UTSLIPP AV OLJE OG KJEMIKALIER FRA PLATTFORMENE PÅ NORSK KONTINENTALSOKKEL I 1998

Transkript

1 UTSLIPP AV OLJE OG KJEMIKALIER FRA PLATTFORMENE PÅ NORSK KONTINENTALSOKKEL I 1998

2 1 INNLEDNING SAMMENDRAG... 3 Utslipp til sjø... 3 Utslipp til luft UTSLIPP FRA BORING Vannbaserte borevæsker Oljebaserte borevæsker Syntetisk borevæske UTSLIPP VED PRODUKSJON OG LAGRING Utslipp av oljeholdig vann Utslipp av tungmetaller, aromater og alkylfenoler med produsert vann UTSLIPP AV KJEMIKALIER Utslipp av bore- og brønnkjemikalier Utslipp av prioriterte kjemikalier UTSLIPP TIL LUFT Utslipp fra forbrenningsprosesser Utslipp av flyktige organiske forbindelser AKUTTE UTSLIPP ORDFORKLARINGER VEDLEGG

3 2 INNLEDNING Denne rapporten gir en samlet oversikt over rapporterte utslipp til sjø og luft på norsk kontinentalsokkel i Rapporten er sammenstilt på grunnlag av operatørenes egenrapportering for det enkelte felt. Retningslinjene for årsrapporten er utarbeidet av oljeindustrien selv med felles mal for innrapportering til Oljedirektoratet, Statens forurensningstilsyn og Oljeindustriens landsforening. Etter omlegging av rapporteringen i 1997, er det nå andre året utslippsrapporten foreligger på den nye måten. Endringene fra tidligere år er hovedsakelig at rapporteringen nå foregår mer ut fra kjemikalienes miljøegenskaper og ikke bruksegenskaper. Det gir oss en viss mulighet for å sammenligne tallene med fjoråret, men det vil nok ta enda litt tid før man kan trekke slutninger om utviklingen av utslippene. I denne rapporten er det gjort noen sammligninger med utslippstallene for For detaljerte utslippstall for 1997 viser vi til SFT-rapport 98:26. 2

4 3 1 SAMMENDRAG Utslipp til sjø og luft fra virksomheten på norsk kontinentalsokkel omfatter både operasjonelle og akutte utslipp. De operasjonelle utslippene utgjør hoveddelen av utslippene og omfatter utslipp i forbindelse med boring og produksjon. Utslipp til sjø Utslipp til sjø omfatter hovedsakelig olje, kjemikalier og tungmetaller. Viktigste kilde for utslipp av olje til sjø er med produsert vann, men også noe forekommer ved uhellsutslipp. Det ble rapportert om akuttutslipp av 184 m 3 olje i Utslippene til sjø av produsert vann har økt jevnt på 90-tallet, noe som gjenspeiler at oljefeltene blir eldre. I 1998 ble det sluppet ut 90 millioner tonn produsert vann, mot 77 millioner tonn i Operasjonelle utslipp av kjemikalier skjer hovedsakelig i forbindelse med boring, men også ved produksjon, vanninjeksjon og klargjøring av rørledninger. Uhellsutslipp av kjemikalier utgjør en liten del av de totale kjemikalieutslippene. Det rapportert om akuttutslipp av 509 m 3 kjemikalier i Tungmetaller følger vannstrømmen fra reservoarene og slippes ut med produsert vann. I tillegg finnes noe tungmetaller som forurensninger i barytt som slippes ut ved boring. Kjemikalier 1) Olje 2) tonn 2652 tonn 1) Tallet er inklusive det vannet kjemikaliene er løst i. 2) Summen av olje i produsert vann, fortrengningsvann, drenasjevann og akutte utslipp. For omregning m 3 til tonn er brukt faktor 0,8. Utslipp til luft Luftutslippene fra installasjonene på norsk sokkel er hovedsakelig CO 2, nitrogenoksider (NO x ) og VOC. Det slippes dessuten ut noe svoveloksider (SO x ) og små mengder PCB, PAH og dioksiner. Utslippene kommer primært som følge av gassfyrte turbiner. nmvoc utslippene har sin hovedkilde ved bøyelasting av råolje på feltene. CO 2 NO x nmvoc SO x Alle verdier i tonn/år. CO 2 og NO x utslippene viser en økning fra tidligere år. nmvoc og svoveloksider er omtrent som foregående år. 3

5 4 2 UTSLIPP FRA BORING Ved boring benyttes enten vannbasert, oljebasert eller syntetiske borevæsker. Tilnærmet alle brønner bores med vannbaserte væsker i de øverste seksjoner. I de nedre seksjonene benyttes ofte oljebaserte eller syntetiske væsker. Det er ikke tilatt å slippe til sjø kaks kontaminert med oljebaserte borevæsker, mens SFT i stor grad tillater utslipp av kaks boret med syntetiske borevæsker. Tabell 2.1 Påbegynte brønner på norsk sokkel Tall fra Oljedirektoratets årsrapport Letebrønner Produksjonsbrønner Totalt Det er en markert nedgang i antall påbegynte letebrønner fra , mens antall produksjonsbrønner er stabilt. 2.1 Vannbaserte borevæsker De største kjemikalieutslippene på norsk sokkel utgjøres av bore- og brønnkjemikalier. I de øverste brønnseksjonene blir det normalt brukt vannbaserte borevæsker som det er tillatt å slippe ut. De består hovedsakelig av komponenter som anses å ha liten eller ingen negativ innvirkning på miljøet. Tabell 2.1 på neste side gir en oversikt over forbruk og utslipp av vannbaserte borevæsker. 4

6 5 Tabell 2.2 Forbruk og utslipp av vannbaserte borevæsker Operatør Utboret Forbruk av Utslipp av masse borevæske borevæske Felt [tonn] [m 3 ] [m3] Agip - lete BP Amoco Gyda Amoco lete BP lete Ula Conoco - lete Esso - Balder Norsk Hydro Brage Leteboring Njord Oseberg Troll B Visund Mobil Phillips - Ekofisk Saga Leteboring Snorre Tordis Varg Vigdis Shell - Draugen Statoil Gullfaks Heidrun Lete Norne Sleipner Statfjord Troll A Veslefrikk Åsgard Totalt Forskjellen mellom forbruk og utslipp fremkommer hovedsakelig på grunn av noe tapt mengde til formasjonene. 5

7 6 Figur 2.1 Forbruk og utslipp av vannbaserte borevæsker Forbruk (m3) Utslipp (m3) Oljebaserte borevæsker Siden 1992 har det ikke vært tillatt å slippe ut kaks med vedheng av oljebaserte borevæsker, noe som tidligere utgjorde de største utslippene av olje til sjø. Etter 1992 har oljekontaminert kaks enten blitt fraktet til land eller reinjisert. Som tabell 2.3 viser ble mesteparten av oljekontaminert kaks reinjisert i 1998, mens noe ble sendt til land og behandlet på godkjente kaksmottak. Tabell 2.3 Forbruk og disponering av oljebaserte borevæsker Operatør Forbruk av Opparbeidet Opparbeidet Opparbeidet Masse Sendt til Felt borevæske kaksmengde borevæske kaks/borevæske reinjisert land [m 3 ] [tonn] [tonn] [tonn] [tonn] [tonn] BP Amoco Gyda Amoco -lete ) BP - lete Valhall/Hod Norsk Hydro Njord Oseberg Visund Phillips Saga Lete Varg Statoil Gullfaks Lete Sleipner Statfjord Veslefrikk Åsgard Totalt ) Resterende 324 tonn eksportert til annet felt. 6

8 7 Figur 2.2 Forbruk og disponering av oljebasert borevæske/kaks Forbruk Opparbeidet borevæske (m3) slam/kaks (tonn) Reinjisert (tonn) Ilandsendt (tonn) Forbruket av oljebasert borevæske har økt fra ca m 3 i 1997 til nesten m 3 i Av figur 2.2 ser man at mengdene opparbeidet kaks/slam økte med nesten tonn fra 1997 til Av totalmengden opparbeidet slam/kaks ble 67% reinjisert i 1997 og dette økte til 75% i Figuren viser at selv om det var en relativt beskjeden prosentvis økning av reinjisert oljeholdig kaks/slam, var det nær en fordobling i tonn. I 1998 ble det benyttet oljebaserte borevæsker i 74 brønner, mens tilsvarende tall for 1997 var 76 brønner. Oljebaserte borevæsker benyttes i de nedre seksjonene i brønnene. Det er ingen brønner som kun blir boret med oljebaserte borevæsker. 7

9 8 2.3 Syntetisk borevæske Syntetiske borevæsker kalles også pseudooljebaserte borevæsker. Av syntetiske borevæsker på norsk sokkel ble det i 1998 benyttet enten ester- eller olefinbaserte væsker. I forhold til vann- og oljebaserte borevæsker, brukes det forholdsvis små mengder syntetiske væsker. Syntetiske borevæsker benyttes som regel i de nedre seksjonene i brønnene. Tabell 2.4 Forbruk og disponering av syntetisk borevæske Operatør Forbruk av Opparbeidet Total mengde Utslipp til Masse Sendt til borevæske kaksmengde opparbeidet sjø reinjisert land kaks/borevæske Felt [tonn] [tonn] [tonn] [tonn] [tonn] [tonn] Esso - Balder Hydro - Brage Phillips Saga Leteboring Snorre Tordis Vigdis Statoil Gullfaks Heidrun Sleipner Statfjord Veslefrikk Yme Totalt Tabellen omfatter all bruk av syntetisk borevæske, både ester- og olefinbasert. 8

10 9 Figur 2.3 Forbruk og disponering av syntetiske borevæsker. Verdier i tonn Forbruk Utslipp væske/kaks Reinjisert Av figuren sees at det var en økning både i forbruk og utslipp av syntetiske borevæsker fra 1997 til Nedgangen i reinjisert mengde fra 1997 til 98 skyldes at nesten all reinjisert mengde i 1997 var på Valhall/Hod som ikke har rapportert om bruk eller reinjeksjon av syntetiske borevæsker i Figuren viser da at de aller fleste felt som bruker syntetiske borevæsker lar brukt slam/kaks gå til utslipp. Figur 2.4 Prosentvis fordeling av borevæske i 1998 fordelt på syntetisk, oljebasert og vannbasert 9 % 21 % Syntetisk Oljebasert Vannbasert 9 % 70 % Diagrammet viser forholdet i forbruk mellom vannbasert, oljebasert og syntetisk borevæske. 9

11 10 3 UTSLIPP VED PRODUKSJON OG LAGRING Ifølge Oljedirektoratets årsrapport ble det på norsk sokkel i 1998 produsert 223 millioner Sm 3 oljeekvivalenter (o.e.) fordelt på 169 millioner Sm 3 olje, 44 millioner Sm 3 o.e. gass, 5 millioner Sm 3 o.e kondensat og 5 millioner tonn o.e. Natural Gas Liquidfied (NGL). 3.1 Utslipp av oljeholdig vann Disse utslippene omfatter olje i produsert vann, olje i drenasjevann fra plattformene og fortrengningsvann ved lagring av olje på plattformene. De største utslippene skjer med produsert vann. Produsert vann er det vannet som følger med olje og gass fra reservoaret og separeres fra oljen på plattformen. Det produserte vannet som slippes ut er kontaminert av olje, kjemiske stoffer som finnes naturlig i reservoaret og kjemikalier som er tilsatt under produksjonsprosessen. Fortrengningsvann, også kalt ballastvann, slippes ut fra plattformer som har lagerceller for olje. Drenasjevann er vann fra spyling av klassifiserte områder på dekk der man kan forvente at det er olje, tanker etc. i tillegg til regnvann. Utslipp av olje fra produksjon, lagring og drenasjevann er i 1998 rapportert til 2505 tonn tonn av dette ble sluppet ut med produsert vann, og de resterende 394 tonn med fortrengnings- og drenasjevann. På grunn av målemetoden som brukes for olje i vann innbefatter disse tallene ikke aromatiske forbindelser. Se tabell 3.5 for utslipp av utvalgte aromater. 10

12 11 Tabell 3.1 Utslipp og reinjeksjon av produsert vann Operatør Vannvolum Olje i vann Olje til sjø Reinjisert Vann til sjø Felt (m 3 ) (mg/l) (tonn) (tonn) (tonn) BP Amoco Ula , Gyda , Valhall/Hod , Elf - Frigg , Norsk Hydro Brage Heimdal , Njord , Oseberg , Troll B , Phillips Edda , Ekofisk , Eldfisk Tor Saga - Snorre Shell - Draugen , Statoil Gullfaks , Heidrun Norne Sleipner , Statfjord , Troll A , Veslefrikk , Yme , Totalt ,3* Tallene for olje til sjø er angitt i hele tonn. I de tilfeller hvor utslipp til sjø er er <1 tonn, er det angitt som null (0). *Regnet ut som total oljemengde til sjø dividert med total mengde produsert vann til sjø. Utslippsgrensen på 40 mg/l dispergert olje i vann gjelder som gjennomsnitt pr. kalendermåned. To av feltene, Brage og Eldfisk, har overskredet utslippsgrensen for produsert vann i Totalutslippet av olje fra Brage er imidlertid lite da produsert vann der generelt blir reinjisert. Eldfisk har svært lav vannproduksjon slik at totalutsluppet olje for året var mindre enn 1 m 3. Yme har også overskredet grenseverdien på årsbasis, men har dispensasjon fra kravet da det er vurdert som en miljømessig bedre løsning å gi dispensasjon enn å bruke store mengder kjemikalier for å overholde grenseverdien for oljeutslipp. Det er en klar tendens de senere årene at mengden produsert vann øker. Generelt vil et felt produsere mer vann desto eldre det blir og dess mindre oljereserver som er gjenværende i reservoaret. Spesielt er dette tydelig for Statfjord og Gullfaks som i tillegg til å være store felt, også er blant de eldre feltene på norsk sokkel. 11

13 12 De siste årene har konsentrasjonen av olje i produsert vann holdt seg relativt stabil. På grunn av de økte mengdene produsert vann de siste årene, øker også totalutslippene av olje med produsert vann når konsentrasjonene er stabile. Figur 3.1 Disponering av produsert vann 8 % Utslipp til sjø Reinjisert 92 % I 1997 ble 7% av det produserte vannet reinjisert. I 1998 ble i overkant av 8% reinjisert. Figur 3.2 Forholdet mellom mengde produsert vann og utsluppet olje Produsert vann til sjø (mill.tonn) Olje til sjø (tonn) Produsert vann (mill.tonn) Olje til sjø (tonn) Figuren viser at i perioden har mengdene produsert vann til sjø og utsluppet mengde olje fulgt hverandre. Det betyr også at i perioden har konsentrasjonene av olje i produsert vann vært temmelig konstant gjennom 90-tallet. 12

14 13 Tabell 3.2 Utslipp og reinjeksjon av drenasjevann Operatør Totalt vannvolum Oljekons. i utslipp Felt Oljemengde til sjø Reinjisert vannmengde Vannvolum til sjø [m 3 ] [mg/l] [tonn] [tonn] [m3] BP Amoco Gyda , Ula , Valhall/Hod BP lete Amoco - lete Conoco - lete Elf - Frigg , Norsk Hydro Brage Leteboring Njord Oseberg Troll B Mobil Saga - Snorre Shell Leteboring Draugen Statoil Gullfaks Heidrun Norne Sleipner Troll A Veslefrikk Yme Åsgard Totalt ,9* Tallene for olje til sjø er angitt i hele tonn. I de tilfeller hvor utslipp til sjø er angitt til null, betyr at utslippet er <1 tonn. Disse utslippene er imidlertid inkludert i totaltallet på 13 tonn. *Regnet ut som total oljemengde dividert på vannvolum til sjø. 5 felt har i 1998 overskredet konsesjonsgrensen på 40 mg/l. Tabellen viser at totalutslippene er små. 13

15 14 Tabell 3.3 Utslipp og reinjeksjon av fortrengningsvann Operatør Totalt vannvolum Oljekons. i utslipp Oljemengde til sjø Felt Reinjisert vannmengde Vannvolum til sjø [m3] [mg/l] [tonn] [tonn] [m3] Statoil Gullfaks Statfjord Shell - Draugen ,2 2, Totalt ,9* *Oljekonsentrasjonen er regnet ut som oljemengde til sjø dividert på vannvolum til sjø. I forhold til 1997 har utslippene av olje med fortrengningsvann økt med 37 tonn mens vannvolumet til sjø av fortrengningsvann har minket med nesten 5 millioner tonn. Figur 3.3 Operasjonelle utslipp av oljeholdig vann Verdier i tonn Fortrengningsvann Produsert vann Figuren viser utslipp av olje med produsert vann og fortrengningsvann i perioden Fortrengningsvann er inkludert drenasjevann. Fra 1992 har det ikke vært tillatt å slippe ut oljeforurenset kaks. Som figuren viser er det olje i produsert vann som utgjør de største oljeutslippene til sjø og økningen har vært jevn siden Før 1992 utgjorde olje som vedheng på kaks de største oljeutslippene. For utslipp av olje i perioden vises det til SFT rapport 98:26. 14

16 Utslipp av tungmetaller, aromater og alkylfenoler med produsert vann SFT stiller i dag ikke utslippskrav for tungmetaller og vannløslige organiske forbindelser i produsert vann. Årsaken er primært at det ikke eksisterer som har vært formålstjenelige til bruk offshore for de vannmengdene det er snakk om. Utslipp av disse komponentene skal imidlertid ikke forekomme dersom de er tilsatt i kjemikalier. Tungmetaller og vannløselige organiske forbindelser i produsert vann kommer hovedsakelig naturlig fra reservoaret. Mange tungmetaller er miljøgifter og kan være giftige selv i lave konsentrasjoner. Tungmetaller og tungmetallforbindelser kan gi både akutte og kroniske effekter, men toksisiteten avhenger ofte av i hvilken form tungmetallene foreligger. De negative effektene av tungmetaller og -forbindelser på marine organismer kan blant annet være redusert klekking og vekst, skader på nervesystemet, skade omsetning av energi i cellene og hindre oksygenopptak. Tabell 3.4 Utslipp av tungmetaller i produsert vann. Alle verdier i kg. Operatør Arsen Bly Kadmium Kobber Krom Kvikksølv Nikkel Sink Felt (As) (Pb) (Cd) (Cu) (Cr) (Hg) (Ni) (Zn) BP Amoco Gyda 0,7 38,6 38,6 7,7 7,7 3,8 42,5 19,3 Ula 0,8 43,3 43,3 8,6 8,6 4,3 47,6 21,6 Valhall/Hod 0,1 5,9 5,9 14,1 1,2 0,6 6,5 10,6 ELF - Frigg 1 0,5 25,4 2,5 16,1 0 2,5 3,5 Norsk Hydro Brage 0,1 0, ,4 Heimdal 0 0,1 0, ,1 0 Njord 0 0,5 0,5 0,1 0,1 0,1 0,6 0,2 Oseberg 0, ,1 0,1 0,1 0,1 457 Troll B 1 0,1 0 0,3 0,3 0,1 0,3 104 Phillips Edda 0 0, ,5 0 4,4 0,8 Ekofisk 4 2,5 1,9 74,4 118,1 2, ,5 Eldfisk ,4 0, ,5 Tor 0,3 0,1 0,3 19 1,6 0,3 7 3,2 Saga - Snorre 5,2 4,4 5,7 52,6 360,7 2,4 289,6 131,6 Shell - Draug 0,1 7,3 7,3 1,5 1,5 0,7 8,0 3,6 Statoil Gullfaks ,6 3,8 422,9 333,8 Heidrun 1,9 97,6 97,6 19,5 19,5 9,7 107,3 48,8 Norne 0,1 3,1 3,1 0,6 0,6 0,3 3,4 1,5 Sleipner 0,1 5,7 5,7 1,1 1,1 0,5 6,2 2,8 Statfjord 34,2 34,2 34,2 171,2 273,9 4,5 171,2 582,5 Troll A 0 0,1 0, ,1 0,1 Veslefrikk 2,9 1,4 1, ,3 1,9 29,3 61,5 Yme 0,1 7,7 7,7 1,5 1,5 0,7 8,5 3,8 Totalt

17 16 Figur 3.4 Utslipp av tungmetaller med produsert vann Verdier i kg Arsen Bly Kadmium Kobber Krom Kvikksølv Nikkel Sink Det er kobber, krom, nikkel og sink som utgjør hoveddelen av tungmetallutslippene med produsert vann. Metallene følger med det produserte vannet fra formasjonene. For 1998 var det totale utslippet av metaller med produsert vann 6980 kg fordelt på utslipp av ca. 90 millioner tonn produsert vann, se tabell

18 17 Tabell 3.5 Utslipp av polyaromatiske hydrokarboner (PAH 16 ), BTX og fenoler. Alle verdier i kg Operatør Felt Sum PAH 16 Benzen (B) Toluen (T) Xylen (X) Alkylfenoler Fenoler Karboksylsyrer BP Amoco Gyda Ula Valhall/Hod ELF - Frigg Norsk Hydro Brage Heimdal Njord Oseberg Troll B Phillips Edda Ekofisk Eldfisk Tor Saga - Snorre Shell Draugen Statoil Gullfaks Heidrun Norne Sleipner Statfjord Troll A Veslefrikk Yme Totalt Sum PAH 16 er de 16 prioriterte PAH forbindelsene operatørselskapene rapporterer. Av de enkelte PAH-forbindelsene utgjør naftalen, den enkleste PAH, 92% av det totale PAH utslippet på norsk sokkel. Fenoler er i tabell 3.5 definert med sidegruppe t.o.m. C 3, alkylfenoler er med sidegruppe C 4 og oppover. De aromatiske forbindelsene inngår ikke i den generelle utslippsbegrensningen på 40 mg/l olje i vann og er dermed ikke inkludert i utslippstallene i tabell Utslippet av olje til vann inkludert de aromatiske forbindelsene i tabell 3.5 ble i 1998 dermed rapportert til 3414 tonn hvorav de aromatiske forbindelsene PAH, benzen, toluen og xylen utgjorde 913 tonn. 17

19 18 4 UTSLIPP AV KJEMIKALIER Kjemikalier blir brukt under flere ulike faser ved utvinning av petroleum. I denne rapporten er kjemikaliene primært inndelt etter hvilke miljøegenskaper de har. Tabell 4.1 derimot gir en samlet oversikt over forbruk og utslipp av kjemikalier sortert etter bruksområdene. Tabell 4.1 Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier. Verdier i tonn. Alle tall inklusive vann Bruksområde Forbruk Utslipp Reinjisert Bore- og brønnkjemikalier Produksjonskjemikalier Injeksjonskjemikalier Rørledningskjemikalier Gassbehandlingskjemikalier Hjelpekjemikalier Kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen Kjemikalier fra andre produksjonssteder SUM Utslipp av bore- og brønnkjemikalier Bruken av kjemikalier offshore varierer fra stoffer som har ingen eller svært liten negativ miljøeffekt til stoffer som er akutt giftige, kan oppkonsentreres i næringskjeden eller brytes svært langsomt ned. Fordi kjemikaliene har såpass ulike egenskaper er de også underlagt ulik saksbehandling fra mydighetenes side. Kjemikalier på Liste A er utarbeidet av Oslo-Paris kommisjonen (OSPAR) og er vurdert til å ha liten eller ingen negativ effekt på marint miljø. Kjemikalier på denne listen kan slippes ut uten særskilt tillatelse fra SFT. I tillegg til Liste A har SFT utarbeidet en Liste B. Stoffer på denne listen kan ha midlertidig effekt på marint miljø, men det er stoffer man har gode kunnskaper om. For å kunne slippe ut disse kjemikaliene må operatørene ha særskilt tillatelse fra SFT, men SFT krever ikke tilsendt opplysninger om deres økotoksikologiske egenskaper. Tabell 4.1 viser at bore- og brønnkjemikalier står for 86% av forbruket og 91% av kjemikalieutslippene. Det er derfor svært viktig at disse kjemikaliene i minst mulig grad inneholder stoffer som ut fra økotoksikologisk testing viser seg å være skadelige for det marine miljø. Tabell 4.2 gir en oversikt over utslippene av bore- og brønnkjemikalier inndelt etter prioriterte kjemikalier samt SFTs liste A og B. MiBu boks 6.2 A eller B er prioriterte miljøgifter i St. meld. nr. 58, miljøvernpolitikk for en bærekraftig utvikling (MiBu). Tabellen viser at 95% av utsluppet bore- og brønnkjemikalier er vann eller liste A kjemikalier. Se vedlegg for definisjon av andre kategorier. 18

20 Tabell 4.2 Bore- og brønnkjemikalier fordelt på prioriterte kjemikalier samt SFTs liste A og B. Alle verdier i tonn Operatør Felt Vann i kjemikalie ne Kjemikalier på Liste A Kjemikalier på Liste B MiBu boks 6.2 A eller B log Pow > 5 og BOD < 20% Alkylfenolforbind elser, ftalater og bisfenol A Bionedbrytbarhet < 20% log Pow > 3 og BOD < 60 % Andre kjemikalier Agip Leteboring BP Amoco Gyda BPAmoco lete Valhall/Hod Conoco Leteboring Esso Balder Norsk Hydro Brage Leteboring Oseberg Troll B Visund Mobil Leteboring Phillips Ekofisk Eldfisk Saga Leteboring Snorre Tordis Varg Vigdis Shell Draugen Statoil Gullfaks Heidrun Lete Norne Sleipner Statfjord Troll A Veslefrikk Yme Åsgard Totalt ,3 14,4 0,

21 Summering av totallinjen i tabell 4.2 på forrige side gir utslipp av tonn kjemikalier mens tabell 4.1 viser tonn. Differansen baserer seg hovedsakelig på måleusikkerhet. 4.2 Utslipp av prioriterte kjemikalier Kjemikalier som ikke står på liste A eller B er underlagt strengere krav til dokumentasjon av miljøegenskaper, bruk og utslipp. Når operatørene ønsker å bruke kjemikalier som ikke står oppført på lista A, må det søkes SFT om utslippstillatelse. For hvert kjemikalium skal det være utarbeidet et skjema; Harmonised Offshore Chemical Notification Format (HOCNF) med opplysninger om stoffenes/produktets potensiale for skade på marint miljø. Det skal foreligge tester på: -Potensiale for bioakkumulering (log P ow ) -Biologisk nedbrytbarhet (BOD 28 ) -Akutt giftighet For de to førstnevnte parameterne skal det testes på hvert organisk stoff i kjemikaliet. For akutt giftighet testes det på kjemikaliet som helhet. Ut fra testresultatene skal operatørene gjøre en vurdering om kjemikaliet er akseptabelt for bruk, om det skal prioriteres for utfasing eller om det kommer inn under kategorien for tillates ikke sluppet ut, se vedlegg 1. Andre kjemikalier er kjemikalier som er under bruk men som ikke er dekket av noen av de andre kriteriene i tabell 4.3.

22 Tabell 4.3 Totale utslipp av prioriterte kjemikalier samt SFTs liste A og B. Alle verdier i tonn Operatør Felt Vann Kjemikalier på Liste A Kjemikalier på Liste B MiBu boks 6.2 A eller B log Pow > 5 og BOD < 20% Alkyfenolforbindelser, ftalater og bisfenol A Bionedbrytbarhet < 20% log Pow > 3 og BOD < 60 % Andre kjemikalier Agip Leteboring BP Amoco Gyda Ula Valhall/Hod Amoco lete BP lete Conoco Leteboring ELF Frigg Esso Balder Norsk Hydro Brage Heimdal Njord Oseberg Troll Visund Leteboring Mobil Leteboring Phillips Edda Ekofisk Eldfisk Andre Saga Snorre Tordis Varg Vigdis Leteboring Shell Leteboring Draugen Overført til neste side Tabellen fortsetter på neste side.

23 22 Tabell 4.3 Fortsettelse fra forrige side Operatør Felt Vann Kjemikalier på Liste A Kjemikalier på Liste B MiBu boks 6.2 A eller B log Pow > 5 og BOD < 20% Alkyfenolforbi ndelser, ftalater og bisfenol A Bionedbrytbarhet < 20% log Pow > 3 og BOD < 60 % Andre kjemikalier Overført fra forrige side Statoil Gullfaks Heidrun Norne Sleipner Statfjord Troll A Veslefrikk Yme Åsgard Leteboring Totalt Tallene er avrundet til nærmeste hele tonn. Verdier mellom 0-0,5 tonn er avrundet til 0, men det opprinnelige tallet (uten avrunding) er tatt med i summering av totallinjen. 22

24 23 Tabell 4.4 Utslipp av miljøgifter som tilsetninger i produkter. Alle verdier i kg Operatør Felt Sink Bly Kobber Andre organo- Organofosfor Organisk Miljøgifter i Alkylfenolforbindelsehalogener silikon rapport 93:22 BP Amoco Gyda Leteboring Ula Valhall/Hod Esso Balder Norsk Hydro Brage Leteboring * Njord Oseberg Troll B * Visund Phillips Ekofisk Eldfisk Saga Snorre Varg Vigdis Shell Leteboring Draugen * Statoil Gullfaks Heidrun Leteboring Norne Sleipner Statfjord Veslefrikk Yme Åsgard Totalt For de prioriterte miljøgiftene som ikke er oppført i tabellen er det ikke rapportert om tilsetninger i produkter. Det gjelder kvikksølv, kadmium, krom, nikkel, arsen, tinnorganiske forbindelser, bromerte flammehemmere, polyhalogenerte naftalener, klorerte alkaner, dioksiner, PCB, radioaktive forbindeler og PAH. * Ikke pesticider 23

25 24 Tabell 4.5 Utslipp av miljøgifter som forurensninger i produkter. Alle verdier i kg. Operatør Felt Kvikksølv Kadmium Sink Bly Krom Nikkel Kobber Arsen BP Amoco Gyda Amoco lete BP lete Esso Balder Norsk Hydro Brage Leteboring Njord Oseberg Troll A Visund Mobil Leteboring Phillips Ekofisk Saga Leteboring Snorre Tordis Varg Vigdis Shell Leteboring Statoil Gullfaks Heidrun Leteboring Norne Sleipner Statfjord Troll A Veslefrikk Yme Åsgard Totalt For de prioriterte miljøgiftene som ikke er oppført i tabellen er det ikke rapportert om forurensninger i produkter. Det gjelder tinnorganiske forbindelser, brommerte flammehemmere, polyhalogenerte naftalener, klorerte alkaner, dioksiner, PCB, andre organohalogener, radioaktive forbindelser, organofosfor, organisk silikon, miljøgifter, alkylfenolforbindelser og PAH. 24

26 Av tabellene 4.3 og 4.4 sees at utslippene av prioriterte miljøgifter hovedsakelig skjer som følge av forurensninger i produkter og ikke som tilsetninger. Det er i første rekke som forurensning i barytt man finner tungmetallutslippene i tabell 4.4. Tungmetallene i barytt regnes som lite biologisk tilgjengelige. Andre miljøgifter i tabell 4.3 er de miljøgiftene som er omtalt i SFT rapport 93:22 og som ikke faller inn under noen av de andre miljøgiftene i tabellen.

27 26 5 UTSLIPP TIL LUFT Utslippene til luft fra olje- og gassinstallasjoner kommer fra energiproduksjon for boring, produksjon, rørtransport, fakling og lasting av råolje. Det er ikke innført utslippsbegrensninger til luft. 5.1 Utslipp fra forbrenningsprosesser De fleste offshoreinstallasjoner benytter gassfyrte turbiner for energiproduksjon. Utslippene fra gassturbinene består av CO 2, NO x, VOC, CO, SO 2 (kun ved bruk av diesel). PAH, PCB og dioksiner kan påvises i små mengder ved brønntesting. Tabellene 5.1 og 5.2 gir en oversikt over utslipp til luft fra henholdsvis permanent plasserte og flyttbare innretninger. Tabell 5.1 Utslipp til luft fra permanent plasserte innretninger. Geografisk splitt Operatør Mengde Mengde Utslipp Felt brennstoff brennstoff CO 2 NO x nmvoc CH 4 SO x PCB PAH Dioksiner [tonn] [Sm 3 ] [tonn] [tonn] [tonn] [tonn] [tonn] [kg] [kg] [kg] x1000 BP Am. Gyda Ula Valhall/Hod ELF - Frigg Esso - Jotun Hydro -Brage Heimdal Njord Oseberg Troll B Visund Phillips - Edda Ekofisk Eldfisk Andre Saga - Snorre Varg Shell - Draugen Statoil - Draupner Gullfaks Heidrun Norne ,3*10-10 Sleipner Statfjord *10-10 Troll A Veslefrikk ,4*10-10 Yme Totalt ,5*

28 27 Tabell 5.2 Utslipp til luft fra forbrenningsprosesser på flyttbare innretninger Operatør Mengde Mengde Utslipp Felt brennstoff brennstoff CO 2 NO x nmvoc CH 4 SO x PCB PAH Dioksiner [tonn] [Sm 3 ] [tonn] [tonn] [tonn] [tonn] [tonn] [kg] [kg] [kg] Agip - lete Amoco - lete * ,003 2,4*10-09 BP - lete * * ,5*10-11 Conoco - lete Esso- Balder * ,001 8,6*10-10 Hydro-Lete * ,002 1,4*10-09 Troll - forboring Visund Mobil Phillips Saga - Snorre Tordis Øst Varg * * ,4*10-10 Vigdis Leteboring * ,003 2,7*10-09 Shell - lete Statoil Gullfaks * * *10-13 Sleipner * ,003 2,2*10-09 Åsgard * ,01 8,3*10-09 Leteboring * ,003 2,8*10-09 Totalt * ,026 2,1*10-08 Tabell. 5.3 Totale utslipp til luft fra forbrenningsprosesser Mengde Mengde Utslipp brennstoff brennstoff CO 2 NO x nmvoc CH 4 SO x PCB PAH Dioksiner [tonn] [Sm 3 ] [tonn] [tonn] [tonn] [tonn] [tonn] [kg] [kg] [kg] Permanente ,5*10-09 innretn. Flyttbare * ,026 2,1*10-08 innretn.. Totalt * ,026 2,2*

29 Utslipp av flyktige organiske forbindelser Den viktigste utslippskilden til flyktige organiske forbindelser utenom metan (nmvoc) i Norge, er lasting av råolje offshore og på råoljeterminaler. Dessuten foregår et visst diffust utslipp av slike forbindelser ved at de avdamper fra anleggene. Norge har forpliktet seg til å redusere nmvoc-utslippene med 30 % innen 1999 i forhold til utslippene i 1989 gjennom VOC-protokollen under FNs Konvensjon om langtransportert grenseoverskridende luftforurensning. De norske utslippene av nmvoc har likevel økt med hele 27 % siden 1989, noe som skyldes økt lasting av råolje. nmvoc bidrar til dannelse av bakkenær ozon, som er giftig og har en negativ virkning på vegetasjon, dyr og menneskers helse. Tabell 5.4 Utslipp av flyktige organiske forbindelser ved bøyelasting offshore Operatør - felt nmvoc (tonn) Metan (tonn) Hydro - Njord Shell - Draugen Statoil Gullfaks Heidrun Norne Statfjord Yme Totalt Utslippstallene for nmvoc og metan er omtrent på samme nivå som for

30 29 Tabell 5.5 Diffuse utslipp og kaldventilering (sikkerhetsventilering) Operatør - felt nmvoc (tonn) Metan BP Amoco Gyda Ula Valhall/Hod ELF - Frigg Norsk Hydro Brage Heimdal Oseberg Troll B Njord Phillips 0 1 Saga Snorre/Vigdis Varg 7 3 Shell - Draugen Statoil Draupner Gullfaks Heidrun Norne Sleipner Statfjord Troll A Veslefrikk Yme 8 9 Totalt Det er rapportert om noe mindre diffuse utslipp og kaldventilering i forhold til i

31 30 6 AKUTTE UTSLIPP Akutte utslipp fra virksomheten på kontinentalsokkelen er i første rekke olje og kjemikalier. I tillegg er det noe akuttutslipp av halon fra brannsystemene. Halon er KFK forbindelser og skal fases ut. Det er ikke tillatt å etterfylle halonanlegg. Tabell 6.1 Akutte oljeutslipp Operatør Antall Volum [m 3 ] Felt < 0,05 m 3 0,05-1m 3 > 1m 3 Total antall < 0,05 m 3 0,05-1m 3 > 1m 3 Totalt [m 3 ] BP Amoco Valhall/Hod ,1 3,1 71,5 74,7 Leteboring ,2 0 0,2 Conoco - lete ,1 0 0,1 ELF - Frigg ,2 21,0 22,3 Esso - Balder Norsk Hydro Brage ,1 3,1 2,0 5,2 Heimdal , ,1 Njord ,4 0 0,4 Oseberg ,2 1,7 2,0 3,9 Troll B ,1 1,9 0 1,9 Visund ,1 0,1 0 0,2 Lete Phillips Cod ,2 0 0,2 Edda Ekofisk ,2 0,5 4,8 5,5 Eldfisk , ,1 Flytere Norpipe Saga Leteboring ,3 0 0,3 Snorre ,1 0,2 0 0,3 Varg ,3 0 0,3 Vigdis ,2 0 0,2 Shell - Draugen ,2 6,0 6,2 Statoil Gullfaks ,3 4,3 23,6 28,2 Heidrun ,2 0,7 0 0,8 Leteboring Norne ,6 0 1,6 Sleipner ,1 3,4 10,0 13,5 Statfjord ,1 3,2 0 3,3 Troll A ,1 0 0,2 Veslefrikk ,1 0 0,1 Yme ,4 0 0,5 Åsgard ,7 13,5 14,2 Totalt , I 1998 ble det rapportert om 264 akutte utslipp av olje på norsk kontinentalsokkel med total utsluppet mengde 184 m 3. I forhold til 1997 var antall utslipp innenfor normal variasjon 30

32 31 mens det er en økning i mengde fra 108 m 3 i 97 til 184 m 3 i Antallet søl >1m 3 har økt fra 10 i 1997 til 15 i Tabell 6.2 Akutte utslipp av kjemikalier Operatør Antall Volum [m 3 ] Felt < 0,05 m 3 0,05-1m 3 > 1m 3 Total antall < 0,05 m 3 0,05-1m 3 > 1m 3 Totalt [m 3 ] BP Amoco Leteboring ,0 1,9 2,8 Ula ,9 0 0,9 Valhall/Hod ,2 0 0,2 Conoco - lete ,9 0 0,9 ELF - Frigg ,4 0 0,4 Esso - Balder Norsk Hydro Brage ,0 2,5 3,5 Heimdal ,1 2,0 2,1 Njord ,7 0 0,7 Oseberg ,1 0 0,1 Visund ,1 0 1,1 Phillips ,2 0 0,2 Saga Leteboring ,2 2,6 2,8 Snorre ,1 0 1,1 Tordis ,2 0 0,2 Varg ,5 0 0,5 Shell - Draugen ,5 1,5 Statoil Gullfaks ,9 29,3 34,1 Heidrun ,0 26,0 Leteboring ,9 42,0 42,9 Norne ,8 150,4 151,2 Sleipner ,7 81,6 82,4 Statfjord ,7 4,4 5,1 Troll A ,0 81,0 Veslefrikk ,3 0 1,3 Yme ,8 0 0,8 Åsgard ,7 65,0 65,7 Totalt , I forhold til 1997 har det vært en liten økning i antall akutte kjemikalieutslipp. Mengdeutslippene har derimot økt relativt mer fra 403 m 3 i 97 til 509 m 3 i 98. Ser man på fordelingen av utslippene er 40 av 113 akutte kjemikalieutslipp oljebasert borevæske mens 45 utslipp er i kategorien Andre kjemikalier. Kun ett av de rapporterte utslippene er i kategorien Miljøgiftige stoffer. Av større akuttutslipp av oljebasert borevæske er det rapportert om utslipp på henholdsvis 14m 3 og 19m 3. 31

33 32 Tabell 6.3 Akutte utslipp til luft Operatør Antall Mengder (kg) Felt BP Amoco - Valhall/Hod ELF - Frigg 1 15 Norsk Hydro - Heimdal Phillips - Norpipe 1 28 Saga - Leteboring 1 45 Statoil Gullfaks Statfjord 3 80 Totalt Samtlige av utslippene i tabellen er av halon. I tillegg hadde Statfjords Sleipner plattform akuttutslipp av 4195 tonn CO 2. Disse utslippene kommer som en følge av driftsforstyrrelser ved CO 2 fjerningsanlegget som fjerner CO 2 fra salgsgassen og reinjiserer det i formasjonen. 32

34 33 ORDFORKLARINGER Alkylfenoler En stoffgruppe som generelt regnes for å ha hormonhermende effekter grunnet deres strukturlikhet med hormoner. Spesiell fokus er det på alkylfenolforbindelser som ligner kjønnshormonet østrogen. Barytt Et tungt mineral som hovedsakelig består av bariumsulfat (BaSO 4 ) og som brukes i boreslam for å øke egenvekten. Barytt inneholder naturlig noe tungmetaller. Undersøkelser tyder på at disse tungmetallene ikke er biologisk tilgjengelige. Bioakkumulering Den prosessen hvor levende organismer tar opp kjemikalier enten direkte fra vannet eller gjennom maten og lagrer dem i kroppsvev. Fettrike vev har størst potensiale for å akkumulere fremmedstoffer. Biodegradering Biologisk nedbrytning av kjemikalier. BOD Biological Oxygen Demand. Norsk betegnelse er Biologisk OksygenForbruk (BOF). Et mål for hvor raskt et kjemisk stoff lar seg bryte ned biologisk. I offshoresammenheng regnes et stoff med nedbrytning >60% i løpet av 28 dager (BOD 28 ) som lett biologisk nedbrytbart. Tilsvarende regnes at et stoff som har BOD 28 <20% som tungt biologisk nedbrytbart. BTX Forkortelse for de tre aromatiske forbindelsene Benzen, Toluen og Xylen. nmvoc Flyktige organiske forbindelser utenom metan (non-methane Volatile Organic Compounds). De letteste komponentene i olje som dermed damper av ved normal temperatur. Sammen med NOx danner VOC bakkenær ozon. Dioksiner En gruppe klorerte organiske forbindelser, mange med svært høy giftighet. Mange dioksiner har potensiale for akkumulering oppover i næringskjeden. Har tidligere blant annet vært brukt i plantevernmidler, nå forbudt. Det kan dannes små mengder dioksiner ved blant annet forbrenningsprosesser. LogP ow Logaritmen til oktanol/vann fordelingskoeffisienten. Man ser på hvor mye av stoffet som løser seg i vannfasen kontra oktanolfasen. Brukes som et mål for om et stoff har potensiale for bioakkumulering. Et stoff med LogP ow >3 løser seg 1000x mer i oktanol enn i vann og regnes dermed som potensielt bioakkumulerbart. NOx Nitrogenoksider. NOx bidrar til sur nedbør og sammen med (VOC) bidrar NOx til å danne bakkenær ozon som er skadelig for dyr og planter. 33

35 34 Oljeekvivalenter (o.e) Oljemengder angis i millioner Sm 3 og gassmengder i milliarder Sm 3. Konvertering til oljeekvivalenter er basert på den energimengden som frigjøres ved forbrenning av olje og gass. Ved summering eller sammenligning av olje- og gassmengder brukes følgende omregning: 1000 Sm 3 gass tilsvarer: 1 Sm 3 o.e 1 Sm 3 olje tilsvarer : 1 Sm 3 o.e 1 tonn NGL tilsvarer: 1,3 Sm 3 o.e OSPAR Oslo- og Paris konvensjonen er et folkerettslig forpliktende miljøsamarbeid om beskyttelse av det marine miljø i det nordøstlige Atlanterhav. I alt 15 land med kystlinje eller med elver som renner ut i det nordøstlige Atlanterhav er medlemmer. PAH Polysykliske aromatiske hydrokarboner. Finnes ofte i de tyngre delene av råolje. Mange PAH forbindelser har potensial for bioakkumulering og flere er også kreftfremkallende. PCB Polyklorerte bifenyler. En gruppe klorerte organiske forbindelser der mange har potensiale for akkumulering oppover i næringskjeden og dermed gi skader på dyr øverst i næringskjeden. Flere PCB har blant annet hormonhermende effekt. Produsert vann Det vannet som finnes naturlig i reservoarene og kommer opp til plattformen sammen med olje og gass. På plattformen skilles vannet fra oljen og gassen og slippes til sjø. Mengden produsert vann øker med feltets levealder. Økotoksikologi Studien av kjemiske stoffers virkning på de ulike leddene i et økosystem. 34

36 35 VEDLEGG 1 Kriterier for utslipp av kjemikalier Tillates ikke sluppet ut Kjemikalier som har komponenter som faller inn under en av kategoriene under tillates normalt ikke sluppet ut: - Bionedbrytbarhet BOD 28 <20 % og bioakkumuleringspotensial log P ow >5. - Produkter som er tilsatt forbindelser som faller inn under Oslo-Paris konvensjonenes Annex A, del I (se vedlegg 2) - Prioriterte miljøgifter i Stortingemelding nr (se vedlegg 3) inklusive blant annet alkylfenoler, alkylfenoletoksilater, bisfenol A, ftalater og tinnorganiske forbindelser. - Forbindelser som er mutagene eller som har forstyrrende effekter på forplantningsevnen. Skal prioriteres for utfasing Kjemikalier skal prioriteres for utskifting dersom noen av komponentene har egenskaper i henhold til en av kategoriene nedenfor: - Bionedbrytbarhet BOD 28 <60 % og bioakkumuleringspotensial log P ow >3. - Bionedbrytbarhet <20 %. - Oslo-Pariskonvensjonens Annex A, del II (se vedlegg 2) 35