KREKKE RASTEPLASS - Prekvalifi sert konkurranse for utforming av ny rasteplass langs E6, Ringebu kommune - Februar 2014.
|
|
- Margit Maren Helgesen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 KREKKE RASTEPLASS - Prekvalifi sert konkurranse for utforming av ny rasteplass langs E6, Ringebu kommune - Februar 2014
2 Parkeringsområde 2. Egentrening 3. Toaletter 4. Overdekket sittenisje med drikkevannskilde, overlys 5. Torg til salg av lokale varer, gressarmering 6. Bobilparkering 7. Rasteplasser 8. Stopp og sov innunder trærne 9. Bussparkering 10. Snuplass for buss radius 13,5 m 11. Gang- og sykkeladkomst fra Sør-Fåvang 12. Båtslipp 13. Snuplass 14. Fotballbane og terrengmur som sittekant 15. Gangakse med skiferheller og lysstolper 16. Sandvolleyballbane og terrengmur som sittekant 17. Molo med stupetårn 18. Sitteplasser og rampe ned i vannet 19. Tursti 20. Badestrand 21. Eksisterende trær 22. Avfallshåndtering 20 N Situasjonsplan 1:1000 Desire line... can be a path created as a consequence of foot or bicycle traffic. The path usually represents the shortest or most easily navigated route between an origin and a destination... (Wikipedia) Desire line er en sti som oppstår når mennesker går på steder der det ikke var planlagt for det. Typisk er å kutte hjørner over gressplener, og etter hvert ser man en sti tre fram i gresset. Som regel representerer stien en snarvei. Krekke har kvaliteter både for fastboende og reisende. I forslaget «Desire line» er ambisjonen å lage en snarvei til vannet og med få virkemidler få frem og tilrettelegge for det potensialet som ligger i situasjonen, både for de reisende og for Sør-Fåvangs innbyggere. Samtidig vil forslaget la mye av tomten ligge åpen for at folk kan lage sine egne desire lines. «Desire line» foreslår et tydelig visuelt og romlig grep ved å etablere en nordsydlig akse gjennom tomten. Aksen forbinder service- og parkeringsarealer med brygge, stupetårn og adkomst til vannet. En skiferbelagt gangvei danner aksens gulv, som følger terrengets slake skråning. Langs gangveien står lysstolper som «vokser» opp fra bakken. Aksen vil være et landemerke når man kommer langs E6 nordfra, og bryggen et blikkfang idet man svinger inn på rasteplassen. Spesielt etter mørkets frembrudd vil aksen fremtre som et tydelig element i landskapet sett både fra veien og høyere opp i landskapet. Fra servicebygget og parkeringsplassen vil aksen gi en sterk leding ned mot vannet -en invitasjon til en tur ut i landskapet. Landskap i endring Verden er i konstant bevegelse. Menneskenes behov forandres og menneskene endrer landskapet direkte og indirekte. Fyllingen på utsiden av E6 ved Krekke bærer mange spor av menneskelig aktivitet; det flate landskapet har i seg selv blitt til på grunn av veibygging og her ligger fire generasjoner av riksvei ved siden av hverandre. I flere år har det vært drevet camping her. Den er nå lagt ned på grunn av generasjonsskifte og for store flomproblemer. De siste årenes ekstreme flommer i Gudbrandsdalen er kanskje spesielle tilfeller, men sikkert er det at klimaet er i endring og at flommene er et resultat av dette. Klimaendringene en del av alles hverdag, men kanskje ekstra tydelig og alvorlig her i Gudbrandsdalen. Snøsmelting og nedbør gjør at vannet i Lågen hvert år stiger noen år mer, noen år mindre. De siste årenes storflommer har vist hvordan Lågens sidebekker, som til daglig sildrer umerkelig forbi, plutselig kan vokse og vaske med seg hus og veier. Bildene etter flommens herjinger er tankevekkende. I planforslaget er parkering og servicebygg lagt på kote 185, for å sikre det så godt som mulig mot flom. Aksen har en praktisk, men også en narrativ funksjon. Gangveien, som er den funksjonelle adkomsten til vannet, er lagt med helning 1:20 og vil ha et jevnt, hardt dekke med rette kanter som gir visuell og taktil leding. Lysstolpene langs aksen fungerer som en visuell indikator på vannstand. Lysstolpene starter ved parkeringen på KREKKE RASTEPLASS - Prekvalifisert konkurranse for utforming av ny rasteplass langs E6, Ringebu kommune - Februar 2014 kote 185 og holder et jevnt nivå i overkant ettersom gangaksen senker seg ned mot vannet. Rekken med lysstolper mot vannet vil slik markere aksen selv også ved de større flommene og fortelle noe om landskapet som finnes under vannet. Vi tror rekken med lysstolper som fra år til år vil vise ulike tilstander av flom kan være med å gi landskapet en ekstra dimensjon. Kanskje er det bare de som reiser forbi ofte, eller de som bor her som oppdager denne dimensjonen og vil finne interesse i å registrere hvor høyt opp vannet står det enkelte året. Allikevel tror vi historien om flom og kreftene i det som til daglig er små, ufarlige bekker er interessant og viktig å fortelle om. Sammen med en informasjonstavle om dette tror vi at aksen som indirekte historieforteller kan skape en presis fortelling om kulturlandskapet plassen befinner seg i og hvilke krefter menneskene forsøker å temme når man bygger steder å leve. Kvaliteter i situasjonen Landskapet på tomta har en rekke kvaliteter. Det er flatt og har en fin adkomst til vannet unikt og viktig for bygda. Plassen har mulighet for bading og båtutsett om sommeren, ballspill på slettene og skøytegåing og isfiske om vinteren. Utsikten her er fantastisk! Vårt hovedgrep handler om å tilrettelegge tilkomsten for dem som vil bruke landskapet, ved å legge så lite som mulig til i landskapet. Aksen, med fast dekke og maks helning 1:20 skal fungere som en invitasjon til å ta turen ut av bilen og strekke på beina, men fungerer like godt som adkomst for lokale brukere som allerede vet hvor fin badestranden er, eller at fisken står og venter under isen. Et vegetasjonsfilter mellom parkering og den øvrige delen av tomten demper bilenes visuelle innflytelse på rekreasjonsområdene og skaper lune rasteplasser i nærhet av bilen for de som ikke vil ta med matpakken lenger ut i landskapet.
3 4. 3. vre Do E6 1. Israllybane 2. Skøytebane 3. Skiløyper -barneskirenn og skiskole 4. Snøopplag Vinterplan Undervannslys LED, IP Cor-ten stål Opalisert akrylbolt, hul Spalte, lysutslipp er m m ha lle Li ll n fje run de rg en fo ån m bl so ot a m sn kt Lo Si ed m 18 5 Detalj 1:10 Kabelgrøft Fundamenteres frostfritt Oversiktsplan Flomplan Infrastruktur Vi har samlet parkering og bilrelaterte funksjoner konsentrert og nærme E6. Grepet sikrer i størst mulig grad at rasteplassen ikke må stenges ved flom og man forenkler drift- og vedlikehold ved å konsentrere funksjonene og legge opp til et lineært parkerings- og kjøresystem. Tomten har kvaliteter som rekreasjonsområde også for lokale brukere og vi mener det vil være en fordel å holde biltrafikk og parkering borte fra de mest attraktive områdene av tomten. Derfor er også veien til båtslipp lagt i den vestre utkanten av tomten. Gangaksen som leder fra parkering til strand starter sentralt i parkeringsområdet, ved inngangen til servicebygget. Dette definerer prosjektets sentrale punkt; her finnes toalettbygg, overbygget bålplass, avfallsbeholdere. Sør for servicebygget, i aksen, dannes en liten plass som er avsatt til salg av lokale produkter og annen aktivitet som krever et samlested. Det meste av parkeringen er anlagt på den vestre siden av aksen, slik reduseres trafikk på tvers av gangaksen. På den østre siden av aksen er det lagt opp plasser som egner seg for å stoppe og sove. Plassene her er dypere, slik at man kan trekke seg litt vekk fra kjørebanen. Beliggenheten gjør at det blir så lite trafikk av biler bak de parkerte bilene som mulig, slik unngår man å bli forstyrret av andre bilers lykter når man skal sove. Aktivitet Å fremme folkehelsen og skape trafikksikkerhet er viktig og legger listen høyt for hvilket ambisjonsnivå prosjektet skal ha. Befolkningen kjører mer bil, ser mer på TV og sitter generelt mer stille. Det viktigste tiltaket som trekkes frem av både myndigheter og eksperter for å gjøre befolkningen mer aktiv er å gå. Dette tror vi også på! Vi har derfor lagt inn minimalt av apparater og utstyr i planen som relateres til helt spesielle aktiviteter. For å få folk til å gå tror vi at vi at de trenger et mål. På Krekke finnes målet naturlig; vannet. Aksen skal være en enkel og inviterende gangvei som trekker folk ut i landskapet på Krekke og ned til brygga ved vannet. Gangveien er universelt utformet og skal gi alle lik mulighet til å ta denne turen. Langs vannet anlegges en enkel tursti som kobler seg på det lokale veinettet i tillegg til at den krysser de to interne veiene på tomten. Slik blir den en del av et større turveinett som gagner lokalbefolkningen, men kan også brukes som en liten rundtur for reisende. Tett oppunder vegetasjonen er det plassert ut enkle stativer for egenvektstrening. Stativene, som er satt sammen av ulikt dimensjonerte stålrør, finnes i ulike høyder og sammensetninger og gir mulighet for mennesker med ulik forutsetning til å trene. Vi tror disse kan ha stor appell både til han som går ut av bilen og tar én «pull-up» og til hun som bor i Sør-Fåvang og legger inn trening i apparatene som en del av joggeturen. Sist, men ikke minst, er disse enkle konstruksjonene ypperlige til lek! Lokal forankring, årstider og vedlikehold Lokalbefolkningen har mange ønsker for tomten. Som eneste større flate område i bygda er det et åpenbart attraktivt sted for ballspill og annen fysisk aktivitet. Forslaget viser store, åpne sletter som passer godt til både uformell aktivitet, men også større arrangement. Vi har likevel ikke lagt inn store baner med fast dekke, dette kan foregå ved at man klipper gresset. Hvis det skal anlegges mer formaliserte ballbaner og arenaer for spill bør dette forankres lokalt. Vi mener det bør være en medvirkningsprosess for å få til en rasteplass som også kan fungere som et attraktivt nærmiljøanlegg som blir brukt, og som brukerne føler eierskap til. Gressklipping, snømåking og oppgjøring av skiløyper nedenfor kote 185 kan gjøres av lokale krefter og ved behov. For eksempel kan det lagres liten snøfreser i lageret som kan brukes av lokale for å måke gangvei ned til vannet. Man kan komme ned for å drive isfiske, gå på skøyter eller ski på isen eller ha et mål for søndagsturen. åpne elvelandskapet som plassen er en del av, og skape en fortelling om flom og vannstand er det brukt et svakt, glødende lys. Langs gangaksen står perforerte stolper som slipper ut lys gjennom små hull i metallet. Lyssettingen er basert på et «dumt anlegg» -robust, gjennomprøvd teknologi og enkle elementer. Lyset er satt inn i stolper av cor-ten stål, med inspirasjon fra Designmanual E6 Biri - Otta. Stolpene øker jevnt både i høyde og avstand. Det første lyspunktet ligger kant i kant med marken, og det siste lyspunktet sitter øverst i en stolpe som er tre meter høy. Avstanden KREKKE RASTEPLASS - Prekvalifisert konkurranse for utforming av ny rasteplass langs E6, Ringebu kommune - Februar 2014 Eksisterende trær Gangvei, skiferbelagt Tverrsnitt gjennom gangvei mellom lyspunktene øker fra 17 cm til 5,7 meter. For å angi det som antas å være flomsikkert nivå (kote 185) er overkant av alle lysstolper lagt på dette nivået. I toppen av hver stolpe sitter en LED undervannslyskilde (IP 68). Denne lyser ned i en opalisert akrylbolt som fordeler lys ut i åpninger som freses ut i stolpene. Skap med strømforsyning og tidsstyring og eventuell fargestyring legges på flomsikkert nivå i servicebygget. Lyset seriekobles i serier på tolv og tolv fra dette skapet. Dette forhindrer lystap over lang strekning. Lyssettingen av aksen er ment som en subtil fortelling og en attraksjon som leder oppmerksomheten og nysgjerrigheten ut i landskapet, ikke som en belysning av gangstien. Utover dette lyskonseptet vil det være funksjonell belysning av parkeringsområdet. Lys Langs gangaksen står perforerte stolper som slipper ut lys gjennom små hull i metallet. Lyssettingen er basert på et «dumt anlegg» -robust, gjennomprøvd teknologi og enkle elementer. Lyset er satt inn i stolper av cor-ten stål, med inspirasjon fra Designmanual E6 Biri - Otta. Stolpene øker jevnt både i høyde og avstand. Det første lyspunktet ligger kant i kant med marken, og det siste lyspunktet sitter øverst i en stolpe som er tre meter høy. For å angi det som antas å være flomsikkert nivå (kote 185) er overkant av alle lysstolper lagt på dette nivået. I toppen av hver stolpe sitter en LED undervannslyskilde (IP 68). Denne lyser ned i en opalisert akrylbolt som fordeler lys ut i åpninger som freses ut i stolpene. Skap med strømforsyning og tidsstyring og eventuell fargestyring legges på flomsikkert nivå i servicebygget. Lyset seriekobles i serier på tolv og tolv fra dette skapet. Dette forhindrer lystap over lang strekning. Lyssettingen av aksen er ment som en subtil fortelling og en attraksjon som leder oppmerksomheten og nysgjerrigheten ut i landskapet, ikke som en belysning av gangstien. Utover dette lyskonseptet vil det være funksjonell belysning av parkeringsområdet. Vegetasjon Vi foreslår en vegetasjonspalett med bruk av plantemateriale av lokal herkomst. Det finnes allerede en del større bjørketrær på tomten. Disse må tas vare på! Store trær er verdifulle og vanskelige å erstatte. Utover eksisterende trær har vi foreslått et felt med vegetasjon på sørsiden av parkeringsområdet og omkring båtslippen. Her foreslår vi å bruke løvtrær som bjørk, or og rogn, fortrinnsvis av lokal herkomst. Det kan med fordel veksles mellom enkeltstammede og flerstammede eksemplarer, for å få et variert uttrykk og oppnå «filtereffekten» vi er ute etter å skape mellom parkerings- og rekreasjonsarealer. Vi foreslår å fjerne eksisterende vegetasjon på støyvollen og skifte ut toppmassene med masser fra en lokal donoreng og etablere eng med stedegne arter. Dette forutsetter nærmere undersøkelser om mulige lokaliteter i en prosjekteringsfase.
4 Snitt brygge 1:100 Snitt servicebygg 1:100 Servicebygg i støyvollen Ny brygge for aktivitet og rekreasjon I støyvollen, i forlengelse av gangaksen, ligger servicebygget. Dette inneholder toaletter, overdekkede benker, informasjonstavler, olle og avfallsnedkast. Ved å legge bygget til vollen får den slake sletta ligge i fred. Sittenisjen er et søkk inn i støyvollen som tar i mot gående fra aksen og samtidig gir sikt mot vannet og dalsidene. Olla med tilgang til vann fra den lokale kilden ligger inne i sittenisjen. I enden av nisjen er det et vindu som gir sikt opp mot himmelen og åsene på andre siden av E6. Vinduet blir om natten en lanterne som signaliserer til veifarende at noe gjemmer seg bak vollen. Bak en skjermvegg av rør i cortenstål og/eller trespiler ligger toaletter og lager. Rørene gir en filtrering av lys og et skyggespill. Toalettdørene tenkes som stålrammer med isolert opakt glass. Bak sittebenkene blir spilene en rygglene. Benkene utgjør et lite amfi som kan brukes av barnehager på tur og som gir kontakt med vinduslanternen også for små mennesker. Terrenget rundt bygget støttes og strammes opp av gabioner som gradvis går over i naturlig bakke. Bryggen, eller moloen, er en attraksjon i enden av aksen. Den tilrettelegger for både aktivitet og kontemplasjon. Her kan man bade og stupe, gå om bord i kaiak eller småbåt, starte vannskituren eller spenne på seg skøytene. Eller man kan sitte i le mot sol og utsikt og bare slappe av. Moloen tilrettelegger for at rullestolbrukere kan trille ut i vannet, eller komme helt ned avsatsen ved vannet uten å bade. Det er satt av plass til rullestol ved siden av sittebenken. Rampen kan også brukes til småbåt eller kaiak på håndtrille. Toppen av brygga og dekker for rullestol er i skifer. Brygga konstrueres i lokal skifer i store dimensjoner, eller i betong. Tre som hovedkonstruksjon er lite egnet på grunn av flommen. Stupetårn med tilhørende benker er tenkt med treplank, eventuelt med støttekonstruksjon i corten-stål. kevekkende. +18,5 E6 Lokalvei Dyrket mark Parkering Service-bygg Pir / Badeplass Terrengsnitt 1:500 KREKKE RASTEPLASS - Prekvalifisert konkurranse for utforming av ny rasteplass langs E6, Ringebu kommune - Februar 2014
5 Oppriss servicebygg 1:100 Plan servicebygg 1:100 Plan brygge 1:100 KREKKE RASTEPLASS - Prekvalifisert konkurranse for utforming av ny rasteplass langs E6, Ringebu kommune - Februar 2014
6 Beskrivelse A4 Desire line... can be a path created as a consequence of foot or bicycle traffic. The path usually represents the shortest or most easily navigated route between an origin and a destination... (Wikipedia) Desire line er en sti som oppstår når mennesker går på steder der det ikke var planlagt for det. Typisk er å kutte hjørner over gressplener, og etter hvert ser man en sti tre fram i gresset. Som regel representerer stien en snarvei. Krekke har kvaliteter både for fastboende og reisende. I forslaget «Desire line» er ambisjonen å lage en snarvei til vannet og med få virkemidler få frem og tilrettelegge for det potensialet som ligger i situasjonen, både for de reisende og for Sør Fåvangs innbyggere. Samtidig vil forslaget la mye av tomten ligge åpen for at folk kan lage sine egne desire lines. «Desire line» foreslår et tydelig visuelt og romlig grep ved å etablere en nordsydlig akse gjennom tomten. Aksen forbinder service og parkeringsarealer med brygge, stupetårn og adkomst til vannet. En skiferbelagt gangvei danner aksens gulv, som følger terrengets slake skråning. Langs gangveien står lysstolper som «vokser» opp fra bakken. Aksen vil være et landemerke når man kommer langs E6 nordfra, og bryggen et blikkfang idet man svinger inn på rasteplassen. Spesielt etter mørkets frembrudd vil aksen fremtre som et tydelig element i landskapet sett både fra veien og høyere opp i landskapet. Fra servicebygget og parkeringsplassen vil aksen gi en sterk leding ned mot vannet en invitasjon til en tur ut i landskapet. Landskap i endring Verden er i konstant bevegelse. Menneskenes behov forandres og menneskene endrer landskapet direkte og indirekte. Fyllingen på utsiden av E6 ved Krekke bærer mange spor av menneskelig aktivitet; det flate landskapet har i seg selv blitt til på grunn av veibygging og her ligger fire generasjoner av riksvei ved siden av hverandre. I flere år har det vært drevet camping her. Den er nå lagt ned på grunn av generasjonsskifte og for store flomproblemer. De siste årenes ekstreme flommer i Gudbrandsdalen er kanskje spesielle tilfeller, men sikkert er det at klimaet er i endring og at flommene er et resultat av dette. Klimaendringene en del av alles hverdag, men kanskje ekstra tydelig og alvorlig her i Gudbrandsdalen. Snøsmelting og nedbør gjør at vannet i Lågen hvert år stiger noen år mer, noen år mindre. De siste årenes storflommer har vist hvordan Lågens sidebekker, som til daglig sildrer umerkelig forbi, plutselig kan vokse og vaske med seg hus og veier. Bildene etter flommens herjinger er tankevekkende. I planforslaget er parkering og servicebygg lagt på kote 185, for å sikre det så godt som mulig mot flom. Aksen har en praktisk, men også en narrativ funksjon. Gangveien, som er den funksjonelle adkomsten til vannet, er lagt med helning 1:20 og vil ha et jevnt, hardt dekke med rette kanter som gir visuell og taktil leding. Lysstolpene langs aksen fungerer som en visuell indikator på vannstand. Lysstolpene starter ved parkeringen på kote 185 og holder et jevnt nivå i overkant ettersom gangaksen senker seg ned mot vannet. Rekken med lysstolper mot vannet vil slik markere aksen selv også ved de større flommene og fortelle noe om landskapet som finnes under vannet.
7 Vi tror rekken med lysstolper som fra år til år vil vise ulike tilstander av flom kan være med å gi landskapet en ekstra dimensjon. Kanskje er det bare de som reiser forbi ofte, eller de som bor her som oppdager denne dimensjonen og vil finne interesse i å registrere hvor høyt opp vannet står det enkelte året. Allikevel tror vi historien om flom og kreftene i det som til daglig er små, ufarlige bekker er interessant og viktig å fortelle om. Sammen med en informasjonstavle om dette tror vi at aksen som indirekte historieforteller kan skape en presis fortelling om kulturlandskapet plassen befinner seg i og hvilke krefter menneskene forsøker å temme når man bygger steder å leve. Kvaliteter i situasjonen Landskapet på tomta har en rekke kvaliteter. Det er flatt og har en fin adkomst til vannet unikt og viktig for bygda. Plassen har mulighet for bading og båtutsett om sommeren, ballspill på slettene og skøytegåing og isfiske om vinteren. Utsikten her er fantastisk! Vårt hovedgrep handler om å tilrettelegge tilkomsten for dem som vil bruke landskapet, ved å legge så lite som mulig til i landskapet. Aksen, med fast dekke og maks helning 1:20 skal fungere som en invitasjon til å ta turen ut av bilen og strekke på beina, men fungerer like godt som adkomst for lokale brukere som allerede vet hvor fin badestranden er, eller at fisken står og venter under isen. Et vegetasjonsfilter mellom parkering og den øvrige delen av tomten demper bilenes visuelle innflytelse på rekreasjonsområdene og skaper lune rasteplasser i nærhet av bilen for de som ikke vil ta med matpakken lenger ut i landskapet. Infrastruktur Vi har samlet parkering og bilrelaterte funksjoner konsentrert og nærme E6. Grepet sikrer i størst mulig grad at rasteplassen ikke må stenges ved flom og man forenkler drift og vedlikehold ved å konsentrere funksjonene og legge opp til et lineært parkerings og kjøresystem. Tomten har kvaliteter som rekreasjonsområde også for lokale brukere og vi mener det vil være en fordel å holde biltrafikk og parkering borte fra de mest attraktive områdene av tomten. Derfor er også veien til båtslipp lagt i den vestre utkanten av tomten. Gangaksen som leder fra parkering til strand starter sentralt i parkeringsområdet, ved inngangen til servicebygget. Dette definerer prosjektets sentrale punkt; her finnes toalettbygg, overbygget bålplass, avfallsbeholdere. Sør for servicebygget, i aksen, dannes en liten plass som er avsatt til salg av lokale produkter og annen aktivitet som krever et samlested. Det meste av parkeringen er anlagt på den vestre siden av aksen, slik reduseres trafikk på tvers av gangaksen. På den østre siden av aksen er det lagt opp plasser som egner seg for å stoppe og sove. Plassene her er dypere, slik at man kan trekke seg litt vekk fra kjørebanen. Beliggenheten gjør at det blir så lite trafikk av biler bak de parkerte bilene som mulig, slik unngår man å bli forstyrret av andre bilers lykter når man skal sove. Aktivitet Å fremme folkehelsen og skape trafikksikkerhet er viktig og legger listen høyt for hvilket ambisjonsnivå prosjektet skal ha. Befolkningen kjører mer bil, ser mer på TV og sitter generelt mer stille. Det viktigste tiltaket som trekkes frem av både myndigheter og eksperter for å gjøre befolkningen mer aktiv er å gå. Dette tror vi også på! Vi har derfor lagt inn minimalt av apparater og utstyr i planen som relateres til helt spesielle aktiviteter. For å få folk til å gå tror vi at vi at de trenger et mål. På Krekke finnes målet naturlig; vannet. Aksen skal være en enkel og inviterende gangvei som
8 trekker folk ut i landskapet på Krekke og ned til brygga ved vannet. Gangveien er universelt utformet og skal gi alle lik mulighet til å ta denne turen. Langs vannet anlegges en enkel tursti som kobler seg på det lokale veinettet i tillegg til at den krysser de to interne veiene på tomten. Slik blir den en del av et større turveinett som gagner lokalbefolkningen, men kan også brukes som en liten rundtur for reisende. Tett oppunder vegetasjonen er det plassert ut enkle stativer for egenvektstrening. Stativene, som er satt sammen av ulikt dimensjonerte stålrør, finnes i ulike høyder og sammensetninger og gir mulighet for mennesker med ulik forutsetning til å trene. Vi tror disse kan ha stor appell både til han som går ut av bilen og tar én «pull up» og til hun som bor i Sør Fåvang og legger inn trening i apparatene som en del av joggeturen. Sist, men ikke minst, er disse enkle konstruksjonene ypperlige til lek! Lokal forankring, årstider og vedlikehold Lokalbefolkningen har mange ønsker for tomten. Som eneste større flate område i bygda er det et åpenbart attraktivt sted for ballspill og annen fysisk aktivitet. Forslaget viser store, åpne sletter som passer godt til både uformell aktivitet, men også større arrangement. Vi har likevel ikke lagt inn store baner med fast dekke, dette kan foregå ved at man klipper gresset. Hvis det skal anlegges mer formaliserte ballbaner og arenaer for spill bør dette forankres lokalt. Vi mener det bør være en medvirkningsprosess for å få til en rasteplass som også kan fungere som et attraktivt nærmiljøanlegg som blir brukt, og som brukerne føler eierskap til. Gressklipping, snømåking og oppgjøring av skiløyper nedenfor kote 185 kan gjøres av lokale krefter og ved behov. For eksempel kan det lagres liten snøfreser i lageret som kan brukes av lokale for å måke sti ned til vannet. Man kan komme ned for å drive isfiske, gå på skøyter eller ski på isen eller ha et mål for søndagsturen. Servicebygg i støyvollen I støyvollen, i forlengelse av gangaksen, ligger servicebygget. Dette inneholder toaletter, overdekkede benker, informasjonstavler, olle og avfallsnedkast. Ved å legge bygget til vollen får den slake sletta ligge i fred. Sittenisjen er et søkk inn i støyvollen som tar i mot gående fra aksen og samtidig gir sikt mot vannet og dalsidene. Olla med tilgang til vann fra den lokale kilden ligger inne i sittenisjen. I enden av nisjen er det et vindu som gir sikt opp mot himmelen og åsene på andre siden av E6. Vinduet blir om natten en lanterne som signaliserer til veifarende at noe gjemmer seg bak vollen. Bak en skjermvegg av rør i cortenstål og/eller trespiler ligger toaletter og lager. Rørene gir en filtrering av lys og et skyggespill. Toalettdørene tenkes som stålrammer med isolert opakt glass. Bak sittebenkene blir spilene en rygglene. Benkene utgjør et lite amfi som kan brukes av barnehager på tur og som gir kontakt med vinduslanternen også for små mennesker. Terrenget rundt bygget støttes og strammes opp av gabioner som gradvis går over i naturlig bakke. Ny brygge for aktivitet og rekreasjon Bryggen, eller moloen, er en attraksjon i enden av aksen. Den tilrettelegger for både aktivitet og kontemplasjon. Her kan man bade og stupe, gå om bord i kaiak eller småbåt, starte vannskituren eller spenne på seg skøytene. Eller man kan sitte i le mot sol og utsikt og bare slappe av. Moloen tilrettelegger for at rullestolbrukere kan trille ut i vannet, eller komme helt ned avsatsen ved vannet uten å bade. Det er satt av plass til rullestol ved siden av sittebenken. Rampen kan også brukes til småbåt eller kaiak på håndtrille.
9 Toppen av brygga og dekker for rullestol er i skifer. Brygga konstrueres i lokal skifer i store dimensjoner, eller i betong. Tre som hovedkonstruksjon er lite egnet på grunn av flommen. Stupetårn med tilhørende benker er tenkt med treplank, eventuelt med støttekonstruksjon i corten stål. Lys Langs gangaksen står perforerte stolper som slipper ut lys gjennom små hull i metallet. Lyssettingen er basert på et «dumt anlegg» robust, gjennomprøvd teknologi og enkle elementer. Lyset er satt inn i stolper av cor ten stål, med inspirasjon fra Designmanual E6 Biri Otta. Stolpene øker jevnt både i høyde og avstand. Det første lyspunktet ligger kant i kant med marken, og det siste lyspunktet sitter øverst i en stolpe som er tre meter høy. For å angi det som antas å være flomsikkert nivå (kote 185) er overkant av alle lysstolper lagt på dette nivået. I toppen av hver stolpe sitter en LED undervannslyskilde (IP 68). Denne lyser ned i en opalisert akrylbolt som fordeler lys ut i åpninger som freses ut i stolpene. Skap med strømforsyning og tidsstyring og eventuell fargestyring legges på flomsikkert nivå i servicebygget. Lyset seriekobles i serier på tolv og tolv fra dette skapet. Dette forhindrer lystap over lang strekning. som bjørk, or og rogn, fortrinnsvis av lokal herkomst. Det kan med fordel veksles mellom enkeltstammede og flerstammede eksemplarer, for å få et variert uttrykk og oppnå «filtereffekten» vi er ute etter å skape mellom parkerings og rekreasjonsarealer. Vi foreslår å fjerne eksisterende vegetasjon på støyvollen og skifte ut toppmassene med masser fra en lokal donoreng og etablere eng med stedegne arter. Dette forutsetter nærmere undersøkelser om mulige lokaliteter i en prosjekteringsfase. Lyssettingen av aksen er ment som en subtil fortelling og en attraksjon som leder oppmerksomheten og nysgjerrigheten ut i landskapet, ikke som en belysning av gangstien. Utover dette lyskonseptet vil det være funksjonell belysning av parkeringsområdet. Vegetasjon Vi foreslår en vegetasjonspalett med bruk av plantemateriale av lokal herkomst. Det finnes allerede en del større bjørketrær på tomten. Disse må tas vare på! Store trær er verdifulle og vanskelige å erstatte. Utover eksisterende trær har vi foreslått et felt med vegetasjon på sørsiden av parkeringsområdet og omkring båtslippen. Her foreslår vi å bruke løvtrær
KREKKE. rasteplass og nærmiljøanlegg, E6, Fåvang PUSHAK AS OG LALA TØYEN AS. Tekst: PUSHAK Foto: Ivan Brodey
KREKKE rasteplass og nærmiljøanlegg, E6, Fåvang PUSHAK AS OG LALA TØYEN AS Tekst: PUSHAK Foto: Ivan Brodey 26 Adresse: Byggherre: ARKITEKT: LARK: RIB: Entreprenør: Leverandører Ferdigstilt: mai 2018 Krekke
DetaljerKonkurranse Nasjonal turistveg Lofoten 12.09.2014
BRUNSTRANDA Konkurranse Nasjonal turistveg Lofoten 12.09.2014 ERIK LANGDALEN ARKITEKTKONTOR AS - ARBEIDERSAMFUNNETS PLASS 1. N-0181 OSLO - +47 22112211 - +47 98286398 - erik@eriklangdalen.no - www.eriklangdalen.no
DetaljerSJONFJELLET. Konkurranse Nasjonale turistveger Dato:
SJONFJELLET Konkurranse Nasjonale turistveger Dato: 13.06.2016 ERIK LANGDALEN ARKITEKTKONTOR AS - ARBEIDERSAMFUNNETS PLASS 1. N-0181 OSLO - +47 22112211 - +47 98286398 - erik@eriklangdalen.no - www.eriklangdalen.no
Detaljeri n n h o l d s a n d v i k a - diverse utfordringer - eksisterende tilstand sandvika høysand - siktlinjer og barrierer - eksisterende veier og stier
f r a m t i d s p l a n f o r s a n d v i k a - o m r å d e t i h ø y s a n d i n n h o l d - diverse utfordringer - eksisterende tilstand sandvika høysand - siktlinjer og barrierer - eksisterende veier
Detaljer8-4. Uteoppholdsareal
8-4. Uteoppholdsareal Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 06.11.2015 8-4. Uteoppholdsareal (1) Uteoppholdsareal skal etter sin funksjon være egnet for rekreasjon, lek og aktiviteter for ulike
DetaljerKonkurranse Nasjonal turistveg Lofoten
BRUNSTRANDA Konkurranse Nasjonal turistveg Lofoten 12.09.2014 ERIK LANGDALEN ARKITEKTKONTOR AS - ARBEIDERSAMFUNNETS PLASS 1. N-0181 OSLO - +47 22112211 - +47 98286398 - erik@eriklangdalen.no - www.eriklangdalen.no
DetaljerUNIVERSELL UTFORMING AV FRILUFTSOMRÅDER
UNIVERSELL UTFORMING AV FRILUFTSOMRÅDER Universell utforming betyr utforming for alle Fordi kravene til universell utforming er høye, og kan være uoppnåelig i naturlandskapet, brukes gjerne begrepet tilgjengelighet
DetaljerUniversell utforming av friluftslivsområder - tilskudd til små, synlige tiltak "smått er godt"
Rapport 9.12.2015 Universell utforming av friluftslivsområder - tilskudd til små, synlige tiltak "smått er godt" Hovedutvalget for regionalutvikling og kultur i Buskerud vedtok i møte den 10. september
DetaljerGol kommune for
DEL 1: Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder for 2017-2021 Fakta om n 01.01.2016 Antall innbyggere Ant innbyggere per km2 Antall statlig sikra friluftslivsområder Andre friluftslivsområder
DetaljerTryggheim Forus Skisse for uteområdet. Arkitektkontoret Stav AS, November 2013
Tryggheim Forus Skisse for uteområdet Arkitektkontoret Stav AS, November 2013 INNHOLD 1. GENERELT 2. HOVEDGREP I PLANEN 3. AMFI MED TILHØRENDE ELEMENTER 4. BALLEK 5. TARZANLØYPE/JUNGEL 6. ANDRE ELEMENTER
DetaljerGol kommune for
DEL 1: Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder for 2013-2018 Fakta om n 01.07.2012 Antall innbyggere Ant innbyggere per km2 Antall statlig sikra friluftslivsområder Andre friluftslivsområder
DetaljerBarnehage Grønnestølen, registrering av barnetråkk
Barnehage Grønnestølen, registrering av barnetråkk Vedlegg til reguleringsplan Riss Landskap as 22.05.2006 Denne rapporten er vedlegg til forslag til reguleringsplan for barnehage på Grønnestølen. Rapporten
DetaljerEn investering i familielykke
En investering i familielykke Har dere tenkt å bygge hus i Selbu? Ti eksklusive eneboligtomter står endelig klare for salg på toppen av Mebonden. De første tomtene på rundt ett mål, er starten på det som
DetaljerMAI 2014 NØTTERØY KOMMUNE SNIPETORP - TENVIK TRASÉRAPPORT FOR NY G/S-VEI
MAI 2014 NØTTERØY KOMMUNE SNIPETORP - TENVIK TRASÉRAPPORT FOR NY G/S-VEI ADRESSE COWI AS Torget 6 3256 Larvik TLF +47 02694 WWW cowi.no MAI 2014 NØTTERØY KOMMUNE SNIPETORP - TENVIK TRASÉRAPPORT FOR NY
Detaljerd-well inc. Av Pasi Aalto ark 4 vår 2006
Av Pasi Aalto ark 4 vår 2006 Svaksynte: Hørselshemmede: Tilgang til lys, uansett tid på døgn eller år. Siktlinjer i bygningen eller åpen struktur for lettere registrering av området. Objekter med stor
DetaljerForvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder. Bokn kommune Fakta om kommunen (pr
DEL 1: Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder Bokn kommune 2013-2017 Fakta om kommunen (pr 10.12.2012 Antall innbyggere Ant innbyggere per km2 Antall statlig sikra friluftslivsområder Andre
DetaljerUniversell utforming av uteområder Regjeringens mål: Alle kommuner skal ha minst ett uteområde som er universell utformet.
Pilotfylkene Hedmark og Oppland 2010 2013 Universell utforming av uteområder Regjeringens mål: Alle kommuner skal ha minst ett uteområde som er universell utformet. Følgende uteareal skal være universelt
DetaljerRetningslinjer for lekeareal og nærmiljøanlegg
Retningslinjer for lekeareal og nærmiljøanlegg Byplan Sortland Blåbyen 2014-2026 Retningslinjene er utarbeidet i forbindelse med Byplan Sortland B. GENERELT 1. Definisjon Med lekeområder menes både opparbeidede
DetaljerTil sentrum og kollektivtrafikk Til større grønne områder Harmoniske skjøter til nabolaget
SJEKKLISTE FOR UTEAREALENES UTFORMING Sted: Drammen Dato: 15.05.13 Tema: Undertema: Kommentar: (for tilbakemelding til forslagsstiller og til saksframlegget) 1. Har området sikre og enkle forbindelser
DetaljerSjekk inn, pust ut - hostel og kafe i Trondheim Masteroppgave høsten Malene Unelsrød Larsen
Sjekk inn, pust ut - hostel og kafe i Trondheim Masteroppgave høsten 2016 - Malene Unelsrød Larsen Hytter Kafe /Restaurant Vestre Kanalkai - tomten hvor hostellet er plassert Hostel Situasjonsplan hele
DetaljerARKITEKTUR/ UTFORMING
ARKITEKTUR/ UTFORMING Vi har hatt fokus på at prosjektet blir tilpasset omliggende boligstruktur, og at byggene skal fremstå som «tett, lav» i henhold til føringer i reguleringsplan. Byggene er bygget
DetaljerReguleringsbestemmelser og retningslinjer Reguleringsplan for Torsnes
KOMMUNE : NOME DATO FOR PLANFORSLAG : 21.11.06 DATO KOM.STYRETS VEDTAK : 18.09.07 DATO FOR SISTE REVISJON : Disse bestemmelser og retningslinjer skal utfylle planforslaget som er avgrensa som vist på kartet.
DetaljerForvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder 2013-2017. Fakta om kommunen (pr. 10.12.12)
DEL 1: Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder Bokn kommune 2013-2017 Fakta om kommunen (pr. 10.12.12) Antall innbyggere Ant innbyggere per km2 Antall statlig sikra friluftslivsområder Andre
DetaljerBUKKEKJERKA. der storhavet går på land. 4mur+
4mur+ BUKKEKJERKA der storhavet går på land MORFEUS ARKITEKTER Tekst: Caroline Støvring og Cecilie Wille, MORFEUS arkitekter Foto: Espen Grønli (portrett) og MORFEUS arkitekter Hovedrasteplassen ligger
DetaljerSIRKEL. Idekonkurranse for Mefjorvær. Unge formgivere 2014. groma 120914. Lina Broström Andrea Pinochet Laura Sæther
SIRKEL Idekonkurranse for Mefjorvær Unge formgivere 2014 groma 120914 * Lina Broström Andrea Pinochet Laura Sæther INNHOLD 0,0 00 Sirkel: Sammenheng + + Tilnærming 1,0 01 Knutepunkt snusirkel Snusirkel
DetaljerHUSØY SENJA. Konkurranse Najonale Turistveger 12.09.14 Superunion Architects Johanne Borthne / Vilhelm Christensen
HUSØY SENJA Konkurranse Najonale Turistveger 12.09.14 Superunion Architects Johanne Borthne / Vilhelm Christensen Det er en mektig opplevelse å komme til Senja. I det vi kjører gjennom øya opplever vi
DetaljerLINJE. Ideskisse Sjonfjellet. Lina Broström Andrea Pinochet Laura Sæther
LINJE Ideskisse Sjonfjellet + Lina Broström Andrea Pinochet Laura Sæther 13.06.2016 INNHOLD 0,0 Linje: Intensjon 1,0 2,0 2,1 2,2 2,3 2,4 3,0 Sjonfjellet Forslag oversikt Trafikk / Parkering Toalett / Sykkel-lé
Detaljervedlegg 21 LEKEPLASSER OG TUN illustrasjoner Plan 0414-01 - Skadbergbakken - Sola kommune - 14.01.2013 - Arkitektfirma Helen & Hard AS - Format: A3
vedlegg 2 LEKEPLASSER OG TU illustrasjoner Plan 044-0 - Skadbergbakken - Sola kommune - 4.0.203 - Arkitektfirma Helen & Hard AS - Format: A3 TU GEERELT 8 5 4 7 SHARED SPACE Alle tun er definert som shared
DetaljerStrandholmen Brygge, Holmestrand Skisseplan Strandpromenade beskrivelse datert
Strandholmen Brygge, Holmestrand Skisseplan Strandpromenade beskrivelse datert 28.10.15. Situasjon Tomten består i dag i hovedsak av et flatt plenareal og gruset område, på tidligere utfyllingsområdet,
DetaljerTa beina fatt! En overordnet mulighetsoppgave om turveier i den urbane delen av Sortland
Ta beina fatt! En overordnet mulighetsoppgave om turveier i den urbane delen av Sortland Blå og grønne strukturer i Sortland Eksisterende vegnett og tilbud i Sortland 7. 6. 8. 6. 7. 8. Vegtyper i Sortland
Detaljer- i hjertet av fantastiske Åsenfjorden
- i hjertet av fantastiske Åsenfjorden 95 hyttetomter håndplukket for optimale forhold! 13 tomter i byggetrinn 1 legges nå ut for salg DJUPVIKA EN FANTASTISK BELIGGENHET Nærhet til byen, et panorama mot
DetaljerProgrammeringav. Trettenparken
TTE N -par ke n Programmeringav Trettenparken PARKEN Som en del av Havnepromenaden og i forbindelse med etableringen av Oslo som europeisk miljøhovedstad ønsker Oslo Havn å etablere en ca 7 daa stor midlertidig
DetaljerÅrstallsteinen på Skiri
Årstallsteinen på Skiri Terreng og vegetasjon Romsdalen er her på et av sine smaleste partier. Rasmasser og elvas løp har formet et kupert terreng. Store og grove steinblokker ligger tett sammen i blokkmarker.
Detaljer3 2012 ur + m betong 4
4 Selvika Nasjonal Turistveg Havøysund Reiulf Ramstad Arkitekter AS Tekst og foto: Reiulf Ramstad Arkitekter AS 5 6 Rasteplassen ligger i Måsøy kommune i Finnmark og er en del av utviklingen av veistrekningen
DetaljerStord kommune. Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder. Fakta om kommunen (pr 31.12.2011) 2013-2017 DEL 1:
DEL 1: Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder Stord kommune 2013-2017 Fakta om kommunen (pr 31.12.2011) Antall innbyggere Ant innbyggere per km 2 Antall statlig sikra friluftslivsområder
DetaljerREGULERINGSBESTEMMELSER SVEVALIA, Nordagutu
REGULERINGSBESTEMMELSER SVEVALIA, Nordagutu KOMMUNE: Sauherad REGULERINGSOMRÅDE: Svevalia på Nordagutu DATO PLANFORSLAG: 09.mai -2011 DATO KOMMUNESTYRETS VEDTAK: DATO FOR SISTE REVISJON: 1.0 INNLEDNING:
DetaljerTurbok for Molde og Omegn
Turbok for Molde og Omegn Rutebeskrivelsene Demoutgave med 4 av over 30 turer Kai A. Olsen og Bjørnar S. Pedersen Forord På selve fotturen kan det være behov rutebeskrivelser. Hvor begynner stien? Skal
DetaljerBROPARKEN. via trapp og heis, en forbindelse som henvender seg til Storsentret og Storgata og en mer langstrakt øst-vestlig forbindelse.
PARKEN Vi ønsker å legge til rette for en naturlig forbindelse og bevegelse over jernbanen. Tradisjonelt leder en bro over et lavereliggende nivå, i en mer eller mindre naturlig bevegelse over barrieren.
Detaljer1 Reguleringsplan: Strandpromenade og parkering
1 Reguleringsplan: Strandpromenade og parkering Plankart og bestemmelser datert: 14.02.2005 Dato for siste revisjon av planen: 04.05.05 Dato for siste revisjon av bestemmelsene: 14.06.05 Dato for kommunestyrets
DetaljerDrammen for
DEL 1: Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder for 2017-2021 Fakta om n pr 12.12.2016 Antall innbyggere Ant innbyggere per km2 Antall statlig sikra friluftslivsområder Andre friluftslivsområder
Detaljer- i hjertet av fantastiske Åsenfjorden
- i hjertet av fantastiske Åsenfjorden 95 hyttetomter håndplukket for optimale forhold! 13 tomter i byggetrinn 1 legges nå ut for salg DJUPVIKA EN FANTASTISK BELIGGENHET Nærhet til byen, et panorama mot
DetaljerGATEBRUKSPLAN OG FORTETTINGSSTUDIE
UTVIKLING AV OTTA SOM REGIONSENTER VERKSTED 2 19. JUNI 2013 GATEBRUKSPLAN OG FORTETTINGSSTUDIE Tone B. Bjørnhaug Otta har: - et godt funksjonelt utgangspunkt - et godt fysisk utgangspunkt - gode bykvaliteter
DetaljerSKJERVSFOSSEN NATURVANDRING TURISTVEGTILTAK
SKJERVSFOSSEN NATURVANDRING TURISTVEGTILTAK OPPDATERT KONSEPT : SKJERVSFOSSEN NATURVANDRING UTKIKSPOSTEN KANTEN med p-plass og toalett HYLLA NEDRE HYLLA TRAPPA DUSJEN BRUA ØVRE SVINGEN VEGEN INSPIRASJON
DetaljerReguleringsendring Stigen-Fuglenes, Sørøstre del Hammerfest kommune. Planbestemmelser
Reguleringsendring Stigen-Fuglenes, Sørøstre del Hammerfest kommune Vedtatt i kommunestyre: 21.06.07 Revisjon 2: 30.05.07 Revisjon 1: 14.03.07 Dato: 25.01.07 Reguleringsendring Stigen-Fuglenes, sørøstre
DetaljerREGULERINGSBESTEMMELSER REGULERINGSPLAN FOR BK-3, FRØYLAND - PLAN 246
REGULERINGSBESTEMMELSER REGULERINGSPLAN FOR BK-3, FRØYLAND - PLAN 246 1 FORMÅL Formålet med planen er å tilrettelegge for boligbebyggelse med tilhørende anlegg. 2 FELLESBESTEMMELSER Estetikk Det skal stilles
DetaljerDEL 1: Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder. Rygge for 2013-2018
DEL 1: Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder Rygge for 2013-2018 Fakta om kommunen pr 25.05.2012 Antall innbyggere Ant innbyggere per km2 Antall statlig sikra friluftslivsområder Andre
DetaljerLØVETANNA LANDSKAP FROSTA SKOLE
FROSTA SKOLE Skisseprosjekt uteområder JANUAR 2013 FROSTA SKOLE Skisseprosjekt utomhus Eksisterende situasjon Frosta skole har et skoletilbud fra småskole til ungdomstrinnet. Uteoppholds-arealet, slik
Detaljer[kommunenavn] for [planperiode]
DEL 1: Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder [kommunenavn] for [planperiode] [merk og sett inn oversiktskart med avmerkede friluftslivsområder] Fakta om kommunen pr xx.xx.20xx Antall innbyggere
DetaljerTiltak 1: Fagernes park, trasé mot fjorden. Samordnet areal- og transportstrategi for regionssenteret Fagernes Leira
Tiltak 1: Fagernes park, trasé mot fjorden Samordnet areal- og transportstrategi for regionssenteret Fagernes Leira Forord Dette tiltaket utføres på bakgrunn av oppfølgingsarbeidet med samordnet areal-
DetaljerHovedgrep. Formspråk. Analyser. LAA215, vår 2018 Sandra Holte
SCHOUS PLASS Schous Plass er en plass mellom Thorvald Meyers gate og Toftes gate på søndre del av populære Grünerløkka. Det Deichmanske bibliotek avdeling Grünerløkka som ligger midt på plassen og trikkestoppet
DetaljerEksisterende bygg. Registrering og opptegning av eksisterende bygg
Eksisterende bygg Registrering og opptegning av eksisterende bygg Plan, snitt og fasader av 6 bygninger og 2 tun 1. 3. 2. 4 5. 4. 6. Innhold Transformasjonsklasser Bygg 1 - redskapsbod Bygg 2 - bolig
DetaljerØnsker å bestille krus: (Maksimum ett per person) Ønsker å bestille diplom: Navn:
FJELLTRIMMEN I GRANE 2015 Nr. Postnavn Gradering MOH Kartblad Besøkt dato 1 Stavvatnet Enkel 318 1925 IV Svenningdal 2 Steinhytta /Tosenfjellet Enkel 535 1825 I Tosbotn 3 Storklumpen/Blåfjellet Meget krevende
DetaljerDetaljregulering for Lekeplass og vegareal på Nedre Storhamar. 08 / 3982
Detaljregulering for Lekeplass og vegareal på Nedre Storhamar. 08 / 3982 PLANBESKRIVELSE Planens formål: Hensikten med planen er å etablere sentrallekefelt for bydelen Nedre Storhamar, og legge til rette
DetaljerKvadratur 1. Forslag til utvikling av Liabøparken. 1. Fra matematikken; Bestemmelsen av flatestykkets flateinnhold.
Kvadratur 1 Forslag til utvikling av Liabøparken. 1. Fra matematikken; Bestemmelsen av flatestykkets flateinnhold. Introduksjon I Et sted langs veien. Landbruk og bolighus. Åker og handelssted. Et offentlig
DetaljerH E L D A L E I E N D O M A S
ØVRE SÆDAL MIDTRE - FELT B-F2 H E L D A L E I E N D O M A S s 1 Beskrivelse av forslaget s 2 Situasjonsplan s 3 Perspektiv fra vest s 4 Terrengsnitt s 5 Rekkehus plan type A 1:100 s 6 Rekkehus plan type
DetaljerMARIENLYST UNGDOMSSKOLE. Drammen kommune Forprosjekt uteanlegg juni 2008
MARIENLYST UNGDOMSSKOLE Drammen kommune Forprosjekt uteanlegg juni 2008 innholdsfortegnelse forord beskrivelse møblering og materialpalett tegningsliste funksjonsbeskrivelse planer snitt detaljer beskrivelse
DetaljerUteoppholdsareal 01:03 SIDE Utgave 12.01.2015
1 Sjekkpunkter TEK10 med utdrag fra veiledning Anbefalte tilleggsytelser Generelt Planløsning Størrelse 8-4 (1) Uteoppholdsareal skal etter sin funksjon være egnet for rekreasjon, lek og aktiviteter for
DetaljerBølgebevegelse som inspirasjon
3 4 5 ølgebevegelse som inspirasjon Laks og ørret har en karakteristisk bevegelse kalt "bølgebevegelse". Dette er svigninger som driver gjennom kroppen i motsatt retning av bevegelsen med en hastighet
DetaljerBarnetråkk for elever i 5 (6) og 9 klasse, Sauda. Formål med Barnetråkk: Resultat:
Barnetråkk 2017 Barnetråkk for elever i 5 (6) og 9 klasse, Sauda. I forbindelse med arbeid med rullering av kommuneplan i Sauda, gjennomfører kommunen en kartlegging av nærmiljø og friluftslivsområder.
DetaljerKommuneplanens arealdel 2009-2021
Vedlegg Kommuneplanens arealdel 2009-2021 Egnethetsanalyse for området; oversiden av Utsiktsvegen Holtbergvegen Mai 2009 LAMPE LANDSKAP Oterveien 11, 22 11 Kongsvinger Tlf: 932 28 716, Faks: 62 81 07 71
DetaljerHemsedal kommune for perioden 2013 2018
DEL 1: Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder for perioden 2013 2018 Rød skravert sirkel viser. Fakta om n pr 01.04.2012 Antall innbyggere Ant innbyggere per km2 Antall statlig sikra friluftslivsområder
Detaljeroppgave kultur rekreasjon utsikt vann tur historie offentlig tilgjengelig møtested lek kafé fritid forsamlingssted utstilling lys aktivitet
oppgave Stavanger eiendom ønsker ideer og alternativer til utvikling av Vålandshaugen i Stavanger. Idéene skal vise en mulig tilkobling mellom Vålandstårnet og vannbassengene og et helhetlig grep for selvet
DetaljerKOMMUNEPLANENS AREALDEL - PLANBESTEMMELSER Vedlegg 1: Norm for lekeplasser
KOMMUNEPLANENS AREALDEL - PLANBESTEMMELSER Vedlegg 1: Norm for lekeplasser NORDREISA KOMMUNE 2013-2025 Her gis en norm for lekeplasser i forbindelse med utbygging av nye boligområder. Norm for lekeplasser
DetaljerTUNGEVÅGEN VITENSENTER SEKSTANTEN
TUNGEVÅGEN VITENSENTER SEKSTANTEN Hovedideer Moloen i havna med sin åpne steinfylling, inspirerer til et bygningsmessig grep som kan inkludere et strammere mololøp med et mere presist møte mellom molo
DetaljerSmølåsen er for dem som elsker å være ute i naturen. 11 hytter i Smølåsen på Fidjeland i Sirdal
Smølåsen er for dem som elsker å være ute i naturen. Uansett årstid 11 hytter i Smølåsen på Fidjeland i Sirdal Grubbå Smølåsen Finnstølløypa Fidjelandvatnet Sirdal Høyfjellshotell Parkering Fidjeland skitrekk
DetaljerGJEMNES KOMMUNE REGULERINGSBESTEMELSER REGULERINGSENDRING FOR DEL AV SOLSIDA3
Planident: 155720110002 Datert: 01.08.2017 Sist revidert: dd.mm.åå Vedtatt i kommunestyret: dd.mm.åå GJEMNES KOMMUNE GJEMNES KOMMUNE REGULERINGSBESTEMELSER REGULERINGSENDRING FOR DEL AV SOLSIDA3 I medhold
DetaljerSlotthø Sunndalsfjella
Slotthø Sunndalsfjella Slotthø (1833 moh) er en storslått og krevende topptur i villreinens kalvingsområde. Turen bør gås i starten av juni når veien er åpnet og kalvingen er ferdig. På bildet ser vi nedkjøringen
DetaljerOMRÅDESIKRING MOT SKRENT AVKLARES PLASSERING/BEHOV, SETTES INNENFOR GRENSE. Støttemur, rekkverk på topp av mur Høyde varierer
Brygge løftes 50cm fra dagens nivå, utvides mot berg i bakkant samt mulighet for utvidelse i front, bryggeflate begrenses til maks 30,0kvm uthus/ naust/ badehus boliger/sjøbo d SKRAVERT OMRÅDE TILSVARER
DetaljerVASSHJULET LANDSKAPSANALYSE FOR VASSHJULET, LOSBY, LØRENSKOG KOMMUNE
VASSHJULET LANDSKAPSANALYSE FOR VASSHJULET, LOSBY, LØRENSKOG KOMMUNE 1 Landskapsanalyse for Reguleringsplanens konsekvenser for landskapsbildet Dette dokumentet er et vedlegg til planbeskrivelse til reguleringsplanforslag
DetaljerStrømbu rasteplass. Folldal i Rondane. Carl-Viggo Hølmebakk. Tekst: Carl-Viggo Hølmebakk. Jarle Wæhler og Simon Skreddernes
Situasjon 1 Varmestue 2 Rasteplasser 3 Parkering 4 Plantefelt 5 Åpent elveløp Strømbu rasteplass Folldal i Rondane Carl-Viggo Hølmebakk Tekst: Carl-Viggo Hølmebakk Foto: Carl-Viggo Hølmebakk, Rickard Riesenfeld,
DetaljerLynnstad hyttegrend, H10
Lynnstad hyttegrend, H10 Fåvang Østfjell Ringebu Kommune Utsikt fra øverst på Rollstulen sørvestover mot østre deler av H10. Goppollvegen midt i bildet og dyrka felt til 146/3 med hytta opp til høyre i
DetaljerTREBØLGEN. Sykkelhoteller TREBØLGEN. Designkonsept
Sykkelhoteller Designkonsept En enkel bølgende vegg av tre lameller gir beskyttelse mot vær, hærverk og tyveri. Tre som materiale er innbydende og varmt. Den bølgende veggens åpenhet gir en visuell kontakt
DetaljerNotat. Til : Bystyrekomite for kultur ( med idrett og kirke) Fra : Rådmannen. Kopi : UTBEDRING/BYGGING AV VEIER OG TURLØYPER
Notat Til : Bystyrekomite for kultur ( med idrett og kirke) Fra : Rådmannen Kopi : Vår referanse Arkivkode Sted Dato 02/07432-002 DRAMMEN 08.11.2005 UTBEDRING/BYGGING AV VEIER OG TURLØYPER Saken legges
DetaljerKULÅS TERRASSE PRESENTASJON PLANFORSLAG PLUSARKITEKTUR. Vestlia Properties AS. Vedlegg 6
KULÅS TERRASSE PRESENTASJON PLANFORSLAG 23.05.16 PLUSARKITEKTUR Vestlia Properties AS Vedlegg 6 ILLUSTRASJONSKART PLANOMRÅDET SP x 7stk 23.05.16 PLANFORSLAG PLUSARKITEKTUR SP x 7stk SP x 7stk ANALYSE PLANOMRÅDET
DetaljerREGULERINGSPLAN SJETNE SKOLE, Parallellen 16. Vurdering av s er og vegetasjon i friområdet
REGULERINGSPLAN SJETNE SKOLE, Parallellen 16 Vurdering av s er og vegetasjon i friområdet Kart 1: Klassifisering av stier Sjetne skole Vurdering av stier og tråkk. Sjetne skole Gjennom befaring 14.november
DetaljerReguleringsbestemmelser til områdereguleringsplan for. Harlemåsen. Nasjonal planid: xxxx xxxx
Reguleringsbestemmelser til områdereguleringsplan for Harlemåsen Reguleringsbestemmelsene er vedtatt av Rakkestad kommunestyre. Datert: 22.09.14 Revidert: Planen er utarbeidet av Faveo Prosjektledelse
DetaljerVedlegg P4 Dagens situasjon
Vedlegg P4 Dagens situasjon Sammendrag Landskap og topografi. Området er preget av kulvert i Solasplitten og små knauser. Naturtyper og biologisk mangfold. Det er ikke registrert viktige naturtyper eller
Detaljer10 råd for universell utforming av turveger. - en praktisk tilnærming sett fra en landskapsarkitekt / vegplanlegger
10 råd for universell utforming av turveger - en praktisk tilnærming sett fra en landskapsarkitekt / vegplanlegger Elin Katrine Nilssen Temadag på Notodden 26.03.2014 En sammenligning Telemark Sogn og
DetaljerKONKURRANSESTART. 5., 6. og 7. TRINN. Undervisningsmateriell for lærere DET ER VÅRT ANSVAR Å TA VARE PÅ JORDKLODEN GRUBLESPØRSMÅL:
5., 6. og 7. TRINN Undervisningsmateriell for lærere Uke 1: Trafikksikkerhet og skolevei KONKURRANSESTART GRUBLESPØRSMÅL: Hvorfor er vi med på Beintøft? Hvorfor gjør vi jordkloden friskere når vi går eller
DetaljerV LANDSHAUGEN - PARALLELLOPPDRAG - STAVANGER KOMMUNE HAGA & GROV AS SIVILARKITEKTER MNAL
V LANDSHAUGEN - PARALLELLOPPDRAG - STAVANGER KOMMUNE HAGA & GROV AS SIVILARKITEKTER MNAL VÅLANDSHAUGEN PARALLELLOPPDRAG KORT ANALYSE Stedets landskapsmessige plassering er en attraksjon i seg selv. Alt
DetaljerGID NAVN STEDSTYPE BESKRIVELSE USERID SKOLENR 2 Plass Ønsket møteplass Huseby. 944 ungdomsskole 1 Plass Ønsket møteplass Huseby
GID NAVN STEDSTYPE BESKRIVELSE USERID SKOLENR 2 Plass Ønsket 1 Plass Ønsket 3 Plass Ønsket Boxåpnere må bli større 4 Plass Ønsket Parkeringsplass. Full folk på senteret. 5 Plass Ønsket Banen må få bedre
DetaljerRapport: UNIVERSELL UTFORMING I FRILUFTSOMRÅDER Status og forslag til tiltak
Rapport: UNIVERSELL UTFORMING I FRILUFTSOMRÅDER Status og forslag til tiltak Del-rapport i Risør kommunes 5-årige prosjekt som pilotkommune for Universell utforming. Risør, oktober 2006 Side 2 av 2 Forord:
DetaljerTilgjengelige turområder i Hønefoss
Tilgjengelige turområder i Hønefoss Innledning Ringerike kommune kartla tilgjengeligheten til og i friluftsområder i Hønefoss høsten 2015. Kartlegging av tilgjengelige turområder er utført av kommunens
DetaljerBYGDEPARKEN. 6. PARKSTI På sletta klippes enkle gangstier i enga. Det kan klippes rom og baner på sletta etter behov.
KREKKESTRANDA KREKKESTRANDA BYGDEPARKEN Losna er stedets største aktivum. Alle tiltak på Krekke gjør rasteplassen om til en elvepark, siden bygdene også trenger fine møtesteder og parker! Med få og enkle
DetaljerTANGEN GRØNN_STREK 2010
TANGEN GRØNN_STREK 2010 ET EKSEMPEL PÅ UNIVERSELL UTFORMING I KOMMUNAL PLANLEGGING GRØNN_STREK 2010 TANGEN ny bydel i Kristiansand sentrum UTVIKLINGEN AV TANGEN 1991: KK kjøper NKL lager på Dalane 1993:
DetaljerBjøråa rasteplass. Begrenset arkitektkonkurranse for servicebygg/toalettbygg
Bjøråa rasteplass Begrenset arkitektkonkurranse for servicebygg/toalettbygg SEPTEMBER 2013 Bjøråa rasteplass Begrenset arkitektkonkurranse for servicebygg/toalettbygg Balders gate 26 N-0263 Oslo t: +47
DetaljerVurdering av tiltak for å oppnå bedre universell utforming av Storgata i Son sentrum
Torggata 2 0181 Oslo www.universellutforming.org Vurdering av tiltak for å oppnå bedre universell utforming av Storgata i Son sentrum Oslo, 16. oktober 2014 Prosjekt Storgata, Son kommune Oppdragsgiver
DetaljerTEK 10 Kapittel 8 - Uteareal - krav om universell utforming.
TEK 10 Kapittel 8 - Uteareal - krav om universell utforming. 1 Plan- og bygningsloven Prinsippet om universell utforming skal ivaretas i planleggingen og kravene til det enkelte byggetiltak Et samfunn
Detaljerbasecamp Festvåg Et overnattingssted for friluftsturister Sissel Ellingsen Westvig Veileder: Bjørn-Otto Braathen Høst 2014
basecamp Festvåg Et overnattingssted for friluftsturister Sissel Ellingsen Westvig Veileder: Bjørn-Otto Braathen Høst 2014 basecamp Festvåg Et overnattingssted for friluftsturister Hvordan kan vi formidle
DetaljerKONKURRANSESTART. 3. og 4. TRINN. Undervisningsmateriell for lærere DET ER VÅRT ANSVAR Å TA VARE PÅ JORDKLODEN GRUBLESPØRSMÅL:
3. og 4. TRINN Undervisningsmateriell for lærere Uke 1: Trafikksikkerhet og skolevei KONKURRANSESTART GRUBLESPØRSMÅL: Hvorfor er vi med på Beintøft? Hvorfor gjør vi jordkloden friskere når vi går eller
Detaljerfase 3 : stedsforståelse
brygge 1 km 1,5 km 1 km attraksjon adkomst båt buss p-plass topologi framkommelighet på området type perle eksponert / lunt land / vann svaberg / sand bratt / flatt fase 3 : stedsforståelse Mærrapanna
DetaljerSykling i Castellabate
Sykling i Castellabate Litt om oppholdet: Vi bor i Santa Marco di Castellabate som ligger 12 mil syd for Napoli. Se mer her www.santa-maria-di-castellabate.com. Vi bor på Hotell Hermitage som er et 4*
DetaljerForvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder
DEL 1: Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder Planen er revidert i 2014, 10.03.2014 Ringerike for 2013-2018 Skagnesodden Finsandodden Ringkollen Fakta om kommunen pr 20.092012 Antall innbyggere
DetaljerKOMMUNEDELPLAN TEMPELSETER, DJUPSJØEN OG EGGEDAL SENTRUM NUMEDAL HUS AS, V/ SIV. ARK ØYSTEIN LANDSGÅRD
KOMMUNEDELPLAN TEMPELSETER, DJUPSJØEN OG EGGEDAL SENTRUM 2019-2035 NUMEDAL HUS AS, V/ SIV. ARK ØYSTEIN LANDSGÅRD P OLI TI SKE F ØR I N G E R POLITIKERE, KP: BEBYGGELSE SKAL PLANLEGGES UNDER SKOGGRENSA
DetaljerVed å sette inn et takelement i mellom basismodulene kan busstoppene tilpasses kurver alt etter behov.
AFTENSSBILDE AV HOLDEPLASS PÅ JERNBANEVEIEN Under de vakre og identitetsskapende trestrukturene er det et lyst, overskuelig og imøtekommende miljø for bussveiens mange passasjerer. Her føler man seg trygg
DetaljerUteoppholdsareal 01:03 SIDE Utgave
1 Sjekkpunkter TEK10 med utdrag fra veiledning Anbefalte tilleggsytelser Generelt Planløsning Størrelse 8-4 (1) Uteoppholdsareal skal etter sin funksjon være egnet for rekreasjon, lek og aktiviteter for
DetaljerOppdragsgiver. Prosjekt. Notat nr
1 Området Dyregrendi er et eksisterende hyttefelt som ligger sentralt til på Hovden og som i gjeldende kommuneplan er avsatt til eksisterende fritidsbebyggelse. (se fig. 1 og 2) Fig. 1 Dagens bebyggelse.
DetaljerSentrumsutvikling på Saltrød
Sentrumsutvikling på Saltrød Næring Miljø Utvikling Møteplasser Michael Fuller-Gee Sjefarkitekt / byplanlegger Arendal kommune Investering Bolig Malene Rødbakk Byplanleggerstudent ved Ås Universitet Hva
DetaljerINNHOLDSFORTEGNELSE FORORD 1.0 BAKGRUNN OG MÅLSETTING 2.0 PLANBESKRIVELSE. 2.1 Storgata 2.2 Floodeløkka 2.3 Lilleelvgate 2.
1 INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD 1.0 BAKGRUNN OG MÅLSETTING 2.0 PLANBESKRIVELSE 2.1 Storgata 2.2 Floodeløkka 2.3 Lilleelvgate 2.4 Osebrogate 3.0 VEGETASJONSBRUK 4.0 BELYSNING, MØBLERING 4.1 Belysning 4.2 Møblering
DetaljerDette notatet er skrevet i forbindelse med områdeplan for Unstad i Vestvågøy kommune.
Oppdragsgiver: Oppdrag: Del: Dato: Skrevet av: Vestvågøy kommune 606551-01 Områdeplan for Unstad Trafikk 29.10.2018 Anne-Lise Sæther TRAFIKK 1 INNLEDNING Dette notatet er skrevet i forbindelse med områdeplan
Detaljer