NORGES RYTTERFORBUND NORWEGIAN EQUESTRIAN FEDERATION

Transkript

1 Referat fra Kretsledersamling Comfort Hotel Run Way, fredag 18. mars 2011 Deltagere: Finnmark Hedmark Nord-Trøndelag Oppland Oslo og Akershus Rogaland Sogn og Fjordane Sør-Trøndelag TVRR Troms Vest-Agder Østfold NRYF Adm NRYF Adm Bård Dyrseth Nasrin Håkonsen Marion Holm Mona Kristin Heinrichs Holm-Kjetil Holmsen Karin Stangeland Ove Natland Leif Lihaug Torbjørg Antonsen Caroline Hammari Hallgeir Oftedal Evelyn Johnsrød Mari Viko Rasmussen Carsten Sørlie Forfall: Buskerud, Nordland, Hordaland, Møre og Romsdal og Aust-Agder. Idrettsregistreringen 2010 oppsummering og statistikk v/mari Viko Rasmussen Resultatene viser cirka samme medlemstall i 2010, men en nedgang på 2,54 prosent i aktivitetstall. Det var gode erfaringer fra klubbsamlingene i 2010 i forbindelse med idrettsregistreringen. I år ble arbeidet overlatt til kretsene på egen hånd. Det registreres litt for liten aktivitet. Sprangryttere driver ofte også bakkearbeid, og selv om dette grenser mot dressur gis det ikke mulighet for å kunne registrere dette som to aktiviteter. Det antydes at nærmere 90 prosent av medlemmene bør kunne registreres med aktivitet. Carsten fremholdt at det blir galt når kioskpersonellet ikke blir registrert med sin aktivitet, fordi disse så avgjort er en del av den nødvendige aktivitet (kan ansees som et verv i klubben). Pr i dag ligger grenen dressur med større aktivitet enn sprang, dette kan skyldes at mange kun rir bakkearbeid og blir da registrert under dressur. Det er en dialog mellom rytterforbundet og NIF. Det blir neppe endring i registreringsrutinene neste år, fordi det er ulike interesser mellom de forskjellige særforbundene. Det er imidlertid mulig at det kan komme en ny kategori: turridning/mosjonsridning e.l. Et annet alternativ er at det bare registreres aktivitet under en kategori: Ridning.

2 Det er stor vekst i aktivitetstallene blant kretsene i Nord-Norge. Positive aktivitetstall kan ifølge Carsten tyde på at det drives godt i kretsene. Det er klar sammenheng mellom aktivitetstall og kretsenes engasjement i forhold til idrettsregistreringen. Rytterforbundet mangler fortsatt klubbadministrasjonsprogram som ville ført til at forbundet kunne ha gjennomført idrettsregisteringen, slik kampsportforbundet nå gjør med stort hell. Et lite sidespor.: I forbindelse med idrettsregistrering ble det nevnt at det går lang tid fra et medlem blir utmeldt til Hestesportleveransen blir stoppet. Det tar også lang tid å få i gangsatt abonnementet for nye medlemmer. Klubbene kan ikke frita noen medlemmer fra å motta Hestesport. Det obligatoriske abonnement har betydning bl.a. for annonseinntektene i forbindelse med den totale spredning av bladet. Dette vil bli formidlet videre til abonnementsansvarlig for Hestesport. Torbjørg Antonsen fortalte at det også går tregt i forbindelse med klubboverganger. Carsten opplyste at Horsepro henter oppdatert info fra idrettsforbundets medlemsregister via NAIS hver natt. Røykfri hestesport v/mari og Carsten Siste del av kampanjen ble lansert i februar. Det finnes nå en egen temaside på rytterforbundets nettside. Det er laget et skilt som kan kjøpes via Idrettsbutikken for 100 kroner (dekker porto). Det er også sendt ut brev til stevnearrangører, teknisk personell og representasjonsryttere. Det er hjemmel juridisk sett (i KR I) for å innføre et røykeforbud på stevneområdet, selv om anlegget eies privat. Har klubben fått låne/leie anlegget, er det klubben som har det juridiske grunnlag for å innføre røykeforbudet. Det kan legges til rette for egen røykeplass. Klubbveiledere v/mari Per mars 2011er det 11 klubbveiledere. Det er behov for veiledere på Sørlandet, Sogn og Fjordane, Nord-Trøndelag og Nordland. Klubbveiledere bør ha tett kontakt med kretsstyret, men må ikke være valgt av kretsstyret. Det vil legges opp til at det skal være obligatorisk for alle klubbene i løpet av en periode på to til tre år å ha et møte med klubbveilederen. De kretsene som ønsker dette, kan innføre det allerede nå. Torbjørn Antonsen minnet om at det er viktig for kretsen å være et bindeledd opp mot de klubbene den enkelte veileder skal jobbe med. Pr i dag dekkes kostnadene ved bruk av klubbveiledere av rytterforbundet, og all hjelp og bistand er gratis for klubbene.

3 Nye nettsider v/mari Rytterforbundet fikk nye nettsider 15. oktober i fjor. Det har vært noen uheldige episoder, hvor noen kretssider har blitt fullstendig slettet, men de er hentet tilbake via backup. Flere kretser har etter hvert god aktivitet på sine nettsider. Mari hjelper gjerne de kretser som fortsatt har problemer med å få bygget opp nettsidene. Det er store muligheter for tilpasning av de enkelte kretssider hvis det er ønskelig. Det ble etterlyst fylkeskart med mulighet for å la klubbene være klikkbare på kartet. Dette kan imidlertid skape merarbeid, da man er avhengig av at kartene er oppdatert med riktig stedsnavn til enhver tid. Uansett bør kretsene sørge for at klubblistene på nettsidene er oppdatert det kan også være en idé å legge inn en kolonne for sted/kommune. Samtidig ble det etterlyst oppfølging fra klubbenes side om oppdatering av styreinformasjon i de tilfeller hvor det ikke eksisterer egen e-postadresse direkte til klubben. Dette er informasjon som er viktig for alle organisasjonsledd. Klubbene kan oppdatere dette direkte i KlubbenOnline, eller ved beskjed til idrettskrets/nryf. Det ble etterlyst nyhetsfeed fra forbundets og kretenes sider til de klubber som har webløsning via idrettsforbundets nettløsning for klubber. Dette følges opp med NIF IT. Carsten minner om at når rytterforbundet søker etter nytt arkivsystem, vil det oppstå et særskilt behov også for kretsene. Dersom det er behov for å hente opp gamle dokumenter som lå på de gamle nettsidene vil det være mulig i cirka et halvt år fremover. Kontakt Mari hvis dette er aktuelt. Nytt fra administrasjonen v/carsten Sørlie: Det er synd å se at få klubber er påmeldt til ryttertinget, det stedet hvor ryttersportens fremtid blir drøftet. Ryttertinget er viktig for klubbene. Det er et ønske om store og bærekraftige klubber, og ikke mange, småklubber. Det organisasjonsfrihet i Norge, og dersom formalkravene til etablering av klubb er til stede er det ingen som kan nekte å godkjenne en ny klubb, verken krets, idrettskrets, særforbund eller forbund. Likevel er ønsket at tett samarbeid mellom NRYF sentralt, idrettskretsene og rytterkretsene, vil kunne begrense antallet av nyopprettede klubber. Rogaland Idrettskrets har en restriktiv holdning til godkjennelse av nye klubber med samme formål i umiddelbar geografisk nærhet.

4 Oslo Idrettskrets satte i gang en prosess for noen år siden der de klubber som ikke lenger opprettholder kravene til å være idrettsklubb ble oppløst. Kravene til tvangsoppløsning er strenge. Carsten gjennomgikk rytterforbundets organisasjonsstruktur og hvilke oppgaver den enkelte nå har. I den nærmeste tid dukker det opp noen nye navn i forbundets administrasjon. Ikke nye stillinger, men nye personer. Ingunn Espeland overtar som vikar på forsommeren når Mari går i fødselspermisjon. Orienterte generelt om den organisatoriske oppbygging av norsk idrett, og presiserte at lokale aktivitetsmidler (LAM) er penger som deles ut av de lokale idrettsrådene. Viktig at våre klubber er engasjert i det lokale idrettsrådets aktiviteter, fordi det kan bidra til økt tilskudd. Viktig at vi som er en jenteidrett må stå på, fordi det er vanskeligere å skape gode idrettstilbud til jenter i forhold til de mange tilbud som eksisterer for gutter, og for lagidretter i sin alminnelighet. Målet vårt må være å kuppe alle organer med rytterfolk slik at vi sørger for at midlene ikke bare går til fotballaktiviteter. Rytterforbundet får såkalte Post 2-midler til driften av rytterforbundet og den sportslige aktiviteten i forbundet. Dette er frie midler. Post 3-midler (bundne midler) er den største og gjelder utelukkende penger som går til barn, unge, funksjonshemmede og rekruttering. Satsingen på landslagene må tas av frie midler (post 2) og sponsorpenger. Noe går også til kretsene. Bruker også bundne midler til kretsene, fordi det kan forsvares ut fra de tiltak som kretsene bidrar til i utvikling av sporten for barn, unge og funksjonshemmede. Annen informasjon og synspunkter: Det oppfattes som et demokratisk problem at bare ti prosent av klubbene i rytterforbundet deltar på tinget. Onlinepåmelding til stevner kommer via Horsepro i april. Klubbene bør sjekke om de medlemmer som konkurrerer for klubben virkelig har betalt kontingent og er representasjonsberettiget. Dersom slik berettigelse ikke er tilstede, må det gripes tak i saken. Viktig å tilby våre medlemmer noe annet enn konkurranser. Møter med informasjon om hvordan rytterne skal opptre i vid sammenheng, nødvendigvis ikke i konkurranserettet. Klubbhåndboka er et godt instrument for klubbene. Ligger i pdf på forbundets nettside.

5 80 prosent av de disponible midler i forbundet går direkte til rytterne. Mattilsynet kommer med en forskrift som blant annet skal sikre at staller med mer enn ti hester på stallen driver forsvarlig, også når det drives rideskoler. Det kommer tiltak (fellesprosjekt for alle hesteorganisasjonene) med sikte på en egenmelding for de staller som faller inn under ordningen. Dette vil også kvalitetssikre rideskolene, både de som drives privat og de som drives av klubber. Viktig å knytte rideskolene tettere opp mot rytterforbundet, fordi de på mange måter i dag høster store fordeler av den aktivitet som forbundet og deres klubber driver. De bidrar også i stor grad til klubbenes rekruttering. Rekruttering Norge på langs v/carsten Det er mange funksjonshemmede i Norge som driver en eller annen form for aktivitet som kan ha stor glede og nytte av å drive med hest. Rytterkretsene skal jobbe for å få klubber til å engasjere seg. Skape ideer for å promotere ridning for funksjonshemmede. Målet er å skaffe nye utøvere. Kretsene må gå gjennom det tilsendte materiell, og legge opp til tiltak når arrangementet kommer til egen krets. Målet for rytterforbundet er å promotere ridning som sport og aktivitet for funksjonshemmede. Teknisk personell status v/carsten Kretsene må gjøre en analyse av alle grupper teknisk personell og se om det er tilstrekkelig antall i forhold til aktivitetsnivået, og ha et særlig ansvar for at de som blir sendt til utdanning vet hva de går til. Mange av de som kommer på kurs er foreldre som skal sikre seg et bedre innblikk i forhold til barnas aktivitet, og at de ikke ønsker noe mer. Ressursene i utdanningsøyemed skal brukes for å sikre seg tilstrekkelig teknisk personell, ikke utdanne foreldre som bare vil øke sitt kunnskapsnivå uten andre forpliktelser. Utøvere som er på hell i sin karriere kan være viktige personer å sikre seg fordi ofte fortsatt vil disse ha en tilknytning til sporten. Klubbene må jobbe bevisst, fordi en god rekruttering som teknisk personell er en forutsetning for stevneaktivitetene.

6 Felles KM-statutter v/torbjørg Antonsen Torbjørg gikk gjennom det forslaget til KM-statutter det oppnevnte utvalget har lansert. Statuttene inneholder en generell del med henvisning til KR1, og videre henvisninger til de enkelte grenreglementene. Det endelige utkast som kretsene selv må tilpasse blir sendt ut fra forbundet relativt rakst. Referent Hallgeir Oftedal Bearbeidet av Mari Viko Rasmussen og Carsten Sørlie