MULIGHETER FOR TETTERE SAMARBEID MED INSTITUSJONER I MIDTVESTEN

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "MULIGHETER FOR TETTERE SAMARBEID MED INSTITUSJONER I MIDTVESTEN"

Transkript

1 MULIGHETER FOR TETTERE SAMARBEID MED INSTITUSJONER I MIDTVESTEN

2 Innledning Med utgangspunkt i noen offentlige toppuniversitet i Midtvesten søker rapporten å gi en skisse av høyere utdanning i statene Iowa, Wisconsin, Illinois og Michigan. Konkrete eksempler på variasjon mellom ulike institusjoner hentes fra ingeniørutdanningene. Ingeniørutdanningene er også utgangspunkt for å diskutere muligheter for samarbeid. Rapporten presenterer offentlige institusjoner med et bredt og variert fagtilbud og gjennomgående lavere skolepenger enn tilsvarende private institusjoner. I rapporten gir SIU en del anbefalinger for hvordan norske institusjoner og fagmiljø kan bygge ut sine kontaktnett. Generelt stemmer norske hovedprioriteringer innen forskning godt overens med prioriteringer i USA. SIUs inntrykk er at norske institusjoner møtes med stor velvilje i Midtvesten, og at norske fagmiljø som er villige til å satse, vil kunne etablere kontakt med svært gode institusjoner. Vi ønsker at rapporten kan være en støtte for faglige ledere, ansatte og administrasjon når de skal legge planer for å bygge ut kontakt i USA. Rapporten er skrevet etter en studietur SIU gjennomførte i Midtvesten høsten Vi takker professor Geir Anton Johansen fra Nasjonalt råd for teknologisk utdanning, Universitets- og høgskolerådet. Han deltok på studieturen og ga verdifulle bidrag til rapporten. Side 2 av 25

3 Innhold: Innledning 2 1 Hvorfor Midtvesten? Universitet i verdenstoppen Et akseptabelt prisnivå Amerikanere med norske aner 4 2 Høyere utdanning i fire delstater i Midtvesten Iowa Wisconsin Illinois Michigan 7 3 Internasjonalisering i høyere utdanning i Midtvesten Utenlandske studenter Utenlandske gjestestudenter og "freemovere" Study-abroad for amerikanske studenter Forskernes allsidige rolle for internasjonal kontakt Partnerskap og partnere 9 4 Gjensidighet: Norge som partner sett fra Midtvesten Kontakt med Europa Hva betyr Norge? 10 5 Potensialet: Hvordan skape interessant og balansert samarbeid? En klar agenda og et felles mål En riktig partner En vel gjennomtenkt og fokusert satsning 11 6 Vedlegg 12 Vedlegg A: Carnegie klassifikasjonen 13 Vedlegg B: Veiledende tabell for omregning av norske til amerikanske karakterer 14 Vedlegg C: Bilaterale avtaler med universitet i fire delstater i Midtvesten 15 Vedlegg D: Iowa State University (ISU) 16 Vedlegg E: University of Iowa (UI) 18 Vedlegg F: University of Wisconsin, Madison 20 Vedlegg G: University of Illinois at Urbana-Champaign (UIUC) 22 Vedlegg H: University of Michigan, Ann Arbor (U-M) 24 Utgitt av Senter for internasjonalisering av høgre utdanning (SIU), januar Utarbeidet av Ingebjørg Birkeland. Side 3 av 25

4 1 Hvorfor Midtvesten? Universitet i verdenstoppen Statene i Midtvesten er kjent for å ha godt utbygde systemer for høyere utdanning. Hver av statene har ett eller flere offentlige universitet som regnes blant verdens beste, høyt plassert i nasjonale og internasjonale, hovedsakelig forskningsbaserte, rangeringer. Flere universitet er inne på Lånekassens liste for Tilleggsstipend 2. Mange nordmenn har tatt sin akademiske grad i Midtvesten, og norske forskere har oppholdt seg ved og kjenner en rekke av toppinstitusjonene. Spesielt University of Minnesota og University of Wisconsin peker seg ut med aktive alumni-nettverk i Norge 3. Midtvestens offentlige forskningsuniversitet er aktivt engasjert i nasjonale medlemsorganisasjoner som AAU American Association of Universities, CGS Council of Graduate Schools og NASULGC organisasjonen for offentlige institusjoner, interesseorganisasjoner som alle har sitt sekretariat i Washington DC. Men de inngår også i egne regionalt baserte samarbeidsnettverk (Big 10 4 ), eller samarbeider regionalt med private forskningsuniversitet. Samtidig er toppuniversitetene del av den enkelte delstatens nettverk for høyere utdanning, der arbeidsdeling og spesialisering er utviklet over tid. I tillegg til de store og velrenommerte offentlige forskningsuniversitetene, finnes det i hver av delstatene flere institusjoner med noe forskningsaktivitet, i Illinois og Indiana, to av de meste folkerike delstatene, finnes private forskningsuniversitet i verdensklasse, og i alle delstater finnes en rekke private colleges. Tilbudet innenfor høyere utdanning er med andre ord stort og variert, og samarbeidet mellom toppinstitusjonene bidrar til at ressurssituasjonen er god. 1.2 Et akseptabelt prisnivå Studenter og ansatte SIU har møtt framhever prisnivå som en grunn til å velge å studere og arbeide i Midtvesten. Som i det øvrige USA har skolepengene gått raskt opp de siste år 5. Men fordi så mange offentlige forskningsinstitusjoner rangeres som enten bedre i kvalitet, eller på høyde med svært gode og dyrere private institusjoner, omtaler flere seg som en "bargain" for amerikanske studenter. Gode offentlige universitet som ikke er blant de aller høyest rangerte, er enda mer attraktive prismessig, også for norske studenter. Flere av de store forskningsinstitusjonene i Midtvesten ligger i småbyer og utenfor urbane strøk. Dette bidrar til å holde levekostnadene lave, og både studenter og ansatte oppgir dette som en viktig forklaring på at institusjonene konkurrerer om dyktige faglige ansatte så vel som flinke studenter fra hele landet. Å studere eller forske ved tilsvarende institusjoner på øst- eller vestkysten ville falle langt dyrere. 1.3 Amerikanere med norske aner Norge har sendt flere emigranter til USA enn noe annet skandinavisk land og flere stater i Midtvesten har et betydelig innslag av amerikanere med norske aner 6. 1 "Midtvesten" brukes som betegnelse for statene Illinois, Indiana, Iowa, Michigan, Minnesota, Ohio, og Wisconsin, samt deler av Kansas, Nebraska, North og South Dakota. (Kilde: CAPLEX) 2 3 Fulbrightkontoret har kontaktadresser 4 Universitetene i Big 10 samarbeider primært om sport, men har også om akademiske spørsmål gjennom CIC Committee on Institutional Cooperation. 5 Gjennomsnittet er 6,6 % økning per år de siste ti år. Kilde: "University Tuition " NASULGC Discussion Paper Økningen har vært høyere for studenter som kommer utenfra 6 Wikipedia. Oppgir å bygger på US 2000 Census Side 4 av 25

5 Stat Antall % av befolkning Minnesota 850,742 17,3 % Wisconsin 454,831 8,5 % North Dakota 193,158 30,1 % Illinois 178,923 - Iowa 166,667 5,7 % South Dakota 115,292 15,3 % I flere stater er det også et sterkt innslag av andre skandinaver, noe som bidrar til å bygge ned kulturbarrierene. Norge har generelt et godt omdømme, folk har et visst kjennskap til landet vårt, og velferdssystem og engasjement i internasjonalt fredsarbeid trekkes frem. Trolig kan bildet av Norge som et moderne studie- og forskningsland lettere få gjennomslag hos større grupper av studenter og faglig ansatte i Midtvesten enn på steder der Norge i utgangspunktet er ukjent. En viktig forutsetning for å skape faglige og institusjonelle relasjoner basert på gjensidighet skulle dermed være til stede. Norge er representert i Midtvesten gjennom et eget honorært generalkonsulat i Minneapolis. Fra 2008 er det ansatt en rådgiver for forskning og høyere utdanning her. Konsulatets webportal er: 2 Høyere utdanning i fire delstater i Midtvesten SIU besøkte sammen med Nasjonalt råd for teknologisk utdanning fem universitet i fire delstater i oktober Når disse delstatene ble valgt, var det dels fordi de har gode institusjoner, dels fordi det er mange etterkommere etter nordmenn her. I tre av de fire er kontakten med høyere utdanningsmiljøer i Norge begrenset. Oversikt over besøkte universitet, noen karakteristikker: Institusjon Studenter Derav lavere grad Rangering basert på forskning 7 Iowa State University, Ames ,5 % - JT University of Iowa, Iowa City ,4 % 26 JT University of Wisconsin, Madison ,2 % 13 JT 17 University of Illinois, Urbana-Champaign ,7 % 28 JT 26 University of Michigan, Ann Arbor ,7 % 8 JT 21 Gjennomgangen som følger under er konsentrert om offentlig sektor som dominerer i alle delstater. De såkalte "community colleges" omtales ikke, ettersom disse som regel er lite aktuelle som samarbeidspartnere 8. I USA er det US News and World Reports rankinglister som oftest brukes som referanse når studiested skal velges. Institusjonene selv uttrykker noe skepsis til disse listene, men henviser likevel ofte til dem 9. 7 Øverst linje i kolonnen angir plassering i The Center for Measuring University Performance: The Top American Research Universities, publisert i Nederste linje angir plassering i Jiai Thong Academic Ranking of World Universities Realfag, teknologiske fag og matematikk, de såkalte STEM-fagene, er avgjørende for plassering i begge disse rangeringene. 8 Lånekassen gir ikke støtte. 9 Side 5 av 25

6 2.1 Iowa Iowa, en stat med 2,9 millioner innbyggere, har to offentlige universitet i det internasjonale toppskiktet, noen private universitet som tilbyr utdanning opp til masternivå, og flere private colleges, blant dem Luther College, som i sin tid ble grunnlagt av norske innvandrere. Staten Iowa har et felles "Board of Regents" for sine i alt tre offentlige universitet. For informasjon om det offentlige universitetssystemet se: Iowa State University er et breddeuniversitet med omfattende forskning, opprinnelig med nær tilknytning til landbruk. Ingeniørfag og teknologiske fag er viktige og et av de største ingeniørutdanningstilbud i hele USA finnes her. Det satses spesielt på utvikling av gode masterprogrammer innenfor IKT. Skolepengesatsen for studenter som kommer utenfra Iowa ("out of state") ligger på USD (ingeniør). Iowa State er medlem av ISEP 10. I Norge samarbeider universitetet med NTNU, og har hatt kontakt med Veterinærhøgskolen. Iowa State University uttrykker ønske om å utvide sitt faglige samarbeid med Norge. University of Iowa har større faglig bredde og er høyere rangert enn Iowa State University. De framhever selv bl.a. forskningsprogram i genetikk, hydraulikk, tale og hørsel 11. Universitetet eier et meget avansert universitetssykehus, medisinske og matematisk-naturvitenskapelige fag er viktige, i tillegg vektlegges humaniora og kunstfag. Arbeidsdeling mellom universitetene innen delstaten vektlegger eksellense innen bestemte felt, noe som medfører at for eksempel tilbudet innen ingeniørfag er smalere her enn ved Iowa State University. Skolepenger for norske studenter (eksemplet er ingeniør) ligger på USD. Universitetet er med i ISEP, men har kun begrenset kontakt med norske universitet, bl.a. Universitetet i Bergen. Generelt uttrykkes interesse for å utvikle mer kontakt med Norge. Delstatens tredje offentlige universitetet, University of Northern Iowa, består av seks colleges som tilbyr utdanning på lavere grad. Skolepenger for en student som kommer utenfra ligger her på USD. Offentlige og private institusjoner samarbeider om studentrekruttering gjennom StudyinIowa, med felles nettportal: 2.2 Wisconsin Delstaten Wisconsin har 5,6 millioner innbyggere. Det felles offentlige systemet for høyere utdanning, University of Wisconsin-systemet (UW-systemet), omfatter store deler av høyere utdanning i staten. Det består av 26 campuser, mange av dem svært selvstendige. Navnet på den enkelte campus er "University of Wisconsin" pluss stedsnavnet. Deres felles "Board of Regents" har sitt sekretariat i Madison, delstatens hovedstad. Tidligere ambassadør til Norge, Tom Loftus, er medlem her. For informasjon om UW-systemet, se eller Det største forskningsuniversitetet i dette systemet, og det som Jiai Tong i øyeblikket rangerer høyest av samtlige offentlige institusjoner i hele Midtvesten, er University of Wisconsin at Madison. Ressurser sentraliseres i stor grad til denne ene campusen i UW-systemet. Likefullt finnes gode forskningsmiljø også ved andre institusjoner. Ingeniørutdanningen som tilbys ved fire campuser i UW-systemet, UW Madison, UW Milwaukee, UW Platteville og UW-Stout, kan tjene som eksempel på arbeidsdeling mellom institusjonene. UW Madison er det store og tunge forskningsuniversitetet, mens UW Milwaukee har et bredt undervisningstilbud innen ingeniørfag og også mye 10 ISEP International Student Exchange Programmes, en utvekslingsorganisasjon Kunnskapsdepartementet oppfordrer norske institusjoner til å melde seg inn i. 11 Basert på Thomson Reuters Essential Science Indicators Database er deres miljø for mikrobiologi nummer 8 i verden for sitering. Kilde THES 6-12 nov 2008 s. 19 Side 6 av 25

7 forskningsaktivitet. UW Platteville er noe smalere, mens UW Stout reklamerer med at de er UWsystemets "Polytechnic", hovedsakelig med tilbud på bachelor-nivå. Campus i Madison er den dyreste med USD i skolepenger for studenter som kommer utenfra, varierende mellom programmer. De andre campusene har en lavere sats for skolepenger og har også en noe lavere opptaksterskel enn den mest prestisjetunge institusjonen. Blant annet oppgir UW Platteville at de tar ca USD for studenter som kommer utenfra, men at dette inkluderer skolepenger, plass i dobbeltrom og 19 måltider pr uke. Campus i Madison tilbyr norskundervisning opp til PhD-nivå. De har faglige forbindelser til flere norske institusjoner, og samarbeider blant annet med NTNU. Universitetet i Oslo samarbeider også med UW Lacrosse, Universitetet i Agder med UW Whitewater, UMB og Universitetet i Stavanger med UW Platteville. Se vedlegg c. 2.3 Illinois Illinois har 12,8 millioner innbyggere og et stort tilbud innenfor høyere utdanning der innslaget av private institusjoner er omfattende 12. Flere av de private universitetene som University of Chicago og Northwestern University er universitet i toppsjiktet nasjonalt og internasjonalt. Det finnes ti offentlige universitet i Illinois, flere store private forskningsuniversitet, og en rekke private colleges i tillegg til community colleges og technical colleges. University of Illinois er den mest dominerende offentlige institusjonen, med tre campuser. Disse opererer ganske selvstendig med et stort forskningsuniversitet med vekt på teknologiske fag i Urbana-Champaign, et med hovedvekt på lærerutdanning i Springfield, og et med medisinskfaglig dominans i Chicago. Champaign og Chicago er begge brede universitet med svært stor forskningsaktivitet, som begge er meget høyt rangert. Campus i Springfield er en mindre institusjon med smalere tilbud til og med mastergrad. Skolepenger for studenter som kommer utenfra er ved Urbana Champaign på USD (ingeniør). Urbana Champaign har en fersk avtale med Universitetet i Oslo. Både NTNU og Universitetet i Oslo oppgir at de har kontakt med det private Illinois Institute of Technology. BI har kontakt med Northern Illinois University, og Universitetet i Oslo har kontakt med North Park University. Seks universitet og colleges i Illinois deltar i ISEP. Disse varierer i størrelse fra (Monmouth College) til (University of Southern Illinois at Carbondale). Høyere utdanningsinstitusjoner i Illinois, private som offentlige, samarbeider om rekruttering av utenlandske studenter. Deres felles webportal med lenker gir meget god informasjon om institusjonstyper og fagtilbud, informasjon som vil være svært nyttig i søk etter mulige partnere: 2.4 Michigan Michigan har 10 millioner innbyggere. Offentlige institusjoner dominerer, med i alt 15 offentlige universitet pluss en del mindre høyere utdanningsinstitusjoner. Noen av dem regnes blant de beste forskningsuniversitet i USA 13, blant dem University of Michigan Ann Arbor, Michigan State University og Wayne State University. Det som kalles University of Michigan-systemet teller tre campuser. University of Michigan Ann Arbor ligger i en universitetsby vest for Detroit, campus i Flint har hovedvekt på lærerutdanning og profesjonsfag, og campus i Dearborn tilbyr ingeniørutdanning, lærerutdanning og økonomi- og administrasjon, med master som høyeste nivå. The Center for Measuring University Performance plasserer campus i Ann Arbor på topp av alle institusjonene i Midtvesten. 12 Illinois Board of Education har en oversikt over alle utdanningsinstitusjoner i delstaten. 13 Se America s Top Research Universities : Side 7 av 25

8 Skolepenger for en student som kommer utenfra ligger her på USD. Til sammenligning ligger skolepenger ved Michigan State University på USD, og Michigan Tech på USD. To andre offentlige institusjoner, Michigan State og Michigan Tech, har begge norske partnere (hhv. Universitetet i Oslo, BI og NTNU og Høgskolen i Oslo), mens NTNU oppgir kontakt med campus i Ann Arbor. Fra amerikansk side signaliseres det at utvikling av kontakt kan være aktuelt, enheten for skandinavistikk er spesielt interessert i dette. Institusjonene går ikke sammen for å rekruttere studenter utenfra, men portal til det offentlige systemet i Michigan finnes på: En full, men ikke kvalitetssikret, oversikt over de mange institusjoner finnes på 3 Internasjonalisering i høyere utdanning i Midtvesten 3.1 Utenlandske studenter Michigan og Illinois er blant statene som mottar flest utenlandske studenter i USA. Stat Utenlandske studenter Illinois Michigan Iowa Wisconsin University of Illinois Urbana-Champaign og University of Michigan Ann Arbor er blant institusjonene som tar imot flest utenlandske studenter i hele USA, hver med rundt Alle de høyt rangerte forskningsuniversitetene SIU besøkte på sin reise var engasjert i å rekruttere studenter fra store land som Kina og India til hele grader i USA, men ga samtidig uttrykk for at de gjerne tar imot europeiske studenter - blant annet for å bidra til mangfold i studentgruppa. Ved de offentlige forskningsuniversitetene er det er vanlig at det store flertallet av studentene på lavere grad kommer fra egen stat. På høyere grad og doktorgrad er inntrykket at prestisjeuniversitetene nærmest gjør en full utskiftning av studentene, slik at det er nye kull som begynner. Dette ser i alle fall ut til å gjelde teknologiske og naturvitenskapelige fag. Master- og PhD-studenter rekuretteres fra andre institusjoner i egen stat, fra Big 10-nettverket, fra andre stater i USA og i tillegg fra utlandet. Mens utenlandske studenter har få muligheter til å motta støtte på lavere grads nivå ved de store forskningsuniversitetene, skal flinke studenter på master- og PhD-nivå i prinsippet kunne konkurrere med amerikanske studenter om de støtteordningene institusjonen tilbyr. 3.2 Utenlandske gjestestudenter og "freemovere" Mange studenter kommer også til USA for kortere opphold, uten å ta en full grad. Noen kommer gjennom nettverk institusjonen deltar i, som for eksempel GE3 Global Engineering Education Exchange 14, ISEP - International Student Exchange Programmes 15, WUN World Universities Network 16. Mer vanlig er det likevel at utenlandske studenter kommer gjennom bilaterale 14 GE3 Eksempel US: University of Wisconsin Madison, University of Illinois Urbana Champaign, University of Michigan Ann Arbor. No: Ingen. 15 Eksempel US: University of Iowa, Iowa State University. No: Høgskolen i Bodø, Høgskolen i Vestfold 16 Eksempel US: University of Wisconsin Madison, University of Illinois Urbana Champaign. No: Universitetet i Bergen Side 8 av 25

9 samarbeidsavtaler. Alle studenter som kommer gjennom programmer og avtaler tas imot som gjester, de følges opp sosialt og det er vanlig at studentene ikke betaler skolepenger, eller at de betaler samme skolepenger som delstatens egne studenter dersom utvekslingen er ubalansert. Ved noen institusjoner (for eksempel University of Iowa og University of Wisconsin Madison), er det mulig å søke opptak som "special status student" altså en form for "freemover student". Slike studenter kommer inn gjennom "extension"-kontoret, opptaksinstansen for søkere til etterutdanning og voksenopplæring. Disse studentene kommer utenfor avtaler, og de betaler fulle skolepenger ("out of state-students"). Ulempen med denne ordningen er at studentene stiller sist i køen når plasser på attraktive kurs skal fordeles. Mens studenter som ønsker å delta på større forelesninger nok kan benytte en slik ordning, er den dermed mindre aktuell for studenter som er avhengige av å delta på for eksempel laboratoriebaserte kurs. Slike studenter bør i så fall ha etablert en form for kontakt med relevante faglærere som kan bidra til å sikre dem en plass på kurset. Det er også mulig for studenter å hospitere og få tilgang til bibliotek med mer. Vegen til en slik plass går normalt gjennom en faglig ansatt ved mottakerinstitusjonen. 3.3 Study-abroad for amerikanske studenter Amerikanske institusjoner tilrettelegger i stor grad for å sende ut studenter i kortere perioder, gjennom nettverk og bilaterale avtaler. Institusjonene har bibliotek/informasjonsrom der studenter kan finne brosjyrer og annet fra partnerinstitusjoner. Flere av institusjonene SIU besøkte bekreftet at utreisende studenter betaler reduserte skolepenger når de tar delstudier i utlandet, flere institusjoner hadde også stipendordninger som studentene ble oppfordret til å søke. Utdanning på lavere grad åpner ofte for valgfrie "minors" som kan omfatte andre helt andre fag enn hovedfordypningen, for eksempel språk og kultur som "minor" for ingeniørstudenter. Innenfor slike åpnere fag finnes også vilje til godkjenning av fag tatt i andre land. Innen kjernefagene er det langt flere problemer knyttet til godkjenning av studier i utlandet. Institusjonene foretrekker derfor gjerne å sende studenter ut på "pakkeløsninger"; det vil si til ferdige studieløp som er godt beskrevet og der det er helt klart hvilken undervisning som gis. Den største utfordringen ligger likevel i å få de amerikanske studentene til å reise. Som oftest velger amerikanske studenter å reise ut på kortere opphold, gjerne i en gruppe ledet av en faglig ansatt fra egen institusjon. For å legge til rette for slik opphold, kjøper gjerne den amerikanske institusjonen undervisning fra en institusjon i utlandet. Big 10 samarbeider for at slike kurs skal fylles opp, og to tilbud ved Universitetet i Oslo ligger i dag på deres liste over mulige kurs. 3.4 Forskernes allsidige rolle for internasjonal kontakt Amerikanske universitet mottar et stort antall utenlandske gjester. Iowa State oppgir for eksempel at de har besøk av 800 forskere hvert år. Forskerne ved amerikanske institusjoner har mulighet til å invitere fagfeller, reise på besøk til andre institusjoner, være veiledere for utenlandske studenter, eller vertskap for studenter som vil hospitere ved institusjonen. Det er også vanlig at studenter som har "special status" kan forbedre sine valgmuligheter om de knytter seg til en universitetsprofessor som kan hjelpe dem. Avtaler undertegnes som regel bare når det er faglige interessenter ved den amerikanske institusjonen som er initiativtakere. Institusjoner som ønsker å utvikle partnerskap, må være forberedt på at faglig kvalitet og engasjement fra begge sider vil avgjøre om det lykkes å inngå en avtale. 3.5 Partnerskap og partnere Ved to av de beste institusjonene SIU besøkte, UW Madison og UM Ann Arbor, var man restriktive med å inngå institusjonelle avtaler. UW Madison undertegner ikke lenger slike avtaler, mens UM Ann Arbor tar sikte på å etablere 15 institusjonelle partnerskap, med partnere som velges ut fra Side 9 av 25

10 faglig profil og geografi, og der plassering i rankinglister med mer er avgjørende for hvem som velges. Alle institusjoner understreket at fagmiljøene er avgjørende, og at partnerskap best utvikles gjennom en felles tilnærming. Faglig ledelse, gjerne i form av fakultetsledelse, står sentralt, ofte understøttet av eventuelle eksisterende forbindelser mellom forskere. Det forventes at en slik faglig basert kontakt følges opp tett og over tid for at de nødvendige bånd skal etableres slik at man utvikler samarbeidsformer av gjensidig interesse. SIU opplever en økt interesse for denne formen for partnerskap i USA sammenlignet med tidligere. Det er rimelig å tenke seg at Erasmus kan ha vært en inspirasjon, men kravene som stilles til faglig engasjement synes langt sterkere i USA enn det vi kjenner fra Europa. Ikke uventet orienterer toppinstitusjonene i Midtvesten seg mot best mulige partnere, i betydningen anerkjente institusjoner. De ser etter sammenfallende faglige interesser, spesialisering og komplementaritet i ressurser og tilbud. Dette fokuset på faglig eksellense finner vi igjen også i Partnerskapsprogrammet for økt samarbeid med Nord-Amerika 17, som administreres av SIU. Fagmiljøer ved store og relativt små institusjoner i Norge har gjennom sine fagmiljøer fått tilgang til miljøer ved noen av de beste institusjonene i USA - institusjoner det vil være vanskelig å etablere institusjonsvide utvekslingsavtaler med. En kombinasjon av bredde i valget av samarbeidspartnere sammen med faglig spissede samarbeid synes å være en god modell for økning i samarbeidsrelasjonene med institusjoner i USA. 4 Gjensidighet: Norge som partner sett fra Midtvesten 4.1 Kontakt med Europa Den viktigste destinasjonen for amerikanske studenter på utenlandsopphold er Europa. Språkstudier i Europa har tradisjonelt stor interesse, men det er likevel Storbritannia som mottar flest amerikanske studenter, fulgt av Irland. Det store flertall av amerikansk finansierte studiesentre for unge amerikanske studenter finnes i Europa, og mange av dem i Storbritannia. I Midtvesten er det i hver delstat både universitet og colleges som deltar i EUs program for samarbeid innenfor høyere utdanning mellom EUs medlemsland og Nord-Amerika, Atlantis programmet. Bologna-reformene har vært tema for konferanser arrangert av organisasjoner som Council of Graduate Schools, som har brukt mye ressurser på å undervise om de europeiske reformene i høyere utdanning. For europeiske land som Norge, med 13 års skolegang som opptaksgrunnlag til høyere utdanning, er en 3-årig bachelor, i prinsipp, godtatt som på nivå med amerikansk 4-årig grad. Flere av forskningsmiljøene SIU besøkte refererte også til sin deltakelse i EUs rammeprogram for forskning. 4.2 Hva betyr Norge? Universitetene SIU besøkte i Midtvesten var alle positive til besøk fra Norge. Vi ble tatt godt imot, og fikk møte dem vi ønsket å møte. Institusjoner som ikke alt hadde forbindelse til Norge uttrykte interesse for å etablere faglig basert kontakt med Norge, mens forskere og faglig ledelse som hadde forbindelser til Norge var positivt innstilt til å videreutvikle kontakten. De SIU møtte kjente til at Norge ikke er medlem av EU, men flere hadde eller hadde hatt samarbeid med Norge finansiert gjennom EUs rammeprogram, og visste at muligheten fantes. Norges hovedprioriteringer innen forskning samsvarer generelt godt med de amerikanske. I flere møter delte SIU ut en engelsk oversettelse av rammeplanen for norsk ingeniørutdanning, og de faglig ansatte ga uttrykk for at dette så ut til å samsvare godt med kravene i amerikansk utdanning. Det ble ansett som et stort pluss at Norge har et bredt undervisningstilbud på engelsk. 17 Side 10 av 25

11 Fra fagfolk i skandinavistikk, og fra den internasjonale administrasjonen ved ulike institusjoner, ble det eksotiske ved Norge framhevet og UNIS på Svalbard ble oppfattet av alle vi møtte som et svært attraktivt tilbud. Overalt i Midtvesten finnes ungdommer med røtter til Norge som selv om de ikke kan norsk, er interessert i å lære mer om landet vårt. 5 Potensialet: Hvordan skape interessant og balansert samarbeid? Amerikanske universitet har tradisjon for å motta gjester som dekker sine direkte kostnader selv, samtidig som amerikanske forskere inviteres til opphold i utlandet der mottakerinstitusjonen dekker utgiftene. Når nye avtaler inngås bør det være mulig å snu dette mønsteret i retning av mer balansert samarbeid. 5.1 En klar agenda og et felles mål Norske fagmiljø vil ofte ønske å samarbeide med amerikanske fagmiljø med den aller beste forskningskvalitet. Det er ikke alltid dette lar seg kombinere med muligheter for mer omfattende student- og lærerutveksling. Institusjoner som ønsker å utvikle kontakten med USA, kan derfor ha nytte av å se seg om etter samarbeidspartnere med litt ulik profil. Det er viktig å huske at toppinstitusjoner i USA er eksklusive og ikke vil ha studentutvekslingsavtaler med alle. Selv om gode enkeltforskere kan etablere samarbeid med slike miljøer, finnes det en rekke institusjoner med noe mindre forskning hvor det er lettere å få til et samarbeid der balansert lærer- og studentmobilitet inngår. SIU anbefaler at norske institusjoner gjennom sine fagmiljøer og faglig ledelse i størst mulig grad formulerer og formidler sine mål og prioriteringer. Samtidig må man på norsk side være forberedt på å imøtekomme ønsker og behov fra amerikansk side i en samarbeidsrelasjon. 5.2 En riktig partner Norske institusjoner kan ha fordeler ved å representere et lite land, med god oversikt og enhetlige systemer. Et stort antall amerikanske institusjoner vil være åpne for å ha i alle fall en samarbeidspartner i Norge. USA har verdens største høyere utdanningssystem, og et stort antall gode institusjoner som er mindre kjent enn de 50 største og høyest rangerte. At "university" og "college" ikke er beskyttede titler, og brukes om institusjoner av svært ulike karakter, kan gjøre det vanskelig å orientere seg. Til hjelp er det utviklet gode og pålitelige metoder for å kategorisere amerikanske institusjoner, og Carnegie-stiftelsens websider gjør det enkelt å finne ut mer om hva en bestemt institusjon faktisk er 18. SIU vil også anbefale at norske institusjoner vurderer å gå sammen når de søker kontakt i USA, eller koordinerer kontakten mot de større institusjonene. Det kan virke uheldig om mange norske institusjoner kommer på besøk til de samme institusjoner, tilsynelatende uten å vite om hverandre. 5.3 En vel gjennomtenkt og fokusert satsning Engasjement fra faglig ledelse, på fakultets- eller instituttnivå, er helt avgjørende for å lykkes i en satsing mot USA. Etter SIUs syn bør faglige ledere inneha nøkkelroller både i utforming av prioriteringer, etablering av kontakt og i videre oppfølging av en samarbeidsavtale. Partnerskap må følges opp over tid, ikke minst derfor er det viktig at faglig ledelse er involvert i prioriteringen og forberedt på å bidra til å dekke kostnadene. Partnerskap basert på gjensidighet vil også kunne føre til at studenter og faglig ansatte som ikke reiser likevel får internasjonal kontakt. 18 Carnegiestiftelsens system: (se vedlegg a) Side 11 av 25

12 6 Vedlegg Vedlegg A: Carnegie klassifikasjonen Vedlegg B: Veiledende tabell for omregning av norske til amerikanske karakterer Vedlegg C: Bilaterale avtaler med universitet i fire delstater i Midtvesten Vedlegg D: Iowa State University (ISU) Vedlegg E: University of Iowa (UI) Vedlegg F: University of Wisconsin, Madison Vedlegg G: University of Illinois at Urbana-Champaign (UIUC) Vedlegg H: University of Michigan, Ann Arbor (U-M) Side 12 av 25

13 Vedlegg A: Carnegie klassifikasjonen Det skilles mellom fem hovedkategorier ("basic categories") av høyere utdanningsinstitusjoner: Doctorate Granting Universities Universitet med svært høy forskningsaktivitet er én grunnkategori (RU/VH) der i alt 96 universitet inngår. Dette er brede forskningsuniversitet, ofte oppfattet som de mest prestisjetunge. Iowa State, University of Iowa, University of Wisconsin at Madison, University of Illinois at Urbana Champaign og University of Michigan at Ann Arbor. Alle de fem institusjonene som er presentert i vedlegg til denne rapporten tilhører denne kategorien. Andre underkategorier for universitet er: Universitet med høy forskningsaktivitet (RU/H) med i alt 103 institusjoner, og doktor/forskningsuniversitet med i alt 83 institusjoner. University of Wisconsin Milwaukee, Michigan Tech University, Northern Illinois University er eksempler på universitet med høy forskningsaktivitet (RU/H). Masters Colleges and Universities Det finnes en mengde master colleges og universitet. Kravet er at institusjonen tildeler minst 50 mastergrader, men færre enn 20 PhD-grader/pr år. University of Wisconsin Platteville og University of Wisconsin Stout er eksempler. Baccalaureat Colleges Bachelor colleges er institusjoner der bachelor utgjør minst 10 prosent av all lavere grads utdanning, men der færre enn 50 mastergrader og færre enn 20 PhD-grader tildeles per år. Special Focus Institutions Dette er spesialiserte institusjoner som tilbyr bachelor eller høyere grad, og der det er stor konsentrasjon av gradstilbud innen ett fagområde. Associate Colleges Dette er institusjoner der mindre enn 10 prosent av alle grader som gis er på bachelornivå. De tilbyr typisk 2-årig utdanning. Institusjoner med denne statusen er i regelen ikke aktuelle som samarbeidspartnere for norske universitet og høyskoler, ettersom studenter ikke får støtte fra Lånekassa til å gå her. Mer enn halvparten av alle amerikanske studenter går her. Side 13 av 25

14 Vedlegg B: Veiledende tabell for omregning av norske til amerikanske karakterer USA og Norge bruker begge bokstavkarakterer, men bokstavene brukes ulikt. SIU presenterte følgende uoffisielle konverteringsskala: Norske karakterer Prosentandel Tilsvarende US karakter A. Excellent % A+ B. Very good % A/A- C. Good % B+/B/B- D. Satisfactory % C+/C/C- E. Sufficient % D F: Fail < 40 % Fail Inntrykket er at det som oftest vil være krav om B i snitt for opptak til mastergrad. Europeiske kandidater med C ville kunne få opptak, men da med forbehold om at de får B i gjennomsnitt første år i USA. Side 14 av 25

15 Vedlegg C: Bilaterale avtaler med universitet i fire delstater i Midtvesten Oversikten er basert på en spørreundersøkelse gjennomført av SIU våren Den gir et inntrykk, men er ikke komplett. Avtaler med colleges er ikke tatt med, andre avtaler kan også mangle. Den gir ikke oversikt over faglig kontakt som går på kryss og tvers av alle avtaler. US/NO UiO NTNU UiB UiT UMB UiS UiA NHH BI NVH HiO HiTe Iowa Iowa SU x x Illinois U Illinois U-Ch x x Northern Ill U x North Park U Ill x Illinois Inst x x Tech Wisconsin U W Madison x x UW x Whitewater UW La Crosse x UW Platteville x x Michigan U Michigan x x Michigan State x U Michigan Tech x x Et eksempel: Universitetet i Stavanger Universitetet i Stavanger har kontakt til University of Wisconsin at Madison og University of Wisconsin at Platteville. Platteville tilbyr flere mastergradsprogram innen ingeniørutdanning, og har relevante forskningssentre. Universitetet i Stavanger har inngått en formell samarbeidsavtale med UW Platteville, der det utveksles studenter begge veger. Dette gjensidige samarbeidet gjør at Platteville har frafalt krav om skolepenger for innkommende norske studenter. Det utveksles også lærere innenfor denne avtalen. Studenter som kommer til Platteville vil møte en oversiktelig campus, der de har god kontakt med faglærere. Kontakten med UW Madison er begrenset til to faglig ansatte, men fra norsk side mener man at dette nok kan utvikles uformelt til å omfatte lærer- og studentutveksling på master og phd nivå. For å utvikle en formell avtale kreves at den faglig kontakten ved University of Wisconsin Madison tar initiativ og er pådriver for å få dette gjennom i sin institutts- eller fakultetsadministrasjon. Studenter på lavere grad som kommer til Madison vil oppleve et svært system, der det kan være langt til faglærerne. Side 15 av 25

16 Vedlegg D: Iowa State University (ISU) Presentasjon med hovedvekt på ingeniørfag Studenter: Internasjonale studenter : Antall land: studenter i Norge i 2007/2008. ISU er en bred forskningsinstitusjon. Jordbruksfag, biologi, teknologi er spesielt sterke fag. I Jiai Tong rankingen av "World Universities" 2008 er ISU regnet mellom beste. ISU ligger i Ames, Iowa, en by med innbyggere hvor det både er trygt og rimelig å bo. NTNU har kontakt hit, bl.a. har dekanus for "School of Engineering" besøkt dem. Internasjonalisering Det er vedtatt i ISUs strategiske plan at internasjonaliseringen skal økes. De vil gjerne se flere studenter reise ut, og vil gjerne differensiere den internasjonale studentmassen med flere studenter fra Norge. ISU er ISEP-medlem og en del studentutveksling gjøres gjennom dette nettverket. ISUs "graduate schools" rekrutterer aktivt i utlandet. De har en pågående diskusjon om Bolognagrader, studentene blir nå tatt opp på individuelt grunnlag. ISU krever TOEFL, men studenter kan søke opptak uten å ha tatt testen, få "conditional admission", og så ta TOEFL etter ankomst ved ISU. Dette gjelder også utvekslingsstudenter. Bilaterale avtaler ved ISU er fakultetsbaserte, og det enkelte college administrerer selv sine avtaler. Forskerne har god kontakt, og de mottar årlig 800 visiting scholars. College of Engineering ISUs College of Engineering har et aktivt internasjonalt engasjement, blant annet har de sandwichprogrammer med India og Taiwan, samt en velfungerende utvekslingsavtale med universitetet i Delft. Dette er basert på kontakt mellom fagfolk og en videre utvikling av moduler som passer sammen innen lavere grads ingeniørutdanning. De faglig ansatte vil primært oppmuntre til utveksling på lavere grads nivå, ettersom de ønsker å beholde høyere grads studenter for å utføre forskning. I ingeniørutdanninga tilbys bl.a. prosjektledelse med besøk til prosjekt hvor studentene følger prosjektleder rundt for å lære. En norsk universitetspartner kunne være aktuell for slike besøk i Norge. Det er enighet om at hospiteringsordninger er enklere å få til enn andre utvekslinger, og kan gi større faglig utbytte. Det er også interesse for å se hva man kan gjøre felles gjennom fjernundervisning. SIU møtte fagfolk innen Construction and Environmental Engineering, Aerospace Engineering, Mechanical Enginering og Agricultural & Biosystems Engineering. Alle ga uttrykk for at de var interessert i å øke sitt samarbeid med Norge. SIU har navn. Engineering International Programs and Services: Aktuelle kontaktpunkter: College of engineering: Internasjonale avtaler: Internasjonale studenter/ ISEP/Visiting scholars: Engineering International Programs and Services Trevor Nelson, Director, Study Abroad Center Office for International Student and Scholars Side 16 av 25

17 Lenker til ulike retninger i ingeniørstudiet ved Iowa State University: Iowa State University College of Engineering: Generell informasjon: Institutter: Aerospace Engineering Agricultural and Biosystems Engineering Chemical and Biological Engineering Civil, Construction, and Environmental Engineering Electrical and Computer Engineering Engineering Mechanics (graduate program) Industrial and Manufacturing Systems Engineering Industrial Technology Materials Science and Engineering Mechanical Engineering Utvalg av forskjellige sentre, institutter og laboratorier: Ames Laboratory of the U.S. Department of Energy Analog and Mixed-Signal VLSI Design Center Biosafety Institute for Genetically Modified Agricultural Products Center for Agricultural and Rural Development Center for Building Energy Research Center for Crops Utilization Research Center for Industrial Research and Service Center for Integrated Animal Genomics Center for Metabolic Biology Center for Plant Genomics Center for Plant Transformation Center for Sustainable Environmental Technologies Center for Weather Impacts on Mobility and Safety Computational Fluid Dynamics Center Construction Management and Technology Program Electric Power Research Center Geographic Information Systems Institute for Food Safety and Security Institute for Physical Research and Technology Iowa Center for Advanced Neurotoxicology Iowa Energy Center Iowa Water Center Laurence H. Baker Center for Bioinformatics and Biological Statistics Leopold Center for Sustainable Agriculture Materials Preparation Center Microelectronics Research Center National Animal Disease Center Seed Science Center Virtual Reality Applications Center Sentrale avdelinger for internasjonalisering: Engineering International Programs International Student Admissions International Students & Scholars StudyIowa: Side 17 av 25

18 Vedlegg E: University of Iowa (UI) Presentasjon med hovedvekt på ingeniørfag Studenter: Internasjonale studenter : Land: 113 UI er et stort forskningsuniversitet, med hovedvekt på medisin. Ingeniørfaget er også viktig, og da særlig "environmental engineering", men UI har også spesialiteter innen kunstfag og "creative writing". IU ligger i Iowa City, en by med innbyggere. I Jai Tong rankingen er UI ranket mellom de beste. IU er på Lånekassens liste for tilleggstipend. Ingen institusjonelt forankret kontakt med Norge, men leder for "College of Engineering" kommer gjerne til Norge på besøk. Internasjonalisering Internasjonalisering er sentralt i institusjonens strategiske arbeid, og 1200 studenter reiser ut hvert år. De har som mål å øke antall lavere grads studenter som reiser ut til 1500 og antall høyere grads studenter til 350. UI er medlem av utvekslingsorganisasjonene ISEP, USAC og CIEE, og bruker disse aktivt for å sende studenter ut. Studenter som reiser ut på såkalte "faculty led programs" øker. "Office for Study Abroad" ønsker primært å sende studentene ut på lengre opphold i utlandet. UI har nylig mottatt midler til et ganske stort fond for internasjonalisering. Disse midlene skal gå til å støtte studentmobilitet. UI satser offensivt for å tiltrekke seg internasjonale studenter, og har som mål å øke andelen fra 6,5 prosent til 9 prosent innen International Programs: College of Engineering IU har et godt ingeniørstudium, som er smalere og noe mer teoretisk enn ved Iowa State University. Ledelsen ved fakultetet er opptatt av internasjonalisering, og ønsker at studentene skal få internasjonal erfaring. For at de skal kunne oppmuntre studentene til å reise ut må de kunne finne fag som passer inn i graden, gjerne en liste med forhåndsgodkjente kurs som studentene kan velge fra. Etter å ha sett den norske rammeplanen for ingeniørutdanningen konkluderte de med at det var svært mange likheter mellom den norske og den amerikanske utdanningen. Gruppen var opptatt av at mobilitet av studenter er enklere når fagfolk har mulighet for å studere hverandres curriculum og fagbeskrivelser. Dette krever nær kontakt mellom fagfolk og/eller god informasjon tilgjengelig på nett. Aktuelle kontaktpunkter: College of engineering: Internasjonale avtaler: Internasjonale studenter/: ISEP/Visiting scholars Dean P. Barry Butler Janis Perkins, Director, Office for Study Abroad Office for International Students and Scholars Side 18 av 25

19 Lenker til ulike retninger i ingeniørstudiet ved University of Iowa: Generell informasjon: Institutter: Biomedical Engineering Chemical and Biochemical Engineering Civil and Environmental Engineering Electrical and Computer Engineering Industrial Engineering Mechanical Engineering Tverrfaglige sentre: Biotechnology Byproducts Consortium Center for Biocatalysis and Bioprocessing Center for Global and Regional Environmental Research Center for Health Effects and Environmental Contamination Environmental Health Sciences Research Center Center for International Rural and Environmental Health Iowa Injury Prevention Research Center Nanoscience and Nanotechnology Institute Optical Science and Technology Center Orthopaedic Biomechanics Laboratory Public Policy Center Sentrale avdelinger for internasjonalisering: The Office for Study Abroad Adviser International Programs StudyIowa: Side 19 av 25

20 Vedlegg F: University of Wisconsin, Madison Presentasjon med hovedvekt på ingeniørfag. Studenter Internasjonale studenter: UW-Madison er senter i University of Wisconsin System, som har 26 campuser i delstaten. Plassert i Madison, som også er delstatens hovedstad med ca innbyggere. Sterkt fokus på jordbruksfag, ingeniørfag, og humaniora/språkfag. Jiai Tong rankingen av "World Universities" plasserer dem som nr. 17 i verden, US News rangerer UW.Madison som det 7. beste offentlige universitetet i USA (2007), og de er på Lånekassens liste for Tilleggstipend. Internasjonalisering UW-Madison er en svært desentralisert institusjon. De inngår ikke lenger avtaler om samarbeid eller utveksling som spenner over hele institusjonen. Internasjonalt kontor (International Academic Programs) koordinerer noe, og alle fakultetene har en study abroad koordinator. Avtaler avhenger av at det er gjensidig interesse mellom partner og et fakultet eller institutt. Innen naturvitenskapelige fag er dette en utfordring, fordi fagene som kan inngå ligger på ulike institutt. Internasjonale studenter som kommer til UW-Madison som utvekslingsstudenter eller frie delstudenter students blir registret hos Adult and Continuing Students Service Center. Begge kategorier er velkomne, men de løsere "visiting" students må betale en høyere pris per studiepoeng, de får velge kurs sist, og får ikke alltid fagene de ønsker. Studenter som sendes ut som "visiting students" bør derfor ha mulighet til å være fleksible i sine valg av fag. En mulig veg for å sikre studenten bedre er at man på forhånd har tatt kontakt med en bestemt professor og bedt om å få ta hans/hennes fag. Frafall av krav om skolepenger. Det opplyses at ved UW-Madison er fritak eller reduksjon i skolepenger for internasjonale studenter umulig, fordi institusjonens styre ("Board of Regents") fastsetter skolepengene og statlig lovgivning forbyr fritak. Dersom det foreligger en balansert utveksling kan fritak likevel skje. UW-Madison sies å være eneste institusjon innen Big 10 som har en slik grad av statlig styring. Adult and Student Services Center: International Academic Programs: College of Engineering prosent av ingeniørstudentene ved UW-Madison studerer i utlandet. Mange av disse reiser ut gjennom den IIE-administrerte organisasjonen Global Engineering Education Exchange (GE3), som er et USA-basert konsortium/medlemsorganisasjon med ca 70 medlemmer i Europa og 40 amerikanske medlemsinstitusjoner. UW-Madison tilbyr også sine ingeniørstudenter et "Certificate in International Engineering", hvor studentene tar 16 credits med fag som fokuserer på ett bestemt land eller en bestemt region språk, kultur, historie, geografi etc, pluss 5 ukers studieopphold, evt praksis i utlandet. Aktuelle kontaktpunkter: College of engineering: Internasjonale avtaler: Internasjonale studenter: Amanda Hammond, Director, International Engineering Studies Cynthia Williams, Director of External Relations Adult and Student Services Center Side 20 av 25

21 Lenker til ulike retninger i ingeniørstudiet ved University of Wisconsin, Madison: Generell informasjon: Institutter: Biomedical Engineering Chemical and Biological Engineering Civil and Environmental Engineering o Construction Engineering and Management o Environmental Chemistry and Technology Program o Fluid Systems Engineering o Geoengineering Program o Geological Engineering Program Electrical and Computer Engineering Engineering Physics o Engineering Mechanics o Nuclear Engineering o Engineering Physics Engineering Professional Development o Non-credit continuing education courses o Advanced degree programs, including the Master of Engineering in Engine Systems and Master of Engineering in Professional Practice degrees o Technical Communication o Technical Japanese Industrial and Systems Engineering InterEngineering Materials Science and Engineering Mechanical Engineering o Master of Engineering (Energy Systems) Tverrfaglige programmer: Environmental Chemistry and Technology Program Geological Engineering Program Limnology and Marine Science Manufacturing Systems Engineering Program Master of Engineering (Polymer Engineering and Science) Materials Science Program Operations and Technology Management Program Sentrale avdelinger for internasjonalisering: Division of International Studies International Academic Programs International Engineering Studies and Programs Side 21 av 25

22 Vedlegg G: University of Illinois at Urbana-Champaign (UIUC) Presentasjon med hovedvekt på ingeniørfag Studenter: (Lavere grad: ) Internasjonale studenter: 12,7 %. Internasjonale studenter utgjør 35 prosent av alle master kandidater, 50 prosent av alle PhD-kandidater. UIUC er et breddeuniversitet med særlig høy forskningsaktivitet. Det er høyt rangert i USA (plass 28) og verden (Jiai Tong med plass 29). UIUC er på Lånekassens Tilleggsstipendliste. UIUC er svært sterke innen ingeniørfag. UIUC ligger i tvillingbyene Urbana Champaign, som regnes som en av USAs ledende teknologibyer. En stor teknologipark ligger her, og ett av de store nasjonale laboratoriene for energi. Internasjonalisering UIUC har en rekke avtaler. Internasjonale samarbeidsavtaler inngås i all hovedsak på bakgrunn av fagmiljøenes ønsker og vurderinger. Nye avtaler kan være aktuelle dersom fagfolk støtter dette, og det regnes som sannsynlig at man får balanse i mobilitet. I slike avtaler er det vanlig at man frafaller krav om skolepenger for innkommende studenter. Dersom det likevel er ubalanse i mobilitet, kan det avtales at innkommende studenter til UIUC betaler reduserte skolepenger. Det er fagmiljøene gjennom sine opptakskomiteer som bestemmer om søkere har tilstrekkelig bakgrunn til å tas opp til en mastergrad. 3-årig norsk bachelor godtas som opptaksgrunnlag til master, avhenging av faglig sammensetning. De europeiske studenter gis en "limited status" som gjøres fast dersom de får B i snitt første år. Det er vanlig at studenter går over på amerikansk finansiering etter to år (Phd). UIC har ingen prosedyre for den som ønsker å komme utenfor samarbeidsavtaler som "delstudent" eller "visiting student". College of Engineering Det er i alt studenter på lavere grad og studenter på høyere grad. Lavere grad består av 128 credits gjennomsnittlig belastning per semester ligger på 16 credits. For innkommende internasjonale utvekslingsstudenter pleier 14 credits å være den studiebelastning de foreslår. Skolen har gode planer for å sende egne studenter ut. Lavere grads studenter kan velge en "International Minor" som i hovedsak inneholder samfunnsfag el.lign. De kan velge å ta en sommer med 4-9 ukers studier ute, eller de kan være ute i et helt år. Studentene velger fra en fast meny av tilbud som er forhåndsgodkjent. Studentene betaler reduserte skolepenger ved hjemmeinstitusjonen mens de er ute, og de mottar et stipend som støtte til ekstrautgifter. Hovedmodell for samarbeid med Europa er GE3, men i Skandinavia er det etablert gode forbindelser til andre universitet: Universitetet i Aalborg, Danmarks Tekniske Universitet og Lunds Universitet. Høstsemesteret 2. år på lavere grad eller første semester av 4. år er vanlig å reise ut. For innreisende delstudenter fra Norge kreves en garanti på USD 7200 fra Statens Lånekasse for ett semester. Dersom summen fra Lånekassa ikke stemmer, må det dokumenteres at man har andre ressurser. Anbefaling fra World Education Services brukes for å konvertere karakterer fra Norge. Internasjonale avtaler: International Programmes and Studies Internasjonale studenter: Høyere grads studenter: Aktuelle kontaktpunkter: Director Barbara Kibler: Director Teresa J.Finis, International Programmes in Engineering: Assistant Dir. Tim Barnes, Institution Faculty and International Collaboration: Kontakt for studenter: Assistant Director Jerome E. Ng, Study Abroad Office: Side 22 av 25

Strategisk arbeid ved UiB: Rekruttering av internasjonale studenter.

Strategisk arbeid ved UiB: Rekruttering av internasjonale studenter. Profileringsseminaret 2011 Strategisk arbeid ved UiB: Rekruttering av internasjonale studenter. Hilde Haaland-Kramer Studieadministrativ avdeling, UiB Innhold Strategi rammer for rekruttering og profilering

Detaljer

consilio.no Høgskolen i Telemark Kjølnes ring 56 3901 Porsgrunn Telefon 35 02 62 00 www.hit.no 12sider A5 2013.indd 2 28.01.

consilio.no Høgskolen i Telemark Kjølnes ring 56 3901 Porsgrunn Telefon 35 02 62 00 www.hit.no 12sider A5 2013.indd 2 28.01. consilio.no Høgskolen i Telemark Kjølnes ring 56 3901 Porsgrunn Telefon 35 02 62 00 www.hit.no 12sider A5 2013.indd 2 28.01.13 14:50 consilio.no Studier i utlandet Nytt perspektiv på verden! 12sider A5

Detaljer

SIU Mobilitetstrender i Norge. Fløien 18.10.2011 Margrete Søvik

SIU Mobilitetstrender i Norge. Fløien 18.10.2011 Margrete Søvik SIU Mobilitetstrender i Norge Fløien 18.10.2011 Margrete Søvik 2 Politisk kontekst Education at a Glance/OECD (2010): 3,3 millioner studenter studerte utenfor hjemlandet sitt i 2008 Mange motiver for å

Detaljer

Nordic Master Programme

Nordic Master Programme Nordic Master Programme 16. november 2010 Kontaktperson: Kristin Amundsen nordicmaster@siu.no 2 Hva er Nordic Master Programme? Pilotprosjekt finansiert av Nordisk Ministerråd Programmet gir støtte til

Detaljer

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning Programbeskrivelse 1 MÅL OG MÅLGRUPPER 1.1 Formålet med programmet Formål med programmet er å utvikle verdensledende fagmiljøer

Detaljer

Grunnlag for strategiarbeidet

Grunnlag for strategiarbeidet Grunnlag for strategiarbeidet SIUs profileringseminar 28. september 2011 Stig Helge Pedersen 1 Oppdrag fra Kunnskapsdepartementet I St.meld. nr. 14 (2008-2009) Internasjonalisering av utdanning heter det

Detaljer

Politisk dokument om internasjonalisering.

Politisk dokument om internasjonalisering. Politisk dokument om internasjonalisering. Vedtatt: 27. januar 2015 Med dagens utvikling i samfunnet spiller det internasjonale perspektivet en større rolle for norsk høyere utdanning enn noen gang tidligere,

Detaljer

Verdensledende kunnskapsmiljøer

Verdensledende kunnskapsmiljøer Verdensledende kunnskapsmiljøer Internasjonalt samarbeid som virkemiddel Mari Sundli Tveit Rektor Forskningsavdelingen Internasjonalt samarbeid som virkemiddel Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

Detaljer

Mobilitet og erfaringer med rekruttering av nordamerikanske studenter

Mobilitet og erfaringer med rekruttering av nordamerikanske studenter Mobilitet og erfaringer med rekruttering av nordamerikanske studenter Bjørn Erik Munkvold Professor i Informasjonssystemer Koordinator for partnerskap med University of Nebraska, Omaha (UNO) Universitetet

Detaljer

Internasjonalisering. Prosjekt Læring i arbeidsliv og utdanning. Internasjonalt utvalg 19.06.12

Internasjonalisering. Prosjekt Læring i arbeidsliv og utdanning. Internasjonalt utvalg 19.06.12 Internasjonalisering Prosjekt Læring i arbeidsliv og utdanning Internasjonalt utvalg 19.06.12 Definisjon internasjonalisering En etablert definisjon for internasjonalisering i høyere utdanning: The process

Detaljer

Nordic Centre som base for samarbeid om forskning og utdanning med og i Kina

Nordic Centre som base for samarbeid om forskning og utdanning med og i Kina Nordic Centre Fudan University Shanghai (www.nordiccentre.net) Stein Kuhnle Universitetet i Bergen stein.kuhnle@uib.no Internasjonaliseringskonferansen, SiU, Stavanger, 10.mars 2016 Nordic Centre som base

Detaljer

UiBs rolle og regionale betydning sett i lys av UH-nett Vest

UiBs rolle og regionale betydning sett i lys av UH-nett Vest UiBs rolle og regionale betydning sett i lys av UH-nett Vest Rektor Sigmund Grønmo Regional næringsutvikling korleis gjer vi det i Hordaland i 2008 Bergen 27. mars 2008 Universitets- og høgskolenettet

Detaljer

Samarbeid mellom sikkerhetsforskning og sikkerhetspraksis

Samarbeid mellom sikkerhetsforskning og sikkerhetspraksis Samarbeid mellom sikkerhetsforskning og sikkerhetspraksis Presentasjon 112-dagen, København. 11.februar 2013 Kenneth Pettersen, senterleder SEROS Senter for risikostyring og samfunnssikkerhet http://seros.uis.no

Detaljer

DET LEVENDE UNIVERSITET

DET LEVENDE UNIVERSITET Internasjonalisering i ingeniørutdanningene 6. Desember 2011 www.umb.no 2 1 Den høiere Landbrugsskole paa Aas: 1859 Norges landbrukshøgskole: 1897 Norges første vitenskapelige høgskole med rett å tildele

Detaljer

Strategi for økt høyere utdanningssamarbeid med Nord-Amerika 2012-2015

Strategi for økt høyere utdanningssamarbeid med Nord-Amerika 2012-2015 Strategi for økt høyere utdanningssamarbeid med Nord-Amerika 2012-2015 Rolf L. Larsen avdelingsdirektør Universitets- og høyskoleavdelingen Kunnskapsdepartementet Strategien 2012-2015 Lansert under Science

Detaljer

Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing.

Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing. Studieprogram M-TRISSTY, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:44:43 Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing. Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige

Detaljer

Forholdet mellom engelsk og norsk karaktersystem i høyere utdanning. Kåre Nitter Rugesæter The Norwegian Study Centre

Forholdet mellom engelsk og norsk karaktersystem i høyere utdanning. Kåre Nitter Rugesæter The Norwegian Study Centre Forholdet mellom engelsk og norsk karaktersystem i høyere utdanning Kåre Nitter Rugesæter The Norwegian Study Centre Fokus for presentasjonen Kriterier som legges til grunn i karakterdebatten i England.

Detaljer

SIU Omdømmeundersøkelsen 2012 Bergen, 06.03.13

SIU Omdømmeundersøkelsen 2012 Bergen, 06.03.13 SIU Omdømmeundersøkelsen 2012 Bergen, 06.03.13 Internasjonaliseringskonferansen 2013 Kristin Solheim 1 Mål med undersøkelsen SIU gjennomfører undersøkelsen for tredje gang, og vi ønsker informasjon om:

Detaljer

Høyere utdanning i Libya. Ghada Aldasooqi, NOKUT og Dr. Husein Salem Margen, QAA - Libya

Høyere utdanning i Libya. Ghada Aldasooqi, NOKUT og Dr. Husein Salem Margen, QAA - Libya Høyere utdanning i Libya Ghada Aldasooqi, NOKUT og Dr. Husein Salem Margen, QAA - Libya Libya Hovedstad: Tripoli Innbyggere: 6,5 millioner Språk: Arabisk 2 31.10.1 Center for Quality Assurance & Accreditation

Detaljer

Ny rammeplan for ingeniørutdanning med internasjonalt semester

Ny rammeplan for ingeniørutdanning med internasjonalt semester Ny rammeplan for ingeniørutdanning med internasjonalt semester Dr. ing. Mette Mo Jakobsen Seniorrådgiver UHR uhr@uhr.no www.uhr.no Internasjonalisering NOKUTs evaluering www.uhr.no uhr@uhr.no Intensjon

Detaljer

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Rektor Sigmund Grønmo Fylkesordførerens nyttårsmøte Bergen 6. januar 2009 Forskningsuniversitetets rolle og betydning Utvikler

Detaljer

UiA. 1100 employees 10000 Students. Frank!

UiA. 1100 employees 10000 Students. Frank! UiA 1100 employees 10000 Students Frank! Health and Sport Sciences Humanities and Education Fine Arts Engineering and Science Economics and Social Sciences Teacher Education Unit http://www.uia.no/nyheter/ny-kraftig-vekst-i-soekningen-til-uia

Detaljer

Strategisk plan 2010-2020

Strategisk plan 2010-2020 Strategisk plan 2010-2020 FOTO: JAN UNNEBERG Visjon: Det odontologiske fakultet ved Universitetet i Oslo skal utdanne kandidater til selvstendig klinisk yrkesutøvelse som sikrer at tannhelsetjenester av

Detaljer

ERASMUS FOR NYBEGYNNERE. Erasmusseminaret 2012 Bergen, 26.11.2012 Kari Omdahl

ERASMUS FOR NYBEGYNNERE. Erasmusseminaret 2012 Bergen, 26.11.2012 Kari Omdahl 1 ERASMUS FOR NYBEGYNNERE Erasmusseminaret 2012 Bergen, 26.11.2012 Kari Omdahl PROGRAM FOR LIVSLANG LÆRING (LLP) 2007-2013 Europakommisjonens utdanningsprogram: Comenius grunn- og videregående opplæring

Detaljer

SIU Studentmobilitet med Brasil Science Without Borders og andre muligheter Internasjonaliseringskonferansen 2013 Jon Gunnar Mølstre Simonsen

SIU Studentmobilitet med Brasil Science Without Borders og andre muligheter Internasjonaliseringskonferansen 2013 Jon Gunnar Mølstre Simonsen SIU Studentmobilitet med Brasil Science Without Borders og andre muligheter Internasjonaliseringskonferansen 2013 Jon Gunnar Mølstre Simonsen 2 Regjeringens Brasil-strategi Høyere utdanning og internasjonalisering

Detaljer

Sivilingeniørutdanning i Bergen Master i fagområde / Sivilingeniør

Sivilingeniørutdanning i Bergen Master i fagområde / Sivilingeniør Avdeling for Ingeniør- og økonomifag ved Høgskolen i Bergen (HiB) Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Bergen (UiB) Norges Handelshøyskole (NHH) Sivilingeniørutdanning i Bergen

Detaljer

Sett under ett - eller er det et fett? Katrine Elida Aaland FF Landsråd 11.02 2008

Sett under ett - eller er det et fett? Katrine Elida Aaland FF Landsråd 11.02 2008 Sett under ett - eller er det et fett? Katrine Elida Aaland FF Landsråd 11.02 2008 Bakgrunn Utvalgets bakgrunn og grunnlag for forslagene A) Kunnskapsbasen Manglende data og forskning på området Problemanalyse

Detaljer

UTDANNINGSSTRATEGI 2005-2010

UTDANNINGSSTRATEGI 2005-2010 2 UTDANNINGSSTRATEGI 2005-2010 Utdanning UMB skal utdanne kandidater som tilfører samfunnet nye kunnskaper på universitetets fagområder og bidra til å ivareta samfunnets behov for bærekraftig utvikling.

Detaljer

SAK: Internasjonalisering: Insentivmidler til lærer- og studentmobilitet

SAK: Internasjonalisering: Insentivmidler til lærer- og studentmobilitet Til Avdelingsstyret Fra dekan Lars Nygård Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for helse- og sosialfag Dato : 10.01.2007 A-møte : 09.02.2007 A-sak : 04/07 Saksbehandler: Vigdis Kristiansen SAK: Internasjonalisering:

Detaljer

Praktisk tilrettelegging for ph.d mobilitet. Kathrine Vangen, seniorrådgiver, NTNU NTNU International Researcher Support Euraxess Servicesenter NTNU

Praktisk tilrettelegging for ph.d mobilitet. Kathrine Vangen, seniorrådgiver, NTNU NTNU International Researcher Support Euraxess Servicesenter NTNU Praktisk tilrettelegging for ph.d mobilitet Kathrine Vangen, seniorrådgiver, NTNU NTNU International Researcher Support Euraxess Servicesenter NTNU Det periodiske system basert på hvilket land som oppdaget

Detaljer

SIU. Studentmobilitet: hvem, hva, hvor. Margrete Søvik og Svein Eldøy Erasmusseminaret 2009

SIU. Studentmobilitet: hvem, hva, hvor. Margrete Søvik og Svein Eldøy Erasmusseminaret 2009 SIU Studentmobilitet: hvem, hva, hvor Margrete Søvik og Svein Eldøy Erasmusseminaret 2009 2 Gradsstudenter, delstudenter og Erasmusstudenter 16000 14000 12000 10000 8000 6000 Gradsstud. Delstud. Erasmusstud.

Detaljer

Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag

Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i ingeniørfag Heltid/deltid: Heltid Grunnstudium: Ja Introduksjon Treårig bachelor i ingeniørfag har som overordnet

Detaljer

best på studentmobilitet? www.nhh.no

best på studentmobilitet? www.nhh.no best på studentmobilitet? www.nhh.no Hvordan måler man suksess?.. Ved fakta...? Medlem i CEMS and PIM Majoriteten drar på utveksling EQUIS-akkredisjon siden 2001 Utvekslingsavtaler med 140 samarbeidssuniversitet

Detaljer

4. Sted: USA, nærmere bestemt Platteville, Wisconsin.

4. Sted: USA, nærmere bestemt Platteville, Wisconsin. 1. Type avtale: Reiste via Universitetet i Stavangers egen bilaterale avtale. Universitetet hadde gode forbindelser og erfaringer med utvekslingsstedet fra før. 2. Studie ved UiS: Maskin - Bachelor i ingeniørfag.

Detaljer

Hvordan fikk vi det til? En dekans bekjennelser

Hvordan fikk vi det til? En dekans bekjennelser U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Hvordan fikk vi det til? En dekans bekjennelser Internasjonaliseringskonferansen 2016 Asbjørn Strandbakken dekan ved Det juridiske fakultet 50 % av jusstudentene

Detaljer

Erasmus+: muligheter i det nye programmet. Trondheim, 06.03.2014 Kristin Amundsen

Erasmus+: muligheter i det nye programmet. Trondheim, 06.03.2014 Kristin Amundsen Erasmus+: muligheter i det nye programmet Trondheim, 06.03.2014 Kristin Amundsen 1 Agenda for presentasjonen Bakgrunn Oversikt over de ulike ordningene hva er nytt? Individuell mobilitet Samarbeidsprosjekt

Detaljer

Inspirasjonsseminar SIU. Samarbeid i Brasil muligheter og utfordringer. 24. januar 2014. John A. Andersen NHH

Inspirasjonsseminar SIU. Samarbeid i Brasil muligheter og utfordringer. 24. januar 2014. John A. Andersen NHH Inspirasjonsseminar SIU Samarbeid i Brasil muligheter og utfordringer 24. januar 2014 John A. Andersen NHH NHH - 1936 NHH 2013 Internasjonalisering et viktig element i utdanningen ved NHH Når mer enn halvparten

Detaljer

Hvorfor bør Universitetet i Agder fusjonere med Høgskolen i Telemark?

Hvorfor bør Universitetet i Agder fusjonere med Høgskolen i Telemark? Hvorfor bør Universitetet i Agder fusjonere med Høgskolen i Telemark? Innlegg på temamøte i Vest-Agder Høyre 28.04.2014 Torunn Lauvdal, rektor Universitetet i Agder Utgangspunktet: Hva slags universitet

Detaljer

Godkjenning av utdanning fra Nord-Amerika

Godkjenning av utdanning fra Nord-Amerika U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Det humanistiske fakultet Godkjenning av utdanning fra Nord-Amerika Toril Ivarsøy, rådgiver Godkjenning av utenlandsk utdanning i Norge: Hvem gjør hva? NOKUT vs

Detaljer

Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå?

Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå? Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå? Statssekretær Jens Revold Kunnskapsdepartementet UHRs seminar om internasjonalisering av forskning 9. juni 2008 Forskningsinvesteringer globalt 2 Kunnskapsdepartementet

Detaljer

EØS-stipendfondene. Margrete Søvik. 30 november 2009

EØS-stipendfondene. Margrete Søvik. 30 november 2009 EØS-stipendfondene Margrete Søvik 30 november 2009 2 Om Hva er EØS stipendfondene? Utforming av fondene Status for fondene. SIUs bidrag 3 Hva er EØS-fondene? Norge, Island og Lichtenstein overfører i perioden

Detaljer

Erasmus+ Lucrezia Gorini, lucrezia.gorini@hihm.no Hamar, 20.01.2016 rådgiver internasjonalisering, HA

Erasmus+ Lucrezia Gorini, lucrezia.gorini@hihm.no Hamar, 20.01.2016 rådgiver internasjonalisering, HA Erasmus+ Lucrezia Gorini, lucrezia.gorini@hihm.no Hamar, 20.01.2016 rådgiver internasjonalisering, HA Erasmus+ EuRopean Community Action Scheme for the Mobility of University Students Kilde: EACEA Erasmus+

Detaljer

Partnerskapsprogram for samarbeid mellom universitet og høyskoler i Norge og utviklingsland foreløpig programbeskrivelse 1

Partnerskapsprogram for samarbeid mellom universitet og høyskoler i Norge og utviklingsland foreløpig programbeskrivelse 1 Partnerskapsprogram for samarbeid mellom universitet og høyskoler i Norge og utviklingsland foreløpig programbeskrivelse 1 1. Mål og målgrupper 1.1. Formål Partnerskapsprogrammet skal bidra til å styrke

Detaljer

Håndbok for samarbeid med Nord-Amerika

Håndbok for samarbeid med Nord-Amerika Håndbok for samarbeid med Nord-Amerika Innhold: 1 Innledning 3 2 Nord-Amerika: Felles mål om økt studentutveksling 4 2.1 USA 4 2.2 Canada 8 3 Hvor kan vi møte nordamerikanske institusjoner? 11 3.1 Informasjon

Detaljer

Nye NTNU Norges største universitet - veien dit og mulighetene fremover

Nye NTNU Norges største universitet - veien dit og mulighetene fremover Nye NTNU Norges største universitet - veien dit og mulighetene fremover Professor Are Strandlie, HiG Medlem i HiG-styret siden 2007 Teknologi- og Polymerdagene 23/09/2015 HiG 3500 studenter Foto: Espen

Detaljer

Agenda Råd om/prosedyre for utenlandsopphold sett fra PuP (Bjørn Andersen) Råd om/prosedyre for utenlandsopphold sett fra instituttene

Agenda Råd om/prosedyre for utenlandsopphold sett fra PuP (Bjørn Andersen) Råd om/prosedyre for utenlandsopphold sett fra instituttene Agenda Råd om/prosedyre for utenlandsopphold sett fra PuP (Bjørn Andersen) Råd om/prosedyre for utenlandsopphold sett fra instituttene Råd om/prosedyre for utenlandsopphold sett fra studenter som har vært

Detaljer

www.siu.no ERASMUS STIPEND TIL MOBILITET FOR FAGLIG ANSAT TE

www.siu.no ERASMUS STIPEND TIL MOBILITET FOR FAGLIG ANSAT TE www.siu.no ERASMUS STIPEND TIL MOBILITET FOR FAGLIG ANSAT TE ERASMUS - også for faglig ansatte! Erasmus er først og fremst kjent som et utvekslingsprogram for studenter. Litt mindre kjent er det kanskje

Detaljer

Undersøkelse av rekrutteringssituasjonen ved landets universiteter og høgskoler. Situasjonen i 2001

Undersøkelse av rekrutteringssituasjonen ved landets universiteter og høgskoler. Situasjonen i 2001 Undersøkelse av rekrutteringssituasjonen ved landets universiteter og høgskoler Situasjonen i 2001 Mai 2002 REKRUTTERINGSUNDERSØKELSE 2002 Formålet med denne undersøkelsen er å belyse rekrutteringssitasjonen

Detaljer

Vindu mot vest eller mot øst. Russisk-norsk samarbeid gjennom Det norske universitetssenteret i St. Petersburg

Vindu mot vest eller mot øst. Russisk-norsk samarbeid gjennom Det norske universitetssenteret i St. Petersburg Vindu mot vest eller mot øst Russisk-norsk samarbeid gjennom Det norske universitetssenteret i St. Petersburg Det norske universitetssenter i St. Petersburg - Grunnlagt i 1998 - Et tverrfaglig forsknings-

Detaljer

HERD Maritime. HERD programmet HERD Maritime Prosjekter Erfaringer

HERD Maritime. HERD programmet HERD Maritime Prosjekter Erfaringer HERD Maritime HERD programmet HERD Maritime Prosjekter Erfaringer 1.1 Aim The overall aim of the Programme in Higher Education, Research and Development (HERD) is to contribute to economic growth and

Detaljer

Internasjonalisering og studentmobilitet. utdanning. Representantskapsmøte UHR. Kjell G. Pettersen avdelingsdirektør

Internasjonalisering og studentmobilitet. utdanning. Representantskapsmøte UHR. Kjell G. Pettersen avdelingsdirektør Internasjonalisering og studentmobilitet som bidrag til kvalitetsutvikling i høyere utdanning Representantskapsmøte UHR Høgskolen i Molde, 24. mai 2012 Kjell G. Pettersen avdelingsdirektør 1 Hva er kvalitet?

Detaljer

SIU Mobilitetstrender i Norge og Norden. Mobilitetskonferansen 2009 Margrete Søvik

SIU Mobilitetstrender i Norge og Norden. Mobilitetskonferansen 2009 Margrete Søvik SIU Mobilitetstrender i Norge og Norden Mobilitetskonferansen 2009 Margrete Søvik 2 Mobilitetsstatistikk God statistikk på gradsstudenter i utlandet (Lånekassen) Statistikk om utvekslingsstudenter: systematisk

Detaljer

Statistikk og papir eller faglig nytte av mobilitet?

Statistikk og papir eller faglig nytte av mobilitet? Statistikk og papir eller faglig nytte av mobilitet? Hva fremmer og hemmer norske studenters utreisemuligheter? Fra hverdagen på HF ved UiO «Agenter» for studentmobilitet (eller mot) Administrative tilretteleggere

Detaljer

SIU EØS-stipendfond for høyere utdanning: muligheter og praktisk bruk. Rådgiver Ieva Serapinaite Bergen, 27.11.2012

SIU EØS-stipendfond for høyere utdanning: muligheter og praktisk bruk. Rådgiver Ieva Serapinaite Bergen, 27.11.2012 SIU EØS-stipendfond for høyere utdanning: muligheter og praktisk bruk Rådgiver Ieva Serapinaite Bergen, 27.11.2012 1 EØS-midler EFTA-land (Norge, Island og Liechtenstein) vil bidra med 988.5 millioner

Detaljer

Årsrapport 2008 Nasjonalt råd for teknologisk utdanning

Årsrapport 2008 Nasjonalt råd for teknologisk utdanning Årsrapport 2008 Nasjonalt råd for teknologisk utdanning MSR/090319 s. 1 av 9 Innholdsfortegnelse 1 NRTs funksjon...3 2 NRTs medlemmer...3 3 NRTs arbeidsutvalg og sekretariat...3 4 Møtevirksomhet...4 5

Detaljer

Til: Styret Dato: 27.10.2011 Fra: Adm. direktør. Møtedato: 4. november 2011 Saksbehandler: Melanie Etchell Ref.: 2011/557

Til: Styret Dato: 27.10.2011 Fra: Adm. direktør. Møtedato: 4. november 2011 Saksbehandler: Melanie Etchell Ref.: 2011/557 Til: Styret Dato: 27.10.2011 Fra: Adm. direktør Styresak: S-91/11 Møtedato: 4. november 2011 Saksbehandler: Melanie Etchell Ref.: 2011/557 Internasjonal strategi for NVH NVHs internasjonale utvalg (IU)

Detaljer

Hvordan organisere den viktigste driveren i norsk naturvitenskap og teknologi? Fakultetet mot 2020! Morten Dæhlen Fakultetsseminar 11.

Hvordan organisere den viktigste driveren i norsk naturvitenskap og teknologi? Fakultetet mot 2020! Morten Dæhlen Fakultetsseminar 11. Hvordan organisere den viktigste driveren i norsk naturvitenskap og teknologi? et mot 2020! Morten Dæhlen sseminar 11. februar 2008 2 Mål et skal rekruttere de beste på alle nivåer Rekruttering i et 20

Detaljer

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015)

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015) Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015) 1 Visjon Handelshøyskolen i Trondheim skal være en selvstendig, anerkjent handelshøyskole med internasjonal

Detaljer

Våre kommentarer følger de 4 punktene som vi er bedt om kommentarer til.

Våre kommentarer følger de 4 punktene som vi er bedt om kommentarer til. Fra: Fakultet for samfunnsvitenskap Til: Styringsgruppen for strategiplan UiA Dato: 08.06.2016 Sak nr.: Arkiv nr.: 16/00274 Kopi til: HØRINGSNOTAT Strategi for UiA 2016-2020 Fakultetsstyret ved fakultet

Detaljer

Hvorfor. (har NTNU valgt å gå inn i EU Researchers Charter & Code)? Om du ønsker, kan du sette inn navn, tittel på foredraget, o.l. her.

Hvorfor. (har NTNU valgt å gå inn i EU Researchers Charter & Code)? Om du ønsker, kan du sette inn navn, tittel på foredraget, o.l. her. 1 Hvorfor (har NTNU valgt å gå inn i EU Researchers Charter & Code)? Om du ønsker, kan du sette inn navn, tittel på foredraget, o.l. her. 2 Utgangspunkt Vår visjon: NTNU internasjonalt fremragende i 2020

Detaljer

BI I KINA OG KINESERE PÅ BI

BI I KINA OG KINESERE PÅ BI BI I KINA OG KINESERE PÅ BI Bis erfaring med kinesiske studenter NOKUT konferansen 4. november 2010 Ann Kristin H. Calisch Direktør, Master of Science, Handelshøyskolen BI Agenda BIs virksomhet i Kina

Detaljer

NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB

NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB NOTAT 14.11.2012 PS/JOA NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB Innledning Kunnskapsdepartementet (KD) har utarbeidet ny målstruktur for UH institusjonene. Den nye målstrukturen er forenklet ved at KD fastsetter 4 sektormål

Detaljer

Studieplan. Master i ledelse, innovasjon og marked. Gjelder fra og med høsten 2012

Studieplan. Master i ledelse, innovasjon og marked. Gjelder fra og med høsten 2012 Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi Handelshøgskolen i Tromsø Studieplan Master i ledelse, innovasjon og marked Gjelder fra og med høsten 2012 Programmets navn Bokmål: Master i ledelse, innovasjon

Detaljer

Forskning for fremtiden - en fremtid for forskningen

Forskning for fremtiden - en fremtid for forskningen Forskning for fremtiden - en fremtid for forskningen Teamet Ottersen/Bostad med viserektorkandidatene Hennum og Jorde Demokrati Faglighet Synlighet - i utdanning og forskning Teamet Ottersen/Bostad vil

Detaljer

Høringsinnspill fra ANSA: Forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret 2012-2013

Høringsinnspill fra ANSA: Forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret 2012-2013 Administrasjons- og utviklingsavdelingen Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Oslo, 19. januar 2012 Høringsinnspill fra ANSA: Forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret

Detaljer

Konstruksjoner og materialer - Master i teknologi/siv.ing.

Konstruksjoner og materialer - Master i teknologi/siv.ing. Studieprogram M-KONMAT, BOKMÅL, 2009 HØST, versjon 08.aug.2013 11:13:22 Konstruksjoner og materialer - Master i teknologi/siv.ing. Vekting: 120 studiepoeng Fører til grad: Master i teknologi / sivilingeniør

Detaljer

Etatsstyring 2015 Tilbakemeldinger til Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA)

Etatsstyring 2015 Tilbakemeldinger til Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) Etatsstyring 2015 Tilbakemeldinger til Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) Tilbakemelding på profil og ambisjoner, resultater, strategiske prioriteringer og utfordringer Sektormål 1 Høy kvalitet i utdanning

Detaljer

Høye ambisjoner for høyere utdanning. Universitetet i Bergen

Høye ambisjoner for høyere utdanning. Universitetet i Bergen Høye ambisjoner for høyere utdanning 2015 Universitetet i Bergen Vi går til valg på: Bysykler på campus Samarbeid med næringslivet for bedre karriereveier til studentene Fjerne alle former for kvotering

Detaljer

STUDIEPLAN. Deltid anbefalt over 3 år

STUDIEPLAN. Deltid anbefalt over 3 år STUDIEPLAN egis Nettbasert års-studium i geografiske informasjons-systemer (07/08) (Netbased Further Course in Geographical Information Systems, GIS) 60 studiepoeng (ECTS) Deltid anbefalt over 3 år Studiet

Detaljer

Samarbeid mellom Forskningsrådet og SIU. Per Magnus Kommandantvold og Katrine Moland Hansen Forskingsrådet og SIU 10.11.2015

Samarbeid mellom Forskningsrådet og SIU. Per Magnus Kommandantvold og Katrine Moland Hansen Forskingsrådet og SIU 10.11.2015 Samarbeid mellom Forskningsrådet og SIU Per Magnus Kommandantvold og Katrine Moland Hansen Forskingsrådet og SIU 10.11.2015 Synergier mellom EUs forsknings-, innovasjons- og utdanningsprogram Forskere

Detaljer

To fusjoner og to til!

To fusjoner og to til! To fusjoner og to til! Britt Elin Steinveg assisterende universitetsdirektør Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet Foto: Geir Gotaas To frivillige fusjoner 1.1.2009: Fusjon mellom UiT og HiTø

Detaljer

Evalueringskriterier for global mobilitetsprosjekt. Unni K. Sagberg Rådgiver SIU Gardermoen

Evalueringskriterier for global mobilitetsprosjekt. Unni K. Sagberg Rådgiver SIU Gardermoen Evalueringskriterier for global mobilitetsprosjekt Unni K. Sagberg Rådgiver SIU Gardermoen 4.2.15 Plan for presentasjonen Overordnet mål med Erasmus+ programmet Begrepsavklaring relevant for søknaden Presentasjon

Detaljer

Strategirådets innspill til Styringsgruppen, 7. mars 2016. Visjoner. Satsningsområder

Strategirådets innspill til Styringsgruppen, 7. mars 2016. Visjoner. Satsningsområder Strategirådets innspill til Styringsgruppen, 7. mars 2016. Strategirådet har hatt tre møter hvorav to substansmøter på innholdet i strategien. Det første av disse møtene har fokusert på visjoner og det

Detaljer

SIU. Internasjonalt samarbeid om grader og studieprogram SIUs undersøkelse fra. Bergen, 12 januar 2012 Arne Haugen

SIU. Internasjonalt samarbeid om grader og studieprogram SIUs undersøkelse fra. Bergen, 12 januar 2012 Arne Haugen SIU Internasjonalt samarbeid om grader og studieprogram SIUs undersøkelse fra 2011 Bergen, 12 januar 2012 Arne Haugen 1 Bakgrunn for SIUs undersøkelse om fellesgrader SIU skal stimulere til internasjonalisering

Detaljer

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I TYSK

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I TYSK FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I TYSK 1. OVERSIKT OVER FAGMILJØ 1 a. Fast ansatte Født Stilling 1962 Professor 1964 Førsteamanuensis 1952 Professor 1943 Professor (60%) b. Midlertidig ansatte/rekrutteringsstillinger

Detaljer

Studentparlamentets arbeidsprogram for 2014/2015

Studentparlamentets arbeidsprogram for 2014/2015 Studentparlamentets arbeidsprogram for 2014/2015 1.0 Fag- og forsking: 1.1 En akademisk og faglig mentorordning som er tilgjengelig for alle laveregradsstudenter skal eksistere på universitetet. 1.2 Det

Detaljer

Utdanning i et annet Nordisk land hva gjelder da?

Utdanning i et annet Nordisk land hva gjelder da? Utdanning i et annet Nordisk land hva gjelder da? Att utbilda sig vid universitet och högskola i ett i et annat Nordisk land hva gjelder då? Kjetil Knarlag Leder Universell, NTNU «Fri rörlighet och funtionshinder»

Detaljer

Norske bachelorstudenters delstudier i USA godkjenningspraksis ved norske institusjoner. Senter for internasjonalisering av høgre utdanning

Norske bachelorstudenters delstudier i USA godkjenningspraksis ved norske institusjoner. Senter for internasjonalisering av høgre utdanning Norske bachelorstudenters delstudier i USA godkjenningspraksis ved norske institusjoner Senter for internasjonalisering av høgre utdanning 2010 Senter for internasjonalisering av høgre utdanning har gjennom

Detaljer

Kvalitet i forskerutdanningen

Kvalitet i forskerutdanningen Kvalitet i forskerutdanningen Solveig Fossum-Raunehaug Forskningsavdelingen Seminar i Forskningsutvalget 9. september 2014 Kvalitet i forskerutdanningen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1

Detaljer

Forskningsstrategi for NST 2005 med blikket 5-10 år frem i tid

Forskningsstrategi for NST 2005 med blikket 5-10 år frem i tid Forskningsstrategi for NST 2005 med blikket 5-10 år frem i tid 1 Innledning Telemedisin og ehelse er komplekse forskningsfelt hvor innsikt om helsemessige så vel som teknologiske, sosiale og organisatoriske

Detaljer

5. UNIVERSITETSSENTERET PÅ SVALBARD (UNIS)

5. UNIVERSITETSSENTERET PÅ SVALBARD (UNIS) 5. UNIVERSITETSSENTERET PÅ SVALBARD (UNIS) SIDE 275 5. UNIVERSITETSSENTERET PÅ SVALBARD (UNIS) 5.1 GENERELT Studiehåndbok, søknadsskjema, opptaksreglement og inmasjon om UNIS finnes på følgende URL-adresse:

Detaljer

UNIVERSITETSBYEN KRISTIANSAND

UNIVERSITETSBYEN KRISTIANSAND UNIVERSITETSBYEN KRISTIANSAND - INNSPILL FRA AGDERING OM AGDERING Agdering er en medlemsorganisasjon med 42 medlemmer, på tvers av næringer og sektorer, som representerer rundt 30.000 arbeidsplasser i

Detaljer

Internasjonal bacheloroppgave og praksis i grunnskolelærerutdanningene ved Høgskolen i Hedmark

Internasjonal bacheloroppgave og praksis i grunnskolelærerutdanningene ved Høgskolen i Hedmark Hamar 31.01.13 Internasjonal bacheloroppgave og praksis i grunnskolelærerutdanningene ved Høgskolen i Hedmark Informasjon til grunnskolelærerstudenter om muligheter for å ta internasjonal bacheloroppgave

Detaljer

Byutvikling og urban design - master i teknologi/siv.ing., 5.årig

Byutvikling og urban design - master i teknologi/siv.ing., 5.årig Byutvikling og urban design - master i teknologi/siv.ing., 5.årig Vekting: 300 studiepoeng Fører til grad: Master i teknologi / sivilingeniør Heltid/deltid: Heltid Grunnstudium: Ja Undervisningsspråk:

Detaljer

Høringsnotat om endringer i universitets- og høyskoleloven og egenbetalingsforskriften

Høringsnotat om endringer i universitets- og høyskoleloven og egenbetalingsforskriften Høringsnotat om endringer i universitets- og høyskoleloven og egenbetalingsforskriften Kunnskapsdepartementet sender med dette på høring forslag om endringer i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter

Detaljer

Hvordan har vi gjort det?

Hvordan har vi gjort det? 15. DESEMBER 2014 Hvordan har vi gjort det? Praktiske eksempler Erasmus-seminaret 2014 Lise Bakke Brøndbo Spørsmål fra SiU Hvordan har HiOA fått til praksismobilitet? Hvorfor er det vanskelig å få til

Detaljer

Presentasjon for SiN 28.mai 2010 Hvordan redusere midlertidighet og øke gjennomstrømming ved UiO?

Presentasjon for SiN 28.mai 2010 Hvordan redusere midlertidighet og øke gjennomstrømming ved UiO? Presentasjon for SiN 28.mai 2010 Hvordan redusere midlertidighet og øke gjennomstrømming ved UiO? Viserektor Ragnhild Hennum UiOs ambisjoner - midlertidighet Strategi 2020 om midlertidig ansatte: I strategiperioden

Detaljer

EU-finansiert forskning støtte og insentiver. Forskningsavdelingen 21.10.2014

EU-finansiert forskning støtte og insentiver. Forskningsavdelingen 21.10.2014 EU-finansiert forskning støtte og insentiver Forskningsavdelingen 21.10.2014 EU-finansiert forskning støtte og insentiver Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Innhold: Utgangspunkt og status:

Detaljer

Magne Rogne og Kari-Anne S. Malmo

Magne Rogne og Kari-Anne S. Malmo "Administrative utfordringer ved innføringen av to grunnskolelærerutdanninger" Nasjonalt studieadministrativt seminar 2013 Magne Rogne og Kari-Anne S. Malmo Om Følgegruppen for lærerutdanningsreformen

Detaljer

Erfaringer og anbefalinger

Erfaringer og anbefalinger SIU partnerships Erfaringer og anbefalinger Bernd Etzelmüller Seksjon for Geografi og hydrologi Institutt for geofag, UiO Meeting Oslo-Gardermoen 29.4.2015 Faculty of mathematics and natural sciences Exchange

Detaljer

STUDIER I UTLANDET med Høgskolen i Oslo og Akershus

STUDIER I UTLANDET med Høgskolen i Oslo og Akershus STUDIER I UTLANDET med Høgskolen i Oslo og Akershus Hvorfor? Hvor? Hva? Hvordan? Hvorfor? Reiselyst og utferdstrang Personlig utvikling Faglig utvikling Få inspirasjon Treffe nye folk Språkkunnskaper Internasjonalt

Detaljer

Hva vet vi om ph.d.-mobilitet ved UiO?

Hva vet vi om ph.d.-mobilitet ved UiO? Solveig Aas, seniorrådgiver Avd. for fagstøtte, Universitetet i Oslo Hva vet vi om ph.d.-mobilitet ved UiO? SIU: Internasjonaliseringskonferansen 2016 Stavanger, 9.-10. mars Hvilket datagrunnlag har vi

Detaljer

SIU Oppfølging av SIU-evalueringen

SIU Oppfølging av SIU-evalueringen SIU Oppfølging av SIU-evalueringen Erasmus-seminaret 2011 Vidar Pedersen, seksjonssjef 2 Innhold Kort om SIU Hovedoppgaver Evalueringen Oppfølging og konsekvenser 3 Senter for internasjonalisering av høgre

Detaljer

Forskerkolen i Klimadynamikk (ResClim)

Forskerkolen i Klimadynamikk (ResClim) U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Geofysisk Institutt Forskerkolen i Klimadynamikk (ResClim) PhD Ragna Breines Prosjektkoordinator for ResClim Geofysisk Institutt Hvorfor forskerskole i klima? Spredt

Detaljer

Fokus for presentasjonen. Presentasjon av NORHED Ny utlysning Norske institusjoners rolle

Fokus for presentasjonen. Presentasjon av NORHED Ny utlysning Norske institusjoners rolle Fokus for presentasjonen Presentasjon av NORHED Ny utlysning Norske institusjoners rolle Fagetaten Norad Fagetat under Utenriksdepartementet Fra 2014 rapporterer Norad også til Klima- og miljødepartementet

Detaljer

Viktigheten av rollemodeller i naturfag og teknologi. Fazilat Ullah Halmstad, 12.april 2011

Viktigheten av rollemodeller i naturfag og teknologi. Fazilat Ullah Halmstad, 12.april 2011 Viktigheten av rollemodeller i naturfag og teknologi Fazilat Ullah Halmstad, 12.april 2011 Naturfagsenteret Styrke kompetansen i og motivasjon for naturfag hos elever og lærere. Senteret skal bidra til

Detaljer

Student-mobilitet Tine Widerøe Rektor Norges Kreative Fagskole

Student-mobilitet Tine Widerøe Rektor Norges Kreative Fagskole Student-mobilitet Tine Widerøe Rektor Norges Kreative Fagskole 1. Hva er Norges Kreative Fagskole? 2. Hvorfor er studentmobilitet viktig? 3. NKFs samarbeid med internasjonale universiteter 4. Utfordringer

Detaljer

Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk

Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk Studieprogram B-MASKIN, BOKMÅL, 2010 HØST, versjon 08.aug.2013 11:14:27 Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk Vekting: 180 studiepoeng Fører til

Detaljer

Case study forskning

Case study forskning Ingvild Broch Forskningsdirektør, Universitetet i Tromsø Case study forskning Et universitet er ikke noe universitet hvis ikke forskerne har tette internasjonale forbindelser. Jeg kommer fra et universitet

Detaljer