INNLEDNING Kommunedelplaner

Transkript

1 1

2 SAMMENDRAG Fagplan idrett er en langsiktig plan fram mot år 2029 og er en del av det overordnede plansystemet i kommunen. Plandokumentet ser nærmere på utviklingen av eksisterende og nye idrettsaktiviteter samt behovet for nye areal gjennom å ta for seg trender og utfordringer innen idrett fremover. Plandokumentet kobler innledningsvis de seks satsingsområdene i Handlings og økonomiplanen og utviklingen innen idretten framover. Idretten i Stavanger kommune kan ikke regne med å få nok arealer i fremtiden til utbygging av nye idrettsanlegg for alle idrettene som ønsker å etablere seg i kommunen. Stavanger kommune har få gjenværende større utbyggingsområder å bygge ut idrettsanlegg på. Idretten må derfor bruke de arealer de får i fremtiden og allerede har til disposisjon mer effektivt enn tidligere. Man må derfor tenke flerbruk og sambruk av idrettsarealer langt mer enn tidligere. Stavanger kommune må kort sagt bygge smartere. Kapittelet idrettsaktivitet handler om hva idretten må gjøre for å få flere til å være fysisk aktive i sin fritid og hva kommunen kan gjøre for å legge bedre til rette for frivilligheten i lagene samt at toppidretten gis utviklingsmuligheter. Stavanger kommune må fortsatt arbeide for at prinsippet om at det skal være gratis å bruke de kommunale idrettsanleggene til trening og konkurranse innenfor ordinær åpningstid. I tiden fremover må det legges til rette for at idrettslagene tar et større ansvar for sin egen utvikling, ved at kommunen legger til rette for at idretten selv kan bidra til å bygge ut nye anlegg, som klubblokaler, der det er behov. Innenfor de tradisjonelle anleggstypene som idrettshaller, skolegymsaler, fotballbaner og svømmehaller, har utfordringen fram til nå vært å dekke behovet for en voksende idrettslig aktivitet i flere idretter. Fortsatt mangles det hallkapasitet til idretter som bruker idrettshaller og svømmehaller. Kommunen har også utfordringer med rehabilitering av både eksisterende svømmehaller og kunstgressbaner. Dette vil være viktig å gjøre noe med for å opprettholde anleggskapasiteten. For å møte behovet for anlegg leier Stavanger kommune flere private idrettshaller. Flere idrettsanlegg vil se dagens lys i årene som kommer. Prioriteringen av nye anlegg fremover viser at Stavanger kommune vil ta et stort ansvar for å legge til rette for at innbyggerne i byen skal kunne drive med idrettsaktivitet. 2

3 INNLEDNING Fagplanen for idrett er Stavanger kommunes plandokument innenfor arbeidsfeltet idrett og et styringsverktøy for det politiske arbeidet. Plandokumentet skal gi føringer for arbeidet på idrettsområdet, og inneholde en konkret handlingsplan for utbygging av anlegg og areal. Anlegg det skal søkes spillemidler til, må stå oppført i plandokumentet. I denne planen defineres idrett som aktivitet i form av konkurranse eller trening i regi av idrettslag i Stavanger. Videre definerer planen fysisk aktivitet som all egenorganisert aktivitet. Stavanger kommune har en viktig rolle som tilrettelegger for idrettslag og andre som ønsker å drive med idrettslig aktivitet. Kommunen vil gi alle en mulighet til å drive med en idrettslig aktivitet som er tilpasset deres behov og ønsker. Det er viktig å få flere til å bli mer aktive, samtidig som aktiviteten blant befolkningen opprettholdes. Kommunens engasjement retter seg mot alle grupper som driver idrett, men fortrinnsvis mot aktivitet for barn og unge. Det må rettes oppmerksomhet mot de delene av befolkningen som er mindre fysisk aktive, da det å legge til rette for disse delene vil gi en stor helsegevinst. For å lykkes med dette må det settes av nok areal til nye aktivitetsflater og idrettsbygg. Det må også legges bedre til rette for frivilligheten i idretten gjennom at idretten får tilgang til sosiale møteplasser som egne klubbhus. Kommunedelplaner Den første kommunedelplanen for idrett og friluftsliv i Stavanger kommune ble vedtatt i formannskapet Noe tidligere hadde Kulturdepartementet innført et plankrav som forutsetning for å kunne søke spillemidler. Bakgrunnen for dette plankravet var at Kulturdepartementet ønsket at utbyggingen av idrettsanlegg i kommunene skulle baseres på målstyring i en kommunedelplan. Departementet har nå endret plankravet. Det er ikke lenger et krav at kommunene må utarbeide en kommunedelplan. Siden den siste kommunedelplanen for idrett, fysisk aktivitet og naturopplevelse ble vedtatt i Stavanger Bystyre den 21.september 2009 har Stavanger kommune opprettet en egen idrettsavdeling underliggende Bymiljø og utbygging (BMU), med ansvar for idrettstilbudet i kommunen. Stavanger kommune har denne gang valgt å lage en egen fagplan for idrett Denne fagplanen supplerer gjeldende kommunedelplan

4 Figur 1. Plansystemet Stavanger kommune Fagplanen skal bidra til å: gjennomføre en planstyrt utbygging av idrettsanlegg styrke koblingen mot kommuneplanen synliggjøre behovet for arealer til idrettsanlegg og samordne behovene for disse vurdere nye måter å finansiere idrettsanlegg på gjennom et tettere samarbeid mellom kommune, idrettslag og næringsliv. legge til rette for økt idrettslig aktivitet i idrettslagene styrke prinsippet om gratis bruk av våre kommunale idrettsanlegg for idretten innenfor ordinær åpningstid styrke frivilligheten innenfor idrettslagene i alle bydeler Fagplanen for idrett er en tematisk plan uten juridisk bindende virkning når det gjelder disponering av arealer. De arealvurderingene som gjøres i planen må tas inn i kommuneplanens arealdel for å få rettsvirkning. 4

5 BAKGRUNN FOR PLANPROSESSEN Arbeidet med planprosessen startet opp etter vedtak i kommunalstyret for kultur og idrett, møte , sak 112/12. I denne politiske saken hadde rådmannen skissert hvordan arbeidet skulle gå fram. Det ble vedtatt å sette ned en styringsgruppe for arbeidet med fagplanen for idrett. Styringsgruppen består av: Leidulf Skjørestad, direktør BMU - leder Jostein Førland, eiendomssjef Stavanger eiendom Torgeir Esig Sørensen, park og veisjef Grete Kvinnesland, prosjektsjef utbygging Arne Tennfjord, idrettssjef Paal Kloster, arkitekt kommuneplanavdelingen Arne Thorsen- Eie, daglig leder idrettsrådet Stavanger Sekretariat for utarbeidelsen av selve plandokumentet har vært idrettsavdelingen. Som en del av medvirkningsprosessen for idretten, gjennomførte styringsgruppen 25.april våren 2013, en samling med særkretser, idrettsallianser, idrettsrådets styre, medlemmer av Kommunalstyret for kultur og idrett (KKI) samt sekretariatet for planen. Det ble også 17. februar 2014 gjennomført en samling for idrettslagene der planarbeidet så langt ble presentert med prioriteringer av anlegg. Som grunnlag for søknad om spillemiddelstøtte fra staten, skal plandokumentet fagplan idrett inneholde en handlingsplan for utbygging av anlegg og områder for idrett. Denne handlingsplanen skal rulleres årlig. 5

6 OVERORDNEDE FØRINGER FOR PLANDOKUMENTET I fagplan idrett er det en rekke ulike overordnede føringer som må tas hensyn til. Disse befinner seg både på et statlig, fylkeskommunalt og kommunalt nivå. Stortingsmelding 26 ( ) Idrettsmeldingen Meldingen har fokus på det store etterslepet på anlegg. Med det menes differansen mellom tilskuddsbehovet i kommunene og tilgjengelige midler på statlig hold. Befolkningsvekst vil skape behov for at det bygges nye idrettsanlegg, dersom dagens anleggsdekning skal opprettholdes. Et kulturelt og etnisk mangfold i befolkningen kan ha innvirkning på aktivitetsomfanget og ikke minst hvilke typer aktivitet som oppfattes som attraktive. Det vil igjen utfordre vår evne til både å utvikle et attraktivt aktivitetstilbud og en anleggsportefølje som svarer til befolkningens ønsker og behov. Det viktigste virkemiddelet staten har på idrettsområdet er tilskudd fra spillemidlene. De overordnete målene for den statlige idrettspolitikken er følgende: Alle skal ha mulighet for å drive idrett og fysisk aktivitet i form av trening og mosjon Den frivillige, medlemsbaserte idretten skal sikres gode rammevilkår for å gi grunnlag for et omfattende og inkluderende aktivitetstilbud. Det legges særlig vekt på å utvikle attraktive tilbud til barn og unge. Samfunnet skal være godt tilrettelagt for egenorganisert fysisk aktivitet. Toppidrett skal styrkes ut fra dens rolle som identitetsskaper og dens bidrag til en positiv prestasjonskultur i det norske samfunn. Viktige satsingsområder er med andre ord: Særskilt satsing på idrettsanlegg i storbyer og pressområder. Det skal utvikles en ny fordelingsnøkkel med sikte på at spilleoverskuddet fra Norsk Tipping AS skal fordeles med 64 prosent til idrettsformål, 18 prosent til kulturformål og 18 prosent til humanitære og samfunnsnyttige organisasjoner. Kulturdepartementet Bestemmelser om tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet. Disse bestemmelsene legger føringer for hvilke anlegg og hva de ulike anleggene kan få i støtte fra spillemidlene. Politisk sak til Kultur og regionalutvalget hvert år om «Fordeling av spillemidler til anlegg for idrett og fysisk aktivitet» I denne saken legger fylkeskommunen fram sine føringer knyttet til prioriteringer av spillemidler samt fordelingen av spillemidler mellom kommunene i Rogaland. Kommuneplanen med arealdel. Fokus i eksisterende kommuneplan har vært barn og unge, den urbane by og ny kunnskap ny næring. 6

7 Kommuneplanen med arealdel Planen beskriver føringer for arealbruken i kommunen. Planprogrammet for arbeidet med den nye kommuneplanen har fokus på grep for å møte befolkningsutviklingen, boligbygging, byomforming og transportstrategi og samarbeid med nabokommunene om boligbygging og næringsarealer. Handlings og- økonomiplanen Kommunen sin plan for bruk av midler til drift og investeringer. Planen er fireårig, men blir rullert hvert år, der det første året er bindende for kommunens bruk av midler. Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og naturopplevelse Kommunedelplanen legger føringer for kommunens engasjement på området og inneholder viktige prioriteringer for utbygging av nye idrettsanlegg i perioden. Planen inneholder også et handlingsprogram som rulleres hvert år. Kommunedelplan for Universell Utforming Planen skal sikre et målrettet, forpliktende og forankret arbeid for å gjøre Stavanger kommune tilgjengelig for alle. Strategiplan for folkehelsearbeid Strategiplanen skal være et styringsverktøy i arbeidet med å fremme folkehelsen i kommunen. Det skal være gjennomgående oppmerksomhet på utjevning av sosiale helseforskjeller. Levekår i Stavanger rapport nr.5. fra 2012 Er en undersøkelse som kartlegger områder med grobunn for opphopning av levekårsproblemer som kriminalitet, rusmisbruk og dårlige oppvekstsvilkår for barn og unge. Idrettsavdelingens rolle Idrettsavdelingen er en fagavdeling under Bymiljø og utbygging (BMU) Politisk hører fagavdeling idrett til under kommunalstyret for Kultur og idrett. Hovedoppgavene til fagavdelingen er å planlegge behov for nye idrettsanlegg. De har også rollen som forvalter av alle kommunale idrettsanlegg. De har kontakt med alle idrettslag og idrettsråd samt administrerer treningstider og arrangement. Idrettsavdelingen samarbeider med idrettsrådet i flere saker. Spesielt gjelder det Stavanger kommune sitt tilskudd til idretten i kommunen samt i spørsmål omkring idrettspolitikk som arbeidet med denne planen for idrett. Videre samarbeider idrettsavdelingen med idrettsrådet i mange andre enkeltsaker innenfor idrettsfeltet. Idrettsrådet Stavangers rolle Idrettsrådet er et ledd i idrettens organisasjon på kommunenivå. Idrettsrådet består av alle idrettslag i kommunen som er tilsluttet Norges idrettsforbund (NIF). Rollen til idrettsrådet er å legge til rette for idretten i Stavanger. 7

8 Idrettsrådet Stavanger er et bindeledd mellom kommunen og idretten og har derfor noen kommunale oppgaver overfor idrettslagene. Dette er fordeling av kommunale driftsmidler til idrettslag og tilskudd til ulike prosjekter til idrettslag gjennom ordningen Idrett+. Idrettsrådets styre er valgte representanter fra idrettslag i Stavanger. 8

9 INNHOLD (NB! Ikke klarlagt) Idrettsplan for Stavanger kommune Sammendrag Innledning Bakgrunn for planprosessen Overordnede føringer for plandokumentet Idrettsavdelingens rolle Idrettsrådet Stavangers rolle 1.0 Trender og utfordringer fram mot 2029 Handlings- og økonomiplanens seks satsningsområder «Nye» idretter Areal Innendørsidretter Uteidretter Svømmeidretter Krav om profesjonalisering 2.0 Overordnet mål i planen 3.0 Idrettsaktivitet 4.0 Økonomi i idretten Økonomi i idrettslagene Økonomi og idrettsanlegg Ulike modeller for finansiering og utbygging av idrettsanlegg 5.0 Areal til idrett Større gjenstående areal som kan bygges idrettsanlegg på i årene fremover 6.0 Idrettsanlegg Utendørsanlegg Utfordringer Fotballanlegg Friidrett 9

10 «Nye idretter» Andre idretter Garderobebygg og klubbhus Innendørsanlegg Utfordringer Skolegymsaler Sesong Messer og ikke-idrettslig aktivitet Vedlikehold/rehabilitering Idrettshaller Behovsvurderinger Hallprosjekter Svømmeanlegg Utfordringer Konkurranseanlegg Svømmehaller Skolebasseng Kapasitet Behov Andre idrettsanlegg Isanlegg Spesialanlegg Turnanlegg 7.0 Interkommunale idrettsanlegg 8.0 Private anlegg 9.0 Drift, vedlikehold og rehabilitering av kommunale idrettsanlegg Tilstandsrapport Tilstanden på idrettsbyggene Tilstanden på utendørsanlegg 10

11 8.0 Handlingsprogram for anlegg og områder Kriterier Kommentarer til kriteriene Prioriteringsliste ved utbygging av idrettsanlegg Vedlegg til planen (NB! Ikke klart). Vedlegg 1: Begrepsavklaring Vedlegg 2: Gjennomførte tiltak i kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og naturopplevelse Vedlegg 3: Vedlegg 4: Etablering av nye idrettsanlegg Vedlegg 5: Økonomi i idrettsforvaltningen i kommunen Vedlegg 6: Arealbehov i bydelene Vedlegg 7: Liste over anlegg i Stavanger 11

12 12

13 TRENDER OG UTFORDRINGER MOT 2029 Handlings- og økonomiplanens seks satsningsområder Når det gjelder trender og utfordringer for idretten har Handlings- og økonomiplanen seks satsingsområder frem mot Befolkningsutvikling Byen forventes å vokse med ca nye innbyggere fram mot 2029, ifølge prognosene. Det vil kreve økt kapasitet over ulike sektorer som flere boliger, nye transportløsninger, nye skoler, barnehager og idrettsanlegg. Den økte kapasiteten må løses gjennom å tenke nytt. En bedre hverdag for alle innbyggerne i byen vil kreve at folkehelseperspektivet får sterkere fokus. Fokus på alle kommunale tjenester rettet mot barn, unge og eldre i kommunen blir viktig. Tidlig innsats for å kunne forebygge vil gjøre det mulig for kommunen på lang sikt å kunne klare alle de oppgaver som er tillagt kommunen å løse. Idretten vil gjennom sin prioritering av aktivitet for barn og unge kunne spille en viktig rolle i dette arbeidet. Redusert klimautslipp er et mål som alle i kommunen må ta inn over seg. Det betyr at all planlegging av kapasitetsøkningen innenfor de ulike sektorene må ha som overordnet mål at man får en reduksjon av klimautslippet. Det innebærer blant annet sterkere satsing på bruk av sykkel som transportmiddel, og at flere bydekkende offentlige funksjoner blir planlagt i nærheten av kollektivrutene. Verdibevaring er sentralt for kommunen. Kommunen har store bygg- og anleggsverdier som det er viktig å ta vare på. Ikke bare har alle bygg og anleggene en betydningsfull funksjon i dag som man må ta vare på, men de vil også ha en viktig funksjon for byen i fremtiden. For å bevare den funksjonen disse anleggene har er det av betydning at de blir tatt vare på og rehabilitert når det er behov for det. Handlekraftig organisasjon og kommunen som attraktiv arbeidsgiver er viktig for mange. Det avhenger av at kommunen utnytter de ressurser de har på en best mulig måte til beste for sine innbyggere, og at man kan omstille seg når det er behov for det. Videre betyr det at man tar vare på sine medarbeidere på en god og fornuftig måte, og at man er tydelig i sitt lederskap. I året som kommer vil kommunen og idrettsrådet drøfte idrettsrådets rolle og hvilke av de kommunale oppgavene de skal løse. Dette må ses i sammenheng med hva idrettsrådet får overført av kommunale midler. «Nye» idretter I takt med vekst i befolkningen, har byen også blitt mer internasjonal. Kommunen har av den grunn fått en økning i tallet på nye idretter som ønsker å etablere sin aktivitet. Trenden er at mange av disse idrettene søker til de samme aktivitetsflatene, både ute og inne, som de tradisjonelle idrettene har hatt alene frem til nå. Det vil si at nye innendørsidretter søker til idrettshallene, og mange av de nye utendørsidrettene søker til våre kunstgressbaner. Denne tendensen vil forsterke seg i årene som kommer. «Nye idretter» som amerikansk fotball, baseball, rugby, cricket, lacrosse, futsal og cheerleading er her allerede. Det forventes at nye idretter vil dukke opp i årene fremover. En annen tendens er at flere og flere voksne driver individuell trening på treningssentre eller på kommunale anlegg, enten alene eller i vennegrupper. Denne siste formen for trening i vennegrupper er økende. Økningen på bruk av idrettsanlegg krever mer areal til nye idrettsanlegg, samtidig som man ønsker å gi de 13

14 tradisjonelle idrettene i byen mulighet til å utvikle seg i årene som kommer. Denne tilretteleggingen for gamle og nye idretter vil kreve en helt annen måte å utnytte anleggene på, dersom vi i 2029 skal kunne tilby byens økende befolkning tilfredsstillende anlegg for idrett. Areal I prioriteringen i bruk av areal til mange ulike formål som PBL 11-7 legger opp til vil god dokumentasjon for nye arealer til idrett ikke være nok. Idretten må derfor bruke de arealer de får i fremtiden, og allerede disponerer, mer effektivt enn tidligere. Det vil si at en må tenke flerbruk av idrettsarealer langt mer enn tidligere. Kommunen må tenke mer regionalt i etableringen av flere typer idrettsanlegg. Man må også tenke omdisponering av arealer som i dag blir lite brukt til det de var tenkt til. Et eksempel her er våre grusbaner for fotball og balløkkene i våre bydeler. Det kan også bygges smartere ved at noen av gymsalene ved våre grunnskoler kan bygges om til idrettshaller i tilknytting til skolene. Denne type ombygging vil være naturlig i forbindelse med rehabilitering av gymsal og skolen generelt. Dette vil gi et bedre tilbud til våre brukere i nærmiljøet de bor i, være mer fleksibelt med tanke på kapasitet og ikke minst føre til mindre press på nytt areal for slike anlegg andre plasser i byen. Arealer til friområde som ligger i tilknytting til nye boligområder må utnyttes til fysisk aktivitet. Det kan være at en i slike områder anlegger aktivitetsparker som favner alle aldersgrupper, hvor de i nærheten av sin egen bolig kan drive fysisk aktivitet. Utendørsidretter Når det gjelder idrettene utendørs er det mangler av flerbruksflater som er hovedutfordringen. Siden disse anleggene er arealkrevende er det viktig, at flerbrukstanken er styrende for utbyggingen av slike anlegg. Flere idretter må nødvendigvis i fremtidens Stavanger dele mer tid på den samme aktivitetsflaten enn de gjør nå. Fleksible anlegg er derfor et stikkord når vi skal sette av areal til nye anlegg for utendørsidrett. Det betyr at anlegget må kunne merkes for flere idretter, ha utstyr for flere idretter knyttet til anlegget som raskt gjør at det er mulig å endre flaten fra en aktivitet til en annen. Man kommer likevel ikke utenom, selv om vi er fleksible i bruken av anlegget, at det behov for mer areal til flere ballflater av ulik type. Innendørsidretter Det er også mangel på hallflater til alle innendørsidrettene. Alt i 2007 manglet det 13 hallflater, ifølge «Tidenes satsing på idrett i Stavanger». For å møte utfordringen i fremtiden med behov for nye hallflater må det tenkes nytt i utbyggingen av idrettshaller. Et punkt, som tidligere nevnt, er at en kan bygge noen idrettshaller i stedet for gymsaler ved skolene. Man er også i ferd med å etablere flere private idrettshaller av ulik type som kommunen leier tid i. Dette er nødvendig for at byen skal klare å holde tritt med det økende behovet for hallflater. Denne utviklingen vil fortsette i årene som kommer. Leie av hallflater vil være et svært viktig supplement til den kommunale utbyggingen av idrettshaller. Et annet viktig grep er sambruk av arealer i større grad enn nå. Dette er tatt hensyn til i planleggingen av bedriftsidrettsarenaen på Forus, og ved Urban Sjøfront i forbindelsen med utbyggingen av Lervig sykehjem og multihallen for idrett. Stavanger kommune tenker også slik i utbyggingen av nye idrettsanlegg i Madla/Revheim området. Skal en få til denne sambruken av arealer er det viktig at de ulike funksjonene, som man har tenkt skal ha sambruk, blir bygd ut samtidig. 14

15 Svømmeidretter Kapasiteten innen svømmeidrettene er også mangelfull. Kommunen mangler et konkurranseanlegg for svømming der man kan gi et fullgodt tilbud til alle svømmere, stupere og de som driver med vannpolo og undervannsrugby. Det er også behov for anlegg der svømmeklubbene kan drive svømmeopplæring. Klubbene driver nå denne aktiviteten i kommunens skolebasseng. Denne type kurs er den viktigste inntektskilden til svømmeklubbene. For publikum og bredden er man i ferd med å få bedre kapasitet gjennom byggingen av Hundvåg og Kvernevik svømmehall. Samtidig kommer «Nye Gamlingen» på plass i 2015/16 og Stavanger svømmehall rehabiliteres i 2016/17. Dersom folkebadet ferdigstilles i 2018/19, så vil Stavanger ha en god behovs dekning for alle grupper av svømmere. Man vil da kunne gi svømmeklubbene og publikum et bedre tilbud innen denne aktiviteten. Krav til profesjonalisering Idretten blir stadig mer profesjonalisert og stiller økende krav til sportslig og administrativ ledelse. Idrettslagene må i større og større grad forholde seg til en virkelighet preget av konkurranse omkring sponsormidlene. Dette forsterker klubbenes behov for inntektsbringende tiltak gjennom å legge ytterligere press på frivilligheten i den organiserte idretten. Levekår i Stavanger Stavanger kommune har annet hvert år siden 2008, målt levekårene i 69 ulike soner i kommunen. Formålet med denne undersøkelsen er å avdekke områder med grobunn for opphoping av levekårsproblemer som kriminalitet, rusmisbruk og dårlige oppvekstsvilkår for barn og unge. Undersøkelsen er grunnlag for at tiltak kan settes inn for å forebygge eller forhindre at uønskede forhold utvikles eller forsterkes. Kartleggingen av hele befolkningen skjer gjennom bruk av 18 indikatorer. Indikatorene gir informasjon om fem levekårskomponenter: Befolkningssammensetning: Utdanning Inntekt Sosiale og helsemessige forhold Flyttinger Resultatene viser at levekårsfordelingen i Stavanger ikke er knyttet til bydelsgrenser eller et klart øst/vest skille. Stavanger har en lappeteppestruktur med ujevn fordeling av levekår. Sentrumsnære levekårsoner i nordre og østre del av Storhaug bydel og i Hillevåg bydel kommer minst gunstig ut. Stavanger kommune har som et ledd i forebygging av dårlige levekår, satt av midler til integrering av innvandrere i idrettslag i bydeler med lav levekårscore fra For 2014 er det satt av kroner kroner til dette arbeidet. De idrettslagene som fram til nå i 2012 og 2013 har fått midler til dette arbeidet er Brodd IL og SIF Fotball. Kommunen ønsker å utvide med flere idrettslag i

16 OVERORDNET MÅL I PLANEN Overordnet mål Legge bedre til rette for at flere kan utøve idrett Idrettsaktivitet i Stavanger Når det gjelder idrettsaktivitet har Stavanger kommune et delmål som følger: Delmål Gjennom å tilby flere trygge og meningsfulle idrettsaktiviteter vil kommunen være med på å skape attraktive og utviklende oppvekstmiljø i bydelene. 16

17 I likhet med mange andre storbyer i Norge har Stavanger kommune en dårlig anleggsdekning for flere typer idrettsaktiviteter. Denne dårlige anleggsdekningen går først og fremst utover ungdom og voksne som ikke er organisert i et idrettslag. De fleste barn og unge driver sin idrettslige aktivitet innenfor den organiserte idretten i et idrettslag og får dermed tilgang til våre idrettsanlegg. Barn og unge er prioriterte brukere av våre anlegg. Å drive idrettslig aktivitet i Stavanger enten du er barn, ungdom eller voksen er nært knyttet til tilgangen til idrettsanlegg. For ungdommen og den voksne del av befolkningen skjer den idrettslige aktiviteten gjennom idrettslag, bedriftsidrettslag og egenorganisert aktivitet. Mange ungdommer og voksne bruker helsestudio når de skal trene. Stavanger hadde i 2012, medlemmer i idrettslag i alderen 6-19 år. Det anslås at det er ca voksne medlemmer i bedriftsidretten på Nord Jæren. De fleste av disse medlemmene er hjemmehørende i Stavanger. Videre kan vi anslå at det er ca medlemmer i idrettslag i Stavanger i alderen over 20 år. Den største veksten innenfor den organiserte idretten er nye barn og unge. Flere idrettslag vokser i antall medlemmer, og vi får også flere idrettslag hvert år. Med de mange nye innbyggerne som flytter til Stavanger fra andre land hvert år kommer det også mange nye aktiviteter som skal utøves her. Flere idretter og aktiviteter vil derfor komme i årene fremover. Alle disse nye idrettene skaper et større mangfold av aktiviteter i byen, samtidig som det fører med seg at flere er aktive i sin fritid. Dette gjelder også nordmenn som tidligere ikke har vært aktive innenfor de tradisjonelle aktivitetene. Økningen i aktivitet skaper også store utfordringer for kommunen med tanke på bruken av de offentlige idrettsanleggene. I den forbindelse har kommunen utviklet et nytt bookingsystem som heter «Aktiv By». Dette skal være et informasjonsverktøy for idretten og publikum, men også et verktøy hvor idretten kan reservere ledige tider på kommunale idrettsanlegg. Dette systemet har som hensikt å effektivisere bruken av blant annet idrettshaller. Systemet er nettbasert, og her kan brukere finne informasjon om idrettsanlegg og booke ledige tider. 17

18 Tiltak. Legge til rette for integrering av barn og unge i idrettslag i bydeler med lav levekårscore, gjennom å øke integreringstilskuddet. En annen utvikling er at flere idretter har starter opp jentelag. Både i rugby, nettball og rollerderby står jentene nå frem og fronter sin aktivitet, noe som er svært positivt. Andre tradisjonelle idretter kan lære noe av måten jentene organiserer disse aktivitetene på. Likevel er det fremdeles vanskelig å rekruttere innvandrerjenter med annen kulturell bakgrunn til den organiserte idretten. Her må en tenke nytt både i nye aktiviteter, og måten de tradisjonelle aktiviteter for disse jentene blir presentert og organisert på. Levekårene i byen spiller også inn når det kommer til deltagelse i idretten og i idrettsaktiviteter. Kommunen har i dag et tilskudd til idrettslag i bydeler med lav levekårscore i Levekårsundersøkelsen, som pekt på ovenfor. Tilskuddet til idrettslagene er tenkt skal hjelpe medlemmene i idrettslaget som har dårlige betalingsevner slik at de kan få delta sammen med venner i aktiviteten. Mange jenter slutter i den organiserte idretten fordi den blir for alvorlig, og har for mye fokus på det å bli best i konkurranser. Mange av jentene slutter i overgangen mellom ungdomsskole og videregående skole. Signalene fra jentene må tas på alvor og idretten må se nærmere på hvordan de organiserer sin aktivitet overfor jenter. Stavanger kommune bidrar gjennom sine tilskuddsordninger til Idrettsrådets ordning, Jenter i fokus (JIF). Målet her er å beholde jenter lengst mulig i idrettslaget. 18

19 Tiltak. Øke tilskuddet til administrative stillinger hos idrettslag som hjelp til arbeidet med å øke frivilligheten. Det er svært viktig å kunne tilby varierende aktiviteter og fasiliteter som gjør det attraktivt for ungdommen og fortsette å drive idrett lengre. Flere idrettslag sliter med å finne trenere og ledere til de ulike aktivitetene. Man ser en profesjonalisering av idretten ikke bare på det administrative plan, men også på ledernivå og trenernivå. Dette gjør det vanskeligere for foreldre/foresatte å kunne gjøre en jobb for idrettslaget. Frivilligheten er under press på den måten at mange foreldre har en travel hverdag der de ikke klarer å følge opp de krav idretten setter til det å gjøre en jobb for idrettslaget enten det er å være oppmann eller en annen jobb som blir krevd av de som foreldre/foresatte. Mange kjøper seg ut av problemene for å slippe å bruke tid på det som skal gjøres av frivillighet. For å bedre vilkårene for frivillighet i idretten gjennom å stimulere aktiviteten i idrettslagene er det viktig å legge til rette for at frivilligheten skal fungere bedre. Flere daglige ledere i idrettslag vil lette på kravene til tidspressede foreldre/foresatte. Tiltak. Arbeide for at flere idrettslag kan få tilgang til en klubbhusfunksjon som sosial møteplass. Det kan være i et eget bygg, eller i et bygg sammen med andre funksjoner. Dette kan gjøres ved å stimulere til å bygge nettverk i laget og/eller å opprette møteplasser for frivilligheten der man kan utveksle erfaringer. Det vil være viktig at slike møteplasser ligger i nærmiljøet der idrettslaget har sine medlemmer. «Idrettslagets møteplass» bør være et slagord som et ledd i stimuleringen av frivillighet. Tiltak. Gi toppidrettsutøvere i alle våre idrettslag gode arbeidsvilkår, slik at de kan utvikle seg innenfor sin idrett. Som pekt på tidligere i dokumentet så ønsker Stavanger kommune så langt råd er å gi alle en mulighet til å drive med en idrettsaktivitet som er tilpasset deres behov og ønsker. Flere aktive utøvere i vår by driver idrett på toppnivå, eksempelvis innen idrettene håndball, svømming, kampsport og turn. For at disse utøverne skal få utvikle seg i sin hjemby vil det være viktig at de gis så gode arbeidsvilkår som mulig. Det betyr at toppidrettsutøverne må få tilgang til alle våre idrettsanlegg utover normal åpningstid i ukene gjennom året, samt tilgang i ferier. Stavanger kommune vil strekke seg for å legge til rette at dette kan skje. 19

20 20

21 ØKONOMI I IDRETTEN Delmål Videreutvikle aktiviteten i den organiserte idretten gjennom å bidra til at den drives på en økonomisk forsvarlig måte. Inntektsbringende tiltak blir en stadig viktigere del av idrettslagenes aktivitet. Stavanger kommune mener at organisert idrett skal være et lavterskeltilbud flest mulig vil benytte seg av, og har derfor operert med «gratisprinsippet» som en bærebjelke i kommunens idrettspolitikk. Gratisprinsippet går ut på at Stavanger kommune stiller sine kommunale idrettsanlegg til disposisjon til den organiserte idretten innenfor vedtatte åpningstider. Idrettslagene betaler kun for aktivitet utover ordinær åpningstid. Timeprisen ligger i dag på mellom kroner avhengig av anleggstype. Ordningen er stipulert til å ha en årlig økonomisk verdi på 45 mill. i 2013 (med utgangspunkt i timeleiepris på kommunale idrettsanlegg innenfor ordinær åpningstid) og videreføres i kommende planperiode. Tiltak. Videreføre prinsippet om at det skal være gratis å bruke de kommunale idrettsanleggene til trening og konkurranse innen ordinær åpningstid. Stavanger kommune har valgt å innføre en annen kostnadsfordeling for private bruk av anlegg utover ordinær trenings- og konkurransevirksomhet. Dette for å sikre rammene med hensyn til fremtidig drift av idrettsanlegg, samt at prisnivået bedre reflekterer den reelle kostnadsstrukturen forbundet med drift av idrettsanlegg som Stavanger kommune disponerer. Idrettslagene i Stavanger kan søke om å få tildelt salg og reklamerettigheter på kommunale idrettsanlegg, og reklameeksponeringen er en betydelig inntektskilde for noen av idrettslagene. Midlene blir i all hovedsak brukt til å videreutvikle idrettstilbudet til barn og unge i klubbene. Retningslinjene for salg- og reklamerettigheter ved idrettsanleggene videreføres i planperioden, der det fokuseres på en sunn markedsføringsprofil gjennom blant annet restriksjoner på salg av sukkerholdige drikke, samt reklame spesifikt rettet mot barn og unge. Spillemidler Kulturdepartementet fordeler hvert år tilskudd av spillemidler til anlegg for idrett og fysisk aktivitet i kommunene. Det økonomiske grunnlaget for den statlige idrettspolitikken utgjør den delen av overskuddet til Norsk Tipping AS som tilfaller idrettsformål, og er regulert i Lov om pengespill. Der fastslås det at 45,5 prosent av overskuddet skal tilfalle idrettsformål, 36,5 prosent tilfalle kulturformål og 18 prosent tilfalle humanitære og samfunnsnyttige organisasjoner. I St. Meld. 26, Den norske idrettsmodellen, går regjeringen inn for å endre bestemmelsen i 21

22 pengespilloven som regulerer fordelingen av overskuddet fra Norsk Tipping AS, den såkalte tippenøkkelen. Regjeringen legger til grunn at det skal utvikles en ny tippenøkkel med sikte på at spilleoverskuddet skal fordeles med 64 prosent til idrettsformål, 18 prosent til kulturformål og 18 prosent til humanitære og samfunnsnyttige organisasjoner. Endringen vil gjennomføres gradvis etter beslutning i det enkelte budsjettår. Etter vedtak i statsråd 19. april 2013, ble det avsatt kr ,- av spillemidlene til idrettsanlegg i kommunene Sammenlignet med 2012 er dette en økning på ca. 42 mill. kroner. Andelen av tippenøkkelen som går til idretten går opp til 56 prosent i 2014, med sikte på en gradvis innfasing av tippenøkkelen. Det er betydelig variasjon med hensyn til hvor stor andelen spillemidlene utgjør av totalkostnaden for de forskjellige anleggstypene. I gjennomsnitt dekker spillemidlene 19 prosent av anleggskostnaden. Spillemidler er statens viktigste virkemiddel for anleggsutbygging og utgjør et kjærkomment bidrag til delfinansieringen av idrettsanlegg. Tilskuddsordningene er søknadsbasert der idrettslagene kan søke om midler og starte arbeidet med rehabilitering/bygging av nye anlegg så snart man har fått en idrettsfunksjonell forhåndsgodkjenning. Tabell X. Utvikling av spillemidler til ordinære idrettsanlegg i Stavanger Kommune År Ordinære anlegg Ordinære anlegg kr (19,02 %) kr (inndratte + rentemidler) kr (20.91 %) kr (inndratte + rentemidler) kr (20.98 %) kr (inndratte + rentemidler) kr (22.81 %) kr (inndratte + rentemidler) kr (21,2 %) kr (rentemidler) Prosenttallene i parentes sier hvor stor andel Stavanger kommunes tilskudd utgjør av Rogaland fylkeskommunes totale pott til fordeling av spillemidler. Når man vet at Stavanger kommune har om lag 30 prosent av innbyggerne i Rogaland og at Stavanger har dårlig anleggsdekning på flere store idrettsanlegg enn resten av Rogaland, så foreligger det gode argumenter for at Stavanger kommune bør få en større prosentandel av spillemidlene. Tiltak. Arbeide for at Stavanger kommune får større prosentandel av den fylkeskommunale potten fra spillemidlene. Ventetiden på å motta spillemidler er i 2014 mellom 4 til 5 år for ordinære anlegg. Dette betyr at idretten i større grad må mellomfinansiere eller forskuttere spillemiddelbeløpet før 22

23 utbetaling. Denne finansieringen, som stort sett skjer gjennom låneopptak, bidrar til og ytterligere presse en allerede presset klubbøkonomi. Som tidligere nevnt har anleggsdekningen i Stavanger kommune har store utfordringer: det er både behov for flerbruksanlegg og større, mer spesialiserte anlegg. Konkurransen omkring sponsormidler blir hardere og det blir stadig vanskeligere å oppnå større finansieringsbidrag samtidig som næringslivet i mange tilfeller krever at det offentlige tar en større del av regningen dersom de skal involvere seg økonomisk. Idrettslagenes økonomiske betingelser Idretten i Norge har tradisjonelt vært basert på frivillig innsats og dugnadsarbeid. Man har imidlertid sett at de markedsøkonomiske og kommersielle sidene ved driften har fått større oppmerksomhet de siste årene. Idrettslag må i økende grad forholde seg til en virkelighet preget av økt konkurranse og uforutsigbarhet der frivillighet møter markedets krav om lønnsomhet og kapital. Det er nærliggende å stille spørsmål omkring hvor godt rustet den frivillige organisatoriske formen er med henhold til økte krav omkring profesjonalisering som følge av frivillige organisasjoners økte rolle som aktører i en konkurransepreget økonomi. Ettersom forbudet mot spilleautomater fra 2007 medførte at idrettslagene mistet en svært viktig inntektskilde, ble ordningen Grasrotandelen etablert i 2009 av Norsk Tipping. Formålet med ordningen er at spilleren selv velger hvilket lag eller organisasjon han vil støtte gjennom 5 prosent av innsatsen sin. Ut fra folketall og spilleaktivitet har Norsk Tipping beregnet potensialet for grasrotandelen i Stavanger å være 8.7 millioner, noe som er i samme størrelsesorden som årsinntekten idrettslag mottok fra spilleautomater året før forbudet tredde i kraft. I 2011 fikk lag og organisasjoner i Stavanger 6,27 millioner av totalt 22,76 millioner kroner som ble fordelt til Rogaland fylke gjennom grasrotandelen. 4,42 millioner kroner tilfalt 110 idrettslag i Stavanger, hvorav 70 % av de totale midlene til idrett tilfalt 15 idrettslag. Blant de 10 største mottakerne av Grasrotandelen i Stavanger var det syv idrettslag. Fra 1. januar 2010 ble det innført en ny ordning for momsrefusjon der idrettslag som bygger spillemiddelgodkjente anlegg vil få momsrefusjon. Forutsetningen er at byggearbeidet er igangsatt etter 1. januar Stortinget bevilget 61,85 millioner til ordningen i 2012, og økte beløpet til 63,9 millioner i I 2010 og 2011 fikk alle søkere kompensert merverdiavgift fullt ut, mens de som søkte i 2012 fikk refundert (i snitt) 89,4 prosent av betalt merverdiavgift. Dersom det søkes om større beløp enn Stortingets bevilgning, vil alle søknader bli avkortet med lik prosentsats. I 2013 fikk samtlige 214 godkjente søkere innvilget momskompensasjon. Idrettslagenes inntekter kommer i hovedsak fra egeninnsats som dugnader, lotterier og andre inntektsbringende tiltak, samt medlems- og treningsavgift. I de fleste tilfeller utgjør offentlige støtteordninger under 15 prosent av idrettslagets totalinntekter. Prosentandelen er større for mindre idrettslag. Den økonomiske situasjonen er svært varierende blant idrettslagene. Store klubber har større budsjett, er mer administrativt profesjonalisert, og mottar størstedelen av blant annet grasrotandelen, noe som gjør dem mindre avhengige av kommunale støtteordninger. Blant idrettslag med positivt årsresultat velger svært få å avsette overskuddet i fond for anleggsutbygging, men velger i stedet å benytte overskuddet til å styrke egenkapital for å 23

24 dekke eventuelle fremtidige underskudd. Andelen av totalinntekter fra offentlige støtteordninger er også lavere for idrettslag med positivt driftsresultat. Tiltak. Arbeide for at flere idrettslag setter av egne midler som gjør det mulig for lagene å bidra i større grad til sin egen utvikling gjennom anleggsutbyggning. Ulike modeller for finansiering og utbygging av idrettsanlegg Offentlig finansiering Den tradisjonelle måten å finansiere og bygge ut idrettsanlegg på i Stavanger har i hovedsak vært at kommunen gjennom Handlings og økonomiplanen (HØP) har satt av de nødvendige midlene til å fullfinansiere de aktuelle idrettsanleggene som skulle bygges ut. Parallelt har kommunen også søkt om spillemidler til de aktuelle anleggene. Kommunen har i perioden frem til spillemidlene blir utbetalt selv mellomfinansiert spillemidlene. Hundvåg svømmehall er et eksempel på dette. Offentlig forskuttering av privat finansiering I de siste par år har kommunen samarbeidet med idrettslag for å få bygget kunstgressbaner raskere, og med mindre kommunale midler enn tidligere. Dette samarbeidet har kommet med bakgrunn i at kommunen ikke lenger har kunnet bevilge nok midler til en så rask utbygging av baner som klubbene ønsker. Modellen har i korte trekk gått ut på at kommunen har bevilget midler i HØP til nye kunstgressbaner. Kommunen har bygget ut banene mot at idrettslagene har betalt utgiftene knyttet til lån i banken som har fullfinansiert de ulike banene det året de har blitt bygget ut. Idrettslagene har betalt utgiftene på lånet frem til midlene avsatt i HØP har kommet til utbetaling, og betalt ned på lånet i banken. På denne måten har idrettslagene fått ferdigstilt sine baner langt tidligere enn om de hadde måtte gå den tradisjonelle metoden som beskrevet ovenfor. Denne modellen har også blitt benyttet i sambruksløsninger der kommunen har bygget garderobebygg/klubbhus. Privat finansiering Privat finansiering går ut på at idrettslagene selv finansierer sitt eget anlegg ved egne midler, sponsorer og lån. Kommunen stiller med tomt som idrettslaget får disponere. Denne tomten vil da ligge på et areal som er regulert til idrett. Ynglinghallen er et eksempel på dette. Interkommunalt samarbeid (IKS) modellen I denne modellen finansieres de interkommunale idrettsanleggene over de enkelte kommuner sitt budsjett, i de kommuner som er medeiere i de ulike anlegg. Man bruker folketallmodellen som utgangspunkt for størrelsen til eierkommunenes bidrag til anlegget, både når det gjelder finansiering og drift av anlegget. Vertskommunen for anlegget tar en noe større andel av kostnaden knyttet til etableringen av det interkommunale idrettsanlegget, samt alle utgifter knyttet til infrastruktur til anlegget som opparbeidelse av tomten, vei og vann og avløp. Sørmarka Arena er et eksempel på dette. Hvilken modell for finansiering av idrettsanlegg vil være styrende fremover? 24

25 Fremover vil generelt modellen for offentlig finansiering bli lagt mindre vekt på og kommunen vil i større grad bruke ulike modeller for offentlig /privat samarbeid når man skal bygge nye idrettsanlegg. Modellvalget for finansiering vil variere etter hvilke type anlegg man skal bygge. I utbygging av større idrettsanlegg vil OPS modellen gjøre seg gjeldende. Det er ulike varianter av OPS modellen. Hovedprinsippet er at private tar risikoen med investeringene gjennom finansiering, planlegging, bygging og drift av anlegget. Det offentlige kjøper brukstimer til sine formål. Denne modellen er ikke tidligere brukt på utbygging av idrettsanlegg i Stavanger, og blir for første gang tatt i bruk av kommunen i forbindelse med realiseringen av Folkebadet i Jåttåvågen. Utviklingen vil også gå i retning av at store idrettslag i større grad finansierer sine egne anlegg gjennom private midler. De vil da ønske å få til en leieavtale med kommunen for på den måten å sikre leieinntekter på anlegget over flere år og for å sikre seg gunstige låneavtaler på oppføringen av anleggene. DNB Arena og Siddishallen er eksempler på dette. 25

26 26

27 AREAL TIL IDRETT Delmål Kommunen skal sette av tilstrekkelig areal til idrettsaktivitet i alle nye utbyggingsområder. Befolkningsvekst og nye behov krever nye flerbruksløsninger og arealeffektive løsninger Befolkningsutviklingen i Stavanger vil med prognosene som nå legges til grunn, ha en gjennomsnittlig årlig vekst på over 3000 nye innbyggere. Dette sammen med at stadig flere ønsker å drive med idrett i kommunale idrettsanlegg og en tilvekst av nye idretter, vil kreve betydelig arealer til nye idrettsanlegg. Idretten må «konkurrere» om tilgjengelig areal med andre viktige offentlig formål. I kommuneplanen legges derfor prinsippet om arealeffektive løsninger til grunn for å løse offentlig arealbehov gjennom innovative, kompakte og fleksible sambruks- og samlokaliserings løsninger. For idretten betyr dette blant annet mer flerbruk, at man ser på muligheten til å bygge i høyden og omdisponering av eksisterende anlegg. Når nye skoler skal bygges bør gymsalen, som nevnt tidligere, dimensjoneres etter idrettshallmål. Hovedprinsippet vil være fleksible anlegg for flere idretter. Tiltak. Flerbruk og sambruk og kompakte fleksible løsninger skal være hovedprinsippet for nyanlegg. Lokalisering Interkommunale anlegg Man må også vurdere å si nei til etablering av enkelte idretter med henvisning til at man ikke har tilgjengelig areal. Dette gjelder dersom det er snakk om store regionale eller interkommunale anlegg som stiller særlige krav som ikke kan imøtekommes i en tett by. Dette kan eksempelvis være anlegg som rideanlegg og motorsportsanlegg. Hovedprinsippet for lokalisering av andre større regionale eller interkommunale anlegg må være at anleggene blir lokalisert i nærheten av større trafikknutepunkt eller kollektivtraséer slik at store brukergrupper av anlegget på en grei og effektiv måte kan komme seg til anleggene. Bydekkende anlegg I etablering av nye større kommuneanlegg er det er viktig å lokalisere anleggene ikke bare ut ifra tilgang til tomter i kommunen, men at man vurderer lokaliseringen også ut ifra hvor god offentlig kommunikasjon det finnes i tilknytting til den aktuelle tomt og hvor tomten ligger i forhold til brukerne i kommunen. Bruken av et idrettsanlegg avtar dersom avstanden mellom brukerne og anlegget blir for stor. Hovedprinsippet for lokalisering av store bydekkende idrettsanlegg må være at de ligger langs hovedkollektivaksen i byen der store deler av ny boligvekst vil skje i byen i årene som kommer. 27

28 Bydelsanlegg Lokalisering av nye framtidige bydelsanlegg eller lokalanlegg i en bydel skal være i nærheten av, eller aller helst som en integrert del av andre offentlig tilbud som skole og barnehage. På den måten oppnår man å få kompakte løsninger som er arealeffektive og som vil kreve mindre andre infrastrukturtiltak. Tiltak. Alle nyanlegg skal lokaliseres ved kollektivtraséer, slik at de bygger opp om byutviklingsstrategien til Stavanger kommune. Areal/områder som ønskes disponert til idrettsformål i den kommende kommuneplanen. Tabell X. Oversikt over areal/områder som ønskes disponert til idrettsformål i den kommende kommuneplanen. Eigan es/ Vålan d Sto rha ug Område Hun dvåg Ta sta Ma dla Hille våg Hin na Areal Komme ntar Kvernevik Er disponert til idrettspark X tjenesteyting ca.55 Arealet nord-vest er Jåtten Nord X daa disponert idrett ca.70 Disponert til Revheim-Madla X daa tjenesteyting Austre Åmøy Disponert til idrettsanlegg X tjenesteyting ca.5 Må avklares tomt til Paradisområdet X daa idrettshall i omr. Hinna Eks. kunstgressb. disp. idrettspark x tjenesteyting Sørmarka Må avklares idrettspark X omregulering Tasta idrettspark/tast Eks. baner disponert arustå X tjenesteyting Tastaveden Er disponert til idrettsanlegg X tjenesteyting Revheim Er disponert til idrettsanlegg X tjenesteyting Kvernevik ER disponert svømmehall x sentrumsformål Hundvåg Er disponert svømmehall x tjenesteyting Planer neste år bygge Gosen skole X kunstgrasbane ca. 6 Mosvan Nye Gamlingen X daa net Kiellelandsmyrå X ca.7 Bør få rett 28

29 idrettsanlegg Forus Øst Stavanger turnhall X X daa fargekode Har startet arbeidet i avdelingen INNMELDTE KOMMUNALE UTBYGGINGSBEHOV IDRETT FRAM TIL 2029 Tabell X. Oversikt over innmeldte kommunale Bydeler HØP Areal Kommentar Hundvåg Liten idrettshall 0,4 daa Vurdere liten idrettshall istedenfor gym sal ved Skeie skole Eiganes/Våland Basishall turn Ønsket tomt foran eksisterende turnhall Madla Tennisanlegg 8 innendørsbaner, klubbhus og garderober + 6 utendørsbaner og Center Court Dobbel flerbrukshall 2 stk 11-baner Cricket/baseballbane Toppfotballanlegg m/tribune for 1500 personer. Blir vurdert opp mot rehabilitering av eksisterande turnhall Det er behov for reguleringsplan for alle disse anleggene Storhaug Dobbel idrettshall Søra Bråde Multihall Lervig Ses i sammenheng med evt. nybygging av Revheim u.skole Behov for regulering Nye ballbaner 8 daa Hillevåg Ny idrettshall Må vurderes i 29

30 Hinna Paradis 11 bane Sørmarka 2 stk 11 baner 1 stk 7 bane 1 fotballhall 1 dobbel flerbrukshall 2 tennisbaner områdeplanen for Paradis Jåttå Nord behov for regulering Idrett 32 daa Primært ønske er innenfor Forus Øst 30

31 UTENDØRSANLEGG Delmål Stimulere til økt aktivitet på utendørsanlegg. Utfordringer Stavanger kommune har store utfordringer når det gjelder dekningsgraden av utendørsanlegg. Det er flere faktorer som er med på å skape disse utfordringene. Det er en positiv utvikling at de etablerte idrettslagene fortsetter å vokse i medlemstall. Dette gjelder både i idrettslagene hvor barn og unge er i overtall, men også idrettslag med stor andel seniorer og voksne. Likevel gjør dette at hver forening og idrettslag har behov for flere treningstimer ved de kommunale utendørsanleggene. Treningskulturen er også blitt endret, ettersom hvert enkelt lag trener flere økter i uken kontra tidligere år. Tidligere i planen er det blitt vist til nye idretter som etablerer seg i idrettsmiljøet i Stavanger. Dette er hovedsakelig internasjonale idretter som vokser frem på lik linje med de etablerte idrettene. Dette medfører at det er enda flere foreninger og idrettslag med høye medlemstall som skal benytte de samme eksisterende anleggene. Utover at det blir en kamp om eksisterende anlegg, har alle idrettene ulike anleggskrav. Det er ikke bare de nye idrettene som har behov for tilrettelagte treningsfasiliteter. Dette gjelder også idretter som blant annet sykkel, ski, og motorsport etc, som per dags dato mangler anlegg. Anleggskrav fra særforbund er en annen faktor som er utfordrende for kommunen. Dette gjelder både krav om opprustning av eksisterende anlegg, samt krav om tribuner og kostbart elektronisk utstyr, og garderobefasiliteter. De ulike forbundene stiller ulike krav til anleggene, noe som kan gjøre det vanskelig å kombinere flere idretter på samme anlegg. I likhet med andre storbykommuner møter kommunen utfordringer når det gjelder fotballbaner med grusdekke, og bruken av disse. Etter kunstgressets inntog i norsk idrett, blir grusbanene svært lite brukt til idrettslig aktivitet, ettersom idretten opplever disse anleggene som lite attraktive. Man ser helt klart at disse arealene må utnyttes bedre enn hva de gjør i dag. Grunnet klimaet i regionen er utendørssesongen nå en helårssesong. Dette gjør at dekkene på anleggene brukes langt over anbefalingene fra leverandørene. Dette gjelder da særlig kunstgressbanene. Det er positivt at kommunen kan vise til en så høy bruk av anleggene, men dette medfører også kortere levetid på banene. Mye nedbør har også gitt oss utfordringer knyttet til gressbanene. Man har erfart at banene ikke har vært spillbare ved sesongstart, og kommunen har måttet stenge banene før sesongslutt. Det er flere faktorer som spiller inn på denne problematikken, både idrettens forlengelse av sesong, samt enkelte baners grunnforhold. 31