Miljø & RessursDrift. Dagens tilstand energi- og inneklimamessig med anbefaling av aktuelle forbedringstiltak. Norum kyrkje

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Miljø & RessursDrift. Dagens tilstand energi- og inneklimamessig med anbefaling av aktuelle forbedringstiltak. Norum kyrkje"

Transkript

1 Dagens tilstand energi- og inneklimamessig med anbefaling av aktuelle forbedringstiltak Norum kyrkje Oktober 2013

2 Innhold OPPSUMMERING MED ANBEFALING 3 Dagens situasjon 3 Anbefalte forbedringer og tiltak 3 Foranledning og hensikt 4 Kirkens bruk og drift i dag 4 Kirkens tekniske tilstand 5 Bygningsmessig 5 Kirkens oppvarming 5 Det elektriske anlegget 6 Kirkens bruk og energibruk 6 Aktiviteter og bruk av kirken 6 Kirkens elektriske energibruk 6 Kirkens inneklima med både bevarings- og brukermiljø 7 Kirkens bevaringsmiljø og de påviste tørkeskader 8 Oppvarmingen og de termiske forhold gjennom fyringssesongen 8 Energimerking basert på kirkens energi- og inneklimatiske tilstand 9 Viktige forutsetninger for energieffektiv og miljøriktig oppvarming 10 Lengre perioder med lav hviletemperatur gir bedre bevaringsmiljø 10 Brukstilpasset oppvarming med akseptable termiske forhold for kirkens brukere 10 Tilstrekkelig oppvarmingskapasitet for effektiv brukstilpasset drift 10 Effektiv og brukervennlig varmestyring er nødvendig 10 Forslag til forbedringer og tiltak 11 Tiltak 1 Tetting av bygningsmessige utettheter i og rundt ytterdører 11 Tiltak 2 Tetting rundt vinduer med kun et lags glass og montering av varevindu i tillegg 11 Tiltak 3 Rydding og etterisolering av himling over kirkerommet mot kaldt loft 11 Tiltak 4 Oppgradering av kirkens elektriske oppvarming 12 Tiltak 5 Varmestyring for effektiv brukstilpasset drift og mer aktiv oppfølging 13 Tiltak 6 System for luft-luft varmepumpe sammen med elektrisk oppgradert oppvarming 15 Forventet resultat ved gjennomføring av anbefalte forbedringer og tiltak 18 Side Vedlegg 1 Oversikt over kirkens oppmålte bruksareal og netto volum 20 Vedlegg 2 Oversikt over oppmålte ytre bygningsmessige flater for kirke 22 Vedlegg 3 Oversikt over kirkens oppvarming varmekilder og installert kapasitet 26 Vedlegg 4 Oversikt over kirkens kartlaget bruk og aktivitet 29 Denne anbefalingen er basert på gjennomførte befaringer og målinger av termisk inneklima og energibruk som er utarbeidet i samarbeid med Sogndal og Leikanger kirkelige fellesråd representert ved kirkens drifts- og vedlikeholdsansvarlige. Miljø & RessursDrift er engasjert med ansvar for faglig innhold og har utarbeidet denne skriftlige tiltaksplan og beslutningsunderlag med faglig råd og anbefalinger. NorumKrk-AnbefalingEMdrift 2

3 Oppsummering med anbefaling Norum kyrkje har jevnlig vært gjennom bygningsmessig vedlikehold både utvendig og innvendig. Det er gjennomført en grundig kartlegging av dagens tekniske tilstand og drift i kirken. Dagens situasjon Utførte inneklimatiske målinger over tid bekrefter erfaringene med at det er stort sett er greit å oppnå tilfredsstillende termiske forhold for brukerne i kirkerommet i kalde vinterperioder bortsett på galleri og på organistplass. Kirkens oppvarming styres manuelt og det ble påvist lengre perioder med unødig høye temperaturer mellom o C nede i kirkerommet. Dette fører til lav luftfuktighet i kaldere vinterperioder med dårlig bevaringsmiljø og en rekke påviste tørkeskader på kirkens bygning og verdifulle interiør. Kirken blir varmet opp kun direkte elektrisk - hvilket er lite miljø- og ressursmessig riktig. De siste års energibruk har i gjennomsnitt ligget rundt kwh/år samlet for kirken og kapell/bårehus, mens kirkens har en energibruk alene rundt kwh/år lik 233 kwh/m 2 år som er meget høyt sammenlignet for lignende kirker med samme bruksmønster. Anbefalte forbedringer og tiltak Det anbefales først gjennomføring av en rekke bygningsmessige forbedringer som tetting av påviste utettheter rundt noen vinduer og dører, samt montering av innvendig varevindu for vinduer som har kun 1-lags glass. Det anbefales rydding og etterisolering av himling mot kaldt loft over hele kirkerommet. Samtidig anbefales en mindre oppgradering av kirkens elektriske oppvarming for å bedre de termiske forhold på kirkens galleri og i prestesakristi. Videre bør det installeres og settes i drift et brukervennlig og automatisk system for varmestyring med mulighet for aktiv kontroll og oppfølging av kirkens energibruk og inneklima. Dette er nødvendig for å oppnå mer effektiv brukstilpasset oppvarming i kirken fremover. I tillegg er en omlegging til mer miljøriktig oppvarming av kirken med varmepumpe for energiutnyttelse av uteluft. Følgende forbedringer og tiltak er nærmere vurdert og anbefalt gjennomført, se oversikten nedenfor. Anbefalte forbedringer og tiltak Investeringsbehov (kr.) Driftskostnader (kr/år) Energibesparelse (kr/år) Redusert CO 2 -utslipp (tonn/år) 1 Bygningsmessig tetting i og rundt noen dører og ytterdører ,9 2 Montering av varevindu og tetting av rundt vinduer med 1-lags glass ,6 3 Rydding og etterisolering over kirkerom mot kaldt loft ,9 4 Oppgradering av kirkens elektriske oppvarming Varmestyring for brukstilpasset drift og mer aktiv oppfølging ,4 6 System for luft-luft varmepumpe samkjørt med el-oppvarming ,5 SAMLET for tiltak ,8 SAMLET for tiltak ,3 Sammenstilling av forventet økonomi (ekskl. mva.) og redusert miljøutslipp (tonn CO 2 årlig) En realisering av alle anbefalte forbedringstiltak med fortsatt elektrisk oppvarming vil kreve et samlet investeringsbehov mellom kr ekskl. mva. med en forventet reduksjon i energibruken rundt kr/år ekskl. mva. basert på en årlig energibesparelse mellom kwh/år. Ved en omlegging til mer miljøriktig oppvarming vil det samlede investeringsbehov anslagsvis øke til mellom kr ekskl. mva.. med en reduksjon i energikostnadene rundt kr/år ekskl. mva. basert på en forventet energibesparelse på mellom kwh/år. Dette vil gi samlet et redusert CO 2 -utslipp på over 17 tonn årlig. Løpende driftskostnader til årlig faglig bistand, ettersyn og service vil erfaringsvis utgjøre mellom kr/år ekskl. mva.. Med registrering i dagens energimerkeordning for bygg vil dette resultere i en betydelig heving av kirkens energikarakter fra F til B. Videre vil kirkens oppvarmingskarakter skifte farge fra rødt til gult gjennom omlegging av oppvarmingen fra 100 % elektrisk energi til bruk av rundt 40% miljøriktig fornybar energi. En fremtidig energiattest vil dermed være et viktig bevis på at kirken er og drives miljøriktig. I tillegg vil det oppnås gode forhold for både bevaring av kirkens bygning og av verdifullt interiør - samtidig som det oppnås termisk akseptable forhold for brukere og ansatte. NorumKrk-AnbefalingEMdrift 3

4 Foranledning og hensikt Sogndal og Leikanger kyrkjelege fellesråd har gjennom flere år gjennomført bygningsmessig vedlikehold av Norum kyrkje. Derimot er det gjort mindre vedlikehold og oppgradering av kirkens tekniske anlegg og oppvarming. Kirken har vernestatus og er et lokalt og viktig kulturminne med stort behov for mer miljøriktig bruk og drift fremover. For å tilrettelegge for bedre energieffektiv og miljøriktig drift er det gjennomført en nærmere kartlegging av kirkens tekniske tilstand og drift. Det er blant annet utført kontinuerlig målinger av oppvarming og termisk inneklima i de viktigste brukerområder over en to måneders tid i fyringssesongen. Videre er det samlet inn opplysninger om kirkens bruk og energibruk (fra kirkens driftsansvarlige). Sammen med befaringer og resultatene fra de gjennomførte målinger er det utarbeidet et skriftlig beslutningsunderlag eller en såkalt tiltaksplan. Denne vil gi anbefalinger om aktuelle utbedringer og tiltak som vil gi betydelige forbedringer av kirkens drift energi- og miljømessig. For å oppnå gode og forventede resultater med gjennomføring av de fleste anbefalte fysiske tiltak stilles det like stor vekt på kirkepersonalets kompetanse og innsats under den fremtidige drift. Medvirkning fra kirkens menighet og brukere til å vise større fleksibilitet og vilje til å endre og legge om bruken i denne kirken spesielt i de kaldeste vinterperioder er også meget avgjørende. Erfaringer fra tidligere gjennomførte forsøksprosjekter og virksomhet i KA s regi har vist at brukstilpasset oppvarming vil bidra til kostnadseffektiv og miljøriktig drift av våre kirker. Brukstilpasset oppvarming kjennetegnes ved å varme opp til ønsket temperatur ved kun bruk for deretter raskt å senke temperaturen ned til såkalt hviletemperatur, når kirken ikke er bruk. For kirker med relativt liten bruk og lave hviletemperaturer viser erfaringene lav energibruk og godt inneklima som igjen gir akseptabel bevaring av kirkens bygning, interiør og kirkekunst. Dette krever at kirkenes oppvarming har tilstrekkelig kapasitet til å heve temperaturen relativt raskt opp til ønsket brukstemperatur for å oppnå kortest mulig perioder med høy temperatur og lav luftfuktighet inne i kirkerommet i kalde vinterperioder. Erfaringer fra grundige målinger over tid i et større antall kirker de siste årene viser at oppvarming ved høye temperaturer gjennom fyringssesongen fører til uttørking og utvikling av tørkeskader med betydelige kostnadsmessige konsekvenser ved senere rehabilitering. Kirkens bruk og drift i dag Norum kyrkje ble oppført i 1863 i nygotisk stil med rundt 240 sitteplasser i kirkerommet i dag. Kirken har vernestatus - såkalt listeført etter Altertavle og prekestol fra 1822 og døpefont antagelig fra samme tidsrom. Kirken har et pipeorgel (med mekanisk traktur og registratur) med 9 stemmer levert i 1961 av Norsk Orgel-Harmoniumfabrikk AS. De øvrige rom består av prestesakristi og dåpssakristi. Kirkens våpenhus med hovedinngang er uoppvarmet. Kirkerom med kor og fremre skip Kirkerom mot galleri og orgel Kirkens våpenhus/hovedinngang Ut i fra tilgjengelige plantegninger og innvendige kontrollmålinger er kirkens samlede bruksareal fastlagt til 269 m 2, hvor 236 m 2 er oppvarmet. Kirkens netto oppvarmede volum (ekskl. tårnrom og kaldt loft) utgjør til sammen rundt m 3, hvor m 3 er oppvarmet, se oversikt over fastlagt bruksareal og netto volum samlet og fordelt på kirkens viktigste brukerområder i vedlegg 1. NorumKrk-AnbefalingEMdrift 4

5 Kirkens tekniske tilstand Bygningsmessig fremstår kirken energimessig på det normale for denne type bygning og alder med relativt dårlig til ingen isolasjon i yttervegger i laftet tømmer utvendig panelt antagelig uten isolasjon. Himlingen mot kaldt loft over hele kirkerommet har en tynn eldre isolasjonsmatte av glassvatt som er delvis nedsunket på grunn av en del materialer og annet som ligger opp på, se foto og termofoto nedenfor. Isolasjonsmatte på himling Nedsunket eldre isolasjon Betydelige varmetap i himling over kirkerom Termofotoet viser med all tydelighet at en god del varme unnslipper gjennom himlingen på kaldt loft høy brukstemperatur i kirkerommet på kalde vinterdager. De store vinduene nede i kirkeskipet består av 2 lags vanlig glass ytterst og blyglass innerst, mens de mindre vinduene i kirkens kor, på galleri og i prestesakristi har kun 1-lags vanlig glass, se foto nedenfor. Vindu i dåpssakristiet er utstyrt med et ettermontert varevindu. Kirkens gulv ligger over en lav krypkjeller som antagelig er uisolert. Det er også gjennomført oppmåling av alle ytre flater, som er benyttet ved nærmere beregningsmessig fastlegging av kirkebyggets samlede energibruk, se denne skjematiske oversikten i vedlegg 2. 2-lags glass nede i kirkeskip 1-lags glass i prestesakristi Varevindu i dåpssakristi Utetthet - hovedinngangsdør Det ble observert og påvist en del utettheter luftlekkasjer rundt både noen vinduer og i alle dører til både hoved- og sideinnganger, se foto med påvist utetthet i ytterdør til kirkens hovedinngang, ovenfor til høyre. Kirkens relativt dårlige isoleringsgrad og påviste utettheter gir betydelige varmetap i kaldere vinterperioder ved relativt høye temperaturer inne i kirkens oppvarmede bruksareal. Kirkens oppvarming besørges kun elektrisk. Oppvarmingen av kirkens kor besørges av to lave konvektorer (såkalte varmelister) med integrert termostat montert på vegg nede ved gulv en på hver side av alterområdet, se foto til venstre på neste side. Videre besørges oppvarming av eldre glatte rørovner plassert under nesten hver eneste kirkebenk, se foto på neste side. Kirkens galleri er ikke utstyrt med noen faste varme- kilder, men får tilført varme fra benkeområdet nede i kirkeskipet. Prestesakrisstiet har ingen fast varmekilde, mens dåpssakristiet blir varmet opp av en lav konvektor med integrert termostat på innervegg nær gulv, se foto på neste side. En romtermostat er plassert på vegg nær prekestol for å regulere ønsket temperatur nede i kirkeskipets benkeområde, se foto på neste side til høyre. Kirken har en samlet fast installert effekt på 34 kw lik 144 W/m 2 eller 31 W/m 3 som må karakteriseres som tilstrekkelig høy til tross for kirkens relativt dårlige varmeisolering og påviste utettheter. Kapasiteten er relativt god i kirkerommet med 151 W/m 2 eller 31 W/m 3 til å gjennomføre effektiv brukstilpasset oppvarming også i kaldere vinterperioder. NorumKrk-AnbefalingEMdrift 5

6 Miljø & RessursDrift Konvektor langs vegg i kor Eldre rørovn under kirkebenk Konvektor i dåpssakristi Romtermostat for rørovner Ut i fra dette bør det kunne gjennomføres effektiv brukstilpasset oppvarming med lave hviletemperatur gjennom hele fyringssesongen, spesielt vil dette gi betydelig redusert energibruk og et mer akseptabelt bevaringsmiljø for interiør og orgel i kirkerommet. Det elektriske anlegget i kirken med hovedinntak og - fordeling er plassert i prestesakristiet. Hovedfordelingen består i stor grad av utstyr og komponenter av nyere dato, se foto nedenfor til venstre. De elektriske hovedsikringer og bryter er på 3x160A av nyere dato, se foto nedenfor.. Kirken har også en liten elektrisk underfordeling på galleri med utstyr og komponenter av nyere dato. Under KA s kirkekontrollen i 2009/10 ble under en grundig visuell inspeksjon og termografering på vist en del mindre feil og mangler i kirkens elektriske anlegg som ble anbefalt utbedret. Hvis dette fortsatt ikke er utbedret bør dette gjennomføres så raskt som mulig. Resultatene er skriftlig samlet i en rapport som er tilgjengelig i KAs kirkebyggdatabase. Elektrisk hovedfordeling Elektrisk hovedbryter/-sikring Belysning i kirkerommet Kirkens fasadebelysning Kirkerommets belysning besørges av lysekroner under himling og med lampetter på vegger med stort sett glødelamper, se foto ovenfor. De øvrige rom og lokaler har stort sett glødelampebelysning i tak og på vegg. Lyset blir slått av og på manuelt. Kirken har fasadebelysning av relativt nyere dato basert på energieffektive damplamper av høytrykksnatrium, se foto ovenfor til høyre. Fasadebelysningen blir automatisk styrt av en tidsbryter i en kombinasjon med fotocelle. Kirkens bruk og energibruk Aktiviteter og bruk av kirken ble innhentet under befaringer og i samtaler med kirkens driftsansvarlige. Det gjennomføres i gjennomsnitt aktiviteter rundt 1 gang annenhver uke med en samlet brukstid på rundt 1 time ukentlig. Ut i fra dette synes muligheten for en omlegging til mer brukstilpasset oppvarming å være så klart tilstede. Det er gudstjenester og begravelser som er de aktiviteter som legger mest beslag på kirkens bruk i den kaldere årstid. Det foregår også noen vielser, men disse foregår stort sett i løpet av sommeren. Kirkens elektriske energibruk er for årene fra 2009 og frem til 2012 innhentet fra Sognekraft AS som nettoperatør. Kirken har et felles abonnement sammen med nærliggende og mindre kapell og bårehus. I 2011 ble det oppdaget en unormalt høy samlet energibruk. Etter kontakt og nærmere kontroll hos Sognekraft viste det seg at energibruken for 2009 og 2010 var stipulert og avregnet for lavt på grunn av manglende avlesninger i denne perioden. Ved omlegging til automatisk fjern- NorumKrk-AnbefalingEMdrift 6

7 avlesning i 2011 ble det foretatt en etteravregning av manglende energibruk, slik at energibruken i 2011 ble betydelig høyere enn normalt. Ut i fra dette er det foretatt en såkalt graddagskorrigering eller normalisering av den årlige energibruken fra 2009 til 2012 for å finne frem til en representativ gjennomsnittlig samlet årlig energibruk i den aktuelle perioden. Dette gir følgende oversikt over den samlede energibruken for både kirken og kapellet/bårehuset, se diagrammet nedenfor. Samlet netto energibruk for Norum kyrkje og kapell/bårehus for årene Samlet gjennomsnittlig energibruk for disse årene har vært kwh/år, hvor anslagsvis energibruken for kapaellet og bårehuset utgjør rundt kwh/år. Dette gir en samlet energibruk på rundt kwh/år lik 233 kwh/m 2 år eller 50 kwh/m 3 år for kirken. Dette må karakteriseres som meget høyt sammenlignet med kirker som har omtrent samme bruksmønster og som gjennomfører effektivt brukstilpasset oppvarming. Med dagens elektriske abonnement og energipriser (rundt 0,90 kr/kwh ekskl. avgifter) utgjør de årlige energipriser rundt kr. ekskl. mva.. Kirkens inneklima med både bevarings- og brukermiljø For å kunne fastlegge og dokumentere de inneklimatiske forhold er det utført kontinuerlige målinger av temperatur og luftfuktighet ute og i de mest representative brukerområdene som i kirkens kor, både fremme og bak i kirkeskip og på galleri. I tillegg ble tilført elektrisk energi registrert. Resultater presentert for hele måleperioden utført fra 15/1 til 12/3 (i 2013) NorumKrk-AnbefalingEMdrift 7

8 Målingene ble gjennomført om vinteren inneværende år fra medio januar til medio mars. Resultatene fra disse målingene er presentert grafisk for bedre å kunne vise hvordan kirkens oppvarming påvirker det termiske inneklimaet i kirkerommet under varierende ytre klimatiske forhold gjennom hele måleperioden, se diagrammet nederst på foregående side. Diagrammet viser tydelig at det forsøkes gjennomført brukstilpasset oppvarming med en hviletemperatur ned mot o C i kirkerommet i perioder med moderat temperaturer ute. Derimot heves hviletemperaturen til et noe høyere nivå mellom o C i kaldere vinterperioder, se horisontale kurvebeltet plassert midt i diagrammet for innetemperaturer i kirkerommet og temperaturen ute nederst i diagrammet ovenfor. Dette resulterer i unødig lav luftfuktighet i disse hvileperiodene på kalde vinterdager. De utførte målinger viser også at det var en meget lang periode i februar med meget høy brukstemperatur liggende mellom o C nede i kirkerommets benkeområde. Dette resulterte i meget lav luftfuktighet under 20% RF i denne perioden. Videre viser diagrammet for hele måleperioden å ligge i gjennomsnitt rundt 25% RF for alle brukerområdene i kirkerommet. Dette er meget ugunstig for bevaringen av kirkerommets verdifulle interiør og kirkekunst. Dette viser med all tydelighet at perioder med for høye hvile- og brukstemperaturer bidrar gir unødig lav luftfuktighet og lite akseptabelt bevaringsmiljø for interiør, orgel og bygning. Kirkens bevaringsmiljø og de påviste tørkeskader Ut i fra dette viser målingene at det gjennomføres oppvarming på et høyere temperaturnivå enn ønskelig i kirkerommet. Under befaringene ble det påvist visuelt en rekke tørkeskader på bygning og verdifullt interiør, se eksempler på dette av foto nedenfor. Sprekker altertavle Sprekker i prekestol Sprekker i rekkverk kor Sprekker gallerirekkverk De påviste tørkeskader skyldes stort sett dagens og tidligere tiders oppvarming med for høye temperaturer spesielt i de kaldere perioder om vinteren med lav luftfuktighet inne i kirkerommet som resultat. Oppvarmingen og de termiske forhold gjennom fyringssesongen Under måleperiodene har det vært gjennomført en del aktiviteter i kirken. Gjennom en analyse av de oppnådde måleresultater er det termiske inneklimaet i kirkerommet fastlagt Oppvarming fra 10 o C til 20 o C på 2-3 timer ved o C ute Oppvarming fra 11 o C til 25 o C på 7-8 timer ved 0 o C ute NorumKrk-AnbefalingEMdrift 8

9 Under milde vinterforhold (ved 0 o C ute) er det gjennomført to oppvarminger opptil forskjellige brukstemperaturer. Den første oppvarmingen fra en hviletemperatur på rundt 10oC og opp til i overkant 20 o C i løpet av 2-3 timer. Den andre oppvarming fra omtrent samme hviletemepratur opp til rundt 25 o C i løpet av 7-8 timer. Dette viser at kirkens oppvarming har tilstrekkelig kapasitet til å gjennomføre effektiv brukstilpasset oppvarming fra lave hviletemperaturer til brukstemperatur på rundt 20oC også på relativt kalde vinterdager. Videre viser diagrammene at det er relativt store forskjeller i målt lufttemperatur mellom kirkerommets brukerområder. Temperaturen på galleriet ligger stort sett laveste, mens temperaturen i kirkens kor og i bakre deler av benkeområdet ligger mellom de fremre deler av kirkeskipet med de høyeste temperaturene. Målingene viser med all tydelighet at dagens oppvarming i kirkerommet har stort sett tilstrekkelig kapasitet i kirkens kor og i kirkens benkeområde, mens kirkens galleri bør utstyres med noe supplerende varme spesielt gjelder dette organistplassen. Energimerking basert på kirkens energi- og inneklimatiske tilstand For noen år siden ble ordningen med energimerking av bygg innført med krav om at alle bygninger over 1000 m 2 skal ha registrert gyldig energiattest. Det er byggeiers eller byggforvalters ansvar for at dette er utført og er i orden. Kirkebygg var i utgangspunkt fritatt fra denne ordningen, men på grunn av innskjerping av reglene (fra EU) i den senere tid, omfatter også ordningen i dag alle kirkebygg. Kirker med vernestatus er foreløpig fritatt fra denne obligatoriske og landsomfattende ordningen. I forbindelse med kartleggingen av kirkens energi- og inneklimamessige tilstand i dag er alle viktige innsamlede data lagt inn i det anerkjente energiberegningsprogrammet Simien. Dette benyttes i første omgang til å fastlegge godheten av de innsamlede data og benyttede beregningsforutsetninger kontrollert opp mot kirkens virkelige energibruk. Godt samsvar mellom beregnet og virkelig energibruk er dermed en viktig forutsetning og et godt grunnlag til å foreta riktige beregninger av forventede energibesparelser for de aktuelle forbedringer og tiltak som blir foreslått og som skal vurderes nærmere. Denne aktuelle beregningsfilen for kirkens energi- og inneklimatiske tilstand i dag med noen automatiske tilpasninger (utført av beregningsprogrammet) for standardiserte behov for oppvarming, ventilasjon, belysning, varmtvann og annet elektrisk utstyr i samsvar med dagens byggeforskrifter kan dermed benyttes direkte til registrering i energimerkeordningen. Basert på disse data i denne beregningsfilen blir det fastlagt en energi- og oppvarmingskarakter for kirkebygget. Med dette som utgangspunkt kan det registreres og skrives ut en gyldig energiattest for det aktuelle bygget. Denne vil også inneholde en litt summarisk oversikt med alle beregningsdata og forutsetninger sammen med alle aktuelle forbedringer og tiltak som bør vurderes nærmere. Denne beregningen for kirken viser i utgangspunkt for høy energibruk på grunn av faste standardiserte forutsetninger som energimerkesystemets benytter for at det dette skal være mest mulig sammenlignbart med dagens byggeforskrifter. Med disse forutsetninger vil kirken få energikarakteren F som er god i forhold til bygg av eldre dato og som ikke er blitt nevneverdig oppgradert, se diagram ovenfor til venstre. Diagrammet viser også at byggets energikarakter blir plassert helt til venstre på grunn av at oppvarmingen skjer kun med elektrisk energi (100% andel av fossil/elektrisk energi). Miljømessig er det selvsagt ønskelig at størst mulig andel av oppvarmingen i kirkebygget skjer gjennom mindre bruk av høyverdig elektrisk energi med større andel av miljøriktig energi (som eksempelvis utnyttelse av gratisvarme fra blant annet solenergi enten direkte eller indirekte fra jord, berg, vann etc.). Det er senere vist hvordan de foreslåtte og anbefalte tiltak påvirker kirkens energi- og oppvarmingskarakter i en mer miljøriktig retning. NorumKrk-AnbefalingEMdrift 9

10 Viktige forutsetninger for energieffektiv og miljøriktig oppvarming For å oppnå best mulig energieffektiv og miljøriktig drift av kirken legges det opp til en bedre brukstilpasset oppvarming og med gjennomføring av lavere hviletemperatur enn dagens oppvarmingsregime. Lengre perioder med lav hviletemperatur gir bedre bevaringsmiljø I følge riksantikvarens anbefalinger ivaretas god og akseptabel bevaring av kirkens verdifulle interiør og bygning ved en jevn relativ luftfuktighet som bør ligge rundt 50% RF. Store deler av fyringssesongen bør den gjennomsnittlige relative luftfuktighet ikke ligge under 40% RF. På kalde vinterdager ned mot -10 o C og -15 o C må derfor hviletemperaturen inne senkes ned under 10 o C og gjerne ytterligere ned mot 5 o C for å ivareta en akseptabel høy relativ luftfuktighet i kirkerommet. Dette er også viktig for å oppnå akseptable funksjonelle forhold ved både bruk og bevaring av kirkens orgel. Senere års undersøkelser av flere typer orgler viser stor stabilitet både klanglig og funksjonelt under varierende temperaturforhold. Det anbefales imidlertid at oppvarmingen må settes på så tidlig at orglet er gjennomvarmt med små temperaturforskjeller mellom orgelets seksjoner, når det tas i bruk. For denne kirken som er i bruk gjennomsnittlig en gang annenhver uke vil dette være fullt mulig. Likevel er det viktig at periodene mellom bruk av kirken blir så lange som mulige med lave hviletemperaturer for å oppnå akseptabel bevaring av kirkens bygning, interiør og kirkekunst. Brukstilpasset oppvarming med akseptable termiske forhold for kirkens brukere I utgangspunkt må det legges opp til gode termiske forhold for kirkens brukere. Det oppnås ved å tilføre og fordele varmen best mulig utover til de enkelte brukerområder. Riktig bruk av nærvarme som gir god varme til de mer perifere deler av menneskekroppen (som til føtter og hender) resulterer i opplevd termisk komfort. Ønsket brukstemperatur eller opplevd temperatur (såkalt operativ temperatur eller globetemperatur på fagspråket) som også tar hensyn til varmestråling fra nærliggende varmekilder og til kalde flater bør ligge rundt o C - spesielt viktig ved gulvnivå. Det er ingen ulempe at temperaturen er noe lavere lenger oppe i hodehøyde. Erfaringsvis vil ofte en lufttemperatur på 2-3 o C lavere enn opplevd temperatur være termisk akseptabelt. En lavere lufttemperatur inne under normal bruk av kirkerommet vil også bidra til bedre bevaringsmiljø. Fordelingen av varmen vil skje i en kombinasjon av lavtemperatur strålevarme nær brukerne og generell effektiv oppvarming for mer effektiv fordeling av varmen i de mer åpne deler av kirkerommet. Det bør legges opp til en brukstemperatur i utgangspunkt på rundt 20 o C, som kan tilpasses den enkelte type aktivitet og senkes om mulig etter hvert. Tilstrekkelig oppvarmingskapasitet for effektiv brukstilpasset drift Gjennomføring av effektiv brukstilpasset oppvarming krever at det installeres tilstrekkelig kapasitet for å varme opp fra lav hviletemperatur til ønsket brukstemperatur relativt raskt også i kalde vinterperioder. De gjennomførte målinger viser dog at denne kirkens oppvarming har kapasitet til å gjennomføre effektiv brukstilpasset oppvarming i store deler av fyringssesongen. Imidlertid har nok oppvarmingen i enkelte av kirkerommets brukerområder og i prestesakristi noe begrenset kapasitet på meget kalde vinterdager. På grunn av kirkens middels tunge bygningskonstruksjon med eksisterende isolasjonsgrad og påviste utettheter kreves erfaringsvis en tilgjengelig effekt opp mot 30 W/m 3 for alle brukerområder i kirkerommet for å gjennomføre brukstilpasset oppvarming gjennom stort sett hele fyringssesongen ut i fra lokale ytre klimatiske forhold. Derimot i kirkens øvrige lokaler med normale takhøyder vil det være tilstrekkelig med W/m 2 oppvarmet areal. Den endelige fastleggelse av økningen i varmeeffekt er avhengig hvor effektivt varmen kan avgis til kirkens brukerområder og hvor nært varmekildene kan plasseres brukerne. Utstrakt bruk av nærvarme på riktig måte vil bidra til å redusere behovet for økt installert effekt i noen grad. Det er tross alt kirkens brukere som primært skal varmes opp og i mindre grad kirkens bygning og interiør. I tillegg vil det ofte være betydelige begrensninger med hensyn til utplassering og antall varmekilder i denne kirken sett ut i fra et rent bevaringsmessig og estetisk synspunkt. Dette vil også være bestemmende for valg av den endelige tekniske og funksjonelle oppvarmingsløsning. Effektiv og brukervennlig varmestyring er nødvendig For gjennomføring av effektiv brukstilpasset oppvarming kreves installasjon og drift av et brukervennlig system for varmestyring. Dette må være av typen hvor kirkens driftsansvarlig enkelt kan programmere inn tidspunkter og brukstid for kommende aktiviteter. Resten ordner styrings- NorumKrk-AnbefalingEMdrift 10

11 automatikken selv ved å starte oppvarmingen til riktig tid basert på gjeldende temperaturer både ute og inne. Systemet bør også gi muligheten for aktiv oppfølging av kirkens energibruk og inneklima i øyeblikket og hvordan dette har vært i den senere tid. Forslag til forbedringer og tiltak Ovennevnte forutsetninger og forhold for oppnåelse av en energieffektiv og miljøriktig drift av kirken er lagt til grunn for følgende forslag til nødvendige forbedringer og tiltak. Tiltak 1 Tetting av bygningsmessige utettheter i og rundt ytterdører Det ble påvist en del utettheter rundt noen vinduer og dører i hoved- og sideinnganger til kirkerom og til sakristier, foto nedenfor og termofoto nedenfor. Hoveddør mellom kirkerom/våpenhus Utettheter rundt ytterdør sakristi Dørblad og karmer ettersees og eventuelt justeres før montering av solide tetningslister. Dette vil anslagsvis kunne gjennomføres til en samlet kostnad på mellom ,- ekskl. mva. (avhengig om dette gjøres i egen regi eller av andre). Forventet energibesparelse vil bli rundt kwh/år lik rundt kr/år ekskl. mva. Tiltak 2 Tetting rundt vinduer med kun 1-lags glass og montering varevindu i tillegg Det ble spesielt påvist betydelig utettheter rundt flere av vinduene med kun 1-lags glass i kirkens kor, på galleri og i prestesakristi som vist av termofoto nedenfor. Luftlekkasjer rundt vindu i kor Luftlekkasjer rundtvindu på galleri Lav overflatetemp. på 1-lags glass Lister rundt vinduer med påviste utettheter demonteres og hulrom mellom karm og vegg tettes med mineralull og eventuelt fugemasse før eksisterende eller nytt listverk monteres på igjen. Samtidig skal alle vinduene med 1-lags glass utstyres med varevindu innvendig (konfr. varevindu som er montert i dåpssakristi, på side 5). Dette vil anslagsvis kunne gjennomføres til en samlet kostnad på mellom ,- ekskl. mva.. Forventet energibesparelse vil bli rundt kwh/år lik rundt kr/år ekskl. mva. Tiltak 3 Rydding og ettersolering av himling over kirkerommet mot kaldt loft Himlingen mot kaldt loft over hele kirkerommet har en tynn eldre isolasjonsmatte av glassvatt som er delvis nedsunket med dertil nedsatt isolasjonsevne på grunn av en del eldre bygningsmaterialer og annet som ligger opp på, se foto og termofoto av kaldt loft på neste side. Det ligger også en del baller med mineralullplater som nok er tenkt lagt ut over kirkerommets himling. Disse kan nå sammen med nye tilstrekkelig antall isolasjonsplater og tykkelse legges opp på eksisterende glassvattmatter. Før dette må loftet over kirkerommet ryddes for eldre materialer og lagrede ting. Ferdig etterisolert bør himlingen bli etterisolert med en samlet tykkelse på minimum cm. For å unngå luftspalter og unødige varmetap ved legging av mineralullplater bør det benyttes to lag med mineralullplater av 7,5-10 cm tykkelse lagt i et forbant mønster. I tillegg bør en sydd NorumKrk-AnbefalingEMdrift 11

12 Masse rart på kaldt loft isolasjonsmatte på 3-5 cm tykkelse legges over mineralullplatene med god overlapp. Med et aktuelt himlingsareal for isolering på rundt 200 m 2 kan dette erfaringsvis utføres til en samlet kostnad mellom kr ekskl. mva. (avhengig om dette gjøres i egen regi eller av andre). Dette vil gi en betydelig forventet årlig energibesparelse mellom kwh/år som utgjør en reduksjon i de årlige energikostnader på rundt kr/år ekskl. mva.. Tiltak 4 Oppgradering av kirkens elektriske oppvarming De utførte inneklimamålinger viser med all tydelighet at dagens oppvarming i kirkerommet har stort sett tilstrekkelig kapasitet i kirkens kor og nede i kirkens benkeområde til å gjennomføre effektiv brukstilpasset drift, mens kirkens galleri bør utstyres med noe supplerende varme spesielt gjelder dette organistplassen. Prestesakristi har ingen fast varmeovn. Videre viser utførte termograferingen av de fleste rørovner nede i kirkerommet å ha for høy overflatetemperatur som ble målt stort sett mellom o C som er for høyt etter dagens krav og forskrifter, se termofoto av rørovner nedenfor. Eldre rørovn u/benk Eldre rørovn u/benk Berøringsbeskyttelse rundt alle rørovner under kirkebenkene skal monteres for å hindre personskader og brente skosåler fremover, da disse eldre rørovnene er i god funksjonell stand og meget robuste med normalt lang teknisk levetid. Beskyttelsesgitter rundt hele rørovnen Delvis beskyttelse Målt o C på overflate beskyttelse Det er flere aktuelle typer berøringsbeskyttelse på markedet, se noen eksempler vist av foto til ovenfor og resultat av målt overflatetemperatur for den midtre type berøringsbeskyttelse på mellom 60-70oC til høyre. Med utgangspunkt i eksisterende aktuelle ovner må det monteres berøringsbeskyttelse for rundt meter rørovner. Ny lav elektrisk konvektor i prestesakristi montert under vindu med en ytelse på rundt 1000W med integrert termostat. Dette for å sørge for bedre regulering av ønsket temperatur og for å hindre ubehagelig kald trekk (såkalt kaldras) fra vindu. NorumKrk-AnbefalingEMdrift 12

13 Kirkens galleri og orgel blir i dag og skal fremover i stor grad varmes opp av rørovnene nede i benkeområdet. Likevel vil det være hensiktsmessig å etablere en effektiv og behagelig nærvarme rundt organistplassen. Spesielt er dette viktig, når organistene skal øve utenfor kirkens bruk og under de kirkelige aktiviteter. Hvis dette gjøres riktig er det ikke nødvendig at hele kirken varmes opp til høy brukstemperatur ved kun øving på orgelet. Det anbefales primært installasjon av 1-2 elektriske panelovner med relativt stor varmeflate på gallerirekkverk bak spillepult og organistens rygg, se foto til venstre (fra Siljan kirke hvor dette er utført i denne middelalderkirken). Det bør derfor installeres en effekt på 1-2 kw som skal kunne individuelt reguleres temperaturmessig på en brukervennlig måte. Panelovn med trinnløs regulering av varmeeffekt Regulerbar varmeplate bak organistplass Lampe kombinert for lys og varme på spillebord Individuell regulering av varmen nær organist Et annet godt alternativ er å benytte samme type varmeplate som i Stedje kyrkje som er flyttbar og utstyrt med regulerbar overflatetemperatur. Utførte målinger viste at denne gir god termisk komfort til kirkens organist, se foto ovenfor og resultater fra utførte målinger i Stedje kyrkjes beslutningsunderlag (vedlegg 5). Skulle dette ikke bli en helt fullverdig god komfortmessig løsning kan dette suppleres med en kombinert lampe for både lys og varme til spillebordets manualer og tangenter, se foto til ovenfor. Denne kombinerte såkalte organistlampen leveres komplett med individuell og separat regulering av både lys og varme til spillepultens øvre manualer, se foto ovenfor til venstre. Dette er benyttet i en rekke kirker i Danmark og foreløpig i noen kirker i Norge med relativt gode erfaringer. Hensiktsmessig inndeling av varmesoner er også nødvendig for å oppnå optimal brukstilpasset oppvarming i og mellom de forskjellige brukerområdene i kirken. Dette krever en viss oppgradering av dagens elektriske fordelingssystem. Dette er også nødvendig for å oppnå jevnere fordeling og nivå av ønsket temperatur i alle deler av kirken spesielt viktig er dette i kirkerommet. Dette kan også bidra til å redusere problemer med kaldras og eksempelvis blaffrende lys og irriterende sølingen av stearin på gulv og andre flater. Forventet økonomi ved gjennomføring og drift Ovennevnte oppgradering av eksisterende elektriske oppvarming for bedre termiske forhold og for bedre brukstilpasset drift sammen med økt sikkerhet ferdig driftsklart vil samlet koste anslagsvis mellom kr ,- ekskl. mva. (avhengig av hvilke alternativer løsninger til organistens nærvarme som blir valgt og om monteringen av berøringsbeskyttelsen utføres i egen regi). En gjennomføring av denne oppgraderingen vil nok antagelig ikke føre til vesentlig reduksjon i kirkens samlede energibruk (isolert sett). Tiltak 5 Varmestyring for effektiv brukstilpasset drift og mer aktiv oppfølging Oppgraderingen av kirkens elektriske oppvarming med forbedring av termisk komfort på organistplass og i prestesakristi og inndeling i hensiktsmessige varme soner er helt nødvendig for å oppnå effektiv varmestyring fremover. Et brukervennlig styringssystem må være slik at den driftsansvarlige bare trenger å ha fokus på å bestille varme til de aktuelle tider og steder som skal være i bruk. Resten skal styringssystemet ordne selv ved å starte oppvarmingen til riktig tid basert på gjeldende temperaturer både ute og inne. Når det gjelder oppvarmingen må den være utstyrt med en såkalt adaptiv og intelligent funksjon som lagrer og lærer av egne erfaringer over tid. Resultatet blir en optimalisering for å bestemme riktig opp- varmingstid ved varierende temperaturforhold både ute og inne i kirkebygget. Samtidig skal et slikt system kunne regulere og styre oppvarmingen og ønsket temperaturnivå i flere varmesoner. I tillegg bør et slikt styringssystem gi mulighet for en løpende kontroll og mulig regulering for oppnåelse av akseptabel luftfuktighet. Dette krever utplassering av kombinasjonsfølere for temperatur og luftfuktighet eksempelvis nær steder med verdifullt interiør og NorumKrk-AnbefalingEMdrift 13

14 instrumenter. Videre bør viktige driftsdata om kirkebyggets bruk, energibruk og inneklima lagres og enkelt presenteres i en grafisk oversikt som eksempelvis vist nedenfor. Eks. - varmestyring som viser oppfølging av temperatur, luftfuktighet, energibruk og aktiviteter over tid Dette gir god oversikt over hvordan inneklimaet påvirkes av kirkens bruk og oppvarming til en hver tid. Styringssystemer med såkalt toveiskommunikasjon vil gi muligheten for aktiv kontroll og oppfølging både i øyeblikket og tilbake i tid. Dette vil gi muligheten til raskt å kunne foreta endringer og justeringer til forbedret drift. Ved et såkalt overordnet system (Sentral driftskontroll eller SD-anlegg) kan oppvarmingen betjenes enten lokalt fra kirkebygget eller hvor som helst via internett med dagens teknologi. I de senere år er det prøvet ut systemer for såkalt intelligent styring av oppvarming som beskrevet ovenfor i noen kirkebygg - så langt med gode resultater og erfaringer. Med ovennevnte muligheter vil oppvarming enkelt kunne bestilles gjennom de administrative verktøy som allerede er i bruk eller som bør tas i bruk. Dette vil gi enkel reservering og bestilling av aktiviteter i de enkelte kirkebygg eller lokaler, som forsøkt vist eksempelvis av skissen nedenfor. Administrativt verktøy for bestilling av bruk og oppvarming samtidig Skissen viser lokal styring av oppvarming ute i den enkelte kirke tilkoplet et sentralt administrativt dataverktøy for bestilling av ønsket bruk og aktiviteter. Denne type sammenkopling av administrativt verktøy og teknisk styring har vært i drift noen år i et par kirkelig fellesråd med gode erfaringer. Her lå forholdene allerede godt til rette med et etablert programverktøy (MS Out Look) til bruk med registrering/bestilling av aktiviteter med en operativ meldingstjeneste til ansatte og andre aktører som deltar eller har oppgaver i den forbindelse. Andre databaserte administrative verktøy (som eksempelvis Labora / Medarbeideren eller andre aktuelle) kan med fordel også kunne benyttes antagelig med noen tilpasninger. For kirkelige fellesråd med ansvaret for flere kirkebygg vil en slik kommunikasjon og samkjøring mellom administrative og tekniske system gi bedre kontroll og oversikt NorumKrk-AnbefalingEMdrift 14

15 over hva som skjer til en hver tid. Samtidig vil bestilling av en aktivitet og ønsket tidsrom automatisk føre til oppvarming til rett tid uten noen ekstra bestilling av dette. Erfaringsvis vil dette gi betydelige tids- og ressursmessige gevinster og ikke minst større trygghet for at alt blir gjennomført som planlagt. Det er også viktig å velge åpne overordnede styringssystem (med såkalt åpen protokoll ) som kan kommunisere med stort sett all automatikk av relativt nyere dato. Dette resulterer i mindre tilpasninger og utskiftinger teknisk med kostnadsmessig rimeligere resultat. I brukerområdene vil det plasseres en temperaturføler for videre kommunikasjon med systemets sentralenhet. Med dagens teknologi anbefales denne interne kommunikasjonen stort sett utført trådløst. Ingen eller redusert kabling er kostnadsreduserende og gir større fleksibilitet med hensyn til riktig plassering av de trådløse følere. Dagens trådløse kommunikasjon med god signalskjerming har så langt gitt stabil og sikker drift i de kirkebygg der dette er benyttet til nå. Videre anbefales styringssystemer som gir muligheten for enkel bestilling av kommende bruk i kombinasjon med en intelligent funksjon som sikrer oppvarming til ønsket brukstemperatur til riktig tid og rett sted. Kostnaden for installasjon og ferdig driftsklart system avhenger selvsagt av bruksarealets størrelse og kompleksitet og antall tekniske systemer som skal tilknyttes. Dette vil erfaringsvis koste ferdig driftsklart med mye av den ovennevnte funksjonalitet sammen med kirkens eksisterende elektriske oppvarming koste mellom kr ekskl. mva.. Med dagens mange muligheter til kommunikasjon vil det også være aktuelt å kunne styre flere kirkebyggs oppvarming via mobiltelefon eller PC med tilgang til internett. Flere leverandører tilbyr i dag et sted eller såkalte portaler som gjør tilgangen og bruken enkel for styring og oppfølging av de aktuelle kirker og deres tekniske systemer som er tilkoplet. Dette tilbys ofte til en kostnad ved oppstart eller såkalt etableringskostnad mellom kr ekskl. mva. for de aktuelle kirkebygg avhengig av antall bygg og såkalte antall punkter som skal reguleres og styres. Eventuell etablering av samkjøring og kommunikasjon mellom reservering og bestilling av aktiviteter i kirkebyggene via organisasjonens administrative dataverktøy med videre automatisk styring av oppvarming og ventilasjon er selvsagt vanskeligere å anslå kostnadsmessig. Dette avhenger selvsagt av hvor godt dagens administrative verktøy brukes og er tilrettelagt for ovennevnte oppgaver og hvilke nødvendige tilpasninger som må gjøres for å få dette på plass. Videre er det viktig å inngå en årlig avtale om driftstilgang til portalen med support og teknisk service for at styringssystemet skal funksjonere tilfredsstillende. Dette koster rundt kr ekskl. mva. årlig pr. bygg. Erfaringsvis vil en omlegging til mer effektiv brukstilpasset oppvarming med lav hviletemperatur mellom 5-7 o C i mange av kirkerommets brukerområder redusere den årlige energibruken med rundt kwh/år. Dette vil med dagens energipriser gi en betydelig reduksjon i energikostnadene opp mot kr/år ekskl. mva.. I tillegg vil det oppnås betydelig bedre kontroll og oppfølging med større forståelse og innsikt hos de driftsansvarlige lokalt og sentralt for kirkebyggets bruk, energibruk og inneklima. Et viktig verktøy og hjelpemiddel for videre motivasjon og inspirasjon for å nå organisasjonens målsettinger på sikt. Tiltak 6 System for luft-luft varmepumpe sammen med elektrisk oppgradert oppvarming Det er fullt mulig å gjennomføre effektiv brukstilpasset oppvarming gjennom store deler av fyringssesongen, da de fleste av kirkens brukerområder har tilstrekkelig kapasitet til dette. Riktignok viser de utførte inneklimamålinger at den oppgraderte elektriske oppvarming har noe begrenset kapasitet til å gjennomføre dette i kaldere vinterperioder. Kapasiteten til oppvarmingen i kirkerommet kan med fordel økes noe. Ut i fra et miljø- og ressursmessig synspunkt vil det være riktig å redusere og erstatte kirkens elektriske oppvarming med bruk av gratis solenergi (fra uteluft, berggrunnen eller sjøvann) på sikt. Ut i fra kirkens geografiske plassering med et mildere kystklima og moderate kalde vinterperioder (sjelden ned mot og under -10 o C ute) er det muligheter til å utnytte gratisenergien i uteluft ved bruk av systemer med varmepumpe. Kirken har imidlertid vernestatus som setter større krav til valg av systemløsninger og utforming ut i fra bevaringsmessige og estetiske hensyn. Mer sentralisert system med luft-luft varmepumper i kombinasjon med dagens elektriske oppvarming. Det legges også opp til mest mulig drift av systemet med luft-luft varmepumper både for å dekke oppvarmingen ved hviletemperatur og opp til brukstemperatur så langt det lar seg gjøre. Dette for å redusere kostnadene til kjøp av dyr elektrisk energi. Dette vil også være mest miljø- og ressursmessig riktig i dag og for fremtiden. Da systemet for luft-luft varmepumper får redusert yteevne ved lavere temperaturer ute, må eksisterende elektriske oppvarming koples inn etter behov. Denne skal imidlertid stort sett benyttes som tilleggsvarme i kirkerommet sammen med nye installerte konvektorer tilknyttet varmepumpesystemet i kalde vinterperioder. Systemet for luft-luft varmepumpe bør yte rundt NorumKrk-AnbefalingEMdrift 15

16 40-50% av nødvendig effektbehov i kalde vinterperioder og dekke rundt % av kirkens energibruk til oppvarming. En slik systemløsning vil utnytte en god del gratisenergi fra luften ute erfaringsvis rundt 3 ganger mer enn den tilførte elektriske energien til drift (såkalt årlige effektfaktor på rundt 3). Dette vil gi betydelig besparelser i dyr elektrisk energi til oppvarming. Basert på driftserfaringene til nå og forutsetningen for at systemene med luft-luft varmepumpe skal levere grunnvarmen (opprettholde en hviletemperatur ned under eller rundt 10 o C) må den samlede kapasitet være rundt 15 kw ved -10 o C. Dette tilsier en installasjon av denne type system med en samlet nominell kapasitet rundt 30 kw (ved +6 o C), da luft-luft varmepumper får redusert kapasiteten med rundt det halve i meget kalde vinterperioder. Av estetiske og arkitektoniske grunner anbefales konvektorer plassert langs yttervegger på gulv. Eksempel på aktuelle typer konvektorer er vist på foto og skisse nedenfor. Konvektor stående på gulv som blåser behandlet luft kun ut på topp Konvektor stående på gulv eller alternativt på vegg Konvektor som blåser luft ut både nede og oppe Den ene typen konvektor suger inn luft fra kirkerommet ved gulv og blåser behandlet luft ut på topp, se foto til venstre på foregående side. Den andre typen konvektor gir mulighet for styring av utblåst behandlet luft dit det er behov for den og på en slik måte at dette gir et akseptabelt inneklima for både kirkens brukere og interiør riktig innstilt, se foto og skisse ovenfor. De viste konvektorer ovenfor er av samme type som nylig er blitt godkjent av riksantikvaren for omtrent samme type system for luft-luft varmepumpe for en kirke med samme vernestatus. Det anbefales primært konvektorer plassert innvendig langs yttervegger (blant annet for å redusere kaldras eller kald trekk). Det bør derfor installeres til sammen 4-5 konvektorer med en nominell kapasitet på mellom 6-8 kw (ved +6 o C) hver på hensiktsmessige steder i kirkerommet. Luft-luft varmepumpesystemets sentralenhet og rørsystem utenfor kirken bør utføres slik at ingen teknisk utrustning skal være direkte synlige ute i kirkens umiddelbare nærhet. Det synes derfor mest hensiktsmessig å plassere dette systemets utstyr godt skjermet og minst mulig synlig fra kirkens hovedinngang. Det er tidligere gitt godkjennelse for en lignende løsning (av Riksantikvaren for Nes kirke på Romerike) med plassering av varmepumpessystemets sentralenhet bygget inn og skjermet et stykke unna kirkens fasade, men dog synlig fra kirkens hovedinngang som eksempelvis vist av skissene nedenfor Varmepumpesystemets (VP) utedel innbygget og skjermet Innbygget VP s utedel sett fra hovedinngang NorumKrk-AnbefalingEMdrift 16

17 Luft-luft varmepumpesystemets sentralenhet vil bestå enten av en såkalt utedel. Disse må plasseres horisontalt på et godt fundamentert underlag med god avstand mellom deres underside og til terrengnivå på grunn av effektiv bortdrenering av vann og isdannelse under drift i løpet av fyringssesongen, se skisse med eksempelvis angitte fysiske dimensjoner, vekt og forskjellige funksjonelle krav til venstre nedenfor. Fundament og nødvendig understøttelse av utedel for aktuelt system for luft-luft varmepumpe Foreslått innbygging og skjerming av luft-luft varmepumpesystemets utedel Varmepumpesystemenes utedel ferdig installert vil bli mellom 1,5-2,0 meter høy med et mer visuelt industrielt uttrykk. Ved en plassering relativt nær kirkens fasade er det behov for en innbygging og utvendig skjerming av denne enheten for å oppnå mer estetiske og arkitektoniske akseptable forhold. Under selve utformingen av denne nødvendige bygningsmessige skjerming må det i tillegg til de arkitektoniske tilpasninger tas hensyn til tekniske og funksjonelle krav for å sikre gode driftsforhold for det tekniske utstyret med god tilkomst for løpende service og vedlikehold. Blant annet er det store luftmengder som blir behandlet i sentralenheten gjennom innsug og utblåsning som skal skje gjennom og via en slik innbygging eller skjerming. Derfor må det være tilstrekkelig med luftåpninger i denne type skjerming for å gi gode driftsforhold for sentral- enheten og for å unngå unødvendig luftstøy, se skisse til høyre ovenfor. Alternativ plassering av luft-luft varmepumpesystemets utedel skjermet og lite synlig fra kirken og innbygget utenfor kapell og bårehus Alternativt kan det også være aktuelt å plassere luft-luft varmepumpesystemets utedel eller sentralenhet skjermet og byggetinn rett utenfor kapellets bårehus som vist av foto og skisse til venstre. Videre viser skissen behovet for at luft-luft varmepumpesystemets utedeler må plasseres godt fundamentert og horisontalt underlag. Videre må innbygging og skjerming være låsbart for å sikre at utstyret ikke utsettes for hærverk og klåfingring. Samtidig må innbyggingen og skjermingen være praktisk utformet på en enkel måte få tilgang til varmepumpens utedel med hensyn på teknisk tilsyn og vedlikehold. Det kan også bli aktuelt med å installere to separate system et for kirken med større kapasitet og et for kapellet med betydelig mindre kapasitet (muligens av typen bolig varmepumpe av god kvalitet). Luft-luft varmepumpe-systemet for kapellet vil avgi varmen via 1-2 mindre konvektorer i seremonirom og det samme til felles gang- og personalareal. Forventet økonomi ved gjennomføring og drift Det anbefales installasjon av ny oppvarming med ferdig driftsklart system for luft-luft varmepumpe i samkjøring og drift med eksisterende elektriske oppvarming som samlet vil koste mellom kr ,- ekskl. mva.. Denne nye oppvarmingen vil ha tilstrekkelig kapasitet til å gjennomføre effektiv brukstilpasset oppvarming også i kalde vinterperioder. Med stor fokus og bevissthet på dette vil det være mulig å redusere kjøpt elektrisk energi til kirken med ytterligere kwh/år med mest mulig oppvarming med luft-luft varmepumpesystemet. Dette vil gi en reduksjon i de samlede energikostnader opp mot kr/år ekskl. mva.. I tilegg vil kirken få et betydelig forbedret og NorumKrk-AnbefalingEMdrift 17

18 akseptabelt bevarings- og brukermiljø i kirken gjennom hele fyringssesongen. For å opprettehold en god og sikker drift av varmepumpesystemet vil det være nødvendig med en årlig teknisk service som erfaringsvis vil koste rundt kr/år ekskl. mva.. Forventet resultat ved gjennomføring av anbefalte forbedringer og tiltak En gjennomføring av anbefalte forbedringer og tiltak vil erfaringsmessig gi følgende forventede resultater som vist i oversikten øverst på neste side. Anbefalte forbedringer og tiltak Investeringsbehov (kr.) Driftskostnader (kr/år) Energibesparelse (kr/år) Redusert CO 2 -utslipp (tonn/år) 1 Bygningsmessig tetting i og rundt noen dører og ytterdører ,9 2 Montering av varevindu og tetting av rundt vinduer med 1-lags glass ,6 3 Rydding og etterisolering over kirkerom mot kaldt loft ,9 4 Oppgradering av kirkens elektriske oppvarming Varmestyring for brukstilpasset drift og mer aktiv oppfølging ,4 6 System for luft-luft varmepumpe samkjørt med el-oppvarming ,5 SAMLET for tiltak ,8 SAMLET for tiltak ,3 Sammenstilling av forventet økonomi (ekskl. mva.) og redusert miljøutslipp (tonn CO 2 årlig) En realisering av de 5 første anbefalte forbedringstiltak vil kreve et samlet investeringsbehov mellom kr ekskl. mva. med en forventet reduksjon i energikjøp av elektrisk kraft rundt kr/år ekskl. mva. basert på en forventet årlig energibesparelse mellom kwh/år. Løpende driftskostnader til årlig faglig bistand og support vil erfaringsvis utgjøre rundt kr/år ekskl. mva.. Sammen med en større omlegging til mer miljøriktig oppvarming vil det samlede investeringsbehov anslagsvis ligge mellom kr ekskl. mva.. reduksjon i energikostnadene i kjøp av elektrisk kraft rundt kr/år ekskl. mva. basert på en forventet årlig energibesparelse på mellom kwh/år. Dette vil gi samlet et redusert CO 2 -utslipp på over 17 tonn årlig. Løpende driftskostnader til årlig faglig bistand, ettersyn og service vil erfaringsvis utgjøre mellom kr/år ekskl. mva.. Forventet energi- og oppvarmingskarakter etter realisering av alle anbefalte tiltak med kun elektrisk oppvarming av kirken Forventet energi- og oppvarmingskarakter etter realisering av alle anbefalte tiltak med varmepumpe og el-oppvarming av kirken NorumKrk-AnbefalingEMdrift 18

19 Ved registrering i energimerkeordningen vil en ny energiattest komme betydelig bedre ut. Ved å gjennomføre alle anbefalte tiltak med fortsatt bruk av kirkens oppgraderte elektriske oppvarming sammen med alle anbefalte tiltak vil heve kirkens energikarakter opp fra F til D, se diagram til venstre nederst på foregående side. Ved en ytterligere forbedring med omlegging til mer miljøriktig oppvarming med bruk av varmepumpesystem for gratis energiutnyttelse av uteluft som grunnvarme og den elektriske oppvarmingen som tilleggsvarme vil kirkens energikarakter heves enda høyere fra F til B, se diagrammet til høyre nederst på foregående side. Videre viser diagrammet at karakteren vil skifte farge til gult med større andel av oppvarmingen fra 100 % andel elektrisk energi i dag til kun 59 % ved realisering av alle anbefalte tiltak. Dette er et meget godt resultat selv om resultatet hadde blitt enda bedre miljømessig, hvis energimerkeordningens beregningsgrunnlag og -forutsetninger hadde benyttet standardverdier mer tilpasset kirkens reelle lave bruk og drift. NorumKrk-AnbefalingEMdrift 19

20 Vedlegg 1 Oversikt over kirkens oppmålte bruksareal og netto volum NorumKrk-AnbefalingEMdrift 20

Miljø & RessursDrift. Dagens tilstand energi- og inneklimamessig med anbefaling av aktuelle forbedringstiltak. Fjærland kyrkje

Miljø & RessursDrift. Dagens tilstand energi- og inneklimamessig med anbefaling av aktuelle forbedringstiltak. Fjærland kyrkje Dagens tilstand energi- og inneklimamessig med anbefaling av aktuelle forbedringstiltak Fjærland kyrkje Oktober 2013 Innhold OPPSUMMERING MED ANBEFALING 3 Dagens situasjon 3 Anbefalte forbedringer og tiltak

Detaljer

Miljø & RessursDrift. Dagens tilstand energi- og inneklimamessig med anbefaling av aktuelle forbedringstiltak. Leikanger kyrkje

Miljø & RessursDrift. Dagens tilstand energi- og inneklimamessig med anbefaling av aktuelle forbedringstiltak. Leikanger kyrkje Dagens tilstand energi- og inneklimamessig med anbefaling av aktuelle forbedringstiltak Leikanger kyrkje November 2013 Innhold OPPSUMMERING MED ANBEFALING 3 Dagens situasjon 3 Anbefalte forbedringer og

Detaljer

Miljø & RessursDrift. Dagens tilstand energi- og inneklimamessig med anbefaling av aktuelle forbedringstiltak. Stedje kyrkje

Miljø & RessursDrift. Dagens tilstand energi- og inneklimamessig med anbefaling av aktuelle forbedringstiltak. Stedje kyrkje Dagens tilstand energi- og inneklimamessig med anbefaling av aktuelle forbedringstiltak Stedje kyrkje Oktober 2013 Innhold OPPSUMMERING MED ANBEFALING 3 Dagens situasjon 3 Anbefalte forbedringer og tiltak

Detaljer

Energieffektiv og Miljøriktig bruk

Energieffektiv og Miljøriktig bruk Miljø & RessursDrift Handlingsplan for Energieffektiv og Miljøriktig bruk av kirkene i Lardal Svarstad kirke Hem kirke Styrvoll kirke Juli 2011 Innhold OPPSUMMERING MED ANBEFALING 3 Dagens situasjon 3

Detaljer

Vurderinger av inneklimaet i kirkerommet og for nytt orgel. med foreløpig anbefaling av aktuelle forbedringer. for. Hvasser kirke

Vurderinger av inneklimaet i kirkerommet og for nytt orgel. med foreløpig anbefaling av aktuelle forbedringer. for. Hvasser kirke Vurderinger av inneklimaet i kirkerommet og for nytt orgel med foreløpig anbefaling av aktuelle forbedringer for Hvasser kirke Notat utarbeidet 29/1-2015 1 Kort om kirken Hvasser kirke ble oppført i1903

Detaljer

Miljø & RessursDrift. Tiltaksplan. for energieffektiv og miljøriktig drift. Hyllestad kirke

Miljø & RessursDrift. Tiltaksplan. for energieffektiv og miljøriktig drift. Hyllestad kirke Tiltaksplan for energieffektiv og miljøriktig drift Hyllestad kirke Oktober 2010 Innhold Side OPPSUMMERING MED ANBEFALING 3 Dagens situasjon 3 Anbefalte forbedringer og tiltak 3 Foranledning og hensikt

Detaljer

Oppnådde resultater og erfaringer. ved aktiv oppfølging under normal drift av installerte luft-luft varmepumper. Auli kirke

Oppnådde resultater og erfaringer. ved aktiv oppfølging under normal drift av installerte luft-luft varmepumper. Auli kirke Oppnådde resultater og erfaringer ved aktiv oppfølging under normal drift av installerte luft-luft varmepumper Auli kirke Juni 2008 Innhold Oppsummering og konklusjon 3 Oppsummering av oppnådde erfaringer

Detaljer

God kveld! Beboermøte Åmundsleitets borettslag 01.februar 2010. Catherine Grini, SINTEF Byggforsk. SINTEF Byggforsk

God kveld! Beboermøte Åmundsleitets borettslag 01.februar 2010. Catherine Grini, SINTEF Byggforsk. SINTEF Byggforsk God kveld! Beboermøte Åmundsleitets borettslag 01.februar 2010 Catherine Grini, 1 Forord Det finnes ikke dårlig vær, det finnes bare dårlig klær. Gjelder også i Bergen? Gjelder også for hus? 2 Tilstandsanalyse

Detaljer

Forstudierapport. Energi og miljøspareprosjekt Etterstad Sør Borettslag

Forstudierapport. Energi og miljøspareprosjekt Etterstad Sør Borettslag Forstudierapport Energi og miljøspareprosjekt Etterstad Sør Borettslag BAKGRUNN OG FORMÅL Etterstad Sør borettslag inngikk høsten 2012 en avtale med Schneider Electric om å gjennomføre en forstudie av

Detaljer

REHABILITERING OG ETTERISOLERING

REHABILITERING OG ETTERISOLERING REHABILITERING OG ETTERISOLERING Rehabilitering og etterisolering av eldre boliger Rehabilitering og etterisolering 2 Innledning Dette heftet viser eksempler på hvordan man enkelt kan rehabilitere/etterisolere

Detaljer

bygningen er lite energieffektiv. En bygning bygget etter byggeforskriftene vedtatt i 2010 vil normalt få C.

bygningen er lite energieffektiv. En bygning bygget etter byggeforskriftene vedtatt i 2010 vil normalt få C. Adresse Stedje kyrkje Postnr 6856 Sted Sogndal Leilighetsnr. Gnr. Bnr. Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. Bolignr. Merkenr. A2013-375479 Dato 03.10.2013 Eier Innmeldt av Sogndal og Leikanger kyrkjelege fellesråd

Detaljer

Energibruk TEK 8-2. TEK Helse og miljø - Energibruk 1

Energibruk TEK 8-2. TEK Helse og miljø - Energibruk 1 Energibruk TEK 8-2 Byggverk med installasjoner skal utføres slik at det fremmer lavt energi- og effektbehov som ikke overskrider de rammer som er satt i dette kapittel. Energibruk og effektbehov skal være

Detaljer

OSENSJØEN HYTTEGREND. Vurdering av alternativ oppvarming av hyttefelt.

OSENSJØEN HYTTEGREND. Vurdering av alternativ oppvarming av hyttefelt. OSENSJØEN HYTTEGREND. Vurdering av alternativ oppvarming av hyttefelt. Bakgrunn. Denne utredningen er utarbeidet på oppdrag fra Hans Nordli. Hensikten er å vurdere merkostnader og lønnsomhet ved å benytte

Detaljer

Årssimulering av energiforbruk Folkehuset 120, 180 og 240 m 2

Årssimulering av energiforbruk Folkehuset 120, 180 og 240 m 2 Årssimulering av energiforbruk Folkehuset 120, 180 og 240 m 2 Zijdemans Consulting Simuleringene er gjennomført i henhold til NS 3031. For evaluering mot TEK 07 er standardverdier (bla. internlaster) fra

Detaljer

eflex Energistyringssystemet som gir deg optimalt inneklima og bedre økonomi

eflex Energistyringssystemet som gir deg optimalt inneklima og bedre økonomi eflex Energistyringssystemet som gir deg optimalt inneklima og bedre økonomi eflex senker dine energikostnader helt uten kompromisser på komfort. Kalenderstyrt, soneinndelt oppvarming gjør det enkelt og

Detaljer

Kjøpsveileder varmestyring. Hjelp til deg som skal kjøpe varmestyringsanlegg.

Kjøpsveileder varmestyring. Hjelp til deg som skal kjøpe varmestyringsanlegg. Kjøpsveileder varmestyring Hjelp til deg som skal kjøpe varmestyringsanlegg. 1 Et styringssystem sørger for minimal energibruk når du er hjemme, og effektivt energibruk når du ikke er tilstede. Hva er

Detaljer

Boliger med halvert energibruk Øvre Nausthaugen i Grong

Boliger med halvert energibruk Øvre Nausthaugen i Grong Boliger med halvert energibruk Øvre Nausthaugen i Grong Figur 1 Situasjonskart Figur 2 Fasade mot hage På øvre Nausthaugen i Grong er det planlagt 10 miljøvennlige lavenergiboliger i rekkehus, 2 rekker

Detaljer

TENK SMART NÅR DU REHABILITERER. Hvordan heve komforten og senke strømregningen?

TENK SMART NÅR DU REHABILITERER. Hvordan heve komforten og senke strømregningen? TENK SMART NÅR DU REHABILITERER Hvordan heve komforten og senke strømregningen? REDUSER VARMETAPET Etterisolering gir lavere energiutgifter, bedre komfort og øker verdien på boligen din. ISOLERING Loft

Detaljer

SIMIEN Resultater årssimulering

SIMIEN Resultater årssimulering Energibudsjett Energipost Energibehov Spesifikt energibehov a Romoppvarming 7930 kwh 93,7 kwh/m² b Ventilasjonsvarme (varmebatterier) 0 kwh 0,0 kwh/m² 2 Varmtvann (tappevann) 3052 kwh 5,0 kwh/m² 3a Vifter

Detaljer

SIMIEN Resultater årssimulering

SIMIEN Resultater årssimulering Energibudsjett Energipost Energibehov Spesifikt energibehov 1a Romoppvarming 15301 kwh 25,1 kwh/m² 1b Ventilasjonsvarme (varmebatterier) 12886 kwh 21,2 kwh/m² 2 Varmtvann (tappevann) 3052 kwh 5,0 kwh/m²

Detaljer

Energitiltak: mulig skadeårsak. Sverre Holøs, Sintef Byggforsk

Energitiltak: mulig skadeårsak. Sverre Holøs, Sintef Byggforsk Energitiltak: mulig skadeårsak Nasjonalt fuktseminar 2011 Sverre Holøs, Sintef Byggforsk 1 Ja, vi må redusere energibruken 2 Forget the polar bears, can Al Gore save Santa? James Cook Energitiltak: en

Detaljer

A204 SØGNE KIRKE, SØGNE KOMMUNE, VEST-AGDER

A204 SØGNE KIRKE, SØGNE KOMMUNE, VEST-AGDER NIKU OPPDRAGSRAPPORT 189/2012 A204 SØGNE KIRKE, SØGNE KOMMUNE, VEST-AGDER Tilstandsregistrering av kunst og inventar Stein, Mille Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) Storgata 2, Postboks 736

Detaljer

Energimerkerapport. ENERGIMERKET angir bygningens energistandard. Energimerket består av en energikarakter og en oppvarmingskarakter.

Energimerkerapport. ENERGIMERKET angir bygningens energistandard. Energimerket består av en energikarakter og en oppvarmingskarakter. Energimerkerapport ENERGIMERKERAPPORTEN er utført av SEEN Nordic AS. Data som er grunnlaget for energimerkerapporten er beregnet ut i fra opplysninger gitt av boligeier da attesten ble registrert. Der

Detaljer

Energimerkerapport. ENERGIMERKET angir bygningens energistandard. Energimerket består av en energikarakter og en oppvarmingskarakter.

Energimerkerapport. ENERGIMERKET angir bygningens energistandard. Energimerket består av en energikarakter og en oppvarmingskarakter. Energimerkerapport ENERGIMERKERAPPORTEN er utført av SEEN Nordic AS. Data som er grunnlaget for energimerkerapporten er beregnet ut i fra opplysninger gitt av boligeier da attesten ble registrert. Der

Detaljer

- Endret bygningsfysikk hva er mulig?

- Endret bygningsfysikk hva er mulig? 1 www.sintefbok.no 2 NBEF-kurs, 1-2. november 2011 Oppgradering av bygninger-utfordringer og muligheter Etterisolering - Endret bygningsfysikk hva er mulig? Stig Geving, prof. NTNU Institutt for bygg,

Detaljer

Energimerket angir boligens energistandard. Energimerket består av en energikarakter og en oppvarmingskarakter,

Energimerket angir boligens energistandard. Energimerket består av en energikarakter og en oppvarmingskarakter, Adresse Prestegarden Postnr 4130 Sted Hjelmeland Leilighetsnr. Gnr. 59 Bnr. 85 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. Bolignr. Merkenr. Dato Ansvarlig Sigmund Hagen Utført av Energimerket angir boligens energistandard.

Detaljer

Energimerkerapport. mens G betyr at bygningen er lite energi-effektiv. En bygning bygget etter byggeforskriftene vedtatt i 2007 vil normalt få C.

Energimerkerapport. mens G betyr at bygningen er lite energi-effektiv. En bygning bygget etter byggeforskriftene vedtatt i 2007 vil normalt få C. Energimerkerapport ENERGIMERKERAPPORTEN er utført av SEEN Nordic AS. Data som er grunnlaget for energimerkerapporten er beregnet ut i fra opplysninger gitt av boligeier da attesten ble registrert. Der

Detaljer

SIMIEN Resultater årssimulering

SIMIEN Resultater årssimulering Energibudsjett Energipost Energibehov Spesifikt energibehov a Romoppvarming 4645 kwh 339,3 kwh/m² b Ventilasjonsvarme (varmebatterier) 0 kwh 0,0 kwh/m² 2 Varmtvann (tappevann) 244 kwh 8,0 kwh/m² 3a Vifter

Detaljer

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: Ikke oppgitt

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: Ikke oppgitt Adresse Dyrmyrgata 43b Postnr 3611 Sted Kongsberg Leilighetsnr. Gnr. 7980 Bnr. 1 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. Bolignr. Merkenr. A2010-29862 Dato 21.09.2010 Ansvarlig Utført av KS INDUSTRITUNET GK Norge

Detaljer

Gamle hus representerer store ressurser

Gamle hus representerer store ressurser Gamle hus representerer store ressurser Hvordan gjennomføre gode klimatiltak og samtidig ta vare på de kulturhistoriske verdiene? Marte Boro, Seniorrådgiver Riksantikvaren v/ Annika Haugen Enøk for å redusere

Detaljer

Energimerket angir boligens energistandard. boligen er lite energieffektiv. En bolig bygget etter

Energimerket angir boligens energistandard. boligen er lite energieffektiv. En bolig bygget etter Adresse Frekhaugskogen 13 Postnr 5918 Sted Andels- /leilighetsnr. FREKHAUG / Gnr. 23 Bnr. 171 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. 175999434 Bolignr. H0101 Merkenr. A2016-637441 Dato 18.02.2016 Eier Innmeldt

Detaljer

Alle har krav på et Komplett pakke. Kampanjekjøp

Alle har krav på et Komplett pakke. Kampanjekjøp TENK ENERGISPARING NÅ Den kalde vinteren har fått oss til å tenke på fordelene ved å etterisolere, skifte vinduer og dører, samt sørge for et godt inneklima. Vi har tenkt på energisparing i alle former,

Detaljer

VRF. Variable Refrigeriant Flow system. Airstage er et komplett klima og temperaturkontrollerende system. Fujitsu leverer noen av

VRF. Variable Refrigeriant Flow system. Airstage er et komplett klima og temperaturkontrollerende system. Fujitsu leverer noen av Variable Refrigeriant Flow system Airstage er et komplett klima og temperaturkontrollerende system. Fujitsu leverer noen av de mest effektive på markedet, og disse blir benyttet over hele verden fra mindre

Detaljer

Termografi og tetthetskontroll

Termografi og tetthetskontroll Presentasjon 3. november 2009 Først litt om NHS og meg selv; NHS ble startet opp i 1995 Vi har spesialisert oss på det navnet tilsier, Husinspeksjoner og Skadetakster Jeg har jobbet som takstmann i ca

Detaljer

boligen er lite energieffektiv. En bolig bygget etter Energimerket angir boligens energistandard.

boligen er lite energieffektiv. En bolig bygget etter Energimerket angir boligens energistandard. Adresse Grindhaugvegen 65 Postnr 5259 Sted Andels- /leilighetsnr. HJELLESTAD / Gnr. 106 Bnr. 618 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. 139542835 Bolignr. H0101 Merkenr. Dato Eier Innmeldt av Energimerket angir

Detaljer

Vedlegg B Bilder fra befaring. Bilde 1: Dagens redskapshus er plassert sørvest på eiendommen, langt fra vei.

Vedlegg B Bilder fra befaring. Bilde 1: Dagens redskapshus er plassert sørvest på eiendommen, langt fra vei. Bilde 1: Dagens redskapshus er plassert sørvest på eiendommen, langt fra vei. Bilde 2: Forslag til plassering av eventuelt nytt redskapshus. Bilde 3: Originalt søylefundament, bestående av stein lagt på

Detaljer

boligen er lite energieffektiv. En bolig bygget etter byggeforskriftene vedtatt i 2007 vil normalt få C.

boligen er lite energieffektiv. En bolig bygget etter byggeforskriftene vedtatt i 2007 vil normalt få C. Adresse Nygårdsveien 15 Postnr 4044 Sted Andels- /leilighetsnr. HAFRSFJORD / Gnr. 38 Bnr. 1506 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. 4408659 Bolignr. Merkenr. A2013-337537 Dato 13.06.2013 Eier Innmeldt av Birte

Detaljer

Energimerket angir boligens energistandard. boligen er lite energieffektiv. En bolig bygget etter

Energimerket angir boligens energistandard. boligen er lite energieffektiv. En bolig bygget etter Adresse Terneveien 30 Postnr 1642 Sted Andels- /leilighetsnr. SALTNES / Gnr. 93 Bnr. 440 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. 148254788 Bolignr. H0101 Merkenr. A2016-645962 Dato 15.03.2016 Eier Innmeldt av Wanja

Detaljer

RAPPORT. Vurdering av inneklimaforhold ved fylkesbiblioteket i Ålesund

RAPPORT. Vurdering av inneklimaforhold ved fylkesbiblioteket i Ålesund RAPPORT Vurdering av inneklimaforhold ved fylkesbiblioteket i Ålesund Oppdragsgiver Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkesbiblioteket i Ålesund v/ Inger Lise Aarseth Postboks 1320 6001 Ålesund Gjennomført

Detaljer

Hvilke krav til gode løsninger?

Hvilke krav til gode løsninger? Hvilke krav til gode løsninger? Strenge krav mange muligheter Handler derfor om å å prioritere ulike funksjonskrav i bygget. Energi, Sol, Støy, Brann og levetid? Optimale løsninger oppnås med helhetlig

Detaljer

De 5 mest effektive tiltakene for deg som bor i bolig bygd etter 1987

De 5 mest effektive tiltakene for deg som bor i bolig bygd etter 1987 nyere bolig bygd etter 1987 Energisparing for deg som bor i en ny bolig Fremtidens energiløsninger gode å leve med BOLIG bygd etter 1987 De 5 mest effektive tiltakene for deg som bor i bolig bygd etter

Detaljer

1. Grunnlag for rapporten. 2. Gjennomgang av boligene. 3. Tillegg til gjennomgang og ønsker. 4. Anbefalinger

1. Grunnlag for rapporten. 2. Gjennomgang av boligene. 3. Tillegg til gjennomgang og ønsker. 4. Anbefalinger N O R D S K R E N T E N B O R E T T S L A G R A P P O R T VA R M E TA P I R E K K E H U S S T Y R E T N O R D S K R E N T E N S TÅ L E T O L L E F S E N 1. Grunnlag for rapporten 2. Gjennomgang av boligene

Detaljer

Kjøpsveileder pelletskamin. Hjelp til deg som skal kjøpe pelletskamin.

Kjøpsveileder pelletskamin. Hjelp til deg som skal kjøpe pelletskamin. Kjøpsveileder pelletskamin Hjelp til deg som skal kjøpe pelletskamin. 1 Pelletskamin Trepellets er en energikilde som kan brukes i automatiske kaminer. Trepellets er tørr flis som er presset sammen til

Detaljer

Økoteam på Torød, energi:

Økoteam på Torød, energi: Økoteam på Torød, energi: Møte tre i Kirkestuen på Torød mandag 28.april 2014 kl 17.30 til ca 20.00 Enkelt vedlikehold som sparer energi, tetting og justeringer. Oppvarmingskilder og enkle styringsmetoder,

Detaljer

Drift 2012-6.novemver 2012 Energimerking og energivurdering av tekniske anlegg

Drift 2012-6.novemver 2012 Energimerking og energivurdering av tekniske anlegg Drift 2012-6.novemver 2012 Energimerking og energivurdering av tekniske anlegg Målene for energimerkeordningen Sette energi på dagsorden i markedet for boliger og bygninger og i planleggingen av nybygg

Detaljer

Energimerking av bygninger

Energimerking av bygninger Energimerking av bygninger 1 Bakgrunn for energimerkeordningen EU s Bygningsenergidirektiv, Energy Performance of Buildings Directive, EPBD Mål Redusere primærenergibehovet i byggsektoren Redusere CO 2

Detaljer

Bruk av Total Concept i Norske Pilotprosjekter

Bruk av Total Concept i Norske Pilotprosjekter Co-funded by the Intelligent Energy Europe Programme of the European Union SINTEF Byggforsk 28.05.2015 Bruk av Total Concept i Norske Pilotprosjekter The Total Concept method for major reduction of energy

Detaljer

5251 Bjerregaardsgate 29 Sameie. Vann- og avløpsrør. Bjerregaardsgate 29 Sameie SAMMENSTILLING BEFARINGER

5251 Bjerregaardsgate 29 Sameie. Vann- og avløpsrør. Bjerregaardsgate 29 Sameie SAMMENSTILLING BEFARINGER 5251 Bjerregaardsgate 29 Sameie Vann- og avløpsrør Bjerregaardsgate 29 Sameie SAMMENSTILLING BEFARINGER Mai 2015 Utskifting av vann- og avløpsrør, rehabilitering av bad side 1 1 Innledning 1.1 Formål/bakgrunn

Detaljer

SIMIEN Resultater årssimulering

SIMIEN Resultater årssimulering Energibudsjett Energipost Energibehov Spesifikt energibehov 1a Romoppvarming 13192 kwh 2,0 kwh/m² 1b Ventilasjonsvarme (varmebatterier) 36440 kwh 5,4 kwh/m² 2 Varmtvann (tappevann) 53250 kwh 7,9 kwh/m²

Detaljer

Energimerket angir boligens energistandard. Energimerket består av en energikarakter og en oppvarmingskarakter,

Energimerket angir boligens energistandard. Energimerket består av en energikarakter og en oppvarmingskarakter, Adresse Ålesundgata 3A Postnr 0470 Sted Oslo Leilighetsnr. 421 Gnr. 222 Bnr. 3 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. Bolignr. 421 Merkenr. Dato Ansvarlig Utført av Energimerket angir boligens energistandard.

Detaljer

Energimerket angir boligens energistandard. Energimerket består av en energikarakter og en oppvarmingskarakter,

Energimerket angir boligens energistandard. Energimerket består av en energikarakter og en oppvarmingskarakter, Adresse Solveien 59 B Postnr 1170 Sted Andels- /leilighetsnr. OSLO / Gnr. 156 Bnr. 302 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. 80794843 Bolignr. Merkenr. A2014-472537 Dato 12.08.2014 Eier Innmeldt av Privat Tina

Detaljer

Norconsult har utført foreløpige energiberegninger for Persveien 28 og 26 for å:

Norconsult har utført foreløpige energiberegninger for Persveien 28 og 26 for å: Til: Fra: Oslo Byggeadministrasjon AS v/egil Naumann Norconsult AS v/filip Adrian Sørensen Dato: 2012-11-06 Persveien 26 og 28 - Energiberegninger Bakgrunn Norconsult har utført foreløpige energiberegninger

Detaljer

I høringsnotatet fra DIBK er det foreslått følgende energirammer for tre byggkategorier:

I høringsnotatet fra DIBK er det foreslått følgende energirammer for tre byggkategorier: Til: NOVAP Fra: Norconsult AS v/vidar Havellen Dato/Rev: 2015-05-06 Vurdering av TEK15 mht levert energi 1 BAKGRUNN Norconsult AS har på oppdrag for Norsk Varmepumpeforening (NOVAP) beregnet levert energi

Detaljer

Passiv klimatisering

Passiv klimatisering Passiv klimatisering - Betong med fortrinn som energisparer i bygg - Tor Helge Dokka SINTEF Arkitektur og byggteknikk 1 Disposisjon Passiv/naturlig klimatisering, hva og hvorfor Utnyttelse av tung bygningsmasse/betong/termisk

Detaljer

GLAVA KOMPAKTE TAK. Rehabilitering av tak

GLAVA KOMPAKTE TAK. Rehabilitering av tak GLAVA KOMPAKTE TAK Rehabilitering av tak 2 / Etterisoler ETTERISOLER DET GAMLE TAKET DET LØNNER SEG! Askimhallen ble utbedret med omtekking av tak. I det eksisterende taket lå det 150 mm mineralull. Dette

Detaljer

Varmelekkasjer-termografi

Varmelekkasjer-termografi Presentasjon 10. mars 2009 Presentasjonen er delt inn i 2 deler; Hva vi ser etter ved tetthetsmålinger og byggtermografering Hva vi kan bruke termografi til som et godt verktøy ved drift / vedlikehold

Detaljer

Energi- og miljøanalyse Av Botjenesten Bekkedroga

Energi- og miljøanalyse Av Botjenesten Bekkedroga Energi- og miljøanalyse Av Botjenesten Bekkedroga Sørum kommune Desember 2007 Utført som et samarbeid mellom Sørum kommune, Enova og Vitaminveien 1 A firmapost@afgruppen.no NO 938 333 572 Telefon +47 22

Detaljer

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: Ikke oppgitt. Det er ikke oppgitt hvor mye energi som er brukt i boligen.

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: Ikke oppgitt. Det er ikke oppgitt hvor mye energi som er brukt i boligen. Adresse WALTERSBORGVEIEN 9 Postnr 4838 Sted ARENDAL Leilighetsnr. Gnr. 502 Bnr. 373 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. 8720894 Bolignr. Merkenr. A2010-18928 Dato 23.08.2010 Ansvarlig Utført av kirsti selrod

Detaljer

RAPPORT Tittel: Radon ved Marikollen barnehage

RAPPORT Tittel: Radon ved Marikollen barnehage RAPPORT Tittel: Radon ved Marikollen barnehage oppfølgende målinger Oppdragsgiver: Kongsvinger kommune, Bygg og eiendom Schüsslers vei 4, 2211 Kongsvinger Oppdragsgivers kontaktperson: Jørn Glomnes Forfatter:

Detaljer

Resultat Det ble målt et gjennomsnittlig luftvekslingstall på n50 = 1,4 luftvekslinger per time.

Resultat Det ble målt et gjennomsnittlig luftvekslingstall på n50 = 1,4 luftvekslinger per time. Att.: XXX prosjektleder Oppdragsbeskrivelse Denne rapporten gjelder X barnehage Bygningen er oppført i 09, og byggemeldt som Andre bygninger etter TEK07 i følge oppdragsgiver. Trykktesting ble utført for

Detaljer

Enøk og effektreduksjon i borettslag - muligheter for effektive kutt i kostnader

Enøk og effektreduksjon i borettslag - muligheter for effektive kutt i kostnader Enøk og effektreduksjon i borettslag - muligheter for effektive kutt i kostnader Istad Kraft AS Tom Erik Sundsbø energirådgiver 1 Energitilgangen bestemmer våre liv.!! 2 Energitilgangen bestemmer våre

Detaljer

WEB HOME. WEB HOME forbereder en varm velkomst på hytta. www.devi.no

WEB HOME. WEB HOME forbereder en varm velkomst på hytta. www.devi.no WEB HOME WEB HOME forbereder en varm velkomst på hytta www.devi.no Slik fungerer WEB HOME Sidene på din personlige WEB HOME er laget slik at du får et oversiktlig og logisk overblikk fra rom til rom i

Detaljer

Del 2 Vedlegg i f.m. Arbeidstilsynspålegg FYLLINGSDALEN IDR. HALL HJALMAR BRANTINGS VEI 11

Del 2 Vedlegg i f.m. Arbeidstilsynspålegg FYLLINGSDALEN IDR. HALL HJALMAR BRANTINGS VEI 11 Del 2 Vedlegg i f.m. Arbeidstilsynspålegg FYLLINGSDALEN IDR. HALL HJALMAR BRANTINGS VEI 11 14.08.2013 VEDLEGG INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Plantegninger 2. Enkel energivurdering 3. Aktsomhetsrapport 4. Radonmåling

Detaljer

19 MARS 2012. Kvinnherad kommune. Saksnr. Saksb bj. Kopi t. k.w4_171

19 MARS 2012. Kvinnherad kommune. Saksnr. Saksb bj. Kopi t. k.w4_171 Adresse ØLVESVEGEN 1413 Postnr 5637 Sted ØLVE Leilighetsnr. Gnr. 156 Energieffektiv Kvinnherad kommune 19 MARS 2012 Bnr. 72 Seksjonsnr. Festenr... Energikarakter Saksnr Saksb bj. Kopi t Bygn. nr. 18227479

Detaljer

vannbåren gulvvarme Miljøbevisst oppvarming

vannbåren gulvvarme Miljøbevisst oppvarming vannbåren gulvvarme Miljøbevisst oppvarming VANNBÅREN GULVVARME Variant VVS Norge AS Narverødveien 47 3113 Tønsberg +47 95 11 41 70 firmapost@variantvvs.no variantvvs.no Innhold Vannbåren gulvvarme 4 Variant

Detaljer

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: 72 140 kwh pr. år

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: 72 140 kwh pr. år Adresse Molkte Moes vei 24 Postnr 0851 Sted Oslo Leilighetsnr. Gnr. 44 Bnr. 20 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. Bolignr. BL46 Barnehagene Merkenr. A2011-104621 Dato 23.06.2011 Eier Innmeldt av UNIVERSITETET

Detaljer

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: 63 901 kwh pr. år

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: 63 901 kwh pr. år Adresse Molkte Moes vei 20 Postnr 0851 Sted Oslo Leilighetsnr. Gnr. 44 Bnr. 22 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. Bolignr. BL44 Barnehagene Merkenr. A2011-104616 Dato 23.06.2011 Eier Innmeldt av UNIVERSITETET

Detaljer

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: 63 901 kwh pr. år

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: 63 901 kwh pr. år Adresse Molkte Moes vei 22 Postnr 0851 Sted Oslo Leilighetsnr. Gnr. 44 Bnr. 21 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. Bolignr. BL45 Barnehagene Merkenr. A2011-104623 Dato 23.06.2011 Eier Innmeldt av UNIVERSITETET

Detaljer

Vi ser altfor ofte at dårlig løpende vedlikehold samt dårlige konstruksjoner gjør at større behov for utbedring må påregnes.

Vi ser altfor ofte at dårlig løpende vedlikehold samt dårlige konstruksjoner gjør at større behov for utbedring må påregnes. Følgende punkter tar for seg de mest sannsynlige investeringer som må gjøres i løpet av husets/ boligens/ hytte sin levetid. Når det gjelder produkter osv så er det viktig at man ser på de respektive produkter

Detaljer

Tappevannsoppvarming. System

Tappevannsoppvarming. System Tappevannsoppvarming Tappevannsforbruket varierer sterkt over døgnet og har i boliger en topp om morgenen og om kvelden. Vannet i nettet varierer litt over årstidene og kan gå fra 5 12 C når det tappes

Detaljer

Høringsforslag om nye energikrav i bygg - TEK 15

Høringsforslag om nye energikrav i bygg - TEK 15 Høringsforslag om nye energikrav i bygg - TEK 15 Innspill fra VVS-Foreningen NORSK VVS Energi- og Miljøteknisk Forening - - - - - - - - - - - - NOTAT Norconsult AS Vestfjordgaten 4, NO-1338 Sandvika

Detaljer

Norsk bygningsfysikkdag. 29.11.2011, Oslo. Oppgradering av. i PhD cand Birgit Risholt, NTNU/SINTEF. Hvilke tiltak er mest effektive?

Norsk bygningsfysikkdag. 29.11.2011, Oslo. Oppgradering av. i PhD cand Birgit Risholt, NTNU/SINTEF. Hvilke tiltak er mest effektive? Norsk bygningsfysikkdag 29.11.2011, Oslo Oppgradering av 80-tallshus til passivhusnivå i PhD cand Birgit Risholt, NTNU/SINTEF Hvilke tiltak er mest effektive? Hvilke tiltak er mest lønnsomme? Energibruk

Detaljer

Hybrid ventilasjon. Hybrid ventilasjon godt inneklima og energieffektive løsninger

Hybrid ventilasjon. Hybrid ventilasjon godt inneklima og energieffektive løsninger Hybrid ventilasjon Vår visjon: BSI As skal være en ledende systemintegrator og bistå markedet med de beste løsninger for å oppnå bærekraftige bygg med de mest energieffektive løsninger og dokumentert godt

Detaljer

Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September

Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September Brødrene Dahl,s satsing på fornybare energikilder Hvilke standarder og direktiver finnes? Norsk Standard NS 3031 TEK 2007 med revisjon 2010. Krav om

Detaljer

Klimaforandringer, energisparing og verneverdige bygninger. Annika Haugen, Bygningsavdelingen 4. september 2014 annika.haugen@niku.

Klimaforandringer, energisparing og verneverdige bygninger. Annika Haugen, Bygningsavdelingen 4. september 2014 annika.haugen@niku. Klimaforandringer, energisparing og verneverdige bygninger Annika Haugen, Bygningsavdelingen 4. september 2014 annika.haugen@niku.no Hvorledes sikre og forvalte norske kirkebygg i fremtidens klima? Utvikling

Detaljer

Follo Bedriftshelsetjeneste AS

Follo Bedriftshelsetjeneste AS Follo Bedriftshelsetjeneste AS Johan K. Skanckesvei 1-3 1430 ÅS Sofiemyrtoppen skole v / Inger Benum Holbergs vei 41 1412 Sofiemyr Kopi skal sendes til: Verneombud Kopi er sendt til: Espen Halland Deres

Detaljer

Viftekonvektorer. 2 års. vannbårne. Art.nr.: 416-087, 416-111, 416-112 PRODUKTBLAD. garanti. Kostnadseffektive produkter for størst mulig besparelse!

Viftekonvektorer. 2 års. vannbårne. Art.nr.: 416-087, 416-111, 416-112 PRODUKTBLAD. garanti. Kostnadseffektive produkter for størst mulig besparelse! PRODUKTBLAD Viftekonvektorer vannbårne Art.nr.: 416-087, 416-111, 416-112 Kostnadseffektive produkter for størst mulig besparelse! 2 års garanti Jula Norge AS Kundeservice: 67 90 01 34 www.jula.no 416-087,

Detaljer

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: 952 062 kwh pr. år

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: 952 062 kwh pr. år Adresse Geitmyrsveien 69 Postnr 0455 Sted Oslo Leilighetsnr. Gnr. 220 Bnr. 0046 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. Bolignr. Merkenr. A2011-96796 Dato 30.05.2011 Eier Innmeldt av UNIVERSITETET I OSLO Reinertsen

Detaljer

Boligdata som er grunnlag for energimerket

Boligdata som er grunnlag for energimerket Adresse Øyaveien 18c Postnr 1900 Sted Andels- /leilighetsnr. Fetsund / Gnr. 15 Bnr. 133 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. Bolignr. Merkenr. A2015-624438 Dato 29.12.2015 Eier Innmeldt av Svein Mosesen Svein

Detaljer

Rehabilitering av boligblokk med ZEB-ambisjoner

Rehabilitering av boligblokk med ZEB-ambisjoner Rehabilitering av boligblokk med ZEB-ambisjoner Seniorrådgiver energi Marit Thyholt, Skanska Norge 1 Skanska Teknikk - Miljøriktig bygging Innhold Om Nordahl Bruns gate 2 og arkitektkonkurransen Hvordan

Detaljer

Uponor Smatrix for vannbåren varme og kjøling. Nøkkelen til bedre inneklima

Uponor Smatrix for vannbåren varme og kjøling. Nøkkelen til bedre inneklima Uponor Smatrix for vannbåren varme og kjøling Nøkkelen til bedre inneklima 02 l Uponor Smatrix Smatrix gir enkelt nye muligheter med vannbårne systemer Smatrix er et fullt integrert system for regulering

Detaljer

Rapport om kirker og kirkegårder. til. Bispevisitas i soknene. Vera, Vuku, Vinne og Stiklestad. Sør-Innherad prosti

Rapport om kirker og kirkegårder. til. Bispevisitas i soknene. Vera, Vuku, Vinne og Stiklestad. Sør-Innherad prosti Rapport om kirker og kirkegårder til Bispevisitas i soknene Vera, Vuku, Vinne og Stiklestad Sør-Innherad prosti 2015 Vera kirke Vera kirke er en langkirke i tømmer fra 1899. Den har 75 sitteplasser. Kirken

Detaljer

Et valg for livet! Alpha-InnoTec varmepumper det perfekte varmesystem for norske boliger. VI HENTER REN ENERGI FRA SOL, VANN OG JORD

Et valg for livet! Alpha-InnoTec varmepumper det perfekte varmesystem for norske boliger. VI HENTER REN ENERGI FRA SOL, VANN OG JORD VI HENTER REN ENERGI FRA SOL, VANN OG JORD Et valg for livet! Alpha-InnoTec varmepumper det perfekte varmesystem for norske boliger. www.alpha-innotec.no 3 Wärme pumpen Natur bewahren Varmepumper er fremtidens

Detaljer

Hvorfor SD-anlegg og EOS? Hvordan oppnå både godt inneklima og lavt energiforbruk? Roar Johannesen, Direktør Byggautomasjon 1

Hvorfor SD-anlegg og EOS? Hvordan oppnå både godt inneklima og lavt energiforbruk? Roar Johannesen, Direktør Byggautomasjon 1 Hvorfor SD-anlegg og EOS? Hvordan oppnå både godt inneklima og lavt energiforbruk? Roar Johannesen, Direktør Byggautomasjon 1 Forretningsidé GK skal levere teknologi og tjenester for innklima og tilhørende

Detaljer

Integrerte elektroniske persienner

Integrerte elektroniske persienner Integrerte elektroniske persienner Vinduer med integrerte persienner er mer en skjerming av sjenerende sollys. Produktet i seg selv reduserer energibehovet i bygg gjennom økt isolering i glasset, og redusert

Detaljer

Kjøpsveileder luft/luft-varmepumpe. En veileder fra Enova og Miljødirektoratet.

Kjøpsveileder luft/luft-varmepumpe. En veileder fra Enova og Miljødirektoratet. Kjøpsveileder luft/luft-varmepumpe En veileder fra Enova og Miljødirektoratet. 1 Hva er en luft/luft-varmepumpe? En luft/luft-varmepumpe henter ut varmeenergi fra uteluften, tilfører noe elektrisitet og

Detaljer

Løsninger for komfort og energibesparelser. Industri. luftporter varmestrålere varmluftsvifter

Løsninger for komfort og energibesparelser. Industri. luftporter varmestrålere varmluftsvifter Løsninger for komfort og energibesparelser Industri luftporter varmestrålere varmluftsvifter Ta vare på bygningen din! Det er ikke noe nytt at det oppstår enorme energitap i mange industribygg, og folk

Detaljer

Powerhouse Kjørbo Rehabilitert plussenergibygg

Powerhouse Kjørbo Rehabilitert plussenergibygg Powerhouse Kjørbo Rehabilitert plussenergibygg Asplan Viak AS Peter Bernhard Omvisning Naturvernforbundet, 14. mars 2015 Powerhouse Kjørbo - Prosjektopplysninger Prosjekttype: Rehabilitering av kontorbygg

Detaljer

energimerking av boliger - slik gjør du det

energimerking av boliger - slik gjør du det energimerking av boliger - slik gjør du det energimerke? Energiattesten gir relevant informasjon om boligens energistandard for de som skal kjøpe eller leie og for huseieren selv. Energimerkingen vil over

Detaljer

Bruk energien mer effektiv i dine bygg Vestfold Energiforum Seminar 13.04.11

Bruk energien mer effektiv i dine bygg Vestfold Energiforum Seminar 13.04.11 Bruk energien mer effektiv i dine bygg Vestfold Energiforum Seminar 13.04.11 Hans Olav Vestlie Fagsjef Bygg Agenda Seminar Energilekkasjer misbruk av energi! Byggtermografering Trykktesting Termografering

Detaljer

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune PK HUS AS SETRA OVERORDNET ENERGIUTREDNING ADRESSE COWI AS Kongens Gate 12 3611 Kongsberg TLF +47 02694 WWW cowi.no INNHOLD 1 Bakgrunn 1 1.1 Energiutredning Kongsberg kommune 1 2 Energibehov 2 2.1 Lavenergihus

Detaljer

V I TA R HÅ ND OM. 10566 Egg&Co. Gratis befaring! Bestill på bauerenergi.no

V I TA R HÅ ND OM. 10566 Egg&Co. Gratis befaring! Bestill på bauerenergi.no Side 1 V I TA R HÅ ND OM 10566 Egg&Co Gratis befaring! Bestill på bauerenergi.no Side 3 Miljø inne og ute Panasonic Norges mest solgte varmepumpe 15 år på rad. I de gode gamle dager var det panelovner

Detaljer

Rehabilitering etter passivhuskonseptet: Myhrerenga Borettslag,Skedsmo

Rehabilitering etter passivhuskonseptet: Myhrerenga Borettslag,Skedsmo Rehabilitering etter passivhuskonseptet: Myhrerenga Borettslag,Skedsmo Arkitekt Michael Klinski Sintef Byggforsk SINTEF Byggforsk 1 15 km nordøst for Oslo SINTEF Byggforsk 2 Slik var det.. Bygget i 19681970

Detaljer

Energimerking av bygg Hva, hvorfor og hvordan?

Energimerking av bygg Hva, hvorfor og hvordan? Energimerking av bygg Hva, hvorfor og hvordan? Målene for ordningen Sette energi på dagsorden i: Markedet for boliger og bygninger Planleggingen av nybygg Stimulere til gjennomføring av tiltak Bedre informasjon

Detaljer