Oppsummering. Miljødelen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Oppsummering. Miljødelen"

Transkript

1 Oppsummering Miljødelen

2 Målsetningen Bruke kjemikunnskaper til å: Forstå hva som skjer med miljøet Påvirke miljøet minst mulig Endre prosesser til det beste for miljøet med bakgrunn i kjemikunnskapen

3 Økologi Samspillet mellom alle organismer i naturen, hvordan de påvirker hverandre og hvordan de blir påvirket av endringer i naturmiljøet Trenger basiskunnskaper om økologi og kjemi for å kunne studere og forstå miljø og miljøpåvirkninger fra kjemiske forbindelser.

4 Energistrømmer i økosystemet Fotosyntesen 6CO 2 + 6H 2 O + energi (sollys) C 6 H 12 O 6 +6O 2 Respirasjon C 6 H 12 O 6 +6O 2 6CO 2 + 6H 2 O + energi Sollyset gir energi til livet på jorda Næringskjede Hvilke arter som spiser hverandre Næringsnett Flere næringskjeder som er knyttet sammen

5 Karbonets kretsløp

6 Nitrogenets kretsløp

7 Viktige nitrogenligninger Nitrifisering 2 NH O 2 2 NO H 2 O + 4 H + + energi 2 NO O 2 2 NO energi Denitrifisering 4 H NO 3-2 N O H 2 O

8 Strategi for miljøarbeidet Spare ressurser Energi, vann, råstoff Redusere utslipp av forurensninger og miljøgifter Redusere avfallsmengden Produsere produkter renere enn før renere produksjon

9 Noen virkemidler For private og offentlige virksomheter Tekniske miljøanalyser Livsløpsanalyser Miljømerking (Svanemerket, EU-blomst osv) Miljøstyringssystemer/miljørevisjon For myndighetene Grønne skatter (CO2- avgift, El.avgift, deponiavgift osv) Bonus (Støtte til ENØK-tiltak)

10 Historiske miljøstrategier 60 årene - Fortynnings- og deponeringsfasen Fortynne gass- og vannutslipp (høye skorsteiner, grave ned avfall) 70 årene - Filtreringsstrategi Renseanlegg. Flytte problemet. Stoffer fjernet ved rensing sluppet ut i vassdrag eller hav eller deponert i fylling. 80 årene - Gjenvinnings- og ombruksstrategi Bruke råstoff om igjen. 90 årene - Forebyggende strategier (renere produksjon) Optimal utnyttelse av ressurser, redusere eller unngå avfall

11 Renere produksjon er å Redusere utslippene i produksjonen ved å : Endre produkt Endre råvarene (bruke andre utgangsstoffer) Endre prosessen Avfallstoffer bør i størst mulig grad resirkuleres. Hensikten er å utnytte energi og råstoffer best mulig og dermed redusere eller eliminere utslipp og avfallsmengder

12 Resirkulering Intern/lukket resirkulering Avfall i bedriften kjøres tilbake som råstoff. Ekstern/åpen resirkulering Avfall i bedriften benyttes som råstoff for andre produkter enten i samme bedrift eller andre bedrifter. Råstoff Prosess Produkt Råstoff Prosess Produkt A Avfall Avfall Prosess Produkt B

13 Teknisk miljøanalyse - Tiltak for å oppnå renere produksjon. Gjennomføring: Definere mål Kartlegge nåsituasjonen Finne muligheter for å oppnå målsetning Analysere mulighetene Gjennomføring Evaluering Forbedring medfører: Lavere forbruk av råvarer, energi og vann Mindre forurensning Mindre avfall Bedre arbeidsmiljø/innemiljø Bedre forhold til naboer og kunder (varene kan oppnå betegnelsen miljøvennlige produkter og bli merket med svanemerket) Myndighetene støtter renere teknologi Øker vår konkurranseevne Oppfylle våre internasjonale forpliktelser

14 Livsløpsanalyse Vurdere de totale miljøpåvirkningene som er knyttet til et produkt. Analyser av produkt og produktsystemer som tar sikte på å sammenligne miljøprofiler. Melk: Plastflasker (polykarbonat)? Glass? Belagt kartong? Analyserer livsløp for forpakningene. Produktet blir fulgt fra det starter som råvarer, via opparbeiding til materialer, produksjon, bruk og eventuelt gjenbruk/resirkulering eller avfall.

15 Viktige begreper Miljøprofil: Vurdere miljø- og ressursforhold knyttet til produkter og produktsystemer. Produkt: Dekker en bestemt funksjon for en gruppe brukere. Produktsystem: Alle nødvendige elementer for at et produkt skal kunne produseres, distribueres, forbrukes og avfallsbehandles. Gjennomføring av livsløpsanalyse: Tre hovedgrupper av aktiviteter: Kartlegging av masse- og energistrømmer i produkt-systemet. Vurdering av totale helse-, miljø- og ressurspåvirkning fra produksjons systemet. Kartlegging av mulige forbedringer av produkt systemets miljøprofil. Livsløpsanalyse er av betydning for: Forbrukeren som vil velge miljøvennlig Myndighetene som vil innføre avgifter Industrien som ønsker å gjennomføre tiltak der de gir størst mulig miljøgevinst.

16 Luftforurensing er Forekomst av gasser, dråper eller partikler i atmosfæren i så store mengder eller med så lang varighet at de skader menneskers helse eller trivsel plante- og dyreliv naturmiljøet eller materialer Både støy og radioaktiv stråling kan betraktes som luftforurensing

17 Forurensning på 3 nivåer Globalt Utslipp med global virkning, drivhuseffekten, nedbryting av ozonlaget Regionalt Utslipp som spres over større områder, flere land. Utslipp av SO 2, NO X Lokalt Utslipp i nærmiljøet, industri- og byområder.

18 Klimautfordringen Globale utslipp må reduseres med % i løpet av de neste 50 årene for å begrense temperaturstigningen til 2 ºC (IPCC) Kyotoavtalen krever at Norges utslipp ikke øker mer enn 1 % fra 1990 til perioden Deler av Norges forpliktelse kan dekkes ved kjøp av kvoter i andre land

19 Drivhuseffekten 1. Kortbølget stråling fra sola absorberes av jordorverflaten som varmes opp og sender ut langbølget infrarød (IR) stråling. 2. Drivhusgassene i atmosfæren absorberer og reflekterer IR-stålingen.

20 Drivhusgasser H 2 O - Vanndamp, skyer CO 2 - Sluttprodukt etter forbrenning. KFK- Klor Fluor Karbonforbindelser (Freon). CH 4 - metan. Biologisk produkt. Fra husdyrhold, søppelfyllinger N 2 O - Fra nedbrytning av organisk stoff. Bryter ned O 3. O 3 Ozon Økning i konsentrasjon Økning i temperatur CO 2 mest viktig for global oppvarming pga. stor utslippsmengde. Partikler - Fra utslipp av SO 2 som danner sulfat (SO 4 2- ). Reflekterer sollys

21 Konsekvens av utslippene Temperaturen vil stige Økt vannstand i havet Endrede vind- og nedbørsmønster og endrede havstrømmer Påvirkning av matproduksjon Økt fare for ekstremt vær Helseskader Fare for tap av biodiversitet

22 Tiltak for å redusere skadene Inngå internasjonale avtaler Pålegge avgifter Plante trær Utnytte energien bedre Øke bruk av alternative energikilder Vind- og bølgekraft. Hydrogen, biodiesel og bioethanol Kvotehandel

23 Brenning av metan Drivhusegenskaper til metan Produseres i myrer, ved husdyrhold og risdyrking Globalt oppvarmingspotensial - 21 Brenning av metan reduserer det til 1 (5%) av det opprinnelige CH 4 + 2O 2 = CO 2 + 2H 2 O

24 Fakta om Ozonlaget Oksygen kan foreligge som ozon (O 3 ), i alle høydenivåer, men mest i stratosfæren Reaksjoner: O 2 + UV-stråling O + O O + O 2 O 3 Totalt: 3 O 2 + UV-stråling 2 O 3 Også motsatt reaksjon O 3 + UV-stråling O 2 + O

25 Nedbrytning av ozonlaget Ozon dannes og brytes ned kontinuerlig i stratosfæren, men enkelte gasser øker nedbrytningen av ozon mer enn normalt. De mest kjente her er KFK-gasser. Dannelse: O 2 O + O O 2 + O O 3 Totalt: 2O 2 O 3 + O Katalysert av UV-lys

26 Nedbrytning av ozonlaget Nedbrytning KFK: CCl 3 F CCl 2 F +Cl Cl +O 3 O 2 + ClO ClO + O Cl + O 2 Total: O 3 + O 2 O 2 Med nitrogen: NO x : NO + O 3 NO 2 NO 2 +O NO + O 2 Totalt: O 3 + O 2O 2 Alle reaksjonen er katalysert av UV-lys!

27 Sur nedbør Sur nedbør er regnvann med ph < 5 som skyldes svovelsyre og salpetersyre dannet fra utslipp av SO 2 og NO Fra svovel SO 2 + 1/2 H 2 O SO 3 SO 3 + H 2 O H 2 SO 4 (svovelsyre) SO 2 + H 2 O H 2 SO 3 2 H 2 SO 3 + O 2 2 H 2 SO 4 (svovelsyre) Fra Nitrogen NO + O 3 NO 2 + O 2 NO 2 + H 2 O + O 2 HNO 3 (salpetersyre) Sur nedbør H 2 SO 4 + H 2 O H 3 O + + HSO - 4 HNO 3 + H 2 O H 3 O + + NO - 3

28 Sur nedbør (SO 2, NO x ) Svovel: SO 2 + 1/2O 2 SO 3 SO 3 + H 2 O H 2 SO 4 Eventuelt SO 2 + H 2 O H 2 SO 3 H 2 SO 3 +1/2O 2 + H 2 SO 4 Nitrogen N 2 + O 2 2NO 2NO + O 2 2NO 2 2NO 2 + H 2 O HNO 3 + HNO 2

29 Gassrensing Fjerning av partikler og dråper Sykloner, posefiltre Fjerning av gasser og luktstoffer Gassvaskere, absorbsjon med aktivt kull Fjerning av svovel- og nitrogenforbindelser Felle SO 2 med Ca(OH) 2 Tilsette ammoniakk - NO x + NH 3 N 2 + H 2 O Katalytisk rensing av eksos fra bilmotorer

30 Tilgjengelighet av vann Havvann - 97% Vann i isbre - 2% (is i antarktis) Elver og innsjøer % Grunnvann - 0.6% Tilgjengelig for oss - 0,003% Rent vann finnes bare i laboratorier H 2 + O 2 (2:1) - Produksjon fra knallgass Destillasjon Ionebytting

31 Vannets kretsløpet Transport med vinden 40 Fordamping 70 Nedbør 110 Fordamping 430 Nedbør 390 Land Elver Grunnvann Hav Tallene er i m 3 /år

32 Ferskvann en knapphetsressurs Jordbruk - 2/3 av forbruket. Industri og husholdning resten Elver og innsjøre har estetisk verdi, er leveområder Overforbruk av ferskvann: Grunnspeilet synker Utnyttelse av overflatevann elver tørker ut, (Coloradoelven, Den gule flod), Innsjøers volum avtar (Aralsjøen) Kommunal bruk Reservoartap 2000 Industri Jordbruk

33 Forurensing av vann Organiske stoffer Næringssalter Sure gasser Miljøgifter Partikler Binder næringsstoffer, plantevernmidler Nedbørsavhengig avrenning fra jorbruksarealer Sykdomsfremkallende mikroorganismer Tilføres via ekskrementer fra mennesker og dyr

34 Forurensing av innsjøer Tilførsel av næringssalter (NO 3-, NH 4 + og PO 4 3- ) fører til algeoppblomstring. (primær algeproduksjon). Organisk stoff og alger brytes ned i vann og forbruker O 2 Frigitt energi brukes til vekst, ånding og andre livsprosesser Organisk stoff + O 2 CO 2 + H 2 O + næringssalter + energi Nedbrytning av organisk stoff frigjør næringsalter som fører til sekundær algeproduksjon. Sure gasser sur nedbør Luftforurensninger SO 2, NO 2 Miljøgifter Doksiner, PAH, PCB, Tinnorganiske forbindelser Pb, Cd, HG, Cu Fluor

35 Kilder til utslipp Kommunal kloakk Landbruk Industri Fiskeoppdrett Petreoleumsvirksomhet på land og i Nordsjøen

36 Behov for vannrensing Helse er nært knyttet til vannkvalitet Smitte overføres via drikkevannet Hepatitt (Gulsott) Kolera (London 1854) E-coli bakterier i badevann Legionellautbruddet i Østfold 2005 I utviklingsland er dårlig drikkevann årsak til ca 80% av alle sykdomstilfeller EU-direktiv for vannressurser

37 Drikkevann Krav Klart Uten framtredende lukt, smak eller farge Hygienisk forsvarlig, uten bakterier eller virus Fysisk-kjemiske parametere Konkrete grenseverdier for mange kjemiske forbindelser Råvannskilder Overflatevann ca. 85%, Herav innsjøer og tjern (60%) Grunnvann ca. 15% Elver. Mer brukt i andre land men i Østfold Glomma

38 Behandling av drikkevann Siling, filtrering - passere finmaskede silduker Alkalisering - Øke ph til helst ph 8,0 8,5 ved å tilsette: Kaustisk soda (NaOH) eller soda (Na 2 CO 3 ) Kalsiumhydroksid (Ca(OH) 2 ) Kalsiumhydroksid og karbondioksid (Ca(OH) 2 + CO 2 ) Desinfisering - Drepe bakterier og virus ved å behandle med Klor (Cl 2 ) Ultrafiolett stråling (UV-stråling) Ozon (O 3 ) Bløtgjøre hard vann Fjerning av ioner, spesielt Ca 2+, feller med soda (Na 2 CO 3 ) eller natriumfosfat (Na 3 PO 4 ) som gir henholdsvis CaCO 3 (s) og Ca 3 (PO 4 ) 2 (s). Ionebytting for å bytte ut Na + Kjemisk felling Aluminiumssalter danner positivt ladede hydroksider som binder negativt ladede kolloider, virus og bakterier Adsorpsjon Aktivt karbon (aktivt kull) fjerner blant annet klororganiske stoffer og stoffer som gir vannet farge og smak

39 Kommunale kloakkrenseanlegg

40 Strategi for å håndtere avfall 1. Hindre at avfall oppstår, og redusere mengden skadelige stoffer i avfallet 2. Fremme ombruk, materialgjenvinning og energiutnytting 3. Sikre en miljømessig forsvarlig sluttbehandling av restavfallet

41 Forskjellige typer avfall Husholdningsavfall husholdninger, butikker, kontorer etc Næringsavfall Næringsvirksomhet, industriforetak (bygg og anlegg, industri, gruver og fiskerier) Farlig avfall avfall som ikke kan behandles sammen med annet avfall fordi det kan medføre forurensing eller skade på mennesker og dyr

42 Behandling av avfallet Deponering Forbudt nå Gjenvinning Energigjenvinning Materialgjenvinning og ombruk Håndtering av farlig avfall

43 Deponi for avfall - forbudt nå

44 Hva skjer i deponiet? Nedbrytning med (aerob) og uten (anaerob) oksygen Nedbrytning av sukker: 1) C 6 H 12 O 6 2 CO CH 3 CH 2 OH 2) 2 CH 3 CH 2 OH + 2 H 2 O 2 CH 3 COOH + 4 H 2 3) CO H 2 CH H 2 O 4) 2 CH 3 COOH 2 CH CO 2 Sum C 6 H 12 O 6 3 CH CO 2

45 Energigjenvinning - Forbrenning C. Gir slagg og aske som hovedsakelig er glass og metalloksider. Etterbrenning av CO og VOC til CO 2 Tilfører mer oksygen i sekundært brennkammer. Varmen produserer damp. Støv fjernes ved elektrofilter og gassen renses i skrubbere (gassvaskere)

46 Hovedstrategier for Materialgjenvinning og ombruk 1) Redusere avfallsmengde 2) Fremme ombruk og materialgjenvinning 3) Gi restavfallet en miljøriktig behandling

47 Farlig avfall Avfall som inneholder miljøgifter eller andre helse- og miljøfarlige stoffer. Organisk: Oljerester, organiske løsningsmidler, maling,lakk og lim, tjære avfall, kreosot, KFK, Bromerte flammehemmere Uorganisk: Tungmetaller i kjemiske forbindelser eller i løst form. Etsende stoffer som sterke syrer og baser.

Oppsummering. Miljødelen

Oppsummering. Miljødelen Oppsummering Miljødelen Målsetningen Bruke kjemikunnskaper til å: Forstå hva som skjer med miljøet Påvirke miljøet minst mulig Endre prosesser til det beste for miljøet med bakgrunn i kjemikunnskapen Økologi

Detaljer

Luft og luftforurensning

Luft og luftforurensning Luft og luftforurensning Hva er luftforurensing? Forekomst av gasser, dråper eller partikler i atmosfæren i så store mengder eller med så lang varighet at de skader menneskers helse eller trivsel plante-

Detaljer

Økologi, ressurser og livsløpsanalyser,

Økologi, ressurser og livsløpsanalyser, Økologi, ressurser og livsløpsanalyser, Økologi, Miljøvennlig produksjon, Miljøanalyse, Miljøstyring Livsløpsanalyse Høgskolen i Oslo Økologi er læren om samspillet mellom alle organismer i naturen, hvordan

Detaljer

Biogass. Miljøperspektiver for biogass i et helhetsperspektiv. Leif Ydstebø

Biogass. Miljøperspektiver for biogass i et helhetsperspektiv. Leif Ydstebø Biogass Miljøperspektiver for biogass i et helhetsperspektiv Leif Ydstebø Oversikt foredrag - Hva er og hvordan dannes metan/biogass - Biogass og avfallsbehandling - Miljøgevinster ved anaerob behandling

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE. Antall sider: med forside: 3

EKSAMENSOPPGAVE. Antall sider: med forside: 3 Avdeling for ingeniørutdanning EKSAMENSOPPGAVE Fag: Kjemi og Miljø Gruppe(r): 1BA,1BB, 1EA,1EB, 1EC, 1MA,1MB,1MF, 3AA, 3AB 3AC Fagnr FO 052 K Dato: 14 desember 2000 Faglig veileder: Kirsten Aarset, Bente

Detaljer

Bedre klima med driftsbygninger av tre

Bedre klima med driftsbygninger av tre Bedre klima med driftsbygninger av tre Skara Sverige 09.9.-11.9.2009 Ved sivilingeniør Nedzad Zdralovic Verdens klima er i endring Årsak: Menneskelig aktivitet i de siste 100 år. Brenning av fossil brensel

Detaljer

Natur og univers 3 Lærerens bok

Natur og univers 3 Lærerens bok Natur og univers 3 Lærerens bok Kapittel 4 Syrer og baser om lutefisk, maur og sure sitroner Svar og kommentarer til oppgavene 4.1 En syre er et stoff som gir en sur løsning når det blir løst i vann. Saltsyregass

Detaljer

Fagtreff i Vannforening Miljødirektoratet, Oslo 3. februar 2013

Fagtreff i Vannforening Miljødirektoratet, Oslo 3. februar 2013 Fagtreff i Vannforening Miljødirektoratet, Oslo 3. februar 2013? Kildesortering og miljøkonsekvenser for deponiene endinger i kjemisk sammensetning av sigevann Trond Mæhlum trond.mahlum@bioforsk.no Innhold

Detaljer

Klimatiltak i landbruket. Svein Skøien Bioforsk Jord og Miljø Landbrukshelga Hurdal 23.01.11

Klimatiltak i landbruket. Svein Skøien Bioforsk Jord og Miljø Landbrukshelga Hurdal 23.01.11 Klimatiltak i landbruket Svein Skøien Bioforsk Jord og Miljø Landbrukshelga Hurdal 23.01.11 Hva er klima? Gjennomsnittsværet på et bestemt sted. Enkeltobservasjoner bearbeidet statistisk Normaler Ekstremer,

Detaljer

Figurer kapittel 2: Stoffkretsløp og energistrøm Figur s. 50

Figurer kapittel 2: Stoffkretsløp og energistrøm Figur s. 50 Figurer kapittel 2: Stoffkretsløp og energistrøm Figur s. 50 CO 2 i lufta CO 2 1 Celleånding Celleånding Tar opp Gir fra seg 1 Fotosyntese 2 Forbrenning 5 CO 2 3 4 Fossilt brensel 1. Produsenter bruker

Detaljer

V A N N R E N S I N G. Tilgang til rent vann gjennom kjemisk felling.

V A N N R E N S I N G. Tilgang til rent vann gjennom kjemisk felling. V A N N R E N S I N G Tilgang til rent vann gjennom kjemisk felling. Hva skulle vi gjort uten tilgang på rent drikkevann? Heldigvis tar naturen hånd om en stor del av vannrensingen og gir oss tilgang på

Detaljer

V A N N R E N S I N G. Tilgang til rent vann gjennom kjemisk felling.

V A N N R E N S I N G. Tilgang til rent vann gjennom kjemisk felling. V A N N R E N S I N G Tilgang til rent vann gjennom kjemisk felling. Hva skulle vi gjort uten tilgang på rent drikkbart vann? Heldigvis tar naturen hand om en stordel av vannrensingen og gir oss tilgang

Detaljer

Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen.

Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen. av Tonje Dyrdahl Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen. Fakta Vann er livsviktig for alle organismer. Til tross for det blirvassdragene

Detaljer

Kjemi. Kjemi er læren om alle stoffers. oppbygging, egenskaper og reaksjoner reaksjoner i

Kjemi. Kjemi er læren om alle stoffers. oppbygging, egenskaper og reaksjoner reaksjoner i Kort om teoridelen Kjemi Kjemi er læren om alle stoffers oppbygging, egenskaper og reaksjoner reaksjoner i vann, jord og luft planter dyr og mennesker tekniske anvendelser Eksempler på kjemisk kunnskap

Detaljer

FYS1010-eksamen Løsningsforslag

FYS1010-eksamen Løsningsforslag FYS1010-eksamen 2017. Løsningsforslag Oppgave 1 a) En drivhusgass absorberer varmestråling (infrarødt) fra jorda. De viktigste drivhusgassene er: Vanndamp, CO 2 og metan (CH 4 ) Når mengden av en drivhusgass

Detaljer

Energi. Vi klarer oss ikke uten

Energi. Vi klarer oss ikke uten Energi Vi klarer oss ikke uten Perspektivet Dagens samfunn er helt avhengig av en kontinuerlig tilførsel av energi Knapphet på energi gir økte energipriser I-landene bestemmer kostnadene U-landenes økonomi

Detaljer

Auditorieoppgave nr. 1 Svar 45 minutter

Auditorieoppgave nr. 1 Svar 45 minutter Auditorieoppgave nr. 1 Svar 45 minutter 1 Hvilken ladning har et proton? +1 2 Hvor mange protoner inneholder element nr. 11 Natrium? 11 3 En isotop inneholder 17 protoner og 18 nøytroner. Hva er massetallet?

Detaljer

FLERVALGSOPPGAVER ANALYSE

FLERVALGSOPPGAVER ANALYSE FLERVALGSOPPGAVER ANALYSE Hjelpemidler: Periodesystem (og kalkulator der det er angitt) Hvert spørsmål har et riktig svaralternativ. Når ikke noe annet er oppgitt kan du anta STP (standard trykk og temperatur).

Detaljer

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 3

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 3 LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 3 REVIEW QUESTIONS: 1 Hvordan påvirker absorpsjon og spredning i atmosfæren hvor mye sollys som når ned til bakken? Når solstråling treffer et molekyl eller en partikkel skjer

Detaljer

Forbruk og avfall. 1 3 år Aktiviteter. 3 5 år Tema og aktiviteter

Forbruk og avfall. 1 3 år Aktiviteter. 3 5 år Tema og aktiviteter Foto bleie: LOOP Forbruk og avfall Kildesortering: Det er lurt å sortere! Hvis vi er flinke til å sortere avfallet vårt kan det brukes på nytt. På den måten slipper vi å lage nye materialer hver gang.

Detaljer

Gasskonferansen i Bergen 2008 29. 30. april 2008. Biogass hva er det, hvorledes produseres det, hva kan det brukes til? Tormod Briseid, Bioforsk

Gasskonferansen i Bergen 2008 29. 30. april 2008. Biogass hva er det, hvorledes produseres det, hva kan det brukes til? Tormod Briseid, Bioforsk Gasskonferansen i Bergen 2008 29. 30. april 2008 Biogass hva er det, hvorledes produseres det, hva kan det brukes til? Tormod Briseid, Bioforsk En oversikt: Selve biogassprosessen hjertet i anlegget hva

Detaljer

AVFALL INNLANDET 2010 Hafjell, Øyer 29. januar 2010

AVFALL INNLANDET 2010 Hafjell, Øyer 29. januar 2010 AVFALL INNLANDET 2010 Hafjell, Øyer 29. januar 2010 Kildesortering - miljøkonsekvenser for deponiene Trond Mæhlum, Ketil Haarstad og Ove Bergersen 10 år hva nå? Avfallets sammensetning er endret Utfasing

Detaljer

Avfallsbehandling. Innholdsfortegnelse. Demo Version - ExpertPDF Software Components

Avfallsbehandling. Innholdsfortegnelse. Demo Version - ExpertPDF Software Components Avfallsbehandling Innholdsfortegnelse 1) Avfallsdeponering 2) Avfallsforbrenning 3) Biologisk behandling av avfall http://test.miljostatus.no/tema/avfall/avfall-og-gjenvinning/avfallsbehandling/ Side 1

Detaljer

Kjemikunnskap Nødvendig for å løse verdens miljøproblemer

Kjemikunnskap Nødvendig for å løse verdens miljøproblemer Kjemikunnskap Nødvendig for å løse verdens miljøproblemer Rolf D. Vogt KI, UiO Miljøkjemikerns verdensbilde Meterologi/Klima Biologi/ Fysiologi Hydrologi/Limnologi Geologi Forvaltning/ Tiltak Oseanografi

Detaljer

Kjemikunnskap Middelet for å løse verdens miljøproblemer

Kjemikunnskap Middelet for å løse verdens miljøproblemer Kjemikunnskap Middelet for å løse verdens miljøproblemer Rolf D. Vogt Kjemisk Institutt, UiO Miljøkjemikerens verdensbilde Meterologi/Klima Biologi/ Fysiologi Hydrologi/Limnologi Geologi Forvaltning/ Tiltak

Detaljer

Aschehoug undervisning Lokus elevressurser: www.lokus.no Side 2 av 6

Aschehoug undervisning Lokus elevressurser: www.lokus.no Side 2 av 6 5G Drivhuseffekten 5.129 Om dagen kan temperaturen inne i et drivhus bli langt høyere enn temperaturen utenfor. Klarer du å forklare hvorfor? Drivhuseffekten har fått navnet sitt fra drivhus. Hvorfor?

Detaljer

BIOS 2 Biologi

BIOS 2 Biologi Figurer kapittel 12: Vårt sårbare naturmiljø Figur s. 398 Områder vernet etter naturmangfoldloven per 31. desember 2011 Ikke vernet 83,3 % Naturreservater 1,7 % Landskapsvernområder 5,4 % Nasjonalparker

Detaljer

Kjemikunnskap Verktøyet for å forstå verdens miljøproblemer

Kjemikunnskap Verktøyet for å forstå verdens miljøproblemer Kjemikunnskap Verktøyet for å forstå verdens miljøproblemer Rolf D. Vogt Kjemisk Institutt, UiO Miljøkjemikerens verdensbilde Meterologi/Klima Biologi/ Fysiologi Hydrologi/Limnologi Forvaltning/ Tiltak

Detaljer

Hvordan lage fantastisk drikkevann. AquaZone. uten å bruke kjemikalier

Hvordan lage fantastisk drikkevann. AquaZone. uten å bruke kjemikalier Hvordan lage fantastisk drikkevann AquaZone uten å bruke kjemikalier RÅVANNET INNEHOLDER STADIG MER... Utvasking av skogbunnen og avrenning fra områder med økt bearbeiding av jorda har gitt økende farvetall

Detaljer

Jord, behandling av organisk avfall og karbonbalanse

Jord, behandling av organisk avfall og karbonbalanse Jord, behandling av organisk avfall og karbonbalanse GRØNN VEKST SEMINAR 19. juni 2007 Arne Grønlund og Tormod Briseid Bioforsk Jord og miljø Den globale karbonbalansen (milliarder tonn C) Atmosfæren Fossilt

Detaljer

Framtidsscenarier for jordbruket

Framtidsscenarier for jordbruket Framtidsscenarier for jordbruket Thomas Cottis Høgskolelektor, Gårdbruker og Klimaekspert Kilde der ikke annet er oppgitt: Framtidsscenariene for natur og mennesker: Scenario 1 i 2030= + 1,5 grad Scenario

Detaljer

Miljøbioteknologi. Olav Vadstein og Kjetill Østgaard Institutt for Bioteknologi, NTNU. Foredrag TEKNA Bioteknologiseminar, Trondheim, 8.

Miljøbioteknologi. Olav Vadstein og Kjetill Østgaard Institutt for Bioteknologi, NTNU. Foredrag TEKNA Bioteknologiseminar, Trondheim, 8. Miljøbioteknologi Olav Vadstein og Kjetill Østgaard Institutt for Bioteknologi, NTNU Foredrag TEKNA Bioteknologiseminar, Trondheim, 8. april 2008 Miljøbioteknologi: Definisjoner Miljø: de biologiske og

Detaljer

Eksempler på levende og ikke-levende faktorer i økosystemene. Jordsmonn med næringssalter. Luft med bl.a. oksygen og karbondioksid

Eksempler på levende og ikke-levende faktorer i økosystemene. Jordsmonn med næringssalter. Luft med bl.a. oksygen og karbondioksid Figurer kapittel 2: Endringer i naturen Figur s. 36 Eksempler på levende og ikke-levende faktorer i økosystemene. Levende faktorer Planter Planteetende dyr Rovdyr Sopp Mikroorganismer Ikke-levende faktorer

Detaljer

Debatt: Ingen fare med CO2-utslippene!

Debatt: Ingen fare med CO2-utslippene! Debatt: Ingen fare med CO2-utslippene! Klimadebatt: Menneskenes CO2-utslipp vil, slik jeg ser det, ikke føre til noen forurensing, irreversibel global oppvarming eller klimakrise. Artikkel av: Eirik H.

Detaljer

Nåtidens og fremtidens matavfall: Råstoff i biogassproduksjon eller buffer i forbrenningsprosessen eller begge deler? Hva er Lindum`s strategier?

Nåtidens og fremtidens matavfall: Råstoff i biogassproduksjon eller buffer i forbrenningsprosessen eller begge deler? Hva er Lindum`s strategier? Nåtidens og fremtidens matavfall: Råstoff i biogassproduksjon eller buffer i forbrenningsprosessen eller begge deler? Hva er Lindum`s strategier? Bjørn Øivind Østlie Assisterende direktør Lindum AS Mars

Detaljer

DANNELSE AV OZON Vha en katalysator M reagerer atomært oksygen med et oksygenmolekyl og danner ozon: O + O + M O + M

DANNELSE AV OZON Vha en katalysator M reagerer atomært oksygen med et oksygenmolekyl og danner ozon: O + O + M O + M REPETISJON UV og OZON - diverse fra Kap. 1-4 Deler av solstrålingen blir absorbert i jordas atmosfære. - den korteste uv-strålingen absorberes av oksygen langt ute i atmosfæren (70-80 km). - av gassene

Detaljer

Er løst, naturlig organisk materiale (humus) et forurensningsproblem?

Er løst, naturlig organisk materiale (humus) et forurensningsproblem? Er løst, naturlig organisk materiale (humus) et forurensningsproblem? Rolf D. Vogt & Egil Gjessing Gruppen for Miljøkjemi, UiO Helge Liltved (NIVA) har i stor grad bidratt med materiale til foredraget

Detaljer

Fremtidens helhetlige vannforvaltning basert på sirkulær økonomi - vannforsyning og avløpshåndtering

Fremtidens helhetlige vannforvaltning basert på sirkulær økonomi - vannforsyning og avløpshåndtering Fremtidens helhetlige vannforvaltning basert på sirkulær økonomi - vannforsyning og avløpshåndtering Eilen Arctander Vik Norsk Vannforenings Vannprisseminar 2017 NVE 5.04.2017 Helhetlig Vannforvaltning?

Detaljer

Introduksjon, Om vannets kretsløp. Bo Wingård, Oslo Elveforum

Introduksjon, Om vannets kretsløp. Bo Wingård, Oslo Elveforum Introduksjon, Om vannets kretsløp Bo Wingård, Oslo Elveforum Dagens program 12:15 Introduksjon, vannets kretsløp v/bo Wingård, Oslo Elveforum 12:45 Liv i vann v/dag Berge, NIVA 13:15 2015 - Friluftslivets

Detaljer

OPS/Norenvi. Bruken av passivt vannbehandligssystemer for behandling av sigevann fra deponier, og forslag til alternativ bruk av deponier.

OPS/Norenvi. Bruken av passivt vannbehandligssystemer for behandling av sigevann fra deponier, og forslag til alternativ bruk av deponier. OPS/Norenvi Bruken av passivt vannbehandligssystemer for behandling av sigevann fra deponier, og forslag til alternativ bruk av deponier. Presentert av Mike Harris Innledning Denne presentasjonen handler

Detaljer

Høringsuttalelse om innsamling av våtorganisk avfall i Grenland

Høringsuttalelse om innsamling av våtorganisk avfall i Grenland Renovasjon i Grenland Skien kommune Postboks 3004 3707 Skien Oslo, 16.02.04 Høringsuttalelse om innsamling av våtorganisk avfall i Grenland Norges Naturvernforbund støtter innføring av kildesortering av

Detaljer

Globale utslipp av klimagasser

Globale utslipp av klimagasser Globale utslipp av klimagasser Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/klima/globale-utslipp-klimagasser/ Side 1 / 5 Globale utslipp av klimagasser Publisert 30.10.2015 av Miljødirektoratet

Detaljer

Forvaltningens overvåking: Hva er behovene og kan ny metodikk bidra?

Forvaltningens overvåking: Hva er behovene og kan ny metodikk bidra? Forvaltningens overvåking: Hva er behovene og kan ny metodikk bidra? Miljødirektoratets overvåkingsprogrammer Miljøgifter Forsuring og eutrofiering Klima og luft Hvorfor overvåke? T Miljøgifter M I M K

Detaljer

1. Oppgaver til atomteori.

1. Oppgaver til atomteori. 1. Oppgaver til atomteori. 1. Hva er elektronkonfigurasjonen til hydrogen (H)?. Fyll elektroner inn i energidiagrammet slik at du får elektronkonfigurasjonen til hydrogen. p 3. Hva er elektronkonfigurasjonen

Detaljer

Hva analyserer vi på og hvorfor? Annie E. Bjørklund Bergen Vann KF

Hva analyserer vi på og hvorfor? Annie E. Bjørklund Bergen Vann KF Hva analyserer vi på og hvorfor? Annie E. Bjørklund Bergen Vann KF Drikkevannsforskriften 12 : Krav til kvalitet. Drikkevann skal når det leveres mottakeren være hygienisk betryggende, klart og uten framtredende

Detaljer

Definisjoner Brønsted, 1923. En syre er et stoff som kan spalte av protoner En base er et stoff som kan ta opp protoner

Definisjoner Brønsted, 1923. En syre er et stoff som kan spalte av protoner En base er et stoff som kan ta opp protoner Syrer og baser Definisjoner Brønsted, 1923 En syre er et stoff som kan spalte av protoner En base er et stoff som kan ta opp protoner Syrer Genrelt uttrykk HB H + + B - syre H + + korresponderende base

Detaljer

Håndtering av sigevann sett fra avfallsbransjen. Norsk Vannforening 03.02.2014 Henrik Lystad Fagsjef Avfall Norge

Håndtering av sigevann sett fra avfallsbransjen. Norsk Vannforening 03.02.2014 Henrik Lystad Fagsjef Avfall Norge Håndtering av sigevann sett fra avfallsbransjen Norsk Vannforening 03.02.2014 Henrik Lystad Fagsjef Avfall Norge Dagens tema Deponiets rolle etter 2009 Deponiavgiftens «historie» Miljøkostnader fra sigevann

Detaljer

Miljøregnskaper og valg av indikatorer. Dr.ing. Annik Magerholm Fet

Miljøregnskaper og valg av indikatorer. Dr.ing. Annik Magerholm Fet Miljøregnskaper og valg av indikatorer Dr.ing. Annik Magerholm Fet Miljøregnskap: Et miljøregnskap skal inneholde tallmateriale over materialstrømmer inn og ut av bedriften, og en vurdering av miljøvirkninger

Detaljer

KOSMOS. Bærekraftig utvikling: 2 Populasjonsforandringer Figur side 24

KOSMOS. Bærekraftig utvikling: 2 Populasjonsforandringer Figur side 24 Bærekraftig utvikling: 2 Populasjonsforandringer Figur side 24 C O 2 CO 2 I naturen er det et komplisert samspill. Figuren viser et næringsnett der de levende organismene påvirker hverandre, samtidig som

Detaljer

Slam karbonbalanse og klimagasser

Slam karbonbalanse og klimagasser Slam karbonbalanse og klimagasser Fagtreff NORVARs slamgruppe 19. April 27 Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Noen betraktninger om slam sett i forhold til karbonbalanse og klimagassproblematikken Slam

Detaljer

KOSMOS. 2: Endringer i naturen Figur side 37. Individ. Populasjon av en art. Samfunn. Økosystem. Biosfæren. Viktige økologiske begreper.

KOSMOS. 2: Endringer i naturen Figur side 37. Individ. Populasjon av en art. Samfunn. Økosystem. Biosfæren. Viktige økologiske begreper. 2: Endringer i naturen Figur side 37 Viktige økologiske begreper Individ Et individ En art er en enkelt organisme. Du er et individ, og gråspurven i parken er et annet individ. består av alle individer

Detaljer

Årsplan i naturfag 8.trinn 2017/18 Eureka 8!

Årsplan i naturfag 8.trinn 2017/18 Eureka 8! Årsplan i naturfag 8.trinn 2017/18 Eureka 8! Periode Hovedtema Kompetansemål mål for opplæringen er at eleven skal kunne: 1 Arbeid med Planlegge og gjennomføre stoffer undersøkelser for å teste holdbarheten

Detaljer

Vi forvandler avfall til ren energi!

Vi forvandler avfall til ren energi! Vi forvandler avfall til ren energi! Fra problem til ressurs Et av velferdssamfunnets store problemer er overfloden av avfall. Tidligere gikk det meste av klær, sportsutstyr og møbler i arv, mens vi i

Detaljer

Hva betyr EUs forslag til endringer i avfallsregelverket for Norge. Thomas Hartnik

Hva betyr EUs forslag til endringer i avfallsregelverket for Norge. Thomas Hartnik Hva betyr EUs forslag til endringer i avfallsregelverket for Norge Thomas Hartnik Innhold EUs politikkpakke om sirkulær økonomi Forslag til endringer i avfallsregelverket Hvor ligger utfordringene for

Detaljer

Reine og ureine massar og andre definisjonar. Astrid Holte Fylkesmannen i Hordaland Miljøvern- og klimaavdelinga

Reine og ureine massar og andre definisjonar. Astrid Holte Fylkesmannen i Hordaland Miljøvern- og klimaavdelinga Reine og ureine massar og andre definisjonar Astrid Holte Fylkesmannen i Hordaland Miljøvern- og klimaavdelinga 1 Fylkesmannen Statens representant i fylket Følger opp vedtak, mål og retningslinjer fra

Detaljer

1. UTTAKSPRØVE. til den. 41. Internasjonale Kjemiolympiaden 2009 i Cambridge, England

1. UTTAKSPRØVE. til den. 41. Internasjonale Kjemiolympiaden 2009 i Cambridge, England Kjemi OL 1. UTTAKSPRØVE til den 41. Internasjonale Kjemiolympiaden 2009 i Cambridge, England Dag: En dag i ukene 42-44. Varighet: 90 minutter. Hjelpemidler: Lommeregner og Tabeller og formler i kjemi.

Detaljer

CO 2 og karbonbudsjettet. Betydning for klima og klimaendringer

CO 2 og karbonbudsjettet. Betydning for klima og klimaendringer CO 2 og karbonbudsjettet Betydning for klima og klimaendringer Hvorfor er CO 2 viktig som drivhusgass? N 2, O 2 og edelgasser: Har ikke dipolmoment Disse er ikke drivhusgasser Svartlegemestråling fra legemer

Detaljer

Studium/klasse: Masterutdanning i profesjonsretta naturfag. 8 (inkludert denne og vedlegg)

Studium/klasse: Masterutdanning i profesjonsretta naturfag. 8 (inkludert denne og vedlegg) Eksamensoppgave høsten 2010 Ordinær eksamen Bokmål Fag: Grunnleggende kjemi Eksamensdato: 7.desember 2010 Studium/klasse: Masterutdanning i profesjonsretta naturfag Emnekode: NAT400 Eksamensform: Skriftlig

Detaljer

Ren Borgundfjord. Opprydding av forurenset sjøbunn John Vegard Øien

Ren Borgundfjord. Opprydding av forurenset sjøbunn John Vegard Øien Ren Borgundfjord Opprydding av forurenset sjøbunn John Vegard Øien Introduksjon Prosjektet er del-finansiert av klima- og forurensningsdirektoratet. Stillingen er underlagt Ålesund kommune. Prosjektperiode

Detaljer

Økt gjennvinning gjennom bedre sortering

Økt gjennvinning gjennom bedre sortering GjenVinn prosjektet; status og videre arbeid Økt gjennvinning gjennom bedre sortering Dag Ausen Seniorrådgiver SINTEF Workshop Shredderfluff Oslo, 9. april 2008 4 Trender Rammebetingelser endres Deponiforbud

Detaljer

En miniguide til. Kyoto-protokollen. kyoto-skorstein.indd 1 02-05-07 05:36:34

En miniguide til. Kyoto-protokollen. kyoto-skorstein.indd 1 02-05-07 05:36:34 En miniguide til Kyoto-protokollen kyoto-skorstein.indd 1 02-05-07 05:36:34 Spørsmål og Svar: Navn: Helen Bjørnøy Miljøvernminister Norge ønsker en ny avtale etter Kyotoprotokollens utløp i 2012, og den

Detaljer

Det er dette laboratorieklassen på Sandefjord videregående skole prøver å finne ut av i dette prosjektet. Problemstilling:

Det er dette laboratorieklassen på Sandefjord videregående skole prøver å finne ut av i dette prosjektet. Problemstilling: Rovebekken Prosjekt utført av VK1 laboratoriefag ved Sandefjord videregående skole Deltakere: Hero Taha Ahmed, Stian Engan, Åse Ewelina Rissmann Faglig veileder: Tore Nysæther Dato: 15/04-05 Versjon: 2

Detaljer

1. UTTAKSPRØVE. til den 44. Internasjonale Kjemiolympiaden 2012. i Washington DC, USA. Oppgaveheftet skal leveres inn sammen med svararket

1. UTTAKSPRØVE. til den 44. Internasjonale Kjemiolympiaden 2012. i Washington DC, USA. Oppgaveheftet skal leveres inn sammen med svararket Kjemi OL 1 UTTAKSPRØVE til den 44 Internasjonale Kjemiolympiaden 2012 i Washington DC, USA Dag: En dag i ukene 40-42 Varighet: 90 minutter Hjelpemidler: Lommeregner og Tabeller og formler i kjemi Maksimal

Detaljer

Hvordan forholder industrien seg til samfunnets miljøkrav

Hvordan forholder industrien seg til samfunnets miljøkrav Hvordan forholder industrien seg til samfunnets miljøkrav Miniseminar om villaks, oppdrett og miljøkrav 26.5.29 Adm. direktør Stein Lier-Hansen, Norsk Industri Produksjonsverdi 27 Fiskeri mv. Jordbruk

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: GEF2210 Eksamensdag: 12. desember 2016 Tid for eksamen: 14:30-17:30 Oppgavesettet er på 4 sider Vedlegg: Ingen Tillatte hjelpemidler:

Detaljer

Kapittel 4 Ulike kjemiske reaksjoner og støkiometri i løsninger

Kapittel 4 Ulike kjemiske reaksjoner og støkiometri i løsninger Kapittel 4 Ulike kjemiske reaksjoner og støkiometri i løsninger 1. Vann som løsningsmiddel 2. Elektrolytter Sterke elektrolytter Svake elektrolytter Ikke-eletrolytter 3. Sammensetning av løsning Molaritet

Detaljer

AFM aktivt glass Geir Kjærland, Daglig leder i Klart Vann AS

AFM aktivt glass Geir Kjærland, Daglig leder i Klart Vann AS AFM aktivt glass Geir Kjærland, Daglig leder i Klart Vann AS Klart Vann AS 1 Klart Vann AS 2 Tradisjonelt Sandfilter Erfaringer: - Oppbygning av biofilm - Økt DBP over filtrene - Anaerob områder - Høyt

Detaljer

Ordliste. Befolkning Den totale summen av antall mennesker som lever på et bestemt område, f.eks. jorda.

Ordliste. Befolkning Den totale summen av antall mennesker som lever på et bestemt område, f.eks. jorda. Ordliste Art Annet ord for type dyr, insekt, fugl eller plante. Artsmangfold Artsmangfold betyr at det finnes mange forskjellige arter. En øy med to fuglearter og en pattedyrart har større artsmangfold

Detaljer

Kjemien stemmer KJEMI 1

Kjemien stemmer KJEMI 1 Figur s. 30 Cl Na + Modell av NaCl med Na + -ioner og Cl -ioner. Det er like mange av hver ionetype (1 : 1). Figur s. 31 2 3 4 6 7 1 2 1 3 Li 11 Na 19 K 37 Rb Cs 87 Fr 4 Be 12 Mg 20 Ca 38 Sr 6 Ba 88 Ra

Detaljer

Eksamensoppgave i KJ2072 Naturmiljøkjemi

Eksamensoppgave i KJ2072 Naturmiljøkjemi Institutt for kjemi Eksamensoppgave i KJ2072 Naturmiljøkjemi Faglig kontakt under eksamen: Murat Van Ardelan, Institutt for kjemi Tlf.: 95281601 Eksamensdato: lørdag 25. mai 2013 Eksamenstid (fra-til):

Detaljer

Generering av miljøgifter i sigevann; prosesser, transport og in situ rensing

Generering av miljøgifter i sigevann; prosesser, transport og in situ rensing Deponering av avfall Avfall Norge seminar 11.-12. 12. oktober 2006 Generering av miljøgifter i sigevann; prosesser, transport og in situ rensing Jan Erik Sørlie, Gudny Okkenhaug, Gerard Cornelissen, Gijs

Detaljer

Faktahefte. Fakta om havet. Havet ved Østfoldkysten

Faktahefte. Fakta om havet. Havet ved Østfoldkysten Faktahefte Fakta om havet - Sett fra verdensrommet lyser jorda med havets blå farge. Derfor kalles jorda ofte for den blå planeten. - Havet dekker ca 71 % av jordoverflaten. - De største dypene går ned

Detaljer

Hvordan kan bioenergi bidra til reduserte klimagassutslipp?

Hvordan kan bioenergi bidra til reduserte klimagassutslipp? Hvordan kan bioenergi bidra til reduserte klimagassutslipp? Status, potensial og flaskehalser Arne Grønlund Bioforsk, Jord og miljø Workshop Tromsø 13. mai 2008 Bioenergi Energi utvunnet fra biologisk

Detaljer

Seminar om hydrogeologi og miljøgeokjemi 14.2.2011

Seminar om hydrogeologi og miljøgeokjemi 14.2.2011 Seminar om hydrogeologi og miljøgeokjemi 14.2.2011 Industri i havner Fokus: Skipsverft Marit Elveos, Norconsult Bodø Gaute Salomonsen, Norconsult Horten Innhold Historikk skipsverft Miljøtilstand i havner

Detaljer

POST 1. a. Læren om helse og miljø. b. Læren om samspillet i naturen. c. Læren om hva som er logisk. Vil du lære mer?

POST 1. a. Læren om helse og miljø. b. Læren om samspillet i naturen. c. Læren om hva som er logisk. Vil du lære mer? POST 1 Økologisk landbruk skal bygge på levende økologiske systemer og kretsløp, arbeide med dem, etterligne dem og hjelpe til å bevare dem. Men vet du hva ordet økologi betyr? a. Læren om helse og miljø.

Detaljer

Tilførsel av forurensninger fra elver til Barentshavet

Tilførsel av forurensninger fra elver til Barentshavet Tilførsel av forurensninger fra elver til Barentshavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 6 Tilførsel av forurensninger fra elver til Barentshavet Publisert 1.2.214 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet)

Detaljer

Direkte og indirekte klimaeffekter av ozonnedbrytende stoffer

Direkte og indirekte klimaeffekter av ozonnedbrytende stoffer Policy Note 1999:7 Senter for klimaforskning Center for International Climate and Environmental Research - Oslo Direkte og indirekte klimaeffekter av ozonnedbrytende stoffer Jan S. Fuglestvedt og Hans

Detaljer

(I originalen hadde vi med et bilde på forsiden.)

(I originalen hadde vi med et bilde på forsiden.) (I originalen hadde vi med et bilde på forsiden.) Forord! I denne oppgaven kunne du lese om vannbehovet i verden. Du får vite om de som dør pga. vannmangel, og om sykdommer som oppstår fordi vannet er

Detaljer

Kan opptak av atmosfærisk CO2 i Grønlandshavet redusere virkningen av "drivhuseffekten"?

Kan opptak av atmosfærisk CO2 i Grønlandshavet redusere virkningen av drivhuseffekten? Kan opptak av atmosfærisk CO2 i Grønlandshavet redusere virkningen av "drivhuseffekten"? Lisa Miller, Francisco Rey og Thomas Noji Karbondioksyd (CO 2 ) er en viktig kilde til alt liv i havet. Ved fotosyntese

Detaljer

CO 2 og karbonbudsjettet. Betydning for klima og klimaendringer

CO 2 og karbonbudsjettet. Betydning for klima og klimaendringer CO 2 og karbonbudsjettet Betydning for klima og klimaendringer Hvorfor er CO 2 viktig som drivhusgass? N 2, O 2 og edelgasser: Har ikke dipolmoment Disse er ikke drivhusgasser Svartlegemestråling fra legemer

Detaljer

Vann verdens største utfordring? Jostein Svegården og Nils-Otto Kitterød

Vann verdens største utfordring? Jostein Svegården og Nils-Otto Kitterød Vann verdens største utfordring? Jostein Svegården og Nils-Otto Kitterød Innledning! I hele verden møter mennesker utfordringer som har å gjøre med vann.! Vann berører de fleste sider av samfunnet: Politikk,

Detaljer

St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD

St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD ...alle snakker om været... 2 Global middeltemp som følge av drivhuseffekt: + 15 C Uten drivhuseffekt: -19 C

Detaljer

Kosmos YF. BÆREKRAFTIG UTVIKLING: Natur i endring Figur s. 24. Hvilke levende og hvilke ikke-levende deler kan du se i dette økosystemet?

Kosmos YF. BÆREKRAFTIG UTVIKLING: Natur i endring Figur s. 24. Hvilke levende og hvilke ikke-levende deler kan du se i dette økosystemet? BÆREKRAFTIG UTVIKLING: Natur i endring Figur s. 24 Hvilke levende og hvilke ikke-levende deler kan du se i dette økosystemet? BÆREKRAFTIG UTVIKLING: Natur i endring Figur s. 26 Ikke-levende del Levende

Detaljer

Enhet for miljø, idrett og kommunalteknikk - Miljø og forvaltning. Retningslinjer for overvåkning av badevannskvalitet i Frogn kommune

Enhet for miljø, idrett og kommunalteknikk - Miljø og forvaltning. Retningslinjer for overvåkning av badevannskvalitet i Frogn kommune Frogn kommune Enhet for miljø, idrett og kommunalteknikk - Miljø og forvaltning Retningslinjer for overvåkning av badevannskvalitet i Frogn kommune Formål: Frogn kommune skal følge Folkehelseinstituttets

Detaljer

FYS1010 eksamen våren Løsningsforslag.

FYS1010 eksamen våren Løsningsforslag. FYS00 eksamen våren 203. Løsningsforslag. Oppgave a) Hensikten er å drepe mikrober, og unngå salmonellainfeksjon. Dessuten vil bestråling øke holdbarheten. Det er gammastråling som benyttes. Mavarene kan

Detaljer

Gro Wollebæk KAPITTELPRØVER. Bokmål

Gro Wollebæk KAPITTELPRØVER. Bokmål Gro Wollebæk KAPITTELPRØVER SpireRØD Bokmål Kapittelprøver Oppsummering av målene: Etter hvert kapittel i Spire rød er det en tekstramme som oppsummerer målene. Læreren bør ta seg tid til å gjennomgå disse

Detaljer

Om metoder og økonomi for oppgradering av biogass ved Førsteamanuensis Lars M Nerheim Høgskolen i Bergen / HiB i samarbeid med BIR

Om metoder og økonomi for oppgradering av biogass ved Førsteamanuensis Lars M Nerheim Høgskolen i Bergen / HiB i samarbeid med BIR Gasskonferansen i Bergen 23. og 24. mai 2012 Om metoder og økonomi for oppgradering av biogass ved Førsteamanuensis Lars M Nerheim Høgskolen i Bergen / HiB i samarbeid med BIR Om oppgradering av biogass

Detaljer

[2D] Målet for opplæringa er at elevane skal kunne gjere greie for korleis ytre faktorar verkar inn på fotosyntesen.

[2D] Målet for opplæringa er at elevane skal kunne gjere greie for korleis ytre faktorar verkar inn på fotosyntesen. Bi2 «Energiomsetning» [2D] Målet for opplæringa er at elevane skal kunne gjere greie for korleis ytre faktorar verkar inn på fotosyntesen. Oppgave 1a, 1b, 1c V1984 Kurven viser hvordan C0 2 -innholdet

Detaljer

9 SYRER OG BASER. Syre: HCl H (aq) + Cl (aq) Her er Cl syreresten til HCl. Arrhenius' definisjon begrenser oss til vannløsninger.

9 SYRER OG BASER. Syre: HCl H (aq) + Cl (aq) Her er Cl syreresten til HCl. Arrhenius' definisjon begrenser oss til vannløsninger. 9 SYRER OG BASER 9.1 DEFINISJONER Historie. Begrepet syrer har eksistert siden tidlig i kjemiens historie. I denne gruppen plasserte man stoffer med bestemte egenskaper. En av disse egenskapene var sur

Detaljer

Kapittel 1 Jordas atmosfære

Kapittel 1 Jordas atmosfære Kapittel 1 Jordas atmosfære Asgeir Sorteberg Geofysisk Institutt, UiB Volumfraksjon og volumenheter Volumfraksjonen sier hvor mye av det totale volumet som opptas av et stoff. Volumfraksjonen kan skrives

Detaljer

Kjemien stemmer KJEMI 1

Kjemien stemmer KJEMI 1 Figur s. 34 Egenskaper hos syrer / sure løsninger Smaker surt Endrer farge på indikatorer og noen plantefarger Egenskaper hos baser / basiske løsninger Smaker bittert Endrer farge på indikatorer og noen

Detaljer

Fagseminar for landets driftsassistanser Tirsdag 17. og Onsdag 18.januar En skoletime hvordan skape interesse for vannfaget?

Fagseminar for landets driftsassistanser Tirsdag 17. og Onsdag 18.januar En skoletime hvordan skape interesse for vannfaget? Fagseminar for landets driftsassistanser Tirsdag 17. og Onsdag 18.januar 2017 - En skoletime hvordan skape interesse for vannfaget? Roy Bjelke Vestfold vann IKS 1 VANN - VÅRT VIKTIGSTE NÆRINGSMIDDEL NN

Detaljer

Ja Nei Merknad. Naturgrunnlag og biologisk mangfold. Innsjøer og vassdrag. Viltforvaltning og fiskeforvaltning

Ja Nei Merknad. Naturgrunnlag og biologisk mangfold. Innsjøer og vassdrag. Viltforvaltning og fiskeforvaltning 1 Forslag til Forslag til detaljert reguleringsplan for Eikhaugen nordvest gnr/bnr del av 28/1, del av 28/114, 28/214, 28/249, del av 28/274 og del av 28/291 - Drammen kommune Naturgrunnlag og biologisk

Detaljer

ORGANISK AVFALL Bondens gull? Torleiv Næss Ugland www.grønnvekst.no - www.verdieniavfall.no

ORGANISK AVFALL Bondens gull? Torleiv Næss Ugland www.grønnvekst.no - www.verdieniavfall.no ORGANISK AVFALL Bondens gull? Torleiv Næss Ugland www.grønnvekst.no - www.verdieniavfall.no Hvorfor er organisk materiale i jord så viktig? Organisk materiale er en kilde til mat for jordbunnsfaunaen og

Detaljer

Løsningsforslag FYS1010-eksamen våren 2014

Løsningsforslag FYS1010-eksamen våren 2014 Løsningsforslag FYS1010-eksamen våren 2014 Oppgave 1 a) N er antall radioaktive atomer med desintegrasjonskonstant, λ. dn er endringen i N i et lite tidsintervall dt. A er aktiviteten. dn dt dn N λ N λ

Detaljer

H Mn 43 Tc. 26 Fe 44 Ru. 27 Co 45 Rh. 28 Ni 46 Pd. 29 Cu 47 Ag 1 H 9 F 7 N 8 O 6 C

H Mn 43 Tc. 26 Fe 44 Ru. 27 Co 45 Rh. 28 Ni 46 Pd. 29 Cu 47 Ag 1 H 9 F 7 N 8 O 6 C Figur s. Li Na 9 K Rb Cs 8 Fr Be Mg 0 Ca 8 Sr Ba 88 Ra H 8 9 0 Sc 9 Y Ti 0 Zr V Nb Cr Mo Mn Tc Fe Ru Co Rh 8 Ni Pd 9 Cu Ag 0 Zn 8 Cd 8 9 80 Hf Ta W Re Os Ir Pt Au Hg 0 0 0 0 08 09 0 890 Rf Db Sg Bh Hs

Detaljer

Økosystempåvirkning i 10 år - fra lokal til global JOHANNA JÄRNEGREN

Økosystempåvirkning i 10 år - fra lokal til global JOHANNA JÄRNEGREN Økosystempåvirkning i 10 år - fra lokal til global JOHANNA JÄRNEGREN Økosystempåvirkning Økosystem - et dynamisk kompleks av planter, dyr og mikroorganismer som i samspill med det ikke-levende miljø utgjør

Detaljer

SOLSKJERMING SPARER ENERGI

SOLSKJERMING SPARER ENERGI 2010 SOLSKJERMING SPARER ENERGI energi sparing miljø SIDE 2 SOLSKJERMING SPARER ENERGI HVEM BRUKER MEST ENERGI? ENERGIDIREKTIVET BAKGRUNN! EU vedtak i 2002 (Kyotoavtalen)! Bygninger står for ca. 40% av

Detaljer

Miljøoppfølgingsprogram Utfylling av tunnelmasser i Olvikvatnet,

Miljøoppfølgingsprogram Utfylling av tunnelmasser i Olvikvatnet, Miljøoppfølgingsprogram Utfylling av tunnelmasser i Olvikvatnet, FV. 17 Liafjell Olvikvatnet PROSJEKTINFORMASJON Veinummer: Fv. 17 Liafjell Olvikvatnet Plantype: Detaljregulering reguleringsplan Prosjektnummer:

Detaljer