Oppsummering. Miljødelen
|
|
- Ingar Carlsson
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Oppsummering Miljødelen
2 Målsetningen Bruke kjemikunnskaper til å: Forstå hva som skjer med miljøet Påvirke miljøet minst mulig Endre prosesser til det beste for miljøet med bakgrunn i kjemikunnskapen
3 Økologi Samspillet mellom alle organismer i naturen, hvordan de påvirker hverandre og hvordan de blir påvirket av endringer i naturmiljøet Trenger basiskunnskaper om økologi og kjemi for å kunne studere og forstå miljø og miljøpåvirkninger fra kjemiske forbindelser.
4 Energistrømmer i økosystemet Fotosyntesen 6CO 2 + 6H 2 O + energi (sollys) C 6 H 12 O 6 +6O 2 Respirasjon C 6 H 12 O 6 +6O 2 6CO 2 + 6H 2 O + energi Sollyset gir energi til livet på jorda Næringskjede Hvilke arter som spiser hverandre Næringsnett Flere næringskjeder som er knyttet sammen
5 Karbonets kretsløp
6 Strategi for miljøarbeidet Spare ressurser Energi, vann, råstoff Redusere utslipp av forurensninger og miljøgifter Redusere avfallsmengden Produsere produkter renere enn før renere produksjon
7 Noen virkemidler For private og offentlige virksomheter Tekniske miljøanalyser Livsløpsanalyser Miljømerking (Svanemerket, EU-blomst osv) Miljøstyringssystemer/miljørevisjon For myndighetene Grønne skatter (CO2- avgift, El.avgift, deponiavgift osv) Bonus (Støtte til ENØK-tiltak)
8 Historiske miljøstrategier 60 årene - Fortynnings- og deponeringsfasen Fortynne gass- og vannutslipp (høye skorsteiner, grave ned avfall) 70 årene - Filtreringsstrategi Renseanlegg. Flytte problemet. Stoffer fjernet ved rensing sluppet ut i vassdrag eller hav eller deponert i fylling. 80 årene - Gjenvinnings- og ombruksstrategi Bruke råstoff om igjen. 90 årene - Forebyggende strategier (renere produksjon) Optimal utnyttelse av ressurser, redusere eller unngå avfall
9 Renere produksjon er å Redusere utslippene i produksjonen ved å : Endre produkt Endre råvarene (bruke andre utgangsstoffer) Endre prosessen Avfallstoffer bør i størst mulig grad resirkuleres. Hensikten er å utnytte energi og råstoffer best mulig og dermed redusere eller eliminere utslipp og avfallsmengder
10 Resirkulering Intern/lukket resirkulering Avfall i bedriften kjøres tilbake som råstoff. Ekstern/åpen resirkulering Avfall i bedriften benyttes som råstoff for andre produkter enten i samme bedrift eller andre bedrifter. Råstoff Prosess Produkt Råstoff Prosess Produkt A Avfall Avfall Prosess Produkt B
11 Teknisk miljøanalyse - Tiltak for å oppnå renere produksjon. Gjennomføring: Definere mål Kartlegge nåsituasjonen Finne muligheter for å oppnå målsetning Analysere mulighetene Gjennomføring Evaluering Forbedring medfører: Lavere forbruk av råvarer, energi og vann Mindre forurensning Mindre avfall Bedre arbeidsmiljø/innemiljø Bedre forhold til naboer og kunder (varene kan oppnå betegnelsen miljøvennlige produkter og bli merket med svanemerket) Myndighetene støtter renere teknologi Øker vår konkurranseevne Oppfylle våre internasjonale forpliktelser
12 Livsløpsanalyse Vurdere de totale miljøpåvirkningene som er knyttet til et produkt. Analyser av produkt og produktsystemer som tar sikte på å sammenligne miljøprofiler. Melk: Plastflasker (polykarbonat)? Glass? Belagt kartong? Analyserer livsløp for forpakningene. Produktet blir fulgt fra det starter som råvarer, via opparbeiding til materialer, produksjon, bruk og eventuelt gjenbruk/resirkulering eller avfall.
13 Viktige begreper Miljøprofil: Vurdere miljø- og ressursforhold knyttet til produkter og produktsystemer. Produkt: Dekker en bestemt funksjon for en gruppe brukere. Produktsystem: Alle nødvendige elementer for at et produkt skal kunne produseres, distribueres, forbrukes og avfallsbehandles. Gjennomføring av livsløpsanalyse: Tre hovedgrupper av aktiviteter: Kartlegging av masse- og energistrømmer i produkt-systemet. Vurdering av totale helse-, miljø- og ressurspåvirkning fra produksjons systemet. Kartlegging av mulige forbedringer av produkt systemets miljøprofil. Livsløpsanalyse er av betydning for: Forbrukeren som vil velge miljøvennlig Myndighetene som vil innføre avgifter Industrien som ønsker å gjennomføre tiltak der de gir størst mulig miljøgevinst.
14 Slik kan vi få renere produksjon Gjennomføre teknisk miljøanalyse Gjennomføre livsløpsanalyser for produktene Resirkulere avfall Renere produksjon har som resultat: Lavere forbruk av råvarer, energi og vann Mindre forurensning og av avfall Bedre arbeidsmiljø/innemiljø
15 Hva er grønn kjemi? Grønn kjemi er å utvikle miljøvennlige og bærekraftige måter til å skaffe kjemikalier som vi er avhengige av Det er å Designe nye metoder til å produsere kjemikalier med mindre forbruk av resurser og mindre avfall Produsere alternative og mer bærekraftige kjemikalier som skal erstatte mindre miljøvennlige kjemikalier og produkter
16 Motsatsen - svart kjemi I Mexico produseres HKFK-22, men biprodukt HFK-23 er ganger verre enn CO 2 Når HFK-23 brennes kan bedriften selge klimakvoter pr. tonn som brennes Salg av klimakvoter er mer lønnsomt enn produksjon av HKFK-22 Resultatet er overproduksjon av HKFK-22 for å kunne selge flere klimakvoter, fremfor å endre produksjon av HKFK-22
17 Luftforurensing er Forekomst av gasser, dråper eller partikler i atmosfæren i så store mengder eller med så lang varighet at de skader menneskers helse eller trivsel plante- og dyreliv naturmiljøet eller materialer Både støy og radioaktiv stråling kan betraktes som luftforurensing
18 Forurensning på 3 nivåer Globalt Utslipp med global virkning, drivhuseffekten, nedbryting av ozonlaget Regionalt Utslipp som spres over større områder, flere land. Utslipp av SO 2, NO X Lokalt Utslipp i nærmiljøet, industri- og byområder.
19 Klimautfordringen Globale utslipp må reduseres med % i løpet av de neste 50 årene for å begrense temperaturstigningen til 2 ºC (IPCC) Kyotoavtalen krever at Norges utslipp ikke øker mer enn 1 % fra 1990 til perioden Deler av Norges forpliktelse kan dekkes ved kjøp av kvoter i andre land
20 Drivhuseffekten 1. Kortbølget stråling fra sola absorberes av jordorverflaten som varmes opp og sender ut langbølget infrarød (IR) stråling. 2. Drivhusgassene i atmosfæren absorberer og reflekterer IR-stålingen.
21 Drivhusgasser H 2 O - Vanndamp, skyer CO 2 - Sluttprodukt etter forbrenning. KFK- Klor Fluor Karbonforbindelser (Freon) - kjølegasser CH 4 - metan. Biologisk produkt. Fra husdyrhold og søppelfyllinger N 2 O - Fra nedbrytning av organisk stoff. Bryter ned O 3. O 3 Ozon Økning i konsentrasjon Økning i temperatur CO 2 mest viktig for global oppvarming pga. stor utslippsmengde. Partikler - Fra utslipp av SO 2 som danner sulfat (SO 4 2- ). Reflekterer sollys
22 Konsekvens av utslippene Temperaturen vil stige Økt vannstand i havet Endrede vind- og nedbørsmønster og endrede havstrømmer Påvirkning av matproduksjon Økt fare for ekstremt vær Helseskader Fare for tap av biodiversitet
23 Tiltak for å redusere skadene Inngå internasjonale avtaler Pålegge avgifter Plante trær Utnytte energien bedre Øke bruk av alternative energikilder Vind- og bølgekraft. Hydrogen, biodiesel og bioethanol Kvotehandel
24 Brenning av metan Drivhusegenskaper til metan Produseres i myrer, ved husdyrhold og risdyrking Globalt oppvarmingspotensial - 21 Brenning av metan reduserer det til 5% av det opprinnelige CH 4 + 2O 2 = CO 2 + 2H 2 O
25 Fakta om Ozonlaget Oksygen kan foreligge som ozon (O 3 ), i alle høydenivåer, men mest i stratosfæren Reaksjoner: O 2 + UV-stråling O + O O + O 2 O 3 Totalt: 3 O 2 + UV-stråling 2 O 3 Også motsatt reaksjon O 3 + UV-stråling O 2 + O
26 Nedbrytning av ozonlaget Nedbrytning KFK: CCl 3 F CCl 2 F +Cl Cl +O 3 O 2 + ClO ClO + O Cl + O 2 Total: O 3 + O 2 O 2 Med nitrogen: NO x : NO + O 3 NO 2 NO 2 +O NO + O 2 Totalt: O 3 + O 2O 2 Alle reaksjonen er katalysert av UV-lys!
27 Sur nedbør Sur nedbør er regnvann med ph < 5 som skyldes svovelsyre og salpetersyre dannet fra utslipp av SO 2 og NO Fra svovel SO 2 + 1/2 H 2 O SO 3 SO 3 + H 2 O H 2 SO 4 (svovelsyre) SO 2 + H 2 O H 2 SO 3 2 H 2 SO 3 + O 2 2 H 2 SO 4 (svovelsyre) Fra Nitrogen NO + O 3 NO 2 + O 2 NO 2 + H 2 O + O 2 HNO 3 (salpetersyre) Sur nedbør H 2 SO 4 + H 2 O H 3 O + + HSO - 4 HNO 3 + H 2 O H 3 O + + NO - 3
28 Gassrensing Fjerning av partikler og dråper Fjerning av luktstoffer Fjerning av svovel- og nitrogenforbindelser Katalytisk rensing av avgasser fra bilmotorer
29 Fjerning av partikler og dråper Sykloner Partikler større enn 5µm For-rensing Billige
30 Fjerning av partikler Posefilter Partikler ned til 0,1 µm Effektive Elektrostatiske filtre Stort spekter av partikkelstørrelser Effektive Kostbare
31 Fjerning av gasser og luktstoffer Gassvaskere Leder gass gjennom væske Fjerner både partikler og gasser/luktstoffer Vannet bør renses før utslipp Adsorpsjon Forurensingene blir bundet til en overflate. Aktivt karbon (aktivt kull) har stor overflate per masseenhet og er mye brukt
32 Fjerning av svovel- og nitrogenforbindelser SO 2 -fjerning ved hjelp av kalk SO 2 -holdig gass ledes gjennom kalkvann CaCO 3 + SO 2 CaSO 3 + CO 2 CaSO 3 + ½ O 2 CaSO 4 Det dannes gips (industrigips). Kan inneholde giftige stoffer som er kommet med avgassen. Fjerning av nitrogenoksider Tilsetter ammoniakk: NO x + NH 3 N 2 + H 2 O
33 Katalytisk rensing av avgasser fra bilmotorer Katalysator: NO x + CO N 2 + CO 2 CO + ½ O 2 CO 2 CH + O 2 CO 2 + H 2 O
34 Tilgjengelighet av vann Havvann - 97% Vann i isbre - 2% (is i antarktis) Elver og innsjøer % Grunnvann - 0.6% Tilgjengelig for oss - 0,003% Rent vann finnes bare i laboratorier H 2 + O 2 (2:1) - Produksjon fra knallgass Destillasjon Ionebytting
35 Vannets kretsløpet Transport med vinden 40 Fordamping 70 Nedbør 110 Fordamping 430 Nedbør 390 Land Elver Grunnvann Hav Tallene er i m 3 /år
36 Ferskvann en knapphetsressurs Jordbruk - 2/3 av forbruket. Industri og husholdning resten Elver og innsjøre har estetisk verdi, er leveområder Overforbruk av ferskvann: Grunnspeilet synker Utnyttelse av overflatevann elver tørker ut, (Coloradoelven, Den gule flod), Innsjøers volum avtar (Aralsjøen) Kommunal bruk Reservoartap 2000 Industri Jordbruk
37 Forurensing av vann Organiske stoffer Næringssalter Sure gasser Miljøgifter Partikler Binder næringsstoffer, plantevernmidler Nedbørsavhengig avrenning fra jorbruksarealer Sykdomsfremkallende mikroorganismer Tilføres via ekskrementer fra mennesker og dyr
38 Forurensing av innsjøer Tilførsel av næringssalter (NO 3-, NH 4 + og PO 4 3- ) fører til algeoppblomstring. (primær algeproduksjon). Organisk stoff og alger brytes ned i vann og forbruker O 2 Frigitt energi brukes til vekst, ånding og andre livsprosesser Organisk stoff + O 2 CO 2 + H 2 O + næringssalter + energi Nedbrytning av organisk stoff frigjør næringsalter som fører til sekundær algeproduksjon. Sure gasser sur nedbør Luftforurensninger SO 2, NO 2 Miljøgifter Doksiner, PAH, PCB, Tinnorganiske forbindelser Pb, Cd, HG, Cu Fluor
39 Kilder til utslipp Kommunal kloakk Landbruk Industri Fiskeoppdrett Petreoleumsvirksomhet på land og i Nordsjøen
40 Behov for vannrensing Helse er nært knyttet til vannkvalitet Smitte overføres via drikkevannet Hepatitt (Gulsott) Kolera (London 1854) E-coli bakterier i badevann Legionellautbruddet i Østfold 2005 I utviklingsland er dårlig drikkevann årsak til ca 80% av alle sykdomstilfeller EU-direktiv for vannressurser
41 Drikkevann Krav Klart Uten framtredende lukt, smak eller farge Hygienisk forsvarlig, uten bakterier eller virus Fysisk-kjemiske parametere Konkrete grenseverdier for mange kjemiske forbindelser Råvannskilder Overflatevann ca. 85%, Herav innsjøer og tjern (60%) Grunnvann ca. 15% Elver. Mer brukt i andre land men i Østfold Glomma
42 Behandling av drikkevann Siling, filtrering - passere finmaskede silduker Alkalisering - Øke ph til helst ph 8,0 8,5 ved å tilsette: Kaustisk soda (NaOH) eller soda (Na 2 CO 3 ) Kalsiumhydroksid (Ca(OH) 2 ) Kalsiumhydroksid og karbondioksid (Ca(OH) 2 + CO 2 ) Desinfisering - Drepe bakterier og virus ved å behandle med Klor (Cl 2 ) Ultrafiolett stråling (UV-stråling) Ozon (O 3 ) Bløtgjøre hard vann Fjerning av ioner, spesielt Ca 2+, feller med soda (Na 2 CO 3 ) eller natriumfosfat (Na 3 PO 4 ) som gir henholdsvis CaCO 3 (s) og Ca 3 (PO 4 ) 2 (s). Ionebytting for å bytte ut Na + Kjemisk felling Aluminiumssalter danner positivt ladede hydroksider som binder negativt ladede kolloider, virus og bakterier Adsorpsjon Aktivt karbon (aktivt kull) fjerner blant annet klororganiske stoffer og stoffer som gir vannet farge og smak
43 Kommunale kloakkrenseanlegg
44 Strategi for å håndtere avfall 1. Hindre at avfall oppstår, og redusere mengden skadelige stoffer i avfallet 2. Fremme ombruk, materialgjenvinning og energiutnytting 3. Sikre en miljømessig forsvarlig sluttbehandling av restavfallet
45 Forskjellige typer avfall Husholdningsavfall husholdninger, butikker, kontorer etc Næringsavfall Næringsvirksomhet, industriforetak (bygg og anlegg, industri, gruver og fiskerier) Farlig avfall avfall som ikke kan behandles sammen med annet avfall fordi det kan medføre forurensing eller skade på mennesker og dyr
46 Behandling av avfallet Deponering forbudt nå Gjenvinning Energigjenvinning Materialgjenvinning og ombruk Håndtering av farlig avfall
47 Behandling av ufarlig avfall Gjenvinning - ombruk, material- eller energigjenvinning Ombruk - ta vare på material- og energiinnholdet Forbrenning - energi taes ut i form av varme. Utslipp gir luftforurensing. Aske må behandles som farlig avfall Sluttbehandling - forbrenning uten gjenvinning av energi eller deponering Deponering - avfallet legges i en fylling med tett bunn Kompostering - omdanne organisk avfall til et jordlignende produkt
48 Deponi for avfall forbudt nå
49 Hva skjer i deponiet? Nedbrytning med (aerob) og uten (anaerob) oksygen Nedbrytning av sukker: 1) C 6 H 12 O 6 2 CO CH 3 CH 2 OH 2) 2 CH 3 CH 2 OH + 2 H 2 O 2 CH 3 COOH + 4 H 2 3) CO H 2 CH H 2 O 4) 2 CH 3 COOH 2 CH CO 2 Sum C 6 H 12 O 6 3 CH CO 2
50 Energigjenvinning - Forbrenning C. Gir slagg og aske som hovedsakelig er glass og metalloksider. Etterbrenning av CO og VOC til CO 2 Tilfører mer oksygen i sekundært brennkammer. Varmen produserer damp. Støv fjernes ved elektrofilter og gassen renses i skrubbere (gassvaskere)
51 Hovedstrategier for Materialgjenvinning og ombruk 1) Redusere avfallsmengde 2) Fremme ombruk og materialgjenvinning 3) Gi restavfallet en miljøriktig behandling
52 Håndtering av farlig avfall Avfall som inneholder miljøgifter eller andre helse- og miljøfarlige stoffer. Organisk - brennes i semetovn: Oljerester, organiske løsningsmidler, maling,lakk og lim, tjære avfall, kreosot, KFK, Bromerte flammehemmere Uorganisk - deponeres på Langøya: Tungmetaller i kjemiske forbindelser eller i løst form. Etsende stoffer som sterke syrer og baser.
Oppsummering. Miljødelen
Oppsummering Miljødelen Målsetningen Bruke kjemikunnskaper til å: Forstå hva som skjer med miljøet Påvirke miljøet minst mulig Endre prosesser til det beste for miljøet med bakgrunn i kjemikunnskapen Økologi
DetaljerLuft og luftforurensning
Luft og luftforurensning Hva er luftforurensing? Forekomst av gasser, dråper eller partikler i atmosfæren i så store mengder eller med så lang varighet at de skader menneskers helse eller trivsel plante-
DetaljerØkologi, ressurser og livsløpsanalyser,
Økologi, ressurser og livsløpsanalyser, Økologi, Miljøvennlig produksjon, Miljøanalyse, Miljøstyring Livsløpsanalyse Høgskolen i Oslo Økologi er læren om samspillet mellom alle organismer i naturen, hvordan
DetaljerBiogass. Miljøperspektiver for biogass i et helhetsperspektiv. Leif Ydstebø
Biogass Miljøperspektiver for biogass i et helhetsperspektiv Leif Ydstebø Oversikt foredrag - Hva er og hvordan dannes metan/biogass - Biogass og avfallsbehandling - Miljøgevinster ved anaerob behandling
DetaljerBedre klima med driftsbygninger av tre
Bedre klima med driftsbygninger av tre Skara Sverige 09.9.-11.9.2009 Ved sivilingeniør Nedzad Zdralovic Verdens klima er i endring Årsak: Menneskelig aktivitet i de siste 100 år. Brenning av fossil brensel
DetaljerEKSAMENSOPPGAVE. Antall sider: med forside: 3
Avdeling for ingeniørutdanning EKSAMENSOPPGAVE Fag: Kjemi og Miljø Gruppe(r): 1BA,1BB, 1EA,1EB, 1EC, 1MA,1MB,1MF, 3AA, 3AB 3AC Fagnr FO 052 K Dato: 14 desember 2000 Faglig veileder: Kirsten Aarset, Bente
DetaljerNatur og univers 3 Lærerens bok
Natur og univers 3 Lærerens bok Kapittel 4 Syrer og baser om lutefisk, maur og sure sitroner Svar og kommentarer til oppgavene 4.1 En syre er et stoff som gir en sur løsning når det blir løst i vann. Saltsyregass
DetaljerV A N N R E N S I N G. Tilgang til rent vann gjennom kjemisk felling.
V A N N R E N S I N G Tilgang til rent vann gjennom kjemisk felling. Hva skulle vi gjort uten tilgang på rent drikkevann? Heldigvis tar naturen hånd om en stor del av vannrensingen og gir oss tilgang på
DetaljerFagtreff i Vannforening Miljødirektoratet, Oslo 3. februar 2013
Fagtreff i Vannforening Miljødirektoratet, Oslo 3. februar 2013? Kildesortering og miljøkonsekvenser for deponiene endinger i kjemisk sammensetning av sigevann Trond Mæhlum trond.mahlum@bioforsk.no Innhold
DetaljerV A N N R E N S I N G. Tilgang til rent vann gjennom kjemisk felling.
V A N N R E N S I N G Tilgang til rent vann gjennom kjemisk felling. Hva skulle vi gjort uten tilgang på rent drikkbart vann? Heldigvis tar naturen hand om en stordel av vannrensingen og gir oss tilgang
DetaljerKlimatiltak i landbruket. Svein Skøien Bioforsk Jord og Miljø Landbrukshelga Hurdal 23.01.11
Klimatiltak i landbruket Svein Skøien Bioforsk Jord og Miljø Landbrukshelga Hurdal 23.01.11 Hva er klima? Gjennomsnittsværet på et bestemt sted. Enkeltobservasjoner bearbeidet statistisk Normaler Ekstremer,
DetaljerKjemi. Kjemi er læren om alle stoffers. oppbygging, egenskaper og reaksjoner reaksjoner i
Kort om teoridelen Kjemi Kjemi er læren om alle stoffers oppbygging, egenskaper og reaksjoner reaksjoner i vann, jord og luft planter dyr og mennesker tekniske anvendelser Eksempler på kjemisk kunnskap
DetaljerAvfallsbehandling. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 9
Avfallsbehandling Innholdsfortegnelse 1) Avfallsdeponering 2) Avfallsforbrenning 3) Biologisk behandling av avfall http://test.miljostatus.no/tema/avfall/avfall-og-gjenvinning/avfallsbehandling/ Side 1
DetaljerDet matematisk-naturvitenskapelige fakultet
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: GEF2210 Eksamensdag: 11. desember 2012 Tid for eksamen: 14:30-17:30 Oppgavesettet er på 2 sider Vedlegg: Ingen Tillatte hjelpemidler:
DetaljerAvfallshåndtering. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 10
Avfallshåndtering Innholdsfortegnelse 1) Biologisk behandling av avfall 2) Deponering av avfall 3) Avfallsforbrenning med energiutnyttelse http://www.miljostatus.no/tema/avfall/avfall-og-gjenvinning/ Side
DetaljerDu eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen.
av Tonje Dyrdahl Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen. Fakta Vann er livsviktig for alle organismer. Til tross for det blirvassdragene
DetaljerEnergi. Vi klarer oss ikke uten
Energi Vi klarer oss ikke uten Perspektivet Dagens samfunn er helt avhengig av en kontinuerlig tilførsel av energi Knapphet på energi gir økte energipriser I-landene bestemmer kostnadene U-landenes økonomi
DetaljerAuditorieoppgave nr. 1 Svar 45 minutter
Auditorieoppgave nr. 1 Svar 45 minutter 1 Hvilken ladning har et proton? +1 2 Hvor mange protoner inneholder element nr. 11 Natrium? 11 3 En isotop inneholder 17 protoner og 18 nøytroner. Hva er massetallet?
DetaljerVinner vi kampen mot slam?
Vinner vi kampen mot slam? 2 Sævareidvassdraget i Fusa kommune, Hordaland Nedslagsfelt: 121 km² Avrenning: 700 m³/min Vinner vi kampen mot slam? Hvilken kamp? Kampen mot myndighetene? Kampen om opinionen?
DetaljerFigurer kapittel 2: Stoffkretsløp og energistrøm Figur s. 50
Figurer kapittel 2: Stoffkretsløp og energistrøm Figur s. 50 CO 2 i lufta CO 2 1 Celleånding Celleånding Tar opp Gir fra seg 1 Fotosyntese 2 Forbrenning 5 CO 2 3 4 Fossilt brensel 1. Produsenter bruker
DetaljerFYS1010-eksamen Løsningsforslag
FYS1010-eksamen 2017. Løsningsforslag Oppgave 1 a) En drivhusgass absorberer varmestråling (infrarødt) fra jorda. De viktigste drivhusgassene er: Vanndamp, CO 2 og metan (CH 4 ) Når mengden av en drivhusgass
DetaljerKjemikunnskap Nødvendig for å løse verdens miljøproblemer
Kjemikunnskap Nødvendig for å løse verdens miljøproblemer Rolf D. Vogt KI, UiO Miljøkjemikerns verdensbilde Meterologi/Klima Biologi/ Fysiologi Hydrologi/Limnologi Geologi Forvaltning/ Tiltak Oseanografi
DetaljerKjemikunnskap Verktøyet for å forstå verdens miljøproblemer
Kjemikunnskap Verktøyet for å forstå verdens miljøproblemer Rolf D. Vogt Kjemisk Institutt, UiO Miljøkjemikerens verdensbilde Meterologi/Klima Biologi/ Fysiologi Hydrologi/Limnologi Forvaltning/ Tiltak
DetaljerForbruk og avfall. 1 3 år Aktiviteter. 3 5 år Tema og aktiviteter
Foto bleie: LOOP Forbruk og avfall Kildesortering: Det er lurt å sortere! Hvis vi er flinke til å sortere avfallet vårt kan det brukes på nytt. På den måten slipper vi å lage nye materialer hver gang.
DetaljerKjemikunnskap Verktøyet for å forstå verdens miljøproblemer. Rolf D. Vogt Kjemisk Institutt, UiO
Kjemikunnskap Verktøyet for å forstå verdens miljøproblemer Rolf D. Vogt Kjemisk Institutt, UiO Jubileumsåret 2011 Der Internasjonale Kjemiåret Vise at kjemifaget er nødvendig for å møte fremtidens utfordringer
DetaljerKjemikunnskap Middelet for å løse verdens miljøproblemer
Kjemikunnskap Middelet for å løse verdens miljøproblemer Rolf D. Vogt Kjemisk Institutt, UiO Miljøkjemikerens verdensbilde Meterologi/Klima Biologi/ Fysiologi Hydrologi/Limnologi Geologi Forvaltning/ Tiltak
DetaljerAvfallsbehandling. Innholdsfortegnelse. Demo Version - ExpertPDF Software Components
Avfallsbehandling Innholdsfortegnelse 1) Avfallsdeponering 2) Avfallsforbrenning 3) Biologisk behandling av avfall http://test.miljostatus.no/tema/avfall/avfall-og-gjenvinning/avfallsbehandling/ Side 1
DetaljerNåtidens og fremtidens matavfall: Råstoff i biogassproduksjon eller buffer i forbrenningsprosessen eller begge deler? Hva er Lindum`s strategier?
Nåtidens og fremtidens matavfall: Råstoff i biogassproduksjon eller buffer i forbrenningsprosessen eller begge deler? Hva er Lindum`s strategier? Bjørn Øivind Østlie Assisterende direktør Lindum AS Mars
DetaljerLØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 3
LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 3 REVIEW QUESTIONS: 1 Hvordan påvirker absorpsjon og spredning i atmosfæren hvor mye sollys som når ned til bakken? Når solstråling treffer et molekyl eller en partikkel skjer
DetaljerAVFALL INNLANDET 2010 Hafjell, Øyer 29. januar 2010
AVFALL INNLANDET 2010 Hafjell, Øyer 29. januar 2010 Kildesortering - miljøkonsekvenser for deponiene Trond Mæhlum, Ketil Haarstad og Ove Bergersen 10 år hva nå? Avfallets sammensetning er endret Utfasing
DetaljerJord, behandling av organisk avfall og karbonbalanse
Jord, behandling av organisk avfall og karbonbalanse GRØNN VEKST SEMINAR 19. juni 2007 Arne Grønlund og Tormod Briseid Bioforsk Jord og miljø Den globale karbonbalansen (milliarder tonn C) Atmosfæren Fossilt
DetaljerFLERVALGSOPPGAVER ANALYSE
FLERVALGSOPPGAVER ANALYSE Hjelpemidler: Periodesystem (og kalkulator der det er angitt) Hvert spørsmål har et riktig svaralternativ. Når ikke noe annet er oppgitt kan du anta STP (standard trykk og temperatur).
DetaljerOPS/Norenvi. Bruken av passivt vannbehandligssystemer for behandling av sigevann fra deponier, og forslag til alternativ bruk av deponier.
OPS/Norenvi Bruken av passivt vannbehandligssystemer for behandling av sigevann fra deponier, og forslag til alternativ bruk av deponier. Presentert av Mike Harris Innledning Denne presentasjonen handler
DetaljerORGANISK KJEMI EMIL TJØSTHEIM
ORGANISK KJEMI EMIL TJØSTHEIM Hva er organisk kjemi? SPØRSMÅL Hva er kjemien to hovedgrupper? Vi deler kjemien inn i to hovedgrupper: organisk kjemi, og uorganisk kjemi. Organisk kjemi er kjemi som går
DetaljerGlobale utslipp av klimagasser
Globale utslipp av klimagasser Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/klima/globale-utslipp-klimagasser/ Side 1 / 5 Globale utslipp av klimagasser Publisert 30.10.2015 av Miljødirektoratet
DetaljerAschehoug undervisning Lokus elevressurser: www.lokus.no Side 2 av 6
5G Drivhuseffekten 5.129 Om dagen kan temperaturen inne i et drivhus bli langt høyere enn temperaturen utenfor. Klarer du å forklare hvorfor? Drivhuseffekten har fått navnet sitt fra drivhus. Hvorfor?
DetaljerTransportseminar Miljømerking Norge Miljøkriterier for flytende og gassformige drivstoff
Transportseminar Miljømerking Norge Miljøkriterier for flytende og gassformige drivstoff Kristian Kruse Miljørådgiver Miljømerking/Svanemerket Hva kan Svanemerkes? Flytende og gassformig brensler til Transport
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: GEF2210 Eksamensdag: 11. desember 2017 Tid for eksamen: 09:00-12:00 Oppgavesettet er på 4 sider Vedlegg: Ingen Tillatte hjelpemidler:
DetaljerBIOS 2 Biologi
Figurer kapittel 12: Vårt sårbare naturmiljø Figur s. 398 Områder vernet etter naturmangfoldloven per 31. desember 2011 Ikke vernet 83,3 % Naturreservater 1,7 % Landskapsvernområder 5,4 % Nasjonalparker
DetaljerFremtidens helhetlige vannforvaltning basert på sirkulær økonomi - vannforsyning og avløpshåndtering
Fremtidens helhetlige vannforvaltning basert på sirkulær økonomi - vannforsyning og avløpshåndtering Eilen Arctander Vik Norsk Vannforenings Vannprisseminar 2017 NVE 5.04.2017 Helhetlig Vannforvaltning?
DetaljerGasskonferansen i Bergen 2008 29. 30. april 2008. Biogass hva er det, hvorledes produseres det, hva kan det brukes til? Tormod Briseid, Bioforsk
Gasskonferansen i Bergen 2008 29. 30. april 2008 Biogass hva er det, hvorledes produseres det, hva kan det brukes til? Tormod Briseid, Bioforsk En oversikt: Selve biogassprosessen hjertet i anlegget hva
DetaljerSlam karbonbalanse og klimagasser
Slam karbonbalanse og klimagasser Fagtreff NORVARs slamgruppe 19. April 27 Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Noen betraktninger om slam sett i forhold til karbonbalanse og klimagassproblematikken Slam
DetaljerMiljøbioteknologi. Olav Vadstein og Kjetill Østgaard Institutt for Bioteknologi, NTNU. Foredrag TEKNA Bioteknologiseminar, Trondheim, 8.
Miljøbioteknologi Olav Vadstein og Kjetill Østgaard Institutt for Bioteknologi, NTNU Foredrag TEKNA Bioteknologiseminar, Trondheim, 8. april 2008 Miljøbioteknologi: Definisjoner Miljø: de biologiske og
DetaljerHåndtering av farlig avfall i dag og etter Langøya Egil Solheim prosjektdirektør / Langøya 18. oktober
Håndtering av farlig avfall i dag og etter Langøya Egil Solheim prosjektdirektør +47 415 63 787/ eso@noah.no Langøya 18. oktober Langøya, en ressurs for samfunnet gjennom over 100 år og for fremtiden Nær
DetaljerAFM aktivt glass Geir Kjærland, Daglig leder i Klart Vann AS
AFM aktivt glass Geir Kjærland, Daglig leder i Klart Vann AS Klart Vann AS 1 Klart Vann AS 2 Tradisjonelt Sandfilter Erfaringer: - Oppbygning av biofilm - Økt DBP over filtrene - Anaerob områder - Høyt
DetaljerDebatt: Ingen fare med CO2-utslippene!
Debatt: Ingen fare med CO2-utslippene! Klimadebatt: Menneskenes CO2-utslipp vil, slik jeg ser det, ikke føre til noen forurensing, irreversibel global oppvarming eller klimakrise. Artikkel av: Eirik H.
DetaljerHøringsuttalelse om innsamling av våtorganisk avfall i Grenland
Renovasjon i Grenland Skien kommune Postboks 3004 3707 Skien Oslo, 16.02.04 Høringsuttalelse om innsamling av våtorganisk avfall i Grenland Norges Naturvernforbund støtter innføring av kildesortering av
DetaljerVi forvandler avfall til ren energi!
Vi forvandler avfall til ren energi! Fra problem til ressurs Et av velferdssamfunnets store problemer er overfloden av avfall. Tidligere gikk det meste av klær, sportsutstyr og møbler i arv, mens vi i
DetaljerKjemikunnskap Verktøyet for å forstå verdens miljøproblemer. Rolf D. Vogt Kjemisk Institutt, UiO
Kjemikunnskap Verktøyet for å forstå verdens miljøproblemer Rolf D. Vogt Kjemisk Institutt, UiO Miljøkjemikerens verdensbilde Meterologi/Klima Biologi/ Fysiologi Hydrologi/Limnologi Forvaltning/ Tiltak
DetaljerHvordan lage fantastisk drikkevann. AquaZone. uten å bruke kjemikalier
Hvordan lage fantastisk drikkevann AquaZone uten å bruke kjemikalier RÅVANNET INNEHOLDER STADIG MER... Utvasking av skogbunnen og avrenning fra områder med økt bearbeiding av jorda har gitt økende farvetall
DetaljerFramtidsscenarier for jordbruket
Framtidsscenarier for jordbruket Thomas Cottis Høgskolelektor, Gårdbruker og Klimaekspert Kilde der ikke annet er oppgitt: Framtidsscenariene for natur og mennesker: Scenario 1 i 2030= + 1,5 grad Scenario
DetaljerIntroduksjon, Om vannets kretsløp. Bo Wingård, Oslo Elveforum
Introduksjon, Om vannets kretsløp Bo Wingård, Oslo Elveforum Dagens program 12:15 Introduksjon, vannets kretsløp v/bo Wingård, Oslo Elveforum 12:45 Liv i vann v/dag Berge, NIVA 13:15 2015 - Friluftslivets
DetaljerKlimakvoter. Fleip, fakta eller avlat
Klimakvoter Fleip, fakta eller avlat Kyotoprotokollen Avtale som pålegger Norge å begrense utslippene av klimagasser. Myndighetene skal sørge for at Norge innfrir sin Kyoto-forpliktelse gjennom utslippsreduserende
DetaljerÅrsplan i naturfag 8.trinn 2017/18 Eureka 8!
Årsplan i naturfag 8.trinn 2017/18 Eureka 8! Periode Hovedtema Kompetansemål mål for opplæringen er at eleven skal kunne: 1 Arbeid med Planlegge og gjennomføre stoffer undersøkelser for å teste holdbarheten
DetaljerHvordan kan bioenergi bidra til reduserte klimagassutslipp?
Hvordan kan bioenergi bidra til reduserte klimagassutslipp? Status, potensial og flaskehalser Arne Grønlund Bioforsk, Jord og miljø Workshop Tromsø 13. mai 2008 Bioenergi Energi utvunnet fra biologisk
DetaljerØKONOMISKE VIRKEMIDLER RELEVANT FOR OMBRUK OG MATERIALGJENVINNING AV BYGGAVFALL?
ØKONOMISKE VIRKEMIDLER RELEVANT FOR OMBRUK OG MATERIALGJENVINNING AV BYGGAVFALL? Kristin Magnussen Menon Center for Environmental and Resource Economics Byggavfallskonferansen, Oslo, 1.2.2018 Innhold Når
DetaljerRudolf Meissner. Biokull det nye gull! Biokull fra parkavfall
Rudolf Meissner Biokull det nye gull! Biokull fra parkavfall Grønn frokost Sola Strand Hotell, 03.05.2018 Hva er biokull? (Nesten) rent karbon fra plantemateriale, trekull. Vanligvis framstilt gjennom
Detaljer7.8 Globalt oppvarmingspotensial (GWP) og globalt temperaturendringspotensial (GTP)
9 Forord... 5 1 ATMOSFÆREN... 17 1.1 Fordeling av temperatur og trykk i atmosfæren... 17 1.2 Atmosfærens sammensetning... 19 1.3 Tidsskalaer for gasser i atmosfæren... 21 2 STRÅLING... 25 2.1 Bølger...
DetaljerVURDERINGER FARLIG AVFALL (FA) TIL ENERGIGJENVINNING. STATKRAFT VARME AS Snorre Gangaune, Senior energikjøper ingen ekspert på FA
VURDERINGER FARLIG AVFALL (FA) TIL ENERGIGJENVINNING STATKRAFT VARME AS Snorre Gangaune, 15.02.2017 Senior energikjøper ingen ekspert på FA GWh Historisk vekst og prognose - energiproduksjon 1000 800 600
DetaljerMiljøregnskaper og valg av indikatorer. Dr.ing. Annik Magerholm Fet
Miljøregnskaper og valg av indikatorer Dr.ing. Annik Magerholm Fet Miljøregnskap: Et miljøregnskap skal inneholde tallmateriale over materialstrømmer inn og ut av bedriften, og en vurdering av miljøvirkninger
DetaljerEr løst, naturlig organisk materiale (humus) et forurensningsproblem?
Er løst, naturlig organisk materiale (humus) et forurensningsproblem? Rolf D. Vogt & Egil Gjessing Gruppen for Miljøkjemi, UiO Helge Liltved (NIVA) har i stor grad bidratt med materiale til foredraget
DetaljerKan opptak av atmosfærisk CO2 i Grønlandshavet redusere virkningen av "drivhuseffekten"?
Kan opptak av atmosfærisk CO2 i Grønlandshavet redusere virkningen av "drivhuseffekten"? Lisa Miller, Francisco Rey og Thomas Noji Karbondioksyd (CO 2 ) er en viktig kilde til alt liv i havet. Ved fotosyntese
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: GEF2210 Eksamensdag: 12. desember 2013 Tid for eksamen: 14:30-17:30 Oppgavesettet er på 3 sider Vedlegg: Ingen Tillatte hjelpemidler:
DetaljerDet matematisk-naturvitenskapelige fakultet
Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: GEF2210 Eksamensdag: 11. desember 2015 Tid for eksamen: 14:30-17:30 Oppgavesettet er på 4 sider Vedlegg: Ingen Tillatte hjelpemidler: Kalkulator,
DetaljerHva analyserer vi på og hvorfor? Annie E. Bjørklund Bergen Vann KF
Hva analyserer vi på og hvorfor? Annie E. Bjørklund Bergen Vann KF Drikkevannsforskriften 12 : Krav til kvalitet. Drikkevann skal når det leveres mottakeren være hygienisk betryggende, klart og uten framtredende
DetaljerBiokull fra parkavfall
Rudolf Meissner Biokull fra parkavfall Avfall Norge Gjenvinningsseminaret 2018 Stavanger, 14.03.2018 Oversikt Hva er biokull? Hva kan den brukes til? Hvordan produsere biokull? Biokull fra parkavfall:
DetaljerFYLKESMANNEN I NORD-TRØNDELAG Miljøvernavdelingen
FYLKESMANNEN I NORD-TRØNDELAG Miljøvernavdelingen Deres ref.: Vår dato: 02.10.2008 Saksbehandler: May Brit Myrholt Gorseth Vår ref.: 2008/6037 Arkivnr: 542.1 Inspeksjonsrapport Informasjon om virksomheten
DetaljerVEDLEGG 1.1 Beskrivelse av Yara Norge AS, Yara Porsgrunn
1 / 7 Vår dato Rev. pr 03.02.2017 Til Kopi til VEDLEGG 1.1 Beskrivelse av Yara Norge AS, Yara Porsgrunn 1 Introduksjon Yara Porsgrunn er en del av Yara Norge AS, som er underlagt Yara International ASA.
DetaljerÅrsplan i naturfag 8.trinn 2017/18 Eureka 8!
Årsplan i naturfag 8.trinn 2017/18 Eureka 8! Periode Hovedtema Kompetansemål mål for opplæringen er at eleven skal kunne: 1 Arbeid med Planlegge og gjennomføre stoffer undersøkelser for å teste holdbarheten
DetaljerHvordan forholder industrien seg til samfunnets miljøkrav
Hvordan forholder industrien seg til samfunnets miljøkrav Miniseminar om villaks, oppdrett og miljøkrav 26.5.29 Adm. direktør Stein Lier-Hansen, Norsk Industri Produksjonsverdi 27 Fiskeri mv. Jordbruk
DetaljerForvaltningens overvåking: Hva er behovene og kan ny metodikk bidra?
Forvaltningens overvåking: Hva er behovene og kan ny metodikk bidra? Miljødirektoratets overvåkingsprogrammer Miljøgifter Forsuring og eutrofiering Klima og luft Hvorfor overvåke? T Miljøgifter M I M K
DetaljerVann verdens største utfordring? Jostein Svegården og Nils-Otto Kitterød
Vann verdens største utfordring? Jostein Svegården og Nils-Otto Kitterød Innledning! I hele verden møter mennesker utfordringer som har å gjøre med vann.! Vann berører de fleste sider av samfunnet: Politikk,
DetaljerRudolf Meissner. Biokull fra parkavfall
Rudolf Meissner Biokull fra parkavfall AFR-seminar om biologisk avfall Stavanger, 16.11.2017 Oversikt Hva er biokull? Hva kan den brukes til? Hvordan produsere biokull? Biokull fra parkavfall: Klimasatsprosjektet
DetaljerA T. RZ o. Brosjyre RENDESIGN LIVSSTIL TEKNOLOGI. Scandinavian Design OZZOWATER.COM
A T ozw RZ o E Brosjyre REN Design Vi har gleden av å presentere OZZO Water. Den ultimate vannrenser som kombinerer design og funksjonalitet med avansert renseteknologi. Den har en ikonisk form som er
DetaljerDet er dette laboratorieklassen på Sandefjord videregående skole prøver å finne ut av i dette prosjektet. Problemstilling:
Rovebekken Prosjekt utført av VK1 laboratoriefag ved Sandefjord videregående skole Deltakere: Hero Taha Ahmed, Stian Engan, Åse Ewelina Rissmann Faglig veileder: Tore Nysæther Dato: 15/04-05 Versjon: 2
DetaljerDANNELSE AV OZON Vha en katalysator M reagerer atomært oksygen med et oksygenmolekyl og danner ozon: O + O + M O + M
REPETISJON UV og OZON - diverse fra Kap. 1-4 Deler av solstrålingen blir absorbert i jordas atmosfære. - den korteste uv-strålingen absorberes av oksygen langt ute i atmosfæren (70-80 km). - av gassene
DetaljerSYRER OG BASER. Syrer og baser. Sure og Basiske løsninger
SYRER OG BASER Syrer og baser Mange frukter smaker surt fordi de inneholder syrer. Det finnes mange syrer, og alle smaker surt. (Syrene har denne felles egenskapen: de smaker surt). I naturen finnes det
DetaljerEn miniguide til. Kyoto-protokollen. kyoto-skorstein.indd 1 02-05-07 05:36:34
En miniguide til Kyoto-protokollen kyoto-skorstein.indd 1 02-05-07 05:36:34 Spørsmål og Svar: Navn: Helen Bjørnøy Miljøvernminister Norge ønsker en ny avtale etter Kyotoprotokollens utløp i 2012, og den
DetaljerCO 2 og karbonbudsjettet. Betydning for klima og klimaendringer
CO 2 og karbonbudsjettet Betydning for klima og klimaendringer Hvorfor er CO 2 viktig som drivhusgass? N 2, O 2 og edelgasser: Har ikke dipolmoment Disse er ikke drivhusgasser Svartlegemestråling fra legemer
DetaljerKort prosessbeskrivelse av metanolfabrikken
1 Gassmottaket Naturgassen som kommer fra Heidrun-feltet (ca. 85 000 Sm3/time) har en temperatur på ca 6 grader og holder ett trykk på ca 144 barg. Ca. gassammensetning: CH 4 : 86,0 % C 2 H 6 : 7,5 % C
DetaljerKapittel 12. Brannkjemi. 12.1 Brannfirkanten
Kapittel 12 Brannkjemi I forbrenningssonen til en brann må det være tilstede en riktig blanding av brensel, oksygen og energi. Videre har forskning vist at dersom det skal kunne skje en forbrenning, må
DetaljerHåndtering av sigevann sett fra avfallsbransjen. Norsk Vannforening 03.02.2014 Henrik Lystad Fagsjef Avfall Norge
Håndtering av sigevann sett fra avfallsbransjen Norsk Vannforening 03.02.2014 Henrik Lystad Fagsjef Avfall Norge Dagens tema Deponiets rolle etter 2009 Deponiavgiftens «historie» Miljøkostnader fra sigevann
DetaljerGenerering av miljøgifter i sigevann; prosesser, transport og in situ rensing
Deponering av avfall Avfall Norge seminar 11.-12. 12. oktober 2006 Generering av miljøgifter i sigevann; prosesser, transport og in situ rensing Jan Erik Sørlie, Gudny Okkenhaug, Gerard Cornelissen, Gijs
DetaljerJa Nei Merknad. Naturgrunnlag og biologisk mangfold. Innsjøer og vassdrag. Viltforvaltning og fiskeforvaltning
1 Forslag til Forslag til detaljert reguleringsplan for Eikhaugen nordvest gnr/bnr del av 28/1, del av 28/114, 28/214, 28/249, del av 28/274 og del av 28/291 - Drammen kommune Naturgrunnlag og biologisk
DetaljerDefinisjoner Brønsted, 1923. En syre er et stoff som kan spalte av protoner En base er et stoff som kan ta opp protoner
Syrer og baser Definisjoner Brønsted, 1923 En syre er et stoff som kan spalte av protoner En base er et stoff som kan ta opp protoner Syrer Genrelt uttrykk HB H + + B - syre H + + korresponderende base
Detaljer1. Oppgaver til atomteori.
1. Oppgaver til atomteori. 1. Hva er elektronkonfigurasjonen til hydrogen (H)?. Fyll elektroner inn i energidiagrammet slik at du får elektronkonfigurasjonen til hydrogen. p 3. Hva er elektronkonfigurasjonen
DetaljerReine og ureine massar og andre definisjonar. Astrid Holte Fylkesmannen i Hordaland Miljøvern- og klimaavdelinga
Reine og ureine massar og andre definisjonar Astrid Holte Fylkesmannen i Hordaland Miljøvern- og klimaavdelinga 1 Fylkesmannen Statens representant i fylket Følger opp vedtak, mål og retningslinjer fra
DetaljerKapittel 4 Ulike kjemiske reaksjoner og støkiometri i løsninger
Kapittel 4 Ulike kjemiske reaksjoner og støkiometri i løsninger 1. Vann som løsningsmiddel 2. Elektrolytter Sterke elektrolytter Svake elektrolytter Ikke-eletrolytter 3. Sammensetning av løsning Molaritet
DetaljerFagseminar for landets driftsassistanser Tirsdag 17. og Onsdag 18.januar En skoletime hvordan skape interesse for vannfaget?
Fagseminar for landets driftsassistanser Tirsdag 17. og Onsdag 18.januar 2017 - En skoletime hvordan skape interesse for vannfaget? Roy Bjelke Vestfold vann IKS 1 VANN - VÅRT VIKTIGSTE NÆRINGSMIDDEL NN
Detaljer[2D] Målet for opplæringa er at elevane skal kunne gjere greie for korleis ytre faktorar verkar inn på fotosyntesen.
Bi2 «Energiomsetning» [2D] Målet for opplæringa er at elevane skal kunne gjere greie for korleis ytre faktorar verkar inn på fotosyntesen. Oppgave 1a, 1b, 1c V1984 Kurven viser hvordan C0 2 -innholdet
DetaljerUTSATT EKSAMEN Sensur faller innen
Individuell skriftlig eksamen i Naturfag 1, NA130E UTSATT EKSAMEN 23.05.2011. Sensur faller innen 15.06.2011. BOKMÅL. Resultatet blir tilgjengelig på studentweb første virkedag etter sensurfrist, dvs.
Detaljer1. UTTAKSPRØVE. til den. 41. Internasjonale Kjemiolympiaden 2009 i Cambridge, England
Kjemi OL 1. UTTAKSPRØVE til den 41. Internasjonale Kjemiolympiaden 2009 i Cambridge, England Dag: En dag i ukene 42-44. Varighet: 90 minutter. Hjelpemidler: Lommeregner og Tabeller og formler i kjemi.
DetaljerORGANISK AVFALL Bondens gull? Torleiv Næss Ugland www.grønnvekst.no - www.verdieniavfall.no
ORGANISK AVFALL Bondens gull? Torleiv Næss Ugland www.grønnvekst.no - www.verdieniavfall.no Hvorfor er organisk materiale i jord så viktig? Organisk materiale er en kilde til mat for jordbunnsfaunaen og
DetaljerLevende Matjord. Økologisk Spesialkorn 2011
Økologisk Spesialkorn 2011 Frisk jord gir friske planter som gir friske dyr og friske mennesker Fotosyntese!!! Salter Tungmetaller (cd, pb m.fl.) Kjemikalier (sprøytemidler, nedfall i regn, støvpartikler)
DetaljerØkosystempåvirkning i 10 år - fra lokal til global JOHANNA JÄRNEGREN
Økosystempåvirkning i 10 år - fra lokal til global JOHANNA JÄRNEGREN Økosystempåvirkning Økosystem - et dynamisk kompleks av planter, dyr og mikroorganismer som i samspill med det ikke-levende miljø utgjør
Detaljer