PFAS-forurensning i grunnen Oppsummering fra workshop 26. november 2015

Transkript

1 M RAPPORT PFAS-forurensning i grunnen Oppsummering fra workshop 26. november 2015

2 KOLOFON Utførende institusjon Miljødirektoratet i samarbeid med Miljøringen Oppdragstakers prosjektansvarlig [Oppdragstakers prosjektansvarlig] Kontaktperson i Miljødirektoratet Vanja Alling M-nummer År Sidetall Miljødirektoratets kontraktnummer [Sidetall] [Kontraktsnummer] Utgiver Miljødirektoratet Prosjektet er finansiert av Miljødirektorat, Avinor, Forsvarsbygg samt OSL Forfatter(e) Paul Cappelen, Morten Jartun, Solvår Reiten (Miljøringen), Vanja Alling, Gunnhild Preus-Olsen, Thomas Hartnik (Miljødirektoratet) Tittel norsk og engelsk PFAS-forurensning i grunnen Oppsummeringsrapport fra workshop 26. november 2015 PFAS contaminated soil in Norway report from workshop arranged by the Norwegian Environment Agency 26. November 2015 Sammendrag summary Grunnen ved ca. 50 norske flyplasser er forurenset av per-og polyflourerte alkylstoffer (PFAS) som har blitt brukt i brannskum ved brannøvelser. Miljødirektoratet arrangerte i samarbeid med problemeiere og Miljøringen en heldags workshop om PFAS i grunn, i november Temaene for workshopen var risikovurdering, overgangen fra risikovurdering til tiltak, samt vurdering av ulike tiltaksmetoder. Hensikten med workshopen var å aktivt diskutere relevante problemstillinger, samt å identifisere kunnskapshull. Deltakerne bestod først og fremst av inviterte problemeiere, myndigheter, norske og utenlandske eksperter og andre fagfolk. Rapporten tar opp de viktige momentene fra workshopen: hva ble diskutert og hvilke spørsmål ble stilt. Workshopen hadde ikke som hensikt å komme med konklusjoner på noen av temaene. 4 emneord 4 subject words Forureina grunn, Kjemikalier, PFOS, PFAS, brannøvelse, risikovurdering Contaminated soil, PFOS, PFAS, fire fighting foam Forsidefoto Grandefjærden, Vanja Alling 1

3 PFAS-forurensning i grunnen M-622 Innhold 1. Innledning Deltakere på workshop Program Innledning Hovedpunktene i presentasjonen Diskusjon Tema 1 -Risikovurdering av PFAS-forurensede lokaliteter Hovedpunktene i presentasjonen Hva ble diskutert Oppsummering Tema Tema 2 -Fra risikovurdering til tiltaksvurdering Hovedpunktene i presentasjonen Hva ble diskutert Tema 3 -Tiltak i grunnvann, overflatevann og jord Hovedpunktene i presentasjonene Oslo Lufthavn -OSL Forsvarsbygg Avinor Hva ble diskutert Hva har man lært så langt? Muligheter videre Oppsummering Tilbakemelding på workshopen Kunnskapshull som ble diskutert Veien videre Vedlegg: Vedlegg 1: Presentasjon Innledning, Vanja Alling Vedlegg 2: Presentasjon Tema 1, Trine Eggen Vedlegg 3: Presentasjon Tema 2, Åse Høisæter Vedlegg 4: Presentasjoner Tema 3, Bengt Fredrik Straith (OSL), Bente Wejden (AVINOR), Carl Einar Amundsen (Forsvarsbygg) 2

4 PFAS-forurensning i grunnen M Innledning Ved flere norske flyplasser er det ved utgangen av 2015 igangsatt tiltak i forurenset grunn / grunnvann på de gamle brannøvingsfeltene, der jorden er forurenset med per fluoroktylsulfonat (PFOS) og andre per- og polyfluorerte stoffer (PFAS) fra brannskum. PFOS er en alvorlig miljøgift som er giftig, oppkonsentreres i næringskjeden og er meget persistent (brytes ikke ned i naturen). Det er derfor viktig å få redusert spredningen av PFOS til miljøet. PFOS er oppført på den norske "verstinglista" (prioritetsliste), som er en liste over stoffer / stoffgrupper der målet er å stanse eller vesentlig redusere utslippene til miljøet innen Ny kunnskap viser at også flere andre per- og polyfluorerte alkylstoffer (PFAS-er) er svært miljøskadelige, og flere stoffer har derfor nylig blitt lagt til på den samme listen. Siden 2007 er PFOS forbudt i produkter i Norge. Dagens kilde til PFOS-forurensninger ved lufthavnene er derfor restkonsentrasjoner i grunnen. PFOS spres i økosystemet fra forurenset jord til grunnvann og ferskvann, samt biota. Det finnes i dag ca. 50 kjente lokaliteter ved våre flyplasser der grunnen er forurenset med PFOS og andre PFAS-er. Miljødirektoratet arrangerte i samarbeid med problemeiere og Miljøringen en heldags workshop om PFAS 26. november 2015, hos Miljødirektoratet. Temaene for workshopen var risikovurdering (metodikk, felles retningslinjer, lik behandling mellom lokaliteter), overgangen fra risikovurdering til tiltak (grenseverdier, prioritering av ressurser, kost-nytte vurderinger), samt vurdering av ulike tiltaksmetoder. Hensikten med workshopen var å aktivt diskutere relevante problemstillinger, samt å identifisere kunnskapshull. Workshopen ønsket å holde deltakerantallet nede for å fremme et godt diskusjonsmiljø, derfor var det kun plass til 30 deltakere. Deltakerne bestod først og fremst av inviterte problemeiere, myndigheter, norske og utenlandske eksperter og andre fagfolk. Det var også mulig å søke om plass på workshopen gjennom en utlysning via Miljøringen. Sju av deltakerne ble, av Miljødirektoratet, utvalgt gjennom denne søknadsprosessen. Rapporten er i hovedsak utarbeidet av Miljøringens representanter Paul Cappelen (NGI), Morten Jartun (OSL) og Solvår Reiten (Sysselmannen på Svalbard), som tok notater under workshopen. Miljødirektoratet og innlederne på workshopen har fått kommentere rapporten i dybde. Deretter har alle deltakerne på workshopen hatt mulighet å kommentere og rette eventuelle feil. Rapporten er offentlig og utgis av Miljødirektoratet i samarbeid med Miljøringen. Rapporten tar opp de viktige momentene fra workshopen: hva ble diskutert og hvilke spørsmål ble stilt. Ofte er påstander og spørsmål i rapporten ikke adressert med hvem som har sagt det under workshopen, men når det er av betydning / relevans er det oppgitt hvem som kommet med respektive kommentarer. Workshopen har ikke som hensikt å komme med konklusjoner på noen av temaene. 3

5 PFAS-forurensning i grunnen M Deltakere på workshop Deltakere Organisasjon/tilhørighet Navn E-post Rolle Vanja Alling vanja.alling@miljodir.no Innleder Gunnhild Preus-Olsen Gunnhild.Preus-Olsen@miljodir.no Miljødirektoratet Olaug Bjertnæs olaug.bjertnas@miljodir.no Thomas Hartnik thomas.hartnik@miljodir.no Møteleder Audun Heggelund Marie S. Martinussen Audun.heggelund@miljodir.no Marie.sneve.martinussen@miljodir.no OSL Bengt Fredrik Straith Bengt.Fredrik.Straith@osl.no Innleder Grethe Østby Stave Grethe.Ostby.Stave@osl.no AVINOR Bente Wejden bente.wejden@avinor.no Innleder Jarl Øvstedal jarl.ovstedal@avinor.no Trine Reistad Trine.reistad@avinor.no Forsvarsbygg Carl Einar Amundsen carl.einar.amundsen@forsvarsbygg.no Innleder Thomas Getz thomas.getz@forsvarsbygg.no Are Vestli Are.vestli@forsvarsbygg.no NIVA Eirik Fjeld eirik.fjeld@niva.no Anders Ruus Anders.ruus@niva.no NILU Aasmund F. Vik aasmund.vik@nilu.no Miljøringen Linda Hanssen Paul Cappelen Morten Jartun Solvår Reiten Linda.Hanssen@nilu.no Paul.Cappelen@ngi.no Morten.Jartun@osl.no solvaar.reiten@sysselmannen.no NIBIO Trine Eggen Trine.Eggen@nibio.no Innleder Stockholm Universitet Marko Filipovic Marko.Filipovic@aces.su.se IVL Sverige Karin Norstrøm karin.norstrom@ivl.se Lindum Hilmar Thor Sævarsson Hilmar.Thor.Saevarsson@lindum.no Promitek Eivind Bøe eivind@promitek.com NGI Gijs Breedveld Gijs.Breedveld@ngi.no Åse Høisæter Ase.Hoiseter@ngi.no Innleder Norconsult Kevin Tuttle Kevin.Tuttle@norconsult.com Vegard Kvisle Vegard.Kvisle@norconsult.com Sweco Halvard Kaasa Halvard.Kaasa@sweco.no Tabell 1 I tillegg var Bellona og Naturvernforbundet invitert, men disse organisasjonene stilte ikke på workshopen. 4

6 PFAS-forurensning i grunnen M Program Følgende tekst er hentet direkte fra programmet til workshopen: 09:00 09:50 Velkommen og introduksjon om status (Miljødirektoratet) Kort presentasjonsrunde rundt bordet Kort fra møteleder (Thomas Hartnik, Miljødirektoratet) om forventninger Miljødirektoratet v/vanja Alling presenterer: o Oversikt over PFAS på landsbasis o Overvåkingsresultater og bakgrunnskonsentrasjoner i Norge. o Miljødirektoratets vurdering av de kjente PFAS-lokalitetene. o Globale/lokale økosystem hvem har hvilken rolle? 09:50 10:00 Kaffepause 10:00 11:30 Tema 1: Risikovurdering av PFAS-forurensede lokaliteter Innleder for Tema 1: Trine Eggen, NIBIO Er det spesielle forhold som bør vektlegges i risikovurdering av PFAS-lokaliteter? Bruk av biota i risikovurdering av PFAS-forurensede lokaliteter. Hvordan skal spredning av PFAS måles og hvorfor fungerer våre klassiske beregninger av spredning og miljørisikovurdering så dårlig? Presentasjon av foreslått metode (for bruk av marin-, ferskvanns- og terrestrisk biota i en tre-trinns risikovurdering) utarbeidet av NIVA/NIBIO (v/trine Eggen). Diskusjon rundt forslagene som fremmes her. Diskusjon og innspill på dette med utgangspunkt i forskningsstatus på risiko koblet til PFASer (nye PNEC-verdier? Andre måter å vurdere risiko?) 11:30 12:15 Lunsj 12:15 14:15 Tema 2: Fra risikovurdering til tiltaksvurdering. Fastsettelse av akseptkriterier for jord. Innleder for Tema 2: Åse Høisæter, NGI Hvordan kan motsigende undersøkelsesresultater forklares og hvordan skal usikkerhet håndteres i en risikovurdering? Bruk av totale utslippsmengder og konsentrasjoner av PFAS i risikovurderingen. Hvordan går vi videre fra en risikovurdering til beregninger av hva som er akseptable konsentrasjoner i jord? Hvordan oppfører PFOS/PFAS seg i miljøet? Tror vi at grenseverdiene for PFOS vil heves/senkes i tiden framover? Hva med andre PFAS-er? 5

7 PFAS-forurensning i grunnen M-622 Kost/nytte-vurderinger. Teoretiske/ideelle vs praktisk gjennomførbare tiltaksutløsende konsentrasjoner: Vil det kunne være aktuelt å fastsette akseptkriterier som innebærer en risiko (slik som ofte blir gjort for TBT)? Lokalt vs nasjonalt hensyn. Hvor bør pengene brukes? Hva koster PFOS sammenlignet med annen grunnforurensning? (Miljødirektoratet) 14:15 14:30 Kaffepause 14:30 15:45 Tema 3: Tiltaksmetoder Innleder for Tema 3: Bengt Fredrik Straith (OSL), Carl Einar Amundsen (Forsvarsbygg) og Bente Wejden (Avinor) Tiltak i grunnvann, overflatevann og jord: Erfaringer, kostnader, kost/nytte: Hva koster de forskjellige tiltakene? Hva oppnår vi med dette? Miljødirektoratets synspunkter på generell basis (ikke opp mot enkeltsaker). Avinor, Forsvarsbygg og OSL presenterer kort om sine erfaringer. 15:45 16:00 Oppsummering v/møteleder Thomas Hartnik, Miljødirektoratet 6

8 PFAS-forurensning i grunnen M Innledning Innledning av Vanja Alling, Miljødirektoratet. Presentasjonen er lagt ved denne oppsummeringsrapporten. 4.1 Hovedpunktene i presentasjonen Egenskapene til PFOS og andre PFAS-er. Myndighetenes mål og prioriteringer. Overvåking bakgrunnsverdier. Norske utslipp (andre enn brannøvingsplasser på flyplassene): o Farlig avfallsanlegg o Offshore o Andre kilder og utslipp Status for undersøkelser ved brannøvingsfeltene ved flyplassene o Konsentrasjoner og mengder i jord og vann o Konsentrasjoner i biota o Sammenligning med miljøkvalitetsstandarder Miljødirektoratets arbeid med PFOS-forurensning ved brannøvingsfeltene o Plan for Avinors flyplasser o Plan for Forsvarets flyplasser 4.2 Diskusjon Størrelse på forskjellige utslipp. Miljødirektoratet mener utlekkingen av PFOS fra grunnen ved brannøvingsfelt i dag er de største kjente utslippene av PFOS i Norge. Utslippene fra offshore. Offshore har ikke tillatelse til utslipp av PFOS, og er, akkurat som resten av Norge på vei å fase ut andre PFAS-er fra sine brannskum. Per i dag er det rapportert årlig utslipp fra norsk sokkel omkring kg PFAS. Drikkevann Karin Nordström fra IVL poengterte viktigheten av å kartlegge alle mulige drikkevannskilder og informerte om status i Sverige. Miljødirektoratet mente at drikkevann ikke er problematisk i Norge på samme måte, da grunnvann brukes i veldig liten skala som drikkevann. De som er ansvarlig for forurensningen har blitt oppfordret å kartlegge drikkevannskilder og prøveta hvis det anses som relevant. Det er per i dag ikke praksis å analysere for PFAS i kommunale renseanlegg for drikkevann. Miljø/helserisiko ved andre PFAS-er (enn PFOS) Frivillige avtaler (siden vi har ca forskjellige PFAS-er, og ikke har nok kunnskap eller tid til å regulere alle kan det være en løsning å heller forsøke å få til frivillige avtaler innad i bransjen?) I Sverige er følgende ansett å være PFAS-kilder: Renseanlegg, brannskum, atmosfæren, alle Sveriges brannstasjoner, deponier for gamle dunker og slanger, ikke sanerte brannbiler. 7

9 PFAS-forurensning i grunnen M Tema 1 -Risikovurdering av PFASforurensede lokaliteter Innledningen til tema 1 ble presentert av Trine Eggen fra NIBIO: «Metodeutvikling for bruk av biota i risikovurdering av PFAS-forurensede lokaliteter.» Presentasjonen er lagt ved denne oppsummeringsrapporten. 5.1 Hovedpunktene i presentasjonen Aktuelle grenseverdier for PFOS: o De mest aktuelle er EQS biota på 9,1µg/kg vv og EQS biotasekundærforgiftning (QS secpois ) 33 µg/kg vv. o Øvrige foreslåtte grenseverdier: PNEC jord, PNEC meitemark, PNEC predator (redusert eller uten sikkerhetsfaktor: kan være aktuelt for terrestriske arter), TDI. o Se presentasjon. Kort vurdere konsentrasjonsnivåer i biota over/under forslag til grenseverdier: o Konsentrasjonsnivåer: Noe variasjon i hvilke vev som analyseres i ulike studier, og kan variere mellom arter. Også forskjell for ulike PFASforbindelser. For PFOS eks blod > nyre lever > gjeller > gonader > muskel. Konsentrasjonen i hel fisk vanligvis > muskel. Forholdstall er foreslått i rapport av Norconsult/Sweco undersøkelse ved Kristiansand lufthavn Kjevik o Se presentasjonen mht. detaljer når det gjelder fiskearter, antall prøver, vevstype, lokaliteter. o Marine miljø: større fortynning. Forslag å bruke lever istedenfor muskel eller hel fisk for å sammenligne med QS biota. o Strandbiota: mye data. Ikke egnet for vurdering av grenseverdier, men egnet som indikatorarter (spredning, kildesporing). o Fisk: Ingen klar sammenheng mellom størrelse/vekt og konsentrasjonsnivåer i ulike vevstyper. Litteratur viser det kan være ulike trender/ korrelasjoner. Forhold som tidsperiode fra forurensningshendelsen (lengde på fiskens recovery period etter eksponering), økt vannkonsentrasjon pga. flom/høy avrenning knyttet opp til ulik opptaks-kinetikk for unge og eldre fisk er pekt på som mulig forklaring. I tillegg kommer hypoteser som ulik føde, og at unge individer har høyere konsentrasjon pga. overført PFOS fra mor-fisk (kalles maternal transfer). Terrestriske arter: o Lite datagrunnlag om PFOS/PFAS i terrestriske arter. Har data for mus/meitemark/planter/blad fra trær alternative arter/tilnærming. o Mus viktigst: reflekterer overflatejord i et stort område. Forslag: prøver fra lever i mus eller andre smågnagere. o Meitemark: Dekker et mye mindre område enn mus, men kan si noe om eksponering i ulike dybder/jordprofilet. Artsspesifikke preferanser på dybde og utstrekking horisontalt: Det er derfor nødvendig med artsbestemmelse. o Planter: Stedsspesifikke. Lav bioakkumuleringsfaktor (BCF) av PFOS (ofte under 1). Det kan være store artsforskjeller for opptak av organiske miljøgifter. Ikke mye data å vurdere for PFAS. Aktuell som kildesporing/spredningskartlegging. Hvis brukes, anbefales noe mer kjennskap til artsforskjeller. I mange arter har PFOA høyere opptak enn PFOS. Kanskje 8

10 PFAS-forurensning i grunnen M-622 o o PFOA eller av de andre PFCA kan fungere som indikator for PFAS-forurensning i kildesporings / spredningssammenheng. Blader fra trær: Trær høy transpirasjon (vannopptak) gir høyt opptak, kan være godt egnet. Trenger avklaring om atmosfærisk avsetning (luftkilder) kan gi interferens i resultattolkning. Kanskje PFOA eller en av de andre PFCA kan fungere som indikator for PFAS-forurensning. Alternativer: Boreprøver fra trestammer (jf. undersøkelse av metaller), snegler, larver, skrukketroll, biller, sopp (arter med høyt proteininnhold) fugleegg (for å indikere om det er spredning), også opptak via røtter (f.eks. planter med høyt potensial for vannopptak). Proteinrike arter spesielt interessant. Biota for ulike formål: o Risikovurdering og grenseverdi: Velge arter med minst mulig usikkerhet, må være enkelt å samle inn. o Økologisk belastning/risiko for skade: Nøkkelarter for vurdering av økologisk belastning/risiko, f.eks. utvalgte predatorer, fugleegg. o Kildesporing spredningsveier: Stedbundne arter som snegl, muslinger, hvis egnet også planter o.l. Antall prøver: o Lokale vurderinger: Er kilder og spredningsmønstret kjent? Hva er resipienten? Hvor langt unna? o Median av 15 prøver fra ulike individer synes passende (NIVA notat, Bjerkeng 2012) Minimum 5 skjønn må brukes. o Hvor skal prøvene tas? Hvor i resipienten skal prøven tas for å kunne sammenligne med AA-EQS osv? En utstrømningssone er ikke representativ for hele resipienten. o For fisk: Vurdere årstid og unngå gyteperiode. Vinter, liten avrenning. Dokumentasjon av tiltak: prøvetakingstidspunkt er viktig. Forslag til metodikk (se presentasjon): o Flytskjema, trinn 1-3. Akvatisk vs. terrestrisk. Vurderer antall prøver, arter, konsentrasjonsvurdering. Detaljerte vurderinger i ulike trinn. o Trinn 1: Ingen vurdering om igangsetting av tiltaksplan. Skille lokaliteter: laveller høyere risiko. o Trinn 2: Utvidet kartlegging for identifisering av 1) lokaliteter med så høy risiko at tiltak må planlegges/vurderes, 2) mulig høy risiko Trinn 3 og 3) ikke prioritert eventuelt følges opp med overvåkning o Trinn 3: Omfattende vurdering tilsvarende trinn Hva ble diskutert EQS-biota: o Mest sensitive parameter styrer hvilken grenseverdi som velges: Skal beskytte hele næringskjeden, også toppredatorer og human risiko. Det er ikke satt retningslinjer for prøvetaking. Uklart fra EU om og når muskel eller hel organisme skal prøvetas. Grenseverdien er tatt frem med bakgrunn på humant inntak av fisk, men skal på den andre siden også beskytte topp-predatorer som spiser hel fisk. o Verdier for PFOS: Hva med andre PFAS-forbindelser/sum? 9

11 PFAS-forurensning i grunnen M-622 Arter og økosystemet: o Man må se på hensikten: Hensikten med trinn 1 er å sortere lokalitetene: Hvor kan det være behov for tiltak, og hvor er det ikke nødvendig å gå videre med en stor tiltaksvurdering. Risiko for økosystem eller human helse avgjørende for prioritering av tiltak. o Hvilke arter skal velges ut og hvorfor: Det er viktig å skille mellom indikatororganismer og risikoorganismer. o Trinn 1: Muskel av egnet fisk i ferskvann. Lever av egnet fisk i kystvann. Egnet fisk vil være mest mulig stedbundet fisk, gjerne flyndrefisk men ikke nødvendigvis. Alternativt/supplement til fisk, strandbiota ser ut til å være godt egnet (f.eks. snegler, børstemark, tanglopper). Disse organismene er stasjonære, lett å samle inn men antageligvis best egnet som indikatororganisme for spredningsveier/sporing av kilder. Men vanskelig å avgjøre risiko basert på strandbiota. Terrestrisk: Lever av mus (eventuelt annen smågnager) og meitemark er aktuelle biotasamplere. o Trinn 2: Helst samme, eller tilsvarende arter som for trinn 1 men forskjell i antall prøver som bør analyseres og krav til hvor mange prøver som viser konsentrasjon over de valgte grenseverdiene. o Trinn 3: En mer oppfattende kartlegging hvor abiotiske prøver for å kartlegge omfang av spredning etc inkluderes i større grad enn i trinn 1 og 2. Ikke diskutert nærmere. o Bør man bruke spiselig del av stor fisk? Små fisk, f.eks. stingsild, måle på hele fisken. o Opptak og utskillelse av PFAS: Se nedenfor om likevekt. o Antall: Det er viktig at det er tilstrekkelig med antall individer slik at man ikke friskmelder forurensede lokaliteter: Er det tilstrekkelig med f.eks. 5 individer av fisk? Dette er også diskutert i notat fra NIVA. o Vi må bli enig om konsekvent prøvetaking: Kan vi bruke datasett basert på hel fisk? Avinor har sammenlignet hel fisk og lever. Faktor på ca mellom muskel og hel fisk når antall fisk i studiet er høyt nok. For ørret er en omregningsfaktor på 9,5 foreslått. Andre studier viser at for ferskvannsfisk kan faktoren mellom konsentrasjonene i lever og filet være på faktor 30. Kan være viktig å vite hva hele fisken inneholder av PFAS. o Det kan være store variasjoner mellom arter, og muligens også individforskjeller innen samme art. To ulike individer innen samme art kan ha spesifikke preferanser mht. matinntaket, og kan derfor gi store forskjeller. o Opptak/eliminasjon/distribusjon av PFOS/PFAS styres av ulike fysiologiske- og økologiske faktorer. Flere hypoteser om hva som påvirker dette. Vil være artsforskjeller, forskjell mellom unge og eldre individ f.eks. for vannlevende organismer, opptak skjer hovedsakelig via gjeller. o Er det gjennomført/mulig å gjennomføre eksponeringsstudier via fôr? Når oppnås likevekt? Er det fremst mat- eller vannkonsentrasjonen som styrer innholdet av PFAS og tid før likevekt oppnås i fisken? o Innhold i lever/nyre vil svinge, da dette er avfallsorganer og skal skille ut stoffer fra kroppen (variasjon i løpet av sesongen). Lever og fettvekt kan variere mye, f.eks. for torskefisker. Lever for laksefisker vil variere mindre enn for torskefisker. o Mht. økosystemet er det viktig å se på hele individer: F.eks. vil ørn ta hel fisk (også føde til ungene). o Mennesker: Støveksponering er av betydning for barn, dvs. at livsstadium er viktig. Fisk er en stor kilde til PFAS (mer i fisk enn i kjøtt). Dvs. at levesett og matvaner spiller en stor rolle. I Sverige har man sett at fiskespisende mennesker har en høy konsentrasjon, men drikkevann utgjør også en stor kilde. PFAS er en utfordring i Sverige, ikke minst mht. høye konsentrasjoner i drikkevannet. 10

12 PFAS-forurensning i grunnen M-622 Ekstrapolering, likevekt, EQS: o Er det mulig å beregne vannkonsentrasjon basert på konsentrasjonen i biota? Ja, er mulig (EQS ferskvann er 0,65 ng/l), men må vite omsetningstid for de ulike forbindelsene og oppholdstid for vannet. Når ble PFAS introdusert til systemet? o Dette kan være problematisk mht. faktorer som biokonsentrering og biomagnifisering: Man må vite hvilket trofisk nivå det dreier seg om. Se også kommentar ovenfor om innvirkning av fysiologisk og økologiske forhold. o Hva med representativitet: Hvor mange prøver skal det baseres på? Hvor stor populasjon? Er det homogene konsentrasjoner? Hva er trenden over tid? Her er det mange faktorer som påvirker. o Er det da bedre å bruke relasjonen jord-vann? o Hva med historiske utslipp? Ved funn av PFAS-forbindelser i organismer, er dette fra aktive kilder eller er det historiske utslipp (dvs. akkumulering/magnifisering over tid)? Bioakkumulering via vannfase/gjeller. Biomagnifisering oppover i næringskjeden. Dvs.at det kan bli likevekt pga. biokonsentrering selv uten at fisken spiser PFOS-holdig føde. Bioakkumulering og biomagnifisering er artsspesifikt: Kuskjell: Skiller ut stoffene, dvs. man finner ikke PFAS i gamle organismer. Regnbueørret: Kortkjedede PFAS-forbindelser skilles raskt ut. Det tar lengre tid å skille ut de langkjedede. Og hva med gamle vs. unge dyr? o I svenske undersøkelser har man sett en rask likevekt (god korrelasjon) mellom fisk og vann (f.eks. abbor). Men 0,65 ng/l er svært lavt. Derfor kan det være bedre å bruke status på f.eks. fisk (og grensen på 9,1 µg/kg). o PFOS-bioakkumulerer, er da prøvene i likevekt med vannfase? o Hvordan kan EQS biota -verdien på 9,1 µg/kg overføres mellom ulike arter? Bruke på tvers av organismer? Grensen er beregnet for humant inntak av fiskekjøtt (filèt, muskel), men skal beskytte hele miljøet EQS biotasekundærforgiftning (QS secpois ) 33 µg/kg vv: Er beregnet på føden til toppredator. Man må huske på at toppredator ikke nødvendigvis er stedbunden. Notat som Eggen sendte: referanse til artikkel om fisk/enkeltkilder ( Hvilke verdier skal man bruke? Median? Maks-min? 90%-percentil?: o Dersom median? Man har en gradient fra kilden og utover. Blir det da feil å bruke gjennomsnitt/median langt fra kilden? o Hva sier vanndirektivet/vannforskriften? Er det representativitet for stedet, eller maksimumsverdi? Det kan være vanskelig å finne høyeste konsentrasjon fra en enkeltkilde. AA-EQS (annual average) for vann er for hele resipient, og årlig gjennomsnitt. For EQS biota er det ikke presisert, men forskriften gjelder vannforekomsten, ikke enkelte lokaliteter. o Medianverdien er i noen tilfeller mer robust enn gjennomsnitt. Avsluttende diskusjon mht. tema 1: Hvordan skal man sortere/prioritere lokaliteter mht. risiko? Et stort diskusjonstema her var om det er en god ide å bruke kun biota for å sortere lokaliteter etter risiko for lokale effekter. Miljødirekotatets idé er å med et begrenset antall prøver kunne få overblikk over risiko ved samtlige (ikke kartlagte) lokaliteter. o Det må på forhånd være klarlagt hvorfor prøvene skal ta tas: Er det for å påvise PFAS-forbindelser, f.eks. i områder med mistanke (brannøvingslokaliteter)? Eller er det for å finne ev. påvirkning i blant arter/økosystemet? o Hovedhensikt: Man må forsøke å finne en ev. kilde. Det bør være en prøvetakingsstrategi slik at man tar tilstrekkelig med prøver i felt (første prøvetaking). Det gjelder også prøvetaking av flere arter. 11

13 PFAS-forurensning i grunnen M-622 o o o o o o o NGI: Man må se sammenhengen: Jord, vann og biota: Det er det som er viktig i en risikovurdering: Man må vurdere kilden, spredningen/ spredningsveier, ikke kun biota. Det er mye viktig informasjon i hele dette bildet: Ikke minst for å vurdere hvilke kilder som er viktige nå. Miljødirektoratet: Ja, sammenhengen er viktig. Men det er en utfordring at det kan være høye konsentrasjoner i biota og lite/ingenting i sedimenter. Konsentrasjoner i jord kan til en viss grad brukes til å beregne gjenværende mengder i jorda. Men det har vist seg at det kan være vanskelig å finne sammenheng mellom biotakonsentrasjon og kilde: Det kan være høy konsentrasjon i biota, og lav konsentrasjon/mengde i kilden. Det er derfor vanskelig å se sammenhengen mellom ulike medier. Skal man likevel måle på alt, og hvordan skal man sammenholde alle innsamlede data i en risikovurdering? Kommentar NGI: Kan det være at konstanten/parameterne i 99:01 ikke er riktige? Prinsippene i risikovurderingen er ok, men man må forstå kilden, spredningsveier, stedsspesifikke Kd-verdier osv. Biota hører til risikovurderingens trinn 3: Man må vurdere kilden først for å kunne vurdere hvilke tiltak som bør settes i verk. Miljødirektoratet: Hensikten med modellen er å klassifisere (nye) lokaliteter: Hvor skal det gjøres skikkelige undersøkelser? Er det i det hele tatt risiko? Hva er de lokale risikoeffektene på økosystemet? Hvilke lokaliteter kan vi avskrive som uten lokal risiko, og la være inntil videre. Kommentar NGI: Kilden og spredning: Det kan være via jord, via oljeutskillere eller via rør og direkte til en bekk: Det er viktig å finne kilden og spredningsveiene: F.eks. har plumen gått forbi (konsentrasjonen i umettet sone samsvarer ikke med vannprøver)? Hvilke tiltak bør iverksettes? Det kan være stedsspesifikt om PFAS fortsatt ligger i grunnen eller om alt har forsvunnet til en resipient: Hva gjenspeiler dagens situasjon som sees i biota (kilden kan ha vært der i mange tiår)? Er det toppen, eller er vi forbi den? Hvor er mengdene? Er systemet i likevekt? Hva er halveringstiden for fisk, for de artene som er i resipienten (kan være vanskelig å vurdere mht. arter/individer, trofisk nivå, føde osv. jf. tidligere diskusjon)? Hva med spredning til grunnvann (mettet, umettet sone)? Hva er oppholdstiden for PFAS i resipientene? Hvordan vises toppene i organismene? Responsen i omgivelsene kan være treg, derfor behøver ikke dagens nivå vise nåtidens tilstand, men er en sum av alt som har foregått over lang tid. Bør forsøke å finne nøkkelarter, og også omregningsfaktorer. 5.3 Oppsummering Tema 1 Biota er viktig både for å vurdere risiko for økosystem og human eksponering, men også som indikatorart for spredning/kildesporing. Egnet i alle trinn i en risikovurdering, men skal ikke være eneste prøvetakingsmedium. For å kartlegge kilder, spredningsveier og vurdering av tiltak, er det også nødvendig med abiotiske prøver. Biota: Det er nødvendig å ha kunnskap om økosystemene på de ulike lokalitetene: Hvilke arter skal velges for analyse? Det er viktig å skille mellom indikatorarter/organismer og risikoarter. F.eks. vil strandbiota være viktig indikator for ev. PFAS-forurensning. Ulike matrikser: Ikke entydig sammenheng mellom konsentrasjon i vev, men generelt observert følgende blod > nyre lever > gjeller > gonader > muskel. Hel organiske vanligvis høyere enn muskel. F.eks. varierer leverkonsentrasjonene mht. fettvekt, også alder. Bør man da bruke hele organismen, jf. Vannforskriften/EQS? Det kan være problematisk å mose hel fisk. Må man skille mellom «indikatororgan/matriks» (lever?) og «risikomatriks» (helt individ)? 12

14 PFAS-forurensning i grunnen M-622 Viktig å ta et tilstrekkelig antall med prøver (5 prøver for lite?). Hvor skal biota-/vannprøver tas for å være representative for resipienten (ref utstrømningssone/resipienten for øvrig/avstand fra kilde). EQS tar hensyn til både human eksponering og økosystemet: Det er den mest følsomme parameteren som styrer. Konsentrasjonene som måles per i dag i biotaprøver er et resultat av PFASeksponering som har skjedd innen en viss tidsperiode, uvisst hvor lenge siden eller pågående. Pga av PFAS-forbindelser skilles ut (ulik kinetikk for ulike forbindelser + ulike kinetikk for ulike arter/alder) vil det være uvisst om de målte nivåer i arter med lang levetid/lang utskillelsestid/høyt i trofisk nivå skyldes eksponering for lang tid tilbake eller nå-eksponering. For unge individer eller arter med kort levetid, spesielt de i lavere trofisk nivå, vil konsentrasjonen bedre gjenspeile nyere eksponering. På lik linje med enkeltstående abiotiske prøver vil de ikke reflektere oppadgående eller nedadgående trend i miljøet. Til det trengs en mer oppfattende miljøkartlegging som kommer i neste stadium. Er det pga. at PFAS finnes i økosystemet (f.eks. levetid fisk), eller i vannmassene? Hvor lang er oppholdstiden for vannmassene? Eller at PFAS finnes i jord/sedimenter? Dvs. at man trenger mer kunnskap om hvordan PFAS oppfører seg: Er det treghet i systemet (økosystemet og organismer)? Det er viktig å skille mellom risikovurdering og tiltaksvurdering. Ikke tatt opp: o Hvor sensitiv er resipientene? F.eks. om biologisk mangfold blir påvirket, drikkevannkilde? Det globale perspektivet ble ikke diskutert 13

15 PFAS-forurensning i grunnen M Tema 2 -Fra risikovurdering til tiltaksvurdering. Innledningen til tema 2 ble presentert av Åse Høisæter fra NGI. Presentasjonen er lagt ved denne oppsummeringsrapporten. 6.1 Hovedpunktene i presentasjonen Spredning av PFAS: o Varierer veldig fra lokalitet til lokalitet og er sterkt avhengig av jordparametere og infiltrasjonsmønster. Spredning via grunnvann kan være mer episodisk enn man ser for mange andre miljøgifter. o Fordelingskoeffisient mellom jord og grunnvann, Kd, er meget relevant. Kd varierer mer for PFOS enn det som er normalt for andre miljøgifter, fra ca. 10 til flere tusen. Det anbefales å beregne stedsspesifikk Kd ved hjelp av ristetester ifm. risiko- og spredningsvurderinger av PFAS-forurensede lokaliteter. o Andre spredningsveier kan være ekstra relevante sammenlignet med annen grunnforurensning, ettersom bruken av PFAS (BØF) ofte er relatert til områder med drenering, overvannssystem og oljeutskillere. Risikovurdering: o Hva er relevant eksponering? Hva skal beskyttes, i dag og i fremtiden. Må ses i sammenheng med spredning. Det må gjøres stedsspesifikke vurderinger. o Biota kan være en del av en risikovurdering, men en risikovurdering kan ikke bare basere seg på analyse av biota. Hvor kommer egentlig konsentrasjonene i biota fra. Er det sikkert at det er fra lokaliteten som vurderes? Akseptkriterier: o Det ble vist til nylig publisert rapport som er utarbeidet av SGI (Statens geotekniska institut) på oppdrag for svenske myndigheter: Her er det foreslått foreløpige / preliminære grenseverdier for PFOS i jord på 0,003 mg/kg (følsom arealbruk) og 0,02 mg/kg (mindre følsom arealbruk). Beregningen er gjort på konservativt grunnlag. Til sammenligning er dagens norske normverdi på 0,1 mg/kg. Tiltaksvurdering: o Det er avgjørende med gode miljøtekniske grunnundersøkelser, forståelse av spredningsveier (komplisert i umettet sone), representativ prøvetaking og beregning av stedsspesifikk Kd, se utvikling over tid der det foreligger data. o Man må finne de riktige tiltakene som gir best effekt i forhold til kostnader. Det kan være mye mer å hente på å rense overvann og vann fra oljeutskillere, sammenlignet med kostbare og kompliserte tiltak i umettet sone eller grunnvann. 6.2 Hva ble diskutert Kd-verdier: Enighet om at dette er viktig. Kommentarer om Kd: o Kd kan benyttes til å beregne vannkonsentrasjon og ev. akseptabel konsentrasjon i jord (akseptkriterium). 14

16 PFAS-forurensning i grunnen M-622 o o o o Kd presenterer mettet strøm og umettet sone er komplisert. Kd baseres på likevekt og tar ikke hensyn til kinetikk Hvorfor er det mye igjen i grunnen hvis Kd er lav Kd beregnet fra ristetest er "worst case", men ifølge Miljødirektoratet har man likevel underestimert spredningen ved flere lokaliteter. Avinor mener at dette er prøver som ikke er representative, f.eks. prøver av biota som skal representere vassdrag som er tatt i en laminær strøm akkurat der PFOS spres fra kilden. Vannprøver fra sjakter eller gravde brønner tatt i forbindelse med etableringen, er ofte langt høyere enn prøver tatt fra brønn i ro. En slik «feil» i vannkonsentrasjonen vil påvirke en Kd-beregning. Spredning: o AFFF virker som en såpe (overflateaktiv stoff) som kan lage en hinne rundt partikler eller i porene og som hindrer transport av vann. Slik kan PFOS ligge lenge i grunnen og først bli transportert ved høy vannmetning (kraftig regn, snøsmelting, flom osv.). Dette er godt illustrert i figur 1(Guelfo and Higgins, 2013). Figur 1 Conceptual model of the process that may impact PFAA sorption at AFFF-impacted sites. (A) competitive sorption among PFAAs, (B) NAPL, as a sorbent, (C) co-contaminated interference at PFAA sorption sites, (D) hydrocarbon surfactant-enhanced PFAA solubility, (E) hydrocarbon surfactant/pfaa mixed helilicelles increasing sorption, and (F) hydrocarbon surfactants as a sorbent1 o Sammensetningen av AFFF vil variere fra produkt til produkt, men Yeung and Mabury (2013, dx.doi.org/ /es403170f) rapporterer følgende ingredienser i ulike produkter før utblanding (vanligvis brukes 1-3 % av løsningen til ferdig skum): - perfluoralkylsulfonater, fluoralkylamide eller annet (1-5 %) - dietylen glykolbutyl eter eller heksylenglykol (10-20 %) - triethanolamine (0,5-1,5 %) - alkylsulfate salt (1-5 %) - natriumklorid (5-10 %) - hydrolysert protein (20-40 %) - bacteriside - vann 1 Guelfo and Higgins 2013, dx.doi.org/ /es

17 PFAS-forurensning i grunnen M-622 o o o o o o o o o Fluorbaserte forbindelser utgjør bare ~5 % av AFFF produktet. Mange av ingrediensene vil ha overflateaktive eller emulgerende egenskaper. Umettet sone er komplisert. Vanntransport gjennom sonen er kun stedvis og tidvis, samt at den varierer over tid. Vann kan følge "preferential flow paths", altså foretrukket strømningsretning. Det er ulikt infiltrasjonsmønster på lokalitetene: lokalt infiltrasjonsmønster varierer stort ved ulik belastning / vanntilførsel (f. eks. smeltesesonger). Det som er aktivt infiltrasjonareal på ett tidspunkt, vil ikke nødvendigvis være aktivt ved neste infiltrasjons/utvaskingshendelse, og det kan derfor være områder i jorden som fortsatt har forurensning i seg. Dette kan være en av årsakene til at det fortsatt lekker PFOS selv om Kd skulle tilsi at «alt» er borte. Erfaring fra enkelte lokaliteter viser at når PFOS har kommet i grunnvann, holder den seg ofte høyt oppe i vannsøylen. Det er der konsentrasjonene er høyest, selv om PFAS også påvises i grunnvannet dypere ned i akviferen. Man kjenner ikke til andre kjemikalier med helt like egenskaper som PFOS/PFAS. Derimot har man andre stoffer og metoder som man kan dra nytte av for å forstå spredning og iverksette tiltak. Antimon ble spesielt nevnt, der stabilisering er et egnet tiltak. Kan PFOS bindes til salter? Ja, f. eks. Ca, men det bindes sterkere til organisk kull. Mengder som kan spres er veldig viktig, så man ikke fokuserer på feil lokalitet, kilde eller spredningsvei. Det er viktig å se på transporten ut fra en lokalitet, det som faktisk kan ha en konsekvens i miljøet, og ikke henge seg for mye opp i en høy konsentrasjon i en jordprøve langt fra resipient. Det kan være betydelig større spredning (mengder PFAS) ved direkte utslipp (VA-nett, oljeutskiller, renseanlegg) enn via grunnvann, selv om konsentrasjonene kan være lavere. Dette skyldes et mye større vannvolum per tidsenhet. Kan man begrense spredning / utlekking og vente på nedbrytning? Nei, ifølge Miljødirektoratet. PFOS blir ikke brutt ned i miljøet. Risiko og akseptkriterier: o Hvis Miljødirektoratet kommer fram til en akseptabel konsentrasjon i vann, kan man da beregne akseptabel konsentrasjon i jord ved hjelp av Kd og andre stedsspesifikke parametere? o Persistensen til PFOS er det store problemet. o PFOS fases ut pga høy fare for økosystem og mennesker (føre var prinsippet). Det er summen av alle påvirkninger som teller og ikke bare én parameter. Mange bidrag gir mindre motstandsdyktig økosystem. Det er dessuten mange andre faktorer enn miljøgifter. o PFOS er skadelig, mobilt og persistent og det er derfor det er lave grenseverdier. Grenseverdiene er ikke nødvendigvis satt pga. organismer, men pga. human helse og toppredatorer. o Det har vist seg at mer kunnskap om PFOS fører til at grenseverdier for PFOS har blitt lavere gjennom de siste 15 årene. Kost-nytte: o En lokalitet må vurderes på to måter: - Skal være ok ift. risiko for omkringliggende miljø / nærmeste resipient. - Nasjonalt sett er vi forpliktet til å redusere vårt totale utslipp hvor monner det mest med tiltak? o I nasjonalt perspektiv er det viktig å iverksette de tiltakene som gi størst nytte ved lavest kostnad, dvs. tiltak som fjerner størst mulig mengde PFOS fra miljøet per krone. Dette er problemeierne enige i og de representerer selskaper med stort samfunnsansvar, men hvor går grensen ift. kostnader? Hvordan var diskusjonen rundt opprydding av PAH og PCB i sin tid? 16

18 PFAS-forurensning i grunnen M-622 o o o Kostnader per kilo med de tiltak som er iverksatt ved norske lokaliteter er meget høy (7 MNOK per kg ble nevnt fra OSL). Diskusjon rundt om tiltakskostnadene vil kunne avta i fremtiden (med økt erfaring), reell kostnad per kg PFOS fjernet, og hvor grensen går for når det ikke er samfunnsmessig forsvarlig med slike opprydningskostnader. Det vil også være en restkostnad ved å ikke gjøre en full opprydding. Miljødirektoratet: Viktig å skille på tiltak som stanser spredning, men ikke fjerner forurensning, og tiltak som fjerner PFOS fra kretsløpet. Mange tiltak som foreslås i dag medfører en «restkostnad» ved at om 30 år er situasjonen helt uforandret, da PFOS ikke brytes ned. Kostnadene for slike tiltak, kan ikke direkte sammenlignes med tiltak som faktisk destruerer PFOSen. Innspill fra problemeier: Konklusjoner fra våre lokaliteter er at de ikke utgjør en betydelig risiko ettersom man ikke har sett noen konsekvenser på miljøet i dag. Hvorfor skal man da gjøre kostbare tiltak? Det er viktig å avklare om vi faktisk har en risiko. - Kommentar fra Miljødirektoratet: Hvordan har man målt effekter ved de norske lokalitetene? Det skal svært mye til for at man skal se konsekvenser ved en lokalitet som kan kobles direkte til en forurensing. Det er derfor vi jobber med «risikovurderinger» og ikke «effektstudier». Første del av workshopen har omhandlet hvordan fastsette risiko for en lokalitet. - NIVA: Enig i at det er svært vanskelig å måle på effekter direkte i felt, og at man må fokusere på risiko. I vannrammedirektivets retningslinjer for å måle økologisk status, effekter på biodiversitet, så er faktorene man måler på ofte valgt ut mht. andre faktorer (f.eks. eutrofiering), ikke miljøgifter. Andre kommentarer og innspill: o Store mengder PFAS slippes fortsatt ut ved aktiv bruk. Det er fortsatt tillatt med 0,001 vekt% PFOS i skum. Dette er lettere å ta tak i enn å gjøre kostbare tiltak i grunnen. Miljødirektoratet forsikret om at det er sterk fokus på dette og det er noe de jobber med kontinuerlig og at det ikke er store mengder PFOS som slippes ut. Andre utslipp enn brannøvningsfeltene som forekommer i dag er stort sett ulovlige utslipp, ifølge Miljødirektoratet. o Ecosystem services: Det er ikke alt vi kan sette kroner og øre på. o Hvor går grensen ift. ting som kan skje i fremtiden. Hvor langt skal man gå i å rydde opp? Norge må forholde seg til Vannrammedirektivet og Stockholmkonvensjonen. Ren natur / rent miljø er fundamentet, men hva er folk villige til å betale? o Myndighetene må passe på at det ikke blir urettferdig behandling. o Innspill fra Karin Nordström: Uklart hvor mange steder i Sverige som skal saneres, det er i dag mest fokus på å stanse spredning / tilførsel. 17

19 PFAS-forurensning i grunnen M Tema 3 -Tiltak i grunnvann, overflatevann og jord Erfaringer, kostnader, kost/nytte: Avinor, Forsvarsbygg og OSL presenterer kort om sine erfaringer. Hva koster de forskjellige tiltakene? Hva oppnår vi med dette? Miljødirektoratets synspunkter på generell basis (ikke opp mot enkeltsaker). Innledning til tema 3 ble presentert av Bengt Fredrik Straith fra OSL, Carl Einar Amundsen fra Forsvarsbygg og Bente Wejden fra Avinor. Presentasjonene er lagt ved denne oppsummeringsrapporten. 7.1 Hovedpunktene i presentasjonene Oslo Lufthavn -OSL Det viktigste tiltaket har vært å fjerne PFAS fra brannskum i aktiv bruk. PFOS fjernet i 2001, alle andre fluorforbindelser fra Vask av utstyr (brannbiler) er gjennomført. Detaljerte undersøkelser ved brannøvingsfeltet (BØF) og en annen lokalitet (Steinmagasinet) i både mettet og umettet sone har gitt økt kunnskap om bruk, mengder, spredning. Steinmagasinet Utslipp av ca. 40 kg PFAS til et fordelingsmagasin (steinmagasin) på ca. 3 meters dyp, 2-3 meter over grunnvannsspeilet. Langvarige overvåkningsserier på spredning i grunnvannet, modellering og tiltak for å stoppe spredning ut av området med grunnvannsstrømmen. Direkte tiltak for å fjerne PFAS i grunnvann har vært i gang i ca. 1 år med gode resultater på selve rensingen. Grunnvannsrensing er «Pump-and-treat» med aktivt kullfilter (GAC), sandfilter for å felle ut Fe/Mn. Reinfiltrasjon av renset vann. Utfordringer har vært modellering av spredningsscenario, kostbare investeringer og grundige undersøkelser. Anlegget er laget for å ta fronten av plumen. Tiltaket vurderes fortløpende, bl.a. for å behandle mer PFAS direkte fra utslippskilden i steinmagasinet. Kostnad så langt har vært ca. 25 MNOK, 0.6 kg PFOS fjernet. Effektivitet er avhengig av konsentrasjonen inn på anlegget samt kapasiteten i renseanlegg og infiltrasjonsbrønner. Pumper nå 3 L/s, etter grundige modelleringer på senkningstrakter og spredningsbegrensning. BØF Stort øvingsområde med 6 individuelle plattformer nordvest på lufthavnområdet. Brannøving på nåværende plattformer siden 1989, før det var det øving på ulike delområder i nærheten. Avrenning fra dagens plattformer er via membraner og lokalt overvannssystem til en oljeutskiller med videre påslipp på kommunens avløpsnett. Grundige undersøkelser og lange overvåkningsserier i grunnvann, vassdrag, spillvann og umettet sone viser en stor PFAS-kilde lokalt i jorden, samt spredning via grunnvann til vassdrag og spredning via spillvann til kommunens avløpsnett og renseanlegg. Oljeutskilleren er ingen PFAS-utskiller. I løpet av er det etablert et sett med 7 pumpebrønner og 15 infiltrasjonsbrønner for å stoppe spredningen via grunnvann ved hjelp av Pump-and-Treat og kullfilter. Det er også etablert renseanlegg for spillvannet etter oljeutskiller for å stoppe spredningen til kommunens nett. 18

20 PFAS-forurensning i grunnen M-622 Grunnvannsrensingen vil ut fra dagens tall grovt anslått fjerne 0.5 kg PFOS per år. Investeringskostnader så langt er ca. 30 MNOK. Det arbeides i 2015/16 videre med å finne aktuelle tiltaksløsninger for umettet sone. Det er gjort utlekkingstester og tatt prøver av jordprofiler. Mulige metoder som enten alene eller i kombinasjon kan være aktuelle er jordvasking in-situ eller ex-situ, rehabilitering av masser, tildekking, stabilisering av masser og deponering Forsvarsbygg Analyser av jord, grunnvann og bekker tilknyttet det nyeste brannøvingsfeltet på Rygge (etablert 2001), førte til bygging av et renseanlegg ved dette øvingsfeltet høsten Anlegget består av et fordrøynings/rensebasseng som luftes aktivt og to kullfiltre, hver på 1m3. Forurenset grunnvann som inneholder PFAS, Fe, Mn, naturlig organisk materiale, fuel og periodevis avisingskjemikalier, renner med selvfall inn i en pumpekum, hvorfra det pumpes til fordrøyningsbassenget. Renseeffekten (for PFAS) i anlegget har i gjennomsnitt vært ca. 60% i perioden Fordrøyningsbassenget fjerner ca. 30% av PFAS-forbindelsene. Kullfilteret fungerer bra når dette er nytt (100%), men bindingskapasiteten for PFAS i filteret avtar raskt (tilnærmet 0 etter 2-6 uker avhengig av belastning og oppholdstid). En kontainerløsning hadde gitt større muligheter for å fjerne andre forbindelser enn PFAS fra grunnvannet. Videre undersøkelser på Rygge flystasjon i 2015, har vist at dagens brannøvingsfelt ikke er den viktigste kilden til PFAS i Vansjø. Eldre øvingsområder, akutte utslipp og generell bruk av PFAS-holdig brannskum siden 1960-tallet gir samlet en årlig spredning av PFOS på ca. 600 gram til Vansjø. Spredningen skjer via et omfattende drenssystem på flyplassområdet Avinor Avinor har i likhet med OSL skiftet ut det fluorholdige brannskummet, som anses som det viktigste tiltaket. Nytt brannskum inneholder ikke fluorforbindelser, men har fortsatt høy KOF. Det har vært fokus på bl.a. Bergen og Kirkenes der noen husholdninger har fått tilkjørt drikkevann. Det er blitt testet ut et organo-clay-filter på en delstrøm ved Bergen lufthavn Flesland. Vask av brannbiler og oljeutskillere er også gjennomført. I 2012 holdt Avinor en workshop på PFOS for å komme videre med å tette kunnskapshull, foreslå akseptkriterier og metoder for risikovurderinger og tiltak. Det ble etablert et godt samarbeid mellom Avinor/OSL og miljømyndighetene for å få dette kunnskapsløftet. Lokale risikovurderinger er gjennomført samt grunn-/vann-/biotaundersøkelser. Avinor bidrar også til økt kunnskap gjennom å legge til rette for studentoppgaver via bl.a. NGI/Norconsult og universitetene. På Svalbard er det gjort en test av kullfilter på vannet ut fra en oljeutskiller. 7.2 Hva ble diskutert Hva har man lært så langt? Viktig i grunnvannsrensingen å få transportert PFAS til kullfiltrene og ha kontroll på spredningen. Dette er avvergende tiltak, og for å få fjernet PFAS fra grunnvann/overflatevann/spillvann/jord må man gå mer direkte på kilden. 19

21 PFAS-forurensning i grunnen M-622 Renseanleggene på OSL fungerer bra, PFAS-forbindelsene holdes igjen i kullfilter. Viktig med forbehandling for å felle ut bl.a. Fe/Mn og eventuelt fjerne oljerester. Vanskelig når vannet inneholder mye organisk materiale. Mangler gode tester og metoder for fjerning av PFAS fra jord (umettet sone). Mangel på deponier med akseptable nedstrøms løsninger, sigevannsutfordringer, utlekking. Deponibransjen jobber med løsninger. Viktig å unngå flytting av problemet fra et sted til et annet. Bedre med behandling på stedet? Labforsøk på utlekking og stabilisering i gang. Ser ut til at jordvasking kan fungere bra for homogene masser (eks. sand), men ved mye organisk materiale vil kanskje en kombinasjon med stabilisering være aktuelt. Hvilke materialer skal det eventuelt stabiliseres med? De ulike tiltakene som er startet viser at Pump-and-treat er vanskeligere enn først antatt. Det tar svært lang tid å utrede, koster mye penger i investeringer. Bør man utsette tiltak til man har funnet bedre totalløsninger? Hvor mye PFAS vil vi tape til resipienter i løpet av f.eks. to år med en målrettet metodeutvikling i mellomtiden? o Miljødirektoratet mener at det er pålegg om å redusere utslipp som har gitt oss disse erfaringer i dag Man må være sikker på datamaterialet fra et gitt område for å beregne det beste tiltaket med de beste eksisterende metodene og å predikere effekten. Konsentrasjon i grunnvannsone kan variere veldig med bl.a. snøsmelting og nedbørsperioder Muligheter videre Kan deponibransjen ta større ansvar for metodeutvikling på rensing? Hvor stabilt er en (kjemisk) binding/stabilisering av PFAS i jord? Vil det være sikrere å vaske ut? Hvor godt PFAS bindes til ulike masser varierer stort. Labskalaundersøkelser på gang, ønsker å teste ut stabiliseringsforsøk i større skala med reelle masser. Utviklingen av rensemetoder må gå videre, men hvem skal besørge dette? Problemeierne alene? Kanskje er ikke kull det beste bindemiddelet siden det skaper utfordringer dersom man har andre stoffer i tillegg (f.eks. Fe/Mn, olje, avisingskjemikalier). Kjemisk oksidasjon? Det er svært utfordrende å bryte opp PFOS-molekylet, det er forsøkt internasjonalt uten å lykkes. Andre PFAS er mulig å få til. Dersom man lykkes med PFOS vil det være stor usikkerhet rundt hvilke stoffer man ender opp med. Hva kan laboratoriebransjen bidra med? Bedre passive prøvetakere basert på ekstraksjonsmiddel som blir benyttet i laboratoriet? Viktig med FoU på dette området. Ofte er det vanskelig tilgjengelige områder nedstrøms i vassdrag, noe som tilsier at det vil være mer effektivt å stoppe spredningen i grunnvannet f.eks. på OSL. Kanskje er det ikke noe endelig tiltak å stoppe spredningen i grunnvannet, men at et endelig tiltak for et område også må omfattes av f.eks. jordvasking. Tiltak som gjennomføres kun på (grunn)vann blir tidkrevende/langvarige dersom massene som lekker ikke behandles. Det synes som om det er «to veier» til målet: a) tidkrevende tiltak med behandling av bare vann som er billigere i starten, men kan bli dyre i det lange løp b) kortvarige men dyre tiltak med behandling av masser. 20

22 PFAS-forurensning i grunnen M Oppsummering 8.1 Tilbakemelding på workshopen Det var gode tilbakemeldinger fra deltakerne på workshopen og det var flere tanker om hva vi bør gjøre fremover: Dialogen mellom myndigheter og problemeiere var positiv og konstruktiv. Det er gjensidig forståelse for hverandres rolle. Det var gode diskusjoner om: Rimeligheten av påleggene som problemeierne har fått fra Miljødirektoratet. Kartlegging / prøvetaking ift. biota-, jord- og vannprøver. Risikovurdering. Spredning. Tiltaksvurdering. Kost-nytte og kost-effekt. Det var ikke enighet om det foreslåtte systemet om risikovurderingen ved hjelp av biota er veien å gå. Det var enighet om at det ved utreding av tiltak ikke kun kan ses på biota, men at det er en integrert del av en totalvurdering sammen med historikk, kildekartlegging, spredningsvurdering osv. Kost/nytte vurderinger er vanskelige, da PFOS ikke brytes ned. I tillegg så kan ikke alle tiltak sammenlignes, jf. diskusjon om «restkostnad». I tillegg har vi forskjellige utgangspunkt for diskusjonen om hva som er samfunnsøkonomisk forsvarlige kostnader. 8.2 Kunnskapshull som ble diskutert Følgende kunnskapshull er identifisert: Effekter av PFOS / PFAS på organismer og økosystem: dette er et internasjonalt ansvar og må belyses av forskningsmiljøer. Spredningsmønster: Dette må undersøkes nærmere, spesielt for umettet sone. Her kan problemeiere legge til rette for doktorgradsstudenter fra norske universiteter, samt fortsette å legge til rette for masterstudenter. I tillegg kan problemeierne og deres konsulenter samarbeide og utveksle erfaringer og ideer. o Utvikling av tiltaksmetoder utover spredningsbegrensende tiltak (som pumpand-treat) problemeierne og forsking/utvikling o Forventet effekt av forskjellige tiltak på resipient og økosystem. Hvor raskt vil et økosystem respondere på tiltak ved forurensede lokaliteter? o Følge med på hva som brukes i nytt brannskum o Totaloversikt over bruk og utslipp i Norge myndighetene o Hvor skal biota-/vannprøver tas for å være representative for resipienten (ref utstrømningssone/resipienten for øvrig/avstand fra kilde). Sier Vannforskriften / -direktivet noe om dette? 21

23 PFAS-forurensning i grunnen M-622 o Ikke diskutert: hvordan vurderes grunnvann når drikkevann ikke er relevant problemstilling? 8.3 Veien videre Følgende ideer ble nevnt på workshopen i forhold til veien videre: Flere ønsker å bygge videre på NIBIOs forslag om biota, men Miljødirektoratet har ikke midler til dette i Det må bli enighet om hvilke arter man skal se på i disse undersøkelsene / vurderingene. Det er et ønske om at deltakere på workshopen som har kunnskap om dette holder kontakten i ettertid. Ingen konkret avtale er gjort for oppfølging av forslaget. Det må være sterkt fokus på kost-nytte og kost-effekt vurderinger. Gode tiltak mangler må være fokus på å pushe ulike aktører til å utvikle nye teknikker Det kan avholdes tilsvarende workshoper senere. Denne workshopen hadde i overkant mange deltakere, så det var forslag om å ha arbeidsgrupper som kan jobbe med ulike problemstillinger. Det ble ikke diskutert hvem som skal initiere en slik workshop, men det kan være Miljødirektoratet eller Miljøringen. Skal det etableres en arbeidsgruppe i Norge, tilsvarende "sedimentrådet"? NICOLE jobber per i dag med spørsmål knyttet til a) lovgivning, b) risikovurderinger c) tiltak. Mulig at det kommer noe derfra i Det må forskes mer på PFAS i Norge. Problemet er at problemeierne er statlige foretak som ikke kan bidra som partnere i NFR-søknader. Norske forskningsmiljøer bør samarbeide mer med Sverige. Miljødirektoratet bør samarbeide med svenske myndigheter. Problemeierne og deres konsulenter kan samarbeide tettere. Miljøringen kan fokusere på PFOS på sine temamøter. 22

24 Miljødirektoratet Telefon: 03400/ Faks: E-post: Nett: Post: Postboks 5672 Sluppen, 7485 Trondheim Besøksadresse Trondheim: Brattørkaia 15, 7010 Trondheim Besøksadresse Oslo: Grensesvingen 7, 0661 Oslo Miljødirektoratet jobber for et rent og rikt miljø. Våre hovedoppgaver er å redusere klimagassutslipp, forvalte norsk natur og hindre forurensning. Vi er et statlig forvaltningsorgan underlagt Klimaog miljødepartementet og har mer enn 700 ansatte ved våre to kontorer i Trondheim og Oslo, og ved Statens naturoppsyn (SNO) sine mer enn 60 lokalkontor. Vi gjennomfører og gir råd om utvikling av klimaog miljøpolitikken. Vi er faglig uavhengig. Det innebærer at vi opptrer selvstendig i enkeltsaker vi avgjør, når vi formidler kunnskap eller gir råd. Samtidig er vi underlagt politisk styring. Våre viktigste funksjoner er at vi skaffer og formidler miljøinformasjon, utøver og iverksetter forvaltningsmyndighet, styrer og veileder regionalt og kommunalt nivå, gir faglige råd og deltar i internasjonalt miljøarbeid.

25 Status PFAS forurenset grunn Norge - introduksjon til workshop 26. november 2015 Vanja Alling, Seksjon for avfall og grunnforurensing

26 Egenskapene til PFOS Brytes ikke ned i naturen Biomagnification of PFOS in arctic food chains (AMAP 2009) Overflateaktivt stoff binder seg dårlig til fett, jord osv, liker seg dårlig i vann Binder seg til proteiner og hoper seg opp i næringskjeder

27 2020-målet og prioritetslisten Utslipp og bruk av kjemikalier som utgjør en alvorlig trussel mot helse og miljø skal kontinuerlig reduseres, med intensjon om å stanse utslippene innen 2020 (2027 PFOS). Stoffer som omfattes av dette målet føres opp på vår nasjonale liste: Prioritetslisten Inkluderer: PFOS, PFOA og C9 C14 PFCA

28 Overvåking bakgrunnsverdier PFOS og andre PFASer

29 Overvåking store innsjøer

30 Overvåking biota kystvann Perfluorerte alkystoffer (PFAS) har blitt undersøkt i torskelever siden Indre Oslofjord

31 Terrestrisk overvåking: - PFAS i meitemark Betydelige mengder PFAS målt i meitemark i urbane strøk Ikke funn av høyere nivåer i gråtrost og spurvehauk Giftige metaller ble vurdert som en enda større belastning i meitemark ng/g ww

32 Ulike områder rundt Oslo Klart høyest nivå av PFAS funnet i meitemark fra Voksenkollen ng/g ww Område mye bruk til konkurranse og utfart for langrenn Kan skismurning (glider) være mulig kilde?

33 Utslipp, andre kilder enn grunnforurensing

34 Farlig avfallsanlegg -reguleringer Totale kjente utslipp av PFAS farlig avfallsanlegg: 1 kg (11 av 16 anlegg som måler på PFASer har registrert utslipp) Antageligvis fler anlegg som har utslipp enn de som måler Grenser vi har satt for NGI: 4 µg/liter (døgnmiddel) og 100 g/år Sum PFAS: PFOS, PFOA, 8:2 FTOH, 6:2FTS, C9 PFNA, C10PFDA, C11PFUnA, C12PFDoA, C13PFTrA, C14PFTeA, PFHxS, N- EtFOSA, N-Me FOSA, N-EtFOSE og N-Me FOSE Krav om rensing Grenser vi har satt for NOAH: PFOS: 70 ng/liter (månedsmiddel) og 50 g/år PFOA: 20 ng/liter (månedsmiddel) og 15 g/år 6:2 FTS: 20 ng/liter (månedsmiddel) og 15 g/år Utrede rensetiltak Skal måle og rapportere på: PFBA (50 gram), PFPeA (30 gram), PFHxA (30 gram)

35 Offshore PFOS-holdig brannskum ble faset ut i Ikke tillatelse til utslipp av PFOS i dag Utslipp av andre PFASer i 2014 ca. 4 tonn I gang med bytte til fluorfritt skum

36 Øvrige kilder PFOS og andre PFASer Avløpsslam estimert til 1 kg PFAS der PFOS og 6:2 FTS dominerer Renseanlegg (eksempel VEAS: 600 g/år) Lokale brannstasjoner og brannøvingsfelt? Øvrige ukjente industriutslipp? Diffuse utslipp tekstiler (fremst andre PFASer) Langtransporterte utslipp produkter

37 Mer om andre kilder og utslipp Tekstiler: PFOA grense på 1 µg/m 2 Skiglider: Langkjedete perfluorerte karboksylsyrer, C9-C14, i mengder på µg/kg. Disse stoffene er på den norske prioritetslisten og på EU s kandidatliste Husstøv: Finner perfluorerte karboksylsyrer og fluortelomeralkoholer. Nivåene er synkende siden 2007/2008 Håndholdte brannslukkeapparater: 6:2 FTS i nivåer på µg/liter

38 Brannøvingsfeltene ved våre flyplasser

39 PFOS-konsentrasjoner og mengder i grunn Mengde PFOS i jord og grunnvann Spredningsmengde (PFOS) per år Konsentrasjon Gardemoen (OSL): 130 kg Opp til µg/kg Evenes (Avinor): kg Ca. 1 kg PFOS/år Opp til µg/kg Kristiansand (Avinor): kg g PFOS/år Opp til 5000 µg/kg Avinor på 43 lokaliteter: Ca. 600 kg. Estimering utfra historiske utslipp, samt de undersøkelser som finnes Rygge (Forsvarsbygg): Uavklart. Utslippsmengde 800 g/år Ørland (Forsvarsbygg): Uavklart. 4 kg? Opp til 2700 µg/kg

40 PFOS-konsentrasjoner i biota Ved PFOS lokaliteter Gardemoen (OSL): Ørret opp til 210µg/kg På referansestasjoner og overvåkingsdata Mjøsa ørret: 0,9 µg/kg Evenes (Avinor og Forsvarsbygg): Ørretfilet opp til 147µg/kg, lever opp til 1500µg/kg. Torskefilet: opp til 20 µg/kg Torskelever: 120 µg/kg Kristiansand (Avinor) Bekk: Stingsild 1700µg/kg, Topdalselva: Skrubbe 1000 µg/kg (hel fisk), Marint: Skrubbe 7,6 ug/kg, (filet) Torskelever Nord-Norge: 1,7µg/kg Torskelever indre Oslofjorden : 3,24 µg/kg (2013) Vansjø (Forsvarsbygg): Gjedde, gjørs og abbor opp til 73µg/kg, gjennomsnitt på 44 µg/kg (filet)

41 Miljøkvalitetsstandarder/grenseverdier EQS verdi SGI Livsmedelsverket Miljødirektoratet EFSA US EPA (forslag) Ferskvann 0,65 ng/l Sjøvann 0,13 ng/l Biota (fisk) 9,1 µg/kg Kostholdsråd TDI: 0,15 µg kg -1 d -1 = 91 µg/kg fisk TDI: 0,03 µg kg -1 d -1 Drikkevann ng/l Grunnvann 45 ng/l Jord 3 µg/kg (følsom) 20 µg/kg (ikkefølsom) 100 µg/kg

42 Vanlig prosedyre ved forurenset grunn Pålegg undersøkelser Helsebaserte tilstandsklasser, gitt antall prøvepunkter, Spredningsvurdering, ofte basert på Kd +nedbørdata, avrenningsfelt (99:01) Ev. jordmiljø Pålegg tiltaksplan hvis (uakseptabel) forurensing Miljømål, akseptkriterier (ofte helsebaserte tilstandsklasser) Pålegg tiltak Ofte deponier, ev. behandlingsanlegg, biosanering Rydde opp til akseptkriterium Overvåke at miljømål nås

43 Miljødirektoratets arbeid med PFOS-forurensede grunnforurensingslokaliteter ved Avinors og Forsvarets flyplasser *** Lufthavner der alvorlig miljørisiko er dokumentert Pålegg om utarbeidelse av tiltaksplan/tiltak. ** Lufthavner der forurensningsbildet ikke er godt nok kartlagt Pålegg om ytterligere undersøkelser for å utrede behov for tiltak * Lufthavner der gjennomførte undersøkelser viser ubetydelig utslipp av PFAS. Disse sakene kan avsluttes. *** OSL,-pålegg om tiltak Kjevik og Evenes tiltaksplan Samarbeid med Sysselmannen om Longyearbyen/Svalbard -tiltaksplan Rygge Ørland ** Forsvarets flyplasser (unntatt Rygge og Ørland) har blitt plassert her * Har begynt å gjøre «stikkprøver» i Avinor-rapportene. Usikker om vi er enige i alle vurderinger Avinor har gjort ofte store utslipp til sjø.

44 Plan om opprydning Avinor og OSL OSL startet rensing av grunnvann i oktober. Har pålegg om igangsetning av tiltak i umettet sone seinest august 2017 Pålagt Avinor å lage en tiltaksplan for Kjevik lufthavn og Evenes lufthavn. Kjevik er sendt inn og er under vurdering Svalbard: Sysselmannen og Miljødirektoratet følger opp sammen, og varsel til tiltakshavere ventes før jul

45 Plan om opprydning Forsvarsbygg Tillatelse Ørland Tiltak på brannøvingsfeltene i Lokale deponier med sigevannsovervåking, membran og øvrige krav til deponiene i tråd med deponiforskriften Pålegg undersøkelser, risiko- og tiltaksvurdering Rygge, Evenes, Ørland, Bodø, Bardufoss, Andenes, Banak, Lakselv samt Ørland (der ikke tillatelsen dekker undersøkelse- og opprydningsbehovene)

46 En personlig forventning til dagen i dag

47

48 METODEUTVIKLING FOR BRUK AV BIOTA I RISIKOVURDERING AV PFAS FORURENSEDE LOKALITETER WORKSHOP Trine Eggen NIBIO

49 GJENNOMGANG Biota for vurdering av risiko/tiltak, økologisk belastning, spredningsveier Foreslåtte grenseverdier Human helse QS hh, TDI Økosystem QS sec.pois, PNEC pred med/redusert/uten risikofaktor, PNEC jord, PNEC meitemark Kort vurdere konsentrasjonsnivåer i biota over/under forslag tilgrenseverdier Lite datagrunnlag om PFOS i terrestriske arter (mus/meitemark) alternative arter/tilnærming Gjennomsnitt/median og antall prøver Mangler/lite kunnskap om konsentrasjonsnivåer og effekter i økosystemet Verdier for PFOS- hva med andre PFAS? Trinn 1-3 User manual NIBIOs power point template

50 BIOTA FOR ULIKE FORMÅL Risikovurdering og grenseverdi Velge arter/organer som er realistiske for formålet (minst mulig usikkerhet), enkelt å samle inn og vurdere Økologisk belastning/risiko for skade Økologiske nøkkelarter Topp predatorer fugleegg (biologer vurder) Kildesporing - spredningsveier Stedfaste arter som snegl, muslinger, hvis egnet også planter o.l

51 Aktuelle grenseverdier for PFOS Kommentar EQS biota hh 9,1 µg/kg vv i muskel EQS biota sekundærforgifting (QS secpois ) 33 µg/kg vv Livslangt TDI 91,3 μg/kg biota (Mattilsynet) PNEC predator 13 µg/kg vv PNEC pred-redusert sikkerhetsfaktor (sf) 195 µg/kg vv PNEC pred-uten sikkerhetsfaktor 390 µg/kg vv EUs grense for god miljøtilstand - beskytter mennesker mot negativ effekter etter inntak av fisk og sjømat. Basert på 10% av TDI-verdien (tolererbart daglig inntak) 0,15 ug/kg kroppsvekt/dag. QS biota hh er beregnet til 9,1 µg/kg vv. Er aktuelt for grenseverdi for fisk og skalldyr Konsentrasjonen som skal beskytte predatorer (hormonforstyrrende effekter hos ape). QS secpois er beregnet til 33 µg/kg. Er aktuelt for grenseverdi for fisk og skalldyr, kanskje for lever i mus (omregning til hel mus?), men for lav for å være egnet for eksempel for meitemark. Livslangt tolerabelt inntak for humankonsum. 100% via sjømat. Beregnet 91,3 μg PFOS/kg biota. Aktuelt for vurdering for å utløse vurdere tiltak. Konsentrasjon som beskytter predator basert på reproduksjonsstudie av vaktel og SF 30, PNEC predator er 13 µg/kg vv. Er for lav for terrestriske arter som meitemark og lever i mus, men kan være aktuelt for akvatiske arter. Redusere sikkerhetsfaktoren fra 30 til 15: PNEC predator (13 x 15 ug/kg vv =) 195 ug/kg vv. Kan være aktuell for terrestriske arter Uten sikkerhetsfaktor er PNEC predator uten sikkerhetsfaktor (13 x 30 ug/kg vv =) 390 ug/kg vv. Kan være aktuell for terrestriske arter PNEC jord 373 µg/kg vv Jordkonsentrasjonen som beskytter jordlevende arter. PNEC jord for PFOS 373 ug/kg. PNEC meitemark fra PNEC jord ( ; 1286) µg/kg vv Ekstrapolere PNEC jord konsentrasjonen til konsentrasjonen i meitemark ved å bruke målte BAFverdier for meitemark i PFOS-forusenset jord (0,5-6,4 Amundsen et al.2008). Gir min, maks og User manual NIBIOs power point template gj.snitt kons.i meitemark henholdsvis 187; 2387 og 1286 ug/kg vv. Aktuell for meitemark.

52 FERSKVANN: HEL FISK - MUSKEL Art PFOS (µg/kg vv) Organ Type prøve (n) Lokalitet Trepigget- og nipigget stingsild 1300; 1700 Hel fisk 2 blandprøver, n=7-3 Drensgrøft, Kjevik Skrubbe (flyndrefisk) 1000 Hel fisk 1 blandprøver n=22 Topdalselva, Kjevik Ørret 577,2* Hel fisk 1 blandprøver n=17 (små fisk) Drensgrøft til Topdalselva, Kjevik Ørret 37; 15 Muskel Gj.snitt n=16 Lavangsvatnet & Langvatnet Ørret ; Muskel Min-maks n=17 1 Lavangsvatnet; 2 Langvatnet Abbor 20 Muskel Gj.snitt n=16 Vansjø Gjedde 22 Muskel Gj.snitt n=14 Vansjø Gjørs 13 Muskel Gj.snitt n=11 Vansjø Røye 13; 15 Muskel Gj.snitt n=10 Lavangsvatnet & Langvatnet * PFAS

53 FERSKVANN: MUSKEL LEVER - NYRE Blod > lever > gjeller > gonader > muskel > hel fisk Art Organ # prøver PFOS µg/kg vv PFOS min-max PFOS gjennomsnitt Lokalitet Røye muskel n= ,2 ± 14,3 Lavangs-vatnet Røye lever n= ± 538,6 Lavangs-vatnet Laks muskel n=5 0,02-1,31 0,53 ± 0,6 Lavangs-vatnet Sjøørret muskel n=8 0,55-147,95 38,58 ± 51,1 Lavangs-vatnet Røye muskel n=10 <1, ,2 ± 7,5 Langvatnet Ørret muskel n=6 7,92-23,45 14,89 ± 5,8 Langvatnet Laks muskel n=5 0,04-0,53 0,21 ± 0,2 Tårsatad-elva Sjøørret muskel n=5 0,20-2,68 0,78 ± 1,1 Tårsatad-elva Skrubbe muskel n= ,25 ± 6,0 Kjerk-vatnet Ørret muskel n= ,55 ± 20,7 Kjerk-vatnet Ørret lever n= ,6 ± 351,9 Kjerk-vatnet Ørret nyre n= ± 232,2 Kjerk-vatnet Ørret muskel Langavatn Ørret lever User manual NIBIOs power point template Langavatn 6

54 SALTVANN: MUSKEL - LEVER Art Organ Avg PFOS (min-maks) µg/kg vv # prøver Lokalitet Type prøver Skrubbe Muskel 2,8 n=10 Ålefjærfjord (Kjevik) Bl.prøve Lever 70 n=2 Ålefjærfjord (Kjevik) Bl.prøve Steinbit Muskel 0 n=1 Ålefjærfjord (Kjevik) Bl.prøve Lever 2,3 n=1 Ålefjærfjord (Kjevik) Bl.prøve Torsk Muskel 0 n=5 Ålefjærfjord (Kjevik) Bl.prøve Lever 7,4 n=5 Ålefjærfjord (Kjevik) Bl.prøve Knurr Muskel 5,8 n=4 Ålefjærfjord (Kjevik) Bl.prøve Lever 81 n=11 Ålefjærfjord (Kjevik) Bl.prøve Slettvar Muskel 2,5 n=11 Ålefjærfjord (Kjevik) Bl.prøve Lever 16 n=5 Ålefjærfjord (Kjevik) Bl.prøve Skrubbe Muskel 12 n=2 Tårstadosen/Stunesosen (Evenes) Individ Lever 82 n=1 Tårstadosen/Stunesosen (Evenes) Individ Torsk Muskel 3,1 (< 1,0 20) n=10 Tårstadosen/Stunesosen (Evenes) Individ Lever 42 (<1 120) n=9 Tårstadosen/Stunesosen (Evenes) Individ Kveite Muskel 1,2 (< 1,0 2,5) n=3 Tårstadosen/Stunesosen (Evenes) Individ Lever 11 (8,8 12) n=3 Tårstadosen/Stunesosen (Evenes) Individ Rødspette Muskel 0 n=4 Tårstadosen/Stunesosen (Evenes) Individ Lever 4,7 (3,3 5,5) User manual NIBIOs power point template n= Tårstadosen/Stunesosen (Evenes) Individ 7

55 SALTVANN: STRANDBIOTA - INVERTEBRATER Art PFOS (µg/kg vv) # prøver Lokalitet Krabbe 1,1-7,1/<1-4,6, (1,6-10) Utenfor Kjekvik (Kongsfjord.ref.stj.) Krabbe 0,8-4.9 Gj.snitt Flesland Krabbe 17 n=12 Tårstadosen/Stunesosen (Evenes) Børstemark 7 n=11 Tårstadosen/Stunesosen (Evenes) Børstemark 1,5/<1,0/38 hver 10 stk? Tromsø TF-1/2/3 Fåbørstemark 4,3 n=1 Ørland Tanglopper 5,3 n>50 Tårstadosen/Stunesosen (Evenes) Kuskjell 1,1 n=10 Bl.prøver Ålefjærfjord Blåskjell 2,2 n=13 Tårstadosen/Stunesosen (Evenes) Blåskjell 1,14-2,67 n=2 Ørland Blåskjell 0,01 n=1 små skjell Andøya Albuskjell 1,53 n=? Andøya Albuskjell 2,04 n=4 Bodø Albuskjell 1,15 n=11 Ørland Albueskjell 11,8-206 n=7 Solberg Scaninavia AS Albueskjell 1,03-3,5 6 funn Ørland Albueskjell 1,22-1,53 User manual NIBIOs power point template n=3 Andøya

56 TERRESTRISK BIOTA Mindre datagrunnlag: meitemark, muselever, planter/blad Meitemark egnet der det finnes ulik habitat og spisemønster (overflate-, jord- og dyptgravende arter) utarbeide egen prøvetakingsmetodikk Lever i mus andre smågnagere egnet representerer konsentrasjonen over et større området med overflatejord (omregne fra lever hel mus?) Planter stedsspesifikke og generell lav bioakkumulering (artsforskjeller) Blad sensitiv for atmosfærisk avsetning? Interferens andre kilder? Mangler kunnskap sammenheng konsentrasjon økologiske effekter Alternativer: Boreprøver stammer, røtter fra flerårige planter, Snegler, larver, skrukketroll, biller, egg, fugler

57 TERRESTRISK BIOTA PFOS (g/kg vv) BAF 1 Lokalitet Meitemark (f:1838;16814) 0,7-6,4 Mongstad (C jord maks 8924 g/kg) ,5-1,4 Solberg (C jord maks 1439 g/kg) ,5-6,2 Gardermoen (C jord maks g/kg) ,5-4,1 Rygge (C jord maks 5000 g/kg TS) 211, 326 Kjevik (ref.område 4,5; Oslo by 1,0-11) Rødkløver Rygge (C jord 211 g/kg ) Bygg 0,1-1,1 Ørland Bjørk PFOS: <0,1-0,6x2, 100, PFAS: 13,7-181,8 Svartor PFOS < 0,1; PFAS <0,1-8,3 Muselever 9,9; 37; 71; >100 (n=7) Kjevik (maks median C jord 588 g/kg) Referanse: PFOS < 0,1, PFAS: 9 g/kg Planter: Blader: også eksponert for PFAS atmosfærisk/nedbør Bjørk/svartor: ulike bladstruktur, røtter, voksested Sopp: også opptak via røtter Generelt: store artsforskjeller Lav/mose/passive sampler: representer lufteksponering 1 PFOS BAF meitemark 1,5-4,1; redusert m/ økende jordkons. og TOC (Wen et al. 2015) 2 Litteratur BCF planter PFOS <

58 ANTALL PRØVER Lokale vurderinger: o Er kilder og spredningsmønstret kjent? o Er det spredning til ferskvann, kystvann, sårbare naturområder, drikkevannskilde? o Nærheten til resipient? Må kun terrestrisk biota vurderes? Median av 15 prøver fra ulike individ synes passende (NIVA notat, Bjerkeng 2012) Minimum 5 skjønn må brukes For fisk: Vurdert årstid å unngå gyteperiode (optimalt høst for flyndre, sommer ørret) Vinter, liten avrenning Dokumentasjon av tiltak: viktig prøvetakingstidspunkt For terrestrisk biota: Mer kjennskap til konsentrasjoner og økologisk effekt

59 TRINN 1-3 Trinn 1: Ingen vurdering om tiltaksplan igangsettes. Skille på lokaliteter med lav (ikke vurdere videre) og høy forurensning Trinn 2 Trinn 2: Utvidet kartlegging for identifisering av 1) lokaliteter med så høy risiko at tiltak må planlegges, 2) mulig sterk forurensning Trinn 3 og 3) ikke prioritert og evnt.med følges opp med overvåkning Trinn 3: Omfattende vurdering tilsvarende trinn

60 Tier 1 Water and terrestrial evaluation YES Freshwater recipient? YES NO Adjacent water environment? NO Analyze n=5-7 mice liver (priority) and/or if relevant/possible n=1-3 earthworm samples (per m 2 ) at n= 3-5 spots (table 7) YES Analyze n=5-7 lake fish muscle (table 2) Conc > 9.1 µg/kg ww in fish muscle (QS biota hh ) in any individual Go to Tier 2 NO Analyze n=7-10 fish liver, alt. a beach invertebrate (table 4) Conc > 9.1 µg/kg ww in fish liver, crab (or > 2 and 4 µg/kg ww for snails and børstemark in beach invertebrate 1 ) YES Go to Tier 2 NO NO Recipient too large (dilution effect) YES Mice liver: Conc > 195 µg/kg ww (PNEC pred.red.sf )in any individual liver, Earthworm > 1286 µg/kg ww in any individual worm (avg PNEC meitemark ) NO YES Go to Tier 2 Biota data do not indicate urgent risk for local effects from contamination

61 Tier 2: Water recipient evaluation Fresh water recipient Coastal water recipient (not too large for dilution effect) Analyze additional 5-7 fish muscle Analyze additional 5-10 fish liver and/or beach invertebrates Median conc > 91 µg/kg (TDI) Median conc 9,1-91 µg/kg (QS hh - TDI) Median conc < 9.1 µg/kg (QS hh ) Median conc < 9.1 µg/kg (QS hh ) High risk -Consider remediation actions (lag tiltaksplan) Risk of increasing concentrations in the future? Median conc > 9,1-91 µg/kg (QS hh - TDI) Median conc > 91 µg/kg (TDI) Go to Tier 3 YES NO Low risk -Biota data do not indicate risk for local effects from contamination Go to Tier 3 High risk -Consider remediation actions (lag tiltaksplan) 14

62 Tier 2: Terrestrial evaluation Only terrestrial environment (or recipient too large dilution effect) Analyze additional 5-10 mice livers and n=1-3 earthworm samples (per m 2 ) at n= 5-10 spots Mice liver: Median conc > 390 µg/kg (PNEC pred. Uten sf ), Earthworm: Median conc > 1286 µg/kg (avg PNEC meitemark ) alt. > 2387 (max. PNEC meitemark ) Mice liver: Median conc µg/kg (PNEC pred.red.sf - PNEC pred. Uten sf ) Earthworm: Median conc (avg max PNEC meitemark ) Mice liver: Median conc < 195 µg/kg (PNEC pred. Red. sf ), Earthworm: Median conc < 1286 µg/kg (avg PNEC meitemark ) High risk -Consider remediation actions (lag tiltaksplan) Go to Tier 3 Low risk -Biota data do not indicate risk for local effects from contamination 15

63 Tier 3: Increased precision in risk assessment (under prep.) Increased sampling strategy including different species from both terrestrial and aquatic environments. Monitor over time. A separate procedure have to be developed Median concentration > 91 µg/kg vv for fish or crabs (human) or >?? Key organisms for high biomagnification/ Ecological adverse effect EU water framework directive: Median concentration > 9.1 µg/kg vv for fish Median concentration < 9,1 µg/kg for fish or <?? for other species (no suggestion have to discuss) Risk of increasing concentrations in the future OR highly vulnerable recipient e.g. drinking water High risk Consider remediation actions (lag tiltaksplan) Risk -Consider cost/effect of remediation, User manual NIBIOs power point template important or sensitive watersheds etc. YES NO Low risk -Biota data do not indicate risk for severe local effects from contamination continue monitoring?

64 Workshop PFAS forurenset grunn Del 2: Fra risikovurdering til tiltaksvurdering. Fastsettelse av akseptkriterier for jord 26. November 2015 Åse Høisæter Norges Geotekniske Institutt

65 Fra risikovurdering til tiltaksvurdering Vannforskriften: God økologisk/kjemisk tilstand i alle resipienter EQS verdier for biota, ferskvann, saltvann og sedimenter F F F F F F F F O H S O PFOS: Påvist i biota Bioakkumulerer i biota Brytes ikke ned i naturen Miljødirektoratet: Tiltak? Akseptkriterier for jord?

66 Fastsettelse av akseptkriterier for jord Toppjord Eksponering i toppjord og resipient Eksponering grunnvann til drikkevann EQS-verdi for biota, sedimenter og resipient Grenseverdier for drikkevann Grenseverdier i jord? Normverdi Umettet sone Grunnvann Foto: istock

67 Preliminære grenseverdier for PFAS i jord og grunnvann, SGI publikasjon 21 Kilder, spredningsveier og eksponeringsveier Hva beskyttes ved etablering av grenseverdi for jord? Human helse, jordmiljø, resipienter, grunnvann som drikkevann og fremtidig naturressurs Hva beskyttes ved etablering av grenseverdi for grunnvann? Human helse, resipient, våtmarker nedstrøms, grunnvann som drikkevann og som fremtidig naturressurs Følsom arealbruk (bolig områder) Beskytter human helse, jordens økologiske funksjon og grunnvann på området Mindre følsom arealbruk (sentrums- og industriarealer) Begrenset beskyttelse av human helse og jordens økologiske funksjon Grunnvann beskyttes 200 meter nedstrøms området

68 Beskyttelse av jordmiljø er styrende for mest følsomt areal Beskyttelse av grunnvann som ressurs er styrende for mindre følsomt areal

69 Stedsspesifikk vurdering av grenseverdiene Stedsspesifikke beregninger av spredning til resipient Grenseverdi tilbakeregnet fra EQS-AA 0,65 ng/l i ferskvanns resipient Forenklet spredningsvurdering gjennom umettet sone, Kd =10 l/kg Forenklet spredning via grunnvann (uendret konsentrasjon) Fortynningsfaktor fra grunnvann til resipient på 1/350 Brukes grunnvann som drikkevann eller aktuell som fremtidig ressurs? Stedsspesifikk vurdering av grenseverdi for jordmiljø «Secondary poisning» beskytter rovfugl og rovdyr Høyere grenseverdi for mindre følsomt arealbruk på 0,3 mg/kg Hvor tilgjengelig er meitemark for næringskjeden ved de aktuelle lokalitetene?

70 Foto: istock Fra risikovurdering i akvatisk biota til grenseverdier for jord? C biota C utslipp? C jord? C resipient C sediment

71 PFAS-konsentrasjoner i akvatisk biota. Hvor kommer det fra? PFAS i biota kommer fra næringskjeden og fra resipienten de lever i? PFAS i resipient kommer fra flere kilder Industri, kommunale renseanlegg, deponier, utløp, grøfter, bekker, grunnvann, sedimenter og andre diffuse kilder Næringsnettet i Mjøsa. (Illustrasjon: Eirik Fjeld/Niva)

72 Bruk av PFAS-konsentrasjoner i akvatisk biota Påvise økologisk tilstand i resipient Sammenligne PFAS-konsentrasjon i biota ved forskjellige områder Overskridelser av EQS-verdi for biota Utføre tiltak for å oppnå god økologisk tilstand i et område Sier ikke hvor det må gjøres tiltak Alle kilder som bidrar til en resipient må avdekkes, vurderes og sammenlignes Historiske utslipp av PFAS? PFAS i sedimenter? Overvåkning av et område over tid?

73 Stedsspesifikk bergning av grenser for PFAS i jord Miljøgrunnundersøkelser Kildekartlegging, grunnforhold, konsentrasjoner i jord og vann, vanntilførsel Spredningsveier Spredning gjennom umettet sone, spredning i grunnvann til resipient, fortynning i resipient og andre spredningsveier? Eksponering (hva skal vi beskytte ved en gitt lokalitet?) Human helse og biota, grunnvann som drikkevann eller som fremtidig ressurs? Kd verdier for lokale grunnforhold Spredningsvurderinger i umettet sone Spredningsvurdering i grunnvann til resipient Fortynningsfaktor i resipient EQS-verdier i resipient, sediment og biota

74 Gode miljøgrunnundersøkelser Prøvetaking og avgrensing av PFAS i hht NS-ISO Prøvetaking i jordprofil (overflatejord, hver jordtype og hver meter) Kornfordelingsanalyser for jordtyper og representativ konduktivitet Utlekkingstester for forskjellige jordtyper for stedsspesifikk Kd Prøvetaking over tid for å se utviklingen av PFAS i jordprofilet, hvis mulig Prøvetaking i grunnvann og resipient PFAS i grunnvann varierer avhengig av hvor mye PFAS som mobiliseres på et gitt tidspunkt fra umettet sone God forståelse og vurdering av hva analyseresultatene viser Gjennomsnittsmålinger i grunnvann? Gjennomsnittsmålinger i resipienter?

75 PFOS utslipp: X kg Transport av PFOS i umettet sone Kd i jord * = L/kg Foretrukne strømningsmønster PFOS forurenset jord i linser Umettet sone Transport : - PFOS konsentrasjoner i jord - Egenskaper i jord: ph, organisk materiale, leiremineraler, Fe - Struktur: overflate av jordpartikler, strømningsmønster gjennom umettet sone - K d verdi PFOS i vatnet: X kg Mettet sone Resipient * Aina Norskog, MSc UiO 2013 Beate Løland, MSc UiO 2014 Grunnvann Zareitalabad, et. al (2013): Perfluorooctanoic acid (PFOA) and perfluorooctanesulfonic acid (PFOS) in surface waters, sediments, soils and wastewater A review on concentrations and distribution coefficients, Chemosphere

76 PFOS-konsentrasjoner i umettet sone ved forskjellig infiltrasjonsmønster i sandige masser med Kd = 10 l/kg Jordprofil i område hvor det kun er infiltrert nedbør og snøsmelting Jordprofil i område hvor det ble infiltrert ekstra mye vann ved brannøvelser

77 Dybde (m) Påvist utvikling av PFOS-konsentrasjon i umettet sone i sandige masser over tid etter endt tilførsel av PFOS 0 Konsentrasjon PFOS (µg/kg) 2012 og ,5 1 1,5 2 PR. 4 (BV-26) BV-26 PR. 6 (P18) P18 PR. 17 (BV-25) BV-25 2,5 3 3,5

78 Spredning av PFOS via grunnvann til resipient Advektiv transport i grunnvann Grunnforhold, grunnvannsnivå og grunnvannets hastighet Konduktivitet, hydraulisk gradient Ikke påvist naturlig nedbrytning av PFOS Retardasjon av PFOS spredning i grunnvann 1. Horisontal og vertikal dispersjon Heterogeniteter i massene 2. Adsorpsjon Type masser, organisk innhold, andre parametere 3. Fortynning Infiltrasjon av vann via umettet sone uten PFOS eller med lavere konsentrasjoner. Kontinuerlig tilførsel av grunnvann som ikke er forurenset av PFOS Fortynningsfaktor i resipient Q gv /Q resipient

79 Kd verdier for PFOS i jord. Effekt på resipient? Fordelingskoeffisienten mellom konsentrasjonen i jord og i vann i likevekt Oppnås det likevekt mellom jord og vannfasen i umettet sone? Normverdi 0,1 mg/kg i jord og Kd på 10 l/kg gir ng/l PFOS i vannfase Normverdi 0,1 mg/kg i jord og Kd på 100 l/kg gir ng/l PFOS i vannfase Adsorpsjon i umettet sone Er det sammenheng med vannmetning/infiltrasjon? Adsorpsjon i grunnvannet Fungerer grunnvannsakviferen som et filter for PFOS eller er akviferen «mettet»? EQS-MAC i ferskvann på ng/l og en Kd på 100 Uten fortynning, dispersjon og adsorpsjon. Jord må ikke overskride 3,6 mg/kg EQS-AA i ferskvann på 0,65 ng/l og en Kd på 100 Uten fortynning, dispersjon og adsorpsjon. Jord må ikke overskride 65,0 ng/kg i jord Hva om Kd er 10?

80 Kd er viktig for utslippsrate fra kilde over tid

81 Utfordringer Forskjellige kilder, grunnforhold, spredningsveier og eksponering ved lokaliteter Stedspesifikk vurdering er nødvendig Varierende grad av spredning av PFAS fra jord Episodiske hendelser kan være styrende (snøsmelting, intensiv nedbør, øvelser) Mange kilder for PFAS til en resipient Andre mer direkte spredningsveier Kanskje PFAS i jord bidrar relativt lite via infiltrasjon i grunnen og transport via grunnvann til resipient sammenlignet med mer direkte spredningsveier Høye konsentrasjoner PFAS i direkte spredningsveier som oppsamlingssystemer og utslipp fra oljeutskillere og renseanlegg Biota blir eksponert for mange kilder både i resipienten og gjennom næringskjeden Hvis man utfører tiltak på en lokalitet, er det usikkert i hvilken grad det vil påvirke konsentrasjonen i biota Er det vi observerer i biota et resultat av dagens utslipp eller historiske utslipp? Hvor mye PFAS er «lagret» i økosystemet?

82 Oppsummering Flere kilder bidrar til spredning av PFAS til resipienter Tiltak på spredningsveiene som bidrar mest først Stor utfordring ved å regne tilbake til konsentrasjon i jord ved en gitt lokalitet fra en konsentrasjon i resipient Enda større utfordring (hvis mulig) å regne tilbake til konsentrasjon i jord ved en gitt lokalitet fra en konsentrasjon i akvatisk biota Konsentrasjon i «lokal» terrestrisk biota ved kilden Kan være mer representativ for PFAS risiko ved lokaliteten? Lokale spredningsmodeller for kvantifisering av spredning kan øke forståelsen Basert på lokale kilder, grunnforhold, miljøgrunnundersøkelser og målte Kd verdier Tiltaksgrenser basert på beregnet PFAS spredning til miljøet fra lokale kilder? Hvor mye PFAS spredning er akseptabelt? Vanndirektivet og EQS verdier for resipient er styrende for det langsiktige målet

83 Takk for oppmerksomheten

84 NORGES GEOTEKNISKE INSTITUTT

85

86 Tiltak PFOS - Oslo lufthavn OSLO LUFTHAVN AS

87 Tiltak Bytte av brannskum til skum uten perfluorerte forbindelser og vask av utstyr Undersøkelser og resultater: Økt kunnskap generelt Lab.forsøk PFOS umettet sone, NGI. Totalanalyse PFOS jordprøver BØF, ristetester, utlekkingstester, stabiliseringstester. OSLO LUFTHAVN AS

88 Tiltak Renseanlegg grunnvann hangar 8: Utslipp brannskum 2010 fra hangar «Pump and treat-anlegg» med 2 pumpebrønner, kullfiltre og 10 infiltrasjonsbrønner Oppstart januar 2014 Tilpasning planlegges utført vinter 2015 Renseanlegg grunnvann BØF: Rensing av grunnvann BØF «Pump and treat-anlegg» med 7 pumpebrønner, kullfiltre, sandfiltre, 15 infiltrasjonsbrønner Oppstart rensing oktober 2015 OSLO LUFTHAVN AS

89 Renseanlegg grunnvann BØF PFOS2 OSLO LUFTHAVN AS

90 Tiltak Renseanlegg spillvann BØF: Rensing av spillvann fra 6 øvingsplattformer BØF Renseanlegg tilknyttet eksisterende oljeutskiller før påslipp til kommunalt nett «Pump and treat-anlegg» med 3 konteinere, kullfiltre, sandfiltre Oppstart rensing oktober 2015 OSLO LUFTHAVN AS

91 Tiltak umettet sone BØF Tiltak i umettet sone BØF under planlegging Aktuelle tiltak BØF: Optimalisering av renseanlegg grunnvann In-situ jordvasking Ex-situ jordvasking Rehabilitering av BØF Sanering av avløpssystem Stabilisering av jord med aktive stoffer Tildekking Deponering OSLO LUFTHAVN AS

92 Grunnvann T I L T A K S M E T O D E R Pump and treat, aktivt kull Aktive stoffer, oksidasjon Overflatevann Umettet sone Adsorpsjon, stabilisering med aktive stoffer Vasking Tildekking Termisk behandling Kjemisk oksidasjon Naturlig infiltrasjon OSLO LUFTHAVN AS

93 Grunnvann T I L T A K S M E T O D E R Pump and treat, aktivt kull Aktive stoffer, oksidasjon Overflatevann Umettet sone Adsorpsjon, stabilisering med aktive stoffer Vasking Tildekking Termisk behandling Kjemisk oksidasjon Naturlig infiltrasjon OSLO LUFTHAVN AS

94 Tiltak PFOS i Avinor AS

95 Tiltak 1. Bytte av brannskum til skum uten perfluorerte forbindelser krav og kriterier i anskaffelsen: Slukkeeffekt: 30% Pris: 30% Miljø: 40% Hvorav ytre miljø 60% 2. Tiltak drikkevannsforsyning der dette er nødvendig (Bergen, Kirkenes) Bergen har organo clay-filter på delstrøm fra forurenset vann 3. Vask av brannbiler og oljeutskillere

96 Tiltak 4. Arrangerte workshop sammen med OSL i 2012, arena for diskusjoner på tvers Mangelfull stoffkunnskap Uavklarte rammebetingelser Løsninger som er akseptable mht miljø, men også kostnadsriktige i et samfunnsøkonomisk perspektiv Konklusjon: Det er enighet i at det mangler kunnskap om akseptkriterier og håndterings metoder. Videre arbeid må foregå i samarbeid mellom AVINOR/OSL og KLIF. Det er viktig å få til en helhetlig tanke om hvordan man skal få til et kunnskapsløft knyttet til PFOS forurensning, og hvem som skal stå i førersetet for å få til et økt kunnskapsnivå.

97 Tiltak 3. Lokale risikovurderinger ved LH (oppfølging av workshop 2012) 4. Undersøkelser og resultater: økt kunnskap 5. Bidrag i masteroppgaver økt kunnskap

98 Renseanlegg PFAS Brannøvingsfelt Rygge flystasjon Undersøkelser

99 Renseanlegg bygd høst 2012 GAC-filter

100 Renseanlegg bygd høst 2012 GAC-filter OK

101 Gjennomsnittlig renseeffekt

102 PFAS i Svartbekken juni 2012-juni 2015

103

104

105 Spredning av PFAS via Svartbekken til Vansjø Konsentrasjon (ng/l) ( ) Gram/år (2014) PFOS 6:2FTS Sum PFAS Vannmengde Enhet PFOS 6:2FTS Sum PFAS Kommunalt nett (PA3) m Slam fra oljeutskiller ,5 m3 1,0 1,4 2,7 Brannøvingsfelt (GAC Ut) (I) ,3 liter/sek Lilla, grønt område til B3 (II, III, III*) ,5 liter/sek Nordvest for brannfelt (Lagune) (IV)) ,3 liter/sek Sum til Svartbekk Svartbekk v/mongstadammen liter/sek

106

107 Kapteinsbekken Svartbekken Fredskjærbekken Grimstadbekken

108 Nedbørfelt Rygge flystasjon

109 Drens- og overvann Rygge flystasjon