Kjernekraft og klima. Hva med Thorium?

Transkript

1 Kjernekraft og klima. Ha med Thorium?

2 Kort om klimapanelets rapport a 2014 og internasjonale energibyråets rapport a 2014 Kjernekraft og klima Ha med thorium?

3

4 Hoedpunkter klimapanelet 2014 Det er utilsomt menneskelig påirkning på klimasystemet, og de seneste menneskeskapte utslipp a klimagasser er de høyeste i historien. Nyere klimaendringer har hatt omfattende konsekenser for menneskelige og naturlige systemer. Fortsatt utslipp a klimagasser il føre til ytterligere opparming og arige endringer i alle deler a klimasystemet, noe som øker sannsynligheten for alorlige, gjennomgripende og irreersible konsekenser for mennesker og økosystemer. Betydelige utslippsreduksjoner i løpet a de neste tiårene kan redusere klimarisiko i det 21. århundre og utoer Mange tilpasning og utslippsreduserende løsninger kan bidra, men ingen enkelt tiltak er tilstrekkelig i seg sel

5 Endringer i temperatur/ nedbør og haniå Kilde: IPCC

6 Totale menneskeskapte CO 2 utslipp Kilde: IPCC

7 Estimerte temperaturendringer frem mot 2100 Kilde: IPCC

8 Utslipp a drihusgasser per sektor

9 Energibeho og økonomisk utikling Kilde: IEA WEO

10 Energisystemet Kilde: IPCC

11 Energi globalt Total Primary Energy Supply (Olje,gas and coal ~ 81 % )

12 Scenarier IEA WEO 2014 Ny politikk Tiltak utført medio 2014, inkludert releante politikkforslag, og teknologi som ennå ikke er fullt utiklet. Inkluderer mål og programmer for å støtte fornybar energi, energieffektiisering, alternatit brensel og fremkomstmidler, forpliktelser for å redusere CO2 utslipp, reformere energisubsidiering, og utide eller fase ut kjernekraft. Dagens politikk Inkluderer bare den politikk og tiltak som har blitt besluttet medio Det betyr «business as usual». 450 scenariet Tar som utgangspunkt et internasjonalt mål om at den gjennomsnittlige globale temperaturen økningen ikke skal ære oer 2 C. Forutsetter at konsentrasjonen a drihusgasser ikke skal oerstige 450 ppm i Konsentrasjonen a drihusgasser stabiliseres på 450 ppm etter

13 Energibeho - sektor Kilde: IEA WEO Produksjon a elektrisitet: 40% a energibruken i dag øker til 42% i 2040

14 Globalt energibeho Kilde: IEA WEO

15 Andel for å dekke energibeho Kilde: IEA WEO

16 Elektrisitetsproduksjon - 6 C og 2 C Kilde: OECD/IEA og OECD/ NEA

17 Kjernekraft og klima

18 Grunnleggende atom- og kjernefysikk Marie og Pierre Curie

19 Litt historikk Fisjon ble først oppdaget i 1938 a :Otto Hahn og Fritz Strassmann Chicago Pile Desember 1942 Verdens første reaktor dreet med kjedereaksjoner a fisjoner: Reaktoren går kritisk Enrico Fermi ( )

20 Kjernekraft er basert på FISJON (Atomspalting)

21 Reaktorbrensel Naturlig uran Isotop anrikning Uran i reaktorbrensel 0,7% U ,3% U-238 4% U % U-238 Sein Nøik

22 Ha sier klimapanelet om kjernekraft? Produksjon a elektrisitet fra kjernekraft medfører ikke direkte klimagassutslipp Thorium er et alternati til uran Ved gjennomføringen klimatiltak øker konkurransedyktigheten a kjernekraft i forhold til teknologi som slipper ut klimagasser Kjernekraft har blitt brukt i flere tiår. Med lae lissyklusklimagassutslipp, bidrar kjernekraft til utslippsreduksjoner i dag og potensielt i fremtiden. Fortsatt bruk og utbygging a kjernekraft på erdensbasis kreer større innsats knyttet til sikkerhet, økonomi, uranutnyttelse, afallshåndtering og ikke-spredning

23 Kjernekraft Utfordringer: Brukt brensel og radioaktit afall Sikkerhet Økonomi Kapitalkostnader Lisensieringsprosessen Public acceptance Fredelig bruk - Ikke-spredning Fordeler: Driften gir ikke direkte utslipp a drihusgasser Stabil basiskraft leeransesikkerhet Økonomi Driftskostnader

24 Sikkerhetsfunksjoner barrierer Skisse barrierer: SSM

25 Haldenprosjektet Det største internasjonale forskningsprogrammet i Norge Den norske deltagelsen i prosjektet bidrar til å gjøre drift a kjernekraftanlegg internasjonalt sikrere å sikre Norge grunnleggende kompetanse i reaktorteknologi, beare en nasjonal beredskap edrørende ulykker, oeråke og sikre atomanlegg i Norges nærområder og sikre norsk innflytelse i det internasjonale atomsikkerhetsarbeidet

26 Brenselssykluss Kilde: IEA WEO

27 Konsept Kapslingsrør Brukt brensel Bentonitt leire Oerflatedelen a dypdeponiet Brenselspellet a urandioksid Kobbersylinder med støpejern insats Krystallinsk grunnfjell Nedre del a dypdeponiet

28 Teknologisk utikling innen kjernekraft

29 Kostnader - kjernekraft Kilde: IEA WEO

30 Tilgjengelige ressurser Kilde: IEA WEO

31 Andel kjernekraft Kilde: IAEA 2014

32 440 reaktorer i drift 378 GWe installert effekt 67 reaktorer under bygging Kilde: IAEA

33 Produksjon Kilde: IEA WEO

34 Bidrag for å redusere utslipp Kilde: IEA og OECD NEA

35 Ha med Thorium?

36 Reaktorbrensel U ,30 % Natural URANIUM U-238 not burnable Must be conerted to Pu239 U-238+n U-239 U-235 0,70 % Existing reactors 23.4 m Np β 2.4 d Pu β Gen IV reaktorer and reprocessing of fuel Th-232+n Th m Pa β 27 d U β Natural THORIUM Th % Th-232 not burnable Must be conerted to U-233 Existing reactors Sein Nøik

37 Thoriumressurser Lite marked for thorium lite utinning Større mengder thorium enn uran I dag er thorium biprodukt fra annen utinning f.eks. titan. Biproduktet er tilstrekkelig for et omfattende thorium program internasjonalt Generelt så er thorium enklere å utinne enn uran, men har større radiologiske utfordringer

38 Thorium som brensel Fordeler Bedrer brenselsøkonomi og har bedre brenselsegenskaper Gode egenskaper formeringsreaktorer Mindre mengder transuraner Alternati for destruering og oppbrenning a plutonium Andre forhold Ikke-spredning

39 Før thoriumbrensel tas i bruk Dokumentere og erifisere egenskapene til thorium ed stabil drift og ustabiliteter Håndtering a bestrålt og ubestrålt thoriumbrensel Afallshåndtering Kartlegge usikkerheter Beho for betydelig forskningsressurser

40 Oppsummert Thorium kan utfylle uran / plutonium brenselssyklusen på mellomlang sikt og full bærekraft på lengre sikt Noen fordelaktige brenselsegenskaper Full resirkulering kreer teknologi med fjernoperering Lang oergangsfase Betydelig utikling inesteringer krees Lukket U-233 / Th syklus realiseres sannsynligis best innenfor generasjon IV, saltsmeltereaktorer

41 Faktorer som påirker utiklingen Veksten i bruttonasjonalprodukt Befolkningseksten Energipris Veksten på utikling og implementering a ny teknologi - forskning og utikling

42 Kjernekraft og klima? Ha med thorium? Kjernekraft er en del a løsningen på klimautfordringene Det il ære en ekst i antall kjernekrafterk internasjonalt Thorium kan på sikt bidra som en del a løsningen