Midtre Namdal samkommunestyre

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Midtre Namdal samkommunestyre Møtested: Kommunestyresalen, Namsos samfunnshus Dato: Tidspunkt: 09:00 De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som har gyldig forfall, eller ønsker sin habilitet i enkeltsaker vurdert, melder dette så snart som mulig på telefon Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling. Orienterings- og drøftingssaker: Landbruket i Midtre Namdal status og utfordringer framover v/oddbjørn Solum, Namdalseid bondelag Utfordringer og muligheter i skognæringa v/anna Ceselie Brustad Moe, Allskog Steinar Lyngstad Ordfører Lars-Erik Moxness Administrasjonssjef Side1

2 Side2

3 Sakliste Utvalgssaksnr PS 9/13 PS 10/13 PS 11/13 PS 12/13 PS 13/13 Innhold Høring - Revidering av forvaltningsplan for store rovdyr i region 6 Høring om endringer i odelsloven Høring om endring i jordlovens delingsbestemmelse Budsjett for midler til Spesielle miljøtiltak i landbruket (SMIL) og Nærings- og miljøtilskudd i skogbruket (NMSK) 2013 Etablering av felles sykeheimsleger i Midtre Namdal PS 14/13 Kontrollutvalgets årsrapport 2012 PS 15/13 PS 16/13 PS 17/13 PS 18/13 PS 19/13 PS 20/13 PS 21/13 PS 22/13 Valg av klagenemnd Melding om vedtak etter kommunelovens 13 vedr. søknad om scooterløyve til fjellstyrehytte ved Reinsjøen i Overhalla - Hans Erling Opdal Melding om vedtak etter kommunelovens 13 ang. søknad om scooterløyve til Overhalla fjellstyres hytte ved Reinsjøen - Geir Nysæter Melding om vedtak etter kommunelovens 13 ang. søknad om scooterløyve til Overhalla fjellstyres hytte ved Grytsjøen - Lasse Lian Melding om vedtak etter kommunelovens 13 ang. søknad om scooterløyve til Statskogs utleiehytte ved Skatland - Jahn Roger Gjertsås Melding om vedtak etter kommunelovens 13 ang. søknad om scooterløyve i forbindelse med grensemerking for Bangsjøan naturreservat - Nord- Trøndlag jordskifterett Melding om vedtak etter kommunelovens 13 ang. søknad ombruk av traktor og snøscooter til uttak av tømmer ved Straumen i Fosnes kommune - Hugo Skarstad Melding om vedtak etter kommunelovens 13 ang. søknad om scooterløyve til fjellstyrehytte ved Reinsjøen i Overhalla - Tomas Heglum RS 2/13 Møteprotokoll fra kontrollutvalget i MNS Lukket Side3

4 Midtre Namdal samkommune Miljø og landbruk Saksmappe: 2013/646-2 Saksbehandler: Aksel Håkonsen Saksframlegg Høring - Revidering av forvaltningsplan for store rovdyr i region 6 Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite for Miljø og Landbruk 6/ Midtre Namdal samkommunestyre 9/ Administrasjonssjefens innstilling Midtre Namdal samkommune har ingen kommentarer til forslaget til ny forvaltningsplan for store rovdyr i region 6, da forslaget ikke vil medføre vesentlige endringer i forvaltningen og bestandsstørrelsene i Midtre Namdal. Samkommunen forutsetter at de store rovdyrene forvaltes på en slik måte at de årlige ynglingene i region 6 holdes på nivået fastsatt gjennom stortingsvedtak og sentrale forskrifter. Side4

5 Saksopplysninger / vurdering Bakgrunn Landet er inndelt i 8 rovviltregioner. Vi er med i region 6 som består av begge trøndelagsfylkene pluss Møre- og Romsdal. Hver region har en nemnd med politikeroppnevnte medlemmer. Fylkesmannen i Nord Trøndelag er sekretær for nemda i region 6. Rovviltnemda utarbeider forvaltningsplan, som et styrende dokument for området sitt. Forvaltningen innad i regionen skal være differensiert. Det vil si at det fastsettes områder der det skal være ynglinger av de store rovdyrene. Områdene er ikke sammenfallende for alle artene. Områdene legges slik at de i minst mulig grad kommer i konflikt med husdyr og rein, men samtidig må de være store nok til å oppfylle nasjonale bestandsmål i antall årlige ynglinger. I region 6 er det i stortingsvedtak og sentral forskrift fastsatt at antall årlige ynglinger skal være: Bjørn 4 Gaupe 12 Jerv 13 Ulv 0 Rovviltnemda fordeler ynglingene på yngleområder og fylker. Endringer Forvaltningsplan for rovdyr i region 6 ble første gang vedtatt i november 2006, og har vært revidert i 2009 og Revideringen denne gangen har tatt utgangspunkt i gjeldende forvaltningsplan som ble godkjent av rovviltnemnda den 30.mai Implementering av rovdyrforliket i Stortinget 2011 og landbruks- og matmeldingen har vært hovedtema i forbindelse med denne revideringen av forvaltningsplanen. Det er derfor et mål for rovviltnemnda at den todelte målsettingen skal videreføres. Dette betyr å sikre rovviltbestandenes overlevelse, og matproduksjon basert på utmarksbeite. I forbindelse med rulleringen av planen har rovviltnemda invitert organisasjoner, institusjoner o.l til kontaktmøter for å åpne for innspill til planen. Lenke til forvaltningsplanen: %20til%20revidert%20forvaltningsplan% pdf?epslanguage=nb Rovviltforliket innebærer en reduksjon av de nasjonale målene for antall årlige ynglinger av bjørn. Det er foreløpig ikke vedtatt i hvilke regioner reduksjonene skal tas. Forslaget til revidert forvaltningsplan er utarbeidet med dagens bestandsmål på 4 årlige ynglinger av bjørn. Stortingsforliket fra 2011 slår fast at soneinndelingen må forvaltes tydelig, ved at en skiller mellom prioriterte beiteområder og prioriterte rovviltområder (= yngleområder). Det er store overlappinger mellom yngleområdene og kalvingsområder for tamrein, spesielt i Nord-Trøndelag. Forliket sier at: det ikke skal være rovdyr som representerer et skadepotensial i prioriterte beiteområder og kalvingsområde for tamrein. Siden det blir store overlapp mellom beite-/kalvingsområder og yngleområder foreslår rovviltnemda å nedfelle egne retningslinjer for forvaltning av rovdyr i kalvingsområdene for rein som faller innenfor forvaltningsområdene for jerv og bjørn. Det innebærer: at kalvingsområdene prioriteres i forbindelse med ekstraordinære uttak av bjørn og jerv lavere terskel for skadefellingstillatelser før 15. juni at kalvingsområdene prioriteres med tanke på midler til forebyggende og konfliktdempende tiltak Side5

6 Yngleområder: Bjørn Det er ett yngleområdet i regionen, og det ligger i nordre del av Nord Trøndelag øst for E6. Det er foreslått redusert i sør ved at Gaundalen og Rokdalen i Snåsa kommune tas ut. De to områdene er en del av et sammenhengende område spesielt utsatt for skader. De øvrige arealene i skadeområdet er ikke en del av yngleområdet. Dermed ønskes like betingelser for samme skadeområde. Sentralt fastsatt mål om 4 årlige ynglinger må da legges til nevnte forvaltningsområde, uten nærmere fordeling Gaupe Det er ett yngleområde for gaupe som ikke endres. Av sentralt fastsatt mål om 12 årlige ynglinger, foreslår rovviltnemda uforandret 6 i Nord-Trøndelag, uten nærmere fordeling. Jerv Yngleområde for jerv består av to adskilte områder. De østlige kommunene i Nord- og Sør- Trøndelag er med i det ene. Det andre består av indre deler av Møre- og Romsdal. Forvaltningsplanen har to alternative forslag. Det ene innebærer ingen endring fra gjeldende plan. Det andre betyr at et område rundt Forollhogna i Sør Trøndelag tas ut, fordi region 5 har prioriterte beiteområder i sin del av Forollhogna. Av sentralt fastsatt mål om 13 årlige ynglinger, foreslår rovviltnemda uforandret 4 i Nord-Trøndelag, uten nærmere fordeling. Ulv De nasjonale retningslinjene har mål om ingen ynglinger av ulv i region 6. Planens betydning for MN Revidering av planen betyr ingen direkte endringer for kommunene i Midtre Namdal. Alle kommunene i Midtre Namdal, unntatt Namdalseid er med i et større yngleområde for gaupe. Yngleområdet er sammenhengende og dekker store deler av regionen. Områder som ikke er med, er Lierne, Røyrvik, Namsskogan og Grong øst for E6, Fosenhalvøya og sørvestre del av Møre og Romsdal. I Nord-Trøndelags del av yngleområdet er det mål om 6 årlige ynglinger. Det er ikke gjort noen nærmere bestemmelse av hvor i yngleområdet de 6 ynglingene skal være. I områder med gaupeskader skal det satses på effektive tapsforebyggende tiltak, som f.eks tilskudd til forsinket slipp om våren. Kvotejakt er det primære bestandsregulerende tiltaket, og kvotene skal settes med bakgrunn i bestandssituasjonen, skadeomfanget på bufe og tamrein. Konklusjon En ser ikke at revidering av forvaltningsplanen innebærer særlige endringer for Midtre Namdal og en har dermed ingen kommentarer til den. Side6

7 Midtre Namdal samkommune Miljø og landbruk Saksmappe: 2013/ Saksbehandler: Elin Skard Øien Saksframlegg Høring om endringer i odelsloven Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite for Miljø og Landbruk 4/ Midtre Namdal samkommunestyre 10/ Administrasjonssjefens innstilling: Midtre Namdal samkommune slutter seg til LMDs forslag om innskrenking av odelskretsen og oppheving av ordningen med odelsfrigjøring av tilleggsjord. Side7

8 Vedlegg 1 Forslag om innskrenkingar i odelskretsen og endringar i reglane om odelsfrigjering - høringsnotat SAKSOPPLYSNINGER Dagens odelslov Gjeldende lov gir etterkommere av odleren odelsrett dersom noen av foreldrene, besteforeldrene eller søsken av foreldre har eid eiendommen med odel. En viktig side ved odelsretten er at odelsrettshaveren kan kreve odelsløsning dersom eiendommen blir solgt ut av slekta eller til en odelsrettshaver med dårligere prioritet. Odelsfrigjøring innebærer at en odelseiendom blir erklært odelsfri slik at odelsrettshaver ikke lenger kan løse ut eiendommen dersom den blir solgt ut av odelsslekten eller til en odelsrettshaver med dårligere prioritet. Bakgrunn for forslag til endringer Landbruks- og matdepartementet (LMD) har lagt ut forslag til endring av odelsloven 8 og 31. Forslagene er en oppfølging av Meld. St. 9 ( ) om Landbruks- og matpolitikken (landbruksmeldinga). Utgangspunktet er at det er viktig for landbruket å beholde odelsretten. Samtidig er det fortsatt visse uheldige sider ved odelsretten. I endringsforslaget hevdes det at selv om odelsretten tradisjonelt er en slektsrett, er ikke slektstankegangen like fremtredende i dag som før. Kjernefamilien er nå den vanligste familieformen. Overdragelse av landbrukseiendom skjer i stor grad innenfor nær familie. Den vide kretsen av odelsberettigede har bare praktisk betydning dersom familien velger å selge til en kjøper uten odelsrett. Det fremstår ikke som rimelig at odelsberettigede med fjern tilknytning til eiendommen skal kunne kreve eiendommen løst på odel når familien har valgt å selge den til en utenfor odelskretsen. Å innskrenke odelskretsen bidrar til at flere eiendommer kommer på salg slik at friske krefter slippes til på eiersiden. Dette åpner for nye muligheter som kan være viktige for den langsiktige forvaltningen av eiendommen, som igjen kan gi positive ringvirkninger i lokalsamfunnet. Bakgrunnen for endringer mht odelsfrigjøring er i følge LMD at det er få søknader om odelsfrigjøring (ca åtte i året i gjennomsnitt de siste årene). Ved å redusere odelskretsen, må en regne med at det blir enda færre slike søknader. Avgjørelser om odelsfrigjøring bygger på en sammensatt vurdering og er svært ressurskrevende for landbruksforvaltningen. Hensynet til regelforenkling og redusert offentlig ressursbruk tilsier at bestemmelsen bør oppheves. Forslag til endringer Reduksjon av odelskrets (lovens 8, første ledd) Forslaget går ut på å endre odelskretsen slik at bare barn av eiere med odelsrett kan ha odelsrett. Dette gjelder både nåværende og tidligere eiere. I tillegg foreslås det at barnebarn av siste eier med odelsrett skal ha odelsrett. Dette innebærer at nieser og nevøer ikke lenger vil ha odelsrett. Oppheving av muligheter for odelsfrigjøring (lovens 31) Odelsfrigjøring etter odelsloven 31 er aktuelt i saker der odelseiendom er solgt som tilleggsjord, og kjøper er møtt med odelsløsning. Denne muligheten foreslås avviklet. Side8

9 VURDERING Reduksjon av odelskrets Dagens regler gir mulighet for at odelsberettigede med fjern tilknytning til eiendommen skal kunne kreve eiendommen løst på odel når familien har valgt å selge den til en utenfor odelskretsen. Det er ønskelig at flest mulig bruk er i aktiv drift. Dersom eiendommer overtas av odelsberettigede med perifer tilknytning til eiendommen, kan dette svekke motivasjonen til å ha gården som boplass og arbeidsplass. I Midtre Namdal har slike odelsløsningssaker resultert i at drifta på eiendommer har blitt lagt ned, jorda leid ut og eiendommen har blitt bosted eller feriested. Midtre Namdal samkommune støtter derfor forslaget om endring av odelskretsen. Oppheving av muligheter for odelsfrigjøring Midtre Namdal samkommune er enig i at saker om odelsfrigjøring er få og svært ressurskrevende. Forslaget om oppheving av odelsfrigjøring støttes derfor. Side9

10 1 HØYRINGSNOTAT Landbruks- og matdepartementet FORSLAG OM INNSKRENKINGAR I ODELSKRETSEN OG ENDRINGAR I REGLANE OM ODELSFRIGJERING Innhald 1. Innleiing Bakgrunn for lovendringane Gjeldande rett Innleiing Odelsretten og grunnlovsvernet Odelskretsen Odelsfrigjering av eigedom som bør bli tilleggsjord til annen eigedom Behovet for endring Odelskretsen Odelsfrigjering DepartementetS vurderingar Forholdet til Grunnlova Forslag om reduksjon av odelskretsen Forslag om å oppheve odelslova 31 om odelsfrigjering Overgangsreglar Økonomiske og administrative konsekvensar Side10

11 2 1. INNLEIING Landbruks- og matdepartementet foreslår to endringar i lov nr 58 om odelsog åsetesretten (odelslova). Departementet foreslår endringar i odelslova 8 første ledd (Kven som har odelsrett) slik at etterkommarar etter odlaren berre får odelsrett dersom nokon av foreldra har eigd eigedomen med odel. Det blir foreslått unntak for barnebarn av siste eigar. Departementet foreslår også å oppheve odelslova 31 om odelsfrigjering ved overtaking av tilleggsjord til landbrukseigedom. Forslaga er ei oppfølging av Meld. St. 9 ( ) om Landbruks- og matpolitikken (landbruksmeldinga) der Regjeringa går inn for desse endringane. I kapittel 2 går departementet gjennom bakgrunnen for forslaget, og i kapittel 3 blir gjort greie for gjeldande rett. Behovet for endringar blir drøfta nærare i kapittel 4, og i kapittel 5 gjer departementet sine vurderingar av lovforslaga, mellom anna forholdet til Grunnlova. Departementet foreslår i tillegg mindre lovendringar som ei nødvendig følgje av forslaga. Desse endringane er berre av lovteknisk art. 2. BAKGRUNN FOR LOVENDRINGANE Spørsmålet om kven som skal ha odelsrett til ein odelseigedom (odelskretsen), har vore drøfta ved fleire anledningar. Odelslova av 1821 gav odelsrett til kvar og ein som nedstamma frå odlaren. Dette førte til at odelskretsen kunne bli så stor at ein etter nokre generasjonsskifte mista oversikta over kven som hadde odelsrett og mange hadde odelsrett utan å ha nokon tilknyting til eigedomen. Da gjeldande odelslov blei vedtatt i 1974, blei odelskretsen kraftig redusert slik at den som skal ha odelsrett må ha ein viss nærleik til eigedomen. Gjeldande lov gir etterkommarane til odlaren odelsrett berre viss nokon av foreldra, besteforeldra eller søsken av foreldra har eigd eigedomen med odel (odelslova 8). I 2003 drøfta Odelslovutvalet igjen spørsmålet om omfanget av odelskretsen burde innskrenkast noko, mellom anna for å unngå det såkalla refleksodelproblemet. Refleksodel tek sikte på situasjonen der ein odelsrettshavar bruker odelsretten sin berre for å gi odelsrett til etterkommarane sine. Utvalet skisserte tre alternative utgangspunkt for en innskrenking av odelsretten: 1 a) Berre barn av siste eigar med odelsrett har odelsrett. b) Berre barn av ein eigar med odelsrett(nåverande eller tidlegare innan same odelsslekt) har odelsrett. c) Gjeldande ordning blir vidareført med den modifikasjon at nokon av foreldra, besteforeldra, eller søsken av foreldra må ha eigd eigedomen i ei viss tid, for eksempel 5 år. 1 NOU 2003:26 Om odels- og åsetesretten kapittel Side11

12 3 Fleirtalet i utvalet meinte alternativa anten ville gi for urimelege utslag (alternativ c), eller at dei utgjorde for kraftige innhogg i dei tradisjonelle oppfatningane knytte til odelsretten (alternativ a og b). Fleirtalet gjekk derfor inn for at odelskretsen skulle førast vidare som den var. Eit mindretal meinte at odelsretten burde fange opp berre dei som hadde vakse opp på eigedomen, og foreslo at lova skulle endrast slik at ein får odelsrett berre dersom nokon av foreldra har eigd eigedomen med odelsrett (alternativ b ovanfor). Regjeringa var samd med fleirtalet i utvalet og høyringsinstansane, og fremja ikkje forslag om innskrenking av odelskretsen. 2 Stortinget slutta seg til forslaget, men bad om at spørsmålet om å redusere odelskretsen måtte vurderast på nytt: Lovforslaget innebærer ikke endringer i odelskretsen, i tråd med odelslovsutvalgets innstilling. Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Venstre, viser til at dagens ordning gir enkelte uheldige utslag, og ber Regjeringen se nærmere på odelskretsens omfang. 3 I Meld. St. 9 ( ) drøfter Regjeringa endringar i odelskretsen med utgangspunkt i ovanfor nemnde forslag frå Odelslovutvalget. Regjeringa foreslår endringar i odelskretsen slik at berre barn av eigar med odelsrett skal ha odelsrett (sjå alternativ b til utvalet ovanfor) 4 og uttaler følgjande: Odelsretten er tradisjonelt en slektsrett. Dagens odelskrets bygger på dette. Slektstankegangen er i dag ikke like fremtredende som før kjernefamilien er nå den vanligste familieformen. Overdragelse av landbrukseiendom skjer i stor grad innenfor nær familie. Dette innebærer at den vide kretsen av odelsberettigede i hovedsak har praktisk betydning dersom familien velger å selge til en kjøper uten odelsrett. I slike tilfeller må det gjennomgående legges til grunn at de odelsberettigede har liten tilknytning til eiendommen. Regjeringen er på dette punktet enig med mindretallet i Odelslovutvalget. Det fremstår ikke som rimelig at odelsberettigede med fjern tilknytning til eiendommen skal kunne kreve eiendommen løst på odel når familien har valgt å selge den til en utenfor odelskretsen. Regjeringen vil gjøre endringer i dette. En endring i odelskretsen må imidlertid vurderes i forhold til Grunnloven 107 som fastsetter at odels- og åsetesretten ikke kan oppheves. De to første løsningene som ble skissert av odelslovutvalget bryter med tradisjonelle oppfatninger om odelsrett som en slektsrett. Dette gjelder særlig det alternativet som går ut på at bare siste eiers barn skal ha odelsrett. Dette alternativet ligner mer på en åsetesrett. Sett i lys av grunnlovsvernet ønsker Regjeringen ikke å foreslå denne løsningen. Utvalgets tredje løsning kan redusere problemet knyttet til at eldre personer bruker odelsrett for å sikre at fjernere slektninger enn dem som er nevnt i odelsloven 8 skal få odelsrett. Departementet er imidlertid enig med 2 Ot.prp. nr. 44 ( ) kapittel Innstilling O. nr. 90 ( ) 4 Meld. St. 9 ( ) kapittel Side12

13 4 flertallet i odelslovutvalget i at denne varianten kan gi tilfeldige og urimelige resultater. Far eller mor som har overtatt med odel kan for eksempel dø ved en ulykke før fem års eiertid har utløpt. Konsekvensen av regelen vil være at barna deres ikke lenger har odel til slektsgården. Dette viser at det ikke er heldig å knytte eiertid til odelsretten. Regjeringen vil etter dette gå videre med det alternativet som innebærer at bare barn av odelsberettiget eier skal ha odelsrett. Alternativet innebærer at barn av nåværende og tidligere eiere beholder odelsretten. Søsken av nåværende eier vil for eksempel ha odelsrett dersom en av deres foreldre tidligere har eid eiendommen med odelsrett. Også dette alternativet krever imidlertid en avklaring i forhold til Grunnloven. En innskrenking av odelskretsen må også vurderes i forhold til Grunnloven 97, som setter forbud mot tilbakevirking. Dette forbudet gjør det nødvendig å fastsette en overgangsregel som i tilstrekkelig grad sikrer rettigheter for dem som har odelsrett før en eventuell endring. Overgangssituasjonen innebærer at det kan ta tid før en endring i praksis er fullt ut gjennomført. I overgangsperioden vil det dessuten være to ulike regelsett. Departementet mener imidlertid at disse forholdene ikke bør være avgjørende for valget av om odelskretsen skal innskrenkes eller ikke, jf. at det vil være nødvendig med en overgangsregel som dette uansett når en eventuell lovendring gjennomføres. Forholdet til de to grunnlovsbestemmelsene innebærer at selv om Regjeringen mener at odelskretsens omfang bør innskrenkes og foreslår en slik løsning, mener Regjeringen at de nærmere detaljene for hvordan innskrenkingen bør skje blir gjennomgått grundig forut for at forslaget blir sendt på høring. I Meld. St. ( ) går det vidare fram at det er få søknader om odelsfrigjering av eigedom som blir selt som tilleggsjord etter odelslova 31, og at auka bruk av interpellasjon etter odelslova c 5 gir grunn til å anta at det blir færre slike søknader. 6 Det er òg uttalt at dersom odelskretsen blir innskrenka, er det grunn til å tru at talet går ytterlegare ned. Regjeringa konkluderer slik: Regjeringen mener etter en samlet vurdering at dersom odelskretsen innskrenkes, jf. forslaget i kapittel , vil odelsfrigjøring være aktuelt i så få saker at hensynet til regelforenkling og ønsket om å redusere offentlig ressursbruk bør gå foran hensynet til den som har kjøpt tilleggsjord. Regjeringen vil fremme forslag om at bestemmelsene om odelsfrigjøring i forbindelse med kjøp av tilleggsjord oppheves. 5 Odelslova 20-20c gir eigar anledning til å få avklart om eventuelle odelsrettshavarar vil bruke odelsretten sin der det er aktuelt å selje eigedomen ut av odelsslekta. 6 Meld. St. ( ) kapittel Side13

14 5 3. GJELDANDE RETT 3.1 Innleiing Odelsrett er regulert i lov nr. 58 om odelsretten og åsetesretten (odelslova) og er ein privatrettsleg særrett for den slekta som gjennom ei viss tid har hatt tilknyting til ein landbrukseigedom. Slik eigedom blir kalla odlingsjord. Etter odelslova 2 kan ein eigedom reknast som odlingsjord når fulldyrka eller overflatedyrka jord på eigedomen er over 25 dekar, eller det produktive skogarealet på eigedomen er over 500 dekar.. Odelsrett er ein slektsrett som byggjer på at barna og barnebarna til odlaren i ei viss rekkjefølgje skal ha fortrinnsrett til eigedomen. Ei viktig side ved odelsretten er at odelsrettshavaren kan krevje odelsløysing dersom eigedomen blir selt ut av slekta eller til ein odelsrettshavar med dårlegare prioritet. Odelskretsen tek utgangspunkt i slektskapen med odlaren. Ved førebuinga av odelslova foreslo mange i staden å avgrense kretsen ut frå slektskapen med den aktuelle eigaren. Dette ville gi ein sterkt fleksibel odelskrets nokre ville miste og andre ville få odelsrett kvar gong det skjedde eit eigarskifte. Forslaget blei ikkje følgt opp av di prinsippet har vore at den som er fødd med odelsrett, ikkje mister retten sin utan å ha hatt høve til å gjere han gjeldande. Eit viktig unntak frå dette prinsippet er reglane om odelsfrigjering. Odelsfrigjering inneber at ein odelseigedom blir erklært odelsfri slik at odelsrettshavarar ikkje lenger kan løyse ut eigedomen dersom han blir seld ut av odelsslekta eller til ein odelsrettshavar med dårlegare prioritert. Dette blir av mange rekna som eit alvorleg inngrep i odelsretten, og krev god grunngjeving. Dei første reglane om odelsfrigjering fekk vi i lov 16. juli 1907 (odelsfrigjeringslova). I gjeldande odelslov er odelsfrigjering regulert i odelslova kapittel VIII ( 30-33). 3.2 Odelsretten og grunnlovsvernet Odelsrett til eigedom har vore lovfesta og blitt praktisert i Noreg i over tusen år, mellom anna i Magnus Lagabøtes landslov av 1274, Christian IV s Norske Lov av 1604 og Christian V s Norske Lov av Reguleringa var prega av eit ønske om å bremse på ein aukande eigedomsovergang frå bønder til kyrkje og stormenn. Odelsretten blei mykje kritisert, særleg av dei som hadde mykje eigedom frå før, og fleire kravde at odelsretten måtte avskaffast. Grunngjevinga for odelsretten sto seg, og blei beskytta i Grunnlova for å hindre oppkjøp av gardar frå Adels- og Pengearistrokraterne, og for å sikre eit samfunn av sjølvstendige småbønder. 7 Grunnlova 107 seier: Odels- og Aasædesretten maa ikke ophæves. De nærmere Betingelser, hvorunder den, til største Nytte for Staten og Gavn for Landalmuen, skal vedblive, fastsættes af det første eller andet følgende Storthing. 7 NOU Rådsegn 10 Om odels og åsetesretten kapittel 1 A 9 Side14

15 6 Føresegna forbyr å oppheve odelsretten, men overlèt til Stortinget å gi nærare føresetnader til største Nytte for Staten og Gavn for Landalmuen. Omgrepet landalmuen er dansk. I samsvar med nettutgåva for Ordbog over det danske sprog (historisk ordbog ) sikter ein til den paa landet boende almue, og med almue meiner ein ei befolkning. 8 Ny odelslov blei vedtatt 26. juni 1821 og oppheva alle eldre lovbod om odelsrett og åsetesrett. Trass i vernet i Grunnlova var den nye odelslova framleis omstridd. På 1800 talet kom fleire forslag om å oppheve Grunnlova 107, men ingen av dei fikk nødvendig fleirtal. I 1971 blei spørsmålet om odelsretten bør oppretthaldast drøfta av Sivillovbokutvalet. Utvalet peiker på at hovudinnhaldet i odelsretten ligg i løysingsretten for slekta og vissheita om at eigedomen går vidare til etterkommarane. Utvalet fant at det var sterk overvekt av grunnar som talte for å oppretthalde odelsretten. Dei uheldige konsekvensane ved odelsretten meinte ein kunne imøtegåast ved justeringar i lova. 9 I 2003 blei odelsretten drøfta på ny av Odelslovutvalget. Fleirtalet i Odelslovutvalet meinte at odelsretten bør bestå fordi han sikrar langsiktig planlegging og stabilitet i næringa Odelskretsen Odelslova 8 første ledd seier: Utanom odlaren får også etterkomarane hans odelsrett dersom nokon av foreldra, besteforeldra eller sysken av foreldra har ått heile eigedomen med odel. For etterkomarar av sameigaren med odelsrett krevst det likevel ikkje at foreldra eller besteforeldra som har odelsrett har ått heile eigedomen. Odlaren er den som har eigd ein odelseigedom med full eigedomsrett i 20 år, jf. odelslova 7. Dersom eigedomen går over til ny eigar i rett nedstigande line før odelshevdstida er ute, kan eigartidene reknast saman, jf. odelslova 10. Dersom odlaren døyr utan etterkommarar, fell odelsretten bort. Odelskretsen er dessutan avgrensa slik ein berre har odel dersom ein av foreldra, besteforeldra eller søsken av foreldra har eigd og hatt odelsrett til heile eigedomen. Kretsen blir altså avgrensa nedover til barnebarn, og til nevøar og nieser i sideliner. Personar utanfor odelskretsen kan få odelsrett som følgje av eigedomsovergang til ein annen innan kretsen. Når eigedomen går over til ein med odelsrett i sidelina, vil fleire etterkommarar i den lina òg få odelsrett, for eksempel der eigedomen blir overført til søsken. For å få odelsrett må nokon av foreldra, besteforeldra eller søsken av foreldra ha eigd heile eigedomen med odel, dvs. ikkje berre ein sameigeandel. Unntak gjeld likevel for 8 Se 9 Sivillovbokutvalget blei oppnevnt ved kgl.res. 10. april 1953 med oppdrag å utarbeide utkast til kodifikasjonslover for tingsretten og panteretten samt utkast til ny lovgiving om odels- og åsetesretten. 10 NOU 2003:26 Om odels- og åsetesretten - kapittel 12.1 Side15

16 7 felles etterkommarar av sameigarane. Desse barna kan overta ein eigedom på odel òg der foreldra eller besteforeldra har vore sameigarar. 3.4 Odelsfrigjering av eigedom som bør bli tilleggsjord til annen eigedom Odelsfrigjering av eigedom som bør bli tilleggsjord til annen eigedom er regulert i odelslova 31: I den mon odelsrett vil kunne skiple ei eigedomstileigning som departementet har godkjent av di kjøparen bør få tilleggsjord, kan departementet fri slik jord for eldre odelsrett. Odelsfrigjering kan skje når det ikkje er tvil om at omsynet til odelsrettshavarane må vike av di eigedomstileigninga inneber ei god driftsmessig løysing. Føresegna gjeld der nokon har tatt over tilleggsjord, og odelsretten kan hindre at overtakinga blir gjennomført. Det er vidare ein føresetnad at departementet har godkjent kjøpet av di kjøparen bør få tilleggsjord. Vilkåret om at kjøpet skal vere godkjent kan for eksempel vere oppfylt dersom kjøparen har fått konsesjon på overtakinga eller det er gitt delingsløyve med det formålet at det som blir frådelt skal bli tilleggsjord. Det må kome fram av vedtaket at løyvet er gitt fordi kjøparen bør få tilleggsjord. Føresegna er eit ledd i målet å skape driftsmessig gode løysingar. Odelsfrigjering inneber at kvar og ein av odelsrettshavarane på tidspunktet for vedtaket, mister odelsretten sin. Dette er eit inngripande vedtak, og føresegna føreset at det ikke skal være tvil om at hensynet til de odelsberettigede bør vike fordi ervervet innebærer en driftsmessig god løsning. Søknader om odelsfrigjering blir avgjort etter ei brei samansatt vurdering der mellom anna omsynet til odelsrettshavarane blir avvege mot rasjonaliseringsgevinsten som kan oppnåast ved det frivillige kjøpet. I den konkrete vurderinga er relevante moment m.a. kva slags tilknyting til eigedomen odelsrettshavaren har hatt og om vedkommande har hatt ei velgrunna forventing om å overta eigedomen. Det er gitt reglar om behandling av odelsfrigjeringssaker i odelslova 33 og i forskrift 11. februar 2011 om saksbehandling i saker om odelsfrigjering etter odelslova 30 til 32. Det går fram at søknad om odelsfrigjering skal setjast fram innan to månader etter at stemning i løysingssak blei forkynt for eigaren. Kommunen skal straks søknaden er mottatt gi odelsrettshavarane anledning til å uttale seg om odelsfrigjeringsspørsmålet. Når kommunen har innhenta dei nødvendige opplysningane, skal den avgjere om dei formelle vilkåra for odelsfrigjering er oppfylt. Kjem kommunen til at vilkåra er oppfylt, skal kommunen varsle retten og be om at odelsløysingssaka blir stansa. Kommunen skal òg uttale seg til odelsfrigjeringsspørsmålet (realiteten) og sende saka til Fylkesmannen som avgjer spørsmålet om odelsfrigjering. Fylkesmannens vedtak kan påklagast til Statens landbruksforvaltning. Side16

17 8 4. BEHOVET FOR ENDRING 4.1 Odelskretsen Regjeringa legg til grunn at det for landbruket er viktig å behalde odelsretten. Denne retten sikrar stabilitet i ei næring som elles er utsett for ytre påverknad som verkar i motsatt retning. Odelsretten bidrar til ei meir langsiktig forvalting av landbrukseigedomar ved at bøndene ser investeringar i eit perspektiv over fleire generasjonar. Lova er òg viktig for å utvikle kjønnsmessig likestilling i landbruket. Det er likevel synet til Regjeringa at det framleis er visse uheldige sider ved odelsretten. Som nemnd i kapittel 2 skjer overføring av landbrukseigedom i stor grad innanfor nær familie, og til nokon som har vakse opp på garden. Den ytre kretsen av odelsrettshavarar (onklar og tanter, nevøar og nieser) er berre aktuelle til å overta eigedomen der barna eller barnebarna ikkje ønskjer å ta over. Når eigaren i slike tilfelle vil selje til ein kjøpar som ikkje har odelsrett, kan odelsrettshavar med fjern tilknyting krevje eigedomen på odel. Her kan også nemnast at det i slike tilfelle kan oppstå refleksodel (sjå kap 2), noko som fører til at odelseigedomen med hjelp av odelsretten i realiteten kan kome til å bli overtatt av personar med enda fjernare tilknyting til eigedomen. Det er viktig å sleppe friske krefter inn i landbruket. Det er mange som ønskjer å kjøpe landbrukseigedom, og det er mange som har behov for tilleggsjord. Dette opnar for nye moglegheiter som kan vere viktige for den langsiktige forvaltinga av eigedomen og som kan gi positive ringverknader i lokalsamfunnet. For å få til dette er det viktig å ha ein velfungerande marknad for omsetjing av landbrukseigedom. Odelsretten kan i visse tilfelle vere til hinder for slik omsetjing og bør derfor tilpassast slik at odelsrettshavarar med fjern tilknyting til eigedomen ikkje skal kunne hindre gjennomføringa av eit sal. Når ein eigedom blir overtatt av ein odelsrettshavar langt ut i odelsrekka, vil det som oftast vere ein person som har liten tilknyting til garden og drifta. Dette kan svekkje motivasjonen til å ha garden som bustad og arbeidsplass. Barna veks oftast opp på garden og har tilknyting til han. Det er òg dei som er nærast til å ta over eigedomen. Odelslovutvalet legg til grunn at dei som har vakse opp på gard, som hovudregel vil ha fått ei praktisk opplæring og innsikt i gardsarbeid som andre ikkje har. Utvalet peikar òg på at dei som har vakse opp på gard oftare har landbruksutdanning. 11 Det er forhold som taler for at odelsrekkjefølgja bør avgrensast i tråd med dette. Sjølv om det er behov for å gjere innskrenkingar i odelskretsen, ser departementet ingen grunn til å gjere endringar i spørsmålet om kven som kan vere odlar (odelslova 10 - Odelshevdstid ved eigarskifte i hevdstida). Behovet for endringar er i første rekke knytt til situasjonen når eigedomen har blitt odelseigedom. 11 NOU 2003:26 kapittel Side17

18 9 4.2 Odelsfrigjering Den som kjøper odelsjord som tilleggsjord og som risikerer at jorda blir løyst på odel av ein odelsrettshavar kan etter odelslova 31 søkje odelsfrigjering. Det blir kvart år behandla relativt få slike saker. I åra frå blei det behandla om lag åtte søknader om odelsfrigjering i året og litt over halvparten fekk søknaden innvilga. 12 Dersom odelskretsen blir innskrenka slik som foreslått, må det reknast med at det blir enda færre saker. Desse vil dessutan gjelde personar som gjennomgåande har stor tilknyting til eigedomen og søknadene vil i praksis av den grunn ofte ende med at eigedomen ikkje blir odelsfrigjort. Omsynet til regelforenkling og ønsket om å redusere offentleg ressursbruk tilseier derfor at denne regelen blir oppheva. 5. DEPARTEMENTETS VURDERINGAR 5.1 Forholdet til Grunnlova 107 Grunnlova 107 set forbod mot å oppheve odelsretten, men overlèt til Stortinget å fastsette nærare reglar. Grunnlova 107 er ikkje til hinder for å endre odelsretten til største Nytte for Staten og Gavn for Landalmuen. Fleire tidlegare lovendringar har gjort innhogg i odelsretten til fordel for viktige samfunnsendringar. Eit eksempel er odelsfrigjeringslova frå 1907 som førte til at mange odelseigedomar blei frigjort for odel for å skape areal til ein veksande industri. Kva for rammer Grunnlova 107 har, må derfor vurderast ut frå behovet samfunnet har for å oppretthalde odelsretten, og i lys av seinare endringar i samfunnet. I 1814 var odelsrettens hovudformål å hindre oppkjøp av landbrukseigedomar og å sikre ein sjølvstendig bondestand. Desse formåla gjeld framleis, men ikkje med same styrke. Formålet med odelsretten omfattar i dag òg verdiar som kontinuitet i drift, busetjing og rekruttering til landbruksnæringa. Odelsretten har òg nokre negative samfunnsmessige konsekvensar. I enkelte tilfelle kan odelsretten hindre sal slik at friske krefter kan sleppe til i næringa. Eit viktig moment når det gjeld kven som bør ha odelsrett er tilknytinga odelsrettshavar har til eigedomen. Dette viser seg for eksempel i at tilknytinga til eigedomen er eit viktig moment i vurderinga ved saker som gjeld spørsmål om odelsfrigjering etter odelslova Odelslovutvalet peikar på at talet på avhendingar til personar med odelsrett har vore dalande sidan Mye av årsaka til det kan vere at ein i dag har langt fleire moglegheiter med omsyn til yrkesval enn i førre hundreår. Odelsretten skal i første rekke sikre vidare drift av garden. Odelsrett til personar som har liten tilknyting til garden og landbruksdrift, sikrar ikkje nødvendigvis dette formålet. Departementet 12 Rapportering fra fylkesmannen for året 2011 for jord-, odels- og konsesjonslov Notat fra SLF 13 RT 1985 s NOU 2003:26 Om odels- og åsetesretten kapittel 5.6 Side18

19 10 meiner at ein med den avgrensinga i kretsen som er foreslått sikrar odelsretten for dei personane som i utgangspunktet har sterkast tilknyting til eigedomen. Odelslovutvalet peiker på at den ekskluderande effekten til odelsretten er eit klart negativt trekk ved odelsrettsinstituttet. Utgangspunktet måtte vere at dersom nokon skulle ha rettslege fortrinn, må dette ha solid grunngiving. 15 FN konvensjonen om sivile og politiske menneskerettar artikkel 26 fastset eit likestillingsprinsipp og gjeld som norsk lov, jf. menneskerettslova. Grunnlova 110 c pålegg staten å fremje og respektere menneskerettane. Grunnlova 107 bør derfor tolkast i samsvar med 110 c. Dersom ei innskrenking i odelskretsen kan gi odelsretten ei betre grunngiving som unntak frå likestillingsprinsippet, taler dette for at innskrenkinga er innanfor rammene i Grunnlova 107. Høyringsfråsegna frå Justisdepartementet om innstillinga til Odelslovutvalet er det òg særleg grunn til å merkje seg. Justisdepartementet peiker på at odelsretten verkar ekskluderande på dei som ikkje har odelsrett, eller ikkje har god nok prioritet til å bruke han. Fordi odelslova har ei slik side, bør retten ikkje oppretthaldast i større utstrekning enn kva ein kan leggje til grunn er til gagn for samfunnet, landbruket og for yrkesutøvarane i landbruket. Justisdepartementet ser med skepsis på lovgivne ordningar som fører til at yrkesaktive bønder ikkje eig jorda dei brukar, og viser til det høge talet på leigejord i næringa. Departementet bad i brev av 13. mars 2012 om at Lovavdelinga i Justisdepartementet vurderte om forslaget i Meld. St. 9 ( ) til innskrenking i odelskretsen kunne gjennomførast utan å kome i strid med Grunnlova Forslaget går fram av kapittel 2 ovanfor og går ut på at berre barn av eigar med odelsrett kan ha odelsrett. I brev av skriv Lovavdelinga: 17 Odelskrinsen må etter vårt syn kunne innskrenkast på lik linje med andre sider av odelsretten, til dømes kva for eigedomar som er underlagde odelsrett. På den andre sida må det gå ei grense for kor sterke avgrensingar som her kan fastsetjast utan at ein i realiteten må seie at odelsretten blir oppheva og ein dermed kjem i strid med Grunnlova 107. Etter vår vurdering er det ikkje grunnlag for å seie at det vil vere i strid med Grunnlova 107 å fjerne nevøar og nieser frå odelskrinsen. Dei som etter i dag berre kan byggje odelsrett på at ein onkel eller ei tante har eigd eigedomen med odel, har gjennomgåande ei meir perifer tilknytning til eigedomen og sjeldan ein posisjon som gjer at ein kan basere framtida på at ein skal overta eigedomen, og livnære seg som gardbrukar. 15 NOU 2003:26 Om odels- og åsetesretten kapittel b 16 Brev av 13. mars 2012 er referert i Vedlegg 2 17 Brev av er referert i Vedlegg 3. Side19

20 11 Vi er meir i tvil når det gjelde barneborn av ein eigar. Det kan vere praktisk at eit barn til det eldste barnet av eigaren tek sikte på å overta eigedomen og drive han, til dømes ved å utdanne seg innanfor landbruk. Dersom barnebarnet ikkje har eigen odelsrett, må det stå tilbake for syskena til forelderen, og dersom eigaren overfører eigedomen direkte til barnebarnet, må det til dømes finne seg i at onklar eller tanter løyser eigedomen på odel. Det er mogleg at ein her er inne i ein hard kjerne av odelsinstituttet som er verna av Grunnlova 107. Dette gjeld særleg dersom forelderen er avliden, men kan òg gjelde i andre høve der ein ikkje kan ordne seg slik at eigedomen vert overført først til forelderen og så til barnebarnet. 5.2 Forslag om reduksjon av odelskretsen Departementet foreslår å endre odelskretsen slik at berre barn av eigar med odelsrett kan ha odelsrett. Dette gjeld nåverande og tidlegare eigarar. På bakgrunn av uttala til Lovavdelinga i Justisdepartementet foreslår departementet i tillegg at barnebarn av siste eigar med odelsrett skal ha odelsrett (sjå forslag til ny 8 i vedlegg 1). Tabellane 1-3 nedanfor viser ei skjematisk oversikt over kven som har odelsrett gjennom eigarskifte i tre generasjonar, og kven av desse (markert med raud skrift) som mister odelsretten med lovforslaget. ODLAR A B Aa Ab Ba Bb Tabell 1: Første generasjon (Odlar eig eigedomen) Så lenge odlar eig eigedomen, skjer det inga endringar i odelskretsen. ODLAR A B Aa Ab Ba Bb Aa1 Aa2 Ab1 Ab2 Tabell 2: Andre generasjon (A har overtatt eigedomen) Når eine barnet til odlaren (A) tek over eigedomen, får A sine barneborn også odelsrett. Samstundes er B sine barn ikkje lenger barnebarn av siste eigar. Dette fører til at dei mister odelsretten. Side20

21 12 ODLAR A B Aa Ab Ba Bb Aa1 Aa2 Ab1 Ab2 Aaa Aab Tabell 3: Tredje generasjon (Aa har overtatt eigedomen) Når barnet Aa til A tek over eigedomen, får barnebarna til Aa odelsrett. Samstundes mister A sine barnebarn Ab1 og Ab2 odelsretten. Odelslovutvalet sitt fleirtal peikte på at forslaget i somme tilfelle kunne gi konsekvensar for utnyttinga av odelsretten til eldre søsken : typisk slik: I søskenflokken er det forståelse for at nr. 2 bør overta eiendommen etter foreldrene. Etter dagens regler kan det være av betydning at den eldre vet at dersom nr. 2 ikke blir sittende med eiendommen, vil han eller hans barns odelsrett ikke være definitivt tapt, jf. 41 annet ledd med henvisning til 42 og 43. Med den antydede begrensning vil barna til den eldre i søskenflokken ikke ha odelsrett, og det kan føre til at den eldre finner at han likevel vil bruke sin odelsrett for å sikre sine barn. 18 Mindretalet meinte at dette ikkje kunne grunngi at odelsrett skulle oppretthaldast for personar som normalt ikkje har nokon spesiell tilknyting til ein eigedom. Mindretalet peika vidare på at der odelsretten blir nytta via løysingssak, er den nære familien som regel einig om at eigedomen skal seljast, men at for eksempel søskenbarn gjer eit sal til utanforståande vanskeleg. Forslaget hindrar ikkje refleksodelproblemet, men flytter problemet til nærare slekt enn etter gjeldande lov. Ba og Bb (barn av søsken til eigaren )vil ikkje lenger ha odelsrett, men odelsretten til B er i behald. Dersom barnet til A ønskjer å selje heile eller delar av eigedomen ut av slekta (for eksempel som tilleggsjord), vil B kunne bruke odelsretten sin og overta eigedomen. Deretter vil han eller ho kunne overføre eigedomen til sine barn som da vil ha odelsrett. Departementet ser at dette ikkje treng å gi noko god løysing i alle saker, men ser likevel ikkje grunn til å gi reglar som hindrar dette da slike reglar kan føre til at odelsretten blir innskrenka så mykje at det vil vere i strid med Grunnlova 107, jf. merknad frå Justisdepartementet som er nemnd ovanfor. Departementet har vurdert om det er behov for endringar i andre føresegner som følgje av innskrenkinga i odelskretsen. 12 og 14 (begge første ledd) regulerer 18 NOU 2003:26 kapittel s. 99 Side21

22 13 odelsrettshavarane sin prioritet slik at eldre søsken går føre yngre med seg og si line. Føresegna gjeld forhold mellom søsken som står i posisjon til å overta ein odelseigedom. I tabell 1 er forholdet mellom A og B det same som etter gjeldande rett. Tilsvarande gjeld forholdet mellom Aa og Ab i tabell 2, og Aa1 og Aa2 i tabell 3. Departementet meiner difor det ikkje er nødvendig å gjere endringar i 12 og Forslag om å oppheve odelslova 31 om odelsfrigjering Søknader om odelsfrigjering etter odelslova 31 er ressurskrevjande. Når ein odelseigedom blir seld til ein person utan, eller med lav odelsprioritet, kan kjøparen bli møtt med krav om odelsløysing. Dersom kjøpet gjeld tilleggsjord, kan kjøparen søkje om odelsfrigjering etter odelslova 31. Der det blir fatta vedtak om odelsfrigjering, vil dette gi samfunnsgevinstar i form av betre driftsmessige løysingar i landbruket. Dette er særs ressurskrevjande saker for landbruksmyndigheitene, og det er ikkje gitt at ressursbruken kan forsvare dei samfunnsgevinstar som blir oppnådd. Som nemnd i kapittel 4.2 har det i åra frå blitt behandla om lag åtte søknader om odelsfrigjering i året. Litt over halvparten fekk søknaden innvilga. Om lag 40% av sakene gjaldt personar som vil falle utanfor odelskretsen med det forslaget som nå blir fremma. Ein reduksjon i odelskretsen som inneber at dei med fjernare tilknyting til eigedomen blir utelate, inneber at reglane om odelsfrigjering etter odelslova 31 får mindre å seie. Dei aktuelle odelsfrigjeringssakene vil dessutan gjelde personar som gjennomgåande har sterk tilknyting til eigedomen. Søknadene ville i praksis etter gjeldande rett av den grunn ofte ha resultert i at eigedomen ikkje blei odelsfrigjort. Omsynet til regelforenkling og ønsket om å redusere offentleg ressursbruk tilseier derfor at denne regelen blir oppheva. Departementet vil dessutan peike på at reglane i odelslova c eit stykkje på veg kan hjelpe ein eigar som vil selje eigedomen sin til nokon utanfor odelskretsen. Desse føresegnene gir ein eigar moglegheit for å få avklart om nokre med betre odelsrett vil bruke løysingsretten sin dersom han/ho vil selje til nokon med dårlegare odelsrett eller til nokon utan odelsrett. Dette gjeld uansett om eigar har eit aktuelt kjøpstilbod eller ikkje. Moglege odelsrettshavarar kan få ein frist som ikkje skal vere kortare enn to månader til å avklare posisjonen sin. Dersom odelsrettshavarane ikkje vil gå inn i tilbodet, eller ikkje svarer innan fristen, mister dei sin løysingsrett dersom eigedomen blir selt på dei vilkåra som er fastsette i tilbodet under føresetnad av at vilkåra er reelle og saklege. Å oppheve anledninga til odelsfrigjering etter odelslova 31 vil gi eit klarare rettsforhold, og det vil vere eit sterkare incitament for å bruke føresegnene i odelslova c for å få avklart om odelsrettshavarane vil gå til odelsløysing ved sal av eigedomen til nokon utanfor slekta eller til odelsrettshavarar med dårlegare prioritet. I tillegg vil odelsrettshavarane få større sikkerheit for odelsretten sin. Side22

23 14 I samband med opphevinga av odelslova 31 er det naudsynt å gjere ei ending i 16 fjerde ledd. Føresegna gjeld jord som blir lagt til ein eigedom som tilleggsjord. I slike tilfelle går jord som ikkje er odelsjord inn under odel eller odling på den eigedomen jorda blir tillagt når departementet har godkjent kjøpet fordi kjøparen bør få tilleggsjord. Dersom eigedomen som er tilleggsjord er odelsjord, er kravet i dag dessutan at jorda er gjort odelsfri, eller at foreldingstida er ute. Lovforslaget inneber at høvet til odelsfrigjering av tilleggsjord til landbrukseigedom fell bort. Det inneber at 16 fjerde ledd må endrast. Departementet foreslår å endre føresegna slik: Jord som blir lagt til ein eigedom som tilleggsjord, går inn under odel eller odling på den eigedomen jorda blir tillagt når departementet har godkjent kjøpet av di kjøparen bør få tilleggsjord. For odelsjord må i tillegg foreldingstida vere ute. Som følgje av opphevinga av odelslova 31 er det elles berre nødvendig å gjere ei endring i 33. Føresegna peiker på 30 til 32 og må endrast til 30 og Overgangsreglar Grunnlova 97 seier at ingen lov må givast tilbakeverkande kraft. Når det gjeld tidlegare endring i odelsrettar har Høgsterett uttalt følgjande: Etter Grunnlovens 107 må odels- og åsetesretten ikke oppheves, men "de nærmere betingelser hvorunder den til størst nytte for staten og gavn for landalmuen skal vedblive" fastsettes ved lov. Det har tidligere vært og vil også i fremtiden bli behov for å gjøre endringer i odelsloven, ettersom nye sosiale eller økonomiske forhold krever det. Odelsmannen har ikke noe berettiget krav på å beholde sin odelsrett [ ], hvis han ikke ved lovens ikrafttreden hadde en aktuell løsningsrett. 19 Dette prinsippet er utgangspunktet i overgangsreglane i gjeldande odelslov 79 første ledd: Denne lova får ingen verknad for tilhøve der det etter dei tidlegare gjeldande reglane er blitt høve til å bruke odelsrett før dei tilsvarande nye reglane har tatt til å gjelde." Forarbeida til overgangsregelen seier at endringane knytt til odelsrett skal omfatte alle personar som ved ikraftsetjinga til lova ikkje hadde aktuell løysingsrett. Dersom det ved ikraftsetjinga var oppstått ein situasjon som utløyste anledning til å gjere odelsretten gjeldande, skulle reglane som gjaldt før ikraftsetjinga gjelde. 20 Høve til å bruke odelsrett oppstår når eigedomen er gått over til en ny eigar ved bindande avtale eller anna rettsgrunnlag er blitt eigar, jf. odelslova 60 andre ledd. Gjeld det bruk av odelsrett eller åsetesrett i samband med arveskifte, oppstår høve når arvelataren døyr. 19 RT 1948 s Rådsegn10 s. 96 Side23

24 15 Departementet meiner det er rimeleg at tilsvarande overgangsreglar skal gjelde for nye reglar om innskrenkingar i odelskretsen. Lovavdelinga i Justisdepartementet har ingen innvendingar til dette synspunktet: Når det gjeld tilhøvet til Grunnlova 97 ved ei eventuell avgrensing av odelskrinsen, ser vi ingen problem med den løysinga LMD legg opp til i brevet på side 9-10, med at endringane ikkje får verknad for dei som har fått høve til å bruke odelsrett før dei nøye reglane tek til å gjelde. Vi kan ikkje sjå at dei som berre sit med ein latent odelsrett, skal ha noko større grunnlovsvern her enn andre grupper som tidlegare hadde odelsrett, har hatt i andre tilfelle der odelslovgjevinga har vorte endra. Når det gjeld forslag om å oppheve reglane om odelsfrigjering i odelslova 31, foreslår departementet at det må vere anledning til å behandle søknad om odelsfrigjering når det er anledning til å løyse ein odelseigedom. Overgangsperioden vil vere relativt kort. Grunnen er at fristen for å reise odelsløysingssak er seks månader frå den dag dokument som gir den nye eigaren full heimel er tinglyst. Etter odelslova 31 må søknad om odelsfrigjering og setjast fram av eigaren innan to månader, rekna frå stemning i løysingsak er forkynt for han. 6. ØKONOMISKE OG ADMINISTRATIVE KONSEKVENSAR Ei løysingssak skal avgjerast i tingretten med eventuell anke til lagmannsrett og Høgsterett. Dersom odelskretsen blir innskrenka kan det føre til færre saker om odelsløysing. Dette vil frigi kapasitet hos domstolane. Innskrenking av odelskretsen vil truleg ikkje ha konsekvensar for forvaltinga. Som nemnd i kapittel 5.3 er saker om odelsfrigjering etter odelslova 31 særs ressurskrevjande. Søknader om odelsfrigjering skal behandlast av kommunen og fylkesmannen. Mange av desse sakene blir påklaga til Statens landbruksforvaltning. Eit vedtak om odelsfrigjering er eit inngripande vedtak overfor dei med odelsrett. Det krev ei grundig saksførebuing og vurdering. Ei oppheving av odelslova 31 vil derfor frigi noko ressursar i dei organa som behandlar slike saker. Departementet legg til grunn at forslaget ikkje vil ha andre konsekvensar utover fordelen ved at regelverket blir forenkla. Forslaget har såleis ikkje konsekvensar for likestillinga. Side24

25 16 VEDLEGG 1 Forslag til lovtekst Odelslova 8 første ledd skal lyde: Utanom odlaren får også etterkomarane hans odelsrett dersom nokon av foreldra har ått heile eigedomen med odel. Odelsrett får i tillegg barnebarn av siste eigar med odelsrett For etterkomarar av sameigaren med odelsrett krevst det likevel ikkje at foreldra eller besteforeldra som har odelsrett har ått heile eigedomen. Odelslova 16 fjerde ledd skal lyde: Jord som blir lagt til ein eigedom som tilleggsjord, går inn under odel eller odling på den eigedomen jorda blir tillagt når departementet har godkjent kjøpet av di kjøparen bør få tilleggsjord. For odelsjord må i tillegg foreldingstida vere ute. Odelslova 31 opphevast Odelslova 33 første og andre ledd skal lyde: Før det blir tatt avgjerd om odelsfrigjering etter 30 og 32, skal odelsretthavarane så langt det lar seg gjere, gjevast høve til å uttale seg om spørsmålet innan ein frist på ein månad. Overfor den som det er vanskeleg å gi individuelt varsel, er det nok med kunngjering i Norsk Lysingsblad og i ei avis som er ålment lesen på staden. Når det er tatt steg til odelsfrigjering etter 30 og 32, skal odelsløysingssak som er eller blir reist, stoggast til spørsmålet om odelsfrigjering er avgjort. Odelslova 79 første ledd nytt andre punktum skal lyde: Odelsfrigjering etter 31 kan framleis gjerast når nokon går til løysingssak etter første punktum. I slik sak gjeld 33. Side25

26 Midtre Namdal samkommune Miljø og landbruk Saksmappe: 2013/ Saksbehandler: Jo Magnus Saugen Saksframlegg Høring om endringer i jordlovens delingsbestemmelse Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite for Miljø og Landbruk 3/ Midtre Namdal samkommunestyre 11/ Administrasjonssjefens innstilling: Fjerning av delingsforbudet Midtre Namdal samkommune har ingen innvendinger til framlagte lovendringsforslag. Det er imidlertid viktig at lovendringsforslaget følges opp med utfyllende retningslinjer for å unngå en svekkelse av jordvernet, samt en uønsket bruksstruktur der eiendommer som skal brukes kun til bosted har uforholdsmessig store produktive arealer. Unntak fra delingsbestemmelsen ved grensejusteringer Midtre Namdal samkommune er enig i at for grensejusteringer etter matrikkelloven bør det være unntak fra jordlovsbehandling, noe som kan fastsettes i forskrift til jordloven. Side26

27 Vedlegg 1 Høyringsnotat SAKSOPPLYSNINGER LMDs endringsforslag Forslaget til lovendring innebærer at delingsforbudet erstattes med en delingsbestemmelse. Dette innebærer at søknadsplikten beholdes, men bestemmelsen utformes slik at det blir lettere å dele fra en landbrukseiendom til boligformål og til tilleggsjord. Utgangspunktet skal være at deling kan tillates dersom det ikke går ut over de interessene som delingsbestemmelsen skal verne om. Dette innebærer at bl.a. følgende hensyn skal vurderes ved søknad om deling: om delingen gir en driftsmessig god løsning om delingen gir bedre samsvar mellom eiendoms- og bruksstruktur hensynet til vern om landbruksressursene Det foreslås videre at selv om vurderingen etter punktene ovenfor ikke tilsier deling, bør kommunen kunne gi delingstillatelse dersom delingen vil ivareta hensynet til bosettingen i området. I tillegg omfatter endringsforslaget en forskriftshjemmel som skal gi unntak fra delingsbestemmelsen ved fradeling av mindre areal ved grensejustering etter matrikkelloven. Forslaget bør ikke føre til økt nedbygging av dyrka og dyrkbar jord. LMD ønsker derfor å sette økt fokus på jordvern i delingsbestemmelsen. Forbudet mot omdisponering av dyrka og dyrkbar jord er ikke foreslått endret. Dvs at der formålet med delingen innebærer at dyrka eller dyrkbar jord skal tas i bruk til andre formål enn jordbruksproduksjon, kan deling ikke godkjennes før omdisponering er gitt. Det foreslås også at dispensasjon fra plan med hjemmel i plan- og bygningsloven må være gitt før det kan gis samtykke til deling etter jordloven. Dagens delingsforbud i jordloven 12 Utgangspunktet for dagens 12 er at en eiendom som er brukt eller kan brukes til jordbruk eller skogbruk ikke kan deles uten myndighetenes godkjenning. Formålet med forbudet er å sikre og samle ressursene på bruket for nåværende og framtidige eiere. Forutsetninger for at delingstillatelse kan gis er enten at samfunnsinteresser av stor vekt taler for det eller deling er forsvarlig ut fra den avkastning eiendommen kan gi. I tillegg skal det tas hensyn til om delingen vil føre til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området. Bakgrunn Lovendringsforslaget er en oppfølging av Meld. St. 9 ( ) om Landbruks- og matpolitikken (landbruksmeldinga). Fokus endres fra en restriktiv forbudstanke til at deling kan tillates dersom det ikke går utover de interessene delingsbestemmelsene skal verne om. Utgangspunktet er jordloven 1 om å ha en tjenlig, variert bruksstruktur. Bakgrunnen for LMDs forslag er todelt: 1) ønsket om en økt harmonisering mellom eiendomsstruktur og bruksstruktur 2) hensynet til bosetting i distriktene. Økt harmonisering mellom eiendomsstruktur og bruksstruktur Et sentralt mål i landbrukslovgivningen har over generasjoner vært at eier og bruker skal være den samme. For å oppnå dette mener LMD at det bør stimuleres til at aktive brukere kan sikre Side27

28 seg eid tilleggsjord i form av jordbruksareal og skog. Dersom det blir enklere å dele fra, kan det føre til at flere ønsker å selge tilleggsjord og skog i aktive områder der det er vanskelig å få kjøpt eller leid slike areal i dag. LMD mener det er ønskelig i større grad å åpne for løsninger der deler av det produktive arealet selges som tilleggsjord, mens eier selv beholder bygninger sammen med noe produktivt areal. Hensynet til bosetting i distriktene I høringsnotatet vises det til at det mange steder er en underdekning på tilgjengelige landbrukseiendommer. Mange som etterspør slike eiendommer er primært ute etter en romslig boplass, med muligheter for fysisk lek for barn og ungdom og med lett tilgang til friluftsliv. Ved større fleksibilitet i delingsbestemmelsene kan slike behov tilpasses i større grad enn i dag. Omtrent landbrukseiendommer med bolighus var i 2010 uten fast bosetting. Disse utgjør et ressurspotensial for bosetting. LMD mener at der bosettingshensynet er viktig, bør det være mulig å dele fra noe produktivt areal sammen med boligen. Kårhus som ikke er nødvendige for landbruksdrifta, samt ubebygde boligtomter, vil også ha et potensiale for bosetting der forholdene ligger til rette for det. Forslaget gir økt handlingsrom til kommunene, med større muligheter for lokale tilpasninger enn dagens lovtekst gir. Kommunen kan f.eks. komme til ulike løsninger på delingsspørsmålet avhengig av om eiendommen ligger i et område med problemer med bosettingen eller om eiendommen ligger i et mer sentralt område med press på landbruksarealene. VURDERING Delingsforbudet Generelt er det viktig at lovverket og forvaltningen av lovverket er tilpasset samfunnsutviklingen. Når det gjelder bruksstrukturen i landbruket, også i Midtre Namdal, er en stor del av jordbruksdrifta basert på leid areal. Dette er ingen gunstig situasjon, særlig i forhold til forutsigbarhet og langsiktig planlegging for de gårdbrukerne som er avhengig av leid jord for å opprettholde produksjonen på bruket. Det er derfor viktig at lovverk og forvaltning tilpasses en slik situasjon. Dagens praksis i Midtre Namdal samkommune Midtre Namdal har både ressurssvake områder med nedgang i bosettingen, og mer sentrale områder med press på jordbruksarealene og økning i bosettingen. Behandlingen av delingssaker i Midtre Namdal er i dag tilpasset lokale behov. Delingsforbudet i jordloven praktiseres slik at det gis tillatelse til fradeling av større tomter, med uproduktivt areal, i områder med synkende bosetting. Det er også kurant å få tillatelse til fradeling av tun med bygninger der formålet er bruksrasjonalisering. Også her har jordvernet veid tungt slik at det kun er i tilfeller der arronderingsmessige hensyn gjør dyrka jorda lite verdifull at produktive arealer tillates fradelt. Dette innebærer at jordlovforvaltningen i Midtre Namdal har beveget seg mot den praksis som lovendringsforslaget innebærer. Konsekvenser av lovendringer Det er ikke foreslått endringer ved omdisponering av dyrka og dyrkbar jord, slik at det fortsatt vil kreve tillatelse. Dette er viktig for å opprettholde et strengt jordvern. I høringsnotatet legges det opp til at større arealer kan tillates fradelt til bebygde og ubebygde tomter i områder der bosettingshensynet er viktig. Også i Midtre Namdal er det økende etterspørsel etter bosteder med større areal enn en vanlig boligtomt. Det er derfor viktig å Side28

29 legge til rette for dette. Samtidig er det viktig å unngå at dette medfører at store arealer går ut av jordbruksproduksjon. I tillegg til fradeling av tun med bygninger innebærer forslaget også at kun deler av det produktive arealet kan deles fra eksisterende landbrukseiendommer for salg som tilleggsareal til annen landbrukseiendom. Det har de senere årene også i Midtre Namdal vært spørsmål om muligheter for å dele fra deler av landbruksareal fra eiendommer. Dette er tilfeller der dyrka jorda leies ut og leier ønsker å kjøpe. Selv om økt harmonisering mellom eiendomsstruktur og bruksstruktur er en landbrukspolitisk målsetting, er det viktig at dette ikke medfører en rekke små eiendommer som ikke har nok arealressurser til at de kan drives og at arealene holdes i hevd. Det vil også være en utfordring å opprettholde driveplikten på slike små arealer. Unntak fra delingsbestemmelsen ved grensejustering Grensejusteringer omfatter små arealer, og et unntak fra delingsbestemmelsen vil i slike tilfeller ha beskjedne konsekvenser for landbruksdrifta. Side29

30 1 Høyringsnotat Endringar i jordlova 12 deling Landbruks- og matdepartementet, Innhald 1. Innleiing Samandrag Bakgrunn for høyringsnotatet Historikk. Gjeldande rett og praksis Historikk Dagens delingsføresegn Forslag om å oppheve delingsforbodet Samanhengen med anna regelverk Praksis Saksbehandling Generell praksis Behov for endringar Innleiing Tilleggsjord Busetjing Departementets vurdering Departementets endringsforslag Delingssamtykke Deling forholdet til omdisponering etter jordlova og dispensasjon etter plan- og bygningslova Omdisponering etter jordlova Dispensasjon etter plan- og bygningslova Enklare å dele landbrukseigedom Fjerne gjeldande vilkår for å gi samtykke Avvegingsmoment med utgangspunkt i tenleg variert bruksstruktur Tenleg variert bruksstruktur Driftsmessig god løysing Betre samsvar mellom eigedoms- og bruksstruktur behovet for tilleggsjord Vern av landbruksressursar Busetjing Oppsummering Grensejustering etter matrikkellova 16 og deling etter jordlova 12. Ny heimel for å gi forskrift Økonomiske, administrative og andre vesentlege konsekvensar Side30

31 2 1. INNLEIING 1.1 Samandrag Dette høyringsnotatet er ei oppfølging av Meld. St. 9 ( ) om Landbruks- og matpolitikken (landbruksmeldinga) der Regjeringa mellom anna set fram forslag om å lempe på delingsføresegna i jordlova. Forslaget gir kommunane eit vidare handlingsrom til å tillate frådelingar ut frå dei konkrete utfordringane som finst i området. I sentrale område er det særleg viktig å sikre eit sterkt jordvern og å sikre areala for rasjonell landbruksdrift, medan det i distrikta ofte er viktig å leggje til rette for busetjing. Forslaget gjer at kommunane får betre verkty som kan takast i bruk for å sikre busetjinga i distrikta. Forslaget vil også kunne gi meir robuste driftseiningar, og på den måten betre grunnlaget for at Stortingets mål om auka matproduksjon i tråd etterspurnaden frå ei aukande befolkning vert nådd. I kapittel 2 er det gjort greie for dagens delingsføresegn i jordlova 12, og praksis i delingssaker. I kapittel 3 gjer departementet ei vurdering av behovet for lovendringa. I kapittel 4 set departementet fram følgjande forslag: Departementet vil endre fokus bort frå ein restriktiv forbodstanke. Utgangspunktet vert at deling tillatast dersom det ikkje går ut over dei interessene delingsføresegna skal verne. Der formålet med delinga inneber at dyrka eller dyrkbar jord skal takast i bruk til andre formål enn jordbruksproduksjon, kan delingssamtykke ikkje givast før det er gitt samtykke til omdisponering. Delingssamtykke kan ikkje givast før det er gitt dispensasjon i dei tilfella der frådeling krev dispensasjon etter plan- og bygningslova. Dei lovfesta vilkåra for å gi samtykke til frådeling vert oppheva. Kommunen får eit større handlingsrom for å bruke lokalt skjønn. Departementet foreslår at vurderinga om det skal givast samtykke skal ta utgangspunkt i tenleg variert bruksstruktur. Følgjande moment skal vere sentrale i vurderinga om delingssamtykke skal givast: o om deling fører til ei driftsmessig god løysing o om deling gir betre samsvar mellom eigedoms- og bruksstruktur o omsynet til vern av landbruksressursane Andre relevante forhold kan også leggjast vekt på dersom dei fell innafor jordlovas formål. Sjølv om momenta ovanfor ikkje legg til rette for å gi samtykke til deling, kan kommunen i visse tilfelle leggje avgjerande vekt på omsynet til busetjing. I tillegg foreslår departementet i kapittel 5 ein forskriftsheimel for å fastsetje unntak frå regelen om at det må liggje føre samtykke frådeling. Heimelen vil gjelde frådeling av mindre areal i samband med grensejustering etter matrikkellova. 1.2 Bakgrunn for høyringsnotatet Stortinget vedtok i 2009 ei rekkje endringar i jordlova, konsesjonslova og odelslova. Delingsregelen i jordlova 12 vart ikkje endra. I Innst. O. nr. 90 ( ) ber Side31

32 3 fleirtalet i næringskomiteen Regjeringa sjå nærare på to problemstillingar knytte til delingsregelen: 1. Auka harmonisering mellom eigedomsstruktur og bruksstruktur slik at meir av areala kan bli en del av aktivt og ikkje et passivt eigarskap. 2. Omsynet til busetjinga kan i nokre tilfelle trekkje i retning av fleire dispensasjonar frå delingsforbodet, noko som kan føre til eit større utbod av bustadhus i distrikta. Komiteen peiker på at endringane gjer det aktuelt å gjennomgå innretninga på delingsforbodet i jordlova 12. Som ei oppfølging av Næringskomiteens merknader sendte landbruks- og matministeren sommaren 2010 ut brev til kommunar og fylke om praktiseringa av delingsregelen i jordlova 12. Brevet gav uttrykk for eit ønske om ein lempelegare delingspraksis med utgangspunkt i den nemnde uttala frå Stortinget. I brevet vart det peika på at ein lempelegare praksis også var ønskeleg ved søknad om frådeling av kårbustad der busettingsomsynet står sentralt. I landbruksmeldinga seier Regjeringa at ho vil endre praksis i forbindelse med deling av landbrukseiendom. Det vert signalisert i meldinga at det skal leggast til rette for at det blir enklare å dele frå landbrukseigedom. Dette er grunngitt med eit ønske om auka omsetjing av landbrukseigedomar for å sleppe friske krefter til og behovet for auka harmonisering av eigedoms- og bruksstruktur, samt omsynet til busetjing i distrikta. 2. HISTORIKK. GJELDANDE RETT OG PRAKSIS 2.1 Historikk I jordlova av vart det innført eit generelt forbod mot å dele eigedomar som var i bruk eller kunne nyttast til jordbruk eller skogbruk. Forbodet skulle hindre at eigedomane vart delt i større omfang enn det som var sett på som driftsøkonomisk forsvarleg. Da lova vart vedteken i 1955 omfatta forbodet ikkje frådeling av tomter på inntil 2 dekar. Ved ei lovendring i 1965 vart dette unntaket oppheva. I samband med endringa vart det vist til at føresegna hadde ført til tolkingsvanskar, ho hadde verka uheldig fordi det skjedde mange frådelingar, og ho var også uheldig sett ut frå eit reguleringsmessig syn fordi slik frådeling kunne føre til tilfeldig plassering og spreiing av bustadane. Samtykke til deling kunne berre givast når delinga anten var driftsøkonomisk forsvarleg eller samfunnsinteresser av større vekt talte for det. Ved vurderinga av om delinga var driftsøkonomisk forsvarleg såg ein på kvaliteten og plasseringa av det arealet som skulle frådelast i forhold til det totale produksjonsgrunnlaget på eigedomen og driftsgrunnlaget i jord, skog og tilliggjande rettar. Ved vurderinga av kva som var samfunnsinteresser av større vekt vog ein landbruksinteressene på den eine sida og andre samfunnsinteresser på den andre. Ein såg det slik at vilkåret til dømes var oppfylt dersom jord- og skogbruksareala vart frådelt til bruk som tilleggsjord, medan restarealet vart ei passande bustad- eller fritidstomt. Søkjaren hadde ikkje krav på delingssamtykke sjølv om frådelinga var driftsøkonomisk forsvarleg. Det kunne leggjast Side32

33 vekt på dei drifts- og miljømessige ulempene delinga ville få for resteigedomen. Det var eit vilkår for å nekte deling at ulempene etter ei konkret vurdering ikkje var fjernt påreknelege og dessutan var av ei viss tyngde og hadde eit visst omfang. 2.2 Dagens delingsføresegn Delingsforbodet vart oppretthaldt i jordlova av Føresegna vart endra for å gi mest mogleg klare signal til dei potensielle søkjarane om rettsstillinga deira. Den nye lova var langt på veg ei kodifisering av den praksis som hadde utvikla seg under jordlova av Formålet for lova vart likevel endra. Det var ikkje lenger eit formål å leggje til rette for familiebruk som kunne gi eigaren og huslyden hans trygge økonomiske kår. Formålet i den nye lova var at lova skulle fremje ein tenleg, variert bruksstruktur ut frå samfunnsutviklinga i området og med hovudvekt på omsynet til busetjing, arbeid og driftsmessig gode løysingar. Utgangspunktet i jordlova 12 er at ein eigedom som er nytta eller kan nyttast til jordbruk eller skogbruk ikkje kan delast utan myndigheitene sitt samtykke. Delingsforbodet inneber ei innskrenking i grunneigaren sin rett til å gjere rettslege disposisjonar over delar av eigedomen. I tillegg vil forbodet kunne ramme faktiske disposisjonar over del av eigedomen dersom eigaren faktisk let nokon få rett til å bruke delar av han. Overføring av eigedomsrett vert ramma. Det same gjeld forpakting, tomtefeste og liknande leige- eller bruksrett til del av eigedomen dersom retten er stifta for lengre tid enn 10 år, eller ikkje kan seiast opp av eigaren. Formålet med delingsforbodet i gjeldande lov er å sikre og samle ressursane på bruket for noverande og framtidige eigarar. Delingsføresegna må tolkast i samsvar med formålet med jordlova. Det inneber at ein må ta omsyn til samfunnsutviklinga i området der eigedomen ligg når ein vurderer om vilkåra for å kunne samtykke er oppfylt. Forbodet mot deling gjeld eigedom som er nytta eller kan nyttast til jordbruk eller skogbruk. Uttrykket omfattar eigedomar med og utan bygningar. Det har ikkje noko å seie om eigedomen består av berre dyrka jord eller berre skog. Inn under føresegna kjem også eigedomar som vert brukt til hagebruk. Eigedomen må ha ein slik storleik og ei slik plassering at han objektivt sett kan gi grunnlag for lønsam drift. Også eigedomar med eit relativt lite totalareal fell inn under føresegna. Ein liten eigedom kan omfattast av delingsforbodet dersom det høyrer dyrka jord av høg kvalitet til eigedomen. Eigedomen som søknaden om deling gjeld, må sjåast isolert. Om eigedomen isolert og objektivt sett ikkje kan gi grunnlag for lønsam drift, er det forholdet at eigedomen eignar seg som tilleggsjord ikkje interessant for spørsmålet om eigedomen fell inn under delingsforbodet. Departementet (kommunen) kan gi samtykke til deling dersom anten samfunnsinteresser av stor vekt taler for det, eller deling er forsvarleg ut frå omsynet til den avkasting eigedomen kan gi. Eitt av dei to vilkåra må vere oppfylt for at samtykke kan vurderast. Søkjaren har ikkje krav på samtykke sjølv om eitt av vilkåra er oppfylt. 4 Side33

34 Alternativet samfunnsinteresser av stor vekt gjeld tiltak som har stor verdi for allmenta eller ei større gruppe personar. Interessa kan vere av økonomisk eller ikkje-økonomisk art. Personlege eller private interesser som ikkje samtidig er ei samfunnsinteresse, fell utanfor. Frådeling som tek sikte på auka sysselsetjing og næringsutvikling på bygdene, kan innebere at vilkåret er oppfylt. Det same gjeld etablering av idrettsanlegg, industritiltak og tiltak for å ta vare på verneverdige bygningar. Vilkåret i lova kan også vere oppfylt når ein etablerer ei eller anna form for samdrift, når frådelinga fører til ei god bruksrasjonalisering eller dersom frådelinga vil vere med på oppretthalde eller styrke busetjinga i eit område. Ligg det ikkje føre samfunnsinteresser kan deling tillatast dersom delinga kan vere forsvarleg ut frå den avkastninga eigedomen kan gi. Denne delen av føresegna tek sikte på å ta vare på inntektsmoglegheitene som finst på, og i samband med eigedomen. Det omfattar både areal som kan brukast til landbruksproduksjon av eitt eller anna slag, og areal som kan komme til nytte i samband med verksemd som naturleg grensar til landbruket, til dømes turisme. Gjeldande rett inneber følgjande: Produktive areal kan i dei fleste tilfella ikkje frådelast utan å vere i strid med omsynet til den avkastinga eigedomen kan gi. Tilhøvet til avkastinga må byggje på ei konkret vurdering av konsekvensane av ei eventuell deling. Samtykke kan vurderast dersom arealet til dømes har ei slik plassering at det ikkje er i bruk til landbruksproduksjon, og heller ikkje kan påreknast å verte brukt slik. Areal som kan nyttast i turistsamanheng, eller som annan attåtnæring kan også trekkjast inn i vurderinga når slik verksemd er pårekneleg. Det kan heller ikkje givast samtykke til frådeling av bygningar som er nødvendige for drift av eigedomen. Våningshuset er jamt over ein slik bygning, men det må takast stilling til om huset er nødvendig for drifta. Er til dømes jordbruksareala leigd bort på langsiktig kontrakt, må det takast stilling til om det er grunn til å rekne med at det vert sjølvstendig drift på bruket att. Det er heller ikkje like stort behov for våningshus på ein rein skogeigedom som på ein eigedom der det er jordbruksdrift. Driftsbygningar vil også normalt vere nødvendige for drifta av eigedomen. Det same gjeld kårbustader som er med på å sikre kontinuerleg drift av eigedomen. Vidare kan seterhus og koier i skogen vere nødvendige av omsyn til drifta. Sjølv om den aktuelle bygningen ikkje er nødvendig av omsyn til drift av areala, kan dei vere med på å skaffe inntekter til garden gjennom til dømes gardsturisme eller utleige. Er dette ei pårekneleg inntekt, er det også for slike bygningar i strid med omsynet til den avkastning eigedomen kan gi å gi samtykke til frådeling. Sjølv om eitt av dei to alternative vilkåra er oppfylte, har eigaren ikkje krav på samtykke til deling. Jordlova 12 andre ledd, andre og tredje punktum gir retningsliner for vurderinga av om det skal givast samtykke. Opplistinga av omsyn som skal tilleggjast vekt er ikkje uttømmande, jf. uttrykket mellom anna. Det skal takast omsyn til om deling kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området. Ulempene kan oppstå på eigedomen som vert delt, men også på andre eigedomar. Berre ulemper som er konkret påreknelege og som har ein viss styrke og eit visst omfang kan trekkjast inn. Tradisjonelt deler ein ulempene i to grupper; direkte og indirekte ulemper. Tråkk og slitasje på jordbruksareal, eller at dyr Side34 5

35 på beite vert forstyrra er døme på direkte ulemper. Tomter som vert plassert nær driftsbygninga kan gjere bruken av bygninga vanskeleg. Dette er også ei direkte ulempe. Ved frådeling av tomter kan tomtene verte påført ulemper i form av støy, lukt, støv etc. frå landbruksverksemda. Slike ulemper kan igjen føre til krav om restriksjonar i drifta ved offentlege påbod, eller frå den som vert utsett for ulempa, og mange eigarar av resteigedomen vil rette seg etter slike krav. Dette er dei såkalla indirekte ulempene. Ved vurderinga av om ulempene er påreknelege, tek ein omsyn til mellom anna driftsform og plassering av parsellane. Godkjente planar er resultatet av grundige vurderingar av ulike omsyn. At arealet til dømes i plansamanheng er regulert til, eller lagt ut til landbruks-, natur- og friluftsformål samt reindrift LNF(R)-formål etter gjeldande lov eit moment mot at arealet skal brukast til andre formål. Dette har særleg vekt i tettstadsnære område. Frådeling kan også nektast for å hindre tilfeldig frådeling og infiltrasjon i landbruksområda. Det skal også takast omsyn til kulturlandskapet ved avgjerd av ei delingssak. Med kulturlandskapet meiner ein landskapsbiletet, mangfaldet i naturen og kulturhistoriske verdiar. Omgrepet femner både areal i drift, og areal prega av tidlegare jordbruk, til dømes slåtte- og beitemark. Omgrepet dekkjer også natur- og kulturelement som heng saman med slike areal, til dømes bekker og våtmarker, steingjerde, åkerholmar og kantvegetasjon. Samtykke til deling kan givast på slike vilkår som er nødvendige av omsyn til dei formåla lova skal fremje, jf. 12 tredje ledd. Vilkåret må ikkje vere uforholdsmessig tyngande sett i forhold til det ein vil oppnå, og det må heller ikkje på andre måtar verke urimeleg sett i forhold til det som skal oppnåast. Der samtykke til deling vert gitt fordi landbruksareal skal overdragast som tilleggsjord, vil det vere aktuelt å setje vilkår om at arealet skal overdragast til slikt formål. 2.3 Forslag om å oppheve delingsforbodet I 2005 vart det utarbeidd eit forslag til å oppheve delingsforbodet. Forslaget gjekk blant anna ut på at det skulle fastsetjast reglar om å søkje delingssamtykke der det er behov for offentleg kontroll. Dette var ved frådeling av dyrka jord med unntak av der det var gitt samtykke til omdisponering eller der jorda skulle brukast som tilleggsjord til andre bruk i drift. Det skulle også vere søknadsplikt ved frådeling av bygningar som ligg i eller nær tunet på eigedomen. Mange høyringsinstansar motsette seg forslaget, 126 av totalt 143 kommunar, mest alle fylkeslandbruksstyra og dei fleste fylkesmennene. Dei som tilrådde forslaget la blant anna vekt på behovet for auka fleksibilitet og ønsket om fleire tomter i distrikta. Dei som motsette seg forslaget meinte at det vil få uheldige konsekvensar for jordvernet, og at utmarksressursane framleis bør vere en del av driftsgrunnlaget til ein landbrukseigedom. I Ot.prp.nr. 75 ( ) vart det fremja forslag om ei rekkje endringar i jordlova. Det vart også gjort greie for høyringa av forslaget om å oppheve delingsforbodet i 6 Side35

36 7 jordlova. I proposisjonen viste ein til høyringsutsegnene, og fremja ikkje forslaget. I Innst. O. nr. 4 ( ) slutta fleirtalet i næringskomiteen seg til dette. 2.4 Samanhengen med anna regelverk Jordlova 12 gir eit forbod mot å dele eigedom som er nytta eller kan nyttast til jordbruk eller skogbruk. Også ei rekkje andre reglar kan ha like stor verknad for det planlagde tiltaket. Dette gjeld til dømes jordlova 9 som gir forbod mot å omdisponere dyrka og dyrkbar jord. I nokre saker der jordlova 12 fastset at det må søkjast samtykke til deling, er det også plikt til å søkje dispensasjon etter plan- og bygningslova kapittel Praksis Saksbehandling Frå 1. januar 2004 fekk kommunane fullmakt til å avgjere alle søknader om omdisponering og deling. Fylkesmannen vart klageinstans. Formålet med overføringa av myndigheit var bl.a. å styrke lokaldemokratiet på landbruksområdet. Kommunen skal utøve lokalt skjønn og forvalte dei landbrukspolitiske verkemidla innafor rammene av nasjonal politikk. I enkelte saker omgjer fylkesmannen kommunen sine vedtak med heimel i forvaltningslova 35. Omgjeringa skjer anten fordi fylkesmannen meiner at vedtaket er ugyldig, eller fordi vedtaket er eigna til å endre praksis i ei klart uheldig retning. Som regel er det eit samtykke kommunen har gitt som vert omgjort. Fylkesmannens omgjeringsvedtak kan klagast inn til Statens landbruksforvaltning (SLF) Generell praksis I 2011 vart det behandla 4478 søknader om deling i kommunane. Av desse fekk 4081 søkjarar heilt eller delvis samtykke, mens 397 søknader vart avslått. Dette gir ein avslagsprosent på ca. 8,9. Det er grunn til å tru at mange søkjarar får rettleiing slik at dei ikkje søkjer om frådeling som elles ville verte avslått. Tala for dei enkelte fylka tyder dessutan på at det er store forskjellar i regional praksis. På fylkesbasis varierer avslagsprosenten frå 20,6 til 2,7. Tal frå KOSTRA viser at det i 2011 vart gitt 491 samtykke til deling med formål tilleggsjord. SLF undersøkte praksis for 20 % av alle delingssøknader behandla av kommunane i Undersøkinga hadde fokus på dei lovgivne vilkåra om at samtykke til deling kan givast dersom det ligg føre samfunnsinteresser av stor vekt eller der deling er forsvarleg ut frå den avkastinga eigedomen kan gi. I tillegg vart det undersøkt korleis praksis var når det gjaldt omsynet til drifts- og miljømessige ulemper og frådeling av kårbustad. I notatet her er resultata av undersøkinga tekne opp i den mon forslaga i notatet har samanheng med dette innhaldet. Departementet har gjennom dei seinare åra hatt til behandling ei rekkje delingssaker, og har dessutan også annan konkret kjennskap til kommunane sin praksis i delingssaker. Både KOSTRA, SLF si undersøking og departementet sine erfaringar viser at delingsføresegna er vanskeleg å praktisere. 1 Referanse hos Statens landbruksforvaltning /360 Side36

37 8 3. BEHOV FOR ENDRINGAR 3.1 Innleiing Innhaldet i gjeldande delingsforbod er stort sett uendra sidan regelen vart innført i Mange fleire enn i dag var da busett på bygdene og fekk og ein større del av inntekta si frå landbruksverksemda på garden, anten ressursgrunnlaget på eigedomen var stort eller lite. Desse tilhøva har endra seg fram til i dag. I perioden frå 1979 til 2011 har talet på driftseiningar i aktiv drift vorte redusert frå til Samla sett gjer endringane i samfunnet det ønskeleg å vurdere om føresegna fangar opp problema i dag på ein god nok måte. I landbruks- og matmeldinga, sjå innleiinga til kapittel er det slått fast at målet i landbrukslovgivinga om at eigar- og brukar skal vere den same tilseier at det bør stimulerast til at aktive brukarar kan sikre seg eigd tilleggsjord i form av jordbruksareal og skog. Det er vidare vist til at gjennomsnittsstorleiken på eigd jordbruksareal er liten og at Noreg har eit skogbruk med små einingar. Det går vidare fram at: Når det skal stimuleres til tjenlig variert bruksstruktur, bør virkemidlene i større grad enn i dag legge til rette for omsetning av tilleggsjord og skog. I noen områder kan årsaken til at utbudet av tilleggsjord og skog er lavt være ulike bestemmelser i landbrukslovgivningen som enten hindrer salg eller reduserer eierens vilje til å selge. Det kan også ha sammenheng med den praksis kommunene fører i enkeltsaker. Jordlovens delingsforbud er et eksempel på en slik hindring. Dersom det blir enklere å dele fra, kan det føre til at flere ønsker å selge tilleggsjord og skog i aktive områder der det er vanskelig å få kjøpt eller leid slike arealer i dag. Reglene skal ivareta jordvernet, og delingspraksisen skal være i tråd med målene i landbruks- og matpolitikken. Det er i same punkt uttala følgjande: Undersøkelser viser at det mange steder er en underdekning på tilgjengelige landbrukseiendommer, dvs. at det er flere som etterspør slike eiendommer enn det er villige selgere. Mange av dem som etterspør slike eiendommer er primært ute etter en romslig boplass, gjerne nær naturen, med muligheter for fysisk lek for barn og ungdom og med lett tilgang til friluftsliv. Utenom pressområdene er det viktig å utnytte arealene slik at de kan bidra til slik livskvalitet. Dette kan bl.a. styrke mulighetene for å opprettholde bosettingen i sårbare samfunn. Også i denne sammenhengen kan forenklinger i jordlovens delingsforbud legge til rette for at mulighetene som ligger i fradeling og endret bruk kan bli utnyttet i større grad enn i dag. Fleirtalet i næringskomiteen uttalte i Innst. 234 S ( ) følgjande i tilknyting til forslaga: Flertallet merker seg at regjeringen ønsker økt omsetning av ubebodde landbrukseiendommer og mer aktiv bruk av mindre eiendommer til bosetting og fritidsbruk, og ser det som positivt at det blir enklere å fradele romslige tomter, tun og bolighus, samtidig som produktive jord- og skogbruksarealer kan bli solgt til andre landbrukseiendommer i nærheten med aktiv drift. Side37

38 9 Når det gjelder fradeling av hus og tomt fra landbrukseiendom, ser flertallet fram til at det legges opp til fleksibilitet i regelverket, slik at praksis i størst mulig grad kan tilpasses lokale behov. Formålet med jordlova er å leggje tilhøva til rette slik at arealressursane vert brukte på den måten som er mest gagnleg for samfunnet og dei som har yrket sitt i landbruket. Det er lagt til grunn at arealressursane bør disponerast på ein måte som gir ein tenleg, variert bruksstruktur ut frå samfunnsutviklinga i området, med hovudvekt på omsynet til busetjing, arbeid og driftsmessig gode løysingar. 3.2 Tilleggsjord Omtrent landbrukseigedomar er registrerte i Landbruksregisteret (eigedomar med minst 5 dekar jordbruksareal og/eller minst 25 dekar produktiv skog). Leigejorda på landsbasis aukar. I 2008 var 39,9 % av det dyrka arealet leigd areal. I 2011 hadde det leigde arealet auka til 42,5 %. 2 Noreg har også eit skogbruk med små einingar. Over halvparten (61%) av skogeigedomane hadde i 2011 berre mellom 25 og 250 dekar produktivt skogareal. 3 Grupperer ein landbrukseigedomane etter eigd jordbruksareal viser tala mange små eigedomseiningar, sjå figur 1. Hovudtyngda (72 %) av eigedomane hadde mellom 5 og 99 dekar eigd jordbruksareal. Ein femdel av eigedomane hadde meir enn 100 dekar eigd jordbruksareal. Opplysingane frå SSB, sett i samanheng med landbruksteljingane frå 1979 og 1989, viser at talet på eigedomar mellom 5 og 99 dekar eigd jordbruksareal har gått jamt nedover i perioden frå 1979 (med om lag 9 prosentpoeng), og at talet på eigedomar med eigd jordbruksareal over 100 dekar har auka i same periode (med om lag 6 prosentpoeng). 4 % 2 % 1 % 18 % 13 % 8 % 54 % Figur 1. Eigedomar gruppert etter storleik på eigd jordbruksareal Kjelde: SSB Landbrukseigedomar I landbruksmeldinga kapittel heiter det Et sentralt mål i landbrukslovgivningen har over generasjoner vært at eier og bruker skal være den samme". Det store og aukande omfanget av bortleige inneber ei endring av bruksstrukturen i strid med målsetjinga. 2 Data: Produksjonstilskudd 2011 SLF, skog og landskap Kjelde: SSB skogeigedommar 2011 Side38

39 Der brukaren er avhengig av mykje leigejord blir og drifta usikker, og det er vanskeleg å planleggje framover. Departementet meiner at det er behov for å stimulere til auka omsetjing av tilleggsjord og skog til eige for å motvirke denne utviklinga. Endra praksis ved søknad om deling der formålet med delinga er tilleggsjord kan stimulere til dette. Etter gjeldande jordlov 12 kan det givast delingssamtykke om samfunnsinteresser av stor vekt taler for det. I forarbeida til føresegna er det lagt til grunn at til dømes rasjonalisering av eit bruk kan sjåast som ei samfunnsinteresse av stor vekt og såleis opne for å gi delingssamtykke, jf Ot.prp. nr. 72 ( ) s. 55 spalte 1. Departementet har lagt opp til ein streng praksis på dette punktet. Det har ført til at det i praksis har vore vanskeleg å få samtykke til frådeling av delar av det produktive arealet som tilleggsjord, der eigaren ønskjer å behalde bygningane saman med noko produktivt areal sjølv. Departementet meiner at det er ønskjeleg å endre delingsføresegna slik at det i noko større grad vert opna for slike løysingar. Det vil likevel vere behov for noko tilleggsjord gjennom leige. Leigejorda kan i nokon grad vere viktig for ein fleksibel landbruksproduksjon, for eksempel ved produksjonar som krev vekstskifte. Det kan også vere forhold som gjer at eigaren har behov for å leige eigedomen bort for ein periode. 3.3 Busetjing Omtrent landbrukseigedomar med bustadhus var i 2010 utan fast busetjing. Husa på desse eigedomane er eit ressurspotensial for busetjing. Undersøkingar viser at etterspurnaden etter landbrukseigedomar i mange delar av landet er større enn utbodet. 4 Mange av dei som er interesserte i slik eigedom er primært ute etter ein romsleg plass å bu, nær naturen og med plass til å utfolde seg. På landbrukseigedomar utan fast busetnad kan det vere aktuelt å frådele bustadhuset med ei passeleg tomt, medan resten av eigedomen blir selt som tilleggsjord. I dei tilfella der omsynet til busetjing taler for det, vil det òg kunne givast samtykke til frådeling av noko produktivt areal saman med huset. Kårbustader som ikkje er nødvendige for drifta er kan ha eit potensial for busetjing der tilhøva ligg til rette for det. Frådeling av tomter utan bygningar kan og vere positivt for busetjinga. Omsynet til busetjing må etter ei konkret vurdering sjåast som ei samfunnsinteresse av stor vekt dersom det etter lova i dag skal kunne givast delingssamtykke. Heimelen kan i nokon mon hindre bruk av bustadhus og tomter til busetjing. Departementet meiner regelen bør opne for busetjing i større grad enn etter gjeldande regel. Departementet meiner at det er behov for ei slik endring. Det er i denne samanhengen ønskeleg å leggje til rette for resultat som er tilpassa lokale behov. 3.4 Departementets vurdering Departementet meiner at det er behov for å endre praksis ved søknad om delingssamtykke. Praksis vart gjennom brev til kommunane og fylkesmennene frå 2010 forsøkt mjuka opp. Departementet ser at det ikkje er tilstrekkeleg med eit slikt brev for å få eit ønska resultat. Formålet med endringa er ein praksis som i størst mogleg grad kan tilpassast lokale behov når det gjeld busetjing, og som kan føre til større samsvar 10 4 Meld. St kapittel s sp Side39

40 mellom eigedoms- og bruksstruktur. Departementet meiner derfor at det er nødvendig å gjere ei lovendring DEPARTEMENTETS ENDRINGSFORSLAG 4.1 Delingssamtykke Målet for forslaga i dette notatet er at det bør verte lettare å dele frå til bustadformål og til tilleggsjord. Ei full oppheving av delingsføresegna ville kunne føre til eit slikt resultat. Departementet meiner likevel at dette ville vere å gå for langt. Delingsføresegna i jordlova har nær samanheng med formålet i jordlova som er å sikre at arealressursane blir disponerte på ein måte som gir ein tenleg, variert bruksstruktur ut frå samfunnsutviklinga i området og med hovudvekt på omsynet til busetjing, arbeid og driftsmessig gode løysingar. Formålet med delingsføresegna er å sikre og samle ressursane som grunnlag for landbruksdrift for nåverande og framtidige eigarar. Det er såleis viktige nasjonale mål som ligg bak delingsføresegna. Det er mange eksempel på at deling av landbrukseigedom kan få uheldige følgjer. Deling kan føre til at det oppstår einingar som er vanskelege å drive rasjonelt og å oppretthalde som aktive bruk. I slike tilfelle kan det også vere vanskeleg å følgje opp driveplikta. Om delingsføresegna vert fjerna, risikerer ein ei trinnvis omdisponering ved at enkelte først deler frå parsellar med dyrka jord. Etter ei tid vert det fremja søknad om samtykke til omdisponering med tilvising til at parsellane er frådelte og at dei ligg unytta. I slike tilfelle kan det vere vanskelegare for kommunen å nekte omdisponering enn om arealet framleis er ein del av eit større bruk i drift. Etter delingsføresegna i jordlova av 1955 kunne tomter på inntil 2 dekar delast frå utan samtykke. Frådeling av slike tomter hadde eit stort omfang, og førte til driftsmessige ulemper til skade for landbruksverksemda. Unntaket vart derfor oppheva i Sjå omtale av dette i kapittel 2.1. Eksempla viser at det er behov for ei delingsføresegn. Departementet meiner derfor at frådeling framleis må underleggjast kontroll slik at det mellom anna vil vere mogleg å hindre frådelingar som gir slike uheldige resultat som er peikt på over. Forslaga i notatet her byggjer såleis på at vi framleis skal ha ei føresegn som gjeld deling av jordog skogbrukseigedom. Departementet meiner samstundes at det er behov for endre fokus i delingssaker, og da bort frå ein restriktiv forbodstanke. Utgangspunktet må vere at deling kan tillatast dersom det ikkje går ut over dei interessene delingsføresegna skal verne. Departementet foreslår av den grunn at 12 første ledd vert endra slik at omtalen av eit forbod blir borte. Sjå lovforslaget 12 første ledd der setningane i leddet også av den grunn er stokka noko om. Departementet foreslår ut over dette at søknadsplikta skal behaldast, men at delingsføresegna vert endra slik at det vert enklare å dele ein landbrukseigedom. Dette opnar mellom anna for at ein del av eigedomen vert tilleggsjord, eller at eit hus eller tomt blir frådelt til bustadformål. Sjå drøftinga av dette under kapittel 4.3. Side40

41 4.2 Deling forholdet til omdisponering etter jordlova og dispensasjon etter plan- og bygningslova Omdisponering etter jordlova Etter jordlova 9 skal dyrka jord ikkje brukast til formål som ikkje tek sikte på jordbruksproduksjon, og dyrkbar jord må ikkje disponerast slik at ho ikkje vert eigna til jordbruksproduksjon i framtida. Dersom ein søknad om frådeling har eit formål som inneber slik omdisponering, må det givast samtykke etter både jordlova 9 og 12 før arealet kan takast i bruk til formålet. Vedtak etter 9 og 12 er separate vedtak, men vert i mange tilfelle gjort samtidig fordi søknadene kjem inn til kommunen samtidig. Dersom det ikkje ligg føre ein søknad etter jordlova 9, og kommunen meiner det er nødvendig, kan kommunen behandle delingssøknaden som om han også er ein søknad om omdisponering. Kommunen kan alternativt gjere søkjaren merksam på at det er nødvendig også med ein slik søknad for å kunne bruke arealet til eit anna formål. Rundskriv M-4/2003 seier følgjande om saksbehandlinga: I slike tilfeller må jordlovmyndigheten vise i vedtaket at den har tatt stilling til lovens krav for å gi tillatelse til omdisponering etter 9 og tillatelse til deling etter 12. Dersom søknaden om omdisponering er avslått, bør kommunen ta kontakt med søker for å få avklart om vedkommende fastholder delingssøknaden. Hvis søker trekker delingssøknaden må vedkommende få refundert delingsgebyret. Hvis vedkommende fastholder delingssøknaden må kommunen ta stilling til om vilkårene for fradeling er oppfylt. Kommunen bør i så fall be opplyst hva det fradelte areal skal brukes til. I samband med undersøkinga til SLF (sjå punkt 2.5.2) om delingsføresegna gav fylkesmennene tilbakemeldingar om at mange av vedtaka fatta av kommunen er mangelfullt opplyste, og at dette blant anna gjeld spørsmål om omdisponering etter jordlova 9. Det er framheva i landbruksmeldinga at med landets avgrensa areal som kan nyttast til matproduksjon er det viktig med eit sterkt jordvern. Sjølv om departementet ønskjer å gjere det enklare å dele frå, bør dette ikkje føre til auka nedbygging av dyrka og dyrkbar jord. Departementet ønskjer derfor å setje auka fokus på jordvern i delingsføresegna. For å kunne frådele dyrka og dyrkbar jord til andre formål enn jordbruk, bør det vere ein føresetnad at jorda kan nyttast til dette formålet. Departementet foreslår eit nytt andre ledd i jordlova 12 som fastset at det må vere gitt samtykke etter jordlova 9 før ein kan gi samtykke etter jordlova 12. Når det ikkje er gitt samtykke til omdisponering må kommunen avslå søknaden om deling Dispensasjon etter plan- og bygningslova Kommuneplanens arealdel skal fastleggje kva dei ulike areala i kommunen skal kunne brukast til, slik at det vert lettare å utarbeide meir detaljerte planar for enkeltområde, og Side41 12

42 slik at det raskt og enkelt kan takast avgjerder i enkeltsaker i tråd med kommunale mål og nasjonal arealpolitikk. Kommuneplanens arealdel med tilhøyrande føresegner har direkte rettsverknad. Dette betyr at vedteken plan er bindande for dei tiltaka som er omfatta av plan- og bygningslova. I eit LNF(R)-område vil frådeling av bygningar og formål som ledd i landbruk vere i samsvar med planen. Slike frådelingar kan likevel gå inn under jordlova 12. Frådeling av byggjetomter til anna formål enn landbruk vil vere i strid med planen. Også deling av tomter med bygningar er i strid med LNF(R)-formålet i arealdelen når delinga føreset eller framstår som ledd i bruksendring til anna formål. LNF(R)-formålet kan ha underformål om for eksempel spreidd bustadbygging. Hensikta med dette arealformålet med tilhøyrande planføresegner er å gi rom for å innpasse visse andre bygningar i LNF(R)-området enn dei som vert nytta i primærnæring, utan å gjere det nødvendig med planrevisjon, reguleringsplan eller dispensasjon i det enkelte tilfellet. Dei fleste landbrukseigedomane i landet ligg i område som i kommuneplan er lagt ut til eller er regulerte til LNF(R)-område. Er formålet med frådelinga å endre bruken av eigedomen eller arealet, vil ny bruk nokså ofte vere i strid med planformålet. Dette vil for eksempel vere tilfelle der det blir delt frå tomter det ikkje er bygd på eller bygningar som skal nyttast til fritids- eller bustadformål. Plan- og bygningslova 19-1 (tidligare 7) inneheld ein regel som opnar for søknad om dispensasjon frå plan. I eit brev frå 1998 til fylkesmennene trakk Miljøverndepartementet opp retningsliner for samordninga mellom dispensasjonsvedtak etter plan- og bygningslova og vedtak om deling etter jordlova. Departementet la følgjande til grunn: Søknaden om fradeling/omdisponering bør først vurderes i forhold til plan- og bygningsloven som er den sektorovergripende loven. Framgangsmåten i slike saker bør være at saken først sendes på lokal høring (internt i kommunen) knyttet til aktuelle sektorer landbruk, miljø kultur osv. vedrørende spørsmål om dispensasjon etter pbl 7. Deretter kan saken tas opp i forhold til den aktuelle sektorloven i dette tilfellet jordloven. Landbruks- og matdepartementet meiner at det ikkje kjem godt nok fram i regelverket at den som vil dele ein eigedom må innhente fleire ulike samtykke frå kommunen. Det kjem heller ikkje fram kva for rutinar kommunane skal følgje ved behandlinga. Departementet foreslår under punkt ein regel om at samtykke til deling etter jordlova ikkje kan givast utan at det er gitt samtykke til omdisponering. Departementet meiner at det er ryddig både for partane og for kommunane at dette også gjeld når endra bruk er avhengig av dispensasjon frå plan med heimel i plan- og bygningslova. Skal arealet takast i bruk på ein måte som krev dispensasjon etter plan- og bygningslova, og slik dispensasjon ikkje er gitt, bør samtykke til deling etter jordlova ikkje kunne givast. Dersom dette går fram av lova, vert det tydeleg for den som skal dele eigedomen. Løysinga fører dessutan til at det blir klart kva for rutine kommunane skal bruke ved behandlinga av dei to sakstypane. Rutinen er i tråd med den praksis som er skissert i brevet frå Miljøverndepartementet. Like reglar for omdisponering etter jordlova og dispensasjon frå plan etter plan- og bygningslova gir også ei regelteknisk enkel løysing. Side42 13

43 14 Forslaget går fram av jordlova 12 nytt andre ledd andre punktum. Sjølv om det ikkje er nødvendig med dispensasjon etter plan- og bygningslova, vil ei rekkje tiltak vere søknadspliktige etter lova. Slik søknad og løyve vil komme i tillegg til behandling etter delingsføresegna i jordlova Enklare å dele landbrukseigedom Departementet foreslår fleire endringar i føresegna som samla kan føre til at det blir enklare å dele frå til bustad- og tilleggsjordsformål. Endringsforslaga er drøfta i punkt til Forslaga byggjer på føresetnaden frå næringskomiteen om at det må leggjast opp til fleksibilitet i regelverket, slik at praksis i størst mogleg grad kan tilpassast lokale behov Fjerne gjeldande vilkår for å gi samtykke Dei to lovbestemte vilkåra for å gi samtykke i jordlova 12 andre ledd er absolutte vilkår for deling. Delingssamtykke kan berre givast dersom det ligg føre samfunnsinteresser av stor vekt, eller det er forsvarleg ut frå den avkastinga eigedomen kan gi. Sjå omtalen av gjeldande rett og praksis i punkta 2.2 og Dette kan stengje for delingar som ut frå ei heilskapsvurdering kan vere fornuftige og velgrunna. Gevinsten for eigedomen som vert styrkt med areal er for eksempel berre relevant dersom gevinsten kan karakteriserast som ei samfunnsinteresse av stor vekt. Også i dei tilfella dette vilkåret er oppfylt, vert søknaden om delingssamtykke ofte avslått dersom søkjaren ønskjer å behalde litt landbruksareal, til dømes saman med bustadhuset. Grunngivinga vil som regel vere at attverande del av eigedomen vert ein lite rasjonell landbrukseining. Dei to lovbestemte vilkåra i delingsføresegna kan etter dette vere til hinder for frådeling av jord som skal seljast som tilleggsjord. Vilkåra kan òg vere til hinder for frådeling av tomt eller hus som kan brukast som buplass. Departementet meiner gjeldande reglar kan gi uheldige resultat, og foreslår derfor å fjerne dei lovbestemte vilkåra som absolutte vilkår for å gi delingssamtykke. Departementet meiner at dei omsyna som er relevante og viktige i staden bør gå fram som avvegingsmoment i ei heilskapsvurdering. Departementet foreslår såleis å innføre eit nytt tredje ledd som gjeld søknad om frådeling generelt, og eit fjerde ledd som gir kommunen utvida handlingsrom til å samtykke til deling der formålet er busetjing. Forslaget trekker dermed berre med seg meir landbruksmessige omsyn og omsynet til busetjinga. Forslaget med avvegingsmoment i staden for lovfastsette vilkår for deling gir kommunane eit auka handlingsrom til å løyse konkrete utfordringar. Kommunen kan, til dømes kome til ulike løysingar på delingsspørsmålet avhengig av om eigedomen ligg i eit område med problem med busetjinga, eller om eigedomen ligg i meir sentrale område med press på landbruksareal. I praksis må det gjerast ei konkret avveging i den enkelte delingssaka. Side43

44 4.3.2 Avvegingsmoment med utgangspunkt i tenleg variert bruksstruktur Formålet med delingsføresegna vil framleis vere å sikre og samle ressursane for nåverande og framtidige eigarar slik at eigedomsforholdet ikkje fører til svekka drift. Sjølv om dei lovbestemte vilkåra vert oppheva, meiner departementet at viktige og relevante moment innafor ramma av formålet i jordlova bør førast vidare ved søknad om frådeling. Det bør leggjast vekt på kva som er ein tenleg variert bruksstruktur i landbruket. Departementet foreslår derfor eit nytt tredje ledd som tek utgangspunkt i dette. Inn under tenleg variert bruksstruktur fell moment som at delinga skal føre til ei driftsmessig god løysing, om det vert betre samsvar mellom eigedoms- og bruksstruktur og omsynet til vern av landbruksressursane. Dei momenta som er nemnde i 12 nytt tredje ledd er ikkje uttømmande. Også andre moment kan trekkjast inn dersom dei fell inn under formålet i jordlova. Eit eksempel på dette er omsynet til kulturlandskapet. Slik forslaget til ny føresegn er utforma, er ikkje alle slag samfunnsinteresser omfatta, berre slike interesser som er omfatta av formålet i jordlova. Etter gjeldande rundskriv M-4/2003 kan samfunnsinteresser av stor vekt vere etablering av idrettsanlegg, industritiltak eller anna verksemd som ikkje er landbruk. Delingsføresegna i jordlova er frå ei tid kor bruken av arealressursane ikkje i same grad som nå vert regulert gjennom plan- og bygningslova. Departementet kan ikkje sjå at det lenger er behov, eller ønskeleg, at delingsføresegna skal leggje til rette for gjennomføring av slike tiltak. Departementet meiner at omdisponering til dei aktuelle tiltaka bør skje gjennom ein reguleringsplan. Dette inneber etter departementet si meining ei nyttig rydding i lovverket. Etter gjeldande delingsføresegn skal det ved vurderinga i delingssaka leggjast vekt på omsynet til godkjende planar. I praksis er dette eit moment som tek vare på omsynet til jordvern. Verknaden av at momentet vert eksplisitt nemnt i lova vert svekka på grunn av forslaga til nye avvegingsmoment i forslaget til nytt andre ledd og tredje ledd punkt 3. Departementet ser derfor ikkje lenger behov for å nemne dette momentet direkte i lova. Dersom det er gitt samtykke til omdisponering etter jordlova 9 og/eller dispensasjon etter plan- og bygningslova, må det takast stilling til om landbruksinteressene gjer seg gjeldande i slikt omfang at samtykke til deling etter jordlova ikkje kan givast Tenleg variert bruksstruktur Kva som er ein tenleg variert bruksstruktur er omtala i rundskriv M-35/95 Om jordloven 1. Det skal leggjast til rette for utvikling av bruk som er tenlege for samfunnet både nasjonalt og lokalt, sett ut frå det området eigedomen ligg. Det er lagt til grunn som eit mål for jordlova at driftseiningane bør styrkast gjennom bruk av verkemidla i lova. Ved avgjerd av kva for bruksstorleik som er tenleg, må ein sjå på ressursgrunnlaget og om ressursane kan drivast på en kostnadseffektiv måte i eit langsiktig perspektiv. Ved avgjerd av ei konkret sak kan ein likevel finne at auke av arealet ikkje vil føre til nemnande styrking av bruket. Ved vurderinga av kva som gir ein tenleg bruksstruktur må dei momenta som er nemnd i 1 andre ledd trekkjast med. 15 Side44

45 4.3.4 Driftsmessig god løysing Omsynet til driftsmessig gode løysingar står i dag i formålet i jordlova 1 og er også etter dagens regelverk eit relevant omsyn i delingssaker. Departementet foreslår at det skal gå fram av lova at det ved søknad om deling skal leggjast vekt på om delinga fører til ei driftsmessig god løysing. Sjå forslaget til endring i 12 tredje ledd nr. 1. Vurderinga skal ikkje berre skje i samband med den eininga som vert delt. Det må vurderast om den totalløysinga delinga legg opp til fører til ei driftsmessig god løysing. Kva som er ei driftsmessig god løysing er omtala i Ot.prp. nr. 72 ( ) s. 78, der det heiter: Når det gjeld uttrykket driftsmessig gode løysingar, vil departementet peika på at dei endra rammevilkåra gjer det nødvendig å skapa eit meir robust jordbruk. I samband med eigedomsutforming må det derfor leggjast stor vekt på landbruksfaglege løysingar som kan føra til reduserte kostnader. Ein må søke å få ei arronderingsmessig god eigedomsutforming. Det inneber mellom anna at det dyrka arealet på driftseiningane bør vera mest mogleg samla med korte driftsvegar. Det vil og vera ei driftsmessig god løysing dersom utviding av driftseininga fører til at bygningsmassen og driftsapparatet på bruket vert betre utnytta. Vanlegvis vil ei oppbygging av einingane mot større bruk føre til reduksjon i driftskostnadene. Dette er etter departementet si vurdering eit moment som må trekkjast inn ved vurderinga av kva som gir ei driftsmessig god løysing. Ut over dette går det fram av rundskriv M-35/95 Om jordloven 1 at kva som gir driftsmessig gode løysingar mellom anna må vurderast i høve til andre mål i jordlova 1. Eit eksempel på dette er at det må takast omsyn til kulturlandskapet. Etter gjeldande delingsføresegn skal kommunen vurdere om deling kan føre til driftseller miljømessige ulemper for landbruket i området. Departementet ønskjer å føre denne delen av regelen vidare, men ser det ikkje som nødvendig at dette går uttrykkeleg fram av lova. Dette er ei vurdering som naturleg høyrer heime ved vurderinga av om deling fører til ei driftsmessig god løysing. Ved frådeling der formålet med delinga er endra bruk, er drifts- og miljømessig ulemper for landbruket eit viktig omsyn og må vurderast i alle saker. Sjå omtale av dette under punkt Betre samsvar mellom eigedoms- og bruksstruktur behovet for tilleggsjord Å skaffe tilleggsjord til eige vil ofte gi ei driftsmessig god løysing for den som får tilleggsjorda. Behovet som er skissert i punkt 3.2 tilseier sterkare fokus enn tidlegare på å synleggjere dette momentet. Departementet foreslår såleis at dette skal vere eit eige avvegingsmoment, og at det kjem klart fram i lovteksta at det skal leggjast vekt på om ein ved delinga oppnår betre samsvar mellom eigedoms- og bruksstruktur, sjå 12 tredje ledd punkt 2. Løysinga opnar for at det kan leggjast større vekt enn tidlegare på at ein nabo får overta tilleggsjord sjølv om ein ikkje alltid oppnår full rasjonalisering. Det betyr at det etter ei konkret vurdering også kan vere aktuelt å gi samtykke til deling sjølv om eigedomen i tillegg til tunet vert sitjande att med noko innmark eller skog. Sjå omtale av gjeldande rett under punkt 2.2. Det vil også vere relevant å sjå på om den frådelte jorda går til ein som allereie driv jorda på leiebasis. Side45 16

46 4.3.6 Vern av landbruksressursar Departementet foreslår at det skal gå fram av 12 tredje ledd nr. 3 at det ved avveginga av om samtykke til deling skal givast skal leggjast vekt på omsynet til vern av landbruksressursane. Dette er nytt som eige avvegingsmoment, men det er likevel også aktuelt etter gjeldande delingsføresegn. Vern av landbruksressursar omfattar ressursar som jord, skog og bygningar og kor viktig arealet er som produksjonsfaktor. Føresegna går såleis vidare enn forslaget til 12 nytt andre ledd som gjeld dyrka og dyrkbar mark der formålet med frådelinga er omdisponering. Sjølv om formålet ikkje er omdisponering, kan deling av landbrukseigedom på sikt ha negativ effekt i høve til jordvern. Små einingar kan auke risikoen for at jorda kjem ut av drift, anten ved ei omdisponering eller ved attgroing på grunn av ikkje-bruk. Det kan òg by på vanskar for kommunane å følgje opp driveplikta på små bruk. Føresegna tek opp i seg nokre av omsyna bak gjeldande vilkår om at deling må vere forsvarleg ut frå omsynet til den avkastinga eigedomen kan gi. Vurderinga skal likevel ikkje berre skje med utgangspunkt i eininga som er søkt delt. Det må vurderast om totalløysinga delinga legg opp til er i tråd med omsynet til vern av landbruksressursane Busetjing Departementet foreslår at sjølv om kommunen ved avveginga etter forslaget til 12 nytt tredje ledd kjem til at samtykke til deling ikkje bør givast, skal kommunen likevel ha moglegheit til å godkjenne delinga dersom det er viktig å styrkje busetjinga i området. Heimelen for at kommunen skal kunne gjere dette går fram av forslaget til 12 nytt fjerde ledd. Etter jordlova 1 er det eit mål å skape ein tenleg variert bruksstruktur ut frå samfunnsinteressene i området, og med hovudvekt blant anna på omsynet til busetjing. Dette gjeld busetjing med utgangspunkt i landbrukseigedomen. Forslag til 12 nytt fjerde ledd er meint å gjelde busetjing generelt. Ei tomt med eksisterande våningshus eller kårbustad som ikkje trengst på garden, vil kunne nyttast som bustad av andre. Ressursane som ligg i bygningane vert på denne måten nytta samstundes som det er positivt for busetjinga. Også frådeling av tomter utan bygningar kan opne opp for busetjing. Kommunen kan ved slik frådeling også leggje til rette for såkalla livsstilseigedomar. Dette kan vere bustader i landbruksområde og som gjerne har noko større tomter enn bustader som blir lagde ut i byggjefelt. Vil kommunen gi samtykke til deling etter forslaget til nytt fjerde ledd, må det avklarast om busetjingsomsynet gjer seg gjeldande i området, og med kva for tyngde omsynet gjer seg gjeldande. Det må takast stilling til om det er nedgang eller fare for nedgang i folketalet i den aktuelle delen av kommunen. Samtykke til deling kan givast med sikte på ein auke i folketalet, eller med sikte på å halde oppe den busetjinga som ein allereie har i kommunen eller området. Befolkingsstatistikk frå Statistisk sentralbyrå kan vere eit utgangspunkt for vurderinga, men statistikken er ikkje avgjerande. 17 Side46

47 4.4 Oppsummering Forslaget til ny 12 tredje og fjerde ledd gir kommunane eit vidare handlingsrom til å tillate frådelingar. Dette kan føre til at det blir enklare å dele frå til bustad- og tilleggsjordformål. Når alle momenta er vurderte, må kommunen etter ei samla vurdering avgjere om samtykke til frådeling kan givast. Dette krev konkrete avvegingar som er tilpassa lokale forhold. Forslaga legg til rette for at kommunane har handlingsrom ut frå dei konkrete utfordringane som finst i området. I sentrale område er det særleg viktig å sikre eit sterkt jordvern og å sikre areala for ei rasjonell landbruksdrift, medan utfordringane i utkantområda ofte er å leggje til rette for busetjing. Her vil den nye delingsføresegna kunne brukast aktivt for å få dette til GRENSEJUSTERING ETTER MATRIKKELLOVA 16 OG DELING ETTER JORDLOVA 12. NY HEIMEL FOR Å GI FORSKRIFT Grensejustering etter 16 i Lov om eigedomsregistrering av 17. juni 2005 nr. 101 (matrikkellova) har til formål å gjere grensa mellom to eigedomar meir tenleg. Grensejustering inneber ei overføring av areal, anten mellom to grunneigedomar eller frå ein grunneigedom til ein annan (einsidig overføring). Lova legg opp til at grensejusteringar skal kunne gjennomførast på ein enkel måte. For eksempel kan grenser mellom matrikkeleiningar justerast utan at det blir innhenta fråsegn om pantefråfall og justeringa skal heller ikkje tinglysast. Grensejustering kan berre gjelde for mindre areal og langs eksisterande felles grense. Matrikkellova har heimel for nærare reglar om grensejustering. Slike reglar går fram av Forskrift om eiendomsregistrering av 26. juni 2009 nr. 864 (matrikkelforskriften) 34. I forskrifta er det blant anna fastsett areal- og verdigrenser. Reglane skal blant anna hindre at grensejustering ikkje skjuler reelle eigedomsoverføringar. Sjølv om matrikkellova gir heimel for å justere grenser, kan grensa ikkje justerast i strid med føresegner gitt i eller i medhald av anna lovgiving. I plan- og bygningslova 20-1 er grensejustering ikkje nemnd som eit søknadspliktig tiltak. Det legg til rette for ei enkel gjennomføring av grensejusteringar. Delingsføresegna i jordlova og reglane om konsesjon er eksempel på reglar som kan hindre ein slik enkel saksgang som matrikkellova legg opp til. Departementet meiner at heller ikkje føresegnene om deling eller konsesjon bør hindre enkel gjennomføring av grensejustering etter matrikkellova. Departementet meiner det bør fastsetjast eit unntak frå kravet om delingssamtykke, og at det også bør gjerast ei endring i Forskrift om konsesjonsfrihet for visse erverv av fast eiendom, egenerklæring ved konsesjonsfrihet og om fulldyrket jord av 8. desember 2003 nr slik at reglane i jordlova og konsesjonslova ikkje hindrar ei effektiv gjennomføring av grensejusteringar. Eit eventuelt unntak frå jordlova 12 må vise den konkrete rekkevidda av unntaket, for eksempel gjennom arealgrenser. Departementet meiner at eit slikt unntak eigner seg best i ei forskrift gitt med heimel i jordlova. Dette opnar for å sjå reglane om deling og konsesjon i samanheng. Side47

48 Departementet foreslår derfor eit nytt siste ledd i jordlova 12 som gjer det mogleg for departementet å gi forskrift om unntak frå søknadsplikt ved frådeling av mindre areal i samband med grensejustering ØKONOMISKE, ADMINISTRATIVE OG ANDRE VESENTLEGE KONSEKVENSAR Formålet med forslaget er å leggje til rette for at det skal verte enklare å dele frå til tilleggsjord og busetjing. Departementet meiner at forslaga samla sett ikkje inneber nemnande økonomiske eller administrative konsekvensar for kommunen, Fylkesmannen eller staten. Forslaga fører til eit enklare regelverk og enklare forvaltning noko som er eit forvaltningspolitisk mål. Forslaget som gjeld omdisponering etter jordlova og dispensasjon etter plan- og bygningslova gir også betre samordning mellom regelverka. Dette er ei forenkling i seg sjølv. Det er ikkje sett fram forslag til endringar i kven som avgjer sakene. Side48

49 20 Vedlegg 1 (dagens lovtektst): 12. Deling Eigedom som er nytta eller kan nyttast til jordbruk eller skogbruk kan ikkje delast utan samtykke frå departementet. Med eigedom meiner ein òg rettar som ligg til eigedomen og partar i sameige. Forbodet mot deling gjeld òg forpakting, tomtefeste og liknande leige eller bruksrett til del av eigedom når retten er stifta for lengre tid enn 10 år eller ikkje kan seiast opp av eigaren (utleigaren). Departementet kan gi samtykke dersom samfunnsinteresser av stor vekt taler for det, eller deling er forsvarleg ut frå omsynet til den avkasting eigedomen kan gi. Ved avgjerd skal det mellom anna takast omsyn til om deling kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området. Det skal òg takast omsyn til godkjende planer som ligg føre for arealbruken etter plan- og bygningslova og omsynet til kulturlandskapet. Samtykke til deling kan givast på slike vilkår som er nødvendige av omsyn til dei føremåla som lova skal fremja. Føresegnene gjeld utan omsyn til om ein eigedom har fleire registernemningar når eigedomen eller ideell del av han er på same eigarhand og etter departementet sitt skjønn må reknast som ei driftseining. Samtykke til deling er ikkje nødvendig når særskild registrert del av eigedom vert seld på tvangssal. Det same gjeld dersom det i samband med offentleg jordskifte er nødvendig å dela eigedom. Dersom deling ikkje er rekvirert innan tre år etter at samtykke til deling er gitt, fell samtykket bort. Side49

50 21 Vedlegg 2 (forslag til ny lovtekst): 12. Deling Deling av eigedom som er nytta eller kan nyttast til jordbruk eller skogbruk må godkjennast av departementet. Det same gjeld forpakting, tomtefeste og liknande leige eller bruksrett til del av eigedom når retten er stifta for lengre tid enn 10 år eller ikkje kan seiast opp av eigaren (utleigaren). Med eigedom meiner ein òg rettar som ligg til eigedomen og partar i sameige. Skal dyrka og dyrkbar jord takast i bruk til andre formål enn jordbruksproduksjon, eller om dyrkbar jord skal takast i bruk slik at ho ikkje blir eigna til jordbruksproduksjon i framtida, kan samtykke til deling ikkje givast utan at det er gitt samtykke til omdisponering etter 9. Skal arealet takast i bruk på ein måte som krev dispensasjon etter plan- og bygningslova kapittel 19, kan samtykke til deling ikkje givast utan at det er gitt slik dispensasjon. Ved avgjerd av om samtykke til deling skal givast, skal det leggjast vekt på om delinga legg til rette for ein tenleg og variert bruksstruktur i landbruket. I vurderinga inngår mellom anna 1. om delinga fører til ei driftsmessig god løysing, 2. om det vert betre samsvar mellom eigedoms- og bruksstruktur, og 3. omsynet til vern av landbruksressursane. Sjølv om det ikkje ligg til rette for å gi samtykke til deling etter tredje ledd, kan samtykke givast dersom deling vil ivareta omsynet til busetjinga i området. Samtykke til deling kan givast på slike vilkår som er nødvendige av omsyn til dei føremåla som lova skal fremja. Føresegnene gjeld utan omsyn til om ein eigedom har fleire registernemningar når eigedomen eller ideell del av han er på same eigarhand og etter departementet sitt skjønn må reknast som ei driftseining. Samtykke til deling er ikkje nødvendig når særskild registrert del av eigedom vert seld på tvangssal. Det same gjeld dersom det i samband med offentleg jordskifte er nødvendig å dela eigedom. Dersom deling ikkje er rekvirert innan tre år etter at samtykke til deling er gitt, fell samtykket bort. Departementet kan gi føresegner som gjer unntak for frådeling av mindre areal i samband med grensejustering etter matrikkellova. Side50

51 Midtre Namdal samkommune Miljø og landbruk Saksmappe: 2012/ Saksbehandler: Aksel Håkonsen Saksframlegg Budsjett for midler til Spesielle miljøtiltak i landbruket (SMIL) og Næringsog miljøtilskudd i skogbruket (NMSK) 2013 Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite for Miljø og Landbruk 5/ Midtre Namdal samkommunestyre 12/ Administrasjonssjefens innstilling Vedlagte retningslinjer og budsjett for Spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) og Nærings- og miljøtilskudd i skogbruket vedtas å gjelde for Hjemmel for vedtaket er: Forskrift om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket Tildelingsbrev SMIL fra Fylkesmannen i Nord Trøndelag Forskrift om tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket Tildelingsbrev NMSK fra Fylkesmannen i Nord Trøndelag Side51

52 Vedlegg 1 Retningslinjer og budsjett for nærings- og miljøtilskudd i skogbruket (NMSK) 2 Prioritering av SMIL-midlene Retningslinjer for bruk av SMIL-midlene Saksopplysninger / vurdering Kommunene i Nord-Trøndelag har i brev fra Fylkesmannen og fått tildelt midler til Nærings- og miljøtilskudd i skogbruket (NMSK) og Spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL). Samlet pott til kommunene i Nord Trøndelag er i år 9,5 mill. kr. til NMSK og 8,8 mill. kr. til SMIL, mot henholdsvis 8,2 mill. og 8,9 mill. kr. i Av NMSK-midlene har fylkesmannen fordelt 7,5 mill. kr. til kommunene. Kr. 2,0 mill. er satt av til felles pott for maskinell tynning. Av SMIL-midlene har Fylkesmannen foreløpig fordelt 7,2 mill. kr. Av fylkespotten får Midtre Namdal samkommune kr til NMSK og foreløpig kr til SMIL. Det er en økning på for skogmidlene og en reduksjon på på jordbruksmidlene. I jordbruksoppgjøret ble det bestemt at det skulle innføres et dreneringstilskudd i 2013 som skulle håndteres gjennom SMIL-ordningen. Nord-Trøndelag har fått ei ramme på 9,8 mill. Men arbeidet med å utarbeide regelverket drar ut i tid, og vi har ikke fått skriftlig melding om tildeling av ramme for dreneringstilskuddet for vår region. Dreneringstilskuddet er i alle fall øremerket, og er ikke gjenstand for budsjettering i konkurranse med de øvrige SMIL-tiltakene. Budsjettering av skogmidlene er drøftet i møte med skogeierlagsledere i kommunene, All-skog, SB-skog og Namdal skogselskap. Bruken av jordbruksmidlene har vært tema i kommunenes landbruksforum. Nærings- og miljøtilskudd i skogbruket (NMSK) Av kr til NMSK må vi bruke ca. kr til tiltak som ble utført i 2012, og som vi ikke hadde midler til. De siste 4 årene har vi hatt et overforbruk som vi har måttet dekke av påfølgende års midler. Det vil si at vi har kr i tilskuddsmidler til tiltak i 2013, mot Kr i 2012 og kr i Tabell 1: Budsjett og forbruk de siste årene, med forslag til budsjett for Budsj Forbr Budsjett 2011 Forbr 2011 Budsj 2012 Forbr 2012 Budsj 2013 Planting Ungskogpleie Grøfting Tynning, manuell Pådriver skogkultur Sum Differansen mellom budsjett og forbruk i 2012 skyldes at det var igjen midler på fellespotten som var avsatt på fylket til tynning. Side52

53 Tabell 2: Utvikling av tilskuddsatser. Tilskudd Tilskudd 2010 Tilskudd 2011 Tilskudd 2012 Foreslåtte satser 2013 Planting 1,30 kr/ pl 1,15 kr/ pl 1,25 kr/pl 1,30 kr/pl 1,30kr/pl Ungskogpleie 140 kr/daa, 140 kr/daa, 150 kr/daa 170 kr/daa 170 kr/daa maks 50% maks 50% Manuell tynning 150 kr/m3 80 kr/m3 100 kr/m3 100 kr/m3 100 kr/m3 Grøfting 4,50 kr/m, maks50% Med bakgrunn i forventet aktivitet for avvirkning 2013 kalkulerer vi med noe større behov for planting enn det som faktisk ble tilfelle for I 2012 økte vi satsene på tilskudd til planting og ungskogpleie for å kompensere for prisstigning. Vi ser at det er potensiale for økt aktivitet uten å endre satsene i år, og beholder dem derfor som i Når det gjelder maskinell første gangs tynning har det de siste 3-4 årene vært avsatt en felles pott hos fylkesmannen av de kommunale midlene. Tilskuddet i 2013 blir differensiert til 0, 30, 50 og 70 kr pr m 3, avhengig av skogens utviklingstrinn, for å stimulere til mest mulig faglig riktig tynning. Dersom tilskuddet ikke brukes opp, tilbakeføres midlene til kommunene mot slutten av året. Fordelingen da skjer etter behov. Det er fortsatt ønskelig å opprettholde en liten kommunal pott til manuell tynning for å stimulere skogeiere til egeninnsats i skogen. Nivået er kr 100 pr m 3 og er uendret fra Forbruket i 2012 var på kr. Konklusjon NMSK: I retningslinjene for NMSK i Midtre Namdal samkommune gjøres ingen endringer i tilskuddssatsene eller vilkårene for øvrig, mens budsjettet endres i tråd med tabell 1 Spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) Forbruk i 2012 og forventet behov i 2013 Hovedområder Innsatsområder Budsjett 2012 Bruk Planleggings- og Områdetiltak tilretteleggingsprosjekter Kulturlandskapstiltak Bevare og fremme biologisk mangfold/gammel kulturmark Fremme tilgjengelighet og opplevelseskvalitet Bevare kulturminner og kulturmiljøer Bevare freda og verneverdige bygninger Forurensningstiltak Bygningsmessige tiltak 0 0 Hydrotekniske anlegg Miljøplantinger 0 0 Økologiske renseanlegg 0 0 Omlegging til ekst. planteprod. 0 0 SUM Side53

54 Kommentarer: Det opprinnelige budsjettet for SMIL-midlene i fjor var på kr , men ble korrigert etter at vi fikk en tilleggsbevilgning på I praksis kan det sies at budsjetterte midler ble omdisponert til freda- og verneverdige bygninger og hydrotekniske tiltak med bakgrunn i innkomne søknader. Søknadsfristen for SMIL-midler i Midtre Namdal er 1. mai. Pr. dato er det søknader under arbeid innen temaene gammel kulturmark, tilgjengelighet/opplevelseskvalitet, freda/ verneverdig bygninger og hydrotekniske tiltak. I tillegg tas det høyde for at felles planleggingsprosjekt vil bli prioritert for midler i år. Midtre Namdal samkommune er tildelt kr i den ordinære tildelingen til kommunene fra Fylkesmannen for I tillegg vil kommunene ha mulighet til å søke på tilleggsramme når de ordinære midlene er brukt opp, og det foreligger konkrete søknader. Fylkesmannen har 1,6 mill. kr. pluss evt. inndratte midler som kan innvilges til kommunene ut over den ordinære tildelingen. I forslag til prioritering av SMIL-midlene for 2013, er tidligere målsettinger og retningslinjer for bruken av midlene lagt til grunn. Viktige kriterier for prioritering av midlene kan sammenfattes med at planlegging av fellestiltak er positivt, tiltak på areal som i neste omgang kan være kvalifisert til å motta årlige miljøtilskudd prioriteres, samtidig som at tiltak som er viktig for utvikling av og satsing på tilleggsnæring skal tillegges vekt. Innen forurensingstiltak, er hydrotekniske anlegg et prioritert område. Ut fra dette foreslås følgende virkemiddelbudsjett for 2013: Hovedområder Innsatsområder Bruk 2012 Omsøkt 2013 Budsjett Planleggings- og tilretteleggingsprosjekter Områdetiltak Kulturlandskapstiltak Bevare og fremme biologisk mangfold/gammel kulturmark Fremme tilgjengelighet og opplevelseskvalitet Bevare kulturminner og kulturmiljøer Bevare freda og verneverdige bygninger Forurensningstiltak Bygningsmessige tiltak Hydrotekniske anlegg Miljøplantinger Økologiske renseanlegg Omlegging til ekst. planteprod SUM Side54

55 Det forventes at søknadsomfanget blir så stort at det vil bli søkt om tilleggsmidler fra Fylkesmannen ut over dette budsjettet. Retningslinjer for behandling av søknader om tilskudd til spesielle miljøtiltak i Midtre Namdal. Våre retningslinjer er ikke endret siden Da det ble foretatt en gjennomgang av tilskuddssatser og vilkår. I tildelingsbrevet fra fylkesmannen er det spesielt nevnt at det må framgå av de kommunale retningslinjene hvordan man håndterer søknader som foreligger når årets ramme er brukt opp. I tillegg er det oppdaget at det kommunale organet som har fått overført myndighet for bruk av midlene ikke er korrekt benevnt i de foreliggende retningslinjene. Det foreslås derfor følgende formuleringer i retningslinjene: - Punkt 1. Innledning. 1. setning i 3. avsnitt skal lyde: «Kommunene Overhalla, Namdalseid, Fosnes og Namsos har med virkning fra overført myndighet for blant annet miljømidlene i jordbruket fra kommunene til Midtre Namdal samkommunestyre.» - Punkt 3.1. Søknad. Setningen «Søknader som foreligger til behandling etter at årets disponible ramme er brukt opp, overføres til neste år for behandling i h.h.t. ny ramme» tilføyes. Side55

56 Retningslinjer for behandling og prioritering av søknader om skogmidlene i Midtre Namdal i 2013 (Namdalseid, Namsos, Fosnes, Overhalla) 1. Innledning 1.1. Bakgrunn Som et resultat av Regjeringens kommunesatsing på landbruksområdet er vedtaksmyndigheten for skogmidlene overført til kommunene med virkning fra 1. januar 2004, jf. St.meld nr 19 ( ) Nye oppgaver for lokaldemokratiet- regionalt og lokalt nivå. Av Forskrift om tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket av 4. febr framgår at kommunen skal fastsette overordnede retningslinjer for prioritering av søknader. Slike retningslinjer skal utarbeides i dialog med Fylkesmannen og næringsorganisasjonene lokalt Gjeldende forskrifter. Midlene skal brukes i henhold til gjeldende forskrifter: Forskrift om tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket av 4. febr ). Forskrift om tilskudd til skogbruksplanlegging med miljøregistreringer av 4. febr (Tildeling og bruk av midler håndteres i tillegg gjennom Hovedplanen for skogbruksplanlegging). I tillegg er skogavgiftsordningen et viktig virkemiddel, jf. Forskrift om skogfond av Bruk av skogfond til langsiktige investeringer er en gunstig ordning for skogeierne. 2. Midler til disposisjon i 2013 Med utgangspunkt i disponible midler for 2013 er det satt opp budsjett for bruken av midlene i tabell 2. Tabell 2: Virkemiddelbudsjett for Budsjett 2013 Hovedområder Innsatsområder Budsjett 2012 Forbruk 2012 Budsjett 2013 Kommentar 1. Skogkultur Ungskogpleie Kr 170 pr. daa Planting Kr. 1,30 pr.pl Tynning (manuell) Kr 100 pr m3 Grøfting/ Stammekvist/gjødsl Tynning (maskinell) Fylkesmannen 2. Veibygging Bilvei nyanlegg Fylkesmannen Bilvei ombygging Fylkesmannen Traktorvei/vinterbilvei Fylkesmannen 3. Miljøtiltak i skog 4. Drift med taubane o.l 5. Andre tiltak i skogbr. Langsiktig bevaring / Skjøtselstiltak Taubane-terreng > 75m / Vekslende driftssystem Ekstra skogkultursatsning SUM * Fylkesmannen *Underskudd dekket med midler til gode på fellespott tynning hos fylkesmannen 1 Side56

57 3. Tilskuddsregler 3.1. Gyldighet. Tilskuddsregler og satser gjelder i prinsippet fra 1. januar 2013 og fram til 31. desember 2013 eller inntil utbetalingsfullmakten er brukt opp Generelle vilkår Tilskudd kan gis til alle skogeiere som har mer enn 10 daa produktiv skog. Ved fellestiltak skal det foreligge en skriftlig avtale mellom deltakerne om fordeling av kostnader og ansvar i forbindelse med tiltakets gjennomføring, og eventuelle vilkår som blir knyttet til senere oppfølging og vedlikehold. Det vises for øvrig til forskriften Tilskudd til skogkultur og andre kvalitetsfremmende tiltak. Det kan gis tilskudd til planting ungskogpleie, til grøfting og gjødsling på etablerte skogreisingsfelt, til stammekvisting av løvtre, til avskjæringsgrøfter i nye hogstfelt og til førstegangstynning Planting Det kan gis tilskudd til planting med 1,30 kr per plante. Det settes krav om tilfredsstillende tetthet i forhold til bonitet for at tilskudd utbetales. Det settes følgende minimumskrav : G 8 minimum 90 planter per daa G 11 minimum 120 planter per daa G 14 minimum 160 planter per daa G 17 minimum 190 planter per daa Det gis ikke tilskudd til det som er plantet ut over følgende: G 8 maks 110 planter per daa G 11 maks 150 planter per daa G 14 maks 200 planter per daa G 17 maks 240 planter per daa Ungskogpleie. Det kan gis tilskudd til ungskogpleie med inntil 170 kr/daa, begrenset til 50% av kostnadene. Det kan normalt gis tilskudd til ungskogpleie på det samme arealet inntil 2 ganger. Tilskudd til ungskogpleie mer enn 2 ganger må forhåndsgodkjennes av kommunen. Minsteareal på felt som det kan gis tilskudd til, er 2 daa. Lauvtreandel i barskog etter avsluttet tiltak skal hvis det er mulig være minst 10 % Stammekvisting av løvtre. (ikke budsjetterte midler i 2013) Grøfting og gjødsling av etablerte skogreisingsfelt (ikke budsjetterte midler i 2013) Avskjæringsgrøfter i nye hogstfelt og grøfterensk i ungskog. (ikke budsjetterte midler i 2013) Førstegangstynning. Tilskudd til motormanuell førstegangstynning i hkl. III kan gis for arbeider utført i perioden 1.november til 31.mars. Det kan gis et tilskudd på 100 kr/m3. Det er et vilkår for tilskudd at det tas ut minst 2 m3/daa nyttbart virke. Maskinell førstegangstynning:. Jfr regler fra Fylkesmannen. Det forutsettes at tynnet felt er forhåndsgodkjent, og at man har rutiner for stubbebehandling når det er fare for spredning av rotråte. 2 Side57

58 3.3.7 Søknadsfrister m.v. Utbetaling kan ikke foretas senere enn utgangen av året etter at tiltakene er gjennomført. Når midlene under pkt. 3.3 ikke strekker til kan kommunen forhåndsinnvilge av kommende års pott. Søknader om tilskudd der kostnaden er kr eller mer må meldes inn samme år det er utført for at tiltaket skal være tilskuddsberettiget Miljøtiltak i skog (ikke budsjetterte midler i 2013) 3.5 Andre tiltak i skogbruket Kommunen fastsetter hvilke tiltak som kan få tilskudd, og hvor stort tilskuddet skal være. Aktuelle tiltak etter denne bestemmelse er prosjekter som har som mål å øke aktiviteten og ressursutnyttelsen i og fra skogen, f.eks. aksjonsrettede skogkulturprosjekter og fellestiltak for økt avvirkning av skogsvirke til bioenergi. 4. Andre bestemmelser, jf 1.2. Gjeldende forskrifter 1 ) 4.1. Administrasjon og klage. Vedtak om tildeling av tilskudd fattes av kommunen. Fylkesmannen er klageorgan i slike saker Opplysningsplikt og kontroll. Alle skogsveier som bygges med tilskudd skal resultatkontrolleres. 10% av alle søknader om tilskudd til skogkultur og/eller bruk av skogavgift skal resultatkontrolleres. For øvrig vises det til 12 i forskriften Omgjøring og tilbakebetaling. Vedtak om innvilget tilskudd kan omgjøres og utbetalt tilskudd kan kreves tilbakebetalt dersom det avdekkes forhold som ikke stemmer overens med det som er forutsatt ved innvilgning av tilskuddet, jfr forskriftens Side58

59 Prioritering av midler til Tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket for Midtre Namdal Midler til disposisjon i Gyldighet Tilskuddsregler og satser gjelder i prinsippet fra 1. januar 2013 og frem til 31. desember 2013 eller inntil utbetalingsfullmakten er brukt opp. 1.2 Disponible midler For 2013 har Fylkesmannen tildelt kr til Midtre Namdal. Fylkesmannen har kr. 1,6 mill. som ikke er fordelt mellom kommunene, men som kan omsøkes sammen med inndratte midler når tildelt pott er brukt opp. Årets budsjett er satt opp ut fra tildelte ordinære midler på kr Mål for jordbruket Målet er gjennom SMIL-midlene å bidra til - redusert forurensing fra landbruket - aktiv drift og ivaretakelse av kulturlandskapsverdiene gjennom tradisjonell bruk av arealene og ved tilrettelegging for utvikling av tilleggsnæringer Bruken av midlene skal ses i sammenheng med andre finansierings- og tilskuddsordninger. Det kan f.eks. være BU-midlene, fylkeskommunale midler til utvikling, næring, kulturminner og friluftsliv, samt de regionale miljømidlene. Målsettingene er forankret i Strategisk plan for Midtre Namdal samkommune, Miljø og landbruk, Strategier og innsatsområder Prioriteringer innen Planleggings- og tilretteleggingsprosjekt Planleggings- og tilretteleggingstiltak som bidrar til økt måloppnåelse for kulturlandskaps- og forurensingstiltak som er nevnt nedenfor skal prioriteres. Det er pr. dato ikke meldt inn felles planleggings- og tilretteleggingstiltak. Det er tatt høyde for at et planleggingsprosjekt for at utvidelse av kulturstinettet på Namdalseid kan tildeles midler. Søknader ut over ordinær ramme vil bli høyt prioritert ved søknad om ekstra midler fra fylkesmannen. Side59

60 Prioriteringer innen Kulturlandskapstiltak Tiltak for å ta i bruk gammel kulturmark og hindre gjengroing av kulturlandskapet er fortsatt et prioritert område for hele regionen. Det ligger over 2 søknader fra i fjor, og i tillegg er det meldt interesse for å søke fra mange brukere. Søknader som prioriteres er: - areal som er registrert i naturtypekartleggingen, verdifulle kulturlandskap i NT og med innslag av kulturminner - areal som etter gjennomføring av smil-tiltak kan oppfylle kravene for å motta regionalt miljøtilskudd Tiltak for å fremme tilgjengelighet og opplevelseskvalitet. Søknader med bakgrunn i områdetiltak skal prioriteres. Det samme gjelder for kulturminner. Tiltak som legger til rette for tilgjengelighet for allmennheten og bruk innen agroturismesatsinga, og kulturverdier som kan oppnå regionalt miljøtilskudd skal prioriteres. Det ligger over 1 søknad fra i fjor, og vi kan forvente 1-2 søknader til. Tiltak for å ta vare på freda/verneverdige bygninger har et spesielt godt grunnlag i registreringer av gamle hus i Overhalla og sjøhus i Fosnes. Tiltak som har stor betydning for allmennheten og for næringsutvikling på eiendommen skal prioriteres. Det er meldt interesse for å søke fra 3-4 brukere så langt. Prioriteringer innen Forurensingstiltak Nye tiltak og oppgradering av gamle hydrotekniske anlegg er et satsingsområde i hele regionen, med tanke på at store deler av dyrkajorda består av lett eroderbare jordarter som ligger ved bekker og elver. Å holde disse anleggene i orden bidrar til mindre fare for erosjon og næringssig til vassdrag, samtidig som det bidrar til å holde produktivt jordbruksareal i hevd. I 2010 er arbeidet med å lage en oversikt over senkings- og lukkingsanlegg i regionen fullført. Kunnskap om disse anleggene vil m.a. bli lagt til grunn for behov for midler. Det er meldt behov for å søke om midler fra flere brukere. Søknader ut over ordinær ramme vil bli høyt prioritert ved søknad om ekstra midler fra fylkesmannen. Med bakgrunn i begrensede rammer, er de øvrige tema innen forurensingstiltakene i utgangspunktet ikke prioritert i budsjettet. Gode søknader vil likevel bli vurdert i forhold til måloppnåelse og kostnadseffektivitet samt den totale bruken av midlene. De mest aktuelle tiltakene som må vurderes for støtte vil være miljøplantinger og fangdammer. Miljøretta omlegging til ekstensiv planteproduksjon er et tiltak som ikke er spesielt prioritert, ordningen med endra jordarbeiding bidrar til at forurensingen fra åpen åker/ettårige vekster blir et mindre problem. Søknader innenfor ordningen kan være aktuelt for særlig erosjonsutsatt kornjord i deler av Overhalla. Side60

61 4 Virkemidler Med utgangspunkt i disponible midler for 2012 er det satt opp budsjett for bruken av midlene. Virkemiddelbudsjett for Hovedområder Innsatsområder Bruk 2012 Omsøkt 2013 Budsjett Planleggings- og tilretteleggingsprosjekter Områdetiltak Kulturlandskapstiltak Bevare og fremme biologisk mangfold/gammel kulturmark Fremme tilgjengelighet og opplevelseskvalitet Bevare kulturminner og kulturmiljøer Bevare freda og verneverdige bygninger Forurensningstiltak Bygningsmessige tiltak Hydrotekniske anlegg Miljøplantinger Økologiske renseanlegg Omlegging til ekst. planteprod SUM Det forventes at søknadsomfanget tilsier at det vil bli søkt om tilleggsmidler fra Fylkesmannen ut over dette budsjettet. Side61

62 Retningslinjer for behandling av søknader om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket i Midtre Namdal 1. Innledning Tilskuddsregler Planleggings- og tilretteleggingsprosjekter... 2 Tiltak: Kulturlandskapstiltak Bevare og fremme biologisk mangfold Holde gammel kulturmark i hevd Fremme tilgjengelighet og opplevelseskvalitet Bevare kulturminner og kulturmiljøer Bevare freda og verneverdige bygninger Forurensningstiltak Hydrotekniske anlegg Miljøplantinger Økologiske renseanlegg Særskilte bygningsmessige miljøtiltak i eller i tilknytning til eksisterende driftsbygning eller driftsopplegg Omlegging til ekstensiv planteproduksjon Andre bestemmelser Søknad Utbetaling Administrasjon, klage og dispensasjon Side 62

63 1. Innledning Som et resultat av Regjeringsens kommunesatsing på landbruksområdet, er vedtaksmyndigheten for miljømidlene innen jordbruket overført kommunene med virkning fra 1. januar 2004, jf. St.meld. nr 19 ( ) Nye oppgaver for lokaldemokratiet regionalt og lokalt nivå Av forskrift for tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket av 4. februar 2004, fremgår at kommunen skal fastsette overordnede retningslinjer for prioritering av søknader. Slike retningslinjer skal utarbeides i dialog med Fylkesmannen og næringsorganisasjonene lokalt. Kommunene Overhalla, Namdalseid, Fosnes og Namsos har med virkning fra overført myndighet for blant annet miljømidlene i jordbruket fra kommunene til Styre for Midtre Namdal samkommune. I retningslinjene er kommunen omtalt som Midtre Namdal samkommune. Midlene skal brukes i henhold til gjeldende forskrift: - Forskrift om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket fastsatt av Landbruksdepartementet 4. februar 2004 med hjemmel i lov av 12. mai 1995 nr. 23 (jordlova) 3 og 18. I tillegg skal midlene brukes iht. enhver tid gjeldende rundskriv fra Statens landbruksforvaltning. 2. Tilskuddsregler Følgende kan søke tilskudd: - Foretak eller eiere som driver og/eller eier en landbrukseiendom, med unntak av der det offentlige eier og driver eiendommen. - Enhver som er registrert i Enhetsregisteret og som har fått tillatelse av landbrukseiendommens eier til gjennomføring av aktuelle prosjekt/tiltak. Dette kan være et lag/organisasjon som for eksempel beitelag, grunneierlag, historielag m.v.. Midtre Namdal samkommune fastsetter hvilke prosjekter som kan få tilskudd og hvor stort tilskuddet kan være for tiltak som nevnt i punktene under. 2.1 Planleggings- og tilretteleggingsprosjekter Tiltak: - Det kan gis tilskudd til planlegging og registreringer i forbindelse med fellestiltak - Planene skal lede frem til konkrete tiltak - Større informasjons- og markedsføringstiltak kan ikke støttes av denne ordningen - Planlegging/registreringer som gjennomføres av offentlige myndigheter i forbindelse med offentlig planarbeid, er ikke tilskuddberettiget Tilskudd: - Det kan gis engangstilskudd med inntil 100% av godkjent kostnadsoverslag - Tilskuddet avgrenses til kr pr prosjekt Vilkår: - Det kan settes vilkår vedrørende organisering og gjennomføring av prosjektet - Det kan settes krav om årlig rapportering om framdriften i prosjektet Side63 2

64 2.2 Kulturlandskapstiltak Bevare og fremme biologisk mangfold Tiltak: - Tilskudd skal bidra til tiltak for å bevare livskraftige bestander av planter og dyr og opprettholde leveområder og spredningsveier for ville planter og dyr i eller i tilknytning til jordbrukslandskapet - Det kan søkes om tilskudd til rydding, skjøtsel, vedlikehold, restaurering og begrensede investeringer som vil utgjøre en merkostnad eller merarbeid i forhold til det en kan regne med ved vanlig jordbruksdrift Tilskudd: - Det kan gis tilskudd på inntil 70% av godkjent kostnadsoverslag Vilkår: - Det kan settes vilkår om skjøtsel og skjøtselens innhold av arealet i minst 10 år etter at tilskuddet er utbetalt Holde gammel kulturmark i hevd Tiltak: - Tilskudd skal bidra til tiltak for å ta vare på gammel kulturmark, biologisk mangfold knyttet til kulturmarka og et åpent og særpreget landskapsbilde. Arealene skal holdes i hevd og driftsformer videreføres på gamle kulturmarksområder som har gått ut av drift. - Det kan søkes om tilskudd til rydding, skjøtsel, vedlikehold, restaurering og begrensede investeringer som vil utgjøre en merkostnad eller merarbeid i forhold til det en kan regne med ved vanlig jordbruksdrift - Arealet må som helhetsinntrykk ha et tydelig preg av å være gammel kulturmark. Areal som har grodd igjen til å bli skogsmark som har erstattet den gamle kulturmarksfloraen, gis normalt ikke tilskudd Tilskudd: - Det kan gis tilskudd på inntil 50% av godkjent kostnadsoverslag - Når tiltaket gjelder områder som er registrert med nasjonal eller regional verdi i offentlige registreringer eller innehar særlig verdifulle kulturlandskapselementer som for eksempel kulturminner, kan det gis tilskudd på inntil 70 % av godkjent kostnadsgrunnlag. Vilkår: - Det kan settes vilkår om skjøtsel og skjøtselens innhold av arealet i minst 10 år etter at tilskuddet er utbetalt Fremme tilgjengelighet og opplevelseskvalitet Tiltak: - Tiltak skal bedre muligheten for ferdsel til fots og opplevelse av jordbrukets kulturlandskap gjennom friluftsliv og rekreasjon. Vei og stinett i skog og utmark kan innlemmes i tiltaket der de bidrar til gode helhetsløsninger, eller der dette er gamle ferdselsårer som har kulturhistorisk verdi. - Det gis ikke tilskudd til tiltak for å legge forholdene til rette for ferdsel med motorkjøretøy Tilskudd: - Det kan gis tilskudd på inntil 70% av godkjent kostnadsoverslag Vilkår: - Det kan settes krav om avtale om bruk og vedlikehold av stien før tilskudd utbetales Side64 3

65 - Det kan settes krav om skriftlig samtykke fra alle som har eiendommer som berøres av tiltaket - Stien skal være åpen for allmenn ferdsel til fots og sykkel - Søknader om arbeid på antatt verneverdige veier/ferdselsårer må legges fram for kulturminnemyndighet for vurdering Bevare kulturminner og kulturmiljøer Tiltak: - Tiltak skal bidra til skjøtsel av vegetasjon på og omkring kulturminner og kulturmiljøer, og tiltak som vedlikehold, istandsetting, bevaring og planlagt bruk av kulturminner og kulturmiljøer som er del av jordbrukets kulturlandskap. Tilskudd: - Det kan gis tilskudd på inntil 70% av godkjent kostnadsoverslag Vilkår: - Det kan settes vilkår om skjøtsel og skjøtselens innhold av arealet i minst 10 år etter at tilskuddet er utbetalt - For områder og objekter som er vernet etter kulturminneloven, forutsettes det at tiltaket planlegges i samråd med og godkjennes av lokal/regional kulturminneforvaltning - Istandsetting og vedlikehold av kulturminner skal skje etter de prinsipper kulturminneforvaltningen legger til grunn Bevare freda og verneverdige bygninger Tiltak: - Tiltak skal bidra til istandsetting og vedlikehold av freda og verneverdige bygninger i landbruket, herunder seterbebyggelse, som bør bevares etter antikvariske metoder og prinsipper - Bygningen(e) skal være ansett som viktig å bevare på grunn av et helhetlig bygningsmiljø eller særegenhet og sjeldenhet i området. Det skal også tillegges vekt at bygningen(e) er viktig for landbruksdrifta eller annen næringsvirksomhet på eiendommen(e). - Tilskuddet skal være knyttet til grunnarbeid og utvendige påkostninger på bygninger som hører til eiendommen. Det gis ikke tilskudd til flytting av bygninger. Tilskudd: - Det kan gis tilskudd med inntil 35% av godkjent kostnadsoverslag - For driftsbygninger som er i bruk i den ordinære drifta kan det gis tilskudd med inntil 25 % av godkjent kostnadsoverslag. - Maksimalt tilskudd pr prosjekt er kr ,- over en periode på 5 år fra tilskudd er gitt. Det gjøres fradrag for investeringstilskudd som er utbetalt over BU-ordningen i forbindelse med samme bygning de siste 5 år. Vilkår: - Arbeidet skal skje etter prinsipper kulturminneforvaltningen legger til grunn Side65 4

66 2.3 Forurensningstiltak Hydrotekniske anlegg Tiltak: - Det kan gis tilskudd til utbedring og supplering av hydrotekniske anlegg for å hindre erosjon på jordbruksarealer og i vannløp og avrenning av næringssalter fra jordbruksarealer. For utdypende informasjon om aktuelle tilskuddberettigede tiltak vises det til faktaark utarbeidet av Fylkesmannen i Nord-Trøndelag - Det gis ikke tilskudd til utbedringsarbeider som skyldes mislighold av vedlikeholdsansvar i opprinnelig plan - Ordinær grøfting og kanalisering omfattes ikke av ordningen Tilskudd: - Det kan gis inntil 50% tilskudd av godkjent tilskuddsgrunnlag. Vilkår: - Tiltaket må ikke komme i konflikt med verdifulle biotoper eller kulturminner - Tiltaket må gjennomføres med bruk av typetegninger, bruks- og leggeanvisninger fra materialleverandør, tekniske retningslinjer og standarder, når tiltakets art krever dette - Tiltak i åpent vassdrag må avklares i forhold til lovverk som vedrører vassdrag, som Vannressursloven og Lov om innlands- og ferskvannsfisk. Forholdet til Granneloven og Plan og bygningsloven må også avklares. - Ved åpning av tidligere lukka løp, skal det etableres vegetasjonssone på hver side av løpet i samsvar med kravet i forskrift om areal- og kulturlandskapstilskudd, dvs minst 2 m målt horisontalt ut fra flomvannsnivå Miljøplantinger Tiltak: - Det kan gis tilskudd til leplantinger som omfatter etablering av varig vegetasjon som le for å beskytte jordbruksområder og for å bedre klimaet for plantedyrking og husdyrhold - Det kan gis tilskudd til klimaplantinger som omfatter etablering av vegetasjon for å skape bedre arbeidsmiljø, trivsel og vern av bygninger - Det kan gis tilskudd til etablering av vegetasjonssoner for å fange opp bl.a. jord og næringsstoffer, og redusere skadelig virkning av erosjon og arealavrenning, i skråninger, langs bekker, sjøer og lignende. Vegetasjonssoner er ugjødsla kantsoner med gras, urter, busker og trær langs vann/vassdrag Tilskudd: - Det kan gis inntil 70% tilskudd av godkjent kostnadsoverslag. Redusert tilskuddsats kan vurderes ved enkelttiltak. - Tilskuddsgrunnlaget må være minst kr ,- Vilkår: - Det skal benyttes plantematerialer som er klimatilpasset, har lokal eller egnet herkomst og sort, og har god evne til naturlig foryngelse - Med søknaden skal det følge en plan for nødvendige skjøtselstiltak i forbindelse med etablering av planter for minst x år etter anleggsperioden Side66 5

67 2.3.3 Økologiske renseanlegg Tiltak: - Det kan gis tilskudd til etablering av fangdammer og våtmarker for å øke vannets selvrensningsevne - Fangdammen skal filtrere vann fra jordbruksområder Tilskudd: - Det kan gis inntil 70% tilskudd av godkjent kostnadsoverslag Vilkår: - Anlegget skal ha en vegetasjonssone på min 2 meter. Det skal benyttes plantematerialer som er klimatilpasset, har lokal eller egnet herkomst og sort, og har god evne til naturlig foryngelse - Med søknaden skal det følge en plan for nødvendige skjøtselstiltak i forbindelse med etablering av planter for minst 5 år etter anleggsperioden Særskilte bygningsmessige miljøtiltak i eller i tilknytning til eksisterende driftsbygning eller driftsopplegg Tiltak: - Det kan gis tilskudd til kjøp/bygging og installering av høytørkeanlegg på landbrukseiendommer som produserer høy for salg på erosjonsutsatt areal. - Det kan gis tilskudd til bygging av oppsamlingsanlegg for gjødselvann fra veksthus for rensing eller resirkulering eller for senere spredning på jordbruksarealer. - Det kan gis tilskudd til tiltak for å redusere eller hindre avrenning fra husdyrgjødsel i utekveer og samleplasser for beitedyr og avrenning fra rundballer i eksisterende driftsopplegg - Det gis ikke tilskudd til maskiner eller løst teknisk utstyr i forbindelse med tiltak til særskilte bygningsmessige miljøtiltak - Maksimalt tilskuddsgrunnlag er kr ,- med mindre det er muligheter for finansiering gjennom BU-midler Tilskudd: - Det kan gis inntil 35% tilskudd av godkjent kostnadsoverslag Vilkår: - Høytørkeanlegg skal bare omfatte selve tørkeanlegget, og ikke bygningsmessige tiltak utenom dette (tak, vegger m.v.) - For høytørkeanlegg forutsettes det at grasarealet som er merket av på kart i søknaden benyttes til grasproduksjon i minst 10 år fra tilskudd er utbetalt. Enga kan fornyes i perioden Omlegging til ekstensiv planteproduksjon Tiltak: - Omfatter omlegging fra åpen åker til grasproduksjon med redusert gjødslingsintensitet og fravær av plantevernmiddelbruk i minimum 10 år - Tiltak kan omfatte planlegging av framtidig drift, gjerding av omlagt og naturlig tilliggende areal, framføring av drikkevann, tilplanting for å gi skygge og le for beitedyr og evt andre omleggingskostnader. - Forurensingstilstanden til nærmeste vassdrag skal tillegges vekt ved prioritering av søknad Tilskudd: - Til etablering kan det gis inntil 70 % tilskudd av godkjent kostnaddsoverslag Side67 6

68 Vilkår: - Arealet bør være klassifisert til å ha stor eller svært stor erosjonsrisiko, j.fr. Veileder for prioritering av arealer for tilskudd til endret jordarbeiding, Jordforsk 1992, 2. utgave. 3. Andre bestemmelser 3.1 Søknad Søknadsfrist til Midtre Namdal samkommune er 1. mai. Det skal nyttes søknadsskjema som er utarbeidet av Statens landbruksforvaltning. For søkere som er berettiget til å motta produksjonstilskudd, skal miljøplan trinn 2 følge søknaden. Søknader som foreligger til behandling etter at årets disponible ramme er brukt opp, overføres til neste år for behandling i h.h.t. ny ramme. 3.2 Utbetaling Innvilget tilskudd utbetales etter skriftlig anmodning fra tilskuddsmottaker og når prosjektet har fått godkjent sluttregnskapet. Det kan likevel foretas utbetalinger på bakgrunn av godkjent dokumentasjon etter hvert som deler av prosjektet eller tiltaket utføres. Minst 25% av tilskuddet holdes tilbake inntil arbeidet er fullført og sluttregnskapet godkjent. 3.3 Administrasjon, klage og dispensasjon Miljø- og landbruksforvaltningen kan prioritere mellom tiltak innenfor tildelt tilskuddsramme, har tildelingsmyndighet og avgjør søknaden. Vedtak fattet av Miljø- og landbruksforvaltningen kan påklages til fylkesmannen, jf. Lov av 10. februar 1967 om behandlingen av forvaltningssaker (forvaltningsloven) kap. IV. Fylkesmannen kan i særlige tilfelle dispensere fra reglene i forskriften. Side68 7

69 Midtre Namdal samkommune Administrasjonssjefen Saksmappe: 2013/ Saksbehandler: Tor Brenne/Per Tvete Saksframlegg Etablering av felles sykeheimsleger i Midtre Namdal Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite for Helse, barn og velferd 3/ Midtre Namdal samkommunestyre 13/ Administrasjonssjefens innstilling Samkommunestyret vedtar å sende over saken til kommunene Overhalla, Fosnes, Namdalseid, Namsos, Flatanger og Osen med anbefaling om at det gjøres følgende vedtak: 1. Det vedtas at det skal opprettes inntil 3 heltids stillinger som sykehjemsleger i samarbeid mellom kommunene i Midtre Namdal 2. Stillingene kompletterer nyopprettet stilling i helseforetaket og forankres i en samarbeidsavtale mellom samkommunen og helseforetaket. 3. Stillingsinnehavere ansettes i Midtre Namdal samkommune, administrativt og faglig tilknyttet kommuneoverlegen 4. Kommunestyret vurderer og tar stilling til prioritering av tiltak og kostnader i forbindelse med behandling av budsjett- og økonomiplanen for perioden Hjemmel for vedtaket er: Side69

70 Vedlegg 1 Rapport UP 1 juli Modell eldremedisin MNS Saksopplysninger / vurdering Kommunestyrene i deltakerkommunene vedtok i 1. kvartal 2010 mandat og mål for arbeidet med samhandlingsreformen i Midtre Namdal. Flatanger og Osen kommuner tilsluttet seg senere til samarbeidet. Saken ble behandlet i sak 1/10 i samkommunestyret. I kommunestyrenes vedtak bes administrasjonen (som etter at samhandlingsreformprosjektet ble finansiert og igangsatt i praksis er ivaretatt av prosjektet) om å utrede flere punkter herunder eget punkt om tilsynslege/sykeheimslege, jfr. vedtakets pk 3b: En styrking av tilsynslegetilbudet ved institusjonene i Midtre Namdal, herunder etablering av forsøk med sykeheimsleger i samarbeid med Helse Nord-Trøndelag HF. Saksområdet ble sammen med pk 3a om felles legeordning og offentlig legearbeid i Midtre Namdal utredet av eget underprosjekt i samhandlingsreformprosjektet (UP1). Rapport fra denne utredningsgruppen fra juli 2011 fra legges ved saken (vedlegg 1). Endelig forslag til innstilling i sak om etablering av felles sykeheimslege i Midtre Namdal ble behandlet av prosjektgruppen i møte og det ble gjort følgende enstemmige vedtak om en anbefaling til kommunestyrene: 1. Det besluttes at det skal opprettes inntil 3 heltids stillinger som sykehjemsleger i samarbeid mellom kommunene i Midtre Namdal, dvs Midtre Namdal samkommune og kommunene Osen og Flatanger. 2. Stillingene kompletterer nyopprettet stilling i helseforetaket og forankres i en samarbeidsavtale mellom samkommunen og helseforetaket. 3. Stillingsinnehavere ansettes i Midtre Namdal samkommune, administrativt og faglig tilknyttet kommuneoverlegen 4. Kommunestyret vurderer og tar stilling til prioritering av tiltak og kostnader i forbindelse med behandling av budsjett- og økonomiplanen for perioden Kommuneoverlege Per Tvete saksbehandlet saken for prosjektgruppen og skriver bl.a. På bakgrunn av befolkningsframskrivinger har det vært et økende fokus, både faglig og politisk, på det medisinske tilbudet til de aller eldste og sykeste. Det har gjennom undersøkelser og tilsyn vist seg at kvalitet og omfang på legetjenester i sykehjem har vært utilfredsstillende Samhandlingsreformen forutsetter at det medisinske arbeidet mot denne gruppen skal bli både mer omfattende og av høyere kvalitet. Denne situasjonen presenterer store utfordringer med hensyn til kompetanse og organisering. Pasientene er de eldste (gjennomsnittlig alder 85 år) og skrøpeligste personer i samfunnet, med behov for døgnkontinuerlige pleie- og omsorgstjenester. Tre av fire pasienter er kvinner. Pasientene er kjennetegnet ved komplekse helseproblemer og alvorlig funksjonshemming. Pasientene bruker gjennomsnittlig 6-7 faste legemidler. Nær 80 % av Side70

71 sykehjemspasienter har en demenstilstand, og de fleste av disse har også atferdsmessigeog psykiatriske symptomer. Mental svikt vanskeliggjør diagnostikk og oppfølging av behandling og skaper store etiske utfordringer. Rundt 40 % av befolkningen dør i sykehjem, hvilket innebærer et stort behov for lindrende behandling og pårørendesamarbeid ved livets slutt. Samlet sett representerer dette store utfordringer som krever gode legetjenester. Samtidig er legetjenesten ved sykehjem ansett for å være utilstrekkelig både i omfang og kompetanse. Kommunene i MNS + Osen/Flatanger disponerer i dag i alt 200 sykehjemssenger fordelt på 6 sykehjem. Sykehjemslegetilbudet ble grundig diskutert i helsepiloten. Funksjonen er belyst i prosjektet helhetlige helsetjenester hvor momenter som akuttsenger i sykehjem, øyeblikkelig hjelpskravet til kommunale institusjonssenger (2016) og forventninger til kvalitetsforbedringer i sykehjemslegefunksjonene er vesentlige momenter. (Vedlagt rapport fra UP1) I dag utgjør tilsynslegefunksjonene for de 6 sykehjemmene til sammen 56,5 timer fordelt på 12 leger. Det er i hovedsak fastleger som er sykehjemsleger, ofte med svært begrensede avtaler fra 1 7,5 time per uke. Disse avtalene er en del av offentlig legearbeid som hver kommune har mulighet til å pålegge sine fastleger. Alle aktører som i denne prosessen har diskutert framtidens sykehjemsfunksjon er enige om at det også i våre kommuner er behov for større fokus på kvaliteten og kontinuiteten i sykehjemslegefunksjonen. Heltidsansatte sykehjemsleger vil gi de enkelte sykehjemmene en kvalitetsforbedring av legetilbudene. For å oppnå disse målene foreslåes opprettelse av 3 heltidsstillinger som sykehjemsleger som skal betjene våre 6 sykehjem. Stillingene skal samordnes med nyopprettet stilling på helseforetaket i geriatri og forankres i en egen samarbeidsavtale med helseforetaket. Avtalen skal sikre nødvendig kompetanseløft for sykehjemslegene. Organisering innen felles paraply i samkommunen vil skape et bredere fagmiljø for framtidens sykehjemsmedisin i våre kommuner. For hvert enkelt sykehjem og for hver enkelt kommune vil ordningen innebære at de vil være i stand til å håndtere flere av samhandlingsutfordringene lokalt Finansiering Kommunestyrene vedtok i 2008 en normering av sykehjemslegetilbudet til 73,8 timer (2 stillinger). 3 sykehjemslegestillinger foreslås finansiert gjennom at en i dag fritar fastlegene for forpliktet tilsynslegeoppgaver som tilsvarer samlet 56.5 timer /uke. I tillegg ber en kommunene om at midler som ble vedtatt i kommunestyrene på i alt 17 % frigis. Sykeheimer Offentlige helsearbeidstimer 2010 Bo og servicesenter Skole/ helsestasjon Flyktninger Annet Samlet pr kommune Namsos 28,5 7,0 14,0 7,5 57,0 Overhalla 7,5 7,5 15,0 Namdalseid 10,0 7,5 17,5 Fosnes 4,0 1,5 5,5 Flatanger 4,0 2,5 1,0 7,5 Side71

72 Osen 2,5 2,5 10,0 15,0 Samlet 56,5 7,0 35,5 7,5 11,0 Totalt 117,5 Regnestykket blir basert på 2011-tall: Kostnadene ved heltidsansatte sykehjemsleger er skjønnsmessig satt til kr ,- per stilling. I tillegg kommer skyss og reiseutgifter (50.000,- pr stilling). Utdanningskostnader kommer i tillegg. Kostnader ny sykehjemslegestruktur: Kr ,- x 3 = Kr ,- - Dagens kostnader tilsynsleger - Kr ,- - Kommunestyrevedtak styrkning av legetjeneste (planlagt, men ikke budsjettert) - Kr ,- Ytterligere friske midler Kr ,- Videre saksgang Opprettelse av nye legestillinger krever godkjennelse av Helsedirektoratet. Fylkesmannen i Nord Trøndelag vil kunne gi tilråding om opprettelse av nye stillinger. Forutsetning for at fylkesmannen skal gi tilråding er at lokale samarbeidsutvalg med fastlegene avgir positive vedtak. Namsos gjorde dette i oktober Dernest forutsettes positive vedtak i alle kommunestyrer som er aktuelle for samarbeidet før tilrådingen sendes over til sentral godkjenning. Side72

73 Modellen med sykeheimlege er utviklet i samarbeid med sykehuset (HNT). Modellen er beskrevet i vedlegg 2. Om Midtre Namdal velger å gå for dette samarbeidet er det også nybrottsarbeid for Helse Midt-Norge og Helse Nord-Trøndelag. Å utvikle legetilbudet i sykeheim er i seg selv et viktig element i samhandlingsreformen, et viktig og nødvendig kvalitetshevende tiltak for pasientene i sykeheim, men det er også en pilot i samarbeidet mellom sykehus og kommune på geriatriområdet/eldremedisin som HNT ønsker å prøve ut i Midtre Namdal. Dersom dette forsøket blir vellykket vil det være aktuelt for HNT å utvikle tilbudet til også å gjelde for andre regioner. Det er også signalisert stor interesse for forsøket fra direktorat og departement. Store kommuner har egne sykeheimsleger, men dette er det første forsøket i mindre kommuner, i et samarbeid mellom kommuner og sist men ikke minst i et samarbeid mellom kommuner og helseforetak. Dersom kommunestyrene vedtar forslaget i løpet av april, vil MNS umiddelbart søke godkjenning av stillingshjemlene. Et par måneders saksbehandlingstid må kunne påregnes. Prosessen med utlysning av stillinger/ansettelse av leger, oppsigelse av avtalene med fastlegene vil da være en kontinuerlig prosess i 2. halvår Ordningen vil tidligst kunne iverksettes fra januar Side73

74 Prosjektgruppen Helhetlige Helsetjenester i MNS v/leder Morten Sommer Namsos, juli 2011 Arbeidsgruppen (UP1) har sett på regionens (samkommunen + Flatanger og Osen) legetjenester, herunder fastlegeordningen, offentlige (inkl. sykehjemslegefunksjonen) og samfunnsmedisinske tjenester. Foreløpig statusrapport pr juli 2011 er vedlagt dette brevet. Arbeidsgruppen foreslår omfattende endringer i organiseringen av legetjenesten i regionen. Dette innebærer både administrative og økonomiske konsekvenser. En finner det derfor riktig på det nåværende tidspunktet å be om fullmakt fra prosjektgruppen, men også fullmakt fra ansvarlige politiske konstellasjoner til å arbeide videre med modellen som skisseres. Alternativt er det nødvendig å få avklart innen hvilke administrative/økonomiske rammer arbeidet skal foregå framover. Hovedmomenter i forslaget fra UP1: ARBEIDSGRUPPEN TILRÅR FELLES ADMINISTRASJON AV FASTLEGEORDNINGEN MED FØLGENDE KOMMENTARER. Antall fastlegekontor videreføres med uendret lokalisasjon som dagens ordning. Dagens fastlegeavtaler (unntatt avtaler om offentlig legearbeid) videreføres som stabiliseringstiltak i inntil 5 år. I fastlegeavtalene tilstrebes gjennomsnittlig listelengder på ca pr lege for full kurativ virksomhet. Det vil være nødvendig å tilpasse framtidens fastlegeavtaler individuelt for å imøtekomme rekrutterings- og stabiliseringsutfordringer. Offentlige legearbeidstimer disponeres og fordeles etter individuelle avtaler med samkommunen. KVALITETSFREMMENDE ARBEID ER VIKTIG OGSÅ I FORHOLD TIL FASTLEGEFUNKSJONEN OG OFFENTLIG HELSEARBEID. Tiltak som er beskrevet i statusrapport juli 2011 søkes stimulert gjennom framtidig samarbeid med avtaleleger, og gjennom framtidig utvikling av samarbeidsavtaler. Side74

75 Arbeidsgruppen tilrår etablering av kvalitetsutvalg i samkommunen. Legetjenesten skal inkluderes i kvalitetsutvalgets arbeidsområde. SYKEHJEMSLEGEFUNKSJONEN Det er behov for kompetansehevning i sykehjemslegetilbudet. Gruppen er samstemt i ønsket om å samle tjenesten i større stillinger. Dette medfører bedre kontinuitet for brukerne. Merittering av legetjenesten ved sykeheimene er en kritisk suksessfaktor for muligheten til å rekruttere til større stillingsandeler i Namdalen. Arbeidsgruppen har utarbeidet et problemnotat til legeforeningen med fokus på dette. En vil søke rådgivning gjennom kontakt med Helsedirektoratet om å utrede alternative løsninger for merittering, herunder se på Nederlandsk modell som har valgt et tre-årig utdanningsløp som fører til spesialitet i eldremedisin. Fortsatt behov for tilsynslegeavtaler med fastleger for å ivareta overlapping når sykehjemslegene ikke er tilstede Det vil være nødvendig med daglig legetilsyn ved bruk av akuttsengene Det lyses ut 3 heltids kombistilling som sykehjemsleger i samkommunen (+ Osen) og Flatanger og helseforetaket. Stillingene lyses ut med de usikkerhetsmomenter som er anført om merittering. Stillingene kompletterer nyopprettet stilling i helseforetaket og forankres i en samarbeidsavtale mellom samkommunen og helseforetaket. Alternativt lyses stillingene ut som heltidsstillinger som sykehjemslege i Samkommunen (+ Osen) og Flatanger. Stillingene lyses ut som heltidsstillinger etter gjeldende regler for videre og etterutdanningsprogrammet OFFENTLIG LEGEARBEID (SE STATUSRAPPORT JULI 2011) I både forprosjektet og i prosjektdelen har det kommet klare signaler på at fastlegene ønskes representert i råd og utvalg med helsepolitisk innhold og som ikke er pasientrettet. Dette for å sikre at medisinsk faglige vurderinger er representert der det er behov for det. Volumet av dette arbeidet er vanskelig å fastslå, men arbeidsgruppen foreslår 1 t/uke/lege. Det settes av 10 timer til videreutdanning for sykehjemsleger. I tillegg foreslår en styrkning av sykehjemslegefunksjonene. Basissatsen er her ,- for 1/1 stilling. Det vil være behov for faglig rådgivning overfor nyopprettede ambulerende team. Arbeidsgruppen foreslår 2 t/team. Kommunene skal ha et større fokus på helsefremmende og forebyggende helsearbeid med hjemling i folkehelseloven. Veiledning innen primær og sekundærforebyggende helsetiltak skal være en del av avtalte offentlige legeoppgaver. Samkommunale behov er foreløpig skissert til 20 t/uke. Skisserte løsninger innebærer en merutgift for samkommunen som foreslås finansiert gjennom samhandlingsmidler på ca 2,4 mill (2011 kroner). Side75

76 SAMFUNNSMEDISINSK ARBEID Rene administrative funksjoner løses gjennom omforente løsninger innen samkommunen. Stillingen som kommuneoverlege for samkommunen + Flatanger økes til 100 % stilling. Det etableres 40 % stilling som stedfortreder for kommuneoverlegen i samkommunen + Flatanger. Samarbeidsløsninger med Osen og Indre Namdal må utredes. For UP1 Per W. Tvete leder Side76

77 Modell for legeteam eldremedisin/sykehjemsmedisin et samarbeid mellom kommunene i Midtre Namdal og Helse Nord-Trøndelag Stilling 1 HNT Stillingsgruppe 2 Kommunale legestillinger Midtre Namdal Stilling A Stilling B Stilling C Skjermet tid brukt i egen organisasjon Tilling 1: Kjernetid i egen virksomhet, inkludert vaktdeltakelse Stillingsgruppe 2: Kjernetid kommunale tjenester Andel av stilling som selges inn til samarbeidspart Stilling 1: Benyttes til veiledning, faglig tilrettelegging og oppfølging av stillingsgruppe 2 i deres 20 % andel i HNT Stillingsgruppe 2: Benyttes til tjenesteproduksjon for samarbeidspart, poliklinikk og avdelingstilknytning Andel av stillingen som benyttes til felles undervisning og kursing i teamet. Hvilken organisatorisk hovedandel av stillingen denne 5 % skal tilhøre ble ikke avklart i møtet Arbeidsgiveransvar og organisatorisk tilknytning for stillingene: Stilling 1: Avsatt legehjemmel i HNT med tanke på samarbeid opp mot utvikling av tiltak i Midtre Namdal. Arbeidsgiver er HNT, stillingen er administrativt underlagt HNT Stillingsgruppe 2: Opprettelse av 3 nye sykehjemslegestillinger i Midtre Namdal. Stillingsinnehavere ansettes i Namsos kommune men er administrativt underlagt Midtre Namdal samkommune ved kommuneoverlegen Side77

78 Faglig innhold sykehjemslege MNS Per i dag foreligger det ikke konkret utdanningsprogram for leger som ønsker å satse på eldremedisin alene. Legeforeningen vedtok (2008) å opprette et kompetanseområde i alders- og sykehjemsmedisin en formalisert, kompetansegivende etterutdanning for leger som allerede har en spesialitet. Dette blir forhåpentligvis et skritt på veien mot økt medisinsk kvalitet i sykehjem og kan bidra til å gi fagområdet større legitimitet og anerkjennelse. Men i hvilken grad vil det bidra til økt rekruttering av yngre leger som ennå ikke er ferdige spesialister? Spesialisthelsetjenesten har en veiledningsplikt overfor kommunehelsetjenesten, og det burde være naturlig for geriatere å engasjere seg i sykehjemsmedisinen. De fleste norske geriatere arbeider i sykehus vårt mål er ikke å endre på det. Geriatri er først og fremst et sykehusfag, det er blitt tydeligere i de senere år ved at geriaterne arbeider stadig mer akuttorientert. Dette er det stort behov for, siden akutt syke gamle med komplekse helseproblemer profitterer på et geriatrisk tilbud i sykehus. Utviklingen bidrar imidlertid i liten grad til noe faglig løft for sykehjemmene, og vi mener derfor at det er viktig å etablere nye samarbeidsformer på tvers av tjenestenivåene. (Romskaug/Wyller, tidskriftet for legeforeningen jan 2012) Flere miljøer (herunder UiB) ser på den nederlandske modellen med spesialistutdanning innen eldremedisin som en mulig farbar vei også for vår vei til styrking av sykehjemsmedisinen. Selv om denne etterutdanningen ikke er godkjent i Norge per i dag, vil et samarbeid mellom MNS og Helse Nord Trøndelag, Namsos fokusere de samme fordypningsområdene som den nederlandske modellen. Dette er i samsvar med tilrådingen som er gitt i prosjektet Helhetlige helsetjenester Den nederlandske modellen har 6 hovedtema som oppleves som spesifikk for spesialiteten eldremedisin. 1. Akuttbehandling Akuttbehandling av pasienter med kroniske sykdommer eller psykogeriatriske problemstillinger. Fokuset vil være på tilstander hvor hasteintervensjon er vesentlig for resultatet herunder triage og utøvelse av kriseintervensjon. 2. Behandling av kroniske sykdommer Medisinsk behandling av kroniske sykdommer hos eldre (Hjemme/institusjon) 3. Rehabilitering Behandle begrensinger og handikap som følge av akutte eller forverring av kroniske tilstander og komplikasjoner. Behandlingen fokuserer på gjenoppretting av funksjon og kan foregå enten institusjonsbasert eller ambulant. 4. Palliativ behandling Samlet behandling av pasienter i siste livsfase. Behandlingen skal rettes mot støtte av pasient og pårørende, spesielt med fokus på lindrende behandling. Side78

79 5. Psykogeriatrisk behandling i sykehjem Medisinsk behandling innen psykogeriatri eller geriatrisk psykiatriske pasienter som er innlagt i sykehjem. 6. Psykogeriatrisk behandling i heimen Behandling og oppfølging av psykogeriatriske pasienter som bor hjemme og deres pårørende. Tidlig diagnostikk og systematisk og god veiledning er vesentlig. Den nederlandske modellen har som anført 6 fokusområder. I tillegg til disse, vil en i en lokal løsning føye til et 7. fokusområde: 7. Farmakologi Mange eldre har et høyt forbruk av medikamenter med sannsynlig store utfordringer innen interaksjoner og bivirkninger. Eldremedisineren vil kunne bidra med rådgivning også utenfor sykehjemmet i samarbeid med fastlegene. Praktisk opplæring Den nederlandske modellen som fører fram til spesialiteten eldremedisin består av for en stor del arbeid under veiledning (sykehustjeneste og veiledet arbeid i sykehjemstjenesten). Praksisperioder i ulike temaområder, kurspakker og selvstudium. Så lenge spesialiteten eldremedisin ikke er etablert i Norge, vil en ikke konkret gå inn på aktuelle kurspakker nå, men en kan se i retning av den norske allmennlegeforeningens spesialistkomite og kompetansekrav for fordypningen innen eldremedisin: Forslag til organisering av kurs i alders- og sykehjemsmedisin Overordna tema: Organisering og samhandling i eldreomsorga Multimorbiditet Aldringens epidemiologi Kronisk funksjonssvikt Sjukdomspresentasjon hos gamle Svimmelhet, synkope og fall Klinisk etikk Søvnforstyrrelser hos eldre Helsejus Væske- og elektrolyttforstyrrelser Smittevern og epidemier Geriatrisk farmakologi miljøterapi Kurs Innhald i kurset som er relevant for hovedtemaene Normal aldring Organisering Tilstandar Farmakologi Hjelpemiddel Palliasjon Jus/Etikk Dødsårsaker Sjukeheimsmedisin: Auge og syn Hjelpemiddelsentral Cataract Mb Parkinson Antiparkinson Hørselshjelpem. ALS Heimeresp. Mb Parkinson Sansesvikt og Hørsel Syns- og audiopeda- Glaukom Hjerneslag Kalsium Briller Mb Park. Hjerneslag rehabilitering Balanse gogiske sentre AMD Prox femurfr. VitD Svaksynsoptikk Prox femurfr. Ledd Hørselskontakt Cerumen Andre frakturar Bisfosfonater Ganghjelpemiddel Skjelett Reh i 1. og 2.linje Presbyacusis Skrøpelighet Muskel Fysio- og ergoterapi Sarcopeni Osteoporose Logopedi Svimmelhet ALS Sjukeheimsmedisin: Hjerne Skjerma avdeling Demens Funksjonssvikt Antidemens Hjelpemidlar for Alvorleg Samtykke Demens Alderspsykiatri Sosial aldring Alderspsykiatri Depresjon APSD Antidepressiva demente demens Tvang DPS Delir Hypnotika Førarkort Hjelpeverge Psykosar Antipsykotika Testamente Sjukeheimsmedisin: Hjerte Langtidsavdeling i Hjertesvikt Kronisk nyresvikt Hjertemedisin LTOT Hjertesvikt Dialyse Hjertesjukd. Geriatri I Lunge sjukeheim Hjerteinfarkt Vannlatingsforst. Lungemedisin Heimerespirator Lungesvikt KOLS (Lunge,hjerte, kar, nyre, Nyre * rutiner for oppfølgingaortastenosehos menn/kvinner Medisin ved BiPAP Nyresvikt Nyresjukdom uro, gyn) Urinblære * journalsystem KOLS Ca prostatae lever-/nyresvikt Forstøvar Diabetes Prostata Pneumoni Inkontinens Medisin mot BPH Suprapubisk kateter UVI KAD Sjukeheimsmedisin: Mage Sjukeheim Esophagitt Kreft hos eldre H2-blokkere/PPI Smertepumpe Kreft PEG Kreft Geriatri II Tarm * inntakskriterier for Ulcus Cancer coli Avføringsmiddel PEG-sonde Den døande Underernæring (Mage, tarm, diabetes, revma,lever/pancreas korttid- og langtidspl. Obstipasjon Underernæring Smertebehandling pasienten hud, kreft) Hud * innlegging og utskriv- Diare Sår Hudmiddel ing frå sjukehus Diabetes Herpes zoster Antidiabetika PMR Urinsyregikt Prednisolon Side79

80 1. Det veiledede arbeidet ved sykehjemsdelen (80%) forutsettes veiledet gjennom erfarne sykehjemsleger/spesialister i allmennmedisin. 2. Sykehusveiledningen (20%) forutsettes gitt i bolker i følgende seksjoner: a. Tjeneste somatisk geriatri ( 6 12 mnd) b. Tjeneste psykogeriatrisk seksjon (6 12 mnd) c. Tjeneste farmakologi (6 12 mnd) d. Tjeneste ved indremedisinsk avdeling (100% i 3 6 mnd) e. Valgfri tjeneste (3 9 mnd) Innholdet i pakkene beskrives ikke i denne redegjøringen, men i hovedsak ser en for seg poliklinisk virksomhet ved de ulike seksjonene. For tjenesten ved indremedisinsk avdeling vil det være naturlig at legen går inn i ordinært arbeid, inkl. vakttjeneste ved avdelingen. Side80

81 Midtre Namdal samkommune Administrasjonssjefen Saksmappe: 2013/908-2 Saksbehandler: Tor Brenne Saksframlegg Kontrollutvalgets årsrapport 2012 Utvalg Utvalgssak Møtedato Midtre Namdal samkommunestyre 14/ Kontrollutvalgets innstilling Samkommunestyret tar Kontrollutvalgets årsrapport til orientering Hjemmel for vedtaket er: Side81

82 Vedlegg: 1 Kontrollutvalgets årsrapport for 2012 Saksopplysninger / vurdering Kontrollutvalgets årsrapport følger som vedlegg til saken. Saken ble behandlet av kontrollutvalget i sak 003/13. Det er kontrollutvalget selv som innstiller til vedtak i saken. Side82

83 Midtre Namdal samkommune Kontrollutvaiget Kontrollutvalgets årsrapport for 2012 til Midtre Namdal Samkommunestyre Vedtatt av kontrollutvalget i møtet den , sak 00*/13 " i y pir A Ull 1 1L`,::,'N luel,acdihk\, 4.; boks 2564, 773E: Slf in1q(': Tc.;(7 fon i) - pos:: Side83

84 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 KONTROLLUTVALGET 3 2 KONTROLLUTVALGETS VIRKSOMHET I MOTER BEHANDLING AV SAMKOMMUNENS REGNSKAPER FORVALTNINGSREVISJON SELSKAPSKONTROLL GJENNOMGANG AV MOTEPROTOKOLLER TILSYN MED REVISJONEN ORIENTERING FRA SAMKOMMUNENS ADMINISTRASJON BEFARING/BESOK 4 3 AVSLUTNING VEDLEGG - OVERSIKT OVER KONTROLLUTVALGETS SAKER KONTROLLUTVALGETS ARSRAPPORT FOR 2012 SIDE 2 AV 6 Side84

85 INNLEDNING Samkommunestyret har det øverste tilsyn med forvaltninaen i samkommunen, og kan forlange enhver sak lagt fram for seg til orientering eller avgjørelse. De kan omgjøre vedtak av andre organer eller administrasjonen i samme utstrekning som disse kunne ornajøre vedtaket selv. Samkommunestyret skal påse at samkommunens regnskaper revideres på betryagende måte. Med hjemmel i forsøksforskrift med interkommunalt samarbeid (samkommuneforskriften) (FOR nr. 1162) 3-7 velger samkommunestyret et kontrollutvalg til å forestå det løpende tilsyn med forvaltningen på sine vegne. Den kommunale egenkontrollen som utøves av kontrollutvalget må ikke forveksles med samkommunens internkontroll. Samkommunens internkontroll er administrasjonssjefens ansvar. 1 KONTROLLUTVALGET På møtet den , sak PS 34/11, valgte Midtre Namdal Samkommunestyre et nytt kontrollutvalg på 4 faste medlemmer og 4 varamedlemmer for perioden : Faste medlemmer Hilde Vatnar Selnes Nils Kristian Lie Ann Gregersen Egill Vatne Kommune Namsos Namdalseid Overhalla Fosnes Varamedlemmer Jøraen Hoffmann Per Arve Lie Øystein Mørkved Aase Helene Aglen Kommune Namsos Namdalseid Overhalla Fosnes 2 KONTROLLUTVALGETS VIRKSOMHET I 2012 Sekretariatstjenesten for kontrollutvalaet utføres av KomSek Trøndelag IKS. Revisjonsoppdraget (regnskapsrevisjon, forvaltningsrevisjon og selskapskontroll) utføres av KomRev Trøndelaa IKS. 2.1 MØTER Kontrollutvalaet har i 2012 holdt 5 møter, og behandlet 25 saker. se vedlegg. Tilsvarende for 2010 var 4 møter og 16 saker. Møtene i utvalaet har vært åpne fra og med sak 006/12. Samkommunens revisor benytter sea av sin møte- og talerett i kontrollutvalgets møter. Samkommunens ordfører. samt deltakerkommunenes ordførere har møte- oa talerett i kontrollutvalget, og mottar moteinnkalling og møteprotokoll. KONTROLLUTVALGETS ARSRAPPORT FOR 2012 S1DE 3 AV 6 Side85

86 Administrasjonssjefen i samkommunen mottar kopi av møteinnkalling og møteprotokoll, men møter kun etter innkalling. 2.2 BEHANDLING AV SAMKOMMUNENS REGNSKAPER 2011 var samkommunens andre driftsår. Arsreanskap oa årsberetning ble behandlet på møtet den , sak 012/ FORVALTNINGSREVISJON Det har ikke vært gjennomført egne forvaltningsrevisjonsprosjekt for samkommunen i Plan for forvaltningsrevisjon for ble behandlet av kontrollutvalget i sak 015/12 og vedtatt av samkommunestyret den Det er igangsatt forvaltningsrevisjonsprosjekt på næringsarbeid etter dette i Kontrollutvalget vedtok prosjektplan for forvaltningsrevisjonsprosjekt på næringsstøtte i sak 025/12 den Rapporten skal fremlegges i 1. halvår SELSKAPSKONTROLL Samkommunen er ikke eier av. eller medeier i selskaper. Det er derfor ikke gjennomført kontroll i GJENNOMGANG AV MØTEPROTOKOLLER På oppdrag fra kontrollutvalaet gjennomgår revisor møteprotokoller fra samkommunestyret med fokus på saker av vesentlia økonomisk betydnina. Hensikten med gjennomgangen er å påse at vedtakene fattes i tråd med lov, forskrift, realeverk og overordnede planer. Kontrollutvalaet har i sakene 007/12 og 021/12, behandlet to rapporter etter slik gjennomgang. 2.6 TILSYN MED REVISJONEN Utvalget påser gjennom behandling av revisjonsstrategier og statusrapporter fra revisjonen at revisjonsarbeidet er å jour og foregår i samsvar med god kommunal revisjonsskikk. I løpet av året er det jevnlige møter mellom KomSek Trøndelag IKS og KomRev Trøndelag IKS. Oppdragsansvarlig revisor skal årlig avgi en vurdering av sin uavhengighet i forhold til samkommunen, jfr. forskrift om revisjon 15. Vurderingen for 2012 ble avgitt av oppdragsansvarlig revisor den , og lagt frem for kontrollutvalget i møtet den sak 012/11. Tilsvarende for 2013 ble behandlet av kontrollutvalget den , sak 020/ ORIENTERING FRA SAMKOMMUNENS ADMINISTRASJON Kontrollutvalget i sak 022/12 den orientert fra administrasjonen om situasjonen i barnevernet. Årsaken til det var oppslag i Namdals-Avisa den etter tilsynsbesøk fra fylkesmannen. 2.8 BEFARING/BESØK I 2012 ble det ikke gjennomført tilsynsbesøk ved noen av samkommunens avdelinaer. Det er foreløpig heller ikke lagt opp til at kontrollutvalget skal ajennomføre besøk ved noen avdelinger i KONTROLLUTVALGETS ÅRSRAPPORT FOR 2012 SIDE 4 AV 6 Side86

87 3 AVSLUTNING På samkommunestyrets vegne har kontrollutvalget det øverste ansvaret for å føre tilsyn med samkommunens administrasjon, avdelinger og forvaltning. I praksis blir forhold som kontroll og tilsyn avdekker, løst på lavest mulig nivå, og bare unntaksvis formelt rapportert til samkommunestyret. Kontrol1utvalget vurderer fortløpende hvilke saker og hvilken informasjon som bør presenteres for samkommunestyret. Kontrollutvalget ser positivt på innspill fra samkommunestyret i form av forslag på oppgaver det vil være ønskelig at kontrollutvalqet ser nærmere på. Namsos den 24. januar /- lkler atnar, _7r Ann Gregersn Nils Kristian Lie/s/ nesileder medlem KONTROLLUTVALGETS ARSRAPPORT FOR 2012 SIDE 5 AV 6 Side87

88 Midtre Namdal samkommune Administrasjonssjefen Saksmappe: 2013/550-8 Saksbehandler: Tor Brenne Saksframlegg Valg av klagenemnd Utvalg Utvalgssak Møtedato Midtre Namdal samkommunestyre 15/ Administrasjonssjefens innstilling Hjemmel for vedtaket er: Side88

89 Saksopplysninger / vurdering Forskriften om samkommuneforsøket forutsetter at samkommunestyret velger en klagenemnd som skal behandle klager av samkommunens underordnede organer etter forvaltningslovens 28 første ledd, jfr. forskriftens 5-1. I 5-1, nr 5 reguleres hvordan klagenemnda skal sammensettes. Det skal minimum være en representant fra hver av deltakerkommunene. Klagenemnda velger selv leder og nestleder. Ved en forglemmelse ble ikke klagenemnd valgt ved konstituering av samkommunestyret. MNS hadde valgt klagenemnd i forrige periode uten at det var nødvendig å sammenkalle nemnda. Det har heller ikke vært klagesaker så langt i denne perioden som skulle ha vært behandlet i en klagenemnd. Saken legges fram for samkommunestyret som valgsak uten innstilling fra administrasjonssjefen. Side89

90 Midtre Namdal samkommune Miljø og landbruk Saksmappe: 2013/ Saksbehandler: Aksel Håkonsen Saksframlegg Melding om vedtak etter kommunelovens 13 vedr. søknad om scooterløyve til fjellstyrehytte ved Reinsjøen i Overhalla - Hans Erling Opdal Utvalg Utvalgssak Møtedato Midtre Namdal samkommunestyre 16/ Administrasjonssjefens innstilling Utvalg for hastesaker i Midtre Namdal samkommune behandlet i sak 22/13 søknad fra Hans Erling Opdal om scooterløyve til fjellstyrehytte ved Reinsjøen i Overhalla den Saken er behandlet etter kommunelovens 13. Vedtaket tas til orientering. Side90

91 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat I Søknad om kjøretillatelse med scooter fra parkeringsplass til fjellstyrets hytte ved Reinsjøen S Søknad om scooterløyve til fjellstyrehytte ved Reinsjøen i Overhalla X Særutskrift - Søknad om scooterløyve til fjellstyrehytte ved Reinsjøen i Overhalla U Søknad om scooterløyve til fjellstyrehytte ved Reinsjøen i Overhalla Hans Erling Opdal Hans Erling Opdal Vedlegg 1 Særutskrift - Søknad om scooterløyve til fjellstyrehytte ved Reinsjøen i Overhalla Saksopplysninger / vurdering Utvalg for hastesaker i Midtre Namdal samkommune har i sak 22/13 brukt sin myndighet til å behandle hastesak etter kommunelovens 13. feb. Viser til vedlagte særutskrift. Side91

92 Midtre Namdal samkommune Miljø og landbruk Saksmappe: 2013/ Saksbehandler: AkselHåkonsen Saksfr amlegg Søknad om scooterløyvetil fjellstyrehytte ved Reinsjøeni Overhalla Utvalg Utvalgssak Møtedato Midtre Namdalsamkommune- Utvalg for hastesaker 22/ Administrasjonssjefensinnstilling I medholdav Lov om motorferdseli ut markog vassdragog Nasjonalforskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmarkog vassdrag 6, samtvedvurderingetternaturmangfoldlovens 8 12, gis Søker Tillatelse til Strekning :HansErling Opdal :bruk av en snøscooteren tur for transport av proviantog utstyrmed vekt eller volum somgjør at detteikke kanfraktesutenbruk av motorisert kjøretøy. Det skalbrukessledepåscooteren. :fra p-plassi Leirdalenlangsskiløypetrasetil Overhallafjellstyreshytte vedreinsjøen. Periode : Annet : Dokumentasjonpåleie avhytta medbringes Behandling i Midtre Namdal samkommune- Utvalg for hastesaker Administrasjonssjefens innstilling enstemmigvedtatt. Vedtak i Midtre Namdal samkommune- Utvalg for hastesaker I medholdav Lov om motorferdseli ut markog vassdragog Nasjonalforskrift for bruk av motorkjøretøyeri utmarkogvassdrag 6,samtvedvurderingetterNaturmangfoldlovens 8 12, gis Søker Tillatelse til Strekning :HansErling Opdal :bruk av en snøscooteren tur for transport av proviantog utstyrmed vekt eller volum somgjør at detteikke kanfraktesutenbruk av motorisert kjøretøy. Det skalbrukessledepåscooteren. :fra p-plassi Leirdalenlangsskiløypetrasetil Overhallafjellstyreshytte vedreinsjøen. Periode : Annet : Dokumentasjonpåleie avhytta medbringes Side92

93 Saksopplysninger / vurdering HansErling Opdalsøkerom å få benytte snøscooterfor transportav utstyr og proviantfra p- plassi Leirdalentil Overhallafjellstyreshytte vedreinsjøen.hytta er leid for perioden til og med det er tenktå benytteerlendlandesomleiekjører, og det skalkun benyttessnøscooterfor tureninn til hytta. SakenmåbehandlesetterNasjonalforskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmarkog påislagte vassdrag, 6: I unntakstilfelle kan kommunestyret eller annet folkevalgt organ somkommunestyret bestemmer- etter skriftlig søknadgi tillatelse til kjøring utover 2,3, 4 og 5 dersom søkerenpåviser et særlig behovsomikke knytter segtil turkjøring, og somikke kan dekkespå annenmåte. Før eventuelltillatelse gis, skal transportbehovet vurderes mot mulige skader og ulemper i forhold til et mål om å redusere motorferdselentil et minimum. I retningslinjerfor bruk av snøscooteri Overhallakommune,blir forholdetleie av hytte behandleti punkt2: Ved leie av hytte gjelder følgende: 1. Avstandenmellom brøyta bilveg og leid hytte skal væremer enn 2,5 km. 2. Transportbehovetskal oppgisi søknad. 3. Leieforholdet skal dokumenteres 4. Kjøretillatelsen skal bare gis for aktuell leieperiode. 5. Bare 1 kjøretillatelse pr. hytte pr. leieperiode. 6. Det skal henvisestil nærmestekjørelei. 7. Kjøretillatelse til leid hytte skal bare gjelde ved leie av ordinære utleiehytter, dvs. fjellstyrets og Statskogshytter. Det kan gis kjøretillatelse til leier av privat hytte der det kan dokumenteresat hytteeier driver hytteutleie somnæring. 8. Det skal ikke gis kjøretillatelse til leier av Salfjellstu. I følgerundskrivt- 6/09skalsøknadenogsåvurderesetterNaturmangfoldlovens 8-12: Med bakgrunni kunnskaperog erfaringervurderefarefor skadepåøkosystemer- 8. Ved manglendekunnskapskalføre- var prinsippetleggestil grunn 9. Hensyn til samletbelastningsomtillatelsevil bidratil Ved farefor skaderkansøkerpåleggesandre løsningerselvom detmedførerøkte kostnader- 11 og 12. Vurdering Søkerfyller denødvendigekrav i forhold til retningslinjerfor bruk av snøscooteri Overhalla kommune,punkt2 somomhandlerleie av hytte. Naturmangfoldlovens 8-12: Kjøring medlett beltegåendekjøretøypåsnødektmarktilsier lite skadepotensialepåvegetasjon,dyreliv og terrengmeddetomfangetavtrafikk somforventesi området. Det anbefalesderforat søkergis kjøretillatelsefra p-plassi Leirdalentil Overhallafj ellstyres hytte vedreinsjøenfor omsøktdato. Side93

94 Midtre Namdal samkommune Miljø og landbruk Saksmappe: 2013/ Saksbehandler: Aksel Håkonsen Saksframlegg Melding om vedtak etter kommunelovens 13 ang. søknad om scooterløyve til Overhalla fjellstyres hytte ved Reinsjøen - Geir Nysæter Utvalg Utvalgssak Møtedato Midtre Namdal samkommunestyre 17/ Administrasjonssjefens innstilling Utvalg for hastesaker i Midtre Namdal samkommune behandlet i sak 24/13 vedrørende søknad om scooterløyve til Overhalla fjellstyres hytte ved Reinsjøen Saken er behandlet etter kommunelovens 13. Vedtaket tas til orientering. Side94

95 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat I Søknad om bruk av snøscooter til Geir Nysæter leid hytte S Søknad om scooterløyve til Overhalla fjellstyres hytte ved Reinsjøen X Særutskrift - Søknad om scooterløyve til Overhalla fjellstyres hytte ved Reinsjøen U Melding om vedtak Geir Nysæter Vedlegg 1 Særutskrift - Søknad om scooterløyve til Overhalla fjellstyres hytte ved Reinsjøen Saksopplysninger / vurdering Utvalg for hastesaker i Midtre Namdal samkommune har i sak 20/13 brukt sin myndighet til å behandle hastesak etter kommunelovens 13. Viser til vedlagte særutskrift. Side95

96 Midtre Namdal samkommune Miljø og landbruk Saksmappe: 2013/ Saksbehandler: AkselHåkonsen Saksfr amlegg Søknad om scooterløyvetil Overhalla fjellstyres hytte ved Reinsjøen Utvalg Utvalgssak Møtedato Midtre Namdalsamkommune- Utvalg for hastesaker 24/ Administrasjonssjefensinnstilling I medholdav Lov om motorferdseli ut markog vassdragog Nasjonalforskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmarkog vassdrag 6, samtvedvurderingetternaturmangfoldlovens 8 12, gis Søker Tillatelse til Strekning Periode Annet :GeirNysæter :bruk av en snøscooteren tur fram og tilbakefor transportav proviantog utstyr medvekt eller volum somgjør at detteikke kanfraktesutenbruk av motorisertkjøretøy. Det skalbrukessledepåscooteren. :fra p-plassi Leirdalenlangsskiløypetrasetil Overhallafjellstyreshytte vedreinsjøen. : til og med : Dokumentasjonpåleie avhytta medbringes Behandling i Midtre Namdal samkommune- Utvalg for hastesaker Administrasjonssjefens innstilling enstemmigvedtatt. Vedtak i Midtre Namdal samkommune- Utvalg for hastesaker I medholdav Lov om motorferdseli ut markog vassdragog Nasjonalforskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmarkog vassdrag 6, samtvedvurderingetternaturmangfoldlovens 8 12, gis Søker Tillatelse til Strekning Periode Annet :GeirNysæter :bruk av en snøscooteren tur fram og tilbakefor transportav proviantog utstyr medvekt eller volum somgjør at detteikke kanfraktesutenbruk av motorisertkjøretøy. Det skalbrukessledepåscooteren. :fra p-plassi Leirdalenlangsskiløypetrasetil Overhallafjellstyreshytte vedreinsjøen. : til og med : Dokumentasjonpåleie avhytta medbringes Side96

97 Saksopplysninger / vurdering Geir Nysætersøkerom å få benytte snøscooterfor transportav utstyr og proviantfra p-plassi Leirdalentil Overhallafjellstyreshytte vedreinsjøen.hytta er leid for perioden til og med SakenmåbehandlesetterNasjonalforskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmarkog påislagte vassdrag, 6: I unntakstilfelle kan kommunestyret eller annet folkevalgt organ somkommunestyret bestemmer- etter skriftlig søknadgi tillatelse til kjøring utover 2,3, 4 og 5 dersom søkerenpåviser et særlig behovsomikke knytter segtil turkjøring, og somikke kan dekkespå annenmåte. Før eventuelltillatelse gis, skal transportbehovet vurderes mot mulige skader ogulemperi forhold til et mål omåredusere motorferdselentil et minimum. I retningslinjerfor bruk av snøscooteri Overhallakommune,blir forholdetleie av hytte behandleti punkt2: Ved leie av hytte gjelder følgende: 1. Avstandenmellom brøyta bilveg og leid hytte skal væremer enn 2,5 km. 2. Transportbehovetskal oppgisi søknad. 3. Leieforholdet skal dokumenteres 4. Kjøretillatelsen skal bare gis for aktuell leieperiode. 5. Bare 1 kjøretillatelse pr. hytte pr. leieperiode. 6. Det skal henvisestil nærmestekjørelei. 7. Kjøretillatelse til leid hytte skal bare gjelde ved leie av ordinære utleiehytter, dvs. fjellstyrets og Statskogshytter. Det kan gis kjøretillatelse til leier av privat hytte der det kan dokumenteresat hytteeierdriver hytteutleie somnæring. 8. Det skal ikke gis kjøretillatelse til leier av Salfjellstu. I følgerundskrivt- 6/09skalsøknadenogsåvurderesetterNaturmangfoldlovens 8-12: Med bakgrunni kunnskaperog erfaringervurderefarefor skadepåøkosystemer- 8. Ved manglendekunnskapskalføre- var prinsippetleggestil grunn 9. Hensyn til samletbelastningsomtillatelsevil bidratil Ved farefor skaderkansøkerpåleggesandreløsningerselvom detmedførerøkte kostnader- 11 og 12. Vurdering Søkerfyller denødvendigekrav i forhold til retningslinjerfor bruk av snøscooteri Overhalla kommune,punkt2 somomhandlerleie av hytte. Naturmangfoldlovens 8-12:Kjøring medlett beltegåendekjøretøypåsnødektmarktilsier lite skadepotensialepåvegetasjon,dyreliv og terrengmeddetomfangetavtrafikk somforventesi området. Det anbefalesderforat søkergis kjøretillatelsefra p-plassi Leirdalentil Overhallafjellstyres hytte vedreinsjøenfor omsøktperiode. Side97

98 Midtre Namdal samkommune Miljø og landbruk Saksmappe: 2013/ Saksbehandler: Aksel Håkonsen Saksframlegg Melding om vedtak etter kommunelovens 13 ang. søknad om scooterløyve til Overhalla fjellstyres hytte ved Grytsjøen - Lasse Lian Utvalg Utvalgssak Møtedato Midtre Namdal samkommunestyre 18/ Administrasjonssjefens innstilling Utvalg for hastesaker i Midtre namdal samkommune behandlet sak 23/13 vedrørende søknad om scooterløyve til Overhalla fjellstyrets hytte ved Grytsjøen Saken er behandlet etter kommunelovens 13. Vedtaket tas til orientering. Side98

99 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat I Søknad om kjøretillatelse for scooter Lasse Rian til leid hytte S Søknad om scooterløyve til Overhalla fjellstyres hytte ved Grytsjøen X Særutskrift - Søknad om scooterløyve til Overhalla fjellstyres hytte ved Grytsjøen U Melding om vedtak Lasse Rian Vedlegg 1 Særutskrift - Søknad om scooterløyve til Overhalla fjellstyres hytte ved Grytsjøen Saksopplysninger / vurdering Utvalg for hastesaker i Midtre Namdal samkommune har i sak 23/13 brukt sin myndighet til å behandle hastesak etter kommunelovens 13. Viser til vedlagte særutskrift. Side99

100 Midtre Namdal samkommune Miljø og landbruk Saksmappe: 2013/ Saksbehandler: AkselHåkonsen Saksfr amlegg Søknad om scooterløyvetil Overhalla fjellstyres hytte ved Grytsjøen Utvalg Utvalgssak Møtedato Midtre Namdalsamkommune- Utvalg for hastesaker 23/ Administrasjonssjefensinnstilling I medholdav Lov om motorferdseli ut markog vassdragog Nasjonalforskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmarkog vassdrag 6, samtvedvurderingetternaturmangfoldlovens 8 12, gis Søker Tillatelse til Strekning Periode Annet :LasseRian :bruk av en snøscooteren tur fram og tilbakefor transportav proviantog utstyr medvekt eller volum somgjør at detteikke kanfraktesutenbruk av motorisertkjøretøy. Det skalbrukessledepåscooteren. :fra p-plassi Leirdalenlangsskiløypetrasetil Overhallafjellstyreshytte vedgrytsjøen. : til og med : Dokumentasjonpåleie avhytta medbringes Behandling i Midtre Namdal samkommune- Utvalg for hastesaker Administrasjonssjefens innstilling enstemmigvedtatt. Vedtak i Midtre Namdal samkommune- Utvalg for hastesaker I medholdav Lov om motorferdseli ut markog vassdragog Nasjonalforskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmarkog vassdrag 6, samtvedvurderingetternaturmangfoldlovens 8 12, gis Søker Tillatelse til Strekning Periode Annet :LasseRian :bruk av en snøscooteren tur fram og tilbakefor transportav proviantog utstyr medvekt eller volum somgjør at detteikke kanfraktesutenbruk av motorisertkjøretøy. Det skalbrukessledepåscooteren. :fra p-plassi Leirdalenlangsskiløypetrasetil Overhallafjellstyreshytte vedgrytsjøen. : til og med : Dokumentasjonpåleie av hytta medbringes Side100

101 Saksopplysninger / vurdering LasseRiansøkerom åfå benytte snøscooterfor transportav utstyr og proviantfra p-plassi Leirdalentil OverhallaFjellstyreshytte vedgrytsjøen.hytta er leid for perioden til og med SakenmåbehandlesetterNasjonalforskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmarkog påislagte vassdrag, 6: I unntakstilfelle kan kommunestyret eller annet folkevalgt organ somkommunestyret bestemmer- etter skrift lig søknadgi tillatelse til kjøring utover 2,3, 4 og 5 dersom søkerenpåviser et særlig behovsomikke knytter segtil turkjøring, og somikke kan dekkespå annenmåte. Før eventuelltillatelse gis, skal transportbehovet vurderes mot mulige skader og ulemper i forhold til et mål om å redusere motorferdselentil et minimum. I retningslinjerfor bruk av snøscooteri Overhallakommune,blir forholdetleie av hytte behandleti punkt2: Ved leie av hytte gjelder følgende: 1. Avstandenmellom brøyta bilveg og leid hytte skal væremer enn 2,5 km. 2. Transportbehovetskal oppgisi søknad. 3. Leieforholdet skal dokumenteres 4. Kjøretillatelsen skal bare gis for aktuell leieperiode. 5. Bare 1 kjøretillatelse pr. hytte pr. leieperiode. 6. Detskalhenvisestil nærmestekjørelei. 7. Kjøretillatelse til leid hytte skal bare gjelde ved leie av ordinære utleiehytter, dvs. fjellstyrets og Statskogshytter. Det kan gis kjøretillatelse til leier av privat hytte der det kan dokumenteresat hytteeier driver hytteutleie somnæring. 8. Det skal ikke gis kjøretillatelse til leier av Salfjellstu. I følgerundskrivt- 6/09skalsøknadenogsåvurderesetterNaturmangfoldlovens 8-12: Med bakgrunni kunnskaperog erfaringervurderefarefor skadepåøkosystemer- 8. Ved manglendekunnskapskalføre- var prinsippetleggestil grunn 9. Hensyn til samletbelastningsomtillatelsevil bidratil Ved farefor skaderkansøkerpåleggesandreløsningerselvom detmedførerøkte kostnader- 11 og 12. Vurdering Søkerfyller denødvendigekrav i forhold til retningslinjerfor bruk av snøscooteri Overhalla kommune,punkt2 somomhandlerleie av hytte. Naturmangfoldlovens 8-12:Kjøringmedlettbeltegåendekjøretøypåsnødektmarktilsier lite skadepotensialepåvegetasjon,dyreliv og terrengmeddetomfangetavtrafikk somforventesi området. Det anbefalesderforat søkergis kjøretillatelsefra p-plassi Leirdalentil Overhallafjellstyres hyttevedgrytsjøenfor omsøktperiode. Side101

102 Midtre Namdal samkommune Miljø og landbruk Saksmappe: 2013/ Saksbehandler: Per Olav Meosli Saksframlegg Melding om vedtak etter kommunelovens 13 ang. søknad om scooterløyve til Statskogs utleiehytte ved Skatland - Jahn Roger Gjertsås Utvalg Utvalgssak Møtedato Midtre Namdal samkommunestyre 19/ Administrasjonssjefens innstilling Utvalg for hastesaker i Midtre Namdal samkommune behandlet sak 26/13 vedrørende søknad om scooterløyve til Statskogs utleiehytte ved Skatland den Saken er behandlet etter kommunelovens 13. Vedtaket tas til orientering. Side102

103 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat I Søknad om kjøretillatelse med snøscooter til leid hytte - Brøytet veg til Skatlandstrand I Søknad om kjøretillatelse med snøscooter til leid hytte - Brøytet veg til Spjøtvasshytta S Søknad om scooterløyve til Statskogs utleiehytte ved Skatlandstrand Jahn Roger Gjertsås Jahn Roger Gjertsås Vedlegg 1 Særutskrift - Søknad om scooterløyve til Statskogs utleiehytte ved Skatlandstrand Saksopplysninger / vurdering Utvalg for hastesaker i Midtre Namdal samkommune har i sak 26/13 brukt sin myndighet til å behandle hastesak etter kommunelovens 13. Viser til vedlagte særutskrift. Side103

104 Midtre Namdal samkommune Miljø og landbruk Saksmappe: 2013/ Saksbehandler: PerOlav Meosli Saksfr amlegg Søknad om scooterløyvetil Statskogsutleiehytte ved Skatlandstrand Utvalg Utvalgssak Møtedato Midtre Namdalsamkommune- Utvalg for hastesaker 26/ Administrasjonssjefensinnstilling I medholdav Lov om motorferdseli ut markog vassdragog Nasjonalforskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmarkog vassdrag 6, samtvedvurderingetternaturmangfoldlovens 8 12, gis Søker Tillatelse til Strekning Periode Annet : JahnRogerGjertsås : bruk av en snøscooteren tur fram og tilbakefor transportav proviantog utstyr medvekt eller volum somgjør at detteikke kanfraktesutenbruk av motorisertkjøretøy. Det skalbrukessledepåscooteren. : fra endenav brøytetvei sørfor Romstad,langsubrøytetskogsbilveitil utleiehytte vedskatlandstrandai Namdalseid. : til og med : Dokumentasjonpåleie avhytta medbringes. Behandling i Midtre Namdal samkommune- Utvalg for hastesaker Administrasjonssjefens innstilling enstemmigvedtatt. Vedtak i Midtre Namdal samkommune- Utvalg for hastesaker I medholdav Lov om motorferdseli ut markog vassdragog Nasjonalforskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmarkog vassdrag 6, samtvedvurderingetternaturmangfoldlovens 8 12, gis Søker Tillatelse til Strekning Periode Annet : JahnRogerGjertsås : bruk av en snøscooteren tur fram og tilbakefor transportav proviantog utstyr medvekt eller volum somgjør at detteikke kanfraktesutenbruk av motorisertkjøretøy. Det skalbrukessledepåscooteren. : fra endenav brøytetvei sørfor Romstad,langsubrøytetskogsbilveitil utleiehytte vedskatlandstrandai Namdalseid. : til og med : Dokumentasjonpåleie avhytta medbringes. Side104

105 Saksopplysninger JahnRogerGjertsåssøkerom å få benytte snøscooterfor transportav utstyrog proviantfra Romstadi Bangdalen,langsubrøytetskogsbilveitil Statskogsutleiehytte vedskatlandstrandai Namdalseidkommune.Hytta er leid for perioden til og med SakenmåbehandlesetterNasjonalforskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmarkog påislagte vassdrag, 6: I unntakstilfelle kan kommunestyret eller annet folkevalgt organ somkommunestyret bestemmer- etter skriftlig søknadgi tillatelse til kjøring utover 2,3, 4 og 5 dersom søkerenpåviser et særlig behovsomikke knytter segtil tur kjøring, og somikke kan dekkespå annenmåte. Før eventuelltillatelse gis, skal transportbehovet vurderes mot mulige skader og ulemper i forhold til et mål om å reduseremotorferdselentil et minimum. I følgerundskrivt- 6/09skalsøknadenogsåvurderes etternaturmangfoldlovens 8-12: Med bakgrunni kunnskaperog erfaringervurderefarefor skadepåøkosystemer- 8. Ved manglendekunnskapskalføre- var prinsippetleggestil grunn 9. Hensyn til samletbelastningsomtillatelsevil bidratil Ved farefor skaderkansøkerpåleggesandreløsningerselvom detmedførerøkte kostnader- 11 og 12. Vurdering Naturmangfoldlovens 8-12:Kjøringmedlettbeltegåendekjøretøypåsnødektmarktilsier lite skadepotensialepåvegetasjon,dyreliv og terrengmeddetomfangetav trafikk somforventesi området. Det anbefalesderforat søkergis kjøretillatelsefra endenav brøytet vei sørfor Romstadi Bangdalen,langsubrøytet skogsbilveitil utleiehytte vedskatlandstrandai Namdalseid kommunefor omsøktperiode. Side105

106 Midtre Namdal samkommune Miljø og landbruk Saksmappe: 2013/ Saksbehandler: Aksel Håkonsen Saksframlegg Melding om vedtak etter kommunelovens 13 ang. søknad om scooterløyve i forbindelse med grensemerking for Bangsjøan naturreservat - Nord- Trøndelag jordskifterett Utvalg Utvalgssak Møtedato Midtre Namdal samkommunestyre 20/ Administrasjonssjefens innstilling Utvalg for hastesaker i Midtre Namdal samkommune behandlet sak 25/13 vedrørende søknad om scooterløyve i forbindelse med grensemerking for Bangsjøan naturreservat den Saken er behandlet etter kommunelovens 13. Vedtaket tas til orientering. Side106

107 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat I VS: Søknad om tillatelse til bruk av Nord Trøndelag Jordskifterett snøscooter/helikopter i forbindelse med merking og innmåling av vernegrenser rundt Bangsjøen verneområde m.fl. i Nord Trøndelag S Søknad om scooterløyve i forbindelse med grensemerking for Bangsjøan naturreservat _ Nord Trøndelag jordskifterett X Særutskrift - Søknad om scooterløyve i forbindelse med grensemerking for Bangsjøan naturreservat _ Nord Trøndelag jordskifterett U Melding om vedtak Nord Trøndelag Jordskifterett Vedlegg 1 Særutskrift - Søknad om scooterløyve i forbindelse med grensemerking for Bangsjøan naturreservat Nord-Trøndelag jordskifterett Saksopplysninger / vurdering Utvalg for hastesaker i Midtre Namdal samkommune har i sak 25/13 brukt sin myndighet til å behandle hastesak etter kommunelovens 13. Viser til vedlagte særutskrift. Side107

108 Midtre Namdal samkommune Miljø og landbruk Saksmappe: 2013/ Saksbehandler: AkselHåkonsen Saksfr amlegg Søknad om scooterløyvei forbindelse med grensemerking for Bangsjøan naturreservat Nord-Trøndelag jordsk ifterett Utvalg Utvalgssak Møtedato Midtre Namdalsamkommune- Utvalg for hastesaker 25/ Administrasjonssjefensinnstilling I medholdav Lov om motorferdseli ut markog vassdragog Nasjonalforskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmarkog vassdrag 6, samtvedvurdering etternaturmangfoldlovens 8 12, gis Søker Tillatelse til Periode : Nord TrøndelagJordskifterett :bruk av ensnøscooteri forbindelsemedinnmålingog merking vernegrenser for Bangsjøanog Jamtheime naturreservater. : sålengedeter snøførevinteren2012/13 Algot Jåmakanvedbehovværemedsomkjentmannmedegenscooter Behandling i Midtre Namdal samkommune- Utvalg for hastesaker Administrasjonssjefens innstilling enstemmigvedtatt. Vedtak i Mi dtre Namdal samkommune- Utvalg for hastesaker I medholdav Lov om motorferdseli ut markog vassdragog Nasjonalforskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmarkog vassdrag 6, samtvedvurderingetternaturmangfoldlovens 8 12, gis Søker Tillatelse til Periode : Nord TrøndelagJordskifterett :bruk av ensnøscooteri forbindelsemedinnmålingog merking vernegrenser for Bangsjøanog Jamtheime naturreservater. : sålengedeter snøførevinteren2012/13 Algot Jåmakanvedbehovværemedsomkjentmannmedegenscooter Side108

109 Saksopplysninger / vurdering Nord TrøndelagJordskifterettsøkerom tillatelsetil bruk av snøscooteri forbindelsemed merkingog innmålingav vernegrenserrundtbangsjøan. Det kanogsåværeaktueltå utførenoe gjenståendemerkingav Jamtheime naturreservat.arbeideneer tenktgjennomførti mars måned,menkanværenoevanskeligå tidfestefordi maner avhengigav værforholdene. Oppdragetvil vare4-5 dager.deterogsåaktueltåhamedreineieralgot Jåmamedegen scootersomkjentmann. SakenmåbehandlesetterNasjonalforskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmarkog påislagte vassdrag, 6: I unntakstilfelle kan kommunestyret eller annet folkevalgt organ somkommunestyret bestemmer - etter skriftlig søknadgi tillatelse til kjøring utover 2,3, 4 og 5 dersom søkerenpåviser et særlig behovsomikke knytter segtil turkjøring, og somikke kan dekkespå annenmåte. Før eventuelltillatelse gis, skal transportbehovet vurderes mot mulige skader og ulemper i forhold til et mål om å redusere motorferdselentil et minimum. I følgerundskrivt- 6/09skalsøknadenogsåvurderesetterNaturmangfoldlovens 8-12: Med bakgrunni kunnskaperog erfaringervurderefarefor skadepåøkosystemer- 8. Ved manglendekunnskapskalføre- var prinsippetleggestil grunn 9. Hensyn til samletbelastningsomtillatelsevil bidratil Ved farefor skaderkansøkerpåleggesandreløsningerselvom detmedførerøkte kostnader- 11 og 12. Vurdering Formåletvurderesåtilfredsstillekravettil særligebehovi motorferdselforskriften 6. På vinterførekanenhellerikke seat kjøringenskullemedførefarefor skadepåterreng. Naturmangfoldlovenskrav vurderesogsååværeoppfylt. Side109

110 Midtre Namdal samkommune Miljø og landbruk Saksmappe: 2013/672-5 Saksbehandler: Per Olav Meosli Saksframlegg Melding om vedtak etter kommunelovens 13 ang. søknad ombruk av traktor og snøscooter til uttak av tømmer ved Straumen i Fosnes kommune - Hugo Skarstad Utvalg Utvalgssak Møtedato Midtre Namdal samkommunestyre 21/ Administrasjonssjefens innstilling Utvalg for hastesaker i Midtre Namdal samkommune behandlet sak 20/13 vedrørende søknad fra Hugo Skarstad om bruk av traktor og snøscooter til uttak av tømmer ved Straumen i Fosnes den Saken er behandlet etter kommunelovens 13. Vedtaket tas til orientering. Side110

111 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat I Søknad om kjøretillatelse med scooter for uttak av tømmer S Søknad om bruk av traktor og snøscooter til uttak av tømmer ved Straumen i Fosnes kommune. X Særutskrift - Søknad om bruk av traktor og snøscooter til uttak av tømmer ved Straumen i Fosnes kommune U Søknad om bruk av traktor og snøscooter til uttak av tømmer ved Straumen i Fosnes kommune Hugo Skarstad Hugo Skarstad Vedlegg 1 Særutskrift - Søknad om bruk av traktor og snøscooter til uttak av tømmer ved Straumen i Fosnes kommune Saksopplysninger / vurdering Utvalg for hastesaker i Midtre Namdal samkommune har i sak 20/13 brukt sin myndighet til å behandle hastesak etter kommunelovens 13. Viser til vedlagte særutskrift. Side111

112 Midtre Namdal samkommune Miljø og landbruk Saksmappe: 2013/672-2 Saksbehandler: PerOlav Meosli Saksfr amlegg Søknad om bruk av trak tor og snøscootertil uttak av tømmer ved Straumen i Fosneskommune. Utvalg Utvalgssak Møtedato Midtre Namdalsamkommune- Utvalg for hastesaker 20/ Administrasjonssjefensinnstilling Med hjemmeli Nasjonalforskrift om bruk av motorkjøretøyi utmarkog påislagtevassdrag 6 gis HugoSkarstadtillatelsetil å bruketraktorog snøscootertil framkjøring av tømmerved Straumeni Fosneskommune. Tillatelsengjelderfor perioden1. februartil 30. april 2013og gjelderfra hogstområderved Steinkløyva og ettertraktorveitrasetil NergårdenvedStraumen. Det settessomvilkår at kjøretillatelsenskalmedbringesunderkjøring. Behandling i Midtre Namdal samkommune- Utvalg for hastesaker Administrasjonssjefens innstilling enstemmigvedtatt. Vedtak i Midtre Namdal samkommune- Utvalg for hastesaker Med hjemmeli Nasjonalforskrift om bruk av motorkjøretøyi utmarkog påislagtevassdrag 6 gis HugoSkarstadtillatelsetil å bruketraktorog snøscootertil framkjøringav tømmerved Straumeni Fosneskommune. Tillatelsengjelderfor perioden1. februartil 30. april 2013og gjelderfra hogstområderved Steinkløyva og ettertraktorveitrasetil NergårdenvedStraumen. Det settessomvilkår at kjøretillatelsenskalmedbringesunderkjøring. Side112

113 Saksopplysninger HugoSkarstadsøkerom tillatelsetil å kjørefram tømmermedtraktorog snøscooterved Straumeni FosnesKommune.Hansøkerom å få kjørefram tømmerfra hogstområderved Steinkløyva og frem til NergårdenvedStraumen.Det mesteav strekningener eksisterende traktorvei,mensresterend er traséfor enplanlagt,oggodkjent,traktorvei.skogensomer tenkt avvirketi dennesammenhengståri denplanlagteveitraséen,og dennemåfjernesfør anleggsarbeidet tar til. Tømmertransportenvil foregåi vinterhalvåret. I og medat tømmerkjøringenskalforegåmedtraktormåsøknadenbehandlesetter 6 i Nasjonalforskrift for bruk av motorkjøretøyeri utmarkog på islagtevassdrag. Forskriftens 6 gir folkevalgtorgananledningtil å gi tillatelsetil kjøring i utmarknårsærlige behovforeliggersomikke knytter segtil turkjøring,og somikke kandekkespåannenmåte.før eventuelltillatelsegis, skaltransportbehovetvurderesmot muligeskaderog ulemperi forhold til et mål om å reduseremotorferdselentil et minimum. Søknadenskalogsåvurderesi forholdtil naturmangfoldloven. Vurderinger Hogstener planlagtsomryddingav traséfor enplanlagttraktorvei,og uttransportenskal fortrinnsvisforegåmedtraktor,subsidiærtmedsnøscooterhvis føreforholdenetilsier det.all kjøring medtraktorvil foregåi veitraséen.det ansesikke at tømmerhogstenog framkjøringen kommeri konflikt medbestemmelser i naturmangfoldloveneller at farenfor terrengskaderer store. Konklusjon Tømmerhogstener nødvendigfor å få ryddettraséfor enplanlagtog godkjent traktorvei. Søknadenvurderesderfortil å væreav enslik karakterat tillatelsetil fremkjøringav tømmer kangis for perioden 1. februartil 30. april 2013medhjemmeli 6 i Nasjonalforskrift for bruk av motorkjøretøyeri utmarkog på islagtevassdrag. Side113

114 Midtre Namdal samkommune Miljø og landbruk Saksmappe: 2013/ Saksbehandler: Aksel Håkonsen Saksframlegg Melding om vedtak etter kommunelovens 13 ang. søknad om scooterløyve til fjellstyrehytte ved Reinsjøen i Overhalla - Tomas Heglum Utvalg Utvalgssak Møtedato Midtre Namdal samkommunestyre 22/ Administrasjonssjefens innstilling Utvalg for hastesaker i Midtre Namdal samkommune behandlet i sak 21/13 søknad fra Thomas Heglum om scooterløyve til fjellstyrehytte ved Reinsjøen i Overhalla den Saken er behandlet etter kommunelovens 13. Vedtaket tas til orientering. Side114