KUNST & INTERIØR ÅPENT ROM

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "KUNST & INTERIØR ÅPENT ROM"

Transkript

1 ET MAGASIN FRA STATSBYGG NR SCENETEPPET I OPERAEN KUNST & INTERIØR I ETT

2 2 ÅPENT ROM NR

3 SCENETEPPET I OPERAEN METAFOIL TEKST METTE NORDHUS FOTO TROND ISAKSEN HEAVY METAL Eg er fascinert av lyset i Noreg, uttalte Pae White som er kunstneren bak sceneteppet Metafoil i operaen. Eg ville lage eit heavy metal-stykke, ei jern- og stålgardin. Og eg har tenkt mykje på korleis noko kan gi lys utan å vere lys. Det er millionar av lyselement i teppet, og det er bomullstrådane som lagar lyset. INSPIRERT AV TINNFOLIE White har fortalt at ho fekk inspirasjonen til teppet på sitt eige kjøkken. Ho hadde hengt opp eit stykke krøllete tinnfolie på kjøleskapsdøra si, og det inntrykket det gav, fekk ho lyst til å gjenskape. Sett på avstand er det ikkje vanskeleg å kjenne igjen det krøllete sølvpapiret. Sjølve sceneteppet er laga gjennom ein digital prosess. White har skanna ein samankrølla bit metallfolie og deretter overført biletet til ein vev. Sjølv om det ser ut som om teppet er vove med sølvtråd, er det berre brukt bomullstråd. FLERE SKALAER Metafoil leiker med ulike skalaer. Er ein tett opp til ser det meir ut som eit tradisjonelt gobeleng ein rik tekstur av ulike overlappande fargar. Eit par meter frå kjem enkelttrådar fram, og du ser konturane av eit mønster. Bak i salen, slik publikum vil sjå det, blir det eit glimt inn i utanverda, ein metallisk komposisjon av fargar og form. NR ÅPENT ROM 3

4 HVEM BESTEMMER HVA? KUNSTHOSPITALET DEN EVIGE JAKTEN PÅ FARGENES SMAK SCENETEPPET I OPERAEN Er det aluminiumsfolie eller blir blikket vårt bedratt av Pae Whites Metafoil? Offentlige bygg er ikke ferdige før skapet er på plass og kunsten er på veggen. Men hvem bestemmer over skapet og kunsten og plasseringen? Kunst kan være god medisin. Det vet Rikshospitalet. Derfor har de Norges største offentlige kunstsamling utenom museene. Evigunge Irma Salo Jæger (80) legger ikke ned malerpenselen med det første. I over 40 år har hun besmykket offentlige bygg Ansvarlig redaktør Hege Njaa Rygh og redaktør Eva Kvandal v i l d u h a å p e n t r o m h e lt g r at i s? s e n d e-p o s t til: 4 ÅPENT ROM NR

5 INNHOLD KUNST HAR STØRRE KRAFT ENN KRUTT! Kunst kan være en mektig kraft. HEILSKAPEN LIGG I DETALJANE Den norske ambassaden i Stockholm er teikna av arkitekt Knut Knutsen. Da han var ferdig med eksteriøret tok han for seg interiøret. SMÅSTOFF Frå fargerike formar i Tromsø til rustne stolar i Oslo og glem ikkje dei norsk-svenske sommerfuglane på grensa. Kunst og interiør i offentlege bygg kjenner inga grenser. TOLLBYGGET Tollerne på Gardermoen har arbeidsplassen sin i et arkitektonisk spennende bygg med spesialdesignede møbler. HALDEN FENGSEL Det splitter nye fengselet i Halden er mer fargerikt enn fengsler flest. Fordi farger former folk åpent rom u tg i v e r: Statsbygg a n sva r l ig r e d a k t ø r: Hege Njaa Rygh r e d a k t ø r: Eva Kvandal, b i d r ag s y t e r e: Fete typer ved Morten Ryen, Elisabeth Kirkeng Andersen Statsbygg ved Pål Weiby, Mette Nordhus og Eva Kvandal. r e d a k s j o n e n avsluttet: Mai d e s i g n: Fete typer/www.fetetyper.no skrif tsnitt: Unit og Whitman t r y k k: RK Grafisk as pa p i r: 170/90g Maxi/High Speed Gloss opplag: f o t o f o r s i d e: Metafoil av Pae White, sceneteppet i operaen, Trond Isaksen f o t o v i g n e t t r e d a k t ø r e r: Mette Randem f o t o v i g n e t t a d m.d i r: Christian Hatt stat s byg g: Byporten, Biskop Gunnerus gt 6, PB 8106 Dep, 0032 OSLO telefon: telefaks: w e b: e-p o s t: vil du ha nyheter fra statsbygg via e-post? Abonner på å p e n t r o m kommer fire ganger i året. NR ÅPENT ROM 5

6 FOTO: THOMAS BJØRNFLATEN, NYEBILDER.NO KUNST & INTERIØR Den norske ambassadørboligen i København. Arkitekt Hans Hansen. 6 ÅPENT ROM NR Boligen er fra 1934 og ble restaurert i 2007 av Statsbygg.

7 ET HUS ER IKKE FERDIG FØR VEGGENE ER MALT, MØBLENE PÅ PLASS OG BILDENE PÅ VEGGEN. SLIK ER DET MED OFFENTLIGE BYGG OGSÅ. TEKST MORTEN RYEN NR ÅPENT ROM 7

8 FOTO: JARO HOLLAN FOTO: JIRI HAVRAN FOTO: JARO HOLLAN FOTO: JIRI HAVRAN FOTO: HALVOR BJØRNGÅRD FOTO: JARO HOLLAN FOTO: TROND ISAKSEN FOTO: THOMAS BJØRNFLATEN FOTO: JARO HOLLAN Lysekronen i operahuset i Oslo. Snøhetta arkitekter. Høyesterettshus i Oslo. Arkitekt Hans Jacob Sparre. Høgskolen i Østfold, Halden. Reiulf Ramstad Arkitekter AS. Administrasjonsbygget på Svalbard. Jarmund/Vigsnæs AS Arkitekter. Studentsenteret ved Universitetet i Bergen. Lusparken arkitekter AS. Den norske ambassaden i Moskva, Russland. Nordnorsk kunstmuseum i Tromsø. Arkitekt Søren Wiese Opsahl. Høgskolen i Ålesund. Odd Slyngstad arkitekter AS. Embedsboligen i Berlin, Tyskland. Kunst av Magne Furuholmen. 8 ÅPENT ROM NR

9 STATSBYGG I ALLE STØRRE PROSJEKTER SOM STATSBYGG GJENNOMFØRER ER DET ØREMERKEDE MIDLER TIL KUNST, MØBLER OG INVENTAR. Kunst enten det er maleri, skulptur, foto eller installasjoner kan både utfordre, glede og inspirere. I Norge er det bred politisk enighet om at kunst er noe alle skal ha tilgang til. Derfor skal kunstverk ikke bare finnes i museer og private hjem, men også være tilstede i det offentlige rom. Dette var bakgrunnen for etableringen av det statlige fagorganet Kunst i offentlige rom (KORO). Helt siden 1976 har KORO (som først het Utsmykkingsfondet for offentlige bygg) hatt ansvar for å planlegge, gjennomføre og kvalitetssikre kunstprosjekter. En viktig del av mandatet er å forvalte midler til kunst i forbindelse med statlige byggeprosjekter. Fast prosentandel til kunst Fra starten av var det ikke noen faste regler for hvor mye som skulle brukes på kunst, men fra 1998 ble det ved kongelig resolusjon bestemt at det i alle statlige byggeprosjekter skulle settes av mellom 0,5 og 1,5 prosent av byggekostnadene til kunst. Denne bestemmelsen sikrer at verken byggherre eller bruker kan bruke kunstbudsjettet som en salderingspost. Hvor stor prosentandelen er avhenger blant annet av hva slags type bygg det er og hvor tilgjengelig det er for publikum. Bygg som er åpne for publikum slik som Operaen eller Rikshospitalet får gjerne en høy prosentandel, mens det brukes mindre på kunst i rene kontorbygg. Midlene disponeres av KORO, som er ansvarlig for gjennomføringen av kunstprosjektene. KORO fordeler hvert år om lag 30 millioner kroner til kunst i offentlige miljøer. Eget kunstutvalg Den praktiske gjennomføringen av prosjektene delegeres til et kunstutvalg hvor byggherre, arkitekt og byggets brukere er representert. En kunstnerisk konsulent (vanligvis en kunstner) engasjert av KORO skal sørge for den kunstfaglige kvaliteten i prosjektet. Dessuten følger rådgivere i KOROs administrasjon opp de enkelte prosjektene og bistår kunstneriske konsulenter og kunstutvalg i arbeidet. Prosjektlederen fra Statsbygg skal sørge for at kunstprosjektet og byggeprosjektet koordineres. Utvalgets sammensetning avhenger også av prosjektets størrelse. I for eksempel kunstutvalget for Operaen var det foruten representanter fra KORO, Statsbygg, Operaen og Snøhetta, tre kunstneriske konsulenter. Lite integrert kunst KORO og mange arkitekter vil gjerne at kunsten i størst mulig grad skal være integrert kunst, slik som i det nye operabygget. Slike kunstverk krever et tett samarbeid mellom arkitekt og kunstner, noe som i praksis ofte er vanskelig. En viktig grunn er at Statsbygg ikke kan gi noe oppdrag eller penger til KORO før den endelig byggebevilgningen er godkjent. Når en slik bevilgning foreligger er oftest byggeprosjektet kommet så langt i utforming og planlegging at det blir vanskelig å integrere kunstverk. Resultatet er at de fleste kunstoppdrag består av skulpturer eller billedkunst i og omkring bygget. Møbler på utstilling I større statlige byggeprosjekter er det, i tillegg til en egen utsmykkingsbevilgning, også satt av penger til møbler og annet interiør. I sjeldne tilfeller er interiøret en del av den arkitektoniske helhetsløsningen, men i de fleste tilfeller settes arbeidet med innredningen ut på eget anbud. Statsbygg har egne interiørarkitekter som deltar i utvelgelsen av de interiørarkitekter som får ansvar for interiøret. Erfaring, pris og kapasitet er viktige utvelgelseskriterier. Det er viktig at interiøret i størst mulig grad bygger opp under det arkitektoniske uttrykket i bygget. Det er derfor vanlig at interiørarkitekt og arkitekt etablerer et samarbeid så tidlig som mulig i prosjektet. Kan velge norsk når norsk er best Selv om det kunne vært ønskelig å bruke offentlig bygg som utstillingsvindu for den beste innen norsk møbel- og interiørdesign, har verken Statsbygg eller bruker noen mulighet til å gjøre et slikt valg. Ved offentlig innkjøp i den størrelsesorden det her er snakk om må oppdragene ut på anbud innenfor EU/EØS-området. Interiørarkitekten kan derfor bare velge norsk hvis det er det beste alternativet. Kriteriene ved valg av møbler og interiør går både på kvalitet og stil. Det er viktig å sikre at offentlige bygg har interiør av høy kvalitet som tåler bruk over mange år. De skal være laget av solide materialer og stå i stil med bygget og innredningen for øvrig. Mange får mene Hvilke bilder, skulpturer eller møbler et offentlig bygg skal inneholde avgjøres med andre ord både av økonomiske rammer, forslag fra faglige konsulenter og utfallet av konkurranser. Byggherre, bruker og arkitekt har alle et ord med i laget, og samarbeider om hva slags skap det skal være og hvor det skal stå. NR ÅPENT ROM 9

10 Kunsthospitalet 10 ÅPENT ROM NR

11 Alltid lunsj i jungelen 1996, Lars Elling og Anne Solli. Vegginstallasjon, stål, bomull, syntetisk pels, Tandberg båndopptagere. Rikshospitalet har den største offentlige samlingen av kunst i Norge utenom museene. Fordi kunst er medisin.

12 Vakre Sanseinntrykk UTLØSER GODE FØLELSER OG TANKER, SOM IGJEN INFLUERER PÅ SOMATISKE OG FYSIOLOGISKE KROPPSFUNKSJONER. DET ER HELSEBRINGENDE Å SANSE NOE VI SYNES ER PENT OG DERMED VERDIFULLT: BLODOMLØPET, LYMFESYSTEMET, NERVESYSTEMET OG ANDRE KROPPSFUNKSJONER AVHENGER AV SINNSTILSTANDEN, HVA VI TENKER PÅ OG HVORDAN VI FØLER. SANSEINNTRYKKENE HAR DERMED BÅDE DIREKTE OG INDIREKTE BETYDNING FOR HELSE OG VELVÆRE, FOR FØLELSEN AV OVERSKUDD OG ENERGI. Arnulf Kolstad, professor i sosialpsykologi ved NTNU Symfonia 1997, Odd Tandberg. Silketrykk etset i glass, høyde 17 m. 12 ÅPENT ROM NR

13 NR ÅPENT ROM 13

14 Humanistisk hospital Rikshospitalet skal være et humanistisk sykehus der form, farge og materialer skal ta vare på menneskene og gi dem en følelse av trygghet. Dette er den arkitektoniske ideen for sykehuset, som også har vært førende for kunstutsmykkingen og interiøret. I begrepet humanistisk hospital ligger det at pasientene skal sees på som levende mennesker og individer som føler og eksisterer, og som ikke kun er maskiner som enkelt kan repareres. Pasientene har krav på omsorg. Rikshospitalet skal gjenspeile et miljø skapt av mennesker for mennesker. Filosofien «Med det nye Rikshospitalet har vi fått et bygg som mangler sidestykke i Norge,» sa Ole Fyrand, hele Norges hudlege, til Uniforum i I samme artikkel roser Fyrand Statsbygg, som han mener har utført et arbeid av svært høy kvalitet. Kunstsamlingen på Rikshospitalet er Norges største offentlige samling utenom et museum. Av og til kommer det mennesker på besøk bare for å se på kunsten og bygningen, uten å ha noe annet ærend her. Et eget kunstutvalg for sykehuset ble etablert allerede i 1992 under ledelse av Bård Rane, sivilarkitekt i Statsbygg. Med seg hadde han blant andre Ole Fyrand, daværende overlege ved hudavdelingen på Rikshospitalet. Utvalget sto ansvarlig for utsmykkingsplanen for Rikshospitalet. To formål var førende for planen: Kunsten skulle samspille med byggets arkitektoniske skala og grunnfilosofien i det humanistiske sykehus. I tillegg skulle kunsten være med på å gi et godt, trygt og rikt miljø for menneskene som bruker sykehuset. Totalt er det gjort innkjøp og bestillinger av kunst til en verdi av 15 millioner kroner til Rikshospitalet, og i tillegg ble mye av kunsten fra det gamle Rikshospitalet flyttet opp. TEKST ELISABETH KIRKENG ANDERSEN FOTO TROND ISAKSEN Til Uniforum sa Fyrand også i 1999: «Jeg elsker dette bygget. Jeg nyter å vandre omkring her og synes det har vært fryktelig morsomt å få være med å sette preg på sykehuset.» Sykehus som Siena Arkitektenes mål med Rikshospitalet var å skape en levende, estetisk vakker by som fungerer som en organisk helhet. Modell for Rikshospitalet er en italiensk landsby med torg, kirke, tårn og hovedgate, nærmere bestemt Siena som ligger i Toscana og som ble grunnlagt allerede mellom 900 til 400 år før Kristus, forteller Mona Lilleheim. Hun er spesialrådgiver for interne tjenester ved sykehuset. Lilleheim er fast omviser på sykehuset for gjester fra hele verden fra en rekke ulike profesjoner. Arkitekter er stadig vekk innom, så vel som helsepersonell, studenter, sykehusdesignere og skoleklasser. Felles for de besøkende er at de ønsker informasjon om bygningen, ideen bak, utformingen, bruken av kunst og konseptet om det humanistiske hospitalet, sier Lilleheim. Tilbakemeldingene fra de besøkende er positive. Mange roser bruken av kunst, interiøret og hvilken god idé det er å tilby kunstutlån. De besøkende påpeker nesten alle som én også det utrolige i at Rikshospitalet ikke minner om et sykehus, at det er så rolig her og at det ikke lukter. Selv tenkte Lilleheim da hun startet på Rikshospitalet i 2001 at «dette er som et amerikansk shoppingsenter her kan jeg være». Hun mener de ansatte blir stolte av å jobbe på et sted som er så nytt og fint. Selve sykehuset er organisert langs en indre hovedgate, glassgaten, som går fra sør til nord og som følger høydegradienten i landskapet. Hovedgaten har små torg og åpne rom, beplantet med trær og blomster. På torget i midten av hovedgaten er kirken. Den er uten en altertavle, for den skal naturen utenfor vinduet være i stedet for en menneskeskapt en, forteller Lilleheim. Sykehuset er dessuten organisert på en slik måte at alle pasientrommene har utsikt til natur eller grøntområder. Lilleheims personlige favoritt blant kunsten er de tre apekattene som spretter bortetter veggen utenfor barneavdelingen. De er laget i kompaniskap av kunstnerne Lars Elling og Anne Solli, og kunstverket er kalt «Alltid lunsj i jungelen». På en rekke steder i sykehuset innendørs er det laget små brønner med vann. Uten at det opprinnelig var meningen har disse blitt til ønskebrønner der pårørende og pasienter kaster mynter. Om ikke ønskene til pasientene eller de pårørende alltid går i oppfyllelse, går pengene til en god sak; de blir brukt til innkjøp av leker til barneavdelingen, forteller Lilleheim. Artoteket kunst på utlån Pasienten er i fokus på Rikshospitalet. Et grep sykehuset har gjort for å øke trivselen til pasientene er å tilby dem å velge ut kunst selv til bruk på rommene fra artoteket som finnes i tilknytning til biblioteket. På veggen utenfor Pasientbiblioteket, som naturlig nok heter Kunstveggen, henger det til enhver tid omtrent 40 innrammede bilder som pasienter og pårørende kan låne og bytte med det bildet som er på veggen på rommet deres fra før av. Totalt har Rikshospitalet 600 bilder, for det meste grafikk, til utlån. Flesteparten av disse bildene henger imidlertid på pasientrommene. Kunstutlånsordningen er populær blant pasientene, forteller Mari Gudim Torp som er fungerende avdelingsleder for Pasientbiblioteket 14 ÅPENT ROM NR

15 RIKSHOSPITALET Refleksjon 1998, Jon H. Gundersen. Vegginstallasjon, 188 speil, 210x720 cm, fire fargefelt, 150x450cm NR ÅPENT ROM 15

16 ved Rikshospitalet. Hun opplever at flere og flere ønsker å bytte ut bildet på pasientrommet med et de kan velge selv. De ansatte hjelper pasienter som ikke selv kan gå ned til biblioteket med byttet, særlig de pasientene som de ser trenger en spesiell oppmuntring. Gudim Torp forteller om en eldre dame som hadde et bilde av en ulv på veggen tegnet av Viggo Ree. Damen følte uhygge ved bildet. Hun hadde en konstant fornemmelse av at ulven ville ta henne, og hadde hengt et håndkle over bildet. Den eldre damen var svært takknemlig for å få bildet av ulven byttet ut. Fargepalett med påvirkning Fargene på Rikshospitalet er valgt med utgangspunkt i Goethes fargelære, utviklet av den tyske dikteren, vitenskapsmannen og humanisten Johann Wolfgang von Goethe ( ). Fargelæren til Goethe ble valgt for å sikre en helhet for valg av farger på vegger og linoleumsbekledning på sykehusets rom. Goethes fargelære bygger på teorien om at farger påvirker menneskesinnet, det vil si at én farge kan virke beroligende, en annen energigivende og en tredje stimulerende. På bakgrunn av dette er det på Rikshospitalets pasientrom og venterom brukt varme farger som skal ha en beroligende effekt. Varme farger er for eksempel oker og rødbrunt. På fysioterapi- og ergoterapirommene er det valgt aktive farger som gult, rødt og oransje for å stimulere til bevegelse og energi. I forsknings- og undervisningsrommene er det valgt intellektuelt stimulerende signalfarger som knallgult og knallgrønt, eller kontraster som rødt og grønt sammen. Naturlig innemiljø Interiøret i Rikshospitalet er ikke tilfeldig valgt. En helhetsplan ble tidlig laget sammen av arkitekt, interiørarkitekt, og kunstnerisk rådgiver. Planen følger sykehusets arkitektoniske inndeling inspirert av ideen om den levende byen, og også filosofien om det humanistiske sykehus. Materialene som er brukt inne i Rikshospitalet er bevisst lite sykehusaktige. Her er det lagt vekt på å bruke naturmaterialer som naturstein, treverk og terrasso i de områdene der det ikke stilles spesielle hygieniske krav. På pasientrommene og der mennesker arbeider er interiøret renere og enklere; med malte veggflater og linoleumsgulv med noe mønster. Gjennomgående er det brukt treverk så langt det er mulig, og der pasientene bor har valget falt på bjørk og kirsebær. 16 ÅPENT ROM NR

17 RIKSHOSPITALET Universet innenfor 1999, Ragnhild Monsen.Tekstil, høyde 13 m. Møblene på sykehuset kommer delvis fra det gamle Rikshospitalet i Pilestredet og er delvis kjøpt inn nye. Enkelte møbler og hovedtyngden av gardiner er designet spesielt til sykehuset av interiørarkitekter og tekstildesignere. Dette er for eksempel sittebenkene i glassgaten, venterom og kantine og møbelstoff og gardiner. Kunst som medisin Kan kunst være medisin? Har omgivelsene og kunst noen betydning for pasienter og de ansatte ved et sykehus? I 2004 utførte daværende Utsmykkingsfondet for offentlige bygg, nå Kunst i offentlige rom (KORO), en undersøkelse blant de ansatte og pasientene ved Rikshospitalet om hva de syntes om kunsten. Flere av de ansatte sa da at de prøver å gå forbi favorittkunstverket sitt daglig, og andre mener kunsten skaper tilhørighet og stimulerer til undring og utvidelse av arbeidets perspektiv. Pasientene på sin side uttrykte at kunsten gir en opplevelse av trygghet i en unntakssituasjon, og at kunsten gir trøst og tankeatspredelse. Pasientenes opplevelse av kunsten støttes også opp av forskning. I artikkelen «Helbredende kunst finnes det? Betydningen av utsmykking og estetikk i helseinstitusjoner» skriver Arnulf Kolstad, som er professor i sosialpsykologi ved NTNU, blant annet: «Vakre sanseinntrykk utløser gode følelser og tanker, som igjen influerer på somatiske og fysiologiske kroppsfunksjoner. Det er helsebringende å sanse noe vi synes er pent og dermed verdifullt: Blodomløpet, lymfesystemet, nervesystemet og andre kroppsfunksjoner avhenger av sinnstilstanden, hva vi tenker på og hvordan vi føler. Sanseinntrykkene har dermed både direkte og indirekte betydning for helse og velvære, for følelsen av overskudd og energi.» Kilder hele artikkelen: Statsbyggs ferdigmelding om Rikshospitale, Rikets kunst en guide til utsmykkingen ved det nye Rikshospitalet, Wikipedia, årsrapport for Rikshospitalet HF 2008, «Helbredende kunst finnes det? Betydningen av utsmykking og estetikk i helseinstitusjoner» artikkel i Psykologisk tidsskrift 2007, Kunstnerisk rikdom i det nye Rikshospitalet Uniforum nr , Byggekunst The New Rikshospitalet University Hospital, Kunst er helsefremmende for ansatte og pasienter på Rikshospitalet pressemelding fra Utsmykkingsfondet for offentlige bygg NR ÅPENT ROM 17

18 18 ÅPENT ROM NR

19 RIKSHOSPITALET BALANSEKUNST Ser du opp når du kommer inn i hovedvestibylen på Rikshospitalet vil blikket ditt snart treffe Balanse, en gjennomskinnelig skulptur i tekstil i evig forandring, laget av billedkunstneren Kjell Mardon Gunvaldsen. I boken Rikets kunst skriver kunstneren selv om kunstverket: Balanse 1999, Kjell Mardon Gunvaldsen. Nylontråd og aluminiumprofiler, 13 x 8 x 3 m. «Iblant er vi ute, iblant er vi inne, fysisk som mentalt. Jeg tenkte på det, da jeg laget min tekstilskulptur Balanse. Over oss ser vi himmelen gjennom glasstaket. Balanse fanger opp naturens eget lys, slik det skifter mellom klarhet og skygge, sol og regn, siler det og lar det spille sammen med det menneskeskapte, med arkitekturen. Teppet er stort, men fordi jeg har det transparent, håper jeg det aldri vil virke tyngende på noen. Derfor har jeg også brukt enkle former, de oppadstigende trådende, de vannrette feltene, og de klare primærfargene blått, rødt og gult ved siden av svart og hvitt. Teppet kan nok virke forskjellig, alt etter hvor man ser det fra i sykehusets lange glassoverbygde gate. Men det er en trøst i det, en balanse, som jeg håper vi alle oppnår, vi som iblant er ute, iblant er inne, fysisk og mentalt.» NR ÅPENT ROM 19

20 20 ÅPENT ROM NR

21 FAKTA OM RIKSHOSPITALET Sykehuset er tegnet av Medplan A/S Arkitekter, som er en sammensetning av en rekke arkitektkontorer. Statsbygg har hatt ansvaret for prosjektering og bygging av Rikshospitalet på oppdrag fra Sosial- og helsedepartementet. Sykehuset har over kvadratmeter golvareal. Dette er utenom sykehushotellet og universitetsarealet. Sykehuset er påbygd to ganger siden det sto ferdig i NR ÅPENT ROM 21

22 Oscar , Per Maning. Fotografi overført til syntetisk lerret, 300x300 cm. 22 ÅPENT ROM NR

23 RIKSHOSPITALET Åpen klang 1994, Irma Salo Jæger. Maleri på lerret, triptyk á 88 x 115 cm. NR ÅPENT ROM 23

24 24 ÅPENT ROM NR

25 IRMA SALO JÆGER DEN EVIGE JAKTEN PÅ FARGENES SMAK Irma Salo Jæger opplever UTSMYKKINGS OPPDRAG og arbeidet med egne malerier som to ulike verdener. Samtidig er det to sider av samme sak. I atelieret jakter hun på de former, farger og figurer hun bruker som redskaper i et utsmykkingsoppdrag. TEKST MORTEN RYEN FOTO TROND ISAKSEN NR ÅPENT ROM 25

26 Hun møter oss i døren med et vennlig smil og et fast håndtrykk. Håret er kort, grått og stritt, og hun er kledd i et enkelt sort skjørt og en hvit malingflekket skjorte. 80-årige Irma Salo Jæger er ingen ruvende skikkelse, men kroppen trosser alderen og er full av liv og energi. Det er ingen pensjonist vi møter. Under samtalen har hun vanskelig for å sitte stille lenge av gangen, danser nesten mellom bildene som står langs veggene i atelieret mens hun forklarer og gestikulerer. På arbeidsbordet er det malingstuber, en tommestokk, linjal, terpentinflasker og papptallerkener som har vært brukt til å blande farger. Penslene står pent oppstilt i et glass, rene og klare til bruk. Fabrikken Atelieret ligger i ett av de gamle lokalene til Lilleborg fabrikker på Torshov, nede ved Akerselven. Bygningen eies av stiftelsen hun etablerte sammen med ektemannen Tycho Jæger, og foruten hennes eget er det noen mindre atelierer som lånes ut til kunstnere. Tycho engasjerte Sverre Fehn til restaureringen, men etter forprosjektet ble han syk og kunne ikke fortsette. Fehn foreslo at hans tidligere samarbeidspartnere, Henrik Hille og Ervin Strandskogen, skulle fullføre prosjektet, og det gjorde de helt i Fehns ånd. Atelieret hennes er stort og nesten kvadratisk, med hvitmalte vegger og lys som kommer inn fra vinduer på tre vegger og taket. Et godt sted å arbeide, med god plass til mange og store lerreter. Det står et titalls mer eller mindre ferdige malerier rundt omkring i rommet. Hun arbeider alltid med flere bilder samtidig. Noen blir stående uferdige i flere år fordi prosessen har stoppet opp. Jeg kaller dem mine problembarn, sier hun og viser fram ett. «Problemet» er at hun har våget seg ut i et landskap av gråtoner, vekk fra de sterke primærfargene som lyser fra de fleste bildene. Gjennombrudd Siden tidlig på 1960-tallet har Irma Salo Jæger arbeidet utelukkende nonfigurativt med former, flater og farger. De tidlige bildene hennes gikk mye i ulike nyanser av brunt, gulbrunt, jordfarget, og er sammenlignet med Weidemanns naturlyriske skogbunnbilder fra den samme perioden. Men så skjedde det noe. Et bilde fra 1965 med tittelen «Gjennombrudd» peker ut en ny retning. Nå er det plutselig kraftige gule og røde flater, med noe innslag av blått, i bildene hennes. Sterke kontraster. Det er noe opprørsk over bildene, samtidig som de er friskere og gladere enn før. I årene som følger, er det disse klare, sterke kontrastfargene som blir Irma Salo Jægers signatur. Og de geometriske figurene, trekantene, rektanglene, kvadratene, noen ganger som tydelige fargeflater, andre ganger bare antydet gjennom tynne streker på lerretet. Bildene bærer gåtefulle titler som «Acapulco», «Da sommervarmen satte inn», «Når leken er best», «Grønt sted». Kunstens byggeklosser Det ville vært mye enklere for meg å arbeide figurativt, sier hun. Men det å male gjenstander, dyr og steder er ikke det jeg ønsker å holde på med. Det blir for konkret. Det hun vil er å finne fram til en dypere forståelse av de grunnleggende former og farger, selve byggeklossene i all kunst. Det er et nærmest akademisk prosjekt. Bestrebelsene er ikke bare synlig i bildene. Mens hun var professor ved Statens kunstakademi fra 1986 til 1992 gjennomførte hun et forskningsprosjekt innen «grunnlagsproblemer i estetisk forskning». Prosjektet resulterte i rapporten «Formteori. Geometri og farge. Grun- 26 ÅPENT ROM NR

27 IRMA SALO JÆGER LIVET. GLEDEN VED Å LEVE, DET ER DET SOM INSPIRERER MEG. IRMA SALO JÆGER nelementer i billedkomposisjon», som hun skrev sammen med Nils Eger. Utsmykking Ved siden av å arbeide med egne bilder og prosjekter, har Irma Salo Jæger hatt en rekke utsmykkingsoppdrag der hun går i en mer skulpturell retning. Det første var i 1970 for Honningsvåg svømmehall, der hun laget en fargerik frise i emaljeglass som speiler seg i vannet. Oppdraget skapte begeistring, og i årene som fulgte fikk hun flere oppdrag, blant annet for Agder ingeniørhøgskole (1972), Bøler T-banestasjon (1973), Bærum Sykehus (1983) og Statens kontorbygg, Helsfyr (1985). Blant de seneste utsmykkingsoppgavene er Rikshospitalet (1998), Lilleaker skole (2000) og Telenor i Trondheim (2000). Det å arbeide med en utsmykking er en helt annen verden, sier hun. Et annet rom. Et rom å puste ut i. Her, i atelieret puster jeg inn, samler erfaringer, eksperimenter, utvikler verktøyene jeg trenger i oppdragene. Denne erfaringen er nødvendig for å kunne løse en tildelt oppgave. Slik sett er det to verdener som er forskjellige, men de henger sammen. Foran et utsmykkingsoppdrag forbereder hun seg alltid grundig. Bruker mye tid på å gjøre seg kjent med rommet eller stedet der utsmykkingen skal plasseres. Snakker med arkitekten, henter inspirasjon fra miljøet. Jeg vil at min kunst skal tilføre rommet noe, men samtidig understreke og underbygge arkitektens intensjoner. Vil skape trivsel Irma Salo Jæger har alltid vært samfunnsengasjert, og opptatt av å få kunsten ut i samfunnet. Det er derfor hun setter pris på utsmykkingsoppdragene og hun skulle gjerne hatt flere av dem. Det å skape omgivelser der mennesker kan ha det godt, enten det er i en svømmehall, på en skole, en t-banestasjon eller i et kontorbygg, er noe som opptar henne. Underbevisstheten vår reagerer på farger og former, uten at vi er oss det bevisst, sier hun. Vi har alle opplevd at vi trives bedre i ett rom enn i et annet. Hva er det som gjør forskjellen? Blant annet fargene på vegger, bilder og møbler. Jeg ønsker å få mennesker til å åpne øynene for verden rundt seg og skape større trivsel i offentlige rom. På spørsmål om hva det er som har inspirert henne, blir hun først stille. Når svaret kommer, er det ingen liste over berømte kunstnere, selv om hun sikkert kunne ha nevnt mange: Livet, sier hun. Gleden ved å leve, det er det som inspirerer meg. «Bare se på tingene som de er! Man må lære seg å se, og det er slett ikke vanskelig, bare man ikke tviholder på forståelsen av at bildet skal bety noe. For spør man om hva andre ting betyr her i livet? Hva betyr et mål, hva betyr en blomst? Ikke et fornuftig menneske vil spørre hva en fuge av Bach betyr.» (Intervju med Fædrelandsvennen 20. oktober 1969) NR ÅPENT ROM 27

28 ØIVIND CHRISTOFFERSEN ADMINISTRERENDE DIREKTØR I STATSBYGG kunst har større kraft enn krutt! At et samfunn ville være fattigere uten kunsten, kan vel de fleste enes om. Samtidig kan samfunnet gi næring til kunsten. Og kunsten kan være med på å forandre samfunnet. Pablo Picasso har sagt følgende om kunstnerens rolle: «Hva tror du en kunstner er? En imbesill som bare har øyne, hvis han er maler, eller ører hvis han er musiker.? (... ) Nei, malerier lages ikke for å dekorere leiligheter. De er et våpen!» At kunst kan være en mektig kraft, har vi eksempler på også i vår relativt korte historie som selvstendig nasjon. Nyttårsaften 1905 skrev komponisten og nasjonalromantikeren Edvard Grieg i sin dagbok om hvordan hans lengsel etter et fritt Norge hadde kommet til uttrykk gjennom musikken og vært til inspirasjon i hans kunstnervirke: «Nu går Året 1905, til Hvile, og jeg skilles fra det i dyb Taknemmelighed, fordi jeg fik opleve det! Og dog: Uden de ungdomsdrømme som dette År har virkeliggjort, havde min Kunst ikke havt sin rette Baggrund. Længslerne har formet Personligheden i Toner Friheden, det er: Kampen for Friheden!» Henrik Ibsen gav før århundreskiftet ut en rekke moderne realistiske samtidsdramaer med sterke menn og kvinner som torde bryte ut og stå alene. Samfundets støtter, Et dukkehjem, Gengangere og En folkefiende er mesterverk som rystet hele den vestlige verden gjennom sin beske samfunnskritikk. Innenfor malerkunsten ble Tideman og Gude representanter for nasjonalromantikken blant annet gjennom «Brudeferden i Hardanger». Dette er et av Norges mest kjente malerier, og menneske- og naturskildringene spiller bevisst på det typisk norske. Men det var ikke bare trender innenfor musikk, litteratur og malerkunst som bidro til at den norske selvstendighetstrangen vokste på 1800-tallet. Arkitektene var også en del av kunsteliten og gjennom å tegne monumentale offentlige bygg la de til rette for at våre institusjoner også visuelt viste styrke, makt og selvstendighet. Universitetet på Karl Johan i Oslo, er tegnet av Christian Heinrich Grosch, og er et eksempel på at Norge bevisst bygde opp egne institusjoner. I dag ser vi tydelig at ulike kunstnere innenfor en rekke områder, sammen og hver for seg, bidro til Fra Frøhvelvet på Svalbard. Arkitekt Barlindhaug Consult. Kunst Dyveke Sanne. Foto: Jiri Havran 28 ÅPENT ROM NR

29 å lage strømninger i det norske samfunnet, som til slutt bidro til løsrivelsen fra Sverige i KUNSTEN HAR BETYDNING selv om den ikke fører til fløyelsrevolusjoner og samfunnsomveltninger. I en landsomfattende undersøkelse Statsbygg har gjennomført, svarer ni av ti at kulturtilbud, arkitektur og utsmykning er en viktig faktor for deres opplevelse av trivsel i nærmiljøet. Det forteller meg at folk påvirkes av omgivelsene og miljøet man ferdes i, og at det ikke er ubetydelig hvordan man legger til rette for dette i det offentlige rom. Statsbygg er opptatt av å skape miljøer i og rundt våre bygg, som gjør at våre brukere kan trives og publikum opplever en merverdi. Det gjør vi blant annet ved å stille høye krav til arkitekturen, tilpasse bygget til landskapet eller omvendt, og bruke interiør og farger bevisst. Utsmykking gjennom ulike kunstuttrykk blir da som prikken over i en. Staten setter av betydelige beløp til kunst i våre prosjekter. Det er statens fagorgan Kunst i offentlige rom (KORO), som er ansvarlig for å gjennomføre dette viktige arbeidet. Hvorfor er kunst så viktig for folk flest? Jeg tror noe av svaret ligger i at den oppleves som en berikelse i seg selv, og å være en del av et miljø og samfunn, som har råd til å sette verdier som ikke bare er materielle på dagsorden. Samtidig gir kultur og kunst i det offentlige rom møteplasser og opplevelser man kan snakke om. Kunsten kan også være et motstykke til politikk og forventningene om å ta et standpunkt. Kunsten har ikke nødvendigvis et budskap. Dessuten stimulerer kunsten til nytenking, skaper debatt over middagsbordet og oppfordrer til meningsytring i samfunnet. Det beste med kunsten er kanskje at den skaper engasjement. Hvis kunsten i tillegg setter viktige saker på dagsorden i en tid der likegyldigheten får for stor plass, er det enda bedre. Martin Luther King har sagt at Tragedien i verden er ikke grusomheten fra de onde menneskene, men stillheten og likegyldigheten fra de gode. Hvis stillhet og likegyldighet kan motvirkes ved hjelp av kunsten, så har Picasso rett i at kunst er et våpen. Ingen er vel uenig i at kunst er bedre enn krutt i kanonene? NR ÅPENT ROM 29

30 HEILSKAPEN LIGG DETALJANE 30 ÅPENT ROM NR

31 INGENTING VAR TILFELDIG DÅ ARKITEKT KNUT KNUTSEN TEIKNA DEN NORSKE AMBASSADEN I STOCKHOLM. ALT FRÅ BORD, STOLAR, LAMPAR OG SKAP TIL DØRHANDTAK, KNAGGAR OG KNOTTAR BER SIGNATUREN TIL ARKITEKTEN. TEKST MORTEN RYEN FOTO TROND ISAKSEN OG GURI DAHL NR ÅPENT ROM 31

32 DEI POLITISKE REALITETANE HAR TVINGA MANGE LAND TIL Å PLASSERE AMBASSADANE SINE BAK HØGE GJERDE OG STENGDE PORTAR. Den norske ambassaden i Stockholm er reine idyllen ved sida av dei strengt vakta festningane til dei amerikanske og britiske naboane. Den låge teglsteinsmuren som rammar inn eigedommen, kan knapt hindre ein katt å komme inn i hagen. Denne openheita er heilt i tråd med filosofien til ambassadøren og intensjonane til arkitekten. Vel å vere open Eg har alltid meint at ambassaden skal vere ein open og innbydande møteplass, seier ambassadør Odd Fosseidbråten. Dette er eit fantastisk hus for diplomatiet. Eg er imponert over den visjonære arkitekturen til Knut Knutsen. Ein framsynt mann som midt under den kalde krigen såg verdien av at menneske møtest til samtale i ein god atmosfære. Fosseidbråten tek vennleg imot med te og småkaker i det lune biblioteket i ambassaden og fortel at han i løpet av dei fem åra sine som Noregs ambassadør til Sverige har hatt nærmare gjester frå kultur, næringsliv, forsking og politikk i ambassaden. Han har aldri har høyrt anna enn lovord om bygningen. Den viktigaste oppgåva mi som ambassadør er å bringe menneske saman, og dette er eit demokratisk, nøkternt og stilreint hus som skaper den rette ramma rundt alle typar samtale, seier han. Huset gir eit varmt og sjenerøst inntrykk, og det har ein heimekoseleg, utpretensiøs stil som svært ofte blir kommentert av gjestene som kjem hit. Japansk inspirasjon Fosseidbråten hadde vore stasjonert i Tokyo før han kom til Stockholm, og fortel at han straks følte seg heime fordi huset minte han om Japan. Det er ikkje så underleg. Japansk arkitektur var ei av inspirasjonskjeldene til Knutsen, noko som ikkje minst er synleg i bruken av opakt glas mellom fleire av romma, og dei mange skyvedørene. Den minimalistiske innreiinga og den utstrekte bruken av treverk og kvitmåla flater leier òg tanken til japansk arkitektur. Fleksibiliteten er svært gjennomtenkt. Residensen har eitt stort, samanhengjande hovudrom, men dei mange skyvedørene gjer at det er mogleg å skape ein hyggjeleg og intim atmosfære anten vi har to eller to hundre gjester, seier Fosseidbråten. Sjeldan kunstsamling Noko av det mest iaugefallande ved ambassaden er dei mange bileta av kjende norske kunstnarar som smykkar veggene. Allereie i inngangshallen møter du det strenge blikket til August Strindberg i Edvard Munchs portrett av den markante forfattaren frå Kulturen har alltid spelt ei viktig rolle i relasjonen mellom Sverige og Noreg, og Knutsen ville at ambassaden skulle vere eit utstillingsvindauge for norsk kunst og kunsthandverk, forklarer Fosseidbråten. Resultatet er at ambassaden i Stockholm truleg har den største samlinga av norsk kunst på nokon utanriksstasjon. Det aller meste av kunsten kom på plass allereie då ambassaden var ny. Mellom anna blei fleire bilete av Henrik Sørensen spesiallaga for ambassaden. Det er òg ei rekkje av Munch-litografi. I tillegg er det ei rekkje bilete av Axel Revold, Harriet Backer, Jean Heiberg og Reidar Aulie. Alle desse kunstnarane var sentrale i og 1950-åra. Det er gjort få endringar i utsmykkinga av ambassaden, men i 2001 blei samlinga utvida med eit bilete av norskfødde Peter Dahl, som no blir rekna som ein av dei viktigaste nolevande kunstnarane i Sverige. Biletet er frå ein parade på Karl Johan etter frigjeringa i 1945 og er basert på kunstnaren sine eigne minne og fotografi. 32 ÅPENT ROM NR

33 AMBASSADEN I STOCKHOLM NR ÅPENT ROM 33

34 34 ÅPENT ROM NR

35 AMBASSADEN I STOCKHOLM DEN MINSTE DETALJ KAN PÅ EN AVGJØRENDE MÅTE PÅVIRKE HELHETEN. DERFOR ER ARKITEKTENS ARBEIDSOMRÅDE ET UDELBART HELE SOM MÅ BEHERSKES AV EN PERSON, HVOR TUNGT DET ENN KAN VÆRE. EN OG SAMME PERSON KAN IKKE BLI SPESIALIST I ALLE DISSE DETALJOPPGAVER, MEN SOM EN REGISSØR MÅ HAN SAMORDNE OG LEDE DET HELE FOR Å FÅ ET ENDELIG RESULTAT, OG DEN KUNSTNERISKE EVNE ER EN UFRAVIKELIG FORUTSETNING. KNUT KNUTSEN NR ÅPENT ROM 35

36 36 ÅPENT ROM NR

37 AMBASSADEN I STOCKHOLM Odd Fosseidbråten, avtroppande ambassadør. Knut Knutsen, arkitekt. Nøye på detaljane Knut Knutsen var kjend for å tenkje heilskapleg om arkitektur og var svært oppteken av detaljane. Det er neppe mange stader der denne tankegangen er så godt teken vare på som i ambassaden i Stockholm. Då huset var nytt, var alt frå stolar, bord, lampar, skap, hyller og kommodar teikna av Knutsen. Ektefellen Hjørdis Knutsen designa gardiner, teppe og møbelstoff. Her var ingenting tilfeldig. Knutsen var oppteken av detaljar i bygga sine og teikna sjølv bord, stolar og lampar, mens ektefellen Hjørdis designa gardiner, møbeltrekk og annan tekstil. Sjølv om ein del av interiøret har vore skifta ut undervegs, er det lagt vekt på å halde på den opphavlege stilen. Skånsam restaurering Ingenting blir spart av tidas tann. Sjølv om både bygningen og interiøret er prega av solid handverk og gode materialar, har ein del av den opphavlege innreiinga blitt bytt ut i løpet av åra. I slutten av 1990-åra melde behovet seg for ei meir omfattande restaurering og modernisering. Statsbygg gjennomførte dette prosjektet, så langt det lét seg gjere, i harmoni med den opphavlege ideen til Knutsen. Kjøkken, toalett og garderobar blei rett nok moderniserte for å tilfredsstille dagens krav, og ei meir moderne ventilasjonsløysing blei installert, men interiøret elles er teke vare på slik det var. Ein del av møblane og lysarmaturen har blitt skifta ut, det same gjeld tekstilane. Men spisestovestolane og mange av lenestolane er Knutsen sine originale, no trekte om. Der det har vore nødvendig, blei noko av lysarmaturen til Knutsen skifta ut med den danske designaren Paul Henningsen sine originale PHlampar frå same perioden. Menneskevenn og sosialist Knut Knutsen ville at ambassaden skulle flukte med det lett skrånande landskapet ned mot Djurgården. Idealet var at bygget nærmast skulle vere usynleg for forbipasserande, og det er det nok òg når sommaren kjem og trea er fulle av bladverk. Men sjølv tidleg på våren er den låge bygningen usedvanleg lite påtrengjande. Bruken av teglstein, tre og kopar i fasaden skaper eit organisk inntrykk, og dei store glasvindauga speglar vegetasjonen på utsida. Knutsens nøkterne stil må sjåast i samanheng med at han var erklært sosialist og svært oppteken av korleis dei fysiske omgivnadene pregar oss som menneske. Det blir òg spegla i synet hans på den rolla arkitekten har. «Arkitekten skal være menneskets tjener», sa Knutsen til sine studenter. «Finn ut hvor og hvordan mennesket er lykkeligst. ( ) Utslett deg selv, vær ydmyk. Form hver oppgave så uvesentlig som mulig. Form hver oppgave slik at mennesket kan utfolde seg og leve i sitt miljø.» Sjølv om det ville vere Knutsen fjernt å byggje eit minnesmerke over seg sjølv, er ambassaden i Stockholm likevel eit monument over ein mann som var oppteken av kvalitet og humanisme ned til minste detalj. NR ÅPENT ROM 37

38 38 ÅPENT ROM NR

39 NR ÅPENT ROM 39

40 DEN NORSKE AMBASSADEN ligg vakkert til i Skarpögatan med utsikt over Djurgården. Tomta blei i sin tid kjøpt av den norske regjeringa som ein del av eit økonomisk oppgjør rett etter 2. verdskrig. Etter ein arkitektkonkurranse i 1948 fikk Knut Knutsen oppdraget med å teikne ambassaden, som offisielt ble opna i juli ARBEIDARRØRSLA SIN HOFFARKITEKT Knut Knutsen ( ) var ein av dei viktigaste arkitektane i Noreg i etterkrigstida. Han var ein viktig formidlar av ideane og formspråket i funksjonalismen og ein brubyggjar mellom norsk byggjeskikk og moderne arkitektur. Ambassaden i Stockholm blir rekna som eitt av hovudverka hans. Knutsen blei fødd og voks opp i Kristiania, der dei to arkitektonklane, Finn Knudsen og Sverre Knudsen, truleg var viktige for karrieren hans. Allereie som 17-åring blei han elev ved Statens håndverks- og kunstindustriskoles (SHKS) friundervisning, der han studerte teikning, måling, forming og konstruksjon i fem år. Knutsen var svært produktiv som arkitekt i midten av 1930-åra, samtidig som han underviste ved SHKS. Det var særleg i denne perioden han utvikla det humanistiske arkitektursynet sitt og søkte etter klarleik i det kulturelle og sosialistiske idéinnhaldet i funksjonalismen. Knutsen har mellom anna teikna Venstres Hus i Oslo (1950), Folkets Hus i Oslo (1958), Gjøvik strandhotell (1951), Holmen kirke (1965) og Hotell Viking i Oslo som stod ferdig til OL i Oslo 1952, og som i si tid var det største hotellet i Skandinavia. Knutsen begynte på nytt å undervise ved arkitektavdelinga ved SHKS i Han blei professor ved Arkitekthøgskolen i Oslo i 1966, men døydde berre tre år seinare. Kjelde: Store norske leksikon (www.snl.no) 40 ÅPENT ROM NR

41 AMBASSADEN KUNST I STOCKHOLM & INTERIØR NR ÅPENT ROM 41

42 I alle større prosjekt som Statsbygg gjennomfører, er det øyremerkte midlar til kunst, møblar og inventar. Universitetet i Stavanger Oppslagstavle eller klatrevegg? Foto: Jaro Hollan I kantina ved Universitetet i Stavanger har Terry Nilssen-Love utsmykka ein stor betongvegg med kuler i raudt, blått, grønt, gult, kvitt og svart. Kunstverket liknar mest ein klatrevegg, meiner somme, mens andre synest det liknar ei oppslagstavle med kartnåler eller ei kontrolltavle med lys. Verket heiter «Nettverk» og tematiserer det maurtuelivet som institusjonen huser. KVA: KUNSTVERKET «NETTVERK» KVAR: UNIVERSITETET I STAVANGER AKTUELL: STATSBYGG ER I GANG MED TO NYBYGG VED UNIVERSITETET Svalbard globale frøkvelv Som ein diamant Kunstverket ser ut som ei gigantisk refleksbrikke og vil skine som ein diamant. Det skal symbolisere at frøkvelven inneheld noko verdifullt og flott, seier Statsbyggs prosjektleiar for Svalbard globale frøkvelv, Magnus Bredeli Tveiten, om kunsten til Dyveke Sanne ved inngangspartiet. Kunstverket består av høgglanspolert stål, knekt i fasettar og montert på handterlege element som igjen er fastmonterte i betongen. Kunsten er dekt med spesialglas som bryt lyset på ein spesiell måte. KVA: SKINANDE INNGANGSPARTI KVAR: SVALBARD GLOBALE FRØKVELV AKTUELL: LYSET PÅ SVALBARD I LONGYEARBY- EN ER DET MIDNATTSSOL FRAM TIL 23. AUGUST OG MØRKETID FRÅ 26. OKTOBER. Foto: Jaro Hollan Foto: Jaro Hollan Svinesund kontrollområde Fly like a butterfly «Fly like a butterfly and sting like a bee», sa den store boksemeisteren Muhammed Ali. Kva tollarane ved Svinesund seier og gjer når bilar med proppfulle bagasjerom passerer, får bli ein yrkesløyndom. Sommarfuglane på den statlege kontrollstasjonen følgjer iallfall med både på trafikken og tollarane, der dei heng i hopetal på veggen. Svermane av norske og svenske sommarfuglar i ulike fargar høyrer til den kunstnariske utsmykkinga til Dan Wolger. Vengene til sommarfuglane er forma som silhuettar av grensene til Noreg og Sverige og har dei respektive landa sine vegnett som mønster på vengene. Foto: Trond Isaksen ARKITEKTHØGSKOLEN I OSLO Hjørnesofa i det fri Ikkje er han frå IKEA, og ikkje er han i skinn. Sofaen eller benken utanfor Arkitekthøgskolen i Oslo vekkjer oppsikt, der han i svart glasfiberlaminat ligg nedsenka i grasplenen. Ein skulle tru at han er hard å sitje på, men han er ganske så behageleg. Ettersom han er plassert rett ved sida av gang- og sykkelvegen som går langs Akerselva, er det ikkje berre studentar som nyttar benken, men òg andre forbipasserande. KVA: KUNSTINSTALLASJONEN TIL KNUT ÅSDAM KVAR: ARKITEKTHØGSKOLEN I OSLO AKTUELL: AVSLAPPING PÅ LATE SOMMARDAGAR KVA: SOMMARFUGLAR I ALUMINIUM KVAR: SVINESUND KONTROLLOMRÅDE AKTUELL: HARRY-HANDEL OG BILTUR I EU-LAND I SOMMARFERIEN 42 ÅPENT ROM NR

43 STATSBYGG Minnesmerke ved Akershus festning Åtte rustne stolar til ettertanke Foto: Statsbygg Foto: Trond Isaksen I 1942 låg M/S «Donau» til kai rett nedanfor Akershus festning. Om bord gjekk 532 jødar som skulle deporterast til den tyske konsentrasjonsleiren Auschwitz. Berre ni av dei overlevde krigen. I dag er det utanlandske cruiseskip som nyttar festningskaien. Men med monumentet til briten Antony Gormley på grasplenen like ved blir både vi og cruiseturistar minte om Holocaust og skjebnen til passasjerane på M/S «Donau». Kunstverket består av åtte rustne jernstolar utan sete, og det er vendt mot kaien og sjøen. Stolane er spreidde utover, slik at heile arealet er teke i bruk. Monumentet som blei reist i 2000, maner til stille og ettertanke. For at vi ikkje skal gløyme. NYRUD POLITISTASJON 150 m frå Russland Nyrud politistasjon er ikkje som andre politistasjonar. For det første er han opphavleg ein gard. For det andre ligg stasjonen 150 meter frå den russiske grensa. For det tredje er det den siste bygningen langs riksveg 885. For det fjerde ligg stasjonen i Pasvik naturreservat. For det femte består tenesta i hovudsak av grensekontroll. For det sjette er det viktig at dei som jobbar her, er sjølvhjelpne og trivst i eige selskap. KVA: «Place of Remembrance» MINNESMERKE OVER HOLOCAUST og DEPORTERTE JØDAR KVAR: PÅ GRASPLENEN MELLOM AKERSHUSKAIEN OG AKERSHUS FESTNING I OSLO AKTUELL: SKAL ALDRI GLØYMAST KVA: NYRUD POLITISTASJON KVAR: HEILT SØR I PASVIK AKTUELL: KULTURMINNEÅRET, OPEN DAG 20. juni Foto: UDs arkiv Ambassaden i Russland Gul og smakfull Ambassaden i Moskva er den einaste norske ambassaden som har teke med driftsleiar frå Noreg. I tre og eit halvt år har statsbyggtilsette Anders Hannestad hatt jobben med å pusse opp og halde drifta i gang i det verneverdige praktbygget frå 1800-talet. Etter oppussinga kan bygget samanliknast med mjølkesjokoladen: Han er gul utvendig, smakfull innvendig og eit lite stykke Noreg. KVA: DEN NORSKE AMBASSADEN KVAR: MOSKVA AKTUELL: TEMAARTIKKEL, Foto: Jaro Hollan Hålogaland Teater i Tromsø Former for fantasien Teateret er flott, og plassen framfor med dei kvite skulpturane er nydeleg. Formene set fantasien i sving, seier gamleordføraren Hermann Kristoffersen i Tromsø. Han var ordførar då Hålogaland teater blei reist med Statsbygg som byggherre for nokre år sidan. Kunstverket er vakkert, spennande og realt. Dei kvite, runde formene er varme og mjuke mot det litt harde og modernistiske bygget. Det menneskelege kjem i fokus og gir ein forsmak på kva vi kan vente oss på innsida. I tillegg kan barna klatre og leike på skulpturane, og det er ein tilleggsdimensjon som eg synest skal verdsetjast høgt, seier Røde-Hermann. Kunstverket er laga av Inghild Karlsen og Bo Bisgaard. KVA: «DE SYV MUSENE OG TEATERMASKOTTENE» PÅ TEATERPLASSEN KVAR: HÅLOGALAND TEATER, TROMSØ AKTUELL: BESØK TROMSØ I SOMMAR! NR ÅPENT ROM 43

44 Tollbygget på Gardermoen 44 ÅPENT ROM NR

45 TOLLBYGGET PÅ GARDERMOEN Vakkert på grensen TEKST EVA KVANDAL FOTO TROND ISAKSEN NR ÅPENT ROM 45

46 Tollbygget på Gardermoen er en ukjent perle for de fleste. de 40 tollerne som har sin arbeidsplass her gleder seg imidlertid daglig over en fin forening av funksjon og estetikk. Tollbygget ligger på grensen som markerer grønn og rød sone på flyplassen, litt gjemt innimellom trærne nord-øst for det mer framtredende terminalbygget. Det ser nokså anonymt ut på avstand, men når du kommer nærmere åpenbarer det seg detaljer som gjør dette bygget spesielt. Horisontale spiler i ubehandlet eik dekker hele fasaden, og inngangspartiet er kledd i stål. Innvendig har bygget flere overraskelser å by på. Funksjonell kjerne Det mest iøynefallende ved byggets indre er en firkantet kjerne av bjørkefiner som står midt i atriet og strekker seg skrånende tre etasjer opp. Denne kjernen inneholder to etasjer med fellesfunksjoner, som møterom og undervisningsrom, samt en kantine på «takterrassen» på toppen. Vinduene i møterommene gir en følelse av luftighet, selv om de bare har utsikt mot de innvendige veggene i bygget. Over kantinen gir takvinduene rikelig med lys helt ned til første etasje, og sammen med de store vinduene over inngangspartiet får man følelsen av å være ute i det fri. Ved å samle alle fellesfunksjonene i midten av bygget er det blitt mulig å legge alle kontorene langs ytterkanten av bygningen. På den måten får alle store vinduer mye dagslys inn på kontorene sine, samtidig som glassvegger og dører mot korridoren gir utsikt inn i bygget. Rene linjer Det som slår de besøkende i bygget er de renskårne linjene. Det er verken lister, posthyller eller gardiner her, og minimalt med stoler og bord, noe som bidrar til en følelse av romslighet. Det er veldig stilrent her, og slik forsøker vi å holde det, sier kontorsjef Nina Dahlstrøm. Da vi flyttet inn ble det blant annet bestemt at alle skulle ha like stålrammer rundt bildene på kontorene sine og samme slags blomsterpotter. Dahlstrøm er en av dem som jobbet på Fornebu før, og som har vært med på hele bygge- og flytteprosessen. Arkitekttegnede møbler Med unntak for kontorstolene, har Ramstad & Bryn Arkitektur AS også designet alle møbler spesielt for huset på oppdrag fra Tollvesenet. Det samme gjelder kontorskapene, som er integrert i veggene mellom kontorene. Det er ikke bare for å få rene linjer at skapene ble plassert langs veggene i korridorene. Før kontorene ble innredet ble det gjennomført ergonomiske studier av arbeidssituasjon til de ansatte. Resultatet var at alle skuffer og skap ble plassert på gangen, med unntak av garderobeskap og en enkel skuffeseksjon. Grunnen var rett og slett at dette ville få de ansatte til å bevege seg mer i arbeidstiden. Faste kunder At de jobber hardt og har behov for å bevege seg litt i arbeidstiden er det liten tvil om. De 40 tollerne på Gardermoen utfører fire millioner tolldeklarasjoner per år, i tillegg til mange hundre tusen mindre deklarasjoner av varer som enkeltpersoner har bestilt fra utlandet. Også all flyfrakt som 46 ÅPENT ROM NR

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA TIL LEKSJONEN Fokus: Kjøpmannen og den verdifulle perla. Tekst: Matt 13.45 Likning Kjernepresentasjon MATERIELL: Plassering: Hylle for likningar Deler: Gulleske med kvitt

Detaljer

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7 Den gode gjetaren Lukas 15:1-7 Bakgrunn I denne forteljinga formidlar du noko om kva ei likning er. Difor er delen om gullboksen relativt lang. Det å snakke om dei ulike filtstykka som ligg i boksen, er

Detaljer

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.

Detaljer

liv Livet er ikkje lett å skjøne. Det er høgst underleg.

liv Livet er ikkje lett å skjøne. Det er høgst underleg. Når eg blir større kan eg lese mykje om sånne ting som verdensrommet, om kva vi kan forstå og kva vi ikkje kan forstå, seier pappa. Det vil eg ikkje, seier eg. Då treng du ikkje gjere det heller, seier

Detaljer

Birger og bestefar På bytur til Stavanger

Birger og bestefar På bytur til Stavanger Birger og bestefar På bytur til Stavanger Små skodespel laga for mellomtrinnet Forfattarar: Ola Skiftun og Sigrun Fister Omarbeidd til skodespel av Stavanger Sjøfartsmuseum Denne dagen var heilt spesiell,

Detaljer

Page 1 of 7 Forside Elevundersøkinga er ei nettbasert spørjeundersøking der du som elev skal få seie di meining om forhold som er viktige for å lære og trivast på skolen. Det er frivillig å svare på undersøkinga,

Detaljer

Enkelt og eksklusivt. bolig i sveits

Enkelt og eksklusivt. bolig i sveits Enkelt og eksklusivt I den vakre fjellbyen Zuoz i den vestlige delen av Sveits ligger et hus helt utenom det vanlige. Boligen fremstår som moderne og ny, men samtidig fast forankret i det originale. Innvendig

Detaljer

Minnebok. Minnebok NYNORSK

Minnebok. Minnebok NYNORSK Minnebok NYNORSK 1 Minnebok Dette vesle heftet er til dykk som har mista nokon de er glad i. Det handlar om livet og døden, og ein del om korleis vi kjenner det inni oss når nokon dør. Når vi er triste,

Detaljer

Månadsbrev for GRØN mars/april 2014

Månadsbrev for GRØN mars/april 2014 Månadsbrev for GRØN mars/april 2014 Oppsummering/ evaluering av mars/april Mål og innhald april I mars har me hatt fokus på språk. Me har hatt språksamlingar saman med Rosa kvar veke, der har me sett på

Detaljer

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv.

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv. Særemne 3-100 år med stemmerett I 2013 er det hundre år sidan alle fekk stemmerett i Noreg. På Norsk Folkemuseum arbeider vi i desse dagar med ei utstilling som skal opne i høve jubileet. I 2010 sendte

Detaljer

Til deg som er ny i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor»

Til deg som er ny i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor» Til deg som er ny i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor» Velkommen til oss i Maurtuå Barnehage. Dette heftet med informasjon håpar me kan være til hjelp for deg når du skal være vikar.

Detaljer

mmm...med SMAK på timeplanen

mmm...med SMAK på timeplanen mmm...med SMAK på timeplanen Eit undervisningsopplegg for 6. trinn utvikla av Opplysningskontora i landbruket i samarbeid med Landbruks- og matdepartementet. Smakssansen Grunnsmakane Forsøk 1 Forsøk 2

Detaljer

Bruk av læringsvenn ved Månen som ville lyse som ei sol

Bruk av læringsvenn ved Månen som ville lyse som ei sol Bruk av læringsvenn ved Månen som ville lyse som ei sol Månen som ville lyse som ei sol (2012) av Elin Grimstad - og bruk av læringsvenn på 1. trinn PRESENTASJON AV BOKA: Kvifor er eg ikkje meir som sola?

Detaljer

EVANGELIE-BØKENE Av Idun og Ingrid

EVANGELIE-BØKENE Av Idun og Ingrid EVANGELIE-BØKENE Av Idun og Ingrid Matteus: Tid: Tidleg på 60-talet e.kr. Forfattar: Apostelen Matteus. Adressat: Jødar. Markus: Tid: En gang på 60- talet e.kr. Forfattar: Johannes Markus Adressat: Romarar

Detaljer

Pasienthotellet Fss Plassering: 7. etg Kapasitet: 21 sengar fordelt på 7 dobbeltrom/7 enkeltrom

Pasienthotellet Fss Plassering: 7. etg Kapasitet: 21 sengar fordelt på 7 dobbeltrom/7 enkeltrom Pasienthotellet Fss Plassering: 7. etg Kapasitet: 21 sengar fordelt på 7 dobbeltrom/7 enkeltrom Formål med pasienthotelllet: Hovudoppgåva er å vere eit tilbod for at pasientane skal behandlast på beste

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

Jon Fosse. For seint. Libretto

Jon Fosse. For seint. Libretto Jon Fosse For seint Libretto Personar Eldre kvinne, kring seksti-sytti Middelaldrande kvinne, kring førti Mann, kring femti Fylgje Yngre kvinne, kring tretti Med takk til Du Wei 2 Ei seng fremst, godt

Detaljer

Fra impresjonisme til ekspresjonisme

Fra impresjonisme til ekspresjonisme Fra impresjonisme til ekspresjonisme Paul Cezanne, Paul Gauguin og Vincent van Gogh var blant impresjonister i begynnelsen men den kunstretning følte de var formløs og lite konkret. Impresjonisme oppfylte

Detaljer

ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER

ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER AV ALF KJETIL WALGERMO Mitt bankande hjarte. Ungdomsroman. Cappelen Damm, 2011 Mor og far i himmelen. Illustrert barnebok. Cappelen Damm, 2009 Keegan og sjiraffen. Illustrert

Detaljer

NAMNET. Av Jon Fosse GUTEN JENTA

NAMNET. Av Jon Fosse GUTEN JENTA NAMNET Av Jon Fosse Handlinga følger eit ungt par som dreg heim til hennar foreldre. Jenta er høggravid og dei manglar bustad. Det er eit drama om kor vanskeleg det er å forstå kvarandre og om lengselen

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 1. Nynorsk

Nasjonale prøver. Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 1. Nynorsk Nasjonale prøver Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 1 Nynorsk Lundefuglnettene av Bruce McMillan Hvert år besøker svarte og hvite fugler med orangefarget nebb den islandske Kvart år besøkjer øya Heimøy.

Detaljer

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike Molde Domkirke 2016 Konfirmasjonspreike Så er altså dagen her. Den store dagen. Dagen eg trur mange av dykk har gleda seg til lenge. Og det er lov å kjenne litt sommarfuglar i magen og både glede og grue

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse

Detaljer

Vidar Kristensen Illustrert av Lars Tothammer. leseser ie Nynorsk. Norsk for barnetrinnet

Vidar Kristensen Illustrert av Lars Tothammer. leseser ie Nynorsk. Norsk for barnetrinnet Vidar Kristensen Illustrert av Lars Tothammer leseser ie Nynorsk Julius Cæsar Norsk for barnetrinnet slaget Ved alesia Den mest berømte av motstandarane til Cæsar under gallarkrigen var gallarhovdingen

Detaljer

søndag 14 Drøm i farger UKE Line Evensen ga en sveitservilla fra 1882 et helt nytt liv. IDEER, IMPULSER OG INSPIRASJON, 9. APRIL 2006 Foto: Nina Ruud

søndag 14 Drøm i farger UKE Line Evensen ga en sveitservilla fra 1882 et helt nytt liv. IDEER, IMPULSER OG INSPIRASJON, 9. APRIL 2006 Foto: Nina Ruud søndag 14 IDEER, IMPULSER OG INSPIRASJON, 9. APRIL 2006 Foto: Nina Ruud UKE Drøm i farger Line Evensen ga en sveitservilla fra 1882 et helt nytt liv. påhjemmebane Sjefen: Jeg er mer opptatt av det estetiske

Detaljer

K U N S T N E R I S K U T S M Y K K I N G V E D H Å L O G A L A N D T E AT E R I T R O M S Ø 2 0 0 5

K U N S T N E R I S K U T S M Y K K I N G V E D H Å L O G A L A N D T E AT E R I T R O M S Ø 2 0 0 5 K U N S T N E R I S K U T S M Y K K I N G V E D H Å L O G A L A N D T E AT E R I T R O M S Ø 2 0 0 5 KUNSTNERISK UTSMYKKING VED HÅLOGALAND TEATER Et teater er et kunstens hus. Scenekunsten bygger på dramatikerens

Detaljer

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice mlmtoo much medicine in Norwegian general practice For mykje medisin i norsk allmennpraksis Nidaroskongressen 2015 Per Øystein Opdal, Stefán Hjörleifsson, Eivind Meland For mykje medisin i norsk allmennpraksis

Detaljer

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger.

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. PREPOSISJONAR 1 Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. Luisa går på skule i Ålesund. Skulen ligg midt i byen. Klasserommet ligg i tredje etasje

Detaljer

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball.

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. HEILSETNINGAR 2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. Vi reiser til Cuba. Carmen les ei bok. Arne lagar middag. Luisa er på skulen. Det snør. I

Detaljer

Halvårsrapport raud gruppe haust 2015

Halvårsrapport raud gruppe haust 2015 Halvårsrapport raud gruppe haust 2015 Det har vore eit flott halvår på raud gruppe. I gruppa har me 13 born, 10 jenter og 3 gutar, ein pedagog og ein assistent. Me har hatt tre studentar denne hausten.

Detaljer

Undervisningsopplegg Ishavsmuseet Aarvak 5. til 7. klasse

Undervisningsopplegg Ishavsmuseet Aarvak 5. til 7. klasse Undervisningsopplegg Ishavsmuseet Aarvak 5. til 7. klasse KOMPETANSEMÅL Generelt om naturfag: Kunnskap om, forståelse av og opplevelser i naturen kan fremme viljen til å verne om naturressursene, bevare

Detaljer

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn Jobbskygging side 1 Jobbskygging Innhald Handverk, industri og primærnæring Omgrepa handverk, industri og primærnæring. Kva betyr omgrepa? Lokalt næringsliv etter 1945 Korleis har lokalt næringsliv utvikla

Detaljer

Med tre spesialitetar i kofferten

Med tre spesialitetar i kofferten Med tre spesialitetar i kofferten Av Eli Gunnvor Grønsdal Doktor Dorota Malgorzata Wojcik nøgde seg ikkje med å vere spesialist i eitt fag. Ho tok like godt tre. No brukar ho kunnskapen sin, ikkje berre

Detaljer

INFORMASJONSHEFTE FOR STUDENTAR I LYEFJELL BARNEHAGE

INFORMASJONSHEFTE FOR STUDENTAR I LYEFJELL BARNEHAGE INFORMASJONSHEFTE FOR STUDENTAR I LYEFJELL BARNEHAGE Alle vaksne i Lyefjell barnehage arbeider for at det enkelte barn opplever at: Du er aktiv og tydelig for meg Du veit at leik og venner er viktige for

Detaljer

GRØNNERØR GRØNNERØR RØR GRØNNE GRØNNERØR GRØNNERØR GRØNNERØR

GRØNNERØR GRØNNERØR RØR GRØNNE GRØNNERØR GRØNNERØR GRØNNERØR Utvikling av logo: Dei tre konsepta eg valde å jobba med var, energisparande, vatn og varme. Eg utvikla desse logoane innafor same stil, men med ulik form og symbolikk. Eg jobba med desse parallelt og

Detaljer

VINJE SKOLE SOM MUSEUM. Notat om tilpassing av Vinje skole til museumsformål

VINJE SKOLE SOM MUSEUM. Notat om tilpassing av Vinje skole til museumsformål VINJE SKOLE SOM MUSEUM Notat om tilpassing av Vinje skole til museumsformål Vinje skole som museum Innleiing Dette notatet er laga etter at eg på vegne av Sparbyggja fortidsminnelag (av Fortidsminneforeninga)

Detaljer

8. Museum og samlingar

8. Museum og samlingar Kulturstatistikk Liv Taule 8. I var det 34 millionar sgjenstandar og fotografi, 9 millionar besøk, 2 660 utstillingar og 4 765 kulturhistoriske bygningar i dei 88 seiningane som er inkluderte i sstatistikken.

Detaljer

SETNINGSLEDD... 2 Verbal... 2 Subjekt... 2 Objekt... 5 Indirekte objekt... 6 Predikativ... 8 Adverbial... 9

SETNINGSLEDD... 2 Verbal... 2 Subjekt... 2 Objekt... 5 Indirekte objekt... 6 Predikativ... 8 Adverbial... 9 SETNINGSLEDD... 2 Verbal... 2 Subjekt... 2 Objekt... 5 Indirekte objekt... 6 Predikativ... 8 Adverbial... 9 1 SETNINGSLEDD Verbal (V) Eit verbal fortel kva som skjer i ei setning. Verbalet er alltid laga

Detaljer

Til deg som er student i Maurtuå Barnehage!

Til deg som er student i Maurtuå Barnehage! Til deg som er student i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor» Velkommen til oss! Dette heftet er ei samling av ulik informasjon som me håper kan være grei for deg når du skal vær

Detaljer

Tarzan 3 og 4 åringane Fredagane Neste månad nformasjonstavla Nyttar høvet til å minne om :

Tarzan 3 og 4 åringane Fredagane Neste månad nformasjonstavla Nyttar høvet til å minne om : Denne månaden har me blant anna arbeid med «Barn hjelper barn» som ei førebuing til haustfesten vår 3. november, der inntektene vil gå til SOS-barnebyer Bergen. Barna har mellom anna laga epletrykk og

Detaljer

En smak av INTERIØR TEKST: FREDRIKKE FRIIS BERTHEUSSEN STYLING: TONE KROKEN FOTO: RAGNAR HARTVIG

En smak av INTERIØR TEKST: FREDRIKKE FRIIS BERTHEUSSEN STYLING: TONE KROKEN FOTO: RAGNAR HARTVIG INTERIØR Kjøkkenet er husets hjerte, Astrid og datteren Clara lager gjerne mat sammen. Sist sommer laget Astrid 30 krukker med syltetøy alene. En smak av FRANKRIKE ASTRID INNREDER SIN KLASSISKE FROGNERLEILIGHET

Detaljer

KoønnWEK. v/sidgr.1- or 11(0I: &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. iii

KoønnWEK. v/sidgr.1- or 11(0I: &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. iii KoønnWEK v/sidgr.1- or 11(0I: iii &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. Opplysningar om søkjaren: Namn:Jorun Larsen Adresse: Seimsvegen 73 Postnr./stad: 5472 SEIMSFOSS Telefon: 91398512 Organisasjonsnr:

Detaljer

Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing

Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet Samtaleguide om lesing Innleiing Samtaleguiden er meint som ei støtte for opne samtalar mellom lærar, elev og foreldre. Merksemda blir retta mot lesevanar, lesaridentitet

Detaljer

Sansehage Kleppheimen

Sansehage Kleppheimen 2012 Sansehage Kleppheimen Anne Reidun Garpestad Ressurskommune universell utforming Klepp og Time 01.06.2012 Sansehagen ved Kleppheimen Sansehagen vart opna vår 2012. Det er eit gammalt utområde ved Kleppheimen

Detaljer

Ein farleg klatretur. Tilrettelegging for norsk utgåve: Mette Eid Løvås Norsk omsetjing: Ivar Kimo

Ein farleg klatretur. Tilrettelegging for norsk utgåve: Mette Eid Løvås Norsk omsetjing: Ivar Kimo Ein farleg klatretur Døveskolernes Materialelaboratorium, 1994 2. udgave 1. oplag Forfatter: H. P. Rismark Illustrationer: Henrik Taarnby Thomsen Tilrettelægging, layout, dtp, repro og tryk: Døveskolernes

Detaljer

Skjema for fokusområder bibliotekarvandring

Skjema for fokusområder bibliotekarvandring Skjema for fokusområder bibliotekarvandring Eidskog på studietur til Spydeberg De kan lesa meir om dokumentasjon av vandringar her: http://bibliotekarvandring.wordpress.com/2013/10/07/dokumentasjon-av-vandringa/

Detaljer

Nynorsk Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovudtest Elevspørjeskjema 8. klasse Rettleiing I dette heftet vil du finne spørsmål om deg sjølv. Nokre spørsmål dreier seg

Detaljer

Velkomen til. Dette heftet tilhøyrer:

Velkomen til. Dette heftet tilhøyrer: Velkomen til Dette heftet tilhøyrer: 1. samling: Kva er Bibelen? Skapinga. Babels tårn Forskaroppgåve 1 På denne samlinga har vi snakka om Bibelen. Det er ei gammal bok som har betydd mykje for mange.

Detaljer

Kvifor er dei fleste mobiltelefonar rektangulære?

Kvifor er dei fleste mobiltelefonar rektangulære? Kvifor er dei fleste mobiltelefonar rektangulære? Innlevert av 6. og 7. ved Marvik Skule (Suldal, Rogaland) Årets nysgjerrigper 2015 Det er første gong både lærar og elevar i 6. og 7. ved Marvik skule

Detaljer

direkte fra produsent KVANDAL KJØKKEN AS KJØKKEN BAD GARDEROBE Hvit s. 4-7

direkte fra produsent KVANDAL KJØKKEN AS KJØKKEN BAD GARDEROBE Hvit s. 4-7 KVANDAL s. 4-7 Hvit s. 8-13 Bjørk Kvandal Kjøkken AS har produsert kjøkken, bad og garderobe siden 1985. Vår profil setter kundenes ønsker og kvalitetskrav i høysetet. Vi har i takt med markedet en kontinuerlig

Detaljer

BIBELEN SITT TIDSPERSPEKTIV.

BIBELEN SITT TIDSPERSPEKTIV. BIBELEN SITT TIDSPERSPEKTIV. Hensikten med denne artikkelen er å visa kva Bibelen lærer om kor lenge det er sidan Adam og Eva levde og kva tid me kan forventa Jesu gjenkomst. Dette seier Bibelen: år e.

Detaljer

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2013/2014

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2013/2014 ÅRSMELDING for Rasdalen grendalag 2013/2014 Innleiing Årsmøtet for 2012/13 vart avvikla i grendahuset 28.03.13. På dette årsmøtet vart det vedteke at det sitjande styret skulle halda fram i eitt år til.

Detaljer

Mina kjenner eit lite sug i magen nesten før ho opnar augo. Ho har gledd seg så lenge til denne dagen!

Mina kjenner eit lite sug i magen nesten før ho opnar augo. Ho har gledd seg så lenge til denne dagen! Mina kjenner eit lite sug i magen nesten før ho opnar augo. Ho har gledd seg så lenge til denne dagen! 17. mai er annleis enn alle andre dagar. Ein stor bursdag der alle er inviterte, tenkjer Mina, medan

Detaljer

DRØMMEN OM DET GODE LIV

DRØMMEN OM DET GODE LIV Norges mest...2_norges mest.. 9/30/10 9:07 PM Side 1 TEKST OG FOTO FRANCISKA MUNCK-JOHANSEN HOUSE OF PICTURES NORGES MEST INSPIRERENDE HJEM 2. PLASS! DRØMMEN OM DET GODE LIV på landet For tre år siden

Detaljer

Skattejakten i Eidsvolls TEMA GRUNNLOVSJUBILEET

Skattejakten i Eidsvolls TEMA GRUNNLOVSJUBILEET Skattejakten i Eidsvolls Våren 1814 ble Eidsvollsbygningen kanskje det aller viktigste stedet i norsk historie. Her ble nasjonen Norge født, etter mer enn 400 år sammen med Danmark. Men hvordan så det

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing på norsk 5. trinn Eksempeloppgåve. Nynorsk

Nasjonale prøver. Lesing på norsk 5. trinn Eksempeloppgåve. Nynorsk Nasjonale prøver Lesing på norsk 5. trinn Eksempeloppgåve Nynorsk Lundefuglnettene av ruce McMillan Kvart år får den islandske øya Heimaøy besøk av svartkvite fuglar med oransjefarga nebb som kjem for

Detaljer

Design som trøystar. Utsnitt av dekor til Lumina. Design av Scandinavian Surface.

Design som trøystar. Utsnitt av dekor til Lumina. Design av Scandinavian Surface. Design som trøystar Svale kan bety å gjere mildare, lindre, trøyste. Som ein svalande vind på ein varm sommardag, ei mjuk lindring i lengt og sakn, slik vil vi at våre monument skal vere varige, vakre,

Detaljer

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2008/2009

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2008/2009 ÅRSMELDING for Rasdalen grendalag 2008/2009 Innleiing Årsmøtet for 2007/08 vart avvikla i grendahuset 20.03.08. På dette årsmøtet vart det vedteke at det sitjande styret skulle halda fram i eitt år til.

Detaljer

Løysingsfokusert tilnærming LØFT tenking og metode

Løysingsfokusert tilnærming LØFT tenking og metode Løysingsfokusert tilnærming LØFT tenking og metode Ved Kari Vik Stuhaug Helsepedagogikk Helse Fonna 5. Mars 2015 09.03.2015 Kari Vik Stuhaug, LMS Helse Fonna 1 Kva gjer du når du får eit problem? Og kva

Detaljer

Olaug Nilssen. Få meg på, for faen. Roman

Olaug Nilssen. Få meg på, for faen. Roman Olaug Nilssen Få meg på, for faen Roman 2005 Det Norske Samlaget www.samlaget.no Tilrettelagt for ebok av BookPartnerMedia, København 2012 ISBN 978-82-521-8231-6 Om denne boka Ein humorstisk roman om trongen

Detaljer

Vålandshaugen barnehage KUNSTPLAN

Vålandshaugen barnehage KUNSTPLAN Vålandshaugen barnehage KUNSTPLAN Beskrivelse av bygg og sted Vålandshaugen barnehage er Stavangers mest energieffektive barnehage. Da den ble bygget, var den en av 9 piloter i Framtidens byer, et samarbeid

Detaljer

Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-)

Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-) Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-) Alle borna i 1 klasse byrjar å bli trygge i sine nye omgivelser.

Detaljer

Joakim Hunnes. Bøen. noveller

Joakim Hunnes. Bøen. noveller Joakim Hunnes Bøen noveller Preludium Alt er slik det plar vere, kvifor skulle noko vere annleis. Eg sit ved kjøkenvindauget og ser ut. Det snør, det har snødd i dagevis, eg har allereie vore ute og moka.

Detaljer

Vurdering av Hedalen mølle. I Sør Aurdal. Tilstand og forslag til utbedring.

Vurdering av Hedalen mølle. I Sør Aurdal. Tilstand og forslag til utbedring. Vurdering av Hedalen mølle I Sør Aurdal Tilstand og forslag til utbedring. Rapporten er utarbeida av bygningsvernrådgjevar ved Valdresmusea Odd Arne Rudi 1 Bakgrunn Det er stiftinga Bautahaugen Samlingar

Detaljer

JAMNE BØLGJER. også dei grøne greinene i jamn rørsle att og fram er som kjærasten min

JAMNE BØLGJER. også dei grøne greinene i jamn rørsle att og fram er som kjærasten min DET MØRKNAR SVEVNENS KJÆRLEIK JAMNE BØLGJER EIT FJELL I DAGEN eg står og ser på dei to hjortane og dei to hjortane står og ser på meg lenge står vi slik eg står urørleg hjortane står urørlege ikkje noko

Detaljer

Elevene skal i møte med billedkunst og formidler utfordres på flere områder ved:

Elevene skal i møte med billedkunst og formidler utfordres på flere områder ved: DET SKAPENDE MENNESKE Bilde og skulpturverksted ved Kulturskolen i Ås Elevene skal i møte med billedkunst og formidler utfordres på flere områder ved: å bruke hverdagen som inspirasjonskilde gjennom tålmodighet

Detaljer

et eventyrhus Villa Fjelltun

et eventyrhus Villa Fjelltun Drømmerom: Et soverom ble slått sammen med kjøkkenet for å få et stort rom. Det er selve hjertet i huset, hvor familien samles til lekselesing, kokkelering eller til rene kosestunder med musikk og levende

Detaljer

Eksamen 23.05.2014. MAT1013 Matematikk 1T. Nynorsk/Bokmål

Eksamen 23.05.2014. MAT1013 Matematikk 1T. Nynorsk/Bokmål Eksamen 23.05.2014 MAT1013 Matematikk 1T Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid: Hjelpemiddel på Del 1: Hjelpemiddel på Del 2: Framgangsmåte: Rettleiing om vurderinga: Andre opplysningar:

Detaljer

Månadsplan oktober. Veke Måndag Tysdag Onsdag Torsdag Fredag. GRUPPEDAG TARZAN MATTEDAG Måling. (etter frukost) Ansvar: Else J.

Månadsplan oktober. Veke Måndag Tysdag Onsdag Torsdag Fredag. GRUPPEDAG TARZAN MATTEDAG Måling. (etter frukost) Ansvar: Else J. Månadsplan oktober Veke Måndag Tysdag Onsdag Torsdag Fredag 40 41 42 43 44 Denne månaden vil me også arbeida med «Barn hjelper barn», som endar med ein foreldrekafè og innsamling til trengande barn (meir

Detaljer

Innhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking

Innhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking Bjørn og Rovdyr Innhold Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders rjeundersøking For eller imot bjørn i Jostedalen? Intervju med nokre ikkje-bønder i dalen Intervju med nokre bønder i dalen

Detaljer

Nordic Feng Shui Center minner om at høsten

Nordic Feng Shui Center minner om at høsten Nordic Feng Shui Center minner om at høsten faktisk ikke er så langt unna. Høsten er tid for oppstart av utdanning,kurs og planlegging av videre framtid. Nordic Feng Shui Center er den eneste skolen i

Detaljer

Arne Jacobsen 1902-1971

Arne Jacobsen 1902-1971 ble ble født født 1902 i København. i I samme I by by utdannet han han seg seg ved ved Kunstakademiet og og gikk gikk arkitekturens vei. vei. Han Han var var også professor ved ved skolen i perioden i

Detaljer

KappAbel 2010/11 Oppgåver 1. runde - Nynorsk

KappAbel 2010/11 Oppgåver 1. runde - Nynorsk Reglar for poenggjeving på oppgåvene (sjå konkurransereglane) : Rett svar gir 5 poeng. Galt svar gir 0 poeng Blank gir 1 poeng. NB: På oppgåvene 3, 4, 7 og 8 får ein 5 poeng for 2 rette svar. Eitt rett

Detaljer

Rapport konferanse og tilhørande studietur til Hamamatsu, Japan - 2010

Rapport konferanse og tilhørande studietur til Hamamatsu, Japan - 2010 1 Rapport konferanse og tilhørande studietur til Hamamatsu, Japan - 2010.ar 29.oktober til 07.november 2010 Bakgrunn Stord kommune har vore pilotkommune for universell utforming frå 2005 til 2008, og frå

Detaljer

Sommer oase på liten plass

Sommer oase på liten plass Sommer oase på liten plass Gjennom lavendelbusker i store tønner, oliventrær og lavthengende greiner kommer man inn i hagen til Renate og Trond. Den bare 250 kvadratmeter store hagen er innredet som et

Detaljer

2013/3219 25. Rapport fra kurs i. høvelmaking

2013/3219 25. Rapport fra kurs i. høvelmaking 2013/3219 25 Rapport fra kurs i høvelmaking på Buskerud bygningsvernsenter 7. 9. mars 2014 Mål for kurset: Kurs 7. 9. mars 2014 Målet med kurset er å gi en forståelse av kvaliteten og egenskapene til en

Detaljer

Knut Flatin. Gjesteutstillar 2015. måleri. 21. juni 16. august 2015 Ope kvar dag kl. 11.00-18.00 EVA BULL HOLTES MUSEUM

Knut Flatin. Gjesteutstillar 2015. måleri. 21. juni 16. august 2015 Ope kvar dag kl. 11.00-18.00 EVA BULL HOLTES MUSEUM Knut Flatin Gjesteutstillar 2015 måleri 21. juni 16. august 2015 Ope kvar dag kl. 11.00-18.00 EVA BULL HOLTES MUSEUM Åmotsdal, 3841 Flatdal, tlf: 35 05 00 66 Knut Flatin Målaren Knut Flatin er født 07.07.1945

Detaljer

Kristine Meek MID131 Teori, arbkrav 2B 13.11.14. Innhald

Kristine Meek MID131 Teori, arbkrav 2B 13.11.14. Innhald Innhald Introduksjon... 1 Teori... 2 Den første beskrivelsen... 2 Den sekundære betydinga... 2 Assosiasjonar... 3 Målgruppa... 4 Kvifor har dei gjort det slik, og kvifor seier bildet kva det seier?...

Detaljer

INFORMASJONSHEFTE OM Flatdal barnehage

INFORMASJONSHEFTE OM Flatdal barnehage INFORMASJONSHEFTE OM Flatdal barnehage Seljord kommune Adresse: Flatdalsvegen 1139, 3841 Flatdal Telefon: 350 51365 E-post: heddeli.barnehage@seljord.kommune.no Styrar: Kristin Gaarder Opningstid: Måndag

Detaljer

Nynorsk. Eksamensinformasjon

Nynorsk. Eksamensinformasjon Eksamen 27.05.2008 MAT1005 Matematikk Påbygging 2P-Y Elevar/Elever, Privatistar/Privatister Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid: Hjelpemiddel på del 1: Hjelpemiddel på del 2: Vedlegg:

Detaljer

Trendguide 2015. La deg inspirere av de mest fremtredende trendene.

Trendguide 2015. La deg inspirere av de mest fremtredende trendene. Trendguide 2015 La deg inspirere av de mest fremtredende trendene. TRENDGUIDE La deg inspirere av de mest fremtredende trendene for det neste året! Interiørdesign handler å finne din personlige stil, og

Detaljer

Omvisning og verksted for barnehager

Omvisning og verksted for barnehager Rød og gul og blå Omvisning og verksted for barnehager Kjære ansatte og barn i barnehagene Vi på Trondheim Kunstmuseum ønsker alle barnehager velkommen til omvisning og aktivitet i vårt nyoppussede verksted.

Detaljer

Rapport Mandatory Assigment 06 Photo Essay. Malin Ersland Bjørgen 07.02.2014

Rapport Mandatory Assigment 06 Photo Essay. Malin Ersland Bjørgen 07.02.2014 Rapport Mandatory Assigment 06 Photo Essay Malin Ersland Bjørgen 07.02.2014 Innledning Eg valde å tolke oppgåva slik at ein skulle framstille ein «historie» kun ved hjelp av bilete. Eg tolka det òg slik

Detaljer

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba.

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba. LEDDSETNINGAR 1 Gjer setningane om til forteljande leddsetningar. Carmen er kona hans. Luisa går på skule i byen. Leo er tolv år. Ålesund er ein fin by. Huset er raudt. Det snør i dag. Bilen er ny. Arne

Detaljer

Eksamen 23.11.2011. MAT1008 Matematikk 2T. Nynorsk/Bokmål

Eksamen 23.11.2011. MAT1008 Matematikk 2T. Nynorsk/Bokmål Eksamen 23.11.2011 MAT1008 Matematikk 2T Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid: Hjelpemiddel på Del 1: Hjelpemiddel på Del 2: Framgangsmåte: 5 timar: Del 1 skal leverast inn etter 2 timar.

Detaljer

OPPLEVELSER UTSTILLINGER BESØK OSS SAMLINGENE FORSKNING TJENESTER

OPPLEVELSER UTSTILLINGER BESØK OSS SAMLINGENE FORSKNING TJENESTER Søk SKRIV UT SKRIV UT PDF IN ENGLISH OPPLEVELSER UTSTILLINGER BESØK OSS SAMLINGENE FORSKNING TJENESTER HJEM OM MUSEET FOR BARN OG UNGE FOR GRUPPER REISELIVET FOR MEDIA Norsk Folkemuseum /... / Aktuelle

Detaljer

Velkomen. til kulturbygda. Lærdal

Velkomen. til kulturbygda. Lærdal Velkomen til kulturbygda Lærdal Ein tur i Hans Gjesme sine motiv Den lokale kunstnaren Hans Gjesme gav ved sin død i 1994 Lærdal kommune ei kunstgåve på vel 1500 kunstverk som omfattar måleri, grafikk,

Detaljer

Å byggja stillas rundt elevane si skriving. Anne Håland, Ny Giv Finnmark, 2014

Å byggja stillas rundt elevane si skriving. Anne Håland, Ny Giv Finnmark, 2014 Å byggja stillas rundt elevane si skriving Anne Håland, Ny Giv Finnmark, 2014 Å byggja stillas i skriveopplæringa: 1. Emnebygging Innhald, emne, sjanger 2. Modellering Læraren modellerer korleis ho tenkjer

Detaljer

Stråling frå elektronisk kommunikasjon

Stråling frå elektronisk kommunikasjon Stråling frå elektronisk kommunikasjon Ei orientering frå Statens strålevern og Post- og teletilsynet Kva er stråling? I kvardagen omgjev vi oss med ulike typar stråling, frå både naturlege og menneskeskapte

Detaljer

1. Fritid og bibliotek... 1. 2. Hos legen... 7. 3. Høgtider... 12. 4. Mattradisjonar... 18. 5. Sunnheit og kosthald... 25. 6. Arbeidsliv...

1. Fritid og bibliotek... 1. 2. Hos legen... 7. 3. Høgtider... 12. 4. Mattradisjonar... 18. 5. Sunnheit og kosthald... 25. 6. Arbeidsliv... Innhald 1. Fritid og bibliotek... 1 2. Hos legen... 7 3. Høgtider... 12 4. Mattradisjonar... 18 5. Sunnheit og kosthald... 25 6. Arbeidsliv... 30 7. Jobb i sikte... 35 8. Skule og utdanning... 40 9. Familie

Detaljer

Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08

Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08 Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08 Alternative titlar: Vurderingsarbeid: Arbeid med kvalitet i skolen i spenning mellom

Detaljer

Carl Frode Tiller Innsirkling 3. Roman

Carl Frode Tiller Innsirkling 3. Roman Carl Frode Tiller Innsirkling 3 Roman OM FORFATTEREN: Carl Frode Tiller (f. 1970) er ein av dei fremste forfattarane i norsk samtidslitteratur. For dei fire romanane Skråninga (2001), Bipersonar (2003),

Detaljer

Koselig, men med stil! Den stramme stolen er et uventet element, og det er spennende med rent treverk mot den ellers nostalgiske fargepaletten.

Koselig, men med stil! Den stramme stolen er et uventet element, og det er spennende med rent treverk mot den ellers nostalgiske fargepaletten. Uten dørs Ekspertenes favoritter I dette fargekartet har vi valgt ut seks utendørs fargepaletter som er spesielt vellykkede, og våre eksperter forklarer hva det er som gjør at de fungerer. Her finner du

Detaljer

GISKE OS øydelagd av orkanen Dagmar. Tekst: Kjell Mork Soot. Foto : Lars Petter Folkestad

GISKE OS øydelagd av orkanen Dagmar. Tekst: Kjell Mork Soot. Foto : Lars Petter Folkestad GISKE OS øydelagd av orkanen Dagmar. Tekst: Kjell Mork Soot. Foto : Lars Petter Folkestad Først i denne delen om Giske OS står skrive om korleis vi bygde stasjonsbygninga. Der står nemnt at vi rekna med

Detaljer

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 På tur med barnehagen Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 Standarane, teikn på kvalitet. Desse tre standarane er felles for alle barnehagane i Eid kommune. Dei skal vise veg til korleis vi skal få god kvalitet

Detaljer

Månadsbrev for Rosa september 2014

Månadsbrev for Rosa september 2014 Månadsbrev for Rosa september 2014 Oppsummering/ evaluering av september Språkutvikling Omsorg Ser at borna no stort sett er trygge både på rutinane, dei andre barna og dei vaksne på avdelinga. Dette fører

Detaljer

inspirasjon hjem klassiske detaljer

inspirasjon hjem klassiske detaljer inspirasjon hjem Smykkedesigner Nathalie Jean har brukt hele fargekartet i leiligheten sin i Milano. Fra den korallfargede stuen til badet i pistasj resultatet er lekkert! Tekst Chiara dal Canto Foto Alessandra

Detaljer

Ordning for dåp Storsamling Nærbø 06.12.10

Ordning for dåp Storsamling Nærbø 06.12.10 Ordning for dåp Storsamling Nærbø 06.12.10 Velkomsthelsing. Leiar: Forsamlinga skal i dag ta imot dette barnet (bruk gjerne namnet). Vi gjer dette med glede og i bevissthet om det ansvaret dette legg på

Detaljer

VURDERING AV PROSJEKT GRUFFALO

VURDERING AV PROSJEKT GRUFFALO VURDERING AV PROSJEKT GRUFFALO I januar og februar har vi hatt prosjekt om Gruffalo på Møllestua. Bakgrunnen for prosjektet er at vi har sett at barna har vist stor interesse for Gruffalo. Vi hadde som

Detaljer

BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR

BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR TIME KOMMUNE Arkiv: K1-070, K3-&32 Vår ref (saksnr.): 08/1355-6 JournalpostID: 08/14810 Saksbeh.: Helge Herigstad BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR Saksgang: Utval Saksnummer

Detaljer