Utvalgsaksnr.: Utvalg: Møtedato: 69/16 Formannskapet /16 Formannskapet Kommunestyret

Transkript

1 ENEBAKK KOMMUNE Saksframlegg Saksnr.: 2016/1062 Arkivkode: 151 Saksbehandler: Silje Kathrine Olsen Utvalgsaksnr.: Utvalg: Møtedato: 69/16 Formannskapet /16 Formannskapet Kommunestyret Rådmannens forslag til handlingsprogram med årsbudsjett 2017 Dokumenter som er vedlagt: Rådmannens forslag til handlingsprogram med årsbudsjett 2017 RÅDMANNENS INNSTILLING: 1. Netto driftsutgifter til avdelingene vedtas som en rammebevilgning for budsjettåret 2017, fordelt som følger, korrigert for eventuelle endringer, driftskonsekvenser under pkt. 4, 5, 6 og 7, jfr. Enebakk kommunes økonomireglement del BUD 2017 Sentraladministrasjonen Kultur- og oppvekstavdelingen Helse- og omsorgsavdelingen Teknikk og samfunn Selvkost Kirkelig fellesråd Sum fordelt ramme Det er budsjettert med netto driftsresultat på 0,5 % av inntektene. 4. Rådmannen tildeles fullmakt til å fordele avsetning til lønnsøkning som følge av lønnsoppgjøret i Tilskudd til Enebakk kirkelige fellesråd for 2017 fastsettes til kr Forslag til prisliste for 2017 for Enebakk kirkelige fellesråd vedtas i samsvar med vedlegg og gjøres gjeldende fra Forslag til prisliste for Enebakk kommune 2017 vedtas og gjøres gjeldene fra Husleiesatser for leie av kommunale bygg økes i tråd med konsumprisindeksen og i overenstemmelse med husleielovens bestemmelser 9. Handlingsprogrammets investeringsdel vedtas i henhold til Handlingsprogram jfr. kap Det søkes opptak av lån til nye investeringer inntil kr 227,601 mill. kroner i tråd med investeringsbudsjett for 2017, jfr. kap Det søkes om opptak av opptil 10 mill. kroner i startlån i Husbanken 12. Rådmannen ved økonomisjef delegeres myndighet til å refinansiere innenfor gjeldende nedbetalingsplaner, samt fullmakt til å godkjenne rente- og avdragsvilkår jfr. finansreglement kap. 5.

2 13. Boligbyggeprogram med utbyggingsrekkefølge legges til grunn for utbygging i kommunen i denne perioden i henhold til Handlingsprogram jfr. kap Saksprotokoll for Formannskapet Behandling: Rådmannen gjennomgikk det framlagte Handlingsprogrammet med årsbudsjettet Øystein Slette, AP foreslo følgende: Saken utsettes. Votering: Enst. for Slettes forslag. VEDTAK: Saken utsettes. Saksprotokoll for Formannskapet Behandling: Hans Kristian Solberg, SP fremmet følgende forslag på vegne av AP, SP, KRF, MDG, SV, V: 14. Rådmannens budsjettforslag vedtas med følgende endringer: a. Det gjøres 0,5% effektiviseringstiltak innenfor avdelingenes rammer. I henhold til tabellen på side 34 i rådmannens «handlingsprogram med økonomiplan» er det avsatt kr til drift på avdelingen (selvkost trukket ut). 0,5% tilsvarer kr for Summen legges til «avsetning disposisjonsfond» og videreføres for hele planperioden. b. I tabell C (utvidelse), på side 44 legges til et nytt punkt. Det settes av kr til å utvide antall lærlinger i Enebakk kommune med 4 plasser (halvårseffekt). Fra gis det helårseffekt med kr. Rådmannen gis fullmakt til å fordele midlene til avdelingene i henhold til fordeling av lærlinger. Dekkes inn ved redusert avsetning til disposisjonsfond c. I tabell E (inndekningstiltak), punkt 15 på side 55 er det lagt inn en besparelse på kr knyttet til delingstimer på ungdomsskolene. Denne summen legges tilbake til avdelingene med følgende bestilling: Etter søknad kan det bevilges penger til å etablere tverrfaglige undervisningsopplegg med større lærertetthet, der praktiske og teoretiske fag samkjøres og kompetansemål i begge fag oppfylles. Pengene skal ikke brukes til delingstimer der fagene undervises separat. Det lages en oversikt over bruken av midlene og en evaluering av opplegget som legges frem som orientering til

3 KOS-utvalget. Punkt 20 i samme tabell justeres tilsvarende for årene Dekkes inn ved redusert avsetning til disposisjonsfond d. I tabell E (inndekningstiltak), punkt 16 på side 55 er det lagt inn en besparelse på kr knyttet til kroppsøving på ungdomstrinnet. Midlene tilbakeføres. Punkt 20 i samme tabell justeres tilsvarende for årene Dekkes inn ved redusert avsetning til disposisjonsfond e. I tabell E (inndekningstiltak), punkt 17 på side 55 er det lagt inn en besparelse på kr knyttet til tilskuddsrammene til frivillige foreninger. Midlene tilbakeføres. Punkt 20 i samme tabell justeres tilsvarende for årene Dekkes inn ved redusert avsetning til disposisjonsfond f. I tabell E (inndekningstiltak), punkt 18 på side 55 er det lagt inn en besparelse på kr knyttet til tilskuddsrammene til kommunale barnehager. Midlene tilbakeføres. Punkt 20 i samme tabell justeres tilsvarende for årene Dekkes inn ved redusert avsetning til disposisjonsfond g. I tabell E (inndekningstiltak), punkt 30 på side 74 holdes en stilling vakant. Stillingen tilbakeføres med halvårseffekt kr kr. Dekkes inn ved redusert avsetning til disposisjonsfond h. I tabell B (politiske vedtak) punkt 10, 11, 12 og 13 side 80 er det nevnt 4 planer som skal startes opp. Disse samles i et punkt hvor også Klima og miljøplan tilføyes. Rammen holdes på kr. i. Kommunikasjonsstrategi det avsettes kr til å utvikle en kommunikasjonsstrategi i henhold til verbalforslag 15B. Dekkes inn ved redusert avsetning til disposisjonsfond j. Vedlikehold av kommunale bygg Det avsettes kr til økt vedlikehold av kommunale bygg. For 2017 brukes av beløpet til å fullføre vedlikeholdsplanen innen sommer Beløpet videreføres i økonomiplanperioden. Dekkes inn ved redusert avsetning til disposisjonsfond. k. Trivselstiltak - De ansatte i Enebakk kommune gjør en kjempeinnsats. Trivsel og sosialt byggende tiltak er viktig for å opprettholde den gode innsatsen. Det settes av 200kr per årsverk til trivselsskapende tiltak i enhetene. Totalt kr. Beløpet videreføres i økonomiplanperioden. Dekkes inn ved redusert avsetning til disposisjonsfond. Verbalforslag 15. Sentraladministrasjonen: a. Ansvarlig arbeidsgiver Som arbeidsgiver er det kommunestyrets ønske at våre ansatte skal ha forutsigbarhet og stabilitet i sitt ansettelsesforhold i Enebakk kommune. Derfor ønsker vi at det fremmes en sak som gir en oversikt over midlertidige stillinger, prosjektstillinger og deltidsstillinger. Målet er faste og hele stillinger så langt det er mulig og arbeidstakeren selv ønsker det. Som arbeidsgiver er det viktig for oss at alle ansatte kan delta på personalmøter i arbeidstiden. Vi ber derfor rådmannen om å utarbeide sak med oversikt over kostnader og konsekvenser knyttet til at fremmøte på personalmøter legges inn i stillingen. b. «Den kommuniserende kommunen» Kommunens viktigste kommunikasjonsarena er ikke lenger personlig oppmøte på servicetorget, men sosiale medier og hjemmesider. Dette gir mange muligheter, men

4 også utfordringer for kommunen. Vi kan nå flere, raskere og bedre, men samtidig er kampen om oppmerksomheten stor. Hva er den beste måten å nå ut med den informasjonen vi ønsker, og hvordan kan vi sikre at kommunen er «tilstede» der folk er? En kommune har mange enheter, med varierende behov, muligheter og utfordringer når det gjelder kommunikasjon. For å være føre var må man identifisere sårbarheter, steder der kommunikasjon er ekstra viktig og steder der kommunikasjon er ekstra vanskelig. Omdømme er viktig, og det skapes over lang tid. Hvordan kommunen kommuniserer utad er viktig for kommunens omdømme, men også ansatte og politikeres tilstedeværelse i sosiale medier er viktig. Bevisstgjøring om hvordan man som en synlig person i kommunen er en viktig bidragsyter til kommunens omdømme bør være et av målene med strategien. I dagens samfunn er det en forventning om at man får raskt svar, og at alle prosesser skjer raskt. Hvordan kan man lage gode rutiner for å informere innbyggere om hvor i prosessen deres sak er. Hvordan møter vi næringslivet på en positiv og imøtekommende måte, og tilrettelegger for de som ønsker å etablere seg i kommunen. I en krisesituasjon er god kommunikasjon et nøkkelelement, en del av prosjektet bør ha dette som fokus. Med bakgrunn i punktene over og behov man identifiserer i administrasjonen utarbeides det en kommunikasjonsstrategi for Enebakk kommune i løpet av c. «Er du der for meg?» På landsbasis er det mange brukere og pårørende til særskilt ressurskrevende brukere som oppfatter at kommunen ikke er en samarbeidspartner, men heller en motstander eller motarbeider. Det gjennomføres et prosjekt for å kartlegge og sikre at måten vi jobber på har bruker i fokus. Brukerundersøkelser, gjennomgang av klagesaker, involvering av brukergrupper osv. gjennomføres i forbindelse med arbeidet. d. «2 lærlinger per 1000» Det lages en 3årig opptrappingsplan for å øke antallet lærlinger i kommunens avdelinger til 2 per 1000 innbyggere. I planen defineres klare delmål for årsskiftet 2017/18, 2018/19 og 2019/2020. Kommunes mål for lærlinger oppgraderes til 2 per e. Budsjettbehandling Frem mot budsjettseminar høsten 2017 gjøres det en gjennomgang av kommunens tjenesteproduksjon for å få frem hva som er lovpålagt og hva som ikke er det. I den samme gjennomgangen skal også kostnadene knyttet til de forskjellige nivåene fremkomme. Målet er å få frem alle de gode tilbudene Enebakk kommune har, samt å kunne gjøre

5 en bedre vurdering av kost/nytte. Målet er å gi et bedre beslutningsgrunnlag i budsjettbehandlingen. Gjennomgangen presenteres for fagutvalget før sommeren og til formannskapet gjennom et budsjettseminar i september. I budsjettet for 2018 er det ønskelig at rådmannen legger med en begrunnet og prioritert liste over noen tiltak som kunne vært ønskelig å prioritere, men som det ikke er funnet rom for i budsjettet. En slik liste vil gi politikerne større innsikt og dermed også bedre grunnlag for å prioritere. f. Gjennomgang av målstyringsverktøy. I løpet av 2018 startes en evaluering av kommunens målstyringsverktøy. 16. TEK a. «Sentrumsplaner» Det nedsettes en politisk styringsgruppe for utvikling av sentrumsområdene våre (sentrumsplaner). Gruppen består av gruppeleder fra hvert parti, samt ordfører og varaordfører. Styringsgruppens mandat skal være å sette rammene og de overordnede målene for planen, samt komme med en plan for hvordan planen skal utarbeides. Omfang, lokal identitet, estetikk, fremtidsanalyse og «et levende sentrum» skal være sentralt i styringsgruppas arbeid. Styringsgruppa innstiller til formannskap og kommunestyre. Utviklingsprosjekter innenfor sentrumsområdene som er en del av i rådmannens budsjettforslag trekkes inn i styringsgruppas arbeid. I arbeidet med ny bygningsmasse knyttet til sentrum i Kirkebygda legges bibliotek, nytt legesenter og en framskrivning av behov for arbeidsplasser ved rådhuset inn i forprosjektet. Prosjektet skal ha passivhusstandard og høy arealutnyttelse som målsetning. b. Ambulerende vaktmestertjeneste. Enebakk kommune må utrede gjeninnføring av en ambulerende vaktmestertjeneste for å gjøre hverdagen enklere for eldre som ønsker å fortsette å bo hjemme i egen bolig. Samarbeid med frivillighetssentralen eller opprettelse av småjobbsentral vurderes. c. Gangsti Trygge gangstier er en forutsetning for at vi kan øke andelen syklende og gående, men også antall reisende med kollektivtransport. Disse bidrar også til bedre folkehelse ved at de legger til rette for trygge løyper for trening og tur i nærmiljøet. For å komme lenger fram i køen for å få anlagt et sammenhengende gang- og sykkelveinett langs FV 155 og FV 120, skal det utarbeides reguleringsplaner for strekningene uten gang- og sykkelvei.

6 17. KOS a) Det gjøres mulig fra å også velge fulle uker med morgen eller ettermiddag i SFO (tilsvarende dagens løsning). Denne valgfriheten kommer i tillegg til valgfri dager, men man kan ikke kombinere de to. Ordningen tilbys som et ekstratilbud frem til vedtektene kan oppdateres. Oversikt over hvordan den økte valgfriheten har slått ut legges frem sammen med sak om «oppfølgning av budsjettvedtak» i Dagens satser for halve dager videreføres frem til I forbindelse med vedtektsendring justeres satsene for å gjenspeile varierende åpningstider, start og slutt tider for skolene osv. Votering: Rådmannens budsjett forslag 4 stemmer (2H, 2FRP) Rådmannens innstilling med Solbergs forslag 5 stemmer (2AP, 1SP, 1KRF, 1MDG) FSK s innstilling: 1. Netto driftsutgifter til avdelingene vedtas som en rammebevilgning for budsjettåret 2017, fordelt som følger, korrigert for eventuelle endringer, driftskonsekvenser under pkt. 4, 5, 6 og 7, jfr. Enebakk kommunes økonomireglement del BUD 2017 Sentraladministrasjonen Kultur- og oppvekstavdelingen Helse- og omsorgsavdelingen Teknikk og samfunn Selvkost Kirkelig fellesråd Sum fordelt ramme Det er budsjettert med netto driftsresultat på 0,5 % av inntektene. 4. Rådmannen tildeles fullmakt til å fordele avsetning til lønnsøkning som følge av lønnsoppgjøret i Tilskudd til Enebakk kirkelige fellesråd for 2017 fastsettes til kr Forslag til prisliste for 2017 for Enebakk kirkelige fellesråd vedtas i samsvar med vedlegg og gjøres gjeldende fra Forslag til prisliste for Enebakk kommune 2017 vedtas og gjøres gjeldene fra Husleiesatser for leie av kommunale bygg økes i tråd med konsumprisindeksen og i overenstemmelse med husleielovens bestemmelser 9. Handlingsprogrammets investeringsdel vedtas i henhold til Handlingsprogram jfr. kap Det søkes opptak av lån til nye investeringer inntil kr 227,601 mill. kroner i tråd med investeringsbudsjett for 2017, jfr. kap Det søkes om opptak av opptil 10 mill. kroner i startlån i Husbanken

7 12. Rådmannen ved økonomisjef delegeres myndighet til å refinansiere innenfor gjeldende nedbetalingsplaner, samt fullmakt til å godkjenne rente- og avdragsvilkår jfr. finansreglement kap Boligbyggeprogram med utbyggingsrekkefølge legges til grunn for utbygging i kommunen i denne perioden i henhold til Handlingsprogram jfr. kap Rådmannens budsjettforslag vedtas med følgende endringer: a. Det gjøres 0,5% effektiviseringstiltak innenfor avdelingenes rammer. I henhold til tabellen på side 34 i rådmannens «handlingsprogram med økonomiplan» er det avsatt kr til drift på avdelingen (selvkost trukket ut). 0,5% tilsvarer kr for Summen legges til «avsetning disposisjonsfond» og videreføres for hele planperioden. b. I tabell C (utvidelse), på side 44 legges til et nytt punkt. Det settes av kr til å utvide antall lærlinger i Enebakk kommune med 4 plasser (halvårseffekt). Fra gis det helårseffekt med kr. Rådmannen gis fullmakt til å fordele midlene til avdelingene i henhold til fordeling av lærlinger. Dekkes inn ved redusert avsetning til disposisjonsfond c. I tabell E (inndekningstiltak), punkt 15 på side 55 er det lagt inn en besparelse på kr knyttet til delingstimer på ungdomsskolene. Denne summen legges tilbake til avdelingene med følgende bestilling: Etter søknad kan det bevilges penger til å etablere tverrfaglige undervisningsopplegg med større lærertetthet, der praktiske og teoretiske fag samkjøres og kompetansemål i begge fag oppfylles. Pengene skal ikke brukes til delingstimer der fagene undervises separat. Det lages en oversikt over bruken av midlene og en evaluering av opplegget som legges frem som orientering til KOS-utvalget. Punkt 20 i samme tabell justeres tilsvarende for årene Dekkes inn ved redusert avsetning til disposisjonsfond d. I tabell E (inndekningstiltak), punkt 16 på side 55 er det lagt inn en besparelse på kr knyttet til kroppsøving på ungdomstrinnet. Midlene tilbakeføres. Punkt 20 i samme tabell justeres tilsvarende for årene Dekkes inn ved redusert avsetning til disposisjonsfond e. I tabell E (inndekningstiltak), punkt 17 på side 55 er det lagt inn en besparelse på kr knyttet til tilskuddsrammene til frivillige foreninger. Midlene tilbakeføres. Punkt 20 i samme tabell justeres tilsvarende for årene Dekkes inn ved redusert avsetning til disposisjonsfond f. I tabell E (inndekningstiltak), punkt 18 på side 55 er det lagt inn en besparelse på kr knyttet til tilskuddsrammene til kommunale barnehager. Midlene tilbakeføres. Punkt 20 i samme tabell justeres tilsvarende for årene Dekkes inn ved redusert avsetning til disposisjonsfond g. I tabell E (inndekningstiltak), punkt 30 på side 74 holdes en stilling vakant. Stillingen tilbakeføres med halvårseffekt kr kr. Dekkes inn ved redusert avsetning til disposisjonsfond h. I tabell B (politiske vedtak) punkt 10, 11, 12 og 13 side 80 er det nevnt 4 planer som skal startes opp. Disse samles i et punkt hvor også Klima og miljøplan tilføyes. Rammen holdes på kr.

8 i. Kommunikasjonsstrategi det avsettes kr til å utvikle en kommunikasjonsstrategi i henhold til verbalforslag 15B. Dekkes inn ved redusert avsetning til disposisjonsfond j. Vedlikehold av kommunale bygg Det avsettes kr til økt vedlikehold av kommunale bygg. For 2017 brukes av beløpet til å fullføre vedlikeholdsplanen innen sommer Beløpet videreføres i økonomiplanperioden. Dekkes inn ved redusert avsetning til disposisjonsfond. k. Trivselstiltak - De ansatte i Enebakk kommune gjør en kjempeinnsats. Trivsel og sosialt byggende tiltak er viktig for å opprettholde den gode innsatsen. Det settes av 200kr per årsverk til trivselsskapende tiltak i enhetene. Totalt kr. Beløpet videreføres i økonomiplanperioden. Dekkes inn ved redusert avsetning til disposisjonsfond. Verbalforslag 15. Sentraladministrasjonen: a. Ansvarlig arbeidsgiver Som arbeidsgiver er det kommunestyrets ønske at våre ansatte skal ha forutsigbarhet og stabilitet i sitt ansettelsesforhold i Enebakk kommune. Derfor ønsker vi at det fremmes en sak som gir en oversikt over midlertidige stillinger, prosjektstillinger og deltidsstillinger. Målet er faste og hele stillinger så langt det er mulig og arbeidstakeren selv ønsker det. Som arbeidsgiver er det viktig for oss at alle ansatte kan delta på personalmøter i arbeidstiden. Vi ber derfor rådmannen om å utarbeide sak med oversikt over kostnader og konsekvenser knyttet til at fremmøte på personalmøter legges inn i stillingen. b. «Den kommuniserende kommunen» Kommunens viktigste kommunikasjonsarena er ikke lenger personlig oppmøte på servicetorget, men sosiale medier og hjemmesider. Dette gir mange muligheter, men også utfordringer for kommunen. Vi kan nå flere, raskere og bedre, men samtidig er kampen om oppmerksomheten stor. Hva er den beste måten å nå ut med den informasjonen vi ønsker, og hvordan kan vi sikre at kommunen er «tilstede» der folk er? En kommune har mange enheter, med varierende behov, muligheter og utfordringer når det gjelder kommunikasjon. For å være føre var må man identifisere sårbarheter, steder der kommunikasjon er ekstra viktig og steder der kommunikasjon er ekstra vanskelig. Omdømme er viktig, og det skapes over lang tid. Hvordan kommunen kommuniserer utad er viktig for kommunens omdømme, men også ansatte og politikeres tilstedeværelse i sosiale medier er viktig. Bevisstgjøring om hvordan man som en synlig person i kommunen er en viktig bidragsyter til kommunens omdømme bør være et av målene med strategien.

9 I dagens samfunn er det en forventning om at man får raskt svar, og at alle prosesser skjer raskt. Hvordan kan man lage gode rutiner for å informere innbyggere om hvor i prosessen deres sak er. Hvordan møter vi næringslivet på en positiv og imøtekommende måte, og tilrettelegger for de som ønsker å etablere seg i kommunen. I en krisesituasjon er god kommunikasjon et nøkkelelement, en del av prosjektet bør ha dette som fokus. Med bakgrunn i punktene over og behov man identifiserer i administrasjonen utarbeides det en kommunikasjonsstrategi for Enebakk kommune i løpet av c. «Er du der for meg?» På landsbasis er det mange brukere og pårørende til særskilt ressurskrevende brukere som oppfatter at kommunen ikke er en samarbeidspartner, men heller en motstander eller motarbeider. Det gjennomføres et prosjekt for å kartlegge og sikre at måten vi jobber på har bruker i fokus. Brukerundersøkelser, gjennomgang av klagesaker, involvering av brukergrupper osv. gjennomføres i forbindelse med arbeidet. d. «2 lærlinger per 1000» Det lages en 3årig opptrappingsplan for å øke antallet lærlinger i kommunens avdelinger til 2 per 1000 innbyggere. I planen defineres klare delmål for årsskiftet 2017/18, 2018/19 og 2019/2020. Kommunes mål for lærlinger oppgraderes til 2 per e. Budsjettbehandling Frem mot budsjettseminar høsten 2017 gjøres det en gjennomgang av kommunens tjenesteproduksjon for å få frem hva som er lovpålagt og hva som ikke er det. I den samme gjennomgangen skal også kostnadene knyttet til de forskjellige nivåene fremkomme. Målet er å få frem alle de gode tilbudene Enebakk kommune har, samt å kunne gjøre en bedre vurdering av kost/nytte. Målet er å gi et bedre beslutningsgrunnlag i budsjettbehandlingen. Gjennomgangen presenteres for fagutvalget før sommeren og til formannskapet gjennom et budsjettseminar i september. I budsjettet for 2018 er det ønskelig at rådmannen legger med en begrunnet og prioritert liste over noen tiltak som kunne vært ønskelig å prioritere, men som det ikke er funnet rom for i budsjettet. En slik liste vil gi politikerne større innsikt og dermed også bedre grunnlag for å prioritere. f. Gjennomgang av målstyringsverktøy. I løpet av 2018 startes en evaluering av kommunens målstyringsverktøy.

10 16. TEK a. «Sentrumsplaner» Det nedsettes en politisk styringsgruppe for utvikling av sentrumsområdene våre (sentrumsplaner). Gruppen består av gruppeleder fra hvert parti, samt ordfører og varaordfører. Styringsgruppens mandat skal være å sette rammene og de overordnede målene for planen, samt komme med en plan for hvordan planen skal utarbeides. Omfang, lokal identitet, estetikk, fremtidsanalyse og «et levende sentrum» skal være sentralt i styringsgruppas arbeid. Styringsgruppa innstiller til formannskap og kommunestyre. Utviklingsprosjekter innenfor sentrumsområdene som er en del av i rådmannens budsjettforslag trekkes inn i styringsgruppas arbeid. I arbeidet med ny bygningsmasse knyttet til sentrum i Kirkebygda legges bibliotek, nytt legesenter og en framskrivning av behov for arbeidsplasser ved rådhuset inn i forprosjektet. Prosjektet skal ha passivhusstandard og høy arealutnyttelse som målsetning. b. Ambulerende vaktmestertjeneste. Enebakk kommune må utrede gjeninnføring av en ambulerende vaktmestertjeneste for å gjøre hverdagen enklere for eldre som ønsker å fortsette å bo hjemme i egen bolig. Samarbeid med frivillighetssentralen eller opprettelse av småjobbsentral vurderes. c. Gangsti Trygge gangstier er en forutsetning for at vi kan øke andelen syklende og gående, men også antall reisende med kollektivtransport. Disse bidrar også til bedre folkehelse ved at de legger til rette for trygge løyper for trening og tur i nærmiljøet. For å komme lenger fram i køen for å få anlagt et sammenhengende gang- og sykkelveinett langs FV 155 og FV 120, skal det utarbeides reguleringsplaner for strekningene uten gang- og sykkelvei. 17. KOS a. Det gjøres mulig fra å også velge fulle uker med morgen eller ettermiddag i SFO (tilsvarende dagens løsning). Denne valgfriheten kommer i tillegg til valgfri dager, men man kan ikke kombinere de to. Ordningen tilbys som et ekstratilbud frem til vedtektene kan oppdateres. Oversikt over hvordan den økte valgfriheten har slått ut legges frem sammen med sak om «oppfølgning av budsjettvedtak» i Dagens satser for halve dager videreføres frem til I forbindelse med vedtektsendring justeres satsene for å gjenspeile varierende åpningstider, start og slutt tider for skolene osv.

11 SAKSUTREDNING: Sammendrag Kommunens driftsbudsjett er på om lag 510 millioner kroner, en økning på litt over 3% fra Det er planlagt investeringer for ca. 463 millioner kroner i 2017, for resten av planperioden er det planlagt investeringer for ca. 194 millioner kroner. Til sammen skal kommunen investere for om lag 655 millioner kroner i planperioden. Enebakk kommune vil med dette budsjettforslaget måtte effektivisere/omstille driften med 5,6 millioner i 2017 og ytterligere 6,2 millioner i planperioden. Kommunens økonomiske handlingsrom vil reduseres i årene som kommer, i tillegg til at det stadig kommer nye oppgaver som skal løses. Et fortsatt fokus på effektivisering for å sikre samsvar mellom inntekter og utgifter prioriteres. I budsjett 2017 og perioden har rådmannen valgt å vektlegge lovpålagte oppgaver og videreføre dagens drift. Rådmannens forslag til handlingsprogram for kommende fireårsperiode og budsjett for 2017 er hovedsakelig utarbeidet i henhold til føringer fra kommuneplanen og regjeringens forslag til statsbudsjett for Bakgrunn Kommuneloven regulerer hvordan handlingsprogrammet og budsjettet skal utformes og behandles. Egne forskrifter om årsbudsjettet gir mer utfyllende og forklarende beskrivelse av formkravene. Handlingsprogrammet og budsjettet er utarbeidet i henhold til Enebakk kommunes økonomireglement del II og III. Budsjett og handlingsprogram skal vedtas i balanse. Med utgangspunkt i rådmannens forslag til handlingsprogram og budsjett, fremmer formannskapet sin innstilling til kommunestyret som selv skal vedta handlingsprogrammet og budsjettet. Årsbudsjettet er en bindene plan for kommunen sine midler og bruken av disse i budsjettåret. Årsbudsjettet skal være realistisk. Saksopplysninger Kommunens økonomiske utgangspunkt De siste årene har kommunes gjeld generelt økt kraftig, langt mer enn inntektsveksten. Det avspeiler sterkt økte investeringer kombinert med relativt begrenset evne til egenfinansiering. Det har vært flere drivere bak investeringsveksten generelt sett, men medvirkende er den økte befolkningsveksten. Befolkningsvekst, store investeringer, sterk gjeldsvekst og lave netto inntekter bygger til sammen en utfordring for kommuneøkonomien framover. Kommunens økonomiske rammer: Forslaget til HP ( ) bygger på rammene for 2016 pr 2. tertial justert for regjeringens forslag til statsbudsjett. Prognosemodellen fra KS ligger til grunn for beregningen av de frie inntektene i perioden De budsjetterte frie inntektene forventes økes med 15,6 mill. kroner fra 2016 til Videre vil de frie inntektene reduseres fra 2018 til 2020 i henhold til prognosene fra KS. Dette skaper utfordringer ettersom behovene og kapitalkostnadene er økende i samme periode. Frie inntekter - prognose (i tusen kr) Pr BUDSJETT 2017 PLAN 2018 PLAN 2019 PLAN 2020 Rammeoverføring Skjønnstilskudd

12 Inntektsutjevning Skatteinntekter Sum skatt og rammetilskudd Det presiseres at det ikke er mulig å si helt nøyaktig hvor mye kommunen vil få i skatt og rammetilskudd i perioden. Dette skyldes blant annet den reelle utviklingen i befolkningen og den faktiske skatteinngangen for Dette blir først kjent i februar Årsbudsjettet for 2017 bygger på en forventet gjennomsnittlig rentesats på 1,52 %. Utviklingen av renta i planperioden bygger på anslagene fra Norges Bank. Sett i forhold til dagens gjeldsnivå vil en økning av lånerenten på 2 % medføre ekstra renteutgifter på ca. 4 mill. kroner i året. De lave rentene de siste årene har ført til at den økte gjelden har vært lettere å bære, men høy gjeld gjør Enebakk kommune svært sårbar for eventuelle framtidige renteøkninger. Investeringer: Investeringene er den desidert største variabelen og kostnadsdriveren som påvirker finansområdet i form av renter, avdrag og økte driftsutgifter. Tabellen under viser lånebehovet som ligger til grunn i finansområdet med effekter knyttet til renter og avdrag i kommende planperiode. Forutsatt at inntektene realiseres som planlagt og at prosjektfremgangen er etter planen, vil Enebakk kommune ha en økning i netto lånegjeld 304,2 mill. kroner i planperioden. Totalt nye finansieringsbehov i hele planperioden er ca. 511 mill. kroner. (i tusen kr) BUD 2017 PLAN 2018 PLAN 2019 PLAN 2020 SUM Finansierings behov eks. selvkost Finansierings behov selvkost Mva - refusjon Inntekter - alle prosjekter Netto låneopptak - alle prosjekter SUM Forholdet mellom kommunens gjeld og inntekter, eks. forvaltningslån i slutten av planperioden vil være over 140 % av inntektene. For mer detaljer vedrørende investeringsprosjektene og finansieringsbehov henvises det til kapitel 7 i handlingsprogrammet.

13 Driftsbudsjettet i HP : Tabellen under gir en oppsummering av avdelingenes driftsrammer for HP-perioden, med utgangspunkt i budsjettet for RÅDMANNENS FORSLAG TIL BUDSJETTRAMMER (I TUSEN KR) BUDSJETT 2017 PLAN 2018 PLAN 2019 PLAN 2020 Sentraladministrasjon Kultur- og oppvesktavd Helse- og omsorgavd Tekniskavdeling Selvkost Kirkelig fellesråd Sum driftsutgifter Rammereduksjonen fra 2018 til 2020 viser forventede utfordringer i planperioden. Hovedparten av denne reduksjonen er knyttet til økte renteutgifter og avdrag som følge av større investeringer. Ut i fra erfaringstall er utviklingen av disse faktorene usikre og det presiseres at dette viser effekten hvis alle forutsetningene lagt til grunn inntreffer. Driftsrammen for Enebakk kommune i HP-perioden finansieres slik: FINANSPOSTER (I TUSEN KR) BUDSJETT 2017 PLAN 2018 PLAN 2019 PLAN 2020 Utgifter i egenproduksjon Overføring til andre private Finansutgifter Refusjoner Overføringer fra andre Finansinntekter Til finansiering av drift I planperioden blir utfordringen for kommunene å finne en god balanse mellom inntekter og utgifter som over tid gir kommunene mulighet for å opprettholde et stabil velferdstilbud. Forslag til statsbudsjett 2017 viser at økningen i de frie inntektene ikke vil være store nok til å dekke forventet økte demografikostnader, samt utvidelse og videreutvikling/nye aktiviteter som avdelingene har behov for. Dette medfører at Enebakk kommune må gjøre interne prioriteringer og tilpasse aktivitetsnivået. Avdelingene har i budsjettprosessen meldt om utfordringer og krevende prioriteringer. Ut i fra innmeldt behov resulterer dette i en utfordring på totalt 5,6 mill. kroner. Dette utgjør ca. 1 % av totalrammen for Inndekningen er innarbeidet i budsjettrammene til avdelingene. I diagrammet nedenfor vises innsparingene som avdelingene må gjøre for å komme i balanse. Driftskonsekvensene av dette er gjort i form varige tiltak som også vil videreføres i hele plan perioden.

14 Inndekningene har skjedd via effektivisering, økte inntekter og kutt i drift. Eventuelle kutt er ikke lovpålagte oppgaver Utfordringer framover I planperioden blir utfordringen for kommunene å finne en god balanse mellom inntekter og utgifter som over tid gir kommunene mulighet for å opprettholde et stabil velferdstilbud. Forslag til statsbudsjett 2017 viser at økningen i de frie inntektene ikke vil være store nok til å dekke forventet demografikostnader, utvidelse og videreutvikling/nye aktiviteter som avdelingene har behov for. Dette medfører at Enebakk kommune må gjøre interne prioriteringer og tilpasse aktivitetsnivået. Investering- og utbyggingstakten, samt kostnadene dette medfører i form av renter, avdrag og drift, må holdes på et forsvarlig nivå. Kostnadene må ikke overstige gjelds- og driftsmessige belastningen kommunen er i stand til å betjene. Det er vedtatt tunge investeringer i planperioden og prognosene peker mot en forsiktig økning på lånerenten. Dette vil skape betydelige utfordringer for kommunen på relativt kort sikt. Alternative inntekter Eiendomsskatt er ikke tatt med inn i rådmannens forslag i hele planperioden. Likevel er det viktig å påpeke at dette er et virkemiddel som kommunen kan benytte seg av for å øke inntektene. Dette er en av mulighetene for å imøtekomme de fremtidige utfordringene. Utbyggingstakt og befolkningsøkning I kommuneplanen og vedtatte reguleringsplaner åpnes det for stor utbygging både i Ytre Enebakk og på Flateby. Selv om økt innbyggerantall innebærer høyere inntekter, vil økningen i behov for tjenester være høyere. Alle tjenesteområder blir berørt, både tjenesteproduksjonen og administrasjon av tjenestene. Det er derfor viktig å legge opp til en utbyggingstakt som vi kan håndtere, samtidig som administrasjonen må jobbe aktivt for å håndtere de endringer vi vet kommer.

15 Vurderinger og begrunnelse Rådmannen legger med dette fram et konservativt budsjett som sikrer driften omlag på dagens nivå. Det forventes imidlertid endringer i den demografiske sammensetninger i kommunen. Og prognosene viser en betydelig vekst i den eldre befolkningen. Rådmannen forslår derfor å styrke enkelte tjenesteområder for å møte omsorgsbehovet i den eldre aldersgruppen. Dette foreslås gjennom å øke antall sykehjemsplasser, starte et forprosjekt for å utrede bygging av nye omsorgsboliger og sykehjemsplasser i slutten av planperioden samt å øke aktivitetstilbudet til hjemmeboende pasienter. Videre blir det viktig å tilpasse tjenestene som kommunen tilbyr for å følge opp nye oppgaver fra staten. Rådmannen foreslår å styrke hjemmebaserte tjenester, og utrede nærmere muligheten for å etablere et responssenter for å håndtere videre satsing på velferdsteknologi. Satsingsområdet i dette budsjettet blir med dette budsjettforslaget innen helse og omsorgsområdet. Den største utfordringen i handlingsplanen vil være reduksjonen i rammene i årene framover og håndtering av oppgaveløsningen og tjenesteproduksjonen. Handlingsrommet vil reduseres betraktelig etter som investeringsprosjektene fullføres, i tillegg til at det stadig kommer nye oppgaver som skal løses. Det er gjennomført flere effektiviseringstiltak i kommunen gjennom flere år. Det blir stadig mer krevende å løse kommunens utfordringer gjennom ytterligere effektiviseringer da kommunen allerede drives relativt kostnadseffektivt. Rådmannen vil legge til grunn god og stram økonomistyring i alle ledd i organisasjonen. Dette vil være avgjørende i årene som kommer for å kunne opprettholde et kvalitativt godt nok tilbud til innbyggerne i kommunen og i møte komme utfordringene.