Hvordan bruke verneområdet og dets randsone som ressurs for læring og bærekraftig næringsutvikling

Transkript

1 Hvordan bruke verneområdet og dets randsone som ressurs for læring og bærekraftig næringsutvikling Prosjektmøte VER-DI, 3. november 2009 Erling Krogh, Seksjon for læring og lærerutdanning, UMB

2 2 UMBs relevante bidrag til stedsutvikling Landskapsressursanalyse (Clemetsen & Krogh) Omfatter stedstilpasset landskapsanalyse koblet med Analyse av stedsfølelse eller stadkjensle Kan knyttes til kartlegging av områdets stedlige, opplevelsesmessige og menneskelige ressurser Virker mobiliserende og er utviklingsorientert Stedsbasert læring og næringsutvikling Eksempel: hvordan stedsbasert læring på skolen danner basis for stadkjensle og entreprenørskap Er identitetsdannende og egnet for å stimulere etablering av lærings- og næringsvirksomhet

3 3 Hva er stadkjensle? Opplevelse av/innlevelse i et spesielt sted For eksempel Kviteseid eller Jomfruland Allmenne trekk ved stadkjensle Knyttet til bruk!! relasjon + bevegelse Varighet: Livshistorie, minner/hendelser, erfaring Kroppen: Flersanselig, ferdigheter, kunnskaper Sosial/kulturell: innlært, varierer mellom grupper og situasjoner, preger formål og interesse Landskapsbasert: hvilke relasjoner tilbys hvor/når

4 På stedet: Hendelse, minne, erfaring 4

5 Sosiale og kulturelle forskjeller, Jomfruland Selvstendighet (sosial/kulturell verdi i landbruk) Inntjening gjennom egen dyktighet og driftighet Fellesoppgaver løses gjennom dugnad Kyndighet gjennom kunnskap (akademisk verdi) Fokus på avgrenset ekspertise - eksteriørbedømmelse 5

6 6 Stadkjensle anvendbar kunnskap Konkret oversikt over og innsikt i brukernes forhold til stedet Brukeres forhold til området/stedet som helhet og spesifiserte relasjoner til delområder Forutsetter en inndeling i sentrale brukergrupper: gårdbrukere og andre næringsutøvere i randsone, andre fastboende, hovedgrupper av besøkende + samtaler med brukere på stedet Kan presisere mål og definere delmål for plan Finne viktige delområder ut fra bruk/relasjon Avdekke behov/ønsker, avklare motsetninger Kan øke eierskap til utvikling av eget sted

7 7 Anvendbarhet av analyse av stadkjensle Avhengig av skala og avgrensbarhet Jo større område, jo vanskeligere å innhente presiserbare og egnete opplysninger om brukernes forhold til stedet Mindre steder: tydeligere relasjoner og erfaringer Oppdeling av større områder i mindre steder mulig, men ofte er perspektivanalyser + generelle analyser av kultur bedre egnet i større skala Meget godt egnet for mindre steder som det er knyttet sterke relasjoner til Bydeler, tettsteder, bygder/grender i randsone til verneområder samt avgrensede verneområder

8 8 Metode: Fra perspektiv til relasjon Avhengig av skala og avgrensbarhet Jo større område, jo vanskeligere å innhente presiserbare og egnete opplysninger om brukernes forhold til stedet Mindre steder: tydeligere relasjoner og erfaringer Oppdeling av større områder i mindre steder mulig, men ofte er perspektivanalyser + generelle analyser av kultur bedre egnet i større skala Meget godt egnet for mindre steder som det er knyttet sterke relasjoner til Bydeler, tettsteder, bygder/grender og mindre verneområder samt utvalgte kulturlandskap!

9 9næringsutvikling. Frantz: Fra observasjon til deltakelse Verneområder og randsoner som ressurs for læring og bærekraftig

10 Kartlegge aktiv ivaretakelse av landskap Forvalterholdning (sosial/kulturell verdi landbruk) Reproduserbar høsting Innmark og utmark brukes med arbeidshansker 10

11 Men få også med frustrasjonene! 11

12 Bakka, Nærøyfjorden opplevd fra sjøsiden 12

13 oppleves annerledes fra brygga 13

14 14 Eksempel på steg i analyse av stadkjensle Innledende del av planarbeid få oversikt Identifisere de viktigste brukergrupper kontakte og finne person med stedskjennskap Få oversikt over aktuelle tema kontakt fagfolk i kommunen + gå inn i tilgjengelige skriftlige kilder Samtale med utvalgte, få! nøkkelinformanter I planprosessen utvikle innsikt Gradvis velge ut kjerneområder Spesielt verdifulle (relasjon, i seg selv) Egnet for særskilte tiltak Som brukere er spesielt opptatt av Eventuelt fordypningsstudier i kjerneområder

15 15 Kobling til landskapsanalysens 6 tema Tema 1 og 2: Landformer og Vegetasjonsdekke knyttes kun til registreringer i landskapet For tema 3-6: Arealbruk, Kulturhistorie, Landskapets kulturelle betydning og Landskapsopplevelse vil informasjon fra intervjuer og registreringer i landskapet sammenkobles og utfylle hverandre For å koble analyse av landskap og stadkjensle har vi utviklet et spørreskjema: Generelle spørsmål som introduksjon og avslutning Midtdelen inndelt etter tema 3-6 i landskapsanalysen

16 16 Stedsbasert læring basis for stadkjensle Gården som pedagogisk ressurs: Skole og gårdbruker samarbeider om bruk av gården som klasserom Ikke besøk, men læring ved å delta i gårdsarbeid Bruken varierer: Kan omfatte hele skoleløpet, trinn i grunnskolen, eller utvalgte klassetrinn Perioder eller opplegg gjennom hele året Elever med spesielle behov og/eller hele klasser Forutsetning: etablere samarbeid gård/skole > 170 prosjekter etablert gjennom regional satsing i 12 fylker i etterutdanningskurs for bønder og lærere gitt av UMB

17 17 Fra skolehage og gård til stedet Globalisert mentalitet i balanse med kroppslig, erfaringsbasert tilkobling til stedet der vi er Elevene trenger balansen for å utvikle orienteringsevne, for å mestre og for å skape sammenheng i tilværelsen Stedet trenger balansen for å invitere og ta i mot gjester Mulighet: lokal læreplan for stedsbasert læring med Aurland som foregangskommune Reise fra hagen til gården til fjord/fjell fra klasse Praktiske erfaringer ute nyttes i alle fag inne på skolen Agronomisk og økologisk kunnskap kobles med entreprenørskap og solidaritet

18 Skolehage Aurland barne- og ungdomsskule, ABU 18

19 Gården/ABU korn, poteter og husdyr Verneområder og randsoner som ressurs for læring og bærekraftig næringsutvikling. 19

20 Gården/ABU vedhogst og matlaging 20

21 Kløving i Aurlandsdalen til Sinjarheim 21

22 Fiske i fjellet/abu 22

23 23

24 Lokale tradisjoner: kornproduksjon/abu Verneområder og randsoner som ressurs for læring og bærekraftig næringsutvikling. 24

25 Lokale tradisjoner: foredling av korn/abu Verneområder og randsoner som ressurs for læring og bærekraftig næringsutvikling. 25

26 Torgdag entreprenørskap, ABU 26

27 Fra ved til Pizza entreprenørskap/abu 27

28 28

29 Solidaritetsprosjekt/ABU 29

30 30 Effekter av stedsbasert læring Oppdage eget sted gjennom opplevelse/innlevelse Elevene skaper og oppdager med alle sanser ved å møte og delta i aktiviteter som stedet påkaller Skape mening gjennom erfaring og mestring Elevene rydder og bygger sitt indre forhold til stedet gjennom å mestre stedlige virksomheter Stedet fylles med innhold og strekker elevens identitet ut i landskapet og i det sosiale - og inn i seg selv Allment: forhold til eget sted overførbart til andre steder Forbinde egen nyrydding med den store verden Elevene utvikler vertskapsrolle i entreprenørskapsprosjekter Elevene utvikler omsorg og solidaritet eks. tredje verden

31 31 Levende landskaps/regionalparker Trenger vertskap som Er forbundet med stedet og landskapet Kan dyrke, høste, tilby og formidle varer, tjenester og kvaliteter som springer ut av stedet og landskapet Kan møte, forstå og engasjere gjestene Trenger unge som kan puste liv i natur- og kulturarven og være verter i framtiden Ro med strømmen for å nå målet utvikle rommet for stedsbasert læring i skolen, der de unge er Trenger indre nyrydding og opplysning for å kunne stråle utover og lyse opp gjestene

32 Verdiforankring: bærekraftig stedsutvikling 32