Resultater fra aktiv oppfølging og målinger av temperatur, luftfuktighet og energibruk. Nidaros domkirke

Transkript

1 Resultater fra aktiv oppfølging og målinger av temperatur, luftfuktighet og energibruk Nidaros domkirke Juni 2009

2 Innhold Oppsummering med anbefaling 3 Gjennomført aktiv oppfølging og målinger 3 Anbefaling til forbedringer 3 Foranledning og hensikt 4 Utført aktiv oppfølging og målinger av kirkens energibruk og inneklima 4 Vurdering av oppnådde resultater med anbefalinger 4 Konstant oppvarming nær opp til brukstemperatur gir lav luftfuktighet 4 Luftfuktere inn i orgelseksjoner på triforium har for lav kapasitet 5 Dagens oppvarming har for lav kapasitet i normalt kalde vinterperioder 5 Åpne hoved- og sidedører gir senking av temperturen - avgrenset til vestre hovedskip 6 Lavere temperaturnivå i vestre hovedskip skyldes utette ytterdører 6 Utette dører til mange trapperom opp i kirkerommet fører til betydelige varmetap 7 Ingen større forskjell i temperaturen nede i og under hovedtårn 7 Betydelig varmetap gjennom hvelvinger og gjennomføringer til belysning 8 Kirkens vannbårne oppvarming gir begrenset regulering av varmen rundt i kirkerommet 8 Side Vedlegg 1 Oppfølging og målinger av eneri- og inneklimatiske forhold i og over kirkerom, i kapitelhus og energisentraler 9 Arbeidet med den aktive oppfølging og målinger er gjennomført i nært samarbeid med Trondheim kirkelige fellesråd og NDR-Nidarosdomen representert ved kirkens drift- og vedlikeholdsansvarlige. Dette arbeidet vil være et bidrag for å komme frem til en mer energieffektiv og miljøriktig drift i Nidaros domkirke. Arbeidet er utført på oppdrag fra Kirkelig Arbeidsgiver- og interesseorganisasjon (KA) som er engasjert av Trondheim kirkelige fellesråd for praktisk faglig bistand under gjennomføringen av prosjektet Energi- og Miljøledelse i Trondheim kirkelige fellesråds organisasjon. Miljø & RessursDrift med ansvar for faglig innhold har utarbeidet denne skriftlige rapport og anbefaling. NidarosDomKrk-AnbefMåling2009 2

3 Oppsummering med anbefaling Nidaros kirke har høye driftskostnader til energi. Derfor var det meget interessant å kartlegge hvordan dagens bruk og oppvarming gjennomføres og hvordan dette påvirker energi- og inneklimamessige forhold i denne store kirken gjennom store deler av fyringssesongen. Gjennomført aktiv oppfølging og målinger Aktiv oppfølging og målinger over tid ble igangsatt høsten 2008 for å kunne fastlegge og dokumentere de klimatiske forhold og variasjoner flere steder i og over det store kirkerommet og inne i kapittelhuset. I tillegg skulle løpende energibruk både for elektrisk kraft og fjernvarme løpende registreres. Den aktive oppfølgingsperioden ble planlagt utført gjennom hele fyringssesongen frem til mai og juni inneværende år. Oppfølgingsperioden ble dessverre avsluttet i løpet av februar. Fra oppfølgings- og målerperioden ble følgende avdekket i forhold til kirkens energi- og miljømessige tilstand: Hele kirkerommet og kapittelhuset blir konstant varmet opp til brukstemperatur enten om de er i bruk eller ikke med høyere energibruk og dårligere bevaringsmiljø enn nødvendig Meget lav luftfuktighet inne i orgelseksjoner på triforium da dagens luftfuktere har lav effektivitet og kapasitet til å oppnå innstilt og ønsket luftfuktighet Eksisterende vannbårne oppvarming med varmekilder har for lav kapasitet til å utføre brukstilpasset oppvarming med lavere hviletemperatur i normalt kalde vinterperioder Åpne hoved- og sidedører ved større aktiviteter og lengre inn-/uttransport av utstyr gir betydelig senking av temperatur kun lokalt nede i vestre hovedskip Utette dører til mange trapperom opp i kirkerommet (til triforium, klerestorium og tårn) medfører antagelige til større varmetap enn nødvendig Ingen større forskjell i temperaturen nede i og under hovedtårn Betydelige varmetap gjennomhvelvinger og gjennomføringer til belysning i hovedskip Kirkens vannbårne oppvarming gir begrenset regulering av varme rundt i kirkerommet Dette var de viktigste forhold som ble avdekket under den gjennomførte oppfølgingsperiode. Anbefaling til forbedringer For å kunne legge om til en mer brukstilpasset oppvarming i kirkerommet må kirkens oppvarming styrkes kapasitetsmessig. Rask oppvarming fra lavere hviletemperaturer (som er bevaringsmessig nødvendig) krever vurdering og valg av energieffektiv systemer for tilleggsvarme I den forbindelse bør høytemperatur strålevarme høyt på vegger (estetisk diskret og akseptabelt plassert) vurderes nærmere. Elektrisk eller gass strålevarme er begge under forutsetning at kirken slipper avregning etter både energi og maksimaleffekt. Vurdere en mer miljømessig og fremtidig oppvarming med rimeligere energi fra større system for varmepumpe som et supplement og grunnvarme til domkirken Det kan også være aktuelt å dele opp den vannbårne oppvarmingen i flere hensiktsmessige varmesoner mer tilpasset kirkens bruk og for å møte de inneklimatiske utfordringer bedre Bygningsmessige forbedringer ved justering og tetting rundt dører og ytterligere isolering med tetting av gjennomføring i alle hvelvinger mot kaldt loft i både hoved- og sideskip Gjennomføre de forsøk som ikke ble gjennomført i vår oppfølgingsperiode En gjennomføring av de anbefalte forbedringer vil også medføre reduksjoner i fremtidig energibruk utover det som er oppnådd i dag. Videre vil dette vil bidra til akseptabel bevaring av kirkens bygning, interiør, orgel og uerstattelig kirkekunst. Samtidig vil ny anbefalt oppvarming bidra til akseptabel termisk komfort for kirkens brukere. NidarosDomKrk-AnbefMåling2009 3

4 Foranledning og hensikt Trondheim kirkelige fellesråd ønsker å bygge opp sin kompetanse og gjennomføre en betydelig innsats innen riktig ressursbruk og miljøarbeid innen sitt ansvarsområde. Den praktiske gjennomføringen er forankret administrativt og organisasjonsmessig i et langsiktig prosjekt med løpende oppbygging av nødvendig handlingsrettet kunnskap med innføring av faste rutiner for aktiv oppfølging av kirkenes bruk, energibruk og inneklima. Kirkenes driftsansvarlige vil stå meget sentralt i den praktiske gjennomføringen av dette arbeidet. Det er inngått et samarbeid med Kirkens Arbeidsgiver og interesseorganisasjon (KA) for å styrke gjennomføringen av prosjektet, da KA de senere årene har opparbeidet seg god kunnskap og erfaringer på dette fagområdet. Erfaringer fra tidligere gjennomførte forsøksprosjekter og virksomhet i KA s regi har vist at brukstilpasset oppvarming vil bidra til kostnadseffektiv og miljøriktig drift av våre kirker. Brukstilpasset oppvarming kjennetegnes ved å varme opp til ønsket temperatur ved kun bruk for deretter raskt å senke temperaturen ned til såkalt hviletemperatur, når kirken ikke er bruk. For kirker med relativt liten bruk og lave hviletemperaturer viser erfaringene lav energibruk og godt inneklima som igjen gir akseptabel bevaring av kirkens bygning, interiør og kirkekunst. Dette krever at kirkenes oppvarming har tilstrekkelig kapasitet til å heve temperaturen relativt raskt opp til ønsket brukstemperatur for å oppnå kortest mulig perioder med høy temperatur og lav luftfuktighet inne i kirkerommet i kalde vinterperioder. Erfaringer fra grundige målinger over tid i et større antall kirker de siste årene viser at oppvarming ved høye temperaturer gjennom fyringssesongen fører til uttørking og utvikling av tørkeskader med betydelige kostnadsmessige konsekvenser ved senere rehabilitering. De årlige kostnader til energi er store og har økt i betydelig grad for Nidaros domkirke i de senere år. Derfor var det meget interessant å kartlegge hvordan dagens bruk og oppvarming gjennomføres og hvordan dette påvirker energi- og inneklimamessige forhold i denne store kirken gjennom store deler av fyringssesongen. Utført aktiv oppfølging og målinger av kirkens energibruk og inneklima Aktiv oppfølging og målinger over tid ble igangsatt høsten 2008 for å kunne fastlegge og dokumentere de klimatiske forhold og variasjoner flere steder i og over det store kirkerommet og inne i kapittelhuset. I tillegg skulle løpende energibruk både for elektrisk kraft og fjernvarme løpende registreres. Den aktive oppfølgingsperioden ble planlagt utført gjennom hele fyringssesongen frem til mai og juni inneværende år. Oppfølgingsperioden ble dessverre avsluttet i løpet av februar. For å kunne tolke og vurdere de oppnådde resultater fra de utførte målingene på best mulig måte var det planlagt å gjennomføre en aktiv oppfølging av kirkens bruk, energibruk og inneklima. Kirkens driftsansvarlige fikk i oppgave å gjennomføre dette ukentlig ved bruk av energimodulen i KA s kirkebyggdatabase som et hjelpemiddel og verktøy, se nærmere omtale i vedlegg 1. Dessverre ble dette ikke utført før oppfølgingsperioden ble avsluttet. Dette har gjort det mer vanskelig å tolke de oppnådde resultater fra de gjennomførte målinger. Likevel har det vært mulig å gjennomføre en analyse av disse måleresultater for å kunne trekke noen konklusjoner med etterfølgende anbefalinger. Vurdering av oppnådde måleresultater med anbefalinger I første omgang er det viktig å få kartlagt hvordan dagens oppvarming av det store kirkerommet og i kapittelhuset blir drevet og hva dette fører til inneklimamessig både bevaringsmessig og for brukerne. Konstant oppvarming nær opp til brukstemperatur gir lav luftfuktighet Det er montert en rekke dataloggere for temperatur og luftfuktighet på representative steder nede i kirkerommet og i forskjellige høyder oppover mot himling. Spesielt er dette utført i det vestre hovedskip for blant se hvordan dette påvirker kirkens orgel både på galleri og på triforiumshøyde. Resultater fra de to første måleperiodene er vist i diagrammet på neste side. NidarosDomKrk-AnbefMåling2009 4

5 Diagram som viser måleresultater fra de to første måleperioder flere steder samtidig i kirkerommet Diagrammet viser at temperaturen i de fleste steder inne i kirkerommet lå relativt konstant enten om kirken var i bruk eller ikke. Dette medfører i en gradvis senking av den relative luftfuktigheten i takt med en synkende luftfuktighet ute utover i fyringssesongen. Dette gir en relativ luftfuktighet som i gjennomsnitt ligger under 30 %RF for de fleste steder i kirkerommet i lange perioder vinterstid. Resultatet er dårlig bevaringsmiljø for kirkerommets verdifulle interiør og orgler. Temperaturen i kapittelhuset ligger også kontant mellom o C som også gir omtrent det samme dårlige bevaringsmiljøet for interiøret der. Luftfuktere inne ved orgelseksjoner på triforium har for lav kapasitet Målingene viser også at temperaturen på kirkens triforium både inne i og utenfor orgelhus ligger betydelig høyere enn nede i kirkerommet. Videre viser diagrammet ovenfor at luftfuktigheten her (både inne i og utenfor orgelhus) ligger betydelig lavere under 20 %RF til tider. Luftfuktigheten ligger 0-5 %RF høyere inne i orgelseksjonene enn utenfor. Dette viser med all tydelighet at de to luftfukterne har liten kapasitet og rekkevidde med stort ingen påvirkning på luftfuktigheten. Økt kaldras nede i kirkerommet ved lavere temperaturnivå på triforium? Det synes aktuelt å forsøke senking av temperaturen på triforium i første omgang ned til samme nivå som nede i kirkerommet. Det var planlagt å gjennomføre dette i en kaldere vinterperiode med aktiv oppfølging av kirkens driftspersonale for å undersøke om dette fører til økt kaldras. Disse forsøkene ble dessverre ikke gjennomført før oppfølgingsperioden ble avsluttet. Dette er et forsøk som anbefales utført så tidlig som mulig i neste fyringssesong. Dagens oppvarming har for lav kapasitet i normalt kalde vinterperioder Kurvene for temperatur viser betydelige forskjeller mellom de enkelte steder i kirkerommet, se nærmere diagrammet ovenfor. Det kan videre observeres en senking av temperaturnivået i de fleste steder i kirkerommet i de korte perioder hvor temperaturen ute synker ned mellom -5 o C og -10 o C. I tillegg viser diagrammet at avgitt varmeeffekt stort sett ligger opp mot maksimal kapasitet (etter opplysninger fra kirkens driftsansvarlige store deler av vinteren). Dette bekrefter at kirkerommets oppvarming - når sin kapasitetsgrense like under -5 o C. Mulighetene for å heve temperturen inne i de fleste steder i kirkerommet er derfor umulig i kaldere vinterperioder. I vinterperioder med mye vind vil kapasitetsgrensen ligge ved høyere temperaturer ute (antagelige rundt 0 o C). Dette viser at dagens varmesystem i kirkerommet har for liten kapasitet til å gjennomføre en brukstilpasset oppvarming i moderat kalde og kaldere vinterperioder (under 0 o C ute). NidarosDomKrk-AnbefMåling2009 5

6 Åpne hoved- og sidedører gir senking av temperaturen - avgrenset til vestre hovedskip Det ble også plassert dataloggere rundt nede i kirkerommet ved prekestol i fremre hovedskip, ved inngang i nordre sideskip, ved kapell i søndre sideskip og på søyle i tårnfot i tillegg under kortribune i vestre hovedskip (nær hovedinngang). Hovedinngang med sideinnganger i vestre hovedskip blir mye brukt ved mange arrangement og besøk av kirken, samtidig som mye lys- og lydutstyr blir transportert gjennom disse. Det er ikke uvanlig at dørene blir stående oppe 1-2 timer ved inn- og uttransport. Dette ble observert og dokumentert av målingene som vist av diagrammene nedenfor. Målt temperatur flere steder nede i kirkerommet og ute De samme målepunkter over en kort tidsperiode (se gul ellipse) Målingene viser at det er 1-2 o C lavere temperatur ved kortribune i vestre hovedskip enn i de øvrige steder nede i kirkerommet. Videre viser diagrammet ovenfor til høyre at temperaturen her synker med opptil 7-9 o C i kortere perioder. Etter nærmere konsultasjon og kontroll med kirkens driftsansvarlig opptrer disse situasjonene ved inn- og uttransport med åpne dører i lengre perioder. Målingene viser også at den kalde luften siger i et begrenset område. Registrert temperatur på dataloggere i de andre steder ned i kirkerommet holder seg riktignok på samme nivå hele tiden. Denne raske senkingen av temperaturen ved åpne av hoved- og sidedører i vestre hovedskip forblir mer eller mindre et lokalt problem. Lavere temperaturnivå i vestre hovedskip skyldes også utette ytterdører Diagrammet ovenfor viser lavere ved kortribune i vestre hovedskip enn andre steder nede i kirkerommet. Under befaringene ble det utført en del termografering av vinduer og dører, som vist eksempler på nedenfor. Sidedør i vestre hovedskip Stort dekorvindu over hovedorgel NidarosDomKrk-AnbefMåling2009 6

7 Alle ytterdører hadde stort sett omfattende og mange utettheter langs dørblad og karm som vist eksempelvis av termofotoet til venstre ovenfor. Videre er det større vindusflater som viser lav isoleringsgrad som vist av termofotoet av dekorvinduet på kirkens vestfront rett over hovedorgelet. Dette bidrar til stadig innsig av kald luft og kaldras langs yttervegger som samler seg nede i kirkerommet og spesielt da i vestre hovedskip med noe lavere tempertur her enn ellers i kirken. Utette dører til mange trapperom opp i kirkerommet fører til betydelige varmetap Under befaring med passering gjennom dører opp til kirkens triforiums- og klerestoriumshøyder ble det observert sterk trekk og luftbevegelser. Dette ble påvist ved termografering, se foto og termofoto nedenfor. Dør til triforium i nordre sideskip Dør til triforium i søndre sideskip Det bekrefter at mange dører tetter dårlig mellom dørblad og karm for mange dører opp i høyden i kirkerommet via de små og trange trapperom med stor skorsteinseffekt. Gjennom disse dører og trapperom er energitapet betydelig. Ingen større forskjell i temperaturen nede i og under hovedtårn Det ble plassert dataloggere på en søyle nede i tårnfot og rett under huset til fjernorgel under hovedtårn, se nærmere detaljer og opplegg i vedlegg 1. Resultat fra disse målingene er vist i diagrammet nedenfor. Resultat fra målinger av temperaturen nede i og under himling i hovedtårn Målingene over tid viser stort sett ingen eller liten forskjell i temperaturen nede i og under himling i hovedtårn. Derimot er temperaturen nær inngangen i nordre sideskip. NidarosDomKrk-AnbefMåling2009 7

8 Betydelig varmetap gjennom hvelvinger og gjennomføringer til belysning i hovedskip Under befaringer og ved tømming av dataloggere på kaldt loft og under himling i vestre hovedskip ble det observert en del energimessige svake punkter. Det ble videre bekreftet av termograferingen som ble utført. Eksempler på dette er vist på termofotoene nedenfor. Over hvelving kaldt loft over hovedskip Gjennomføring lys i hvelving kaldt loft Dette viser typiske kuldebroer i hvelvinger med relativt dårlig isoleringsgrad og at varmeluft unnslipper gjennomføringen til lysekroner i kirkens vestre hovedskip. Dette gir høyst sannsynlig unødvendig energitap gjennom kirkens hvelvinger. Det ble derfor planlagt å gjøre et forsøk med å tette alle gjennomføringer i løpet av den planlagte måleperioden. Dessverre ble oppfølgingsperioden avsluttet tidligere enn beregnet og eventuelle virkninger av dette ble ikke testet ut med hensyn på kirkens energibruk og det termiske inneklimaet i kirkens hoved- og sideskip. Kirkens vannbårne oppvarming gir begrenset regulering av varmen rundt i kirkerommet Kirkens eksisterende vannbårne oppvarming er delt inn i 6 varmekretser fordelt på 4 brukerområder nede i kirkerommet (vestre hovedskip, oktogon/kor/fremre hovedskip, søndre og nordre sideskip) med en egen varmekrets på triforium og klerestorium (det er opplyst at en del varme her er satt ut av drift her). Kapittelhuset får tilført varme via en egen varmekrets, se av oversikten nedenfor. System for sentraldriftskontroll for kirkens vannbårne oppvarming Varmemessig synes dette greit, men varmesonene mangler en temperaturgiver som registrerer en representativ temperatur og luftfuktighet i den enkelte varmesone. Dette fører til betydelige variasjoner temperaturnivå mellom varmesonene (deler av hoved- og sideskip) og innen den enkelte varmesone. En mer oppdeling tilpasset kirkens bruk og de termiske behov hos brukerne bør vurderes nærmere. NidarosDomKrk-AnbefMåling2009 8

9 Vedlegg 1 Oppfølging og målinger av energi- og inneklimatiske forhold i og over kirkerom, i kapittelhus og energisentraler NidarosDomKrk-AnbefMåling2009 9

10 Opplegg for gjennomførte målinger av energi- og inneklima over tid Aktiv oppfølging og målinger over tid ble igangsatt høsten 2008 for å kunne fastlegge og dokumentere de klimatiske forhold og variasjoner flere steder i og over det store kirkerommet og i kapittelhuset. I tillegg ble levert energi både elektrisk og via fjernvarme målt løpende i den aktuelle måleperioden, som nærmere vist nedenfor. 15 dataloggere for temperatur og luftfuktighet inne i kirken 1 datalogger for temperatur og luftfuktighet ute (i klokketårn) 2 dataloggere for vanntemperatur (tur/retur hovedledning fjernvarme) 2 dataloggere for elektrisk hovedstrøm/energi inn i kirken Kirkerommets store volum og kompleksitet bød på måletekniske utfordringer og førte til utplassering av et større antall loggere for temperatur og luftfuktighet for å kunne avdekke og dokumentere viktige forhold ved dagens oppvarming og komme frem til eventuelle fremtidige forbedringer. Dataloggere plassert i og over himling i vestre hovedskip Ut i fra tidligere erfaringer (basert på uttalelser fra kirkens driftsansvarlige) ble det montert dataloggere for temperatur og luftfuktighet nede ved gulvnivå (under kortribune), på galleri i orgelets hovedverk, på triforiumshøyde (både utenfor og inne i orgelseksjon), på klerestoriumshøyde og opp under himling (rundt 10 cm under tak) i kirkens vestre hovedskip, se foto nedenfor og øverst på neste side. Logger nede ved gulv under kortribune Logger ved varmerør på triforium mot nordfasade Loggere inne i orgel i hovedverk og på triforium Logger på avsats i klerestoriumshøyde NidarosDomKrk-AnbefMåling

11 Videre ble det også montert loggere over himling og hvelvinger mot stort kaldt loft i vestre hovedskip, se foto nedenfor. Logger senkes fra kaldt loft ned under himling Logger under tak og himling i vestre hovedskip Logger over hvelving på kaldt loft Logger oppunder møne på kaldt loft Hensikten er å få kartlagt hvordan oppvarmingen og kirkens bygning påvirker de inneklimatiske forhold i kirken og spesielt i kirkens vestre hovedskip. Dataloggere plassert nede ved gulv og oppover mot fjernorgelhus i hovedtårn Det ble også montert dataloggere for temperatur og luftfuktighet nede i tårnfot (under høyttaler på søyle), oppunder luke til fjernorgelets hus og utenfor dette, se foto nedenfor. Logger under høyttaler på bæresøyle i tårnfot Logger senkes gjennom åpning i fjernorgelhus Logger på plass like under himling mot fjernorgelhus Logger plassert på stativ over fjernorgelets hus Hensikten er på få kartlagt de termiske forhold i loddrett retning og hvor mye varme som unnslipper gjennom fjernorgelets hus og videre opp i hovedtårn. Dataloggere plassert i andre viktige brukerområder nede i kirkerommet Det ble også montert dataloggere for temperatur og luftfuktighet ved prekestol i fremre hovedskip og i begge sideskip (ved hovedinngang i nordre sideskip og ved et mindre kapell i søndre sideskip), se foto nedenfor. Logger ved prekestol i fremre hovedskip Logger plassert på hylle i søndre sideskip Logger plassert nær hovedinngang nordre sideskip Nærfoto av logger ved inngang nordre sideskip NidarosDomKrk-AnbefMåling

12 Hensikten er på få kartlagt oppvarmingen og de termiske forhold ved åpne hoveddører både før, under og etter forskjellige aktiviteter i de viktigste brukerområder nede i kirkerommet. Datalogger i kirkens kapittelhus Det ble også montert dataloggere for temperatur og luftfuktighet i alterområdet i kirkens kapittelhus, se foto nedenfor. Kirkens kapittelhus Logger på hylle ved alter Nærfoto av logger Hensikten er på få kartlagt oppvarmingen og de termiske forhold i dette mer avgrensede i kirken for å se på muligheter til driftsforbedringer. Dataloggere plassert i energisentral fjernvarme med elektriske hovedinntak og fordeling Det ble også montert dataloggere for kontinuerlig måling av det sirkulerte vannets tur- og returtemperatur på kirkens hovedvarmekrets i plassert i energisentralen for fjernvarme i kjeller, se foto nedenfor. I tillegg ble det montert store strømtenger med dataloggere på begge kabler til kirkens elektriske hovedinntsak. Kirkens energisentral for fjernvarme Loggere på tur og retur Nærfoto av logger Hensikten er på få kartlagt levert fjernvarme til kirkens vannbårne oppvarming og tilført samlet elektrisk energi og effekt til kirken samlet sett. I tillegg ble det planlagt for orden skyld løpende laste ned energidata for levert fjernvarme fra Trondheim Energiverks EnergiGuide. Disse energidata skal videre sammenlignes og kontrolleres mot oppnådde data fra ovennevnte målinger. En gjennomføring av ovennevnte måleopplegg vil i utgangspunkt gi et bredt grunnlag for å kartlegge dagens driftssituasjon med hensyn til kirkens oppvarming både energi- og inneklimamessig. Oppfølging og registrering av kirkens bruk, energibruk og inneklima For å kunne tolke og vurdere de oppnådde resultater fra de utførte målingene på best mulig måte må det gjennomføres en aktiv oppfølging av kirkens bruk, energibruk og inneklima. Kirkens bruk må registreres med daglig type aktiviteter med loggføring av tidspunkt for oppstart med varighet og om mulig et grovt anslag over besøkende. Ukentlig bør også samlet energibruk både for fjernvarme og direkte elektrisk kraft leses av eller hentes fra Trondheim Energiverks EnergiGuide. I tillegg bør det også registreres ukentlig gjennomsnittlig temperatur og luftfuktighet et par representative steder nede i kirkerommet. Dette for å sammenligne oppnådde verdier med resultater fra ovennevnte målinger. NidarosDomKrk-AnbefMåling

13 Disse viktige avlesninger og dataverdier skal videre registreres inn i energimodulen til KA s kirkebyggdatabase hver uke. Hensikten er å få i gang rutiner for aktiv oppfølging av kirkens bruk, energibruk og inneklima sett opp mot oppvarming og ytre påvirkning (temperatur ute, luftfuktighet, sol og vind). Det er gjennomført et prosjekt i driftsadministrasjonen i Trondheim kirkelige fellesråd over noen tid for å få etablert nødvendig kunnskap og handlingskompetanse med praktiske rutiner for å få dette realisert, se skissen på hvordan dette er tenkt gjennomført nedenfor. Bruksmuligheter for aktiv oppfølging ved bruk av kirkebyggdatabasens energimodul Dette gir kirkenes driftsansvarlige både lokalt og sentralt inngående og praktisk kunnskap om hvilke forhold som påvirker kirkens energibruk og inneklima til en hver tid. På grunnlag av dette vil det være mulig å gjennomføre mer effektive og riktige forbedringer av kirkenes oppvarming til mer energieffektiv og miljømessig drift. Et eksempel på dette er vist i diagrammet på neste side. Diagrammet ovenfor er et eksempel på at aktiv oppfølging og mer brukstilpasset oppvarming fører til lavere energibruk sammenlignet med foregående år. Denne type rapport viser raskt hvordan energibruken endrer seg utover året. Dette er et av verktøyene som er viktig for aktiv oppfølging av kirkenes energibruk. Samme type verktøy er tilgjengelig for oppfølging av kirkenes inneklima. Hensikten med denne aktive oppfølgingen var selvsagt å få disse rutiner gjennomført og varig etablert for fremtiden i denne store kirken og i tillegg at dette kan brukes ved vurderinger og tolking av de oppnådde måleresultater. Videre vil det være viktig å se hvilke registreringer som er viktig for å oppnå en mer energieffektiv og inneklimamessig riktigere drift av kirken i fremtiden. Hvilke målepunkter og plassering er nødvendig for å få denne aktive oppfølgingen gjennom kirkens eksisterende styringssystem som i utgangspunkt er relativt avansert. Spørsmålet er hvor godt dette systemet blir utnyttet og om det bør instrumentere bedre for å oppnå dette. NidarosDomKrk-AnbefMåling

14 Visuelle inspeksjoner med øyeblikksmålinger under oppfølgingsperioden Det ble også gjennomført visuelle inspeksjon sammen med de driftsansvarlige under befaringer ved siden av tømming av dataloggere. Under tolking av oppnådde måleresultater ble det gjennomført noen befaringer av kirkens bygning for nærmere å verifisere og kartlegge årsakssammenhengen nærmere. I den forbindelse og i tillegg ble det gjort en del termografering av bygningsdeler og varmekilder med fordelingssystem, se eksempler på dette nedenfor. Hoveddør vestre hovedskip Radiatorer i kapell i søndre sideskip Hensikten er å dokumentere svake punkter energimessig på kirkens bygning og hvilke temperaturnivå varmen blir avgitt på både elektriske og vannbårne varmekilder. Dette er erfaringsvis ofte nødvendig for å kunne komme frem til konkrete og praktisk sett gode forslag til forbedringer. NidarosDomKrk-AnbefMåling