Miljørapport Oljeindustriens Landsforening
|
|
- Selma Marta Birkeland
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Miljørapport 2004 Oljeindustriens Landsforening
2 Miljørapport INNLEDNING Denne rapporten gir en oversikt over utslipp til luft og sjø, samt avfallsgenerering fra norsk olje- og gassvirksomhet i Rapporten inneholder både tekst og grafiske fremstillinger. Tallgrunnlag og referanseinformasjon er plassert i vedlegget. Rapporten er tilgjengelig på Alle felt med produksjonsanlegg på norsk kontinentalsokkel er medregnet, også Statfjord og Frigg, som begge ligger på delelinjen mot britisk sektor. Utslipp fra bygge- og installasjonsfasene er ikke inkludert. Det er heller ikke utslipp fra maritime støttetjenester og helikoptertrafikk. 46 felt var i produksjon på norsk kontinentalsokkel i To nye felt ble satt i produksjon: Skirne og Kvitebjørn, mens Friggfeltet avsluttet sin produksjon. Ifølge Oljedirektoratet ble 17 letebrønner påbegynt i Av disse var ni undersøkelsesbrønner og åtte avgrensningsbrønner. I 2004 rapporterte selskapene for første gang tall inn i EnvironmentWeb (EW), OLFs database for utslippstall fra norsk sokkel. Det vil si at tall for 2003 og 2004 har blitt rapportert rett inn i EW. Tall for foregående år er overført til EW. I og med overgang til nytt system vil enkelte oversikter med hensyn til trender være endret eller ikke sammenlignbare. Dette gjelder spesielt for utslipp fra boring, der man i år har forsøkt å optimalisere rapporteringen på en hensiktsmessig måte. Selskapenes rapportering følger krav til rapportering gitt av myndighetene i vedlegget til Opplysningspliktforskriften; Krav til rapportering fra offshore petroleumsvirksomhet. Oljeindustriens Landsforening (OLF) er interesse- og arbeidsgiverorganisasjon for oljeselskaper og leverandørbedrifter knyttet til utforskning og produksjon av olje og gass på norsk kontinentalsokkel. OLF er tilsluttet NHO. Stavanger, juni 2005
3 4 Miljørapport 2004 Miljørapport INNHOLD Innledning 3 1 Olje- og gassvirksomheten i Boring og brønnopprenskning Boring med vannbasert borevæske Boring med oljebasert borevæske Boring med syntetisk borevæske 7 1 OLJE- OG GASSVIRKSOMHETEN I 2004 Figur 1 viser utviklingen for olje/kondensat- og gassleveranser fra norsk sokkel. Olje/ kondensatleveransene har vært relativt stabile siden 1997, med en svak nedgang fra En økning i gassleveransene begynte i 1999 og har fortsatt i Gassleveransene utgjorde ca 28 prosent av de totale norske leveransene av hydrokarboner i Til sammenligning var gassandelen 16 prosent i Utslipp til sjø Utslipp av olje Produsert vann Fortrengningsvann, drenasjevann og spyleoperasjoner Tungmetaller og organiske forbindelser Tungmetaller Organiske forbindelser 14 4 Kjemikalier Bruk og utslipp av kjemikalier Miljøvurdering av kjemikalieutslippene 17 5 Utslipp til luft Utslippskilder Brente volumer Forbruk av fakkelgass, brenngass og diesel Brønntesting og brønnopprenskning Utslipp fra letevirksomheten Utslipp av klimagasser Utslipp av CO Utslipp av NOx Utslipp av nmvoc Utslipp av CH Utslipp av SOx 28 Figur 1 - Historisk utvikling for leverte volumer av hydrokarboner (olje/kondensat og gass) fra norsk sokkel. Figur 2 viser den historiske utviklingen for vannproduksjon sammen med den tilsvarende olje/kondensatproduksjonen. Figuren viser at vann utgjør en stadig større andel av det totale væskevolumet fra brønnene på norsk sokkel. 6 Akutte utslipp 29 7 Avfall Avfallsrapportering Ikke-farlig avfall Farlig avfall 30 8 Ord og forkortelser 31 Figur 2 - Historisk utvikling for produsert olje/kondensat og vann fra norsk sokkel. 9 Vedlegg 32 Total produksjon i 2004 var 186 mill. Sm 3 o.e. olje og kondensat og 129 mill. Sm 3 o.e. gass (78 mill. Sm 3 o.e. gass ble levert, mens det resterende ble injisert, faklet eller brukt som brensel). Totalt ble 264 mill Sm 3 o.e. levert i For olje/kondensatproduksjonen var det en nedgang på 2 prosent fra 2003 til 2004, mens gassproduksjonen økte med 8 prosent (+10 mill. Sm 3 o.e.) i samme periode. Til sammen ble 61 prosent av den produserte gassen levert for salg i 2004 (78 mill. Sm 3 o.e.). Dette betyr at gass-salget økte med 7 prosent fra 2003 til Gassinjeksjonsvolumene var 42 mill. Sm 3 o.e. i 2004, en økning på 13 prosent fra Injeksjonen av produsert vann økte med 43 prosent i samme periode.
4 6 Miljørapport 2004 Miljørapport BORING OG BRØNNOPPRENSKNING Under boreoperasjoner oppstår to typer boreavfall: Borekaks (steinmasse) og brukt borevæske. Borekaks vil alltid ha et vedheng av brukt borevæske. Industrien bruker tre typer borevæsker som har ulike tekniske og miljømessige egenskaper. Myndighetenes krav relatert til disponering av avfallet er knyttet til følgende egenskaper: 2.2 BORING MED OLJEBASERT BOREVÆSKE Tabell 3 og 4 viser nøkkeltallene for boring med oljebasert borevæske på norsk sokkel i Oljebaserte borevæsker (OBM): Har i de fleste tilfeller bedre tekniske egenskaper enn de to andre typene. Myndighetene tillater ikke utslipp av OBM og kaks boret med oljebaserte borevæsker. Vannbaserte borevæsker (WBM): Myndighetene tillater utslipp av brukt borevæske og borekaks etter søknad. Syntetiske borevæsker (SBM): Enten basert på ester eller olefin. De har tekniske egenskaper som på mange måter tilsvarer oljebaserte borevæsker. Utslipp av brukt SBM er ikke tillatt, men utslipp av borekaks kan tillates etter søknad. For alle væsketyper er tallene vanskelige å sammenligne med tidligere år. Årsaken til dette er blant annet at forbruk og utslipp tidligere ble oppgitt i m 3, men er nå i tonn, og at definisjoner når det gjelder hva som rapporteres nå er gjort mer entydige. 2.1 BORING MED VANNBASERT BOREVÆSKE Tabell 1 og 2 viser nøkkeltallene for boring med vannbasert borevæske på norsk sokkel i prosent av total mengde kaks/slam var relatert til letevirksomheten i Tabellen viser også at injeksjon er den mest brukte formen for disponering av oljebasert kaks. Total mengde kaks/slam fra boring med oljebasert borevæske er redusert med 16 prosent fra BORING MED SYNTETISK BOREVÆSKE Tabell 5 og 6 viser nøkkeltallene for boring med syntetisk borevæske. Total mengde generert kaks/slam relatert til letevirksomheten var 8 prosent i Det ble ikke brukt syntetisk borevæske under leteboring i Total mengde generert kaks/slam fra boring med syntetisk borevæske er redusert med 44 prosent fra 2003.
5 8 Miljørapport 2004 Miljørapport UTSLIPP TIL SJØ Både myndighetene og industrien har gjennom mange år arbeidet for å redusere utslippene av miljøfarlige stoffer til sjø, samt for å redusere miljørisikoen knyttet til disse utslippene. I 1997 introduserte St.meld. nr. 58 ( ) Miljøvernpolitikk for en bærekraftig utvikling nullutslippsbegrepet. Med utgangspunkt i stortingsmeldingen, ble målsettingen om null miljøskadelige utslipp til sjø innen utgangen av 2005 etablert. Myndighetenes målsetning er blant annet reflektert i St.meld. nr. 21 ( ) Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand. Definisjoner Miljøfarlig, miljøfarlige forbindelser, miljøfarlige kjemiske stoffer, miljøfarlige komponenter: Stoffer eller grupper av stoffer med iboende egenskaper som giftighet, lav nedbrytbarhet, potensial for bioakkumulering og/eller hormonforstyrrende egenskaper. De farligste av de miljøfarlige stoffene kalles miljøgifter. Miljøskadelig, miljøskadelige utslipp: Begrepet brukes om den skaden utslippene kan forårsake og er avhengig av utslippsmengde, sted og tidspunkt for utslipp. Et miljøskadelig utslipp kan være et miljøfarlig stoff, men det kan også være et stoff som ikke har slike iboende egenskaper. Nullutslippsmål Miljøfarlige stoffer: Ingen utslipp, eller minimering av utslipp, av naturlig forekommende miljøgifter omfattet av resultatmål 1 for helse- og miljøfarlige kjemikalier, jf. prioriteringslisten i St.meld. nr. 25 ( ). Begrensninger på bruk av kjemikalier: Ingen utslipp av miljøgifter eller miljøfarlige kjemikalier Ingen utlipp av andre kjemikalier dersom utslippene kan føre til miljøskade Ingen utlipp, eller minimering av utslipp av stoffer som er forurensing i kjemikalier Begrensninger i utslipp av olje og andre naturlige stoffer som kommer opp sammen med oljen og gassen: Ingen utslipp, eller minimering av utslipp av miljøgifter Ingen utslipp av andre stoffer dersom utslippene kan føre til miljøskade Nullutslippsmålet er føre-var mål som skal bidra til at utslipp av olje og miljøfarlige stoffer til sjø ikke fører til uakseptabel helse- eller miljøskade. Hovedregelen er at det ikke skal slippes ut miljøfarlige stoffer, enten det gjelder tilsatte kjemiske stoffer eller naturlig forekommende kjemiske stoffer. Målene gjelder umiddelbart for nye selvstendige utbygginger og innen utgangen av 2005 for eksisterende innretninger. Alle operasjoner offshore, både bore og brønnoperasjoner, produksjon og utslipp fra rørledninger omfattes av dette. I St.meld. nr. 38 ( ) Om petroleumsvirksomheten er det stilt ytterligere krav for virksomhet i Lofoten-Barentshavet. For å unngå diskusjon om hvor langt man skal trekke føre-var prinsippet i disse områdene, har industrien forpliktet seg til følgende målsetting: Null utslipp av produsert vann ved normal drift for alle nye ikke-besluttede feltutbygginger i Nordland VI, alle områder nord for 68 grader nord, samt for spesielt miljøfølsomme områder. Med unntak av topphullseksjonen skal det heller ikke være utslipp til sjø ved boring av brønner. Boreavfall skal reinjiseres eller ilandføres med mindre andre løsninger er bedre miljø- eller sikkerhetsmessig. Dersom uforutsette hendelser medfører utslipp av produsert vann, skal vannet renses for miljøfarlige stoffer med best tilgjengelig teknologi. Olje- og gassindustrien har iverksatt en rekke tiltak som skal sikre at det ikke er miljøskadelige utslipp til sjø fra olje- og gassvirksomheten etter Tiltakene kan fordeles mellom: Injeksjon av produsert vann: Produsert vann som følger med oljen og gassen opp fra reservoaret injiseres i større grad tilbake i formasjonene. Ny og bedre renseteknologi for produsert vann: Ny renseteknologi (forbedret rensing) er installert eller blir installert på innetningene offshore i løpet av 2005/2006. Fokus på miljøvennlige kjemikalier. I St.meld. nr. 21 ( ) Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand sies følgende om gjennomføring av nullutslipp: Petroleumssektoren har kommet langt i arbeidet med substitusjon av farlige kjemikalier med mindre farlige alternativer. Den største utfordringen er nå mengden naturlig forekommende stoffer i produsert vann og økte mengder produsert vann. Hovedkonklusjonen er at mange operatører har valgt og vedtatt løsninger som langt på vei vil sikre at målet for 2005 blir nådd. Det gjenstår imidlertid avklaringer på endelig løsning for noen felt. Det er særlig for gamle felt i sen fase av produksjonen det kan være vanskelig å finne en miljø- og kostnadsmessig optimal løsning. 3.1 UTSLIPP AV OLJE Det er tre hovedkilder til kontinuerlig utslipp av oljeholdig vann fra petroleumsvirksomheten på norsk sokkel: Produsert vann er den største utfordringen. Fordi det produserte vannet har vært i kontakt med de geologiske formasjonene i millioner av år, vil det inneholde ulike uorganiske salter og organiske stoffer. Selv om det produserte vannet renses før det slippes over bord vil det inneholde små rester av hydrokarboner (olje/kondensat). Det er til en viss grad nødvendig å bruke kjemikalier ved produksjon av olje og gass, og de miljøvennlige kjemikaliene er ofte vannoppløselige. Sammensetningen av det produserte vannet vil variere fra plattform til plattform og over feltets levetid. Produksjonen av produsert vann øker og er normalt veldig høy i den siste fasen (halefasen) av oljeproduksjonen. Felt som produserer gass og kondensat produserer relativt lite vann. Når brønnene begynner å produsere større mengder vann, stenges de vanligvis ned. Fortrengningsvann er sjøvann som benyttes i lagercellene for råolje på noen plattformer. Sjøvannet har en liten kontaktflate mot oljen og har et lavt innhold av dispergert olje. Utslippsvolumet er avhengig av oljeproduksjonen. Drenasjevann er regnvann og spylevann fra plattformdekk og kan inneholde kjemikalierester. Utslippene av drenasjevann representerer et mindre volum av den totale mengden vann som slippes til sjø. Utslipp av olje kan også forekomme fra spylevann brukt til rengjøring av prosessutstyr, i forbindelse med uhell eller fra nedfall av oljedråper fra brenning av olje i forbindelse med brønntesting og brønnvedlikeholdsarbeid.
6 10 Miljørapport 2004 Miljørapport Figur 3 viser den historiske utviklingen for alle oljeutslipp på norsk sokkel. Den gjennomsnittlige oljekonsentrasjonen i utslippene av produsert vann ble redusert fra 16,9 mg/l i 2003 til 16,1 mg/l i 2004 (figur 5). Årsaken til reduksjonen er i hovedsak optimalisering av renseteknologier på installasjonene. Figur 5 viser at den gjennomsnittlige oljekonsentrasjonen i utslippene av produsert vann er blitt redusert siden Figur 3 - Historisk utvikling for oljeutslipp til sjø fra ulike kilder. Det totale utslippet av olje til sjø utgjorde 2530 tonn i prosent av dette var relatert til utslipp av produsert vann, fortrengningsvann, drenasjevann og sandspyling (77 prosent i 2003). 3 prosent (23,3 prosent i 2003 og 3 prosent i 2002) var relatert til akutte utslipp og nedfall fra forbrenning av olje i forbindelse med brønntesting og brønnopprenskning var et spesielt år, med ett stort akutt utslipp av olje (784 m 3 ) PRODUSERT VANN Produsert vann stod for 90 prosent av det totale utslippet av olje til sjø fra petroleumsvirksomheten i I 2003 var andelen fra produsert vann 70 prosent, mens den i 2002 var 87 prosent. Utslippene av produsert vann har økt med 6 prosent fra 2003 til 2004, fra 135 mill. m 3 til 143 mill. m 3. Vannproduksjonen i 2004 var 174 mill. m 3, noe som er 11 prosent mer enn i mill. m 3 produsert vann ble injisert, mot 21 mill. m 3 i 2003, noe som utgjør en økning på 43 prosent. Figur 5 - Historisk utvikling for gjennomsnittlig oljekonsentrasjon i produsert vann. Figur 5 viser også den historiske utviklingen for vannproduksjonen sammenlignet med oljeproduksjonen. Siden 1993 har det skjedd en raskere økning i vannproduksjonen enn i oljeproduksjonen. Denne trenden har fortsatt når det nå er en nedgang i oljeproduksjonen. Årsaken til denne utviklingen er at flere større oljefelt på norsk sokkel har nådd en moden produksjonsfase, med stadig økende vannkutt. I 2004 var vann/oljeforholdet 0,93 (0,83 i 2003), og det ventes at dette vil øke i årene som kommer FORTRENGNINGSVANN, DRENASJEVANN OG SPYLEOPERASJONER Utslippet av fortrengningsvann ble redusert med 6 prosent fra 2003 til 2004 (53 mill. m 3 i 2004 mot 57 mill. m 3 i 2003). Gjennomsnittlig oljekonsentrasjon i dette vannet økte fra 2,6 mg/l i 2003 til 3,0 mg/l i Denne utviklingen førte til at det totale oljeutslippet i fortrengningsvann økte (158 tonn i 2004 mot 146 tonn i 2003). Utslippet av drenasjevann i 2004 (0,7 mill. m 3 ) er på samme nivå som i Oljemengden i utslipp av drenasjevann ble redusert med 15 prosent fra 13 tonn i 2003 til 11 tonn i Injeksjon av drenasjevann ble redusert med 47 prosent fra m 3 i 2003 til m 3 i Utslippene fra jetting var 3 tonn. Dette er en reduksjon på 95 prosent fra 2003 (61 tonn). Årsaken til dette er at flere felt hadde jetting i Figur 4 - Mengder av utsluppet produsert vann og injisert produsert vann. Tillatt maksimum oljeinnhold for vann som slippes ut fra offshore petroleumsindustri er 40 mg/l.
7 12 Miljørapport 2004 Miljørapport TUNGMETALLER OG ORGANISKE FORBINDELSER Utslippene av de forskjellige tungmetallene og organiske forbindelsene beregnes på grunnlag av konsentrasjonen i produsert vann og mengden av produsert vann sluppet til sjø. Alle felt på norsk sokkel måler disse forbindelsene TUNGMETALLER Figur 6 viser utslipp av tungmetaller i produsert vann. Tabell 7 gir en oversikt over de ulike forbindelsene i produsert vann. Figur 6 - Utslipp av tungmetaller i produsert vann. Utslippene av tungmetaller og deres innbyrdes fordeling viser en betydelig variasjon fra felt til felt. De store variasjonene i utslippene av metaller fra år til år kan forklares med: En generell overgang til bruk av feltspesifikke konsentrasjonsfaktorer i løpet av perioden. Utslippene av tungmetaller på mange felt er nær eller under deteksjonsgrensen. Konsentrasjonen av tungmetaller i produsert vann er generelt lav sammenlignet med bakgrunnsnivåene i sjøvann. I 2003 og 2004 er barium og jern analysert og er i EW kategorisert i gruppen andre forbindelser. Det er disse forbindelsene som dominerer i den totale summen under andre i tabell 7.
8 14 Miljørapport 2004 Miljørapport ORGANISKE FORBINDELSER Karboksylsyrer er dominerende blant de organiske forbindelsene i produsert vann. Disse er hovedsakelig flyktige fettsyrer som propionsyre og eddiksyre. De organiske syrene utgjorde 94 prosent av det totale utslippet av disse organiske forbindelsene i Øvrige komponenter er hovedsakelig BTX (benzen, toluen og xylen), fenoler, PAH (polyaromatiske hydrokarboner) og alkylfenoler. Andelene av det totale innholdet av oppløste organiske forbindelser er: 4 KJEMIKALIER 4.1 BRUK OG UTSLIPP AV KJEMIKALIER En oversikt over utviklingen i totalt forbruk, utslipp og injeksjon av kjemikalier finnes i figur 8. Organiske forbindelser: Organiske syrer 96 % 94 % BTX 2,5 % 4,3 % Fenoler 0,5 % 0,6 % EPA PAH 0,1 % 0,2 % Alkylfenoler (C1-C3) 0,8 % 0,8 % Alkylfenoler (C4-C5) 0,03 % 0,03 % Alkylfenoler (C6- C9) 0,001 % 0,0006 % Figur 7 viser en historsik oversikt over utslippene av disse komponentene. Figur 8 - Forbruk, utslipp og injeksjon av kjemikalier, historisk utvikling. Tabell 8 gir en oversikt over ulike bruksområder for Figur 7 - Utslipp av utvalgte grupper hydrokarboner i produsert vann, tonn. Mye av variasjonen i innholdet av alkylfenoler i produsert vann fra år til år kan forklares med bruken av ikke-standardiserte laboratoriemetoder i tidligere år. Det arbeides fremdeles med å få standardiserte metoder. Utslipp av BTX har økt med 73 prosent fra 2003 til 2004, og utslipp av EPA-PAH har økt med 37 prosent i samme periode. Alkylfenolforbindelser innenfor C4-C9 har økt med 24 prosent, der økningen har vært innen C4-C5 forbindelser. De andre forbindelsene ligger på samme nivå som i Disse økningene kan knyttes til økt vannproduksjon. Forbruket av kjemikalier i 2004 var på tonn. Dette er en reduksjon på 4,6 prosent fra Forbruket av kjemikalier viser en nedadgående trend. Historisk sett er det verdt å merke seg at i 2002 representerte ca tonn saltoppløsning (NaCI) fra ett enkelt felt en talløkning på 70 prosent fra 2001 til Bore- og brønnkjemikalier utgjør 82 prosent av det totale forbruket i Det er på samme nivå som i Produksjonskjemikalier utgjorde 7 prosent i 2004 og 8 prosent i Trendene viser at forbruk og injeksjon av gassbehandlingskjemikalier har økt, utslipp av injeksjonskjemikalier har økt, forbruk av kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen har økt og forbruk og injeksjon av rørledningskjemikaliene er redusert. Hovedårsaken til dette er at man
9 16 Miljørapport 2004 Miljørapport tidligere ikke har hatt en entydig definisjon mht. kjemikalieklassifisering. Som en følge av dette får man endringer i trender innenfor de ulike bruksområdene. Utslippene av kjemikalier var på tonn i 2004 sammenlignet med tonn i Dette er en reduksjon på 22 prosent. Det ble injisert totalt tonn kjemikalier i Dette er en økning på 5 prosent fra 2003, da tonn ble injisert. Figur 9 - Forbruk og utslipp av kjemikalier per levert Sm 3 o.e. olje og gass. 4.2 MILJØVURDERING AV KJEMIKALIEUTSLIPPENE Operatørselskapene vurderer kjemikalier ut fra deres miljøegenskaper. Tabell 9 viser klassifiseringen som gjelder ut fra dagens kriterier gitt i forskrift fra myndighetene. Kategori Fargekategori Vann Grønn Kjemikalier på PLONOR-listen Grønn Hormonforstyrrende stoffer 1 Svart Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (prioritetslisten) St.meld. nr 25 ( ) 2 Svart Bionedbrytbarhet < 20 prosent og log Pow > = 5 3 Svart Bionedbrytbarhet < 20 prosent og giftighet EC50 eller LC50 < = 10 mg/l 4 Svart Kjemikalier på OSPARs Taintingliste 5 Rød To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60 prosent log Pow > = 3, lec50 eller LC50 < = 10 mg/l 6 Rød Uorganisk og EC50 eller LC50 < = 1 mg/l 7 Rød Bionedbrytbarhet < 20 prosent 8 Rød Andre kjemikalier Gul I tall var spesifikt forbruk av kjemikalier 1,47 kg/sm 3 o.e. olje og gass levert i 2004 (1,55 kg/sm 3 o.e i 2003), og spesifikt utslipp 0,38 kg/sm 3 o.e i 2004 (0,49 kg/sm 3 o.e. i 2003). Dette viser en nedadgående trend, 5 prosent reduksjon i forbruket og 22 prosent reduksjon i utslippene i forhold til Fra 2002 er spesifikt forbruk av kjemikalier redusert med 39 prosent, og det spesifikke utslipp med 46 prosent. Figur 10 viser det spesifikke forbruket og det spesifikke utslippet av produksjonskjemikalier. Som en generell regel klassifiseres kjemikalier som følger: Svart: Kjemikalier som i utgangspunktet ikke tillates sluppet ut, men tillatelse gis i spesielle tilfeller. Rød: Kjemikalier som er potensielt miljøskadelige og som dermed bør skiftes ut. Krav i tillatelsen at de spesielt prioriteres for substitusjon. Gul: Kjemikalier som er i bruk, men som ikke er dekket av noen av de andre kategoriene. Gis normalt tillatelse uten spesifiserte vilkår. Grønn (PLONOR): Kjemikalier som står på OSPARs PLONOR-liste, og som er vurdert til å ha ingen eller svært liten negativ miljøeffekt. Gis tillatelse uten spesifiserte vilkår. Figur 10 - Forbruk og utslipp av produksjonskjemikalier per Sm 3 o.e. olje og gass levert. I 2004 var spesifikt forbruk av produksjonskjemikalier 0,098 kg/sm 3 o.e. olje og gass levert, mens det spesifikke utslippet var 0,044 kg/sm 3 o.e. olje og gass levert. Det spesifikke forbruket er redusert med 20 prosent fra 2003, mens det spesifikke utslippet er på samme nivå.
10 18 Miljørapport 2004 Miljørapport Figur 11 viser den historiske utviklingen for utslipp av grønne, gule, røde og svarte kjemikalier, basert på dagens klassifiseringsegenskaper. Figur 13 viser de totale utslippene av tilsetningsstoffer og forurensningsstoffer i kjemikaliene fra Figur 13 - Utslipp av miljøfarlige tilsetningsstoffer og forurensningsstoffer i kjemikalier Utslipp av forurensningsstoffer er i hovedsak barium, bariumsulfat og kobber fra barytt, mens tilsetningsstoffer i hovedsak består av tungmetaller fra gjengefett. Figur 11 - Utslipp av grønne, gule, røde og svarte kjemikalier for Trendkurvene viser at utslipp av svarte og røde kjemikalier er redusert med henholdsvis 94 prosent og 71 prosent siden Svarte og røde kjemikalier som benyttes på norsk sokkel er i hovedsak gjengefett, korrosjonsinhibitorer, avleiringshemmere, emulasjonsbrytere og sementkjemikalier. Gjengefett uten røde stoffer er i dag under utvikling. Det samme er gjengefettfrie koblinger. For de fleste av de nevnte kjemikaliene gjelder det at det er en utvikling mot grønne og gule kjemikalier. Figur 12 viser prosentvis utslipp av kjemikalier i 2004, fordelt på miljøgruppene, inklusiv vanninnholdet i de kjemiske produktene (klassifisert som grønne). Figur 12 - Fordeling av samlet utslipp av kjemikalier i 2004.
11 20 Miljørapport 2004 Miljørapport UTSLIPP TIL LUFT 5.1 UTSLIPPSKILDER Utslippene består av avgasser som inneholder CO 2, NO x, SO x, CH 4 og nmvoc fra ulike typer forbrenningsutstyr. Hovedkildene er: 5.2 BRENTE VOLUMER FAKKELGASS, BRENNGASS OG DIESEL Figur 14 viser den historiske utviklingen for forbruket av brenngass og diesel, samt volum fakkelgass. Brenngasseksos fra gassturbiner, motorer og kjeler. Dieseleksos fra motorer, gassturbiner og kjeler. Gassfakling. Brenning av olje og gass i forbindelse med brønntesting og brønnvedlikehold. Andre kilder til utslipp av hydrokarbongasser (CH 4 og nmvoc) er: Gassventilering, mindre lekkasjer og diffuse utslipp. Avdamping av hydrokarbongasser (hovedsakelig nmvoc) fra lagring og lasting av råolje offshore. Kraftproduksjon med bruk av naturgass og dieselolje som brensel er hovedårsaken til utslippene av CO 2 og NO x. Disse utslippene er hovedsakelig knyttet til energiforbruket på innretningene og energieffektiviteten i forbindelse med kraftproduksjonen. Den nest største kilden til denne type utslipp er gassfakling, som er påkrevd av sikkerhetsmessige grunner og tillatt i forbindelse med visse operasjonelle problemer. Figur 14 - Forbruk av brennstoff fra De viktigste kildene for utslipp av CH 4 og nmvoc er lagring og lasting av råolje offshore. Under lastingen av tankene fordamper flyktige hydrokarboner til tankatmosfæren og blander seg med inertgass som er påkrevd av sikkerhetsmessige grunner. Utslipp skjer når denne gassblandingen ventileres til luft etter hvert som den fortrenges av råolje i tankene. Utslippene av SO x er hovedsakelig forårsaket av forbrenning av svovelholdige hydrokarboner. Ettersom den norske gassen i hovedsak inneholder lite svovel, er forbruket av diesel den største kilden til utslipp av SO x på norsk sokkel. Operatørene på norsk sokkel bruker dieselbrensel med lite svovel. De primære utviklingstrendene er: Forbruket av brenngass har økt gradvis de siste ti år (en økning på 55 prosent siden 1993, og en økning på 23 prosent fra 2000). Hovedgrunnene til økningen er økt gasskompresjon (gasseksport og gassinjeksjon) og vanninjeksjon, som er de viktigste kraftkrevende operasjonene i forbindelse med produksjon av olje og gass offshore. Gassfakling økte i perioden 1993 til 2000, for deretter å avta. Sammenlignet med 2000 er gassfakling i 2004 redusert med 40 prosent. Økt aktivitet og oppstart av flere felt var årsaken til økningen frem mot Fokus på reduksjon av fakling har gitt en nedgang de siste årene. Forbruket av diesel som brensel økte fra 1993 til 2000, hovedsakelig på grunn av økt bruk av flyttbare innretninger. Fra 2000 til 2004 er dieselforbruket redusert med 21 prosent. Dette gjenspeiler redusert bruk av flyttbare innretninger BRØNNTESTING OG BRØNNOPPRENSKNING 1461 tonn olje, 3,4 mill. Sm 3 gass og 1164 tonn diesel ble forbrent i Tilsvarende tall for 2003 var tonn olje, 3,6 mill. Sm 3 gass og 9 tonn diesel. Det har ikke blitt samlet opp olje fra brønntesting siden Totalt ble fem brønntester utført i 2004 sammenlignet med 14 i 2003.
12 22 Miljørapport 2004 Miljørapport UTSLIPP FRA LETEVIRKSOMHETEN Figur 15 viser at utslippene til luft er dominert av produksjonsrelatert virksomhet. Figur 15 Letevirksomhetens andel av samlede utslipp til luft på norsk sokkel for For CO 2 var andel fra letevirksomheten 0,2 prosent i For NO x var andelen 1,2 prosent, og fra SO x 3,8 prosent. Utslipp av nmvoc fra letevirksomheten er ubetydelig. 5.4 UTSLIPP AV KLIMAGASSER Kyotoprotokollen omfatter utslipp av karbondioksid (CO 2 ), metan (CH 4 ), lystgass (N 2 O), perfluorkarboner (PFK-gasser), hydrofluorkarboner (HFK-gasser) og svovelheksafluorid (SF6). Olje- og gassvirksomheten på norsk sokkel bidrar med CO 2, CH 4 og en ubetydelig ikkeregistrert mengde N 2 O. Figur 16 viser utslipp av CO 2 -ekvivalenter på norsk sokkel siden Utslipp av klimagassene CO 2, CH 4 og N 2 O registreres enten i tonn gass eller aggregeres til CO 2 -ekvivalenter i henhold til deres globale oppvarmingspotensial. CH4-utslipp, sammen med nmvoc-utslipp, bidrar med såkalte indirekte CO 2 -utslipp. CH 4 og spesielt nmvoc har en begrenset levetid og blir oksidert til CO 2 i atmosfæren. CH 4 -utslipp har dermed en dobbelt klimaeffekt, både som CH 4 og som CO 2 etter oksidasjon i atmosfæren. Indirekte CO 2 -utslipp som resultat av denne oksideringen må derfor inkluderes i klimagassregnskapet. Tabell 10 viser hvilke omregningsfaktorer som benyttes for å konvertere ulike klimagasser til CO 2 -ekvivalenter. Tabell 11 viser utslippene av klimagasser basert på rapporterte utslipp hentet fra kapitlene 5.5, 5.7 og 5.8. Figur 16 - Utslipp av co 2 -ekvivalenter på norsk sokkel. Samlede utslipp av klimagasser fra norsk sokkel var i ,9 mill. tonn CO 2 -ekvivalenter. Dette ligger på samme nivå som de siste årene.
13 24 Miljørapport 2004 Miljørapport UTSLIPP AV CO 2 Figur 17 viser utviklingen i utslipp av CO 2 og fordelingen i 2004 på kilde. 5.6 UTSLIPP AV NO x Figur 19 viser den historiske utviklingen av utslipp av NO x og fordelingen i 2004 i henhold til utslippskilde. Figur 17 - Historisk utvikling for samlet utslipp av CO 2 og fordeling på kilde. Figur 17 viser at utslippene av CO 2 har vært relativt stabile fra 2001 til Kakediagrammet i samme figur viser fordelingen basert på kilde for utslippene i Fordelingen er på samme nivå som i Figur 18 viser den historiske utviklingen for utslipp av CO 2, per levert volum hydrokarboner. Figur 19 - Historisk utvikling for samlet utslipp av NO x og fordeling på kilde i De totale innrapporterte utslippene av NO x utgjorde tonn i Det vil si en økning på 3,2 prosent fra 2003 ( tonn). Den historiske utviklingen de siste ti årene kan beskrives gjennom følgende hovedtrender: Fra 1994 til 1997 (og delvis opp til 2001) var det en jevn økning i utslipp av NO x, hovedsakelig på grunn av økt forbruk av brenngass og økt bruk av dieseldrevne flyttbare rigger i produksjonsvirksomheten. Fra 1997 til 1999 ble utslippene av NO x redusert noe på grunn av økt bruk av turbiner med lav-no x forbrenningsteknologi. Hvis ikke lav-no x -turbiner var blitt tatt i bruk, ville den økende trenden fra 1993 fortsatt. Ca 50 prosent av den rapporterte økningen i utslipp av NO x fra 1999 til 2000 skyldes overgangen til utstyrsspesifikke utslippsfaktorer. Reduksjonen fra 2001 til 2003 er hovedsakelig knyttet til redusert fakling og redusert bruk av diesel (mindre bruk av flyttbare innretninger). Figur 18 - Spesifikt utslipp av CO , fordelt på kilder. I 2004 var spesifikt utslipp av CO 2 44 kg/levert Sm 3 o.e. 89,8 prosent av det totale utslippet av NO x i 2004 var knyttet til forbrenning i turbiner, motorer og kjeler. 9,8 prosent var relatert til fakling, mens de gjenværende 0,4 prosent til brønntesting/opprenskning. Dette er på samme nivå som i Det spesifikke utslippet av CO 2 ble redusert fra 1994 til 1997, og har ligget jevnt siden Hovedårsaken til dette, til tross for økt produksjon, er mer optimal bruk av kraftgenereringsutstyr og redusert leteaktivitet. I 2004 var det samlede norske utslippet av CO 2 43,6 millioner tonn ( Dette innebærer at olje- og gassindustrien bidro med 27 prosent av de nasjonale CO 2 -utslippene i 2004, mens andelen i 2003 var 28 prosent.
14 26 Miljørapport 2004 Miljørapport Figur 20 viser utslipp av NO x per levert volum hydrokarboner for perioden Den betydelige utslippsreduksjonen er oppnådd som følge av investeringer i nye anlegg for fjerning og gjenvinning av oljedamp på lagerskip og skytteltankere. Myndighetene har pålagt oljeindustrien å redusere nmvoc-utslippene. Bøyelasting av olje fra Varg, Glitne, Jotun, Balder, Gullfaks, Statfjord, Draugen, Njord, Åsgard og Norne er gjennom industrisamarbeidet omfattet av en samarbeidsavtale som skal sikre at kravene fra myndighetene oppfylles på en hensiktsmessig og kostnadseffektiv måte. Det samlede norske utslippet av nmvoc i 2004 var på tonn ( Dermed bidrar utslippene fra norsk sokkel med 53 prosent av disse i 2004, mot 57 prosent i UTSLIPP AV CH4 Figur 20 Historisk utvikling for utslipp av NO x, kilo per Sm 3 o.e. levert. Figur 22 viser den historiske utviklingen for de samlede utslippene av metan og utslippene i 2004 fordelt på kilde. Det spesifikke utslippet av NO x var i 2004 på 0,20 kg/sm 3 o.e. Det samlede norske utslippet av NO x var i tonn ( Olje- og gassindustrien stod for 24 prosent av de nasjonale utslippene i 2004, mot 23 prosent i UTSLIPP AV nmvoc Betegnelsen nmvoc inkluderer alle flyktige organiske forbindelser med unntak av metan. Figur 21 viser den historiske utviklingen for disse utslippene fra norsk sokkel, og fordelingen i 2004 på kilde. Figur 22 Den historiske utviklingen for de samlede utslippene av metan og fordeling i 2004 på kilde. Samlet utslipp av CH 4 var tonn i Utslippene har ligget relativt stabilt de siste årene. Variasjonen i utslipp siden 1999 er hovedsakelig forårsaket av forbedrede rapporteringsrutiner for diffuse utslipp på flere felt. De to viktigste kildene for utslipp av CH 4 er kaldventilering og diffuse utslipp fra flenser, ventiler og diverse prosessutstyr (44 prosent) samt lagring og lasting av olje (44,4 prosent). Utslipp av eksos fra gassturbiner og fakling står for de resterende 11,6 prosentene. Figur 21 Historisk utvikling for utslipp av nmvoc og fordeling i 2004 på kilde. Det samlede norske utslippet av CH 4 var tonn ( Utslippene fra petroleumsvirksomheten utgjør dermed 7 prosent av det samlede norske utslippet av metan i 2004, mot 10 prosent i ,5 prosent av utslippene av nmvoc i 2004 kom fra lagring og lasting av olje. Resterende skyldes hovedsakelig kaldventilering og diffuse utslipp. Samlet utslipp av nmvoc i 2004 var på tonn. Siden 2001 er de samlede nmvoc utslippene redusert med 44 prosent.
15 28 Miljørapport 2004 Miljørapport UTSLIPP AV SO x Systematisk rapportering av utslipp av SO x startet i Etter den tid har den historiske utviklingen vært som vist i figur 23. Utslippene for 2004 er også vist fordelt på kilde. I 2004 utgjorde de totale utslippene 604 tonn. Dette er en økning på 4 prosent fra 2003 (583 tonn). Forbrenning av diesel den viktigste kilden til utslipp av SO x fra oljeindustrien. Det samlede norske utslippet av SO 2 i 2004 var tonn i ( Dette betyr at oljeindustrien står for 2,6 prosent av de totale utslippene i 2004, mot 2,5 prosent i AKUTTE UTSLIPP Akutte utslipp blir klassifisert i tre hovedkategorier med følgende underkategorier: Olje: Diesel, fyringsolje, råolje, spillolje og andre oljer. Kjemikalier og borevæsker: Etsende stoffer, miljøgiftige stoffer, oljebasert borevæske, andre borevæsker og brannfarlige stoffer. Akutte utslipp til luft: Utslipp av halon og andre utslipp. Figur 24 viser den historiske utviklingen for akutte utslipp til sjø. Figur 23 Den historiske utviklingen for samlede utslipp av SO x og fordeling i 2004 på kilde. Figur 24 Historisk utvikling for akutte utslipp til sjø. De totale akutte utslippene av forskjellige typer olje utgjorde 77 m 3 i 2004 som følge av 118 hendelser. 108 av hendelsen var under 1 m 3. Dersom man ser bort fra utslippet på Draugenfeltet i 2003 (784 m 3 ) var de totale utslipp i 2003 på 93 m 3. I 2004 utgjorde akutte utslipp av kjemikalier og borevæsker til sjø 696 m 3, forårsaket av 109 hendelser. De tilsvarende tallene for 2003 var 961 m 3 forårsaket av 134 hendelser. Antall hendelser med utslipp under 1 m 3 var totalt 78, mens antall hendelser over 1 m 3 var 31. Fra letevirksomheten forekom det ett utslipp av olje med et volum på 0,01 m 3, og 4 utslipp av kjemikalier med totalt volum på 60 m 3.
16 30 Miljørapport 2004 Miljørapport AVFALL 8 ORD OG FORKORTELSER 7.1 AVFALLSRAPPORTERING Avfall som rapporteres blir inndelt i farlig avfall og ikke-farlig avfall. Alt avfall som ilandføres dekkes av rapporteringsforskriftene. Operatørenes hovedmål, som definert i felles retningslinjer for avfallsstyring i oljevirksomheten offshore, er å generere minst mulig avfall, samt å etablere systemer slik at mest mulig avfall gjenvinnes. OLFs retningslinjer for avfallstyring i offshorevirksomheten benyttes ved klassifisering av avfallet. 7.2 IKKE-FARLIG AVFALL Figur 25 viser fordeling av ikke-farlig avfall fra virksomheten på norsk sokkel i CH 4 CO 2 nmvoc NO x o.e. Metan Karbondioksid Flyktige organiske forbindelser utenom metan Nitrogenoksid Oljeekvivalenter Omregningsfaktor basert på energiinnholdet i hydrokarboner. Beregnet i henhold til definisjoner fra OD: Hydrokarbonprodukt Omregnet fra Tilsvarer Olje 1m 3 = 1 Sm 3 o.e. Kondensat 1 tonn = 1,3 Sm 3 o.e. Gass Sm 3 = 1 Sm 3 o.e. Figur 25 Fordeling av ikke-farlig avfall fra den samlede virksomheten på norsk sokkel i FARLIG AVFALL Figur 26 viser fordeling av farlig avfall ilandført fra virksomheten på norsk sokkel i SFT Sm 3 SO x SO 2 NGL 1 tonn = 1,9 Sm 3 o.e. Statens Forurensningstilsyn (SFT) Standard kubikkmeter Svoveloksid Svoveldioksid OSPAR PLONOR HOCNF Oslo- og Paris konvensjonen er et folkerettslig forpliktende miljøsamarbeid om beskyttelse av det marine miljø i det nordøstlige Atlanterhav. 15 land med kystlinje eller med elver som renner ut i det nordøstlige Atlanterhav, er medlemmer. Pose Little Or No Risk to the Marine Environment er en liste fra Ospar over kjemiske forbindelser som antas å ha liten eller ingen effekt på det marine miljø ved utslipp. Harmonised Offshore Chemical Notification Format er økotoksiologisk dokumentasjon som i hovedregel skal foreligge for alle offshorekjemikalier. Det viktigste unntaket er kjemikalier som kun består av stoff på Plonor-listen. Figur 26 - Fordeling av farlig avfall fra den samlede virksomheten på norsk sokkel i tonn farlig avfall ble ilandført i Det er en økning på 33 prosent fra Den dominerende avfallstypen var boreavfall, som utgjorde 91 prosent av den totale mengden.
17 32 Miljørapport 2004 Miljørapport VEDLEGG
18 34 Miljørapport 2004 Miljørapport
19 36 Miljørapport 2004 Miljørapport
20 38 Miljørapport 2004 Miljørapport
21 40 Miljørapport 2004 Miljørapport
22 42 Miljørapport 2004 Miljørapport
23 44 Miljørapport 2004 Miljørapport
24 46 Miljørapport 2004
25 Hovedkontor OLF Oljeindustriens Landsforening Postboks 8065, 4068 Stavanger. Besøk: Vassbotnen 1, Sandnes Telefon Telefaks Kontor Oslo OLF Oljeindustriens Landsforening Postboks 1949 Vika, 0125 Oslo. Besøk: Haakon VII's gate 1, Oslo Telefon Telefaks Melvær&Lien Idé-entreprenør Foto: Evy Andersen/tinagent.com Publisert Juni 2005
Utslipp fra oljeog gassvirksomheten 2003
Utslipp fra oljeog gassvirksomheten 2003 Oljeindustriens Landsforening (OLF) er interesse- og arbeidsgiverorganisasjon for oljeselskaper og leverandørbedrifter knyttet til utforskning og produksjon av
DetaljerÅrsrapport ytre miljø 2006
Årsrapport ytre miljø 26 Innledning Petoro forvalter statens eierinteresser gjennom SDØE på de fleste felt på norsk sokkel. SDØE sin eierandel i felt på norsk sokkel er blitt noe redusert gjennom nedsalg
DetaljerOlje-/kondensat og gassleveranse på norsk sokkel, mill Sm 3 o.e. 100 Total HC
25 Olje-/kondensat og gassleveranse på norsk sokkel, mill Sm 3 o.e. 2 15 Olje/kondensat Gass 1 Total HC 5 1986 1988 199 1992 1994 1996 1998 2 Totale leveranser av olje/kondensat og gass, fordelt på regioner
DetaljerNull. miljøskadelige. utslipp. til sjø på norsk sokkel
Olje- og gassindustrien har mål om Null miljøskadelige utslipp til sjø på norsk sokkel Olje- og gassindustrien jobber hele tiden med å utvikle teknologi og systemer som kan redusere utslippene fra virksomheten.
DetaljerUtslipp fra olje- og gassvirksomheten 2001
Utslipp fra olje- og gassvirksomheten 21 Oljeindustriens Landsforening, OLF OLF er en interesse- og arbeidsgiverorganisasjon for oljeselskaper og leverandørbedrifter knyttet til utforskning og produksjon
DetaljerMiljøfarlige utslipp til sjø fra petroleumsindustrien - en sagablått etter 2005?
Miljøfarlige utslipp til sjø fra petroleumsindustrien - en sagablått etter 2005? Unn Orstein 17.02.2005 Situasjonen i dag Boring pågår 2006: Snøhvit gass/kondensat Norsk sokkel har noen av de strengeste
DetaljerN-4065 Stavanger Novatech@novatech.no Norway
Tittel: Petoro årsberetning ytre miljø 2007 Kunde: Petoro AS Postboks 300 Sentrum 4002 Stavanger Kontaktperson(er) Britt Bjelland Utarbeidet av: Novatech as Tlf: +47 51 95 00 00 Postbox 163 Side 1 Fax:
DetaljerNullutslipp. Utslipp til sjø. Faktaark fra OLF Oljeindustriens Landsforening
Faktaark fra OLF Oljeindustriens Landsforening Nullutslipp Norsk sokkel er underlagt strenge miljøkrav, og petroleumsindustrien jobber kontinuerlig for å redusere sine utslipp. Utvikling av ny teknologi
DetaljerUtslippsrapport for HOD feltet
Utslippsrapport for HOD feltet 2003 Forus 1. Mars 2004 Utarbeidet av: Godkjent av: Ingvild Anfinsen Miljørådgiver BP Norge AS Eivind Hansen Valhall Performance Unit Leader BP Norge AS Innholdsfortegnelse
DetaljerÅrsrapport 2011 Gungne
Gradering: Open Status: Final Side 1 av 9 Gradering: Open Status: Final Side 2 av 9 Innhold 1 Feltets status... 4 2 fra boring... 6 3 av olje... 6 4 Bruk og utslipp av kjemikalier... 6 5 Evaluering av
DetaljerUtslippsrapport for Tambarfeltet 2006
Utslippsrapport for Tambarfeltet 2006 Forus, 28. februar 2007 Utslippsrapport 2006 Side 1 av 14 Generell informasjon Denne rapporten omfatter utslipp fra Tambarfeltet i 2006. Tambar er en ubemannet brønnhodeplattform
DetaljerUTSLIPPSRAPPORT P&A på Leteboringsbrønn 2/4-17 Tjalve PL 018
UTSLIPPSRAPPORT 2015 P&A på Leteboringsbrønn 2/4-17 Tjalve PL 018 1 ConocoPhillips Utslippsrapport for 2015, Tjalve 2 ConocoPhillips Utslippsrapport for 2015, Tjalve Innledning Rapporten dekker utslipp
DetaljerÅrsrapport til Miljødirektoratet. for Gaupe
Årsrapport til Miljødirektoratet for Gaupe 2015 Side 2 Innhold INNLEDNING... 4 1 FELTETS STATUS... 5 1.1 GENERELT... 5 1.2 EIERANDELER... 6 1.3 PRODUKSJON AV OLJE/GASS... 7 1.4 GJELDENDE UTSLIPPSTILLATELSE...
DetaljerÅrsrapport 2010 Gungne AU-EPN ONS SLP-00221
Årsrapport 2010 Gungne Gradering: Open Status: Final Side 1 av 9 Innhold 1 Feltets status... 4 2 fra boring... 6 3 av olje... 6 4 Bruk og utslipp av kjemikalier... 6 5 Evaluering av kjemikalier... 6 6
DetaljerEsso Norge AS ÅRSRAPPORT FOR UTSLIPP 2003 SIGYN
Esso Norge AS ÅRSRAPPORT FOR UTSLIPP 2003 SIGYN SLEIPNER - SIGYN LAYOUT Sleipner East Loke 9" 9" SLB SLT 20" SLR 30" 16/11 S SLA 40" Zeebrugge 10" 8" Sigyn 1 mars, 2004 Signaturer Dokument: Utslipp fra
DetaljerSide 1 / 7
Utslipp til sjø fra olje og gass Innholdsfortegnelse 1) Forbruk av borevæsker 2) Oljeutslipp fra olje og gass 3) Utslipp av produsert vann 4) Utslipp av kjemikalier fra olje og gass 5) Utilsiktede utslipp
DetaljerÅrsrapport for utslipp 2014 Sigyn
Årsrapport for utslipp 2014 Sigyn Innholdsfortegnelse INNLEDNING... 4 1 FELTETS STATUS... 5 1.1 BELIGGENHET OG RETTIGHETSHAVERE... 5 1.2 ORGANISATORISKE FORHOLD... 5 1.3 UTBYGNINGSKONSEPT... 5 1.4 FELTETS
DetaljerOlje og gass Innholdsfortegnelse. Side 1 / 226
Olje og gass Innholdsfortegnelse 1) Olje- og gassvirksomhet i norske havområder 2) Miljøkonsekvenser av olje og gassutvinning 3) Utslipp til luft fra olje og gass 4) Utslipp til sjø fra olje og gass 4.1)
DetaljerPetroleumsvirksomheten og miljøet
Petroleumsvirksomheten og miljøet Diffuse utslipp Avgass fra gassturbiner Fakling Avgass fra dieselmotorer Brønntesting Ventilering av gass Figur 10.1 Utslipp til luft. 10 Utslippene til sjø og luft fra
DetaljerExxonMobil ÅRSRAPPORT FOR UTSLIPP 2013 SIGYN
ExxonMobil ÅRSRAPPORT FOR UTSLIPP 2013 SIGYN SLEIPNER SLEIPNER- - SIGYN SIGYN LAYOUT Sleipner East Loke 9" 9" SLB SLT 20" SLR 30" 16/11 S SLA 40" Zeebrugge 10" 8" Sigyn 25 Mars 2014 INNHOLDSFORTEGNELSE
DetaljerTilførsler av olje fra petroleumsinstallasjoner i Norskehavet
Tilførsler av olje fra petroleumsinstallasjoner i Norskehavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Tilførsler av olje fra petroleumsinstallasjoner i Norskehavet Publisert 04.07.2016 av Overvåkingsgruppen (sekretariat
DetaljerTillatelse etter forurensningsloven
Tillatelse etter forurensningsloven til permanent plugging av brønnene 8 brønner på Varg (PL 038) Talisman Energy Norge AS Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven)
DetaljerÅrsrapport til Miljødirektoratet 2015 Letefelter 1.0 FELTETS STATUS... 4
Innhold 1.0 FELTETS STATUS... 4 1.1 Generelt... 4 1.2 Produksjon av olje/gass... 4 1.3 Gjeldende utslippstillatelse... 4 1.4 Etterlevelse av utslippstillatelse... 4 1.5 Status for nullutslippsarbeidet...
DetaljerUtslipp på norsk kontinentalsokkel 2002
TA-2014/2004 ISBN 82-7655-481-4 Forord Denne rapporten gir en samlet oversikt over rapporterte utslipp til sjø og luft fra installasjonene på norsk kontinentalsokkel i 2002. Rapporten er sammenstilt på
DetaljerÅrsrapport til Statens Forurensningstilsyn 2005 Statfjord Nord M-TO SF
Forurensningstilsyn 25 M-TO SF 6 16 Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 1 av 9 Forurensningstilsyn 25 M-TO SF 6 16 Innhold 1 Feltets status... 4 2 Utslipp fra boring... 5 3 Utslipp av olje...
DetaljerOrmen Lange 2016 A/S Norske Shell. Årsrapport til Miljødirektoratet
Ormen Lange 2016 A/S Norske Shell Årsrapport til Miljødirektoratet A/S Norske Shell 02.03.2017 Side 2 av 20 Rolle Ansvarlig Godkjent av Rapport utarbeidet av Navn og stilling Tor Bjerkestrand, Operations
DetaljerKyotoavtalen. Store ambisjoner UTSLIPP TIL LUFT
OLJE OG MILJØ Å hente opp olje og gass fra dypene utenfor norskekysten, fører med seg utslipp til luft og sjø. Derfor jobber olje- og gasselskapene hele tiden med å utvikle teknologi og systemer som kan
DetaljerPetroleumsvirksomheten og miljøet
Petroleumsvirksomheten og miljøet Utslipp til luft Utslipp til sjø Relevante internasjonale miljøavtaler Nasjonal virkemiddelbruk Diffuse utslipp Avgass fra gassturbiner Fakling Avgass fra dieselmotorer
DetaljerPetoro Årsrapport 2012 Kapittelnavn. Årsberetning. Ytre miljø 2013
Petoro Årsrapport 2 Kapittelnavn Årsberetning Ytre miljø 2 1 Petoro Årsrapport 2 Ytre miljø Noe nedgang i CO 2 i 2 Det var noe nedgang i utslipp av karbondioksid fra Statens direkte økonomiske engasjement
DetaljerForskrift om endring i forskrift om materiale og opplysninger i petroleumsvirksomheten (opplysningspliktforskriften).
Forskrift om endring i forskrift om materiale og opplysninger i petroleumsvirksomheten (opplysningspliktforskriften). Fastsatt av Oljedirektoratet.. i medhold av lov 29. november 1996 nr. 72 om petroleumsvirksomhet
DetaljerMiljørapport 2009 Olje- og gassindustriens miljøarbeid. Fakta og utviklingstrekk
Miljørapport 2009 Olje- og gassindustriens miljøarbeid Fakta og utviklingstrekk 2 Miljørapport 2009 Miljørapport 2009 3 Innhold 1 Forord 5 2 Sammendrag 6 3 Aktivitetsnivå og miljø 9 4 Utslipp til sjø 13
DetaljerUTSLIPPSRAPPORT for Norpipe Gassrørledning, B-11
UTSLIPPSRAPPORT 2013 for Norpipe Gassrørledning, B-11 Innledning Rapporten dekker utslipp til sjø og til luft, samt håndtering av avfall fra Norpipe Gassrørledning i år 2013. Kontaktperson hos GASSCO AS
DetaljerUtslipp på norsk kontinentalsokkel 2001
TA-2004/2004 ISBN 82-7655-224-2 Forord Denne rapporten gir en samlet oversikt over rapporterte utslipp til sjø og luft fra installasjonene på norsk kontinentalsokkel i 2001. Rapporten er sammenstilt på
DetaljerLundin Norway AS AK GOF BL. Draft - Issued for Draft ÅRSAK TIL UTGIVELSE REVISJON REV. DATO UTARBEIDET AV GODKJENT VERIFISERT AV
ÅRSAK TIL UTGIVELSE REVISJON REV. DATO UTARBEIDET AV VERIFISERT AV GODKJENT Draft - Issued for Draft 01 01.02.20 17 AK GOF BL Anlegg: BRY Dokument nummer: 002701 Prosjekt: Lisens: PL148 Dokument type:
DetaljerUTSLIPP AV OLJE OG KJEMIKALIER FRA PLATTFORMENE PÅ NORSK KONTINENTALSOKKEL I 1992
UTSLIPP AV OLJE OG KJEMIKALIER FRA PLATTFORMENE PÅ NORSK KONTINENTALSOKKEL I 1992 0 INNLEDNING Denne rapporten gir en oversikt over utslippet til sjø av olje og kjemikalier fra offshore installasjoner
DetaljerDate of Issue 26.03.2014. Årsrapport til Miljødirektoratet 2013 leteboring
Date of Issue 26.03.2014 Årsrapport til Miljødirektoratet 2013 leteboring Side 2 Innhold INNLEDNING... 4 1 FELTETS STATUS... 5 1.1 GENERELT... 5 1.2 OVERSIKT OVER TILLATELSER TIL BORING... 5 1.3 OPPFØLGING
DetaljerExxonMobil ÅRSRAPPORT FOR UTSLIPP 2008 SIGYN
ExxonMobil ÅRSRAPPORT FOR UTSLIPP 2008 SIGYN SLEIPNER SLEIPNER- - SIGYN SIGYN LAYOUT Sleipner East Loke 9" 9" SLB SLT 20" SLR 30" 16/11 S SLA 40" Zeebrugge 10" 8" Sigyn 1 mars 2009 Revisjonshistorie: Rev.
DetaljerUTSLIPP AV OLJE OG KJEMIKALIER FRA PLATTFORMENE PÅ NORSK KONTINENTALSOKKEL I 1997
UTSLIPP AV OLJE OG KJEMIKALIER FRA PLATTFORMENE PÅ NORSK KONTINENTALSOKKEL I 1997 0 1 INNLEDNING... 2 1 SAMMENDRAG... 3 2 UTSLIPP FRA BORING... 4 2.1 Borevæsker... 4 2.2 Vannbasert borevæske... 4 2.3 Oljebasert
DetaljerÅrsrapport for utslipp 2015 Sigyn
Årsrapport for utslipp 2015 Sigyn Innholdsfortegnelse INNLEDNING... 4 1 FELTETS STATUS... 5 1.1 BELIGGENHET OG RETTIGHETSHAVERE... 5 1.2 ORGANISATORISKE FORHOLD... 5 1.3 UTBYGNINGSKONSEPT... 5 1.4 FELTETS
DetaljerExxonMobil ÅRSRAPPORT FOR UTSLIPP 2004 SIGYN
ExxonMobil ÅRSRAPPORT FOR UTSLIPP 2004 SIGYN SLEIPNER - SIGYN LAYOUT Sleipner East Loke 9" 9" SLB SLT 20" SLR 30" 16/11 S SLA 40" Zeebrugge 10" 8" Sigyn 1 mars, 2005 Signaturer Dokument: Utslipp fra 2004
DetaljerUtslipp fra Ormen Lange Landanlegget 2007
fra Ormen Lange Landanlegget 2007 A/S Norske Shell Årsrapportering til Oljedirektoratet (OD) A/S Norske Shell 01.03.2008 Ormen Lange Landanlegg-2007 Side 1 av 7 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 STATUS...4 1.1 FELTETS
DetaljerRapport. Årsberetning ytre miljø 2014. for
Rapport Årsberetning ytre miljø 2014 for Oppdragets tittel Ytre miljø årsberetning 2014 Oppdragsgiver Petoro Dato Status Utført av Godkjent av 11.05.2015 Draft Anette Jæger Lene Osenbroch Tom Dagstad Emneord
DetaljerUtslipp fra Nyhamna Landanlegg 2016
Utslipp fra Nyhamna Landanlegg 2016 A/S Norske Shell Årsrapportering til Miljødirektoratet A/S Norske Shell 02.03.2017 INNHOLDSFORTEGNELSE INNLEDNING... 2 1. FELTETS STATUS... 3 1.1 Generelt... 3 1.2 Produksjon
Detaljertil boring av pilothull 6507/7-U-10, Dvalin DEA Norge AS
01.06 Tillatelse etter forurensningsloven til boring av pilothull 6507/7-U-10, Dvalin DEA Norge AS Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) av 13.
DetaljerMILJØRAPPORT. Olje- og gassindustriens miljøarbeid Fakta og utviklingstrekk. Oljeindustriens Landsforening (OLF)
MILJØRAPPORT 212 Olje- og gassindustriens miljøarbeid Fakta og utviklingstrekk Oljeindustriens Landsforening (OLF) MILJØRAPPORT 212 Olje- og gassindustriens miljøarbeid Fakta og utviklingstrekk Oljeindustriens
DetaljerÅrsrapport til Miljødirektoratet. for Gaupe
Årsrapport til Miljødirektoratet for Gaupe 2016 Side 2 Rolle Ansvarlig Godkjent av Rapport utarbeidet av Navn og stilling Tor Bjerkestrand Operations Manager Jan Erik Sandven Relationship Manager Knarr/Gaupe/Teekay
DetaljerForskrift om endring i forskrift om materiale og opplysninger i petroleumsvirksomheten (opplysningspliktforskriften).
Forskrift om endring i forskrift om materiale og opplysninger i petroleumsvirksomheten (opplysningspliktforskriften). Fastsatt av Petroleumstilsynet.. i medhold av lov 29. november 1996 nr. 72 om petroleumsvirksomhet
DetaljerExxonMobil ÅRSRAPPORT FOR UTSLIPP 2005 SIGYN
ExxonMobil ÅRSRAPPORT FOR UTSLIPP 2005 SIGYN SLEIPNER - SIGYN LAYOUT Sleipner East Loke 9" 9" SLB 20" SLT SLR 30" 16/11 S SLA 40" Zeebrugge 10" 8" Sigyn 7 mars, 2006 Signaturer Dokument: Utslipp fra 2005
DetaljerTillatelse etter forurensningsloven
Tillatelse etter forurensningsloven til boring av inntil 9 pilothull i forbindelse med Snorre Expansion Project Statoil ASA Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall
DetaljerÅrsrapport til Miljødirektoratet PL- 274 Oselvar
Årsrapport til Miljødirektoratet 2013 PL- 274 Oselvar Innhold 1 STATUS FOR FELTET... 4 1.1 GENERELT... 4 1.2 EIERANDELER... 6 1.3 GJELDENDE UTSLIPPSTILLATELSER... 6 1.4 BRØNNSTATUS... 6 1.5 STATUS FOR
DetaljerÅrsrapport til Miljødirektoratet - Fram 2014
Gradering: Open Status: Final Side 1 av 9 Innhold 1 Innledning... 4 1.1 Produksjon av olje/gass... 5 1.2 Gjeldende utslippstillatelser... 6 1.3 Overskridelser av utslippstillatelser... 7 1.4 Status for
DetaljerRetningslinjer for rapportering fra petroleumsvirksomhet til havs
VEILEDER M-07 04 Retningslinjer for rapportering fra petroleumsvirksomhet til havs Retningslinjer for rapportering fra petroleumsvirksomhet til havs Kontaktperson i Miljødirektoratet: Miljødirektoratet
DetaljerUtslippsrapport for Viljefeltet 2012
Utslippsrapport for Viljefeltet 2012 1. mars 2013 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 FELTETS STATUS... 3 1.1 INNLEDNING... 3 1.2 PRODUKSJON OG FORBRUK... 4 1.3 STATUS PÅ NULLUTSLIPPSARBEIDET... 4 2 UTSLIPP FRA BORING...
DetaljerUTSLIPPSRAPPORT 2007. for Norpipe Gassrørledning, B-11 og H-7
UTSLIPPSRAPPORT 2007 for Norpipe Gassrørledning, B-11 og H-7 Innledning Rapporten dekker utslipp til sjø og til luft, samt håndtering av avfall fra Norpipe Gassrørledning i år 2007. Kontaktperson hos GASSCO
DetaljerTillatelse etter forurensningsloven
Tillatelse etter forurensningsloven til boring av letebrønn NO 16/1-30 S Lille Prinsen Outer Wedge Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) av 13.
DetaljerUtslippsrapport Draupner 2012
1 av 9 srapport Draupner 2012 Innhold 2 av 9 1 Status... 3 1.1 Generelt... 3 1.2 Transportmengder... 4 2 fra boring... 5 3 av olje... 5 4 Bruk og utslipp av kjemikalier... 5 5 Evaluering av kjemikalier...
DetaljerTillatelse etter forurensningsloven
Tillatelse etter forurensningsloven for permanent plugging av brønnene A1-A12 på Heimdal (PL 036) Statoil Petroleum AS Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven)
DetaljerPetoro Årsrapport 2012 Kapittelnavn ÅRSBERETNING
Petoro Årsrapport 2 Kapittelnavn ÅRSBERETNING YTRE MILJØ 2 1 Petoro Årsrapport 2 Ytre miljø LITEN ØKNING I UTSLIPP AV I 2 Det var en liten økning i utslipp av karbondioksid fra Statens direkte økonomiske
DetaljerTillatelse etter forurensningsloven
Tillatelse etter forurensningsloven til boring av letebrønn 30/8-5, Tune Statfjord Statoil ASA Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) av 13. mars
DetaljerPetroleumsvirksomheten og miljøet
Petroleumsvirksomheten og miljøet Utslipp til luft Utslipp til sjø Nasjonal virkemiddelbruk Diffuse utslipp Avgass fra gassturbiner Fakling Avgass fra dieselmotorer Brønntesting Ventilering av gass Figur
DetaljerÅrsrapport til Miljødirektoratet for 2016 MARIA
Årsrapport til Miljødirektoratet for 2016 MARIA Revision Date Reason for issue Prepared by Checked by Accepted by 01 13.03.2017 M. Lima-Charles Dines Haslund Rikke Tittel Document Title: Årsrapport til
DetaljerOLJE- OG GASSINDUSTRIENS MILJØARBEID FAKTA OG UTVIKLINGSTREKK
2015 MILJØRAPPORT OLJE- OG GASSINDUSTRIENS MILJØARBEID FAKTA OG UTVIKLINGSTREKK skissebilde 1 2 3 4 FORORD 04 SAMMENDRAG 06 AKTIVITETSNIVÅET PÅ NORSK SOKKEL 10 UTSLIPP TIL SJØ 14 4.1 Utslipp fra boring...
DetaljerTillatelse etter forurensningsloven
Tillatelse etter forurensningsloven til boring av letebrønn 6304/3-1, Coeus A/S Norske Shell Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) av 13. mars
DetaljerForskrift om endring i forskrift om materiale og opplysninger i petroleumsvirksomheten (opplysningspliktforskriften).
Forskrift om endring i forskrift om materiale og opplysninger i petroleumsvirksomheten (opplysningspliktforskriften). Fastsatt av Petroleumstilsynet 21. desember 2004 i medhold av lov 29. november 1996
DetaljerPetroleumsvirksomhetens arbeid med nullutslipp
Klima- og forurensningsdirektoratets vurdering av måloppnåelse for nullutslippsarbeidet april 2010 Petroleumsvirksomhetens arbeid med nullutslipp TA 2637 2010 Forord Regjerningen har gjennom St. melding
DetaljerUtslipp fra Nyhamna Landanlegg 2014
fra Nyhamna Landanlegg 2014 A/S Norske Shell Årsrapportering til Miljødirektoratet A/S Norske Shell 15.03.2015 INNHOLDSFORTEGNELSE INNLEDNING...2 1. FELTETS STATUS...3 1.1 Generelt...3 1.2 Produksjon av
DetaljerPetoro Årsrapport 2011 Kapittelnavn HMS. årsrapport 2011. Sikkerhet Side 14 Miljørapport for SDØE Side 16
Petoro Årsrapport 2 Kapittelnavn HMS årsrapport 2 Sikkerhet Side 14 Miljørapport for SDØE Side 16 13 Petoro Årsrapport 2 Sikkerhet sikkerhet I 2 Resultatene inn helse, miljø og sikkerhet for anlegg i SDØE-porteføljen
DetaljerEinar Lystad Fagsjef Utslipp til sjø OLF. Petroleumsvirksomhet..i nord
Einar Lystad Fagsjef Utslipp til sjø OLF Petroleumsvirksomhet..i nord Miljø og petroleumsvirksomhet Rammeverk - Lover og forskrifter Petroleumsvirksomhet og forurensning Utslipp til sjø Nullutslipp Miljøovervåking
DetaljerTillatelse etter forurensningsloven
Tillatelse etter forurensningsloven til boring av letebrønn 8/10-7 S og avgrensningsbrønn 8/10-8 S Spirit Energy AS Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven)
DetaljerTillatelse etter forurensningsloven
Tillatelse etter forurensningsloven til boring av letebrønn 34/2-5 S, Raudåasen Aker BP ASA Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) av 13. mars
DetaljerUtslipp fra Ormen Lange Landanlegget A/S Norske Shell. Årsrapportering til Oljedirektoratet (OD)
fra Ormen Lange Landanlegget 2010 A/S Norske Shell Årsrapportering til Oljedirektoratet (OD) A/S Norske Shell 01.03.2011 srapport for utslipp til luft fra Nyhamna Landanlegg 2010 INNHOLDSFORTEGNELSE 1
DetaljerUTSLIPP AV OLJE OG KJEMIKALIER FRA PLATTFORMENE PÅ NORSK KONTINENTALSOKKEL I 1998
UTSLIPP AV OLJE OG KJEMIKALIER FRA PLATTFORMENE PÅ NORSK KONTINENTALSOKKEL I 1998 1 INNLEDNING... 2 1 SAMMENDRAG... 3 Utslipp til sjø... 3 Utslipp til luft... 3 2 UTSLIPP FRA BORING... 4 2.1 Vannbaserte
DetaljerTillatelse etter forurensningsloven
Tillatelse etter forurensningsloven til boring av brønn 31/7-2 Brasse i PL740 Faroe Petroleum Norge AS Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven)
Detaljermiljørapport Og gassindustriens miljøarbeid Fakta og utviklingstrekk
2013 Olje- miljørapport Og gassindustriens miljøarbeid Fakta og utviklingstrekk 1 2 3 4 FOrOrd 04 sammendrag 06 aktivitetsnivået på norsk sokkel 08 utslipp til sjø 12 4.1 Boring... 13 4.2 Produsert vann...14
DetaljerRetningslinjer for rapportering av radioaktive stoffer fra petroleumsvirksomheten.
Retningslinjer for rapportering av radioaktive stoffer fra petroleumsvirksomheten. Forord Alle operatører på norsk sokkel leverer årlige rapporter for utslipp av radioaktive stoffer til Statens strålevern,
DetaljerTillatelse etter forurensningsloven
Tillatelse etter forurensningsloven til boring av letebrønn 25/1-13 Balcom Wellesley Petroleum AS Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) av 13.
DetaljerTillatelse etter forurensningsloven
Tillatelse etter forurensningsloven til boring av letebrønn 6705/7-1 Stordal Repsol Norge AS Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) av 13. mars
DetaljerVedtak om tillatelse til modifikasjonsarbeid og testing av brønnhodemodul på Yme
Repsol Norway AS Postboks 649 Sentrum 4003 Stavanger Oslo, 06.08.2018 Deres ref.: REN-MDIR-2018-0008 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2016/840 Saksbehandler: Hilde Knapstad Vedtak om tillatelse til modifikasjonsarbeid
DetaljerPermanent plugging av brønn 7/8-5S Krabbe i PL 301
Lundin Norway AS Postboks 247 1326 LYSAKER v/axel Kelley Oslo, 08.06.2015 Deres ref.: P301-LUN-S-RA-3001 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2015/82 Saksbehandler: Ann Mari Vik Green Permanent plugging av
DetaljerUtslipp fra Ormen Lange Landanlegg 2013
fra Ormen Lange Landanlegg 2013 A/S Norske Shell Årsrapportering til Miljødirektoratet A/S Norske Shell 17.03.2014 INNHOLDSFORTEGNELSE INNLEDNING... 2 1. FELTETS STATUS... 3 1.1 Generelt... 3 1.2 Produksjon
DetaljerTillatelse etter forurensningsloven
Tillatelse etter forurensningsloven til boring av letebrønn 6604/5 Balderbrå Wintershall Norge AS Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) av 13.
DetaljerTillatelse etter forurensningsloven
Tillatelse etter forurensningsloven til boring av letebrønn 33/9-22 Goanna Wellesley Petroleum Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) av 13. mars
DetaljerUtslipp fra Nyhamna Landanlegg 2015
fra Nyhamna Landanlegg 2015 A/S Norske Shell Årsrapportering til Miljødirektoratet A/S Norske Shell 15.03.2016 INNHOLDSFORTEGNELSE INNLEDNING... 2 1. FELTETS STATUS... 3 1.1 Generelt... 3 1.2 Produksjon
DetaljerMiljørapport Miljørapport Olje- og gassindustriens miljøarbeid. Fakta og utviklingstrekk
Miljørapport 2011 1 Miljørapport 2011 Olje- og gassindustriens miljøarbeid Fakta og utviklingstrekk 2 Miljørapport 2011 Miljørapport 2011 3 Innhold 1 Forord 5 2 Sammendrag 6 3 Aktivitetsnivået på norsk
DetaljerVedtak om tillatelse til utvidet midlertidig forbruk og utslipp av rødt stoff på Draugen
A/S Norske Shell Postboks 40 4098 Tananger Oslo, 29.09.2017 Deres ref.: 1712_1 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2016/1281-74 Saksbehandler: Ann Mari Vik Green Vedtak om tillatelse til utvidet midlertidig
DetaljerVeiledning til den Årlige Utslippsrapporteringen
Veiledning til den årlige utslippsrapporteringen Side 1 av 80 Veiledning til den Årlige Utslippsrapporteringen Gjelder: Vedlegg til Opplysningspliktforskriften; Krav til rapportering fra offshore petroleumsvirksomhet
DetaljerTillatelse etter forurensningsloven
Tillatelse etter forurensningsloven til permanent plugging av brønner Repsol Norge AS Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) av 13. mars 1981
DetaljerTillatelse etter forurensningsloven
Tillatelse etter forurensningsloven til boring av avgrensningsbrønn 15/3-10 Sigrun Appraisal Statoil ASA Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven)
DetaljerÅrsrapport Til Statens forurensingstilsyn GYDA
Årsrapport Til Statens forurensingstilsyn 25 GYDA Side 2 Innhold 1 STATUS FOR FELTET...6 1.1 GENERELT...6 1.2 EIERANDELER...8 1.3 KORT OPPSUMMERING UTSLIPPSSTATUS...8 1.4 GJELDENDE UTSLIPPSTILLATELSER...9
DetaljerTillatelse etter forurensningsloven
Tillatelse etter forurensningsloven til boring av letebrønn 35/9-13 Tethys Bayerngas Norge AS Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) av 13. mars
DetaljerPetroleumsvirksomheten og miljøet
Petroleumsvirksomheten og miljøet Utslipp til luft Utslipp til sjø Nasjonal virkemiddelbruk Utslippene til sjø og luft fra petroleumsvirksomheten har sitt opphav i aktiviteter som leting, utbygging, produksjon
DetaljerÅrsrapport til Statens forurensningstilsyn
Årsrapport til Statens forurensningstilsyn 2003 HYDRO Sture Side 2 Innhold 1 FELTETS STATUS... 3 1.1 GENERELT... 3 1.2 GJELDENDE UTSLIPPSTILLATELSE(R)... 4 2 UTSLIPP TIL LUFT... 5 2.1 UTSLIPP VED LAGRING
DetaljerPlugging og permanent avstengning av brønnene A53 og A55 på Draugen
A/S Norske Shell Postboks 40 4098 TANANGER Oslo, 31.10.2014 Att: Jan Martin Haug Deres ref.: Mdir1416 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/181 Saksbehandler: Bent Barman Skaare Plugging og permanent avstengning
DetaljerTillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for Statoil ASA Volvefeltet
Tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for Statoil ASA Volvefeltet Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall av 13. mars 1981 nr. 6, 11 jfr. 16, jf HMS-forskriftene
DetaljerTillatelse etter forurensningsloven
Tillatelse etter forurensningsloven til boring av letebrønn 16/1-31 S&A Lundin NorwayAS Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) av 13. mars 1981
DetaljerSKARV DEVELOPMENT PROJECT
SKARV DEVELOPMENT PROJECT Årsrapport 2009 Skarv Document No: DB KR Rev. Date Description Prepared Checke d BP Appr. 2 of 10 Document Control Sheet Title: Company/De pt: Årsrapport 2009 Skarv BP Skarv Deve
DetaljerTillatelse etter forurensningsloven
Tillatelse etter forurensningsloven til boring av brønn 16/4-11 Lundin Norway AS Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) av 13. mars 1981 nr. 6,
DetaljerVedtak om endring av tillatelse til produksjon og drift på Edvard Grieg
Lundin Norway AS Postboks 247 1326 LYSAKER Oslo, 14.09.2016 Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2016/1593 Saksbehandler: Angelika Baumbusch Vedtak om endring av tillatelse til produksjon
DetaljerMILJØRAPPORT OG GASSINDUSTRIENS MILJØARBEID FAKTA OG UTVIKLINGSTREKK
2017 OLJE- MILJØRAPPORT OG GASSINDUSTRIENS MILJØARBEID FAKTA OG UTVIKLINGSTREKK 1 2 3 4 FORORD 04 SAMMENDRAG 06 AKTIVITETSNIVÅET PÅ NORSK SOKKEL 10 UTSLIPP TIL SJØ 14 4.1 Utslipp fra boring... 15 4.2 Utslipp
DetaljerOLJE- OG GASSINDUSTRIENS MILJØARBEID FAKTA OG UTVIKLINGSTREKK
2014 MILJØRAPPORT OLJE- OG GASSINDUSTRIENS MILJØARBEID FAKTA OG UTVIKLINGSTREKK skissebilde 1 2 3 4 FORORD 04 SAMMENDRAG 06 AKTIVITETSNIVÅET PÅ NORSK SOKKEL 08 UTSLIPP TIL SJØ 12 4.1 Boring... 13 4.2 Produsert
Detaljer