Årsrapport Kommunalt råd for funksjonshemmede (KRFF) (vedtatt )

Transkript

1 Årsrapport 2013 Kommunalt råd for funksjonshemmede (KRFF) (vedtatt ) 1

2 Årsrapport 2013, Kommunalt råd for funksjonshemmede (KRFF) Beretning / sammendrag har vært er år hvor KRFF har merket at arbeidet for universell utforming er et blitt et mer innarbeidet uttrykk og mer brukt i planer og i utføring av prosjekter. KRFF er blitt brukt som et rådgivende organ i forhold til planarbeid og tilrettelegging for alle typer funksjonshemminger. Dette er noe vi setter stor pris på. Å få delta i et arbeid fra grunnen av betyr mye for det videre arbeidet i et prosjekt, og vil gi et bedre økonomisk resultat enn om man i ettertid må tilrettelegge prosjektet etter veiledende retningslinjer som TEK10. Samarbeidet med Bergens Næringsråd har gitt gode resultater, og Strandkaien begynner å vise tydelige resultater av samarbeidet med de næringsdrivende. Dette er et samarbeid som skal videreføres. KRFF har jobbet for å få flere handikapparkeringsplasser i Bergen. Det er behov for plasser som gir plass til biler med sideheis og heis bak. Dette er et arbeid som er pågående, og det jobbes nå med plasser på Fortunen. Arbeid for merkede handikapparkeringer vil fortsette. Noen tema har vært gjengangere gjennom hele året. Dette gjelder teleslynger og døråpnerne på rådhuset. Dette fungerer ikke optimalt og det føles diskriminerende for mennesker med nedsatt funksjonsevne og ikke kunne delta i møter i eget råd, eller å stå utenfor en rådhusdør og ikke komme inn uten hjelp. Personale fra Bergen rådhus og KRFF jobber intens for å få systemet til å fungere. Utviklingshemmede KRFF har fått en orientering angående støttekontaktordningen, kommunale boliger og private boliger. Kommunen vil fortsette arbeid med dette. De støtter positivt opp om pårørende som vil bygge egne boliger til sine barn. KRFF vil jobbe for at kommunen vil fortsette med dette arbeidet og samtidig øke antall kommunale boliger. Nesttun terrasse Det ferdige anlegget viser seg på flere felt ikke stemme overens med tidligere godkjente tegninger. Saker rundt anlegget har vært tatt opp igjennom hele året. Dette gjelder vei til anlegget, bratt vei til garasje, døren som er vanskelig å åpne m.m. Kommunen og KRFF har hatt befaring på området. Slik saken står pr i dag er den ikke avsluttet. KRFF skal i 2014 arrangere Storbykonferanse for råd fra andre byer i Norge. Dette arbeidet startet allerede i høst, og en del av planleggingen og avtaler er allerede på plass. KRFF har en komite som jobber med dette. Flere i rådet vil bli involvert i arbeidet etterhvert som aug. nærmer seg. KRFF takker for et godt samarbeid med byråder, byrådsavdelinger og etater. Vi ønsker flere fra administrasjonen velkommen til på våre møter. Den første halvtimen av møtene til KRFF er satt av til «Åpent forum» med innspill fra publikum, avdelinger fra Bergen kommune, organisasjoner m.fl. TAKK FOR GODT SAMARBEID! 2

3 ÅRSRAPPORT 2013 Kommunalt råd for funksjonshemmede (KRFF) Innledning: "Lov om råd eller anna representasjonsordning kommunar og fylkeskommunar for menneske med nedsett funksjonsevne m.m" ble iverksatt med tilhørende rundskriv A- 28/2007. Råd for funksjonshemmede ble i Bergen opprettet som frivillig ordning ved bystyrevedtak (B.sak086/94). Reviderte retningslinjer for rådet ble vedtatt av bystyret (B.sak ). For valgperioden ble rådet oppnevnt av bystyret (B.sak311-07og 17-08). Mandat: Rådet er et rådgivende organ for Bergen kommune, statlige etater på Kommunalt nivå og andre offentlige instanser og institusjoner. Rådet arbeider etter en politisk målsetting om full deltakelse og likestilling for mennesker med nedsatt funksjons evne i samfunnet. FN's standard regler for like vilkår for mennesker med funksjonshemminger et sentralt redskap i dette arbeidet sammen med den nye Lov om diskriminering og tilgjengelighet, iverksatt Rådet skal uttale seg om og ta initiativ til saker som gjelder funksjonshemmede interesser. Rådets uttalelse skal følge saken helt frem til endelig vedtak. "Rådet skal medverke til at samfunnsskapte barrierar blir fjerna, at Direkte og indirekte diskriminering blir motarbeidd innanfor heile det kommunalesaksområdet," RundskrivA-28/07. Hensikt: En bedre hverdag for funksjonshemmede og deres pårørende. Årsrapporten 2013 er godkjent av representanter fra AU. Sammensetning av Kommunalt råd for funksjonshemmede Rådet skal ha 8 representanter og varamenn, hvorav 2 politikere og 6 representanter fra brukerorganisasjonene, som representerer følgende hovedgrupper: - bevegelseshemmede - hørselshemmede - synshemmede - utviklingshemmede - skjult funksjonshemming Bergen bystyre har på grunn lag av organisasjonenes forslag til kandidater, valgt følgende medlemmer og varamedlemmer til Kommunalt råd for funksjonshemmede (KRFF) for bystyreperioden (sak 276/11). Ved bystyrets siste revidering av retningslinjene , ble det presisert at «leder eller nestleder kan også velges blant representantene foreslått fra brukerorganisasjonene.» 3

4 Medlemmer 2013: 1. Svein Nord Kristiansen, Landsforeningen for hjerte- og lungesyke (LHL) 2. Jorunn Lid, Norsk forbund for svaksynte (NfS) 3. Anne-Lise Aanes, Celebral Pareceforeningen (CPF) 4. Matthias Viktorsson, Hørselshemmedes Landsforbund (HLF) 5. Kari Johannessen, Norges Handikapforbund Bergen(NHF) 6. Kristine Bech-Sørensen, Norskforbund for utviklingshemmede(nfu) 7. Ingse N. Møen, (SV) 8. Harald Berge Breistein, Leder,(KrF) Varamedlemmer: 1. Lars Christian Larsen, Astma og Allergiforeningen 2. Jens Olav Johannesen, Norsk forbund for svaksynte (NfS) 3. Kirsten E. Mjelde, Mental helse 4. Rune Anda, Bergen Døvesenter 5. Egil Hope, Norges Handikapforbund Bergen (NHF). 6. Tom Skauge, Norskforbund for utviklingshemmede (NFU) 7. Tom Furnes (V) 8. Rebekka Ljosland (KrF) Oppnevnt av byrådsavdelingene: Byrådsavdelingene oppnevner administrative representanter med (aktiv) observatørstatus. Følgende var representert i 2013: Byrådsavdeling for barnehage og skole: Asgeir Kilhus Byrådsavdeling for helse og omsorg: Marit Hagevik 2 halvår Byrådsavdeling for sosial, bolig områdesatsing: Audun Pedersen, 1. halvår Erlend Ytre-Arna Vågenes 2. halvår Etat for byggesak og private planer, BBNK: Åge Vallestad Guro S. Sandnæs Byombud: Hege Hansen, 2. halvår Det har vært god kontakt med Byrådsavdeling for helse og omsorg, og andre avdelinger, som har møtt eller blitt innkalt til møter. Flere Byrådsavdelinger og Bystyret har ikke faste representanter som møter på rådsmøtene. For rådet er det viktig å ha en kontaktperson å forholde seg til ved hver avdeling. Dette ble tatt opp på et møte med Hilde Onarheim Innkalling, sakspapirer og Protokoll ble i fra høsten 2013 sendt elektronisk til medlemmer av rådet og andre. Papirene blir å finne i kommunens sakregister, som før. Noen ønsker fortsatt å motta papirutgaver. Dette ønsket blir etterkommet. Sekretariat: Rådssekretariatet er administrativt tilknyttet Byrådsavdeling for helse og omsorg (BHO). Sekretariatsleder er Tollak Hjelmervik. Han fungerte som Rådets sekretær fram til 2. halvår. I august 2013 ble Anita Nymark Scheie ansatt som rådssekretær/rådgiver for Kommunalt råd for funksjonshemmede i 50 % stilling. 4

5 Tollak Hjelmervik har fortsatt i 50 % stilling, og fungerer som Sekretariatsleder og sekretær for Bergen Eldreråd. Sekretariatet har egne lokaler i Neumannsgt.1, 1.etg.på gateplan Budsjett: KRFF disponerte i 2013 kr til rådets honorar og transport av rådsmedlemmene til konferanser/kurs m.v. Honorarene har fra våren 2013 økt og medlemmene av rådet får nå honorar for befaringer og møter med andre instanser. Grunnet utbetaling av honorarer, som forgår hvert halvår vil det i 2013 bli en del penger overført til Disse utbetales i januar for høsten Arbeidsutvalg: KRFF har valgt følgende medlemmer til rådets AU: Harald Berge Breistein, Kari Johannessen, Kristine Bech-Sørensen deltok 1. halvår. Svein Nord Kristiansen var 1. vara fram til 2. halvår hvor han overtok for Kristine Bech- Sørensen. 2. vara: Matthias Viktorsson. Rådssekretæren deltar på alle møtene. Arbeidsmåter: KRFF jobber sammen for mennesker med nedsatt funksjonsevne uansett hvilken organisasjon de kommer fra. Hele rådet jobber sammen eller det bestemmes at enkelt medlemmer og varamedlemmer organiseres i arbeidsgrupper: arbeidsutvalg, komite for arrangering av Storbykonferanse, deltar i tverrfaglige arbeidsgrupper, befaringer og uttalelser om planer som legges for Bergen kommune m.m. Sammen med arbeidsutvalg og sekretariat utarbeider de høringsuttalelser til større saker. Møter og saker: KRFF hadde 8 ordinære rådsmøter i 2013 og behandlet 86 saker. I tillegg kommer noen saker AU behandlet på fullmakt. Rådsmøtene ble holdt i forskjellige rom i Bergen Rådhus blant annet i møterom 225 hvor der er teleslynge, men ikke mikrofoner. Dette fungerte ikke. Møterom 224 fungerte en gang med ny teleslynge. Der har også vært vansker i Teatersalen med dette. Tidlig på høsten hadde rådet ett møte i FFOs lokaler i Vestre Strømkai 7. Her fungerte heller ikke teleslyngeanlegget. Bergen kommune har jobbet for å fornye og forbedre teleslyngeanlegget i Rådhuset, men det har vært vansker for hørselshemmede medlemmer av rådet å delta på rådsmøtene. På møtet desember forlot representanten for Hørselshemmedes Landsforbund rådsmøtet i protest mot at teleslyngene ikke virket og rådsmøtet dermed ikke var tilrettelagt for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Rådet valgte å avslutte møtet i solidaritet med representanten. Saken ble tydeliggjort i møtets Protokoll. Representasjon: KRFF er representert i: Sentral kvalitetsgruppe, tjenesteområde utviklingshemmede ved Kristine Bech-Sørensen. KRFF har/eller deltar fortsatt i grupper som jobber med: - Styringsgruppe ny alarmløsning i Bergen kommune - Sammenslåing av Hjelpemiddelhuset og Servicemannstjenesten 5

6 - Universell utforming av området ved Strandkaien - Johanneskirketrappen - Busstasjonen sør - Bergen Næringsråd angående universell utforming av Strandkaien Media / nettside: KRFF sin nettside er ikke blitt oppdater i Utarbeiding av Handlingsplan: Handlingsplan for er oppdatert og videreført på flere tiltak. Planen er vedlagt årsrapporten. KRFF har deltatt på følgende kurs, seminarer, konferanser og orienteringer: Antall personer som har deltatt på de forskjellige arrangementer har vært varierende. - Frokostmøter, arrangert av Husbanken - Demonstrasjon hos Telecom Midtun angående alarmprosjektet - Demonstrasjon av velferdsteknologi i nybygget leilighet i Bjerknesvei på Sletten. - Møter med Hordaland fylkeskommune angående diverse tema, bl.a. TT transport. - SOR konferanse i OSLO: Melding mottatt. Tid for handling. - Fana kulturhus: Inntrykk og utrykk - CRPD konferanse i Oslo: Fagkonferanse om FN-konvensjonen om rettigheter til mennesker med nedsatt funksjonsevne. - Storbykonferanse i Oslo for Råd for funksjonshemmede - Møter med Bergen Næringsråd angående universell utforming av Strandkaien. - Møter angående Nattland oppveksttun - Orientering og befaring angående Clarion hotell, Flesland. Møte med Filip Rygg om saken - Befaring av Nesttun terrasse og møte med Filip Rygg om saken. - Befaring på Scandic Hotel Bergen City om universell utforming. - Paneldebatt i regi av FFO /SAFO om universell utforming og BPA. - Konferanse på Hamar om universell utforming i regi av Miljøverndepartementet. - Befaring og utprøving av teleslyngeanlegg på sekretariatskontoret. Uttalelser og vedtak ved større saker i KRFF 2013: Løypemelding - Plan for personer med fysisk funksjonsnedsettelse. 1. Løypemelding til plan for personer med fysisk funksjonsnedsettelser tas til orientering. 2. KRFF vil anføre følgende momenter etter også å ha lyttet til rådgiver Helga Kaale fra BHO: a) KRFF slutter seg til og ønsker å understreke bl.a følgende: - at hjelpemiddelfeltet trenger en nærmere utredning og utvikling. - at koordinerende enhet skal styrkes - brukermedvirkning skal vektlegges i større grad, også i forhold til medlemsorganisasjonene - fysioterapien for barn og unge skal rustes opp - styrking av den sosialfaglige rådgivning 6

7 - samarbeidet mellom etatene skal bedres, samt nærliggende byrådsavdelinger b) I tillegg vil KRFF fremholde: - Personer med fysisk funksjonsnedsettelser ønsker i mindre grad å bli oppfattet som pasienter og i større grad å sees på som friske mennesker med behov for praktisk tilrettelegging på ulike områder. Ut fra dette håper en at en videreføring av planen blir mer tverrsektoriell hvor også blant annet tilrettelagte arbeidsplasser og boliger blir viktige tema med sikte på at funksjonshemmede skal bli mer selvhjulpen. - Funksjonshemmede kan lett bli veldig isolert og passiv i store bomiljøer med få likesinnede og lite fellesfunksjoner. I et forebyggingsperspektiv er det viktig at BHO sammen med BSBO utarbeider modeller for ønskete boligprosjekter hvor funksjonshemmede kan fungere aktivt sammen med andre beboere. Eksempelvis kan en her vise til såkalte «plussboliger», som Nesttunvannet Terrasse». - Avlastningstilbud til yngre fysisk funksjonshemmede har vært ett forsømt tema. Bergen.kommune må etablere et reelt og akseptabelt tilbud som gir avlastning for foreldre, og et givende tilbud for den yngre funksjonshemmede det gjelder. - Spørsmålet om å etablere en rådgivingsfunksjon for universell utforming. Denne utredning må få høy prioritet så stillingen forhåpentligvis kommer på plass snarest. Bergen kommune har stor bygningsmasse som krever oppgraderinger og vedlikehold. Dette leser vi om i media til stadighet. Vedlikeholdsplaner skal legges for mange år fremover og da må det på plass en ansatt som har kompetanse på universell utforming. Tiltaket vil fort betale seg med tanke på mindre feilbygging og dyre rettelser. - Det etterlyses også arbeid for å oppruste tolketjenesten, samt en mer tilgjengelig veiledning for brukere av høreapparat. - en uheldig formulering som sikkert ikke er ment slik (diskriminerende), må rettes - i avsnittet om Heldøgns avlastning for barn og unge som bor i foreldrehjem: "Brukerne fremhever miljøfaktoren som utslagsgivende for at de ikke trives med dette tilbudet. De ønsker et tilbud som ikke samtidig benyttes av personer med utviklingshemming" Bybanen Sentrum-Åsane, konsekvensutredning og trasevurdering. Utleggelse til offentlig ettersyn /høring. Byrådssak 1100/13-1. Kommunalt råd for funksjonshemmede (KRFF) ser i hovedsak positivt på utformingen av Bybanen i Bergen og bybanestoppene som er bygget i dagen har god standard for universell utforming. Bekymringer vår er hvis det skal bygges holdeplasser under bakken. KRFF har i sitt møte 2.mai lyttet til Bybanens representant Elise Nordskag og har vært gjennom Konsekvensutredningen, ett dokument på 320 sider. En vil trekke frem noen punkter fra utredningen, som også samsvarer med Nordskags orientering: På side 68: For underjordiske holdeplasser i tunnel må det også legges stor vekt på brannsikkerhet samt og rømning av passasjerer fra vogner i tunnel og fra plattformområdet. side 70: Universell utforming Bybanen skal bygges i tråd med prinsipper og krav til universell utforming og skal derfor være tilgjengelig for alle passasjergrupper. Dette er spesielt viktig for underjordiske stasjoner hvor avstand fra inngang til plattform kan være lang og komplisert og vil kreve en vertikal bevegelse over flere etasjer og nivå. side 223: Tilgjengeligheten til holdeplassene vil være dårligere enn i dagalternativene, spesielt med hensyn til universell tilgjengelighet. Holdeplassene under bakken vil ha et negativt omfang knyttet til opplevelse av trygghet og kriminalitetsforebyggende tiltak. Selv 7

8 med overvåkning ved hjelp av kamera og vektere vil ganger, heiser og holdeplass under bakken oppleves mindre trygge og mangle den sosiale kontrollen en har i byrommene midt i bykjernen. Dette sammenfatter også i hovedsak våre merknader, men i tillegg har vi kommentar til evakuering og rømningsvei: a) Holdeplasser under bakken må kunne evakuere personer med nedsatt funksjonsevne på en forsvarlig måte. Tunell ut i det fri, heiser som kan brukes ved evakuering (rømningsheis!) Heiser med nødaggregat som kan brukes ved event. brann (finnes det?). Brannsikkert rullebånd må en ha som et alternativ 2. Rømningsvei må ha ledelinjer, belysning og lydsignal så alle finner frem under kaotiske forhold. I tillegg til personer med nedsatt funksjonsevne må evakuering og rømningsveier dimensjoneres med tanke på brukergrupper som eldre med redusert mobilitet, foreldre med barnevogn og småbarn. Det må ikke bygges holdeplasser under bakken uten at alle forhold vedr. evakuering og rømning er grundig belyst. b) Evakuering oppover-trapp med tidspress og behov for store menneskelige ressurser må unngås. Veritas, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Bergen Brannvesen, eller annen kompetent etat må inn og vurdere evakuering fra holdeplass under bakken. Tester/tidsstudier/øvelser/andres erfaringer/befaring til steder som har UU holdeplass under bakke der evakuering og rømningsvei er ivaretatt og fungerer, må legges til grunn. c) Erfaring og studier viser at mennesker med nedsatt sanseapparat og funksjonsevne for øvrig, vegrer seg og føler ubehag ved å bruke togstasjoner og liknende under bakken selv om de teknisk sett ansees som trygge. Dette gjelder også mange barn, eldre og personer med barnevogn og ikke minst personer med angst knyttet til heiser, trange rom, mørke tunneler osv. Tanken på lange og kompliserte rømningsveier (eks opptil 500 m i tunellene), gjør ikke saken bedre. Disse gruppene vil til sammen utgjøre en stor del av befolkningen. I tillegg til at dette kan være uakseptabelt ut fra et menneskerettsperspektiv, kommer at en risikerer at kundegrunnlaget til Bybanen skrumper inn. Konklusjon: KRFF vil fraråde holdeplasser under bakken. KRFF anbefaler holdeplasser i dagen Strategi for bruk av velferdsteknologi. Byrådssak til høring. KRFF tar saken, samt muntlig orientering v/per Waardal, USHT, til orientering. KRFF slutter seg til arbeidet med å oppnå raskere og sikrere kontakt med brukerne av hjemmetjenester og slik at de opplever økt trygghet og mestring i hverdagen. Det forutsettes videre at teknologiske løsninger i hovedsak tenkes som et supplement til vanlig kontakt og hjemmebesøk og i motsatt fall noe brukerne selv ønsker. KRFF vil særlig understreke kulepunkt 2 under strategier: «Brukerorganisasjoner skal være aktivt med i prosessene om bruk av velferdsteknologi.» Det er viktig at løsningene er skikkelig testet med ulike brukergrupper. PROTOKOLL Den 19. juni 2013 holdt Kommunalt råd for funksjonshemmede møte i Teatersalen i Rådhuset. KRFF-møtet ble nok en gang heftet og forringet ved at taleanlegget sviktet! Denne gangen virket høyttaleranlegget, mens teleslyngen ikke virket. Det ble gitt beskjed til 8

9 resepsjonen, som skulle kontakte rette vedkommende, men ingen kom og rettet feilen. Er der beredskap for uønskete hendelser? Forslag: det opprettes direkte kontakt mellom ansvarlige i Rådhuset og hørselshemmedes representant i KRFF Storbykonferansen for råd for funksjonshemmede arrangeres neste år i Bergen. Tilbakemelding fra årets konferanse i Oslo 1. Tilbakemelding fra årets storbykonferanse tas til orientering. 2. KRFF ønsker å arrangere Storbykonferansen for råd for funksjonshemmede Følgende medlemmer av rådet oppnevnes til å forberede det praktiske og tematiske arbeidet, i samarbeid med rådet: Kari Johannessen, Svein N. Kristiansen, Jorunn Lid og Matthias Viktorsson. Rådets sekretær er sekretær for arbeidsgruppen. Behandlingen: Momenter nevnt i forbindelse med konferansen i Bergen: eget budsjett- egen søknad til BHO, mer tid til spørsmål og diskusjon, ta med unge funksjonshemmede, virkeliggjøre FN-konvensjon. Bestille hotell aug. og send beskjed og invitasjon til de andre byene. Rettelse: Kari Johannesen blir vara. Harald Berge Breistein deltar i gruppen. Oslo: årets i konferanse handlet mye om den tilgjengelige byen fra ulike utgangspunkt et generelt/teoretisk perspektiv, forskrifter/krav/dilemmaer, krav til reisekjeden og kollektivtrafikk, tilgjengelighet til verneverdig bebyggelse, Bymiljøetaten i Oslos arbeid med universell utforming og rapport fra den nydannete organisasjonen Levende Oslos arbeid Informasjon om Sjøsportsenteret for Funksjonshemmede - status pr KRFF tar informasjon om Sjøsportsenteret for Funksjonshemmede til orientering. 2. Styret og Representantskapet anbefales å ta kontakt med rette instanser i Bergen kommune for et mulig samarbeid med sikte på å utvikle senteret til å ta imot flere brukergrupper. KRFF vil eventuelt kunne være behjelpelig i denne forbindelse. Behandlingen: Det forrige rådet, og siden det nåværende, samarbeidet med Grønn etat om opprusting av friluftsområdet på Langeneset ved Bergen Roklubb. Området ble tilrettelagt for forflytningshemmede i forbindelse med Funksjonshemmedes år på -80-tallet og sjøsportsenteret sto ferdig noen år senere. Etter at opprustingen var utført for et knapt år siden, har rådet etterlyst en opptrapping av aktiviteten for senteret. En tenker at området kan utnyttes på en bedre måte, nå når uteområdet er utbedret, bl.a med en tilpasset tilkomst til kajakker. Egil Hope orienterte som representant for styret. Det har vært satset mest på utleie av båt pga for få mennesker til å drive anlegget. Spørsmål om hvordan få idretts- og andre organisasjoner med, og eventuelt skolene i bydelen mht kroppsøving osv. Grønn etats investeringer bør kunne komme flere til gode Muntlig informasjon og innspill til Rådet KRFF ber om et møte med Fillip Rygg angående Clarion hotell Flesland. Informasjon angående Tolketjenesten og NAV tas til orientering. 9

10 Behandlingen: - Svein Nord Kristiansen: informerte om Clarion hotell på Flesland. Hotellet skal bygge handicaprom. Disse rommene vil bli bygget i en egen ny del av hotellet. Kristiansen har vært i kontakt med Torpark. Tilbakemelding fra arkitektfirmaet er at man venter på finansiering og Avinor. Byggedato er ikke satt. Byrådet, : Clarion hotell har fått midlertidig dispensasjon inntil videre. KRFF stiller spørsmål til hva det betyr? - Matthias Viktorsson: FFO Hordaland og SAFO inviterte til valgkamp /paneldebatt på Hotell Norge. Det ble allerede i april søkt om tegn- og skrivetolker. NAV gav tilbakemelding om at dette kunne de ikke skaffe. Medlemmer i Hørselshemmedes Landsforbund Bergen og Bergen døvesenter ble informert om dette og følte seg ikke invitert til konferansen. Pressen ble kontaktet og Rune Anda sendte mail til NAV angående tolkemangel. Samme dag kl var tolk på plass. Dagen etter, debattdagen kom der melding om at 4 skrivetolker og 3 tegntolker var klar til arrangementet. BA trykket en artikkel om saken Universell utforming Rådhuset, oppfølging KRFF ber om møte med Liv Røssland. Saken følges opp til dør og teleslynge virker optimale Behandling: Viser til tidligere henvendelse til Liv Røssland (saksnr: ) angående dørene i inngangspartiet på rådhuset. Døråpnere virker ikke som de skal for funksjonshemmede. Håkon Karlsen, Byggteknisk avdeling, har informert pr.mail om at dørene virker som forutsatt. Informasjonssenteret i 1.etg har mulighet til å koble ut dørautomatikken. Det er gjort for å skjerme ansatte for «vær og vind». Medlemmer av Kommunalt råd for funksjonshemmede opplever at døråpnere/brytere ikke fungerer. Det er vanskelig å få kontakt med personalet, som sitter inne når man er utenfor. Kari Johannesen melder om at media følger godt med i denne saken og ønsker å få den fram i en reportasje. Det har vært vansker med teleslyngen i Teatersalen. Det skal være ordnet Terapi-/opplæringsbasseng Saken tas til orientering og videre oppfølging. Behandling: Rune Kristoffer Titlestad fra Idrettsseksjonen kom og orienterte om Bergen kommunes svømmebasseng. Sentralbadet skal legges ned når Helleren, det nye anlegget står klart. Vestlandsheimen er under utfasing. Noen skolebasseng legges ned. Barn fra disse skolene skal få plass i Helleren. KRFF stiller spørsmål om terapibasseng bygges ned i Bergen? Helleren skal erstatte de svømmehallene som blir nedlagt. Byrådsavdelingen for helse og omsorg har stilt tydelige krav til basseng. Idrettsseksjonen ser om noen av bydelsbassengene kan forsterkes. I Stemmemyrshallen kan man løfte varmen. KRFF stiller spørsmål om kronisk syke. Hva med dem som bruker terapibasseng som en del av sin behandling? Rune K. Titlestad informerer om at Helse Bergen avventer tilbud fra kommunen om bruken av bassenget. Han orienterer også om at «Barnas energi senter» som skal bygges på Haukeland. Det skal inneholde et basseng. Rådssekretær tar opp tema om varme bad som er viktig for mange funksjonshemmede og utviklingshemmede. De har ingen tilbud i dag grunnet for lav varme og lite tilrettelagte 10

11 forhold. Det samme gjelder også for personer med spesielle behov, som har med seg eget, gjerne flere personal. Det finnes funksjonshemmede/utviklingshemmede som har bruk for egne, spesielle forhold for at de skal kunne benytte seg av en svømmehall. Blir det noe tilbud til dem? Rune K. Titlestad: Det skal bli et tilbud til alle i Helleren. Der er nå en arbeidsgruppe sammensatt av personer fra byrådsavdelingene som jobber med dette. De jobber også med et prosjekt: «Svøm Bergen». Der skal være et fokus på svømmeopplæring for alle grupper i skolen. Helleren blir en kombinasjon av skole, idrettshall og svømmehall. Det er et anlegg til 1.58 milliarder. I 2.etasje vil der bli et byrom/gate, som er åpent for alle. Der er kafeteria, som skal brukes som kantine i skoletiden. En del av skolen er i denne etasjen. Der er en tribune som kan flyttes, og området kan brukes som treningsområde. 1.etasje: Her befinner det seg skole og idrettsanlegg. Selve Idrettsanlegget er laget ut fra krav for anlegg, bestemt av media. Dette blir Norges hovedanlegg innen svømming og stupning. Det vil inneholde 50 m. basseng med bunn som kan heves/senkes og deles opp i mindre bassenger. Der er en egen liten avdeling med 2 vannsklier og stoppbasseng. Terapi/opplæringsbasseng er adskilt, men med kobling til resterende anlegg. Anlegget skal ha plass til fysioterapi. Garderobene er tilpasset de forskjellige brukerne av anlegget. Slik Rune K. Titlestad legger fram planene for bassenget skal alle grupper være ivaretatt for å kunne bruke alle funksjoner i Helleren. Bassenget åpner i august NAV hjelpemiddelsentralen Hordaland Saken tas til orientering og videre oppfølging. Behandling: KRFF inviterte Hjelpemiddelsentralen til møtet for å informere og svare på spørsmål om Hjelpemiddelsentralens oppgaver og prosedyrer. Tilstede fra NAV Hjelpemiddelsentralen Hordaland var Kjersti Ørnhaug og Leif Fauskanger. Behandling av søknader: Hjelpemiddelsentralen behandler og fatter vedtak om saker som er meldt av kommunen eller andre. Deres behandling av saker er bundet opp mot sentrale avtaler. Gjenbruk av hjelpemidler er førsteprioritet. Finnes det ikke rette hjelpemiddel i Hordaland sjekkes det rundt i landet. Hvis ikke hjelpemiddelet finnes som gjenbruk blir det bestilt nytt, i henhold til aktuelle avtaler. Hjelpemidler er rangert i poster. I første omgang er det de hjelpemidlene som det er inngått avtale om med firma om som skal bestilles. Er det behov for andre hjelpemidler må det en god begrunnelse til hvorfor det er behov for andre hjelpemidler. Alle varer blir sent til Hjelpemiddelhuset, som leverer ut hjelpemidlene. Akuttreparasjoner, tlf: : Akuttreparasjonsordningen er utarbeidet sammen med brukerorganisasjonene. Ordningen er i funksjon når Hjelpemiddelsentralen er stengt. Åpningstider: kl på hverdager og på søndag og helligdager. Denne ordningen gjelder også bil, men personen som bruker bilen er selv ansvarlig for skyss hjem hvis bilen skulle stoppe opp. Nye biler som blir levert i dag blir ikke medlem hos Falcken gjennom Hjelpemiddelsentralen. Dette er en ordning som følger de bilene som er levert tidligere. De som har eldre bilder og ikke har fått papirer fra Falcken henstilles til å ta kontakt med dem. Hjelpemiddelsentralen vil undersøke om der er sent ut for lite informasjon angående dette. Døve/ hørselshemmede: Rune Anda henstiller til Hjelpemiddelsentralen å informere om at personen det skal leveres hjelpemiddel til er døv. Varen som skal leveres er ofte et 11

12 Hjelpemiddel, som er i bruk ved kommunikasjon, og den døve har ingen mulighet til å svare hvis leverandør ringer på telefon. Hjelpemiddelsentralen skal prøve å få gitt denne beskjeden på skjemaet som følger varen. Tolketjenesten: Tolketjenesten har utfordringer ved at der er for få ansatte. Pr. i dag er der ansatt 14 tolker. Tjenesten må ut på det private markedet og kjøpe tjenester. Disse personene kan ikke pålegges å arbeide, og kan svare ja eller nei når de måtte ønske. Tolketjenesten prioriterer derfor oppgaver på dagtid som: lege, sykehus, tannlege, utdanning, arbeid, kirke, bryllup, gravferd etc. Det er begrenset med arbeidskraft på kveldstid grunnet full arbeidstid på dag, til kl Det er stort sett frivillige som jobber om kvelden. Dette var blant annet et stort problem den kvelden FFO arrangerte paneldebatt på Hotell Norge. Rett før møtet begynte klarte tjenesten å få folk som kunne stille opp som skrivetolk og døvetolk. Rune Anda ber om at det utarbeides en statistikk over tjenestens oppdrag og avslag på oppdrag. Bil: Kari Johannesen stilte spørsmål om service og EU kontroll av biler levert fra Hjelpemiddelsentralen. Dette skal KRFF sjekke opp i. Kristine Bech-Sørensen kommenterte i forhold til bil og sikkerhet at noen biler er der mange personer som kjører, og sikkerheten må være god. Trappeheis: Lovverket, Byggetekniske forskrift sier det skal være 1,1 meter rømningsvei, i tilfelle brann, i en trapp etter at trappeheis er montert. Dette har vært vanskelig å overholde i eldre blokker. Petter Wiberg, Byggesakssjef, Etat for byggesaker og private planer har sendt ut et skriv om at praksis er endret når det gjelder tillatelser til å installere trappeheis i eldre bygg. Elektro medisinsk utstyr: Elektro medisinsk utstyr skal sjekkes med forskjellige intervaller alt etter hvilket utstyr det gjelder. Dette kalles EU-kontroll og gjøres for å gi bruker trygge hjelpemidler eller stoppe bruken av farlige hjelpemidler. Ved slike kontroller avdekker Hjelpemiddelsentralen også at der står hjelpemidler som ikke er i bruk. Disse hjelpemidlene blir bedt returnert til Hjelpemiddelsentralen. Rapporter etter kontroller viser til lite feil, men Leif Fauskanger oppfordrer til å ta kontakt med Hjelpemiddelsentralen når det oppdages slitte Hjelpemidler, som seil og seler til løfteheiser. NAV Hjelpemiddelsentralen på Kokstad bygger nå ut og om lokalene sine. Der skal bli nye og større utprøvningslokaliteter til rullestol, bil m.m. Her kan brukere av hjelpemidler, ansatte i kommunen, hjelpemiddelfirma og ansatte i Hjelpemiddelsentralen møtes til utprøving av hjelpemidler. Nav hadde med seg utskrift NAV Hjelpemiddelsentralen i Hordaland for å vise hvordan deres hovedside var laget. Rettelse: Saknr Kommentar fra Rune Anda vedrørende Tolketjenesten: «Man skal ikke forholde seg til statistikk når NAV skal vurdere utvidelse av ansatte i Tolketjeneste, for statistikken lyver. (Det finnes mørketall, mange lar være å bestille tolk fordi de «vet» at de ikke får tolk, spesielt på ettermiddag- og kveldstid) Organisering av Hjelpemiddelhuset og servicemanntjenesten Saken tas til orientering og videre oppfølging. Behandling: Enhetsleder Kjerstin Eikren, Laksevåg og Geir Kvalvåg, leder Hjelpemiddelhuset, orienterte om sammenslåingen og omorganiseringen av Servicemannstjenesten i kommunen og Hjelpemiddelhuset. De skal nå jobbe under samme enhet og etter samme retningslinjer og prosedyrer. Det skal være et samarbeid på tvers av tjenestene i Bergen. På denne måten vil det 12

13 bli en lik tjeneste, bli gitt hjelp fortere og alle vil bli behandlet likt. Det vil bedre kommunikasjon mellom hjemmetjenesten, servicemenn og Hjelpemiddelhuset Handlingsplan mot vold i nære relasjoner HØRING KRFF slutter seg til og tar saken til orientering Behandling: Margrete Røkkum fra Byrådsavd. Helse og omsorg orienterte om Handlingsplanen. Planen er rettet mot alle, uansett kjønn eller alder. Planen er lagt ut på Høring for at alle skal få komme med sine synspunkter. Satsingen fremover, hva er omfanget? Vold i nære relasjoner er et stort problem. NOU har kommet med en utredning med oppdatert kunnskap om omfanget. Innbyggerne i Bergen har tilbud om mange tjenester og tiltak. Hvem skal gjøre hva, hvilke tilbud skal gis til dem? Her skal det koordineres 11 planer i samme retning. 1. meldingen som kom var på barn, på nasjonalt plan. Nå er fokuset på barn i kommunen som er utsatt for vold. Det skal være mye mer system og ansvar. Neste periode blir et tilsvarende system i forhold til andre. Forebygging skal gjøres gjennom informasjon og spørreskjema. Handlingsplanen ivaretar personer som er utsatt for vold og tar vare på svake personer. Det er avsatt 2 millioner til arbeidet. Kvalitetssikring av arbeidet? Hvordan sikre utviklingshemmede mot vold og overgrep? Når noe skjer så må man få lukket sakene fort. Hvordan skal det fanges opp formidling av overgrep, fange opp reelle overgrep, og om det er overgrep? Det er et vanskelig tema for familiene. Det er vanskelig å få fram om der forgår overgrep og i hvilket omfang det foregår. Det gjelder også mentalt syke. Spesielt i bofellesskap. Det må bli bedre kvalitet og kontroll og større krav til ansatte. Det må ytes hjelp til selvhjelp ellers blir personer redusert og klarer ikke å bo i egen bolig etc. Der må bli bedre oppfølging. Hva tenker Bergen kommune, vente på en sak, en alarm? M. Røkkum: Dette skal det jobbes med: hva gjør man med det og hvordan prioritere hjelp. Det jobbes med et nytt senter: Alternativ til vold Meld. St.29 ( ) Morgendagens omsorg KRFF ber om at Johan L. Olsen tar videre forslag fra KRFF om seminar angående Meld.St.29 og konsekvenser for Bergen kommune. Saken tas til orientering og følges opp. Behandling: Johan L. Olsen hadde på forhånd skrevet et dokument og sendt dette på mail til KRFF. Dette gav et godt grunnlag for rådsmedlemmene til gjennomgang av dokumentet og til å stille spørsmål. Konsekvenser for Bergen kommune fra en planleggers ståsted. Ny omsorgspolitikk for de hjemmebaserte tjenestene ble vedtatt i juni på nasjonalt plan. Utgangspunktet: Hva var årsaken/utgangspunktet for «Hagen meldingen» og denne meldingen det blir så mange flere eldre, for å møte eldrebølgen (Hagenutv.). Den kommunale utviklingen er ikke bærekraftig. Tjeneste / tiltak sammenlignet med ny politikk / tjenestene. En stor reform må iverksettes. Starter i 2020 og sterkere fram til Hvor mange sykehjem /senger trenger vi i 2020? Dette stemmer ikke med dagens rammer. 13

14 Problem og løsning ligger i Åpen Omsorg, måten man jobber på, samarbeid i hele omleggingen. Fokus må være i Åpen Omsorg. Et Paradigmeskifte må komme. Metode: ressursene til brukerne. Pr i dag tar vi tak i problemene til brukerne. Vi må ta tak i alles kunnskap. Få Helhetlige tjenester, aktiv omsorg. Tjenesten må utvikles sammen med bruker. Snuoperasjon i Apen Omsorg vil ta tid: - hjelp til selvhjelp, - samarbeide med pårørende, - samarbeide på frivillig sektor, - velferdsteknologi. Utfordringen: - Ikke bare iverksette ferdige tiltak - Må utvikle tiltak - Aktiv omsorg - Hverdagsrehabilitering - Ideer må prøves ut, utvikles, videre utprøving Vi må gjøre nødvendige omlegginger i hele helse og omsorg. Hvis vi ikke gjør prep vil vi mangle penger, institusjoner og personell. Fra planleggers side: haster med å komme i gang med snuoperasjon i Bergen. En ny retning haster. De som er 80 år ønsker ikke å være til så stort bry for samfunnet. Vi som er voksne (-70) nå er mer brukere av det offentlige, vet mer om rettigheter. fra passiv til aktiv, hva tenker du? Olsen: I den forrige Omsorgsmeldingen var det sagt: eks. Hjemmesykepleien gjorde oppdraget for de eldre. Nå ønsker vi at det skal snus, - drive aktiv omsorg. Åpen Omsorg: - den medisinske behandlingen er god, men ellers elendig. Oppgaver ble løst fordi folk ikke gjorde dem selv. Aktiv Omsorg: - må være meningsfulle aktiviteter, ikke bare stell og mat. Når blir det politisk behandlet? Det vet jeg ikke. Saker vil bli forsøkt tatt opp i tur og orden. Det blir sikkert ikke behandlet som en St.Meld., men som en snuoperasjon. Tror vi må «spisse» dette her. Dette er mye stoff / tema. Det kunne vært en 2. dagers seminar. Har et forslag til kommunen om temadag / konferanse /møte der vi får delt denne informasjonen. Utvikling og tilpassing vil da kunne gå lettere. Vi kan få utdype temaet mer. Funksjonshemmede må få mer hjelp hjemme, mer fleksibilitet. Folk må få styre sitt eget liv. Olsen: Brukervirkning står sentralt i ST. Meldingen. Konsekvensen av St.Meld. innbefatter brukermedvirkning, brukerstyring, kontroll på eget liv. Tverrfaglig bruker i sentrum, - lage kjerner som støtter opp om bruker. Det blir en omstilling en snuoperasjon: annet brukerutgangspunkt. Bergen kommune er langt tilbake. De vil ikke gi BPA/brukerstyrtassistent, men hjemmehjelp pga faste tidspunkt. Det er et Paradigmeskifte, mye tverrfaglig samarbeid m.m. Aktiv hjelp: det må mobiliseres krefter som ikke skal på lønningslisten / frivillige. Olsen: Undersøkelser er gjort. Det sies det er et stort frivillig potensiale: innovasjon, profesjonelle hjelpere og frivillige. Mobilisering av ressurser, fokusere på alle aktører, profesjonelle og frivillige. Alle gode krefter omsorgsressurs. Lokalsamfunn perspektiv, sivilsamfunn - perspektiv. Tror det finnes felles mål i samspill. 14

15 Du som langtidsplanlegger, sitter vi på en «sky»? Mye skal på plass: lønn, folk, bygg, tid. Eldrebølgen er begynt å slå inn over landet. Olsen: Hvis jeg får det som jeg vil: 2020 starter det. Da må vi ha satt «stabbesteinene», ny omsorg på plass, nye beslutninger. Ting tar tid, ha klart for oss tingene for å utvikle «tingene». Dere / du er på tankestadiet! Politikere må være realistisk. Saken må følges opp! Heve kompetanse blant fagfolk, Høgskole. Retten til IP / individuell plan. Regjeringen vil endre Helseregionen. Samhandlingsplanen er ikke på plass. Tverrfaglig hvor blir jeg (bruker) av? Det må være tverrfaglig ikke flerfaglig. Uloba / brukerstyrt, hvor står saken? Saken ble på dette tidspunkt avsluttet med spørsmål, som ikke kunne svares på Prosjekt ny alarmløsning Saken tas til orientering og følges opp. Behandling: KRFF takker for velviljen til Prosjektgruppen til å ta med bruker representanter fra både KRFF og Eldrerådet. Elisabeth Solberg, prosjektleder ny Alarmløsning. Dagens trygghetsalarmløsning er moden for utskiftning. Ny alarm må ha flere muligheter, bl.a kontakt med legevakt. Mange fyller ikke dagens kriterier for å få alarm, men gjør det likevel. Det er vanskelig når det gjelder demens, kognitive vansker å forstå bruken av alarmen, men de trenger egentlig den hjelpen som alarmen kan gi. Ny alarmløsning neste år. Dette er et ledd i et større arbeid i Bergen kommune: Velferd strategi: ny alarm 1. fase. Nå i høst sees det på bakgrunn, brukerbehov, ting som har vært gode. Prosjektet ønsker innspill fra brukere, pårørende. Arbeidet skal ende i en funksjonell kravsituasjon innkjøpsavdelingen. Alarmen går til legevakten i dag, men de ønsker den vekk. Solberg: Prosjektet vil si noe om hvor/hvem alarmen skal gå til. Fall: alarm med sensor / skjerm, ny alarmløsning gir mange løsninger Solberg: Passiv alarm beskjed gitt videre automatisk, ensomhet, fall, angst Det gir mulighet til en prat. Kan det sees hvor folk er. Virker den der de er? Solberg: Alarmen gir nye muligheter, bl.a. av en persons behov. «misbruk» av alarmen? Når kommer hjelpen, noen å snakke med? Konkret tilfelle der en person har personale, men blir dårlig i f.eks dusjen og trenger medisin og hjelp for å komme seg ut av situasjonen. Personen er bevistløs. Hvem har ansvar for å komme å hjelpe? Personale som er der fra før har ikke mulighet til å forflytte personen. Solberg: 15

16 Skal ta den videre. Pr i dag: har vi telefon med høyttaler, legevakten spør hva det gjelder, rykker ut hvis de ikke får svar. Dagens alarmer virker bare på analoge telefoner! Nå er der en rivende utvikling. Klokker med telefon, GPS m.m.. Trondheim har et annet system enn Bergen. Det gir trygghet, informasjon og sender beskjeder videre. Der er flere alarmnummer, et større system. Det rapporteres i journalsystem. Man kan spores med GPS. Jeg er døv, kan ikke kommunisere verbalt. Kommer der en skjerm som jeg kan kommunisere via? Solberg: Bra innspill, tar det tilbake til gruppen. Alle grupper vil bli ivaretatt, send innspill. Kommunalt råd for funksjonshemmede ser fram til et nytt år med gamle og nye utfordringer. Noen saker vil KRFF alltid jobbe med: universell utforming, tilrettelegging for alle mennesker med nedsatt funksjonsevne, og en bedre hverdag for funksjonshemmede og deres pårørende. Harald Berge Breisten Leder KRFF Anita Nymark Scheie rådssekretær Vedlegg: Handlingsplan

17 17