Saksnr Utval Møtedato Ungdomspanelet

Transkript

1 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: /2012 Anne Berit Svenkerud Halle Saksnr Utval Møtedato Ungdomspanelet Ungdom, makt og medverknad - høyring Bakgrunn I oktober 2010 oppnemnde regjeringa ved kongeleg resolusjon eit utval for vurdering av unges makt og deltaking. Utvalets sine vurderingar og forslag er presentert i NOU 2011:20 Ungdom, makt og medvirkning, og den er no ute på høyring. Utvalet leia av Trond Viggo Torgersen hadde følgjande mandat: Målet med utredningen er at spørsmål knyttet til unges makt og deltakelse i samfunnet blir utredet på en systematisk og kunnskapsbasert måte. Makt handler på den ene siden om mulighet til reell påvirkning på viktige samfunnsområder gjennom formaliserte organer og organisasjoner. Samtidig handler makt også om den enkeltes muligheter til å bli hørt og ha innflytelse over områder som har stor betydning for eget liv. En fersk rapport fra NIBR viser stor utbredelse av ulike former for formaliserte innflytelsesorgan for ungdom, men samtidig at denne type ordninger ikke nødvendigvis sikrer ungdom makt og innflytelse over aktuelle politikkområder. Vi vet også at enkelte grupper av ungdom kan ha vanskeligere for å bli hørt enn andre. Deltakelse handler om at alle skal ha mulighet til å delta, både i politikk og samfunnsliv og på ulike arenaer som fritid, skole og arbeidsliv. Det er behov for å vurdere nærmere hvilke barrierer som hemmer deltakelse og hva som kan gjøres for å motvirke at enkelte grupper avungdom opplever marginalisering og ekskludering. Manglende eller lav ungdomsdeltakelse på ulike arenaer blir ofte tolket som et uttrykk for manglende engasjement. Dette aktualiseres også gjennom økt mangfold i samfunnet. Et utgangspunkt for utredningsarbeidet kan være at unges eventuelle følelse av avmakt overfor et demokratisk system i stor grad er systemets egen utfordring. Slik kan utredningen bidra til at rammen unges engasjement blir tolket inn i, utvides til også å omfatte deltakelsesformer og temaer som ligger utenfor den tradisjonelle demokratiforståelsen. FNs barnekonvensjon er også et viktig grunnlag for utredningsarbeidet. Norske myndigheter har nylig mottatt anbefalinger fra FNs barnekomité når det gjelder oppfølgingen av FNs barnekonvensjon. Komiteen anbefaler Norge å styrke barn og unges deltakelse, og sikre at deres synspunkter blir tillagt behørig vekt. Frist for uttale er den 7.mai Utgreiinga kan lastas ned via denne linken: http //: bld/dok nouer/2011 nou htmpid=

2 Side 2 Vi har valt å sjå nærare på dei punkta som kan knyttast til fylkeskommunens samfunnsoppdrag. Skolens demokratioppdrag: Demokrati som kunnskapsområde i skolen og demokratisk deltaking i skolen. Her føreslår utvalet tiltak på følgjande tre område: Utvalget vil styrke demokratiopplæringen i skolen. Utvalget foreslår at det innføres et nytt, bredt demokratifag i grunnskolen, at skolevalg gjøres obligatorisk i videregående skole og at det lages et opplegg med frivillige skolevalg i ungdomsskolen. Utvalget vil styrke elevenes muligheter til medvirkning i skolen. Utvalget ber myndighetene utrede om elevgrupperåd bør lovfestes, om rett til elevrådsmidler bør forskriftsfestes og om lærere med ansvar for elevråd trenger mer kompetanse om elevmedvirkning. Utvalget foreslår også at det etableres et forsøksprosjekt med regionale lærlingeråd. Utvalget vil at skolen skal ha en åpen holdning til organisasjoner og politiske partier, og at elevers engasjement utenfor skolen skal anerkjennes. Utvalget ber skolemyndighetene understreke den demokratiske verdien av en åpen skole i læreplanens generelle del. Utvalget går også inn for at elever i videregående skole får rett til 20 dagers fravær, og at tillitsverv og lignende kan gi grunnlag for alternative arbeidskrav i relevante fag. Organisasjonskanalen: Dei frivillige organisasjonane representerer ein nøkkelkanal for ungdom og medverknad. I eit demokratiperspektiv er barne- og ungdomsorganisasjonane viktige både som deltakarar i den offentlege meningsdanninga og som ein arena for å lære meir om demokrati og sosialisering. Utvalet meiner kanalens betydning lokalt kan styrkast gjennom fleire tiltak, men ein føresetnad er at organisasjonane også tek ansvar. Utvalget foreslår tiltak på to område: Utvalget mener arbeidet med å inkludere ungdomsgrupper med lav deltakelse i frivillige organisasjoner bør styrkes. Dette kan skje gjennom etablering et statlig tilskudd som sikrer nødvendige ressurser til lederkapasitet og oppfølging. Utover dette bør barne- og ungdomsorganisasjonene gis tilgang til skolens lokaler utenom undervisningstid. Utvalget vil styrke barne- og ungdomsorganisasjonenes mulighet til å delta i kommunal politikkutforming og planprosesser. Kommunene bør tilrettelegge for at det etableres lokale samarbeidsråd for barne- og ungdomsorganisasjonene, som velger representanter til ungdomsråd og andre medvirkningsorgan og prosesser i kommunen. Forholdet til de frivillige barne- og ungdomsorganisasjonene bør også innarbeides i relevante veiledere om medvirkning etter plan- og bygningsloven. Myndighetsinitierte ordningar for medverknad: Dei siste 20 åra har myndigheitene i aukande grad etablert ungdomsråd og andre typer konsultative ordningar for ungdom. Utvalet foreslår tiltak på tre område:

3 Side 3 Utvalget vil styrke ungdomsrådene som innflytelseskanal. Utvalget går inn for at det utarbeides lovfastsatte nasjonale retningslinjer for lokale ungdomsråd. Disse skal omfatte institusjonell forankring, administrativ støtte, aldersavgrensing, valgordning og mandat. Utvalget foreslår også et statlig tilskudd for kommuner som har ungdomsråd som følger retningslinjene. Myndighetene må i tillegg vurdere om kommuneansatte med ansvar for ungdomsråd trenger kompetanseheving. Utvalget mener ungdomsråd må suppleres med andre ordninger for å sikre at et mangfold av ungdomsstemmer kommer til orde. Utvalget ber myndighetene på alle forvaltningsnivå om å ta i bruk metoden med ekspertgruppemøter. Utvalget går også inn for en forsøksordning med regionale ungdomskonferanser. Utvalget vil at ungdom skal få relevant og forståelig informasjon fra myndighetene: Utvalget mener tjenesten ung.no bør få en egen post i statsbudsjettet og at kommuneansatte må få mer kompetanse om nettkommunikasjon med ungdom. Det bør også utarbeides ungdomsvennlige versjoner av viktige politiske dokumenter. Valkanalen: Sjølv om andre kanalar er viktige, er utvalets synspunkt at andre former for politisk deltaking ikkje kan erstatte deltaking gjennom valkanalen dersom folkestyret skal overleve. Utvalets vurdering av unges valdeltaking og spørsmålet om røysterettsalder: Utvalget foreslår ikke konkrete tiltak for å øke valgdeltakelsen, men viser til styrkingen av skolens demokratioppdrag som et særlig viktigvirkemiddel. Poenget er at unges politiske deltakelse må ses i sammenheng. Vi vet at deltakelsen er kumulativ heller enn spesialisert: Deltar man først på én måte er sannsynligheten høyere for også å delta på andre måter. Utvalget går derfor inn for en strategi der det byggesopp om unges engasjement og deltakelse i vid forstand. I spørsmålet om senking av stemmerettsalderen til 16 år har utvalgets medlemmer samlet seg om tre ulike standpunkt. Seks medlemmer går inn for å beholde dagens stemmerettsalder for både nasjonale og lokale valg, fem medlemmer går inn for at stemmerettsalderen senkes til 16 år for begge valg, mens to medlemmer mener stemmerettsalderen bør senkes til 16 år for lokalvalg, men fortsatt være 18 år for nasjonale valg. Digitalt medborgarskap: Framveksten av nye digitale media tilfører unges medborgarskap ein ny og viktig dimensjon fordi dei unge eir i forkant både når det gjeld kunnskap og bruk. Utvalet foreslår tiltak på to område: Utvalget vil at unge skal få mer kunnskap om maktpotensialet i sosiale medier. Utvalget foreslår at digital medborgerkompetanse integreres det nye demokratifaget i grunnskolen. Utvalget mener det er behov for kunnskap om digitalt medborgerskap blant unge. Utvalget foreslår at det gis støtte til forskning om hvordan sosiale medier påvirker unges samfunnsengasjement og deltakelse samt hva slags makt unge reelt sett får gjennom sosiale medier.

4 Side 4 Personvern i nye media: Sosiale media er ein viktig arena for ungdom og kan bidra til å gje dei meir makt. Deltaking på sosial emedia aukar samstundes risikoen fot personvernkrenkingar. Utvalet foreslår tiltak på to område: Utvalget vil sikre at unges personvern beskyttes på Internett. Feltet bør reguleres og unge som opplever personvernkrenkelser bør få hjelp. Tjenesten slettmeg.no bør få en egen post på statsbudsjettet og videreføres i den form den har i dag. Tjenesten bør fortsatt være underlagt Datatilsynet. Utvalget vil også at Datatilsynet, Forbrukerrådet og Teknologirådet stiller krav til nettaktører som Facebook og Google om standardiserte og brukervennlige personverninnstillinger slik at brukerne enkelt kan beskytte sitt personvern i sosiale medier. Utvalget foreslår videre at det foretas en juridisk utredning av muligheten for regulering av tredjepartsapplikasjoners innhenting og bruk av personopplysninger, og for ansvarliggjøring av nettplattformer som gir disse tilgang til sine brukere. I tillegg mener utvalget at personopplysningsloven må innskjerpe foreldres rett til å publisere personopplysninger om egne barn, og at det nye lovverket må gjøres kjent for foreldre. Utvalget mener at skolen må gi opplæring i personvern og foreslår at personvern i nye medier tas inn i undervisningen om digital kompetanse både i grunnskolen og i videregående opplæring. Skolen må framstå som et godt eksempel på personvern i praksis. Hver skole bør også gi én av de ansatte et særlig ansvar for personvern. Vurdering Møre og Romsdal fylkeskommune har satsa på ungdom og medverknad blant anna gjennom programmet UNG. UNG hadde som mål å synleggjere muligheiter for ungdom i fylket og auke medverknaden i alt som vedkjem dei. Programmet starta i 2007 og vart avslutta Alle satsingsområda under programmet vart etter programmets slutt vidareført i fast drift. Politikk i skolen: Utvalet foreslår blant anna at skolen skal styrke demokratiopplæringa i skulen. Dette har lenge vore ei sak for Ungdomspanelet og Ungdommens fylkesting. Saka var oppe under UFT 2011 UFT 7-11; Politikk i skolen. Her vedtok eit samrøystes UFT følgjande vedtak: Ungdommens Fylkesting(UFT) meiner det er viktig å få inn meir politikk i skolen. Dette trur vi vil føre til auka engasjement, kunnskap om samfunnet og valdeltaking. Vi ønskjer derfor at kommunale, regionale og nasjonale myndigheiter ser på følgjande tiltak: 1. Innføre valtorv som ei fast årleg hending, med debatt i valåra. 2. Oppretthalde og styrke elev- og klasseråda, samt klassens time. Dette gjeld både grunnskole og vidaregåande skole. 3. Få politikk tidlegare inn i skolen, allereie i barneskolen. 4. Ta inn meir ekstern kompetanse i undervisninga. 5. Auke timetalet på kompetansemålet «Individet i demokratiet» 6. Styrke kompetansen blant lærarane. Ungdommens fylkesting stiller seg bak uttalen som er vedlagt. Saka «få meir politikk inn i skolen» blir tatt inn i handlingsprogrammet til ungdomspanelet for 2011/2012. Ungdommens fylkesting ønskjer at ungdomspanelet bringer saka vidare til Ungdommens nasjonalforsamling og Nasjonalt ungdomspanel.

5 Side 5 Utdanningsutvalet i Møre og Romsdal fylkeskommune behandla i møte den og sak Ud-1/12 A: Politikk i skolen og skoleval 2011 ved dei vidaregåande skolane. Følgjande vedtak vart samrøystes vedteke: Ei ordning med både valtorg og debatt/presentasjon blir innført som normalordning ved dei vidaregåande skolane i valår i Møre og Romsdal. Utdanningsutvalet meiner at Kunnskapsløftet gir rom for politikk-kunnskap og oppfordrar skolane til å la elevane få praktisk erfaring med dette temaet der skolane kan ta inn relevante miljø der det er naturleg etter kompetansemåla i læreplana. Det innførast ein temadag/temauke i mellomvalår med politikk og samfunn som fokus. Politiske parti bør både brukast i undervisninga og få besøke skolar for å halde stands på fellesarealet etter avtale med skoleleiinga. Møre og Romsdal fylkeskommunen har med dette vedtaket allereie teke grep for å sette i verk dei forslaga som utvalet kjem med. Dette gjeld både i forhold til meir demokratiopplæring i skolen og ved å vedta at politiske parti både bør brukast i undervisninga og få besøke skolar for å halde stands på fellesarealet etter avtale med skoleleiinga. Utvalet ønskjer i tillegg å styrkje elevanes moglegheit til medverknad i skolen. Møre og Romsdal fylkeskommune vedtok i 2006 å oppretta eit eige ombod for elevar og lærlingar i Møre og Romsdal. I tillegg til å ivareta og informere om elevanes og lærlingars retter og plikter, har ombodet og ei oppgåve i å jobbe med elevrådsskolering. Utvalet foreslår at det må utgreiast behov for lovfesting av dette, samt behovet for ei kompetanseheving om elevrådsmedverknad for lærarar med ansvar for elevråd. Skulle dette bli lovfesta, vil dette bety at Møre og Romsdal allereie har kome langt med satsinga ein har sett i gang gjennom elev- og lærlingombodet. Organisasjonskanalen. Gjennom satsinga på frivillig arbeid har fylkeskommunen alt involvert seg i arbeidet med å legge til rette for organisasjonskanalen. Europakommisjonen vedtok at 2011 skulle vere året for frivillig arbeid. Målet er mellom anna å legge til rette for frivillig arbeid og vise dei gode eksempla. Fylkeskulturutvalet vedtok 3. februar 2010 ein Frivilligplan for Møre og Romsdal. Målet med frivilligplanen på fylkesnivå er fleirdelt: skaffe eit oversyn over frivillig sektor i fylket og korleis desse samhandlar med offentleg sektor på regionalt nivå i dag vise kva frivillig sektor har å seie i samfunnet utarbeide konkrete tiltak for å utvikle ein aktiv frivilligpolitikk. Dette omfattar tiltak i samband med tilrettelegging, medverknad, møteplassar og samarbeid stimulere til utvikling av kommunale planar som omhandlar samhandling mellom frivillig sektor og kommunen Plana finn du her: Utvalet foreslår at ein bør legge til rette for at barne- og ungdomsorganisasjonar får delta i kommunalpolitikkutforming og planprosessar. Kommunane bør legge til rette for at det blir etablerast lokale samarbeidsråd for barne- og ungdomsorganisasjonane, som vel representantar til ungdomsråd og andre medverknadsorgan og prosessar. Møre og Romsdal fylkeskommune har ikkje noko formell organisering av møteplassar eller val av medlemer frå barne- og

6 Side 6 ungdomsorganisasjonane til Ungdommens fylkesting (UFT). Men UFT er eit ope møte og ein legg opp til at dei som ønskjer dette kan delta på tingsamlingane som observatør mot å dekke eigne kostnader. Ein vil ikkje kunne stemme, men kan be om taletid jamf vedtekter og drive lobby verksmed. Ved å i større grad aktivt invitere inn enda fleire organisasjonar som observatørar kan vi legge betre til rette for dette. Å velje inn delegatar med røysterett og delegat status frå organisasjonane vil bety ein endring av vedtektene. Vi har ikkje ønske om å gjere store endringar i vår organisering av UFT. Både ungdommane og observatørar frå andre fylkeskommunar gir oss tilbakemelding om at forma vi har valt fungerer bra. Den konsultative kanalen Gjennom satsinga på programmet UNG har Møre og Romsdal fylkeskommune vist ei sterk vilje til å på eige hand ta grep for å auke ungdoms muligheit til medverknad. Gjennom UNG satsa fylkeskommunen sterkt på å auke reel medverknad for ungdom mellom år, mellom anna gjennom den årlege samlinga, Ungdommens fylkesting, kor to representantar frå kvar kommune i fylket blir invitert. På møtet til UFT blir det valt eit arbeidsutval Ungdomspanelet (UP) som gjennom året jobbar med handlingsprogrammet vedteke under UFT. Satsinga har vore vellukka og Møre og Romsdal er nemnt som eit føregangsfylke på dette feltet. Blant anna er fylkeskommunen brukt som eit eksempel på organisering på regionalt nivå i den nasjonale veilederen for arbeid med ungdomsråd. Denne vart utarbeid av Barne-, likestillings og inkluderingsdepartementet og BURO (Barne og ungdomsrådet i Oslo) i I tillegg til at vedtektene for UFT og UP er brukt som utgangspunkt for arbeidet i Nasjonalt ungdomspanel med å få etablert og finne eit forslag til organisering av medverknadsorgan for ungdom på nasjonalt nivå. I Møre og Romsdal fylkeskommune har det vore stor politisk vilje til å satse på ungdom, og fylkestinget har heile tida vore interesserte og gode medspelarar. Seinast i 2011 vedtok fylkestinget å auke budsjettet til UFT og UP med kroner ,- pga den auka aktiviteten til UP som medførte blant anna auka reiseutgifter. Utvalet går inn for lovfastsette nasjonale retningsliner for lokale ungdomsråd, men ønskjer ikkje å formalisere dette på regionalt nivå og dei er skeptiske til å etablere ei tilsvarande ordning på nasjonalt nivå. Dei ønskjer i staden å gå inn for regionale ungdomskonferansar ala modell i Nord Trøndelag fylkeskommune. For Møre og Romsdal vil ei slik omlegging bety ei heilt anna organisering av medverknadsarbeidet. Som nemnt ovanfor ser vi ikkje noko behov for å skifte modell for UFT. I Møre og Romsdal fylkeskommune har ein ved satsinga på ung medverknad også valt å sette fokus på behovet for velfungerande medverknadsorgan på lokalt nivå. Ein så at eit velfungerande medverknadsorgan på fylkesnivå var avhengig av det same på lokalt nivå. Ungdomspanelet (UP) har hatt som ei av sine prioriterte mål å jobbe for velfungerande ungdomsråd i alle kommunane i fylket. Fylkeskommunen har lagt vekt på samarbeid med kommunane og denne satsinga på det lokale nivået har kommunane hatt god nytte av. Vi meiner det er viktig at fylkesnivået har eit ansvar for erfaringsoverføring og opplæring av dei som jobbar med ungdom og medverknad på kommunenivå. UFT har vedteke at dei ønskjer ei lovfesting medverknadorgan på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå. Både UFT og UP har vore sterke pådrivarar i arbeidet for eit

7 Side 7 nasjonalt medverknadsorgan for ungdom. Resultatet av dette vil ein sjå i 2012 da det forberedande Ungdommens storting blir arrangert for fyrste gong. Plana frå Stortinget er at dette skal bli ei fast ordning frå grunnlovsjubileet i Utvalet meiner at ungdomsråd må suppleras med andre ordningar for å sikre at eit mangfald av ungdomsstemmane kjem til orde. Dei meiner at det samla bilete er at rekrutteringa er sosialt skeiv. Dette er ei utfording for kommunane, men og dei regionale medverknadsorgana. I Møre og Romsdal veljast delegatene til UFT av kommunane og korleis dette skjer varierer. Nokre blir valt frå ungdomsråd, elevråd eller fritidsklubb styre. Dette gjer at delegatane på regionalt nivå ikkje nødvendigvis er breidt nok rekruttert. Å få klarare reglar for val og sørgje for ei breiare rekruttering frå alle lag i samfunnet er nødvendig. For å sikre ein brei representasjon på regionalt nivå er ein avhengig av gode valrutinar i kommunane. Ei lovfesting av ungdomsråd og ei formalisering av desse vil vere eit godt tiltak for å sikre større bredde i delegatane sin bakgrunn. Eit eksempel på ein velfungerande valordning finn ein i Molde kommune. Dei har valt å invitere til ungdomskonferanse kvart år. Kommunen inviterar alle elevane i ungdomsskolen og vidaregåande til ein konferanse på rådhuset. Ein tar opp forskjellige tema i tillegg til å velje nytt ungdomsråd. Under konferansen kan alle som vil stille til val. Denne ordninga gjer at ein får ei stor gruppe ungdom som møtast og ungdommen kan der og då avgjere om dei ønskjer å stille til val. Dette gjer at terskelen for å stille til val blir lågare og ein gjer fleire muligheit til å stille til val. Valkanalen: Unges deltaking i val har lenge vore minkande, men ser ut til å ha stabilisert seg på eit lågt nivå. Utvalet seier at styrkinga av skolens demokratioppdrag er ein viktig reiskap. Når det gjeld røysterettsalder var utvalet ueinige i denne saka. I fylkeskommunen sitt høyringssvar til NOU 2006:7 Det lokale folkestyret i endring (Lokaldemokratikommisjonen si andre utgreiing) skrev administrasjonen i sakframlegget: Kommisjonen har vurdert spørsmålet om stemmerettsalderen ved lokalvala bør bli sett ned frå 18 til 16 år. Fleirtalet går innfor å behalde gjeldande stemmerettsalder. Dei grunngir dette med at stemmerettsalderen bør følgje myndigheitsalderen. Mindretalet ønskjer å opne for at ungdom frå 16 år kan få stemme ved lokalvala. Desse medlemane legg avgjerande vekt på at stemmeretten er ein demokratisk rett og at stemmerett for 16 åringar kan medverke til større politisk engasjement blant ungdom. Møre og Romsdal fylke synest forslaget frå mindretalet er interessant, men meinar at dette bør utgreiast nærmare, m.a. ved å gjennomføre ei undersøking blant ungdommane sjølv om kva dei meiner om stemmerettsalderen og undersøke om andre land har erfaring frå dette. UFT vedtok under UFT 2008 i sak UFT Stemmerett for 16 åringar; å ikkje gå inn for stemmerett for 16- åringar. UFT meinte at dei ikkje var modne nok til å ta eit nok reflektert og gjennomtenkt val når det gjeld kven som skal styre deira kommune eller fylke. Men så sa dei vidare at skulle det verte aktuelt så må ein få meir fokus på politikk i skolen slik at ungdom for eit best mogleg grunnlag for å stemme. Ved kommune- og fylkestingsval i 2011 vart det utprøvd stemmerett for 16-åringar i nokre utvalte kommunar, og det vart satt i gang tiltak som la informasjonen betre til rett for ungdom. Men på grunn av 22. juli vart valkampen og ein del av spesielt nettsatsingane direkte knytt mot ungdom ikkje slik som

8 Side 8 planlagd. Men det var vilje til å legge til rette for tilpassa og god informasjon også til dei yngste fyrstegongs veljarane. Digital medborgarskap og personvern i nye media I demokratiperspektivet er digitalt medborgarskap bevisstgjering om at vi er samfunnsborgar også på internett. I samband med det digitale medborgarskapet er det dei unge som er i forkant. Utvalet meiner ein må få meir kunnskap om maktpotensialet i sosiale media. Det at ungdom lærar meir om dette gjennom demokratiopplæring i skolen vil difor vere eit godt tiltak. Nye media sett nye krav til personvern og utvalet seier ; Ungdom vet for lite om hvordan de kan beskytte seg mot personvernkrenkelser. De bør derfor få opplæring i dette i skolen. Utvalget drøfter også utfordringer knyttet til kommersiell bruk av personopplysninger og videreformidling av informasjon ungdom selv deler i sosiale medier. Dette er et komplekst felt, hvor mulighetene til regulering ser ut til å være begrenset. Bevissthet om dette og kunnskap om hvordan man kan beskytte seg er desto viktigere. Dei ønskjer at tenesta slettmeg.no skal få ein eigen post på statsbudsjettet og vidareførast i den form det er i dag. Dette er utifrå eit tryggleiksomsyn viktig spesielt for ungdom. Det å ha ein stad å vende seg til i saker som skjer men og ein stad som jobbar med informasjon ut om nettvett er av stor verdi for unge spesielt men og for vaksne. Skolane vil ved å auke satsinga på demokrati i skolen måtte sette fokus på digitalt medborgarskap og personvern. Fylkeskommunen som eigar av nettsider retta mot innbyggarane, også ungdom (ungweb.no), gir fylkeskommunen eit ansvar her i å vere seg dette bevisst. Meir forsking på dette feltet vil vere til stor nytte for å få meir kunnskap kring dette. Forslag til vedtak: Ungdomspanelet støttar utvalet i at ein må styrke demokratiopplæringa i skolen og stiller seg bak følgjande vedtak i utdanningsutvalet i sak Ud-1/12 A - Politikk i skolen og skoleval 2011 ved dei vidaregåande skolane ved dei vidaregåande skolane. Ei ordning med både valtorg og debatt/presentasjon blir innført som normalordning ved dei vidaregåande skolane i valår i Møre og Romsdal. Utdanningsutvalet meiner at Kunnskapsløftet gir rom for politikk-kunnskap og oppfordrar skolane til å la elevane få praktisk erfaring med dette temaet der skolane kan ta inn relevante miljø der det er naturleg etter kompetansemåla i læreplana. Det innførast ein temadag/temauke i mellomvalår med politikk og samfunn som fokus. Politiske parti bør både brukast i undervisninga og få besøke skolar for å halde stands på fellesarealet etter avtale med skoleleiinga. Ungdomspanelet meiner at ein må lovfeste medverknadsorgan for ungdom både på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå for å gjere medverknad meir formalisert og med dette sørgje for at eit breiast mogleg utval av ungdom får moglegheit til å delta. UP meiner vidare at ein må kunne, innafor gitte rammer, finne eigne lokale måtar å organisere arbeidet på. Dette utifrå at kommunar og fylker er geografisk og folketalsmessig veldig ulike.

9 Side 9 Ungdomspanelet meiner at røysterettsalderen i Noreg bør vere 16 år både for kommune og fylkestingsval samt Stortingsval. Men dette krev auka satsing på demokrati i skolen og informasjon lagt til rette for ungdom og då spesielt fyrstegongs veljarane. Ungdomspanelet støttar utvalet i ei auka satsing på kunnskap om det digitale medborgarskapet og makta som ligg i dette. Ungdomspanelet stiller seg og bak vidareføring av slettmeg.no som eit viktig grep i lag med demokratiopplæring i skolen for å sette fokus på personvern i nye media og i makta som ligg der. Janne-Katrin Hansen Sævik Leiar Ungdomspanelet