Time kommune. Brannkonsept. Kvernaland omsorgssenter / Revisjon: D01 / Oppdragsnr.:

Transkript

1 Time kommune Brannkonsept Kvernaland omsorgssenter Time kommune / / Oppdragsnr.:

2 Oppdragsnr.: Sammendrag Norconsult er engasjert av Time kommune som brannteknisk rådgiver i forbindelse med nybygget Kvernaland omsorgssenter. Denne rapport (F001) og tilhørende branntegninger (F.1.01a, F.1.01b, F.1.01c F.2.CC og F.3.01) er blitt utarbeidet for å beskrive hvordan brannsikkerheten i bygningene på et overordnet nivå skal ivaretas av øvrige prosjekterende i detaljprosjekteringsfasen Kun byggetrinn 1 er vurdert men fremtidig utvidelse er hensyntatt. Rapporten og tegninger vil bli revidert når de to neste byggetrinnene skal gjennomføres (oppstart uavklart). Følgende branntekniske forhold må avklares/ferdigstilles i løpet av detaljprosjekteringsfasen for at brannkonseptet kan ferdigstilles: Rammetillatelse må verifiseres vedrørende relevante krav for ansvarsområdet brannkonsept. Rapporten gir en oversikt over branntekniske forutsetninger, krav og ytelsesnivåer som stilles i forbindelse med oppføring av Kvernaland omsorgssenter i Time kommune. Videre detaljprosjektering av installasjoner og konstruksjoner forutsettes ivaretatt av andre rådgivere i henhold til tradisjonell fagdeling og anvisninger i denne rapporten. Grunnlag for detaljprosjektering, Brannteknisk hovedutforming av bygning og installasjoner, er gitt i kapittel 5. Forskrift om tekniske krav til byggverk (TEK10) med veiledning (VTEK10) er lagt til grunn for den branntekniske prosjekteringen og for sikkerhetsnivået. Det er ingen fravik fra ytelsene i VTEK. Virksomheten klassifiseres i risikoklasse 6 og plasseres i brannklasse 1. Følgende branntekniske tiltak må detaljprosjekteres og etableres i bygget før det tas i bruk: Automatisk sprinkleranlegg (iht. NS-EN 12845) Automatisk brannalarmanlegg kategori 2 Ledesystem (retningsendrings- og utgangsmarkerings-skilter samt lavtsittende komponenter iht. NS 3926) Særskilte tiltak som må ivaretas i bruksfasen: Tilrettelegging og planlegging av organisatoriske tiltak for evakuering av voksne og barn med begrenset mulighet til selv å rømme til sikkert sted. Gjennomføres tiltakene som beskrevet i denne rapporten anser Norconsult at brannsikkerheten i bygget er ivaretatt og i henhold til TEK. Dersom det foretas endringer i forhold til brannkonseptet må Norconsult konfereres. Norconsult har i henhold til egne rutiner gjennomført kvalitetskontroll av prosjekteringen. Det er pr. dags dato ikke avklart med byggesak om det vil bli stilt krav til uavhengig kontroll av brannteknisk prosjektering. Oppdragsleder hos Norconsult AS er Kai Bærheim. Den branntekniske prosjekteringen er utført av Siri J. Haga, og kvalitetssikret av Kai Bærheim. Mari Bryne har vært vår oppdragsgiver og kontaktperson i Time kommune. Vi takker for oppdraget og et hyggelig samarbeid. D For godkjennelse hos oppdragsgiver SJH KaBar KaBar Rev. Dato: Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier. Norconsult AS Pb. 130, NO-4065 Stavanger Jåttåvågveien 7, NO-4020 Stavanger N:\512\04\ \5 Arbeidsdokumenter\52 RiBr\F001_Brannkonsept_Rev_D01.docx Side 2 av 24

3 Oppdragsnr.: Innhold 1 INNLEDNING BESKRIVELSE AV HVA RAPPORTEN OMFATTER TOTALOVERSIKT OVER HVA DOKUMENTASJONEN BESTÅR AV INFORMASJON OM OPPDRAGET ANSVARLIG FOR PROSJEKTERING OG KONTROLL AV PROSJEKTERING AVGRENSNINGER AV OPPDRAGET OG AVKLARINGER I FORHOLD TIL ANDRE FAGOMRÅDER IDENTIFISERING AV PROSJEKTET OG BYGGVERKET DOKUMENTER SOM ER LAGT TIL GRUNN FOR PROSJEKTERINGEN BESKRIVELSE AV BYGGVERKET OG BRANNTEKNISKE FORUTSETNINGER BESKRIVELSE AV BYGGVERKET RISIKOKLASSE OG BRANNKLASSE ( 11-2 / 11-3) SPESIFIKK BRANNENERGI SPESIELL RISIKO RISIKO FOR BRANNSPREDNING TIL NABOBYGNINGER ( 11-6) ASSISTERT RØMNING OG EVAKUERINGSPLAN ( 11-12) SÆRSKILT BRANNOBJEKT BRANNVESENETS BEREDSKAP, UTSTYR OG INNSATSTID DOKUMENTASJONSKRAV TIL BRANNOBJEKTET VED FERDIGSTILLELSE DOKUMENTASJON AV BRANNSIKKERHET VALGT PROSJEKTERINGSMODELL BRANNTEKNISK HOVEDUTFORMING AV BYGNING OG INSTALLASJONER BÆREEVNE OG STABILITET VED BRANN BRANNSEKSJONER BRANNCELLER TILTAK FOR Å HINDRE ANTENNELSE, UTVIKLING OG SPREDNING AV BRANN OG RØYK TEKNISKE INSTALLASJONER RØMNING AV PERSONER TILRETTELEGGING FOR SLOKKING AV BRANN TILRETTELEGGING FOR REDNINGS- OG SLOKKEMANNSKAPER VIDERE OPPFØLGING GJENSTÅENDE OPPGAVER I FORBINDELSE MED BRANNPROSJEKTERING FORHOLD SOM SPESIELT MÅ IVARETAS VED DETALJPROSJEKTERING FORHOLD SOM SPESIELT MÅ IVARETAS I BYGGEFASEN FORHOLD SOM SPESIELT MÅ IVARETAS I BRUKSFASEN REFERANSER VEDLEGG VEDLEGG 1: SPESIFIKK BRANNENERGI VEDLEGG 2: BRANNVESENETS KRAV TIL UTVENDIGE FORHOLD N:\512\04\ \5 Arbeidsdokumenter\52 RiBr\F001_Brannkonsept_Rev_D01.docx Side 3 av 24

4 1 Innledning 1.1 BESKRIVELSE AV HVA RAPPORTEN OMFATTER Hensikten med rapporten er å beskrive bygningens helhetlige konsept for sikkerhet ved brann. Rapporten har til hovedhensikt å dokumentere at hovedutformingen av bygget tilfredsstiller funksjonskravene i TEK (1). Løsningene følger i hovedsak anbefalinger gitt i veiledning til TEK (2). For vurdering av enkelte forhold og løsninger har også annen litteratur blitt lagt til grunn. Dette fremkommer av referanser/kilder i rapporten og den tilhørende referanselisten i slutten av rapporten. Vårt arbeid tar utgangspunkt i Nivå A iht. Byggdetaljer (3) Brannkonsept. Dokumentasjon og kontroll, slik som vist i Figur 1. Figur 1: Tverrfaglig kvalitetssikring og kontroll De retningslinjer som er gitt i denne rapporten skal ivaretas med hensyn til detaljprosjektering og utførelse. Det er viktig at ansvarlig søker distribuerer rapporten til relevante parter i prosjektet. Det anbefales å gjennomføre tverrfaglig kontroll av både detaljprosjektering og utførelse i prosjektet for å sikre at relevante og viktige branntekniske krav blir tilfredsstillende ivaretatt. 1.2 TOTALOVERSIKT OVER HVA DOKUMENTASJONEN BESTÅR AV Den komplette prosjekteringsdokumentasjonen består av følgende dokumenter: Dokument: Datert: Revisjon: Utarbeidet av: F001 - Brannkonsept (dette dokument) D01 Norconsult AS F.1.01a - Plan 1. etasje hovedbygg D01 Norconsult AS F.1.01b - Plan 1. etasje barnebolig D01 Norconsult AS F.1.01c - Plan 1. etasje teknisk bygg D01 Norconsult AS F.2.CC Snitt C-C (hovedbygg) D01 Norconsult AS F Situasjonsplan D01 Norconsult AS N:\512\04\ \5 Arbeidsdokumenter\52 RiBr\F001_Brannkonsept_Rev_D01.docx Side 4 av 24

5 2 Informasjon om oppdraget 2.1 ANSVARLIG FOR PROSJEKTERING OG KONTROLL AV PROSJEKTERING Fagområde: Brannsikkerhet, nivå A, Brannkonsept Tiltaksklasse for prosjektering og kontroll av prosjektering: Tiltaksklasse 2 Ansvarlig foretak for prosjektering: Hovedansvarlig for prosjektering: Hovedansvarlig for kvalitetssikring av prosjektering: Norconsult AS Siri J. Haga Kai Bærheim Anbefalt tiltaksklasse er basert på SAK 9-4. I henhold til veiledningen til SAK skal byggverk i risikoklasse 6 som prosjekteres i samsvar med ytelser fastsatt i veiledning til TEK10, plasseres i tiltaksklasse 2. Norconsult har gjennomført dokumentert kvalitetssikring av prosjektering. I henhold til vårt kvalitetssystem gjennomføres en slik kontroll alltid som sidemannskontroll. Norconsult er ikke kjent med at det er stilt krav til uavhengig kontroll av prosjektering. Dokumentasjon av de kvalifikasjonskrav som gjelder i henhold til Byggesaksforskriften (4) ivaretas ved at Norconsult AS har sentral godkjenning for prosjektering og kontroll av prosjektering i aktuell tiltaksklasse. 2.2 AVGRENSNINGER AV OPPDRAGET OG AVKLARINGER I FORHOLD TIL ANDRE FAGOMRÅDER Det gjøres oppmerksom på at brannrådgivers prosjektering begrenses til brannsikkerhet på et overordnet nivå, og at ansvar for detaljprosjektering og kontroll for å ivareta ytelseskravene gitt i denne rapporten ligger på øvrige prosjekterende. Se også Figur 1 i kapittel 1.1. Som hjelpemiddel for å definere grensesnitt til andre ansvarlige prosjekterende er RIFs veileder for arkitekter og tekniske rådgivere med tittelen Ansvar for prosjektering av brannsikkerhet" (5) fra 2005 lagt til grunn. Eventuelt annen ansvarsfordeling må defineres av prosjektledelsen. 2.3 IDENTIFISERING AV PROSJEKTET OG BYGGVERKET Brannkonseptet relaterer seg til følgende prosjekt/byggverk: Oppdragsgiver: Time kommune AS Navn på prosjekt-/bygningsnavn: Kvernaland omsorgssenter Adresse: 4355 Kvernaland Gårds- og bruksnummer: 28/681 Adresse er ikke kjent men Gamle Åslandvegen ligger like ved. N:\512\04\ \5 Arbeidsdokumenter\52 RiBr\F001_Brannkonsept_Rev_D01.docx Side 5 av 24

6 2.4 DOKUMENTER SOM ER LAGT TIL GRUNN FOR PROSJEKTERINGEN Følgende dokumenter har dannet grunnlag for den branntekniske prosjekteringen: Dokumentnavn: Datert: Revisjon: Mottatt av: _Barnebolig_alle tegnigner F Asplan Viak _Fasader og snitt F Asplan Viak _Plan F Asplan Viak _teknisk bygg F Asplan Viak T_LAND B Asplan Viak T_LAND etappe 2 og B Asplan Viak Vannledningskart Dimensjon Rådgivning AS Plantegning av loft (med teknisk rom) er ikke mottatt. N:\512\04\ \5 Arbeidsdokumenter\52 RiBr\F001_Brannkonsept_Rev_D01.docx Side 6 av 24

7 3 Beskrivelse av byggverket og branntekniske forutsetninger 3.1 BESKRIVELSE AV BYGGVERKET I denne del beskrives byggverket, dets bruk/virksomhet, arealer og etasjetall Generell beskrivelse av byggverket Kvernaland omsorgssenter er et nybygg i Time kommune i naturskjønne omgivelser. Prosjektet er delt i tre byggetrinn. Det er planlagt utstrakt bruk av trematerialer. Bilde 1: Fasade nord-øst Kvernaland omsorgssenter hovedbygg Bruk/virksomhet Ifølge kommunens PA-bok (ukjent revisjon) omfatter første byggetrinn etablering av 24 boenheter med heldøgnsbemanning tilknyttet et fellesbygg (heretter kalt hovedbygg), samt en barnebolig med 3 faste plasser og 4 avlastningsplasser med heldøgnsbemanning. I tillegg skal det etableres et separat teknisk bygg for fyrrom, transformator etc. Byggetrinn 2 omfatter 12 omsorgsboliger uten heldøgnsbemanning og byggetrinn 3 omfatter boenheter med heldøgnsbemanning tilknyttet fellesbygget. Kun byggetrinn 1 er vurdert på nåværende tidspunkt men fremtidig utvidelse er overordnet vurdert med blant annet brannvesenets innsatsmuligheter, størrelse på brannseksjon og rømningsutganger (se angivelse av bygninger utenfor oppdrag på situasjonsplan F.3.01) Arealer og etasjer Alle byggene har i henhold til målereglene i VTEK en tellende etasje. Bygg: Virksomhet: Bruttoareal målt på tegning: Hovedbygg Beboelsesrom (leiligheter), kantine, kjøkken, dagsenter, 3073 m 2 frisør, lager, kontor o.l. Barnebolig Hybler og leilighet, samlingsrom, garderobe, treningsrom, 686 m 2 kontor, lager o.l. Teknisk bygg Trafo og fyrrom 103 m 2 Totalt m 2 N:\512\04\ \5 Arbeidsdokumenter\52 RiBr\F001_Brannkonsept_Rev_D01.docx Side 7 av 24

8 3.1.4 Dimensjonerende antall personer Generelt Dimensjonerende persontall er et mål for hvor mange personer som maksimalt kan oppholde seg i bygget. VTEK angir verdier for beregning av persontallet i visse typer virksomheter. For boliger har VTEK ingen verdier for persontetthet. Maksimalt persontall utifra tilgjengelig rømningsbredde (det vil si bredde på utgangsdør, ca. 90 personer) er langt over reell forventet personbelastning for beboelsesrommene i hovedbygget. Fellesrom og forsamlingslokaler er derimot typisk lokaler hvor en persontallsbegrensing må settes. Verdi for persontetthet er hentet fra VTEK. Spisesaler (1,4 m 2 pr person) er vurdert å være passende klassifisering. Økt fri bredde på dører i/til rømningsutgang vil gi aksept for økt personbelastning. Det aksepteres maksimalt 1 person/cm fri rømningsbredde, men ikke mer enn 150 personer per rømningsutgang. På loft kan det maksimalt være 10 personer samtidig på grunn av rømning via underliggende plan. Teknisk bygg har kun sporadisk personopphold Vurdering hovedbygg Rom Areal (fra arkitekt) m 2 / person Dim. persontall Fri bredde i utgang Fellesrom i beboelsesdel 43,5 m 2 1,4 31* 90 cm (3 like) Velferdssenter og kantine ,5 m 2 1,4 159 Minimum 240 cm** Dagsenter 1, dagsenter 2 47, m 2 1,4 82 Minimum 210 cm** og baserom Øvrige rom/arealer *** Minimum 90 cm SUM * 8 leiligheter er tilknyttet hvert fellesrom. Dersom antall personer per leilighet legges til grunn og settes konservativt til 4, vil dimensjonerende persontall være 32. Dimensjonerende persontall for fellesrom vil være dekkende for hele beboerarealet fordi beboerne tenkes å oppholde seg enten i fellesrommet eller i leilighetene sine. Det er hensyntatt mulighet for besøkende. ** Fremtidig utvidelse er hensyntatt ved at dører direkte til det fri (som senere blir innerdører) fra rommene ikke medregnes. Rømning via korridor legges til grunn. Bredde på dobbeltdører er satt til 120 cm. Dette er minimum, arkitekt må vurdere behov for eventuelt bredere dører iht universell utforming. *** Konservativt anslag utifra tenkt bruk som angitt på tegning Vurdering barnebolig Rom Areal m 2 /person Dim. Fri bredde i (fra arkitekt) persontall utgang Avl. samlingsrom 49 m 2 1,4 35 Minimum 90 cm* Samlingsrom 44,5 m 2 1,4 32 Minimum 90 cm** Øvrige *** Minimum 90 cm rom/arealer (midtre del) SUM * 4 hybler er tilknyttet samlingsrommet. Dersom antall personer per hybel legges til grunn og settes konservativt til 2, vil dimensjonerende persontall være 8. Dimensjonerende persontall for samlingsrommet vil være dekkende for hele østre del av barneboligen fordi barna tenkes å oppholde seg enten i samlingsrommet eller i hyblene sine. Branncellen har en ekstra N:\512\04\ \5 Arbeidsdokumenter\52 RiBr\F001_Brannkonsept_Rev_D01.docx Side 8 av 24

9 utgang, adskilt fra samlingsrommet, som det er trolig at vil bli brukt av minimum to hybler ved eventuell brann. Det er stort sprang mellom dimensjonerende persontall basert på areal og basert på antall hybler/leiligheter, men det er trolig å forvente at samlingsrommet vil bli brukt av besøkende (eksempelvis foreldre), noe som vil øke faktisk persontall. ** 2 hybler og en leilighet er tilknyttet samlingsrommet, konservativt kan da dimensjonerende persontall settes til 8. Dimensjonerende persontall for samlingsrommet vil være dekkende for hele vestre del av barneboligen fordi barna tenkes å oppholde seg enten i samlingsrommet eller i hyblene/leiligheten sine. Branncellen har en utgang til, adskilt fra samlingsrommet, som det er trolig at vil bli brukt av de to hyblene ved eventuell brann. Leiligheten skal ha egen utgang direkte til det fri. Det er stort sprang mellom dimensjonerende persontall basert på areal og basert på antall hybler/leiligheter, men det er trolig å forvente at samlingsrommet vil bli brukt av besøkende (eksempelvis foreldre), noe som vil øke faktisk persontall. *** Konservativt anslag utifra tenkt bruk som angitt på tegning Konklusjon Tilgjengelig fri bredde er mye større enn nødvendig fri bredde. Planlagte utganger som vist på tegning er tilstrekkelig. Skal det avholdes større arrangementer vil tilgjengelig fri bredde være dimensjonerende for maksimalt tillatt persontall eller særskilte organisatoriske tiltak må iverksettes. Persontallopplysninger må inkluderes i branndokumentasjon i bruksfasen. 3.2 RISIKOKLASSE OG BRANNKLASSE ( 11-2 / 11-3) Omsorgssenteret og barnebolig er kategorisert i risikoklasse 6. Teknisk bygg havner i risikoklasse 2. Med en tellende etasje plasseres alle tre brannseksjonene i brannklasse SPESIFIKK BRANNENERGI Det antas høy brannenergi grunnet utforming av byggverkene med hovedsakelig brennbart treverk. Den spesifikke brannenergien i bygget vurderes derfor til å være i øverste klasse i VTEK, det vil si over 400 MJ/m 2 totalt indre omhylningsareal. Brannenergien setter begrensinger på størrelse på bygningen og styrer brannmotstand til eventuelle seksjonerings- og brannvegger. Se også kapittel SPESIELL RISIKO Det skal oppføres et teknisk bygg i tilknytning til drift av boligene. Planlagt innhold er fyrrom (pellets), nødaggregat og trafostasjon. Flere av disse tekniske innretningene representerer spesiell risiko i bruk. Trafostasjon representerer eksplosjonsfare og inngår i utgangspunktet ikke i Norconsults ansvarsområde i dette prosjektet. Det forutsettes at leverandør eller annen part med rette godkjenning tidlig engasjeres for prosjektering av bygget. Rom med fare for eksplosjon må være slik konstruert at ulykke ikke medfører kollaps av byggverket. Det må i tillegg være tilstrekkelig dimensjonerte avlastningsflater mot sikkert sted (ikke inn mot omsorgsboliger eller inn mot utgang fra omsorgsboliger). Dersom det skal lagres produkter som kommer inn under forskrift om farlig stoff, skal lagring være i henhold til forskriften (7). Utvendige avfallsdunker/containere kan utgjøre en spesiell risiko og må plasseres minst 8 meter fra bygget og helst låses fast, eller plasseres i en innelåst innhengning. Ved nærmere plassering må de enten graves ned eller det må etableres branncellebegrensende skillekonstruksjoner mellom oppstillingsplass og byggverket. Det finnes også avfallscontainere som er godkjent for nærmere plassering. 3.5 RISIKO FOR BRANNSPREDNING TIL NABOBYGNINGER ( 11-6) Risikoen for brannspredning til nærmeste nabobygg vurderes som liten. Det er ingen bygg innenfor en avstand på 8 meter. Teknisk bygg bør plasseres minst 8 meter fra øvrig bebyggelse. N:\512\04\ \5 Arbeidsdokumenter\52 RiBr\F001_Brannkonsept_Rev_D01.docx Side 9 av 24

10 3.6 ASSISTERT RØMNING OG EVAKUERINGSPLAN ( 11-12) Oppgavebeskrivelsen for hvilke roller og hvilket ansvar de enkelte ansatte har må være klargjort i evakueringsplanen. Aktive og passive tiltak som automatisk slokkeanlegg, brannalarmanlegg og branncelleinndeling skal gi en god sikkerhetsmargin for de som eventuelt har behov for ekstra tid til rømning. For bygget skal det foreligge evakueringsplaner før byggverket tas i bruk. Evakueringsplanen skal være tilpasset det enkelte byggverk, bruk, virksomhet og enkeltpersoner som har behov for assistanse. En evakueringsplan må blant annet omfatte: Prosedyrer for rapportering av brann og andre situasjoner som krever evakuering. Beskrive hvilke omstendigheter/situasjoner som krever evakuering. Beskrivelse av kommandolinjer for intern organisasjon. Oppgavebeskrivelser for personer som har en rolle under evakueringen. Plan for øvelser. Øvelsene må være realistiske med hensyn rømning. Rømningsplaner. 3.7 SÆRSKILT BRANNOBJEKT Kvernaland omsorgssenter defineres som særskilt brannobjekt. Det vil si at det eksisterer ytterligere krav i forhold til dokumentasjonens innhold og at brannvesenet gjennomfører tilsyn. Det vises til veiledning til Forebyggendeforskriften 2, 3 og 4 (7) for krav til dokumentasjon i bruksfasen. 3.8 BRANNVESENETS BEREDSKAP, UTSTYR OG INNSATSTID Kvernaland omsorgssenter er plassert ca. 10 km (avhengig av kjørerute) fra Sandnes brannstasjon (kasernerte mannskap) og ca. 7 km fra Klepp brannstasjon (ikke kasernerte mannskap). Forventet innsatstid er ca. 13 minutter og akseptert av brannvesenet på grunn av automatisk slokkeanlegg (bekreftet i e-post fra Ivar Mæland, Brannvesenet Sør-Rogaland IKS, 1.november). Det forutsettes at brannvesenet vil ha oppstillingsplass på parkeringsplass og hovedangrepsvei via hovedinngangsparti. Det er flere sekundære angrepsveier. Det er viktig at forholdene i og rundt bygningen er lagt til rette for at brannvesenet skal kunne utføre effektiv rednings- og slokkeinnsats uten unødvendig risiko for skader på personell og utstyr. Hovedutforming med hensyn til lokale forhold, plassering av oppstillingsplass, tilgang på slokkevann og hovedangrepsvei vises på brannteknisk situasjonsplan (F.3.01). Det er ingen eksisterende brannkummer på tomta på nåværende tidspunkt. Brannkum/hydrant må plasseres innenfor m fra inngangen til hovedangrepsvei. Det må være tilstrekkelig antall brannkummer/hydranter slik at alle deler av byggverket dekkes. Vannmengden må verifiseres å være tilfredsstillende (minst 50 l/s fordelt på to uttak). Forslag til plassering av brannkummer er vist på situasjonsplan (F.3.01). Situasjonsplan er forelagt brannvesenet. Brannvesenets krav til utvendige forhold er gjengitt i vedlegg, kap N:\512\04\ \5 Arbeidsdokumenter\52 RiBr\F001_Brannkonsept_Rev_D01.docx Side 10 av 24

11 3.9 DOKUMENTASJONSKRAV TIL BRANNOBJEKTET VED FERDIGSTILLELSE Eier har ansvar for dokumentasjon av drift og vedlikehold av brannteknisk utstyr og installasjoner samt organisatorisk brannvern. FDV-dokumentasjon og organisatoriske rutiner må samles og foreligge før bygget tas i bruk. N:\512\04\ \5 Arbeidsdokumenter\52 RiBr\F001_Brannkonsept_Rev_D01.docx Side 11 av 24

12 4 Dokumentasjon av brannsikkerhet 4.1 VALGT PROSJEKTERINGSMODELL Byggteknisk forskrift, 2010 (1) er benyttet som kravreferanse. Løsningene følger anbefalinger gitt i veiledning til Byggteknisk forskrift, (2). Det er ingen fravik fra ytelsene i VTEK. Krav til verifikasjon og dokumentasjon framgår av forskriftens kapittel 2 Dokumentasjon av oppfyllelse av krav.ytelser som er gitt i forskriften skal oppfylles, jf Der ytelser ikke er gitt i forskriften skal oppfyllelse av forskriftens funksjonskrav verifiseres enten 1. ved at byggverket prosjekteres i samsvar med preaksepterte ytelser (forenklet prosjektering), eller 2. ved analyse som viser at forskriftens krav er oppfylt (analytisk prosjektering) Valgt prosjekteringsmodell er i så måte forenklet prosjektering. N:\512\04\ \5 Arbeidsdokumenter\52 RiBr\F001_Brannkonsept_Rev_D01.docx Side 12 av 24

13 5 Brannteknisk hovedutforming av bygning og installasjoner 5.1 BÆREEVNE OG STABILITET VED BRANN Konstruksjon Ytelseskrav Ansvar Fravik Hovedbæring: R 30 [B 30] RIB Sekundere, bærende bygningsdeler, etasjeskillere: R 30 [B 30] RIB Trappeløp - RIB Takkonstruksjon R 30 [B 30] RIB Vurdering Alternativt til R30 kan takkonstruksjon utføres i brennbare materialer uten spesifisert brannmotstand forutsatt ubrennbar takisolasjon og at takkonstruksjonen er beskyttet nedenfra med kledning minst K 2 10 B-s1,d0 [K1]. 5.2 BRANNSEKSJONER Brannseksjonering Ytelseskrav Ansvar Fravik Tiltak for å sikre verdier Automatisk slokkeanlegg RIV Tillatt areal pr brannseksjon Inntil 5000 m 2 Området er delt i 3 brannseksjoner: Brannseksjon 1: Hovedbygg. Gul skravur i Figur 2. Brannseksjon 2: Barnebolig. Lilla skravur i Figur 2. Brannseksjon 3: Teknisk bygg. Turkis skravur i Figur 2. Figur 2 Brannseksjonsinndeling Kvernaland omsorgssenter (byggetrinn 1). N:\512\04\ \5 Arbeidsdokumenter\52 RiBr\F001_Brannkonsept_Rev_D01.docx Side 13 av 24

14 Hovedbygget har i dette byggetrinn en grunnflate på 3073 m 2 og ivaretar preakseptert ytelsesnivå med hensyn til maksimal størrelse på brannseksjon. Barnebolig og teknisk bygg vurderes til å være i andre brannseksjoner ved at de er plassert minimum 8 meter unna. Planlagt utvidelse må begrenses slik at totalareal for bygg som henger sammen ikke overskrider 5000 m 2. Alternativt må seksjoneringsvegg etableres. To planlagte bygg mellom hovedbygg og barnebolig, som angitt på landskapsplan, kan vurderes å være i samme brannseksjon som barnebolig (minimum 8 meter avstand til hovedbygg). 5.3 BRANNCELLER Brannskiller Ytelseskrav Ansvar Fravik Branncellebegrensende skillevegger EI 30 [B30] Røykskille i korridor/fluktsone E 30 [F30] med dør E 30C [F30S] Etasjeskiller REI 30 [B30] * Sjakter Eventuelle sjakter må utføres som egne brannceller. Alternativt kan sjaktene branntettes i dekket (anbefales av Norconsult) med sertifisert/godkjent tettemasse som opprettholder tilsvarende brannmotstand som dekket (da er det ikke lenger en sjakt). Dører i branncellebegrensende skiller EI 30 Sa [B30] og EI 30C Sa [B30S] Alle dører/luker i brannklassifiserte bygningsdeler og sjakter som ikke er klassifisert for røyktetthet (klasse S a), må ha terskel/anslag og tettelister på alle sider for å oppnå tilstrekkelig røyktetthet. * Gjelder mot tekniske rom på loft. Vurdering Det vises til branntegningene for plassering og krav til brannmotstand på branncellebegrensende skiller og krav til brannmotstand på dører i skillene. Hovedbygg har leiligheter som hver er en egen branncelle. I barnebolig vurderes beboelsesrom som hybler, det vil si de innehar ikke alle nødvendige funksjoner for å regnes som en egen boenhet med krav til branncelle. Barneboligens leilighet må derimot være egen branncelle. Rom med ulik funksjon i utvendig energisentral skal utføres med brannmotstand EI60 A2-s1,d0 [A60]. Himling anbefales etablert som brannskillende konstruksjon EI30 [B30] hvor det er hensiktsmessig. Dette gir en enklere løsning da en slipper å føre brannklassifisert konstruksjon helt opp til ytterste tak. Loft behøver heller ikke oppdeles i like stort omfang hvis klassifisert himling etableres. Det må likevel være minst en adkomst til loft over klassifisert himling per 400 m 2 eller per seksjon/loftsbranncelle. N:\512\04\ \5 Arbeidsdokumenter\52 RiBr\F001_Brannkonsept_Rev_D01.docx Side 14 av 24

15 5.4 TILTAK FOR Å HINDRE ANTENNELSE, UTVIKLING OG SPREDNING AV BRANN OG RØYK Materialer og overflater i brannceller som IKKE er rømningsvei Overflatekrav Materialkrav/Kledningskrav Ansvar Fravik Vegger, himling/tak B-s1,d0 [In1] K 210 B-s1,d0 [K1] Sjakter og hulrom B-s1,d0 [In1] K 210 A2-s1,d0 [K1-A] Gulv D fl-s1 [G] Isolasjonsmaterialer i vegger og etasjeskiller A2-s1,d0 [Ubrennbar] Vurdering Overflater og kledning skal tilfredsstille tabellen over. Innvendig trekledning/-overflater må brannimpregneres med godkjent produkt for å oppnå tilstrekkelig materialklasse. Isolasjon i konstruksjonene skal være ubrennbar. Brennbar isolasjon er ikke tillatt i risikoklasse Materialer og overflater i brannceller som ER rømningsvei Vurdering Det er ikke prosjektert med noen arealer som er rømningsvei på grunn av direkte utgang til det fri Utvendige kledninger og overflater Overflatekrav Materialkrav/Kledningskrav Ansvar Fravik Utvendig kledning: D-s3,d0 [Ut2] - Taktekking: B ROOF (t2) [Ta] - N:\512\04\ \5 Arbeidsdokumenter\52 RiBr\F001_Brannkonsept_Rev_D01.docx Side 15 av 24

16 5.5 TEKNISKE INSTALLASJONER Generelle krav Ytelseskrav Ansvar Fravik Generelle krav: Branntettinger Tekniske installasjoner skal ikke svekke brannskillenes funksjon ved brann. Generelt vises det til VTEK Bygningsspesifikke krav for installasjonene er angitt under. Føringsveier for tekniske installasjoner må brannsikres der de perforer brannskillevegger. Godkjente/verifiserte produkter og metoder må anvendes. RIV/RIE RIV/RIE Ventilasjon Ytelseskrav Ansvar Fravik Ventilasjonsanlegg Ventilasjonsanleggets funksjon ved brann Ventilasjonsaggregat må plasseres i egen separat branncelle eller over tak. Normal drift ved brann RIV RIV Materialbruk Ubrennbare materialer (A2-s1,d0) RIV Innfesting Kanaler og ventilasjonsutstyr må være festet slik at de ikke faller ned og bidrar til økt fare for brann- og røyk spredning Kun ubrennbare festemidler (A2-s1,d0) RIV Isolasjon på kanaler A2-s1,d0 RIV Avtrekkskanal fra kjøkken Avtrekkskanal fra mindre kjøkken må utføres som EI 15 A2-s1,d0 [A15] i hele sin lengde (til utblåsningsrist) dersom de ikke legges i EI 15 A2-s1,d0 [A15] sjakt. Avtrekkskanaler må ha fettfilter og kunne rengjøres i hele sin lengde. RIV Heissjakter Ikke aktuelt. RIV Elektriske anlegg Ytelseskrav Ansvar Fravik Kabelisolasjon Ikke aktuelt, kun krav i rømningsvei RIE Elektriske installasjoner med funksjon under brann Strømforsyning fra tavlerom til brannalarmanlegg etc. er funksjonssikret ved brann ved at det innstalleres automatisk slokkeanlegg. Installasjoner som skal fungere under slokking må sikres strømtilførsel i nødvendig tid (30 minutter for brannklasse 1-bygg) RIE Varmeanlegg Ytelseskrav Ansvar Fravik Rørisolasjon B L-s1,d0 [PI] i sjakter og hulrom C L-s3,d0 [PII] i øvrige areal RIV N:\512\04\ \5 Arbeidsdokumenter\52 RiBr\F001_Brannkonsept_Rev_D01.docx Side 16 av 24

17 Vann og avløp Ytelseskrav Ansvar Fravik Rørisolasjon Gjennomføringer B L-s1,d0 [PI] sjakter og hulrom C L-s3,d0 [PII] i øvrige areal Plastrør inntil 32 mm kan føres gjennom murte/støpte konstruksjoner inntil EI 90 A2-s1,d0 [A90] og isolerte lettvegger inntil EI 60 A2-s1,d0 [A60], dersom det tettes rundt rørene med godkjent/klassifisert tettemasse. Støpejernsrør med diameter inntil 110 mm kan føres gjennom murte/støpte konstruksjoner inntil klasse EI 60 A2-s1,d0 [A60] når det tettes rundt rørene med godkjent/klassifisert tettemasse, eller støpes rundt når konstruksjonen har en tykkelse på minst 180 mm. Avstand til brennbart materiale fra rør som går igjennom brannklassifisert bygningsdel må være minst 250 mm. RIV RIE Vurdering branntettinger Der tekniske installasjoner føres gjennom brannskiller skal føringene brannsikres med minst EI 30 brannmotstand (se branntegning F.1.01). Dette er spesielt viktig mot hulrom, gjennom branncellebegrensende vegger og tekniske rom. Vurdering ventilasjon I denne løsningen forutsettes det at ventilasjonsaggregatet går som normalt ved brann. Følgende kriterier må ivaretas ved detaljprosjektering: Ventilasjonsanlegget må sikres kontinuerlig drift i minst 30 minutter og utføres slik at det ikke bidrar til brann- og røykspredning i kanalnettet eller på grunn av utettheter mellom kanal og den bygningsdelen som kanalen går gjennom, eller brannspredning på grunn av varmeledning i kanalgodset. Det bør sikres at luftfilter ikke går tett innen 30 minutter. Anlegget må stanse ved deteksjon av røyk- og branngasser i innlufts-inntaket eller i ventilasjonsrom. Kanaler, kabler og andre installasjoner som føres gjennom branncellebegrensende konstruksjoner, må ikke svekke konstruksjonens brannmotstand. Brannmotstand for installasjoner som føres gjennom brannskillende bygningsdeler må dokumenteres ved prøving eller beregning. Vurdering elektriske anlegg Eventuelle tavlerom skal bygges som egne brannceller med EI30 brannmotstand. Elektriske og datatekniske føringer skal sikres der disse krysser branncellebegrensende skiller. Vurdering vann og avløp Utover isolasjonskravene og krav til branntettinger stilles det ikke ytterligere krav til brannsikring av vann og avløpsrør. N:\512\04\ \5 Arbeidsdokumenter\52 RiBr\F001_Brannkonsept_Rev_D01.docx Side 17 av 24

18 5.6 RØMNING AV PERSONER Rømningskonsept for bygget Med utgangspunkt i skissert planløsning og byggets bruk, vil rømning fra de ulike arealene i alle tre byggene (hovedbygg, barnebolig og teknisk bygg) skje direkte til det fri (ingen trapper eller korridorer). Unntak er tekniske rom på loft. Tekniske rom og andre rom med kun sporadisk personopphold tillates med kun en rømningsmulighet via annen branncelle som er godt tilrettelagt for rømning. Med hensyn til tekniske rom for ventilasjon på loft kan det derfor rømmes via underliggende branncelle. Det er ikke krav til to uavhengige rømningsveier fra brannceller med kun sporadisk personopphold Tiltak for å lette rømning og slokking Teknisk tiltak Ytelseskrav Ansvar Fravik Automatisk slokkeanlegg NS-EN fulldekkende RIV Brannalarmanlegg Kategori 2 fulldekkende RIE Ledesystem Komplett iht. NS 3926 RIE Røykventilasjon - Vurdering automatisk slokkeanlegg Det må legges til grunn konvensjonell sprinklersentral og rørføringer for hele tiltaket iht. NS Sprinklerdekning av areal for boligformål må utføres med QR ("Quick response") sprinklerhoder. For omsorgsboliger/-leiligheter kan NS-INSTA 900 Boligsprinkler - Del 1: Dimensjonering, installering og vedlikehold legges til grunn, men med bruk av sprinklersentral og rørføringer iht. NS 12845: NS-INSTA Type 3* med 60 minutters vannforsyning i bolig beregnet for personer med behov for heldøgns pleie og omsorg. NS-INSTA Type 2 med 30 minutters vannforsyning i bolig spesielt tilrettelagt og beregnet for personer med funksjonsnedsettelse. * Unntak for usprinklede loft i NS-INSTA 900 gjelder kun loft over én branncelle. Ved utløst sprinkler, skal brannalarmanlegget utløses og varsle hele bygget inkludert direktevarsling til brannvesenets 110-sentral. Dette vil være et viktig tiltak for å unngå vannskader. Vurdering brannalarmanlegg Alle bygninger skal være tilknyttet samme brannalarmanlegg og det må ha alarmoverføring til brannvesenets 110-sentral. I tillegg til lydvarsling må det være varsling ved lyssignal. Akustiske signalgivere skal suppleres med optiske signalgivere.brannalarmanlegget skal styre forriglinger mot dører og andre installasjoner som skal utføre spesielle oppgaver ved brannalarm. Vurdering ledesystem Det skal installeres komplett ledesystem iht. NS 3926 (7) i felles fluktvei/-soner. Utganger til sikkert sted fra fellesarealer (ikke fra beboelsesrom) må i tillegg merkes med nødutgangsskilter. Ledesystemet skal ha en funksjonstid på minst 30 minutter. Ledesystemet skal være tilpasset bruk av bygget. N:\512\04\ \5 Arbeidsdokumenter\52 RiBr\F001_Brannkonsept_Rev_D01.docx Side 18 av 24

19 5.6.3 Utgang fra branncelle Teknisk tiltak Ytelseskrav Ansvar Fravik Avstand til utgang Bredde og høyde på dør Åpning utgangsdør Låsesystem utgangsdør Slagretning utgangsdør Automatiske skyvedører, rotasjonsgrinder, etc. Inntil 25 meter. Fluktvei må ha tilstrekkelig bredde i forhold til dimensjonerende persontall. Bredde minst 0,9 m Høyde minst 2 m Maks kraft 20N. Skal kunne åpnes uten bruk av nøkkel. Panikkbeslag anbefales. Dør med selvlukker må ha automatisk døråpner og prioritert strøm eller UPS Dør kan være låst når byggverket har brannalarmanlegg og låsesystemet åpnes automatisk ved alarm. I tillegg må det være tydelig merket knapp for manuell åpning av døren. Det kan aksepteres inntil 10 sekunder tidsforsinkelse på den manuelle åpningsmekanismen. Dør skal slå ut i rømningsretning. Rom for mindre enn 10 personer kan ha dør som slår mot rømningsretning. Dør må ha sikker funksjon ved bortfall av strøm. Dør må kobles til brannalarmanlegget og åpnes automatisk til nødvendig fri bredde ved utløst brannalarm eller ved bortfall av strøm. Vindu Minst ett åpningsbart vindu per branncelle i risikoklasse 6.* * Beboerrom med utgangsdør til det fri kan utføres med faste vindusfelt Rømningsvei Vurdering Det er ingen definerte arealer for rømningsvei i byggverkene. 5.7 TILRETTELEGGING FOR SLOKKING AV BRANN Slokkeutstyr Ytelseskrav Ansvar Fravik Generelle krav Merking Bygninger i risikoklasse 6 må ha brannslange. Alle arealer skal dekkes. Etterlysende plogskilt, piktogram eller tilsvarende Skal detaljprosjekteres i henhold til NS 3926 (7) eller tilsvarende regelverk. RIV RIE Brannslanger Maks 30 meter, innredning må hensyntas. RIV Håndslokker Suppleres etter behov. Effekt minst 21A. RIV Vurdering Det skal i tillegg suppleres med håndslokkere i tekniske rom og i andre rom hvor slokkevann fra brannslanger ikke er egnet slokkemiddel. Generelt anbefales det å benytte annet slokkemedium enn pulver på grunn av skadeomfang ved feil utløsning. N:\512\04\ \5 Arbeidsdokumenter\52 RiBr\F001_Brannkonsept_Rev_D01.docx Side 19 av 24

20 Forslag til plassering av og antall manuelt slokkeutstyr er vist på branntegningene. Husbrannslanger er vurdert tilstrekkelig for boenheter. 5.8 TILRETTELEGGING FOR REDNINGS- OG SLOKKEMANNSKAPER Ytelseskrav Ansvar Fravik Atkomst til bygget Hovedparkeringsplass Tilgjengelighet for høydeberedskap Ikke nødvendig Assistert rømning Behov må fremkomme i evakueringsplan Slokkevann Minst 50 l/s fordelt på to uttak.* RIV Atkomst i bygget Atkomst til hulrom Sikring mot nedfall Merking for brannvesenet Orienteringsplan Universalnøkkel nødvendig på grunn av >50 rom. Det skal være installert inspeksjonsluke til alle sjakter og hulrom. Lukene skal være tydelig merket. Vinduer, fasade-plater og utkragede bygningsdeler festes med ubrennbare festemidler. Det skal foreligge orienteringsplan for brannvesenet plassert ved hovedangrepsvei. Atkomst til sentrale branntekniske installasjoner skal merkes. Dører skal merkes med rommets funksjon. Orienteringsplanen må inneholde nødvendig informasjon om brannskillende bygningsdeler, rømnings- og angrepsveier, slokkeutstyr, branntekniske installasjoner (alarm- og slokkeanlegg) brannvernleder og annet viktig personell, samt oversikt over særskilte farer i sammenheng med brann og ulykker. Orienteringsplan anbefales plassert ved brannalarmsentral. / RIB RIE Vurdering Brannvesenets atkomst er vist på situasjonsplan F Situasjonsplan er fremlagt brannvesenet. Se også kap Brannvesenet skal ha atkomst til alle sjakter og hulrom i bygget via dører eller inspeksjonsluker. Lukene skal ha samme brannmotstand som skillet de står i. For hulrom over fast himling skal ikke avstanden mellom inspeksjonslukene overstige 10 m. Det er ikke behov for inspeksjonsluker mot hulrom over nedsenket himling med nedfellbare plater. Lukene skal merkes tydelig slik at de er lette å finne for brannvesenet. Se krav til brannmotstand for himling i kap Det skal foreligge orienteringsplan for brannvesenet ved inngang til hovedinnsatsvei. Orienteringsplanen skal tilfredsstille alle krav iht. VTEK 11-17, 3. ledd. * Mindre mengder kan være aktuelt ved avklaring mot lokalt brannvesen. N:\512\04\ \5 Arbeidsdokumenter\52 RiBr\F001_Brannkonsept_Rev_D01.docx Side 20 av 24

21 6 Videre oppfølging 6.1 GJENSTÅENDE OPPGAVER I FORBINDELSE MED BRANNPROSJEKTERING Følgende branntekniske forhold må avklares/ferdigstilles i løpet av detaljprosjekteringsfasen for at brannkonseptet kan ferdigstilles: Rammetillatelse må sjekkes med hensyn til krav som har betydning for brannteknisk prosjektering. 6.2 FORHOLD SOM SPESIELT MÅ IVARETAS VED DETALJPROSJEKTERING Det er viktig at hvert fag følger opp føringene i brannkonseptet. Spesielt er det viktig at detaljer vedrørende fri bredde og brannmotstand på dører, samt låsesystem, ventilasjon, sprinkler, ledesystem og brannalarmanlegg gjennomgås og detaljprosjekteres riktig. 6.3 FORHOLD SOM SPESIELT MÅ IVARETAS I BYGGEFASEN I byggefasen er det spesielt viktig at det gjennomføres en tilfredsstillende kvalitetssikring, og eventuelt kontroll av utførelse (KUT). Tilfeller som erfaringsmessig anses som viktig å kontrollere er beskrevet i, for eksempel, Byggdetaljer (9), Byggdetaljer (10) og Brandskyddshandboken (11). Her blir for eksempel følgende forhold nevnt: Brannmotstand på brannklassifiserte dører og glasskonstruksjoner. Reell fri bredde, åpningsmekanisme og låsesystem på dører. Branntekniske installasjoner (brannalarm, ledesystem). Styring av eventuelle branndører, spjeld, aggregater og røykluker. Skilting (stemmer denne med branntegninger/rømningsplaner). Gjennomføringer, ventilasjonskanaler, etc. 6.4 FORHOLD SOM SPESIELT MÅ IVARETAS I BRUKSFASEN Funksjonen til alle brannsikringstiltak er avhengig av at det utføres tilstrekkelig kontroll, ettersyn og vedlikehold. Det er derfor viktig at det etableres kontroll- og eventuelt serviceavtaler for installasjoner hvor dette er relevant. Branndokumentasjon for objektet skal sikre at de relevante kravene etterleves og at sikkerheten i driftsfasen av bygget blir tilstrekkelig ivaretatt. Se også kapittel 3.9. N:\512\04\ \5 Arbeidsdokumenter\52 RiBr\F001_Brannkonsept_Rev_D01.docx Side 21 av 24

22 7 Referanser 1. TEK10 - Teknisk forskrift til plan og bygningsloven. s.l. : Statens bygningstekniske etat, VTEK 10 - Veiledning til teknisk forskrift. s.l. : Statens bygningstekniske etat, dynamisk utgave, mars Byggdetaljer Brannsikkerhetsstrategi. Dokumentasjon og kontroll. s.l. : Sintef byggforsk Kunnskapssystemer, Forskrift om byggesak (byggesaksforskriften). s.l. : Kommunal- og regionaldepartementet, RIF sin veileder og grensesnittsmatrise, Ansvar for planlegging av brannsikkerhet. s.l. : RIF Organisasjonen for rådgivere, Forskrift om håndtering av brannfarlig, reaksjonsfarlig og trykksatt stoff samt utstyr og anlegg som benyttes ved håndteringen. s.l. : Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, FOBTOT - Veiledning til Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn tilhørende Brann og eksplosjonsvernloven. sist endret NS 3926 Visuelle ledesystemer for rømning i byggverk. (Del 1 og 2). s.l. : Standard Norge, Byggdetaljer Dokumentasjon og kontroll av brannsikkerhet. s.l. : Sintef Byggforsk kunnskapssystemer, sist redigert mars Byggdetaljer Brannteknisk utførelse. Dokumentasjon og kontroll i byggefasen. s.l. : Sintef Byggforsk kunnskapssystemer, sist redigert oktober Brandskyddshandboken. s.l. : Brandskyddslaget och LTH Brandteknik, Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen tilhørende Brann og eksplosjonsvernloven. s.l. : Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Lov om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsvernloven). s.l. : Justis- og politidepartementet, Brannalarm Temaveiledning, melding HO-2/98. s.l. : Meldingen er laget i et samarbeid mellom DBE og BE, Byggdetaljer Brannenergi i bygninger. Beregninger og statistiske verdier. s.l. : Byggforsk kunnskapssystemer, Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (Internkontrollforskriften). s.l. : Arbeidsdepartementet, N:\512\04\ \5 Arbeidsdokumenter\52 RiBr\F001_Brannkonsept_Rev_D01.docx Side 22 av 24

23 8 Vedlegg 8.1 VEDLEGG 1: SPESIFIKK BRANNENERGI Spesifikk brannenergi er vurdert på bakgrunn av verdi hentet fra tabell 42 i Sintef Byggforsk, byggdetaljblad "Brannenergi i bygninger. Beregninger og statistiske verdier". I henhold til denne referansen ligger den spesifikke brannenergien for boliger på 948 MJ/m 2 golvflate. Ved omregning til MJ/m 2 omhyllingsareal blir tallene som regel 1/3-1/5 av de tall som er oppgitt for gulvflate. Omregnet verdi (konservativt, det vil si 1/3) utgjør da 316 MJ/m 2 omhyllingsareal. Immobil brannenergi gir i dette prosjektet et vesentlig bidrag til total brannenergi på grunn av utstrakt bruk av brennbare trematerialer i konstruksjonene. Konservativt legges det til 100 MJ/ m 2 omhyllingsareal. Det vil si at spesifikk brannenergi fastsettes til noe over 400 MJ/m 2 omhyllingsareal. N:\512\04\ \5 Arbeidsdokumenter\52 RiBr\F001_Brannkonsept_Rev_D01.docx Side 23 av 24

24 8.2 VEDLEGG 2: BRANNVESENETS KRAV TIL UTVENDIGE FORHOLD N:\512\04\ \5 Arbeidsdokumenter\52 RiBr\F001_Brannkonsept_Rev_D01.docx Side 24 av 24