Brukermanual Flyter som ekstrautstyr

Transkript

1 Brukermanual Flyter som ekstrautstyr A DK Aquastructures AS Rev Date Issued Issued by Approved by Document no.: Brukermanual Project no.:

2 Innhold Innhold Produsent og produktinformasjon... 4 Produsentinformasjon... 4 Leveransebeskrivelse Hovedkomponenten og dens bestanddeler... 5 Definisjon av flyter... 5 Flyters hovedbestanddeler... 5 Spesifikasjoner... 5 Materialvalg... 6 Merdedimensjoner... 6 Identifikasjon av utstyr... 8 Lokalitetsklasser Transport og lagring... 9 Sjøsetting/Lagring/Plassbehov... 9 Utstyrsbehov... 9 Fremgangsmåte ved sjøsetting... 9 Fremgangsmåte ved landing Montering Overdragelseskontroll Bunnring Heving/senking Fortøyning - Innfestingspunkt og kraft for haneføtter Veiledende distanser: Gangbaner Grensesnitt mot andre komponenter Belastning på stolpene Belastning på merde Nyttelast er beskrevet på ID-skiltet Tillatt last på flyter Forspenning Justering av fortøyning Fortøyning - Innfesting på flyter Festing av notpose eller duk Kapasitet notinnfesting Fuglenett Drift av flyter Fortøyning av båt Side 2 av 36

3 Belastning på rekkverk Is, snø og begroing Tørking/lining av not Skifting av not Bruk av tilleggsutstyr Sleping av flyter Endringer på flyter Generelt Reparasjoner Bruk av brønnbåt og lekter Brønnbåt Flåte/lekter Vedlikehold, utskiftingskriterie og risikovurdering dimensjonerende brukstid. 31 Visuell daglig inspeksjon Sjekkpunkter Dimensjonerende brukstid Rettelser Side 3 av 36

4 1 Produsent og produktinformasjon Produsentinformasjon Denne brukermanualen omhandler utstyr og deler som er levert av AKVA group ASA og hvordan dette skal brukes. Hovedkomponentene er merde og bunnring. Manualen beskriver også hvordan tilhørende utstyr skal monteres på eller i tilknytning til flyter. Som første selskap i verden til å produsere sirkulære plastmerder, er vår målsetting å være ledende som leverandør av teknisk utstyr til havbruksnæringen, og vil alltid ha innovative prosesser gående. Produktene vil være under kontinuerlig utvikling. AKVA group, avd Mo i Rana er produktansvarlig for alle Polyetylenprodukter til havbruk i AKVA group ASA. Adresse: Postboks Mo i Rana NO MVA Tlf: Fax: Leveransebeskrivelse Denne håndboken er levert sammen med flyter og tilhørende produktsertifikat. Flyter av plast er produsert og sertifisert i henhold til NYTEK og NS Side 4 av 36

5 2 Hovedkomponenten og dens bestanddeler Definisjon av flyter Størrelsen på en flyter angis med: - diameter på flyterør i [mm] - omkretsen av senterlinje av indre flyterør i [m] Eks.: Polarcirkel 315mm 60m Flyters hovedbestanddeler 1. Rør i dimensjon Ø225, 280, 315, 400, 450 eller 500 mm 2. Klammer til respektive rør dimensjoner 3. Stolper 4. Rekkverk 5. Fortøyningsfeste FIGUR 1 Spesifikasjoner PolarCirkel Anbefalt størrelse, omkrets Std. avstand mellom klammer 2 m 2 m 2 m 2.5m 2.5m 2.5m Avstand mellom flyterør mm 660 mm 850 mm 1000 mm 1100 mm Gelenderrør Gelenderstolpe Bunnring Notkrok Oppdriftsmedium Nedsenkbar merde leveres som Netto oppdrift pr meter med standard flyterør Rør mm (15 70 kg/m) Alle typer Plast/stål Indre flyterør Alle typer 62 kg/m 115 kg/m 123 kg/m 191 kg/m 248 kg/m 310 kg/m Side 5 av 36

6 Materialvalg Alle flyterens hovedbestanddeler er produsert i Polyetylen (PE) som er en av de mest produserte polymerer (plast) i verden og tilhører gruppen termoplaster. PE er resirkulerbar, og dermed meget miljøvennlig. Følgende materialegenskaper for PE kan med fordel nevnes: Opptar ikke vann Stor slagseighet ved temperaturer langt under frysepunktet Stor bestandighet mot de fleste kjemikalier Trenger ingen korrosjonsbeskyttelse Vedlikeholdsfritt Gode dynamiske egenskaper Ved forbrenning avgis kun CO 2 og vanndamp Merdedimensjoner FIGUR 2 h A B C d d= Senteravstand mellom indre og ytre ring h= rekkverkshøyde A= minste diameter B= omkrets diameter C= største diameter Flyterens omkrets er regnet ut fra senter indre flyterør Side 6 av 36

7 FIGUR 3 Rør d h Omkrets A B C [mm] [mm] [mm] [m] [m] [m] [m] Side 7 av 36

8 Identifikasjon av utstyr ID-skilt plasseres på stolpe/gelender. FIGUR 4 FIGUR 5 Rør er merket kontinuerlig: === materiale dimensjon produsent råvare === == mnd år == FIGUR 6 FIGUR 7 ID merking På klammer er det støpt eller gravert inn produksjonsdato Lokalitetsklasser For ekstrautstyr gis ingen opplysning om lokalitetsklasse, kun en begrensning i tillatt last Side 8 av 36

9 3 Transport og lagring Sjøsetting/Lagring/Plassbehov Området hvor flyter sjøsettes bør være så flatt som mulig og som et minimum må bredden være lik flyters diameter. Flyter som skal langtidslagres kan enten ligge i egnet fortøyning på sjø, eller de kan plasseres på land. På land skal rørene ligge på slett underlag uten skarpe steiner eller gjenstander. Flo/fjære skal ikke kunne bevege flyterne. Når flyter med bunnring ikke er i bruk skal bunnringen heves og legges fast med egen sikring ovenpå flyter. Kjetting/tau eller fiberstropp som tilhører bunnringen skal ikke benyttes som sikring. Sjekk alle detaljer som stropper, sjakler, kjetting og stoppere før flyter tas i bruk og ny not settes inn. Utstyrsbehov Traktor med frontlaster, hjullaster, truck eller kran. Båt som er egnet til slep. Fremgangsmåte ved sjøsetting Når flyter er kontrollert og funnet i orden festes det inn tau på tvers. Deretter skyves/dras flyter gjerne vekselvis. Det er en fordel om det kan legges rør eller lunder under flyterørene. Det er meget viktig at klammer og rør ikke får anledning til å huke fast i steiner og lignende. I tilfelle hindringer må flyter løftes over. Ved store høydeforskjeller større enn 3 m mellom land og sjø, bør det benyttes kran. Figur 8 Fremgangsmåte ved landing Når flyter skal tas opp forutsettes det at nøter, lodd etc. er fjernet. Når flyter tas løs fra fortøyningen og taues til landingsplass skal tau festes inn som vist på figur som ved sleping. Ellers gjelder landingsprosessen som for sjøsetting Side 9 av 36

10 4 Montering Overdragelseskontroll Mottaker skal sjekke at leveransen er i henhold til bestilling Se etter ytre skader på emballasjen som kan indikere skade på eller tap av innhold Bunnring Bunnringen MÅ perforeres med 10mm bor ved hvert bunnring feste før den kobles til not og senkes. Dette for å evakuere luft, slik at den blir vannfylt og dermed oppnår man korrekt vektbelastning på nota. Dette bør gjøres av kunde/montør etter at flyter er festet inn i fortøyning, men før sikringstau som benyttes under transport kappes og fjernes. Bunnringen skal senkes kontrollert, som ved heving det vil si maks 5 m pr punkt. Ved bruk av bunnring reduserer man deformasjon av nota som igjen gir redusert volumtap som følge av sterke strømforhold. Det anbefales at det brukes fiberstropp av Polyamid, alternativ Polypropylen, fordi fiberstropp gjør at merdesystemet får mye bedre driftsforhold. FIGUR Side 10 av 36

11 FIGUR 10 FIGUR 11 FIGUR 12 Kjetting eller tau til bunnring festes til flyter som vist i figur. Låses av med sjakkel. Kjetting: Flatstropper surres rundt utspilingsrør. Sjakkel mellom kjetting og stropper. Tau: Flatstropper surres rundt utspilingsrør. Sjakkel eller knute mellom tau og stropper Heving/senking Når det foregår arbeid med heving/senking kan det monteres ekstra krok for oppheng av løsbukter på kjetting eller tau. Bunnringen heves og senkes ved hjelp av tau eller kjetting som er innfestet i flyters merde. FIGUR Side 11 av 36

12 FIGUR 14 FIGUR 15 Frigjør opphengt not fra krokene før bunnringen senkes. Nota skal ikke henge med belastning på kroken når bunnringen er senket. FIGUR 16 FIGUR 17 Bunnring skal normalt henge ut fra og under bunntelne. Heving av bunnring gjøres stegvis med maks 5 m oppløft pr punkt pr gang ringen rundt Side 12 av 36

13 Fortøyning - Innfestingspunkt og kraft for haneføtter FIGUR 18 Ramme FIGUR 19 Ramme Hanefot Hanefot Flytekrage Flytekrage Ramme med to haneføtter fra koblingsplate. Ramme med tre haneføtter fra koblingsplate. FIGUR 20 L1- målet er langs indre rør og mål mellom ytre haneføtter. Avstanden L1 kan gjøres større Innfestingene av haneføttene skal være symmetrisk rundt hele flyter. Påse at flyter ikke er snudd i annen vinkel enn beregnet posisjon. FIGUR 21 ADVARSEL! Kjetting eller ståltau tillates ikke brukt som materiale i hanefot som omslutter flyterørene Side 13 av 36

14 Veiledende distanser: 315 Merde Omkrets Rammestørrelse (1) (m) Åpning hanefot L1 (1) (m) Lengde hanefot L2 (2) (m) Antall innfestninger 60 40x x x x x55 (1) Veiledende. Det må tas kontakt ved store avvik. Ved andre avstander må det kontrolleres at kraften i hanefot ikke overskrider maksimal tillatt kraft i tabellen under. (2) Horisontal lengde. Korriger for innfesting (knuter) Maksimal tillatt kraft pr hanefot [tonn] ved bruk av 3 haneføtter Type merde Omkrets , Side 14 av 36

15 Gangbaner Alle merder produsert etter , er tilpasset sprøytestøpte gangbaner (se bilde), og kan monteres i seksjoner eller rundt hele flyter. Disse er sklisikre og festes mellom 2 klammer ved hjelp av 2 gjennomgående rør. Se for øvrig egen brukermanual for montasje av gangveier. Figur Side 15 av 36

16 5 Grensesnitt mot andre komponenter Belastning på stolpene Figur 23 Max. 300kg Figur 24 Max. 200kg Det kan tillates en nedadgående belastning fra utstyr og annet over en kort periode med inntil 300kg direkte belastet stolpe. Langvarig belastning vil føre til varig deformasjon. Rekkverket mellom stolpene skal ikke belastes. Det kan tillates en oppadgående belastning fra utstyr og annet over en kort periode med inntil 200kg direkte belastet stolpe. Langvarig belastning vil føre til varig deformasjon. Rekkverket mellom stolpene skal ikke belastes Belastning på merde Det er vanskelig å bedømme hvor stor last flyter er belastet med over tid. Dette kommer av begroing, dødfisk, strømforhold etc. Derfor er det eiers/brukers ansvar å påse at flyter ikke blir overbelastet. Flyter er dimensjonert for å tåle belastninger fra utstyr under drift opp til den klassifiseringen utstyret er sertifisert for. Det vil si belastning fra flyter, not, bunnring/- lodd Side 16 av 36

17 Nyttelast er beskrevet på ID-skiltet. Maks tillatt last som kan påføres flyter. Nyttelast kan være vekt fra not, fôringsautomater, fôrsekker, aggregater, mellomlagring av kjetting, tauverk, fortøyd båt etc. Se egen tabell og merkeskilt. Flyter er ikke dimensjonert for å tåle belastning fra fortøyning av større båter, flåter etc. Det må vises aktsomhet og skjønn ved fortøyning av båter. Mindre båter kan festes med tamp fra flyterør, ved tillegging skal det utøves forsiktighet slik at det ikke påføres slag eller unødvendige støt på flyterørene og rekkverk. Ekstrautstyr påfører flyter ekstra belastning. Leverandører av slikt utstyr må dokumentere påvirkningen mot merde. Maksimum nyttelast angitt på ID-skilt. Figur 25 Nyttelast Tabellen under viser maksimal tillatt nyttelast på flyter [kg]. Omkrets Flyters egenvekt er fratrukket Side 17 av 36

18 Tillatt last på flyter Når alle belastninger er påført fra nøter, lodd, ekstrautstyr, predatornot etc. skal det kontrolleres at merdekonstruksjon ikke utsettes for større belastninger enn det som er beskrevet i sertifikatet. Ved store belastninger bør det brukes fortøyningsklammer. Forspenning Normalt er det tilstrekkelig at alle haneføtter har lik belastning før not settes inn. Det er ikke et krav om forspenning i haneføtter. Justering av fortøyning En tid etter utlegging vil fortøyningssystemet som regel slakkes som følge av naturlig forlengelse i tauverk. Det vil derfor være nødvendig med oppstramming/justering av fortøyning. Justering av fortøyninger skal utføres i henhold til leverandørens spesifikasjoner Feiljusterte fortøyninger kan forårsake skade på flyter. Advarsel! Feiljusterte fortøyninger kan forårsake skade på flyter Side 18 av 36

19 Fortøyning - Innfesting på flyter Under vises eksempler på fortøyningsmetoder som er egnet til innfesting på flyterørene. Bredden på surringer rundt rørene bør være minst 200 mm. Innfesting skal gjøres slik eller bedre. Når hanefotkrefter overskrider 60% av spesifiserte verdier bør begge flyterør tas i bruk. Eget fortøyningsklammer kan også brukes. Illustrasjoner av disse er ikke vist i denne manualen. Figur 26 A og B FIGUR 27 FIGUR 28 FIGUR Side 19 av 36

20 FIGUR 30 FIGUR 31 FIGUR 32 FIGUR 33 FIGUR 34 Innfesting av hanefot fra fortøyning i stropp kan utføres med dobbelt flaggstikk, pålestikk med ekstra tørn i øye, eller annen god knute. Brukes sjakkel bør bolten i sjakkel utstyres med plastforing Side 20 av 36

21 FIGUR 36 FIGUR 37 FIGUR 38 FIGUR 39 Festing av notpose eller duk Flyterørene er den delen av flyter som bærer alt. Til denne vil det være tilkobling av notpose, notlodd, bunnring, fuglenett og fortøyning. I tillegg kan det bli montert elektronisk overvåkingsutstyr. Ved dype nøter i kombinasjon med utsatte lokaliteter anbefales det at nota i tillegg festes inn mellom hvert klammer, for eksempel til flyterør eller stolpestuss. Se for øvrig spesifikasjon fra din notleverandør Side 21 av 36

22 Kapasitet notinnfesting Pr punkt på klammerstuss som i figur 41 Type Kapasitet i tonn , Side 22 av 36

23 Figur 40 Polarcirkel klammer er beregnet for at noten skal knytes inn rundt stolpestussen slik at tauet kan gå gjennom hullet ut mot gangbaneside. Figur 41 Figur 42 Nota skal bæres av flyterørene, innfesting av not skal skje i henhold til brukermanual fra notleverandør. En måte å feste inn not er med stropp fra fellingstau og hvor dette tauet går over indre flyterør (og festes til slutt på ytre flyterør-valgfritt) eller at innfesting skjer på stolpen til klammeret. I de tilfeller der stavtau og klammer ikke møter hverandre, kan festetau legges over indre rør og knytes fast i ytre rør mellom klammer. For å unngå gnag på festetauet bør noe av gangveien fjernes og det må settes inn ekstra låseskruer på gangveiplate Side 23 av 36

24 Figur 43 Figur 44 Not skal ikke festes til gelender og stolpe slik at den påfører belastning. Det vil medføre deformasjon over tid. Rekkverket er konstruert for å bære kun hoppenett, dersom hoppenettet er kort skal dette senkes tilstrekkelig til at belastningen fra nota overføres gjennom fellingstau slik som nevnt over. Vedr notkroker se kommentarer og bilder i kapittel Fuglenett Figur 45 Figur 46 ADVARSEL! Hvis for stor del av not og utstyr belaster stolpene kan havari på klammer oppstå Side 24 av 36

25 Fuglenett Ved bruk av fuglenett skal det benyttes fuglenettflottør og/eller stenger. Vekten av fuglenettet skal ikke medføre deformasjon av flyters rekkverk. Fuglenett må ikke festes på notkroker av stål, da disse kan dras ut og komme inn i nota. Brukes imidlertid notkrokene til dette formål skal de sikres slik at de ikke løftes opp og faller ut. Helst bør fuglenett festes med tau rundt gelenderrøret eller i plastkrok. Belastningene skal være jevnt fordelt. Det anbefales å bruke en innfestingsmetode som gir minimale rykk og deformasjonskrefter, eksempelvis gummiavlastere. Ved ising vinterstid må det påses at belastningen ikke skader flyter. Figur 47 For å få større avstand fra sjøen når fugler setter seg på nettet, kan stenger brukes. Disse stengene må plasseres i eksisterende hull på klammer eller med innsveist festeanordning på stangen. Stengene må ikke hvile direkte mot eller bli satt på stolpe. Figur 48 Figur 49 For å hindre at notkrokene dras ut av stolpene må kroken sikres. Bruk tau eller lignende gjerne fleksibelt som tåler frost Side 25 av 36

26 Figur 50 Figur 51 Figur 52 En alternativ innfestingsmetode som kan benyttes på merder som ikke har prefabrikkert hull i klammerplaten, er å feste inn et ekstra rør som vist i foregående bilde Side 26 av 36

27 Når det benyttes en slik innfesting er det viktig at belastningen på selve stolpen/gelender ikke medfører innbøyning. Hvis dette oppstår som følge av ising eller andre forhold, må situasjon utbedres omgående. 6 Drift av flyter Fortøyning av båt Mindre båter kan festes med tamp fra flyterør, ved tillegging skal det utøves forsiktighet slik at det ikke påføres slag eller unødvendige støt på flyterørene og rekkverk. Belastning på rekkverk Rekkverket er konstruert for kun å bære hoppenettet. Dersom hoppenettet er for kort skal dette senkes tilstrekkelig til at belastningen fra nota overføres gjennom fellingstau til flyterør slik som nevnt over. For å unngå store krefter fra fuglenett anbefales det bruk av ekstra flottør for denne Is, snø og begroing Figur 53 Ved fare for ising bør hoppenett senkes for å redusere belastning på rekkverk. Snø vil normalt ikke medføre problemer ved bruk av Polarcirkel merder, men bør av sikkerhetsmessige hensyn fjernes fra gangbaner. Drivis vil normalt ikke skade flyter, men innfestningstau på flyter og nøter kan skades og svekkes så mye at innfestingen ryker og noten kan revne. Oppdretterne skal ha egne rutiner for notskift og notvask for å redusere belastning på flyter og fortøyning Tørking/lining av not Polarcirkel merder leveres med notkroker i plast og/eller stål som standard. Notkroker er kun beregnet til å bære tyngden av hoppenettet og ikke selve nota. Ved notskift/haling av not anbefales det brukt enkle eller doble notkroker i stål. Notkroker i stål monteres ved å bore et hull i bolten for rekkverksrøret på stolpen, stålkroken slås/trykkes deretter ned i hullet. For å forhindre at stålkroken løftes ut av innfestingen bør ikke fuglenettet fastsettes på denne. I tilfelle må kroken sikres med tau. Stålkroker kan også benyttes sammen med notkrok i plast ved at man for eksempel normalt benytter notkrok i plast til hoppenett og at man ved haling av not flytter med seg en eller flere notkroker i stål. Plastkroken dreies da 180 o utover fra senter av flyter Side 27 av 36

28 Ved lining av not skal det benyttes notkroker av stål. Påse at rekkverket ikke påføres for store belastninger. Not kan lines opp for kortere perioder på stolpe. Figur 54 Figur 55 Kombinot Skifting av not Ved skifting av not anbefales det at opphaling foregår med kran fra båt/arbeidsflåte, spesielt ved tunge nøter. Dette for å unngå for stor belastning på rekkverk og riving av not. Det skal ikke løftes mer enn maks 5 m oppløft pr punkt pr gang ringen rundt på merder med bunnring. Bruk av tilleggsutstyr Ved bruk av tilleggsutstyr som forautomater etc., skal det påses at innfesting ikke medfører skade eller gnag på flyterør. Største tillatte vekt på forautomat som belaster flyter er 1500 kg for merde med 315 mm flyterør og 2000 kg for merde med 400 mm flyterør. Alternativt, maksimal tillatt kraft i hanefot skal ikke overskrides. Forautomat skal ha egen oppdrift og bør plasseres der hvor den gir minste belastning på flyter fra miljøkrefter. Bruk av truck eller annet lastbærende kjøretøy på flyter er ikke tillatt Side 28 av 36

29 Sleping av flyter Slep av Polarcirkel merde skal foregå etter sleper som bendsles fast i flytering. Hanefot kan i tillegg benyttes. Det skal bendsles mellom ytre og indre ring, foran og bak i forhold til sleperetning. Knyting som i kapittel fortøyning, innfesting av merde. Slepehastigheten skal avpasses etter forholdene og begrenses slik at unormale deformasjoner på flyter ikke forekommer. Relativ slepehastighet av merde uten not: 1.5 m/s (3 knop) Advarsel! Slep bør ikke forgå når bølgehøyden(hs) er over 1m. Ved sleping av merde med fisk må det vises spesiell aktsomhet med hensyn til deformasjon av not. Ved sleping i motstrøm må man være spesielt forsiktig slik at ikke skader inntreffer som følge av deformasjon på not/merde. Det er oppdretter selv som må sette begrensing til hvordan slep og forflytning av merde med fisk i skal foregå. AKVA group ASA tar da ikke ansvar for skader og evt. rømming som kan oppstå under slik sleping. Sleping av enkel flyter Figur 56 Sleping av lenke Figur Side 29 av 36

30 Endringer på flyter Generelt Alle inngrep på flyter, ombygginger eller annet som har betydning for konstruksjon skal skje i samråd med og godkjennes av AKVA group ASA. ADVARSEL! AKVA group ASA tar ikke ansvar for havari og ulykker som er forårsaket av ekstrautstyr som er påmontert uten samtykke fra bedriften eller som ikke er godkjent. Reparasjoner På sveisejobber skal det kun benyttes sertifiserte plastsveisere, godkjent av AKVA group. Personell fra AKVA group ASA eller samarbeidende firma har hovedansvaret for montasjen eller reparasjonen. Enkle småreparasjoner og sveising på ikke-bærende detaljer kan utføres av eget personell. Disse skal være godkjent av AKVA group ASA. Måten detaljene skal repareres på, bør rådføres med AKVA group ASA. Skader skal loggføres og meldes inn til AKVA group ASA. Bruk av brønnbåt og lekter Brønnbåt Brønnbåter eller annet større fartøy skal fortøyes på en slik måte at flyter og dens tilleggsutstyr ikke utsettes for store belastinger. Disse større båtene bør fortøyes i anleggets fortøyning, eventuelt med sikring i form av ekstra anker. Flåte/lekter Flåter/lekter tillates brukt ved flyter såfremt de er oppankret i eget fortøyningssystem, hvor dens utsvingende bevegelse ikke resulterer i kollisjon med flyter eller flyters fortøyningssystem. ADVARSEL! AKVA group ASA tar ikke ansvar for havari og ulykker som er forårsaket av båter, flåter, lektere eller lignende som er fortøyd til flyter. Det skal være egen fortøyning til dette Side 30 av 36

31 7 Vedlikehold, utskiftingskriterie og risikovurdering dimensjonerende brukstid. Alt vedlikehold skal inngå i anleggets vedlikeholdssystem og skal loggføres. Ved normalt vedlikehold vil flyters dimensjonerende brukstid være 20år. Under er det spesifisert periodiske kontroller, kontroll etter uvær samt anbefalte kriterier for utskiftning av anleggsdel: Inspeksjon vil i all hovedsak være en visuell vurdering. Visuell daglig inspeksjon Anleggseier må til enhver tid følge med om at alt utstyr som er plassert inne i flyter og som er en naturlig teknisk innretning, slik som fôrspreder etc., er på plass. Er dette borte, er sannsynligheten stor for at utstyret ligger nede i noten. Fremmedlegemer nede i notposen kan føre til skader og brudd som kan forårsake rømning. I slike tilfeller må flyter inspiseres av dykker/rov. Sjekkpunkter Sjekkpunkter er beskrevet i vedlagte tabeller på de neste sidene. Dimensjonerende brukstid Dimensjonerende brukstid er satt til 20 år fra produksjonstidspunkt Side 31 av 36

32 Ukentlig Månedl Årlig Ekstra 1) Anleggsdel Sjekkpunkter Anbefalte utskiftingskriterier Merde Flyterør Kontrolleres for skader og slitasje X X Riper/hakk/slitasje med dybde > 20% av veggtykkelse til flyterør. Følgende skal brukes som rettledning for utbedring : Langsgående: Lengde på område 4 m i største belastede område ( mellom haneføtter) Tversgående: Lenge på område 0,5xD Kritisk retning er på tvers av flyterør. Kan utbedres med ekstrudersveis eller del av rør utskiftes. Større skader må vurderes av leverandør. Klammer Kontrolleres for skader X X Riper og hakk repareres med sveis Brudd /skader i stolperot kan midlertidig sveises, men bør skiftes ved 1.anledning. Ved større skader på klammer bør dette erstattes med reparasjonsklammer i påvente av mere varig reparasjon. Er det brudd i klammer skal dette erstattes med reparasjonsklammer. Reparasjonsklammer skal ikke brukes lengre enn 18 måneder før det må skiftes ut med ordinært klammer. Skader/brudd på klammer som oppstår under daglig drift må utbedres så snart disse blir oppdaget. Maks 3 klammer etter hverandre tillates skadet i dette tilfelle. Stolper Kontrolleres for skader X X Riper/hakk/slitasje med dybde > 20% av veggtykkelse, på tvers og minst 0,5xD på flere en 3 stolper etter hverandre. Brudd, gnag: Brudd/gnag repareres med sveis eller stolpen skiftes ut. X Sjekk at notkroken er på plass og erstatt om nødvendig. Er notkroken borte må noten inspiseres. Erstatt gelenderbolter om de er borte, maks 3 bolter etter hverandre tillates skadet/forsvunnet Rekkverk Kontrolleres for skader X X Riper/hakk/slitasje med dybde >20% av veggtykkelse, på tvers og minst 0,5xD på flere steder innenfor en lengde på 10% av flyters omkrets. Brudd, gnag: Brudd repareres med speilsveis, Gnag kan repareres med ekstrudersveis Stoppere Antall X X Ved bortfall av flere enn 4 stk etter hverandre må disse erstattes Sjekk bruddanvisning rundt sveis. Gangbaner Innfesting av gangbane X X Sjekk for mulig skade mot not og innfesting Bunnring Innfesting/brudd X X Ved hvert notoppheng. Sjekk innfesting i klammer og nedre feste. Bunnring Innfestingsstropp X X Skal inspiseres min. ved generasjonsskifte/utslakting. Ved gnagskader skal stroppen skiftes ut Side 32 av 36

33 Ukentlig Månedlig Årlig Ekstra 1) Bunnring Oppheng X X Sjekk at oppheng ikke gnager på not, spesielt på le-siden av strømretningen. Sjekk for slitasje på kjetting eller tau. Skiftes ved synlig slitasje som kan innvirke på styrke. Bunnring Innvendig vekt x Ved bruk av kjetting kan forbindelsen av denne inne i bunnringsrøret løsne. Dette påvises ved at bunnringen mangler belastning, dvs at bunnringen står i bue oppover. Etter 2013 skal det monteres tau i vektas ender som sammenkobles utvendig på bunnringen. Er dette løsnet eller slitt må det antas at forbindelsen inne i røret er ute av posisjon (løsnet). Påvises best ved hjelp av dykker. Innfesting av fortøyning i merde Fortøyning Kontroll av knuter, sjekk tau for gnag tilsyn på utstyr over en tidsperiode på 1-2 døgn X X Kontroll av "8-talls knute" eller annen innfestingsmetode. Innfestingen skal ikke tvinge rørene sammen. Utbedres ved at knuten/innfestingen løsnes og gjøres på nytt. Fortøyningsstropp kontrolleres ved øye og generell slitasje. Stroppen anbefales utskiftes ved synlige skader eller etter hver driftssyklus. Innfesting av Kontroll av knuter, X X Kontroller at haneføtter er innfestet symmetrisk og at det er lik parvis fortøyning i sjekk tau for gnag stramming merde (hanefot) 1) Ekstra; etter uvær/uhell og lignende. Uvær defineres som: Uvær er å betrakte når en ikke får/kan gjennomføre normalt Anleggsdel Not Not Hoppenett Fuglenett Predatornot Foringsutstyr Foringsautomater Sjekkpunkter Kontrolleres for skader og slitasje. Kontroller innfesting i flyterør og rekkverk Kontrolleres for skader og slitasje Kontroll av innbøyning/ belasting på stolpe Kontroll av innbøyning/ belasting på stolpe Kontrolleres for skader/ slitasje og belastning på Anbefalte utskiftingskriterier X X Alle innfestinger skal være intakt X X Is bør fjernes når gelenderstolpe bøyes eller når flyterørene ligger mer enn 60 % neddykket X X Is bør fjernes når gelenderstolpe bøyes eller når flyterørene ligger mer enn 60 % neddykket. Skal ikke festes i notkrok av stål. X X Justering av innkobling er påkrevet ved for stor belastning X X Riper/hakk/slitasje med dybde > 20% av veggtykkelse til flyterør. Se også kriterie for flyterør Side 33 av 36

34 flyterør Kan utbedres med ekstrudersveis eller del av rør utskiftes. Vurdering av "skadens" omfang vil også bli vurdert. Forslanger Kontrolleres for skader X X Skader på innfestingspunkt på flyter Båter ved merde Fortøyning Belastning X X For større båter som legger til bør oppankring av disse ikke skje i flyters fortøyningssystem, men i eget fortøyningssystem uavhengig av flyter. Mindre båter kan festes med tamp fra flyterør, ved tillegging skal det utøves forsiktighet slik at det ikke påføres slag eller unødvendige støt på flyterørene og rekkverk. Annet Personbelastning Belastning X X Korttidsbelastning skal ikke overskrides slik at mindre enn 10 % av flyterørene ligger under vann. Truck Belastning Er ikke tillatt brukt 1) Ekstra; etter uvær/uhell og lignende. Uvær defineres som: Uvær er å betrakte når en ikke får/kan gjennomføre normalt tilsyn på utstyr over en tidsperiode på 1-2 døgn Side 34 av 36

35 Risikotabell Hovedkomponent Flyterør Klammer Stolper Sannsynlighet for skade Liten Kan forekomme ved båtstøt og etter uvær. Liten Kan forekomme etter båtstøt Liten Kan forekomme ved stor notbelastning og ved at store båter fortøyer i denne Konsekvens Tap av oppdrift, knekk, brudd Brudd på/i klammer Brudd, gnag Risiko Flyter ligger dypere i sjøen, inntar oval form, ved brudd på begge rør kan nota også revne. Brudd i stolperot kan medføre at stolpen faller av. Klammer må utskiftes eller det kan ettermonteres rep.klammer. Sprekker på klammer utbedres ved hjelp av ekstrudersveis. Klammerbrudd vil i utgangspunktet ikke svekke hovedkonstruksjon vesentlig. Er det flere brudd ved siden av hverandre bør disse skadene utbedres. Normalt vil ikke stolpebrudd gi økte belastninger på hovedkonstruksjon, men ved brudd på flere stolper kan hoppenett falle ned slik at fisk rømmer. Skadet stolpe bør utskiftes. Maks 3 gelenderbolter ( etter hverandre) kan mangle. Notkrok Middels Skade på not Hvis notkroken er borte kan kroken ha entret ut og være i nota. Hektes notkroken da i dødfiskhoven eller andre gjenstander som dras langs notveggen, kan det oppstå flenge i not når denne dras opp/ned. Dette må derfor jevnlig kontrolleres. Rekkverk Gangbaner Bunnring/ Innfesting Liten Skade som følge av feil fortøyning av større båter og etter uvær. Skade på klammer kan oppstå som følge av for stor belastning fra fuglenett/predatornett Liten Gangbane kan skade noten vis den er vridd opp mot not. Fare for personuhell Middels Brudd, gnag Bortfall av hele eller deler av felt. Fall i sjø Tap av notvekt på deler av not Rekkverket anses ikke som en del av hovedkonstruksjon og et brudd vil normalt ikke påvirke den totale styrken, men bortfall av rekkverk kan i spesielle tilfeller føre til at fisk rømmer. Rekkverksbrudd repareres med sveis. Klammer må utskiftes eller det kan ettermonteres (rep.klammer). Sprekker på klammer utbedres ved hjelp av ekstrudersveis. Erstattes Skade på not kan oppstå og utbedring av innfesting bør skje så raskt som mulig. Det bør utføres inspeksjon jevnlig for å kontrollere gnagskader fra kjettingsoppheng. Er vekta i bunnringen ute av posisjon (løsnet forbindelse), kan ekstra vekter settes på rundt området for hvert opphengspunkt dette gjelder. Det anbefales at forbindelsen inne i bunnringsvekta etableres igjen Side 35 av 36

36 8 Rettelser A DK Aquastructures AS Rev Date Issued Issued by Approved by Document no.: Brukermanual Project no.: