Velkommen til brukermøte

Transkript

1 Velkommen til brukermøte 25. Mars 2014 M/S Hydrograf, the Norwegian Hydrographic Service s survey vessel. Foto: Morten Brun

2 Program: Kl Kl Kl Kl Kl Kl Velkommen v/divisjonsdirektør Turid Ellingsen Status ny grunnbok og e-tinglysing v/prosjektleder Jan Olav Knutsen Kommunikasjon mot representanter fra dataleverandør/teknologiansvarlige Lunsj Nytt om lov og forskrifter v/juridisk tjenesteleder Jens Christian Leonthin E-tinglysing Forskrift om utlevering, behandling og viderebruk av eiendomsinformasjon Kommunikasjon mot fagansvarlig Innmeldte tema Den Danske Bank DnB Eiendom Norges Eiendomsmeglerforbund Finans Norge Veien videre v/divisjonsdirektør Turid Ellingsen Kommunikasjonsaktiviteter innspill fra brukerne Kommunikasjon mot kommunikasjonsansvarlige Neste brukermøte

3 Pådriveren

4 De to første medarbeiderne i mars 2004

5 Slik ser vi ut i dag!

6 HOVEDMÅLSETTING: Rett tinglysing til rett tid i et godt arbeidsmiljø Fakta - drift 2013: Fast eiendom Andeler borettslag Leveranseresultat: Saksbehandlingstid 4-dagerssyklus 2013 Dokumenter i: 1. tertial 2. tertial 3. tertial Gj.sn.2013 Fast eiendom 97,3 95,0 98,4 96,9 Borett 99,0 99,2 98,6 98,9

7 Pilot e-tinglysing 2013 Fast eiendom PDO-edok PDB-edok SLE-edok KKM-edok UTL-edok URO-edok Sum 2013 Pr dag % av alle rettsstf Januar ,2 % Februar ,0 % Mars ,4 % April ,1 % Mai ,4 % Juni ,1 % Juli ,9 % August ,5 % September ,6 % Oktober ,7 % November ,1 % Desember ,1 % Hittil i år ,5 % 30 % 37 % 73 % Borett % alle PDO/PDB % alle SLE/SLO % alle utlegg PAD-edok BSL-edok KKB-edok UBO-edok URB-edok Sum 2013 Pr dag % av alle rettsstf Januar ,9 % Februar ,1 % Mars ,0 % April ,9 % Mai ,3 % Juni ,6 % Juli ,5 % August ,3 % September ,2 % Oktober ,3 % November ,2 % Desember ,1 % Hittil i år ,9 % 22 % 44 % 79 % % alle PAD % alle BSL/BSO % alle utlegg

8 Hovedprosjekt e-tinglysing Kommunikasjon Brukergruppene Mål: God dialog Brukermøtet er referansegruppe Kontaktpersoner Fag Teknologi Kommunikasjon Planlegger film Mål: Fremtidig e-tinglysing fra brukerperspektivet Animasjon ca 3 min Anbud planlegges denne uken Rullerende kommunikasjonsplan Mål: God planlegging i forkant

9 Innmeldte kontaktpersoner Brukerrepresentanter e-tinglysing Virksomhet Kommunikasjon Faglig Teknisk Ellers Advokatfirma Johnsrud, Skjærstad & Co. Gry Staangstad Advokatforeningen Anne Holst Einar Edin Øyvind Precht-Jensen Danske Bank Hanne Kvendbø Hanne Kvendbø Bernt Malvik Eli Karin Børø Den Norske Bank (DnB) Marit Grytli Terje Ahlsen Bjørn E. Tranby DnB Eiendom Monica Steene EFF (Eiendomsmegler Foretakenes Forbund) Christian V. Dreyer Hanne Nordskog-Inger Hanne Railo Finans Norge Helene Tørvold Guldbrandsen Foreningen Advokatassistenter Carina Østli Handelsbanken Nina Andersen (Annika Hanneborg) Heidi Krohn-Holm Nina Andersen NEF (Norges Eiendomsmegler Forbund) Svein Strømnes Nina F Skumsrud, Margrethe Røse Solli Nordea Elisabeth Wendel Gerd Karine Bekkevold Ikdoo Kim Sparebanken Vest Eivind Ingolfsen Sparebanken Hedmark Erland Juliussen Erland Juliussen Eika bankene Yngve Lunde Trine Tvildal

10 Status ny grunnbok og e-tinglysing

11 Ny Grunnbok Avgivertjenester

12 Alminnelig høring - Utredning om formidling av grunnbok- og matrikkelinformasjon fra Statens kartverk Bakgrunn Miljøverndepartementet etablerte i januar 2011 en prosjektgruppe for å utrede hvordan Statens kartverk sin formidling av grunnbok- og matrikkelinformasjon bør foregå. Utredningen inneholder konkrete forslag til Staten kartverk sin fremtidige formidling av eiendomsinformasjon, herunder omtale av mulige tekniske avgivergrensesnitt. Utgangspunktet for prosjektgruppens anbefalinger er følgende to hovedpunkter i mandatet: Hvordan bør grunnboks- og matrikkelinformasjon tilrettelegges og formidles for å gi nytteverdi for samfunnet, herunder gi markedsaktører grunnlag for å skape verdiøkende tjenester? Hvilke krav og vilkår bør settes til slik tilgang for å sikre formålet med grunnboken og matrikkelen, hensynet til konkurranse i markedet, personvern og statens erstatnings ansvar? Utredningen omfatter en kartlegging av synspunkter hos markedsaktører, bransjeorganisasjoner og relevante myndigheter/departementer om hvordan formidlingen bør foregå, rettslige vurderinger i forhold til gjeldende lovgivning, forslag til hvordan publikum og markedsaktører i fremtiden bør få tilgang til eiendomsdata, omtale av mulige tekniske grensesnitt med kostnadsanslag, forslag til en ny forskrift om formidling av eiendomsinformasjon, og konsekvensvurderinger av de nye forslagene.

13 Grunndata: Konklusjon fra MD Svarbrev fra MD av 15/

14 Grunnboksinformasjon - autoritative data 1. Bekreftet grunnboksutskrift 2. Muntlige opplysninger 3. Kvalitetssikrede eiendomsdata - ca 8000 feil rettet manuelt - Over 100 feil rettet maskinelt 4. Oppdatert kopi av grunnboka egnet for verdiskapning

15 Løsningsskisse Ny Grunnbok Driftsmiljø NE API over Grunnbok EDR Massive API API Modell GB Modell Regina Endringslogg Ny Grunnbok Konv Rette Feilretting Regina Borett Regina Fast Eiendom Regina Borett Regina Fast Eiendom

16 Milepæler 2014 Viktige datoer: Klar til fullskala testing 1. mars: Konvertering av alle kommuner Alle nye 20 tjenester på plass Grunnboksinformasjon i SeEiendom.no på plass Testing med avtalte pilotaktører mars, april og avsluttes inngang mai 2014 Produksjonssetting i løpet av 1. halvår 2014! Fase ut andre løsninger: utgangen av 2014.

17 Ny forskrift Forskrift om utlevering, viderebruk og annen behandling av opplysninger fra grunnboken og matrikkelen ! Opplysninger etter 3 skal gis vederlagsfritt. Elektronisk tilgang til opplysninger fra grunnboken og matrikkelen via maskinlesbart grensesnitt som nevnt i 4 første ledd gis mot betaling fastsatt av Kartverket.

18 Åpent og tilgjengelig begrenset tilgang Seeiendom.no

19 Matrikkel og grunnbok 428 kommuner Matrikkelen Enhetsregisteret Folkeregisteret Ferske autoritative kvalitetsdata tilgjengelig for verdiøkning Grunnbok

20 E-tinglysing Status

21 Fra MD til KMD Takka for millionane Anne Cathrine Frøstrup takka statssekretær Paul Chaffey for dei 24 millionane som regjeringa vil gi til e-tinglysing.

22 Komponentkrav ID-porten Altinn Digital postkasse Felles offentlige registre

23 E-tinglysing - systemarkitektur - Publikumsportal 2016 Eksterne systemer Publikumsportal - Saksbeh.klient 2015 Saksbehandlingsklient Registreringsmotor Tinglysingsmotor Web Service APIer Rapporter Signering Fakturering Portalløsning Inndata eksterne registre Eksterne registre Folkeregisteret Enhetsregisteret Utvikles internt: - Ny Grunnbok Domenemodell og tjenester Endringsmanager Matrikkelen - Tinglysn. Motoren Avgiver API e-tinglysn.api Grunnboksdatabase Ny Grunnbok

24 E-tinglysing - tinglysingsmotoren Tinglysingsklient Dokumentinnsending Dokumentmottak Sertifikatkontroll Datavalidering Web tjenester Datavalidering Signerte meldinger Saksbehandlingsklient Prosessflyt og regelbasert behandling Manuell behandling KØ Offentlige felleskomponenter: Folkeregister Enhetsregister Meldinger Grunnboksdatabase

25 E-tinglysing KS2 P85 Analyse

26 Usikkerhetsanalyse for Kartverket Elektronisk Tinglysing PROMIS AS

27 Begreper fra FD i KS2 Resultat av analysen Input til analysen

28 Anbefalte kostnads- og styringsrammer 110 MNOK (P85) - KMD 91 MNOK (P50) - Kartverket 85 MNOK (P35) - Prosjektet

29 Status lovarbeid

30 Status lovarbeid 1 Tinglysingslovens begrepsbruk 2 Elektronisk tinglysing og risiko - 3 Tinglysing av dokumenter 4 Retting av et tinglyst hjemmelsdokument - 5 Hvem bør kunne tinglyse elektronisk? 6 Prioritet 7 Massetinglysing/Kjedetransaksjoner 8 Overgangsordning og utfasing av papirbasert tinglysing

31 Tinglysingslovens begrepsbruk Grunnbok videreføres som navn på registeret

32 Elektronisk tinglysing og risiko -forskriftshjemmel ( 6) om signering, vitnepåtegning, autentisering, integritet, bruk av elektronisk sertifikat og konfidensialitet og regler som stiller krav til produkter, tjenester og standarder som er nødvendige for slik kommunikasjon, herunder erstatningsansvar for sertifikatutsteder. - forskriftshjemmel ( 6) som gir departementet hjemmel til å regulere bruk av elektroniske sertifikater, herunder vitnepåtegning ved bruk av sertifikat. Forskriftshjemmelen gir også departementet hjemmel til å fastsette om navnet på en fysisk person som benytter en autentiseringsmetode som ikke er knyttet til en person, skal gjøres kjent. - en forskriftshjemmel ( 6) som gir departementet hjemmel til å gi forskrift om melding til rettighetshaver når det blir tinglyst rettsstiftelser eller sletting av et dokument på registerenheten. - tinglysingsloven 17, slik den i dag lyder, gir hjemmel for departementet til å gi forskrift om vitnepåtegning - beholdes

33 Tinglysing av dokumenter Fortsetter å tinglyse dokumenter Går ikke over til rettigheter Kan vise seg å ha liten praktisk betydning

34 Retting av et tinglyst hjemmelsdokument Departementet foreslår derfor at departementet «kan fastsette forskrift om retting av et dokument som overfører hjemmelen til fast eiendom», jf. forslaget til nytt annet ledd i tinglysingsloven 18. Ved utarbeidelsen av forskriftsbestemmelser om retting ved inkuriepåtegning bør det uttømmende tas stilling til hvilke vilkår som må være oppfylt for at en part skal ha krav på retting. klare og forutsigbare regler om når det er adgang til retting, slik at like tilfeller behandles likt, og slik at det ikke oppstår et behov for rettsavklaring i en ressurskrevende domstolsbehandling. Forskriftshjemmelen er ikke avgrenset til en kodifisering av gjeldende praksis om inkuriepåtegning. Grensene for inkuriepåtegning må fastlegges etter en grundig utredning av spørsmålet. Innholdet i den etablerte læren vil være en naturlig kjerne i denne grensegangen, men adgangen til retting kan være mer vidtgående enn det som følger av etablert praksis. Rettingsadgangen bør imidlertid ikke være snevrere enn etter dagens praksis. Departementet legger til grunn at dokumentavgiftsfritaket i!8 sakene vil omfatte en retting etter en forskriftsbestemmelse Departementet mener imidlertid det er rimelig at det betales tinglysingsgebyr for retting når det foreligger feil i det tinglyste dokumentet. Feil i et dokument vil ofte skyldes partene selv, eller eventuelt en representant for partene

35 Hvem bør kunne tinglyse elektronisk? Departementet har dermed ikke funnet at man bør begrense adgangen til elektronisk tinglysing til enkelte aktører og foreslår ingen endringer i gjeldende rett. Departementet ser imidlertid at tilgjengeligheten for alle vil bero på de til enhver tid tekniske løsninger og tilretteleggelser. En avgrenset løsning kan man kunne oppleve i en overgangsfase ved tilretteleggingen for elektronisk tinglysing. Departementet er i at det også ved elektronisk tinglysing bør være anledning for en rekvirent slik som for eksempel en bank eller en eiendomsmegler å opptre som innsender av et dokument som skal tinglyses

36 Prioritet Departementet slutter seg til arbeidsgruppens forslag om innføring av klokkeslettprioritet, jf. forslaget til endringer i tinglysingsloven 20 første ledd. Dette er en endring sammenlignet med gjeldende rett hvor et dokument får prioritet fra dagen for dagbokføring. Etter departementets forslag får et dokument prioritet når dokumentet er «registrert». Til sammenligning foreslo arbeidsgruppen å bruke begrepet «meldt til tinglysing» for å angi prioritetstidspunktet for en tinglyst rettighet. Departementet mener begrepet «registrert» gjør det klarere at dokumentet først får prioritet når registerføreren registrerer dokumentet. Det vises også til at begrepet «registrert» brukes i burettslagslova. Ved klokkeslettprioritet vil grunnboken til enhver tid kunne være oppdatert ned på minuttet. Dette vil gi en stor grad av nøyaktighet for fastsettelsen av prioriteten mellom tinglyste dokumenter og gi brukerne en oppfordring til å være raskt ute med å tinglyse. Til sammenligning medfører dagbokføringsprioritet at man ikke får full klarhet i sin rettsstilling før alle krav om tinglysing den aktuelle dagen er ferdig behandlet.

37 Prioritet Departementet er videre enig med arbeidsgruppen i at dersom man skal ha et kombinert system der både papirdokumenter og elektroniske dokumenter kan tinglyses, må man sørge for at prioriteten for papirdokumenter ikke blir avhengig av tilfeldigheter, som i hvilken rekkefølge de forskjellige dokumentene i dagens post registreres. Departementet mener, som arbeidsgruppen, at dette kan løses ved at man fastsetter et klokkeslett for når et dokument som ikke er sendt inn elektronisk, skal regnes som registrert. Departementet foreslår at dette klokkeslettet fastsettes av departementet i forskrift, jf. forslaget til tinglysingsloven 7 første ledd annet punktum.

38 Prioritet Departementet følger ikke opp arbeidsgruppens forslag om å oppheve prioritetsfordelen for utleggs- og arrestforretninger. Departementet foreslår at rettserverv som er registrert samtidig, gis lik prioritet, jf. forslaget til endringer i tinglysingsloven 20 annet ledd. Etter særregelen for papirtinglysing kan imidlertid flere dokumenter få samme registreringstidspunkt, jf. forslaget til tinglysingsloven 7 første ledd annet punktum. For papirdokumenter vil dokumenter som registreres samme dag, dermed fortsatt ha lik prioritet. For utlegg foreslås en videreføring av bestemmelsen om at den eldste utleggsforretningen går foran når flere utleggsforretninger er registrert samme dag Departementet følger heller ikke opp arbeidsgruppens forslag om endringer i tinglysingsloven 23 om rettsvern for avtalebaserte rettigheter i kollisjon med konkurs og tvangsakkord. Prioritetsfordelen for utleggs- og arrestforretninger og regelen om rettsvern mot konkurs og tvangsakkord medfører at et ferdigregistrert dokument risikerer å miste sin prioritet dersom det senere samme dag for eksempel registreres et utlegg eller det åpnes konkurs. Det bør derfor tas inn et standardisert forbehold om dette i tinglysingsattesten eller utskriften av grunnboken.

39 Massetinglysing/Kjedetransaksjoner Arbeidsgruppens rapport og høringsinstansenes uttalelser etterlater etter departementets syn et inntrykk av at det ikke er et påtrengende behov for en hjemmel for massetinglysing. Departementet ser at et system for kjedetinglysing kan gi besparelser hos den som ønsker noe tinglyst. Likevel er det etter departementets oppfatning flere grunner som taler mot å følge opp flertallets forslag.

40 Overgangsordning og utfasing av papirbasert tinglysing Departementet er enig med arbeidsgruppen i at det må gjelde et tosporet system for tinglysing, slik at man ikke opplever problemer og rettighetstap som følge av en overgang til elektronisk tinglysing. En overgang til elektronisk tinglysing er en omfattende prosess som nødvendiggjør en rekke juridiske og tekniske utredninger og tilpasninger. Før alle forutsetninger for elektronisk tinglysing er på plass, og systemer er utprøvd og kvalitetssikret, bør det etter departementets oppfatning fortsatt være adgang til papirbasert tinglysing. Papirbasert tinglysing er vel utprøvd og er et velfungerende system. Det kan heller ikke utelukkes at det ikke vil være mulig eller hensiktsmessig å gå over til elektronisk tinglysing av alle typer rettsstiftelser i fast eiendom.

41 Utleveringsforskriften - Regulerer utlevering, behandling og viderebruk av eiendomsinformasjon - Gjelder for Kartverket, kommunene og alle virksomheter som gis tilgang til informasjon -Grunnbok og matrikkelen er statens databaser Kartverket og kommunene utleverer fra disse -Forskriften gjelder også private databaser etablert av virksomheter og gir behandlingsgrunnlag for disse

42 Utleveringsforskriften fortsetter: Utlevering fra Kartverket 3 første ledd Grunnboksinformasjon utleveres som i dag - spørsmål på registerenhet er gratis Utlevering fra Kartverket og kommuner 3 andre og tredje ledd utlevering av matrikkelinformasjon gratis bare enklere rapporter, nabolister og eieropplysninger Utlevering både muntlig og skriftlig Tilgang til data på publikumsportal - se.eiendom (fra sommeren)

43 Utleveringsforskriften fortsetter: Etter 4 har en omfattende liste av virksomheter rett på elektronisk tilgang til grunnbok og matrikkel mot avtale og betaling tilgang til 20 definerte søketjenester tilgang til tjenester som gir mulighet til å laste ned og oppdatere - lage egne databaser. Mottakere av informasjonen er selvstendig behandlingsansvarlige og selv ansvarlig for innholdet i basen Virksomhetene som lagrer og lager egne tjenester er faglig selvstendige og har ingen tinglysingsfagligbistand fra TM. Det skal fremgå av informasjon fra virksomhetene om man bruker Kartverkstjenestene eller om man har laget egne tjenester.

44 Innmeldte tema

45 Tema : Danske Bank vi setter pris på at de nå i større grad ringer oss for å avklare feil/mangler og at de gjør påtegning på dok. i hht telefonsamtale = dette er kundefokus :-) Norges Eiendomsmeglerforbund:.. salgssamtykker med elektronisk signatur (eksempelvis fra fylkesmannen). Vi er blitt orientert av et av våre medlemmer om at dere allerede arbeider med å avklare om dere skal godta dokumenter som er elektronisk signert Svar: Sivilrettsdirektoratet vil sende ut en føring til alle fylkesmenn om at salgssamtykke gis på dokumentet. Det skal sies hva det samtykkes til og stemples. Hvis det skal vedlegges et vedtak så vil vi godta dette som bevis selv om det bare er elektronisk låst. Hjemmesidene er noe mindre brukervennlige enn tidligere Svar: Ble gjennomgått på forrige brukermøte, tar gjerne gjennomgang på neste brukermøte. Lite klager/kritikk rettet mot Kartverket/saksbehandling/ hjemmesidene. Det virker som om våre medlemmer i det store og hele er fornøyde

46 Tema forts.: Norges Eiendomsmeglerforbund forts.: Er det mulig for Kartverket å opprette en automatisk varslingstjeneste (eksempelvis via e-post) der den som er rettighetshaver i en urådighetserklæring blir varslet om at det er innkommet dokumenter som kan tinglyses til tross for urådighetserklæringen (eksempelvis utleggsforretninger)? Svar: Det er mulig, men politisk ikke ønsket fra avgivergrensesnittet. Dere kan gjøre det selv eller vente på elektronisk tinglysing Sletting av forkjøpsrett ex officio? Se vedlegg Spørsmålet refererer seg til lov om løysingsrettar 12 første ledd som sier at en forkjøpsrett må gjøres gjeldende innen 6 mnd etter at forkjøpsrettshaveren fikk eller burde skaffet seg kunnskap om de rettsforhold som utløser retten etter 11. Vi må selvsagt foreta en konkret vurdering også her, men etter min mening fører det for langt å vurdere om kunnskapskravet er innfridd eller ikke. Dette er bevisvurdering og tolking, som Kartverket, som registreringsmyndighet, ikke skal beskjeftige seg med. Etter min vurdering kan vi ikke slette forkjøpsretten som åpenbart opphørt på bakgrunn av en påstand om at denne 6 måneders fristen er utløpt.

47 Vil Kartverket slette en forkjøpsrett som er tinglyst i 1974 ex officio etter med hjemmel i lov om løysingsrettar 6? Etter lov om løysingsrettar 6 kan en løysingsrett, herunder en forkjøpsrett, ikke gjelde for lengre tid enn 25 år. Denne bestemmelsen er preseptorisk. I lovens 23 er det bestemmelser om forkjøpsretter som er stiftet før loven trådte i kraft. Tidsbegrensningen gjelder også for disse, men således at forkjøpsretten tidligst faller bort 20 år etter at loven trådte i kraft, dvs. tidligst Tinglysingen antar at vi vil motta en rekke anmodninger om sletting av forkjøpsretter på den nevnte bakgrunn. Utgangpunktet og hovedregelen må her være at for sletting fra grunnboken må vilkårene for sletting iht. tinglysingsloven være oppfylt. Det skal mye til for å kunne slette en heftelse som åpenbart opphørt. Sletting etter 31 annet ledd tar sikte på helt klare tilfeller hvor ikke bare rettsvernet, men også selve heftelsen er bortfalt Det skal mye til for å slette etter denne bestemmelsen. Etter rettspraksis er det strenge vilkår her. Dersom det kan reises tvil om retten er bortfalt, kan den ikke slettes etter 31 annet ledd. Registerfører skal ikke ta stilling til vanskelige tolkingsspørsmål. Er det riktig lovanvendelse å konkludere at når en forkjøpsrett er bortfalt iht lov om løysingsrettar så må forkjøpsretten kunne slettes ved ren automatikk fra grunnboken som åpenbart opphørt? Ifølge forarbeidene (Ot.prp , pkt. 4.7) er et av poengene med å begrense forkjøpsretters varighet, nettopp å kunne rydde opp i eldre forkjøpsretter. Det er derfor anskelig kan komme unna at kravet iht. tinglysingsloven 31 annet ledd må ansees innfridd når forkjøpsretten er å anse som bortfalt etter lov om løysingsrettar. Vi vil derfor slette slike forkjøpsretter når vilkårene for bortfall iht. lov om løysingsrettar foreligger. Vi må selvsagt prøve vilkårene, både forkjøpsrettens art og varighet, men for øvrig vil det ikke være påkrevd med noen ytterligere vurdering. Vil Kartverket slette forkjøpsretten ex officio dersom eiendommen hadde vært solgt og ny hjemmel tinglyst for mer enn 6 mnd siden, jf. lov om løysingsrettar 12? Se over om hva praktiseringen av tinglysingsloven 31 annet ledd. Spørsmålet refererer seg til lov om løysingsrettar 12 første ledd som sier at en forkjøpsrett må gjøres gjeldende innen 6 mnd etter at forkjøpsrettshaveren fikk eller burde skaffet seg kunnskap om de rettsforhold som utløser retten etter 11. Det er en konkret vurdering også her, men vil vil ikke vurdere om kunnskapskravet er innfridd eller ikke. Dette er bevisvurdering og tolking, som Kartverket, som registreringsmyndighet, ikke skal beskjeftige seg med. Vi kan ikke slette forkjøpsretten som åpenbart opphørt på bakgrunn av en påstand om at denne 6 måneders fristen er utløpt. Det har i denne forbindelse ikke betydning om et skjøte er tinglyst. Dette vil selvsagt kunne ha betydning i bevisvurderingen etter 12 første ledd, men denne vurderingen mener jeg ligger utenfor det tinglysingen kan ta stilling til. Vi ikke kan slette forkjøspretten ex officio i et tilfelle som dette. Gjelder de samme prinsippene også dersom forkjøpsretten og bestemmelser tilsvarende 12 i lov om løysingsrettar var inntatt i en festekontrakt? Svaret på dette er ja, ref lov om løysingsrettar 1 annet ledd. Bestemmelsen i lov om løysingsrettar 6 er som nevnt preseptorisk. Det vil følgelig ikke være rettsgyldig å avtale noen lengre varighet enn det loven foreskriver. Bortfallsreglene i loven vil gjelde under enhver omstendighet jf. 23. Lov om løysingsrettar 12 er deklaratorisk, så her vil det være adgang å regulere fristene for å gjøre retten gjeldende på en annen måte enn foreskrevet i loven. Men uansett vil prinsippene for vår vurdering om sletting ex officio skissert under pkt. 2 (konkret vurdering, strenge vilkår) få full anvendelse.

48 Tema forts.: DnB Eiendom: Post: Vi opplever at det ofte er feilsending av dokumenter til oss. Det ligger dokumenter til andre banker og eiendomsmeglere midt i mellom vår post. Brevene/dokumentene blir lagt i en konvolutt i en "bunke" uten at de er sortert. På brevhode kan det se ut som om Kartverket har sendt riktig, for brevene er riktig adressert. Men de ligger altså innimellom våre brev/dokumenter. Svar: Dette beklager vi, og jobber kontinuerlig med å ha fokus på at sakene blir returnert til riktig rekvirent. Neste feilsending bes meldt til marinne.hagen@kartverket.no, slik at vi kan finne ut hvilke geografisk område som sorterer feil Når en av våre medarbeidere sender inn 1 sendning, så kan returen komme i to forskjellige sendninger fra Kartverket. Svar: Vi er organisert på den måten at sakene fordeles geografisk, journalføres inn på hver enkelt eiendom. Dersom sakene gjelder forskjellige eiendommer, kan disse da bli behandlet av forskjellige saksbehandlere, og således bli returnert hver for seg. Dersom saken gjelder samme eiendom, sliter vi med å forstå at dette er mulig. Vennligst ta kontakt med marianne.hagen@kartverket.no neste gang dette skjer I tillegg opplever vi at vi har f.eks 6 forskjellige saksbehandlere hos oss som har sent inn dokumenter hver for seg. Dokumentene kommer i retur i en bunke uten at det er sortert. Det brukes verken stifter eller binders for å skille sakene. Svar: Som nevnt ovenfor, hver eiendom sin sak. Men hvis disse er behandlet etter hverandre, vil disse ligge til pakking i samme rekkefølge. Ser vi da flere saker til DNB etter hverandre, pakkes dette i samme konvolutt. Hver sak er skilt fra hverandre med vårt returbrev. Returer: En gjentagende sak er at de ikke ser gjennom hele forsendelsen før de returnerer. Får da bemerkninger på mangler som faktisk ikke er mangler Svar: Vi beklager dette, og har kontinuerlig fokus på å se hele saken med en gang. Vi opplever at vi har hatt en nedgang i slike saker og jobber stadig med forskjellige tiltak for å redusere ytterligere. Vi har blant annet besluttet at vi innfører parafering. Omfang og oppstart vil bli nærmere diskutert. Avgiftsgrunnlaget: Vi har opplevd en del feil på avgiftsgrunnlaget hvor de har tatt full dokumentavgift, til tross for at det også står klart i avgiftsgrunnlaget at det kun skal beregnes av tomtens verdi. Har sendt forespørsel pr. mail, men det tar fryktelig lang tid ved svar og det tar lang tid for ny faktura kommer. Tiden fra vi kunne ha regnet renter og sendt skjøtet til kjøper med utregning blir da ganske lang. Svar: Vi har så langt ikke vært klar over denne problemstillingen og arbeider med å kartlegge dette. Kan dette dukket opp i januar? Bedre service: Ellers vil vi si at vi opplever Kartverket som mye mer service vennlig enn tidligere. De er veldig hjelpsomme og blide på telefonen Svar: Tusen takk

49 Tema forts.: Ulik praksis: Det er ulik praksis på om det kreves egenerklæring om konsesjons- Frihet på ubebygde fellesarealer (type 1/30-del av en vei) Svar: Dette var tema på faggruppemøtet sak 57/13. Resulterte endring som et nytt siste avsnitt i problemstilling nr. 6 i kap Dette er gjennomgått i enhetene og skal nå være gjengs praksis. Tinglysing av kjøpekontrakt ved blanco skjøter Vi har i noen av våre blanco-skjøte kontrakter at DNB Meglerservice kan slette kjøpekontrakten. Her har vi fått opplyst at praksis er endret og det ikke går lenger. Hva er grunnen til det? Svar: Vi forutsetter at kjøpekontrakten bare regulerer forholdet mellom selger og kjøper. Vi legger videre til grunn at bestemmelsen om at DNB kan slette kjøpekontrakten på vegne av kjøperen er å anse som en fullmaktsbestemmelse, som vi ikke tinglyser. Sendes kjøpekontrakten inn i original for sletting, er det ikke nødvendig med ytterligere dokumentasjon på fullmaktsforholdet, fordi dette jo er inntatt. Skal kjøpekontrakten slettes på løs erklæring, må fullmaktsforholdet dokumenteres på vanlig måte.

50 Tema forts.: Finans Norge: Tomtefesteres adgang til fornyet tomtefeste etter tomtefesteloven 33 har etterlatt en grunnbok med tilsynelatende mange utløpte tomtefester. Dette rokker ved grunnbokens positive troverdighet og skaper mye ekstraarbeid både for bankens kunder (gjerne kjøperne av eiendommen) og banken, som må undersøke om tomtefestet faktisk fortsatt løper. Er det mulig for Kartverket å gjøre noe med denne uheldige tilstanden Svar: Det er nok en feil beskrivelse fra FNO at tomtefesteavtalen fornyes etter tomtefesteloven 33. Det er en lovregulert forlengelse av et etablert forhold vi står overfor. Som FNO ser vi at en manglende tinglysing av forlengelse etter 33, vil skape en grunnbok som ikke gjenspeiler korrekt den korrigerte festeperiode. Det er imidlertid langt fra uvanlig at det tinglyste forhold ikke er i samsvar med det underliggende. Det er det tinglyste dokumentet som viser hva som har rettsvern, men man inn i det konkrete forholdet mellom partene for å avklare hva som er den aktuelle rettstilstand.

51 Veien videre Innspill til aktiviteter fra brukerne: Nye kommunikasjonsinnspill kan sendes prosjektleder Jan Olav Knutsen Neste brukermøte (referansegruppemøte) Hvem deltar: Samme banker og organisasjoner som i dag Ett medlem fra hver Hva: Kun status e-tinglysing og ny grunnbok Når: Ved behov Undergrupper Hvem deltar: De innmeldte deltagerne Når: Ved behov Neste ordinære brukermøte med innmelding av tema 1 år