Kretsledersamling søndag 21.oktober 2012

Transkript

1 Kretsledersamling søndag 21.oktober av 17 rytterkretser var representert det er bra! Innledning ved president Per Anders Owren Presidenten berømmet den frivillige innsats som de tillitsvalgte legger for dagen. Han understreket at målet er å bruke mest tid på å skape aktivitet. «Vi er kanskje det mest kompliserte forbund fordi vi har hest som medspiller, og det stiller store krav, blant annet til hestevelferd». «Frivillighet lever av lyst og dør av tvang. Vi må utvikle frivilligheten», understreket presidenten. Han ba om at alle ga mye «RR» og lite «KMM». «Mye RR betyr raus med ros. Det er vanskeligere å lede en frivillig organisasjon enn en bedrift. I det frivillige organisasjonslivet må det være raushet med ros for all innsats tuftes på frivillighet. KMM betyr lite kos med misnøye. Misnøye er energisløsende. Jeg hater også omkamper. Hvis vi får en kultur med få omkamper bidrar det til å skape gode arbeidsforhold i organisasjonen», fremhevet presidenten. Videre fulgte diverse informasjon fra NRYFs administrasjon se presentasjon her. Ryttertinget v/ Generalsekretær Kathinka Mohn: Hvis man ønsker å påvirke, endre og forme, må man engasjere seg. Det er utgangspunktet når vi forsøker å mobilisere i forhold til klubbenes deltakelse på ryttertinget i mars i år. Vi erkjenner at et forbundstinget ikke er å betrakte som en kioskvelter. Men vi har en demokratisk utfordring når bare 60 av 400 klubber møter på tinget. Kretsene må møte på tinget. Dere må engasjere dere i forkant. Både i forhold til kandidater på valgene, og være en motivator og pådriver til klubbene slik at disse møter på tinget. Mange er på valg både av tillitsvalgte som skal velges på tinget, og andre utvalg. Fristen for å fremme forslag på kandidater går ut ved årsskiftet. Forslag til kandidater sendes til forbundet og formidles videre til valgkomiteen. Viktig at alle engasjerer seg. Klubbene må informeres og engasjeres. Det blir årskonferanse i forkant av tinget. Forbundet har i forbindelse med årskonferansen fått mange innspill fra klubber. Tar gjerne imot flere innspill. Hovedtema blir Hvordan beholde medlemmene vi har og hvordan rekruttere flere. Det burde engasjere både kretser og klubber. Kvelden før tinget blir den en presentasjon av kandidatene som det fremmes forslag på. Årskonferansen blir arrangert lørdag 16. og søndag 17. mars blir tinget avviklet.

2 Informasjon fra NRYF v/ Mari Viko Rasmussen: Administrasjonen har et arkiv for kretsene, husk å sende inn årsmøtepapirer!! Mari og Elin leser årsmøtereferatet, også møtereferater fra kretsmøtene. Kretsenes hjemmeside har fått bedre url-adresser: Mari er kontaktperson for nettsider, spør henne hvis dere sliter. Alle kretsene har EN mail-adresse, for eksempel Denne er koblet for videresending til leder eller evt. flere. Når det skjer endringer i kretsstyret må det gis beskjed om, ellers stopper all informasjon opp! Informasjon om Grønt Kort v/ Ingunn Espeland Det ble avholdt en samling for GK kompetansenettverket i september. Kompetansenettverket består av 1-2 kontaktpersoner i hver krets. Nye punkter fra samlingen: Det er opprettet en faggruppe bestående av fire personer med stor kompetanse på de ulike delene av Grønt Kort; Torbjørg Antonsen, Kristin Høst Grønvold, Stine Frigård og Heidi Holthe. Denne gruppen skal i hovedsak diskutere problemstillinger som kommer opp, hjelp til Ingunn. Grønt kort registreres som lisens fra 1. januar Kursmateriellet er under revidering, dette gjøres i samråd med kompetansenettverket. Alt materiell skal være ferdig revidert til ALLE kurs skal nå registreres hos kretsens GK kontaktperson. Denne sørger for å få lagt ut kursene på kretsens nettside Kretsens rolle ved KR1-kurs: Noen kretser velger å arrangere alle KR1-kurs i kretsregi. Noen kretser velger å la klubbene arrangere kurs. Det viktige er at det er gode kurs som er kvalitetssikret. Valg av Grønt Kort kontaktperson: Kontaktpersonen trenger ikke sitte i kretsstyret, men kretsstyret kan foreslå kontaktperson. Dialog med Ingunn ved oppnevnelse. Grønt kortkontaktperson bør ikke ha begrenset funksjonsperiode. Hvis en GK-kontakt ikke fungerer, ta kontakt med Ingunn Espeland i NRYF. Ingunn gjennomgikk oppgavene til Grønt Kort-kontaktperson (se presentasjonen). Klubben er ansvarlige for rytterne de sender ut på stevner, og alle klubber plikter å ha et opplegg for Grønt Kort. Robert Ruud: Viktig at vi hegner om vårt eierskap til Grønt Kort, slik at ikke dette flyter ut og private aktører overtar. Det ble understreket at Private aktører har KUN anledning til å arrangere rideknappen, de andre kursene må være i klubb- eller kretsregi. Deltagerne må være medlemmer i en klubb. AEG rideskolecup Pilotprosjekt i 2012/2013. Det er veldig kort frister, men vi ønsker å forsøke likevel, kretsene deltar etter evne. Finale blir under AEG Statutter sendes ut til kretsene i uke 43, se også rytter.no. Ingunn er kontaktperson.

3 Online påmelding til stevner i HorsePro NRYF-avgift Alle har fått info på mail Mari sender ut på nytt for sikkerhets skyld. I forbindelse med online påmelding er NRYF-avgiften på 25 kr. Vi har avhengig av midler inn for å utvikle HorsePro. Fordelingen for D-stevner er 10 kr til rytterkretsen, 10 kr til NRYF (avsatt HP-utvikling) og 5 kr til CompetIT. Administrasjon av stevneavgiften styres via HorsePro, men kretsene må fakturere NRYF for sin andel. Det kan ikke være automatisk trekk/utbetaling fordi kretsene må ha noe kontroll. Vi er avhengig av midler inn, penger fra NIF er aktivitetsstyrt, vi er avhengig av å få inn penger og fordele det ut igjen til beste for organisasjonene. må prioritere hele tiden hva som er viktigst, alle endringer i HP koster penger. Hvis dere har generell innspill til HorsePro, si ifra til Mari. det må være et reelt behov i organisasjonen. Kretsene har mulighet til å kjøpe statistikk, viktig for å se å måle aktivitet. Idrettsregistreringen Alle klubber tilknyttet NIF er pliktige til å gjennomføre Idrettsregistreringen hvert år, man skal melde inn medlemstall og aktivitetstall. For særforbundene er det aktivitetstallene som er viktige, fordi det er disse som regnes som de offisielle medlemstallene. Fordi NRYF stort sett består av særklubber «mister» vi mange medlemmer som bare er betalende, men ikke kan regnes som aktive. Det har vært ulike retningslinjer for føring av aktivitetstall, noe som har medført at klubbene skriver litt «med gaffel». Mari har hatt møter med NIF for å komme fram til en ens løsning. Dette VIL bedre seg med elektronisk medlemsregister, da vil klubbene slippe å gjennomføre Idrettsregisteringen, men fører medlemmer løpende etter som de melder seg inn/ut. Uansett er det viktig at vi fokuserer på aktivitetstall inntil vi får elektronisk medlemsregister på plass. Vi må følge NIFs retningslinjer, og kretsene må forsøke å veilede klubbene så godt som mulig. Mari sender ut info om Idrettsregisteringen når det nærmer seg. Klubbutvikling ved Guro Grønningsseter: Klubbveiledere i NRYF står på rytter.no/klubb/krets/klubbutvikling. Vi jobber for å få noen i hvert fylke / region. Klubbveilederne skal hjelpe klubbene til å hjelpe seg selv. Klubbveilederne skal ikke ta konflikter og heller ikke gjøre jobben til klubbene. Målet er å få mer aktivitet og bedre drevne klubber. Og flere medlemmer! Klubbveilederne skal sende rapporter til særkretser, dette blir ikke gjort, det må gjøres. Klubbveilederne får veldig god kjennskap til den enkelte klubb. Her må det være en god kommunikasjon mellom veiledere og kretsen! Veileder kan evt. komme på et styremøte? Brosjyre fra Troms som klubbveilerne kan ta med ut i klubbene. Veilederne reklamerer for kretsene. Kretsene kan også komme med ønsker om hvilke klubber som trenger klubbveilerne. Private/uautoriserte stevner Private aktører holder konkurranser som ikke alltid kalles for stevner, men som er stevner likevel. Også klubber som holder stevner hvor de omgår regelverket. Avlsforeninger holder også stevner.

4 Det ble ytret at rytterforbundet burde være mer fleksibel i forhold til hva private aktører har anledning til å gjennomføre. Argumentet ble imøtegått i forhold til at private går inn på rytterforbundets virksomhetsområde, som kan få konsekvenser på flere områder. I regjeringens idrettsmelding oppfordres det til stimulering av den organiserte idrettsaktivitet i norske idrettsklubber, ikke til at private skal ta over. Robert Ruud: Farlig om dette kan spre seg fordi det kan få store konsekvenser for idretten. Viktig å synliggjøre aktiviteten vi har som igjen genererer offentlige tilskudd. Vi må ikke gi fra oss eierskapet til aktivitetene i vår idrett. Flere og flere forsøker å ta fra rytterforbundet den aktiviteten som er naturlig at vi skal ha og bør ha. Klubber på private anlegg burde få all omsetningen fra sine stevner inn i regnskapet, fordi det vil generere momskompensasjon, som igjen gir et solid økonomisk fundament til klubbene som er meget verdifullt. Grete Rognøy advarte mot privatiseringen av arrangementer hvor pengene går rett i lomma på arrangøren og ikke til ryttersporten. Stevner skal være rettferdige og sikre for hester utøvere og publikum. Ofte kan de erstattes med et D-stevne eller et utvidet klubbstevne. KR er for strengt på de lave klassene. Vi jobber med dette i dialog med grenutvalgene. Forslag: Administrasjonen lager en oppskrift til kretsene på hvordan de skal reagere på slike arrangementer. Hvor man henvender seg, forslag til tekst (argumenter) osv. Ofte løser det seg med dialog. KM-statutter Maler ble innført i De fleste har det i orden. Forslag fra Buskerud ble presentert; Kretsene bør kunne stå fritt til å bestemme antall omganger. Buskerud sender inn forslag til TKr. Premiering på D-stevner Hallgeir Oftedal tok opp innmeldt sak om premiepotten på distriktstevner og viste til stevnet som Kristiansand og Søgne Rideklubb arrangerte i pinsen med uvanlig høye pengepremier i veldig mange klasser. Oftedal understreket at kretsen hadde jekket ned premien i noen klasser, og at arrangøren var pålagt å følge barneidrettsbestemmelsene. Han minnet om at grenutvalg sprang hadde synspunkter på at distriktstevner over flere dager med høye klasser og høye premier lett får et preg av å være et landsstevne, og dermed skal slike stevner ha en annen innmeldingsrutine. Diskusjonen avdekket ønske om å avklare spørsmålet om premiering på D-stevner, og at dette er en diskusjon om et «politisk veivalg» som grenutvalgene nå skal forberede før forbundsstyret tar saken opp til behandling. Det ble også etterlyst et behov for at rytterforbundet sentralt godkjenner statutter for cuper som arrangeres i flere forskjellige kretser for å unngå at en krets gjør vedtak som betyr endringer i statutter som en annen krets allerede har godkjent. Terminliste

5 Representantene for kretsene ga uttrykk for at det er behov for å få L/E-terminlistene ut i organisasjonen som gjør det mulig å planlegge også stevneaktivitetene på kretsnivå basert på de nasjonale terminlister. Spranglisten ble utlevert på konferansen. Samtidig ble det uttrykt sterk misnøye med at grenutvalg dressur kommer ut med sine lister flere måneder etter at fristen er gått ut og lenge etter at kretsene har måttet fastlegge sitt stevneprogram. FEI sin liste kommer 1. oktober. Begge terminlistene (sprang og dressur) bør ligge klare til kretsledersamlingen. Terminlistene fra de andre grenene bør også være klar tidligere for at kretsene skal få det inn i sin liste. Innlegg fra Thomas/TVRR: Informasjonsflyt! Skal man bare kunne dele ut en liste? Send ut listen på høring, la folk få kommentere. 1. august, sette opp en foreløpig liste og sende ut dette til kretsene og de store arrangørene. Kan bli mye frem og tilbake, problemet er at det kan bli gjeldene liste, må ikke ut på nett, er en høring. Samarbeid og sammenslåing Sportsregioner Det ble kort orientert om spørsmål knyttet til samarbeid og sammenslåing mellom kretser og regioner. For tidlig å snakke om å slå sammen kretser til regioner, men kan være aktuelt i fremtiden. Geografi er en utfordring, kanskje ikke bare slå sammen, men en krets må deles i ulike regioner. Foreløpig samarbeid på naturlige områder. F.eks. kretstreninger og norgesserien etc. Må ikke skjære ned på det frivillige apparatet, nærhet til klubber kan forsvinne ved å slå sammen kretser. Torbjørn Antonsen sa at sammenslåingen av Vestfold og Telemark var en lang prosess, som pågikk over fem år før de to kretsene i det sjette året vedtok å slå seg sammen med et godt resultat og utmerket samarbeidsklima. Dette tema kom helt på slutten av kretsledersamlingen og var ikke gjenstand for diskusjon, kun noen få synspunkter ble fremmet.