Virksomhetsrapport 2013

Transkript

1 Virksomhetsrapport 01 kompetanse tillit handlekraft innovasjon

2 Lars Andresen på befaring ved Zelazny Most i Polen (se prosjektomtale side 6). Velkommen NGI kunne i 01 se tilbake på 60 års stolt historie og fremragende resultater. Men vi er mer opptatt av å se fremover. Dette ble blant annet vist gjennom markedsdagene NGI arrangerte innen våre fire markedsområder Offshore energi Bygg, anlegg og samferdsel Naturfare Miljteknologi, for kunder og samarbeidspartnere. NGI lever opp til sin visjon om å være et internasjonalt ledende kompetansesenter. Dette er bærebjelken i strategien NGI utarbeidet i 01 for de neste fire årene. Spennende utfordringer ligger foran oss, med sterk befolkningsvekst, spesielt i byregionene, store etterslep i bygging av infrastruktur, klimaendringer og ekstremvær, økt etterspørsel etter mineraler, fortsatt høy aktivitet i offshoreaktiviteter og europeisk satsning på fornybar energi. Disse utfordringene er drivere som forventes å gi stor etterspørsel etter NGIs kompetanse og løsninger de kommende årene. Også på det internasjonale markedet er det gode og uutnyttede muligheter for NGIs ekspertise. Som en næringsdrivende stiftelse har NGI følgende samfunnsoppgaver: Nasjonalt senter for geoteknisk forskning og utvikling NGI skal drive forskning og utvikling innen geoteknikk og tilhørende fag som skaper resultater i form av ny kompetanse, nye metoder og ny teknologi Utvikle kunnskap og teknologi som tas i bruk Våre resultater skal være relevante for markedet og komme til anvendelse Sørge for faglig utvikling av medarbeidere og bistå med utdanning Kontinuerlig kompetanseheving hos egne medarbeider og samspill med de viktigste norske utdanningsmiljøene innen våre fagområder er en vesentlig del av vår virksomhet Vi takker våre oppdragsgivere, partnere og Norges forskningsråd for tilliten dere viser oss gjennom utfordrende oppgaver. Denne Virksomhetsrapporten gir et innblikk i NGIs virke i 01. Lars Andresen Administrerende direktør Virksomhetsrapport 01

3 Innhold Velkommen Strategi Offshore energi 4 - Omfattende grunnundersøkelser for Johan Castberg - Forskning på offshore vindturbin-fundamentering - NGI-laboratorium tiltrekker internasjonale forskere Bygg, anlegg og samferdsel 6 - Krevende prosjektering for Nasjonalmuseet - Hvor stabil er dammen Zelazny Most? - AEM undersøkelser for vannkrafttunnel i Zambia Naturfare 8 - En tredel av norsk vei og bane skredutsatt - Fonnbu skredforskningstasjon 40 år - Jordskredvarsling i Bangladesh Strategi NGI utarbeidet i løpet av 01 en strategi for virksomheten for de neste fire år. Strategien er et resultat av en prosess som har involvert hele NGIs organisasjon, og er forankret i NGIs samfunnsoppdrag, forventet markedsutvikling og våre verdier. Strategien vil bli implementert gjennom årlige handlingsplaner, budsjetter og daglige prioriteringer. Miljøteknologi 9 - Renere jord og vann rundt Hakavik kraftverk - Arch - Mange belastninger for Europas laguner - Avdekker tungmetaller og krittpiper for HAV Eiendom Styrets beretning 01 1 Regnskap 14 Nøkkeltall 15 Hovedprioriteringene for strategien har vært økt relevant kompetanse av internasjonal kvalitet, og fokus på lønnsomhet i NGIs drift. NGI skal levere ny kompetanse, nye metoder og teknologi som kommer til anvendelse i næringsliv og forvaltning. Norges Geotekniske Institutt (NGI) er en uavhengig privat næringsdrivende stiftelse som utfører forskning, utvikling og avansert rådgivning innen ingeniørrelaterte geofag, både for landbasert og offshore virksomhet. NGI er også en aktiv samarbeidspartner for universiteter, og deltar sammen med dem i undervisning, veiledning av studenter og forskningsprosjekter. NGIs virksomhet er rettet mot både nasjonale og internasjonale markeder. NGI ble formelt opprettet pr 1. januar 195, som et institutt under Norges Teknisk Naturvitenskapelige Forskningsråd (NTNF), og ble i 1986 omgjort til selvstendig stiftelse. NGI har i dag hovedkontor og laboratorier i Oslo, avdelingskontor i Trondheim, snøskredforskningsstasjon i Strynefjellet og datterselskap i Houston, Texas, USA. Virksomhetsrapport 01

4 Offshore energi NGI er internasjonalt ledende på flere områder innen offshore geoteknikk relatert til utbygging av olje- og gassfelt og vindkraft. Et tegn på dette er at NGI ble utnevnt som vert-skap for rd International Symposium on Frontiers in Offshore Geotechnics (ISFOG) i 015. Ca. prosent av NGIs aktivitet i 01 er relatert til markedsområdet Offshore energi. Les mer på Read more on NGI-lab tiltrekker internasjonale forskere Gjesteforskere på SRL i 01, Hongfen Zhao fra Kina og Santiago Quinteros fra Ecuador. Forskere innen jordmekanikk fra forskjellige deler av verden er kommet til Schmertmann Research Laboratory (SRL) på NGI i løpet av det første hele året etter at forsøkslaboratoriet for jord, sand og leire ble innviet i mai 01. Innen utgangen av 01 har forskere fra Kina, Ecuador og Brasil oppholdt seg ved SRL i lengre perioder for å benytte de avanserte laboratoriefasilitenene. Hovedideen med etableringen av SRL er å tilby et åpent geoteknisk laboratorium med avansert testutstyr for å utforske grunnleggende oppførsel til løsmasser som leire og sand, forteller Rune Dyvik, som er fagansvarlig for geotekniske laboratorietjenester ved NGI. Professor John H. Schmertmann donerte midler til anskaffelse av avansert testutstyr for å stimulere til uavhengig forskning som kan komme til nytte og anvendelse for hele det internasjonale geotekniske miljøet. Studenter, post-doktorkandidater og internasjonale forskere oppfordres derfor til å ta utstyret og NGIs støttefunksjoner i bruk. FoU på fundamentering for offshore vindturbiner NGI har gjennomført et tre års forskningsprogram med fokus på geotekniske utfordringer ved etablering av offshore vindturbin-parker. Et avslutningsseminar på NGI høsten 01 samlet mer enn 70 internasjonale eksperter innen dette fagområdet. Forskningsprogrammet Offshore wind turbine foundations (011-01) ble initiert av NGI og er finansiert med midler via Norges forskningsråd. Forskningen har fokusert på tre hovedområder: Grunnundersøkelser Geoteknisk prosjektering (design) Monitorering (instrumentert overvåking) av vindturbininstallasjoner. Hensikten har vært å forbedre eksisterende metoder og å utvikle nye teknikker ifm. planlegging, prosjektering og installasjon av fundamenter for vindturbiner offshore. Arbeidet er utført i nært samarbeid med aktørene i offshorenæringen. Avslutningsseminaret samlet mer enn 70 internasjonale eksperter Karl Henrik Mokkelbost Områdeleder Thomas Langford Offshore geoteknikk Dag Tollefsrud Instrumentering og overvåkning Karin M. Norén-Cosgriff Computational Geomechanics (CGM) Morten Andreas Sjursen Laboratorium og modellforsøk Lars Grande Petroleumsgeomekanikk og -geofysikk (PGG) John H. Schmertmann (til venstre) og Rune Dyvik på SRL i 01 4 Virksomhetsrapport 01

5 Omfattende grunnundersøkelser for Johan Castberg Mer enn 50 NGI-ansatte var involvert i grunnundersøkelsen på Johan Castberg feltet i 01. Oppdragsgiver var Statoil. Grunnundersøkelsene bestod i et stort antall av offshore og onshore laboratorieundsøkelser. Formålet er å gi jordparametre som danner grunnlaget for design av en rekke ulike installasjoner på havbunnen. Dette inkluderer sugeankre og flere strukturer på havbunnen, som templates, risere m.m. I tillegg blir det prosjektert mange rørledninger internt på feltet og rørledningstraseer til land. Johan Castberg-feltet ligger 40 km nordvest for Hammerfest. Eksperter fra forskjellige fagdisipliner hos NGI var i løpet av første halvår 78 dager i felten ifm. grunnundersøkelser av sjøbunnssedimenter i aktuelle områder for eventuell utbygging eller traseer for rørledninger. Deretter fulgte et omfattende arbeid hos NGI i Oslo med laboratorietesting på opptatte jordprøver, vurdering av sonderinger i felt samt sammenstilling av resultater til en omfattende rapportering. Mer enn 50 NGI-ansatte var involvert i grunnundersøkelser på Johan Castberg feltet i 01 Rapportene fra NGI bidrar til å gi Statoil grunnlag for å vurdere optimal plassering av ulike strukturer på havbunnen. De vil også gi grunnlag for senere prosjektering av disse strukturene. Dette har vært et meget krevende oppdrag i et stort område med varierende forhold, og den største offshoreleveransen for NGI innenfor grunnundersøkelser siden undersøkelsene for Ormen Lange-feltet og Storegga-skredet, som pågikk over flere år. Undersøkelsen er Statoils største noen gang innenfor et kalenderår. Historie og veien videre NGIs aktivitet innen offshoremarkedet startet med Norges offshore-eventyr på begynnelsen av 1970-tallet med grunnundersøkelser og vurdering og prosjektering av fundamentering for de store gravitasjonsplattformene. Forskning på syklisk oppførsel av sjøbunnsmaterialer (på grunn av bølgelast) og beregningsmetoder for design av fundamenter og forankring av offshorekonstruksjoner, har gjort NGI ledende innen offshore geoteknikk. Fremtidig satsing: Offshore geohazards - koordinere arbeid med utbyggere og komplementær fagekspertise Videre forskning på bøttefundamenter for offshore vindturbiner - styrke bånd med utvalgte internasjonale aktører Lagring av CO - laboratorieundersøkelser og samarbeid med universiteter FoU på materialoppførsel av løsmasser via Schmertmann Research Laboratory, SRL Fortsatt forskning på peler - tidseffekter og probabilistiske metoder for beregning av kapasitet Samarbeid med firmaer for kommersialisering av NGIs tekniske løsninger Etablering av datterselskap i Australia, NGI Perth Grunnundersøkelser av sjøbunnsedimenter Virksomhetsrapport 01 5

6 Bygg, anlegg og samferdsel NGI er Norges største geotekniske kompetansesenter. Forskning kombinert med rådgivning gir et unikt utgangspunkt for å levere banebrytende og optimale løsninger. NGI er en naturlig samarbeidspartner for byggherrer, myndigheter, rådgivere, entreprenører og industri. Av NGIs aktivitet i 01 er 9 prosent relatert til Bygg, anlegg og samferdsel. Les mer på Read more on AEM undersøkelser for vannkrafttunnel i Zambia Hva skjuler seg i berget av sprekker og mulige løsmasser? I forberedelsene til et tunnelprosjekt kan det være helt avgjørende å finne ut av dette. I Zambia er det planer om å bygge en vannkrafttunnel på totalt km i regi av SN Power. NGI ble leid inn for å gjennomføre elektromagnetiske målinger (resistivitetsundersøkelser) fra luften, basert på AEM, Airborne Electro- Magnetic system. Målingene inngår i et forskningsprosjekt, der målene var å kartlegge dybdeforvitring og finne svakhetssoner. Boringsprogrammet ble justert ut fra funnene i undersøkelsene. Hvor stabil er dammen Zelazny Most? Zelazny Most er en dam for deponering av avfallsmasser fra koppergruvene nær Lubin i det sydvestlige hjørnet av Polen. Dammen er dannet av en ringformet voll som er blitt bygget opp siden det nasjonale gruveselskapet KGHM startet driften tidlig på 1970-tallet. I dag er dammen 60 meter på det høyeste, og den øker med over 1 meter i året. De siste 0 årene har det blitt målt økte deformasjoner enkelte steder rundt dammen. Dette har reist tvil om dammens stabilitet. En internasjonal ekspertgruppe er koblet inn. Zelazny Most - oversiktsbilde Ørjan Nerland Områdeleder Elin Katrine Morgan Ingeniørgeologi og bergteknikk Magnus Rømoen Landfundamentering Kristoffer Kåsin Avdeligsleder Feltundersøkelser Vidar Gjelsvik Avdeligsleder Geoteknikk og Naturfare NGI Trondheim NGI har gjennom flere år hatt oppdrag fra gruveselskapet. Finite element analyser har i perioden vært en stor aktivitet. Målet med beregningene er å forstå årsakssammenhengene bak deformasjonene, evaluere ulike tiltak for å bremse utviklingen og bedre dammens stabilitet. En viktig del av jobben har vært å sammenlikne beregningsresultatene med målingene som utføres ute i felt. AEM - Grunnundersøkelser i Zambia NGI har også vært sterkt involvert som rådgiver under installasjon av måleinstrumenter og i forbindelse med tolking av måleresultater. Beregningene og sammenlikningen med målinger har gjort det mulig å øke nøyaktigheten i beregningene av fremtidig deformasjonsutvikling og hvor høy dammen kan bygges. NGI er også engasjert i risikovurderinger av samfunnsmessige konsekvenser knyttet til et eventuelt dambrudd. Vollen sett fra utsiden Dammen er i dag 60 meter på det høyeste, og den øker med over 1 meter i året 6 Virksomhetsrapport 01

7 Foto: arkitekt Kleihues + Schuwerk, illustratør MIR as / Statsbygg Krevende prosjektering for Nasjonalmuseet Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design på Vestbanen i Oslo skal stå klart i 019. NGI er geoteknisk rådgiver for Rambøll AS, Statsbyggs hovedkonsulent på prosjektet. Byggearbeidet ble påbegynt i mars 014, da kulturminister Torhild Widvey offisielt åpnet byggeplassen. NGI har siden 011 bidratt med geoteknisk, ingeniørgeologisk og miljøteknisk prosjektering. Leveransene i 01 besto hovedsakelig av innledende arbeider med omlegging av infrastruktur og etablering av hovedbyggegrop. Byggegropen blir omsluttet av en vanntett spuntvegg og blir omtrent 9 m dyp. Den skal etableres i både løsmasser og berg. Ekstra utfordrende er det at det under tomta er flere bergtunneler. Vestbanetomtens sentrale beliggenhet, med bygninger, gater og annen infrastruktur tett innpå, gir utfordringer med tanke på skaderisiko i naboområdet og logistikkmessig utførelse av byggearbeidene. Det er derfor fokus på tiltak for å forebygge skader på naboeiendommene. NGIs leveranse i 01 besto hovedsakelig av innledende arbeider med omlegging av infrastruktur og etablering av hovedbyggegrop Museumsbygningen vil få en alabasthall med utsiktsplattform som visuelt blikkfang. NGIs arbeid med Nasjonalmuseet fortsetter utover i 014 og 015, med videre detaljprosjektering og utarbeidelse av arbeidstegninger. Arkitekter er Kleihues + Schuwerk Gesellschaft von Architekten mbh. Total kostnadsramme for bygget er på ca 5 milliarder kroner. Historie og veien videre NGIs sentrale rolle innen geoteknisk forskning og rådgivning er resultat av en bevisst strategi. Allerede fra starten i 195 var kombinasjonen av FoU og rådgivning et sentralt tema, i tillegg til bevisstheten på å tiltrekke seg gode medarbeidere, og holde god kontakt med oppdragsgivere og deres utfordringer, samt å samarbeide med internasjonale fagmiljøer. Dette står fremdeles sentralt i NGIs strategi for NGI vil være kundenes og studentenes førstevalg. Vi arbeider aktivt for å øke NGIs andel av FoU- og innovasjonsaktiviteter, også innen Bygg- anlegg- og samferdselssektoren. Eksempler på pågående FoU-prosjekter med oppdragsgivere og samarbeidspartnere er Begrensskade - som har til formål å begrense skader innen bygg og anlegg på grunn av grunnforhold og fundamenteringsarbeid. Et annet er GeoFuture som bidrar med oppdaterte og nyutviklede geotekniske beregningsmetoder og integrasjon av data om grunnforhold og -dimensjonale visualiseringer. Et annet aspekt som vil prioriteres fremover er forståelse av risikovurdering og anvendelse kunnskap om risiko i prosjektarbeid og prosjekt-utvikling. Nasjonalmuseet - Første spadetak onsdag 6. mars 014 Virksomhetsrapport 01 7

8 Naturfare NGI har internasjonalt anerkjent ekspertise for å vurdere fare for naturskader forårsaket av snøskred, løsmasseskred, fjellskred, flom eller jordskjelv. Vi gir råd til næringsliv, myndigheter, grunneiere og andre med ansvar for sikkerhet. Ca. 15 prosent av NGIs aktivitet i 01 er relatert til Naturskade-området. Les mer på Read more on Anders Solheim Områdeleder Ulrik Domaas Snø- og steinskred Andi A. Pfaffhuber Geokartlegging Guro Grøneng Avdeligsleder Løsmasseskred og risiko Fonnbu skredforskningsstasjon 40 år På Strynefjellet har NGI Norges mest omfattende infrastruktur for forskning på snøskred. Forskningsstasjonen Fonnbu feiret 40 år i 01, noe som blant annet ble markert med et todagers snøskredseminar med deltakere fra inn- og utland. Like ved Fonnbu driver NGI det ene av to operative anlegg for fullskala snøskredforsøk i verden. I 01 leverte NGI snøskredvarsler til bl.a. Jernbaneverket, Mesta, Statens vegvesen og 16 kommuner i Nord-Norge. Skredeksperter fra NGI blir ofte tilkalt ved alvorlige hendelser. De holder skredkurs og bidrar med informasjon på ulike arenaer se alt basert på 40 år med sammenhengende forskningsinnsats. NGI samarbeider med NVE, som nå står for den offisielle varslingstjenesten i Norge se Jordskredvarsling i Bangladesh Et automatisert system for tidlig varsling av jordskredfare i Bangladesh ble satt i drift i februar 01. NGI samarbeidet med Geological Survey of Bangladesh (GSB) om å utarbeide dette systemet, som kan forutsi og varsle fare for jordskred forårsaket av store nedbørsmengder. Mange ser for seg Bangladesh som et flatt land, siden elvedeltaet ofte blir oversvømmet. Men dette er et land med variert og kupert natur, fjell i innlandet og åser og høydedrag øst for Bengalbukten, i områdene som grenser mot Myanmar, forklarer Rajinder Kumar Bhasin, ingeniørgeolog i NGI. Grunnen her består stort sett av sandstein og løse bergarter, som lett smuldrer opp og utløser skred når det kommer mye nedbør. Hvert år omkommer mange mennesker i disse skredulykkene. Bangladesh rammes i ekstrem grad av naturkatstrofer, som flom, sykloner, jordskjelv, jordskred og tsunamier Bangladesh rammes i ekstrem grad av naturkatstrofer, som flom, sykloner, jordskjelv, jordskred og tsunamier. Myndighetene har derfor satt mye inn på tiltak som kan redusere farenivået. NGI har bistått med undersøkelser og beregninger. I tillegg ble det satt opp fire autmoatiske værstasjoner i områdene som har vært særlig utsatt for jordskred. Fonnbu skredforskningsstasjon Montering av system for varsling av jordskredfare i samarbeid med Geological Survey of Bangladesh 8 Virksomhetsrapport 01

9 En tredel av norsk vei og bane skredutsatt Minst 7 prosent av norske veistrekninger og 1 prosent av jernbanenettet er i risikosonen for å bli rammet av snøskred eller steinsprang. Stengte veier som følge av skred koster samfunnet minst 100 millioner kroner i året. Dette var noen av konklusjonene som fremgikk av sluttrapporten fra InfraRiskprosjektet, som ble offentliggjort i desember 01 av NGI, Meteorologisk institutt, CICERO Senter for klimaforskning og Transportøkonomisk institutt (TØI). For første gang er det her gjort en samlet gjennomgang og vurdering av hvilken trussel ekstremvær utgjør for norsk infrastruktur. Rapporten indikerer at dagens ekstremvær kan bli fremtidens normalvær, og at dagens infrastruktur vil bli utsatt for større belastning enn den er konstruert for, sier Anders Solheim, som leder området naturfare hos NGI. InfraRisk var et treårig forskningsprosjekt, finansiert av Forskningsrådets NORKLIMA program, sammen med Jernbaneverket og Statens vegvesen, og med NGI som prosjektleder. Blant hovedmålene var å forstå hvordan klimaendringer påvirker ekstremvær, samle kunnskap om hvordan ekstremvær påvirker transportinfrastrukturen samt å utvikle metodikk for å vurdere og kvantifisere sårbarhet og risiko. Studiene ble basert både på historiske data og tilgjengelige fremtidsscenarier. Noen hovedkonklusjoner: Kraftig regnvær forekommer oftere og er blitt mer intense de siste 50 årene. Vinternedbøren har samlet sett økt. I områder av landet med kalde vintre har det vært en økning i største årlige snødybde de siste 50 år, mens den har avtatt i lavlandet og kystnære områder. Steinsprang er den skredtypen som oftest rammer norske veier, og står for størst ødeleggelser. Snøskred er den skredtypen som oftest fører til stengte veier, som er mest kostbart. En konsekvens av problemer på jernbanenettet er at mer godstrafikk flyttes fra bane til vei, noe som igjen bidrar til økt slitasje på veinettet, i tillegg til en negativ klimaeffekt. Kraftig regnvær forekommer oftere og er blitt mer intense de siste 50 årene Historie og veien videre Behovet for grunnleggende forståelse av kvikkleire for å hindre og begrense skader ifm. kvikkleireskred var en av hovedaktivitetene ved opprettelsen av NGI. Kompetansen for vurdering av skredfare i løsmasser og fjell ble etter hvert høyt anerkjent, og Stortinget bestemte i 197 at snøskredforskning skulle tilligges NGI. Med faren for betydelige klimaendringer og konsekvenser for naturskader i form av flom og skred, har risikovurdering av skred og skredfare blitt et sentralt tema. NVE ble i 009 ble tillagt det overordnede ansvaret for statlige forvaltningsoppgaver innen forebygging av skredulykker. NGI er en viktig kompetansekilde for NVEs forvaltningsoppgaver, og NVE er en viktig oppdragsgiver og samarbeidspartner for NGI innen naturfareområdet. Fremtidig satsing: FoU knyttet til varsling av jordskredfare Videreutvikle aktiviteten ved Fonnbu/Ryggfonn, forsknings-stasjonen for snøskred i Strynefjellet, med aktiv deltakelse fra sentrale aktører FoU knyttet til risikovurdering FoU på kostnadseffektive sikringstiltak. Virksomhetsrapport 01 9

10 Miljøteknologi NGI står sentralt i arbeidet med opprydding av forurenset jord, grunnvann, sedimenter og berg. Vi utvikler metoder for undersøkelse, evaluering av risiko samt gjennomføring av tiltak. Ca. 1 prosent av NGIs aktivitet i 01 er relatert til Miljøteknologi, i tillegg er det mange miljørelaterte oppgaver innen bygg og anlegg. Les mer på Read more on Anne Kibsgaard Områdeleder Arne Pettersen Vann og ressurser Paul Sverdrup Cappelen Forurensning og arealutvikling Marianne Kvennås Avdeligsleder Miljø Trondheim Renere jord og vann rundt Hakavik kraftverk Hakavik kraftverk i Øvre Eiker, Buskerud, ble satt i drift i 19 for å gi strøm til jernbanen. Det eies av Statkraft. Rørgaten som leder vann til turbinene har et fall på 89 meter. Ved sandblåsing av rørene ble det tidligere brukt blåsesand bestående av kullslagg som inneholder PAH/tjærestoffer. I forbindelse med slik rengjøring, gjennomført i 1980, ble deler av blåsesanden sluppet ut i innsjøen Eikeren. NGI ble i 011 kontaktet av Statkraft for å undersøke omfang og risiko knyttet til forurensning på sjøbunnen rett utenfor kraftverket. For å avklare hvor forurensningen stammet fra, hvordan den fant veien ut i innsjøen og om det fortsatt skjer en transport av forurensning til Eikeren, gjorde NGI i 01 i samarbeid med Statkraft en feltkartlegging av forholdene langs hele rørgaten. Kartlegging av jorden i rørgaten viste at det flere steder fremdeles var høye konsentrasjoner av PAH/tjærestoffer. I grunnvannet nedstrøms rørgaten ble det ikke funnet spor av tjærestoffer. NGIs risikovurdering, utført for Statkraft, konkluderte bl.a. med at forurensende partikler til en viss grad fortsatt transporteres med bekker og overflatevann til resipienten Eikeren. Dette vil ha en dobbel positiv effekt Høsten 01 ble det laget en tiltaksplan i to deler. Den første delen handler om håndtering av forurensede masser rundt Hakavik kraftverk i forbindelse med planlagt ombygging av kraftstasjonen. Den andre delen tar for seg hva som bør gjøres langs rørgaten. Her anbefaler NGI bl.a. å fjerne de massene som er mest forurenset. Det viktigste tiltaket er å avskjære småbekker og overflatevann, slik at vannet ikke kommer inn i forurensede områder. Dette vil ha en dobbel positiv effekt, siden fundamentene i rørgaten utsettes for mindre erosjon samtidig som spredning av miljøgifter til Eikeren reduseres. Arch - Mange belastninger for Europas laguner Laguner er grunne bukter avstengt fra havet av smale landtunger eller ved elvedeltaer. De representerer dynamiske og komplekse økosystemer i overgangen mellom ferskvann og saltvann. ARCH - Architecture and roadmap to manage multiple pressures on lagoons, er et FoU-prosjekt som skal utvikle metoder for å håndtere de mange problemene som berører europeiske laguner og våtmarksområder. ARCH er finansiert av EUs 7. rammeprogram for forskning og teknologisk utvikling, tema 6 Miljø (inkludert klimaendringer). NGI koordinerer prosjektet, som har elleve deltakere fra ni land i Europa. De samarbeidende institusjonene utvikler praktiske retningslinjer og metoder sammen med lokale myndigheter og berørte parter. Prosjektet omfatter ti områder: Vistula-lagunen i Østersjøen, Göta älv-utløpet ved Göteborg, Byfjorden i Bergen, Elben-utløpet i Tyskland, Rhinen-utløpet i Nederland, Broads våtmarksområde i Øst-England, Òbidoslagunen i Portugal, Lesina-lagunen i Italia, Ambrakiske gulf i vestre Hellas og Razelm- Sinoe laguneområde ved Donau-utløpet i Svartehavet. Prosjektperioden er Hakavik kraftverk i Øvre Eiker, Buskerud 10 Virksomhetsrapport 01

11 Avdekker tungmetaller og krittpiper for HAV Eiendom I 01 ble NGI tildelt oppdraget med prosjektledelse og gjennomføring av undersøkelser av forurensning og kulturminner i Bjørvika, Oslo, hvor HAV Eiendom har forpliktelser. Avtalen omfatter også opsjon om geotekniske undersøkelser. HAV Eiendom er et heleid datterselskap av Oslo Havn KF, som forvalter en rekke eiendommer i de sentrale havneområdene. NGI har utført undersøkelser på flere av byggetomtene, som nye Deichmanske bibliotek. NGIs engasjement omfatter utarbeidelse av tiltaksplaner for forsvarlig håndtering av forurensning, innhenting av utgravingstillatelse fra Riksantikvaren og oppfølging i anleggsperioden knytttet til grunnarbeider. NGI har utført miljøteknisk kartlegging på ni byggetomter, koordinert med representanter for Norsk Maritimt Museum, som har vært til stede for å sjekke mulige funn av kulturminner. På flere tomter har NGI også anvendt ERT- teknologi (elektrisk resistivitetstomografi), en geofysisk metode som sammen med tradisjonell boring og sjakting har bidratt til å avdekke arkeologiske funn. Avdekket forurensningsnivå er typisk for hva man kan regne med i urbane strøk, der det har pågått mange ulike aktiviteter og masseforflytning i lang tid. Tungmetaller, olje og tjærestoffer/pah er de vanligste forurensningene. Av kulturminnene er det funnet krittpiper og keramikkfragmenter, samt flintstein brukt som skipsballast. I grunnen under nytt bibliotek har man funnet store avsetninger med flis fra sagbruk samt eksportkaier for tømmer og trelast. Forurensningsnivået er typisk for hva man kan forvente i urbane strøk Historie og veien videre NGIs arbeid med forurenset grunn og miljøteknologi skjøt fart på slutten av 1980-tallet, med omfattende kartlegging og tiltak for Norsk Hydro på det forurensede industriområdet Herøya. NGIs forskning og rådgivning innen miljøteknolgi dreier seg i all hovedsak om reduksjon av forurens-ningsrisiko. Vårt arbeid omfatter både forurenset jord, grunnvann og sedimenter, samt deponering og nyttiggjøring av avfall. Vår styrke og kjernekompetanse ligger i forståelsen av miljøgifters mobilitet og skjebne i geomiljøet. Fremtidig satsing: Bærekraftig grunn utvikle ekspertise på sprednings-og risikovurderinger, og nyttiggjøring som geomateriale av forurenset grunn, restprodukter og avfall, og implementere livssykelanalyse for å finne de mest bærekraftige løsningene Innovativ overvåkning utvikling av nye metoder for overvåking av miljøgifter (passive prøvetakere) Internasjonal aktivitet - øke FoU-oppgaver med internasjonale spesialister Kunnskap om nye miljøgifter Undersøkelser av forurensning og kulturminner i Bjørvika, Oslo Virksomhetsrapport 01 11

12 NGIs styre (fra venstre): 1 Vibecke Hverven, Regional Manager Scandinavia, DNV KEMA, Energy & Sustainability, Høvik (fra mai 014: daglig leder, OBOS Prosjekt AS) Observatør: Steinar Nordal, Professor, NTNU, Institutt for bygg, anlegg og transport, Trondheim Herdis Toftner, Webansvarlig, NGI Elin K. Morgan,, NGI Styreleder: Bente Nyland, Oljedirektør, Oljedirektoratet, Stavanger Lars andresen, Adm.dir., NGI Nestleder: Klaus J. Hansen, Direktør Spesialprosjekt, Veidekke Entreprenør AS, Oslo Arnd Wilhelms, Senior Vice President Petroleum Technology, Statoil ASA, TPD Technical Excellence, Bergen Per Are Hellebust, Regionsdirektør, Statkraft Energi AS, Oslo Virksomhetsrapport 01 Styrets beretning 01 NGI er et teknisk-industrielt forskningsinstitutt som driver med forskning, utvikling og avansert rådgivning innen ingeniørrelaterte geofag, både for landbasert og offshore virksomhet. NGI er også en aktiv samarbeidspartner for universiteter og deltar i undervisning, veiledning og forskningsprosjekter. NGIs virksomhet retter seg mot nasjonale og internasjonale markeder. NGI er en privat næringsdrivende stiftelse med hovedkontor i Oslo, kontor i Trondheim og en forskningsstasjon i Stryn. NGI Inc. er et heleid datterselskap, registrert i Houston, Texas, USA. NGI er også strategisk medeier i NGI G&P (50 %) registrert i Kuala Lumpur, Malaysia og i XG GeoTools (45 %) registrert i Delft, Nederland. Økonomisk resultat i 01 Regnskapet resulterte i et driftsresultat på -1, mill. kr. Nettoresultatet ble på -0, mill. kr. NGI har de siste fire år utført betydelig oppgradering av lokalene i Oslo, med 9,4 mill. kr. i byggekostnader i 01. Omsetningen i 01 utgjorde 68 mill. kr, en økning på 11 mill. kr i forhold til 01. Nettoomsetningen i 01 var på 06 mill. kr, en økning på 11 mill. Basisbevilgning fra Norges forskningsråd var på mill. kr eller 6 % av totalomsetningen. I tillegg fikk NGI,0 mill. kr fra NVE for å utøve sitt nasjonale ansvar innenfor snøskredforskning. De resterende 9 % av NGIs omsetning kommer fra oppdragsvirksomhet for næringslivet og offentlige etater i Norge og i utlandet. Eksportoppgaver representerer 1 % av NGIs omsetning. Dette er en økning fra 17,5 % i 01. NGI har en solid egenkapital, og likviditeten er meget god. Personale og arbeidsmiljø Det var ved årets utgang 14 fast ansatte, og det ble utført 15 årsverk. Over 86 % av medarbeiderne har universitets- eller høgskoleutdanning. Over 1 % av fast ansatte er av ikke-norsk opprinnelse og vi har ansatte fra over 0 land. I tillegg mottar NGI hvert år ca. 0 gjesteforskere og postdoc stipendiater fra utlandet. Samlede utgifter til lønn og annen godtgjørelse, inklusivt feriepenger, overtid, pensjons- og trygdekostnader beløp seg til 6 mill. kr i 01. NGI har en ytelsesbasert pensjonsordning for sine ansatte. I perioden benyttet 6 ansatte stipend fra NGIs FoU-stipendfond. Fondet finansierer blant annet forskningsopphold

13 for fast ansatte etter søknad. NGI fortsatte å støtte doktorgradstudier for flere av sine ansatte. og prioriterte i tillegg flere kompetanseutviklingstiltak. I 01 har det totale sykefraværet vært på,77 %, hvorav 0,9 % var langtids sykdom hos et fåtall ansatte. Korttids sykefravær (1 dager) var på 1,10 %, og fravær fra 4 til 10 dager var på 0,75 %. Årets fravær utgjorde en lønnskostnad for NGI på 1,6 mill. kr, som tilsvarer 5 % av stiftelsens totale personalkostnader. I 01 har det vært to skader i forbindelse med NGIs aktiviteter som førte til fravær. Det er styrets oppfatning at NGI har et godt arbeidsmiljø og arbeider bevisst for å ta vare på dette. Det er også stort arbeidspress, og arbeidet gjøres i høyt tempo. Stor arbeidsglede og engasjement, god trivsel med kollegaer, jobb og arbeidsplass, sterk fag- og kundeorientering, gode sosiale relasjoner og gode rammebetingelser er mål for NGI. Konkrete handlinger setter fokus på personal- og kompetanseutvikling, frihet under ansvar, mestring og åpenhet. En fysisk miljøundersøkelse ble gjennomført i 01 og forbedringstiltak utført i 01. En arbeidsmiljøundersøkelse ble gjennomført i 01, og forbedringstiltak utføres i 01 og 014. Verne- og miljøarbeidet drives etter arbeidsmiljølovens forutsetninger. NGI prioriterer økt bevisstgjøring om sikkerhet i arbeidet og med forebyggende helsetiltak for de ansatte. Likestilling NGI er en høykompetansebedrift med hovedsakelig høyt utdannede medarbeidere. NGI driver virksomhet innen bygg og anlegg og olje og gass markedene hvor det tradisjonelt er færre kvinner enn menn. Blant NGIs 14 fast ansatte pr er det 9 % kvinner. Kvinner og menn lønnes likt og gis samme muligheter til utvikling. Det er 5 kvinner i NGIs linjeledelse på personer og kvinner blant de 7 som utgjør øvre ledergruppe. Blant styrets 5 eksterne medlemmer er det kvinner. Ytre miljø NGI arbeider aktivt med å redusere negativ påvirkning av det ytre miljøet. NGI har besluttet å innføre et miljøstyringssystem med sertifisering i henhold til ISO Vi ønsker å arbeide systematisk og målrettet for å minimere negativ påvirkning av det ytre miljøet som en følge av vår virksomhet. Vi har som mål å bli sertifisert i løpet av 014. Kvalitetssikring NGIs kvalitetssikringssystem er sertifisert etter ISO 9001 av The British Standards Institution (BSI) for samtlige fagområder, og systemet tilrettelegger for kontinuerlig forbedring. Prosedyrene i NGIs miljø- og løsmasselaboratorier er akkreditert av Norsk Akkreditering (NA). Strategi NGIs strategi er å levere fremragende geofaglig forskning, utvikling og bidrag til innovasjon innen våre markeder: Offshore energi, Bygg, anlegg og samferdsel, Miljøteknologi og Naturfare. Vår FoU skal være anvendt og vi søker å utvikle kunnskap og løsninger sammen med kunder, samarbeidspartnere, høgskoler og universiteter. Vi arbeider aktivt med å utnytte samspillet og synergiene mellom FoU og rådgivning. Arbeidet med ny hovedstrategi ble ferdigstilt i 01. Framtidsutsikter Markedssituasjonen innen NGIs virksomhetsområder i 014 er gode, med en god ordrereserve ved inngangen til 014. NGI står godt rustet til å takle nødvendige markedstilpasninger. NGI forventer et godt faglig og økonomisk år også i 014. Oslo, 19 Mars 014 Overtid er likt fordelt mellom kvinner og menn. Ved årets slutt var det 40 fast ansatte med deltidsengasjement, hvorav 1 var kvinner. Fleksible arbeidstidsordninger eksisterer for både kvinner og menn. Mennene benytter seg i økende grad av permisjonsrettigheter i forbindelse med fødsel. Virksomhetsrapport 01 1

14 Regnskap 01 RESULTATREGNSKAP (Tall i 1000 kroner) Mimoun Bouhmidi Økonomisjef DRIFTSINNTEKTER Olje- gass og energi Miljø Bygg, anlegg og samferdsel Naturskade SUM DRIFTSINNTEKTER DRIFTSKOSTNADER Personalkostnader Direkte prosjektkostnader Andre driftskostnader (inkl. byggoppgraderingskostn.) Avskrivninger Netto tap på fordringer 0 0 SUM DRIFTSKOSTNADER DRIFTSRESULTAT NETTO FINANSINNTEKTER AVSATT SKATT, IKKE LIGNET 0 0 EKSTRAORDINÆRE INNTEKTER 0 0 BETALBAR SKATT RESULTAT OVERFØRT TIL ANNEN EGENKAPITAL BALANSE PR. 1. DESEMBER (1000 kroner) (%) (1000 kroner) (%) EIENDELER ANLEGGSMIDLER Bygninger/driftsmidler Abonnementslån Aksjer Utlån Obligasjoner SUM ANLEGGSMIDLER OMLØPSMIDLER Prosjekter i arbeid Kundefordringer Andre fordringer Bank- og postgiroinnskudd SUM OMLØPSMIDLER SUM EIENDELER EGENKAPITAL OG GJELD EGENKAPITAL Grunnkapital Annen egenkapital SUM EGENKAPITAL LANGSIKTIG GJELD Pensjonsforpliktelser KORTSIKTIG GJELD Leverandører Avsatt skatt, ikke lignet Offentlige trekk og avgifter Påløpt lønn og ferielønn Forskudd fra kunder SUM KORTSIKTIG GJELD SUM GJELD SUM EGENKAPITAL OG GJELD Virksomhetsrapport 01

15 Netherlands 5 South-Korea Canada Denmark Iran China USA France Nøkkeltall 01 Iceland Switzerland Turkey Austria Inntekter Other 1 (Mill. NOK) Total 14 Omsetning 15 og ansatte Inger Kristine Tovslid HR-sjef Norge Sverige Storbitannia Tyskland Nederland kole c.) Sør-Korea Canada anning Danmark Iran Kina USA Frankrike Island Sveits Tyrkia ge (BSc.) Østerrike Andre 1 tional ning Totalt Næringsliv og offentlige kunder 1, Clients from industry and public organizations 1, Ansatte Utdanningsbakgrunn Norway Sweden Great Britain Germany 5 Netherlands Basisbevilgning (NFR) Snøskredforskning South-Korea Andre NFR-prosjekter Canada Senter for fremragende Denmark forskning (ICG) Iran China USA France Iceland Switzerland Basic funding (RCN) Avalanche research Other RCN projects 15 Turkey Austria Centre of Excellence, ICG 14 Total 10,9 0,8 10,9 0,8 MNOK Antall ansatte MNOK Antall ansatte MNOK Eksport Other Antall 1 kvinner/menn Omsetning Antall ansatte (Mill. NOK) Internasjonalt miljø 14 Universitet 16 (MSc. /PhD) 16 Høgskole (Bsc.) 11 Fagutdanning 7 Annet Universitet (MSc. /PhD) (16 stk, hvorav 60 har PhD) University 16 Bygg (Sivilingeniør) (MSc. /PhD) Geofag 81 Kjemi 8 16 College (BSc.) Elektro 4 Miljø 11 1 Tekn-Fysikk-Matem. Vocational 11 Informatikk 7 training 7 Maskin Other Økonomi/Ledelse/Adm. Høgskole Økonomi/Ledelse/Adm. Ingeniør/Tekniker 1 Fagutdanning IT/datateknikk 8 Verktøymaker Annet 5 Næringsliv og offentlige kunder Menn: 15 (71%) 1, Norge No Basisbevilgning (NFR) Sverige 11 Sw Storbitannia 5 Great B 6 Snøskredforskning 10,9 Tyskland 5 Germ 0,8 Andre NFR-prosjekter 5 Kvinner: 6 (9%) Nederland 5 Nether Senter for fremragende 4 forskning (ICG) Sør-Korea South-K Canada Can Danmark Den 1 Iran Kina C 0 Clients from industry USA and public organizations 1, Frankrike Fr Alderssammensetning Island Ice Male: 15 (71%) Basic funding (RCN) Sveits Switze 10,9 Avalanche research Tyrkia T 150 0,8 Other RCN projects Østerrike A Centre of Excellence, ICG Andre 1 15 O MNOK Driftsresultat Antall Vitenskapelig artikler Female: 6 (9%) 0 1 nasjonaliteter representert blant de ansatte Over 0040 % av 006 de ansatte 008 er av ikke-norsk 010 opprinnelse år: år: år: 55 Totalt 1 Andre nasjonaliteter (1 fra hver) Australia, Bangladesh, Belgia, El Salvador, Universitet 16 Etiopia, Italia, Kurdistan, Marokko, New (MSc. /PhD) Zealand, Palestina, Polen, Spania, Sri Lanka, Uganda, Vietnam Høgskole (Bsc.) 11 Fagutdanning 7 Annet years: 54 University 16 (MSc. /PhD) Virksomhetsrapport College (BSc.) 15 a

16 På sikker grunn På sikker grunn pionér fundament forskning og rådgivning Norges Geotekniske Institutt (NGI) er et internasjonalt ledende senter for forskning og rådgivning innen ingeniørrelaterte geofag. Vi utvikler optimale løsninger for samfunnet, og tilbyr ekspertise om jord, berg og snø og deres påvirkning på miljøet, konstruksjoner og anlegg. Vi arbeider i følgende markeder: Offshore energi Bygg, anlegg og samferdsel Naturfare Miljøteknologi. NGI er en privat næringsdrivende stiftelse med kontor og laboratorier i Oslo, avdelingskontor i Trondheim og dattersel-skap i Houston, Texas, USA, og i løpet av 014 etableres et daterselskap i Peth, Australia. Postadresse: Postboks 90 Ullevål Stadion 0806 Oslo Gateadresse: Sognsveien 7, 0855 Oslo T: , e-post: ngi@ngi.no