Hvilken tid, - hvilke utfordringer!

Transkript

1 Kapittel 1 Hvilken tid, - hvilke utfordringer! The value of information can decline in hours or minutes, or even seconds Michael Dell, CEO i DELL Inc. Visste du at: To av tre amerikanere føler at de ikke lenger mestrer informasjonsflommen. Vi bruker i snitt mellom 15-35% av vår arbeidstid til å lete etter informasjon. Norge har verdens høyeste internettdekning, 9 av 10 nordmenn er på nett. Mennesker, maskiner, materialer og informasjon De siste 200 år har næringslivet i realiteten vært drevet av 3 innsatsfaktorer mennesker, maskiner og materialer. Datamaskinenes inntog har gitt oss en fjerde ressurs digital informasjon. En ressurs vi fortsatt er i ferd med å lære oss å benytte intelligent. I landbrukssamfunnet handlet det om å gjøre jorden produktiv. I industrisamfunnet handlet det om å gjøre maskinene produktive. I kunnskapssamfunnet handler det om å gjøre mennesker produktive. Den spede begynnelsen så vi allerede i Da dristet IBM sjefen seg frempå med den etter hvert så klassiske uttalelsen om at det sannsynligvis ville være et verdensmarked for 5 datamaskiner. I begynnelsen av 50-tallet diskuterte man i fullt alvor om Europas maskin skulle plasseres i Roma eller København. På 60-tallet sendte amerikanerene Apollo til månen med mindre datakraft ombord enn en ordinær ipod. I dag lever vi i en virkelighet der det finnes flere datamaskiner enn mennesker. Uansett størrelse, har de alle til felles at de pøser ut data i en mengde som er i ferd med å anta uregjerlige proporsjoner.

2 16 I følge rapporten Global Outlook for Ice and Snow så vil havet stige over 80 cm frem til Dette betyr at verdenshavene stiger med 3.1 millimeter pr år. Det er dobbelt så mye som den årlige økning i forrige århundre. Med et informasjonshav som dobles hver 18. måned så er det ikke bare hvor mye verdenshavene vil stige pr år som vil bekymre oss i fremtiden, men også informasjonsveksten. Drevet frem av teknologiutviklingen står vi overfor et informasjonshav som stiger med urovekkende fart. Aldri har vi samlet mer data, aldri har vi hatt tilgang på mer informasjon og aldri har vi i like stor grad kunnet benytte oss av menneskehetens kollektive kunnskap. Informasjon brukt riktig redder liv, reduserer kostnader, gir nye muligheter og forbedrer vår hverdag på mange vis. Eksperter har regnet seg frem til at dagens informasjonsmengde allerede vil være fordoblet om 18 måneder. Heldigvis har våre teknologiske muligheter til å hanskes med informasjonshavet aldri har vært større enn i dag, men oppmerksomheten står ikke i forhold til konsekvensene. Alt for mange har et bevisstløst forhold til informasjon som verdi. Uten en langt mer ansvarlig holdning til informasjonshavets realiteter, vil dataforstoppelse og informasjonsoversvømmelse toppe årsakslisten til norske digitale forlis i årene fremover. Tiden er moden for å ta kontroll! Det handler om å lære å utnytte informasjonshavet, i stedet for å drukne i et bølgekaos av teknologi, begrepsforvirring og inkompatible data.tilgang på ufattelige mengder data er i realiteten selve råvaren for vår nye digitale tidsalder. Data i form av informasjon er for øvrig den eneste innsatsfaktoren som ikke bare er forurensningsfri og fornybar, men som faktisk vokser i verdi når den brukes effektivt. Noe vi dessverre i altfor liten grad gjør! Vi risikerer å drukne i informasjon I overgangen fra industrisamfunnet til kunnskapssamfunnet endres virksomhetenes kriterier for suksess radikalt. Effektiv informasjonsutnyttelse blir et være eller ikke være, uansett hva din virksomhet driver med. Som en regattaseiler trenger båt, trenger morgendagens verdiskaper god forståelse for hva IKT og informasjonshavet innebærer. Vi kan trygt si at IKT bærer i seg både årsaken til, og løsningen på informasjonshavets utfordringer. Utviklingen gir et hav av muligheter, men stiller oss også overfor helt nye utfordringer. Ikke minst ser vi nå konturene av en komplisert grenseoppgang mellom de lukrative mulighetene informasjonsteknologien åpner for, og det som er lovmessig, etisk og moralsk riktig. Den nye hverdagen byr på fundamentale endringer, ikke bare i måten vi kommuniserer på, men også på måten vi gjør forretninger. Vår evne til å forstå informasjonshelheten, kombinert med evnen til å finne perlene av visdom i informasjonshavet raskere og bedre enn andre, vil avgjøre kvaliteten på våre liv i kunnskapssamfunnet. Kapittel 1 Hvilken tid, - hvilke utfordringer!

3 17 Denne forståelsen vil være helt grunnleggende for din evne til å skape verdier både personlig og for virksomheten du jobber for. Vi snakker om hovedpulsåren for personlige karrierer, virksomhetenes konkurransekraft og til syvende og sist for Norges fremtid. Informasjonshavets muligheter Med informasjon kan vi bygge verdensomspennende konsern og rive ned diktatorer. Uten informasjon er vi som kunnskapsmedarbeidere handlingslammet ute av stand til å agere intelligent. Over tjue års virke innen IKT sektoren har overbevist oss om at de store produktivitetsgevinstene fortsatt ikke er hentet ut. Intelligent samhandling basert på nye og effektive kommunikasjonsverktøy vil i årene fremover doble produktiviteten og det anser vi for å være et forsiktig anslag. Denne økte produktiviteten vil kunne få store positive konsekvenser. Vi kan løse den gryende arbeidskraftmangelen og bidra til at norske virksomheter fremstår som ledende i verden når det gjelder effektiv informasjonsutnyttelse. Informasjonsteknologien skaper nye muligheter og endrer spillereglene i bransje etter bransje. Det handler ikke lenger kun om å være størst, men om å være i stand til å endre seg raskt og å utnytte mulighetene som byr seg. God informasjonsinfrastruktur og en kultur som oppfordrer til deling av relevant informasjon er sentrale forutsetninger for å lykkes i kunnskapsøkonomien. In the struggle for survival, the fittest win out at the expense of their rivals because they succeed in adapting themselves best to their environment. Darwin ( ) Vårt håp er at økt forståelse for hva denne seilasen innebærer gjør det lettere å sette seil, enklere å holde kursen og tydeligere å øyne reisens mål. Nordmenn er fra gammelt av vant til å takle utfordringer som geografisk avstand, teknologiske begrensninger, kulturforskjeller og samhandling på tvers av grenser. Dette er egenskaper som vil hjelpe oss på veien mot et digitalt produktivitetsgjennombrudd, slik at vi kan skape et kunnskapsbasert nettverkssamfunn der norske virksomheter ligger helt i tet når det gjelder å hente ut informasjonsgevinstene. Informasjonshavet ligger foran oss, og det er ingen grunn til at ikke Norge som en av verdens ledende sjøfartsnasjoner skal kunne vise vei. Informasjonshavet - En overlevelsesguide for morgendagens verdiskapere

4 18 Informasjonshavets utfordringer Teknologien medfører ikke bare nye muligheter, den krever at vi endrer måten vi arbeider på, og måten vi organiserer oss. Informasjonshavets vekst er en global utfordring og i følge analyseselskapet IDC er mindre enn ti prosent av informasjonen i en organisasjon så langt klassifisert og satt i system. Analytikerne anslår at dette tallet vil øke med over 50 prosent hvert år de kommende fire årene. Viktige lovendringer, nye bransjekrav og økende sosialt ansvar vil være blant drivkreftene for utviklingen av mer og bedre organisert informasjon. Likevel vil det kanskje viktigste bidraget komme fra nye og langt kraftigere verktøy. Vi har alle erfart at gode søkemotorer i løpet av noen få mikrosekunder klarer å finne frem til en interessant informasjonsbit i et hav av data. Snart kommer prognosebaserte og mønstergjenkjennende løsninger som i langt større grad hjelper oss med å strukturere, sammenstille og tolke informasjon om hva som er i ferd med å skje, før det inntreffer. Dette er ikke Science Fiction, teknologien eksisterer, og kombinert med maskin til maskin kommunikasjon (M2M) vil det revolusjonere nytteverdien for stadig flere brukere. Informasjon representerer stadig større verdier og nye nettverksbaserte verktøy og tjenester gjør oss i stand til å samarbeide smartere, kommunisere bedre og lære raskere. Utfordringen består i å sikre informasjonsverdiene og hente ut gevinstene. Vi står i årene som kommer blant annet overfor et formidabelt digitalt kulturkrasj mellom yngre medarbeidere som er vokst opp med Internett og som ønsker å arbeide, samhandle og kommunisere ved hjelp av moderne IT verktøy, og tradisjonelle sjefer som ikke har innsett konsekvensene informasjonshavets eksplosive vekst medfører. Nye digitale møteplasser og sosiale verktøy er på full fart inn i norske virksomheter. Den generasjonen som nå entrer arbeidslivet er vant til å forholde seg til ulike brukerstyrte kommunikasjonskanaler som chat, blogger, wikier og sosiale nettverk som Facebook, Plaxo og LinkedIn. De forventer direkte tilgang til informasjon 24 timer i døgnet, og vil sannsynligvis velge bort virksomheter som nekter dem tilgang til denne type løsninger. I dette perspektivet representerer denne aldersgruppen ikke bare potensielle nye medarbeidere, de utgjør også en stor og svært interessant kjøpergruppe som ingen oppegående virksomhet ønsker å støte fra seg. Faktum er at dagens organisasjonsmodeller og måter å arbeide på kun i liten grad gjenspeiler den nye virkeligheten - kanskje ikke så rart siden de i stor grad er hentet fra industrisamfunnet. Kapittel 1 Hvilken tid, - hvilke utfordringer!

5 19 Risikobildet endrer seg Mange av de utfordringer som virksomhetene står overfor i dag var ukjente for bare noen få år siden. Stadig flere virksomheter gjør sine løsninger og tjenester tilgjengelige over Internett, noe som åpenbart øker risikoen for at informasjon kommer på avveie. Nye farer oppstår, og flere og flere innser at datalagre bredfulle av privat informasjon er et gryende eldorado for kriminelle. Få virksomheter er godt nok forberedt på de nye truslene, også som privatpersoner er det viktig å følge med. Realiteten er at feil bruk av informasjon kan omgjøre vår hverdag til et Orwellsk helvete. Vi kan ved vår egen passivitet, stå i fare for å bytte bort frihet, rettigheter og privatliv med innbilt trygghet. Du helbreder ikke benbrudd med hostesaft, og du kan ikke slukke kunnskapstørsten ved å drikke opp informasjonshavet. Her er tre eksempler: AVINOR valgte høsten 2007 å utsette et testprosjekt som i realiteten innebar at man skannet alle flyplassansatte på Sola flyplass med teknologi som ikke overlot mye til fantasien. Den 18. juni 2008 vedtok den svenske Riksdagen den såkalte FRAloven som medfører at all tele- og Internett-trafikk fra Norge som sendes til utlandet, gjøres tilgjengelig for svensk overvåkning. Manchester-politiet opprettet i kampen mot kriminalitet en Facebook profil. Slik oppdaterer de publikum om hva som skjer, samtidig som de gjør det svært enkelt å rapportere om store og små hendelser. Manglende bevissthet og ikke-eksisterende rutiner for å forvalte informasjon vil ødelegge lovende karrierer og rasere store verdier i årene fremover. Forhåpentligvis ser våre politikere faren og innser at utviklingen vil tvinge frem nye lover og et langt mer bevisst forhold til forvaltning av informasjon. Figur 1: Det viktige er å ha kontroll på informasjonen du trenger og unngå å drukne i et informasjonshav uten verdi. Informasjonshavet - En overlevelsesguide for morgendagens verdiskapere

6 20 De virksomhetene som vil lykkes best i kunnskapssamfunnet er de som innser at det fremover handler om å øke produktiviteten til den intellektuelle kapitalen. Mange av dagens ledere vil slite. Deres kulturelle programmering tilsier at informasjon er makt og derfor må fordeles nedover i hierarkiet så forsiktig som mulig, gjerne på en Need to know basis. I deres verden er det fortsatt slik at lederen skal kunne mest og vite best. I dag er dette bildet utdatert. Informasjon skapes i et kontinuerlig samspill med kunder, partnere, leverandører og medarbeidere, og lederen er ofte den som sist får informasjonen. Det snakkes mye om kunnskapsledelse i landets aviser realiteten tilsier at det er mye kunnskapsløs ledelse ute å går, ikke fordi lederne er dumme, men fordi de er avskåret fra informasjonsflyten. For å lykkes må noen ta eierskap til informasjonen, og da trengs kunnskap om hvilke lover og regler som vil gjelde, kjennskap til gode informasjonsstyringsprinsipper, samt et helhetlig rammeverk som tilrettelegger for vellykket kunnskapsdeling. I årene fremover vil det handle mindre om teknologi og desto mer om å tilegne seg, forvalte og verdiøke kunnskap mest mulig effektivt. Informasjon i de rette hoder er vel og bra, men først når informasjonen er digitalisert og tilgjengeliggjort blir informasjonen en utnyttbar ressurs. Kunnskapsalderen er her En hel generasjon nordmenn kan svare på hvor de var da Oddvar Brå brakk staven, men hvem kan svare på når Norge forlot industrialderen og entret kunnskapssamfunnet? Kanskje det var i 1994 da Netscape lanserte sin Mosaic-browser og med ett gjorde Internett tilgjengelig for oss alle? Vår oppfatning av hva som var mulig ble endret nærmest over natten. Kanskje det var i 2000 da vi for første gang registrerte over 50 % av Norges befolkning som internettbrukere, og tre av fire nordmenn hadde PC? Eller sommeren 2005 da Post- og teletilsynet annonserte at antallet mobilabonnenter i Norge var 4.7 millioner, som også er antallet registrerte nordmenn? Noen vil mene at magasinet FORTUNE s gallamiddag i London med gjester fra de 500 største selskapene i verden i november 2006, kvalifiserer. Time Warner s operative sjef holdt hovedtalen. Først da han avsluttet med å forsvinne i et lysglimt innså tilhørerne at de hadde vært vitne til en digital illusjon. Det hele var en effektiv demonstrasjon av hvor langt 3D holografisk teknologi var kommet. I realiteten befant taleren Kapittel 1 Hvilken tid, - hvilke utfordringer!

7 21 seg i en annen verdensdel. Var det menneskets gamle drøm om å reise i tid og rom ved hjelp av teknologien som ble virkeliggjort? I løpet av 2007 slo mobilbruker nummer tre milliarder på sin mobiltelefon og umiddelbart kunne hun nå halvparten av vår klodes innbyggere. Telefonen hun ringte med tar mindre plass enn en sigarettpakke, men inneholder likevel langt større datakraft enn den første måneraketten. Utviklingen fortsetter i et aksellererende tempo. I 2008 vil bruker nummer 6 millioner logge seg på Second Life, en virtuell tredimensjonal Internettverden hvor du kan delta på frokostmøte i Amsterdam, kjøpe joggesko på en verdenslansering i Bejing og betale med ekte penger - det hele uten å forlate PC en. Også norske FUNCOM tilbyr i Anarchy Online spillerne muligheten for å bruke ekte penger på virtuelle gjenstander som svevebrett og svevesykler. Skillet mellom den reelle og den virtuelle verden er i ferd med å viskes ut. Forøvrig har de du har avtalt å møte i morgen uten tvil allerede googlet deg - og dermed fått opp både sluttiden din i fjorårets Birkebeinerrenn, hovedoppgaven fra studietiden du trodde ingen husket, presentasjonen du holdt for 15 halvsovende konferansedeltagere i vinter, feriebildene dine fra årets sommerferie og videoen fra julebordet du håpet ingen tok. Kanskje de også har skrevet om deg på sin blogg og definert deg på Wikipedia. I slike situasjoner fremstår informasjonshavet som svært reelt, høyst levende og temmelig personlig. Data: symboler uten mening, 1000 kan være et beløp eller en benevnelse på antall epler. Informasjon: Data satt i en sammenheng som gir mening til spørsmål som; hvem, hva, hvor og når. Kunnskap: En anvendelse av data som gir mening d.v.s. gir svar på hvordanspørsmål. La oss slå fast at vi har ankommet kunnskapsalderen. En ny æra hvor digitale data, ikke fysiske varer, blir basis for en økende del av økonomien og den sentrale valutaen ikke lenger er penger, men informasjon. Det har i noen år vært vanlig å snakke om kunnskapsbedrifter som en egen gruppe virksomheter, dette gir ikke lenger mening. Kunnskap Informasjon Data Figur 2: Vi befinner oss på en informasjonstrapp. Først når vi har nådd toppen av trappen er informasjonen satt i en meningsfull sammenheng. Informasjonshavet - En overlevelsesguide for morgendagens verdiskapere

8 22 Alle norske virksomheter burde se seg selv som kunnskapsvirksomheter, enten de produserer papir, selger piller eller forvalter vår pensjon. Vårt utgangspunkt er at etter hvert som vi beveger oss inn i den digitale tidsalder kunnskapssamfunnet hvor all informasjon finnes - vil vi måtte erkjenne at; Det finnes ikke lenger mangel på informasjon! n Kun kunnskapsmedarbeidere med for dårlige verktøy Det finnes ikke lenger forretningsoverraskelser! n Kun data som forvaltes for dårlig Det finnes ikke lenger varige konkurransefordeler! n Kun utnyttbare øyeblikk Er vi datarike, men kunnskapsfattige? I 2010 vil vi produsere så enorme mengder digital informasjon at hvis vi gjorde alle data om til Harry Potter bøker ville vi kunne bygge 72 stabler som alle strakk seg fra jorden til sola. Problemet er at all denne informasjonen finnes på ulike steder, i ulike formater og ofte uten struktur. 161 milliarder Gigabyte for å være eksakt. Det er dette informasjonshavet som skal tidobles i løpet av de neste 5 årene. So much of what we call management consists of making it difficult for people to work. Peter Drucker Resultatet er at vi i økende grad fremstår som datarike, men kunnskapsfattige. God informasjonsflyt er de fleste steder fremmedord, mens informasjonen flyter som aldri før. Det må kunne kalles vår tids store paradoks, at til tross for at vi aldri har samlet mer informasjon opplever mange å være dårligere informert enn før. Kanskje er det fordi vi så langt har prøvd å drikke informasjonshavet i stedet for å lære oss å navigere i det? Teknologiutviklingen har gjennomgått en fantastisk utvikling, og våre barns Nintendo spillbokser har i dag mer regnekraft enn universitetenes supermaskiner for 10 år siden. Samtidig skjer det en stadig mer omfattende registrering, lagring og bruk av personopplysninger. Stadig større del av våre liv kartlegges og blottlegges. Mens ledere før kunne regne med at det noen få visste ble holdt hemmelig, er dagens samfunn nådeløst utleverende. Historien er ikke lenger glemt og gjemt, den ligger der som digitale kjølvannsstriper for all evighet. Da den svenske statsministeren i oktober 2006 utnevnte sin nye regjering brukte pressen kun tre uker på å fremskaffe informasjon som ledet til at 3 statsråder måtte gå journalistenes viktigste hjelpemiddel var Internett og gode søkemotorer. Vi opplever nå den første generasjon arbeidssøkere som risikerer å miste drømmejobben, ikke fordi de ikke var faglige dyktige nok, men fordi de eller vennene deres var for lite kritiske da de la ut bilder på Facebook fra en hipp fest. Kapittel 1 Hvilken tid, - hvilke utfordringer!

9 23 Nye krav til virksomhetens indre maskineri Ikke bare kan verdier skapes langt raskere enn noen gang tidligere, de kan også forsvinne som dugg for solen. Ta eksemplet Enron som i 2000 var USAs mest beundrede selskap. I løpet av 6 måneder gikk Enron konkurs og tre av selskapets fem toppsjefer måtte i fengsel. Det viste seg at de egentlig hadde bygget et luftslott og selskapets aksjonærer tapte over 360 milliarder kroner. I en undersøkelse gjennomført i mars 2008 svarte mer enn tre av fire engelske IT-direktører at måten dagens IT-systemer var implementert på gjorde deres virksomhet sårbare for et nytt Enron. Det er et faktum at interne og eksterne rammebetingelser endrer seg stadig raskere og beslutninger må fattes stadig hurtigere. Behovet for å kontinuerlig planlegge, overvåke og analysere driverne som påvirker virksomheten er økende. Det handler om å styrke virksomhetens evne til å nå sine forretningsmessige mål. Nye krav til effektivitet innebærer også nye krav til helhetlig styring og ledelse. Uten et godt indre maskineri - en kunnskapsbank som bidrar til å gjøre alle smartere, er det ikke mulig å skape en fremtidsrettet kunnskapsvirksomhet. Sentralt i dette bildet står kunnskapssamfunnets tre revolusjoner. Vår generasjons store mulighet og trussel er at vi opplever disse mer eller mindre samtidig Kompetanse- og talentrevolusjonen Kunnskaps- og informasjonsrevolusjonen Kreativitets- og innovasjonsrevolusjonen 1) Kompetanse- og talentrevolusjonen Vi er overbevist om at hvis vi skal utnytte mulighetene kunnskapssamfunnet byr på, må både medarbeiderne og organisasjonen endres. Ledere må lede på nye måter og mennesker arbeide sammen i nye konstellasjoner. Mens dagens pensjonister som oftest arbeidet i samme virksomhet fra de entret arbeidslivet til de gikk av med pensjon, mønstrer dagens unge ombord for stadig kortere tokt. Virksomhetstilhørigheten blir mindre og mulighetsbildet blir større. Den første revolusjonen vi trenger innsikt i, handler derfor om å forstå de vesentlige endringer som skjer innen kompetanse- og talentutviklingen. Vi erkjenner at kompetanse på terskelen til eit nytt årtusen er i ferd med å bli eit viktigare konkurransefortrinn enn penger. Samla sett trur eg det er grunn til å hevde at vi står overfor ein kompetanserevolusjon Kirke og undervisningsminister Jon Lilletun, 1998 Informasjonshavet - En overlevelsesguide for morgendagens verdiskapere

10 24 En Accenture-undersøkelse fra 2006 basert på intervjuer med 200 internasjonale toppledere, viste at toppledere i hele den vestlige verden ser mangelen på kvalifisert arbeidskraft som den største hindringen for vekst og økt konkurranseevne. Skal man lykkes i en tid kjennetegnet av høy usikkerhet, kortere produktsykluser og økte krav til innovasjonsevne er den viktigste innsatsfaktoren kompetente, motiverte og endringsvillige medarbeidere. Undersøkelsen viste også at kun 1 av 4 ledere mener at deres ansatte innehar de kvalifikasjoner som skal til for å utføre sin jobb tilfredsstillende i årene fremover. Kompetansegapet er med andre ord betydelig! Selv om denne undersøkelsen er global, tyder alt på at det er store rom for forbedringer innen kompetanse- og talentutnyttelse også for norske virksomheter. Kompetanseutfordringen tas ikke alvorlig nok, og mange steder blir kunnskapsutvikling og informasjonsledelse ansett som den enkeltes ansvar, og ikke som virksomhetens jobb. De fleste virksomheter er i tillegg dårlige på å dyrke entusiasmen som motivasjonsfaktor Det handler om å gjøre mennesker produktive på nye måter, og det handler om å omdanne data til informasjon og kunnskap raskere og bedre. Gevinstene for de som lykkes vil være formidable. Mange seiler med blafrende forseil, mens de klager på vinden! 2) Kunnskaps- og informasjonsrevolusjonen Vi bombarderes av valg, og informasjonsflommen drukner oss i nye valgmuligheter. Samtidig viser en rekke undersøkelser at lojaliteten er lavere enn noensinne. Frustrerte kunder og medarbeidere river seg i håret over mangelen på informasjon, - de vet den er der, men finner den ikke. Den andre teknologirelaterte revolusjonen vi trenger innsikt i, handler derfor om de vesentlige endringene intelligent informasjonsog kunnskapsdeling muliggjør, og informasjonens økende betydning for virksomhetens konkurransekraft. Information that s hard to find will remain information that s hardly found. Peter Morville Nettet er i ferd med å bli en global plattform for å dele kunnskap, meninger og ideer. Dette muliggjør og skaper behov for langt mer intelligent datagjenfinning, informasjonsforvaltning og kunnskapsdeling på tvers av virksomheten og videre ut i verden. Det er dette som vi senere kaller Web 2.0. Uansett navn fungerer det som et samlebegrep for en ny og mer interaktiv, oppgaveorientert og brukervennlig måte å presentere funksjonalitet på. Ved å ta i bruk disse mulighetene kan vi få viktig hjelp til å skape mer effektiv kunde- og internkommunikasjon. Morgendagens kunder vil nemlig ikke finne seg i å bli dårlig behandlet, og konkurrentene er kun ett tastetrykk unna. Moderne teknologi, utnyttet intelligent forbedrer vår tilgang til informasjon, og gir dramatiske konkurransefordeler i form av raskere svar, bedre beslutningsstøtte, økt kundeservicegrad og forbedret konkurrentovervåkning. Kapittel 1 Hvilken tid, - hvilke utfordringer!

11 25 Stadig mer kjøpes og selges via nettet og det blir viktigere enn noen gang å gjøre det brukervennlig og trygt å finne det kundene leter etter. Undersøkelser viser at opp mot 80 prosent av alle internetthenvendelser begynner med søk. I økende grad er det søkefunksjonalitet som tilgjengeliggjør informasjon og kobler medarbeiderne med relevant kompetanse. Likevel er søk som brukervennlig navigasjonsform fortsatt i svært liten grad forstått. Det største potensialet ligger i muligheten til å få vite hva brukerne egentlig ønsker seg. Tidligere var det ingen som overvåket hva brukerne ønsket seg, kun hva de faktisk bestilte. Hvis du driver en hotellkjede og vurderer å åpne et nytt hotell er det ikke uten verdi å vite at din kunde egentlig ønsket rorbuferie i Lofoten, selv om han endte opp på hotellferie i Sortland. I 2007 handlet amerikanerene for 136,4 milliarder dollar via nettet. Kilde: U. S. Department of Commerce John Batelle, forfatteren av boken The Search kaller søkeinformasjonen The database of intentions - intensjonsdatabasen - og beskriver dette som enhver markedsførers våte drøm. For markedsførere er kunnskap om hvilke søk som faktisk foretas, kombinert med muligheten til kun å betale for genuint interesserte kunder som faktisk klikker på din link en revolusjon som innebærer helt nye muligheter. Mulighetsspranget som informasjonsrevolusjonen har åpnet kan måles i sjømil, mens vår utnyttelse av informasjonshavet hittil kan måles i meter! Figur 3: Det kan bli dyrt for en virksomhet dersom man ikke tar seg tid til å se på alternative arbeidsmetoder. Informasjonshavet - En overlevelsesguide for morgendagens verdiskapere

12 26 De virksomheter som vinner i det 21.århundre er de som forstår å organisere betingelsene for kreativitet. Kreativiteten er den eneste vesentlige verdiskaper i kunnskapsøkonomien. John Maeda, professor på MIT i 2003 Teknologien for å lage elektrisitet var kjent i 30 år før man innså verdien og potensialet. Da virksomhetene endelig lærte å bruke elektrisitet effektivt, økte produktiviteten enormt. - Da lydfilmen på tallet slo ut stumfilmen, mistet over pianister jobben. Den teknologiske utviklingen medførte at kun en pianist i Hollywood kunne gjøre samme jobben. - Da flymaskinene på 1950 tallet muliggjorde transatlantiske flyvinger på seks timer mistet rederiene et solid kundeunderlag som tidligere var fornøyd med de seks dagene en overfart tok. 3) Kreativitets- og innovasjonsrevolusjonen Konkurransen blir global, marginene skvises, endringstakten aksellererer og tidsvinduene åpnes og lukkes raskere enn billettlukene på Oslo S. Den tredje teknologirelaterte revolusjonen du trenger innsikt i, handler derfor om den raskt økende verdien av gode, kreative ideer og innovasjonens økende betydning for morgendagens konkurransekraft. I kunnskapssamfunnet går innovasjonsevne fra å være tilfeldige lykketreff til å bli en sentral kjerneprosess. Virksomheter som vil lykkes fremover må derfor systematisere innovasjonsarbeidet gjennom en målrettet, åpen og strukturert innsamling og utvikling av nye ideer i virksomheten. Alt annet er å spille russisk rullett med virksomhetens fremtid. Enhver virksomhet må fornye seg for ikke å bli irrelevant, og innovasjon handler i bunn og grunn om å bedre egen konkurranseevne. Uten innovasjon og kreativ nyskapning ville ikke Norwegian i dag vært en reell utfordrer til SAS, og Nokia ville fortsatt holdt på med dopapir og gummistøvler. I følge en undersøkelse foretatt av Nordic Innovation Centre er 9 av 10 innovasjonsprosjekter uten positiv avkastning, og utfordringene forbundet med å håndtere innovasjon som prosess er mange. Innovasjon er på mange måter kunnskapsøkonomiens uferdige ferdighet, selve den kreative skaperen av ny verdi. Det handler både om å få frem dagens gjemte verdier, samt åpne for nye muligheter. I boken The Wisdom of Crowds av James Suowiecki konkluderer han med at store grupper av selvstendige og uavhengige individer kollektivt sett fatter både klokere og bedre beslutninger enn de mest intelligente og mest kompetente enkeltmedlemmer i gruppen. Fenomenet kalles kollektiv intelligens, og vil revolusjonere måten vi arbeider på. Takket være brukervennlige interaktive løsninger har vi bare sett starten på denne utviklingen, hvor deler av innovasjonsarbeidet outsources til de som kan og vil bidra, ofte uten kostnader. Denne utviklingen kalles åpen innovasjon og representerer et paradigmeskifte for måten en virksomhet innoverer på. En variasjon av åpen innovasjon er det som ofte kalles kundedrevet innovasjon, hvor man i mindre grad tenker vidt og åpent, og i større grad baserer seg på informasjon samlet inn fra tidligere, eksisterende og fremtidige kunder, og lar dette være førende for innovasjonsarbeidet. Hvis din virksomhet ikke tar en debatt om slike åpne innovasjonsmetoder mister du sannsynligvis muligheter. Mange virksomheter seiler av gårde på lykke og fromme, uten å ta hensyn til verken værmelding eller gode råd fra erfarne seilere. Kapittel 1 Hvilken tid, - hvilke utfordringer!

13 27 Ny tid - nye måleparametre Norske virksomheter som vil lykkes i kunnskapssamfunnet trenger flere og bedre verdiskapere. Takket være vår oljerikdom, løse EU-kobling, høye utdanningsnivå og norske vilje til å prøve nye ting har vi gode muligheter til å bli Europas innovasjons- og nyskapningssenter og en av verdens mest informasjonseffektive og kunnskapsutnyttende nasjoner. Kompetanseoppbygging hos dyktige medarbeidere, intelligent informasjonsutnyttelse og kontinuerlig innovasjon vil være de tre viktigste kilder til konkurransefordeler. Selv om informasjon er den nye globale valutaen, er det opp til deg å tilrettelegge for å kunne ta ut informasjonspotensialet. Skal du lykkes må du forstå den historiske utviklingen, erkjenne nå-situasjonen, finne rettvisende kurs til ditt utvalgte mål, samt handle raskt, massivt og intelligent. På samme måte som seiling er et fysisk samspill mellom mannskap, fartøy, seil, vær og sjø er moderne kunnskapsledelse et intelligent samspill med medarbeidere, organisasjon, riktige verktøy, gode prosesser og markedet. Vi har derfor funnet det hensiktsmessig å bruke seiling som en illustrasjon på reisen. I tillegg innebærer seilingsanalogien en mulighet for å illustrere at også andre deltar i samme seilasen - en regatta mot en ny tid! Regattaseiling har mye til felles med ledelse i kunnskapssamfunnet. En mengde data i form av fart gjennom vannet, strømforhold, vær og vindskift, posisjon og optimal kurs til mål blir forløpende omformet til informasjon. Data som skipper og mannskap sammen analyserer og omgjør til beslutninger som så kan måles i form av positive og negative konsekvenser. Vi spår at perioden vil bli langt mer opprivende og turbulent enn noen tidligere femårsperiode siden annen verdenskrig. Forrige ukes sannhet er utdatert, - mulighetene er enorme og konsekvensene vil berøre oss alle! For 60 år siden vant amerikanske Ranger Americas Cup i seiling uten hjelp av andre tekniske hjelpemidler enn et kompass og en pil som viste hvor vinden kom fra. Sommeren 2007 vant Sveitsiske Alinghi samme regatta, blant annet ved kontinuerlig å måle over 200 parametere. Det å vinne i kunnskapssamfunnet innebærer at langt flere parametre kontinuerlig må måles og ageres på kall det gjerne faktaorientert ledelse i sanntid. Informasjonshavet - En overlevelsesguide for morgendagens verdiskapere

14 28 Uten kompetanse, god båt med riktig utstyr, forståelse for hvor vi skal og evne til å reagere raskt på vinddreininger og værskift kan man ikke lykkes. I tillegg er det selvsagt at man vinner ved hjelp av rettferdige metoder, - til syvende og sist er det dine verdier og din moral som vil gjøre at du ikke starter motoren eller tyr til ulovligheter når alt ser som mørkest ut. Seks faktorer vil avgjøre om du lykkes, enten vi snakker regattaseiling eller din virksomhets overlevelse i kunnskapssamfunnet. 1. Teamets kompetanse 2. Båtens struktur og utstyrets beskaffenhet 3. Fokus på prosess og mål 4. Endringsevnen 5. Risikoforståelsen 6. Helhetsforståelsen Men hva hjelper det å heise seil om båten ikke er seilklar? La oss derfor før vi begynner seilasen, skaffe oss forståelse for hvor vi kommer fra. Mennesket har seilt i uminnelige tider, men det forhindrer jo ikke dagens båter fra å være temmelig annerledes enn våre forfedres farkoster. Som det svenske radarparet Ridderstråle/Nordstrøm formulerer det har du et karrierevalg foran deg; enten kan du velge å bli overrasket av utviklingen eller du kan velge å være overraskelsen. Kapittel 1 Hvilken tid, - hvilke utfordringer!

15 29 På seilasen håper vi du som oss finner inspirasjon i følgende dikt; If there was ever a time to dare, to make a difference, to embark on something worth doing, IT IS NOW. Not for any grand cause, necessarily...but for something that tugs at your heart, something that s your inspiration, something that s your dream. You owe it to yourself to make your days here count. HAVE FUN. DIG DEEP. STRETCH. DREAM BIG. Know, though, that things worth doing seldom come easy. There will be good days. And there will be bad days. There will be times when you want to turn around, pack it up, and call it quits. Those times tell you that you are pushing yourself, that you are not afraid to learn by trying. PERSIST. Because with an idea, determination, and the right tools, you can do great things. Let your instincts, your intellect, and your heart, guide you. TRUST. Believe in the incredible power of the human mind. Of doing something that makes a difference. Of working hard. Of laughing and hoping. Of lazy afternoons. Of lasting friends. Of all the things that will cross your path this year. The start of something new brings the hope of something great, Fra diktet ANYTHING IS POSSIBLE. Informasjonshavet - En overlevelsesguide for morgendagens verdiskapere

16