Miljø & RessursDrift. Dagens tilstand energi- og inneklimamessig med anbefaling av aktuelle forbedringstiltak. Stedje kyrkje

Transkript

1 Dagens tilstand energi- og inneklimamessig med anbefaling av aktuelle forbedringstiltak Stedje kyrkje Oktober 2013

2 Innhold OPPSUMMERING MED ANBEFALING 3 Dagens situasjon 3 Anbefalte forbedringer og tiltak 3 Foranledning og hensikt 4 Kirkens bruk og drift i dag 4 Kirkens tekniske tilstand 5 Bygningsmessig 5 Kirkens oppvarming 5 Det elektriske anlegget 6 Kirkens bruk og energibruk 6 Aktiviteter og bruk av kirken 6 Kirkens elektriske energibruk 6 Kirkens inneklima med både bevarings- og brukermiljø 7 Oppvarmingen og de termiske forhold gjennom fyringssesongen 8 Kirkens bevaringsmiljø og de påviste tørkeskader 9 Energimerking basert på kirkens energi- og inneklimatiske tilstand 9 Viktige forutsetninger for energieffektiv og miljøriktig oppvarming 10 Lengre perioder med lav hviletemperatur gir bedre bevaringsmiljø 10 Brukstilpasset oppvarming med akseptable termiske forhold for kirkens brukere 10 Tilstrekkelig oppvarmingskapasitet for effektiv brukstilpasset drift 10 Effektiv og brukervennlig varmestyring er nødvendig 11 Forslag til forbedringer og tiltak 11 Tiltak 1 Tetting av bygningsmessige utettheter rundt noen ytterdører 11 Tiltak 2 Tetting av bygningsmessige utettheter mellom gulv og vegger i kirkerom 11 Tiltak 3 Oppgradering til mer energieffektiv fasadebelysning 12 Tiltak 4 System for luft-luft varmepumpe i kombinasjon med elektrisk oppvarming 12 Tiltak 5 Varmestyring for effektiv brukstilpasset drift og mer aktiv oppfølging 15 Forventet resultat ved gjennomføring av anbefalte forbedringer og tiltak 17 Vedlegg 1 Oversikt over kirkens oppmålte bruksareal og netto volum 19 Vedlegg 2 Oversikt over oppmålte ytre bygningsmessige flater for kirke 21 Vedlegg 3 Oversikt over kirkens oppvarming varmekilder og installert kapasitet 25 Vedlegg 4 Oversikt over kirkens kartlaget bruk og aktivitet 28 Vedlegg 5 Kontroll av de termiske forhold rundt organistplassen med bruk av flyttbar Varmeplate 30 Side Denne anbefalingen er basert på gjennomførte befaringer og målinger av termisk inneklima og energibruk som er utarbeidet i samarbeid med Sogndal og Leikanger kirkelige fellesråd representert ved kirkens drifts- og vedlikeholdsansvarlige. Miljø & RessursDrift er engasjert med ansvar for faglig innhold og har utarbeidet denne skriftlige tiltaksplan og beslutningsunderlag med faglig råd og anbefalinger. StedjeKrk-AnbefalingEMdrift 2

3 Oppsummering med anbefaling Stedje kyrkje har jevnlig vært gjennom bygningsmessig vedlikehold både utvendig og innvendig. Det er gjennomført en grundig kartlegging av dagens tekniske tilstand og drift i kirken. Dagens situasjon Utførte inneklimamessige målinger over tid bekrefter erfaringene med at det er vanskelig å opprettholde tilfredsstillende termiske forhold for brukerne i kalde vinterperioder spesielt er forholdene meget vanskelig i kirkerommet. Dette skyldes primært at dagens eldre oppvarming har for liten kapasitet til å opprettholde ønsket brukstemperatur og langt mindre gjennomføre brukstilpasset drift for å oppnå akseptabel bevaring av kirkens verdifulle interiør og bygning. Kirken blir varmet opp kun direkte elektrisk - hvilket er lite miljø- og ressursmessig riktig. De siste års energibruk har i gjennomsnitt ligget rundt kwh/år lik 370 kwh/m 2 år som er meget høyt sammenlignet med kirker av samme type og bruksmønster. Kirkens elektriske anlegg er stort sett av nyere dato. Anbefalte forbedringer og tiltak Det anbefales først gjennomføring av mindre bygningsmessige forbedringer som tetting av påviste utettheter rundt dører i både hoved- og sideinnganger. Det samme gjelder påviste utettheter mellom gulv og vegger nede i kirkerommet og i overgangen (repo) mellom kirkens kor og skip. Videre anbefales en mulig gradvis oppgradering til mer energieffektiv fasadebelysning. De større investeringsmessig krevende tiltak er behovet for omlegging til mer miljømessig riktig oppvarming med bruk av større andel fornybar energi. Installasjon av et mer sentralisert system for luft-luft varmepumpe som dekker kirkens hovedkapasitet supplert med eksisterende elektriske oppvarming vil gi grunnlaget for en effektiv brukstilpasset drift som mangler i dag. I den forbindelse er det utført grundig beregninger av samlet nødvendig kapasitet for at dette kan gjennomføres i fremtiden. Dette er en meget viktig forutsetning for å oppnå et termisk akseptabelt inneklima - når kirken er i bruk - og lave hviletemperaturer og godt bevaringsmiljø for kirkens verdifulle interiør og orgel gjennom lange fyringssesonger. Samtidig må kirken også utstyres med et brukervennlig system for varmestyring for å kunne gjennomføre denne viktige brukstilpassede drift. Følgende forbedringer og tiltak er nærmere vurdert og anbefalt gjennomført, se oversikten nedenfor. Anbefalte forbedringer og tiltak Investeringsbehov (kr.) Driftskostnader (kr/år) Energibesparelse (kr/år) Redusert CO 2 -utslipp (tonn/år) 1 Tetting av bygningsmessige utettheter rundt ytterdører ,6 2 Tetting av bygningsmessige utettheter mellom gulv og vegger ,9 3 Oppgradering til mer energi- effektiv fasadebelysning ,9 4 System for luft-luft varmepumpe sammen med el.-oppvarming ,6 5 Varmestyring for brukstilpasset drift og mer aktiv oppfølging ,9 SAMLET for tiltak ,9 Sammenstilling av forventet økonomi (ekskl. mva.) og redusert miljøutslipp (tonn CO 2 årlig) En realisering av alle forbedringstiltak vil kreve et samlet investeringsbehov på kr ekskl. mva. med en forventet reduksjon i energikostnadene i kjøp av elektrisk kraft rundt kr/år ekskl. mva. ut i fra dagens energipriser. Dette baserer seg på en forventet årlig energibesparelse på mellom kwh/år og som representerer videre i et redusert CO 2 -utslipp på nesten 50 tonn årlig. Løpende driftskostnader til årlig faglig bistand, ettersyn og service vil utgjøre kr/år ekskl. mva.. Med registrering i dagens energimerkeordning for bygg vil dette resultere i en betydelig heving av kirkens energikarakter fra G til D. Videre vil kirkens oppvarmingskarakter skifte farge fra rødt til gult gjennom omlegging av oppvarmingen fra 100 % elektrisk energi til bruk av over 50% miljøriktig fornybar energi. En fremtidig energiattest vil dermed være et viktig bevis på at kirken er og drives miljøriktig. I tillegg vil det oppnås gode forhold for både bevaring av kirkens bygning og av verdifullt interiør - samtidig som det oppnås termisk akseptable forhold for brukere og ansatte. StedjeKrk-AnbefalingEMdrift 3

4 Foranledning og hensikt Sogndal kirkelige fellesråd har gjennom flere år gjennomført bygningsmessig vedlikehold både utvendig og innvendig av Stedje kirke. Derimot er det gjort mindre vedlikehold og oppgradering av de tekniske anlegg i kirken. Blant annet viser erfaringene at det er vanskelig å opprettholde tilfredsstillende termiske forhold for brukerne i kalde vinterperioder spesielt er forholdene meget vanskelig i kirkerommet. Det ble i den forbindelse anskaffet to mobile varmluftsvifter for å avhjelpe dette for noen år siden. Dette har selvsagt hjulpet, men er ingen permanent løsning. Da denne kirken har vernestatus (listeført etter 1850) og er et viktig kulturminne, må det relativt raskt foretas betydelige utbedringer for å oppnå akseptable forhold både miljø- og sikkerhetsmessig for fremtiden. For å tilrettelegge for bedre energieffektiv og miljøriktig drift er det gjennomført en nærmere kartlegging av kirkens tekniske tilstand og drift. Det er blant annet utført kontinuerlig målinger av oppvarming og termisk inneklima i de viktigeste brukerområder i det store kirkerommet over en to måneders tid i fyringssesongen. Videre er det samlet inn opplysninger om kirkens bruk og energibruk (fra kirkens driftsansvarlige). Sammen med befaringer og resultatene fra de gjennomførte målinger er det utarbeidet et skriftlig beslutningsunderlag eller en såkalt tiltaksplan. Denne vil gi anbefalinger om aktuelle utbedringer og tiltak som vil gi betydelige forbedringer av kirkens drift energi- og miljømessig. For å oppnå gode og forventede resultater med gjennomføring av de fleste anbefalte fysiske tiltak stilles det like stor vekt på kirkepersonalets kompetanse og innsats under den fremtidige drift. Medvirkning fra kirkens menighet og brukere til å vise større fleksibilitet og vilje til å endre og legge om bruken i denne kirken spesielt i de kaldeste vinterperioder er også meget avgjørende. Erfaringer fra tidligere gjennomførte forsøksprosjekter og virksomhet i KA s regi har vist at brukstilpasset oppvarming vil bidra til kostnadseffektiv og miljøriktig drift av våre kirker. Brukstilpasset oppvarming kjennetegnes ved å varme opp til ønsket temperatur ved kun bruk for deretter raskt å senke temperaturen ned til såkalt hviletemperatur, når kirken ikke er bruk. For kirker med relativt liten bruk og lave hviletemperaturer viser erfaringene lav energibruk og godt inneklima som igjen gir akseptabel bevaring av kirkens bygning, interiør og kirkekunst. Dette krever at kirkenes oppvarming har tilstrekkelig kapasitet til å heve temperaturen relativt raskt opp til ønsket brukstemperatur for å oppnå kortest mulig perioder med høy temperatur og lav luftfuktighet inne i kirkerommet i kalde vinterperioder. Erfaringer fra grundige målinger over tid i et større antall kirker de siste årene viser at oppvarming ved høye temperaturer gjennom fyringssesongen fører til uttørking og utvikling av tørkeskader med betydelige kostnadsmessige konsekvenser ved senere rehabilitering. Kirkens bruk og drift i dag Stedje kirke ble oppført i 1867 med rundt 700 sitteplasser i kirkerommet som i dag er redusert til rundt 400 sitteplasser. Kirken har vernestatus - såkalt listeført etter Prekestol er fra da kirken ble oppført med døpefont i kleberstein fra den gamle kirken, mens altertavlen er fra Kirken har et pipeorgel (med mekanisk traktur og elektrisk registratur) med 30 stemmer levert i 1967 av Vestlandets Orgelverksted. De øvrige rom består av to sakristier med sideinnganger og hovedinngang i kirkens våpenhus. Kirkerom mot kor/alter Kirkens kor og altertavle Orgel og organistplass Ut i fra tilgjengelige plantegninger og innvendige kontrollmålinger er kirkens samlede bruksareal fastlagt til 520 m 2, hvor 514 m 2 er oppvarmet. Kirkens netto oppvarmede volum (ekskl. tårnrom og kaldt loft) utgjør til sammen rundt m 3, hvor m 3 er oppvarmet, se oversikt over fastlagt bruksareal og netto volum samlet og fordelt på kirkens viktigste brukerområder i vedlegg 1. StedjeKrk-AnbefalingEMdrift 4

5 Kirkens tekniske tilstand Bygningsmessig fremstår kirken energimessig på det normale for denne type bygning og alder med relativt dårlig til ingen isolasjon i skrå himling/tak og yttervegger med vinduer stort sett med 2 lags vanlig glass, se foto nedenfor. Kirkens gulv ligger over en lav krypkjeller som antagelig er uisolert, se foto til høyre nedenfor. Det er i etterkant gjennomført oppmåling av alle ytre flater, som er benyttet ved nærmere fastlegging av kirkebyggets samlede varmetap, se vedlegg 2. Øvre/nedre skråtak kirkerom Blyglassvindu i kirkerom Utett ytre hoveddør Uisolert gulv mot krypkjeller Det ble observert og påvist en del utettheter og betydelige luftlekkasjer rundt de fleste dører til både hoved- og sideinnganger, se foto ovenfor av ytterdør i hovedinngang. Dette gir betydelige varmetap i kaldere vinterperioder og gjennom hele fyringssesongen ved relativt høye temperaturer inne i kirkens oppvarmede bruksareal. Kirkens oppvarming besørges kun elektrisk med eldre rørovner under stort sett annen hver faste benk i kirkens skip, se foto nedenfor til venstre. Kor og alterområdet blir varmet opp i en kombinasjon med rørovner under benker langs vegger og eldre panelovner bak alter, se foto nedenfor. Eldre rørovner i kirkeskip Panelovner bak alter Varmeplate bak organist Konvektor i prestesakristi Kirkens galleri får tilført varme fra benkeområdet nede i kirkeskipet. I den senere tid er anskaffet en mobil varmeplate med individuell regulering av overflatetemperaturen som nærvarme til organist spesielt i bruk under øving i kalde vinterperioder, se foto ovenfor. Foreløpige erfaringer er gode fra kirkens faste organist så langt, se også resultater fra utført termografering med organist under øvingssituasjon i vedlegg 3. Sakristier og våpenhus/hovedinngang blir også varmet opp av eldre elektriske konvektorer/panelovner med egen termostat, se foto til høyre ovenfor. Temperaturen i kirkerommet blir regulert av noen termostater plassert på hensiktsmessige steder. Kirken har en samlet fast installert effekt på48 kw lik 94 W/m 2 eller 14 W/m 3 som må karakteriseres som meget lavt ut i fra kirkens bygningsmessige forhold og relativt dårlige varmeisoleringsgrad. I lengre kalde vinterperioder viser erfaringene at det er vanskelig å opprettholde ønsket brukstemperatur og langt mindre heve temperaturen til ønsket nivå. Dette er årsaken til at er vanskelig å gjennomføre effektiv brukstilpasset oppvarming i kalde vinterperioder. StedjeKrk-AnbefalingEMdrift 5

6 Det ble derfor anskaffet to mobile elektriske varmluftsvifter (hver på maksimalt 9 kw) som benyttes ofte i de kalde vinterperioder, se foto helt til venstre. Dette øker oppvarmingens kapasitet med 18 kw ved bruk av disse i tillegg med en samlet tilgjengelig effekt på 66 kw lik 129 W/m 2 eller 19 W/m 3 som fortsatt må karakteriseres som noe lavt for å kunne gjennomføre en effektiv brukstilpasset oppvarming i kalde vinterperioder. To mobile varmluftsvifter Vertikalt stående luftvifte For noen år siden ble det anskaffet en vertikalt stående luftvifte som skulle blåse luft oppover i kirkerommet for å få varmluft ned fra under himling for å oppnå en bedre fordeling av varmen. Den på forhånd lovede gode funksjon uteble i stor grad og luftviften er ikke lenger i bruk. Dette er erfaringene fra de fleste andre kirker som har anskaffet samme type utstyr. Det elektriske anlegget i kirken med hovedinntak og -fordeling i våpenhus består i stor grad av utstyr og komponenter av nyere dato, se foto nedenfor til venstre. Det elektriske hovedinntaket består av 3x400A. Kirken har også en elektrisk underfordeling som også har utstyr og komponenter av nyere dato, se foto nedenfor. Den nylig utførte kirkekontrollen med grundig visuell inspeksjon og termografering har anbefalt utskifting av kirken hovedinntak og fordeling så raskt som mulig. En del mindre forhold ble også avdekket under denne kontrollen. Resultatene er skriftlig samlet i en rapport som er tilgjengelig på KAs kirkebyggdatabase. Elektrisk hovedfordeling Elektrisk underfordeling Belysning i kirkerommet Noe eldre fasadebelysning Kirkerommets belysning besørges av større lysekroner med lampetter på vegger og annen glødelampe belysning i de øvrige rom i tak og på vegg. Lyset blir slått av og på manuelt. Kirken har fasadebelysning i en kombinasjon av nyere og eldre dato som styres automatisk etter lysnivået ute (med såkalt fotocelle). Kirkens bruk og energibruk Aktiviteter og bruk av kirken ble innhentet under befaringer og i samtaler med kirkens driftsansvarlige. Det gjennomføres i gjennomsnitt aktiviteter rundt 2-3 ganger i uken med en samlet brukstid på rundt 6-8 timer ukentlig. Ut i fra dette synes muligheten for en omlegging til mer brukstilpasset oppvarming å være så absolutt tilstede. Det er gudstjenester, begravelser og konserter som er de aktiviteter som legger mest beslag på kirkens bruk. Det foregår også en del vielser, men disse foregår stort sett i løpet av sommeren. I tillegg foregår en del av konfirmantopplæringen i kirken i løpet av høsten og våren. Kirkens elektriske energibruk er for årene fra 2009 og frem til 2011 innhentet fra Sognskraft AS som nettoperatør. Det viser seg at den mottatte energibruken er for både kirken og et nyere kapell med bårehus, da de har fellesmåler og abonnement. Det er videre gjennomført en såkalt graddagskorrigering eller normalisering av de årlige energibruk for å kunne gjennomføre en direkte og riktig sammenligning mellom kalde og varme år. Dette gir følgende oversikt over kirkens og kapellets energibruk, se diagrammet på neste side. StedjeKrk-AnbefalingEMdrift 6

7 Samlet netto energibruk for Stedje kirke og kapell med bårehus for årene Normalisert energibruk er betydelig høyere enn avregnet energibruk, fordi årene 2009 og 2011 var vært vesentlig varmere, mens år 2010 var kaldere enn det som statistisk er normalt. Diagrammet viser også at det har skjedd en gradvis økning i disse årene. Årsaken til dette er noe uklar, men kan muligens skyldes mer aktivitet og bruk i kombinasjon med noe høyere brukstemperatur. Samlet gjennomsnittlig energibruk for disse årene utgjør hele kwh/år for både kirken og nærliggende kapell med bårehus. I den forbindelse er det gjennomført en grundig energiberegning både kirken og kapellet med det anerkjente simuleringsprogrammet Simien. De oppnådde resultater som er sammenholdt med de faktiske innsamlede energibruk som viser at kapellets energibruk vil utgjøre kwh/år ut i fra denne nyere bygningens størrelse, bruk, isolasjonsmessige tilstand og type oppvarming. Den gjennomsnittlige samlede energibruk for kun kirken vil dermed utgjøre rundt kwh/år lik 370 kwh/m 2 år eller 54 kwh/m 3 år. Dette må karakteriseres som meget høyt sammenlignet med kirker som har omtrent samme bruksmønster og som gjennomfører effektivt brukstilpasset oppvarming. Med dagens elektriske abonnement og energipriser (rundt 0,90 kr/kwh ekskl. avgifter) utgjør de årlige energipriser på rundt kr. ekskl. mva.. Kirkens inneklima med både bevarings- og brukermiljø For å kunne fastlegge og dokumentere de inneklimatiske forhold er det utført kontinuerlige målinger av temperatur og luftfuktighet ute og i de mest representative brukerområdene som i kirkens kor og både fremme og bak i kirkeskip og på galleri. I tillegg ble tilført elektrisk energi registrert. Resultater presentert for hele måleperioden utført fra 17/3 til 8/2 (i 2012) StedjeKrk-AnbefalingEMdrift 7

8 Målingene ble startet senvinteren og avsluttet våren Resultatene fra disse målingene er presentert grafisk for bedre å kunne se hvordan kirkens oppvarming påvirker det termiske inneklimaet i kirkerommets forskjellige brukerområder under varierende ytre klimatiske forhold gjennom hele måleperioden, se diagrammet nederst på foregående side. Diagrammet viser tydelig at det delvis gjennomføres brukstilpasset oppvarming med en hviletemperatur ned mot o C i kirkerommet, se horisontale kurvebeltet plassert midt i diagrammet ovenfor. I enkelte perioder viser resultatene i diagrammet at enkelte oppvarmingsperioder ble unødvendig lange spesielt i den siste halvdel av måleperioden. Diagrammet viser også at den relative luftfuktigheten inne i kirkerommet var høy i første del av måleperioden stort sett varierende mellom % RF på grunn av bedre brukstilpasset oppvarming med lengre perioder med lav hviletemperatur. Derimot ble luftfuktigheten betydelig lavere ned mellom % RF i perioden med lengre oppvarmingsperioder med brukstemperatur på o C. Dette viser at perioder med lav hviletemperatur gir relativt høy luftfuktighet, mens perioder med konstant oppvarming ved brukstemperatur gir lavere luftfuktighet. Likevel er ikke luftfuktigheten så lav at dette fører til et dårlig bevaringsmiljø for kirkerommets interiør og orgel under den gjennomførte måleperiode. Hadde målingene blitt gjennomført midtvinters ville resultatet ført til betydelige lavere luftfuktighet og bekreftet er dårligere bevaringsmiljø for interiør, orgel og kirkekunst. Oppvarmingen og de termiske forhold gjennom fyringssesongen Under måleperiodene har det vært gjennomført en del aktiviteter i kirken. Gjennom en analyse av de oppnådde måleresultater er det termiske inneklimaet i kirkerommet fastlagt nærmere under forskjellige ytre forhold som vist for to typiske oppvarmingssituasjoner, se diagrammene nedenfor. Oppvarming fra 11 o C til 20 o C på 6-7 timer ved +7 o C ute Oppvarming fra 10 o C til 20 o C på timer ved +4 o C ute Under milde vinterforhold (ved +8 o C ute) gjennomføres oppvarmingen fra en hviletemperatur på o C til rundt 20 o C i løpet av 6-7 timer nede i kirkerommet. Under noe lavere temperaturer ute blir oppvarmingstiden nesten dobbelt så lang 10timer med omtrent samme oppvarmingsforløp og forutsetninger, se begge diagrammer ovenfor. Videre viser diagrammene at innstilt og ønsket brukstemperatur på langt nær oppnås i alle brukerområdene samtidig. Årsaken er at det er store forskjeller i installert kapasitet mellom de enkelte brukerområder i kirkerommet. Målingene viser med all tydelighet at dagens oppvarming i kirkerommet har begrenset kapasitet og har liten mulighet til å gjennomføre en effektiv brukstilpasset oppvarming i kaldere vinterperioder med den faste oppvarmingen. Med bruk av de mobile varmluftsvifter med relativt stor kapasitet er det mulig å gjennomføre brukstilpasset oppvarming i store deler av fyringssesongen. Derimot vil dette også være vanskelig å gjennomføre effektivt i de kaldere vinterperiodene. StedjeKrk-AnbefalingEMdrift 8

9 Kirkens bevaringsmiljø og de påviste tørkeskader Ut i fra de målinger som er gjennomført er det opplagt at kirkens oppvarming gjennomføres på et høyere temperaturnivå enn ønskelig på grunn av kirkens opprinnelige varmeanlegg ikke har tilstrekkelig kapasitet. Dette fører til usikkerhet og lengre oppvarmingsperioder nær opp til brukstemperatur spesielt midtvinter i de kaldere perioder. Det er da kirken skulle lange perioder med lav hviletemperatur for å oppnå høyere luftfuktighet (mellom 40-50%) som gir akseptabel bevaring av kirkens interiør, orgel og kirkekunst. Under befaringene ble det påvist visuelt en rekke tørkeskader på bygning og verdifullt interiør, se eksempler på dette av foto nedenfor. Sprekker i søyle altertavle Sprekk i dekorlist prekestol Sprekker i alterring Sprekker i søyle til galleri De påviste tørkeskader skyldes stort sett dagens og tidligere tiders oppvarming med for høye temperaturer spesielt i de kaldere perioder om vinteren med lav luftfuktighet inne i kirkerommet som resultat. Energimerking basert på kirkens energi- og inneklimatiske tilstand For noen år siden ble ordningen med energimerking av bygg innført med krav om at alle bygninger over 1000 m 2 skal ha registrert gyldig energiattest. Det er byggeiers eller byggforvalters ansvar for at dette er utført og er i orden. Kirkebygg var i utgangspunkt fritatt fra denne ordningen, men på grunn av innskjerping av reglene (fra EU) i den senere tid, omfatter også ordningen i dag alle kirkebygg. Kirker med vernestatus er foreløpig fritatt fra denne obligatoriske og landsomfattende ordningen. I forbindelse med kartleggingen av kirkens energi- og inneklimamessige tilstand i dag er alle viktige innsamlede data lagt inn i det anerkjente energiberegningsprogrammet Simien. Dette benyttes i første omgang til å fastlegge godheten av de innsamlede data og benyttede beregningsforutsetninger kontrollert opp mot kirkens virkelige energibruk. Godt samsvar mellom beregnet og virkelig energibruk er dermed en viktig forutsetning og et godt grunnlag til å foreta riktige beregninger av forventede energibesparelser for de aktuelle forbedringer og tiltak som blir foreslått og som skal vurderes nærmere. Denne aktuelle beregningsfilen for kirkens energi- og inneklimatiske tilstand i dag med noen automatiske tilpasninger (utført av beregningsprogrammet) for standardiserte behov for oppvarming, ventilasjon, belysning, varmtvann og annet elektrisk utstyr i samsvar med dagens byggeforskrifter kan dermed benyttes direkte til registrering i energimerkeordningen. Basert på disse data i denne beregningsfilen blir det fastlagt en energi- og oppvarmingskarakter for kirkebygget. Med dette som utgangspunkt kan det registreres og skrives ut en gyldig energiattest for det aktuelle bygget. Denne vil også inneholde en litt summarisk oversikt alle beregningsdata og forutsetninger sammen med alle aktuelle forbedringer og tiltak som bør vurderes nærmere. Denne beregningen for kirken viser i utgangspunkt for høy energibruk på StedjeKrk-AnbefalingEMdrift 9

10 grunn av faste standardiserte forutsetninger som energimerkesystemets benytter for at det dette skal være mest mulig sammenlignbar med dagens byggeforskrifter. Med disse forutsetninger vil kirken få energikarakteren G som er ganske vanlig for bygg av eldre dato og som ikke er blitt nevneverdig oppgradert, se diagram fra utført beregning på foregående side. Diagrammet viser også at byggets energikarakter blir plassert helt til venstre på grunn av at oppvarmingen skjer kun med elektrisk energi (100% andel av fossil/elektrisk energi). Miljømessig er det selvsagt ønskelig at størst mulig andel av oppvarmingen i kirkebygget skjer gjennom mindre bruk av høyverdig elektrisk energi med større andel av fornybar energi (som eksempelvis utnyttelse av gratisvarme fra blant annet solenergi enten direkte eller indirekte fra jord, berg, vann etc.). Det er senere vist hvordan de foreslåtte og anbefalte tiltak påvirker kirkens energi- og oppvarmingskarakter i en mer miljøriktig retning. Viktige forutsetninger for energieffektiv og miljøriktig oppvarming For å oppnå best mulig energieffektiv og miljøriktig drift av kirken legges det opp til en enda bedre brukstilpasset oppvarming og med gjennomføring av lavere hviletemperatur enn dagens oppvarmingsregime. Lengre perioder med lav hviletemperatur gir bedre bevaringsmiljø I følge riksantikvarens anbefalinger ivaretas god og akseptabel bevaring av kirkens verdifulle interiør og bygning ved en jevn relativ luftfuktighet som bør ligge rundt 50% RF. Store deler av fyringssesongen bør den gjennomsnittlige relative luftfuktighet ikke ligge under 40% RF. På kalde vinterdager ned mot -10 o C og -15 o C må derfor hviletemperaturen inne senkes ned under 10 o C og gjerne ytterligere ned mot 5 o C for å ivareta en akseptabel høy relativ luftfuktighet i kirkerommet. Dette er også viktig for å oppnå akseptable funksjonelle forhold ved både bruk og bevaring av kirkens orgel. Senere års undersøkelser av flere typer orgler viser stor stabilitet både klanglig og funksjonelt under varierende temperaturforhold. Det anbefales imidlertid at oppvarmingen må settes på så tidlig at orglet er gjennomvarmt med små temperaturforskjeller mellom orgelets seksjoner, når det tas i bruk. Brukstilpasset oppvarming krever stor oppmerksomhet på kirkens bruk og hvor og hvordan aktivitetene spres utover uken. For å kunne gjennomføre en effektiv brukstilpasset oppvarming må kirkens bruk vurderes lagt om eller forsøkt konsentrert til 1-2 dager i uken med lengst mulig hvileperioder for oppnå et godt og akseptabelt bevaringsmiljø. Brukstilpasset oppvarming med akseptable termiske forhold for kirkens brukere I utgangspunkt må det legges opp til gode termiske forhold for kirkens brukere. Det oppnås ved å tilføre og fordele varmen best mulig utover i de enkelte brukerområder. Riktig bruk av nærvarme som gir god varme til de mer perifere deler av menneskekroppen (som til føtter og hender) resulterer i opplevd termisk komfort. Ønsket brukstemperatur eller opplevd temperatur (såkalt operativ temperatur eller globetemperatur på fagspråket) som også tar hensyn til varmestråling fra nærliggende varmekilder og til kalde flater bør ligge rundt o C - spesielt viktig ved gulvnivå. Det er ingen ulempe at temperaturen er noe lavere lenger opp mot hodehøyde. Erfaringsvis vil ofte en lufttemperatur på 2-3 o C lavere enn opplevd temperatur være termisk akseptabelt. En lavere lufttemperatur inne under normal bruk av kirkerommet vil også bidra til bedre bevaringsmiljø. Fordelingen av varmen vil skje i en kombinasjon av lavtemperatur strålevarme nær brukerne og generell effektiv oppvarming for mer effektiv fordeling av varmen i de mer åpne deler av kirkerommet. Det bør legges opp til en brukstemperatur i utgangspunkt på rundt 20 o C, som kan tilpasses den enkelte type aktivitet og senkes om mulig etter hvert. Tilstrekkelig oppvarmingskapasitet for effektiv brukstilpasset drift Gjennomføring av effektiv brukstilpasset oppvarming krever at det installeres tilstrekkelig kapasitet for å varme opp fra lav hviletemperatur til ønsket brukstemperatur relativt raskt også i kalde vinterperioder. De gjennomførte målinger ved flere oppvarmingssituasjoner viser med all tydelighet at denne kirken trenger mer installert effekt i kirkerommet og spesielt i kirkens kor og sakristi. På grunn av kirkens middels tunge bygningskonstruksjon med eksisterende isolasjonsgrad kreves erfaringsvis en tilgjengelig effekt på mellom W/m 3 for alle brukerområder i kirkerommet for å gjennomføre brukstilpasset oppvarming gjennom stort sett hele fyringssesongen ut i fra lokale ytre klimatiske forhold. Derimot i kirkens øvrige lokaler med normale takhøyder vil det være tilstrekkelig med W/m 2 oppvarmet areal. Den endelige fastleggelse av økningen i varmeeffekt er avhengig hvor effektivt varmen kan avgis til kirkens brukerområder og hvor nært varmekildene kan plasseres StedjeKrk-AnbefalingEMdrift 10

11 brukerne. Utstrakt bruk av nærvarme på riktig måte vil bidra til å redusere behovet for økt installert effekt i noen grad. Det er tross alt kirkens brukere som primært skal varmes opp og i mindre grad kirkens bygning og interiør. I tillegg vil det ofte erfaringsvis være betydelige begrensninger med hensyn til utplassering og antall varmekilder i denne kirken sett ut i fra et rent bevaringsmessig og estetisk synspunkt. Dette vil også være bestemmende for valg av den endelige tekniske og funksjonelle oppvarmingsløsning. Effektiv og brukervennlig varmestyring er nødvendig Registreringer av kirkenes bruk viser en blanding av forskjellige aktiviteter både til faste og varierende tidspunkter. Behovet for raske endringer i kirkenes bruk gjennom nye arrangement og plutselige inntrufne aktiviteter er en del av hverdagen. Ved brukstilpasset oppvarming vil behovet for rask innstilling og oppnåelse av ønsket brukstemperatur ved hver aktivitet være helt nødvendig. For gjennomføring av effektiv brukstilpasset oppvarming kreves installasjon og drift av et brukervennlig system for varmestyring. Dette må være av typen hvor kirkens driftsansvarlig enkelt kan programmere inn tidspunkter og brukstid for kommende aktiviteter. Resten ordner styringsautomatikken selv ved å starte oppvarmingen til riktig tid basert på gjeldende temperaturer både ute og inne. Systemet bør også gi muligheten for aktiv oppfølging av kirkens energibruk og inneklima i øyeblikket og hvordan dette har vært i den senere tid. Forslag til forbedringer og tiltak Ovennevnte forutsetninger og forhold for oppnåelse av en energieffektiv og miljøriktig drift av kirken er lagt til grunn for følgende forslag til nødvendige forbedringer og tiltak. Tiltak 1 Tetting av bygningsmessige utettheter rundt ytterdører Det ble påvist en del utettheter rundt dører i hoved- og sideinnganger til kirkerom og til sakristier, foto og termofoto nedenfor. Ytterdør i hovedinngang Detalj utetthet hoveddør Sidedør kirkerom Dørblad og karmer ettersees og eventuelt justeres før montering av solide tetningslister. Dette vil anslagsvis kunne gjennomføres til en samlet kostnad på mellom ,- ekskl. mva. (avhengig om dette gjøres i egen regi eller av andre). Forventet energibesparelse vil bli rundt kwh/år lik rundt kr/år ekskl. mva. Tiltak 2 Tetting av bygningsmessige utettheter mellom gulv og vegger i kirkerom Det ble påvist en del utettheter mellom overgangen gulv og vegg nede i kirkerommet og i repo mellom kirkens kor og fremre del av kirkeskip, se foto nedenfor. Overgang gulv/ vegg Repo kor og skip StedjeKrk-AnbefalingEMdrift 11

12 Under befaringen og utført termografering ble det også avdekket betydelige luftlekkasjer i overgangen mellom gulv og vegg flere steder langs ytterveggene i kirkerommet og repo mellom kirkens kor og skip, se nærmere på termofoto på foregående side. Alle synlige sprekker mellom gulv og eksisterende gulvlist på yttervegg tettes med fugemasse og eventuelt listes med en ny op mer fleksibel gulvlist. Trebord og -panel i repo demonteres og ny vindtett papp monteres før det paneles på nytt med eksisterende eller nye trebord og -panel. Dette vil anslagsvis kunne gjennomføres til en samlet kostnad på mellom ,- ekskl. mva. (avhengig om dette gjøres i egen regi eller av andre). Den forventede energibesparelsen vil ligge mellom kwh/år lik rundt kr/år ekskl. mva.. I tillegg vil dette føre til eliminering av kald trekk langs gulvet i de nære brukerområdene, samtidig som effektbehovet til oppvarming vil i noen grad reduseres. Tiltak 3 Oppgradering til mer energieffektiv fasadebelysning Eksisterende fasadebelysning består av en kombinasjon av eldre armaturer med halogenlamper og metallhalogendamplamper, se foto nedenfor til venstre. Metallhalogenlampene er betydelig mer energieffektive og gir et lysutbytte (70-90 lm/w) som er 3-4 ganger høyere enn halogenlampene (15-20 lm/w). Kirkens fasadebelysning med 2-3 armaturer med halogenlamper og lang driftstid i den kalde og mørke årstid vil resulterer i unødig høyt forbruk av elektrisk energi. Samtidig kan det også være aktuelt å skifte ut armaturene metallhalogenlamper fordi eldre armaturer med dårlig optikk også gir lavt lysutbytte. Dette må vurderes nærmere mot fakta opplysninger fra aktuelle leverandører. Nyere lyskaster med halogen Eldre lyskaster/metallhalogen Nytt lys med metallhalogen Ny lyskaster med leddiode Nye lyskaster med nyere og riktig utformet optikk for belysningsoppgaven og med energieffektivt forkoplingsutstyr vil gi betydelig redusert elektrisk energi med like bra eller bedre opplyst fasade enn i dag. Det må riktignok velges lyskilder som avgir en akseptabel fargetemperatur (lik 3000 o K). Da disse typer lyskastere har større lysspredning bør stort sett alle kirkens fasader bli godt belyst med bruk av 3-4 lyskastere. Dette vil kunne oppnås ved en samlet ytelse på mellom W som er betydelig lavere sammenlignet mot dagens lyskaster på mellom W. Spesielt har det vært en voldsom teknologisk utvikling av belysningen med bruk av led de siste årene. Dette vil ikke bli mindre de nærmeste årene fremover. Prismessig er armaturer med metallhalogen lamper noe rimeligere enn ledd, når det gjelder de aktuelle typer lyskaster for fasadebelysning. Dette vil anslagsvis kunne gjennomføres ferdig driftsklart til en samlet kostnad på mellom kr ,- ekskl. mva.. Den forventede energibesparelsen vil ligge mellom kwh/år lik rundt kr/år ekskl. mva.. Tiltak 4 System for luft-luft varmepumpe i kombinasjon med elektrisk oppvarming Dagens oppvarming i mange av kirkens brukerområder har utilstrekkelig kapasitet til å holde ønsket brukstemperatur i kirkerommet i kalde vinterperioder. Likevel forsøkes det gjennomført brukstilpasset oppvarming gjennom deler av fyringssesongen. For å kunne gjennomføre effektiv brukstilpasset drift gjennom hele fyringssesongen må oppvarmingens samlede kapasitet økes en del. Dette igjen avhenger av hvor effektivt varmen kan avgis til kirkens brukerområder og hvor nært varmekildene kan plasseres brukerne. Det er tross alt kirkens brukere som primært skal varmes opp og i mindre grad kirkens bygning og interiør. Ut i fra kirkens klimatiske beliggenhet og de bygningsmessige forhold energiteknisk bør kirkens oppvarming ha en samlet kapasitet på kw lik W/m 3 for hele kirken. I utgangspunkt vil dette kunne gjennomføres ved å installere en mer miljømessig riktig grunnvarme sammen med eksisterende elektriske oppvarming. StedjeKrk-AnbefalingEMdrift 12

13 Ut i fra kirkens geografiske plassering med et mildere kystklima og moderate kalde vinterperioder (sjelden ned mot og under -10 o C ute) er det muligheter til å utnytte gratisenergien i uteluft ved bruk av systemer med varmepumpe. Kirken har imidlertid vernestatus som setter større krav til valg av systemløsninger og utforming ut i fra bevaringsmessige og estetiske hensyn. Mer sentralisert system med luft-luft varmepumper i kombinasjon med dagens elektriske oppvarming. Det legges også opp til mest mulig drift av systemet med luft-luft varmepumper både for å dekke oppvarmingen ved hviletemperatur og opp til brukstemperatur så langt det lar seg gjøre. Dette for å redusere kostnadene mest mulig til kjøp av elektrisk energi. Dette vil også være mest miljø- og ressursmessig riktig i dag og for fremtiden. Da systemet for luft-luft varmepumper får redusert yteevne ved lavere temperaturer ute, må eksisterende elektriske oppvarming koples inn etter behov. Denne skal imidlertid stort sett benyttes som tilleggsvarme i kirkerommet sammen med installerte konvektorer tilknyttet varmepumpesystemet i kalde vinterperioder. Erfaringsvis bør systemet for luft-luft varmpumpe som installeres yte rundt 40-50% av nødvendig effektbehov i kalde vinterperioder og dekke rundt % av kirkens energibruk til oppvarming. Denne type system vil ta ut en god del gratisenergi fra luften ute som utgjør rundt 3 ganger mer i gjennomsnitt enn den elektriske energien som trengs til drift (systemets såkalte årlige effektfaktor ligger rundt 3). Dette vil gi betydelig besparelser i dyr elektrisk energi til oppvarming. Basert på driftserfaringene til nå og forutsetningen for at systemene med luft-luft varmepumpe skal levere grunnvarmen (opprettholde en hviletemperatur ned under eller rundt 10 o C) må den samlede kapasitet være rundt kw ved -10 o C. Dette tilsier en installasjon av denne type system med en samlet nominell kapasitet på mellom kw (ved +6 o C), da luft-luft varmepumper får redusert kapasiteten med rundt det halve i meget kalde vinterperioder. Det anbefales primært konvektorer plassert innvendig langs yttervegger (blant annet for å redusere kaldras eller kald trekk). I tillegg er det behov for plassering av en konvektor på hver side i kirkens kor og alterområde. Det bør derfor installeres til sammen 8-10 konvektorer med en nominell kapasitet på mellom 6-8 kw (ved +6 o C) hver. Av estetiske og arkitektoniske grunner anbefales konvektorer plassert langs yttervegger på gulv. Eksempel på aktuelle typer konvektorer er vist på foto og skisse nedenfor. Konvektor stående på gulv som blåser behandlet luft kun ut på topp Konvektor stående på gulv eller alternativt på vegg Konvektor som blåser luft ut både nede og oppe Den ene typen konvektor suger inn luft fra kirkerommet ved gulv og blåser behandlet luft ut på topp, se foto til venstre ovenfor. Den andre typen konvektor gir mulighet for styring av utblåst behandlet luft dit det er behov for den og på en slik måte at dette gir et akseptabelt inneklima for både kirkens brukere og interiør riktig innstilt, se foto og skisse ovenfor. De viste konvektorer ovenfor er av samme type som nylig er blitt godkjent av riksantikvaren for omtrent samme type system for luft-luft varmepumpe for en kirke med samme vernestatus. Dette systemet skal varmemessig også kombineres med nyere elektrisk oppvarming installert for noen år siden. Luft-luft varmepumpesystemets sentralenhet og rørsystem utenfor kirken bør utførers slik at ingen teknisk utrustning skal være direkte synlige ute i kirkens umiddelbare nærhet. Det synes derfor mest hensiktsmessig å plassere dette systemets utstyr godt skjermet og minst mulig synlig fra kirkens hovedinngang. Det er tidligere gitt godkjennelse for en lignende løsning (av Riksantikvaren for Nes kirke på Romerike) med plassering av varmepumpessystemets sentralenhet bygget inn og skjermet et stykke unna fasade, men synlig fra kirkens hovedinngang som eksempelvis vist av skissene øverst på neste side. StedjeKrk-AnbefalingEMdrift 13

14 Varmepumpesystemets (VP) utedel innbygget og skjermet Innbygget VP s utedel sett fra hovedinngang Luft-luft varmepumpesystemets sentralenhet vil bestå enten av en såkalt utedel eller to sammenkoplet (som erfaringsvis er avhengig av type og fabrikat). Disse må plasseres horisontalt på et godt fundamentert underlag med god avstand mellom deres underside og til terrengnivå på grunn av effektiv bortdrenering av vann og isdannelse under drift i løpet av fyringssesongen, se skisse med eksempelvis angitte fysiske dimensjoner, vekt og forskjellige funksjonelle krav til venstre nedenfor Fundament og nødvendig understøttelse av utedel for aktuelt system for luft-luft varmepumpe Foreslått innbygging og skjerming av luft-luft varmepumpesystemets utedel Varmepumpesystemenes utedeler ferdig installert vil bli 2,0-2,5 meter høye med et mer visuelt industrielt uttrykk. Ved en plassering relativt nær kirkens fasade er det behov for en innbygging og utvendig skjerming av disse enhetene for å oppnå mer estetiske og arkitektoniske akseptable forhold. Under selve utformingen av denne nødvendige bygningsmessige skjerming må det i tillegg til de arkitektoniske tilpasninger tas hensyn til tekniske og funksjonelle krav for å sikre gode driftsforhold for det tekniske utstyr med god tilkomst for løpende service og vedlikehold. Blant annet er det store luftmengder som blir behandlet i sentralenheten gjennom innsug og utblåsning som skal skje gjennom og via en slik innbygging eller skjerming. Derfor må de være tilstrekkelig luftåpninger i denne type skjerming for å gi gode driftsforhold for sentralenhetene og for å unngå unødvendig luftstøy, se skisse til høyre ovenfor. Alternativ plassering av luft-luft varmepumpesystemets utedel skjermet og lite synlig fra kirken og innbygget utenfor kapellets bårehus Alternativt kan det også være aktuelt å plassere luft-luft varmepumpesystemets utedel eller sentralenhet skjermet og bygget StedjeKrk-AnbefalingEMdrift 14

15 inn rett utenfor kapellets bårehus som vist av foto og skisse på foregående side. Videre viser skissen behovet for at luft-luft varmepumpesystemets utedeler må plasseres godt fundamentert og horisontalt underlag. Videre må innbygging og skjerming være låsbart for å sikre at utstyret ikke utsettes for hærverk og klåfingring. Samtidig må innbyggingen og skjermingen være praktisk utformet på en enkel måte få tilgang til varmepumpens utedel med hensyn på teknisk tilsyn og vedlikehold. Det kan også bli aktuelt med å installere to separate system et for kirken med større kapasitet og et for kapellet med betydelig mindre kapasitet (muligens av typen bolig varmepumpe av god kvalitet). Luft-luft varmepumpesystemet for kapellet vil avgi varmen via 1-2 mindre konvektorer i seremonirom og det samme til felles gang- og personalareal. Samkjøring og videre bruk av kirkens eksisterende eldre elektriske oppvarming som er i god funksjonell stand, vil det være aktuelt å benytte (som tilleggsvarme) en stund til før det er behov for utskifting. Riktignok er de eldre rørovnene i kirkerommet meget robuste varmekilder med normalt lang teknisk levetid. På grunn av for høy målt overflatetemperatur under drift anbefales det monteret berøringsbeskyttelse rundt alle ovner både i kirkens kor og skip. Det er flere typer av berøringsbeskyttelse på markedet, se noen eksempler vist på foto til venstre. Beskyttelsesgitter rundt hele rørovnen Delvis beskyttelse Med utgangspunkt i eksisterende rørovner må det monteres berøringsbeskyttelse for rundt meter rørovner. For å oppnå en optimal brukstilpasset oppvarming i de forskjellige bruker områder må kirken deles inn i hensiktsmessige varmesoner gjennom inndeling av kurser i elektrisk hovedfordeling. Dette også for å oppnå jevnere fordeling og nivå av ønsket temperatur i alle deler av kirken spesielt viktig er dette i det store kirkerommet. Dette for å redusere problemer med kaldras og eksempelvis blaffrende lys og irriterende sølingen av stearin på gulv og andre flater. Forventet økonomi ved gjennomføring og drift Det anbefales installasjon av ny oppvarming med ferdig driftsklart system for luft-luft varmepumpe i både kirke og kapell i kombinasjon med eksisterende elektriske oppvarming som samlet vil koste i dagens marked mellom kr ,- ekskl. mva.. For å kunne gjennomføre en effektiv brukstilpasset oppvarming skal kirken deles inn i nødvendig antall varmesoner og elektriske kurser mer tilpasset fremtidig oppvarming og drift. I tillegg skal alle rørovner utstyres med nødvendig berøringsbeskyttelse. Dette er inkludert i ovennevnte kostnadsoverslag. Den relativt store spredning i kostnadsoverslaget skyldes bygningsmessige arbeider og tilpasninger i forbindelse med hvilket alternativ som blir valgt med hensyn til plasseringen og innbyggingen varmepumpesystemets utedeler. Denne nye oppvarmingen vil ha tilstrekkelig kapasitet til å gjennomføre effektiv brukstilpasset oppvarming også i kalde vinterperioder. Det forutsettes at det er mulig å senke temperaturen ned mellom 5-7 o C i mange av kirkerommets brukerområder. Derimot forutsettes en mer konstant og temperatur i kirkens sakristier på mellom o C. Denne senkingen av temperaturnivået anbefales gjennomført gradvis basert på de erfaringer som gjøres underveis. Med stor fokus og bevissthet på dette vil det være mulig å redusere kjøpt elektrisk energi til kirken med rundt kwh/år med mest mulig oppvarming med luft-luft varmepumpesystemet. Dette vil gi en reduksjon i de samlede energikostnader opp mot kr/år ekskl. mva.. I tilegg vil kirken få et betydelig forbedret og akseptabelt bevarings- og brukermiljø i kirken gjennom hele fyringssesongen. For å opprettehold en god og sikker drift av varmepumpesystemet vil det være nødvendig med en årlig teknisk service som erfaringsvis vil koste rundt kr/år ekskl. mva.. Tiltak 5 Varmestyring for effektiv brukstilpasset drift og mer aktiv oppfølging Ut i fra de mottatte opplysninger om kirkebyggenes bruk og bruksmønster viser dette en blanding av forskjellige aktiviteter både til faste og varierende tidspunkter. Behovet for raske endringer ved nylig ønskede arrangement og plutselige inntrufne aktiviteter er en del av hverdagen. Ved brukstilpasset oppvarming vil behovet for rask innstilling og oppnåelse av ønsket brukstemperatur til riktig tid og på rett sted være viktig. Et brukervennlig styringssystem må være slik at den driftsansvarlige bare trenger å ha fokus på å bestille varme til de aktuelle tider og steder som skal være i bruk. Resten skal styringssystemet ordne selv ved å starte oppvarmingen til riktig tid basert på gjeldende temperaturer både ute og inne. Når det gjelder oppvarmingen må den være utstyrt med en såkalt adaptiv og intelligent funksjon som lagrer og lærer av egne erfaringer over tid. Resultatet blir en optimalisering for å bestemme riktig StedjeKrk-AnbefalingEMdrift 15

16 oppvarmingstid ved varierende temperaturforhold både ute og inne i kirkebygget. Samtidig skal et slikt system kunne regulere og styre oppvarmingen og ønsket temperaturnivå i flere varmesoner. I tillegg bør et slikt styringssystem gi mulighet for en løpende kontroll og mulig regulering for oppnåelse av akseptabel luftfuktighet. Dette krever utplassering av kombinasjonsfølere for temperatur og luftfuktighet eksempelvis nær steder med verdifullt interiør og instrumenter. Videre bør viktige driftsdata om kirkebyggets bruk, energibruk og inneklima lagres og enkelt presenteres i en grafisk oversikt som eksempelvis vist nedenfor. Eks. - varmestyring som viser oppfølging av temperatur, luftfuktighet, energibruk og aktiviteter over tid Dette gir god oversikt over hvordan inneklimaet påvirkes av kirkens bruk og oppvarming til en hver tid. Styringssystemer med såkalt toveiskommunikasjon vil gi muligheten for aktiv kontroll og oppfølging både i øyeblikket og tilbake i tid. Dette vil gi muligheten til raskt å kunne foreta endringer og justeringer til forbedret drift. Ved et såkalt overordnet system (Sentral driftskontroll eller SD-anlegg) kan oppvarmingen betjenes enten lokalt fra kirkebygget eller hvor som helst via internett med dagens teknologi. I de senere år er det prøvet ut systemer for såkalt intelligent styring av oppvarming som beskrevet ovenfor i noen kirkebygg - så langt med gode resultater og erfaringer. Med ovennevnte muligheter vil oppvarming og ventilasjon enkelt kunne bestilles gjennom de administrative verktøy som allerede er i bruk eller som bør tas i bruk. Dette vil gi enkel reservering og bestilling av aktiviteter i de enkelte kirkebygg eller lokaler, som forsøkt vist eksempelvis av skissen på nedenfor. Administrativt verktøy for bestilling av bruk og oppvarming samtidig Skissen viser lokal styring av oppvarming ute i den enkelte kirke tilkoplet et sentralt administrativt dataverktøy for bestilling av ønsket bruk og aktiviteter. Denne type sammenkopling av administrativt verktøy og teknisk styring har vært i drift noen år i et par kirkelig fellesråd med gode erfaringer. Her lå StedjeKrk-AnbefalingEMdrift 16

17 forholdene allerede godt til rette med et etablert programverktøy (MS Out Look) til bruk med registrering/bestilling av aktiviteter med en operativ meldingstjeneste til ansatte og andre aktører som deltar eller har oppgaver i den forbindelse. Andre databaserte administrative verktøy (som eksempelvis Labora / Medarbeideren eller andre aktuelle) kan med fordel også kunne benyttes antagelig med noen tilpasninger. For kirkelige fellesråd med ansvaret for flere kirkebygg vil en slik kommunikasjon og samkjøring mellom administrative og tekniske system gi bedre kontroll og oversikt over hva som skjer til en hver tid. Samtidig vil bestilling av en aktivitet og ønsket tidsrom automatisk føre til oppvarming til rett tid uten noen ekstra bestilling av dette. Erfaringsvis vil dette gi betydelige tids- og ressursmessige gevinster og ikke minst større trygghet for at alt blir gjennomført som planlagt. Det er også viktig å velge åpne overordnede styringssystem (med såkalt åpen protokoll ) som kan kommunisere med stort sett all automatikk av relativt nyere dato. Dette resulterer i mindre tilpasninger og utskiftinger teknisk med kostnadsmessig rimeligere resultat. I brukerområdene vil det plasseres en temperaturføler for videre kommunikasjon med systemets sentralenhet. Med dagens teknologi anbefales denne interne kommunikasjonen stort sett utført trådløst. Ingen eller redusert kabling er kostnadsreduserende og gir større fleksibilitet med hensyn til riktig plassering av de trådløse følere. Dagens trådløse kommunikasjon med god signalskjerming har så langt gitt stabil og sikker drift i de kirkebygg der dette er benyttet til nå. I utgangspunkt bør alle kirkebyggene deles inn i hensiktsmessige soner mest mulig tilpasset bruken og bruksmønsteret for å kunne gjennomføre effektiv brukstilpasset oppvarming. Videre anbefales styringssystemer som gir muligheten for enkel bestilling av kommende bruk i kombinasjon med en intelligent funksjon som sikrer oppvarming til ønsket brukstemperatur til riktig tid og rett sted. Kostnaden for installasjon og ferdig driftsklare system avhenger selvsagt av bruksarealets størrelse og kompleksitet og antall tekniske systemer som skal tilknyttes. Dette vil erfaringsvis koste ferdig driftsklart med mye av den ovennevnte funksjonalitet på plass mellom kr ekskl. mva.. Med dagens mange muligheter til kommunikasjon vil det også være aktuelt å kunne styre flere kirkebyggs oppvarming via mobiltelefon eller PC med tilgang til internett. Flere leverandører tilbyr i dag et sted eller såkalte portaler som gjør tilgangen og bruken enkel for styring og oppfølging av de aktuelle kirker og deres tekniske systemer som er tilkoplet. Dette tilbys ofte til en kostnad ved oppstart eller såkalt etableringskostnad mellom kr ekskl. mva. for de aktuelle kirkebyggavhengig av antall bygg og såkalte antall punkter som skal reguleres og styres. Eventuell etablering av samkjøring og kommunikasjon mellom reservering og bestilling av aktiviteter i kirkebyggene via organisasjonens administrative dataverktøy med videre automatisk styring av oppvarming og ventilasjon er selvsagt vanskeligere å anslå kostnadsmessig. Dette avhenger selvsagt av hvor godt dagens administrative verktøy brukes og er tilrettelagt for ovennevnte oppgaver og hvilke nødvendige tilpasninger som må gjøres for å få dette på plass. Videre er det viktig å inngå en årlig avtale om driftstilgang til portalen med support og teknisk service for at styringssystemet skal funksjonere tilfredsstillende. Dette koster normalt mellom kr ekskl. mva. årlig pr. bygg. Erfaringsvis vil riktig drift og utnyttelse av denne type styringssystem kunne redusere den årlige energibruken i denne kirken og kapellet med rundt kwh/år. Dette vil med dagens energipriser gi en betydelig reduksjon i energikostnadene opp mot kr/år ekskl. mva.. I tillegg vil det oppnås betydelig bedre kontroll og oppfølging med større forståelse og innsikt hos de driftsansvarlige lokalt og sentralt for kirkebyggets bruk, energibruk og inneklima. Et viktig verktøy og hjelpemiddel for videre motivasjon og inspirasjon for å nå organisasjonens målsettinger på sikt. Forventet resultat ved gjennomføring av anbefalte forbedringer og tiltak En gjennomføring av anbefalte forbedringer og tiltak vil erfaringsmessig gi følgende forventede resultater som vist i oversikten øverst på neste side. StedjeKrk-AnbefalingEMdrift 17

18 Anbefalte forbedringer og tiltak Investeringsbehov (kr.) Driftskostnader (kr/år) Energibesparelse (kr/år) Redusert CO 2 -utslipp (tonn/år) 1 Tetting av bygningsmessige utettheter rundt ytterdører ,6 2 Tetting av bygningsmessige utettheter mellom gulv og vegger ,9 3 Oppgradering til mer energieffektiv fasadebelysning ,9 4 System for luft-luft varmepumpe sammen med el.-oppvarming ,6 5 Varmestyring for brukstilpasset drift og mer aktiv oppfølging ,9 SAMLET for tiltak ,9 Sammenstilling av forventet økonomi (ekskl. mva.) og redusert miljøutslipp (tonn CO 2 årlig) En realisering av alle forbedringstiltak vil kreve et samlet investeringsbehov på kr ekskl. mva. med en forventet reduksjon i energikostnadene i kjøp av elektrisk kraft rundt kr/år ekskl. mva. ut i fra dagens energipriser. Dette baserer seg på en forventet årlig energibesparelse på mellom kwh/år og som representerer videre i et redusert CO 2 -utslipp på nesten 50 tonn årlig. Løpende driftskostnader til årlig faglig bistand, ettersyn og service vil utgjøre kr/år ekskl. mva.. Samtidig vil en realisering av alle anbefalte tiltak med registrering i energimerkeordningen resultere i en betydelig heving av kirkens energikarakter opp til D. Videre viser diagrammet at karakteren vil skifte farge til gult med større andel av oppvarmingen med miljøriktig fornybar energi fra 100 % andel elektrisk energi i dag til kun 45 % ved realisering av alle anbefalte tiltak. Dette er et meget godt resultat selv om resultatet hadde blitt enda bedre miljømessig, hvis energimerkeordningens beregningsgrunnlag og -forutsetninger hadde benyttet standardverdier mer tilpasset kirkens reelle lave bruk og drift. Forventet energi- og oppvarmingskarakter etter realisering av alle tiltak StedjeKrk-AnbefalingEMdrift 18

19 Vedlegg 1 Oversikt over kirkens oppmålte bruksareal og netto volum StedjeKrk-AnbefalingEMdrift 19

20 StedjeKrk-AnbefalingEMdrift 20