KUNNSKAPSGRUNNLAG FOR REGIONAL PLAN FOLKEHELSE I VESTFOLD PSYKOSOSIALE MILJØFAKTORER OG FOLKEHELSE

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "KUNNSKAPSGRUNNLAG FOR REGIONAL PLAN FOLKEHELSE I VESTFOLD 2011-2014 PSYKOSOSIALE MILJØFAKTORER OG FOLKEHELSE"

Transkript

1 KUNNSKAPSGRUNNLAG FOR REGIONAL PLAN FOLKEHELSE I VESTFOLD PSYKOSOSIALE MILJØFAKTORER OG FOLKEHELSE

2 SAMMENDRAG, OPPSUMMERING OG ANBEFALINGER INNLEDNING Psykososialt miljø og faktorer som fremmer og hemmer helsen Sosial ulikhet i helse Utvidet teoretisk modell for å forstå hvordan man kan endre ulikhet i helse Forskning, erfaringsbasert kunnskap og anvendt kunnskap SOSIAL ULIKHET I PSYKOSOSIAL HELSE HOS BARN OG UNGE Systemrettede tiltak Individ- og grupperettede tiltak overfor barn og unge Tiltak for å utvikle sosial kompetanse Opplæringstiltak som bidrar til positiv selvoppfatning og mestringsforventninger Støttende kulturer og byggeplasser for barns helse Beskyttende skolemiljøer Sosiale ressurser for helse i nærmiljøet og frivillige organisasjoner Selvhjelpsarbeid og frivillig innsats Oppsummering Å UTJEVNE SOSIAL ULIKHET I PSYKOSOSIAL HELSE VOKSNE OG ELDRE To hovedsatsingsområder: Arbeidsliv og psykisk helse Arbeidslivet som arena for deltakelse, mestring og positiv livsutfoldelse Utvikling av medarbeiderorienterte arbeidsplasskulturer Å gjøre det lettere for personer med psykiske lidelser å bruke arbeidsevnen Organisasjons- og kulturdeltakelse Migrasjon og psykisk helse Verdsettelse, synliggjøring og økt deltakelse lesbiske, homofile, bifile og transpersoner (LHBT) Sosial ulikhet og psykososial helse blant eldre Sosial ulikhet og sykelighet Psykiske lidelser hos eldre

3 3.5.3 Forebyggende og helsefremmende tiltak Å fremme positiv helse blant eldre Myndiggjørende prosesser Selvhjelp Verdighet Å gi stemme til de stemmeløse Oppsummering BIBLIOGRAFI

4 SAMMENDRAG, OPPSUMMERING OG ANBEFALINGER Denne rapporten gir en oversikt over eksisterende kunnskap om sammenhengen mellom sosial ulikhet i helse og psykososialt miljø. Folkehelsearbeidet har fram til nå i for stor grad tatt utgangspunkt i gjennomsnittlige forhold. Denne rapporten viser at det er mange grupper i befolkningen som har en mer krevende livssituasjon enn andre. I hvilken grad det sosiale miljøet vi er en del av bidrar til å skape psykososiale helseproblemer, er avhengig både av hvor store og krevende disse utfordringene er og den kapasiteten den enkelte har til å møte disse utfordringene (Hall og Lamont 2009). Når det gjelder barn og unge er det særlig barn av foreldre med psykiske lidelser, barn som opplever vold, som opplever rusmisbruk i familien eller som er sosialt isolert eller mobbet, som er i risikosonen. Fra forskning vet vi at summen av belastninger over tid er med på å skape og opprettholde ulikhet i helse. Det er derfor ikke ett, eller noen få tiltak alene, som kan forebygge problemutvikling. Dette krever en koordinert og målrettet innsats fra mange aktører over lang tid. I Vestfold er det satt i gang mange tiltak på regionalt og kommunalt nivå for å få til bedre samarbeid og en mer helhetlig tiltaksutvikling overfor barn og unge som opplever å leve under belastende forhold. Arbeidsgruppen som har jobbet med denne rapporten konkluderer med at det ikke er mangel på kunnskap som er den største utfordringen for å lykkes i det forebyggende arbeidet rettet mot barn og unge: Det er vår evne til å anvende denne kunnskapen og evnen til å etablere et godt samarbeid mellom fagfolk og fagmiljøer, og mellom fagfolkene og de det gjelder som er den viktigste utfordringen på dette området. Rapporten viser at det er særlig tre arenaer som har stor betydning for å utjevne sosialt skapte helseforskjeller. Disse er: barnehager/skoler, arbeidslivet og nærmiljøet. Det drives et systematisk arbeid med en rekke igangsatte programmer for å skape inkludering og forebygge problemutvikling i skoler og barnehager og i arbeidslivet. Dette folkehelsearbeidet er i stor grad profesjonsdrevet og har kanskje et større fokus på å identifisere og forebygge problemer enn å aktivisere og utløse ressurser hos mennesker som har en belastende livssituasjon. Gjennomgangen av eksisterende forskning og tilgjengelig erfaringsoppsummering tyder på at det er gjort mindre forskning og målrettet utviklingsarbeid på områder som handler om innbyggermobilisering i folkehelsearbeidet. Selvhjelpsarbeid, frivillighetsarbeid, likemannsarbeid og det sivile samfunnets og nærmiljøets betydning for utjevning av sosiale helseforskjeller er områder det bør satses mer på både innenfor forskning og tiltaksutvikling. Fra mange hold pekes det på at frivillige og ideelle organisasjoner er helt avgjørende ressurser hvis man skal få til en innbyggermobilisering i folkehelsearbeidet. Mye tyder på at det både er et stort uforløst folkelig engasjement, og uforløste folkelige ressurser, som kan aktiviseres i folkehelsearbeidet. Det gjelder ikke minst i forhold til den eldre delen av befolkningen. Økt aktivitet og deltakelse i samfunnslivet er samtidig viktige vilkår for å skape en vital alderdom og viktige tiltak for forebygging av psykososiale problemer blant eldre. Rapporten anbefaler derfor at folkehelsepolitikken særlig fokuserer på nærmiljøet som en arena for helseutjevning og strategier for innbyggermobilisering og myndiggjøring. Her kan følelsen av tilhørighet og livsmestring hos grupper i befolkningen som har det vanskeligere enn gjennomsnittet, styrkes. 3

5 En slik politikk kan konkretiseres på tre satsingsområder: 1. Den regionale folkehelsesatsingen bør konsentrere seg om å styrke innsatsen i nærmiljøet og frivillige lag og foreninger som arenaer for helseutjevning De frivillige organisasjonene bør ha en mer sentral plass i folkehelsearbeidet i Vestfold. Disse opprettholder levende, aktive og trygge lokalsamfunn. De innlemmer halvparten av den voksne befolkningen og tre fjerdedeler av barn og ungdom i meningsfylte fellesskap. Mangfoldet av organisasjoner og frivillighetssentraler speiler folks interesser. Familiebelastninger og mangel på sosiale ressurser er risikofaktorer. Tiltak som kan bidra til å styrke vanskeligstilte familiers kontaktflate og legge til rette for deltakelse i nærmiljø og organisasjonsliv, vil ha en positiv effekt på helse og er tiltak som over tid vil ha en helseutjevnende effekt (Folkehelseinstituttet 2007). Økt satsing på nærmiljøet som en arena for helseutjevning vil gi økt tilknytning i samfunnslivet for grupper som faller utenfor offentlige samfunnsfunksjoner som utdanning og arbeid. Dette vil igjen skape tilhørighet og bidra til positiv identitetsutvikling. I folkehelsearbeidet kan de frivillige ha to roller som er spesielt viktige: Rollen som iverksetter og tilrettelegger av tiltak, og rollen som deltaker i utformingen av folkehelsepolitikken på vegne av medlemmene. I planperioden bør man utvikle tiltak som styrker begge rollene. For å få til dette må man styrke samhandlingen mellom det offentlige og frivillige lag og foreninger (nærmiljøutvalg, velforeninger, idrettslag, kirken o.a.). Det nedlegges i dag et stort frivillig arbeid med betydning for barn og unges helse i nærmiljøene. Sannsynligvis vil effekten av dette helsefremmende og forebyggende arbeidet kunne økes betraktelig gjennom en mer målrettet satsing. Mye taler for at tiltak som bidrar til økt innsats gjennom å lære av gode eksempler, bygge nettverk, bidra til kompetanseoverføring og stimulere til utviklingsarbeid, har særlig effekt. Det er gode erfaringer på dette området i Vestfold. I Vestfold er det gjort mange erfaringer i å legge til rette for økt deltakelse, aktivitet og inkludering i lokalsamfunnet. Miljøene som jobber med dette bør samles. Det bør stimuleres til erfaringslæring og nettverksbygging mellom kommunale aktører, igangsatte nærmiljøtiltak og prosjekter og frivillige organisasjoner. Forslag til tiltak: Etablere en tilskuddsordning ( såkornsfond ) til utviklingstiltak i regi av frivillige lag og foreninger. I Østfold samler Fylkesmannen ulike prosjekter og tiltak som har fått midler til utviklingstiltak i et eget kompetansenettverk. Nettverket skal bidra til læring mellom prosjektene og faglig støtte som kan bidra til at målene nås. En lignende modell anbefales etablert i Vestfold. Styrke satsingen på kultur som et overgripende tiltak for å aktivisere de friske sidene til mennesker med psykiske lidelser og for å skape økt deltakelse i samfunnslivet (også blant eldre). Dette er et område som Vestfold fylkeskommune og Vestfold fylke allerede er gode på. 4

6 Sette i gang særskilte tiltak for å styrke rekrutteringen av innvandrerungdom til frivillige lag og organisasjoner. Det er mye å lære av arbeidet som er gjort for å øke frammøte på foreldremøter i Sandefjord kommune. Stimulere til bruk av digitale verktøy for å lage oversikter over hva lokale lag og foreninger kan bidra med i nærmiljøet (se for eksempel 2. Regional plan for folkehelse bør styrke tiltak som bidrar til økt selvhjelp, reell medvirkning og gir stemme til utsatte grupper Denne satsingen innebærer å utvikle tiltak som gjør at synspunkter fra grupper som er i en vanskelig livssituasjon, blir mer synlig i Vestfoldsamfunnet, i folkehelsearbeidet og i tjenesteutviklingen. Å gi stemme til de stemmeløse er et viktig handlingsprinsipp hvis man skal redusere ulikhet i helse. Innenfor faglitteraturen blir en myndiggjørende måte å jobbe på omtalt som en empowermentstrategi i folkehelsearbeidet. Vi vet at personer og samfunnsgrupper som befinner seg i spesielt krevende situasjoner, som opplever maktesløshet eller mangel på kontroll over egen livssituasjon, er mer utsatt for sykdom. Empowerment retter seg mot denne mangelen på kontroll over egen livssituasjon. Empowerment er et positivt konsept med mer fokus på løsninger enn problemer, hvor man er opptatt av å styrke følelsen av tilhørighet og fremme tro på at man kan kontrollere sin livssituasjon. Måten fylkeskommunen har igangsatt arbeidet for å styrke helsen blant lesbiske, homofile, bifile og transpersoner (LHBT) bærer preg av empowerment-tenkning. Fylkeskommunen har gjennom dette arbeidet både satt fokus på et viktig folkehelseproblem og lagt til rette for at LHBT har fått mulighet til å påvirke politikkutformingen og gjennomføringen av en rekke tiltak. Fylkeskommunen viser gjennom denne måte å jobbe på at den setter verdiene respekt, mangfold og likeverd ut i livet. En slik myndiggjørende måte bør brukes i større skala og i flere sammenhenger i folkehelsejobbingen i Vestfold. Forslag til tiltak: Evaluere, videreføre og styrke folkehelsesatsingen for økt verdsettelse og synliggjøring av og økt deltakelse fra homofile, lesbiske og transpersoner i Vestfold. Ta initiativ til et tilsvarende regionalt samarbeid med innvandrerorganisasjoner. Evaluere Handlingsplan mot rasisme og fremmedfrykt i samarbeid med representanter fra disse organisasjonene. Styrke og utvikle samarbeidstiltak med frivillige lag og organisasjoner som jobber for å ivareta og bedre eldres helse: eldrerådene, pensjonistforeningene, ideelle og humanitære organisasjoner. Skjerpe fokus på eldre som en ressurs og styrke tiltak som kan bidra til å forebygge ensomhet. Etablere regionale arenaer for samhandling, nettverksbygging og læring mellom ulike frivillige organisasjoner, selvhjelpstiltak o.a. som ivaretar interessene til mennesker som rammes av diskriminering, fordommer eller har en særlig vanskelig livssituasjon. 5

7 Kompetansebyggende tiltak for ansatte, brukere og brukerorganisasjoner i metoder for reell brukermedvirkning. I Skien har kommunen sammen med pårørende, brukerorganisasjoner og brukere innen psykiatrien etablert en egen møteplass for kvalitetsutvikling av tjenestene. Det arrangeres årlige møter. Opplæringen i metoder for reell brukermedvirkning inngår som en del av tiltaksutviklingen. Styrke arbeidet med å utvikle selvhjelpsmetodikk for personer som har behov for å styrke sin psykiske helse. I Vestfold er dette små miljøer som gjør et viktig arbeid. Tiltak for å styrke disse miljøene må skje på regionalt nivå, med kanalisering av midler for å skape mer robuste tiltak, læring på tvers av tiltakene og kompetansebygging i selvhjelpsarbeid. Om barns framtid heter det i tiltaksplanen at barn og unge i større grad må inn i kampen mot mobbing. Deres versjon av virkeligheten må kartlegges og deres løsninger bli tatt på alvor. Vi har tidligere pekt på at det bør vurderes å starte et pilotprosjekt for å involvere barn og unge som har vært gjennom ART-opplæring. Det anbefales at sentrale aktører innen ART-opplæringen samles for å drøfte muligheten for å igangsette et pilotprosjekt. 3. Opplæring, samhandling og utviklingsarbeid forankres i en mulighetstenkning Folkehelsesatsingen i Vestfold bør gjøre mulighetstenkningen til en tydelig overordnet strategi. Når vi bruker begrepet mulighetstenkning er dette et bevisst valg. Mulighetstenkning kan for det første brukes som et samlebegrep for sentrale verdier i folkehelsearbeidet: mestring, inkludering, deltakelse. For det andre signaliserer begrepet en overordnet verdi, eller visjon, for utvikling av Vestfold fylke. Vestfold flagges som mulighetenes fylke. Skal vi mobilisere til innsats i folkehelsearbeidet, ligger det største potensialet i en slik mulighetstenkning. Når man bruker en mulighetstilnærming i arbeidet med å forebygge psykiske lidelser og ulikhet i helse, vil man oppdage at dette innebærer å skape vinn-vinnsituasjoner. Mulighetstenkning handler om å ha et fokus på det som er bra hos andre mennesker, oppvekstmiljøer o.a. og legge til rette for å gi det enkelte mennesket mulighet til å bruke sine ressurser (selv om man er syk). Lykkes vi med økt deltakelse, involvering og inkludering, utløse flere ressurser, gi bedre mental helse og en mer effektiv forebygging av psykiske problemer. Flere eksempler viser at samfunnet på denne måten kan utløse store ubrukte ressurser. Ett eksempel er Ungdommens kulturmønstring: Involvering av ungdom i arbeidet med å skape mønstringen har gjort at man har klart å skape en kulturdugnad hvor ungdommens passive rolle som konsumenter har endret seg til en aktiv rolle som medskapere. Ungdom vil være kulturambassadører og påtar seg lederoppgaver i UKM. De viser at de ikke bare tar ansvar for seg selv, men også vil skape tolerante og inkluderende miljøer for jevnaldrende som er annerledes eller har helt ulik smak når det gjelder kultur (for eksempel rappere som trampeklapper for fiolinister). Det å skape miljøer som involverer ungdom, skaper mer raushet, flere aktiviteter, mer og bedre kultur. Gjennom arbeidet skapes det mye god mental helse, også for de ungdommene som har det vanskelig. Forebyggende tiltak mot diskriminering har ofte et negativt fokus, undervisning i variasjoner av seksuell orientering handler ofte om hvor vanskelig det er å komme ut av skapet og hvilke negative reaksjoner man blir møtt med. Det er likevel viktig at man ikke har et for stort fokus på 6

8 det negative. De fleste homofile lever i dag et godt liv, og det er slett ikke slik at alle opplever det som traumatisk og vanskelig å stå fram som homofil. Det er viktig at elevene ikke sitter igjen med inntrykk at det å være homofil er noe negativt og vanskelig. 1 Forskning i forhold til hva som skaper negativ og positiv psykisk helse hos eldre viser at passivitet skaper økt risiko for sykelighet og depresjoner. Når eldre blir deltakende, bedres helsen, behov for hjelpetiltak blir mindre og eldre opptrer i større grad som hjelpere for andre eldre. I dag er det få som spør etter eldres ressurser og enda færre som er opptatt å legge til rette for at disse ressursene kan brukes. I Sandefjord har imidlertid mange pensjonerte lærere, ledere og andre ressurspersoner blitt kulturverter for eldre som bor på institusjoner, og tilbyr seg å være ledsagere til ulike arrangementer. Slike gode eksempler kan inspirere andre til å gjøre det samme. Små bidrag fra mange medmennesker kan i sum skape store bedringer i folkehelsen. Ideene og mulighetene som ligger i en ressurstenkning må spres. De gode eksemplene må løftes fram på tvers av sektorgrensene. Erfaringene fra Ungdommens kulturmønstring kan være en inspirasjon for dem som driver forebyggende arbeid for eldre. Erfaringene med selvhjelpsarbeid i psykiatrien kan være en tankevekker for ledere i næringslivet. Ledelse handler om å forvalte de menneskelige ressursene og få menneskene til å blomstre og være produktive. 1 Herzberg, Mausner og Snyderman

9 1 INNLEDNING Hovedhensikten med Regional plan for folkehelse er å utjevne sosiale helseforskjeller. Arbeidet skal fokusere på sammenhengene mellom sosiale helseforskjeller og temaene fysisk miljø, levevaner/helseatferd og psykososialt miljø. I planprogrammet som beskriver hensikt, innhold og prosess for arbeidet er følgende beskrevet: Det utarbeides et kunnskapsgrunnlag som skal underbygge planens hovedformål og være retningsgivende for handlingsprogrammet. For hvert temaområde i planen etableres en kompetansegruppe som skal gi en oversikt over eksisterende kunnskap om sammenhengen mellom sosial ulikhet i helse og det enkelte temaområde. Oversikten skal være beslutningsrelevant i forhold til planarbeidet, og utformes som en rapport for det aktuelle temaområdet. vurdere om det er tilstrekkelig beslutningsrelevant kunnskap på feltet eventuelt avdekke kunnskapsmangler. Dersom gruppen vurderer det nødvendig har den anledning til å bestille en utredning som supplerer eksisterende kunnskapsgrunnlag. Denne rapporten utgjør kunnskapsgrunnlaget for temaområdet psykososialt miljø. Det sosiale miljøet kan både fremme god psykisk helse og skape psykiske og sosiale problemer. Med psykososialt miljø menes hvordan den enkeltes psykologiske utvikling skapes i interaksjon med det sosiale miljøet vedkommende er en del av. Forskning viser at de mellommenneskelige relasjonene har stor betydning for folkehelsen. For eksempel er det en klar sammenheng mellom kvaliteten på samspillet mellom foreldre og kvaliteten på omsorgen for barna. Er det mange konflikter mellom foreldrene, er risikoen for problemutvikling hos barna større enn der det er få konflikter. Forskning fra skole viser at kvaliteten på relasjonene mellom lærere og elever påvirker elevenes læringsutbytte. Tillitsfulle og gode relasjoner mellom lærere og elever fremmer helsen (både til lærere og elever) og bidrar til økt læringsutbytte. I Stortingsmelding nr. 16 ( ) slås det fast at det ikke er tilfeldig hvordan sosial tilhørighet påvirker muligheten til å få god helse og like livsmuligheter. Meldingen peker på at det er et rettferdighetsproblem når mennesker med lav sosial status er mer belastet med smerte, nedsatt funksjonsevne og forkortet levealder enn mennesker med høy sosial status. Denne arbeidsgruppen har hatt ansvar for å komme med anbefalinger og utvikle forslag som kan bidra til å forebygge psykososiale problemer og skape gode miljøer for helsen, med et særlig fokus på tiltak som kan fremme helsen blant den delen av befolkningen i Vestfold som har dårligere psykososial helse enn gjennomsnittet. Arbeidsgruppen har bestått av: Unni Aadne, Sandefjord kommune Terje Bang, Kirkens bymisjon, omsorgsstasjonen Barn og unge Cecilie Langklep Bjørnøy, Vestfold fylkeskommune 8

10 Bethina Dudas, Psykiatrien i Vestfold Laila Eriksen, Vestfold eldreråd Marit Handeland, Nøtterøy kommune Bjørn Hauger, Sareptas AS Maria Teresa Bjerke, Vestfold innvandrerråd Tone Helene Jørgensen, prosjektleder for Ungdommens kulturmønstring i Vestfold Hilde Pettersen, tidl. Blå kors Dag Henrik Skatteboe, Vestfold fylkeskommune Anne Slåtten, folkehelsekoordinator i Vestfold fylkeskommune Terje Wegger, Fønix kompetansenett AS Tiden som har stått til rådighet for å skrive denne utredningen har ikke gjort det mulig å yte rettferdighet til alle utredninger og alt som er skrevet innen fagområdet. Kvalitetssikringen har bestått i at alle kilder både har blitt gjort tilgjengelig for arbeidsgruppen og etter hvert har blitt supplert med innspill fra gruppens deltakere. Den skrevne teksten har også vært ute på høring. Gruppen har fått i oppgave å komme med anbefalinger og forslag på tiltak som kan forebygge psykososiale problemer og redusere ulikhet i psykisk helse. Dette innebærer tiltak i forhold til alle aldersgrupper på alle viktige livsarenaer. For å kunne gjøre denne oppgaven overkommelig, har vi valgt følgende: Vi har prioritert barn og unge og forebyggende tiltak som kan bidra til å skape bedre helse for denne målgruppen. Grunnlaget for god helse legges allerede før barnet er født og i de første leveårene. Arbeidsgruppen har hatt liten mulighet til å hente fram andre eksempler enn de vi selv har kjennskap til. Dette betyr at det er en skjevhet i hvilke eksempler vi har valgt ut. Mange av eksemplene gir imidlertid et godt bilde av hva det er vi kan strekke oss etter og hente inspirasjon fra. Vi tror også at den raskeste måten å skape forbedringer på, er å gjøre mer av det som allerede fungerer godt. En av de første konklusjonene til arbeidsgruppen er at det er behov for mer langsiktighet i planleggingen, større utholdenhet i arbeidet og bedre evne til å lære av det gode arbeidet som allerede gjøres. Arbeidet til gruppen har også måttet avgrenses i forhold til gruppene som har arbeidet med fysisk miljø og levevaner. Det betyr at vi ikke har gått nærmere inn på den betydning fysisk aktivitet har for psykisk helse. Vi vet for eksempel at mosjon og regelmessig trening er viktige forebyggende tiltak mot depresjon og angst og bidrar til å skape et bedre selvbilde og øke tilfredsheten med livet. Arbeidsgruppen har hatt tre møter. Til det første møtet ble det utarbeidet en kunnskapsoversikt bestående av relevant forskning på feltet, samt viktige fagligpolitiske føringer og anbefalinger. Deltakerne i arbeidsgruppen har supplert kunnskapsoversikten med nye dokumenter. Denne oversikten, sammen med erfaringene deltakerne har fra eget arbeid, utgjør kunnskapsbasisen 9

11 for denne rapporten. På møtene har vi brukt mye tid på å hente fram deltakernes egne erfaringer og se på disse i forhold til anbefalinger og funn fra forskning. Arbeidsgruppen har kommet med mange viktige faglige innspill, erfaringseksempler og råd. Det har vært svært inspirerende og effektive møter. Arbeidsgruppen har også kommet med verdifulle innspill som har bidratt til å kvalitetssikre rapporten. 1.1 Psykososialt miljø og faktorer som fremmer og hemmer helsen I denne rapporten er det et særlig fokus på det sosiale miljøets betydning for befolkningens helse. Målet for folkehelsearbeidet er å bidra til at den enkelte får mulighet til å leve et godt liv og ha en god helse. Men hva vil det så si å ha god eller dårlig psykisk helse? For å forklare dette kan det være hensiktsmessig å skille mellom to dimensjoner ved den psykiske helsen, mental helse og mental sykdom (Keyes 2003). Mental helse er en subjektiv opplevelse av å ha det godt. Mental sykdom handler om tilstedeværelse av symptomer som indikerer for eksempel depresjon, angst, og hvor det ofte kan utledes en diagnose. Skal man bedre befolkningens psykiske helse, kan man bruke to ulike strategier: strategier for å skape god psykisk helse og strategier for å redusere årsakene til psykososiale problemer. Det kan høres litt merkelig ut at dette er to forskjellige strategier. Vil det ikke være slik at det å fjerne årsakene til at psykiske problemer oppstår, samtidig innebærer at folk får god psykisk helse? Slik er det ikke nødvendigvis. Allerede for mange år siden påviste Fredrick Herzberg at det å redusere faktorene som skapte mistrivsel på jobben, ikke nødvendigvis bidrar til at folk blir tilfredse på jobben. 2 Å ha god psykisk helse handler ikke bare om å ha overskudd til å møte livets utfordringer. Det handler om at den enkelte selv opplever at man lever et godt liv. Mange vil derfor stille seg spørsmålet: Hva vil det si å leve et godt liv? Det kan for eksempel innebære å ha flere positive opplevelser i hverdagen enn negative, eller å leve et liv fylt med gjøremål man opplever som meningsfulle. Og at selv om hverdagen også innebærer å måtte takle negative ting som skjer, er det ikke disse hendelsene som dominerer livet. Selv om man har fravær av problemer, betyr ikke det nødvendigvis at livet oppleves godt. Et liv uten problemer kan oppleves som tomt eller kjedsomt. Og selv om det ikke går an å lage en plan for å bli lykkelig, vet vi mye om hva som øker sannsynligheten for å få et liv som er verdt å leve et liv der man føler glede ved å gå på skole eller jobb og har positive forventninger til framtiden. Strategier som kan hjelpe flere til å ha det slik i store deler av livet, bør også være et viktig mål for folkehelsearbeidet. Dette gjelder ikke minst i forhold til den eldre delen av befolkningen. Det å ha et godt liv som gammel handler om muligheten til å leve et rikt liv også når man bor på institusjon. Et rikt liv innebærer at man har mulighet til å være aktiv og påvirke sin egen livssituasjon. Når vi er i sosiale miljøer som gjør oss gode, er dette samtidig miljøer vi ønsker å identifisere oss med og hvor vi har gode relasjoner til andre personer. Det kan handle om å ha tilhørighet til en vennegjeng der man har gode kamerater, å være i et arbeidsmiljø der man har gode arbeidskolleger, eller å vokse opp en familie man er glad i og som viser en kjærlighet. Fugelli og 2 Herzberg, Mausner og Snyderman

12 Ingstad (2009) bruker begrepene byggeplasser og riveplasser om de sosiale miljøenes betydning for helse. De viktigste byggeplassene og riveplassene er familien, arbeidsplassen, nærmiljøet, samfunnet, naturen og miljøet. 3 Hvordan kan vi skape livgivende og inkluderende miljøer på arbeidsplassen, i nærmiljøet, på skolen og på de institusjonene som gir pleie og omsorg til eldre? Hvordan kan vi skape miljøer hvor alle opplever mulighet for personlig vekst og utvikling? Hva hadde skjedd med fraværet i skolen hvis alle elevene opplevde skolen som en byggeplass for helse og læring? 1.2 Sosial ulikhet i helse Det er godt dokumentert at sosioøkonomisk posisjon målt gjennom utdanning, yrke og inntekt har sammenheng med psykisk helse. 4 Sammenhengen mellom sosioøkonomisk posisjon og psykiske lidelser varierer med typen diagnose: En norsk studie viser at høyere utdanning beskytter mot angst og depresjon, mens uførhet disponerer for psykiske lidelser. Det er derfor ikke overraskende at vi finner økende helseforskjeller i negativ retning blant dem som innvilges uførepensjon. Viktige arenaer for helseutjevning Betydning for psykososial helse 5 Skole og barnehage Det er viktig å bedre muligheten for at barn og unge med psykososiale belastninger trives, blir inkludert i og lykkes på skolen. Skole kvalifiserer for høyere utdanning og arbeidsliv. Lokalsamfunnet og deltakelse i frivillige organisasjoner Mulighet for økt deltakelse i ulike aktiviteter i lokalsamfunnet og Utdannelse er en viktig sosial påvirkningsfaktor på helse og fordeling av helseproblemer. Elever som utvikler et negativt forhold til skole og utdanning og som ikke fullfører videregående skole, er i risikosonen for å utvikle en rekke psykososiale helseproblemer. Mangelfull og kort utdanning bidrar til dårligere levekår. 6 Positiv erfaring med organisasjonsdeltakelse i oppveksten er av betydning for organisasjonsdeltakelse i voksen 3 I boken Helse på norsk lytter forskerne til tanker, følelser og meninger i folks "helsesjel", i deres egen livsverden. Blant helsens grunnstoffer er: trivsel, likevekt, å bevege seg mot egne mål, livskraft og motstandskraft. Personlige egenskaper som fremmer helsen er: selvstyrke, et lyst sinn, tåleevne og måtehold i forventninger. Fugelli og Ingstad, 2009, Helse på norsk. 4 Folkehelseinstituttet, Rapport 2009:8 5 Basert på Helsedirektoratet Årlig rapport om arbeidet med å utjevne sosiale helseforskjeller. 6 83,7% av de innsatte under 25 år har for eksempel ikke fullført videregående opplæring. 11

13 opparbeiding av sosial kapital bidrar til utjevning av sosiale helseforskjeller. Arbeidslivet Arbeid er viktig for å sikre inntekt, føle seg verdsatt i samfunnet og for opplevelsen av inkludering og medvirkning. alder. Det er sammenheng mellom familiens økonomi og ungdoms deltakelse i idrettslag. Inntekt og arbeid er viktige sosiale påvirkningsfaktorer på helse og fordeling av helseproblemer. Det skjer en opphoping av negative psykososiale risikofaktorer og psykiske problemer. Lav inntekt er en risikofaktor for psykiske helseplager. I tabellen over har vi listet opp tre viktige arenaer som har stor betydning for helseutjevning skolen, lokalsamfunnet (deltakelse i frivillige organisasjoner) og arbeidslivet. Hvordan samspillet mellom det enkelte mennesket og miljøene det er en del av er, påvirker ikke bare hvordan helsen er her og nå, deltakelse på disse arenaene skaper ressurser som beskytter mot helseproblemer. Hvis barn og unge som vokser opp i underpriviligerte familier i økende grad fullfører skolen og er med på fritidsaktiviteter i nærmiljøet der de får utviklet sine talenter og bygd sosiale nettverk, vil det også skje en utjevning av de sosiale helseforskjellene i Norge. Økt deltakelse i arbeidslivet for underpriviligerte grupper bidrar til økt levestandard, større nettverk og bedre psykisk helse. Mye tyder på at det ikke er noen få tiltak alene som kan utjevne sosial ulikhet i helse. Hver faktor har en forholdsvis beskjeden betydning. Sannsynligheten for utvikling av psykiske lidelser øker i takt med antall risikofaktorer den enkelte utsettes for. En studie fra Bergen viser at sannsynligheten for at barn utvikler atferdsforstyrrelser øker dersom barnet har lærevansker, har far med lav utdanning, har fattige foreldrene og/eller bor sammen med kun én av sine biologiske foreldre (Folkehelseinstituttet 2009). Statistisk sett lever vi lenger og er friskere jo høyere utdanning og inntekt vi har. De rikeste har litt bedre helse enn de nest rikeste, som igjen har litt bedre helse enn de tredje rikeste osv. Sosial ulikhet i helse danner mønster av en gradient gjennom hele befolkningen og er derfor et problem som angår alle. Psykiske lidelser blant flyktninger henger ofte sammen med krig, vold, tap av familie og venner. I tillegg kommer belastninger knyttet til usikker integrering, kulturell marginalisering og mangelfulle språkkunnskaper. Også i Norge lever en høy andel av innvandrerfamilier under fattigdomsgrensen. Flyktningbarn er ekstra sårbare fordi de er avhengige av hjelp fra voksne UTVIDET TEORETISK MODELL FOR Å FORSTÅ HVORDAN MAN KAN ENDRE ULIKHET I HELSE Folkehelsepolitikken i Norge har i større grad tatt utgangspunkt i gjennomsnittlige forhold enn i mangfoldet av befolkningens helseforhold, heter det Stortingsmelding nr. 16 ( ). 7 7 Stortingsmelding nr. 16 ( ). Folkehelsepolitikken. Resept for et sunnere Norge. 12

14 Når man nå ønsker å utvikle en folkehelsepolitikk i Vestfold for å bedre helsetilstanden til befolkningsgruppene med helsetilstand under gjennomsnittet, vil man ta tak i både de folkehelseutfordringene som er størst og de som har størst forebyggingspotensial. Over har vi pekt på både viktige faktorer som fremmer og hemmer helsen og viktige arenaer for helseutjevning. I hvilken grad det sosiale miljøet vi er en del av bidrar til å skape psykososiale helseproblemer, er som tidligere nevnt avhengig både av hvor store og krevende disse utfordringene er og av kapasiteten den enkelte har til å møte disse utfordringene (Hall og Lamont 2009). Den forebyggende innsatsen kan både bestå i å redusere belastningene i miljøet og å sette i gang tiltak som øker den enkeltes muligheter til å mestre disse. Å styrke den enkeltes mestringskapasitet kan for eksempel skje gjennom opplæringstiltak som bygger ferdigheter til å løse problemer, mestre destruktive reaksjonsmønstre eller skaffe seg støtte (fra venner, sosiale nettverk) o.a. Hall og Lamont (2009) har utviklet en teori som forklarer hvordan materielle og sosiale forhold er med på å opprettholde sosial ulikhet i helse: Når man lever i fattigdom vil ofte summen av belastninger være store og de tilgjengelige ressursene (nettverk o.a.) små. Men det kanskje mest spennende i Hall og Lemons teorier er vekten de legger på kulturelle ressurser. Forfatterne inviterer oss til å utvide vår forståelse av hva kulturelle ressurser er. Det er mer enn tilgang på sosiale nettverk og sosial kapital. Et eksempel på en slik utvidet forståelse er den verdiladede måten sosiale nettverk, organisasjoner og lokalsamfunn skaper mening av det som skjer på, 8 eller snakker om dem som har det vanskelig. Disse meningene er sosiale ressurser for helse, skriver Hall og Lemont. Enkelte organisasjoner og oppvekstmiljøer viser større evne enn andre til å inkludere mennesker med ulik livsbakgrunn og vise dem tillit og respekt. Slike miljøer støtter opp under og styrker folks evne til å bruke sine ressurser. Frivillige organisasjoner kan bidra til identitetstilhørighet og opplevelse av jevnbyrdiget. Slike meninger utgjør viktig sosiale ressurser som bidrar til helseutjevning og resiliens (motstandsdyktighet). 1.3 FORSKNING, ERFARINGSBASERT KUNNSKAP OG ANVENDT KUNNSKAP I arbeidet med å finne fram til utjevnende folkehelsetiltak innen psykososialt miljø har jeg vært opptatt av å finne fram til hvilke tiltak som utgjør en forskjell, og hvilke som ikke gjør det. Jeg har særlig lagt vekt på tre forhold: Forskningsbasert kunnskap. Tiltaksutvikling bør i så stor grad som mulig være basert på forskning. Arbeidsgruppen har vektlagt forskning som beskriver psykososiale miljøfaktorers betydning, og hva som kan gjøres for å styrke beskyttende faktorer og forebygge problemutvikling på viktige livsarenaer (skole, arbeidsliv, nærmiljø o.a.). Som tidligere nevnt er det det enkelte menneskes utfordringer og kapasitet til å møte disse som avgjør i hvilken grad miljøet skaper psykososiale helseproblemer. Vi har derfor lagt vekt på å presentere forskning om 8 Tankesett er en sosial ressurs for helse. Mennesker som tenker optimistisk om sin egne livsmuligheter har det bedre og presterer bedre enn mennesker som ikke gjør det. Tankesett læres sosialt. 13

15 forebyggende og helsefremmende tiltak som kan bidra til å styrke evnen til å mestre påkjenninger og problemer i hverdagen (både individ- og grupperettede tiltak). Erfaringsbasert kunnskap. Hva gjøres på dette området i Vestfold? Hva gjøres allerede av godt arbeid? Den raskeste måten å få til forbedringer på er å gjøre mer av det som fungerer godt. Hvordan kan vi spre erfaringer og bruke viktige erfaringer fra ett område til å vitalisere arbeidet på et annet? Arbeidsgruppen som har jobbet med denne utredningen, mener som påpekt at hovedutfordringene ikke er mangel på kunnskap, men evnen til å anvende kunnskapen og jobbe i tråd med erfaringer. Vi vet for eksempel at det er mer effektivt å jobbe med forebygging framfor tiltaksutvikling når problemene allerede har oppstått. De økonomiske prioriteringene og ressursbruken i det forebyggende arbeidet gjenspeiler ikke godt nok denne innsikten. Stemmene til dem det gjelder. Et av de viktigste grepene for å skape et mer inkluderende samfunn og forebygge sosial ulikhet i helse er å gi stemme til sosialt utsatte grupper og gi disse innflytelse på tiltaksutviklingen. Vi har derfor valgt å hente fram erfaringseksempler og skrive denne rapporten på en slik måte at brukerstemmer kommer fram. I arbeidsgruppen har det vært deltakere fra brukerorganisasjoner (eldrerådet) og organisasjoner som jobber tett på brukere. Rapporten er delt inn i tre hovedkapitler. Kapittel to tar for seg psykososial helse og sosial ulikhet i helse blant barn og unge. Kapittel tre tar for seg situasjonen til den voksne delen av befolkningen. I dette kapittelet vil vi også se på eldres helse i forhold til psykososiale miljøfaktorer. I kapittel fire presenteres rapportens hovedkonklusjoner og anbefalinger. 14

16 2 SOSIAL ULIKHET I PSYKOSOSIAL HELSE HOS BARN OG UNGE Det store flertallet av barn og ungdom trives godt og har god psykiske helse. Det er også viktig å merke seg at de fleste barn og unge med symptomer på psykiske lidelser kommer fra vanlige familier. Vi vet at sårbarhet for, eller motstandsdyktighet mot, psykiske lidelser delvis er genetisk betinget. Samtidig viser forskning at det miljøet vi er en del av, og hvordan samspillet mellom menneskene i dette miljøet er, er helt avgjørende for hvorvidt psykiske lidelser utvikles. For barn og unge er forholdene i familien de vokser opp i, i nærmiljøet, vennekretsen, barnehagen og skolen av stor betydning for mulighetene for å ha det godt og utvikle en god psykisk helse. De viktigste institusjonene i barnas liv har en positiv betydning for barns helse. De fleste barna trives godt i skolen. Det å ta utdannelse bygger ressurser for livsmestring som igjen gjør at man får venner og får brukt sine ressurser. For enkelte barn er imidlertid belastningene i hverdagen store. Belastningene skapes og opprettholdes i miljøet rundt barna. Sosial ulikhet og barn og unges psykiske helse Vi har i dag stor kunnskap om hvilke barn som er særlig utsatt for psykiske vansker. Disse er blant andre barn av foreldre av med psykiske lidelser. Depresjon hos mødre er i en særstilling som risikofaktor. barn med rusmisbruk i familien. barn som opplever vold og seksuelle overgrep i familien. barn og unge med innvandrerbakgrunn. barn som er sosialt isolert eller mobbet. Elevundersøkelsen i 2008 viser at ca. 5 % av alle barn har vært utsatt for alvorlig eller hyppig mobbing. barn med biologisk risiko (ADHD har for eksempel en sterk arvelig komponent). I resten av dette kapittelet velger vi å bruke begrepet mer risikoutsatte barn som en felles betegnelse på barn som er særlig utsatt for å få psykiske eller sosiale problemer. Vi bruker også dette begrepet for å vise at alle barn kan være utsatt for ekskludering, mobbing, sosial utstøting eller for å bli psykisk syke. Det er normalt å møte motgang eller oppleve livskriser. Men det er ikke akseptabelt at barn og unge vokser opp i miljøer som gjør dem syke eller skaper problemer de ikke kan mestre. Vi vet at de fleste av risikofaktorene er sosialt skapt og blir vedlikeholdt gjennom sosiale mekanismer. Mange slike mekanismer griper inn i hverandre og kan være med på å opprettholde sosial ulikhet i helse. Et eksempel er når barn som har hatt en vanskelig oppvekst begynner på skolen, og skolen er kjent med problemene. Da kan dette føre til at lærerne møter disse barna med lavere forventninger til enn andre barn. De lave forventingene vil bidra til at barna presterer dårligere. Norge er for eksempel et av de landene i Europa hvor barns familiebakgrunn har størst betydning for prestasjonene på skolen. I dette kapittelet skal vi redegjøre for hvilke innsatsområder og tiltak som kan bidra til å forebygge ulikhet i psykisk helse blant barn og unge. Oppsummeringen bygger på det vi har hatt 15

17 tilgang til av nyere forskning, hva som er satt i gang av tiltak og eksempler på god praksis i Vestfold. Vi har valgt å dele inn oversikten i tre hovedområder: 1. Systemrettet innsats. Tiltak for å styrke samhandlingen rundt mer risikoutsatte barn, unge og deres familier. Tiltak som gjør at ansatte i hjelpeapparatet, barnehager og skoler bedre er i stand til å gjenkjenne og reagere på tidlige faresignaler. Tiltak for å styrke barns mulighet for lik utvikling uavhengig av foreldrenes økonomi, utdanning og etniske bakgrunn, herunder styrking av den tidlige forebyggende innsatsen overfor barnefamilier. 2. Individ- og grupperettede tiltak. Tiltak som bidrar til å bygge kompetanse og skape individuelle og sosiale ressurser for å mestre utfordringer og takle påkjenninger. Miljørettede tiltak: tiltak for å skape inkluderende kultur. 3. Tiltak for å skape støttende kulturer for helse. Oppvekstmiljøer og sosiale nettverk som inkluderer barn i risikosonen, viser dem tillit som og gir dem mulighet til å bruke sine ressurser. En viktig sosial miljøfaktor for helse er måten barn, unge og deres familier blir møtt, omtalt og dermed ser på seg selv på. Miljøer som er med på å forme positive meninger om for eksempel homofile og barn og unge som har psykiske problemer eller er ensomme, bygger sosiale ressurser. Inkluderende måter å møte risikoutsatte barn og unge på motiverer for læring og deltakelse i kultur- og organisasjonsliv herunder tiltak for å skape gode læringskulturer og forebygge frafall i skolen. 2.1 SYSTEMRETTEDE TILTAK Fra mange hold pekes det på betydningen av å styrke den samlede innsatsen for å bedre barns psykiske helse. Det som kjennetegner en rekke psykososiale problemer er at de er skjæringspunktsoppgaver. Det er ikke én sektor eller én tjeneste alene som kan løse problemet. Skal man lykkes i å bryte mønstrene som skaper rusavhengighet, mobbing, utstøting, ensomhet osv. må man samarbeide på tvers av sektorgrensene. Barn som vokser opp i familier der en av foreldrene er rusavhengig, er i risikosonen for å utvikle psykiske lidelser. Det gjelder også i familier hvor barn blir rusavhengige. Å mestre eller komme ut av en slik situasjon krever en aktiv innsats på mange livsområder parallelt. Det kan dreie seg om å få orden på økonomi, på boligsituasjon, avlastning eller kvalifisering til arbeid eller skole. Når familier med gode økonomiske ressurser og sosiale kontakter rammes, vil de ofte ha god kunnskap om hvordan de skal få hjelp. Mangel på helhetstenkning, samarbeid og koordinering vil opprettholde ulike muligheter i befolkningen til å finne fram i hjelpeapparatet. Å samle innsatsen betyr ikke bare å samle aktørene, man må også samles rundt et felles faglig perspektiv. I folkehelsearbeidet er det tydelig uttalt at et mestrings- og inkluderingsperspektiv bør ligge til grunn for den samlede innsatsen. Dette kommer blant annet til uttrykk i Stortingsmelding nr. 16 ( ), om folkehelsepolitikken. Her heter det at en strategi for 16

18 bedret psykisk helse bør sikre at omgivelser, pårørende, skolen og fritidssektoren setter barn og unges egne ressurser og mestringsevne i sentrum. Satsingsområder knyttet til samhandling A. Styrke samarbeid og samhandling mellom sektorene (stat, kommune, frivillige organisasjoner, næringsliv o.a.) B. Styrke de helhetlige forebyggende tjenestene i forhold til småbarnsfamilier (barnevern, helsesøstertjenesten, PPT o.a.) C. Styrke foreldresamarbeidet med barnehage og skole, særlig i forhold til foreldre til risikoutsatte barn og barn Aktuelle tiltak Tiltak i Vestfold i gang, f.eks. God oppvekst Målrettede forebyggende tiltak Når par får sitt første barn Forebyggende innsats før samlivsproblemer blir store Forebyggende innsats rett etter samlivsbrudd Rutiner for å fange opp barn som lever med foreldre med rusproblemer Omsorg fra støttende foreldrefigurer (i familier med vold) Foreldreveiledningsprogram Etablere familiesentre i alle kommuner i Vestfold Tiltak i Vestfold i gang, f.eks. God oppvekst Tiltak som bidrar til økt foreldresamarbeid, økt foreldreframmøte og myndiggjøring av foreldre Generelle tiltak: 17 Mulige effekter i forhold til sosial ulikhet i helse Systemrettede tiltak handler om å skape forutsetninger for at arbeidet med barn/familier som krever helhetlig oppfølging, lykkes. Skal man klare å bryte mønstrene som reproduserer ulikhet i helse, må aktørene i hjelpeapparatet jobbe mer helhetlig. Fundamentet for god psykisk helse legges før fødsel og i tidlig barndom. Økt forståelse/mestring av foreldrerollen og styrking av relasjon mellom foreldre og barn vil ha langvarige positive effekter. Det er viktig å se tiltak i fritid, på skole, i barnevern og forholdet til foreldre i sammenheng. Det finnes en rekke metoder/veiledningsprogrammer med dokumentert forebyggende effekt. Forskning om foreldresamarbeid i skolen viser at godt foreldresamarbeid påvirker elevenes læringsutbytte, fører til økt trivsel på skolen og bidrar til

19 som har ulike vansker i barnehagen og på skolen Utviklingstiltak i samarbeid med foreldreutvalgene (som f.eks. på Ramnes skole) Spesifikke tiltak: Bygge kultur- og deltakerkompetanse hos foreldre med flerkulturell bakgrunn (som f.eks. i Sandefjord kommune) sosial inkludering av familien. Som tabellen over viser, er det gjort mye godt arbeid i Vestfold den senere tiden for å utvikle systemer som kan bidra til økt samarbeid mellom aktørene som jobber forebyggende i forhold til barn og unge. Et eksempel på dette er God oppvekst, handlingsprogram i Vestfold 9. Mange av de tiltakene som skal gjennomføres i dette programmet er i tråd med anbefalingene som er beskrevet under. Et samarbeidsområde mange mener er viktig å prioritere, er foreldresamarbeidet (både på helsestasjonen, i barnehagen og på skolen). Et eksempel på dette er Sammen for en bedre hverdag: Sammen for en bedre hverdag Initiativet til utviklingsarbeidet Sammen for en bedre hverdag kom fra SLT-koordinatoren. 10 Gjennom sitt arbeid fikk hun vite at kommunen hadde mulighet til å søke om midler for å forebygge fattigdom. Spørsmålet var imidlertid hvordan kommunen eventuelt kunne nyttiggjøre seg slike midler. Koordinatoren tok kontakt med leder av sosialtjenesten. Her fikk hun vite at et av de mest effektive tiltakene mot fattigdom var å hjelpe foreldre uten arbeid til selvforsørgelse. Man ble enig om å søke om midler til tiltak i Varden krets. Innrettingen skulle være mot barnefamilier med lav inntekt og der mor og/eller far var uten arbeid. Prosjektet fikk innvilget midler (kr i 2007). Arbeidet involverte blant annet Varden familiesenter, grendehuset (kulturseksjonen), sosialkontoret, barnevernet og NAV. Familiesenteret og sosialkontoret dro på hjemmebesøk til aktuelle familier familier ble valgt ut. Til sammen personer ble med i prosjektet. Av disse har ti stykker kommet i arbeid. Erfaringen var at uten den tverretatlige og tverrsektorielle innsatsen hadde man ikke lykkes. Dette bidro til bedre forståelse av den totale situasjonen til familiene. Mange ulike tiltak ble satt inn samtidig. 9 På Partnerskapskonferansen i Vestfold 2009 ble God oppvekst beskrevet som det viktigste innsatsområdet i Vestfold fra ni av ti arbeidsgrupper. Fylkestinget ga tilslutning til handlingsprogrammet. 10 Hun var også prosjektleder for prosjektet. 18

20 GENERELLE TILTAK Generelle tiltak kan være tiltak som dreier seg om å få til økt frammøte på foreldremøter i barnehager/skoler og tiltak som skaper økt involvering og økt engasjement på møtene. Vi ser for eksempel at det har stor betydning å få til et samarbeid med og mellom foreldre og mellom hvis vi skal lykkes med å utsette ungdoms debutalder når det gjelder alkohol. På Ramnes skole i Re kommune har man satt i gang et utviklingstiltak i tre trinn for å styrke samarbeidet med foreldrene. Det første trinnet har vært å jobbe med bevisstgjøring i personalet om betydningen av et godt foreldresamarbeid. Det har blitt satt av flere personalmøter der alle ansatte har forsket på god praksis situasjoner der de ansatte har opplevd at det har blitt gode møter med foreldrene, møter med stort fremmøte og engasjement. Erfaringene fra disse undersøkelsene har blitt brukt til å spre god praksis og styrke faktorer som bidrar til et godt foreldresamarbeid. Deretter har FAU på skolen blitt involvert i arbeidet. Sammen med FAU har skolens ledelse invitert alle klassekontakter og elevenes klasselærere til å utvikle det best mulige skole-hjemsamarbeidet. Klassekontakter og klasselærere har brukt en ettermiddag sammen for å finne ut hvordan foreldremøtene og foreldresamarbeidet bør legges opp for å få til dette. Deretter har det vært en utprøvingsfase. Alle klassekontaktene har skullet planlegge og gjennomføre et foreldremøte sammen med elvenes klasselærere. Dette har bidratt til et tettere og bedre skolehjem-samarbeid og bedre foreldremøter. SPESIELLE TILTAK Eksempler på spesielle tiltak kan være tiltak som retter seg mot spesifikke grupper av foreldre og barn. Vi vet for eksempel at foreldre til barn som har en minoritetsspråklig bakgrunn, har lavere frammøte på foreldremøter o.a. enn andre foreldre. I Sandefjord kommune er det satt i gang et eget tiltak for å gi disse foreldrene en opplæring i hvordan de skal opptre som foreldre i den norske skolen. Foreldre som ikke kjenner den norske skolekulturen må vite hva som forventes av dem. Opplæringstilbudet er blitt gitt før skolestart på barneskolen, ungdomsskolen og videregående skole. Tolk har vært til stede på alle kursene. Resultatet er at frammøtet har økt med opp til 70 %. I Vestfold er det i gang mange ulike forebyggende tiltak for å styrke foreldresamarbeidet. Her skal vi kort presentere to eksempler: 1) Høsten 2007 tok for Kirkens bymisjon Vestfold, ved Omsorgsstasjonen for barn og unge (OBU), kontakt med barnevernet i Tønsberg og Familievernkontoret for å dele en bekymring og evt. etablere et mer målrettet tilbud. OBUs bekymring oppstod da den oppdaget at ca. 50 % av barn og unge de møtte i løpet av et år, hadde foreldre som lå i konflikt. Dette var enten et hovedproblem eller viktig tilleggsproblem for ungdommene (i snitt mer enn 100 ungdommer per år). Både familievernet og barnevernet delte bekymringene. Dette førte til at det ble startet kurs/samtalegrupper for ekspartnere. Barnevernet og OBU utarbeidet sammen en ramme for gruppene med felles temaer, lik varighet og lik oppstart slik at gruppene kunne gå parallelt. Dersom begge ekspartnerne ønsket å gå på kurs, kunne de gå på hvert sitt kurs for å unngå at kursene skulle bli familieterapi- eller meklingsmøter. Siden høsten 2008 har det vært gjennomført seks 19

21 samtalegrupper på OBU og like mange på Familievernkontoret, hver gruppe med en varighet på fem-seks uker (til sammen fem kvelder à 2,5 timer). Alle gruppene har blitt evaluert muntlig og skriftlig med felles evalueringsskjema. Resultater: - Samtlige seks grupper ved OBU har fått svært gode tilbakemeldinger med høy score både på form, innhold, relevans, trivsel og trygghet i gruppene. - Overraskende mange (mellom %) svarer at de har opplevd en positiv endring i kommunikasjon med ekspartneren og/eller barna i løpet av kursperioden. Med tanke på at en gjennomsnittlig gruppe har sju-åtte deltakere med til sammen mellom barn, oppleves dette prosjektet så langt å ha hatt stor effekt, og at innsatsen har vært treffsikker. 2) Godt samliv er et gratis samlivskurs for nybakte foreldre. Hensikten med kurset er å gi støtte og inspirasjon til nybakte foreldre i en periode med store forandringer i hverdagen. Tiden etter fødselen blir av noen beskrevet som en unntakstilstand. Et nybakt foreldrepar sa: Det var som om en helt annen verden åpnet seg. Et annet par uttrykte: Tiden etter fødselen var et kaos for oss... Lykkerusen kom ikke før flere måneder senere. For noen vil den store lykkerusen aldri komme, for mange kan stemningen svinge fort. Felles for mange førstegangsforeldre er behovet for å dele erfaringer med andre i samme situasjon. Mentale redskaper kommer godt med når man skal bygge et godt forhold, takle konflikter og samarbeide Individ- og grupperettede tiltak overfor barn og unge Under denne overskriften har vi samlet tiltak som styrker risikoutsatte barns mulighet til å mestre vanskeligheter, kvalifisere seg for utdannelse og arbeid og få et godt liv. Forskning viser at barn mestrer belastningsforbundet stress dersom de har gode kognitive evner og positivt temperamentstrekk. Slike barn tiltrekker seg lettere andre mennesker som de også bygger støttende og givende relasjoner til. Temperamentstrekk og familiefaktorer hos barn i førskolealder (under fem år) kan forklare nærmere 40 % av variasjonen i symptomer på angst og depresjon i tolvårsalderen. Kartlegging av oppvekstmiljøet til førskolebarn kan legge grunnlaget for det Folkehelseinstituttet kaller ikke-stigmatiserende forebyggende tiltak mot barn i den tidligste aldersgruppen og deres familier. I dette kapittelet har vi valgt å ha hovedfokus på styrkende tiltak for barn og ungdom med begynnende problemer. Vi har valgt å skille mellom tre hovedtyper: 1. Tiltak som bidrar til å bygge sosial kompetanse hos barn og ungdom som har vansker med å takle problemer her og nå Det er ikke mulig å skille mellom dem som har forbigående og kroniske problemer. 20

Regionalplan for folkehelse 2013-2017

Regionalplan for folkehelse 2013-2017 Regionalplan for folkehelse 2013-2017 Orientering Sunn by forum Fylkeskommunale og kommunale oppgaver i folkehelsearbeidet Orientering om planprosess, utfordringsbilde, hovedmål og innsatsområder Hvilke

Detaljer

Handlingsplan for psykososialt oppvekstmiljø Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16.

Handlingsplan for psykososialt oppvekstmiljø Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16. Handlingsplan for psykososialt oppvekstmiljø Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16. Ressursgruppen har bestått av 15 personer fra regionalt og kommunalt nivå i Telemark, Høgskolen i Telemark

Detaljer

Folkehelsearbeid for barn og unge. v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder

Folkehelsearbeid for barn og unge. v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder Folkehelsearbeid for barn og unge v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder Presentasjonens innhold: Hva er folkehelsearbeid? Folkehelseloven Oversiktsarbeid Folkehelse

Detaljer

Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen.

Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen. Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen. Elvis Chi Nwosu Fagforbundet i Barne- og familieetaten. Medlem av rådet for innvandrerorganisasjoner i Oslo kommune. Det sentrale nå er at integrering

Detaljer

Levekårsprosjektet. http://www.kristiansund.no. Samhandling Nyskaping Optimisme Raushet

Levekårsprosjektet. http://www.kristiansund.no. Samhandling Nyskaping Optimisme Raushet Levekårsprosjektet http://www.kristiansund.no Hva er gode levekår? Levekår Inntekt, utdanning, helse, bolig Evne/kapasitet til å benytte seg av tilgjengelige ressurser Opplevelse av livskvalitet (Møreforskning

Detaljer

KUNNSKAPSGRUNNLAG FOR REGIONAL PLAN FOLKEHELSE I VESTFOLD 2011-2014

KUNNSKAPSGRUNNLAG FOR REGIONAL PLAN FOLKEHELSE I VESTFOLD 2011-2014 KUNNSKAPSGRUNNLAG FOR REGIONAL PLAN FOLKEHELSE I VESTFOLD 2011-2014 KONSEKVENSUTREDNING OG 0-ALTERNATIV KONSEKVENSUTREDNING ER EN BESKRIVELSE AV PLANENS VIRKNING FOR MILJØ OG SAMFUNN. 0-ALTERNATIV ER EN

Detaljer

MELD.ST.19 2014-2015 FOLKEHELSEMELDINGEN. Innspill fra Norsk psykologforening

MELD.ST.19 2014-2015 FOLKEHELSEMELDINGEN. Innspill fra Norsk psykologforening MELD.ST.19 2014-2015 FOLKEHELSEMELDINGEN Innspill fra Norsk psykologforening Psykisk helse i folkehelsearbeidet Norsk psykologforening mener det er et stort fremskritt for befolkningens helse, at Regjeringen

Detaljer

Pårørendearbeid i rusfeltet

Pårørendearbeid i rusfeltet Pårørendearbeid i rusfeltet OPP- konferanse Trondheim 17.-18.2.10 Seniorrådgiver Einar R. Vonstad I MORGON Sa du og la fra deg børa Den som tyngde deg ned I morgon sa du Og la det over på meg Dikt av :

Detaljer

Høringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming.

Høringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming. Bergen, 17.01.2011 Til Helse- og omsorgsdepartementet Høringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming. Nasjonalt nettverk

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Ungdom, arbeid og. framtidsforventninger. Rune Kippersund Leder av virksomhet folkehelse, Vestfold fylkeskommune

Ungdom, arbeid og. framtidsforventninger. Rune Kippersund Leder av virksomhet folkehelse, Vestfold fylkeskommune Ungdom, arbeid og framtidsforventninger Rune Kippersund Leder av virksomhet folkehelse, Vestfold fylkeskommune Ungdomsledighet Angitt som prosent av arbeidsstyrken. Arbeidsstyrken = sysselsatte og registrert

Detaljer

Folkehelsemeldingen. Mestring og muligheter. Agder-fylkene 30.april 2015 Prosjektleder Aina Strand, Helse- og omsorgsdepartementet

Folkehelsemeldingen. Mestring og muligheter. Agder-fylkene 30.april 2015 Prosjektleder Aina Strand, Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelsemeldingen Mestring og muligheter Agder-fylkene 30.april 2015 Prosjektleder Aina Strand, Milepæler i det tverrsektorielle folkehelsearbeidet 2 Folkehelsemeldingen Mestring og muligheter Viderefører

Detaljer

Forskningsstrategi Rådet for psykisk helse 2008-2012

Forskningsstrategi Rådet for psykisk helse 2008-2012 Forskningsstrategi Rådet for psykisk helse 2008-2012 Forskningsstrategi_2008_2012.doc Side 1 av 6 Innledning Rådet for psykisk helses visjon er et best mulig liv for barn og voksne med psykiske lidelser

Detaljer

Innspill elevråd/ungdomsråd http://barneombudet.no/dine-rettigheter/barnekonvensjonen/artikkel-12-barnets-rett-til-a-giuttrykk-for-sin-mening/

Innspill elevråd/ungdomsråd http://barneombudet.no/dine-rettigheter/barnekonvensjonen/artikkel-12-barnets-rett-til-a-giuttrykk-for-sin-mening/ Artikkel 12: Medbestemmelse 1) Hvilke systemer har kommunen etablert der barn og unge kan utøve medbestemmelse og hvilke saker behandles der? 2) Hvordan sikres reell medbestemmelse for barn og unge? 3)

Detaljer

Kommunedelplan for folkehelse og forebygging. «Folkehelse er vinneren på strategikonfer anser, men ikke til stede på budsjettkonferanser» 16.06.

Kommunedelplan for folkehelse og forebygging. «Folkehelse er vinneren på strategikonfer anser, men ikke til stede på budsjettkonferanser» 16.06. Kommunedelplan for folkehelse og forebygging «Folkehelse er vinneren på strategikonfer anser, men ikke til stede på budsjettkonferanser» 16.06.14 1 Innhold Innhold... 2 FORORD... 3 INNLEDNING... 4 Regional

Detaljer

ET GODT PSYKOSOSIALT ARBEIDSMILJØ FOR ELEVER OG BARN I NES KOMMUNE

ET GODT PSYKOSOSIALT ARBEIDSMILJØ FOR ELEVER OG BARN I NES KOMMUNE Mobbing og krenkende adferd s. 1 ET GODT PSYKOSOSIALT ARBEIDSMILJØ FOR ELEVER OG BARN I NES KOMMUNE Opplæringslovens 1og 9a Barnehagelovens 1 Om mobbing og krenkende atferd et forpliktende arbeid for et

Detaljer

VEDLEGG. Forslag til ny kommuneplan Kommunedelplan Tidlig innsats - for bedre levekår 2023

VEDLEGG. Forslag til ny kommuneplan Kommunedelplan Tidlig innsats - for bedre levekår 2023 VEDLEGG Forslag til ny kommuneplan Kommunedelplan Tidlig innsats - for bedre levekår 2023 2 Vedlegg: Prosessinnspill til satsningsområder, strategi og mulige tiltak. Satsningsområde : LIKE MULIGHETER STRATEGI

Detaljer

1. Bidra til at flere fullfører videregående skole, for å starte på høyere utdanning og/eller kommer i arbeid:

1. Bidra til at flere fullfører videregående skole, for å starte på høyere utdanning og/eller kommer i arbeid: 1 FOLKEHELSESTRATEGI STOKKE KOMMUNE 2012-2016. I tråd med mandat fra rådmannen har folkehelseutvalget, i samarbeid med alle kommunens seksjoner, utarbeidet følgende forslag til folkehelsestrategi for Stokke

Detaljer

Handlingsprogram 2014-2015

Handlingsprogram 2014-2015 Opplagt i Oppland Regional plan for folkehelse i Oppland 2012-2016 Handlingsprogram 2014-2015 Hovedmål 1: Opplagt i Oppland med folkehelse på dagsorden Strategi Delmål Tiltak Ansvarlig Samarbeidspart 1.1

Detaljer

ELDRERÅDENES ARBEID MED FOLKEHELSE OG KULTUR I KOMMUNENE

ELDRERÅDENES ARBEID MED FOLKEHELSE OG KULTUR I KOMMUNENE ELDRERÅDENES ARBEID MED FOLKEHELSE OG KULTUR I KOMMUNENE KONFERANSE OM FOLKEHELSE FOR ELDRE PÅ FIRST AMBASSADEUR HOTELL, DRAMMEN 9. 10. OKTOBER 2013 Presentasjon av Terje Aasterud, fylkeseldrerådet FOLKEHELSELOVEN

Detaljer

Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene. Gro Sæten

Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene. Gro Sæten Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene Gro Sæten Helse et individuelt ansvar??? Folkehelsearbeid Folkehelse er befolkningens helse og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning Folkehelsearbeid

Detaljer

En god barndom varer hele livet! Hvordan bygge et samfunn som fremmer robuste barn og unge?

En god barndom varer hele livet! Hvordan bygge et samfunn som fremmer robuste barn og unge? En god barndom varer hele livet! Hvordan bygge et samfunn som fremmer robuste barn og unge? 1 Dialogseminar 8. 9. april 2013 En liten øvelse. I løpet av de to siste ukene har du sagt eller gjort noe som

Detaljer

Kunnskapsgrunnlag og oversikt om påvirkningsfaktorer på helse på vår måte Hamar kommune Politikk og samfunnsutvikling v/ rådgiver Bodil Høistad

Kunnskapsgrunnlag og oversikt om påvirkningsfaktorer på helse på vår måte Hamar kommune Politikk og samfunnsutvikling v/ rådgiver Bodil Høistad Y. Jalling 5 ½ år/ KS Kunnskapsgrunnlag og oversikt om påvirkningsfaktorer på helse på vår måte Hamar kommune Politikk og samfunnsutvikling v/ rådgiver Bodil Høistad Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Samordnet innsats overfor ungdom i alderen 16-23 år i Verdal kommune. Saksbehandler: E-post: Tlf.: Randi Segtnan randi.segtnan@verdal.kommune.no 740 48290 Arkivref: 2010/2302 -

Detaljer

Frivillig og veldig verdifull. Fylkeskonferansen kultur og idrett, 21. november 2012 Åsne Havnelid

Frivillig og veldig verdifull. Fylkeskonferansen kultur og idrett, 21. november 2012 Åsne Havnelid Frivillig og veldig verdifull Fylkeskonferansen kultur og idrett, 21. november 2012 Åsne Havnelid Agenda Kort om Røde Kors og min bakgrunn Hvorfor frivilligheten er avgjørende for å møte fremtidens helseutfordringer

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027 Kommuneplanens samfunnsdel for Eidskog 2014-2027 Innholdsfortegnelse Hilsen fra ordføreren...5 Innledning...6 Levekår...9 Barn og ungdom...13 Folkehelse... 17 Samfunnssikkerhet og beredskap...21 Arbeidsliv

Detaljer

Et nasjonalt problem som må løses lokalt. Se introduksjonsfilmen om utenforskap

Et nasjonalt problem som må løses lokalt. Se introduksjonsfilmen om utenforskap Et nasjonalt problem som må løses lokalt Se introduksjonsfilmen om utenforskap Utenforskap Et nasjonalt problem som må løses lokalt Utenforskap i det norske samfunnet Hva betyr det i stort? 290 000 1 av

Detaljer

Hva er viktig for folkehelsen? Bergen 28. november 2014. Asle Moltumyr

Hva er viktig for folkehelsen? Bergen 28. november 2014. Asle Moltumyr Hva er viktig for folkehelsen? Bergen 28. november 2014 Asle Moltumyr Disposisjonsforslag: Hva er viktig? 1. Noen erkjennelsespunkter om folkehelse 2. Levekårskvaliteter fra ulike faglige perspektiv 3.

Detaljer

Kommunedelplan. folkehelsearbeid 2014-2024. Kortversjon

Kommunedelplan. folkehelsearbeid 2014-2024. Kortversjon Kommunedelplan folkehelsearbeid 2014-2024 Kortversjon Mai 2014 Innhold Kommunedelplan folkehelsearbeid 2014-2024 1. Innledning... 2 2. Formål med planen... 2 3. Viktigste utfordringer... 2 4. Overordna

Detaljer

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold. Helse- og omsorgsdepartementet

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold. Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelsemeldingen God helse - felles ansvar Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold Sykdomsbildet endres Infeksjonssykdommer Hjerteinfarkt Økt forekomst: Psykisk uhelse Rus Diabetes Kols Demens Overvekt

Detaljer

Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune

Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune Rammeavtale folkehelse Vestre Viken HF og Buskerud Fylkeskommune Side 1 av 5 Formål og ønsket effekt For å møte fremtidens

Detaljer

Ny folkehelselov: Konsekvenser for friluftsliv i skolen? Heidi Fadum

Ny folkehelselov: Konsekvenser for friluftsliv i skolen? Heidi Fadum Ny folkehelselov: Konsekvenser for friluftsliv i skolen? Heidi Fadum Disposisjon 1. Folkehelse og folkehelsearbeid 2. Helse og skole 3. Fysisk aktivitet og skole 4. Folkehelseloven: Konsekvenser for friluftsliv

Detaljer

Regional strategi for folkehelse 2012 2016

Regional strategi for folkehelse 2012 2016 Regional strategi for folkehelse 2012 2016 SAMMENDRAG FRA GRUPPEARBEIDET UNDER KICKOFF 7. MARS 2013 Bearbeidet av Jonn Syse, Høgskolen i Vestfold 17 grupper med til sammen ca 85 deltakere gjennomførte

Detaljer

STRATEGIPLAN 2014-2017

STRATEGIPLAN 2014-2017 STRATEGIPLAN 2014-2017 Innhold Strategiplan Aktiv på Dagtid 2014-2017...3 Aktiv på Dagtid - strategisk sammenheng...5 Verdier...6 Strategiske prioriteringer...7 Strategisk hovedområde...9 - Aktiviteten...9

Detaljer

Myndighetenes oppskrift for en aktiv skolehverdag- regional tolkning. John Tore Vik Folkehelsekoordinator 20. Januar 2011

Myndighetenes oppskrift for en aktiv skolehverdag- regional tolkning. John Tore Vik Folkehelsekoordinator 20. Januar 2011 Myndighetenes oppskrift for en aktiv skolehverdag- regional tolkning John Tore Vik Folkehelsekoordinator 20. Januar 2011 Det er et nasjonalt mål å: forebygge og behandle helseproblemer gjennom å stimulere

Detaljer

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Helse- og omsorgsdepartementet

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelsemeldingen God helse - felles ansvar Milepæler i det tverrsektorielle folkehelsearbeidet Resept for et sunnere Norge Partnerskapene Strategi for utjevning av sosiale helseforskjeller Rapporteringssystemet

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Frivillighet og velferd roller og samspill. Regional KS-konferanse, Buskerud, 28. januar 2013 Åsne Havnelid

Frivillighet og velferd roller og samspill. Regional KS-konferanse, Buskerud, 28. januar 2013 Åsne Havnelid Frivillighet og velferd roller og samspill Regional KS-konferanse, Buskerud, 28. januar 2013 Åsne Havnelid Agenda Kort om Røde Kors Hvorfor er frivilligheten avgjørende Hva kan Buskerud Røde Kors bidra

Detaljer

Internettvedlegg 2. Vedlegg til kapittel 14, Mål og midler i regjeringens strategi

Internettvedlegg 2. Vedlegg til kapittel 14, Mål og midler i regjeringens strategi Internettvedlegg 2. Vedlegg til kapittel 14, Mål og midler i regjeringens strategi (Basert på Giæver 2013. Nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller. Underlagsrapport til Sosial ulikhet

Detaljer

Folkehelseloven. Gun Kleve Folkehelsekoordinator Halden kommune

Folkehelseloven. Gun Kleve Folkehelsekoordinator Halden kommune Folkehelseloven Gun Kleve Folkehelsekoordinator Halden kommune Hvorfor? Utfordringer som vil øke hvis utviklingen fortsetter Økt levealder, flere syke Færre «hender» til å hjelpe En villet politikk å forebygge

Detaljer

Prosjekt friskliv barn og unge Lavterskelaktiviteter for barn og unge

Prosjekt friskliv barn og unge Lavterskelaktiviteter for barn og unge 2014 Prosjekt friskliv barn og unge Lavterskelaktiviteter for barn og unge Ive Losnegard Lier Kommune 13.05.2014 1. Formål/ målsetning Prosjekt lavterskelaktivitet for barn og unge skal få flere unge liunger

Detaljer

Utenforskap. Et nasjonalt problem som må løses lokalt

Utenforskap. Et nasjonalt problem som må løses lokalt Utenforskap Et nasjonalt problem som må løses lokalt Utenforskap i det norske samfunnet Hva betyr det i stort? 290 000 1 av 3 84 000 barn i Norge har foreldre som har psykiske lidelser eller alkoholmisbruk

Detaljer

Psykisk helse i Osloskolene

Psykisk helse i Osloskolene Psykisk helse i Osloskolene Oppdage Ta aksjon Ikke miste av syne Et prosjekt i regi av i Oslo i samarbeid med Helse og velferdsetaten. Tverrfaglig og tverretatlig i Oslo kommune: Skole, PPT, barnevern,

Detaljer

FOLKEHELSE I VESTFOLD STYRKET 2011-2014 KOLLEKTIVTRANSPORT I VESTFOLD 2010 2013 (2019) REGIONAL PLAN FOR REGIONAL VEDTATT I FYLKESTINGET

FOLKEHELSE I VESTFOLD STYRKET 2011-2014 KOLLEKTIVTRANSPORT I VESTFOLD 2010 2013 (2019) REGIONAL PLAN FOR REGIONAL VEDTATT I FYLKESTINGET REGIONAL REGIONAL PLAN FOR FOLKEHELSE I VESTFOLD STYRKET 2011-2014 KOLLEKTIVTRANSPORT I VESTFOLD 2010 2013 (2019) VEDTATT I FYLKESTINGET 15. MARS 2011 FORORD Fylkestinget vedtok 15. mars Regional plan

Detaljer

Helse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling

Helse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling Helse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling Gran, 28. november 2012 Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold Hvorfor samhandlingsreformen? Vi blir stadig eldre Sykdomsbildet endres Trenger mer personell

Detaljer

Plan for utvikling av sosial kompetanse for Fjellsdalen skole

Plan for utvikling av sosial kompetanse for Fjellsdalen skole Plan for utvikling av sosial kompetanse for Fjellsdalen skole PLAN FOR UTVIKLING AV ET POSITIVT ELEVMILJØ I opplæringsloven 9a-1 står det at «Alle elever har rett til et godt fysisk og psykososialt miljø

Detaljer

Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet

Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet Dagskurs i planarbeid, statistikk, analyse og konsekvensforståelse. Kristiansund 18. mars 2014 Lillian Bjerkeli Grøvdal/ Rådgiver folkehelse

Detaljer

Sosial kompetanseplan for grunnskolen i Nordre Land kommune for 8-10. klasse Gjeldende fra 01.01.2012. Planen evalueres årlig.

Sosial kompetanseplan for grunnskolen i Nordre Land kommune for 8-10. klasse Gjeldende fra 01.01.2012. Planen evalueres årlig. Sosial kompetanseplan for grunnskolen i Nordre Land kommune for 8-10. klasse Gjeldende fra 01.01.2012. Planen evalueres årlig. 1 Definisjon: Terje Ogden har definert sosial kompetanse slik: Et sett av

Detaljer

NAV Arbeidslivssenter Rogaland

NAV Arbeidslivssenter Rogaland NAV Arbeidslivssenter Rogaland Å sette psykisk helse på dagsorden, bidrar til økt trygghet hos alle i virksomheten Psykisk sykdom er årsak til Hver 5. fraværsdag Hver 4. nye uføretrygdet Hver 3. som er

Detaljer

Folkehelseplan. Forslag til planprogram

Folkehelseplan. Forslag til planprogram Folkehelseplan Forslag til planprogram Planprogram for Kommunedelplan for folkehelse 2014 2018 / 2026 (folkehelseplanen) Om planprogram og kommunedelplan I henhold til Plan og bygningsloven skal det utarbeides

Detaljer

Helhetlig arbeid med barn, unge og voksne. Orientering til driftskomiteen 14.01.09

Helhetlig arbeid med barn, unge og voksne. Orientering til driftskomiteen 14.01.09 Helhetlig arbeid med barn, unge og voksne. Orientering til driftskomiteen 14.01.09 1 Verdal kommune Kommunens over ordnede mål og visjon er: Livskvalitet og vekst. I vår kommunale strategiplan for oppvekst

Detaljer

Ungdom og psykisk helse utfordringer og mestring. Loen 6.11.13 Wenche Wannebo

Ungdom og psykisk helse utfordringer og mestring. Loen 6.11.13 Wenche Wannebo Ungdom og psykisk helse utfordringer og mestring Loen 6.11.13 Wenche Wannebo Siste rapport fra NOVA okt. -13 Dagens ungdom Har det sykt bra Oppfører seg sykt bra men blir de syke av det? Dagens unge er

Detaljer

Folkehelsekonferansen 2014

Folkehelsekonferansen 2014 Folkehelsearbeid i utvikling - hvor står vi, og hvor skal vi? Knut-Inge Klepp Folkehelsekonferansen 2014 Buskerud 11.3.2014 Disposisjon Hvor står vi? Utviklingen av folkehelsearbeidet Dagens folkehelseutfordringer

Detaljer

Ny Giv Hvordan jobbe godt med Ungdom på NAV-kontor?

Ny Giv Hvordan jobbe godt med Ungdom på NAV-kontor? Ny Giv Hvordan jobbe godt med Ungdom på NAV-kontor? Disposisjon Sosialtjenestens plass i Ny Giv Hvem ungdommen er Presentasjon av utviklingsarbeidet i NAV Gjennomgang av noen sentrale paragrafer i sosialtjenesteloven

Detaljer

Fra brudd til sammenheng Individuell Plan

Fra brudd til sammenheng Individuell Plan Fra brudd til sammenheng Individuell Plan Erfaring fra brukerorganisasjonen Kirsten H Paasche, Mental Helse Norge 1 Innhold Litt om Mental Helse Brukermedvirkning avgjørende Individuell Plan hva er viktig

Detaljer

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og

Detaljer

Kommunalpolitisk toppmøte/ks Landsting Kristiansand, 15.-17. februar 2016

Kommunalpolitisk toppmøte/ks Landsting Kristiansand, 15.-17. februar 2016 Kommunalpolitisk toppmøte/ks Landsting Kristiansand, 15.-17. februar 2016 «Nøkler til fellesskap» - Med grunnlag i FOU-støttet faglig og politisk medlemsdialog En medlemsdialog for å forebygge utenforskap

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 Høringsutkast INNLEDNING BAKGRUNN Grunnskolen i Gran har siden 2001 hatt sin egen kvalitetsplan for grunnskolen. Kvalitetsplanen for grunnskolen er en plan hvor

Detaljer

Rådet for psykisk helse har mottatt NOU Rett til læring 2009: 18. Her er våre innspill.

Rådet for psykisk helse har mottatt NOU Rett til læring 2009: 18. Her er våre innspill. Høring NOU - Rett til læring Rådet for psykisk helse har mottatt NOU Rett til læring 2009: 18. Her er våre innspill. Rådet for psykisk helse er en frittstående, humanitær organisasjon, med 26 medlemsorganisasjoner.

Detaljer

Harstad kommune. Kommune i Troms med. 24.500 innbyggere. Vel 2800 elever. 333 lærerårsverk. 13 skoler

Harstad kommune. Kommune i Troms med. 24.500 innbyggere. Vel 2800 elever. 333 lærerårsverk. 13 skoler Harstad kommune Kommune i Troms med 24.500 innbyggere Vel 2800 elever 333 lærerårsverk 13 skoler Hva nå? Strategisk plan for oppvekst skal revideres. Ny plan skal utarbeides og fremmes til k- styrebehandling

Detaljer

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkivsaksnr.: 15/3596-1 Dato: 22.05.2015. INNSTILLING TIL: Bystyrekomiteen for helse, sosial og omsorg/bystyret

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkivsaksnr.: 15/3596-1 Dato: 22.05.2015. INNSTILLING TIL: Bystyrekomiteen for helse, sosial og omsorg/bystyret DRAMMEN KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: Arkivsaksnr.: 15/3596-1 Dato: 22.05.2015 LEVEKÅRSPLAN FOR DRAMMEN KOMMUNE (2016-2019) ::: Sett inn innstillingen under denne linja INNSTILLING

Detaljer

STOKKE KOMMUNE Saksfremstilling

STOKKE KOMMUNE Saksfremstilling STOKKE KOMMUNE Saksfremstilling Arkivsak nr 12/1697 Saksbehandler: Jan Håkon Larsen Folkehelsestrategi for Stokke kommune Saksnr Utvalg Møtedato 15/2012 Eldrerådet 24.10.2012 50/2012 Hovedutvalg for oppvekst,

Detaljer

Hvordan kan Ungdata brukes?

Hvordan kan Ungdata brukes? 2014 Hvordan kan Ungdata brukes? Utfordringer Vekst i velferdsutgiftene Utvikle effektive helsefremmende og forebyggende tilbud og tjenester Satsing på barn og unge er per definisjon forebyggende Men mangel

Detaljer

Sakskart til møte i Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne 22.04.2013

Sakskart til møte i Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne 22.04.2013 Møteinnkalling Sakskart til møte i Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne 22.04.2013 Møtested Hotell Royal Christiania, Biskop Gunnerus gate 3, Oslo Møtedato 22.04.2013 Tid 15:00 (etter dagskonfearansen)

Detaljer

Hva gjør Helsedirektoratet for å sikre utsatte barns rett til helsehjelp?

Hva gjør Helsedirektoratet for å sikre utsatte barns rett til helsehjelp? Hva gjør Helsedirektoratet for å sikre utsatte barns rett til helsehjelp? Asyl- og flyktingbarn, barnevernsbarn og funksjonshemmede barn Avd. direktør Jon-Torgeir Lunke avd. allmennhelsetjenester Forum

Detaljer

Utenforskap. Et nasjonalt problem som må løses lokalt

Utenforskap. Et nasjonalt problem som må løses lokalt Utenforskap Et nasjonalt problem som må løses lokalt Utenforskap i det norske samfunnet Hva betyr det i stort? 290 000 1 av 3 84 000 barn i Norge har foreldre som har psykiske lidelser eller alkoholmisbruk

Detaljer

S T R A T E G I F O R L I K E V E R D I G H E L S E T J E N E S T E O G M A N G F O L D 2 0 1 1-2 0 1 5

S T R A T E G I F O R L I K E V E R D I G H E L S E T J E N E S T E O G M A N G F O L D 2 0 1 1-2 0 1 5 S T R A T E G I F O R L I K E V E R D I G H E L S E T J E N E S T E O G M A N G F O L D 2 0 1 1-2 0 1 5 F R A S T A B S A M H A N D L I N G O G I N T E R N A S J O N A L T S A M A R B E I D 1 1. INNLEDNING

Detaljer

Folkehelse i planleggingen

Folkehelse i planleggingen Folkehelse i planleggingen v/ Arild Øien Tromsø 8. februar 2011 1 25 000 innbyggere 36 km 2 2 1 Helse i plan i Oppegård kommune Hvilke grep vi har tatt Hvordan vi er organisert Hva vi ønsker å få til Hvordan

Detaljer

Folkehelseplan for Tinn kommune 2015-2025. Forslag til planprogram

Folkehelseplan for Tinn kommune 2015-2025. Forslag til planprogram Folkehelseplan for Tinn kommune 2015-2025 Forslag til planprogram Frist for merknader: 24.februar 2015 1 Planprogram kommunedelplan for folkehelse Tinn kommune. Som et ledd i planoppstart for kommunedelplan

Detaljer

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 08/887-4 H20 DRAMMEN BARN AV PSYKISK PSYKE OG ELLER RUSMISBRUKENDE FORELDRE

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 08/887-4 H20 DRAMMEN BARN AV PSYKISK PSYKE OG ELLER RUSMISBRUKENDE FORELDRE Notat Til : Bystyrekomite for oppvekst og utdanning Fra : Rådmannen Kopi : Vår referanse Arkivkode Sted Dato 08/887-4 H20 DRAMMEN 13.01.2009 BARN AV PSYKISK PSYKE OG ELLER RUSMISBRUKENDE FORELDRE Bakgrunn

Detaljer

Fokus på økt eierskap til folkehelsearbeid hos politikere. seniorrådgiver Heidi Fadum

Fokus på økt eierskap til folkehelsearbeid hos politikere. seniorrådgiver Heidi Fadum Fokus på økt eierskap til folkehelsearbeid hos politikere seniorrådgiver Heidi Fadum Økt eierskap til folkehelsearbeid Hvordan tilrettelegge for at politikere kan få økt kunnskap om forståelse for bevissthet

Detaljer

Nasjonal nettverkssamling for psykologer i de kommunale helse- og omsorgstjenestene

Nasjonal nettverkssamling for psykologer i de kommunale helse- og omsorgstjenestene Nasjonal nettverkssamling for psykologer i de kommunale helse- og omsorgstjenestene Trondheim 26.-27. november 2014 Forankring av arbeidet i helse- og omsorgstjenesten Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester

Detaljer

MOLDE KOMMUNE 10.juli, 2015 PLANPROGRAM BARNE- OG UNGDOMSPLAN 2016 2026

MOLDE KOMMUNE 10.juli, 2015 PLANPROGRAM BARNE- OG UNGDOMSPLAN 2016 2026 MOLDE KOMMUNE 10.juli, 2015 PLANPROGRAM BARNE- OG UNGDOMSPLAN 2016 2026 1 INNHOLD 1 INNLEDNING 3 2 AVGRENSNING 3 3 FORMÅL MED PLANARBEIDET 3 3.1 Overordnede mål 3 3.2 Planarbeidet skal omfatte 4 4 PLANPROSESS

Detaljer

Folkehelsearbeid. Felles forståelse av utfordringer, ansvar og muligheter?

Folkehelsearbeid. Felles forståelse av utfordringer, ansvar og muligheter? Folkehelsearbeid Felles forståelse av utfordringer, ansvar og muligheter? Utfordringsbildet 1) Det er store helseforskjeller skjevfordeling av levekår, levevaner og helse i befolkningen 2) Folkehelsa er

Detaljer

Av: Tommy Sjåfjell Brukerrådet Blå Kors sør Borgestad. http://a-larm.no/

Av: Tommy Sjåfjell Brukerrådet Blå Kors sør Borgestad. http://a-larm.no/ Sandefjord:19 mars Kunnskap og brobygging på ROP- feltet «Hvordan kan behandlingen innrettes slik at pasienten/ brukeren blir i stand til å ta egne valg» Av: Tommy Sjåfjell Brukerrådet Blå Kors sør Borgestad

Detaljer

Helhetlig forebygging for barn og unge

Helhetlig forebygging for barn og unge Helhetlig forebygging for barn og unge Prosjekt 2012-2015 Bente Holm Sælid Prosjektledelse Enhet helse Sarpsborg - der barn og unge lykkes! Oppdraget Østfold fylkeskommune 3-årig pilotprosjekt for alle

Detaljer

Nytt prosjekt. Det helsefremmende arbeidet må starte tidlig. «Helhetlig psykisk helsearbeid 0 19 år»

Nytt prosjekt. Det helsefremmende arbeidet må starte tidlig. «Helhetlig psykisk helsearbeid 0 19 år» 1 Nytt prosjekt Det helsefremmende arbeidet må starte tidlig «Helhetlig psykisk helsearbeid 0 19 år» Forprosjektgruppe; Aremark, Halden, Hvaler, Rakkestad, Rygge, Sarpsborg «Sjumilssteget» Helsefremmende

Detaljer

LOKALSAMFUNN, LIVSKVALITET og PSYKISK HELSE

LOKALSAMFUNN, LIVSKVALITET og PSYKISK HELSE LOKALSAMFUNN, LIVSKVALITET og PSYKISK HELSE Tom Sørensen Berit S. Øygard Andreas P. Sørensen I undersøkelsen som har vært foretatt i Hedalen og 11 andre lokalsamfunn i Valdres er det fokus på sosiale nettverk,

Detaljer

VI TAKKER FOR AT DERE VIL BIDRA MED RÅD I ARBEIDET MED NY FOLKEHELSEMELDING.

VI TAKKER FOR AT DERE VIL BIDRA MED RÅD I ARBEIDET MED NY FOLKEHELSEMELDING. VI TAKKER FOR AT DERE VIL BIDRA MED RÅD I ARBEIDET MED NY FOLKEHELSEMELDING. PROGRAM FOR DAGEN ER: 09.00 Oppmøte for innregistrering - frukt og kaffe. Det kan ta litt tid å få innregistrert alle, slik

Detaljer

Selvhjelp og igangsetting av grupper. Trondheim 9 og 10 januar 2008

Selvhjelp og igangsetting av grupper. Trondheim 9 og 10 januar 2008 Selvhjelp og igangsetting av grupper Trondheim 9 og 10 januar 2008 1 Hva er Nasjonalt knutepunkt for selvhjelp? Nasjonal plan for selvhjelp Oppdrag, oppdragsgiver og oppgaver 2 Mål for kurset Å sette seg

Detaljer

Prosjektbeskrivelse: Et friskere Nordland

Prosjektbeskrivelse: Et friskere Nordland Prosjektbeskrivelse: Et friskere Nordland Bakgrunn Nordland fylkeskommunes visjon for folkehelsearbeidet er "Et friskere Nordland". Nordland skal være et foregangsfylke i folkehelsearbeid, og ett av hovedmålene

Detaljer

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN 1 INNHOLD 1. HVORFOR MEDVIRKNING? 2. HVA ER KOMMUNEPLANEN OG KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL? 3.

Detaljer

Tidlig intervensjonssatsingen «Fra bekymring til handling»

Tidlig intervensjonssatsingen «Fra bekymring til handling» Tidlig intervensjonssatsingen «Fra bekymring til handling» 1) Veilederen 2) www.tidligintervensjon.no 3) Opplæringsprogrammet, Tidlig Inn 4) MI 5) Bedre Tverrfaglig Innsats (BTI) 6) Foreldrestøtte 7) Annet?

Detaljer

Sjumilssteget i Østfold

Sjumilssteget i Østfold Sjumilssteget i Østfold Fylkesmannen skal - stimulere til samarbeid og samordning på tvers av fagområder i saker som omfatter barn og unge med særskilte behov - følge opp tiltak som er rettet mot barn

Detaljer

Fakta om psykisk helse

Fakta om psykisk helse Fakta om psykisk helse Halvparten av oss vil oppleve at det i en kortere eller lengre periode fører til at det er vanskelig å klare arbeidsoppgavene. De aller fleste er i jobb på tross av sine utfordringer.

Detaljer

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet.

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Gerd Helene Irgens Psykiatrisk sykepleier Avdelingssjef gerd.helene.irgens@bergensklinikkene.no Når blir bruk av rusmidler et problem?

Detaljer

Foto: Ludvig Killingberg. Modige ungdommer med gode holdninger skaper trygge miljø. www.mot.no

Foto: Ludvig Killingberg. Modige ungdommer med gode holdninger skaper trygge miljø. www.mot.no Foto: Ludvig Killingberg Modige ungdommer med gode holdninger skaper trygge miljø www.mot.no Dette er MOT MOT er en ideell organisasjon som bevisstgjør ungdom til å ta valg som gjør at de mestrer livet

Detaljer

en partner i praktisk likestillingsarbeid

en partner i praktisk likestillingsarbeid en partner i praktisk likestillingsarbeid Agenda: Presentere KUN som samarbeidspartner Presentere kommunens forpliktelser til å fremme likestilling og hindre diskriminering Diskutere sammenhengene mellom

Detaljer

Sammen skaper vi fremtiden

Sammen skaper vi fremtiden Tidlig innsats Tverrfaglighet Bruker medvirkning Samhandling Mestring Tilgjengelighet Tiltaksplan sammen for barn og unge 2015-2019 Sammen skaper vi fremtiden Syv satsingsområder Forebygging av press/stress

Detaljer

Kvalitet i barnehagen

Kvalitet i barnehagen 1 FUBs kvalitetsdokument Kvalitet i barnehagen Innledning Barna er det viktigste vi har. Foreldrene er barnas viktigste ressurs og den viktigste samarbeidspartneren for barnehagen. Foreldrenes innflytelse

Detaljer

Sosialt miljø med utgangspunkt i skolen. Hva har vi av data i elevundersøkelsen og Ungdata. Hvordan kan dette brukes i kommunens (oversikts)arbeid?

Sosialt miljø med utgangspunkt i skolen. Hva har vi av data i elevundersøkelsen og Ungdata. Hvordan kan dette brukes i kommunens (oversikts)arbeid? Sosialt miljø med utgangspunkt i skolen Hva har vi av data i elevundersøkelsen og Ungdata. Hvordan kan dette brukes i kommunens (oversikts)arbeid? Eldar Dybvik seniorrådgiver Fylkesmannen i Vestfold Oppsummering

Detaljer

Samarbeid som nytter. slik lykkes vi med tverrfaglig forebygging. SLT- koordinator Trondheim Even Ytterhus. Foto: Carl Erik Eriksson

Samarbeid som nytter. slik lykkes vi med tverrfaglig forebygging. SLT- koordinator Trondheim Even Ytterhus. Foto: Carl Erik Eriksson Samarbeid som nytter slik lykkes vi med tverrfaglig forebygging. Foto: Carl Erik Eriksson 1 Kriminalitetsutvikling. Drap pr. 1.mill innbyggere: Norge 6,2 Danmark 9,8 Sverige 13,2 Canada 15.1 USA 56,6 Latvia

Detaljer

Forslag til planprogram for kommunedelplan for forebygging og folkehelse 2014-2017. Sørum kommune

Forslag til planprogram for kommunedelplan for forebygging og folkehelse 2014-2017. Sørum kommune Forslag til planprogram for kommunedelplan for forebygging og folkehelse 2014-2017 Sørum kommune Innholdsfortegnelse 1. Innledning...2 1.2 Lovhjemler og føringer...2 2. Hva er folkehelse og folkehelsearbeid?...3

Detaljer

LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM

LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM Læreplangruppas forslag: Formål et psykologi er et allmenndannende fag som skal stimulere til engasjement innen både samfunns og

Detaljer

DET ER ET HULL I SKOLENS LÆREPLANER BOKEN SOM MANGLER

DET ER ET HULL I SKOLENS LÆREPLANER BOKEN SOM MANGLER DET ER ET HULL I SKOLENS LÆREPLANER BOKEN SOM MANGLER Opprop I generasjoner har skolen undervist om elevenes kroppslige helse. Fysisk aktivitet og ernæring har vært sentrale tema i undervisningen. Formålet

Detaljer

KS Utdanningspolitiske plattform Kunnskap for kommende generasjoner

KS Utdanningspolitiske plattform Kunnskap for kommende generasjoner KS Utdanningspolitiske plattform Kunnskap for kommende generasjoner Plattformens innhold: Hvorfor en utdanningspolitisk plattform? KS utdanningspolitiske mål Innsatsområder og forventninger KS oppfølging

Detaljer

Ungdom og rusmisbruk. Nye modeller for forebygging og behandling?

Ungdom og rusmisbruk. Nye modeller for forebygging og behandling? Ungdom og rusmisbruk. Nye modeller for forebygging og behandling? Forelesning ved konferansen Mestre eget liv uten avhengighet av rusmidler. 10. November 2008. Fokus områder: Utstøtning Stigmatisering

Detaljer

Ta vare på velgerne dine. Alle bilder: Scanpix

Ta vare på velgerne dine. Alle bilder: Scanpix Ta vare på velgerne dine Alle bilder: Scanpix Folkehelseloven pålegger kommunen å iverksette nødvendige tiltak for å møte folkehelseutfordringer. Dette kan omfatte tiltak knyttet til oppvekst- og levekårsforhold

Detaljer