Folkehelsemelding for Verran kommune

Transkript

1 Verran kommune Folkehelsemelding for Verran kommune Et nyskapendee utviklingsprosjekt innenfor det lokale folkehelsearbeidet Prosjektbeskrivelse Mai 2014

2 1. Bakgrunn Verran kommune har, som flere andre kommuner, lav score på levekårsparametere som gjennomsnittlig levealder, sosial integrering, inntekt, utdanning og arbeidsledighet. Disse egenskapene i befolkningen fører i flere tilfeller til oppgitthet, psykiske problemer, sosial angst, uklare boforhold og økonomiske problemer, som dermed skaper en vesentlig negativ folkehelse. Spesielt gjelder dette personer som er arbeidsledige, trygdede og de seneste årene innflyttere. I tillegg opplever en ungdom som av ulike årsaker dropper ut av skolegang og i noen tilfeller får psykiske problemer, noe som påvirker både familie og omgangskrets. 1.1 Folkehelseprofilen Folkehelseprofilen 2013 for Verran viser: Andelen personer i husholdninger med lav inntekt er høyere enn i landet som helhet. Andelen uføretrygdede under 45 år er høyere enn landsnivået. Andelen personer i husholdninger med lav inntekt er høyere enn i landet for øvrig. Overvekt ser ut til å være et større problem enn i landet som helhet, vurdert etter andelen menn med KMI > 25 kg/m² på sesjon. Andelen personer med type 2-diabetes ser ut til å være høyere enn landet for øvrig. Plager og sykdommer knyttet til muskel- og skjelettsystemet ser ut til å være mer utbredt enn i landet som helhet, vurdert etter data fra fastlege og legevakt. Det er likevel flere positive trekk ved lokalsamfunnet, og spesielt gjelder dette et rikt kulturliv og en positiv og vellykket satsing på oppvekst gjennom god barnehagedekning og gode skoler. 1.2 Kommuneplanens samfunnsdel Kommunen har et ansvar for å heve fokuset på folkehelse både som kommune og lokalsamfunn. Kommunestyret har i kommuneplanens samfunnsdel ( ) tatt utgangspunkt i Folkehelselovens fem prinsipper for folkehelsearbeid: 1. Utjevning: Helse er ulikt fordelt mellom grupper i befolkningen hvor sammenhengene er komplekse, men hvor det slås fast at det i hovedsak er sosiale betingelser som påvirker helse, og ikke omvendt. 2. Helse i alt vi gjør: Dette prinsippet skal bidra til at befolkningens helse blir ivaretatt på tvers av sektorene, og forebyggende tiltak skal iverksettes i den/de sektorer og med de virkemidlene som er mest effektive. 3. Bærekraftig utvikling: Uttrykket innebærer å tilfredsstille dagens behov uten at det går på bekostning av framtidige generasjoners behov, m.a.o. er god helse av stor betydning for den enkeltes livskvalitet og for å sikre samfunnet en frisk og produktiv befolkning som bidrar til økonomisk vekst og velstandsutvikling. 4. Føre-var: Dette prinsippet legges til grunn når det fastsettes normer og standarder for godt folkehelsearbeid. Dvs. miljørettet helsevern som gir hjemmel for inngripen før det oppstår helseskade. 5. Medvirkning: Retten til ytringsfrihet og medvirkning er hjemlet i ulike lover, og hvor kommunen skal involvere frivillige organisasjoner. Kommuneplanens tiltaksdel har fokus på tre områder: 1. Utarbeidelse av folkehelsestrategi: Denne skal vis hvordan folkehelsearbeidet skal involvere innbyggerne, frivilligheten og hele kommuneorganisasjonen, herunder med

3 diskusjon av temaene sysselsettingsgrad, yrkesdeltakelse, utdanning, oppvekstsvilkår, kultur og samfunnsdeltakelse. 2. Etablering av frisklivssentral: Det planlegges utviklet en interkommunal frisklivssentral som et lavterskeltilbud til de som står i fare for å utvikle sykdom eller forverring av sykdommen som følge av livsstil. 3. Medvirkning: Utgangspunktet er tilrettelegging for medvirkning i alle kommunale prosesser, hvilket tilrettelegger for trivsel i lokalsamfunnet. 1.3 Kommunens folkehelsearbeid Så langt har kommunen hatt særlig fokus på forebygging og tidlig innsats ovenfor barn og unge. Likevel er de lokale utfordringene mer komplekse som krever overblikk over demografi, oppvekstmiljø, helse, arbeid og fritid i en samlet oversikt. En gjennomarbeidet og godt forankret melding vil gi verdifullt beslutningsgrunnlag for de videre politiske prioriteringene og gjennomføringen av tiltakene som besluttes. I deltok kommune i Ung Gnist (interkommunalt prosjekt) med tanke å få ungdom gjennom skoleløpet og til vurdere utdanning eller arbeid. Lokalt viste dette at ikke alle ungdommer mestrer de forventninger og krav som gis fra foreldre, lærere og seg selv. Noen viser seg ikke å passe inn og som opplever seg selv som tapere og faller ut av skolen, noe som er et dårlig utgangspunkt for å etablere gode helsevaner. Prosjektets sluttrapport (2012) avdekket at ungdommer i alderen år i NAV-systemet hadde skoleproblemer lenge før de kom over i videregående løp. Rapporten sier videre: "Til tross for at utfordringer starter tidlig, ser vi at tiltak igangsettes altfor sent. Dette gjelder både tiltak i skolen og når NAV/det kommunale hjelpeapparatet blir involvert i saken. Viktig at tiltak iverksettes tidligst mulig for å forebygge frafall i videregående skole. Ungdommene har ofte med seg en bakgrunnshistorie: lese- og skrivevansker, atferdsvansker, psykiske problemer (hos dem selv eller hos foreldre /foresatte), utredning hos PPT, dialog med barnevern, mv." I Ung-Gnist perioden ble det anslått at Verran hadde ungdommer mellom år registrert som arbeidssøkere i NAV, og flere av disse hadde fortsatt utdanningsrett. Oppfølgingstjenesten (OT) i videregående skole hadde ca ungdommer på sin liste (trolig var flere registrert begge steder). En ny registrering foretatt ved NAV Verran i mars i år viser at antallet ungdom i denne målgruppen har holdt seg stabilt høyt. Ung Hunt for Verran viste at over halvparten av guttene i videregående skole var fornøyd eller svært fornøyd med tilværelsen, noe mindre blant jentene. Likevel rapporterte relativt mange at de hadde ulike helseplager og en følelse av både ensomhet og press i det daglige. Ser en dette i sammenheng kan det tyde på et økende stressnivå blant ungdommen som igjen kan ha konsekvenser for utvikling av psykisk og somatisk sykdom. Med utgangspunkt i ovennevnte utfordringer og en påstand om at fysiske problemer bunner i sosiale problemer, vil prosjektet legge slike lokale samfunnsforhold til grunn for en bedring av folkehelsen gjennom et helhetlig folkehelseperspektiv. 2. Mål Hovedmål:

4 Lage en folkehelsemelding for Verran kommune som viser befolkningens helsetilstand og de positive og negative faktorer som påvirker helsen i kommunen. Delmål: Rette innsatsen mot samfunnsforhold som direkte eller indirekte påvirker befolkningens helse. Sikre en god oversikt over muligheter og utfordringer som fremmer folkehelsen og som bidrar til å utjevne sosiale helseforskjeller Skape et nyskapende utviklingsprosjekt innenfor det lokale folkehelsearbeidet 3. Metode Metodikken beskrevet i "God oversikt - en forutsetning for god folkehelse" (Helsedirektoratets veileder) legges til grunn i arbeidet. Metodisk vil prosjektet bygge på tre oppgaver: 1. Undersøke og beskrive status mht. folkehelsen i kommunen 2. Avdekke utfordringer og bakgrunnen for disse og beskrive hvilke nødvendige satsinger som skal gjennomføres 3. Evaluere prosjektets tiltak og gjennomføringsmåte Prosjektet vil være et samarbeidsprosjekt mellom alle kommunens driftsenheter, dvs. en flerfaglig tenkning, planlegging og oppfølging, hvilket vil gi langsiktige positive virkninger på befolkningens helse. 4. Prosjektorganisering Prosjektleder i 50 % stilling ett år er Lisbeth Ystmark (driftsleder forebyggende enhet). Prosjektgruppen (Folkehelsegruppen) vil bistå prosjektleder i det daglige arbeidet og vil bestå av Carl Andrew Sæther (kommuneoverlege), Kjetil Landsem (NAV-leder) og Kjell Arne Furunes (rådgiver skole og barnehage). Rådgivingsgruppen er tverretatlig sammensatt og består av alle kommunens driftslederne, fysioterapeut, helsesøster og ansvarlig for kultur og idrett. Gruppen vil ha faste prosjektmøter og gi innspill ut fra ulike faglige og erfaringsmessige forhold. Foruten aktuelle kommunale driftsenheter vil arbeidet ha et nært samarbeid med aktuelle frivillige lag/organisasjoner i kommunen, de kommunale rådene, Nord-Trøndelag fylkeskommune og Helse Nord-Trøndelag. 5. Tidsplan Innenfor tidsrammen gjennomføres prosjektet med følgende aktiviteter:

5 Aktiviteter Prosjektplanlegging, prosjektbeskrivelse x Etablere arbeidsgruppen x Bekjentgjøre arbeidet i kommunale råd, lag/ x organisasjoner Fremskaffe informasjon om helsetilstand og x x x x påvirkningsfaktorer Vurdere konsekvenser og årsaksforhold, x x x definere hovedutfordringer Forslag til strategier og videre innsats på kort x x og lang sikt Prosjektevaluering x Tidsplanen tilpasses prosjektutviklingen under veis. 6. Budsjett 6.1 Kostnader Aktiviteter Lønnskostnader, administrative ressurser* Møter, seminarer Kjøre-/reiseutgifter Veiledningsmøter med frivilligheten Arrangementer, informasjonsmøter Kurs, opplæring Sum kostnader *Stipulert til et halvt årsverk for prosjektleder med tillegg av deltakere i prosjekt-/folkehelsegruppen. 6.2 Finansiering Finansieringskilde Nord-Trøndelag fylkeskommune, Tilskudd til helsefremmende og forebyggende arbeid i Nord-Trøndelag 2014 Verran kommune Sum finansiering Resultat og effekter Folkehelsemelding for Verran vil gi kommunestyret grunnlagsinformasjon for en systematisk og prioritert satsing på folkehelse og forebyggende arbeid blant befolkningen. 8. Evaluering Prosjektet vil bli evaluert av en gruppe med representanter fra frivilligheten i kommunen, ansatte ved alle kommunens driftsenheter, Helse Nord-Trøndelag og Nord-Trøndelag fylkeskommune. Evalueringen vil gjennomføres vha. en spørreundersøkelse og intervju.