Forholdet mellom engelsk og norsk karaktersystem i høyere utdanning. Kåre Nitter Rugesæter The Norwegian Study Centre

Transkript

1 Forholdet mellom engelsk og norsk karaktersystem i høyere utdanning Kåre Nitter Rugesæter The Norwegian Study Centre

2 Fokus for presentasjonen Kriterier som legges til grunn i karakterdebatten i England. Karaktersystemet innenfor lavere og høyere grads studier. Hvordan systemene blir brukt. Hvordan systemene kvalitetssikres på nasjonalt nivå. Forslag til endringer - et pilotprosjekt.

3 Kriterier som legges til grunn i karakterdebatten i England Differensiering - hvor godt skiller karaktersystemet mellom prestasjonene som skal måles? Sammenlignbarhet - nasjonalt (og internasjonalt). Robusthet over tid - er systemet utsatt for press innenfra eller utenfra?

4 Målgrupper, og hvordan systemet virker og brukes Hvilke målgrupper snakker vi om? Hvem er karaktersystemet for? Hvordan virker, og brukes, systemet i forhold til disse målgruppene? Målgruppene vi snakker om er: 1. Fagmiljøet: kvalitetssikring av karaktergivningen. 2. Mottakere: i akademia, ut mot arbeidslivet, osv. 3. Studentene: karaktersystemet som et verktøy for tilbakemelding, og som motivasjonsfaktor.

5 Fire ståkarakterer i det engelske systemet Det er fire kategorier ståkarakterer, mot fem i Norge: First Upper second (2:1) Lower second (2:2) Third

6 To nivåer I motsetning til det norske systemet har det engelske to nivåer. Et «grovskalanivå» (de fire ståkarakterene) og et «finskalanivå». Det siste går fra 1-100, og er et prosentsystem som ser slik ut: First (70-100) Upper second (60-69) Lower second (50-59) Third (40-49)

7 Hvorfor prosentangivelse? For fagmiljøene: gir et konkret sammenligningsgrunnlag og er dermed et kvalitetssikringsverktøy, og et godt utgangspunkt for veiledning av studentene. For studentene: gir et nøyaktig bilde av hvor vedkommende befinner seg innenfor de fire hovedkarakterene, og kan danne et grunnlag for videre motivasjon og arbeidsinnsats. Den finmaskede differensieringen kan også brukes som et supplement i referanser for å gi mottakerne et mer presist bilde av kandidatens faglige nivå.

8 Eksempler på bruk av prosentangivelse i referanser «At level 1 the candidate s results ranged from predominantly mid 2.2 to low 2.1, with a highest module mark of 62». «XX has just graduated with a 2.1 degree (60.89), she received a 65 for her final year dissertation». «YY has graduated with a 2.1 degree (67.75), his results overall and fairly consistently ranging from mid to high 2.1».

9 Problem med systemet i forhold til sammenlignbarhet Ulike fag har ulike tradisjoner for bruk av skalaen. For eksempel: Innenfor humanistiske fag er en first med 75 prosent en svært god prestasjon, mens det innenfor matematisknaturvitenskapelige fag ikke er uvanlig å se resultater godt over 90. (Jf. situasjonen i Norge under tallkaraktersystemet). I de siste årene har for eksempel prosentandelen som har fått en first innenfor jus ligget på under 10 %, mens prosentandelen for en first innenfor de matematisk-naturvitenskapelige fagene har ligget på rundt 30 %.

10 Hva er en «god karakter»? Det synes å være en gjengs oppfatning at skillet mellom en god karakter og en mindre god karakter ligger i skillet mellom en upper second og en lower second. Det har i noen grad sammenheng med at man mange steder er avhengig av en upper second for å komme inn på høyere grads studier (masternivå).

11 Sammenligning mellom det norske og det engelske systemet på bachelor-nivå Den vanligste måten å oversette de to systemene på er som følger: First = A. Upper second = B. Lower second = C. Third = D / E. Matematisk sett blir det imidlertid ikke helt korrekt ettersom vi sammenligner fire mot fem nivåer

12 Hva er en second class honours upper division 2:1? De fire karakterene i undergraduate-systemet kommer gjerne i en slik form på vitnemålet. Betegnelsen honours etter karakteren betyr at studenten har fulgt et «normalt» bachelorløp, tilsvarende tre års fulltidsstudium (i Skottland fire år). Det betyr ikke, som mange synes å tro, at karakteren er spesielt god innenfor den gjeldende kategorien.

13 Forskjeller i studiepoeng (credits) I det engelske systemet tilsvarer ett års fulltidsstudium 120 credits (eller studiepoeng), altså dobbelt så mange som i det norske systemet. For å få honours i karakterutskriften må man altså ha 360 credits. Har man færre credits enn dette, men minimum 300, får man en ordinary degree.

14 Ulike typer first class grades Noen universiteter har first class grades med ulike tilleggsbeskrivelser dersom det dreier seg om spesielt gode prestasjoner. Cambridge har f.eks. «Starred Firsts», Oxford «Congratulatory Firsts» og York har «First Class with Distinction». Cambridge også «Double Starred Firsts» og til og med «Triple Starred Firsts» - i helt eksepsjonelle tilfeller.

15 Ulike karaktersystem på ulike nivåer I Norge har vi ett karaktersystem for hele løpet i høyere utdanning fram til PhD-nivået. I England smalner systemet inn i overgangen fra undergraduate til postgraduate-studier, dvs. i overgangen mellom bachelor og masterprogrammer. Det aller vanligste på masternivå er tre kategorier ståkarakter: pass, merit og distinction. Vanligvis må man ha minst 50 % (ikke bare 40) for å få pass.

16 Tre typer masterprogrammer England har tre typer masterprogrammer, som alle har ulike karaktersystemer. 1. Integrated Masters Course er et fireårig løp som er mest vanlig i realfag. Her brukes samme karaktersystem som i bachelorgrader. 2. Taught Masters Degree har pass, merit eller distinction. 3. Masters Degree by Research (forskningsbasert master). Her brukes vanligvis bare pass eller fail. Noen universiteter gir imidlertid distinction i tillegg.

17 Kritikk mot robustheten i systemet Har det gått inflasjon i gode karakterer? Siden 1990-tallet har antallet firsts angivelig blitt tredoblet. Hva er årsakene til dette? Mulige forklaringer: Konkurranse om studenter (engelske og internasjonale). Engelske universiteter er totalt avhengige av inntekter fra skolepenger (study fees). Disse kan være opp mot kroner per år for engelske studenter, potensielt mer for internasjonale studenter. Gode karakterer gir poeng for rangeringsordningen, og tiltrekker seg studenter?

18 Nasjonal kvalitetssikring Storbritannia har et uavhengig organ opprettet for å sikre standarden og forbedre kvaliteten i høyere utdanning. Dette organet går under betegnelsen QAA - Quality Assurance Agency for Higher Education. Det kan sammenlignes med NOKUT i Norge. QAAs har fokus på kvalitetssikring gjennom en konsultativ og rådgivende rolle, også sett i forhold til internasjonale standarder.

19 Sammenligning Norge - England Samtaler med fagfolk som har god kjennskap til begge systemene gir dette generelle inntrykket: Det «doble systemet» i England gir bedre grunnlag for god og presis veiledning, men det brukes og synliggjøres noe ulikt. Prosentangivelsen i det engelske systemet gjør det lettere å skille mellom den gode og den eksepsjonelt gode prestasjonen. Bokstavkaraktersystemet er et bedre verktøy for sammenligning mellom ulike typer fag, etter som det frigjør seg fra tradisjonelle forskjeller.

20 Kritikk mot det tradisjonelle systemet i England Det er «arkaisk». Det skiller for dårlig mellom prestasjonene/karakterene, så lenge prosentangivelsen ikke er en obligatorisk del av endelig vitnemål. Skillet mellom upper second og lower second (mellom 59 og 60) gir for voldsomme utslag. Har du en upper second er du en «vinner». Har du en lower second er du en «taper».

21 Pilotprosjekt Et tyvetalls britiske universiteter er i dag involvert i et pilotprosjekt med tanke på innføringen av det amerikanske GPA-systemet. Et system som går fra 2.00 til 4.00 (beste) med tusendeler. GPA (Grade Point Average) er et system som angir et gjennomsnitt av de karakterene en student får gjennom et løp. Årsaken til at det foreslås er at det gir en tydeligere og ryddigere tilbakemelding til mottakerne hvor kandidaten står. Det må tilføyes at de institusjonene som er med i pilotprosjektet ikke hører til de mest prestisjetunge universitetene i England.