Møteinnkalling. Forfall meldes til utvalgssekretær som sørger for innkalling av varamedlemmer. Varamedlemmer møter kun ved spesiell innkalling.

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Leksvik formannskap Møtested: Leksvik kommunehus Kommunestyresalen Møtedato: Tid: 13:00 Forfall meldes til utvalgssekretær som sørger for innkalling av varamedlemmer. Varamedlemmer møter kun ved spesiell innkalling. Innkalling er sendt til: Navn Funksjon Representerer Einar Strøm Ordfører LE-SP Jahn Kåre Winge Varaordfører LE-H Line Marie Rosvold Abel Medlem LE-V Linda Renate Lutdal Medlem LE-H Torkil Berg Medlem LE-AP Anne Berit Skjerve Sæther Medlem LE-AP Hauk Paulsen Medlem LE-FRP

2 Saksnr Sakstittel Lukket Referatsaker RS 8/13 OVERSENDELSE AV HØRING OG VEDTAK OM OMORGANISERING AV 110-SENTRALENE I SUNNMØRE, NORDMØRE OG ROMSDAL, SØR- TRØNDELAG OG NORD-TRØNDELAG, SAMT KOMMUNENE OS I HEDMARK, VANYLVEN OG BINDAL RS 9/13 Tilbakeholdte skjønnsmidler - 1.tildeling 2013 Nord- Trøndelag RS 10/13 Satsing på ungdomstrinnet - informasjon til kommuner og skoler RS 11/13 Overtakelse av ansvaret for gang- sykkelveg, veglys og ferister langs fylkesveg i Nord-Trøndelag. RS 12/13 Sak til behandling i Formannskapene - Utviklingsprisen for Fosen for 2012 RS 13/13 Salgsbevillingskontroller RS 14/13 Plan for bosetting av flyktninger i 2013 RS 15/13 Polititjenesten i Leksvik - Evaluering av driftsenhetsetablering og driftsenhetsledelse. PS 24/13 Vedrørende søknad om dispensasjon fra jordlovens 8 a - søker Hans Christian Dahl PS 25/13 Suppleringsvalg mai-nemnd Leksvik PS 26/13 Forslag om innskrenkinger av odelskretsen og endringer i reglene om odelsfrigjøring - høring PS 27/13 Forslag om endring av jordlovas 12 - høring

3

4 Referatsaker

5 Referatsaker

6

7

8

9

10

11

12

13

14

15

16

17

18

19

20

21 Kommunene i Nord-Trøndelag Deres referanse Vår referanse Saksbehandler Dato 12/ Dag Ystad Overtakelse av ansvaret for gang- sykkelveg, veglys og ferister langs fylkesveg i Nord-Trøndelag. Vedlagt oversendes lister som viser hvilke gang- og sykkelveger, veglys og ferister som Nord-Trøndelag fylkeskommune (NTFK) ønsker å overta fra kommunene som ledd i opprydding og tydeliggjøring av fylkeskommunens vegansvar etter forvaltningsreformen i Overtakelsen gjelder også noen private veglys og ferister. Forberedelsene er gjort av Fylkeskommunens administrasjon og Statens vegvesen (SVV) i dialog med kommunene. Alle aktuelle gang- og sykkelveger, veglys og ferister er drøftet med den enkelte kommune. Opplegget oppfyller i hovedsak kravet til høring etter veglovens 7, omklassifisering. Det er imidlertid først gjennom dette brevet kommunen får seg forelagt en helhetlig sammenstilling over hvilke gangsykkelveger, veglys og ferister som omfattes av fylkeskommunal overtakelse, hvilke som fortsatt forutsettes å være kommunale, og hvilke elementer som går fra å være fylkeskommunal til kommunal. Derfor må en forvente at enkelte kommuner har behov for oppklaring og evt. kommentere opplegget. Det bes om at eventuelle merknader oversendes innen 15. mars De løsningene som er lagt til grunn i dette brevet vurderes ikke å være i strid med vedtaket av Felles fylkesvegplan. Gang-sykkelveg Grunnlaget for omklassifiseringen er fylkestingets vedtak av felles Fylkesvegplan i møte (Sak nr. 11/55). Vedtakets ordlyd er: Fylkeskommunen overtar eier- og driftsansvaret for gang- og sykkelveger langs Nord-Trøndelag fylkeskommune Orgenhet: Besøksadresse: Telefon: E-postadresse: Regional Utviklingsavdeling Seilmakergata postmottak@ntfk.no Postadresse: 7735 STEINKJER Postboks 2560 Org.nr.: Bankkonto: Internet: 7735 STEINKJER

22 fylkesveger. Ved bygging av gang- og sykkelveger langs C- og D-veier forutsettes 25 % kommunal medfinansiering.» Det er gjennomført dialog med kommunene etter en prosess som ble klargjort i brev Felles for alle tema som ble gjennomgått i brevet er at inntil ny ordning er avklart videreføres eksisterende løsninger, noe som betyr at inntil ny beskjed er gitt må kommunene også ivareta de oppgaver som fylkeskommunen skal overta i henhold til fylkestingets vedtak i sak nr. 11/55.» I brevet ble det forespeilet avklaring innen 1.sept Prosessen har tatt 4 mndr lengre tid enn det opprinnelige målet. Det er gjort en vurdering om alle fortauene er egnet for å inngå i driftskontrakt. Konklusjonen er at det i utgangpunktet ikke er behov for separate løsninger for fortau. Det er imidlertid behov for å gjøre et unntak der det foreligger politivedtekter hvor gårdeiere pålegges strø- og brøyteplikt. Disse fortauene forblir et kommunalt ansvar. Dette berører kommunene Levanger, Namsos og Stjørdal. Steinkjer kommune har slike politivedtekter, men fortauene som er berørt av dette er langs kommunal veg. En annen utfordring i tilknytning til driftskontraktene er tidspunktet for overtakelse. Overtakelse kan gjøres mest kontrollert i forbindelse med at det lyses ut nytt anbud. I tilfeller der en kommune tar på seg driftsansvaret for hele eller deler av G/S vegene inntil de blir tatt inn i driftskontrakt, vil fylkeskommunen yte et tilskudd 20 kr per løpemeter gang- sykkelveg inklusive fortau på årsbasis. Dette gjelder kun for veger som overtas etter Kriterier for Overtakelse og krav om utbedringer De anleggene som overtas av Nord-Trøndelag fylkeskommune framgår av vedlegg 1, som gir en detaljert kommunevis oversikt. Anleggene skal være i god stand ved overtakelse. Kommunen skal sørge for å sluttføre evt grunnerverv, og sørge for utskilling av eiendom i tilfeller der veggrunn ikke er utskilt tidligere. Ansvaret omfatter matrikkelføring av gang- og sykkelveggrunn, med korrekte grenser og rette eier påført. Overtakelse skjer fra 1. september etter at praktiske tilpasninger er avklart med kommunene. Kravet om at veger som overtas skal være av god standard betyr i denne sammenhengen at de parsellene som er registrert av dårlig standard skal utbedres før overtakelsen. Det betyr i praksis at nytt dekke må legges på hele eller deler av strekningen som er nærmere angitt innen den enkelte kommune på tabellen nedenfor. 2

23 Veg Hp Meter fra Meter til Strekning Side Type Eksist. Standard Steinkjer kommune X E6 x Hamremsåsen H G/S Dårlig XE6 x Kanefartsvegen V Fortau Dårlig Verdal kommune Ørbrua H Fortau Dårlig Levanger kommune Falstadsenteret X Ner- Falstad Meråker kommune * Nustad x E14 Kryss med veg til kommunehuset V G/S Dårlig H G/S Dårlig Stjørdal kommune Havnevegen H Fortau Dårlig Hele fv 2 i Meråker, kjøreveg så vel som G/S veg, er dårlig. For at Meråker ikke skal komme spesielt dårlig ut, bes Meråker ta seg av utbedring(reasfaltering) fra Kryss E14 til kryss veg til kommunehuset (ca 300 meter). Veglys Utgangpunktet er fylkestingets vedtak i sak nr. 11/55, samt fylkestingets oppfølgingssak 45/12, der vedtaket lyder: «Fylkeskommunen ivaretar eier- og driftsansvar for veglysanlegg langs A- og B-veier. Det iverksettes en kartlegging og vurderinger for å avklare ansvarsfordeling for veglysanlegg langs C- og D-veier» Dette betyr at fylkeskommunen i denne omgangen overtar anleggene langs A- og B- veger, men at ansvaret for drift og vedlikehold av veglysanlegg langs C- og D-veger videreføres inntil videre. Den foreskrevne klarleggingen blir ivaretatt som en del av prosessen med fylkesvegplan for Vedlegg 2 gir en detaljert kommunevis oversikt over veglysene, hvilke som forutsettes å være fylkeskommunale, kommunale og private. Det er lagt trafikksikkerhetsmessige hensyn til grunn for vurderingen av hvilke gatelys det er behov for å beholde som fylkeskommunale. Overtakelse vil skje fra det tidspunkt de lyspunktene som skal overtas er koblet til en og samme strømmåler, og er atskilt fra lys som ikke skal være fylkeskommunalt ansvar. Kommunen sørger for at det blir etablert separate strømmålere der det er behov for å splitte opp anlegg som skal overtas. 3

24 Ferister Fylkestingets vedtak i sak nr. 11/55 innebærer overtagelse av 33 ferister (elektriske ferister er holdt utenfor). De feristene som overtas av Nord-Trøndelag fylkeskommune framgår av vedlegg 3, som gir en detaljert kommunevis oversikt. Overtakelse skjer fra 1. september etter at praktiske tilpasninger er avklart med kommunene. Tidsskjema og økonomiske konsekvenser Dette brevet legges til grunn for hvilket tidspunkt kostnadsansvaret overføres fra kommunen til FK. Overtakelsene har økonomiske konsekvenser både for FK og kommunen, FK ved økte driftskostnader, kommunene ved redusert driftsansvar, først og fremst for gang- sykkelveger og ferister. Dette er i samsvar med det som ble meddelt i brev til kommunene , der det står at inntil ny ordning er avklart videreføres eksisterende løsninger, altså at kommunene måtte ivareta de oppgaver som fylkeskommunen skal overta i inntil videre. Noen tiltak er å forstå som overtatt ved at de er tatt inn i driftskontrakt (Namsos). De øvrige anleggene vil være overtatt fra det tidspunktet dette avtales mellom SVV og den enkelte kommune. Anlegg som det hviler istandsettingskrav på, enten gjennom dette brev eller det er avklart i forarbeidet, skal være oppgradert før formell overtakelse kan skje. I dette brevet er det stilt spesifikke krav om reasfaltering av definerte strekninger gang- sykkelveger. Veglys og ferister skal utbedres i samsvar med krav som stilles i møter mellom SVV og den enkelte kommune. Anlegg skal være utbedret innen Hvis dette ikke lar seg gjennomføre, forutsettes forpliktende avtale der kommunen forplikter seg til fremdrift, eller overtakelse utsettes. Vennlig hilsen Kirsten Haugum Fylkesutviklingssjef Vedlegg: 3 Kopi: Statens Vegvesen Region midt 4

25 FOSEN REGIONRÅD Til medlemskommunene i Fosen Regionråd v/ ordfører VÅR REF.: Vidar DERES REF.: DATO: Utviklingsprisen for Fosen 2012 anmodning om forslag på kandidater Utviklingsprisen for Fosen ble sist tildelt Nilssen Hønseri, Roan. Prisen gjaldt da for 2011 og ble utdelt i forbindelse med Fosen Regionråd sitt felles formannskapsmøte (temamøte Landbruk) i Åfjord den 11. mai I statuttene for utdeling av utviklingsprisen for Fosen, pkt 6 står følgende: Formannskapet i hver av regionens sju kommuner innstiller èn eller flere kandidater til utviklingsprisen. Dersom den enkelte kommune velger å innstille flere kandidater til prisen, ordnes kandidatene etter prioritering. Den enkelte kommune kan også foreslå kandidater fra de øvrige kommunene. Frist for å foreslå kandidater settes til 1. mars. Vi ber med dette om at kommunene kommer med forslag på kandidater innen ovennevnte frist, Med vennlig hilsen Fosen Regionråd Vidar Daltveit daglig leder Vedlegg: Statutter for tildeling av utviklingsprisen for Fosen Liste over tidligere mottakere av Utbyggingsprisen/ Utviklingsprisen på Fosen Åmyra 5, 7170 Åfjord, Telefon E-post: fosen.regionraad@fosen.net Internett:

26 STATUTTER FOR TILDELING AV UTVIKLINGSPRISEN FOR FOSEN 1. Utviklingsprisen for Fosen tildeles av Fosen Regionråd. 2. Utviklingsprisen skal være en stimulans til videre arbeid og innsats, og prisen tildeles aktører som Fosen Regionråd ønsker å fremheve som gode bidragsytere til en positiv utvikling for hele regionen. 3. Kandidaten bør ha utmerket seg ved ide- og/ eller arbeidsinnsats som har gitt positive virkninger for Fosen. Den kan også tildeles aktører som fremstår som gode ambassadører for Fosen og har satt Fosen på kartet på en positiv måte. 4. Med positive virkninger menes særlig: å ha bidratt til opprettelse av arbeidsplasser å ha bidratt med innsats som har bedret mulighetene for utvikling av bedrift, næring eller lokalsamfunn. positiv omdømmebygging 5. Utviklingsprisen kan tildeles bedrifter, organisasjoner eller enkeltpersoner som har sitt virke på Fosen, og den kan deles mellom flere verdige kandidater. 6. Formannskapet i hver av regionens sju kommuner innstiller èn eller flere kandidater til utviklingsprisen. Dersom den enkelte kommune velger å innstille flere kandidater til prisen, ordnes kandidatene etter prioritering. Den enkelte kommune kan også foreslå kandidater fra de øvrige kommunene. Frist for å foreslå kandidater settes til 1. mars. 7. Blant kommunenes forslag velger regionrådets styre prisvinner(e) i tråd med statuttene og intensjonene bak prisen etter innstilling fra arbeidsutvalget. 8. Prisen utdeles fortrinnsvis hvert år avhengig av verdige kandidater. 9. Prisen består av en særskilt figur (symbol) og en pengepremie, og den deles ut på årsmøtet til Fosen Regionråd, eller ved en annen passende anledning. Vedtatt i styremøte Pkt. 6 er endret administrativt etter Mosvik kommunes uttreden av Fosen Regionråd. Åmyra 5, 7170 Åfjord, Telefon E-post: fosen.regionraad@fosen.net Internett:

27 Utbyggingsprisen er tidligere tildelt: 1990: Jens Bye, Rissa 1991: Bjørn Lyng, Leksvik 1992: Tore Løkke, Åfjord 1993: Morten Berg, Ørland 1994: Leon Bygballe, Leksvik 1995: Henry Ressem, Verran 1996: Refsnes Fiskeindustri, Åfjord 1997: Johs. J. Syltern, Åfjord 1998: Ragnar Lyng, Leksvik 1999: Ørland Sparebank, Ørland 2000: Norsk Limtre AS Mosvik 2001: Kråkøyfisk AS Roan 2002: Stjern AS Åfjord 2003: Kroa Produkter Leksvik (utdelt 2004) Utviklingsprisen for Fosen (nye statutter vedtatt i styremøte den ): 2006: Stokkøya Sjøsenter Åfjord (utdelt 2007) 2008: Fosen Transport Ørland (utdelt 2009) 2009: Drageid Leirskole Osen (utdelt 2010) 2010: Kjetil Myran Leksvik (Utdelt 2011) 2011: Nilssen Hønseri AS Roan (Utdelt 2012) Åmyra 5, 7170 Åfjord, Telefon E-post: fosen.regionraad@fosen.net Internett:

28

29

30

31

32

33 Leksvik kommune Rådmannen Nord-Trøndelag politidistrikt Postboks STEINKJER Deres ref. Vår ref. Dato 4130/2013/X31/2EMY VEDR. EVALUERING AV DRIFTSENHETSETABLERING OG DRIFTSENHETSLEDELSE. Viser til Politiråd avholdt hvor Leksvik kommune ble bedt om å gi en tilbakemelding på etablering av driftsenheter i politidistriktet. I samråd med Lensmannen i Leksvik og Inderøy har kommunen foretatt gjennomgang av evalueringsskjema. En vil knytte følgende kommentarer til evalueringen: Leksvik kommune vil uavhengig av administrative endringer uttrykke tilfredshet med det gode samarbeid kommunen har med lokal lensmann og Leksvik og Inderøy lensmannsdistrikt. Spesielt vil en peke på betydningen av å ha korte kommunikasjonslinjer inn til lokal politimyndighet. Som eksempel vil en her nevne det tette samarbeidet en hadde med lensmannsdistriktet i Mongols-saken høsten Dette samarbeidet var avgjørende for sakens utfall. Kommunestyret i Leksvik vedtok i møte følgende: Leksvik kommune ser positivt på at en sammenslåing mellom Inderøy og Leksvik lensmannsdistrikt vurderes som en følge av sammenslåingen mellom Inderøy og Mosvik kommuner. En forutsetning for en slik løsning er at tilstedeværelsen av politi i kommunen opprettholdes på tilnærma dagens nivå. Formannskapet behandlet så forslag til nytt politidistrikt den og fattet følgende vedtak: Leksvik formannskap støtter forslag fra Politimesteren i Nord-Trøndelag om et felles lensmannsdistrikt mellom Leksvik og den nye sammenslåtte Inderøy kommune. Postadresse Telefon Leksvik Telefaks Besøksadresse E-post post@leksvik.kommune.no Internett Bankgiro

34 Viser til skriv av vedr. sammenslåing av Leksvik og Mosvik Lensmannsdistrikt og Inderøy Lensmannsdistrikt. På bakgrunn av sammenslåingsprosessen sender rådmannen følgende uttalelse til Politimesteren i Nord-Trøndelag den : Leksvik kommune mener dagens lensmannstjeneste i Leksvik løser sine oppgaver på en tilfredsstillende måte, og i godt samarbeid med Leksvik kommune. Kommunesammenslåing mellom Inderøy og Mosvik gjør det imidlertid påkrevet med en endring av lensmannsdistriktet. Leksvik kommunestyre og formannskap har i tidligere behandlinger av saken støttet forslaget fra Politimesteren i Nord-Trøndelag om sammenslåing av Leksvik og Mosvik Lensmannsdistrikt og Inderøy Lensmannsdistrikt. Forutsetningen for Leksvik kommune sin støtte er at sammenslåing ikke vil føre til svekket tilstedeværelse av politi i kommunen. Formannskapet drøftet saken på nytt i møte og vil på nytt understreke betydningen av at en i sammenslåingsprosessen finner gode løsninger som ikke svekker tilstedeværelsen av politi i kommunen. En vil her peke også på at Politimesteren i Nord-Trøndelag har ved flere anledninger forsikret kommunen at omorganiseringen skal gi kommunen en bedre eller like god polititjeneste. Kommunen mener at både tilstedeværelse og servicegrad er vesentlig for å opprettholde en god polititjeneste i kommunen. Leksvik kommune er videre kjent med at det på nasjonalt nivå er satt i gang prosesser for å se på antall politidistrikt i Norge. Vi mener det er fornuftig å avvente denne prosessen før det foretas endringer i den regionale og lokale inndeling. Til skjemaet: Flere av spørsmålene har vi som kommune svært lite forutsetninger for å uttale oss om. Både spørsmålsstilling og svar kan derfor bli noe unyansert. Vi forutsetter derfor at Politiet i den videre prosess ønsker å ha en tett dialog i utvikling av polititilbudet i kommunen. Med hilsen Einar Strøm Ordfører Erlend Myking Rådmann Kopi til: Lensmannen i Leksvik og Inderøy Postboks LEKSVIK

35 LEKSVIK KOMMUNE Arkiv: V65 Dato: SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato 83/12 Leksvik formannskap /12 Leksvik formannskap /13 Leksvik formannskap Saksbehandler: Aud Dagmar Ramdal VEDRØRENDE SØKNAD OM DISPENSASJON FRA JORDLOVENS 8 A - SØKER HANS CHRISTIAN DAHL Saksdokumenter: Avtale om leie av jordbruksareal Vedtak avtale om leie av jord Søknad om dispensasjon Jordlovens 8 Sakens bakgrunn: Avtale om leie av jord mellom Hans Christian Dahl og Dahl Østre AS ble ikke godkjent med bakgrunn i Jordlovens 8 der det står at driveplikta kan oppfylles ved at arealet blir leid bort som tilleggsjord til annen landbrukseiendom. Dette innebærer at arealet som leies bort må nyttes sammen med landbruksareal leier enten leier eller eier, og som leieren som et utgangspunkt driver fra før. Dette kravet oppfyller ikke Dahl Østre AS. 8 a åpner for at det etter søknad kan gis fritak etter 8 enten helt ut eller for ei bestemt tid. Lovgrunnlag: Jordlova av 12. mai 1995 Vurderingsgrunnlag: Rundskriv M-3/2011 Rundskriv M-2/2009 Rundskriv M-35/95

36 Saksopplysninger: Hans Christian Dahl søker om dispensasjon fra jordlovens 8 a i forbindelse med drift av jordbruksarealene på gnr/bnr 10/1 i Leksvik kommune. Eiendommen er på til sammen 1762 dekar derav 192,5 dekar jordbruksareal. Eiendommen ble overdratt fra Hans Dahl til Hans Christian Dahl. Hans Christian Dahl er gift med Heidi Hagen Dahl. De er bosatt på Lillehammer. Driveplikten omsøkes oppfylt ved at eget driftsselskap, Dahl Østre AS, står for driften av eiendommen. Dahl Østre AS er eid av Hans Christian Dahl med 60 % og Heidi Hagen Dahl med 40 %. Bakgrunnen og hensikten med opprettelse av et eget driftsselskap for gården, organisert som et aksjeselskap, er kun for å skille ut næringsmessig drift, uten noe eierskap til landbrukseiendommen. Følgende punkter oppgis i begrunnelsen: 1. Skille næringsmessig drift bedre ut fra personlige og privatøkonomiske forhold 2. Bedre muligheten for tilknytning av annen næringsmessig virksomhet relatert til landbrukseiendommen Dahl Østre 3. Delt eierskap og interesser i aksjeselskapet; undertegnede 60 % og ektefelle 40 % Vurdering: Det er et hovedmål for landbrukspolitikken å skape et robust landbruk. Det er samtidig lagt til grunn at det er viktig å ta vare på kulturlandskapet og nyttiggjøre seg miljøverdiene i naturen. I tillegg til dette er det lagt vekt på at landbruksnæringen har en sentral rolle som ledd i en helhetlig bygdepolitikk. Jordlovens 8 a fastsetter regler om adgangen til å søke om fritak fra driveplikt. Bestemmelsen er begrunnet ut fra at eieren ikke alltid er i stand til eller ønsker å drive jordbruksarealet selv eller leie det ut. Det kan være ulike årsaker til at det søkes om fritak. Drivepliktens formål står sentralt ved vurderingen av fritakssøknader, men også formålet i jordloven 1 inneholder viktige tolkingsmomenter. I formålsparagrafen til jordlova står det blant annet at arealressursene bør disponeres på en måte som gir en tjenelig, variert bruksstruktur ut fra samfunnsutviklinga i området og med hovedvekt på omsynet til bosetting, arbeid og driftsmessig gode løsninger. Ved avgjørelse av søknad om fritak skal det ellers legges vekt på følgende momenter, se 8 a annet ledd første punktum: hvor viktig det er å holde jordbruksarealet i hevd bruksstørrelsen avkastningsevnen på arealet om det i området der eiendommen ligger er bruk for jordbruksarealet som tilleggsjord søkerens livssituasjon Gnr/bnr 10/1 ligger i Dalbygda, ei grend i Leksvik kommune med flere aktive gårdbrukere. Produksjonen i grenda er utelukkende gras-, kjøtt og melkeproduksjon. Dalbygda har mye bratt areal som slås eller beites av storfe og småfe og således blir holdt i god hevd. Hensynet til å opprettholde produksjonen og hensynet til kulturlandskapet har blitt godt ivaretatt i grenda. Gnr/bnr 10/1 har store arealressurser med god avkastningsevne. På bruket er det 154,4 dekar fulldyrket jord og 38,1 dekar innmarksbeite, et arealgrunnlag som er godt over gjennomsnittet for en landbrukseiendom i Leksvik kommune. Størrelsen og avkastningsevnen på det jordbruksarealet det søkes fritak for må sies å være god. Deler av eiendommen er bratt og tungdrevent areal og har til nå blitt beitet med storfe. Dette har gitt et

37 fint kulturlandskap. En forutsetning for fortsatt jordbruksdrift av noen av disse arealene er betinget beiting og beitedyr. Det er flere forhold ved drifta av jordbruksarealene på gnr/bnr 10/1 som landbrukskontoret stiller spørsmål ved: I dispensasjonssøknaden nevnes mulig annen næringsvirksomhet som bakgrunn for drift organisert som AS. I søknad om konsesjon ved erverv av fast eiendom opplyser søkeren at driften av jordbruksarealene skal være grasproduksjon. Hans Christian Dahl søker også om at foreldrene skal oppfylle boplikta for ham siden han pga tinglyst borett og næringsvirksomheten på Lillehammer ikke kan bebo eiendommen. Det alminnelige i jordbruksproduksjonen er å drive som et enkeltpersonsforetak. I enkelte tilfeller og produksjoner har gårdsbruk lagt driften i AS. Dette har blitt gjort i tilfeller hvor det kreves stor innsats av kapital og hvor risikoen er stor. Går selskapet konkurs, er det kun aksjekapitalen som går tapt. Dette er for eksempel gjort ved hytteutbygging, omlegging til spesialproduksjon som tomater og gulrot. Søker har ingen planer om starte annen næring på søkertidspunktet. Dahl Østre AS skal drive grasproduksjon på alt jordbruksareal på eiendommen. 38 dekar på eiendommen er innmarksbeite og kan ikke høstes maskinelt. For å søke om produksjonstilskudd til innmarksbeite betinger det at søker har husdyr. Dahl Østre AS har ikke husdyr og følgelig ingen rett på produksjonstilskudd på de 38 dekarene. Når driften av landbruket legges i et aksjeselskap vil man ikke ha krav på jordbruksfradrag da dette kun gis som et personlig fradrag til den personlige eier av landbrukseiendommen. Et argument for at aksjeselskapet skal drive jorda er at kona blir mer delaktig. Det er ikke særeie på gården. Aksjeselskapet Dahl Østre AS eies altså av samme personer som gnr/bnr 10/1. Det foreligger heller ingen planer om å flytte til kommunen. Landbrukskontoret har vanskelig med å forstå dette argumentet slik saken ligger i dag. Oppsummering: Det overordnede målet til jordlovens 1 er at ressursene skal brukes på den måten som er best for samfunnet og de som har yrket sitt i landbruket. Driveplikten er en personlig og varig plikt. Plikten bygger på at eieren har et ansvar for å forvalte arealressursene på en god måte i tråd med jordlovens formål. Eieren kan velg om han selv vil drive eiendommen eller leie bort jordbruksarealene på de vilkår loven setter. Dersom jorda leies bort, må den leies bort som tilleggsjord til annen landbrukseiendom. Driveplikten er ikke oppfylt ved å leie bort til en leietaker som verken eier eller leier annet jordbruksareal fra før. Ved avgjørelse om fritak fra driveplikten skal det vektlegges hvor viktig det er å holde jordbruksarealet i hevd, bruksstørrelsen, avkastningsevnen på arealet, om det i området der eiendommen ligger er bruk for jordbruksarealet som tilleggsjord og søkerens livssituasjon. Eiendommen Dahl Østre ligger i ei jordbruksgrend med et aktivt landbruksmiljø. Eiendommens ressurser ligger godt over snittet for Leksvik kommune, og det er ingen tvil om at jord- og skogressursene gir grunnlag for lønnsom drift av eiendommen. Det er heller ikke tvil om at det lar seg gjøre å få leid bort arealet. Det er et nasjonalt mål at landbrukseiendommer i størst mulig grad eies av fysiske personer som selv bebor og driver eiendommene, da dette har vist seg å være en stabil og rasjonell driftsform. Produksjonen på eiendommen tilsier ikke at det er en stor risiko knyttet til drifta, og rådmannen kan ikke se at andre forhold heller skal tale for å gi dispensasjon fra driveplikten slik at Dahl Østre AS skal stå for drifta av eiendommen.

38 Rådmannens innstilling: Søknad om dispensasjon fra jordlovens 8a innvilges ikke. Søker må enten drive jordbruksarealene selv, inngå avtale om bortleie som enten oppfyller vilkårene i jordlovens 8 annet ledd, eller søke fritak på ny med grunnlag i en annen avtale. Saksprotokoll i Leksvik formannskap Behandling: Ordføreren foreslo saken utsatt på bakgrunn av at en ønsker tilleggsopplysninger vedr. regelverket knytta til aksjeselskapsformen i landbruket. Utsettelsesforslaget ble enstemmig vedtatt. Endelig vedtak: Saken utsettes på bakgrunn av at en ønsker tilleggsopplysninger vedr. regelverket knytta til aksjeselskapsformen i landbruket. Saksprotokoll i Leksvik formannskap Behandling: Jahn Winge (H) foreslo at saken utsettes. Utsettelsesforslaget ble enstemmig vedtatt. Endelig vedtak: Saken utsettes.

39

40

41

42 Leksvik kommune Kultur, landbruk og teknikk Hans Christian Dahl Dahl Østre 7120 LEKSVIK Deres ref. Vår ref. Dato 28240/2012/V65/2ADR Vedtak - avtale om leie av jord mellom Hans Christian Dahl, gnr/bnr 10/1 som utleier og Dahl Østre AS som leietaker Saksnr.: Eiendom.: Vedtak nr.: Saksbeh.: 2012/4234 Gnr: 10, Bnr: 1 210/12 Aud Dagmar Ramdal Saksopplysninger: Leksvik kommune har mottatt avtale om leie av jord mellom Hans Christian Dahl og Dahl Østre AS, underskrevet av Hans Christian Dahl for begge parter den Avtalen omfatter 154 dekar fulldyrket jord og 38 dekar innmarksbeite på eiendommen Dahl Østre, gnr/bnr 10/1. Avtalen varighet er ti år regnet fra til Vurdering: Leksvik kommune har vurdert mottatt jordleieavtale i henhold til jordlovens 8 (lov av ). Av denne bestemmelse framgår som en generell hovedregel følgende: Jordbruksareal skal drivast. Ny eigar må innan eitt år ta stilling til om han eller ho vil drive eigedomen sjølv eller leige bort jordbruksarealet etter føresegnene i andre ledd. Postadresse Telefon Leksvik Telefaks Besøksadresse E-post post@leksvik.kommune.no Internett Bankgiro

43 Driveplikta kan oppfyllast ved at arealet vert leigd bort som tilleggsjord til annan landbrukseigedom. Det er ein føresetnad for at driveplikta er oppfylt ved bortleige at leigeavtala er på minst 10 år om gongen utan høve for eigaren til å seie ho opp. Avtala må føre til driftsmessig gode løysingar og vere skriftleg. Avtaler som fører til driftsmessig uheldige løysingar, kan følgjast opp som brot på driveplikta. Ei leigeavtale som er i strid med andre, tredje eller fjerde punktum, kan ikkje gjerast gjeldande mellom partane eller i høve til offentlege styresmakter. Finn departementet at jordbruksareal ikkje vert drive, kan eigaren påleggjast å leiga jorda bort for ei tid av inntil 10 år, eller at jorda skal plantast til med skog, eller tiltak av omsyn til kulturlandskapet. Om pålegg ikkje er etterkome når fristen er ute, kan departementet gjera avtale om bortleige av heile eller delar av jorda for ei tid av inntil 10 år. Av ovennevnte framgår at en fortsetning for at en skriftlig jordleieavtale skal kunne godkjennes er at arealene blir bortleid til noen som eier landbrukseiendom på forhånd. Dvs. at jordleier må være eier av annen landbrukseiendom. Dette følger av ordlyden i 8, 1. ledd 1. pkt. som lyder slik: "Driveplikta kan oppfyllast ved at arealet vert leigd bort som tilleggsjord til annan landbrukseigedom". Dette innebærer at dersom en ikke ønsker å leie bort eiendommens jordbruksarealer som tilleggsjord til eier av annen landbrukseiendom, vil en måtte søke om dispensasjon fra dette kravet i jordlovens 8, jfr. 8a. Mottatt jordleieavtale kan derfor ikke godkjennes slik som omsøkt. I henhold til vedtak om delegasjon i Leksvik kommunestyre, fatter administrasjonen følgende VEDTAK: Deres søknad om godkjenning av jordleieavtale for jordbruksarealene på eiendommen gnr. 10/1 kan ikke godkjennes, jfr. jordlovens 8. De oppfordres til å søke om dispensasjon fra jordlovens 8, i samsvar med lovens 8 a.

44 Orientering om klageadgang: I henhold til forvaltningsloven er dette å betrakte som et enkeltvedtak, som kan påklages. Fristen for å klage på vedtaket er 3 uker etter at meldingen om vedtaket er mottatt. Klagen må fremsettes skriftlig og oppgi hva klagen gjelder, og hvilken endring i vedtaket en ønsker. Klagen bør begrunnes. En klage blir først behandlet av kommunens landbruksnemnd, og sendt til klageinstansen (dvs. fylkesmannen) for sluttbehandling dersom klagen ikke tas helt til følge. For øvrig vises det til i forvaltningsloven. Ta evt. nærmere kontakt med saksbehandler for nærmere orientering. Med hilsen Aud Dagmar Ramdal Landbruksveileder

45

46

47

48

49

50

51 Page 1 of 1 Fra: Hans Christian Dahl[hcd@hcdahl.no] Dato: :06:03 Til: Postmottak Leksvik kommune Tittel: Søknad dispensasjon - Jordlovens 8a, Dahl Østre Vedlagt følger søknad vedr. dispensasjon i forhold til Jordlovens 8a for Dahl Østre, gnr./bnr 10/1 Dette gjelder saksnr: 2012/4234, vedtak 210/12, saksbehandler Aud Dagmar Ramdal. Søknad er også i dag sendt pr. post. Med vennlig hilsen Hans Christian Dahl file://\\s1000-2wm-0001\doklager$\prod\2012\10\09\ html

52 LEKSVIK KOMMUNE Arkiv: 033 Dato: SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato 25/13 Leksvik formannskap Saksbehandler: Liv Røstad SUPPLERINGSVALG MAI-NEMND LEKSVIK Vedlegg 1 Særutskrift - Valg av 17. mai-nemnder for 2 år i Leksvik og Vanvikan Sakens bakgrunn og innhold: Kommunestyret har i møte , sak 5/13, valgt medlemmer til 17. mai-nemnder for 2013/2014 se vedlegg. To av medlemmene for Leksvik har bedt seg fritatt av helsemessige grunner. Dette gjelder Guri R. Gjervan og Jomar Tømmerdal. På grunn av at det ikke er kommunestyremøte før fremmes saken for formannskapet. Valgnemndas innstilling: Legges fram på møtet.

53 LEKSVIK KOMMUNE Arkiv: 033 Dato: SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato 5/13 Leksvik kommunestyre Saksbehandler: Liv Røstad VALG AV 17. MAI-NEMNDER FOR 2 ÅR I LEKSVIK OG VANVIKAN Sakens bakgrunn og innhold: Det skal velges tre nye medlemmer og ett varamedlem i 17. mai-nemnda for Leksvik og Vanvikan for 2013/2014. Disse står på valg: Leksvik: Paul Richard Vågen, May Tetlimo og Morten Hindberg. Vara: Oddfrid Nyeng. Vanvikan: Kaj Vidar Sandvold, Astrid Høgli, og Arne Myran. Vara: Dag-Jøran Ness. Valgnemndas innstilling: Leksvik: Medlem: Jomar Tømmerdal Guri Gjervan Gunhild Røst Vanvikan: Medlem: Inger Rotmo Asle Hagen Dag-Jøran Ness Varamedlem: Arnfinn Berget Varamedlem: Petter Rasmus G. Lyng Saksprotokoll i Leksvik kommunestyre Behandling: Torkil Berg (AP) fremmer følgende forslag i møtet: Kari Hove Solberg erstatter Dag-Jøran Ness i komiteen i Vanvikan. Innstilling med endring fra Torkil Berg (AP) ble enstemmig vedtatt. Endelig vedtak:

54 Leksvik: Medlem: Jomar Tømmerdal Guri Gjervan Gunhild Røst Vanvikan: Medlem: Inger Rotmo Asle Hagen Kari Hove Solberg Varamedlem: Arnfinn Berget Varamedlem: Petter Rasmus G. Lyng

55 LEKSVIK KOMMUNE Arkiv: V60 Dato: SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato 26/13 Leksvik formannskap Saksbehandler: Aud Dagmar Ramdal FORSLAG OM INNSKRENKINGER AV ODELSKRETSEN OG ENDRINGER I REGLENE OM ODELSFRIGJØRING - HØRING Vedlegg 1 Høringsnotat - forslag til innskrenkinger av odelskretsen og endringer i reglene om odelsfrigjøring Dokument: Høringsnotatet Forslag om innskrenkninger i odelskretsen og endringer i reglene om odelsfrigjøring, utsendt av Landbruks- og matdepartementet, Sakens bakgrunn og innhold: Landbruks- og matdepartementet har send ut høringsnotat med forslag om endringer i lov nr. 58 om odels- og åsetesretten (odelslova). Forslaga er en oppfølging av Stortingsmelding nr. 9 ( ) om Landbruks- og matpolitikken (landbruksmeldinga). Departementet har foreslått å endre odelskretsen til å omfatte barn av eier med odelsrett, og barnebarn av siste eier med odelsrett. Departementet foreslår også å oppheve odelslova 31 om odelsfrigjøring ved overtakelse av tilleggsjord til landbrukseiendom. Vurdering: Odelsretten tradisjonelt er en slektsrett. Slektstankegangen er ikke like framtredende i dag som før. Kjernefamilien er nå den vanligste familieformen og det vil i første rekke være barna til eieren som har tilknytning til gården siden de vanligvis har vokst opp der. I dag har utenom odleren, også etterkommerne hans odelsrett dersom noen av foreldra, besteforeldra eller søsken av foreldra har eid hele eiendommen med odel. Det framstår ikke som rimelig at odelsberettigede med fjern tilknytning til eiendommen skal kunne kreve eiendommen løst på odel når familien har valgt å selge den til en utenfor odelskretsen. En innskrenking av odelsretten åpner for nye muligheter som kan være viktige for langsiktig forvaltning av eiendommen og som kan gi positive ringvirkninger i lokalsamfunnet.

56 Odelsfrigjøring etter odelsloven 31 er aktuelt i saker der odelseiendom er solgt som tilleggsjord og kjøper er møtt med odelsløsning. Det er i første rekke de som har vokst opp på garden som har en slik tilknyting til den at det kan forsvares å gi løsingsrett i ei ellers fri og lovlig omsetting. Som presisert i høringsnotatet vil det i første rekke være barna til eieren som har tilknyting til gården siden disse vanligvis har vokst opp der. I praksis er det få søknader om odelsfrigjøring (gjennomsnittlig åtte i året på landsbasis), men disse sakene er svært ressurskrevende. Ved å redusere odelskretsen, regner man med at det blir færre saker. Hensynet til regelforenkling og redusert offentlig ressursbruk tilsier at bestemmelsen bør oppheves. Landbruksrådet behandlet forslaget om innskrenkinger i odelsloven og endringer i reglene om odelsfrigjøring i sak 8/13 den og lagde følgende uttalelse: Landbruksrådet er positive til innskrenking av odelsretten da dette vil bidra til at flere eiendommer kommer på salg og interesserte kan komme inn i næringa. Landbruksrådet er også positive til å oppheve reglene om odelsfrigjøring ved kjøp av odelseiendom som tilleggsjord. Rådmannens innstilling: Leksvik kommune slutter seg til departementet sitt forslag om innskrenking av odelskretsen og oppheving av ordninga med odelsfrigjøring av tilleggsjord.

57 1 HØYRINGSNOTAT Landbruks- og matdepartementet FORSLAG OM INNSKRENKINGAR I ODELSKRETSEN OG ENDRINGAR I REGLANE OM ODELSFRIGJERING Innhald 1. Innleiing Bakgrunn for lovendringane Gjeldande rett Innleiing Odelsretten og grunnlovsvernet Odelskretsen Odelsfrigjering av eigedom som bør bli tilleggsjord til annen eigedom Behovet for endring Odelskretsen Odelsfrigjering DepartementetS vurderingar Forholdet til Grunnlova Forslag om reduksjon av odelskretsen Forslag om å oppheve odelslova 31 om odelsfrigjering Overgangsreglar Økonomiske og administrative konsekvensar... 15

58 2 1. INNLEIING Landbruks- og matdepartementet foreslår to endringar i lov nr 58 om odelsog åsetesretten (odelslova). Departementet foreslår endringar i odelslova 8 første ledd (Kven som har odelsrett) slik at etterkommarar etter odlaren berre får odelsrett dersom nokon av foreldra har eigd eigedomen med odel. Det blir foreslått unntak for barnebarn av siste eigar. Departementet foreslår også å oppheve odelslova 31 om odelsfrigjering ved overtaking av tilleggsjord til landbrukseigedom. Forslaga er ei oppfølging av Meld. St. 9 ( ) om Landbruks- og matpolitikken (landbruksmeldinga) der Regjeringa går inn for desse endringane. I kapittel 2 går departementet gjennom bakgrunnen for forslaget, og i kapittel 3 blir gjort greie for gjeldande rett. Behovet for endringar blir drøfta nærare i kapittel 4, og i kapittel 5 gjer departementet sine vurderingar av lovforslaga, mellom anna forholdet til Grunnlova. Departementet foreslår i tillegg mindre lovendringar som ei nødvendig følgje av forslaga. Desse endringane er berre av lovteknisk art. 2. BAKGRUNN FOR LOVENDRINGANE Spørsmålet om kven som skal ha odelsrett til ein odelseigedom (odelskretsen), har vore drøfta ved fleire anledningar. Odelslova av 1821 gav odelsrett til kvar og ein som nedstamma frå odlaren. Dette førte til at odelskretsen kunne bli så stor at ein etter nokre generasjonsskifte mista oversikta over kven som hadde odelsrett og mange hadde odelsrett utan å ha nokon tilknyting til eigedomen. Da gjeldande odelslov blei vedtatt i 1974, blei odelskretsen kraftig redusert slik at den som skal ha odelsrett må ha ein viss nærleik til eigedomen. Gjeldande lov gir etterkommarane til odlaren odelsrett berre viss nokon av foreldra, besteforeldra eller søsken av foreldra har eigd eigedomen med odel (odelslova 8). I 2003 drøfta Odelslovutvalet igjen spørsmålet om omfanget av odelskretsen burde innskrenkast noko, mellom anna for å unngå det såkalla refleksodelproblemet. Refleksodel tek sikte på situasjonen der ein odelsrettshavar bruker odelsretten sin berre for å gi odelsrett til etterkommarane sine. Utvalet skisserte tre alternative utgangspunkt for en innskrenking av odelsretten: 1 a) Berre barn av siste eigar med odelsrett har odelsrett. b) Berre barn av ein eigar med odelsrett(nåverande eller tidlegare innan same odelsslekt) har odelsrett. c) Gjeldande ordning blir vidareført med den modifikasjon at nokon av foreldra, besteforeldra, eller søsken av foreldra må ha eigd eigedomen i ei viss tid, for eksempel 5 år. 1 NOU 2003:26 Om odels- og åsetesretten kapittel 6.2.2

59 3 Fleirtalet i utvalet meinte alternativa anten ville gi for urimelege utslag (alternativ c), eller at dei utgjorde for kraftige innhogg i dei tradisjonelle oppfatningane knytte til odelsretten (alternativ a og b). Fleirtalet gjekk derfor inn for at odelskretsen skulle førast vidare som den var. Eit mindretal meinte at odelsretten burde fange opp berre dei som hadde vakse opp på eigedomen, og foreslo at lova skulle endrast slik at ein får odelsrett berre dersom nokon av foreldra har eigd eigedomen med odelsrett (alternativ b ovanfor). Regjeringa var samd med fleirtalet i utvalet og høyringsinstansane, og fremja ikkje forslag om innskrenking av odelskretsen. 2 Stortinget slutta seg til forslaget, men bad om at spørsmålet om å redusere odelskretsen måtte vurderast på nytt: Lovforslaget innebærer ikke endringer i odelskretsen, i tråd med odelslovsutvalgets innstilling. Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Venstre, viser til at dagens ordning gir enkelte uheldige utslag, og ber Regjeringen se nærmere på odelskretsens omfang. 3 I Meld. St. 9 ( ) drøfter Regjeringa endringar i odelskretsen med utgangspunkt i ovanfor nemnde forslag frå Odelslovutvalget. Regjeringa foreslår endringar i odelskretsen slik at berre barn av eigar med odelsrett skal ha odelsrett (sjå alternativ b til utvalet ovanfor) 4 og uttaler følgjande: Odelsretten er tradisjonelt en slektsrett. Dagens odelskrets bygger på dette. Slektstankegangen er i dag ikke like fremtredende som før kjernefamilien er nå den vanligste familieformen. Overdragelse av landbrukseiendom skjer i stor grad innenfor nær familie. Dette innebærer at den vide kretsen av odelsberettigede i hovedsak har praktisk betydning dersom familien velger å selge til en kjøper uten odelsrett. I slike tilfeller må det gjennomgående legges til grunn at de odelsberettigede har liten tilknytning til eiendommen. Regjeringen er på dette punktet enig med mindretallet i Odelslovutvalget. Det fremstår ikke som rimelig at odelsberettigede med fjern tilknytning til eiendommen skal kunne kreve eiendommen løst på odel når familien har valgt å selge den til en utenfor odelskretsen. Regjeringen vil gjøre endringer i dette. En endring i odelskretsen må imidlertid vurderes i forhold til Grunnloven 107 som fastsetter at odels- og åsetesretten ikke kan oppheves. De to første løsningene som ble skissert av odelslovutvalget bryter med tradisjonelle oppfatninger om odelsrett som en slektsrett. Dette gjelder særlig det alternativet som går ut på at bare siste eiers barn skal ha odelsrett. Dette alternativet ligner mer på en åsetesrett. Sett i lys av grunnlovsvernet ønsker Regjeringen ikke å foreslå denne løsningen. Utvalgets tredje løsning kan redusere problemet knyttet til at eldre personer bruker odelsrett for å sikre at fjernere slektninger enn dem som er nevnt i odelsloven 8 skal få odelsrett. Departementet er imidlertid enig med 2 Ot.prp. nr. 44 ( ) kapittel Innstilling O. nr. 90 ( ) 4 Meld. St. 9 ( ) kapittel

60 4 flertallet i odelslovutvalget i at denne varianten kan gi tilfeldige og urimelige resultater. Far eller mor som har overtatt med odel kan for eksempel dø ved en ulykke før fem års eiertid har utløpt. Konsekvensen av regelen vil være at barna deres ikke lenger har odel til slektsgården. Dette viser at det ikke er heldig å knytte eiertid til odelsretten. Regjeringen vil etter dette gå videre med det alternativet som innebærer at bare barn av odelsberettiget eier skal ha odelsrett. Alternativet innebærer at barn av nåværende og tidligere eiere beholder odelsretten. Søsken av nåværende eier vil for eksempel ha odelsrett dersom en av deres foreldre tidligere har eid eiendommen med odelsrett. Også dette alternativet krever imidlertid en avklaring i forhold til Grunnloven. En innskrenking av odelskretsen må også vurderes i forhold til Grunnloven 97, som setter forbud mot tilbakevirking. Dette forbudet gjør det nødvendig å fastsette en overgangsregel som i tilstrekkelig grad sikrer rettigheter for dem som har odelsrett før en eventuell endring. Overgangssituasjonen innebærer at det kan ta tid før en endring i praksis er fullt ut gjennomført. I overgangsperioden vil det dessuten være to ulike regelsett. Departementet mener imidlertid at disse forholdene ikke bør være avgjørende for valget av om odelskretsen skal innskrenkes eller ikke, jf. at det vil være nødvendig med en overgangsregel som dette uansett når en eventuell lovendring gjennomføres. Forholdet til de to grunnlovsbestemmelsene innebærer at selv om Regjeringen mener at odelskretsens omfang bør innskrenkes og foreslår en slik løsning, mener Regjeringen at de nærmere detaljene for hvordan innskrenkingen bør skje blir gjennomgått grundig forut for at forslaget blir sendt på høring. I Meld. St. ( ) går det vidare fram at det er få søknader om odelsfrigjering av eigedom som blir selt som tilleggsjord etter odelslova 31, og at auka bruk av interpellasjon etter odelslova c 5 gir grunn til å anta at det blir færre slike søknader. 6 Det er òg uttalt at dersom odelskretsen blir innskrenka, er det grunn til å tru at talet går ytterlegare ned. Regjeringa konkluderer slik: Regjeringen mener etter en samlet vurdering at dersom odelskretsen innskrenkes, jf. forslaget i kapittel , vil odelsfrigjøring være aktuelt i så få saker at hensynet til regelforenkling og ønsket om å redusere offentlig ressursbruk bør gå foran hensynet til den som har kjøpt tilleggsjord. Regjeringen vil fremme forslag om at bestemmelsene om odelsfrigjøring i forbindelse med kjøp av tilleggsjord oppheves. 5 Odelslova 20-20c gir eigar anledning til å få avklart om eventuelle odelsrettshavarar vil bruke odelsretten sin der det er aktuelt å selje eigedomen ut av odelsslekta. 6 Meld. St. ( ) kapittel

61 5 3. GJELDANDE RETT 3.1 Innleiing Odelsrett er regulert i lov nr. 58 om odelsretten og åsetesretten (odelslova) og er ein privatrettsleg særrett for den slekta som gjennom ei viss tid har hatt tilknyting til ein landbrukseigedom. Slik eigedom blir kalla odlingsjord. Etter odelslova 2 kan ein eigedom reknast som odlingsjord når fulldyrka eller overflatedyrka jord på eigedomen er over 25 dekar, eller det produktive skogarealet på eigedomen er over 500 dekar.. Odelsrett er ein slektsrett som byggjer på at barna og barnebarna til odlaren i ei viss rekkjefølgje skal ha fortrinnsrett til eigedomen. Ei viktig side ved odelsretten er at odelsrettshavaren kan krevje odelsløysing dersom eigedomen blir selt ut av slekta eller til ein odelsrettshavar med dårlegare prioritet. Odelskretsen tek utgangspunkt i slektskapen med odlaren. Ved førebuinga av odelslova foreslo mange i staden å avgrense kretsen ut frå slektskapen med den aktuelle eigaren. Dette ville gi ein sterkt fleksibel odelskrets nokre ville miste og andre ville få odelsrett kvar gong det skjedde eit eigarskifte. Forslaget blei ikkje følgt opp av di prinsippet har vore at den som er fødd med odelsrett, ikkje mister retten sin utan å ha hatt høve til å gjere han gjeldande. Eit viktig unntak frå dette prinsippet er reglane om odelsfrigjering. Odelsfrigjering inneber at ein odelseigedom blir erklært odelsfri slik at odelsrettshavarar ikkje lenger kan løyse ut eigedomen dersom han blir seld ut av odelsslekta eller til ein odelsrettshavar med dårlegare prioritert. Dette blir av mange rekna som eit alvorleg inngrep i odelsretten, og krev god grunngjeving. Dei første reglane om odelsfrigjering fekk vi i lov 16. juli 1907 (odelsfrigjeringslova). I gjeldande odelslov er odelsfrigjering regulert i odelslova kapittel VIII ( 30-33). 3.2 Odelsretten og grunnlovsvernet Odelsrett til eigedom har vore lovfesta og blitt praktisert i Noreg i over tusen år, mellom anna i Magnus Lagabøtes landslov av 1274, Christian IV s Norske Lov av 1604 og Christian V s Norske Lov av Reguleringa var prega av eit ønske om å bremse på ein aukande eigedomsovergang frå bønder til kyrkje og stormenn. Odelsretten blei mykje kritisert, særleg av dei som hadde mykje eigedom frå før, og fleire kravde at odelsretten måtte avskaffast. Grunngjevinga for odelsretten sto seg, og blei beskytta i Grunnlova for å hindre oppkjøp av gardar frå Adels- og Pengearistrokraterne, og for å sikre eit samfunn av sjølvstendige småbønder. 7 Grunnlova 107 seier: Odels- og Aasædesretten maa ikke ophæves. De nærmere Betingelser, hvorunder den, til største Nytte for Staten og Gavn for Landalmuen, skal vedblive, fastsættes af det første eller andet følgende Storthing. 7 NOU Rådsegn 10 Om odels og åsetesretten kapittel 1 A 9

62 6 Føresegna forbyr å oppheve odelsretten, men overlèt til Stortinget å gi nærare føresetnader til største Nytte for Staten og Gavn for Landalmuen. Omgrepet landalmuen er dansk. I samsvar med nettutgåva for Ordbog over det danske sprog (historisk ordbog ) sikter ein til den paa landet boende almue, og med almue meiner ein ei befolkning. 8 Ny odelslov blei vedtatt 26. juni 1821 og oppheva alle eldre lovbod om odelsrett og åsetesrett. Trass i vernet i Grunnlova var den nye odelslova framleis omstridd. På 1800 talet kom fleire forslag om å oppheve Grunnlova 107, men ingen av dei fikk nødvendig fleirtal. I 1971 blei spørsmålet om odelsretten bør oppretthaldast drøfta av Sivillovbokutvalet. Utvalet peiker på at hovudinnhaldet i odelsretten ligg i løysingsretten for slekta og vissheita om at eigedomen går vidare til etterkommarane. Utvalet fant at det var sterk overvekt av grunnar som talte for å oppretthalde odelsretten. Dei uheldige konsekvensane ved odelsretten meinte ein kunne imøtegåast ved justeringar i lova. 9 I 2003 blei odelsretten drøfta på ny av Odelslovutvalget. Fleirtalet i Odelslovutvalet meinte at odelsretten bør bestå fordi han sikrar langsiktig planlegging og stabilitet i næringa Odelskretsen Odelslova 8 første ledd seier: Utanom odlaren får også etterkomarane hans odelsrett dersom nokon av foreldra, besteforeldra eller sysken av foreldra har ått heile eigedomen med odel. For etterkomarar av sameigaren med odelsrett krevst det likevel ikkje at foreldra eller besteforeldra som har odelsrett har ått heile eigedomen. Odlaren er den som har eigd ein odelseigedom med full eigedomsrett i 20 år, jf. odelslova 7. Dersom eigedomen går over til ny eigar i rett nedstigande line før odelshevdstida er ute, kan eigartidene reknast saman, jf. odelslova 10. Dersom odlaren døyr utan etterkommarar, fell odelsretten bort. Odelskretsen er dessutan avgrensa slik ein berre har odel dersom ein av foreldra, besteforeldra eller søsken av foreldra har eigd og hatt odelsrett til heile eigedomen. Kretsen blir altså avgrensa nedover til barnebarn, og til nevøar og nieser i sideliner. Personar utanfor odelskretsen kan få odelsrett som følgje av eigedomsovergang til ein annen innan kretsen. Når eigedomen går over til ein med odelsrett i sidelina, vil fleire etterkommarar i den lina òg få odelsrett, for eksempel der eigedomen blir overført til søsken. For å få odelsrett må nokon av foreldra, besteforeldra eller søsken av foreldra ha eigd heile eigedomen med odel, dvs. ikkje berre ein sameigeandel. Unntak gjeld likevel for 8 Se 9 Sivillovbokutvalget blei oppnevnt ved kgl.res. 10. april 1953 med oppdrag å utarbeide utkast til kodifikasjonslover for tingsretten og panteretten samt utkast til ny lovgiving om odels- og åsetesretten. 10 NOU 2003:26 Om odels- og åsetesretten - kapittel 12.1

63 7 felles etterkommarar av sameigarane. Desse barna kan overta ein eigedom på odel òg der foreldra eller besteforeldra har vore sameigarar. 3.4 Odelsfrigjering av eigedom som bør bli tilleggsjord til annen eigedom Odelsfrigjering av eigedom som bør bli tilleggsjord til annen eigedom er regulert i odelslova 31: I den mon odelsrett vil kunne skiple ei eigedomstileigning som departementet har godkjent av di kjøparen bør få tilleggsjord, kan departementet fri slik jord for eldre odelsrett. Odelsfrigjering kan skje når det ikkje er tvil om at omsynet til odelsrettshavarane må vike av di eigedomstileigninga inneber ei god driftsmessig løysing. Føresegna gjeld der nokon har tatt over tilleggsjord, og odelsretten kan hindre at overtakinga blir gjennomført. Det er vidare ein føresetnad at departementet har godkjent kjøpet av di kjøparen bør få tilleggsjord. Vilkåret om at kjøpet skal vere godkjent kan for eksempel vere oppfylt dersom kjøparen har fått konsesjon på overtakinga eller det er gitt delingsløyve med det formålet at det som blir frådelt skal bli tilleggsjord. Det må kome fram av vedtaket at løyvet er gitt fordi kjøparen bør få tilleggsjord. Føresegna er eit ledd i målet å skape driftsmessig gode løysingar. Odelsfrigjering inneber at kvar og ein av odelsrettshavarane på tidspunktet for vedtaket, mister odelsretten sin. Dette er eit inngripande vedtak, og føresegna føreset at det ikke skal være tvil om at hensynet til de odelsberettigede bør vike fordi ervervet innebærer en driftsmessig god løsning. Søknader om odelsfrigjering blir avgjort etter ei brei samansatt vurdering der mellom anna omsynet til odelsrettshavarane blir avvege mot rasjonaliseringsgevinsten som kan oppnåast ved det frivillige kjøpet. I den konkrete vurderinga er relevante moment m.a. kva slags tilknyting til eigedomen odelsrettshavaren har hatt og om vedkommande har hatt ei velgrunna forventing om å overta eigedomen. Det er gitt reglar om behandling av odelsfrigjeringssaker i odelslova 33 og i forskrift 11. februar 2011 om saksbehandling i saker om odelsfrigjering etter odelslova 30 til 32. Det går fram at søknad om odelsfrigjering skal setjast fram innan to månader etter at stemning i løysingssak blei forkynt for eigaren. Kommunen skal straks søknaden er mottatt gi odelsrettshavarane anledning til å uttale seg om odelsfrigjeringsspørsmålet. Når kommunen har innhenta dei nødvendige opplysningane, skal den avgjere om dei formelle vilkåra for odelsfrigjering er oppfylt. Kjem kommunen til at vilkåra er oppfylt, skal kommunen varsle retten og be om at odelsløysingssaka blir stansa. Kommunen skal òg uttale seg til odelsfrigjeringsspørsmålet (realiteten) og sende saka til Fylkesmannen som avgjer spørsmålet om odelsfrigjering. Fylkesmannens vedtak kan påklagast til Statens landbruksforvaltning.

64 8 4. BEHOVET FOR ENDRING 4.1 Odelskretsen Regjeringa legg til grunn at det for landbruket er viktig å behalde odelsretten. Denne retten sikrar stabilitet i ei næring som elles er utsett for ytre påverknad som verkar i motsatt retning. Odelsretten bidrar til ei meir langsiktig forvalting av landbrukseigedomar ved at bøndene ser investeringar i eit perspektiv over fleire generasjonar. Lova er òg viktig for å utvikle kjønnsmessig likestilling i landbruket. Det er likevel synet til Regjeringa at det framleis er visse uheldige sider ved odelsretten. Som nemnd i kapittel 2 skjer overføring av landbrukseigedom i stor grad innanfor nær familie, og til nokon som har vakse opp på garden. Den ytre kretsen av odelsrettshavarar (onklar og tanter, nevøar og nieser) er berre aktuelle til å overta eigedomen der barna eller barnebarna ikkje ønskjer å ta over. Når eigaren i slike tilfelle vil selje til ein kjøpar som ikkje har odelsrett, kan odelsrettshavar med fjern tilknyting krevje eigedomen på odel. Her kan også nemnast at det i slike tilfelle kan oppstå refleksodel (sjå kap 2), noko som fører til at odelseigedomen med hjelp av odelsretten i realiteten kan kome til å bli overtatt av personar med enda fjernare tilknyting til eigedomen. Det er viktig å sleppe friske krefter inn i landbruket. Det er mange som ønskjer å kjøpe landbrukseigedom, og det er mange som har behov for tilleggsjord. Dette opnar for nye moglegheiter som kan vere viktige for den langsiktige forvaltinga av eigedomen og som kan gi positive ringverknader i lokalsamfunnet. For å få til dette er det viktig å ha ein velfungerande marknad for omsetjing av landbrukseigedom. Odelsretten kan i visse tilfelle vere til hinder for slik omsetjing og bør derfor tilpassast slik at odelsrettshavarar med fjern tilknyting til eigedomen ikkje skal kunne hindre gjennomføringa av eit sal. Når ein eigedom blir overtatt av ein odelsrettshavar langt ut i odelsrekka, vil det som oftast vere ein person som har liten tilknyting til garden og drifta. Dette kan svekkje motivasjonen til å ha garden som bustad og arbeidsplass. Barna veks oftast opp på garden og har tilknyting til han. Det er òg dei som er nærast til å ta over eigedomen. Odelslovutvalet legg til grunn at dei som har vakse opp på gard, som hovudregel vil ha fått ei praktisk opplæring og innsikt i gardsarbeid som andre ikkje har. Utvalet peikar òg på at dei som har vakse opp på gard oftare har landbruksutdanning. 11 Det er forhold som taler for at odelsrekkjefølgja bør avgrensast i tråd med dette. Sjølv om det er behov for å gjere innskrenkingar i odelskretsen, ser departementet ingen grunn til å gjere endringar i spørsmålet om kven som kan vere odlar (odelslova 10 - Odelshevdstid ved eigarskifte i hevdstida). Behovet for endringar er i første rekke knytt til situasjonen når eigedomen har blitt odelseigedom. 11 NOU 2003:26 kapittel

65 9 4.2 Odelsfrigjering Den som kjøper odelsjord som tilleggsjord og som risikerer at jorda blir løyst på odel av ein odelsrettshavar kan etter odelslova 31 søkje odelsfrigjering. Det blir kvart år behandla relativt få slike saker. I åra frå blei det behandla om lag åtte søknader om odelsfrigjering i året og litt over halvparten fekk søknaden innvilga. 12 Dersom odelskretsen blir innskrenka slik som foreslått, må det reknast med at det blir enda færre saker. Desse vil dessutan gjelde personar som gjennomgåande har stor tilknyting til eigedomen og søknadene vil i praksis av den grunn ofte ende med at eigedomen ikkje blir odelsfrigjort. Omsynet til regelforenkling og ønsket om å redusere offentleg ressursbruk tilseier derfor at denne regelen blir oppheva. 5. DEPARTEMENTETS VURDERINGAR 5.1 Forholdet til Grunnlova 107 Grunnlova 107 set forbod mot å oppheve odelsretten, men overlèt til Stortinget å fastsette nærare reglar. Grunnlova 107 er ikkje til hinder for å endre odelsretten til største Nytte for Staten og Gavn for Landalmuen. Fleire tidlegare lovendringar har gjort innhogg i odelsretten til fordel for viktige samfunnsendringar. Eit eksempel er odelsfrigjeringslova frå 1907 som førte til at mange odelseigedomar blei frigjort for odel for å skape areal til ein veksande industri. Kva for rammer Grunnlova 107 har, må derfor vurderast ut frå behovet samfunnet har for å oppretthalde odelsretten, og i lys av seinare endringar i samfunnet. I 1814 var odelsrettens hovudformål å hindre oppkjøp av landbrukseigedomar og å sikre ein sjølvstendig bondestand. Desse formåla gjeld framleis, men ikkje med same styrke. Formålet med odelsretten omfattar i dag òg verdiar som kontinuitet i drift, busetjing og rekruttering til landbruksnæringa. Odelsretten har òg nokre negative samfunnsmessige konsekvensar. I enkelte tilfelle kan odelsretten hindre sal slik at friske krefter kan sleppe til i næringa. Eit viktig moment når det gjeld kven som bør ha odelsrett er tilknytinga odelsrettshavar har til eigedomen. Dette viser seg for eksempel i at tilknytinga til eigedomen er eit viktig moment i vurderinga ved saker som gjeld spørsmål om odelsfrigjering etter odelslova Odelslovutvalet peikar på at talet på avhendingar til personar med odelsrett har vore dalande sidan Mye av årsaka til det kan vere at ein i dag har langt fleire moglegheiter med omsyn til yrkesval enn i førre hundreår. Odelsretten skal i første rekke sikre vidare drift av garden. Odelsrett til personar som har liten tilknyting til garden og landbruksdrift, sikrar ikkje nødvendigvis dette formålet. Departementet 12 Rapportering fra fylkesmannen for året 2011 for jord-, odels- og konsesjonslov Notat fra SLF 13 RT 1985 s NOU 2003:26 Om odels- og åsetesretten kapittel 5.6

66 10 meiner at ein med den avgrensinga i kretsen som er foreslått sikrar odelsretten for dei personane som i utgangspunktet har sterkast tilknyting til eigedomen. Odelslovutvalet peiker på at den ekskluderande effekten til odelsretten er eit klart negativt trekk ved odelsrettsinstituttet. Utgangspunktet måtte vere at dersom nokon skulle ha rettslege fortrinn, må dette ha solid grunngiving. 15 FN konvensjonen om sivile og politiske menneskerettar artikkel 26 fastset eit likestillingsprinsipp og gjeld som norsk lov, jf. menneskerettslova. Grunnlova 110 c pålegg staten å fremje og respektere menneskerettane. Grunnlova 107 bør derfor tolkast i samsvar med 110 c. Dersom ei innskrenking i odelskretsen kan gi odelsretten ei betre grunngiving som unntak frå likestillingsprinsippet, taler dette for at innskrenkinga er innanfor rammene i Grunnlova 107. Høyringsfråsegna frå Justisdepartementet om innstillinga til Odelslovutvalet er det òg særleg grunn til å merkje seg. Justisdepartementet peiker på at odelsretten verkar ekskluderande på dei som ikkje har odelsrett, eller ikkje har god nok prioritet til å bruke han. Fordi odelslova har ei slik side, bør retten ikkje oppretthaldast i større utstrekning enn kva ein kan leggje til grunn er til gagn for samfunnet, landbruket og for yrkesutøvarane i landbruket. Justisdepartementet ser med skepsis på lovgivne ordningar som fører til at yrkesaktive bønder ikkje eig jorda dei brukar, og viser til det høge talet på leigejord i næringa. Departementet bad i brev av 13. mars 2012 om at Lovavdelinga i Justisdepartementet vurderte om forslaget i Meld. St. 9 ( ) til innskrenking i odelskretsen kunne gjennomførast utan å kome i strid med Grunnlova Forslaget går fram av kapittel 2 ovanfor og går ut på at berre barn av eigar med odelsrett kan ha odelsrett. I brev av skriv Lovavdelinga: 17 Odelskrinsen må etter vårt syn kunne innskrenkast på lik linje med andre sider av odelsretten, til dømes kva for eigedomar som er underlagde odelsrett. På den andre sida må det gå ei grense for kor sterke avgrensingar som her kan fastsetjast utan at ein i realiteten må seie at odelsretten blir oppheva og ein dermed kjem i strid med Grunnlova 107. Etter vår vurdering er det ikkje grunnlag for å seie at det vil vere i strid med Grunnlova 107 å fjerne nevøar og nieser frå odelskrinsen. Dei som etter i dag berre kan byggje odelsrett på at ein onkel eller ei tante har eigd eigedomen med odel, har gjennomgåande ei meir perifer tilknytning til eigedomen og sjeldan ein posisjon som gjer at ein kan basere framtida på at ein skal overta eigedomen, og livnære seg som gardbrukar. 15 NOU 2003:26 Om odels- og åsetesretten kapittel b 16 Brev av 13. mars 2012 er referert i Vedlegg 2 17 Brev av er referert i Vedlegg 3.

67 11 Vi er meir i tvil når det gjelde barneborn av ein eigar. Det kan vere praktisk at eit barn til det eldste barnet av eigaren tek sikte på å overta eigedomen og drive han, til dømes ved å utdanne seg innanfor landbruk. Dersom barnebarnet ikkje har eigen odelsrett, må det stå tilbake for syskena til forelderen, og dersom eigaren overfører eigedomen direkte til barnebarnet, må det til dømes finne seg i at onklar eller tanter løyser eigedomen på odel. Det er mogleg at ein her er inne i ein hard kjerne av odelsinstituttet som er verna av Grunnlova 107. Dette gjeld særleg dersom forelderen er avliden, men kan òg gjelde i andre høve der ein ikkje kan ordne seg slik at eigedomen vert overført først til forelderen og så til barnebarnet. 5.2 Forslag om reduksjon av odelskretsen Departementet foreslår å endre odelskretsen slik at berre barn av eigar med odelsrett kan ha odelsrett. Dette gjeld nåverande og tidlegare eigarar. På bakgrunn av uttala til Lovavdelinga i Justisdepartementet foreslår departementet i tillegg at barnebarn av siste eigar med odelsrett skal ha odelsrett (sjå forslag til ny 8 i vedlegg 1). Tabellane 1-3 nedanfor viser ei skjematisk oversikt over kven som har odelsrett gjennom eigarskifte i tre generasjonar, og kven av desse (markert med raud skrift) som mister odelsretten med lovforslaget. ODLAR A B Aa Ab Ba Bb Tabell 1: Første generasjon (Odlar eig eigedomen) Så lenge odlar eig eigedomen, skjer det inga endringar i odelskretsen. ODLAR A B Aa Ab Ba Bb Aa1 Aa2 Ab1 Ab2 Tabell 2: Andre generasjon (A har overtatt eigedomen) Når eine barnet til odlaren (A) tek over eigedomen, får A sine barneborn også odelsrett. Samstundes er B sine barn ikkje lenger barnebarn av siste eigar. Dette fører til at dei mister odelsretten.

68 12 ODLAR A B Aa Ab Ba Bb Aa1 Aa2 Ab1 Ab2 Aaa Aab Tabell 3: Tredje generasjon (Aa har overtatt eigedomen) Når barnet Aa til A tek over eigedomen, får barnebarna til Aa odelsrett. Samstundes mister A sine barnebarn Ab1 og Ab2 odelsretten. Odelslovutvalet sitt fleirtal peikte på at forslaget i somme tilfelle kunne gi konsekvensar for utnyttinga av odelsretten til eldre søsken : typisk slik: I søskenflokken er det forståelse for at nr. 2 bør overta eiendommen etter foreldrene. Etter dagens regler kan det være av betydning at den eldre vet at dersom nr. 2 ikke blir sittende med eiendommen, vil han eller hans barns odelsrett ikke være definitivt tapt, jf. 41 annet ledd med henvisning til 42 og 43. Med den antydede begrensning vil barna til den eldre i søskenflokken ikke ha odelsrett, og det kan føre til at den eldre finner at han likevel vil bruke sin odelsrett for å sikre sine barn. 18 Mindretalet meinte at dette ikkje kunne grunngi at odelsrett skulle oppretthaldast for personar som normalt ikkje har nokon spesiell tilknyting til ein eigedom. Mindretalet peika vidare på at der odelsretten blir nytta via løysingssak, er den nære familien som regel einig om at eigedomen skal seljast, men at for eksempel søskenbarn gjer eit sal til utanforståande vanskeleg. Forslaget hindrar ikkje refleksodelproblemet, men flytter problemet til nærare slekt enn etter gjeldande lov. Ba og Bb (barn av søsken til eigaren )vil ikkje lenger ha odelsrett, men odelsretten til B er i behald. Dersom barnet til A ønskjer å selje heile eller delar av eigedomen ut av slekta (for eksempel som tilleggsjord), vil B kunne bruke odelsretten sin og overta eigedomen. Deretter vil han eller ho kunne overføre eigedomen til sine barn som da vil ha odelsrett. Departementet ser at dette ikkje treng å gi noko god løysing i alle saker, men ser likevel ikkje grunn til å gi reglar som hindrar dette da slike reglar kan føre til at odelsretten blir innskrenka så mykje at det vil vere i strid med Grunnlova 107, jf. merknad frå Justisdepartementet som er nemnd ovanfor. Departementet har vurdert om det er behov for endringar i andre føresegner som følgje av innskrenkinga i odelskretsen. 12 og 14 (begge første ledd) regulerer 18 NOU 2003:26 kapittel s. 99

69 13 odelsrettshavarane sin prioritet slik at eldre søsken går føre yngre med seg og si line. Føresegna gjeld forhold mellom søsken som står i posisjon til å overta ein odelseigedom. I tabell 1 er forholdet mellom A og B det same som etter gjeldande rett. Tilsvarande gjeld forholdet mellom Aa og Ab i tabell 2, og Aa1 og Aa2 i tabell 3. Departementet meiner difor det ikkje er nødvendig å gjere endringar i 12 og Forslag om å oppheve odelslova 31 om odelsfrigjering Søknader om odelsfrigjering etter odelslova 31 er ressurskrevjande. Når ein odelseigedom blir seld til ein person utan, eller med lav odelsprioritet, kan kjøparen bli møtt med krav om odelsløysing. Dersom kjøpet gjeld tilleggsjord, kan kjøparen søkje om odelsfrigjering etter odelslova 31. Der det blir fatta vedtak om odelsfrigjering, vil dette gi samfunnsgevinstar i form av betre driftsmessige løysingar i landbruket. Dette er særs ressurskrevjande saker for landbruksmyndigheitene, og det er ikkje gitt at ressursbruken kan forsvare dei samfunnsgevinstar som blir oppnådd. Som nemnd i kapittel 4.2 har det i åra frå blitt behandla om lag åtte søknader om odelsfrigjering i året. Litt over halvparten fekk søknaden innvilga. Om lag 40% av sakene gjaldt personar som vil falle utanfor odelskretsen med det forslaget som nå blir fremma. Ein reduksjon i odelskretsen som inneber at dei med fjernare tilknyting til eigedomen blir utelate, inneber at reglane om odelsfrigjering etter odelslova 31 får mindre å seie. Dei aktuelle odelsfrigjeringssakene vil dessutan gjelde personar som gjennomgåande har sterk tilknyting til eigedomen. Søknadene ville i praksis etter gjeldande rett av den grunn ofte ha resultert i at eigedomen ikkje blei odelsfrigjort. Omsynet til regelforenkling og ønsket om å redusere offentleg ressursbruk tilseier derfor at denne regelen blir oppheva. Departementet vil dessutan peike på at reglane i odelslova c eit stykkje på veg kan hjelpe ein eigar som vil selje eigedomen sin til nokon utanfor odelskretsen. Desse føresegnene gir ein eigar moglegheit for å få avklart om nokre med betre odelsrett vil bruke løysingsretten sin dersom han/ho vil selje til nokon med dårlegare odelsrett eller til nokon utan odelsrett. Dette gjeld uansett om eigar har eit aktuelt kjøpstilbod eller ikkje. Moglege odelsrettshavarar kan få ein frist som ikkje skal vere kortare enn to månader til å avklare posisjonen sin. Dersom odelsrettshavarane ikkje vil gå inn i tilbodet, eller ikkje svarer innan fristen, mister dei sin løysingsrett dersom eigedomen blir selt på dei vilkåra som er fastsette i tilbodet under føresetnad av at vilkåra er reelle og saklege. Å oppheve anledninga til odelsfrigjering etter odelslova 31 vil gi eit klarare rettsforhold, og det vil vere eit sterkare incitament for å bruke føresegnene i odelslova c for å få avklart om odelsrettshavarane vil gå til odelsløysing ved sal av eigedomen til nokon utanfor slekta eller til odelsrettshavarar med dårlegare prioritet. I tillegg vil odelsrettshavarane få større sikkerheit for odelsretten sin.

70 14 I samband med opphevinga av odelslova 31 er det naudsynt å gjere ei ending i 16 fjerde ledd. Føresegna gjeld jord som blir lagt til ein eigedom som tilleggsjord. I slike tilfelle går jord som ikkje er odelsjord inn under odel eller odling på den eigedomen jorda blir tillagt når departementet har godkjent kjøpet fordi kjøparen bør få tilleggsjord. Dersom eigedomen som er tilleggsjord er odelsjord, er kravet i dag dessutan at jorda er gjort odelsfri, eller at foreldingstida er ute. Lovforslaget inneber at høvet til odelsfrigjering av tilleggsjord til landbrukseigedom fell bort. Det inneber at 16 fjerde ledd må endrast. Departementet foreslår å endre føresegna slik: Jord som blir lagt til ein eigedom som tilleggsjord, går inn under odel eller odling på den eigedomen jorda blir tillagt når departementet har godkjent kjøpet av di kjøparen bør få tilleggsjord. For odelsjord må i tillegg foreldingstida vere ute. Som følgje av opphevinga av odelslova 31 er det elles berre nødvendig å gjere ei endring i 33. Føresegna peiker på 30 til 32 og må endrast til 30 og Overgangsreglar Grunnlova 97 seier at ingen lov må givast tilbakeverkande kraft. Når det gjeld tidlegare endring i odelsrettar har Høgsterett uttalt følgjande: Etter Grunnlovens 107 må odels- og åsetesretten ikke oppheves, men "de nærmere betingelser hvorunder den til størst nytte for staten og gavn for landalmuen skal vedblive" fastsettes ved lov. Det har tidligere vært og vil også i fremtiden bli behov for å gjøre endringer i odelsloven, ettersom nye sosiale eller økonomiske forhold krever det. Odelsmannen har ikke noe berettiget krav på å beholde sin odelsrett [ ], hvis han ikke ved lovens ikrafttreden hadde en aktuell løsningsrett. 19 Dette prinsippet er utgangspunktet i overgangsreglane i gjeldande odelslov 79 første ledd: Denne lova får ingen verknad for tilhøve der det etter dei tidlegare gjeldande reglane er blitt høve til å bruke odelsrett før dei tilsvarande nye reglane har tatt til å gjelde." Forarbeida til overgangsregelen seier at endringane knytt til odelsrett skal omfatte alle personar som ved ikraftsetjinga til lova ikkje hadde aktuell løysingsrett. Dersom det ved ikraftsetjinga var oppstått ein situasjon som utløyste anledning til å gjere odelsretten gjeldande, skulle reglane som gjaldt før ikraftsetjinga gjelde. 20 Høve til å bruke odelsrett oppstår når eigedomen er gått over til en ny eigar ved bindande avtale eller anna rettsgrunnlag er blitt eigar, jf. odelslova 60 andre ledd. Gjeld det bruk av odelsrett eller åsetesrett i samband med arveskifte, oppstår høve når arvelataren døyr. 19 RT 1948 s Rådsegn10 s. 96

71 15 Departementet meiner det er rimeleg at tilsvarande overgangsreglar skal gjelde for nye reglar om innskrenkingar i odelskretsen. Lovavdelinga i Justisdepartementet har ingen innvendingar til dette synspunktet: Når det gjeld tilhøvet til Grunnlova 97 ved ei eventuell avgrensing av odelskrinsen, ser vi ingen problem med den løysinga LMD legg opp til i brevet på side 9-10, med at endringane ikkje får verknad for dei som har fått høve til å bruke odelsrett før dei nøye reglane tek til å gjelde. Vi kan ikkje sjå at dei som berre sit med ein latent odelsrett, skal ha noko større grunnlovsvern her enn andre grupper som tidlegare hadde odelsrett, har hatt i andre tilfelle der odelslovgjevinga har vorte endra. Når det gjeld forslag om å oppheve reglane om odelsfrigjering i odelslova 31, foreslår departementet at det må vere anledning til å behandle søknad om odelsfrigjering når det er anledning til å løyse ein odelseigedom. Overgangsperioden vil vere relativt kort. Grunnen er at fristen for å reise odelsløysingssak er seks månader frå den dag dokument som gir den nye eigaren full heimel er tinglyst. Etter odelslova 31 må søknad om odelsfrigjering og setjast fram av eigaren innan to månader, rekna frå stemning i løysingsak er forkynt for han. 6. ØKONOMISKE OG ADMINISTRATIVE KONSEKVENSAR Ei løysingssak skal avgjerast i tingretten med eventuell anke til lagmannsrett og Høgsterett. Dersom odelskretsen blir innskrenka kan det føre til færre saker om odelsløysing. Dette vil frigi kapasitet hos domstolane. Innskrenking av odelskretsen vil truleg ikkje ha konsekvensar for forvaltinga. Som nemnd i kapittel 5.3 er saker om odelsfrigjering etter odelslova 31 særs ressurskrevjande. Søknader om odelsfrigjering skal behandlast av kommunen og fylkesmannen. Mange av desse sakene blir påklaga til Statens landbruksforvaltning. Eit vedtak om odelsfrigjering er eit inngripande vedtak overfor dei med odelsrett. Det krev ei grundig saksførebuing og vurdering. Ei oppheving av odelslova 31 vil derfor frigi noko ressursar i dei organa som behandlar slike saker. Departementet legg til grunn at forslaget ikkje vil ha andre konsekvensar utover fordelen ved at regelverket blir forenkla. Forslaget har såleis ikkje konsekvensar for likestillinga.

72 16 VEDLEGG 1 Forslag til lovtekst Odelslova 8 første ledd skal lyde: Utanom odlaren får også etterkomarane hans odelsrett dersom nokon av foreldra har ått heile eigedomen med odel. Odelsrett får i tillegg barnebarn av siste eigar med odelsrett For etterkomarar av sameigaren med odelsrett krevst det likevel ikkje at foreldra eller besteforeldra som har odelsrett har ått heile eigedomen. Odelslova 16 fjerde ledd skal lyde: Jord som blir lagt til ein eigedom som tilleggsjord, går inn under odel eller odling på den eigedomen jorda blir tillagt når departementet har godkjent kjøpet av di kjøparen bør få tilleggsjord. For odelsjord må i tillegg foreldingstida vere ute. Odelslova 31 opphevast Odelslova 33 første og andre ledd skal lyde: Før det blir tatt avgjerd om odelsfrigjering etter 30 og 32, skal odelsretthavarane så langt det lar seg gjere, gjevast høve til å uttale seg om spørsmålet innan ein frist på ein månad. Overfor den som det er vanskeleg å gi individuelt varsel, er det nok med kunngjering i Norsk Lysingsblad og i ei avis som er ålment lesen på staden. Når det er tatt steg til odelsfrigjering etter 30 og 32, skal odelsløysingssak som er eller blir reist, stoggast til spørsmålet om odelsfrigjering er avgjort. Odelslova 79 første ledd nytt andre punktum skal lyde: Odelsfrigjering etter 31 kan framleis gjerast når nokon går til løysingssak etter første punktum. I slik sak gjeld 33.

73 LEKSVIK KOMMUNE Arkiv: V60 Dato: SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato 27/13 Leksvik formannskap Saksbehandler: Aud Dagmar Ramdal FORSLAG OM ENDRING AV JORDLOVAS 12 - HØRING Vedlegg 1 Høringsnotat - forslag til endring av jordlovas deling Dokument: Høringsnotatet Endringar i jordlovas 12 deling, utsendt av Landbruks- og matdepartementet, Sakens bakgrunn og innhold: Landbruks- og matdepartementet har sendt ut forslag om å gjøre reglene for deling av landbrukseiendommer enklere. Forslagene i høringsutkastet er ei oppfølging av Stortingsmelding nr. 9 ( ) om Landbruks- og matpolitikken (landbruksmeldinga) der Regjeringa blant annet har lagt fram forslag om en mer fleksibel delingsbestemmelse som i større grad åpner opp for skjønnsmessige vurderinger tilpasset lokale behov. Forslagene gir kommunene ett større handlingsrom til å tillate fradelinger ut fra de konkrete utfordringene som finnes i området der eiendommene ligger. Det blir foreslått å opprettholde søknadsplikten, men departementet vil endre fokus bort fra en restriktiv forbudstanke. Utgangspunktet skal være at deling kan tillates dersom det ikke går ut over de interessene delingsbestemmelsene skal verne. Vurdering: Endringene legger opp til forenkling av reglene for deling av landbrukseiendommer med en mer fleksibel delingsbestemmelse som i større grad åpner for lokalt skjønn enn den som er i dag. Det blir lagt opp til styrking av bosettingshensynet slik at det blir lettere å få fradelt boligtomter og kårboliger i distriktene. Endringene vil føre til at det blir enklere å dele fra areal som tilleggsjord også der bare deler av landbruksarealet blir solgt. Dette vil være positivt for de som er avhengig av tilleggsjord. Endringene vil føre til styrket jordvern i sentrale strøk. For distriktene blir utfordringene å legge til rette for bosetting. Endringene vil