Møteinnkalling. Fylkesutvalet

Transkript

1 Møteinnkalling Fylkesutvalet

2 Møteinnkalling Utval: Fylkesutvalet Møtestad: 700 Fylkeshuset, Molde Dato: Tid: 10:30 Forfall skal meldast til utvalssekretær, som kallar inn varamedlem. Varamedlem møter berre ved spesiell innkalling. Saksnr U-31/12 U-32/12 U-33/12 U-34/12 U-35/12 U-36/12 U-37/12 U-38/12 U-39/12 U-40/12 U-41/12 Innhold Program for fylkestinget i Geiranger april 2012 Høyring - NOU 2011:20 - Ungdom, makt og medvirkning Regional plan for Dovrefjell - revidert framlegg til planprogram Molde kommune - kommunedelplan for Bolsøya fråsegn ved offentleg ettersyn Sandøy kommune - demonstrasjonsanlegg for vindkraft på Harøya - Sandøy Energi AS - fråsegn ved høyring av konsesjonssøknad Statleg medverknad til sikring av friluftslivområde i Møre og Romsdal - tilråding for 2012 Planprogram Regional delplan tannhelse - endeleg vedtak Høyring - NOU 2012:2 Utenfor og innenfor Høyring - forslag til program for konsekvensutredning for PL 218 Luva K203 Kristiansund vgs Bygg 08 Btr 1 - Byggeprogram Nye Ulsteinhallen prosjektplan RS-5/12 Seivika-Tømmervåg - Innstillinger pga værforhold og fergemateriell RS-6/12 Protokoll frå regional og næringsutv RS-7/12 Protokoll frå samferdselsutvalet RS-8/12 Protokoll frå ungdomspanelet

3 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: /2012 Kari Lilleng Saksnr Utval Møtedato U-31/12 Fylkesutvalet Program for fylkestinget i Geiranger april 2012 Bakgrunn Etter møteplanen skal det vere fylkestingssamling i Geiranger april Det er tinga hotellrom på Union Hotel frå 16. april. Deltakarar som ikkje bur på hotellet betaler dagpakkepris. Alle møta blir haldne på hotellet. Program: Vi gjer framlegg om følgjande program for tingsamlinga: Måndag 16. april: kl Lunsj kl Opning - Kulturinnslag - Utdeling av pris til Årets bedrift - Budsjettsjef Bjørn Nerland blir takka av kl Gruppemøte kl Kaffepause kl Orientering frå KS Møre og Romsdal v/regiondirektør Gunnar Bendixen kl Orientering om Kontrollutvalet v/leiar Knut Anders Oskarson kl Plenumsmøte med behandling av saker etter saklista kl Fylkesutvalsmøte kl Middag Tysdag 17. april: kl Orientering frå Helse Midt-Norge om utvikling av spesialisthelsetenesta kl Plenumsmøte m/behandling av rekneskap og årsrapport 2011 kl min. kaffepause kl 1100 Plenumsmøte med behandling av saker etter saklista kl Lunsj kl Plenumsmøte kl Kaffepause kl Plenumsmøte kl Middag

4 Side 2 Onsdag 18. april: kl Plenumsmøte m/behandling av saker etter saklista kl min. kaffepause kl Plenumsmøte kl Lunsj kl Ev. framhald av plenumsmøte m/behandling av resterande saker, svar på interpellasjonar og spørsmål - Avslutning Forslag til vedtak: Programmet for fylkestingssamlinga i Geiranger i april 2012 blir fastsett slik det går fram av saksframlegget. Jon Aasen fylkesordførar Ottar Brage Guttelvik fylkesrådmann

5 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: /2012 Ingunn Bekken Sjåholm Anne Berit Svenkerud Halle Saksnr Utval Møtedato U-32/12 Fylkesutvalet Høyring - NOU 2011:20 - Ungdom, makt og medvirkning Bakgrunn I oktober 2010 oppnemnde regjeringa ved kongeleg resolusjon eit utval for vurdering av unges makt og deltaking. Utvalets sine vurderingar og forslag er presentert i NOU 2011:20 Ungdom, makt og medvirkning, og den er no ute på høyring. Utvalet leia av Trond Viggo Torgersen hadde følgjande mandat: Målet med utredningen er at spørsmål knyttet til unges makt og deltakelse i samfunnet blir utredet på en systematisk og kunnskapsbasert måte. Makt handler på den ene siden om mulighet til reell påvirkning på viktige samfunnsområder gjennom formaliserte organer og organisasjoner. Samtidig handler makt også om den enkeltes muligheter til å bli hørt og ha innflytelse over områder som har stor betydning for eget liv. En fersk rapport fra NIBR viser stor utbredelse av ulike former for formaliserte innflytelsesorgan for ungdom, men samtidig at denne type ordninger ikke nødvendigvis sikrer ungdom makt og innflytelse over aktuelle politikkområder. Vi vet også at enkelte grupper av ungdom kan ha vanskeligere for å bli hørt enn andre. Deltakelse handler om at alle skal ha mulighet til å delta, både i politikk og samfunnsliv og på ulike arenaer som fritid, skole og arbeidsliv. Det er behov for å vurdere nærmere hvilke barrierer som hemmer deltakelse og hva som kan gjøres for å motvirke at enkelte grupper avungdom opplever marginalisering og ekskludering. Manglende eller lav ungdomsdeltakelse på ulike arenaer blir ofte tolket som et uttrykk for manglende engasjement. Dette aktualiseres også gjennom økt mangfold i samfunnet. Et utgangspunkt for utredningsarbeidet kan være at unges eventuelle følelse av avmakt overfor et demokratisk system i stor grad er systemets egen utfordring. Slik kan utredningen bidra til at rammen unges engasjement blir tolket inn i, utvides til også å omfatte deltakelsesformer og temaer som ligger utenfor den tradisjonelle demokratiforståelsen. FNs barnekonvensjon er også et viktig grunnlag for utredningsarbeidet. Norske myndigheter har nylig mottatt anbefalinger fra FNs barnekomité når det gjelder oppfølgingen av FNs barnekonvensjon. Komiteen anbefaler Norge å styrke barn og unges deltakelse, og sikre at deres synspunkter blir tillagt behørig vekt. Utgreiinga kan lastas ned via denne linken: http //: bld/dok nouer/2011 nou htmpid= Frist for uttale er den 7.mai 2012.

6 Side 2 Vi har valt å sjå nærare på dei punkta som kan knyttast til fylkeskommunens samfunnsoppdrag. Skolens demokratioppdrag: Demokrati som kunnskapsområde i skolen og demokratisk deltaking i skolen. Her føreslår utvalet tiltak på følgjande tre område: Utvalget vil styrke demokratiopplæringen i skolen. Utvalget foreslår at det innføres et nytt, bredt demokratifag i grunnskolen, at skolevalg gjøres obligatorisk i videregående skole og at det lages et opplegg med frivillige skolevalg i ungdomsskolen. Utvalget vil styrke elevenes muligheter til medvirkning i skolen. Utvalget ber myndighetene utrede om elevgrupperåd bør lovfestes, om rett til elevrådsmidler bør forskriftsfestes og om lærere med ansvar for elevråd trenger mer kompetanse om elevmedvirkning. Utvalget foreslår også at det etableres et forsøksprosjekt med regionale lærlingeråd. Utvalget vil at skolen skal ha en åpen holdning til organisasjoner og politiske partier, og at elevers engasjement utenfor skolen skal anerkjennes. Utvalget ber skolemyndighetene understreke den demokratiske verdien av en åpen skole i læreplanens generelle del. Utvalget går også inn for at elever i videregående skole får rett til 20 dagers fravær, og at tillitsverv og lignende kan gi grunnlag for alternative arbeidskrav i relevante fag. Organisasjonskanalen: Dei frivillige organisasjonane representerer ein nøkkelkanal for ungdom og medverknad. I eit demokratiperspektiv er barne- og ungdomsorganisasjonane viktige både som deltakarar i den offentlege meningsdanninga og som ein arena for å lære meir om demokrati og sosialisering. Utvalet meiner kanalens betydning lokalt kan styrkast gjennom fleire tiltak, men ein føresetnad er at organisasjonane også tek ansvar. Utvalget foreslår tiltak på to område: Utvalget mener arbeidet med å inkludere ungdomsgrupper med lav deltakelse i frivillige organisasjoner bør styrkes. Dette kan skje gjennom etablering et statlig tilskudd som sikrer nødvendige ressurser til lederkapasitet og oppfølging. Utover dette bør barne- og ungdomsorganisasjonene gis tilgang til skolens lokaler utenom undervisningstid. Utvalget vil styrke barne- og ungdomsorganisasjonenes mulighet til å delta i kommunal politikkutforming og planprosesser. Kommunene bør tilrettelegge for at det etableres lokale samarbeidsråd for barne- og ungdomsorganisasjonene, som velger representanter til ungdomsråd og andre medvirkningsorgan og prosesser i kommunen. Forholdet til de frivillige barne- og ungdomsorganisasjonene bør også innarbeides i relevante veiledere om medvirkning etter plan- og bygningsloven. Myndigheitsinitierte ordningar for medverknad: Dei siste 20 åra har myndigheitene i aukande grad etablert ungdomsråd og andre typar konsultative ordningar for ungdom. Utvalet foreslår tiltak på tre område: Utvalget vil styrke ungdomsrådene som innflytelseskanal. Utvalget går inn for at det utarbeides lovfastsatte nasjonale retningslinjer for lokale ungdomsråd. Disse skal omfatte institusjonell forankring, administrativ støtte, aldersavgrensing,

7 Side 3 valgordning og mandat. Utvalget foreslår også et statlig tilskudd for kommuner som har ungdomsråd som følger retningslinjene. Myndighetene må i tillegg vurdere om kommuneansatte med ansvar for ungdomsråd trenger kompetanseheving. Utvalget mener ungdomsråd må suppleres med andre ordninger for å sikre at et mangfold av ungdomsstemmer kommer til orde. Utvalget ber myndighetene på alle forvaltningsnivå om å ta i bruk metoden med ekspertgruppemøter. Utvalget går også inn for en forsøksordning med regionale ungdomskonferanser. Utvalget vil at ungdom skal få relevant og forståelig informasjon fra myndighetene: Utvalget mener tjenesten ung.no bør få en egen post i statsbudsjettet og at kommuneansatte må få mer kompetanse om nettkommunikasjon med ungdom. Det bør også utarbeides ungdomsvennlige versjoner av viktige politiske dokumenter. Valkanalen: Sjølv om andre kanalar er viktige, er utvalets synspunkt at andre former for politisk deltaking ikkje kan erstatte deltaking gjennom valkanalen dersom folkestyret skal overleve. Utvalets vurdering av unges valdeltaking og spørsmålet om røysterettsalder: Utvalget foreslår ikke konkrete tiltak for å øke valgdeltakelsen, men viser til styrkingen av skolens demokratioppdrag som et særlig viktigvirkemiddel. Poenget er at unges politiske deltakelse må ses i sammenheng. Vi vet at deltakelsen er kumulativ heller enn spesialisert: Deltar man først på én måte er sannsynligheten høyere for også å delta på andre måter. Utvalget går derfor inn for en strategi der det byggesopp om unges engasjement og deltakelse i vid forstand. I spørsmålet om senking av stemmerettsalderen til 16 år har utvalgets medlemmer samlet seg om tre ulike standpunkt. Seks medlemmer går inn for å beholde dagens stemmerettsalder for både nasjonale og lokale valg, fem medlemmer går inn for at stemmerettsalderen senkes til 16 år for begge valg, mens to medlemmer mener stemmerettsalderen bør senkes til 16 år for lokalvalg, men fortsatt være 18 år for nasjonale valg. Digitalt medborgarskap: Framveksten av nye digitale media tilfører unges medborgarskap ein ny og viktig dimensjon fordi dei unge er i forkant både når det gjeld kunnskap og bruk. Utvalet foreslår tiltak på to område: Utvalget vil at unge skal få mer kunnskap om maktpotensialet i sosiale medier. Utvalget foreslår at digital medborgerkompetanse integreres det nye demokratifaget i grunnskolen. Utvalget mener det er behov for kunnskap om digitalt medborgerskap blant unge. Utvalget foreslår at det gis støtte til forskning om hvordan sosiale medier påvirker unges samfunnsengasjement og deltakelse samt hva slags makt unge reelt sett får gjennom sosiale medier. Personvern i nye media: Sosiale media er ein viktig arena for ungdom og kan bidra til å gje dei meir makt. Deltaking på sosiale media aukar samstundes risikoen for personvernkrenkingar. Utvalet foreslår tiltak på to område:

8 Side 4 Utvalget vil sikre at unges personvern beskyttes på Internett. Feltet bør reguleres og unge som opplever personvernkrenkelser bør få hjelp. Tjenesten slettmeg.no bør få en egen post på statsbudsjettet og videreføres i den form den har i dag. Tjenesten bør fortsatt være underlagt Datatilsynet. Utvalget vil også at Datatilsynet, Forbrukerrådet og Teknologirådet stiller krav til nettaktører som Facebook og Google om standardiserte og brukervennlige personverninnstillinger slik at brukerne enkelt kan beskytte sitt personvern i sosiale medier. Utvalget foreslår videre at det foretas en juridisk utredning av muligheten for regulering av tredjepartsapplikasjoners innhenting og bruk av personopplysninger, og for ansvarliggjøring av nettplattformer som gir disse tilgang til sine brukere. I tillegg mener utvalget at personopplysningsloven må innskjerpe foreldres rett til å publisere personopplysninger om egne barn, og at det nye lovverket må gjøres kjent for foreldre. Utvalget mener at skolen må gi opplæring i personvern og foreslår at personvern i nye medier tas inn i undervisningen om digital kompetanse både i grunnskolen og i videregående opplæring. Skolen må framstå som et godt eksempel på personvern i praksis. Hver skole bør også gi én av de ansatte et særlig ansvar for personvern. Vurdering Møre og Romsdal fylkeskommune har satsa på ungdom og medverknad blant anna gjennom programmet UNG. UNG hadde som mål å synleggjere muligheiter for ungdom i fylket og auke medverknaden i alt som vedkjem dei. Programmet starta i 2007 og vart avslutta i Alle satsingsområda under programmet vart etter programmets slutt vidareført i fast drift. Politikk i skolen: Utvalet foreslår mellom anna at skolen skal styrke demokratiopplæringa i skulen. Dette har lenge vore ei sak for Ungdomspanelet (UP) og Ungdommens fylkesting (UFT). Saka var oppe under UFT 2011 UFT 7-11; Politikk i skolen. Her vedtok eit samrøystes UFT følgjande: Ungdommens Fylkesting(UFT) meiner det er viktig å få inn meir politikk i skolen. Dette trur vi vil føre til auka engasjement, kunnskap om samfunnet og valdeltaking. Vi ønskjer derfor at kommunale, regionale og nasjonale myndigheiter ser på følgjande tiltak: 1. Innføre valtorv som ei fast årleg hending, med debatt i valåra. 2. Oppretthalde og styrke elev- og klasseråda, samt klassens time. Dette gjeld både grunnskole og vidaregåande skole. 3. Få politikk tidlegare inn i skolen, allereie i barneskolen. 4. Ta inn meir ekstern kompetanse i undervisninga. 5. Auke timetalet på kompetansemålet «Individet i demokratiet» 6. Styrke kompetansen blant lærarane. Ungdommens fylkesting stiller seg bak uttalen som er vedlagt. Saka «få meir politikk inn i skolen» blir tatt inn i handlingsprogrammet til ungdomspanelet for 2011/2012. Ungdommens fylkesting ønskjer at ungdomspanelet bringer saka vidare til Ungdommens nasjonalforsamling og Nasjonalt ungdomspanel. Utdanningsutvalet i Møre og Romsdal fylkeskommune behandla i møte den og sak Ud-1/12 A: Politikk i skolen og skoleval 2011 ved dei vidaregåande skolane. Følgjande vedtak vart samrøystes vedteke:

9 Side 5 Ei ordning med både valtorg og debatt/presentasjon blir innført som normalordning ved dei vidaregåande skolane i valår i Møre og Romsdal. Utdanningsutvalet meiner at Kunnskapsløftet gir rom for politikk-kunnskap og oppfordrar skolane til å la elevane få praktisk erfaring med dette temaet der skolane kan ta inn relevante miljø der det er naturleg etter kompetansemåla i læreplana. Det innførast ein temadag/temauke i mellomvalår med politikk og samfunn som fokus. Politiske parti bør både brukast i undervisninga og få besøke skolar for å halde stands på fellesarealet etter avtale med skoleleiinga. Møre og Romsdal fylkeskommunen har med dette vedtaket allereie teke grep for å sette i verk dei forslaga som utvalet kjem med. Dette gjeld både i forhold til meir demokratiopplæring i skolen og ved å vedta at politiske parti både bør brukast i undervisninga og få besøke skolar for å halde stands på fellesarealet etter avtale med skoleleiinga. Utvalet ønskjer i tillegg å styrkje elevanes moglegheit til medverknad i skolen. Møre og Romsdal fylkeskommune vedtok i 2006 å oppretta eit eige ombod for elevar og lærlingar i Møre og Romsdal. I tillegg til å ivareta og informere om elevanes og lærlingars retter og plikter, har ombodet og ei oppgåve i å jobbe med elevrådsskolering. Utvalet foreslår at det må utgreiast behov for lovfesting av dette, samt behovet for ei kompetanseheving om elevrådsmedverknad for lærarar med ansvar for elevråd. Skulle dette bli lovfesta, vil dette bety at Møre og Romsdal allereie har kome langt med satsinga ein har sett i gang gjennom elev- og lærlingombodet. Organisasjonskanalen Gjennom satsinga på frivillig arbeid har fylkeskommunen alt involvert seg i arbeidet med å legge til rette for organisasjonskanalen. Europakommisjonen vedtok at 2011 skulle vere året for frivillig arbeid. Målet er mellom anna å legge til rette for frivillig arbeid og vise dei gode eksempla. Fylkeskulturutvalet vedtok 3. februar 2010 ein Frivilligplan for Møre og Romsdal. Målet med frivilligplanen på fylkesnivå er fleirdelt: skaffe eit oversyn over frivillig sektor i fylket og korleis desse samhandlar med offentleg sektor på regionalt nivå i dag vise kva frivillig sektor har å seie i samfunnet utarbeide konkrete tiltak for å utvikle ein aktiv frivilligpolitikk. Dette omfattar tiltak i samband med tilrettelegging, medverknad, møteplassar og samarbeid stimulere til utvikling av kommunale planar som omhandlar samhandling mellom frivillig sektor og kommunen Plana finn du her: Utvalet foreslår at ein bør legge til rette for at barne- og ungdomsorganisasjonar får delta i kommunal politikkutforming og planprosessar. Kommunane bør legge til rette for at det blir etablert lokale samarbeidsråd for barne- og ungdomsorganisasjonane, som vel representantar til ungdomsråd og andre medverknadsorgan og prosessar. Møre og Romsdal fylkeskommune har ikkje noko formell organisering av møteplassar eller val av medlemer frå barne- og ungdomsorganisasjonane til Ungdommens fylkesting (UFT). Men UFT er eit ope møte og ein legg opp til at dei som ønskjer dette kan delta på tingsamlingane som

10 Side 6 observatør mot å dekke eigne kostnader. Ein vil ikkje kunne stemme, men kan be om taletid jamf vedtekter og drive lobbyverksmed. Ved å aktivt invitere inn enda fleire organisasjonar som observatørar kan vi legge betre til rette for dette. Å velje inn delegatar med røysterett og delegat status frå organisasjonane vil bety ein endring av vedtektene. Vi har ikkje ønske om å gjere store endringar i vår organisering av UFT. Både ungdommane og observatørar frå andre fylkeskommunar gir oss tilbakemelding om at forma vi har valt fungerer bra. Den konsultative kanalen Gjennom satsinga på programmet UNG har Møre og Romsdal fylkeskommune vist ei sterk vilje til å på eige hand ta grep for å auke ungdoms muligheit til medverknad. Gjennom UNG satsa fylkeskommunen sterkt på å auke reel medverknad for ungdom mellom år, mellom anna gjennom den årlege samlinga, Ungdommens fylkesting, kor to representantar frå kvar kommune i fylket blir invitert. På møtet til UFT blir det valt eit arbeidsutval Ungdomspanelet (UP) som gjennom året jobbar med handlingsprogrammet vedteke under UFT. Fylkeskommunen har avsett ei stilling til ungdomsmedverknad, ein koordinator, der 50 % er oppfølging av UP og UFT, og 50 % er arbeid med UNGweb.no. I tillegg har elev og lærlingombodet oppgåva med å leggje til rette for medverknad blant elevar og lærlingar. Ombodet og koordinator for UP og UFT arbeider tett og er begge plassert i administrasjonsavdelinga. Fylkeskommunen ser at ein gjennom dette samarbeidet når fleire ungdommar, og legg betre til rette for reel medverknad under opplæring i den vidaregåande skolen og i fritida. Satsinga har vore vellukka og Møre og Romsdal er nemnt som eit føregangsfylke på dette feltet. Blant anna er fylkeskommunen brukt som eit eksempel på organisering på regionalt nivå i den nasjonale veilederen for arbeid med ungdomsråd. Denne vart utarbeidd av Barne-, likestillings og inkluderingsdepartementet og BURO (Barne og ungdomsrådet i Oslo) i I tillegg til at vedtektene for UFT og UP er brukt som utgangspunkt for arbeidet i Nasjonalt ungdomspanel med å få etablert og finne eit forslag til organisering av medverknadsorgan for ungdom på nasjonalt nivå. I Møre og Romsdal fylkeskommune har det vore stor politisk vilje til å satse på ungdom, og fylkestinget har heile tida vore interesserte og gode medspelarar. Seinast i 2011 vedtok fylkestinget å auke budsjettet til UFT og UP med kroner ,- pga den auka aktiviteten til UP som medførte blant anna auka reiseutgifter. Utvalet går inn for å lovfastsette nasjonale retningsliner for lokale ungdomsråd, men ønskjer ikkje å formalisere dette på regionalt nivå, og dei er skeptiske til å etablere ei tilsvarande ordning på nasjonalt nivå. Dei ønskjer i staden å gå inn for regionale ungdomskonferansar ala modell i Nord Trøndelag fylkeskommune. For Møre og Romsdal vil ei slik omlegging bety ei heilt anna organisering av medverknadsarbeidet. Som nemnt ovanfor ser vi ikkje noko behov for å skifte modell for UFT. I Møre og Romsdal fylkeskommune har ein ved satsinga på ung medverknad også valt å sette fokus på behovet for velfungerande medverknadsorgan på lokalt nivå. Ein så at eit velfungerande medverknadsorgan på fylkesnivå var avhengig av det same på lokalt nivå. Ungdomspanelet (UP) har hatt som ei av sine prioriterte mål å jobbe for velfungerande ungdomsråd i alle kommunane i fylket. Fylkeskommunen

11 Side 7 har lagt vekt på samarbeid med kommunane og denne satsinga på det lokale nivået har kommunane hatt god nytte av. Vi meiner det er viktig at fylkesnivået har eit ansvar for erfaringsoverføring og opplæring av dei som jobbar med ungdom og medverknad på kommunenivå. UFT har vedteke at dei ønskjer ei lovfesting av medverknadorgan på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå. Både UFT og UP har vore sterke pådrivarar i arbeidet for eit nasjonalt medverknadsorgan for ungdom. Resultatet av dette vil ein sjå i 2012 da det forberedande Ungdommens storting blir arrangert for fyrste gong. Plana frå Stortinget er at dette skal bli ei fast ordning frå grunnlovsjubileet i Utvalet meiner at ungdomsråd må suppleras med andre ordningar for å sikre at eit mangfald av ungdomsstemmane kjem til orde. Dei meiner at det samla bilete er at rekrutteringa er sosialt skeiv. Dette er ei utfording for kommunane, men og dei regionale medverknadsorgana. I Møre og Romsdal veljast delegatene til UFT av kommunane og korleis dette skjer varierer. Nokre blir valt frå ungdomsråd, elevråd eller fritidsklubb styre. Dette gjer at delegatane på regionalt nivå kanskje ikkje er breidt nok rekruttert. Å få klarare reglar for val og sørgje for ei breiare rekruttering frå alle lag i samfunnet er nødvendig. For å sikre ein brei representasjon på regionalt nivå er ein avhengig av gode valrutinar i kommunane. Ei lovfesting av ungdomsråd og ei formalisering av desse vil vere eit godt tiltak for å sikre større bredde i delegatane sin bakgrunn. Eit eksempel på ein velfungerande valordning finn ein i Molde kommune. Dei har valt å invitere til ungdomskonferanse kvart år. Kommunen inviterar alle elevane i ungdomsskolen og vidaregåande til ein konferanse på rådhuset. Ein tar opp forskjellige tema i tillegg til å velje nytt ungdomsråd. Under konferansen kan alle som vil stille til val. Denne ordninga gjer at ein får ei stor gruppe ungdom som møtast og ungdommen kan der og då avgjere om dei ønskjer å stille til val. Dette gjer at terskelen for å stille til val blir lågare og ein gjer fleire muligheit. Valkanalen: Unges deltaking i val har lenge vore minkande, men ser ut til å ha stabilisert seg på eit lågt nivå. Utvalet seier at styrkinga av skolens demokratioppdrag er ein viktig reiskap. Når det gjeld røysterettsalder var utvalet ueinige i denne saka. I fylkeskommunen sitt høyringssvar til NOU 2006:7 Det lokale folkestyret i endring (Lokaldemokratikommisjonen si andre utgreiing) skrev administrasjonen i sakframlegget: Kommisjonen har vurdert spørsmålet om stemmerettsalderen ved lokalvala bør bli sett ned frå 18 til 16 år. Fleirtalet går innfor å behalde gjeldande stemmerettsalder. Dei grunngir dette med at stemmerettsalderen bør følgje myndigheitsalderen. Mindretalet ønskjer å opne for at ungdom frå 16 år kan få stemme ved lokalvala. Desse medlemane legg avgjerande vekt på at stemmeretten er ein demokratisk rett og at stemmerett for 16 åringar kan medverke til større politisk engasjement blant ungdom. Møre og Romsdal fylke synest forslaget frå mindretalet er interessant, men meinar at dette bør utgreiast nærmare, m.a. ved å gjennomføre ei undersøking blant ungdommane sjølv om kva dei meiner om stemmerettsalderen og undersøke om andre land har erfaring frå dette. UFT vedtok under UFT 2008 å ikkje gå inn for stemmerett for 16- åringar. UFT meinte at dei ikkje var modne nok til å ta eit nok reflektert og gjennomtenkt val når det gjeld kven som skal styre deira kommune eller fylke. Men så sa dei vidare at

12 Side 8 skulle det verte aktuelt så må ein få meir fokus på politikk i skolen slik at ungdom får eit best mogleg grunnlag for å stemme. Ved kommune- og fylkestingsval i 2011 vart det utprøvd stemmerett for 16-åringar i nokre utvalte kommunar, og det vart sett i gang tiltak som la informasjonen betre til rette for ungdom. Men på grunn av 22. juli vart valkampen og ein del av spesielt nettsatsingane direkte knytt mot ungdom ikkje slik som planlagd. Men det var vilje til å legge til rette for tilpassa og god informasjon også til dei yngste fyrstegongs veljarane. Digital medborgarskap og personvern i nye media I demokratiperspektivet er digitalt medborgarskap bevisstgjering om at vi er samfunnsborgar også på internett. I samband med det digitale medborgarskapet er det dei unge som er i forkant. Utvalet meiner ein må få meir kunnskap om maktpotensialet i sosiale media. Det at ungdom lærar meir om dette gjennom demokratiopplæring i skolen vil difor vere eit godt tiltak. Nye media sett nye krav til personvern og utvalet seier ; Ungdom vet for lite om hvordan de kan beskytte seg mot personvernkrenkelser. De bør derfor få opplæring i dette i skolen. Utvalget drøfter også utfordringer knyttet til kommersiell bruk av personopplysninger og videreformidling av informasjon ungdom selv deler i sosiale medier. Dette er et komplekst felt, hvor mulighetene til regulering ser ut til å være begrenset. Bevissthet om dette og kunnskap om hvordan man kan beskytte seg er desto viktigere. Dei ønskjer at tenesta slettmeg.no skal få ein eigen post på statsbudsjettet og vidareførast i den form det er i dag. Dette er utifrå eit tryggleiksomsyn viktig spesielt for ungdom. Det å ha ein stad å vende seg til i saker som skjer men og ein stad som jobbar med informasjon ut om nettvett er av stor verdi for unge spesielt men og for vaksne. Skolane vil ved å auke satsinga på demokrati i skolen måtte sette fokus på digitalt medborgarskap og personvern. Fylkeskommunen som eigar av nettsider retta mot innbyggarane, også ungdom (UNGweb.no), gir fylkeskommunen eit ansvar her i å vere seg dette bevisst. Meir forsking på dette feltet vil vere til stor nytte for å få meir kunnskap kring dette. Forslag til vedtak: 1. Fylkesutvalet i Møre og Romsdal støttar forslaget om å styrke demokratiopplæringa i skolen, og viser til følgjande vedtak i utdanningsutvalet (sak Ud 1/12 ): Ei ordning med både valtorg og debatt/presentasjon blir innført som normalordning ved dei vidaregåande skolane i valår i Møre og Romsdal. Utdanningsutvalet meiner at Kunnskapsløftet gir rom for politikk-kunnskap og oppfordrar skolane til å la elevane få praktisk erfaring med dette temaet der skolane kan ta inn relevante miljø der det er naturleg etter kompetansemåla i læreplana. Det innførast ein temadag/temauke i mellomvalår med politikk og samfunn som fokus. Politiske parti bør både brukast i undervisninga og få besøke skolar for å halde stands på fellesarealet etter avtale med skoleleiinga.

13 Side 9 2. Fylkesutvalet i Møre og Romsdal meiner at medverknadsorgan for ungdom må bli lovfesta både på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå. Dette er nødvendig for å formalisere medverknad for ungdom og få til ei brei rekruttering av ungdom til desse utvala. 3. Fylkesutvalet i Møre og Romsdal vil særleg ta fram betydninga av medverknadsorgan på regionalt nivå. Ungdomspanelet vårt har i fleire år hatt som eit av sine prioriterte mål å arbeide for velfungerande ungdomsråd i kommunane. Fylkeskommunens koordinering av dette arbeidet, med opplæringstiltak og erfaringsdeling, har hatt klar positiv effekt for kommunane sitt arbeid med ungdomsmedverknad. 4. Fylkesutvalet i Møre og Romsdal meiner at lovfestinga likevel må opne for eigne lokale måtar å organisere arbeidet på. Dette ut frå at kommunane og fylka er geografisk og folketalsmessig svært ulike. Til dømes ønskjer vi å vidareføre vår organisering av UFT og UP, då både våre ungdommar og andre som har kjennskap til arbeidet i UP og UFT finn at dette har ei teneleg form i dag. Det er ikkje eit ønskje å gå over til regionale ungdomskonferansar etter modell frå Nord-Trøndelag. 5. Fylkesutvalet i Møre og Romsdal vil ikkje gi noka tilråding om røysterettsalder i denne høyringa, men meiner det må leggjast avgjerande vekt på kva ungdom sjølv meinar om dette. 6. Fylkesutvalet i Møre og Romsdal støttar forslaget om auka forsking på det digitale medborgarskapet og makta som ligg i dette. Ottar Brage Guttelvik fylkesrådmann

14 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: /2012 Johnny Loen Saksnr Utval Møtedato U-33/12 Fylkesutvalet Regional plan for Dovrefjell - revidert framlegg til planprogram Bakgrunn Fylkesutvalet gjorde i sak U enstemmig vedtak om at planprogram for regional plan Dovrefjell måtte endrast kva vedkjem avgrensing av planområdet innan det vart lagt ut til offentleg ettersyn. Dette er utgangspunktet for at saka vert teke opp på nytt. Fylkesrådmannen finn grunn til å presisere at saka gjeld eit vedtak om å legge eit forslag til planprogram ut til offentleg ettersyn. Dette inneber at ein opnar for innspel, mellom anna til avgrensinga av planområdet. Planprogrammet skal seinare leggast fram for fylkesutvalet til endeleg godkjenning, etter at alle innspela er vurdert. Fylkesrådmannen finn også grunn til å presisere at planavgrensinga er eit forslag om avgrensing av fylkesplanprosessen og ikkje om nasjonale villreinområde eller andre konkrete restriksjonar i arealbruken. Vurdering Fylkesutvalet sitt vedtak gjeld i kapittel 3.1 og 3.2 i forslaget til planprogram, samt kartet som følgjer desse kapitla. Det er ikkje gitt merknader til andre delar av planprogrammet. Fylkesrådmannen tek derfor utgangspunkt i at planprosessen skal gjennomførast, og at prosjektorganisasjonen kan etablerast og ressursar avsetjast i samsvar med forslaget. Dette vil eventuelt vere mogleg å korrigere for etter sluttvedtak av programmet. Ei utsetjing av høyringsperioden for planprogram kan likevel påverke den samla framdriftsplanen slik den er lagt fram i forslaget. Miljøverndepartementet har vært svært tydeleg på at dei ikkje vil medverke til finansiering etter Fylkesutvalet sitt vedtak har to element. Det eine er at planavgrensinga i seg sjølv er for vid. Det andre er eit meir konkret forslag om korleis grensa bør gå. Det kan som utgangspunkt for diskusjonen vere greitt å slå fast at det allereie i dag gjeld ein plan for området. Det arealet som vedkjem Møre og Romsdal er vist i figur 1. Dagens plan har i hovudsak grenser som følgjer naturlege skilje i terrenget; vegar, vassdrag, strandline. Det var også i forkant av denne planen diskusjon om yttergrensene. Fylkesutvalet sitt konkrete forslag i sak U inneber ei avgrensing som også er snevrare enn dagens plan. Etter fylkesrådmannen si vurdering er dette ikkje tilrådeleg, både ut frå vedtak i dei andre fylkeskommunane, ut frå omfanget av det samarbeidet og den samordninga som er resultatet av tidlegare planprosessar i Dovrefjell og til sist ut frå tingingsbrevet til Miljøverndepartementet.

15 Side 2 Det vil i tilfelle sette ei lang historie i Dovrefjellrådet til side og endre føresetnadene vesentleg for samordning av tiltak og forvalting i randsonene kring verneområda. Det er ikkje berre arealforvaltinga som har vore samordna i planområdet, men også tiltak retta inn mot næringsutvikling og verdiskaping. Figur 1 Gjeldande fylkesdelplan for Dovrefjell Figur 2 Forslag i utkast til planprogram

16 Side 3 Figur 2 syner avgrensingsforslaget slik det vart lagt fram i sak U Det som skiljer dei to karta er fjellområda nord for Vengedalen, nord for Isfjorden/Grøvdalen og Meisalfjellområdet. Så vidt ein kjenner til er det i dei nemnde fjellområda ikkje observert rein av betydning på lang tid. Det er derfor liten grunn til å vente at det skal vere noko grunnlag for å hevde dette som nasjonalt villreinområde. Debatten om kva for ein del av totalområdet som skal vere "nasjonalt villreinområde" må ta utgangspunkt i faglege undersøkingar av villreinen sitt faktiske leveområde. Ein rapport om dette vil ligge føre i løpet av planprosessen. I kjølvatnet av dette vil dei politiske avvegingane mellom villrein og andre interesser kome. Det er nettopp dette som er planprosessen. Primært vil Fylkesrådmannen derfor halde fast i forslaget om ei slik avgrensing. Dette gir høve til ei meir samordna forvalting av heile fjellområdet som i biologisk forstand meir eller mindre utgjer ein region. Etter ei samla vurdering vil fylkesrådmannen rå til at planprogrammet legg til grunn avgrensinga i gjeldande fylkesdelplan. Forslag til vedtak: Fylkesutvalet legg forslag til planprogram til offentleg ettersyn med ei avgrensing som i gjeldande fylkesdelplan. Kapittel 3.1 og 3.2 i planprogrammet vert å endre tilsvarande. Ottar Brage Guttelvik fylkesrådmann Ole Helge Haugen fylkesplansjef

17 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: /2012 Anders Røynstrand Saksnr Utval Møtedato U-34/12 Fylkesutvalet Molde kommune - kommunedelplan for Bolsøya fråsegn ved offentleg ettersyn Bakgrunn Molde kommune har gjennomført ei revidering av kommunedelplan for Bolsøya. Planarbeidet vart meldt oppstarta i desember 2009, og planen vart lagt ut til offentleg ettersyn i desember Plandokumenta er ikkje lagt ved, men kan sjåas på Molde kommune sine heimesider: D=7348&Category.ID=2920. Fylkeskommunen sende i brev av følgjande fråsegn i saka: KONSEKVENSUTGREIINGA Automatisk freda kulturminne I vårt svar til melding om oppstart skreiv vi at det er viktig at kommunedelplana gjev fullstendig oversikt over dei automatisk freda kulturminne som er registrert, og korleis Molde kommune ser for seg ei god sikring av desse. Det må vidare gå fram kva konsekvensar gjennomføring av plana vil kunne ha for kulturminna, og kva som eventuelt kan gjerast for å minimalisere konflikten. Ut frå planprogrammet som nå er lagt ut til offentleg høyring, kan vi ikkje sjå at dette er tatt til følgje. Vi rår til at ein i konsekvensutreiinga gjer greie for automatisk freda kulturminne som eit eige tema. Ein bør her sjå både på konsekvensar for kjende kulturminne i området, og for eventuelle kulturminne ein i dag ikkje kjenner til. Vi rår også til at det blir utarbeida eit eige temakart over alle kulturminne/kulturmiljø. Planfagleg vurdering Planforslaget gir på ein ryddig måte oversikt over hovudgrep i og verknader av planen, samt oversiktlege vurderingar av dei enkelte byggeområda. Ein kunne med fordel ha drøfta verknader i planen også i lys av behov for og kapasitet på skule/barnehage og kollektivtransport.

18 Side 2 PLANFORSLAGET MED FØRESEGNER Automatisk freda kulturminne Arealkonflikt/mogleg arealkonflikt med automatisk freda kulturminne: Gang- og sykkelveg frå Dragvågen og fram til skuleområdet: Askeladden ID , busetting- og aktivitetsområde i form av kokegroper og stolpehol, ligg rett over vegen frå skuleområdet. Det er her planlagt ein gang- og sykkelveg som vil gå rett gjennom fornminnet. Det står i tekst til planomtalen at det nord for skuleområdet er registrert automatisk freda kulturminne, men ingenting vidare om kva konsekvensar bygging av gang- og sykkelvegen vil ha for fornminnet. Det må inn tekst som skildrar konsekvensar av tiltaket, og eventuelle avbøtande tiltak for å verne fornminnet. Det er ein føresetnad for godkjenning av planen at forholdet til fornminnet er avklart med oss då det føreligg ein direkte arealkonflikt her. Inntil vidare har vi motsegn til planforslaget. Kartframstilling automatisk freda kulturminne: Alle automatisk freda kulturminne skal markerast, og kartmarkeringa skal vere tilfredsstillande (rune-r). Gang- og sykkelveg frå Dragvågen og fram til skuleområdet: Askeladden ID er ikkje komme med på plankartet. Vi ber om at denne blir kartfesta med rune-r. På plankartet er markering K forklart i teiknforklaringa som vedtaksfreda kulturminne. Desse er kulturminne med uavklart vernestatus. I dette tilfellet markerer dei funnstader for lausfunn, rydningsrøyslokalitetar og busetting- og aktivitetsområder med fjerna tufter, gravminne og funn av flint. I teiknforklaringa til kartet skal K-teiknet endrast frå å vere vedtaksfreda kulturminne til kulturminne med uavklart vernestatus. Det er positivt at desse er markert på kartet. Generelt om automatisk freda kulturminne: Det er viktig å vere klar over at dei fornminna som er registrert i kommunen, berre er ein del av dei som finst. På fleire stader er det gjort lausfunn frå førhistorisk tid, som indikerer at det høgst sannsynleg ligg fornminne skjult under markoverflata, som vi ikkje veit om i dag. Vi finn det også viktig å påpeike at alle fornminne er automatisk freda i følgje kultur-minnelova, sjølv om dei ikkje ligg innanfor eit område som i arealbruksplana er satt som eige verneområde. Dette gjeld også dei som i framtida vil bli registrert. Sjølv om fornminna ligg i område som er lagt ut til byggjeområde, inneber ikkje det at dei er frigjevne gjennom den føreslåtte arealbruk i kommunedelplana. I planomtala til kommunedelplana skal det under kvart byggjeområde vere tekst om at det er krav om at alle forslag til oversiktsplaner, områdeplaner og detaljplaner blir sendt oss til uttale, jf. 9 og 25 i kulturminneloven. Eventuelle dispensasjonar frå kommunedelplana må også bli sendt til oss til uttale. Dette bør også takast inn i planføresegnene.

19 Side 3 Friluftsliv Planen vidarefører omsynssoner for friluftsliv i fleire viktige område på Bolsøya, dette er positivt. Fårøya som friluftsområde kunne også vore framheva på denne måten, sjølv om arealbruken signaliserer ein framleis grøn bruk av øya. Planforslaget bør gje føresegner for bruk og opparbeiding av friområde, spesielt badeplassen i Sandvika. Samferdsel Det er positivt at ein legg opp til å forbetra dei interne forholda på Bolsøya, med gang-/sykkelveg frå bustadområda ved Dragvågen og aust til skulen. Vedk. nytt vegsamband mot fv. 64 stiller vi spørsmål ved om ein kan oppnå eit trafikktrygt og godt samband ved føreslått vegalternativ 2. Vi vil rå til at ein går vidare med alternativ 1, og viser elles til fråsegn frå Statens vegvesen. Barn og unge Det er positivt at skuleklassar på øvre trinn har vore involvert i planprosessen. Vi hadde kanskje forventa at dette utløyste ønskje om areal for leik, aktivitet og/eller idrett. Planforslaget har ikkje sett av nye, offentlege areal, og vi finn det heller ikkje drøfta i planomtalen. Vi forstår det slik at planlagt kunstgrasløkke, jf. kommunedelplan for idrett og friluftsliv , er tenkt plassert innafor reguleringsplanen for Bolsøya skole. Planfagleg vurdering Vi har ikkje større merknader til plankart eller planomtale, men teiknforklaringa er noko mangelfull. Mellom anna er område for grav- og urnelund utelatt i teiknforklaringa. Boligbebyggelse har snike seg inn på same linje som næring og må fjernast. Vi legg merke til at det tidlegare avsette næringsområdet er vidareført som anna byggeområde, A1, og indikert som service- og næringsareal. Det har ikkje vore noko etterspørsel etter næringsområde i førre planperiode, og vi oppfattar dette som eit passivt plangrep, som også legg hindringar for anna arealbruk. Området burde til dømes vera svært aktuelt som bustadområde, like ved barnehagen og med kortare avstand til skule enn nesten alle andre nye felt. Arealbruk i strandsona: Planen har avsett eksisterande fritidseigedomar til fritidsformål, og har elles ikkje opna for større byggeområde i strandsona, utanom B6 og FB1. Områda utfordrar det generelle byggeforbodet i strandsona, og vi saknar ei drøfting av dette. Byggegrense mot sjøen, generelt eller for nye byggeområde spesielt, kan fastsetjast no i denne planen. I motsett fall må dette gjerast ved seinare detaljregulering. Det generelle byggeforbodet vil gjelde der kommunen ikkje set andre byggegrenser, og planføresegnene bør presisere dette. For at byggeforbodet i strandsona ikkje skal gjelde bygningar og anlegg m.m. knytt til landbruk, fiske e.l. må kommunen gje føresegner om dette, jf. pbl 1-8, 4. ledd. Planforslaget har ikkje slike føresegner.

20 Side 4 Etter nye statlege planretningslinjer for differensiert strandsoneforvalting, bør kommunen også gjere ei konkret vurdering av eksisterande reguleringsplanar i strandsona som skal vidareførast. Reguleringsplanane bør vurderast etter dei nye reglane. Spørsmål om fortetting innafor eksisterande område må avklarast i kommunedelplanen. Føresegnene kan sjå ut til å opna for ei seinare utviding av FB2. Dette er uheldig, sidan området ikkje er vurdert i konsekvensutgreiinga. Planforslaget må vera tydeleg på kva kommunen opnar for i dette området. Bruk og vern av sjøområde: Det er sett av ei NFFF-sone rundt heile Bolsøya, som det er gitt føresegner til. Enkelte område er sett av til friluftsområde i sjø, FL1-FL4, samt eit område i Sandvika som ikkje er namnsett. Planomtale og føresegner bør tydeleggjera korleis desse areala skil seg frå det generelle NFFF-formålet. Når det gjeld området FL2 er det opna for småbåtanlegg. Det bør gjerast nærare greie for kor det er tillate å leggje ut flytebrygge, eventuelt setjast krav om detaljregulering. Området i Sandvika bør få ein eigen kode, for å skilja dette klart frå FL2. Konklusjon Fylkeskommunen har ikkje vesentlege merknader til hovudgrepa i planen, som det er gjort godt greie for. Vi stiller likevel spørsmål ved om byggeområdet A1 er eit passivt plangrep som kan vera til hinder for anna arealbruk. Vi etterlyser vidare enkelte drøftingar og konkretiseringar av arealbruk i strandsona og sjøområda. For vegsamband til Fv. 64 rår vi til at ein går vidare med vegalternativ 1. Vi har elles enkelte merknader til teiknforklaring, kartframstilling og bruk av føresegner som går fram av merknader ovanfor. Det ligg føre ei konkret arealkonflikt med automatisk freda kulturminne i samband med gang- og sykkelveg ved skuleområdet. Arealkonflikta må avklarast før planen kan godkjennast. Vurdering Det ligg føre ei formell motsegn på grunn av arealkonflikt med automatisk freda kulturminne. Denne må avklarast i dialog mellom fylkeskonservatoren og Molde kommune. Administrasjonen har elles ikkje vesentlege innvendingar til hovudgrepa i planen, men har einskilde merknader ved arealbruk og kartframstilling som kommunen blir tilrådd å innarbeide før eigengodkjenning. Forslag til vedtak: Fylkesutvalet tek planforslaget for kommunedelplan for Bolsøya til vitande, og viser til fråsegn sendt Ottar Brage Guttelvik fylkesrådmann Ole Helge Haugen fylkesplansjef

21 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: /2012 Anders Røynstrand Saksnr Utval Møtedato U-35/12 Fylkesutvalet Sandøy kommune - demonstrasjonsanlegg for vindkraft på Harøya - Sandøy Energi AS - fråsegn ved høyring av konsesjonssøknad Bakgrunn Sandøy Energi AS søkjer i medhald av energilova om konsesjon til å bygge og drive eit demonstrasjonsanlegg for vindkraft på Leghaugane ved Steinshamn på Harøya. Anlegget er planlagt oppført med tre vindturbinar med ein samla installert effekt på inntil 10 MW. Konsesjonssøknaden kan lastast ned frå NVE sine nettsider: dium=1&type=56 Konsesjonssøknaden vart lagt ut på høyring i desember I januar arrangerte NVE offentleg møte om prosjektet på Finnøya, der administrasjonen i fylkeskommunen var representert. Leiarar for miljøutvalet og regional- og næringsutvalet vart også inviterte, men møtte ikkje. Administrasjonen sende den følgjande fråsegn til NVE: Vindkraft i Møre og Romsdal Møre og Romsdal har gjennom Smøla vindpark eit av dei største landbaserte vindkraft-anlegga i landet. Nasjonalt vindenergisenter er dessutan etablert på Smøla. Det er også gitt konsesjon til eit større anlegg på Haramsøya i Haram kommune. I Sandøy kommune er allereie eit mindre vindkraftanlegg i drift sentralt på Harøya, Sandøy Vindkraft AS, og det er gitt konsesjon for eit stort offshore-anlegg, Havsul I, nordvest for Harøya. Møre og Romsdal fylkeskommune har ikkje ein vedteken vindkraftplan, men eit fylkes-utvalsvedtak frå 2006 (U-64/06 A) gjer føringar for vindkraftutbygging i fylket, m.a.: 4. Strekningane frå Smøla/Grip sørover til Sandøy, samt frå Stad nordover til Breisundet bør vere utan inngrep i form av vindmøller. Energi og klima

22 Side 2 Møre og Romsdal fylkeskommune er i utgangspunktet positivt innstilt til utbygging av fornybar energi. Energiregion Møre har i sitt handlingsprogram sett som mål å ha 3TWh vindkraftproduksjon innan 2015, dette er også omtalt i Regional energiog klimaplan, vedteken av fylkestinget i Fylket treng ny fornybar energi for å sikre forsyninga til industri og private hushald, og for å bidra til å nå det nasjonale målet om å redusere dei totale klimagassutsleppa med 20 % innan Både små og store vindkraftutbyggingar bidreg i positiv retning for å nå dette målet. Møre og Romsdal har gode tilhøve for produksjon av vindkraft. Samspelet med eksisterande vasskraftverk er og ein stor fordel. I dag er vindkraftindustrien ein av verdas raskast veksande industriar, og det er venta store investeringar i åra som kjem. Elektrisitetsprisar på dagens nivå kan derimot gjere at utbygging ikkje vil lønne seg bedriftsøkonomisk. Rammevilkåra er likevel betra som følgje av at det er innført elsertifikat frå 1. januar Innovasjon med ny teknologi er ein vesentleg faktor for å redusere utbyggingskostnader, samt å gjere produksjonen meir effektiv. Det er opplyst at den første prototypen på denne vindturbinen er i ferd med å bli satt opp for testing på Valsneset i Bjugn kommune i Sør-Trøndelag. Demonstrasjonsanlegget på Harøya har hovudfokus på å få testa ut anlegga i eit representativt miljø og tal, samt dokumentere reelt kostnadsnivå for vindkraftmaskinar i Norge. Etablering av demonstrasjonsanlegg på Harøy i Møre og Romsdal er såleis interessant ut frå fleire perspektiv: Uttesting av den nye teknologien Vurdering av økonomisk potensiale Demonstrasjonsanlegget kan vere eit viktig ledd i kompetansebygging og framtidig muleg verdiskaping for leverandørindustrien og kraftforsyninga, gjennom vidare utvikling mot både landbasert og offshore vindkraftutbygging. Automatisk freda kulturminne Det har tidlegare vore utført arkeologiske registreringar i deler av planområdet. Vi vil påpeike at dersom det vert gitt konsesjon, vil det vere behov for arkeologiske registreringar i medhald av kulturminnelova 9 for dei delane av planområdet som omfattar veganlegg og rigg- eller baseplassar, samt intern nettilknyting og ny nettilknyting til Myklebust ved nedgraving av landkablar. For å kunne vurdere kva registeringar som vil bli naudsynte må fylkeskommunen få sendt over detaljplanar for anlegg, vegar og kabelgrøfter når desse ligg føre. Vi gjer merksam på at tiltakshavar må dekka kostnadene knytt til gjennomføring av arkeologiske registeringar. Planfagleg vurdering Konsesjonssøknaden blir i hovudsak behandla etter energilova. Det er ikkje direkte krav om konsekvensutgreiing, men anlegget er planlagt med installert effekt på meir enn 5 MW installert effekt, og skal difor vurderast etter kriteria for vesentlege verknader for miljø og samfunn i 4 i KU-forskrifta, jf. 3, bokstav e), med tilvising til vedlegg II, punkt 19. Ei slik vurdering manglar i søknaden, kapittel 6.1. Fylkeskommunen vil ikkje for sin del krevje konsekvensutgreiing, men forventar at ei vurdering som nemnt vert synleggjort.

23 Side 3 Det er vist til at det ikkje vart utført konsekvensutgreiing i samband med eksisterande vindkraftanlegg på Harøya, men at det vart gjort vurderingar innafor fleire tema som også vil kunne gjelde for denne søknaden. Vi vil påpeike at vurderingane no også må sjåast i lys av den samla belastninga dei to anlegga vil utgjere på Harøya. Vurderingane som er gjort under kapittel 6 Virkninger av tiltaket er relativt kortfatta og overflatiske. Spesielt med omsyn til naturmiljø og verneområde manglar konkrete vurderingar etter forvaltningsprinsippa i naturmangfaldlova Desse burde gå fram av søknaden, og vi viser til fylkesmannen sine vurderingar. Til vurderingane kring støy og skuggekast har vi følgjande merknader: Det er ikkje vist konkret kor mange husstandar som kan bli ramma av støy, med nøyaktig kartfesting Det er ikkje vist konkret kor mange husstandar som kan bli ramma av skuggekast, med nøyaktig kartfesting, og utfordringar med refleksjon er ikkje drøfta Sandøy kommune held på å sluttføre ein større reguleringsplan for Måsvikremma Syd bustadfelt, der ein del bustader vil ligge innafor gul støysone (vurderingssone). Dette området vart utpeika som bustadareal allereie i generalplanen for Sandøy kommune i Utvidingar vestover mot Leghaugane kan vere aktuelt for ny bustadutvikling i kommunen. Dette skal kommunen ta stilling til i kommuneplanen sin arealdel, som er venta lagt fram for offentleg ettersyn i Ut frå nærleiken til sentrale bustadfelt synest plasseringa av vindkraftanlegget uheldig, og vi rår til at ein ser på andre plasseringar lokalt eller regionalt. Det er i kapittel 3 vist til fleire vurderingar kring val av lokalitet for demonstrasjonsanlegget, men vi saknar ein gjennomgang av alternative plasseringar på Harøya, i Sandøy kommune eller i Møre og Romsdal generelt som har vore vurdert eller kan vere aktuelle. Vi rår elles til at tiltakshavar har dialog med Sandøy kommune og samkøyrer planlegginga med arbeidet med kommuneplanen sin arealdel. Vi føreset at detaljplanar som krev dispensasjon frå kommunale planar vert handsama av kommunen og sendt oss for uttale på vanleg måte. Konklusjon Møre og Romsdal fylkeskommune er positivt innstilt til utbygging av ny fornybar energi, og ser fleire interessante perspektiv ved etablering av eit demonstrasjonsanlegg for ny vindkraftteknologi. Plasseringa på Harøya i Sandøy kommune ligg utanfor dei strekningane fylkesutvalet har vedteke bør vera utan inngrep i form av vindmøller. Vår vurdering av konsesjonssøknaden er at enkelte utgreiingar er mangelfulle eller ikkje grundige nok, det gjeld m.a. vurdering etter naturmangfaldlova, samt vurdering av støy og skuggekast/refleksjon. Vurderingar etter forskrift om konsekvensutgreiingar er heller ikkje synleggjorde. Fylkeskommunen meiner at tiltakshavar bør leggja fram utbetra verknadsvurderingar før NVE gjer vedtak i saka.

24 Side 4 Konkret plassering av demonstrasjonsanlegget på Harøy som vist i søknaden er etter fylkeskommunen si vurdering uheldig, grunna nærleik til sentrale bustadfelt. NVE bør leggje vekt på Sandøy kommune sine utviklingsstrategiar, slik dei kjem fram av fråsegner i denne saka og det pågåande kommuneplanarbeidet. Fylkeskommunen rår til at tiltakshavar ser på alternative plasseringar av demonstrasjonsanlegget. Denne fråsegna er utarbeidd administrativt i Møre og Romsdal fylkeskommune. Vi tek atterhald om at fylkesutvalet kan gjere eventuelle endringar av eller tilføyingar til fråsegna. Dette vil i så fall bli ettersendt. Vurdering Eit demonstrasjonsanlegg for vindkraft på Harøya vil bidra med ny fornybar energi og kan gjere Sandøy kommune sjølvforsynt med kraft. Anlegget kan også vere eit ledd i kompetanseutvikling og verdiskaping for kraftindustrien og leverandørar til denne. Fylkeskommunen bør difor i utgangspunktet stille seg positive til ein slik søknad. Harøya ligg utanfor strekningane fylkesutvalet tidlegare (sak U-64/06 A) har vedteke bør vera utan inngrep i form av vindmøller. Konkret plassering på Harøya er derimot uheldig, og vil pga. støy, reflekson/skuggekast og landskapsverknader vera ei hindring for ei rasjonell utvikling av busetnaden kring kommunesenteret Steinshamn. Fylkeskommunen rår difor tiltakshavar til å sjå på alternative plasseringar av vindkraftanlegget. Det er ikkje opplyst om moglege alternativ i konsesjonssøknaden. Forslag til vedtak: Fylkesutvalet tek konsesjonssøknaden for eit demonstrasjonsanlegg for vindkraft på Harøya til vitande, og viser til fråsegn sendt Ottar Brage Guttelvik fylkesrådmann Ole Helge Haugen fylkesplansjef

25 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: /2012 Anders Røynstrand Saksnr Utval Møtedato U-36/12 Fylkesutvalet Statleg medverknad til sikring av friluftslivområde i Møre og Romsdal - tilråding for 2012 Bakgrunn Kommunar og interkommunale friluftsråd kan søkje om statleg økonomisk medverknad til sikring av område for friluftsliv. Statlege midlar kan nyttast til erverv av areal eller avtalar om varig bruksrett (servituttavtale). Det er Direktoratet for naturforvaltning (DN) som gjev tilsegn etter Miljøverndepartementet sitt budsjett (kap post 30). Tilskotsordninga er skildra i Rundskriv T-1/11 Tilskotsordningar for 2012 (eit utdrag ligg ved saka). Fylkeskommunen skal gjera ei vurdering og evt. prioritering av desse søknadene og senda si tilråding til DN innan 1. april Direktoratet prioriterer område som kjem store befolkningsgrupper til gode, som allment tilgjengeleg grønstruktur i byar og tettstader, samt nærområde til bustadområde som kan nåast utan bruk av bil eller båt. Også landfaste område i kystsona har høg prioritet. Det vert vidare lagt vekt på om søknadene er handsama og prioriterte i ein kommunal prosess etter plan- og bygningslova. Ordninga rettar seg særleg mot areal som blir/vil bli intenstivt nytta, og som bør leggjast til rette for friluftslivsføremål. Søknadsfristen til fylkeskommunen vart i år sett til 15. februar. Det var innan fristen kome inn fem søknader. Ein søknad som kom inn noko etter fristen er også teke med i vurderinga. Søknadene fordeler seg på kommunane Fræna, Kristiansund, Midsund, Stranda og Vestnes. I 2011 vart nær alle søknader frå Møre og Romsdal overførde til behandling i 2012, på grunn av manglande budsjettrammer frå statleg hald. DN informerte i brev av om at dei vil gjere ei samla vurdering av alle søknader i 2012, og at søknadene frå 2011 ikkje vil bli prioriterte framfor søknadene som kjem inn i Fylkeskommunen skal dermed for 2012 vurdere i alt 12 søknader. Søknadene er ikkje lagde ved her, men kan formidlast ved kontakt med plan- og analyseavdelinga v/ saksbehandlar. Hovudinnhaldet i søknadene er skildra nedanfor. Vurdering Etter administrasjonen si vurdering oppfyller alle dei 12 søknadene kriteria for å falla inn under denne tilskotsordninga. Søknadene gjeld kvar for seg viktige friluftsområde i kommunane, og eit fleirtal av dei aktuelle områda har også klar regional eller endåtil nasjonal interesse.

26 Side 2 Dei fleste søknadene gjeld område som vil koma store befolkningsgrupper til gode. Om lag halvparten av områda ligg i eller nær bustadområde (Heinsa/Skjerva, Skorpa, Draget, Kråkvika, Bakneset, Ålesundneset), og kan lett nåast utan bruk av bil eller båt. Andre område er regionalt viktige utfartsområde (Vesterås, Trollkyrkja, Rørsethornet, Bremsneshatten, Viken gard), fleire av desse må også seiast å ha nasjonal verdi og er viktige i reiselivssamanheng. Sildneset er ein over 600 daa stor skogeigedom sørvest på Frei, med 1,2 km strandlinje mot Kvernesfjorden. Området har potensiale til å bli eit svært viktig friluftsområde for Kristiansundsregionen med mange funksjonar (turområde, villmarksleir, sjøfriluftsliv). Eigedomen er allereie kjøpt av Kristiansund kommune, som søkjer kostnader med kjøpet dekt gjennom sikringsordninga. Mange av områda treff også DN sine prioriteringar ved at dei blir intensivt bruk og treng tilrettelegging. Søknaden for Vesterås i Geiranger gjeld sikring av areal for tursti til Storsæterfossen, kanskje ein av dei mest nytta turstiane i fylket. Fleire andre søknader gjeld sikring av parkeringsareal og/eller tilkomst til mykje brukte utfartsområde (Trollkyrkja, Rørsethornet, Kråkvika, Bremsneshatten, Viken Gard, Ålesundneset, Bakneset). Nokre av søknadene gjeld areal som vil binda saman, supplere eller forbetre tilkomst til allereie sikra område, medan eit fleirtal av søknadene (Vesterås, Trollkyrkja, Rørsethornet, Bremsneshatten, Skorpa, Sildneset, Ålesundneset, Bakneset) har som formål å sikre heilt nye område for allmenta. Konklusjon Administrasjonen meiner at fylkeskommunen kan tilrå alle dei 12 søknadene, som kvar for seg vil sikre nye og forbetre eksisterande friluftsområde. Fylkeskommunen bør i tilrådinga til Direktoratet for naturforvaltning oppmoda om at alle søknadene får tilsegn i år, slik at sikringsprosessane kan få ei snarleg sluttføring. Avgrensa nasjonale budsjettrammer kan gjera at ikkje alle søknadene får tilsegn, og administrasjonen finn det riktig å setja opp ei prioritering for å visa kva område som bør sikrast og tilretteleggast først. Høgast prioritering er gitt område med regional/nasjonal verdi og område nær større bustadområde.

27 Side 3 Forslag til vedtak: Fylkesutvalet viser til saksutgreiinga og oppmodar Direktoratet for naturforvaltning om å gje tilsegn til 12 søknader om statleg medverknad til sikring av friluftslivområde i Møre og Romsdal. Fylkesutvalet rår til at følgjande prioritering vert lagt til grunn for direktoratet si søknadsbehandling: Prioritet Område Kommune Formål 1 Vesterås, Geiranger Stranda Sikring av areal til tursti 2 Trollkyrkja Fræna Sikring av parkeringsareal 3 Rørsethornet Midsund Sikring av parkeringsareal og tilkomst til sti 4 Heinsa/Skjerva Kristiansund Sikring av friluftsområde 5 Bremsneshatten Averøy Sikring av friluftsområde inkl. parkering 6 Kråkvika Vestnes Sikring av parkeringsareal 7 Draget Kristiansund Sikring av friluftsområde 8 Skorpa Kristiansund Sikring av friluftsområde 9 Viken gard Kristiansund Sikring av vegtilkomst 10 Sildneset Kristiansund Sikring av friluftsområde 11 Ålesundneset Midsund Sikring av areal for tursti og parkeringsareal 12 Bakneset, Gjermundnes Vestnes Sikring av friluftsområde inkl. parkering Ottar Brage Guttelvik fylkesrådmann Ole Helge Haugen fylkesplansjef Vedlegg 1 Utfyllande prioriteringsliste over omsøkte område 2 Rundskriv T-1/11 Tilskotsordningar for utdrag

28 1 Statlege tileigningar, bandlegging av friluftsområde (Kap post 30) prioritering av søknader frå Møre og Romsdal 2012 Pri. Område Kommune Eigedomsforh. Beskriving av tiltaket Planstatus Kriterium 1 Vesterås, Geiranger Stranda Privat Søkjer om juridisk bistand for gjennomføring av statleg erverv av område for tursti frå Vesterås til Storsæterfossen. Kommunen ønskjer minneleg avtale, men er innstilt på ekspropriasjon. Ein av dei mest nytta turstiane i Geiranger. Stien inngår i eit godt tilrettelagt stinett elles i området. Turveg og LNF-område i områderegulering Nasjonalt og regionalt viktig område. Intensiv bruk og behov for tilrettelegging. Regulert til formålet. 2 Trollkyrkja Fræna Privat Søkjer om statleg servituttsikring. Det er inngått minneleg avtale om bruk av parkeringsarealet. Parkeringsarealet er regulert til formålet i nyleg vedteken (2011) reguleringsplan. Svært mykje brukt utfartsområde, lokalt, regionalt og av turistar frå inn- og utland. Parkeringsformål i reguleringsplan Regionalt og nasjonalt viktig utfartsområde. Mykje turistbesøk. Intensiv bruk og behov for tilrettelegging. Regulert til formålet. 3 Rørsethornet, Otrøya Midsund Parkeringsareal kommunalt eigd, øvrig areal privat eigd Søkjer om statleg servituttsikring av parkeringsareal og stiareal ved start av tursti til Rørsethornet. Avtale om overtaking av grunn er inngått med grunneigar. Bruken av området har auka sterkt, ein stor del av brukarar kjem frå andre kommunar. Midsund har ikkje nokon statleg sikra friluftsområde. Parkeringsareal regulert, elles LNF-område i kommuneplan Regionalt viktig område. Behov for tilrettelegging for å imøtekoma auka bruk. Regulert til formålet. 4 Heinsa/Skjerva Innlandet / Nordlandet Kristiansund Tre småområde: To område er kommunalt eigd, eitt område privat eigd Søkjer om juridisk bistand. Dei omsøkte områda vil utvide det sikra friluftsområdet i bustadområdet på Skjerva. Det trengs opparbeiding av ein kyststi frå Skjerva langs sjøen både aust- og vestover. Vidare trengs tilrettelegging av badeplassar og fiskeplassar langs berga samt turmål langs kyststien. Friområde i kommuneplan Uavklart Området ligg i eit bustadområde. Området er prioritert sikra i eit formannskapsvedtak i Kristiansund kommune. Friområde i kommuneplan. Området har urørt strandline med potensiale som friluftsområde strategisk plassert i Kristiansund. 5 Bremsneshatten Averøya Privat, ein eigar Søkjer om juridisk bistand. Bremsneshatten er eit turområde med opplevingar og informasjon om Fosnakulturen som kan utviklast med turstiar og klatreveggar. Ein ønskjer å sikre og tilrettelegge for friluftsliv med kulturminner. Noko tilrettelegging er ferdig, anna er under planlegging, men man ønskjer å opparbeide parkering, toalett, rundløype mm. 6 Kråkvika Vestnes Kommunalt Søkjer om statleg erverv av kommunalt areal til parkering ved allereie sikra område. Kråkvika er eit mykje brukt og prisbelønt friluftsområde. Viser til søknad om pilotprosjekt-søknad for Kråkvika friluftsområde i samband med DN si nærmiljøsatsing. LNF-område i kommuneplan Friområde i kommuneplan Området ligg like ved eit bustadområde. Regionalt friluftsområde med kulturog naturattraksjonar av nasjonal verdi. Regionalt viktig område. Nærfriluftsområde ved kommunesenteret Helland. Friområde i kommuneplan.

29 2 7 Draget, Nordlandet Kristiansund Fem område: tre områder er kommunalt eigd, to områder privat eigd Søker juridisk bistand. Ønskjer å binde saman to større sikra friluftsområder for å danne grøne korridorar. Det trengs opparbeiding av ein tursti på turområdet Kvernberget/Vollvatnet til sjøen mot Kvitneset. Vidare trengs det tilrettelegging av badeplassar og fiskeplassar langs berga samt opparbeiding av turmål langs kyststien. Friområde i kommuneplan Området ligg nær bustadområde. Området er regionalt viktig. Området er prioritert sikra av politikarane i Kristiansund. Området har urørt strandline med stort potensiale som friluftsområde strategisk plassert i Kristiansund. 8 Skorpa, halvøy på nordsida av Nordsundet Kristiansund Privat, ein eigar Søker juridisk bistand. Ønskjer å sikre område som er under utbyggingspress. Siste attverande øya utan særleg busetnad i Kristiansund. Området er mykje nytta i dag til friluftsliv. Det trengs opparbeiding i høve til turstiar, badeplassar og fiskeplassar langs berga. Friområde Regulering pågår Området ligg nær bustadområde Området er prioritert sikra av politikarane i Kristiansund. Friområde i kommuneplan. Nord på Skorpa ligg attraktive naturlege badebasseng. Fleire arkeologiske kulturminne på området. Same eigar på heile øya. 9 Viken gard, Kvalvåg, Frei Kristiansund Privat, ein eigar Søker juridisk bistand. Ønskjer å sikre tilkomst til Viken gard ved å sikre bruksrett til ein veg på 414 meter, samt erverve sjølve Viken gard som sikra friluftsområde. Viken gard er allereie mykje brukt som friluftsområde med alle sine aktiviteter. Spesiell friluftsgard med stort potensiale som friluftsområde. Kommunen eig garden. Ligg i nærleiken av sjøen Friområde i kommuneplan Friluftsgard med stor bruk. Området er prioritert sikra av politikarane i Kristiansund. Friområde i kommuneplan. 10 Sildneset, Frei Kristiansund Kommunalt Søkjer om statleg erverv. Området kjøpt av Statskog. Potensielt svært viktig område for dagsutfart og ferie i Kristiansundsregionen, høgaktuelt i samband med markaplan for Kristiansund. LNF-område i kommuneplan Regionalt viktig område. Bystyrevedtak om kjøp og søknad om sikringsmidlar 11 Ålesundneset, Otrøya Midsund Privat, fleire grunneigarar Søkjer om statleg servituttsikring av areal for turstinettverk m/ parkeringsareal og rasteplassar på Ålesundsneset. Eksisterande 10-årig leigeavtale med alle grunneigarar. Mykje brukt friluftsområde som ein ynskjer opparbeida til meir bruk. Kulturhistorisk og biologisk interessant område. LNF-område i kommuneplan Nær busetnad på Tangen/Gjerdet/ Raknes, ca. 7 km frå Midsund sentrum. 12 Bakneset, Gjermundnes Vestnes Privat, fleire grunneigarar Søkjer om statleg servituttsikring av areal for tursti inkl. parkering. Minneleg avtale med grunneigarar. Stort sjøvendt og mangfaldig område, med sterke kulturminneinteresser, m.a. fleire gravrøyser. Friområde og LNFområde i kommuneplan Nærfriluftsområde for Vikebukt. Intensiv bruk, behov for tilrettelegging. Friområde i kommuneplan.

30

31 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: /2012 Morten Larsen Saksnr Utval Møtedato U-37/12 Fylkesutvalet Planprogram Regional delplan tannhelse - endeleg vedtak Bakgrunn Fylkesutvalet vedtok i møte , sak U-14/12, med heimel i plan- og bygningslova 4-1 og 8-3 å legge planprogrammet for Regional delplan tannhelse til høyring. Høyringsfristen vart sett til 12. mars Regional delplan Tannhelse skal gjere greie for sentrale utviklingstrekk, utfordringar og strategiske vegval for den offentlege tannhelsetenesta i fylket. Tannhelse er eit av dei prioriterte områda for regional planlegging i utkast til regional planstrategi (RPS). Regional delplan tannhelse vil bli lagt fram for sluttgodkjenning i fylkestinget i juni Planprogrammet klargjer premissane for planarbeidet og beskriv opplegg for organisering, medverknad og framdrift i planarbeidet. Det er ei målsetting å skape brei forankring av planarbeidet gjennom høyring av planprogrammet og seinare gjennom involvering av eigen organisasjon og eksterne samarbeidspartar i planprosessen og i høyring av planforslaget til delplanen. Utfordringane for tannhelsetenesta er store ved inngangen til planprosessen. Dagens organisering av den offentlege tannhelsetenesta i Møre og Romsdal har i store trekk stått uendra dei siste tiåra. Samtidig har det tannmedisinske fagfeltet gjennomgått ei rivande utvikling. Tannhelsa blant folk er i betring gjennom auka satsing på førebygging. Samfunnsutviklinga har gitt andre rammeføresetnader på samferdsels- og kommunikasjonsområdet. Det har lenge vist seg vanskeleg å rekruttere og halde på tannhelsepersonell innanfor dagens organisatoriske rammer. Vurdering Planprogrammet har blitt sendt til alle kommunar, regionråda, spesialisthelsetenesta, regional stat, rådet for likestilling av funksjonshemma, eldrerådet, likestillingsutvalet m.fl. Programmet er gjort kjent gjennom annonsering i dagspressa og har elles vore tilgjengeleg på fylkeskommunen sine nettsider. I høyringsbrevet har vi bedt høyringsinstansane om å ta stilling til om planprogrammet i tilstrekkeleg grad skisserar innhald i kommande plan, organisering av planarbeidet, korleis medverknad i planarbeidet skal sikrast og framdrift. Som ledd i planprosessen har fylkestannlegen i januar og februar gjennomført distriktsmøte i alle 5 tannhelsedistrikt, der alle tilsette har blitt informert og fått høve til å gje innspel. Per 8. mars er det registrert følgjande innspel til planprogrammet.

32 Side 2 Rådet for likestilling for funksjonshemma har gjennom vedtak i sak FF 2/12 bedt om at rådet blir involvert i planprosessen på eit tidleg tidspunkt. Rådet poengterer at universell utforming er særleg viktig i den vidare prosessen, då tannhelsetenesta skal vere tilgjengeleg for alle innbyggjarane i fylket. Kommentar: Universell utforming er eit av dei gjennomgåande perspektiva i fylkesplanen. Gjennom diskriminerings- og tilgjengelighetsloven er fylkeskommunen pålagt å ha universell utforming og fysisk tilrettelegging av sine tenester for å møte likestillingskravet for personar med nedsett funksjonsevne. Fylkestannlegen er opptatt av at dei offentlege tannklinikkane skal ha ein standard som ivaretar lovkrava og fylkesplanens mål om universell utforming. Innspelet frå rådet for likestilling for funksjonshemma vil bli følgd opp i den vidare planprosessen, og fylkestannlegen foreslår at dette kjem til uttrykk gjennom eit nytt punkt i del 4 i planprogrammet ( kunnskaps- og utgreiingsbehov ). Ein privatpraktiserande tannlege i Skodje tilbyr i brev til fylkestannlegen dat fylkeskommunen å ta over klinikken i Skodje sentrum. Kommentar: Innspelet blir tatt til orientering. Fylkeskommunen har i dag ikkje offentleg tannklinikk i Skodje kommune. Med dagens ressursrammer er det uaktuelt å etablere fleire offentlege tannklinikkar i fylket. Strukturelle, organisatoriske og økonomiske utfordringar i tannhelsetenesta vil bli belyst i den kommande planprosessen. Arbeidstakarorganisasjonen Parat, som organiserer eit fleirtal av tannhelsesekretærane, etterlyser i eit innspel større fokus på arbeidet med å rekruttere tannhelsesekretærar. Kommentar: Fylkestannlegen er opptatt av rekrutteringssituasjonen for alle fagprofesjonar i tannhelsetenesta. Ordlyden i pkt. 2.3 i planprogrammet knytt til bemanningssituasjonen blir justert, slik at ingen profesjonar blir utegløymd. Det er ikkje registrert innspel til del 5 i planprogrammet, som beskriv organiseringa av planarbeidet. Fylkestannlegen ønskjer likevel at alle dei tre arbeidstakarorganisasjonane for fagprofesjonane i tannhelsetenesta (tannlegar, tannpleiarar og tannhelsesekretærar) skal vere representerte i prosjektgruppa. Det er også ønskeleg å utvide gruppa med ein representant frå fylkeskommunen si plan- og analyseavdeling. Endringane i samansetninga av prosjektgruppa blir innarbeidd i pkt. 5.1 i planprogrammet Av omsyn til den vidare planprosessen har administrasjonen eit ønske om./. godkjenning av det vedlagte planprogrammet på marsmøtet i fylkesutvalet. Eventuelle høyringsinnspel som blir registrerte etter (fristen for å levere saksframlegg), blir ettersendt til fylkesutvalet. Konklusjon Planprogram for Regional delplan tannhelse er utarbeidd i tråd med prosesskrava i plan- og bygningsloven, og fylkesrådmannen rår fylkesutvalet til å vedta framlegget til planprogrammet.

33 Side 3 Forslag til vedtak: Fylkesutvalet vedtek planprogram for Regional delplan tannhelse. Ottar Brage Guttelvik fylkesrådmann Anthony Normann Valen fylkestannlege

34 PLANPROGRAM Regional delplan tannhelse

35 PLANPROGRAM - REGIONAL DELPLAN TANNHELSE (VERSJON 2. REVIDERT ETTER HØYRINGSPERIODEN) INNHALD 1 BAKGRUNN OG MÅL BAKGRUNN FØREMÅL OG MÅLGRUPPER DEN OFFENTLEGE TANNHELSETENESTA I MØRE OG ROMSDAL FØRINGAR OG RAMMER FOR ARBEIDET PROSESSREGLAR NASJONALE RAMMER OG FØRINGAR REGIONALE FØRINGAR FOR TANNHELSEOMRÅDET REGIONAL PLANSTRATEGI (RPS) ARBEIDSGIVARPOLITIKK FOR FRAMTIDA HOVUDTEMA I PLANARBEIDET BETRE TANNHELSE, MEN SOSIAL ULIKHEIT REGIONAL UTVIKLINGSAKTØR PÅ FOLKEHELSEOMRÅDET FAGUTVIKLING KOMPETANSEUTVIKLING OG ORGANISASJONSENDRING STABILISERING AV PERSONELLGRUPPENE KUNNSKAPS- OG UTGREIINGSBEHOV ORGANISERING ORGANISERING SAMARBEIDS- OG HØYRINGSPARTAR, INFORMASJON OG MEDVERKNAD FRAMDRIFTSPLAN VEDLEGG LOVVERK OG NASJONALE FØRINGAR

36 PLANPROGRAM - REGIONAL DELPLAN TANNHELSE (VERSJON 2. REVIDERT ETTER HØYRINGSPERIODEN) 1 BAKGRUNN OG MÅL 1.1 BAKGRUNN Den regionale planlegginga er heimla i plan- og bygningsloven og er eit samla system for offentleg planlegging i fylket, under folkevalt styre og kontroll. Fylkesutvalet la regional planstrategi til offentleg høyring 28. juni Regional planstrategi har som overordna målsetjing å styrke fylket sin attraktivitet og medverke til vekst og utvikling, livskvalitet og folkehelse. Tannhelse er eit av dei prioriterte områda for regional planlegging i planstrategidokumentet. Den offentlege tannhelsetenesta har ei viktig rolle som regional utviklingsaktør i samarbeidet om førebyggande folkehelsearbeid og som del av helsetenestetilbodet i alle delar av fylket. 1.2 FØREMÅL OG MÅLGRUPPER Den regional delplanen skal gjere greie for sentrale utviklingstrekk, utfordringar og strategiske vegval for den offentlege tannhelsetenesta i fylket. Ein regional plan vedtatt etter prosessreglane i plan- og bygningslova skal leggast til grunn for regionale aktørar si verksemd og for kommunal og statleg planlegging og verksemd i fylket. I dette ligg at vedtatt plan forpliktar offentlege myndigheiter og aktørar til å følgje opp og gjennomføre planen. Fylkeskommunens oppfølging vil skje gjennom handlingsprogrammet for planen, som vil bli integrert i økonomiplanplanprosessen (første gong økonomiplan ), og elles gjennom vidare planlegging, eller gjennom særlege tiltak og vedtak av enkeltsaker. Fylkeskommunen ønskjer å skape brei forankring av planarbeidet gjennom høyring av planprogrammet og seinare gjennom involvering av eigen organisasjon og eksterne samarbeidspartar i planprosessen og i høyring av planforslaget til delplanen. 1.3 DEN OFFENTLEGE TANNHELSETENESTA I MØRE OG ROMSDAL Fylkeskommunen er ansvarleg for den offentlege tannhelsetenesta, som primært yter tannhelsetenester til grupper i befolkninga definert og regulert i Lov om tannhelsetjenesten av Lova gir fylkeskommunen ansvaret for at tannhelsetenester, også medrekna spesialisttenester, i rimeleg grad er tilgjengelege for alle som bor eller midlertidig oppheld seg i fylket. Dette gjeld barn og ungdom 0-18 år, psykisk utviklingshemma, eldre og uføre i institusjon og heimesjukepleie, ungdom år og rusmisbrukarar. Også flyktningar og asylsøkarar har rett til frie tannhelsetenester. Prioritert klientell utgjorde i personar eller omlag 30 prosent av befolkninga i fylket personar, eller 73 prosent av prioritert klientell, var under tilsyn i Prioritert klientell får gratis tannhelsetenester inntil fylte 18 år åringar får tilbod om undersøking og tannbehandling til 25% av offentlege takstar. Vi gir også tilbod om undersøking og tannbehandling for fengselsinnsette og personar i kommunal og statleg rusomsorg. Klinikkane gir også tilbod til vaksne betalande pasientar, og i 2011 var betalande vaksne pasientar under regelmessig tilsyn. Fylkestannlegen er fagleg og administrativ leiar for tannhelsetenesta, som er organisert i 5 tannhelsedistrikt, med ein overtannlege som fagleg og administrativ leiar i sitt distrikt. Det er til saman 38 tannklinikkar i 34 av dei 36 kommunane i fylket. I 2011 hadde tannhelsetenesta 195 tilsette. 3

37 PLANPROGRAM - REGIONAL DELPLAN TANNHELSE (VERSJON 2. REVIDERT ETTER HØYRINGSPERIODEN) 2 FØRINGAR OG RAMMER FOR ARBEIDET 2.1 PROSESSREGLAR Regional delplan tannhelse følgjer prosessreglane i plan- og bygningslova (PBL). Planprogrammet er eit ledd i planprosessen, og skal gi eit oversyn over framdrift, ansvarsforhold og organisering av arbeidet. Føremålet med programmet er primært å informere om den føreståande planprosessen som skal leie fram til fylkestingsvedtak om regional delplan. Alle partar og interesserte skal gjennom planprogrammet få informasjon om hovudtema for regional delplan, prosessen og korleis ein kan gi innspel. Omgrepet regional plan (tidlegare fylkesplan) er henta frå PBL og er knytt til planar utarbeidd i samsvar med prosesskrav fastsett i PBL. Dette inneber mellom anna at ein ved oppstart av planarbeidet skal utarbeide eit planprogram ( 4-1). Vidare er det spesifikke krav til medverknad og offentleg ettersyn (Kap 5). Regionale planar skal vedtakast i fylkestinget og det er krav om årlege handlingsprogram/-planar. For regional delplan tannhelse vil handlingsprogrammet bli samordna med økonomiplanen med verknad frå I delegasjonsreglementet til Møre og Romsdal fylkeskommune er det nedfelt at oppstart av planarbeid skal vedtakast av fylkesutvalet og at utvalet også vedtek kva som skal leggast til offentleg ettersyn. 2.2 NASJONALE RAMMER OG FØRINGAR Vedlegget gir eit oversyn over lover, forskrifter og nasjonale føringar som pålegg den offentlege tannhelsetenesten ansvar og oppgåver. Arbeidet med regional delplan vil særleg spegle dei politiske føringane som kjem til uttrykk i Stortingsmelding nr 35 ( ), Tilgjengelighet, kompetanse og sosial utjevning. Framtidas tannhelsetjenester. Meldinga vart behandla i Stortinget i 2008, og varslar reformer knytt til fire område: geografisk utjamning, sosial utjamning, eit kunnskaps- og kompetanseløft og eit løft i folkehelsearbeidet. Stortingsmeldinga legg opp til at fylkeskommunane får eit større ansvar for å styrke kunnskapen om tannhelse og tannhelsetenester og sikre eit faglig kompetanseløft m.a. gjennom oppretting av regionale odontologiske kompetansesentra. Eit prioritert område vil vere forsking, fagutvikling og kvalitetsutvikling innanfor tannhelsetenesten, inklusiv privat sektor. Å sørgje for tannhelsetenester til heile befolkinga, med fokus på betre tannhelse og auka kunnskap om ulikskapar i tannhelse, årsakssamanhengar, metodar og tiltak som har effekt i folkehelsearbeidet, vil stå sentralt. Ei styrking av fylkeskommunen som forvaltningsnivå for tannhelsetenesten inneber ei tydeleggjering av fylkeskommunen si rolle i folkehelsearbeidet og gjennom eit følgje med-ansvar for heile befolkninga når det gjeld tannhelse- og tenesteforhold. Tannhelsetenestelova er for tida under revisjon i tråd med føringane i Stortingsmelding nr 35. Lovteksten er enno ikkje sendt på høring. 4

38 PLANPROGRAM - REGIONAL DELPLAN TANNHELSE (VERSJON 2. REVIDERT ETTER HØYRINGSPERIODEN) 2.3 REGIONALE FØRINGAR FOR TANNHELSEOMRÅDET Tannhelseplan for perioden vart vedtatt av fylkestinget i møte 10. desember Planen skisserer mellom anna mål for dekningsgrad for regelmessig tilsyn av prioriterte grupper og mål for tannhelseutviklinga hos barn og ungdom. I påvente av behandlinga av St.meld. nr. 35 ( ) vart arbeidet med ny tannhelseplan for perioden utsett. Sidan det framleis er uklart kva konsekvensar oppfølginga av stortingsmeldinga og revisjonen av tannhelsetenestelova vil få, vedtok fylkestinget 9. desember 2008 å forlenge tannhelseplan med to år fram til og med Hovudmål for tannhelsetenesta er definert slik i tannhelseplanen : Alle i Møre og Romsdal skal ha kunnskap nok eller få hjelp til sjølve å kunne førebyggje sjukdom i munnen og ta ansvaret for eiga tannhelse Alle i Møre og Romsdal skal få nødvendig behandling for sjukdom i munnen, uavhengig av medisinske, geografiske og sosiale tilhøve Tannhelsetenesta i Møre og Romsdal skal ha høg kvalitet og tilfredsstillande kapasitet i alle geografiske område av fylket Tannhelsetenesta i Møre og Romsdal skal samarbeide med andre deler av helsetenesta med det mål at alle i fylket skal få det tannhelsetilbodet dei har krav på Styrking av fagkompetanse med spesial- og spesialistkompetanse for betre å kunne møte dei faglige utfordringane og ytterlegare styrke kvaliteten på tenesta I økonomiplan for , vedtatt av fylkestinget 10. desember 2012 er hovedutfordringane formulert slik: Styrke det helsefremjande og førebyggjande arbeidet gjennom samarbeid med andre delar av helsetenesta og integrere tannhelse i den generelle partnerskapen for folkehelse Rekruttere det beste tannhelsepersonellet og oppnå større stabilitet i stillingane Styrking av fagmiljøa gjennom kompetansebygging og bruk av ny og eigna teknologi for å tilby optimal og mest mogleg smertefrie behandling Styrke og kvalitetssikre tilbodet til alle dei frie gruppene Opprusting av klinikkar og utstyr. Oppretting av regionale odontologiske kompetansesentra er ei sentral føring i St.meld 35 ( ). Fylkestinga i Møre og Romsdal, Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag fylkeskommunar har bestemt at det regionale kompetansesenteret i Midt-Norge skal byggast opp desentralisert etter ein nettverksmodell, m.a. slik at spesialistane ikkje skal sentraliserast, men vere plasserte i dei tre fylka ved dei offentlege og private klinikkane. Modellen svarar på utfordringane i St.meld 35 om eit kompetanse- og kvalitetsløft for tannhelsetenesta. Fylkestinget behandla opprettinga av "Tannhelsetjenestens kompetansesenter for Midt-Norge IKS" i sak T- 91/09 (jf. fylkesutvalssak 150/09 A og sak U-70/09). 5

39 PLANPROGRAM - REGIONAL DELPLAN TANNHELSE (VERSJON 2. REVIDERT ETTER HØYRINGSPERIODEN) 2.4 REGIONAL PLANSTRATEGI (RPS) Regional planstrategi (RPS) er eit sentralt verkty i fylkeskommunen sitt arbeid for regional utvikling. Gjennom samordning og planlegging skal RPS ( ) medverke til vekst, utvikling, livskvalitet og folkehelse. Tannhelsefeltet er eit prioritert område for å nå desse måla. Planarbeidet må gjennom RPS koplast til andre pågåande og komande regionale planprosessar. Sentralt er: Regional plan (fylkesplan) , oppstart våren 2012 Regional delplan for folkehelse (oppstart våren 2012) 2.5 ARBEIDSGIVARPOLITIKK FOR FRAMTIDA Fylkeskommunen sin nye arbeidsgivarpolitiske plattform Arbeidsgivarpolitikk for framtida, fastsett av fylkestinget (sak T-7/09), legg premissar for nyskaping og utvikling av tilsette og organisasjonen. Møre og Romsdal fylkeskommune skal vere ein organisasjon med ein indre vilje til kontinuerleg utvikling og med tydeleg kultur for læring. Kompetanseutvikling og utviklingsarbeid skal vere er ein del av kjerneverksemda. Dette stiller krav til å ta i bruk ny teknologi og nye arbeidsformer med betre deling av informasjon og kompetanse. Den arbeidsgivarpolitiske plattforma stiller krav til leiarar og medarbeidarar. Evne til kontinuerleg refleksjon over vegval, mål, tiltak og aktivitetar er grunnleggande. I møte mellom leiar og medarbeidar blir grunnlaget lagt for indre motivasjon, lojalitet og lav turnover, som er avgjerande om vi skal møte rekrutteringsutfordringane og krav om kvalitet på tenesteproduksjonen. Det unike samfunnsoppdrag vi er tildelt føreset at offentleg sektor skal vere sterk, effektiv og levere tenester av høg kvalitet til innbyggarane m.a. ved å ta i bruk ny kunnskap. Ein effektiv og føreseieleg offentleg sektor er også ein sentral rammeføresetnad for næringslivet. Planarbeidet må identifisere strukturelle og organisatoriske føresetnader som kan sikre tannhelsetenesten eit kunnskaps- og kompetanseløft. 6

40 PLANPROGRAM - REGIONAL DELPLAN TANNHELSE (VERSJON 2. REVIDERT ETTER HØYRINGSPERIODEN) 3 HOVUDTEMA I PLANARBEIDET Utfordringsbildet for tannhelsetenesta er mangfaldig ved inngangen til planprosessen. Dagens organisering og klinikkstruktur har stort sett stått uendra dei siste 30 åra. Samtidig har det tannmedisinske fagfeltet gjennomgått ei rivande utvikling. Tannhelsa blant folk er i betring gjennom auka satsing på førebygging. Samfunnsutviklinga har gitt andre rammeføresetnader på samferdsels- og kommunikasjonsområdet. Stortingsmelding nr 35 ( ) inneber nye oppgåver for fylkeskommunen som tenesteprodusent på tannhelseområdet og den nye tannhelsetenesteloven vil venteleg følgje opp med nye ansvarsområde tillagt fylkeskommunane. Situasjonen tvinger fram ei inngåande analyse av tannhelsetenesta sine føresetnader, sterke og svake sider, samt moglegheiter. Ein regional delplan vil identifisere vegvala for korleis tenesta best kan drivast. Vi må arbeide med framtidsretta mål for verksemda mål som har pasientane sitt beste i sentrum. Nokre av utfordringsområda som må utgreiast nærare i planprosessen er nærare omtalt i dei etterfølgjande avsnitta. 3.1 BETRE TANNHELSE, MEN SOSIAL ULIKHEIT Dei siste tiåra kan ein dokumentere ei betydeleg betring av tannhelsa. Primærgruppa barn og unge i fylket har hatt ei svært positiv utvikling sidan 1984 då registreringa av kariesfrie barn og unge starta. Parallelt med denne utviklinga ser vi at større delar av befolkninga beheld tennene sine livet ut. Med aukande alder kommer oftast medisinske tilleggsproblem som gjer det krevjande å gi tannbehandling til dei eldre pasientane. Vi veit og at dette er ei gruppe pasientar som veks i tal. Av stortingsmeldinga nr. 35 ( ) går det fram at ca prosent av barn og unge har tannhelseproblem. Det store fleirtalet av vaksne går regelmessig til tannhelsekontroll, men mange let det vere av ulike grunnar som til dømes økonomi, angst og livssituasjon. Vi har sosial ulikheit i tannhelse i Norge. 3.2 REGIONAL UTVIKLINGSAKTØR PÅ FOLKEHELSEOMRÅDET Den offentlege tannhelsetenesta har ei viktig rolle som regional utviklingsaktør i samarbeidet om førebyggande folkehelsearbeid og som del av helsetenestetilbodet i alle delar av fylket. I St.meld. nr. 35 heiter det at regjeringa vil styrke tannhelse som del av folkehelsearbeidet, og sørgje for at dette blir integrert i den generelle partnarskap for folkehelse i fylkeskommunar og kommunar. Det er viktig at tannhelsetenesta sitt potensial som deltakar i det generelle folkehelsearbeidet blir utnytta optimalt og vidareutvikla. Det er dei same faktorane som gir god generelle helse som gir god tannhelse. I lys av desse utfordringane må det sikrast at tannhelsetenesta inngår eit strategisk samarbeid med andre aktørar. Viktige samarbeidspartnar er kommunehelsetenesta og statleg og offentleg spesialisthelseteneste elles. 7

41 PLANPROGRAM - REGIONAL DELPLAN TANNHELSE (VERSJON 2. REVIDERT ETTER HØYRINGSPERIODEN) 3.3 FAGUTVIKLING Moderne odontologi har bevega seg frå å vere eit handtverksfag til eit biologisk basert medisinsk fagfelt, tilsvarande andre medisinske kliniske spesialitetar. Utviklinga har medført ein aukande grad av spesialisering og fragmentering av fagområde innanfor eit fagfelt som er i rivande utvikling både teknologisk og biologisk. Den allvitande distriktstannlegen som kunne handtere det meste er på vei ut. Det er ikkje fordi tannlegen har blitt mindre kunnskapsrik, men fordi fagutviklinga krev ein annan kompetanse. 3.4 KOMPETANSEUTVIKLING OG ORGANISASJONSENDRING Fragmentering av fagområde krev ein ny måte å organisere og å tenke tannhelsetenesta på. Tannlegeutdanninga i dag legg opp til at allmenntannlegen skal kunne støtte seg fagleg til spesialistar som har ein meir inngåande kunnskap på sine felt. I dette perspektivet blir vi utfordra på om vi har tilstrekkeleg robuste faglege fellesskap som kan sikre pasientane føreseielege og kvalitativt betre tannlegetenester. Gjennom etableringa av det regionale odontologiske kompetansesenteret i Midt-Norge har fylkestinget lagt premissar for utvikling av desentrale faglege nettverk. I lys av nettverksmodellen er fylkeskommunen opptatt av å vidareutvikle målretta stimuleringstiltak til spesialistutdanning og rekruttering av spesialistar inn i den offentlege tannhelsetenesta. 3.5 STABILISERING AV PERSONELLGRUPPENE Sidan rekrutteringsproblema i tannhelsetenesta for alvor begynte å gjere seg gjeldande på midten av talet, har fylkeskommunen nokre år opplevd sviktande rekruttering til offentlege tannlegestillingar, med få eller ingen norske søkjarar. I ei årrekkje har vi hatt mange vakante tannlegestillingar i Møre og Romsdal. Tannlegane blir ikkje verande i stillingane så lenge som tidligare. Med mange små klinikkar betyr det at mykje ressursar må nyttast for å rekruttere og tilsette nye tannlegar. Den ustabile situasjonen gjer at tilbodet ikkje vert så godt som det burde. Det er klare teikn på at rekrutteringssituasjonen er i ferd med å betre seg, m.a. som følgje av auke i talet på uteksaminerte tannlegar. Dette gir høve til å bemanne fleire stillingar, men stiller oss samtidig ovanfor eit paradoks dersom det ikkje er budsjettrammer til å handtere ein ønska bemanningssituasjon. Med knappe ressursrammer er vi også utfordra på å sjå på ei optimalisering av bemanninga mellom anna med eit meir kostnadseffektivt forholdstal mellom tannlege- og tannpleiarårsverk. Dei bemanningsmessige og faglege utfordringane gjer det nødvendig med ein gjennomgang av strukturelle, organisatoriske og økonomiske vilkår for den offentlege tannhelsetenesta i fylket. 8

42 PLANPROGRAM - REGIONAL DELPLAN TANNHELSE (VERSJON 2. REVIDERT ETTER HØYRINGSPERIODEN) 4 KUNNSKAPS- OG UTGREIINGSBEHOV Som ledd i planarbeidet må det i ein tidleg fase utarbeidast eit kunnskapsgrunnlag om korleis rammevilkåra for den offentlege tannhelsetenesta er i endring. Sentrale problemstillingar er: Korleis har tannhelsesjukdomar endra seg i omfang og karakter? Korleis har faget odontologi utvikla seg og kva nye krav og forventningar blir fylkeskommunen som tenesteprodusent møtt med frå pasientar og pårørande? Korleis har kommunikasjonane betra seg og kva har dette gjort med reiseavstandar, reisetid og tilgjenge til offentlege tannhelsetenester? Korleis møte nye oppgåver for den offentlege tannhelsetenesta som varsla i stortingsmelding nr 35, og kva økonomiske konsekvensar får utvida ansvar? Marknaden for tannlegar og anna tannhelsepersonell er i endring. Kva nye utfordringar gir dette i høve rekruttering og stabilisering av yrkesgruppene? Kva strukturelle, organisatoriske og økonomiske føresetnader må på plass for å sikre tannhelsetenesten eit kunnskaps- og kompetanseløft? Kva strukturelle og økonomiske premissar for tannhelsetenesta legg lovkrava og fylkesplanens mål om universell utforming og fysisk tilrettelegging av tenestene? 9

43 PLANPROGRAM - REGIONAL DELPLAN TANNHELSE (VERSJON 2. REVIDERT ETTER HØYRINGSPERIODEN) 5 ORGANISERING 5.1 ORGANISERING Prosjektgruppe med ansvar for å utarbeide planen og kvalitetssikre innhaldet. Denne vil vere samansett av fylkestannlege (prosjektleiar), folkehelsekoordinator, 1 overtannlege, 1 representant/tillitsvald for kvar av dei tre fagprofesjonane (tannlegar, tannpleiarar, tannhelsesekretærar) og 1 representant frå plan- og analyseavdelinga. Prosjektleiar med ansvar for framdrifta i planarbeidet. Prosjektleiar skal sjå til at planarbeidet blir gjennomført i tråd med planprogrammet. Fylkestannlegen er prosjektleiar, med kontorsjef som sekretariat for planarbeidet. Prosjektleiar koordinerer kontakten med referansegrupper. Referansegrupper skal gi prosjektet fagleg støtte, aksept og impulsar. Dette vil vere tilsette i tannhelsetenesta representert i samarbeids- og arbeidsmiljøutval, tillitsvalde og leiarfora. Relevante eksterne referansegrupper og høyringspartar går fram av pkt SAMARBEIDS- OG HØYRINGSPARTAR, INFORMASJON OG MEDVERKNAD Gjennom planprosessen søkjer vi god forankring og medverknad i planarbeidet hos alle tilsette i den offentlege tannhelsetenesta gjennom prosjektorganiseringa og informasjon og verkstader i fora som t.d. distriktsmøte og etatsmøte. Eksterne samarbeidspartar vil bli sikra informasjon og medverknad gjennom t.d. opne høyringsmøte og workshops. Informasjon om arbeidet vil bli publisert på fylkeskommunen sine nettstader, (internett) og (intranett). I planperioden blir det to høyringar, på planprogrammet og høyringsutkastet til delplanen. Begge høyringsperiodane vil tilfredsstille kravet om minst seks vekers høyringsfrist. Sjå elles framdriftsplan i kapittel 6. 10

44 PLANPROGRAM - REGIONAL DELPLAN TANNHELSE (VERSJON 2. REVIDERT ETTER HØYRINGSPERIODEN) Planarbeidet rører ved mange ulike partar i fylket frå interesseorganisasjonar til kommunar og regional stat. Dei er alle relevante høyringspartar. Distriktstannklinikkane, arbeidstakarorganisasjonar, leiarfora i tannhelsetenesten Tannhelsetjenestens kompetansesenter for Midt-Norge Kommunar, regionråd Fylkesmann Spesialisthelsetenesta Den private tannhelsetenesta Interesseorganisasjonar )Funksjonshemmedes fellesorganisasjon, Pensjonsistlaget, Norsk forening for psykisk utviklingshemma etc.) KS 11

45 PLANPROGRAM - REGIONAL DELPLAN TANNHELSE (VERSJON 2. REVIDERT ETTER HØYRINGSPERIODEN) 6 FRAMDRIFTSPLAN Framdriftsplanen dekkjer heile planperioden Januar/februar Mars Mars/april Mai/september September/desember Desember Utarbeiding av planprogram. Fylkesutvalet legg program til høyring. Høyring planprogram. Sluttbehandling av planprogram i fylkesutvalet. Innsamling av kunnskapsgrunnlag, utgreiingar og registreringar. Utarbeiding av planinnhald, event. framsyn, scenario. Høyringsmøte, workshops. Identifisering av handlingsalternativ. Utkast til høyringsdokument ferdig Januar Februar/april April/juni Juni Fylkesutvalet legg samla planforslag til høyring. Høyring av forslag til regional delplan Behandling i fylkesutval Sluttbehandling og godkjenning av regional delplan tannhelse i fylkestinget FT Fylkesting, FU Fylkesutval, KFU Kultur- og foklkehelseutval, TkMN Tannhelsetjenestens kompetansesenter for Midt- Norge, SAMU-T Samarbeids- og arbeidsmiljøutvalet for tannhelsesektoren 12

46 PLANPROGRAM - REGIONAL DELPLAN TANNHELSE (VERSJON 2. REVIDERT ETTER HØYRINGSPERIODEN) VEDLEGG LOVVERK OG NASJONALE FØRINGAR Det er ei rekkje lover og forskrifter, stortingsmeldingar som gir føringar og pålegg for tannhelsetenesten. Følgjande lover og forskrifter regulerer tannhelsetenesten: Lov om tannhelsetjenesten (1983) Lov om helsepersonell (1999) Lov om pasientrettigheter (1999) Lov om statlig tilsyn med helsetjenesten (1984) Lov om medisinsk utstyr (1995) Lov om legemidler (1992) Lov om helseregister og behandling av helseopplysninger (2001) Lov om personopplysninger (2000) Lov om folketrygd (1997) Lov om smittevern (1994) Lov om helsetjenesten i kommunene (1982) Lov om forvaltning (1967) Lov om pasientskadeerstatning (2001) Lov om folkehelse (2012) Ny folkehelselov trer i kraft og slår fast at fylkeskommunen skal ha oversikt over helsetilstand og faktorar som påverkar helsa til innbyggarane i fylket. Denne oversikta skal gjerast skriftleg og skal leggjast til grunn for planstrategi og planarbeid både for fylkeskommunen og kommunar. Forskrifter relatert til tannhelsetenesten: Forskrift om pasientjournal (F ) Forskrift om vederlag for tannhelsetjenester i Den offentlige tannhelsetjenesten (1983) Forskrift om lisens til helsepersonell med merknader (F nr 1379) Forskrift om spesialistgodkjenning med merknader (F nr 1384) Forskrift om autorisasjon etter EØS- avtalen (F nr 1377) Forskrift om tillatelse til bruk av lystgassanalgesi ved tannbeh (F nr 1386) Forskrift om rekvirering og utlevering av legemidler fra apotek (F nr 455) Forskrift om strålevern og bruk av stråling (F nr 1362) Forurensingsforskriften med kommentar (F nr 931) Forskrift om prisopplysning ved tannlegetjenester (F nr 122) Forskrift om medisinsk utstyr (F nr 1690) Forskrift om kvalitet i pleie- og omsorgstjenestene (F nr 792) Forskrift om gaver til helsepersonell (F nr 941) Forskrift om individuell plan (F nr 1837) Relevante stortingsmeldinger: St. meld. nr. 16 Resept for et sunnere Norge ( ) St. meld. nr. 35 Tilgjengelighet, kompetanse og sosial utjevning (2007) St. meld. nr. 20 Nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller ( ) 13

47 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: /2012 Anita Steinbru Saksnr Utval Møtedato RN-19/12 Regional- og næringsutvalet Fylkesutvalet Høyring - NOU 2012:2 Utenfor og innenfor Bakgrunn For to år sidan oppnemde regjeringa eit forskingsbasert utval for å greie ut alle sider ved EØS, Schengen og dei andre avtalane Norge har med EU. Rapporten, NOU 2012:2 Utenfor og Innenfor, vart lagt frem 17. januar Mandatet til utvalet, som vart leia av professor Fredrik Sejersted ved UiO, var å gje ei brei og grundig vurdering av politiske, rettslege, forvaltningsmessige, økonomiske og andre samfunnsmessige konsekvensar (herunder velferds- og distriktspolitiske) av avtaleverket. Utvalet skulle beskrive heilskapen i tilhøvet mellom Noreg og EU, korleis det har utvikla seg, og kva verknader det har for det norske samfunnet. Det har vore ei svært omfattende utvikling i tilhøvet mellom Norge og EU i perioden sidan EØS-avtalen vart underteikna i mai 1992 og fram til i dag både i breidde, dybde og geografisk dekningsområde, som følge av utvidinga med nye medlemsland i Aust- og Sentraleuropa i 2004 og Gjennom avtalen vart Norge kopla sterkare til integrasjonsprosessen i Europa og samarbeidet er utvida til stadig nye område. I tillegg har Norge blitt med i Schengen-samarbeidet og andre avtalar. Utgreiinga viser omfanget av prosessane, analyserer drivkreftene og verknader for alle sektorar i norsk økonomi, politikk og samfunnsliv. Dei siste 20 åra har, etter utvalet si meining, vore prega av ei omfattande europeisering av Norge. EØSavtalen er spesiell også ved at den er uttrykk for ein asymmetrisk relasjon der EFTA-landa er redusert frå 7 til 3 land medan avtaleparten EU har auka til 27 medlemsland denne perioden. Kva som skjer med EØS-avtalen om, eller når, Island blir EU-medlem, er usikkert. Utvalet omtalar EØS-avtalen som ein prinsippiell vanskeleg konstruksjon med ibuande spenningar og problem (s. 838), som tittelen på utgreinga tyder på vi er både innanfor og utanfor. Eitt hovudpoeng for utvalet er at det er mange, også mellom offentlege tilsette, politikarar og journalistar, som ikkje er klar over kor tett og omfattande vår tilknytning til EU eigentleg er. Det er eit demokratisk problem at Norge er omfatta av ¾ av EU-retten, medan vi som ikkje-medlem ikkje deltek i avgjerdsprosessane. Det er og eit problem for Norge at det er liten politisk debatt om EU og EØSavtalen, bortsett frå ved spesielle saker som til dømes inngåing av Schengenavtalen, og no innføring av vikarbyrådirektivet. EU og EU-landa er våre viktigaste handelspartnarar, og står for størstedelen av utanlandske investeringar her i landet. Om lag 2/3 av norske private investeringar går til EU. Norge er no i ein betre økonomisk situasjon enn EU-landa som er prega av finansiell uro og stor

48 Side 2 arbeidsløyse. Politisk uro i Europa for korleis unionen utviklar seg, er ei følgje av dette. I denne saka vil vi fokusere på tema og problemstillingar med særleg relevans for lokale og regionale styresmakter. Dette er ei stor utgreiing på 800 sider, med ei grundig kartlegging av verknader av EØS-avtalen på mange samfunnsområde. Vi vel å gå nærare inn på kap 18 som omhandlar distrikts- og regionalpolitikk. Her finn vi drøfting og oppsummering av fleire tema og hovudkonklusjonar som er viktige for kommunar og fylkeskommunar. Del 1 Hovudbudskap og oversikt og kap 18 Distrikts-og regionalpolitikken er lagt ved saka. Innhaldet i Utenfor og innenfor følgjer ellers denne disposisjonen: Del 1: Hovudbodskap og oversikt: Hovudtrekk i Norges integrasjon med Europa Hovudtrekk i avtalane med EU Historisk utvikling av landets tilhøve til EU Hovudtrekk i EØS-avtalen, Schengen og andre avtalar Del 2: Utvikling og verkemåte i EU-avtalane: Gjennomføring av EU/EØS-retten i norsk rett, Forvalting Medverknad Etterlevnad og kontroll, Stortinget og europapolitikken og Kunnskap og debatt om EU-avtalane i Norge. Del 3: Verknader av EU-avtalane på viktige område som: Økonomi og næringsliv Næringspolitikk Arbeidsliv og arbeidsmarknad Velferd og helse Distrikts- og regionalpolitikk Energi, klima og miljø Mat landbruk og fisk Grensekontroll Politisamarbeid og innvandring, Utenriks, tryggleik og forsvar, Økonomiske bidrag til EU og EU-landa (EØS-midlane) Del 4 Sluttvurderingar frå utvalet: Europeisering av Norge Utanfor og innanfor eit europeisk dilemma for Norge Vegen vidare : Utvikling av tilhøvet til EU, behov for klårare rammer? Samarbeidet om justis-, utanriks-, sikkerhets- og forsvarssaker Det økonomiske bidraget økonomisk og sosial utjamning i Europa Tilrådingar frå utvalet

49 Side 3 Vurdering I vurderinga vil vi legge vekt på tema som omhandlar rammevilkåra til kommunar og fylkeskommunar, spesielt om utviklinga i distrikts- og regionalpolitikken som følge av EØS-avtalen, i kapittel 18: Distrikts- og regionalpolitikk. Vi vil også kort nemne kva utvalet oppsummerar når det gjeld utviklinga i høve til næringspolitikken, arbeidsmarknadspolitikken, og mat, landbruk og fisk. I tillegg nemner vi litt om drøftinga til utvalet om bidraget frå Norge til EU gjennom EØSmidlane. Distrikts- og regionalpolitikken EØS-samarbeidet påverkar distrikts- og regionalpolitikken i Norge først og fremst gjennom konkurransereglane om offentlege innkjøp og offentleg støtte (oftast omtalt som statsstøtte) og dei generelle reglane om dei fire fridomane (fri flyt av varer, tenester, arbeidskraft og kapital). Dette er reglar som har stor innverknad på kommunal og fylkeskommunal verksemd både når det gjeld rolla som innkjøpar av varer og tenester, som produsent av varer og tenester, og som forvaltar av regelverk. Samstundes har EØS-avtalen også ført til at kommunar og fylkeskommunar er blitt stadig meir engasjerte i ulike sider av EU-samarbeidet, mellom anna Interreg-samarbeidet og deltaking i andre program og prosjekt (s.514). Ifølge utvalet har Norge i stor grad blitt inspirert av regionalpolitikken i EU, som har ei sterk vektlegging av regionane gjennom styrking det regionale styringsnivået i EU i denne perioden. Vridning i norsk verkemedelbruk frå bedriftsretta tiltak til meir tilretteleggjande tiltak for industriklynger og til dømes småsamfunnssatsinga er i tråd med europeisk regionalpolitikk. EØS-reglane om offentleg støtte set grenser for støtteordningar til private verksemder som til dømes transportstøtte og differensiert arbeidsgjevaravgift. Styresmaktene brukar statlege og andre offentlege støtteordningar for å omfordele ressursar og stimulere til aktivitet på prioriterte område. Over tid har ein i stor grad kome fram til kompromiss i høve til desse reglane, og vi er no inne i ein ny runde med revisjon av reglane om offentleg støtte. Både norske styresmakter og fylkeskommunane vil følge denne prosessen så tett som mogleg. KS har gitt utvalet innspel om at mange kommunar framleis har liten kunnskap om reglane for offentleg støtte. Diskusjonen om arbeidsgjevaravgifta og støtte til den kraftkrevjande industrien har vore dei største sakene i EØS-avtalen i denne perioden. Diskusjonen om differensiert arbeidsgjevaravgift har etter rundar i ESA og EFTA-domstolen endt med at Norge har fått halde fram med ei justert ordning. Noreg fekk tilslutning til at låg folketettheit og geografisk avstand skulle vere godkjende kriterium for fastsetting av det regionalpolitiske verkeområde og rett til distriktsstøtte. Den kraftkrevjande industrien har framleis låge avgifter og dessutan ei ny garantiordning (s.386). Det har og blitt høve til å prioritere støtte til svake område i sterke regionar framfor støtte til sterke område i svake regionar. Offentleg støtte har i denne 20-årsperioden dreid over frå støtte til einskildbedrifter til meir generell støtte til næringsmiljø, forsking og regional utvikling (s.385). Norge har dei siste åra hatt om lag same nivå på statstøtte som EU-landa, om ein ser bort frå landbrukstøtta, som er langt høgare i Norge.

50 Side 4 Reglane om offentlege innkjøp er truleg den mest synlege sida av EØS-avtalen for kommunar og fylkeskommunar. Føremålet med reglane er betre offentleg ressursbruk, styrka marknadskonkurranse, økonomisk integrasjon, likebehandling, å motverke korrupsjon og kameraderi og å profesjonalisere dei offentlege innkjøpsrutinane (s.404). Regelverket er detaljert, og mange kommunar finn det komplisert, formalistisk og arbeidskrevjande, spesielt for mindre kommunar. Utvalet meiner at noko av kritikken skyt over mål sidan det meste av kommunale innkjøp går under EØS-tersklane. Det er utfyllande reglar gitt av norsk lovgivar som stiller krav til konkurranseutsetting i slike tilfelle, noko som har gjort at reglane her i landet omfattar fleire innkjøp enn i til dømes Danmark. Utvalet meiner at innkjøpsreglane har gjort offentleg forvaltning meir profesjonell og gitt betre innkjøpsrutinar. KS har gitt innspel til utvalet om at det framleis er liten kjennskap til innkjøpsreglane i kommunane, og at det kan vere vanskelege grenseoppganger i høve til kva som er økonomisk aktivitet i kommunal verksemd og tolking av reglane når kommunen vel å sette ut oppgåver utanfor eigen organisasjon, eller deltek i interkommunalt samarbeid. KS har og vore kritisk til det dei kallar den nasjonale overimplementeringa av innkjøpsreglane når det nasjonalt blir fastsett lågare terskelverdiar enn i EØS-reglane, og når ein nyttar bruk av reglane utanfor det området dei er meint for. Dei fire fridomane har hatt positiv innverknad på kommunal og regional sektor med mellom anna auka aktivitet som følge av meir handel, etableringar og tenesteyting over grensene. På den andre sida set dei grenser for handlingsrommet i kommunane når offentlege reguleringar, støttetiltak og aktivitet ikkje må verke på ein diskriminerande måte. Utvalet meiner at det er etableringa av ein felles arbeidsmarknad som har hatt størst verknad. Dette har sikra større tilgang på arbeidskraft i helsesektoren, bygg og anlegg, landbruk, fiskeri og andre distriktsnæringar. Dette ser vi tydeleg i vårt fylke. Interreg EUs program for regional utvikling Parallellt med EØS-avtalen har Noreg gjennom regionane blitt knytt stadig sterkare til EUs regionalpolitikk gjennom deltaking i Interreg, regionprogrammet i EU. Interreg-programmet skal fremje økonomisk og sosial integrasjon over landegrensene i Europa gjennom grenseregionalt, transnasjonalt og interegionalt samarbeid. Målet er å styrke samholdet og skape ei balansert regional utvikling. I perioden har Interreg fått status som eit eige målområde 3: Territorielt samarbeid, med tre typer program: Interreg A som omfattar grenseregionalt samarbeid, Interreg B som dreier seg om transnasjonalt samarbeid i større regionar med felles utfordringar som Nordsjøregionen og Østersjøregionen (i alt 13 program), og Interreg C som skal stimulere til nettverkssamarbeid og erfaringsutveksling mellom regionale og lokale aktørar i heile EU-området. Mange fylke har vore aktive i Interreg, og Møre og Romsdal har dei seinere åra delteke i tre Interreg B prosjekt; Stratmos ; Strategic Motorways of the Sea ( ), EfficienSea ( ) og Coast Alive! ( ). Sjølv om det er arbeidskrevjande søkjar- og rapporteringsrutinar i slike prosjekt, er vi samde i at det gir positive læringseffektar, metodeutvikling og verdifulle faglege nettverk. I tillegg er det ønskeleg å styrke prioriterte oppgåver i fylkeskommunen ved tilgang til dei utviklingsmidlane som KRD set av til dette samarbeidet. Utvalet peiker på at det er lite offentleg kunnskap om at landet og fylkeskommunane gjennom si tilknytning til Interreg er sterkt kopla til det regionalpolitiske samarbeidet i EU (s.534).

51 Side 5 Det same kan ein seie om deltaking i CPMR: Konferansen for perifere maritime regionar og Nordsjøkommisjonen, som er ein interesseorganisasjon for Nordsjøområdet. Her er mange fylkeskommunar aktive, og tidlegare fylkesordførar i Telemark har til dømes hatt presidentvervet i Nordsjøkommisjonen ein periode fram til no. Utvalet meiner at deltaking i Interreg og interesseorganisasjonar gir regionalpolitikarar eit høve til å formidle synspunkt til aktørar som er med å utforme politikken i EU (s.536). Dei meiner og at Interreg har hatt positiv verknad for Kommunal og regionaldepartementet ved at kommunalråden har fått ein tettare dialog med Kommisjonen om regionalpolitikk. Interreg-deltaking, Brusselkontora til dei norske regionane og KS, og engasjementet til fylkeskommunane på europeiske samarbeidsområde, har gjort at norske aktørar på regionalt og lokalt nivå har fått tilgang til viktige nettverk og impulsar i samarbeid over landegrensene. Aktiviteten i fylkeskommunane på dette feltet er blitt vesentleg styrka gjennom EØS-samarbeidet. Både sentrale styresmakter, fylkeskommunane og kommunane har og bør ha interesse i å følge dei politiske prosessane i EU. Fylkeskommunane kan styrke sin kunnskap og kontakt gjennom deltaking i Nordsjøkommisjonen og kontakt/oppdrag til Brusselkontora. For kommunar og fylkeskommunen i Møre og Romsdal vil det seie å nytte kontakten med Vest Norges Brusselkontor og KS sitt Brusselkontor aktivt til å fremje våre synspunkt i EU-institusjonane og bruke desse som talerør for regionale interesser. I tillegg er Brusselkontoret viktig som informasjonskanal til regionale og kommunale aktørar for det som skjer i EU. Oppbygging av kompetanse, nettverk og medverknad krev langsiktig deltaking. Andre viktige politikkområde I kapitlet om næringspolitikk analyserer utvalet den næringspolitiske verktykassa dvs kva verkemiddel ein rår over i næringspolitikken der konkurransereglane set grenser for kva støtteordningar som kan godkjennast. Utvalet peiker på at dei fire fridomar kan sjåast på som vertkty for næringsutvikling, konkurranseevne og verdiskaping fordi dei gjer det enklare å etablere verksemder og å få tilgang til marknader, arbeidskraft og kapital og dei gjev vern mot proteksjonisme (s 373). Reglane hindrar kommunar å ta i bruk tiltak som diskriminerer på grunnlag av nasjonalitet. Konsesjonsordningar, krav til erverv eller nedlegging av næringsverksemd, krav til utøving av næringsverksemd, eigarskapsavgrensingar og statlege einerettar blir drøfta i utgreiinga (s ). Statstøttereglane gir grenser for kor langt offentlege styresmakter kan gå i høve til å gi økonomiske fordelar til aktørar på marknaden (s. 404). I kapitlet om arbeidsliv og arbeidsmarknad (kap. 16) drøftar utvalet konsekvensar for norsk arbeidsliv og arbeidsmarknad, først og fremst i høve til arbeidstakarrettar og organisasjonsgrad. Hovudelementa i EØS-samarbeidet bygger på den frie rørsla av personar: 1) retten til å søkje arbeid i heile EØS-området, 2) arbeidsrettslege spørsmål, 3) retten til sosiale ytingar, 4) retten til helsetenester og 5) gjensidig godkjenning av kvalifikasjonar. Som arbeidsgivarar møter kommunar og fylkeskommunar alle desse reglane. Dei kontroversielle spørsmåla, som utstasjoneringsdirektivet, vikarbyrådirektivet, eksport av barnetrygd og andre ytingar, er nasjonale debattspørsmål som ikkje blir avgjort på regionalt eller lokalt nivå.

52 Side 6 Ei av dei viktigste lokale utfordringane vil vere å overvake dei lokale arbeidsmarknadane for å sikre at lovar og reglar blir respekterte. Eit større innslag av utanlandske arbeidsgivarar som tek med seg utanlandske tilsette på midlertidige oppdrag og bruk av dårlege løne- og arbeidsvilkår, kan bidra til ulovleg konkurranse. Også norske arbeidsgjevarar som baserer seg på ulovleg utnytting av utanlandske tilsette undergraver reglane i arbeidslivet. Samarbeidet mellom statlege etatar lokalt og fylkeskommunale og kommunale styresmakter for å overvake dette er viktig, og å vere medviten ved fylkeskommunale eller kommunale kjøp av varer og tenester. God kommunikasjon med lokalt næringsliv om dette er også sentralt. Når det gjeld energi, klima og miljø (kap 19) har utvalet sett på korleis tilhøvet til EU og EØS har verka inn på norsk petroleumsverksemd og kraftsektor. Spørsmål vedrørande heimfallsretten til vannkraft og konsesjonslovgivinga knytt til energiforsyninga har vore viktige tema. Norske styresmakter si handtering av kraftmarknaden har vore eit tema i høve til etterleving av konkurranseregelverket. Ulike typer miljøkrav som følge av EØS-direktiv vil også påverke regionale og lokale styresmakter. Desse krava finn vi i norsk lov som krav til energibruk i bygg, reinsing og overvaking av drikkevannskjelder, kjemikaliebruk eller utsleppskrav. Dette er ein løpande prosess som heile tida stiller fylkeskommunar og kommunar overfor utfordringar. På samferdselsområdet har konkurranseregelverket på vegtransport- området ført til behov for skjerpa overvaking av korleis tryggleiksreglane blir følgd opp lokalt av transportørane. Konkurranseregelverket stiller også krav til korleis fylkeskommunar og kommunar oppfører seg som kjøparar av transporttenester. Dette er kjende spørsmål frå andre sektorar der konkurranse-regelverket gjeld. Forskningssamarbeidet innafor EU, som også inngår i EØS, er viktig for Norge. Regionane i Norge har ei stor utfordring i å bygge konsortier for auka deltaking i forsking og utvikling gjennom internasjonalt samarbeid. EUs 7. rammeprogram blir avløyst av eit nytt og meir omfattande program (Horizon 2020), som også vil ta opp i seg det europeiske instituttet for innovasjon og teknologi (EIT) og delar av konkurranse- og innovasjonsprogrammet (CIP). Eit samarbeid mellom forskingsfondsregionane og Forskningsrådet kan avklare kva potensiale som ligg i dette for norske regionar. På utdanningsområdet har EU- programmet for livslang læring fire sektorprogram: COMENIUS (for barnehage, grunnskole, vidaregåande, og lærarutdanning), ERASMUS (for samarbeid mellom høgare utdanningsinstitusjonea), GRUNDTVIG (for vaksen læring), og LEONARDO da VINCI (for yrkesopplæring og samarbeid mellom utdanningssektoren og næringslivet). Mange vidaregåande skolar i Møre og Romsdal er aktive i fleire av desse programma. Mat, landbruk og fisk har vore viktige tema i norsk EU-debatt. Sjølv om store delar av landbruks- og fiskeripolitikken fell utanfor EØS-avtalen og har eigne avtalar med EU, vil begge desse næringane bli påverka av reglane om mattryggleik og veterinære tilhøve. Desse er, målt ved tal direktiv og forordningar, eit av dei mest omfattande samarbeidsområda innafor EØS-samarbeidet. Regelverket er svært omfattande og under utvikling heile tida. Sentrale forvaltningsnivå bruker store administrative ressursar på å følge med og påverke denne utviklinga. Lokale

53 Side 7 produsentar av næringsmiddel er påverka av desse reglane, og mattilsynet og landbruksforvaltninga har oppfølgingsansvaret på området. Bidraget frå Norge gjennom EØS-midlane Gjennom finansieringsordninga EØS-midlane bidrar Norge til arbeidet for å redusere dei økonomiske og sosiale skilnadene i EU, spesielt med sikte på dei nye medlemslanda. I tillegg bidrar Norge, gjennom KRD, til andre typer prosjektarbeid, som det nemnde Interreg-programmet. I inneverande periode ( ) skal Norge overføre nærare 15 milliarder kroner i EØS-midlar. Midlane skal gå til utviklingsprosjekt innan miljø og klima, grønn næringsutvikling, helse, forskning, utdanning og kulturarv, arbeidsliv og sivilt samfunn og justisområdet. Rundt ein firedel av midlane skal bidra til auka satsing på miljø og klima. Ei viktig nysatsing er tiltak for eit anstendig arbeidsliv og sosial dialog. Ordninga gir kommunar og fylkeskommunar i Norge høve til å gå inn i prosjekt saman med eit EU-land som får tilgang til midlane. Utvalet sine konklusjonar Utvalet tek utgangspunkt i at gjeldande avtalar skal halde fram, og dei endringane ein føreslår er justeringar og presiseringar på fleire område. Utvalet rår mellom anna til ei klarare politisk styring i Europapolitikken og ei styrking av kontrollfunksjonen i Stortinget i europasaker (s.874). Utvalet rår dessutan til at sentrale styresmakter vurderer å samle Schengenavtalen, EØS-avtalen og andre avtalar med EU i eit felles rammeverk for å synleggjere omfang og karakter av det samla tilhøve mellom Norge og EU. Dette vil kunne skape ein meir heilskapleg Europapolitikk og fremme ein kunnskapsbasert og realitetsorientert Europa-debatt. Utvalet oppmodar styresmaktene til å gjere ein kritisk gjennomgang av korleis reglane om offentlege innkjøp blir utforma på nasjonalt nivå innanfor rammene av EU/EØS-retten. Oppsummering og konklusjon Dei siste 20 åra har for landet vårt vore prega av ein stabil Europapolitikk med stadig sterkare koplingar til EU gjennom EØS-avtalen og andre avtalar. EØSavtalen var eit kompromiss mellom tilhengjarar og motstandarar av EUmedlemskap i det politiske Norge, og skiftande regjeringar har ført denne tette Europa-politikken vidare i same spor. I same periode har det vore gode økonomiske tider i landet. Dette heng saman med inntekter og aktivitet knytt til olje- og gassverksemda, og vi har hatt auke i BNP for fastlandet på 60% og vekst i sysselsettinga. Arbeidsløysa er redusert frå 6% til 2,4% i Sjølv om det er vanskeleg å seie kva EØS-avtalen isolert sett har betydd i dette biletet, meiner utvalet at avtalen har gitt eit stabilt og forutsigbart rammeverk for samhandlinga med EU, og det har gitt Norge tilgang til den indre marknaden i EU. Biletet er prega av at det i stor grad har vore Norge som har tilpassa seg EU. Norge har ikkje hatt stor medverknad på politikkutforminga internt i EU, men Norge har i stor grad nådd fram i diskusjonen om forståing av reglane for offentleg støtte. Norsk regionalpolitikk dei siste 20 åra er påverka av EUs regionalpolitikk, og både nasjonale og regionale styresmakter bør søkje kanalar for å få sterkare medverknad i utforming av politikkområde i EU som set rammevilkåra for viktige sektorar i landet vårt. Utvalet meiner at sjølv om ein kan finne at EU-retten gir grenser for aktiviteten i kommunar og fylkeskommunar, er det opp til nasjonale, regionale og lokale

54 Side 8 styremakter å finne kva handlingsrom ein står att med. Det er større enn det som ofte kjem fram i den offentlege debatten. Ei rad distriktspolitiske verkemiddel er godkjende i EU som til dømes næringsfond, miljøstøtte, støtte i form av risikokapital, støtte til FoU i større bedrifter og støtte til etablerarar (s.527). Sentrale styresmakter bør diskutere i kva grad norsk lovgiving skal gi strengare reglar på til dømes innkjøpsområdet enn EØS-avtalen krev. Forslag til vedtak: Møre og Romsdal fylkeskommune gjev denne uttalen i høyringa på NOU 2012:2, Utenfor og innenfor: Møre og Romsdal fylkeskommune ser positivt på at det er lagt fram ei omfattande forskingsbasert utgreiing om tilhøvet mellom Norge og EU/EØS. Utgreiinga er grundig og dekkande for eit svært omfattande saksfelt. Ho vil bidra til å dekke behovet for kunnskap om kor mangfaldig vår tilknytning til EU er gjennom EØS-avtalen og andre avtalar, og det er von om at ho vil bidra til å styrke den diskusjonen om norsk Europapolitikk som utvalet etterlyser. Møre og Romsdal fylkeskommune er samd i at nasjonale, regionale og lokale styresmakter må søkje å få avklaring på kva handlingsrom ein står att med i ulike sektorar etter EØS-avtalen. I den grad norske lovar og reglar er fastsett og håndheva strengare enn EØS-retten tilseier (til dømes i reglane om anskaffing), må det vere godt grunngjeve. Møre og Romsdal fylkeskommune er samd i merknadene frå KS der dei er kritiske til overimplementeringa av innkjøpsreglane. Møre og Romsdal fylkeskommune støttar framlegget til utvalet om ein gjennomgang av dette feltet. Møre og Romsdal fylkeskommune vil i fylkestinget i juni handsame ei sak om styrking av det internasjonale engasjementet til fylkeskommunen. Utgreiinga og tilrådinga til utvalet vil vere ein viktig premiss i dette arbeidet. Møre og Romsdal merkar seg at utvalet meiner at deltaking frå fylkeskommunane i paraplyorganisasjonar som CPMR og Nordsjøkommisjonen gir viktige kanalar for medverknad i politikkutforminga i EU. Tilråding frå Regional- og næringsutvalet Møre og Romsdal fylkeskommune gjev denne uttalen i høyringa på NOU 2012:2, Utenfor og innenfor: Møre og Romsdal fylkeskommune ser positivt på at det er lagt fram ei omfattande forskingsbasert utgreiing om tilhøvet mellom Norge og EU/EØS. Utgreiinga er grundig og dekkande for eit svært omfattande saksfelt. Ho vil bidra til å dekke behovet for kunnskap om kor mangfaldig vår tilknytning til EU er gjennom EØS-avtalen og andre avtalar, og det er von om at ho vil bidra til å styrke den diskusjonen om norsk Europapolitikk som utvalet etterlyser. Møre og Romsdal fylkeskommune er samd i at nasjonale, regionale og lokale styresmakter må søkje å få avklaring på kva handlingsrom ein står att med i ulike sektorar etter EØS-avtalen. I den grad norske lovar og reglar er fastsett og håndheva strengare enn EØS-retten tilseier (til dømes i reglane om anskaffing), må det vere godt grunngjeve. Møre og Romsdal

55 Side 9 fylkeskommune er samd i merknadene frå KS der dei er kritiske til overimplementeringa av innkjøpsreglane. Møre og Romsdal fylkeskommune støttar framlegget til utvalet om ein gjennomgang av dette feltet. Møre og Romsdal fylkeskommune vil i fylkestinget i juni handsame ei sak om styrking av det internasjonale engasjementet til fylkeskommunen. Utgreiinga og tilrådinga til utvalet vil vere ein viktig premiss i dette arbeidet. Møre og Romsdal merkar seg at utvalet meiner at deltaking frå fylkeskommunane i paraplyorganisasjonar som CPMR og Nordsjøkommisjonen gir viktige kanalar for medverknad i politikkutforminga i EU. Fylkesrådmannen har ikkje andre merknader og legg saka fram med slikt forslag til vedtak: Møre og Romsdal fylkeskommune gjev denne uttalen i høyringa på NOU 2012:2, Utenfor og innenfor: Møre og Romsdal fylkeskommune ser positivt på at det er lagt fram ei omfattande forskingsbasert utgreiing om tilhøvet mellom Norge og EU/EØS. Utgreiinga er grundig og dekkande for eit svært omfattande saksfelt. Ho vil bidra til å dekke behovet for kunnskap om kor mangfaldig vår tilknytning til EU er gjennom EØS-avtalen og andre avtalar, og det er von om at ho vil bidra til å styrke den diskusjonen om norsk Europapolitikk som utvalet etterlyser. Møre og Romsdal fylkeskommune er samd i at nasjonale, regionale og lokale styresmakter må søkje å få avklaring på kva handlingsrom ein står att med i ulike sektorar etter EØS-avtalen. I den grad norske lovar og reglar er fastsett og håndheva strengare enn EØS-retten tilseier (til dømes i reglane om anskaffing), må det vere godt grunngjeve. Møre og Romsdal fylkeskommune er samd i merknadene frå KS der dei er kritiske til overimplementeringa av innkjøpsreglane. Møre og Romsdal fylkeskommune støttar framlegget til utvalet om ein gjennomgang av dette feltet. Møre og Romsdal fylkeskommune vil i fylkestinget i juni handsame ei sak om styrking av det internasjonale engasjementet til fylkeskommunen. Utgreiinga og tilrådinga til utvalet vil vere ein viktig premiss i dette arbeidet. Møre og Romsdal merkar seg at utvalet meiner at deltaking frå fylkeskommunane i paraplyorganisasjonar som CPMR og Nordsjøkommisjonen gir viktige kanalar for medverknad i politikkutforminga i EU. Ottar Brage Guttelvik fylkesrådmann Bergljot Landstad regional- og næringssjef

56 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: /2012 Bengt Endreseth Saksnr Utval Møtedato RN-10/12 Regional- og næringsutvalet U-39/12 Fylkesutvalet Høyring - forslag til program for konsekvensutgreiing for PL 218 Luva Bakgrunn I eit brev datert 15.desember legg Statoil fram forslag til program for konsekvensutgreiing for utbygging, anlegg og drift av Luvafeltet. Luvafeltet er eit gassfelt i Norskehavet som ligg 140 km nord for Norne, om lag 300 km frå fastlandet. Feltet utgjer hovudstrukturen Luva med dei tilhøyrande strukturane Snefrid Sør og Haklang. Ein reknar med at dei totale utvinnbare ressursane i feltet kan vere rundt 47 mrd Sm3 gass og 0,8 mrd Sm3 kondensat. Det er planlagt å transportere gassen frå feltet til Nyhamna for vidare tilknyting til Langeledsystemet. Utbygging av eksportrøyrleidning vil bli omfatta av eigen utgreiing. Feltet er planlagt utbygd med ei flytande produksjonseining (flytar) med kondensatlagring. Flytaren skal omfatte bustadkvarter, skrog, prosessområde, bruksområde og stigerøyr. Produksjonsstart er planlagt til fjerde kvartal i 2016, med ein antatt produksjonsperiode på 8 år. Programforslaget er utarbeida i høve til regelverket i Petroleumslova 4.2 og 4.3 samt forskrift til lov om Petroleumsverksemd 22. Det blir og vist til Oljedirektoratet (OD) si rettleiing til plan for utbygging og drift av petroleumsførekomstar (PUD) og rettleiing til plan for anlegg og drift av innrettingar for transport og utnytting av petroleum (PAD), gitt ut 18. mai Høyringsfristen er sett til 16. mars 2012.

57 Side 2 Plassering av Luvafeltet (PL218) i høve til felta i nærleiken og den infrastrukturen som eksisterer i dag Tidsplana for prosjektet er satt opp slik: Høyring av forslaget til program for konsekvensutgreiing med frist på 12 veker: desember mars 2012 Fastsetting av programmet: mars 2012 Utarbeiding av PUD/PAD, konsekvensutgreiing del 2: desember 2011 september 2012 Utsending PUD/PAD, konsekvensutgreiing del 2: oktober 2012 Høyring PUD/PAD, konsekvensutgreiing del 2, 12 veker frist: november 2012 januar 2013 Innsending PUD/PAD, del 1: desember 2012 Godkjenning i Stortinget: juni 2013 Boreoperasjon oppstart: juni 2015 Marine operasjonar: Produksjonsstart desember: 2016 Totale investeringar i feltet er berekna til om lag 34 milliardar kroner inkludert flytar, havbotnutstyr, brønnar og røyrleidningar (eksklusive eksportrøyr). Totale utslepp i driftsfasen vil vere om lag tonn CO2 og om lag 300 tonn NOx.

58 Side 3 Vurdering Programmet for konsekvensutgreiing tek omsyn til dei miljømessige konsekvensane ved utbygging. Det er viktig at vurderingane blir gjort med utgangspunkt i konklusjonane i Regional konsekvensutgreiing for Norskehavet (RKU) frå 2003 og St. meld. nr 37 Heilskapleg forvaltningsplan for Norskehavet med tilhøyrande underlagsrapportar. Prosjektet er planlagt utbygd slik at framtidige funn i området kan knytast til og produserast frå dei planlagde installasjonane. Luva vil såleis bli eit naturleg feltsenter. Utgreiinga av Luva må kunne vise til dei samfunnsmessige så vel som dei miljømessige konsekvensane som følgjer etableringa av eit feltsenter. I tillegg bør det gjerast nærare greie for ulike alternativ til løysningar for kraftforsyning; sentralisert løysing med dampturbin for forsyning til heile feltet, desentralisert kraftproduksjon, eller forsyning frå land. Konsekvensutgreiinga må synleggjere dei samfunnsmessige konsekvensane ved val av lokalisering av støtteverksemd (forsyningsbase, helikopterbase og driftsorganisasjon), samt utgreie kombinasjonsløysingar med etablert støtteverksemd. Viktige element er funksjonalitet, kapasitet, kompetanse og teknologiske mulegheiter, kostnader og samfunnsøkonomiske verknader. Etablert helikopter-, base- og driftsmiljø i heile norskehavregionen må inngå i denne vurderinga. Forslag til vedtak: Møre og Romsdal fylkeskommune meiner at dei føreslåtte utgreiingsaktivitetane som er beskrivne i forslag til Program for konsekvensutgreiing for utbygging av Luvafeltet bør kompletterast innafor følgjande område: 1. Konsekvensutgreiinga bør gjere greie for miljøkonsekvensane ved Luva som framtidig feltsenter. 2. Konsekvensutgreiinga bør drøfte alternative løysingar for kraftforsyning ved Luva som framtidig feltsenter med minimalisering av klimagassutslepp, både sentralisert løysing med dampturbin ved feltsenteret, forsyning frå land samt eventuelt andre løysingar. 3. Møre og Romsdal fylkeskommune rår til at det blir utarbeidd ein overordna plan for elektrifisering av nye utbyggingar og delutbyggingar for Luvaområdet. 4. Konsekvensutgreiinga bør gjere greie for dei samfunnsmessige konsekvensane ved val av lokalisering av støtteverksemd, med vekt på forsyningsbase, helikopterbase og driftsorganisasjon, samt vurdering av løysningar med etablert støtteverksemd. Viktige element er funksjonalitet, kapasitet, kompetanse og teknologiske mulegheiter, kostnader og samfunnsøkonomiske verknader. Etablert helikopter-, base- og driftsmiljø i heile norskehavregionen må inngå i vurderinga.

59 Side 4 5. Konsekvensutgreiinga må gjere greie for korleis bruk av ulike kontraktstrukturar i bygge-, drift-, vedlikehalds- og modifikasjonsfasen vil kunne ha betyding for oppbygginga av petroleumsretta miljø i norskehavsregionen. Behandling i Regional- og næringsutvalet Bengt Endreseth orienterte utvalet om forslag til konsekvensutgreiing og prosessen framover. Avstemming punkt for punkt: 1. Konsekvensutgreiinga bør gjere greie for miljøkonsekvensane ved Luva som framtidig feltsenter. Votering: Samrøystes vedtatt. Knut Flølo (Frp) og Geir Stenseth (Frp) fremja alternativt punkt 2: 2. Konsekvensutgreiinga bør drøfte alternative løysingar for kraftforsyning ved Luva som framtidig feltsenter med minimalisering av klimagassutslepp, både sentralisert løysing med dampturbin ved feltsenteret. Votering: Forslaget frå administrasjonen blei satt opp mot forslaget frå Knut Flølo og Geir Stenseth. Administrasjonen sitt forslag blei vedtatt. Knut Flølo og Geir Stenseth fremja ønskje om å stemme mot punkt Møre og Romsdal fylkeskommune rår til at det blir utarbeidd ein overordna plan for elektrifisering av nye utbyggingar og delutbyggingar for Luvaområdet. Votering: 9 stemte for forslaget til administrasjonen og Geir Stenseth og Knut Flølo stemte mot. Administrasjonen sitt forslag blei vedtatt. 4. Konsekvensutgreiinga bør gjere greie for dei samfunnsmessige konsekvensane ved val av lokalisering av støtteverksemd, med vekt på forsyningsbase, helikopterbase og driftsorganisasjon, samt vurdering av løysningar med etablert støtteverksemd. Viktige element er funksjonalitet, kapasitet, kompetanse og teknologiske mulegheiter, kostnader og samfunnsøkonomiske verknader. Etablert helikopter-, base- og driftsmiljø i heile norskehavregionen må inngå i vurderinga. Votering: Samrøystes vedtatt 5. Konsekvensutgreiinga må gjere greie for korleis bruk av ulike kontraktstrukturar i bygge-, drift-, vedlikehalds- og modifikasjonsfasen vil kunne ha betyding for oppbygginga av petroleumsretta miljø i norskehavsregionen. Votering: Samrøystes vedtatt

60 Side 5 Tilråding frå Regional- og næringsutvalet Møre og Romsdal fylkeskommune meiner at dei føreslåtte utgreiingsaktivitetane som er beskrivne i forslag til Program for konsekvensutgreiing for utbygging av Luvafeltet bør kompletterast innafor følgjande område: 1. Konsekvensutgreiinga bør gjere greie for miljøkonsekvensane ved Luva som framtidig feltsenter. 2. Konsekvensutgreiinga bør drøfte alternative løysingar for kraftforsyning ved Luva som framtidig feltsenter med minimalisering av klimagassutslepp, både sentralisert løysing med dampturbin ved feltsenteret, forsyning frå land samt eventuelt andre løysingar. 3. Møre og Romsdal fylkeskommune rår til at det blir utarbeidd ein overordna plan for elektrifisering av nye utbyggingar og delutbyggingar for Luvaområdet. 4. Konsekvensutgreiinga bør gjere greie for dei samfunnsmessige konsekvensane ved val av lokalisering av støtteverksemd, med vekt på forsyningsbase, helikopterbase og driftsorganisasjon, samt vurdering av løysningar med etablert støtteverksemd. Viktige element er funksjonalitet, kapasitet, kompetanse og teknologiske mulegheiter, kostnader og samfunnsøkonomiske verknader. Etablert helikopter-, base- og driftsmiljø i heile norskehavregionen må inngå i vurderinga. 5. Konsekvensutgreiinga må gjere greie for korleis bruk av ulike kontraktstrukturar i bygge-, drift-, vedlikehalds- og modifikasjonsfasen vil kunne ha betyding for oppbygginga av petroleumsretta miljø i norskehavsregionen. Fylkesrådmannen har ikkje andre merknader og legg saka fram med slikt forslag til vedtak: Møre og Romsdal fylkeskommune meiner at dei føreslåtte utgreiingsaktivitetane som er beskrivne i forslag til Program for konsekvensutgreiing for utbygging av Luvafeltet bør kompletterast innafor følgjande område: 1. Konsekvensutgreiinga bør gjere greie for miljøkonsekvensane ved Luva som framtidig feltsenter. 2. Konsekvensutgreiinga bør drøfte alternative løysingar for kraftforsyning ved Luva som framtidig feltsenter med minimalisering av klimagassutslepp, både sentralisert løysing med dampturbin ved feltsenteret, forsyning frå land samt eventuelt andre løysingar.

61 Side 6 3. Møre og Romsdal fylkeskommune rår til at det blir utarbeidd ein overordna plan for elektrifisering av nye utbyggingar og delutbyggingar for Luvaområdet. 4. Konsekvensutgreiinga bør gjere greie for dei samfunnsmessige konsekvensane ved val av lokalisering av støtteverksemd, med vekt på forsyningsbase, helikopterbase og driftsorganisasjon, samt vurdering av løysningar med etablert støtteverksemd. Viktige element er funksjonalitet, kapasitet, kompetanse og teknologiske mulegheiter, kostnader og samfunnsøkonomiske verknader. Etablert helikopter-, base- og driftsmiljø i heile norskehavregionen må inngå i vurderinga. 5. Konsekvensutgreiinga må gjere greie for korleis bruk av ulike kontraktstrukturar i bygge-, drift-, vedlikehalds- og modifikasjonsfasen vil kunne ha betyding for oppbygginga av petroleumsretta miljø i norskehavsregionen. Ottar Brage Guttelvik fylkesrådmann Bergljot Landstad regional- og næringssjef

62 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: /2012 Jostein Wengstad Saksnr Utval Møtedato PN-6/12 Plannemnd for byggjeprosjekt UD-8/12 Utdanningsutvalet U-40/12 Fylkesutvalet K203 Kristiansund vgs Bygg 08 Btr 1 - Byggeprogram Bakgrunn Fylkestinget gjorde i sak T-41/11 den 7. juni 2011 samrøystes vedtak 1. Fylkestinget godkjenner framlagt utviklingsplan datert april 2011 som grunnlag for vidare opprustingsarbeid/nybygg ved Kristiansund vgs. 2. Fylkestinget gir plannemnda fullmakt til å godkjenne nødvendige mindre revideringar av utviklingsplanen, med basis i endringar i tilbodsstrukturen. Plannemnda får fullmakt til å godkjenne skisseprosjekt/forprosjekt for opprustingstiltak, inkludert bygg 10 og bygg 04, i samsvar med gjeldande plan. 3. Fylkestinget ber om ei raskast mogleg framdrift av det totale utviklingsprosjektet for Kristiansund vgs. I PN-24/11 Kristiansund vgs. Prosjektplan Btr. 1 bygg 08, gjorde plannemnda slikt samrøystes vedtak: Plannemnda godkjenner vedlagte prosjektplan for btr. 1 for bygg 08 ved Kristiansund vgs. Byggeprogram I høve til fylkeskommunen sine reglar/ retningslinjer for byggeprosjekt, skal det utarbeidast eit byggje/romprogram med nærare definerte funksjonskrav/ arealoppgåver og utstyrsbehov. Prosjekteringsunderlag skal framskaffast, med vurdering av konstruksjonsløysingar og tekniske anlegg. Aktuelle tomteval, skisse til vidare framdrift og organisering av det vidare arbeidet skal være inkludert i dette materialet. Med grunnlag i byggeprogrammet skal kostnadsramma vurderast og det skal gjerast vedtak om val av entrepriseform. Administrasjonen har utarbeidd eit hovuddokument som vedlegg til saka med nemning Byggeprogram. Dette dokumentet har følgjande hovudinndelingar: A: Generell prosjektinformasjon B: Rammebetingelser C: Brukskrav D: Teknisk kravspesifikasjon Prosjekteringsanvisningar

63 Side 2 Til hovuddokumentet er det lagt fleire vedlegg som skal danne grunnlag for forprosjekt og vidare prosjektering. A: Generell prosjektinformasjon Her er det gjort greie for aktuelle politiske vedtak og formål/dimensjonering av bygget. Bygget er dimensjonert for; Fire grupper innan Bygg- og anleggsfag, 60 elevar. Administrasjon dimensjonert for 902 elevar, 59 grupper. Naturfagrom for yrkesfaga. Arealtabell Nr Funksjon Areal, m2 C0 Teknisk 107 C1 Administrasjon 229 C2 Naturfag 150 C3 Vestibyle 45 C7 Bygg- og anl.tekn C18 Reinhald 15 Sum netto 1566 (Utviklingsplan 1566) Brutto areal som må byggast blir ca m2. Det er satt av 80 mill kr til prosjektet. Dette gjev ein pris på ca kr/m2, som skal inkludere riving av eks. bygg samt prisstigning fram til ferdig bygg. Dette blir vurdert som eit rimeleg riktig nivå ut frå kunnskapen ein no har. Det vises til vedlagte funksjonsprogram for nærare omtale av dei enkelte funksjonane/ rominndelinga. Prosjektet blir organisert på normal måte i samsvar med gjeldande regelverk sjå vedlagte organisasjonskart. Følgjande milepelar blir lagt til grunn for prosjektets framdrift: Byggeprogram mars 2012 Engasjere rådgjevarar mai 2012 Forprosjekt desember 2012 Engasjere entreprenør mars-mai 2013 Byggestart/ riving juni 2013 Ferdig bygg juni 2014 For å halde framdrifta vil rådgjevargruppa måtte starte utarbeiding av konkurransegrunnlag før forprosjektet er vedteke i fylkestinget. Fylkesrådmannens vurdering av prosjektet gjer at han vil tilrå at det blir nytta totalentreprise for byggeprosjektet etter at ei prosjekteringsgruppe har utarbeidd forprosjekt og konkurransegrunnlag. Forprosjektet blir på vanleg måte lagt fram for fylkestinget.

64 Side 3 B: Rammebetingelser Her er det gjort greie for plassering av nybygget, offentlege føresegner, reguleringsplan og eigedomsgrenser samt bygning og naboforhold. Bygget blir plassert på same tomt som det gamle bygget står på i dag, og det blir lagt vekt på at byggetrinn 1 blir plassert og tilpassa eit høveleg framtidig byggetrinn 2. I den samanheng må og trafikkforholda vurderast. Reguleringsplan er ikkje vurdert å gje vanskar for nybygget, men det er ikkje avklåra enda om det blir plikt for tilfluktsrom. C: Brukskrav Her er det lagt funksjonsprogram som beskriv dei einskilde funksjonane og krava til, og samanhengen mellom desse. Vidare er dei einskilde rom m/krav til utrustning og utstyr beskrive. D: Teknisk kravspesifikasjon prosjekteringsanvisninger Her er det lagt fram spesielle og generelle kravspesifikasjonar. Det blir lagt spesiell vekt på universell utforming, energibruk og val av miljøriktige materiale. Generelt vil ein bruke robuste, vedlikehaldsvenlege materiale i ytterfasadar - i utgangspunktet mur/betong for å halde seg til områdets materialval. Ved val av innvendig materialbruk vil det bli lagt større vekt på å velje klimanøytrale byggemateriale og kanskje skaffe seg erfaring med bruk av kompakte (krysslagde) trekonstruksjonar. Forslag til vedtak: 1. Fylkesutvalet godkjenner framlagt byggeprogram for B08, Btr. 1, ved Kristiansund vgs. 2. Fylkesutvalet godkjenner at det vert nytta totalentreprise ved gjennomføring av byggearbeidet. Samrøystes tilråding frå Plannemnd for byggjeprosjekt Fylkesutvalet godkjenner framlagt byggeprogram for B08, Btr. 1, ved Kristiansund vgs. 2. Fylkesutvalet godkjenner at det vert nytta totalentreprise ved gjennomføring av byggearbeidet. Samrøystes tilråding frå Utdanningsutvalet Fylkesutvalet godkjenner framlagt byggeprogram for B08, Btr. 1, ved Kristiansund vgs. 2. Fylkesutvalet godkjenner at det vert nytta totalentreprise ved gjennomføring av byggearbeidet.

65 Side 4 Fylkesrådmannen har ikkje andre merknader og legg saka fram med slikt forslag til vedtak: 1. Fylkesutvalet godkjenner framlagt byggeprogram for B08, Btr. 1, ved Kristiansund vgs. 2. Fylkesutvalet godkjenner at det vert nytta totalentreprise ved gjennomføring av byggearbeidet. Ottar Brage Gttelvik fylkesrådmann Per Einar Langseth byggje- og vedlikehaldssjef Vedlegg: Byggeprogram m/ vedlegg

66 Byggeprogram KRISTIANSUND VIDEREGÅENDE SKOLE BYGG 08 Møre og Romsdal fylkeskommune

67 Byggeprogram Innhald A GENERELL PROSJEKTINFORMASJON GENERELT DIMENSJONERING ROMPROGRAMMET ORGANISERING AV PROSJEKTET FRAMDRIFT ØKONOMI PROSJEKTET KVALITETSSIKRING/-KONTROLL ENDRINGER AV PROGRAMMET KLIMAMÅL ENTREPRISEFORM...6 B RAMMEBETINGELSER PLASSERING OFFENTLIGE FØRESEGN REGULERINGSPLAN OG EIGEDOMSGRENSER BYGNING NABOFORHOLD...9 C BRUKSKRAV...10 D TEKNISK KRAVSPESIFIKASJON- PROSJEKTERINGSANVISNINGAR GENERELLE BESTEMMELSER BYGNING VVS-TEKNISKE ANLEGG ELEKTROTEKNISKE ANLEGG INKL. TELE- OG AUTOMATISERINGSANLEGG, HEISER OG UTOMHUS AUTOMATISERINGSANLEGG INTEGRASJON CITECT TEIKNINGAR RENT OG TØRT BYGG...12 E VEDLEGG FUNKSJONSPROGRAM ROMFUNKSJONSKRAV BYGGPÅVERKENDE UTSTYRSLISTER REFERAT FRÅ AMU FRAMDRIFTSPLAN OVERSIKT OVER PROSJEKTERINGSANVISNINGAR Side 2 av 13 POB Ver 0.2

68 Byggeprogram A GENERELL PROSJEKTINFORMASJON 0 Generelt Fylkestinget gjorde i sak T-41/11 den 7.juni 2011 slikt samrøystes vedtak 1. Fylkestinget godkjenner framlagt utviklingsplan datert april 2011 som grunnlag for vidare opprustingsarbeid/nybygg ved Kristiansund vgs. 2. Fylkestinget gir plannemnda fullmakt til å godkjenne nødvendige mindre revideringar av utviklingsplanen, med basis i endringar i tilbodsstrukturen. Plannemnda får fullmakt til å godkjenne skisseprosjekt/forprosjekt for opprustingstiltak, inkludert bygg 10 og bygg 04, i samsvar med gjeldande plan. 3. Fylkestinget ber om ei raskast mogleg framdrift av det totale utviklingsprosjektet for Kristiansund vgs. I høve til reglar for saksgangen i fylkeskommunale byggeprosjekt skal byggeprogrammet innehalde eit romprogram med nærare definerte funksjonskrav, arealoppgåver og utstyrsbehov. Byggeprogrammet baserer seg på vedteken revidert utviklingsplan godkjent i Fylkestinget i sak T-41/11. Bygg 08 skal rivast for å gje plass til eit nybygg B08 byggesteg 1. 1 Dimensjonering Nye B08 BT1 skal innehalde areal for Administrasjon, Bygg- og anleggsteknikk og naturfag. Bygget er dimensjonert for; Fire grupper innan Bygg og anleggsfag, 60 elever Administrasjon dimensjonert for 902 elevar, 59 grupper. Naturfagrom for yrkesfaga. I høve til FEF arealmodell utgjer dette 1566 m 2 netto areal. For meir detaljert oversikt sjå vedlegg 1 Funksjonsprogram Bygg08-BT1. 2 Romprogrammet Romprogrammet er greidd ut i vedlegg 1 - Funksjonsprogram Bygg08-BT Side 3 av 13 POB Ver 0.2

69 Byggeprogram 3 Organisering av prosjektet Prosjektet følgjer ordinær prosjektorganisering for byggjeprosjekt i fylkeskommunen. Organisering av brukargruppene er gjort greie for i vedlegg 1 - Funksjonsprogram Bygg08- BT1 Fylkesting / Fylkesutvalg Utdanningsutval Plannemnd Fylkesrådmann Styringsgruppe Fylkesrådmann, Byggje- og vedlikehaldssjef, Utdanningssjef og hovedverneombud Brukerkoordinator Ståle Solgard Brukergrupper Prosjektansvarleg Byggje og vedlikehaldssjef Per Einar Langseth Prosjektleder (PL) Jostein Wengstad Utstyrskoordinator Anne Bente Svendsvik Byggherreombud...N.N. Totalentreprenør (TE) ARK/ Rådgivere Forprosjektfase Prosjektgruppe Byve-sjefen PL Byggherreombud Rektor Brukerkoordinator Utstyrskoordinator Hovedverneombud UE UE UE Prosjekteringsteam Inkl. ARK UE UE UE Side 4 av 13 POB Ver 0.2

70 Byggeprogram Prosjektgruppe Byggje- og vedlikehaldssjef : Per Einar Langseth Prosjektleiar : Jostein Wengstad Brukerkoordinator : Ståle Solgard Utstyrskoordinator : Anne Bente Svendsvik Rektor : Bjørn Johannessen Driftsleiar : Johan Leithe. Hovedverneombod : Jorleif Bremnes Brukergrupper Byggje- og anleggsfag Naturfag Adm/merkantil :2 avd.leiarar og 4 faglærarar :Avd.leiar og 3 faglærarar :Kontorleiar, sekretær/resepsjon, økonomileiar. I tillegg har rektor og ass.rektor vore involvert. 4 Framdrift Følgjande framdriftsplan vert lagt til grunn for prosjektet: Byggeprogram februar 2012 Engasjere rådgjevarar mars 2012 Forprosjekt oktober 2012 Engasjere entreprenør januar 2013 Byggestart juni 2013 Ferdig bygg juni Økonomi I den reviderte utviklingsplanen frå april 2011 er B.tr 1, B08, kostnadsrekna til kr 64,7 millionar. (Pris februar 2009). Samla kostnad inkl. riving og prisstigning i byggjeperioden, er no satt til 80 mill. kr. I gjeldande investeringsplan er dette fordelt slik: År Kroner mill. kr mill. kr mill. kr. 6 Prosjektet Prosjektet omfattar fase 2 og 3 i gjeldande utviklingsplan. Fase 2: RIVING AV BYGG 08 Vi flyttar BA inn i ledige lokaler i B04 etter Vg2 Transport- og logistikk og Vg2 frisør, og dei kan då bli midlertidig lokalisert saman med KEM (Klima, Energi og Miljøteknikk) og unngå å flytte ut av skulen medan vi riv B08 og oppfører 1.byggetrinn i nytt bygg Side 5 av 13 POB Ver 0.2

71 Byggeprogram Fase 3: NYTT BYGG 08 BT01 Når 1.byggetrinn av nytt B08 er ferdig flyttar vi over BA faga inkl. KEM frå bygg 04. Vi flyttar over administrasjonen frå modulbygga, og realfag frå sokkelen i bygg 06. Med dette frigjer vi plass både i modulbygget, i bygg 4 og i bygg 6, slik at vi kan starte opp å byggje om bygg 04 til Vg2 kjøretøy, medan Vg2 industriteknologi framleis kan vere i bygget. Bygg 6 kan få utvida AO avdeling, og modulbygga kan nyttast som buffer for OT, PPT, rådgjevarar, helsesøster, karriererettleiar og elevtenestene når vi skal rive bygg 9 7 Kvalitetssikring/-kontroll Prosjektet vert gjennomført i høve til kvalitetssikringsplanen til Byggje- og vedlikehaldsseksjonen. 8 Endringer av programmet Følgjande endringar er gjort i høve til Utviklingsplanen; Nokre av funksjonane som i utviklingsplanen er lagt til administrasjonen i B08-BT1 er heilt eller delvis flytta til andre bygg. Dette gjer det mogeleg med ein samla reduksjon på om lag 140 m2 NTA. I følgje siste revisjon av FEF-modellen er verkstadareala til BA noko underdimensjonert i utviklingsplanen. Areala bør aukast minimum tilsvarande reduksjon for Adm./merkantil. I funksjonsprogrammet er det lagt opp til å halde seg innanfor ramma på totalt 1566 m2 til BT1. Det bør i løpet av forprosjektet vurderast om verkstadarealet til BA kan aukast med ytterligare 100 m2 NTA." 9 Klimamål For mål i gjeldande Klima- og energiplan for fylkeskommunen, sjå kapittel B.3 Bygning. I utviklingsplanen, som dette prosjektet er ein del av, er ei av målsettingane at skolen skal kunne sertifiserast som Miljøfyrtårn. I høve til energibruken er det ikkje føresett lågare forbruk/m 2 enn kva som er gitt i offentlege krav. 10 Entrepriseform Det anbefales totalentreprise for dette prosjektet. Ein har dei seinare åra erfart at dei tekniske anlegga i skolebygga er meir og meir avanserte, og at grensesnittet mellom dei tekniske rådgjevarane er tilsvarande overlappande. Det er utfordrande å klare å koordinere samhandlinga mellom rådgjevarane, og finne rett kompetanse til å følgje opp koordineringa. I ein totalentreprise ligg ansvaret for all prosjektering, inklusive den tekniske koordineringa, hos totalentreprenøren Side 6 av 13 POB Ver 0.2

72 Byggeprogram Byggje- og vedlikehaldssjefen vurderer det slik at risikoen ved dette prosjektet, for sjølv å ta ansvar for teknisk koordinering er høgare enn den meirkostnaden ein må pårekne frå dei totalentreprenørane som ein kan forvente å gi pris i dette prosjektet Side 7 av 13 POB Ver 0.2

73 Byggeprogram B RAMMEBETINGELSER 0 Plassering Adresse: Kristiansund videregående skole Sankthanshaugen Kristiansund Nytt B08 BT1 plasserast i høve til utviklingsplanen på same stad som eksisterande Bygg 08 i dag står. 1 Offentlige føresegn Det er ingen kjente offentlege føresegn for dette prosjektet. 2 Reguleringsplan og eigedomsgrenser Gjeldande reguleringsplan for området er R17. Andsnesenget datert Eigedomen er regulert til offentlig formål. Gnr. 4 / bnr m2 Gnr. 4 / bnr 598 ca, m2 Det er den største av desse B08, Btr. 1 skal byggast på. Nybygget vil stå på same staden som eksisterande B08 står på i dag. Btr. 2 vil i stor grad plasserast på same staden som bygg 09 står på i dag. Område omkring er regulert til bustadformål. 3 Bygning For å stette intensjonen i gjeldande Regional energi- og klimaplan, skal det fokuserast på bruk av klimanøytrale byggematerialar innandørs i B08. Tilpasning til Btr. 2 I samband med utarbeiding av konkurransegrunnlag for rådgjevarar, vil det bli stilt krav om at Btr. 1 tilpassast det framtidige B08, Btr. 2. Innhald i B08, Btr. 2. er gitt i utviklingsplanen. Utomhusplan Utviklingsplanen legg opp til å rive både bygg 08 og bygg 09 på Kristiansund. Dette er dei to bygga som ligg mest sentralt til på skolen. Bygga vil innehalde fellesfunksjonar som kantine, bibliotek og administrasjon. Desse funksjonane må vere lett tilgjengeleg for alle tilsette, elevar og besøkande. I samband med skisseprosjektet må ein difor ta omsyn til heile skoletomta når ein skisserer utomhus løysingar. Tilfluktsrom Side 8 av 13 POB Ver 0.2

74 Byggeprogram I følgje Sivilforsvaret er det eit generelt krav om tilfluktsrom, men det gis normalt dispensasjon frå dette ved søknad. Det er venta ei ny forskrift for tilfluktsrom i offentlege bygg i Naboforhold Skuletomta er omkransa av bustadområde både mot vest, syd og aust. Aust for bygg 07 er det fem bustader som har tilkomstveg via randsona av skuletomta, mot sør er det fem hus vest for bygg 01,med tilkomstvegen Utsikten som har tilkomst innafor skulen si tomt. Mot vest er det to bygningar med tilkomst frå skulen sitt område vest for bygg 01 som har tilkomst frå skulen si tomt Side 9 av 13 POB Ver 0.2

75 Byggeprogram C BRUKSKRAV I vedlegg 1 Funksjonsprogram, er dei einskilde funksjonane omtala og samanhengen mellom desse beskreve. Vidare er dei einskilde rom m/krav til utrustning og utstyr beskreve. D TEKNISK KRAVSPESIFIKASJON- PROSJEKTERINGSANVISNINGAR Prosjekteringsanvisningane skal bidra til ein målretta og effektiv prosjekteringsprosess og sikre at Møre og Romsdal fylkeskommune sine bygg prosjekterast, beskrivast og utførast i samsvar med Møre og Romsdal fylkeskommune sine krav til løysingar og bygningsmessig / teknisk standard. Under følgjer utdrag frå prosjekteringsanvisningane med vektlegging av spesielle fokusområde. 1. Generelle bestemmelser Den generelle prosjekteringsanvisninga dekker mellom anna områda: brann, lyd, miljø, FDV, merking, SHA og kvalitetssikring. Dei prosjektarande blir bedne om å vere spesielt merksame på at Kristiansund vgs skal vere i full drift samstundes som det går føre seg riving og bygging av eit nytt stort bygg midt i skoleområdet. Det skal haldast eigne orienteringsmøte mellom prosjekteringsgruppa og brukarar inklusive driftspersonell ved oppstart av prosjekteringa, og ved avslutning av kvar fase. Følgjande skal minimum vere tema: 1. Bygget Rent tørt bygg Sikkerhet, helse og arbeidsmiljø (SHA) Innemiljø Energibruk 2. Brannsikring 3. Automatisering 4. FDV 5. ROS-analyse Side 10 av 13 POB Ver 0.2

76 Byggeprogram 2. Bygning Ein må sikre at B08-BT1 vert utforma og plassert på tomta slik at det er rimelig enkelt å byggje neste byggjesteg uten unødvendige inngrep i tomt og større utfordringar ved drift av skolen. Universell utforming Bygg 08 Btr 1 vil innehalde administrasjon og resepsjonsfunksjon for heile Kristiansund vgs. Det er derfor viktig at inngangspartiet framstår slik at det signaliserar at dette er hovudinngangen til Kristiansund vgs. Det skal leggast særleg vekt på universell utforming både utomhus og innomhus med omsyn til tilkomst til resepsjonen. Materialbruk Det vert lagt spesiell vekt på energibruk og val av miljøriktige materialer. Generelt vil ein bruke robuste, vedlikehaldsvenlege materiale i ytterfasader - i utgangspunktet mur/betong for å halde seg til områdets materialval. Ved val av innvendig materialbruk vil det bli lagt større vekt på å velje klimanøytrale byggemateriale og kanskje skaffe seg erfaring med bruk av kompakte (krysslagte) trekonstruksjonar. 3. VVS-tekniske anlegg Generelt skal ein velje vassboren varme som oppvarmingskjelde i bygget. Det er gjeve konsesjon for fjernvarmeutbygging i Kristiansund, noko som vil legge føringar på energitilknytninga til det nye bygget. Ein må utrede alternative varmekjelder for å ha kontroll på økonomien i energiforsyninga. Bygg 08 vil ha store portar i undervisningsverkstadane til byggfag. Desse vil kunne stå opne i lengre periodar. Her må ein i prosjekteringa ha spesielt fokus på styring av varme og ventilasjon når portane står opne i kalde periodar av året. 4. Elektrotekniske anlegg inkl. Tele- og automatiseringsanlegg, heiser og utomhus Prosjekteringa skal utførast i nær kontakt med teknisk driftspersonell og byggherren og RIE må kunne begrunne sine konkrete valg. Det skal benyttast 400V fordelingssystem med færrest mulig hovudabonnement/ målarar. Målarane plasserast lett tilgjengeleg for avlesing og kontroll. Som grunnlag for prosjektering av heisen skal det utførast ei trafikkanalyse. Trafikkanalysen skal danne grunnlag for storleik på heis, styring, storleik på dør etc. Krav til universell utforming i TEK leggast til grunn Side 11 av 13 POB Ver 0.2

77 Byggeprogram 5. Automatiseringsanlegg Nye anlegg prosjekterast i dag kun mot Citect toppsystem. All kommunikasjon mellom US / bygg nivå og mot Citect servernivå skal baserast på direktedrivarar som er etablert som standard i Citect. Det ønskes ikkje løysingar basert på smarte boksar av ulik art. Anleggets omfang skal vurderast ut frå enkelheit for drift, årskostnadar og driftstryggleik. ROSanalyse i høve til sikring av liv og verdiar. SD-anlegget skal prosjekterast som eit anlegg som skal kunne betjene/overvåke alle aktuelle byggautomasjonsoppgåver i tillegg til sanitær-, varme- og ventilasjonsanlegg. 6. Integrasjon Citect Er beskreve i eigen prosjekteringsanvisning for SD-anlegg. Sjå oversikt i vedlegg. 7. Teikningar Denne spesifikasjonen viser generelle og spesifikke krav til byggetekniske teikningar og DAK-teikningar for: Prosjekteringsteikningar SOM BYGGET- teikningar Teikningar for DRIFT (bl.a. planteikningar, branndokumentasjon) Møre og Romsdal fylkeskommune eig og forvaltar ca m2 bygningsmasse. Det er difor naudsynt å standardisere produksjon av teikningar. DAK-teikningar inngår i Møre og Romsdal fylkeskommune sitt digitale teikningsarkiv og forvaltningssystem. Møre og Romsdal fylkeskommune sitt digitale teikningsarkiv inneheld alle Møre og Romsdal fylkeskommune sine teikningar som lagrast i *.dwg-format (AutoCAD). Dette formatet gir Møre og Romsdal fylkeskommune moglegheit for å bruke ulike program (View ere) for bruk av teikningar i prosjekterings-, bygge- og driftsfasen. 8. Rent og tørt bygg Bygget skal produserest etter RENT TØRT BYGG - metoden slik dette er beskreve i RENT TØRT BYGG håndboka Rif RENT TØRT BYGG - håndboka vil bli brukt som tolkningsgrunnlag ved fastsetting av kvalitetsnivået og arbeidsomfanget i entreprisen. Ved overlevering skal bygget halde avtalt kvalitet. Reinhaldskvaliteten målast objektivt ved hjelp av eit måleapparat og ein beskreve prosedyre, BM-Dustdetector etter prosedyre beskreve i RENT TØRT BYGG - håndboka. Entreprenøren skal dokumentere at kontraktfesta reinhaldskvalitet er levert Side 12 av 13 POB Ver 0.2

78 Byggeprogram E VEDLEGG 1. Funksjonsprogram 2. Romfunksjonskrav 3. Byggpåverkende utstyrslister 4. Referat frå AMU 5. Framdriftsplan 6. Oversikt over prosjekteringsanvisningar Side 13 av 13 POB Ver 0.2

79 Funksjonsprogram KVGS, Bygg 08 BT1 FUNKSJONSPROGRAM BYGG 08 BT1 KRISTIANSUND VIDEREGÅENDE SKOLE Ståle Solgard Versjon 1.3 Utdanningsavdelinga Side 1 av 19

80 Funksjonsprogram KVGS, Bygg 08 BT1 Innhald BAKGRUNN... 3 Målsetting... 3 Brukarmedverknad... 3 Dimensjonerande elevtal... 4 Dimensjonerande arealrammer... 4 FUNKSJONAR... 5 C1 Administrasjon... 5 C01.01 Rom for besøkende/venterom... 6 C01.02/03 Arkivrom/Rekvisita... 6 C01.04 Kopirom... 7 C01.05 Møterom... 7 C01.06 Resepsjon/ sentralbord... 7 C01.07 Kontor for merkantilt ansatte... 7 C01.08 Driftsleder... 8 C01.09 Kontorleder... 9 C01.10/11/12 Kontorer til ledelsen... 9 C01.13 Garderobe /dusj / WC-ansatte... 9 C2 Naturfag... 9 C02.01 Naturfag(lab)... 9 C02.02 Teori-/grupperom C02.03 Kjemikalielager/ Forberedelsesrom C7 Bygg- og anleggsteknikk Generelt om verkstedareal C07.01 VG C07.02 VG2 Byggteknikk C07.03 VG2 KEM C07.04/05/06/07/08/09/10 Spesialsoner/Støtterom C07.11 Verkstedkontor (2) C07.12 Elevgarderober C07.13 Lærergarderober C07.14/15/16 Teorirom C07.17 Lærerarbeidsplasser C07.18 Uteareal/Kaldlager Versjon 1.3 Side 2 av 19 Ståle Solgard Utdanningsavdelinga

81 Funksjonsprogram KVGS, Bygg 08 BT1 Tilkoblinger C18 Reinhald ROMPROGRAM BAKGRUNN I samsvar med gjeldande utviklingsplan for Kristiansund vgs, revidert juni 2011, fylkestingssak T- 41/11, skal eksisterande Bygg 08 rivast for å gje plass til nybygg B08 BT1. I økonomiplanen for , fylkestingssak T 79-11, er det løyvd 80 mill. til riving og nybygg. Målsetting Målet for prosjektet er å realisere eit nybygg for Kristiansund vidaregåande skule med tidhøvelege lokale ut frå gjeldande læreplanar, fylkeskommunen sin mål- og tiltaksplan og skulen sin vedtekne handlingsplan. Bygget skal innehalde: Administrasjon Praksisareal og teorirom for Bygg- og anleggsteknikk Realfag Brukarmedverknad Funksjonsprogrammet er utarbeidd i samarbeid med brukargrupper for dei ulike hovudfunksjonane. Skulen har vore representert av desse brukargruppene: BA: Anders Iversen (leder) Steinar Betten Ole Rune Botten Harald Øien Ragnar Leithe NATURFAG: Erik Kamsvåg (leder) Gro Santi Johnsen Marianne Berner Kristina Lystad Tomren ADM/MERKANTILT: Inger Fikkan (leder) Eli Hasseløsæter Johan Vullum I tillegg har desse vore involvert frå leiinga: Bjørn Johannesen (Rektor) Marit Bjerkestrand (Ass. Rektor) Jørn Lie (Avd.leiar BA/TIP) Funksjonsprogrammet skal behandlast i AMU Prosjektgruppe Versjon 1.3 Side 3 av 19 Ståle Solgard Utdanningsavdelinga

82 Funksjonsprogram KVGS, Bygg 08 BT1 Dimensjonerande elevtal I utviklingsplanen er følgjande elevtal lagt til grunn for dimensjonering av Bygg 08: BYGG- OG ANLEGGSTEKNIKK NIVÅ PROGRAMOMRÅDER ELEVER GRUPPER VG1 Bygg- og anleggsteknikk 28 2 VG2 Anleggsteknikk VG2 Byggteknikk 14 1 VG2 Klima-, energi- og miljøteknikk 14 1 ADMINISTRASJON/MERKANTIL Utviklingsplanen legg til grunn eit elevtal på totalt 902 fordelt på 59 grupper. Med dette som utgangspunkt vil det normalt vere om lag 20 tilsette i administrasjon/merkantilt. Sidan avdelingsleiarane har kontor ute på avdelingane vil det være behov for om lag 13 kontorplassar i den sentrale administrasjonen. Dimensjonerande arealrammer Arealet er dimensjonert ved bruk av FEF arealmodell, ein modell utvikla i samarbeid mellom fylkeskommunane. I utviklingsplanen er følgjande dimensjonering lagt til grunn for Bygg 08 BT1: Endringar i høve til dimensjonering i utviklingsplan: Administrasjon/Merkantilt: Avdelingsleiarar har kontorplass på avdelingane. Fjernarkiv utgår (Eksisterande vert oppretthalde til nytt er etablert) Eksisterande møterom i Bygg 3, 4.etasje blir beheldt til ev. riving av Bygg 9. Møterom til om lag 15 personar i Bygg 8 BT1 Areal til Nærarkiv/Rekvisita reduserast. Dette kan utgjere ein samla reduksjon på ca 140m 2 NTA Versjon 1.3 Side 4 av 19 Ståle Solgard Utdanningsavdelinga

83 Funksjonsprogram KVGS, Bygg 08 BT1 Bygg- og anleggsteknikk: I følgje siste revisjon av FEF-modellen er verkstadareala til BA noko underdimensjonert i utviklingsplanen. Areala bør aukast minimum tilsvarande reduksjon for Adm./merkantil. Realfag: Uendra. FUNKSJONAR C1 Administrasjon Bygg for skolens ledelse og administrasjon vil inneholde sentrale funksjoner for skolens pedagogiske virksomhet samtidig som det skal framstå som skolens ansikt utad. Det bør derfor ha en i øynefallende plassering på skoleområdet og ha en enkel atkomst for både skolens elever, ansatte og besøkende. Utformingen bør være funksjonell og estetisk og støtte opp under fylkeskommunens visjon og omdømmebygging. Vestibylen i skolens ledelses- og administrasjonsbygg bør fungere som et nav for veier videre til skolens ledelse, elevtjeneste, kontorfunksjoner, ikt-støttefunksjoner, bibliotek og kantine. Utformingen av Bygg 8 i byggetrinn I og II bør sees i sammenheng for å ivareta denne sentrale funksjonen. Vestibylen bør framstå som estetisk, ryddig og representativ. Det bør derfor vurderes om det skal være en egen inngang for post- og varemottak Versjon 1.3 Side 5 av 19 Ståle Solgard Utdanningsavdelinga

84 Funksjonsprogram KVGS, Bygg 08 BT1 C01.01 Rom for besøkende/venterom Bør utformes slik at det ikke forstyrrer de som sitter i sentralbordet, men likevel så nære at det er mulig å oppnå kontakt. Spesielt for besøkende utenifra. Sittegruppe Kaffe og vann automater Wc for gjester Annet utstyr som kan være til nytte for ventende. C01.02/03 Arkivrom/Rekvisita Plass for ulike safer. Safe for oppbevaring av eksamenspapir. For og etter arbeid, klager osv Safe til oppbevaring av protokoller o Privatisteresultat o Diverse bevis o Karakterprottokoller o Kompetansebevis o Fremtidsrettet behov for låsbare safer for dette formålet må avklares og areal må avsettes til dette. Lover og regler om oppbevaring avgjør hvor stort areal og hvor mange safer som må avsettes. o Safe til oppbevaring av kontorkasse, omsetning fra kantine, andre som har salg som frisørlinjen, bilmekanikerne, eventuelt salg fra skolen. Skap for papir til å avholde eksamen Skap for blanketter for kompetansebevis. Postarkiv. o E-phorte gjør at fysisk arkivering av post kan reduseres Versjon 1.3 Side 6 av 19 Ståle Solgard Utdanningsavdelinga

85 Funksjonsprogram KVGS, Bygg 08 BT1 o Det må tas en avgjørelse om gammelt postarkiv skal flyttes til nytt bygg 8 eller forbli i bygg 6. Brann, vann og annen sikkerhet er antagelig ikke godt nok ivaretatt ved dagens ordning i bygg 6. Eller om gammelt arkiv skal avhendes til sentralt arkiv. o Sistnevnte gjør at en vil trenge mindre areal til postarkiv. Regnskapsbilag o Må oppbevares i 10 år. o Unntak : Bilag fra år 2000 og for hvert 10ende år skal oppbevares for alltid o Elektronisk skanning og lignende gjør at behovet for lagerplass kan reduseres. C01.04 Kopirom Plass til kopimaskin/ skriver for felles bruk i merkantil avdeling. Bør plasseres slik at den ikke avgir for mye støy. Kopipapir til kopimaskin. Makuleringsmaskin C01.05 Møterom Oppvaskmaskin Kaffeautomat Skap og kjøkkenbenk Bord og stoler som er gode til møtevirksomhet C01.06 Resepsjon/ sentralbord Må være plass til to personer Sentralbord Skranker for betjening av elever, besøkende, ansatte osv Plass til postmottak, pakkemottak Plass til postfordeling internt (eget område,postboks,postrom?) Område for postutsending, pakkeutsending eksternt o Portomaskin o Faks o Liten kopimaskin for arbeid /hjelp til skranke/sentralbord Arbeidsplass med PC-for e-phorteskanning, (elektronisk postarkiv) Arbeidsplasser med PC-er for behandling av inng./utg. e-post, fakturering, annet arbeid. Plass til nøkkelskap, arbeid med nøkler til diverse bygninger (nøkkelsystem) Oppbevaring av ing.post for en periode, studielån, elevdata av ulike typer, utg.fakturering, arbeid med inntak YS, salg av drikkekort og så videre. C01.07 Kontor for merkantilt ansatte 4 kontor pr. i dag Kan ikke være kontorlandskap Må ha mulighet til å lukke dører ved samtale med elever, pårørende eller ansatte der det kan gjelde konfidensielle saker Versjon 1.3 Side 7 av 19 Ståle Solgard Utdanningsavdelinga

86 Funksjonsprogram KVGS, Bygg 08 BT1 2 personer jobber i dag med lønn og personal. 1 kontor (1 personer) med hovedvekt på lønn og personal Hovedtyngden for denne personen ligger på personalsaker Må ha plass til personalarkiv Må kunne lukke døren da sensitive saker kan være diskutert. Tilsettingsprosedyrer fra utlysing til ansettelse Lønns- og ansenitetsvurderinger Vedlikehold av alle register vedgjørende ansatte. Må samarbeide tett med den andre personen på lønn og personal Likevel viktig med eget kontor for trygghet til besøkende og deres opplysninger som kan være konfidensielle 1 kontor (1 person) med hovedvekt på lønn og personal Hovedtyngden for denne personen ligger på lønnsutkjøring Registrering av opplysninger om ansatte for lønnsutbetaling Utregning av timer, timelønn og lignende for variabel lønn Saksbehandler angående pensjon, uførepensjon og tilsvarende. Må kunne lukke døren til kontoret ved konfidensielle saker. Samarbeider tett med den andre personen på lønn og personal Likevel viktig med eget kontor for tryggheten til de besøkende og deres opplysninger som kan være konfidensielle. Må ha plass til lønnsdata 1 kontor (1 person) med hovedvekt på eksamen privatister Annet eksamensrelatert arbeid, elektronisk og manuelt Klagebehandling Skyss for ordinær skyss, spesiell skyss utplassert, sykdom, skade, midlertidig funksjonshemming. 1 kontor (1 person) med hovedvekt på innkjøp, elektronisk og direkte Mottak av varer for felles benyttelse, spesielle varer bestilt for enkelte Oppfølging lagerbeholdning av felles varer (se også om arkiv/lager) Oppfølging av alle skolens kopimaskiner Administrering av utleiebiler, skademeldinger, Aksjon Uganda, skolefotografering Arbeid med skyss C01.08 Driftsleder 1 person med ansvar for byggenes vedlikehold, avd.leder for vaktmestere og renholdere. Ansvar for innkjøp og avtaler vedrørende drift av bygg og uteområder Versjon 1.3 Side 8 av 19 Ståle Solgard Utdanningsavdelinga

87 Funksjonsprogram KVGS, Bygg 08 BT1 C01.09 Kontorleder 1 kontor (1 person) med ansvaret for det operative arbeidet i merkantil avdeling Regnskapsansvarlig Bilagsføring Mottak, videresending ing.faktura Rapportkjøring, internt+ tidvis til Møre og Romsdal fylkeskommune Kasse og bank ansvar Backup for andre ved fravær Tett samarbeid med avdelings leder for økonomi, eksamen og It. C01.10/11/12 Kontorer til ledelsen 1 kontor (1 person) rektors kontor med møtemuligheter 1 kontor (1 person) assisterende rektors kontor med møtemuligheter 1 kontor (1 person) avdelingsleder for økonomi, eksamen og It. C01.13 Garderobe /dusj / WC-ansatte Låsbare skap i garderoben. 1 skap til hver ansatt Adskilte dusj og Wc Håndvask i garderobe C2 Naturfag De nye realfagsrommene på Bygg 08 er i hovudsak tiltenkt naturfagsundervisning for vg1 yrkesfag (ca 22 grupper à 2 timer) og skal erstatte dagens naturfaglab på Bygg 06. Hovedrommet dimensjoneres for undervisning i sammenslåtte klasser(30 elever). Det minste rommet skal ha en grupperomsfunksjon i forhold til naturfaglaben, men også fungere som selvstendig teorirom for undervisning av enkle klasser (15 elever). Det minste rommet skal fungere som et gruppe-rom / avlastnings-rom, med glassvegg inn mot det store laboratoriet, der lærer styrer laborasjoner mens resten av klassen kan ha teorioppgaver eller prøver. Naturfaglaben må ha direkte tilgang til forberedelsesrom og det vil være en fordel om det er mulig også for det minste rommet, men innsyn og samanheng mellom de to undervisningsrommene har høyest prioritet. C02.01 Naturfag(lab) 10 bord for 3 personer hver ( ca 2 m lengde + ) med beinplass rundt som et gruppebord (ikke fast til gulvet, fleksibel løsning) 30 stoler 2 stasjonære avtrekksskap langs ene veggen. Med tynn vannkran. Uten alarmer innebygd! 2 oppvaskkummer (Ekstra dype) i lang benkplate m/ plass til å sette glassutstyr (1/2 av Atlanten/Kjemilab) Overskap over hver oppvaskkum ( to høyder, for glassutstyret i den nedre hylle ) Stikkontakter tilgjengelig for alle elevbord. I veggkanal er beste løsning. Takhengt kanal der dette ikke er mulig Versjon 1.3 Side 9 av 19 Ståle Solgard Utdanningsavdelinga

88 Funksjonsprogram KVGS, Bygg 08 BT1 Videokanon + lerret + whiteboard Lærerpult framme, ca.3-4 meter m/ dobbelt kontakt og innfelt nettverks-kontakt på motsatt side av utslagsvasken. Med skufferekker til høyre og venstre Med utslagsvask, alminnelig blandebatteri og albue-betjent øye-fontene langt unna den elektriske sida av bordet. Ei nedsenkbar avtrekkshette i taket over vasken på lærerpult. Med avtrekk ut i friluft + variabel hastighet på vifte sammen med de to andre avtrekkene langs langveggen. Nøddusj m/øyeskyll. Pulverapparat, brannpledd, øyevask (veggboks). Utstyrsskap med glassvindu til mikroskopi Utstyrsskap med glassvindu til biologi/anatomi Hylle med plastbakker i 4 høyder. Det er viktig at brannvarslingsanlegget ikkje er følsomt for røyk. C02.02 Teori-/grupperom 8 bord med sitteplass til 2 elever pr.bord, til sammen 16 elever 15 stoler Doble kontakter i veggkanal ( foretrukket løsning ). 2 dobbelt-kontakter pr bord. Videokanon + lerret + whiteboard Kateter i ståhøyde eller hev/senk Kontorstol for lærer. Ett dobbelt utstyrsskap i tre ( for bøker, CD-spiller osv., høyde ca.2 m). Håndvask C02.03 Kjemikalielager/ Forberedelsesrom ( med adkomst fra tilstøtende rom og korridor er særlig praktisk! ) 2 trillebord Liten utslagsvask m/ benkplate (syrebestandig) med underskap /overskap Oppvaskmaskin, med fuktføler evt. sluk i gulvet. Dunker til oppsamling av flytende kjemikalie-avfall (tre typer samlet i en enhet ) Avfallsdunker til glass, brennbart avfall, papir og restavfall Knaggrekke for 15 lab-frakker Avtrekksskap i tre, midtdelt (til syrer/baser), halv-høyde. Separat utlufting til friluft!! Avtrekksskap (til brennbart/oksiderende), full-høyde Avtrekksskap (til giftige stoffer), full-høyde 3 doble tre-skap med glassdør oppå vegg (til ufarlige organiske/ u-organiske stoffer ) Friskluft-tilførsel! til rommet + avtrekk. Utstyrsskap med glassvindu til elektro / magnetisme Utstyrsskap med glassvindu til fysikk Utstyrs-hyller (ELFA?) med uttrekkbare løse plastskuffer Versjon 1.3 Side 10 av 19 Ståle Solgard Utdanningsavdelinga

89 Funksjonsprogram KVGS, Bygg 08 BT1 C7 Bygg- og anleggsteknikk Det skal planleggast teori- og verkstadareal for fire elevgrupper 2 grupper vg1 Bygg- og anleggsteknikk 1 gruppe vg2 Byggteknikk 1 gruppe vg2 Klima, energi og miljø Det må leggjast vekt på å utforme fleksible verkstadareal med stor grad av sambruk mellom gruppene. Dette for å unngå at verkstadareal ikkje er i bruk i store delar av undervisningstida. Samstundes er det viktig med klart definerte opplæringssoner som gjer det mogeleg å skape eigarforhold i høve til opprydding, lagring av verktøy, utstyr mm. Bruken av areala fordeler seg slik på gruppene: Timetabell BA (Timar pr veke) Antall Grupper Teori Verksted Naturfag Gym SUM 2 Vg1 BA Vg Byggt. 1 Vg2 KEM SUM Generelt om verkstedareal 2 etasjes takhøyde i hele verkstedarealet, med minimum 5.5m fri høyde Portbredde 4m, og høyde som gir tilgang til lastebil Det må vurderast om verkstadareal kan delast med heve/senkevegger, ev portar. Tilkomst for varelevering Avgrensinger med telt i forbindelse med betongarbeid. Viktig at agregat for avsug plasseres i tekniske rom for å avgrense støy på verksted. Kompressor foreslås montert i eget rom på bygg 4(ved utvendig oppgang til 2. etasje), sett i sammenheng med ombyggingen der. Det er ønskelig å integrere de fleste spesialsonene i verkstedarealet. Dette gjelder for alle verksted. Utforminga av verkstedareala bør ideelt sett være tilnærma kvadratisk. Det er ønskelig å forlenge tak i framkant av verkstedporter. Dette for å få et større arbeidsområde. Det er ønskelig med avløpsrenne som dekker hele verkstedarealet. Hovedstrømbrytere for samla utkobling av tyngre maskiner. Det er ønskelig med låssystem på alle skap Versjon 1.3 Side 11 av 19 Ståle Solgard Utdanningsavdelinga

90 Funksjonsprogram KVGS, Bygg 08 BT1 C07.01 VG1 Tilfarergolv i tre på ca halve arealet. Høvelbenker ca 6 stk Arbeidsbenker 2stk plant med skuffer og 2 skrustikker og en rørstikke 1,2 x 2,4 m - tilkoblingsmulighet for strøm, luft og avsug Grupperom i tilknytting til verksteder. Vendbart arbeidsbord 2 stk(kan brukes til f. eks. glasskjæring på den ene siden og f. eks. tapetsering på den andre.!.2 m x 2,5 m.) Strømuttak (Doble uttak til alle arbeidstasjoner for håndverktøy. Gjerne skinner for bedre fleksibilitet. 220 og 400V.10 faste uttak 400V.) Luftuttak (Trykkluft for håndverktøy med reduksjonsventiler, filter og kondensuttak. 6 uttak i hver hall.) Transporterbar tavle (kombinert whiteboard/ krittavle ca 1,6m x 1 Mobilt avsug/fastavsug (avsug tilkoblet felles oppsamling av sagmugg og spon). 10 punkter. Til maskiner og støvsuging av verksted) Reolsystem (pallereoler til oppbevaring av utstyr og materialer. Ca. 30 m. i full takhøyde). Låsbare skap (låsbare stålskap for oppbevaring av håndverktøy og undervisningsmateriell. 20 skap.) HMS (Godt arbeidslys, gummimatter, godt arbeidsrom rundt maskiner og moduler slik at vi oppnår en sikker arbeidssituasjon for alle, god luftkvalitet, støydemping. Førstehjelpstasjon med bl.annet øyeskyll.) Luftfukter (befuktning av inneluft for å oppnå en stabil materialkvalitet, samt betre inneklima.) System for renhold (sandfang og andre utskillere etter behov, avløpsrenne, spylemulighet. Vannuttak (2 uttak for spyling inne + 1 uttak for spyling ute og håndvask. Alle med varmt og kaldt vann. C07.02 VG2 Byggteknikk Tilfarergolv i tre på ca halve arealet. Høvelbenker 3 stk/arbeidsbenker - tilkoblingsmulighet for strøm, luft og avsug Grupperom i tilknytting til verksteder. Strømuttak(Doble uttak til alle arbeidstasjoner for håndverktøy. Gjerne skinner for bedre fleksibilitet. 220 og 400V.10 faste uttak 400V.) Luftuttak (Trykkluft for håndverktøy med reduksjonsventiler, filter og kondensuttak. 6 uttak i hver hall.) Transporterbar tavle (kombinert whiteboard/ krittavle ca 1,6m x 1 Mobilt avsug (avsug tilkoblet felles oppsamling av sagmugg og spon). 3 punkter. Til maskiner og støvsuging av verksted) Reolsystem (felles med VG1 og KEM) Låsbare skap ( 4 stålskap) Versjon 1.3 Side 12 av 19 Ståle Solgard Utdanningsavdelinga

91 Funksjonsprogram KVGS, Bygg 08 BT1 HMS (Godt arbeidslys, gummimatter, godt arbeidsrom rundt maskiner og moduler slik at vi oppnår en sikker arbeidssituasjon for alle, god luftkvalitet, støydemping. Førstehjelpstasjon med bl.annet øyeskyll.) Luftfukter (befuktning av inneluft for å oppnå en stabil materialkvalitet, samt betre inneklima.) System for renhold, avløpsrenne, spylemulighet C07.03 VG2 KEM Betongulv/avdempet overflate Arbeidsbenker (2 stk, 6 kantet 2,4 m i diameter, hev og senkbare skrustikker 3 stk på hvert bord, i senter uttak for ventilasjonsluft, trykkluft og strøm, skuffer under bordplate.) Arbeidsbord med hev og senk 1m x 2m. Grupperom i tilknytting til verksteder. Strømuttak (Doble uttak til alle arbeidstasjoner for håndverktøy. Gjerne skinner for bedre fleksibilitet. 220 og 400V.10 faste uttak 400V.) Luftuttak vegg (Trykkluft for håndverktøy med reduksjonsventiler, filter og kondensuttak. 6 uttak i hver hall.) Transporterbar tavle (kombinert whiteboard/ krittavle ca 1,6m x 1 Mobilt avsug (avsug tilkoblet felles oppsamling av sagmugg og spon). 3 punkter. Til maskiner og støvsuging av verksted) Reolsystem (felles) Reolsystem (trådhyller for avløpsdeler og ventilasjonsdeler) Låsbare skap (stålskap for verktøy og sanitærutstyr,2 stk med 60 cm dybde, 6 stk med 45 cm dybde) HMS (Godt arbeidslys, gummimatter, godt arbeidsrom rundt maskiner og moduler slik at vi oppnår en sikker arbeidssituasjon for alle, god luftkvalitet, støydemping. Førstehjelpstasjon med bl.annet øyeskyll.) Luftfukter System for renhold, avløpsrenne, spylemulighet 2 stk rørbøyere 3/8 til 2 og til 2,5 elektrisk/ hydraulisk 1mx1m x1 m. c stk gjengemaskiner 1m x1m x 1m c0707 Båndsag (elektrisk med vann/oljekjøling) 1mx 2m x1m. Regulerbare støtter til lange rørlengder. Båndsliper (elektrisk) C07.04/05/06/07/08/09/10 Spesialsoner/Støtterom Desse funksjonane høyrer naturleg til ein, eller fleire av verkstadane. Nokre kan med fordel skiljast ut i eigne rom, medan andre vil vere naturleg å integrere i verkstadareala. Dette blir endeleg bestemt i løpet av skisseprosjekt. C07.04 Sveiseverksted 3 sveiseplasser, Tig, Mig, Mag ( lysbuesveising med bakgass) Versjon 1.3 Side 13 av 19 Ståle Solgard Utdanningsavdelinga

92 Funksjonsprogram KVGS, Bygg 08 BT1 Lyspunkt 2 Strømuttak 16A 1 Strømuttak 25A 1 Strømuttak 32A 1 Sveiseplass skjærebrenning, slaglodd Punktavsug Strømuttak Egnede arbeidsbord og stoler i alle båser. C0705 Blikkrom(KEM) Arbeidsbord 3x 4 meter, plant bord for utfolding av ventilasjonsdeler, isolering og annet blikkenslagerarbeid Avlastningsbord, 4 stk. 3 stk med hjul, 1 stk med hev og senk 1m x 2m Elektrisk saks 2 m bredde, med bakanslag Elektrisk knekke 2 m bredde, bakanslag Segmentknekke 1.2 m Tynnplatevalse 1.2m Lockformer Geeide kapper. m/arbeidsbord 0.6x4m Ambolt Låsbare skap for verktøy 3 stk Strømuttak (Doble uttak til alle arbeidstasjoner for håndverktøy. Gjerne skinner for bedre fleksibilitet. 220 og 400V.10 faste uttak 400V.) Luftuttak vegg (Trykkluft for håndverktøy med reduksjonsventiler, filter og kondensuttak. 6 uttak i hver hall.) C07.06 Bankerom Godt støydempet rom i samanheng med blikkavdeling. Banking av deler og sammenslåing av kanaler Ambolt med forskjellige pfaffer Jernskinner for sammenslåing av kanaler (en firkantet H- bjelke 1,8m og en avrundet stålbjelke 1,8 m) C07.07 Øvingsmodul Prøvestasjoner bunnledninger inneholdende et varmlager for lagring av sanitærutstyr (KEM) Egen modul bygges opp innendørs, med en kjelleretasje og en førsteetasje Prøvestasjon for blikk kan brukes for innvendig rør Versjon 1.3 Side 14 av 19 Ståle Solgard Utdanningsavdelinga

93 Funksjonsprogram KVGS, Bygg 08 BT1 Malingsrom, sandblåsing og sprøytelakkering Arbeidsbenk Avsug for avgasser fra maling og lakk Strøm og avsug kobles i henhold til HMS kravene for et lakkrom. Blåserenseskap (skap for sandblåsing 1m x 1m x 2m,) Blandeplass Vaskeplass utstyr Arbeidsbord Blandeplass Luft Vaskeplass/rengjøring Spesialutstyr for rengjøring av sprøyteutstyr og malingsverktøy. Arbeidsbord Avsug Oppbevaringsskap C07.08 Sagrom Innredes med tregulv Samanheng med kaldlager og verkstad. Utstyr som er lista opp, er det utstyret lærarane ønskjer å ta med over i ny bygghall. Gjennom skisseprosjektet må vurderast både i høve til tilgjengeleg areal og målsetjingar i timeplan om det er hensiktsmessig å ta med alt. Det må og vurderast i forhold til kostnader ved ombygging til 400V for kvar av desse maskinene. Koplingar til felles sponavsug. Stor kappsag Dimensjonshøvel Avretterhøvel Platesag Båndsag Fres Tredreiebenk Avsug Luftuttak C07.09 Betongareal Tvangsblander til blanding av skolemørtel Arbeidsbord 1,2x 2,4m Fliskapper/vannskjærer Minimum 60cm kapplengde Hulltaker for flis (stasjonær) Versjon 1.3 Side 15 av 19 Ståle Solgard Utdanningsavdelinga

94 Funksjonsprogram KVGS, Bygg 08 BT1 Vanntilgang Avløp m/sandfang. Spyle-og rengjøringsmulighet Sementsilo, eller eventuelt annet som egner seg for oppbevaring av skolemørtel(ca 5 m3?- Samla bestillingsmengde vurderes). Plasseres i forbindelse med utelager, eller ute under tak. Mulighet for blanding av betong inne med heve og senkbart telt for å hindre spredning av betongstøv). Stålskap for oppbevaring av verktøy og utstyr. Container for lagring for brukt skolemørtel for gjenbruk. Strømuttak (Doble uttak til alle arbeidstasjoner for håndverktøy. Gjerne skinner for bedre fleksibilitet. 220 og 400V.10 faste uttak 400V.) Luftuttak vegg (Trykkluft for håndverktøy med reduksjonsventiler, filter og kondensuttak. 6 uttak i hver hall.) C07.11 Verkstedkontor (2) Plasseres slik at en har oversikt over 2(3?) verksteder samtidig Skap (låsbare stålskap) Pc med internett-tilgang og skriver. Håndvask Førstehjelpsskrin C07.12 Elevgarderober Plasseres så nært inn til verkstedarealer som mulig Garderobeskap/omkledning Vaskeplasser C07.13 Lærergarderober I nær tilknytning til verkstedkontor Garderobeskap Omkledning Vask, dusj, toalett. C07.14/15/16 Teorirom C07.14 Teorirom 1 Vanlig klasserom med muligheter for undervisning i sammenslåtte klasser (maks 30) Versjon 1.3 Side 16 av 19 Ståle Solgard Utdanningsavdelinga

95 Funksjonsprogram KVGS, Bygg 08 BT1 C07.15 Teorirom 2 Klasserom for undervisning av grupper på maks 15 elever. Krever noe ekstra areal pga stasjonære pc er (Vurderes) og tegnebrett. C07.16 Grupperom/samtalerom Det er ønskelig med 2 fleksible grupperom i tilknytning til verkstedareal. Det vurderes om disse også kan fungere som rom for elevsamtaler. C07.17 Lærerarbeidsplasser Nye arbeidsplasser må planlegges. De arbeidsplassene som byggfaglærere disponerer i bygg 7 pr. i dag er midlertidige inntil bygg 8 er ferdig. Da blir de 2 rommene på bygg 7 omgjort til grupperom. Det er primært ønske om et felles arbeidsrom, avdelt for hver enkelt, med tilgjengelig møterom for 8-10 personer. Vurder gjenbruk av inventar. C07.18 Uteareal/Kaldlager Kaldlager, i tilknytning til areal mellom bygg 7 og nye bygg 8 En ser for seg at arealet mellom nye bygg 8 og bygg 4 beholdes parkeringsfritt(slik som skissert i UP), for å sikre tilgang til verksted for byggfag. Takoverbygg i framkant av verkstad bør vurderast for å gje eit verdifullt tilleggsareal til verkstadarealet. Videre bør parkeringsplassene ved kortvegg bygg 7, mot bygg 4 tas bort slik som tidligere skissert. Dette er nødvendig for å sikre tilstrekkelig tilgang til kaldlager mellom nye bygg 8 og bygg 7. Med tanke på ombygging av bygg 4, og gjennomkjøring i forbindelse med bilverksted, er det viktig at det kun er transportareal mellom bygg 4 og nye bygg 8. Tilleggspunkt til uteareal: Sponavsug og oppsamling av spon og sagmugg, ca 5 m2, lett tilgjengelig for tømming. Sees i sammenheng med avfallscontainere for byggfag. Nedsenket containere bør ses på som et alternativ. Reoler for oppbevaring av materialer. Trevarer, ventilasjonskanaler, avløpsrør, vannrør og liknande. Tilgjengelig for truckjøring Tilkoblinger Gass Det er ønskelig at det forberedes for tilkobling til gassentral, sett i sammenheng med ombygging av bygg 4 der gassentral monteres. Tilførsel for gass planlegges i tilførselsesgrøft for luft, som også skal komme fra ny kompressor bygg 4, plassert utvendig i huken mot nord, utvendig trapp Versjon 1.3 Side 17 av 19 Ståle Solgard Utdanningsavdelinga

96 Funksjonsprogram KVGS, Bygg 08 BT1 Trykkluft Ved installasjon av ny kompressor må en ta høyde for at denne må ha kapasitet til å betjene bygg 4, bygg 8 og bygg 1. Slik som det er i dag så betjener kompressoren på bygg 9 tilførsel til bygg 8 og 1. Denne vil naturlig fases ut når bygg 8 T2 i verksettes. C18 Reinhald Ustyr og innreiing: Reingjeringsvogn med div. utstyr. Hyller for oppbevaring av diverse rekvisita og papir. Stativ for oppheng av langskafta utstyr Kraner for varmt og kaldt vatn, blandebatteri Sluk med avløpsrist i golvet min. 30cm x 30 cm, svakt fall på golvet mot sluk. For å tømme skittent vatn og spyle reingjeringsutstyr. Utslagsvask Svingbar kran 200 mm lang for varmt og kaldt vatn, plasserast 1,1 1,3 m over slukrista i golvet. Vatneslange til avspyling av reingjeringsmaskiner. El-uttak, stikkontaktar, stikkontakt til moppevaskemaskin 3-faset 7-18 kw Moppevaskemaskin med lovkasse (klargjøres for) Tørkestativ Dør til reingjeringssentral bør vere utadslåande og min. 0.9 m brei og utan terskel. ROMPROGRAM Nr Funksjon Areal Sum delareal C00 Tekniske rom Kommentar C01 Administrasjon C01.01 Venterom/besøkende 10 C01.02 Nærarkiv 15 C01.03 Rekvisita 7 C01.04 Kopirom 8 C01.05 Møterom 35 Vurderes C01.06 Resepsjon/sentralbord 20 Med kontorplass for 2 C01.07 Kontor - merkantil 56 4*10 + 2*8 C01.08 Driftsleder 12 C01.09 Kontorleder 12 C01.10 Avd.leder økonomi 12 C01.11 Rektor 15 C01.12 Ass.rektor Versjon 1.3 Side 18 av 19 Ståle Solgard Utdanningsavdelinga

97 Funksjonsprogram KVGS, Bygg 08 BT1 C01.13 Personalgarderobe C02 Naturfag C02.01 Naturfaglab 85 C02.02 Teori-/gruppedeling 45 C02.03 Forberedelse C03 Vestibyle C07 Bygg- og anleggsteknikk C07.01 Verksted VG1 200 C07.02 VG2-Byggteknikk 200 C07.03 VG2 - KEM 150 C07.04 Sveiseverksted 15 Båser i verkstadareal C07.05 Blikkrom 25 C07.06 Bankerom 10 C07.07 Øvingsmodul KEM 10 Over to etasjer C07.08 Sagrom 30 C07.09 Betongareal 20 C07.10 Lager inne 70 inngår i verkstadareal C07.11 Verkstedkontor x 2 24 C Elevgarderobe 54 C Lærergarderobe 14 C Teorirom 1 70 C Teorirom 2 50 C Grupperom-verkstad 30 2 stk? C Lærerarbeidsplasser C Kaldlager 100 Mellom Bygg7 og Bygg8 BT1 C18 Reinhald SUM NTA 1566 (Utviklingsplan 1566) Versjon 1.3 Side 19 av 19 Ståle Solgard Utdanningsavdelinga

98

99

100

101

102

103

104

105 Bedriftsnavn: Kristiansund videregående skole MØTEREFERAT Møte: AMU Dato og møtetid: Dato: Tid: Sted: Møterom, bygg 11 Referent: Marit Bjerkestrand Innkalt: Marit Bjerkestrand, Jorleif Bremnes, Arne Wikdahl Tilstede: Marit Bjerkestrand, Jorleif Bremnes, Arne Wikdahl Saker: Fakta/drøfting/vedtak: Ansvar: Frist: Sak 06/2012 Funksjonsprogram for B8 Saken utsatt i Amu-møte Marit Bjerkestrand, Jorleif Bremnes og Arne Wikdahl fikk myndighet til å gjøre vedtak i saken på vegne av AMU. Vedtak: AMU godkjenner funksjonprogrammet for B8 BT1 med følgende kommentarer: 1. AMU ønsker en avklaring av hvilke planer for flisdeponering fra trebearbeidende utstyr som er planlagt i forbindelse med BAavdelingen. 2. AMU ønsker at bruken av malingsrom, sprøytelakkering og sandblåsing presiseres i forhold til HMS. 3. Malingsrom vil også kunne benyttes av andre utdanninger enn BA. Egen inngang bør vurderes. 4. Avfall fra rommet malingsrom, sprøytelakkering og sandblåsing i bygg 8 er ikke tatt med i planer for miljøstasjon, se utviklingsplan AMU ønsker en avklaring i forhold til planlagt bruk av luftfilter i praksisrom for Vg2 KEM og Vg2 BT. 6. AMU ønsker en avklaring i forbindelse med planlagt undervisning i betongarbeid. 7. For AMU er det viktig at det avklares når i byggeprosessen gangbruer mellom bygg er tenkt ferdigstilt.

106

107 Liste over prosjekteringsanvisninger Møre og Romsdal fylkeskommune Prosjekteringsanvisning Prosjekteringsanvisning Prosjekteringsanvisning Prosjekteringsanvisning Prosjekteringsanvisning Prosjekteringsanvisning Prosjekteringsanvisning Prosjekteringsanvisning Prosjekteringsanvisning Prosjekteringsanvisning Generelle bestemmelser Bygning VVS-tekniske anlegg Elektrotekniske anlegg - Inkl. Tele- og automatisering, Heiser og Utomhus el. Automatiseringsanlegg Integrasjon på Citect Tegninger Rent og tørt bygg Rent og tørt bygg lommeguide Krav til måling av rengjøringskvalitet RTB Prosjekteringsanvisning Renøk støvmåleskjema RTB 10

108 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: /2012 Per Olaf Brækkan Saksnr Utval Møtedato PN-10/12 Plannemnd for byggjeprosjekt UD-9/12 Utdanningsutvalet U-41/12 Fylkesutvalet Nye Ulsteinhallen - prosjektplan 1. BAKGRUNN I sak PN-13/11 godkjente Plannemnda forslag til intensjonsavtale om utbygging av Ulsteinhallen for å dekkje behova til idrettsfag ved Ulstein vgs. Sidan intensjonsavtalen vart godkjent har Ulstein kommune gjort følgjande vedtak; 1. Ulstein kommunestyre vedtek utbygging av den nye Ulsteinhallen til om lag kr 77,5 mill eks. mva / 95,5 mill inkl. mva. Følgjande føresetnadar må vere innfridd før utbygginga kan ta til: a) Gjennomført anbodskonkurranse innanfor vedteken økonomisk ramme b) Langsiktige leigeavtalar vert etablert med idrettslag og MR Fylke c) Løyving til IL Hødd for oppgradering av garderobane i Høddvollhuset vert overført den nye hallen/ prosjektet. Vedtak om dette må gjerast av IL Hødd. d) Eksterne tilskot/ spelemidlar på om lag 25 mill kr e) All mva-kompensasjon blir brukt i finansieringa av prosjektet f) Kommunens driftsbudsjett for Ulsteinhallen vert styrka med kr. Dette vert finansiert ved kr overført frå ansvarsområde kulturmidlar og vert å innarbeide i budsjett/ økonomiplanen hausten Sak vart deretter fremma for plannemnda (PN-30/11) og som informasjonssak i utdanningsutvalet. Følgjande vedtak vart fatta; 1. Plannemnda tek saka til orientering. 2. Plannemnda ber om ei eiga sak til Fylkestinget i høve til reglementet når Ulstein kommune har utarbeidd eit forprosjekt til den nye Ulsteinhallen.

109 Side 2 2. PROSJEKTET Ulsteinhallen vart bygd i 1977/78 med tilskot frå Møre og Romsdal fylkeskommune. Hallen har vore brukt til kroppsøving av Ulstein vgs i heile perioden. Hallen har i dag store vedlikehaldsbehov. Mellom anna må golvet utskiftast og garderobefasilitetane rustast kraftig opp. Ulstein kommune har i samband med utgreiing av tilbygg til Ulsteinhallen kome til at ei løysing med ein ny Ulsteinhall tilrettelagt som regionalt friidrettsanlegg vil vere den beste løysinga for dei behova idretten i kommunen har. Hødd IL har av NFF fått underkjent fasilitetane på Høddvoll i høve til å arrangere kampar i dei høgaste divisjonane. Garderobefasilitetar er tenkt lagt inn i Nye Ulsteinhallen. Skolen sine teorirom kan nyttast som VIP-rom i samband med kampar. Difor vart det fremma ei sak for Ulstein kommunestyre om ein ny Ulsteinhall kostnadsrekna til 95,5 mill kroner. Plannemnda og utdanningsutvalet fekk orientering om endringane i prosjektet i møta 18. nov og 21. nov. 3. AREALBEHOV ULSTEIN VGS Ulstein vgs er sannsynlegvis den mest trongbudde vidaregåande skolen i fylkeskommunen. Framskrivingar frå SSB tyder på ei klar auke i elevtalet i inntaksområdet til skulen etter Skulen må i dag bruke dårlege brakker som skulle vore tatt ut av bruk for mange år sidan. Større delar av skulen burde ikkje vore brukt som undervisningsareal da desse romma er utan dagslys. Det er gjort ei areal- og funksjonsanalyse som tilseier at om ein bygg ekstra areal i Nye Ulsteinhallen så stettar det behovet for meir areal ved skulen i overskodeleg framtid. 4. NYE ULSTEINHALLEN Administrasjonane i fylkeskommunen og Ulstein kommune har laga ein prosjektplan for saman å realisere ein ny Ulsteinhall med følgjande målsettingar; Fleirbrukshall som erstatning for noverande Ulsteinhallen med tillegg for innadørs friidrettsanlegg / regionanlegg for friidrett. Treningsrom for idrettsfag (styrke/spinning) Teori, grupperom og lærararbeidsplassar for Ulstein vgs Garderobar med fleksibel bruk inn mot fotballstadion Sosiale rom og klubbhusfunksjonar knytt til idrettsanlegget Ulsteinhallen er også plassert slik at den inngår som del av etableringa av nye Høddvoll stadion. Kostnadene vert fordelt ved at Ulstein kommune forskotterer og byggjer hallen. Ulstein kommune vil og stå for all drift av hallen.

110 Side 3 Møre og Romsdal fylkeskommune inngår ein langsiktig leigeavtale kor leigesummen dekker fylkeskommunen sin del av investerings-, kapital- og driftskostnadene Ulstein kommune har til Ulsteinhallen. Andelen vert utrekna i høve til Ulstein vgs si brukstid og bruksareal. Leigeavtalen inneberer at fylkeskommunen har rett og plikt til å leige idrettshallen i 40 år. Avtalar om kostnader og fordelinga av desse mellom Ulstein kommune og Møre og Romsdal fylkeskommune vil bli lagt fram for fylkestinget saman med forprosjekt. 5. FRAMDRIFT Følgjande milepelar for prosjektet er utarbeid; Prosjektplan (FU) mars 2012 Funksjonsprogram/skisseprosjekt mars 2012 Forprosjekt (FT) juni 2012 Engasjere Totalentreprenør sept 2012 Byggestart grunnarbeider (riving Ulsteinhallen) oktober 2012 Byggestart nye Ulsteinhallen januar 2013 Ferdig bygg desember VURDERING Fylkeskommunen må ha kroppsøvingsfasilitetar for å kunne gjennomføre opplæringa ved Ulstein vgs. Ulsteinhallen er nedslitt og det vil koste Ulstein kommune mykje å ruste den opp. Ved å inngå samarbeid med Ulstein kommune vil fylkeskommunen få nye og moderne kroppsøvingsfaslilitetar ved Ulstein vgs. Ein vil også på ein god og rimelig måte få etablert sårt tiltrengte areal til teoriundervisning ved skolen. Måten fylkeskommunen sitt eksklusive areal vert plassert i bygget gjer at det ikkje hensiktsmessig vil kunne seksjonerast for overdraging til fylkeskommunens eige. Forslag til vedtak: Fylkesutvalet godkjenner prosjektplan for nye Ulsteinhallen. Samrøystes tilråding frå Plannemnd for byggjeprosjekt Fylkesutvalet godkjenner prosjektplan for nye Ulsteinhallen. Samrøystes tilråding frå Utdanningsutvalet Fylkesutvalet godkjenner prosjektplan for nye Ulsteinhallen.

111 Side 4 Fylkesrådmannen har ikkje andre merknader og legg saka fram med slikt forslag til vedtak: Fylkesutvalet godkjenner prosjektplan for nye Ulsteinhallen. Ottar Brage Guttelvik fylkesrådmann Per Einar Langseth byggje- og vedlikehaldssjef Vedlegg: 1. Prosjektplan 2. Skisser Nye Ulsteinhallen

112 Ulstein kommune Prosjektplan Nye Ulsteinhallen