stikkordet Nr Utgitt av Norsk Skuespillerforbund

Transkript

1 stikkordet Nr Utgitt av Norsk Skuespillerforbund

2 Stikkordet nr Ansvarlig utgiver: Agnete G. Haaland Redaktør: Ida Willassen Layout: Ida Willassen Trykk: Thure Trykk Stikkordet kommer ut fire ganger i året. Deadline neste nummer: 24. august Forside: Fra «Skyfri himmel», Rogaland Teater. Foto: Emilie Ashley 8 Danse- og teatersentrum jubilerer 28 Avhengig av Skuespillerkatalogen NSFs sekretariat: Daglig leder: Kirsti Camerer Konsulent: Inger Karin Zettergren Informasjonskonsulent: Ida Willassen Adr: Welhavensgate 1, 0166 Oslo Tlf: Faks: Åpningstider: mand. fred. 09:00 15:30 nsf@skuespillerforbund.no NSFs styre: Agnete G. Haaland (styreleder) Olav Kyrresgt. 3, 0273 Oslo Tlf: agnete@skuespillerforbund.no 14 Tim Stockil: Skuespilleres unike kompetanse 18 Festivalspesial 20 Gir kollegene faglig respons Janne Langaas (nestleder) Vardeveien 7, 1182 Oslo Tlf: barske@frisurf.no Yngve Seterås Sydnesgt. 9, 5010 Bergen Tlf: seteraas@start.no Toni Usman Hagegt. 50, 0653 Oslo Tlf: toni@toniusman.com Hilde Olausson Ladeveien 6, 0275 Oslo Tlf: o-ho@online.no Marika Enstad Maridalsveien 64 D, 0458 Oslo Tlf: marikae@online.no Øyvind Brandtzæg Nygata 11, 7014 Trondheim Tlf: oyvindbrandtzag@hotmail.com Nye avtaler... 4 Kultur former framtida... 6 Danse- og teatersentrum 30 år... 8 Innspill: Innfør ny driftsstøtteordning Tildeling Statens kunstnerstipend Morgentrening Skuespillere i næringslivet Innspill: Kommunikasjonstrening med hjertet Sommerens teaterfestivaler Frontalt: Janne Kokkin...22 Reisebrev fra Berlin...25 Bruk skuespillerkatalogen...26 Bokomtaler...28 Historisk hjørne...30 Hvem er redd for Virginia Woolf?...35 Rose og kaktus

3 F O R B U N D S L E D E R E N Det nytter! Hurra! Etter årets mellomoppgjør krysser endelig noen skuespillere ved våre institusjonsteatre kroners grensen, og det er på tide. Etter 14 år i yrket er alle skuespillere med fast eller åremålskontrakt garantert en lønn på kr Deretter kan man forhandle seg opp individuelt. I vårens forhandlinger fikk alle med 14 års ansiennitet eller mer et påslag på kr Den nye Filmavtalen med Norske Film- og TV-produsenters forening har også trådt i kraft, etter å ha blitt godkjent av våre medlemmer. Aldri før har så mange stemt ja ved en uravstemning. Dagslønn for film er nå minimum kr I tillegg kommer overtidsbetaling med 40% påslag på timelønnen. Skuespillere skal også ha 7% royalty av produsentens nettoinntekter inkludert DVD, salg til TV-stasjoner, salg til utlandet etc. 1/3 av norske filmer går med et netto overskudd, og et typisk regneeksempel viser at dersom en standard film sees av , vil overskuddet gi en royalty til skuespillerne på kr til fordeling. Så la oss håpe på riktig mange filmsuksesser fremover! Høyskolen i Nord- Trøndelag har nå etablert en treårig skuespillerlinje som gir bachelorgrad. Vi gleder oss over at det er kommet en ny skuespillerutdannelse i Norge, og tar det for gitt at regjeringen følger opp etableringen av den nye utdannelsen med å utvide støtten til fri scenekunst, institusjonsteatrene og til film- og TV-produksjon, slik at ikke høyskolesystemet utdanner flere skuespillere til arbeidsledighet. Filmmeldingen er nå ute på høring. Norsk Skuespillerforbund, Filmregissørene, Norske Film- og TV-produsenters forening, Norsk Dramatikerforbund og Norsk Filmforbund drøftet seg frem til et felles høringssvar og møtte Kulturkomiteen på Stortinget sammen. Det gir bransjen en stor tyngde at vi alle snakker med én tunge. Du kan lese våre felles kommentarer på forbundets nettsider. I forbundet hører vi mange hjertesukk om at skuespillerne føler seg marginalisert på institusjonsteatrene. Og hva gjør vi med det? På Nationaltheatret har skuespillerne fått en representant i ledergruppen. Trøndelag Teater har satt igang et spenstig prøveprosjekt for å kunne følge opp den kunstneriske utviklingen til hver skuespiller på en bedre måte. Dette kan du også lese mer om i denne utgaven av Stikkordet. Ha en strålende sommer! Agnete G. Haaland forbundsleder 3

4 Ny filmavtale Med et overveldende flertall har medlemmene godkjent forslaget til ny avtale med produsentforeningen. KAUTOKEINO-OPPRØRET. foto: Sandrew Metronome Norge TAKK for over 400 positive svar til ny filmavtale! Kun tre medlemmer stemte imot forslaget. Flertallet for betyr at skuespillere nå vil få utbetalt royalty dersom en film går med overskudd, og vi ønsker selvfølgelig norsk film en lys fremtid i årene som kommer. NSF arbeider tett sammen med organisasjonene på filmsiden i forbindelse med ny filmmelding, som forhåpentlig vil sikre norsk film gode vilkår fremover. De nye satsene i filmavtalen er som følger: 1. LØNN FOR MEDVIRKNING Lønn for medvirkning skal fastsettes i forhold til filmerfaring, rollens vanskelighetsgrad, art og øvrige faktorer. Minstelønn kr 4059 per dag For større roller kan det gjøres avtale om samlet lønn. Avtale om samlet lønn (totalavtale) skal ikke være lavere enn kr 6000 per dag 2. DUBBING/ETTERSYNKRONISERING Ettersynkronisering betales med 50% av avtalt dagsats. Halve dager kan avtales ved ettersynkronisering. Skuespiller som har inngått kontrakt om en samlet lønn hvor ettersynkronisering ikke er inkludert i lønnen, skal også betales med 50% av utregnet dagsats. 3. SMINKE, KOSTYME, LESEPRØVER OG PRØVEFILMING. Kostyme- og sminkeprøve: kr 280 pr time Leseprøver: kr 450 per time Prøvefilming (ikke første audition): Inntil 4 timer: kr til 8 timer: kr 3000 K i r s t i c a m e r e r 4

5 Ny lønn ved teatrene Årets lønnsforhandlinger var et såkalt mellomoppgjør. Forskjellen fra hovedoppgjør er at det her forhandles kun om penger, ikke prinsipper eller endring i tariffavtalen. Resultatet av lønnsforhandlingene ble et årlig tillegg på kr fra lønnstrinn 1til og med lønnstrinn 26, samt et tillegg på kr til alle over lønnstrinn 26. De nye satsene gjelder fra 1.april i år, så dere vil få etterbetalt fra den dato. Som dere ser bikker topplønnen endelig over på tide, selv om det ikke gjelder så mange. Nedenfor finner du den nye lønnsstigen, som også ligger på våre nettsider under Avtaler og kontrakter : Direkte innplasseringer: Gruppe: Ltr. Lønn: S S S S Ansiennitet Ansettelse: Lønnstrinn Ny lønn Stykkekontrakter: Lønnstrinn Ny lønn Ny kanal: NRK Super sender fra 1.januar For at den nye kanalen skal kunne sende flest mulig norske program, har NSF forhandlet frem reduserte satser for reprise. Avtalen er en prøveordning for to år. UHU Foto: Anne Liv Ekroll, NRK Det nye forslaget er sendt ut til avstemning blant de av våre medlemmer hvis program NRK vil vise de neste to årene. Ingen svarte nei til forslaget. Forhåpentlig betyr avtalen at barneprogram som NRK tidligere ikke har sett seg råd til å sende i reprise, nå vil gi inntekt til skuespillere som har medvirket i barneproduksjoner. 5

6 Kultur former framtida Verk Produksjoner, «Ifgeneia» Foto: Solveig Laland Mohn Tirsdag 12. arrangerte Kulturforbundet konferansen Kultur former framtida. Styremedlem i NSF Hilde Olausson var tilstades, og lét seg engasjere i debatten om kva kultur eigentleg er... Konferansen hadde fire tema: kultur gir identitet, kultur gir læring, kultur gir helse og kultur gir næring. Gjennom dagen følgde fleire kunstnarlege innslag med alt frå stevjing, operasong, korsong, imitasjonar med meir. Dei utøvande var ein miks av amatørar og profesjonelle. Det var mykje fint å sjå og høyre! Med på laget var og Forum for kultur (KFO), Andrimme forlag/kult (NOKU), forum for kultur og næringsliv, Aktivitørenes landsforbund (ALF), Pleie og omsorgsansatte (PO) og Barne og ungdomsarbeiderforbundet (BUF). Kultur gir identitet Professor Even Ruud har forska på verkninga av kultur. Han snakka om at når han vaks opp på 50/60 talet fortalde musikken kven du var: Rock var opposisjon. Vi har noko av det same i dag: Satanrockere kosar seg ikkje i sofaen på ein fredagskveld med popcorn og Gullrekka. Eller? Ruud har mellom anna forska på eit rockeband frå Kaldbakken. At vi no endeleg her i Noreg har mange ulike grupper å studere, mange ulike identitetar, var Ruud nøgd med. Ruud viste korleis kultur kan vere : Eit middel til å oppnå noko. Et medium for å oppleva. Sjølvoppleving, ein viktig del av sosial identitet (kjønn, etnisitet, avgrensing. Tid (biografi, historie, forankring). 6

7 Sted (kor du bur/kjem frå. Historisk forankring). pasientar på psykiske institusjonar, utsette for sjokk eller traumer (kva veit eg), som byrjer å snakke etter å ha vore stumme i fleire veker når dei får høyre opera. Om demente som lysnar opp og vert glade når dei får synge i kor i lag med dei andre på pleieheimen. Om eldre pasientar som får lykkelege stunder, kan hende på sitt siste, når nokon kjem og les for dei, og så vidare. Øystein Bull- Hansen frå Drammen, fortalde om korleis Drammensarane i lang tid ikkje hadde vore særleg stolte av å komma frå Drammen. Byen hadde mista sin eigenverde, hadde ingen eigen identitet. Ein bestemde seg for å gjere noko med dette: Ein reinska opp elva, laga fine parkar, nytt bibliotek og teater. Drammen har no fått attende sin identitet, det er ikkje berre ein stad du reiser igjennom, meinte Bull-Hansen. Kultur gir læring Vi fekk høyre frå ulike kommunar korleis ein kan nytte kulturen som middel for å lære, og om alt ein gjer på kulturskoler og som tiltak for ulike institusjonar, skole, pleieheimar, sjukehus etc. Universitetslektor Conrad Hagen viste forskingsresultat på at kunst i skulen gir personleg glede gjennom det å meistre og bli engasjert. Det styrker evna til kunstnarleg skjønn, å forstå, å vurdere, å sette pris på og det auker evna til sjølvinnsikt. Det er flott å høyre at det no finst dokumentasjon på det kunstnarar har visst i alle år. Kultur gir helse Lege og musikk terapeut Audun Myskja fortalde og song, og fekk oss alle til å reise oss opp synge, Vi vandrer med freidig mot medan vi vandra i takt med armane svingande høgt. Det blir vanskeleg å halde fram med å vere sur og frustrert etter å ha vore med på ein slik tåpeleg song og latterleg diagonalgong! Etter dette lausna det eit lite skred av bekjennelser om kor nyttig kunst og kultur er i terapeutisk samanheng. Om Det er fint, det er fantastisk at kunst kan nyttast i slike samanhenger, men likevel vert eg provosert over denne hallelujastemninga, over alt kunst kan nyttast til : Eg meiner nemleg at det er skilnad på kunst og kultur. Det er flott å høyre at det no finst dokumentasjon på det kunstnarar har visst i alle år. Kultur er allment, ei oppleving av kunst kjem i små glimt, augneblink av æve. Men, i vår sportsnasjon er det som om kunst er skraptvillingen til sporten: Vi må altså finne oss i og bli målt og veid! Ein politikar sa seinare at det var lett å tilrå kunst for det er bra for ein, ein vert frisk, det skulle vore på blå resept! Mmmmja, det er bra, og det er herleg å bli så provosert at ein kjenner blodpumpa dunke! Kunst er brutalt. Vi vil ikkje bli temja! Satt i boks! Vi må kjempe for vår rett! Hadde songterapeutene herja når Edvard Munch sleit som verst med sitt, hadde vi ikkje hatt noko Skrik. Kultur er næring Ny forsking, nye tal: Kulturnæringane i EU i 2003 var på 654 millionar euro (til samanlikning var Hadde songterapeutene herja når Edvard Munch sleit som verst med sitt, hadde vi ikkje hatt noko Skrik. bilindustrien i EU på 541 millionar euro). Når kunstnaren Cristo laga The Gate i Central Park, tende New York 254 Millionar dollar på dette. Dette er gode argument å ta med seg om ein skal på middag til folk som likar Framsteg. Money makes the world go round, the word go round... Kunst er nyttig, det er dessutan lønsamt! OK. Give us the money in a brown paperbag skal Woody Allen ha sagt. Det går visst ikkje heilt, det. Vi er nøydde til å forhalde oss til pengar og statistikkar. I så måte er det fantastisk at kunst blir nytta i ulike samanhenger, det meiner eg verkeleg. I eit land der vi er vande med å bli målt med stoppeklokke, er det ein jobb å gjere med å få opp kunstinteressa! (Ein av Bidragsytarane etterlyste eit slags resymé av Peer Gynt, slik at folk kunne forstå. Det er kanskje noko som ligg i vår kultur dette å forstå eller å lære - å oppleve er meir fjernt!) Arbeidet ligg óg i å røkte det profesjonelle, spisskonpetansen: Ordet kunst kjem av å kunne, at ein faktisk kan noko! For oss skodespelarar er det jobb der ute, det er berre å melde seg på om du ikkje er der allereie! a v H i l d e O l a u s s o n 7

8 Camilla Tostrup og Per Skjølsvik i Musidra Teaters Bare en klovn, Foto: Helge Reistad Tramteatret var en av de 15 gruppene som ble presentert i Danse- og teatersentrums første katalog i Danse- og Teatersentrum 30 år Danse og Teatersentrum feiret sin 30årsdag i mai. Camilla Tostrup var med på å stifte frigruppenes egen interesseorganisasjon, og forteller her om hvordan dette gikk til. I februar for 30 år siden var det en forsamling kunstnere i frie grupper som syntes det var på tide å organisere seg. Da hadde noen arbeidet med frie grupper her i landet siden slutten av 1960-tallet. Selv var jeg med på å starte teatergruppen Musidra i Musidra ble startet av tidligere lærere og elever fra flere årskull ved Romerike Folkehøgskoles musikkteaterlinje. Noen av oss hadde allerede vært innom institusjonsteatrene. Selv hadde jeg fått prøve meg både på Det Norske Teatret og på Oslo Nye. Mangfold De frie gruppene i Norge som startet Teatersentrum var av ulik opprinnelse og henvendte seg til forskjellige publikumsgrupper. De sprang for det meste ikke, som f. eks. tildels i Sverige, ut fra politiske ytringsbehov. Det var i første rekke behovet for egen råderett over ytringsformen som lå til grunn. Som skuespiller ville man være med på å bestemme hva man skulle spille og hvordan. På den måten utviklet de frie gruppene etter hvert ikke bare allsidige skuespillere, men også dramatikere og regissører. Man hadde respekt for hverandres forskjellighet og man diskuterte friskt. Frigruppemiljøet i Norge var lite. I 1977 var vi ca. 16 grupper fordelt innenfor et vidt spekter av teater og dans. Det som bragte oss sammen var ønsket om, og behovet for, å få formidlet våre forestillinger, samt bedre økonomi. Vi ville inn på statsbudsjettet. I tillegg ville vi at Teatersentrum skulle være et forum for samarbeid mellom gruppene. På den måten greide vi allerede sommeren 1977 å arrangere vår første teaterfestival for frie grupper. I Sverige hadde man startet Teatercentrum allerede i 1969 og det var naturlig å se til den svenske modellen når våre retningslinjer skulle legges. Likevel hadde vi helt klart våre egne løp å gå. Det aller viktigste handlet om definisjoner: Hva er en fri teater eller dansegruppe? Hvordan avgrenses den mot amatørgrupper eller institusjoner eller forretningskonsepter? Spørsmålene var mange. Her er definisjonen som vi 8

9 K R O N I K K samlet oss om den gangen: En fri gruppe er: En gruppe dannet av medlemmene. En gruppe der medlemmene har full bestemmelsesrett over gruppens økonomi, repertoar, produksjon og sammensetning. En gruppe der medlemmene har virksomhet innen teater eller dans som profesjon og arbeider i gruppen som hovedbeskjeftigelse. Arbeidsutvalg På stiftelsesmøtet ble det valgt et arbeidsutvalg som skulle starte oppbyggingen av organisasjonen og gå i møter med myndighetene. Vi var nøye på å kalle det arbeidsutvalg, ikke styre, som mange mente var for sjefete, og vi ville jo nettopp ikke bli styrt... Arbeidsutvalget besto av: Elsa Kvamme fra Saltkompagniet, Camilla Tostrup fra Musidra og Tone Westad fra Høvik ballett. Elsa måtte nokså fort takke nei på grunn av arbeidspress, mens Tone og Camilla fortsatte arbeidet. For kontingenten fra gruppene betalte vi en sekretær på deltid og etablerte kontor sammen med Musidra i Saxegaardsgate 11 i Gamlebyen i Oslo. Den første salgskatalogen ble klar til Her ble alle de 16 gruppene som da var medlem presentert med sine forestillinger. I møter med den gang saksbehandler Tine Broch og ekspedisjonssjef Johs Aanderaa i Kirke og Undervisningsdepartementet (dette var før vi fikk et eget kulturdepartement) diskuterte vi hva slags organisasjon Teatersentrum skulle bli og hvilke muligheter det var for økonomisk støtte både til organisasjonen og til gruppene. I forbindelse med dette ble det bl.a. helt nødvendig å definere oss i forhold til eksisterende fagorganisasjoner. Fagforening eller organisasjon? Vi hadde et problem. Danserne i de frie gruppene var alle organisert i Norsk Ballettforbund. De fleste skuespillerne var uorganiserte, og på den tiden oppfylte de ikke automatisk kriteriene for å bli medlemmer i Norsk Skuespillerforbund. Styret i NSF med forbundsleder og nestleder, den gang Karen Randers Pehrson og Ragnhild Nygaard, ble invitert til fellesmøte der vi drøftet hvordan Teatersentrums medlemmer kunne få medlemskap i NSF. På et tidspunkt var situasjonen ganske tilspisset og det var bare på nippet at ikke Teatersentrum ble en konkurrerende fagforening. Samtidig ble Skuespillerforeningen av 1978 igangsatt og totalt ville det nok sett litt pussig ut med tre forskjellige fagorganisasjoner for skuespillere i dette lille landet. Det endte med at Teatersentrum satte strenge kriterier for medlemskap, bl.a. ved at gruppene måtte kunne vise til minst 3 års kontinuerlig drift, og at NSF godtok 3 års skuespillerarbeid i fri gruppe som gyldig kriterium for prøvemedlemskap. Slik ble NSF åpnet for skuespillere i frie grupper, og Teatersentrum ble en ren interesseorganisasjon med støtte fra departementet. Inn på statsbudsjettet Da vi diskuterte kriterier for økonomisk støtte var mange spørsmål oppe. Man mente at det var behov for to slags støtte: Driftsstøtte og produksjonsstøtte. Å være i kontinuerlig drift, og dermed i faglig utvikling, koster penger uansett produksjon og turné. Utgifter til kontordrift, turnébil, lager og øvingslokale måtte dekkes, samt en minimumslønn for gruppemedlemmene. Dette lå også til grunn i ad.hoc. utvalgsutredningen om frie grupper fra Vi fikk gehør for at også frie grupper måtte få lov til å lage dårlige produksjoner i blant, og at noen skulle kvalitetsgodkjenne gruppene avviste vi. Hvem skulle dét være? Og var det ikke da en fare for at man ville gi støtte til bestemte genre og type forestillinger, noe som ville gå ut over gruppenes frihet? Man mente at dersom en gruppe produserte dårlige forestillinger så ville den uansett ikke overleve. Kravet til profesjonalitet gikk på at man hadde sin kunstneriske virksomhet som profesjon og arbeidet i gruppen som hovedbeskjeftigelse. Dette ble håndhevet strengt. En gruppe ble til og med ekskludert fordi medlemmene arbeidet som lærere som hovedbeskjeftigelse og dermed var å definere som amatører i teatersammenheng. I 1980 kom frie sceniske grupper inn på statsbudsjettet med drifts - og produksjonsstøtte. Til å begynne med mener jeg å huske at det var med 4 millioner kroner, noe vi den gangen syntes var mye penger... Slik var begynnelsen på historien til det som nå kalles fri scenekunst. Slik så den første salgskatalogen fra 1978 ut: a v C a m i l l a T o s t r u p 9

10 I N N S P I L L -Innfør ny driftsstøtte Prosjektstøtteordningen er for arbeidskrevende og utforutsigbar, mener daglig leder av Udhavn teater, Knut Walle. Han ønsker innføring av en ny driftsstøttemodell. I syv år har jeg drevet eget teater, mer eller mindre med hodet stangende mot veggen altså mot fondene. Det var derfor med forhåpnig om en ny tid jeg registrerte at Staten hadde av satt 6 mill til at visse teatergrupper skulle få driftsstøtte og altså ikke prosjektstøtte. Disse midlene er nå bevilget til Jo Vi søker oss i hjel mer eller mindre til ingen nytte. Strømgren og Verdensteatret og spenningen er dermed utløst. Uten på noen måte å polemisere mot dette vedtaket bør NSF anmode om at staten inn under Kulturløftet setter inn ytterligere 6 mill eller for den saks skyld 12 mill til driftsstøtte, men som da ytes etter en helt annen modell. Forutsigbarhet er nemlig noe mange, for ikke å si alle, selvproduserende skuespillere trenger. Fondene fungerer ikke. De er stort sett bare til frustrasjon. Enten kommer avslaget, eller avkortingen. Vi søker oss i hjel mer eller mindre til ingen nytte. Fondsutvalgene på sin side overfor en umulig oppgave med å skulle velge å vrake i haugevis av mer eller mindre luftige søknader - og hvilke kriterier skal anvendes? Jeg ser ingen annen vei ut av uføret enn innføringen av en ny driftsstøttemodell. Modellen for en ny driftstøtteordning foreslåes slik: Støtten gies personlig til kompetente selproduserende skuespillere. Den er på kr årlig. Kun kr kan taes ut i lønn. For 6 mill har man altså 60 skuespillere i arbeid. For 12 mill har man 120 i arbeid. Kriteriet for å oppnå driftsstøtte etter en slik modell bør ikke være annet enn at man har nødvendig utdannelse og kompetanse. De kunstneriske valgene kan med andre ord trygt overlates til de utøvende selv. Det er på høy tid. Det gir dessuten en elastisitet som ikke eksisterer i dag altså at man evt. kan legge om på planen uten å måtte returnere støttemidler. Dette handler om forutsigbarhet. Denne støttemodellen etter min oppfatning god samfunnsøkonomi. Om det er nødvendig å avgrense en evt. søkerstorm med kriterier forøvrig utover generell skuespillerkompetanse, vet ikke jeg. Kanskje det bør legges inn at man har gjort et prosjekt eller to fra før. La oss i alle fall få etablert en pott slik at de noenlunde etablerte selvprodusenter kan komme igang. Et viktig poeng er at man må være automatisk berettiget til ny støtte ved dokumentert drift og innlevert regnskap. Dette handler om forutsigbarhet. Denne støttemodellen er etter min oppfatning god samfunnsøkonomi. Den gir mer, genererer mer enn arbeidsledighetstrygd, garantiinntekt og statsstipend. For de som innehar slik støtte kan fondene anvendes til å søke ekstramidler til eksempelvis turné. Skuespillere som har slik støtte skal ha lov til å slå seg sammen. Dette kan gi bra busjetter for større produksjoner som ellers vanskelig kan komme i stand. For ikke å snakke om hva som vil kunne skje den dagen også andre utøvende kunstnere som musikere og dansere får etablert en lignende støtteordning... K n u t W a l l e 10

11 T I L D E L I N G E R Statens Kunstnerstipend 2007: Tildelte stipend under gruppen for skuespillere/dukkespillere: ARBEIDSSTIPEND Etternavn Fornavn Poststed Beløp Varighet Bjørn Bernt 9012 TROMSØ kr Enstad Marika 0458 OSLO kr Henriksen Eva Kristine 9100 KVALØYSLETTA kr Jørgensen Mads Henning 0275 OSLO kr Munch Trond Peter Stamsø 7014 TRONDHEIM kr Rusten Berit 7011 TRONDHEIM kr Sundby Karl Sigurd 0463 OSLO kr ARBEIDSSTIPEND YNGRE KUNSTNERE Etternavn Fornavn Poststed Beløp Varighet Bøe Nina Elisabeth 6095 BØLANDET kr Fisketjøn Torunn Irene 5055 BERGEN kr Hallum Malmfrid 0168 OSLO kr Holte Vera 0178 OSLO kr Strøm Katrine M.E DVERBERG kr Wingård Lars Gjerland 0198 OSLO kr ETABLERINGSSTIPEND Etternavn Fornavn Poststed Beløp Levinsen Yvonne Wiche 1632 FREDRIKSTAD kr Lundsholt Cecilie G GJØVIK kr Vassvik Håkon Mathias 0170 OSLO kr Østerbøl Gøran 9007 TROMSØ kr MATERIALSTIPEND Etternavn Fornavn Poststed Beløp Fure Monica Borg 0275 OSLO kr Lunden Karin 0260 OSLO kr Meyer Torunn 0662 OSLO kr Sogn Miriam 0656 OSLO kr

12 REISE- / STUDIESTIPEND Etternavn Fornavn Poststed Beløp Barth Gabrielle 5096 BERGEN kr Belsvik Camilla 0173 OSLO kr Brekke Magne Håvard FRANKRIKE kr Børresen Geir 1390 VOLLEN kr Devik Jon Bleiklie 5007 BERGEN kr Eidsvold Gard Bjørnstjerne 1450 NESODDTANGEN kr Engelstad Tiril Margrete 5016 BERGEN kr Goldmann Heidi 0871 OSLO kr Hoff Sibeth 0196 OSLO kr Lie Trond 0272 OSLO kr Lund Anne-Marthe 1450 NESODDTANGEN kr Mai-The Duc Paul 0976 OSLO kr Munthe Hedda 0566 OSLO kr Olausson Hilde 0275 OSLO kr Roll Pia Maria 0578 OSLO kr Sanborn Tonja Sitara 5005 BERGEN kr Sandal Kjersti Botn 5053 BERGEN kr Sarre Mary Viktoria 9520 KAUTOKEINO kr Skjelbred-Knudsen Ole Johan 0190 OSLO kr Sunde Ingvild M. Lien SLO kr VIKARSTIPEND Holm Bentine 0281 OSLO kr Stipend eldre, fortjente kunstnere: Skuespiller Rut Tellefsen Skuespiller Kjell Stormoen Skuespiller/sceneinstruktør Sossen Krogh (innstilt av komiteen for diverse kunstnere) Houen og Mohrs Legat: Etternavn Fornavn Poststed Beløp Storhøi Jan Dennis Oslo kr ,- Worsøe Ida Holten Tromsø kr ,- Garantiinntekt (GI) Det var ikke ledig noen garantiinntekter for skuespillere i år, men Eva Von Hanno er tildelt GI under gruppen for diverse kunstnere. Tildelinger under andre kunstnergrupper : Janne Langaas, Cathrine Bjørndalen, Kate Pendry, Snorre Hvamen, Anne Helgesen, Karstein Solli, Vera Rostin Wexelsen og Rebecca Karijord er tildelt stipender under andre kunstnergrupper. 12

13 S E N T E R S I D A Morgentrening Løft i senter, rull ned virvel for virvel, instruerer dansepedagog Aina Lundby. Foto: Bodil Vidnes-Kopperud Vi befinner oss i kjelleren på Det Norske Teatret i Oslo, hvor skuespillere møtes to ganger i uken for å trene og utveksle kollegiale erfaringer. Morgentreningen har holdt på siden 1970-tallet, i ulike former og med ulike pådrivere. Det hele begynte på Nationaltheatret, forflyttet seg en periode til Oslo Nye Teater, og har nå i en årrekke holdt til i dansesalen i Det Norske Teatrets kjelleretasje. Opprinnelig var tilbudet ment for alle som jobbet innen teatrene: Sminkører, sufflører, lys- og lydfolk, såvel som scenekunstnere. Nå er det hovedsakelig skuespillere som kommer på treningen. Tilbudet er svært viktig for mange skuespillere, både fordi vi vedlikeholder fysiske ferdigheter gjennom dansetrinn, styrketrening og tøyingsøvelser, men også fordi man får sterkt sosialt felleskap, sier Øystein Selenius. Han har vært fast bruker av morgentreningen i nesten tre tiår. Her møter vi kolleger, diskuterer fag, og holder hverandre underrettet om hva som skjer i teaterverdenen i tillegg til at vi holder oss i form, sier han. En annen fast deltager, Torunn Meyer, nikker gjenkjennende. Hun har vært med på morgentreningen siden Selenius og Meyer mener at treningen har vært en viktig kanal for å få vite om auditions og jobbmuligheter. I tillegg bygges et godt miljø, der folk møtes utenom trening og blir venner. Det er dessuten veldig attraktivt for oss skuespillere å lære noen trinn og kombinasjoner. Før eller siden får vi alle bruk for det, mener Selenius. Både han og Meyer fremholder verdien av å bli kjent med sin egen kropp gjennom arbeidet på gulvet. I fysisk krevende roller får vi igjen for innsatsen vi legger igjen her. Det krever sitt om man for eksempel skal slepe seg rundt med pukkelrygg en hel kveld på scenen, sier Selenius. I tillegg er vi umiddelbart klar til 13

14 innsats når en fysisk tøff jobb dukker opp. Instruktører og koreografer har jo sjelden tid til å vente på at man trener seg opp, supplerer Meyer. Tilbake til klippekort Nytt av høsten er at Skuespillersenteret går tilbake til bruk av klippekort på morgentreningen. Kortene er fleksible, og kan brukes både på morgentreningen i Trondheim såvel som Pilatestreningen ved Skuespillersenteret i oktober og november. Ved å være fleksible, håper vi å få flere med på treningen, sier daglig leder ved Skuespillersenteret, Shanti Brahmachari. I dansekjelleren leder Aina Lundby dagens klasse gjennom ulike kombinasjoner. Vanligvis rulleres det mellom ulike dansepedagoger. Felles for dem alle er at de har lang og solid erfaring, og at de synes det er gøy å jobbe med skuespillere. Vi snakker jo omtrent samme språk. Det gjør det ekstra spennende å jobbe sammen, sier Lundby mens hun gjør klar til en ny kombinasjon. Latteren sitter løst, både hos pedagogen og skuespillerne. Det er viktig for oss som går her at dette skal være helt upretensiøst. Her får man ingen skeive blikk, sier Meyer og Selenius. Etter trening rusler de ofte opp i kantinen på Det Norske Teatret. Det at vi er velkomne i kantina, betyr mye, samtykker både Meyer og Selenius. Her kan vi sitte og diskutere fag eller bare skravle om løst og fast etter trening. Vil du være med på morgentreningen, kan du bestille kort med 6 klipp (kr 300) eller 12 klipp (kr 550) fra Skuespillersenterets nettside, www. skuespillersenter.no (gå til Påmelding ). Skuespillere i næringslivet Hva har skuespillere å tilby næringslivet? Masse, ifølge regissør Tim Stockil. Han har vært ledende innen kreativitetsopplæring i Storbritannia de siste 25 årene, og har vært med på å åpne opp et helt nytt arbeidsmarked for skuespillere. - Toppledere vil ha ansatte som kan formidle ideene sine på en gripende måte, som tenker nytt og er fleksible, sier Stockil. Kreativitet, idémyldring og nyskapning er velkjente ord innen næringslivet. Konkurransen er stor, man må skille seg ut for å selge. Men hvordan er man kreativ på kommando hvis man ellers forholder seg til børsnoteringer, statistikker eller harde forhandlinger? - Man kan leie inn profesjonelle kunstnere som hjelp: Kunstnere er vant til å tenke med hele sinnet, ikke bare den logiske, analytiske venstre hjernehalvdel som er så verdsatt og oppmuntret i næringslivet. Kunstnere har kreative ferdigheter som næringslivet i stadig større grad trenger, forklarer Tim Stockil. Verdifull kompetanse Før han grunnla sitt eget selskap, Ci: Creative intelligence, jobbet Stockil i 20 år for Art & Business i London, et selskap som er blant verdens ledende autoriteter når det gjelder å styrke forholdet mellom kunst og næringsliv. - En gang var det snakk om sponsing. Næringslivet sponset kultur for å hjelpe. Nå er det snakk om å dra gjensidig nytte av hverandre, sier Tim Stockil. 14

15 S E N T E R S I D A Workshop: Fra tirsdag 11. september til torsdag 14. september vil Tim Stockil gjeste Norsk Skuespillersenter i Oslo, hvor han skal holde en tredagers workshop om skuespillere i næringslivet. Fredag 15. september holder Stockil en mesterklasse for skuespillere med erfaring fra næringslivet. For mer informasjon om kursene, se Senterets egne nettsider: skuespillersenter.no Mye som er selvfølgelig for en skuespiller, kan være nytt og verdifullt for en selger, en konsernsjef eller en kundeservicemedarbeider. Tim Stockil har videreutdannet et stort antall skuespillere og andre kunstnere slik at de kan dele sine arbeidsmetoder og teknikker med folk i næringslivet. - Store firmaer har ofte store potter øremerket kompetanseheving. For eksempel bruker det britiske næringslivet 30 milliarder pund i året på kursvirksomhet. For en frilansskuespiller er dette en flott måte å bruke seg selv, samtidig som man tjener godt, sier Stockil. Ikke for alle Tim Stockil vet hvilke økonomiske rammer man jobber under innen fri scenekunst. Fra slutten av1970-tallet ledet han teatergruppen Mercyside Young Peoples Theatre, og var på turné store deler av året, blant annet med uroppsetningen av Blood Brothers, som opprinnelig ble skrevet for denne gruppen. Etter 10 år med turnévirksomhet var Stockil trett av å leve fra hånd til munn. Han bestemte seg for å finne en sponsor innen næringslivet, noen som trodde på det teatergruppen drev med. Og i kontakten med For en frilansskuespiller er dette en flott måte å bruke seg selv, samtidig som man tjener godt. næringslivet, skjønte han snart hvilke muligheter som fantes. Det trengte ikke være enveisstøtte, det kunne være gjensidig hjelp, som munnet ut i en vinn-vinn-situasjon. Stockil jobber nå todelt: Han holder kurs og workshops for næringslivet der han lærer bort en lang rekke myke ferdigheter, samtidig som han trener opp kunstnere til å holde egne kurs. Han understreker likevel at det ikke passer alle å jobbe i næringslivet. - Man må like det. Ikke alle gjør det. Mange kunstnere hater tanken på å dekonstruere hva de gjør og hvordan de gjør det. Og ikke alle har et naturlig talent for å undervise. Mange slår seg derfor sammen med en business trainer og jobber i tospann, slik at man selv kun har ansvar for den kunstneriske delen. Forumteater Stockil har også spesialisert seg på Forumteater. Dette involverer at man fremfører et kort teaterstykke for de ansatte i en bedrift, og stykket skal vise dem hvor ting går galt i bedriften. De ansatte gir deretter skuespillerne instruksjon på hvordan de kan oppføre seg for å havne i en bedre sitasjon. - Dette er en meget kraftfull læringsprosess, sier Tim Stockil. a v B o d i l V i d n e s - K o p p e r u d 15

16 I N N S P I L L Kommunikasjonstrening med hjertet av Roar Kjølv Jenssen skuespiller og kursholder i Kommunikasjonstrening...Til døden skiller oss ad, Nationaltheatret Foto: L-P Lorentz Innenfor all kommunikasjon og formidling er energioverføringen mellom taler og tilhørere fundamental. Det er den som skaper engasjement og nærvær hos publikum, og gjør det mulig for aktøren å spontant yte noe utover seg selv. Hva er egentlig energioverføring? Som nyutdannet skuespiller fikk jeg en viktig erfaring da jeg betraktet en eldre og rutinert skuespiller under en prøveprosess. Han skulle komme inn, uttale en replikk og samtidig utføre en fysisk handling, henge opp frakken. En enkel oppgave som jeg, i min utålmodighet og frykt for å ta for stor plass som ung og uerfaren skuespiller, ville ha utført på under 15 sekunder. Men hva skjedde? Min eldre kollega kom for sent inn, stod der med manuset sitt og kikket. Vi andre stoppet opp. Du er for sein, sa instruktøren. Den eldre skuespilleren prøvde igjen, kremtet og etter lang tid kom endelig replikken. Han fikk irettesettelser fra instruktøren og utålmodige kommentarer fra de andre skuespillerne, men fortsatte ufortrødent utforskningen av sin lille sekvens. På premieren var det dette punktet i oppsetningen som hadde mest liv og nærvær. Det ble kommentert av kritikere og publikum, og jeg betraktet det kveld etter kveld for å forstå mer. I motsetning til de andre skuespillerne hadde min eldre kollega, i sin egen rytme, utforsket forutsetningen for sitt nærvær i forestillingen. Når han hengte opp frakken var han nærværende. Dette merket publikum. I hans utrykk var rom og plass for en energioverføring mellom sal og scene. Han fikk kontakt med oss bare han løftet armen. Denne erfaringen fra teaterscenen er derfor 16

17 I N N S P I L L vesentlig for å forstå hvordan energioverføring i kommunikasjonen mellom taler og tilhørere kan skapes. Hvordan skape energioverføring? Vi må øve oss! Nye ferdigheter må utvikles og oppgaven må få modne i oss over tid. Når vi trener utvikler vi en ny identitet Vi utvider vårt erfaringsfelt og forbereder oss til en ny situasjon hvor våre evner og vår kompetanse skal settes på prøve. Det kan være en konsert, et skiløp, et foredrag eller et viktig møte; situasjoner som kjennetegnes ved at bevisstheten beveger seg fra forventning til sansning. Vi merker det godt i kroppen under forberedelsene. Vi blir varme, pulsen øker og åndedrettet går raskere, vi føler oss nervøse. Det bygges opp en ny energi som skal rommes. Alt i åpningsøyeblikket kan vi erfare hvorvidt prestasjonen skal lykkes. Har vi våget å åpne oss for det uforutsigbare? Gitt slipp på egne mentale forventninger og gått inn i et sansende kroppslig modus som åpner for spontanitet og energioverføring? Å slippe taket i egne mentale forventninger forutsetter trygghet. Når vi åpner oss inn til dypere følelser risikerer vi å bli såret. Ofte kan det være enklere å handle spontant og dristig på vegne av andre, for medfølelsen sitter dypere i oss enn frykten. Du kan stanse et farlig slagsmål, og trosse din egen frykt, hvis du gjør det for å redde en god kamerat. Medfølelsen er ikke bare en inngang til å komme dypere ned i seg selv, den er også er også en kanal til åpenhet; til å frigjøre kommunikasjon i ulike situasjoner. Når hjertet bringes med, i prestasjon og kommunikasjonssituasjoner, dreies fokus inn mot å gjøre medspillere og publikum gode. Det skaper ofte et dypere nærvær og engasjement. Å gjøre de andre gode Et eksempel fra idretten er Lance Armstrong, en av tidenes beste syklister. En av Armstrongs avgjørende kvaliteter er at han unner andre å vinne, mener treneren hans. I motsetning til å lukke seg inne i forestillingen om å være best, evner Armstrong å være følelsesmessig åpen. Han inkluderer sine konkurrenter i prestasjonsituasjonen. Han skaper med denne holdningen en energioverføring fra omgivelsene. Han vinner selv gjennom å unne andre seieren! Det er først når aktøren trer til side, og slipper budskapet, fortellingen eller rollen fram, at vi som sitter i salen lytter. Rosenborgrytmen er et begrep. Den er også et parameter i forhold til samhandlingens kollektive dynamikk og slagferdighet. Men for meg er den først og fremst et utrykk for glede. Gleden over å gjøre andre gode. Energioverføringen fra de 11 spillerne på matta til publikummet på tribunen er spesiell. Det er ikke bare spillerne som er i rytme med hverandre, publikum er med i den samme rytmen. Under foredrag og opptredener kan vi erfare det samme. Når aktøren bare er opptatt av å være best på egne premisser, kommer fokus på egen prestasjon i veien for budskapet. Det er først når aktøren trer til side, og slipper budskapet, fortellingen eller rollen fram, at vi som sitter i salen lytter. Først da oppstår nærvær, energioverføring og en felles rytme mellom scene og sal. Publikum blir gode. Ord som energioverføring I en kommunikasjon er det kroppslige uttrykket vårt viktigere enn ordene. Undersøkelser viser at 15 % av den informasjonen vi oppfatter er verbal, og så mye som 85 % nonverbal. I kontekster med fagrelatert formidling er det derfor viktig å se på ordene som objekter for energioverføring. Budskapet formidles gjennom den energien avsender utstyrer ordene sine med. Det er gjennom et slikt bevisst arbeid med å uttrykke intensjoner muligheten til å berøre tilhørerne ligger. Å bevisstgjøre kroppsspråket sitt handler derfor lite om hva som er riktig eller feil ut fra en instrumentell kulturell norm for korrekte uttrykk. Det avgjørende er å våge å være i det uforutsigbare og spontane. I energioverføringen. Det er ikke hvordan en kropp ser ut, men hvordan den virker. Å våge det ukjente Da jeg var 5 år gammel så jeg noe utrolig: En mann som hoppet nesten 2, 5 meter høyt. Fosbury var navnet. Han kom løpende innover mot listen, men akkurat i det han skulle satse hendte det noe. Han vred seg. Det så ut som om han snublet, eller gled, eller bommet på tilløpet. Han fikk ryggen innover og kastet seg mot listen! Folk tenkte: Hva er det han driver med? Det der er jo helt feil. Det er feil vei. Han kommer til brekke ryggen. Han kommer til å rive listen! Men han gjorde ikke det, han gled over, han rev ikke, og han brakk ikke ryggen. Han landet mykt. Og etterpå ble det helt stille. Dette var første gangen jeg så Fosbury-Floppen. Fosbury vant VM o g OL, og senere var det ingen som kunne hoppe på den gamle måten. Det kreves mot for å åpne seg og gå i dypere dialog med andre. Kommunikasjon er også en risikosport. En sportsgren som bør åpne seg inn mot nye og ukjente treningsmetoder: Å utforske det potensialet som ligger i å skape kommunikasjon med hjertet. (Artikkelen har tidligere stått på trykk i Adresseavisen.) 17

18 F e s t i v a l! Sommeren er en gylden anledning til å se andre spille teater eller til å få vist fram sin egen forestilling. Her er noen tips til teaterfestivaler i sommer. 18

19 AUSTRALIA Melbourne Fringe Festival, 26.sept-14.okt 25 Easey St.,Collingwood, Victoria 3066; (61) ; DE ARABISKE EMIRATER Dubai Arts Surprises, 25.juni-31.juli (971) ; BRAZIL Festival Internacional de Londrina, juni Rua Senador Souza Naves, 75, Sala 42, Cep , Londrina, Paraná; (55) ; CANADA Magnetic North Theatre Festival, juni c/o National Arts Centre, English Theatre, 53 Elgin/Box 1534 Stn B, Ottawa, ON KIP 5W1; (613) ; DANMARK Hamlet Sommer, aug Havnepladsen 1, 3000 Helsingor; (45) ; ENGLAND City of London Festival, 25.juni 12.juli Mason s Ave., London EC2V 5BB; (44) / (44) , National Theatre: Watch This Space, 7.juli-2.sept South Bank, London SEI 9PX; (44) ; FINLAND International European Women s Theatre Festival, juni Tornion Teatteri-Asema Tornio; (358) ; Tampere Theatre Festival, aug Tullikamarinaukio 2, FIN Tampere; (358) ; FRANKRIKE Festival Avignon, juli Cloître Saint-Louis, 20, Rue du portail Boquier, Avignon; (33) ; Festival Off d Avignon, juli 41 tours Jean Jaures BP Avignon; (33) ; Paris Quartier d Été, 14.juli 5.aug 5, Rue Boudreau, Paris; (33) ; HELLAS International Festival of Making Theater, juli Theatre of Changes, 3rd Septemvirou 19a, Athens; (30) ; ISLAND Reykjavik Arts Festival, mai Lækjargata 3b, Box 88,121 Reykjavik; (354) ; INDIA New Delhi Summer Fest, juli Bahawalpur House, 1 Bhagwandas Rd., New Delhi ; (91) ; nsd.gov.in/festivals.htm IRLAND Dublin Theatre Festival, 27.sept-14.okt 44 East Essex St., Temple Bar, Dublin 2; (353) ; Kilkenny Arts Festival, aug 9/10 Abbey Business Centre, Abbey St., Kilkenny; (353) ; ITALIA Ombre International Theatre Festival, 17.juni-23.juli Poggibonsi, U.R.P.; (39) ; KINA Hong Kong Intern. Arts Carnival, 5.juli-12.aug Administration Building, Hong Kong Cultural Centre, 10 Salisbury Rd., Tsimshatsui, Kowloon, Hong Kong; (852) ; KROATIA Intern. Puppet Theatre Festival, 31.aug-7.sept PIF, Medunarodni centar za usluge u kultri, B. Magovca 17, HR-10010, Zagreb;(385) ; public. carnet.hr/pif-festival 19

20 LITAUEN International Vilnius Theatre Festival Sirenos, 22.sept 1.okt Klaipedos str. 6, LT Vilnius; (370) ; LUXEMBURG Festival de Wiltz, 29.juni-29.juli Festival de Wiltz B.P. 38, L-9501 Wiltz; (352) ; MAKEDONIA MOT International Theatre Festival; 30.sept-6.okt Macedonia Open Theatre, Kej Dimitar Vlahov bb, Box 690, Skopje; (389) ; NEDERLAND Theatre Festival Groningen, aug Box 1736, 9701 BS Groningen; (31) ; International Poppen Theatre Festival Dordrecht, 26.juni-1.juli Aardappelmarkt 9, 3311 BA Dordrecht; (31) ; NORGE Festspillene i Bergen, 23.mai-5.juni Box 183, Sentrum, N-5804 Bergen; (47) ; Porsgrunn Internasjonale Teaterfestival, juni Grenland Friteater, Storgata 71B, N Porsgrunn; (47) ; Peer Gynt Festivalen, aug Vinstra Skysstasjon, 2640 Vinstra; (47) ; Stamsund Internasjonale Teaterfestival, 29.mai-2.juni J.M. Johnasens vei 32, NO-8340 Stamsund; (47) ; POLEN Kontakt International Theatre Festival, 27.mai-2.juni Torun, Plac Teatralny 1; (48) ; International Theatre Festival Valise, 5.mai-6.juni Puppet and Actor Theatre, Lomza, Pl. Niepodleglosci 14; (48) ; PORTUGAL FITEI: International Theatre Festival of Iberian Expression, 24.mai-6.juni Rua do Paraiso, 217-2, s/5, Porto; (351) ; RUSSLAND Chekhov International Theatre Festival, 30.mai-29.juni 21/1, Leontievsky per., Moscow, ; (7) ; International Street Theatres Festival, juni Arkhangelsk, North-Western Federal District; (7) ; SKOTLAND Edinburgh Festival Fringe, aug 180 High St., Edinburgh EH1 10S; (44) ; Edinburgh International Festival, 10.aug-2.sept The Hub, Castlehill, Edinburgh EH1 2NE; (44) ; SERBIA Belgrade International Theatre Festival, sept Terazije 29/1, Belgrade;(381) ; SLOVAKIA International Theatre Festival Divadelná Nitra, sept Svätoplukovo nám. 4, Nitra; (421) ; SLOVENIA Ana Desetnica Festival, (street theatre) 25.juni-4.juli Kersnikova 4, 1000 Ljubljana; (386) ; International Festival Theatre Methods, 30.juli-2.aug c/o IUGTE, 24 Kugu Str., Radisson SAS Daugava Hotel, Magnet Business Centre, Riga, LV-1048; (44) ; projects/theatremethods07.php SPANIA Barcelona Summer Festival, 1.juni-30.aug Palau de la Virreina La Rambla 99, Barcelona; (34) ; San Javier International Theatre, Music and Dance Festival, aug Concejalía de Cultura, Ayuntamiento de San Javier, Glorieta Garcia Alix, 3, San Javier; (34) ; www. tea tro. sanja vier. es. SVERIGE Drottningholms Slottsteater, 26.mai-11.aug Box 15417, SE , Stockholm; 20

21 (46) ; Teaterbiennalen, mai Kaplansbacken 2, Stockholm; (46) ; SVEITS Züricher Theater Spektakel, 16.aug-9.sep Stadthausquai 17, CH-8001 Zürich; (41) ; SØR-AFRIKA National Arts Festival, 28.juni-7.juli Box 304, Grahamstown, 6140, Eastern Cape, RSA; (27) ; SØR-KOREA Chuncheon International Theatre Festival, 31.juli-5.aug Room 305, 73-2 Okchon-dong Chuncheon Kangwon-do, ; (82) ; TSJEKKIA Mezinárodní Festival Divadlo Theatre, sept Prokopova 14, Plzen; (420) ; TYRKIA International Istanbul Puppet Festival, 2.-8.mai Akkarga sokak, No 22, Elmadag, Istanbul; (90) ; TYSKLAND RührTriennale, 1.sept-14.okt Kultur Ruhr GmbH, Leithestr. 35, D Gelsenkirchen; (49) ; Theatertreffen, mai Haus der Berliner Festspiele, Schaperstr. 24, Berlin; (49) ; USA Edmonton International Fringe Festival, aug Avenue,Edmonton AB, T6E 2G9; , New York Intern. Fringe Festival aug The Present Company, 520 Eighth Ave., Suite 311, New York, NY 10018; (212) ; WALES National Eisteddfod of Wales, aug 40 Parc Ty Glas, Llanisien, Cardiff CF14 5WU; (44) ; ØSTERRIKE Salzburg Festival, 27.juli 31. aug Herbert von Karajan Platz 11, Box 140, A-5010 Salzburg; (43) ; Flere festivaler finner du på forbundets nettside under medlemsservice. Foto: Tklinker, Bob Knights/ Stockxhange Kilder: American Theatre , ITI 21

22 Trøndelag Teater har som første teater i Norge fått en egen avdelingsleder for skuespillerne. Janne Kokkin tok jobben. Foto: Lasse Berre Skuespillerutvikleren Direktøren på Trøndelag Teater la merke til at skuespillerene lå som en ensom øy i organisasjonskartet, og at det manglet en link mellom dem og resten av huset. Også skuespillerstaben hadde snakket om at noe burde gjøres: Vi hadde et sterkt ønske om kontinuitet i utviklingstilbudet og flere faglige tilbakemeldinger, Teatersjefer og instruktører kommer og går. Særlig for instruktører som ikke kjenner skuespillerne fra før, kan det være vanskelig å vite hvor mye den enkelte tåler, eller har behov for av tilbakemeldinger. Vi slet også med at vi ikke fikk informasjon i tide, og at oppfølging av nyansatte og permitterte gled ut, forteller Janne Kokkin som i februar 2006 ble ansatt som avdelingsleder for skuespillerne. Faglig respons På skisseplanet kalte vi stillingen skuespillerutvikler, men nå har den fått den prosaiske tittelen avdelingsleder for skuespillere. Det høres ikke så spennende ut kanskje, men det er det, 22 A v i d a w i l l a s s e n

23 F R O N T A L T ler Kokkin. Hvordan lyder stillingsinstruksen din? Stillingen er todelt: Den ene delen av stillingen er, som tittelen indikerer, administrativ. Den andre delen er den kunstneriske, som blant annet innebærer å gi tilbakemelding på skuespillernes arbeid. Jeg følger prøvene to uker før premiere, mens det fremdeles er tid nok til å gjøre justeringer. Da prøver jeg å holde tunga rett i munnen og ikke gå Det handler om konkrete, fagtekniske ting, som at man gjentar seg selv, går i samme mønstre, eller står og vifter med lillefingeren uten å vite det. inn på tolkninger, for det har jeg ikke noe med, men å fokusere på rent tekniske ting. For eksempel kan jeg se at en skuespiller i en rolle bruker det samme sceniske språket som vedkommende benyttet til en lignende rolle tidligere. Det kan jeg se, som har vært her noen år, mens en instruktør som bare er her for noen måneder ikke har noen forutsetninger for å gi tilbakemeldinger på noe slikt. Men jeg spør alltid instruktøren først, om det er ok at jeg tar dette opp med skuespilleren. I tillegg ser jeg forestillingen en stund etter premiere, for å gi kjappe tilbakemeldinger på hvorvidt noe har sklidd ut eller forandret seg siden innøvingen, fremdeles uten å blande meg borti regi eller konsepsjon. Hvordan blir tilbakemeldingene møtt? Skuespillerne er mye tøffere enn instruktørene tror, altså! De er først og fremst glade for å få tilbakemelding. Når man får kritikk, kan man fort blir støtt og lei seg der og da. Men det betyr ikke at den konstruktive siden av det ikke går inn. Jeg syns ikke man kan forvente at man skal ta kritikk på en god måte. Man kan ta det på en dårlig måte, der og da, men det betyr ikke at man ikke tar tilbakemeldingen til seg, og vil være glad for det i ettertid. Du må være ganske pedagogisk anlagt? Jeg tror først å fremst at jeg har en evne til å se, jeg vet ikke om jeg er så pedagogisk i måten å formidle det på, he he...men det er ikke så farlig som man tror, ser du! Det handler om konkrete, fagtekniske ting, som at man gjentar seg selv, går i samme mønstre, eller står og vifter med lillefingeren uten å vite det selv. Ensembleutvikling og studietur Øverst på avdelingslederens liste er det å utarbeide en strategi for videreutvikling av ensemblet i samarbeid med ensemblet og teatersjefen Når man snakker om ønsker og visjoner for jobben sin, kommer man ikke utenom at skuespillerne først og fremst er et ensemble. Vi er ikke soloister, vi er en gruppe som skal jobbe sammen. Man må tørre å si fra. Teaterforestillingene blir alltid best når ensemblet jobber godt sammen. Det er jo hele forutsetningen for teater. Når vi begynte å snakke om denne stillingen hadde skuespillerne som utgangspunkt at vi ønsket å styrke ensemblet. Hvordan jobber man for å styrke ensemblet? Først og fremst gjennom den personlige tilbakemeldingen, men også gjennom kurs. Skuespillerne ble bedt om å melde inn ønsker om hva slags Det har vært veldig viktig for meg at denne jobben ikke skulle gå ut over mine skuespilleroppgaver. kurs de kunne tenke seg å ha. Det vi har gjennomført til nå er to kurs med stemmepedagogen Katrine Sandolin og et tekstkurs med Bentein Baardsen. I vår har vi pilatestreningen gjennom Skuespillersenteret. Det er veldig bra, og vi håper å fortsette med det til høsten, i tillegg til et filmkurs som også er under planlegging. Men det vi gleder oss aller mest over, er jo at hele ensemblet skal på studietur til Berlin under Theatertreffen. Der skal vi se forestillinger og delta på workshops sammen. Jeg tror det er første gang hele ensemblet gjør noe slikt sammen. Det er fantastisk. Økt påvirkningskraft Avdelingslederen har jevnlige møter med teatersjef Otto Homlung, og deltar også på avdelingsledermøter. Responsen er jo overveldende, også fra de andre avdelingene ved teatret. De har endelig fått en person å henvende seg til når det gjelder spørsmål og informasjon til skuespillerne, og skuespillerne vet at de kan gå til meg for å få gitt beskjeder til andre avdelinger. Denne kommunikasjonen mellom skuespillerne og resten av huset har vært fraværende før, men den er der nå. Kjenner du til lignende ordninger ved andre teatre? Nei. Med unntak av et teater i Sverige, men der tror jeg det ble en konflikt som endte opp med at vedkommende ble teatersjef, tror jeg? He, he. Kunsten her er jo å balansere slik at man ikke tar moroa fra teatersjefen og at det ikke blir en konflikt, men en god dialog mellom teatersjefen og ensemblet. 23