14.. Den glade side... 28

Transkript

1 c m Ol l.. o

2

3 !~Qy'? 1. Forskrlfter om revisjon i forretnlngsbanker.. slde 1 2. En kort Inn!erlng om de 4 organer 80m farer kontroll med sparebankenes v1rksomhet Rund.kr1v nr.1/1977 fra Bank1nspek.jonen Rund.kr1v nr.3/1977 fra Bank1n.pek.jonen Rundskr1v nr.13/1976 fra Bankin.pek.jonen Forskrlfter om forretnlngs- og sparebankers adgang til 4 fers v1 e regnskaper pa l blad Forskrltter om torretnlngs- og sparebankers bruk av film ved oppbevaringen av regnskapsdokumenter Forskr1fter om forretn1ng.- og.parsbanker. bruk av f1lmkart 80m regnskapsmaterlale.. " Rundskr1v nr.14/1976 fra BRnk1n.pek.jon.n Medlemsbladet perre.palte? 11. Nytt fra styret..." Referater fra medlemsmeter. " OVerslkt over rundskrlv fra Banklnspeksjonen v/ rsv1sjon.sjef Thorle1f Mostue Den glade side Annonaer.... 4O O4O... 4O O4O... 4O... 4O L!:!!!!1!~J2!!!!!1 Rev1sjonssjef Ket1l Ellef.en. Steinkjer Sparebank. D1.tr1kt.rev1sor N1la ~edal. Bergen Bank.

4 - 1 - chskrifter OM REVISJON I FORRETNINGSBANKER fastsatt 30.desember 1976 av Bankinspeksjonen i henhold til 4 i lov av 7.desember 1956 nr. 1 om offentlig tilsyn med banker og andre kredittinstitusjoner. REKKEVIDDE - DEFINISJONER 1. Disse forskrifter gjelder for revisjon i forretningsbanker. 2. Med revisor forstas den som enten alene eller i fellesskap med andre er ansvarlig for bankens revisjon, jfr. forretningsbanklovens 14. Med revisjonspersonale menea andre som utf0rer revisjon under revisors instruksjonsmyndighet og pa hans nnsvar. 110M REVISORS KVALIFIKASJONER M. V. 3. AIle forretningsbanker skal ha statsautorisert eller registrert revisor, jfr. 11 og 4 i lov om revisjon og revisorer av 14/ Bankins~eksjonen kan gj0re unntak fra kravet om statsautorisert eller registrert revisor. Er det satt viikar for slikt unntak, skal revisjonsordning i samsvar med viikarene vere etablert innen en fastsatt frist. Revisor m~ ikke ha IAn i banken eller mot bankens garanti eller sta som kausjonist eller endossent for IAn i banken. Bankinspeksjonen kan, nar serlige grunner foreligger, dispensere fra bestemmelsen i dette ledd. 111 REVISJONSPERSONALET 4. Til hjelp ved revisjonsarbeidet ansetter revisor sammen med kontrollkomiteen det nedvendige personale og de fastsetter personalets lenninger. Avgj0relser etter foregaende Iedd kan ved forskrifter, gitt av representantskapet, tiiiegges revisor eiier revisor sammen med ett eller flere medlemmer av kontrollkomiteen. 5. Utferes revisjonsarbeidet av et revisjonsfirma som arbeider under ansvar av en statsautorisert revisor, kan han gj0re bruk av assistenter som er ansatt i hans tjeneste. Taushets- os inhabilitetsbestemmelsene i forretningsbanklovens 18 og aksjelovens 10-4 gjelder ogsa revisjonspersonalet.

5 - ~ - Revisjonspersonalet kan med revisors samtykke ha IAn i banken. Bestemmelsene i forretningsbanklovens 25 gjelder tilsvarende for revisjonspersonalet. IV OM REVISJONSARBEIDET 6. I den utstrekning det felger av god revisjonsskikk, skal revisor granske bankens Arsoppgjer og regnskaper og behandlingen av dens anliggender forevrig. Revisor skal felge de instrukser og pal egg som gis av generalforsamlingen eller representantskapet, for sa vidt de ikke strider mot bestemmelser gitt i lovelier i mehold av loy, eller mot bankens vedtekter eller god revisjonsskikk. 7. Revisor skal se etter at bankens ledelse har oppfylt sin plikt til a serge for at bokferingen er i samsvar med loy, forskrifter og god regnskapsskikk og at formuesforvaltningen er ordnet pa betryggende mate og at den er gjenstand for betryggende kontroll. Hvis revisor har grunn til a tro at et engasjement vii pafere banken tap av betydning, skal det fremga av hans arbeidspapirer hva han har foretatt seg i den forbindelse, jfr I den utstrekning revisor finner det foravarlig etter kravene til god revisjonsskikk, kan han bygge sitt arbeid pa den interne kontroll. Hvis revisor under sitt arbeid finner vesentlige mangler ved den interne kontroll, skal han underrette styret om dette. 9. Styret skal i god tid gi revisor anledning til a uttale seg om aile forslag til endringer i regnskapsvesen, forretningsorden og arbeidsorden innen banken. Revisor skal likeledes gjeres kjent med aile instrukser eller forskrifter 80m angar bankens regnskap og forretningsfersel. 10. Revisor skal fere en innbundet revisjonsprotokoll som tilherer banken. Protokollen skal oppbevares pa betryggende mate. 11. Revisor skal, hvie han forgjeves har gjordt henstilling pa annen mate, gjere datert merknader i revisjonsprotokollen om forbehold han mener ber rettes. Han akal videre gjere merknad dersom han forgjeves har bedt am opplysninger eller har krevd a fa adgang til materiale som han finner nedvendig for revisjonen.

6 Hvis en merknad ikke f~rer til at forholdet blir rettet, tilfredsstillende forklart eller pa armen m~te ordnet innen en rimelig frist, skal revisor gj~re henvendelse om dette til kontrollkomiteens formann - eventuelt representantskapets formann - og gj3re datert innf0ring om dette i revisjonsprotokollen. Hvis kontrollkomiteens formann - eventuelt representantskapets formann - er personlig ber0rt av revisors merknad, kan revisor henvende seg til andre medlemmer av kontrollkomiteen. Blir forholdet ikke ordnet etter en slik henvendelse er gjort, plikter revisor a gj0re greie for saken i revisjonsberetningen. Blir en merknad fyldestgj0rende besvart, forholdet rettet eller merknaden utgar av armen grunn, skal revisor gjere datert innfering om dette i revisjonsprotokollen, eventuelt med nedvendie forklaring. Nar revisor fratrer, skal han i revisjonsprotokollen gjere greie for arsaken til sin fratreden. Fer den tiltredende revisor binder seg til a overta oppdraget, har han plikt til a orientere seg om arsaken til tidligere revisors fratreden. Han kan forlange utskrift av revisjonsprotokollen om dette forhold. Revisor skal for hvert regnskapsar avgi revisjonsberetning til representantskapet. I revisjonsberetningen skal revisor bekrefte at revisjonen er utfert. Revisjonsberetningen skal dessuten inneholde uttalelse om hvorvidt arsoppgjeret er gjort opp i samsvar med loven, samt alik redegjerelse for resultatet av revisjonen for evrig som det etter forholdene er grunn til. Finner revisor at resultatregnskapet og balansen ikke ber fastsettes slik den foreligger, skal dette angis srerskilt. For sa vidt arsoppgjeret ikke gir slike opplysninger om bankens arsresultat og stilling sam burde ha vert gitt, skal revisor gjere merknad om dette og om mulig gi nedvendige tilleggsopplysninger i sin beretning. Har revisor ved sine undersekelser funnet at det foreligger forhold sam kan fere til ansvar for bankens tillits- eller tjenestemenn, skal det gjeres merknad om dette i revisjonsberetningen. Revisor skal ogsa for evrig i beretningen gi opplysninger som han mener ber komme til aksjeeiernes kunnskap. I revisjonsberetningen ekal serskilt uttales om styrets forslag til resultatregnskap og balanse, samt om anvendelsen av overskott eller om dekning av tap, tilfredsstiller de krav som stilles ved lov 'eller i bankens vedtekter.

7 - 4 - Beretningen skal innf0res i revisjonsprotokollen. 13. Revisor skal tilrettelegge sine arbeidspapirer slik at han i ettertid kan dokumentere sine kontroll handlinger. 14. Revisor akal vmre tilstede i det representantskapsm0te og i den generalforsamling som behandl er ~rsoppgj0re t. Revisor har rett til ~ vmre tilstede i andre representantskapsm0ter og i ekstraordinrere generalforsamlinger. Kan ikke revisor m0te aelv, skal han la seg representere ved stedfortreder. V INTERNE INSTRUKSER - IKRAFTTREDEN 15. Instrukser og palegg med hensyn til revisjon gitt av representantskapet med hjemmel i forretningsbanklovens 14 gjelder bare i den utstrekning de ikke innskrenker revisors rettigheter eller plikter etter disse forskrift er, etter lov om forretningsbanker eller andre bestemrnelser gitt i loy eller i medhold av loy. 16. Disse forskrifter trer i kraft 1.februar Revisjonen av Arsoppgjeret for 1976 utferes og beretningen avgis etter hittil gjeldende bestemmelser, jfr. m.a. 93, annet l edd i loy om aksjeselskap av 6.juli BANKINSPEKSJONEN

8 SPAREBANKENS REVISJON Det siste kontrollorgan vi skal omtale fer vi gar over til kontrollkomi teen er revisjonen i sparebanken. I henhold til sparebanklovens 34 skal en sparebank ha statssutorisert eller registrert revisor. Hvis sparebanken har flere revisorer er det nak at en av dem er statsautorisert eller registrert revisor. Med andre ord! Den eneste i banken sam loven setter visse faglige krav til er revisor. Hverken banksjef, styret eller kontrollkomite behever a ha faglig kvalifikasjoner for A bekle sin stilling. Revisorene star utvilsomt i en spesiell uavhengig stilling pa grunn av dette. Og det skal vere slik. Uavhengighet til administrasjonen og styret er en forutsetning for at revisjonen kan utfere sin oppgave. En rekke bestemmelser om inhabilitet, ansettelsesform og ansvars- og arbeideromr~der skal beskytte revisors uavhengighet overfor dem som skal kontrolleres, d.v.s. de som forst~r bankens drift. Vi kan sl~ fast at revisor ansettes av og rapporterer til forstanderskapet som han eller hun er ansvarlig overfor. Revisors hovedoppgave er ~ kontrollere regnskapsferingen, eiendelene og ejeldspostene for ~ kunne attestere at ~rsregnskapet sammen med styrets ~rsmelding gir et uttrykk for bankens stilling og for resultatet av driften i regnskaps~ret som stemmer med forsiktig og god forretningsskikk. Det er alminnelig godtatt at det er attestasjonen p~ regnskapet og avgivelsen av beretning til forstanderskapet Born er revisjonens malsetting. Derav felger at revidering og vurdering av ~rsregnskapets poster er den vesentlige revisjonsoppgave selv om dette ikke all tid synes ~ vrere oppfatningen i banken, og til og med hos enkelte revisorer. Dette inneberer ingen undervurdering av den 10pende kontroll som utf0res med bokf0ringen, men det understreker betydningen av ~rsoppgj0rsrevisjonen og revisors attestasjon av regnskapet. Det vii vrere n0dvendig for ~ vurdere ~rsregnskapets p~litelighet A vite hvordan den lepende registrering av dataene gjennom ~ret er foreg~tt, hvilke systemer banken anvender i bokf0ringen og med hvilken n0yaktighet man registrerer dataene. Serlig gjelder dette ved fastsettelse av driftsreultatet.

9 - 0 - Regnskapssystemets palitelighet kontrolleres gjennom den lepende revisjon. Selv om ikke det A oppdage muligheter ansee A vere revisorenes hovedoppgave, vil bankrevisjon kansje i sterre grad enn revisjon i annen virksomhet vere rettet mot dette felt. Her vii ogsa den lepende eller daglige revisjon vere det viktigste kontrolltiltak. Revisjonens oppgaver er fastsatt i sparebanklovens sjette kapitel, og i Forskrifter for revisjonen i sparebanken fastsatt av Bankinspeksjonen 10.juni Srerlig forskriftene gir mer detaljert instruks om hva som skal revideres og hvordan. Men heller ikke disee forskrifter er pa no en mate en lrerebok i revisjon, og jeg tviler pa at en kontrollkomite uten spesiell kjennskap til revisjon vil kunne kontrollere om revisjonen er utfert tilfredsstillende i henhold til loy og forskrifter. I den innledende paragraf om revisjonens utferelse (forskriftenes 6), og lovens 36, 1. ledd, star det: " Revisor skal utfere revisjonen i samsvar med gjeldende bestemmelser om revisjon i sparebanker og med god revisjonsskikk. II Nekkelordet her er "god revisjonsskikk". Hva er nil det? Som svar pa dette spersmal vii jeg sitere deler av Norges Statsautoriserte revisorers forenings anbefaling til grunnregler for god revisjonsskikk 1 : It God revisjonsskikk er ll. utfere et revisjonsoppdrag i overensstemmelse med den oppfatning som til enhver tid er alminnelig anerkjent og praktisert av dyktige og samvittighetsfulle utevere av yrket " Dette gir kanskje ikke mer praktisk veiledning i hvordan man skal revidere enn uttrykket "god revisjonsskikk II, men det gir en ledetrll.d i hvor man skal finne hva praksis sier. Fordi revisjon som andre yrker til stadighet utvikler seg, fordi det ll. revidere en liten bank er tildels vesensforskjellig i metoder og form fra ll. revidere en sterre bank, har man vist til at god revisjonsskikk er det som til enhver tid er anerkjent revisjonspraksis hos dyktige og samvittighetsfulle utevere av yrket. Og hvor finner vi uttrykk for deres revisjonsmetoder? De finnes i beker, tidsskrift og informasjonsstoff utgitt av de forskjellige revisjonsorganer. For eksempel har de statsautoriserte revisorer utgitt en rekke sl1- kalte anbefalinger om god revisjonsskikk pl1 flere kontrollomrader. Sparebankenes sikringsfonds revisjonskontor har i en Arrekke gitt ut informasjonsskrift om revisjonen av de fleste poster i status og Taps- og Vinningskonto. Kontoret holder hvert ll.r revisorkonferanser om forskjellige emner hvor spersmal om hvordan en revisor burde forholde seg til et bestemt kontrollproblem blir diskutert. Det gir ut regnskapsregler hvor revisors medvirkning i kontrollen blir tatt med.

10 - 7 - Om form og metoder i utf~relse av et revisjonstiltak kan variere stort, skal det pa den annen side ikke vrere sa sv~rt vanskelig A avgjcre om en revisor har revidert etter god revisjonsskikk nar revisjonen er mangelfull. Og det er nar revisjonen har sviktet og er mangelfull at spersmalet dukker opp. KONTROLLKOMITEENS VIRKSOMHET Lite er skrevet og sagt om kontrollkomiteens virksomhet og problemer. Er komi teen et glernt organ? I Sparebankforeningens arkiv fant jeg bare 2 saker vedr0rende kontrollkomi teen. Begge sakene gjaldt spersmal om hvordan kontrollkomiteens taushetsplikt skulle uteves overfor det samlede forstanderskap. Blandt annet gjaldt det Sparebanklovens 13, sjette ledd, hvor det heter: " Kontrollkomiteen ferer en av Bankinspeksjonen autorisert mlllteprotokollo Den skal legges fram for forstanderskapet 11. Da en av hovedoppgavene til kontrollkomiteen er A vurdere utlan, vii splllrsmalet om enkelte kunder komme fram i mlllteprotokollen. Er det forenlig med taushetsplikten A gi opplysninger om navngitte kunder til forstanderskapet? Saken ble drlllftet i styret i Spareb~~kforeningen som ga fllligende svar: It Styret ville fremheve at det i en sparebanks forstanderskap of test vii sitte flere personer med tilknytning til neringslivet i bankens virkeomrade. PA et mindre sted vii fllligelig neringsdrivende kunder i sparebanken sta i forretningsforbindelse med medlemmer i forstanderskapet. Hvis detaljer vedrlllrende navngitte IAnetakeres IlIkonomiske forhold skulle bli kjent for forstanderne, kunne det skade IAntakernes interesser i en slik grad at de ville IlInske A skifte bankforbindelse. Det vii da kunne ~re nerliggende A velge f.eks. en filial av en forretningsbank, idet kundene her ikke risikerer at slike saker blir behandlet i et tiisvarende stort forum pa det lokale plan. PA denne bakgrunn mente man at konkurransemessige hensyn og hensynet til sparebankenes forhold til kundene blllr tilsi at saker av denne art i alminnelighet bare bahandles av kontrolikomiteen, med mindre sakene skulle vere av. smrlig alvorlig karakter, f.eks. av den art som er angitt i normalinstruks for kontrollkomiteen i sparebanker, 6, armet ledd. 1I Jeg vii anta at styrets syn representerer den praksis sam fllliges i de fleste banker. OgsA i Bankinspeksjonen viser man til taushetsplikten og anser det ikke riktig A fremlegge eller lese opp kontrollkomiteens protokoll for hele forstanderskapet, spesielt hvis den inneholdt opplysninger om navngitte kunder. Etter 1. inspektlllr Bergmanns mening rna man fortolke bestemmelsen innskrenkende ved at bestemmel sene er oppfylit nar forstanderskapets formann pa forstanderskapets vegne far protokollen.

11 - 8 - En utvidet fortollminr; lcunne medfare at nrot,)j{o110y' ikke ble f0rt tilstrelrkelir:; spesifisert, hvilket Bankinspeks,ionen selvsagt anser for a VEre svert uheldig. Forstandersks.net er sparebankenes h0yeste myndirr.het. If01ge 12 skal forstanderskapet se til at s~arebanken virker etter sitt formal i samsvar med lov, vedtekter og forstanderskapets egne vedtak. Al ts:i i forste rekke en kontrollerende myndighet. I "?ralcsis trelcker forstanderska:!)ets ut0vende myndighet se::; til tl.. vel,ge og fastsette honorar til styret, k:ontrollkomi te or; revisor, fastsette det arli.ge re-<p1ska'9 som er gjennomgatt nv revisor orr kontrollkomi teen, og sanunen med styret bestemme opnrettelse av filial, tilsetting av banksjef og fordelin~ ':IV det avsatte t;avebclo"'v Forutsetter vi at sparebankforeninr;ens syn "!1<1 taushetsplikten er akseptert, vii forstanderska'gets mulighet til 5. ut0ve sin kontroj1 m5.tte forep;'\ p:,jennom kontrollkomi teen. Kontrollkomiteen blir forstanderska})ets arbeidsutv8,lfj - elley' dets forleneede arm. Kontrollkomiteens 0PPJaver, slik de 0efineres i sparebankloven of; i instrukben, gar adskillif; len,,,;er enn til "'1 vurdere utlanene. S:parebanlclovens 13, annet ledd sier det slik: n Kontrollkomiteen skal fere tilsyn med sparebankens virksomhet. Den sleal ga igjennom styrets og revisors protokoller, pr0ve sikkerheten for de forskjellige utlan og se etter at forvaltningen av sparebankens midler er overansstemmende med 24, 25 og 26 " Komiteen har et generelt ansvar for a fere tilsyn med at virksomheten drives i betryggende og lovlige former, og dette gjelder aile sider ved virksomheten. Komiteen har saledes en klar plikt til a serge for at konstaterte tap blir avskrevet, til tilstrekkelige avskrivninger pa bygg og driftsmidler blir foretatt, og at rentene er rilctig periodisert. Videre at det ikke gjennomferes posteringer i regnskapene som gir et misvisende bilde av bankens drift. Her rna jeg ta med et par ord am datterselskapene. Utviklingen innen banjrvesenet har fert til en stadig mer differansiert virksomhet sam delvis skjer gjennom datterselskap. I sparebankene gjelder det spesielt selskaper i forbindelse med bankog forretningsbygg og regnskapskontorer. Nar banlcen har vesentlige eierinteresse i disse selskaper, vii driften vere bankens ansvar. Banken kan ikke uten virkning for den selv akkumulere underskudd i selskapene uten at dette fer eller senere rna dekkes over bankens regnskap. Reelt underskudd kan oppsta fordi man setter for lave husleier, ikke regner tilstrekkelige avskrivninger pa bygget, ikke har heye nok honorarer pa regnskapsoppdragene o.s.v.

12 9 Det rn~ vrere kontrollkomiteens oppgave ~ vurdere disse ting og pase at tilstrekkelige opplysninger om datterselskapenes regnskap og virk Bamhet kommer frem i bankens regnskap, styrets ~rsmelding eller revisors innberetning. Kontrollkomiteen akal ikke bare vurdere de enkelte kunders engasjementer, men agaa vurdere hensiktsmessigheten av bankens disposisjoner og bankens alminnelige utlanspolitikk. Oppgavene kan virke overveldende og avskrekkende. Jeg rna innr0mme at jeg har vanskelig for A skj0nne at en kontrollkomite kan utf0re sitt very med bare to m0ter i Aret, noe som ikke or ualminnelig i mange spare banker. Det kontrollkomiteen i et hvert fall b0r s0rge for er Aha gode hjelpere. Til di9se rna re~es en sterk og faglig kvalifisert revifl;jon. Samarbeidet mellom kontrollkomiteen og revisjonen er viktig. Revisor sitter inne med de kunnskaper som er n~dvendi g for at kontrollkomi teen kan vurdere regnskapene. PA den annen side sitter kontrollkomi teen ofte inne med lokalkjennskap for vurdering av engasjementen som kan komme revisor til nytte. Sparebankene er underlagt kontroll av Bankinspeks,jonen og Sikringsfondet. Kopi av vare rapporter til bankene blir vanligvis sendt til kontrollkomiteen. Sikringsfondet vurderer smrlig regnskapene og de interne kontrollrutiner. Bankinspeksjonen tar se~ spesielt av utlanene, aikkerhetene og bankens forhold til lover og be stemmelser. Hensikten med at kontrollkomiteen far kopi av rapportene er A orientere kommiteen om vare merknader. Vi forventer nok ogsa at komiteen til en viss grad paser at merknadene blir fulgt opp av bankene. Det er vel ikke til a sk,iule at vi av og til finner vare merlrnader og forslag til endringer av rutiner godt arkivert i en eller annen skuff. Uviljen mot forandringer er en menneskelig svakhet. KONTROLLKOMITEENS VIRKEMATE. I bestemmelser og instruka er det omhandlet hva som akal kontrolleres og i noen utatrekning hvordan det skal kontrolleres. Det er imidlertid sagt om hvilke midler som star til radighet for A fa igjennom komi teens syn pa en aak. Det rna slas fast at kontrollkomiteen ikke har noen ut~vende rnakt til A gjennomf~re sine beslutninger som matte ga pa tvers av styrets og administrasjonens meninger. Den kan kritisere disposisjoner fra styret og administrasjonen, men ikke omgj~re alike dispoaiajoner med virkning utad. Kontrollkomiteen kan ikke forplikte sparebanken pa no en mate bortset fra visse spesielle saker som ansettelse og l~nnafaataettelse av revisorpersonalet, godkjenne sikkerheten for IAn og tillits- og tjenestemenn etter bestemmelsene i 26 i sparebankloven.

13 Kontrollkomiieens mulighet til a gjennomfere sine oppfatninger rna enten ga gjennom vedtalc i forstanderskapet, eller styret og administrasjonen tar komi teens patale til f_lge og endrer sine tidligere beslutninger. I den anledning kjenner vi til at det av og til arrangeres fellesmoter med styret og kontrollkomiteen. Der kan styret og administrasjonen orientere kontrollkomiteen om saker som er i arbeid for a here kontrollkomiteens oppfatning. ~mn kan fa i stand en meningsutveksling, ikke bare om enkelte engasjementer, men om styrets bankpolitikk og fremtidsplaner. For0vrig vii kontrollkomiteens mulighet til a pavirke en beslutninr vrere knyttet til protokollasjonene og referering av sakene i kontrollkomiteens melding til forstanderskapet. Fremgangmaten vii stort sett bli den samme som for revisorene. 1. Vanlige bemerkninger og spsrsmal skjer ofte som muntlig henvendelser til rette vedkommende. Svrert mange saker kan oppklares og avgjeres ved slike henvendelser. I forskrifter om revisjon i sparebankene heter det i, 12 at reviso] skal, hvis han forgjeves har gjordt henstilling pa annen mate, gjsre datert anmerkning i revisjonsprotokollen om forhold han mener ber rettes pa. Med andre ord, man pr0ver a 10se sporsmalene pa en enkel og praktisk mate f0r man gar til en heytidelig protokollasjon. 2. Den neste form for reaksjon er protokollasjon. Visse ting ber all tid protokolleres. For eksempel bar komi teen protokollere at den har mett, hvilke viktige kontroller som er gjennomf0rt (kassakontroll, de~otgjennomgang, regnskapsgjennomgaelse etc.) Hvis protokollen inneholder bemerkninger vedrsrende styrets eller administrasjonens disposisjoner, rna komi teen sorge for at protokollen blir fremlagt for de rette personer. 3. Det neste forme lie skritt i a fore en sak frem, er a omtale den i den arlige melding til forstanderskapet. Som i revisors beretning vii det her vrere naturlig a ta opp saker som ikke har fatt en tilfredsstillende 10sning i aret, eventuelt saker av prinsippielle eller bankpolitisk natur. Det b0r slcytes inn at ingen liker slike anmerkninger slik at man b0r vrere litt varsomme med disse, spesielt hvis det gjelder mindre vesentlige saker. 4. Som siste ins tans har man melding til Bankinspeksjonen. I instruksens 6, annet ledd, star det: " Far komi teen kjennskap til fors0mmelser, feil eller misli~heter av sterre betydning eller rekkevidde, eller den mener at banken har lidt store tap, skal den straks gj0re henvendelser til,styret, forstanderskapets formann og Bankinspeksjonen." I praksis har kontrollkomiteen og revisor en autoritet gjennom lovgivning som styre og administrasjonen rna ta hensyn til. Det er lite sannsynlig at administrasjonen vi-i ga imot et vedtak eller anmerkning fattet av kontrollkomiteen - med den konsekvens at saken i sa fall rna legges frem for forstanderskapet og Bankinspeksjonen.

14 Forstandersknpct M:"\ (13. tn. st'"!yl.4r:'.1'1kt til 0m styret f01ger lover og bestemmelser, o~ om aet er skikket til sin ~jerning. I et intervju med foy'!'!1<'1.nnen i kontrollkomi teen i Dne, professor dr. juris Knut S. Selmer, sies aet 81ik: " " Det er sagt om det konstit1wjonelle monarki at dets styrke ligger i den makt det ved sitt ~~rv~r forhindrer at andre uhjem1et ut0ver Kan noe av det samme utsan;n nnvenoes l),i revisjonen og kontrolllcomi teen?", suer intervjueren. Revisjon og kontrollkomi te ", flier professor Selmer, " fungerer ikke minst ved det blotte faktum at man er der, og at andre vet man er der. Resultatet av dette n~rvrer er neppe malbart, men over det lange spend av tid som norske forretningsbanker har eksistert, har det vel bidratt til a grunnfeste standard, den etikl som jeg synes preger fiisse banker." For egen regning legger je~ til at dette iklce minst gjelder sparebankene. Skal man til slutt preve a sammenholde de 4 kontrollorganer med hverandre, vii avhengighetsforholdet ]axnne uttrykkes slik: Bankinspeksjonen rna kunne bygge pa de protokollasjoner og innberetninger kontrollkomiteen og revisjonen avgir, og legge sitt arbeid oljp deretter hvis forholdene eller ikke gir grunn til spesielle undersskelser. Det samme gjelder i prinsippet ogsa Sikringsfondet, selv om kontorets unders0kelsesform er noe spesiell, fordi vi legger srerlig vekt p3. regnskapsanalyser og gjennomgang av intern kontrollrutine i bankene. Kontrollkomiteen kan i sin vurdering om hva som skal kontrolleres ikke ta hensyn til at visse sider av banken ogsa kontrolleres av Bankinspeksjonen og Sikringsfondet. Pa den annen side bel' den i vurdering av eget kontrollomrade kunne ta hensyn til hva revisjonen kontrollerer og legge sitt arbeid opp deretter. Instruksen gir ogsa mulighet til dette nar det gjelder beholdningskontrollene. Revisjonen kan i prinsippet ilrke redusere sitt arbeidsomrade fordi det ogsa foretas kontroll av Bankinspeksjonen, Sikringsfondet og Kontrollkomiteen.

15 Oslo, den 5. januar Rundskriv nr. 1/1977 fra Bankinspeksjonen. Til forretningsbankene. BEHOLDNING OG ERVERVELSE AV AKSJER I ANNEN BANK En viser til Bankinspeksjonens rundskriv nr. 14 januar 196) hvor en med hjemmel i loy av pkt. 4 ba om ~ f~ innsendt: 1/1963 av 7. desember 1. En spesifisert ~Ppg~v~_ E!~ _ ~l~~~~~~~~!_ 12 over de aksjeposter i anare canker, - som eies gjennom selskaper som banken direkte eller indirekte har vesentlige eierinteresser i. Oppgaven skal tjene til supp- Ie ring av bankens oppgave over aksjer, deriblandt bankaksjer, som spesifiseres pa Arsregnskapsskjemaets s. 8, jfr. aktivapost VI. 2. ~Y!!!~!~Y!~_ Epg~y~ over endringer i: a) bankens beholdning av aksjer i andre banker b) de under 1 nevnte selskapers beholdning av slike aksjer. En endrer med dette oppgaveplikten slik at en fra og med )1.desember 1976 ber om A fa oppgaver som nevnt i punkt 1 i rundskrivet av 14.januar 196) hvert halvar, d.v.s. pro )1.desember og )O. juni hvert Ar. De kvartalsvise oppgayer faller samtidig b~rt. Ervervelse av betydligere aksjeposter i annen bank bes fortsatt innberettet til Bankinspeksjonen sa snart overdragelsen har funnet sted.

16 Oslo, den 17.januar 1977 Rundskriv nr. )/1977 fra Bankinspeksjonen. Til forretningsbankene. FORSKRIFTER 01! REVISJON Vedlagt f01ger 3 eksemplarer av "Forskrifter om revisjon i forretningsbanker" fastsa tt 30. desember 1976 av Bankinspeks.i onen og av rundskriv nr.? av i dag til revi~jon8sjefene. Nar det gjelder iverksettelsen av forskriftene, viser en til andre avsnitt i rundskrivet. Ellers skal nevnes at det f01ger av aksjelovens 8-7 tredje ledd at styret er ansvarlig for at banken har et forsvarli~ internt kontrollsystem. En overveide A innarbeide denne rep,elen i revisjonsforskriftenes 8, men fant at den ikke h0rer naturlig hjemme i forskrifter om revisjon. En 0nsker imidlertid A presisere at forskriftenes 8 rna leses ph bakgrunn av det ansvar som styret har for den interne kontroll.

17 'J - ~~~~~~Y_~! ~_ ~~L~21~ _ fr~ _~~~~~~~E~~~j2~~~~ Til forr pt njn~sbankenp. o~ sparebankene. FORSKR IFTSR O'! B~TlK 4'T L0SBLAD ex; FILM Med hjemmel i 4, f0rste ledd nr. 1 i lov av 7. desember 19~6 om offentlig tils,yn med banker og andre kredi ttin~ti tu~joner (Bankinspeksjonen) har Bankinspeksjonen den 15.desember d. A. fastsatt 1) IIForskrifter om forretninf,s- og sparebankers adgang til A f0re visse regnskapsb0ker pa l(2lsblad" 2) "Forskrifter om forretnings- og spare bankers bruk av film ved oppbevaring av regnskapsdokumenter" 3) "Forskrifter for forretnings- og sparebankers bruk av filmkort som rertiskapsmateriale". Nar det gjelder forretningsbankene vii forskriftene under 1 og 2 av10se de forskriftene som ble fastsatt av Handelsdepartementet den 10. desember N~r det gjelder sparebankene vii forskriftene under 1 avi0se regler gitt av Bankinspeksjonen den 27.februar Forskriftene under 3 er, n~r unntas 10, he It i samsvar med de regler for sparebankene som ble gitt den 3. september 1974 av Sparebankenes sikringsfond og trer i stedet for disse.

18 FORSKRIFTER OM FORRETNINGS- OG SPAREBANKERS AIXlANG TIL A F0RE VISSE REGNSKAPSB0KER pa L0SBLAD Fastsatt den. 15.desember 1976 av Bankinspeksjonen. Banker kan benytte 10sblad i i disse forekrifter. 1. sin regnskapsf0ring etter bestemmelsene Beholdningsb0ker over verdier deponert for lan og garantier eller innlagt i banken til forvaltning eller oppbevaring kan ogs~ feres pa lesblad etter disse regler. Med lesblad forst~s lese kart, blad eller lister. L0sbladene kan feres manuelt eller maskinelt. Den maskinelle behandling kan vrere mer eller mindre automatisk (programstyrt) med bruk av mekanisk, elektromekanisk eller elektronisk utstyr. 2. Det ekal foreligge kontoplan og beskrivelse av bankens regnskapssystem, med opplysning om de regnskapsfunksjoner lesbladsystemet er anvendt pa, og de kontrolloyplegg som er etablert for ~ sikre en n0yaktig og palitelig regnskapsforing. Dersom regnskapsferingen skjer automatisk (mekanisk, elektromekanisk eller elektronisk), skal det ogs~ foreligge beskrivelse av behandlingsreglene, illubtrert ved systemkart, programbeskrivelse, programlister, kjoreinstrukser, brukerhandboker, posteringsinstrukser eller tilsvarende utforlige beskrivelser. Det vises til Forskrifter om forretningsbankers og sparebankers anvendelse av datamaskiner ved foring av regnskap og ved annen databehandling, datert 1.februar Regnskapsopplegget skal vere ombygget og i praksis virke si1k at aile data 1 regnskapet kan legitimeres. Kontrollmulighetene skal vmre minst like gode sorn ved fering 1 fast innbundne boker. For hver konto skal det foreligge kontokort, - utskrifter - blad eller lister som viser kontoens navn, nummer og aile transaksjoner i regnskaps~ret. Hver transaksjon skal ha bilagshenvisning og en tekst eller kode som viser til hva slags transaksjon det er. Henvisning til motpostering skal finnes enten pa konto, journal/liste eller bilag. PA hovedbokkonti kan transaksjonen vere en sum Born er overf0rt fra en journal over posteringer pa enkeltkonti under vedkommende hovedbokkonto. Transaksjonene skal komme i kronologisk orden (bak.ringsdata) for hver kanta ag skal kunne r.lges frem til det avsluttede Arsregnskap eller motsatt vei.

19 Kontokortene el1er bladene skal ordnes og arkiveres i kontonummerorden. PA Ii stene akal kontiene skrives i stigende kontonummerorden. Ved siden av dette regnskapsmaterialet akal det fareligge registre over kontohaverne, ordnet alfabetisk. Ved automatlsk utskriving av transaksjonene pa lister (istedenfor kart el1er blad) skal dette skje for perioder pa maksimum en mlned. Diase lister skal betraktes og behandles som regnskapsmateriale og rna for hver konto vise posteringene i perioden, samt ny saldo. Det akal fareligge klarskrift, journaler/l1ster som viser aile posteringene i bilags- eller transaksjonsnummerorden. Journalene/ Ii stene akal hver postertng vise: Bl1ags- og eventuelt transaksjonsnummer, bokf~rlngsdato, belap, kontonummer og aile de koder sam banken har brukt tll A styre databehandllngen av den enkelte posterlng. Journalene skal ogsa vise summen av de transaksjonsbelap sam er speslfisert. 4. Regnskapsbl1ag og annet dokumentasjonsgrunniag skal oppbevares overslktlig og lett tl1gjengellg 1 samme rekkefalge ' som den bllagsfremvlsnlng posteringen har, jfr. 3. Bllagene eller dokumentasjonsgrunnlagene skal vmre pafart tl1svarende kontohenvlsnlng. 5. Sam regnskapsmateriale sam kommer lnn under bestemmelsene am 0Epbevaring, inngar ogsa de bllag/dokumenter sam er nevnt og Det skal fares en innbundet hovedbok og en lnnbundet Arsre~skaEsbok. I hovedboken skai-ror-fiver-mkned lnnf0res-summene-av-ae--- - oeiep sam i l0pet av maneden er postert pa de enkelte kontl ( dvs. brutto- eller nettobevegelsen eller akkumulerte saldi). For de 11 farste maneder av Aret kan det fares bare en konto for utgifter og en kant a for inntekter for resultatkontlenes vedkommende, dersom det for hvert regnskapsar er foretatt en forsvarllg innblnding av hovedbokskontiene eller saldobalansene. Det er tiltrekkelig A foreta lnnf0rlng 1 hovedboken en gang pro Ar under forutsetning av at opplistlngen av hovedbokskontlene (mlnst sa speslfisert sam 1 manedsoppgaven) skjer automatisk (programstyrt) og at det foretas en forsvarllg lnnblnding hver maned av det regnskapsmaterialet sam tydellg viser hvordan manedsoppgaven fremkommer. Dette regnskapsmaterlalet lnkluderer speslfikasjon av hvordan dlfferanser og rettelser pro den slste 1 maneden er lnnarbeidet 1 manedsoppgaven. For de kasser som 1kke er enmannskasser, jfr. regler satt av Banklnspeksjonen den 27.november 1967, akal det fares minst en!~~~~~!_~~~~~22~~

20 H> 7. Det akal f0res 10pende kontroll med bruken av 10sblad/kontokort. L0sbladene/kontokortene akal vrere ensartede inn en samme kontogruppe. Bladene/kortene skal, f0r de tas i bruk, vere fort10pende nummerert, enten aile under ett eller gruppevis. Dersom regnskapsf0ringen skjer ved bruk av automatisk utstyr, kan nummereringen skje under utskrivningen av 10sbladene. For hovedbokskonti skal det for hvert regnskapsar tas i bruk nytt sett 10sblad. For reskontrokonti kan neste ars regnskapsf0ring fortsette ph sarnme kart (10sblad) hvis avslutningen av regnskaps Aret tydelig angis med saldo og arstall. Det sorn er anf0rt pa 10sbladene skal ikke sen ere gj0res uleselig. Blad som er tatt i bruk, skal oppbevares velordnet og pa betryggendl m~te og for 0vrig behandles like omhyggelig som p~budte, innbudne regnskapsb0ker. N~r det Rjelder de s~kalte grunnb0ker (kassabok og dagbok eller kombinert kassa- og dagbok ) skal de utskrevne blad for hvert regnskaps~r innbindes. 8. For 10sbladf0rte reskontri skal det minst en gang hver fjerde maned - for tidsinnskudd minst en gang hvert halv~r - settes 0PP detaljerte saldolister som skal avstemmes med vedkommende konti i hovedboka. I listene skal den enkelte reskontrokonto vere angitt med nummer(kontonummer). Saldolistene skal oppbevares i minst 10 ~r. 9. Bankens styre er ansvarlig for at reglene overholdes. Det plikter ~ pase at et avtrykk av disse forskrifter er til stede der hvor regnskapsf0ringen skjer, har ansvaret for at det f0res en effektiv kontroll med regnskapssystemets daglige drift, og anskaffelse, bruk og oppbevaring av 10sbladene. At regnskapet f0res eksternt, f. eks. ved en datasentral, reduserer ikke bankens ansvar for regnskapene. Idette tilfelle har ogs~ datasentral en ansvar for at bestemmelsene overholdes. 10. Revisor plikter ~ p~se at bestemmelsene overholdes. Han skal skriftlig underrette bankens ledelse am eventuelle mangler. 11. Disse forskrifter trer i kraft den 3.januar Banker sam pa ikrafttredelsestiden har regnskapssystem sam ikke er i samsvar med best emmel sene i disse forskrifter, kan s0ke Banki nspeksjonen am dispensasjon for en rimelig overgangstid. Dispensasjon kan gis, hvis systemet har tilfredsstillende kontrollmuligheter og for 0vrig stemmer med god regnskapsskikk.

21 FORSKRIFTSR 011 FORRETNINGS- OG SPAREBANKERS BHUK AV FILM VED OPPBEVA"rNG~N AV REGNSKAPSUOKUMENTER F~Gtsatt den 15.desember 1976 av Bankinspeksjonen. 1. Banker hehe'/er i1cke a oppbevare regnskapsbilag og andre dokumenter ~om legi timerer re;:p1skapsf0ringen, lenger enn 31- ar etter utlelpet nv vedlcornmende rernskaps~r, n2.r bilagene/dokumentene er fotografert o~ ~encnstqende re~ler fulgt. Bestemmelscne i f0rste ledd g,jelder bare nar antallet av bilag/ dokumenter som jer er nevnt, overstiger i 10pet av ett ar. Reg-nskapsb0ker - herunder 1l2l sblad so:n nevnt i forslrrifter om adgen~ til U felre visse regnskapsb0ker pa 10sblad - rna oppbevares i origin~l i 10 ~r fra siste innf0ring i regnskapsb0kene eller pa 10sbladene. 2. Hos b~~ken skal det foreligge skriftlige retningslinjer som bes]{river fremgangsma ten for overf0ringen til film og oppbevaring a \r denne. Overf0ringsrutinen skal sikre at det blir full overensstem~else mellom film og bilag/dokumenter. SAledes skal forsiden o~ i tilfelle ogsa baksiden av et bilap,/dokument fotograferes. 3. Ven fotograferingen kan det bare brukes kvalitetsfilm, hvor fabrikanten garanterer filmens holdbarhet i minst 30 ar. Fotograferingen skal skje pa grunnlag av ordentlig arkivert e bilag/dokumenter og pa en slik ma te at filmresultatet ved bruk av praktiske leseinnretninger uten vanskelighet skal kunne leses og bilag/dokumenter lokaliseres. 4. Det skal f0res en innbundet paginert protokoll over fotograferingen. Protokollen skal inneholde opplysninger am: 1.Dato for foto~raferingen 2.Hvilke bilag/dokumenter og antall som er fotografert 3.Hvor og pa hvilke filmer opptakene finnes 4.Hvem sam har foretatt filmingen 5.Bekreftet og attestert av den eller dem sam har ansvaret for fotograferings- og arkiveringsrutinene. 5. Overf0ringen til film skal omgaende kontrolleres hva den tekniske kvalitet angar. Kontroll resul tatet skal bekreftes og regi streres i protokollen nevnt i 4. Hvis resultatet ikke er t i l fredsstillende skal original bilaget/dokumentet arkiveres pa regulrer mate i 10. Ar.

22 Filmopptnk kan o~sa oppbevares i form av enkeltbilder, hvis dette ken innpasses i et forskriftsmessig arkiverinrssystem som beskrevet ovenfor. Filmrullene skal for ~vrie nummereres og tekstes i nedvendig utstrekning og oppbevares po en ordentlig og betryflgende mate i nummerorden i den ~jenstaende del av den pabudte 10- ars arkiveringstid. 6. De fotograferte bilae/dokumenter kan makuleres nar ovenstaende reeler er fulgt. Varsel fra det offentlige om kontroll av regnskapene rna all tid oppfattes som palegg om a utsette en eventuell makulering av bilag! dokumenter til kontrollen er avholdt. Adgangen til a nytte forannevnte arkiveringsmetode for bilag/dokumenter bortfaller, dersom revisor ikke har godkjent re6nskapet. 1. Bankens styre er ansvarlig for overholdelse av reglene. 8. Revisor plikter ~ phse at reglene overholdes. Han skal skriftlig underrette bankens ledelse om eventuelle mangler. 9. Bankinspeksjonen kan dispensere fra disse forskrifter. S0knad om dispensasjon m~ vmre vedlagt uttalelse fra bankens revisor. 10. Disse forskrifter trer i kraft 3.januar 1977.

23 FORSKRIFTER FOR FORRETNINGSBANKERS- OG SPAREBANKERS BRUK AV FILMKORT SOM REGNSKAPSMATERIALll Fastsatt den 15. desember 1976 av Bankinspeksjonen. Forretningsbanker og spare banker kan bruke fil mkort i stedet for trykte EDB- lister for gjengivelse av regnskapsdata som er fremstilt ved hjelp av elektronisk databehandling (EDB) nar f01gende betingelser er oppfylt: 1. Tillatelsen gjelder for transaksjonslister og saldolister (unntatt hovedbokskonti) ordnet etter kontonummer, periodiske utskrifter av enkeltkonti samt registre med faste kontoopplysninger. FA transaksjonslistene kan transaksjoner oppsamles for inntil en kalendermaned. Lister og registre rna produseres med minst samme innhold som i 3 i forskriftene for 10sblad. 2. Filmkortet akal i direkte lesbar skrift minst gjengi : 1. Bankens navn og registernummer. 2. Rapportens navn eller nummer. 3. Nurnmer eller navn pa f0rste konto eller f0rste post pa registret. 4. Dato for bokf0ring av transaksjonene eller ajourf0ring av registret. 5. Dato for fremstilling av filmkort. 6. L0penummer for det enkelte filmkort innen gruppen. 7. Sluttmerke etter siate post i kontogruppen el ler registret. 3. Til filmkort skal bare brukes kvalitetsfilm hvor fabrikanten garanterer filmens holdbarhet i minst 30 ar. Filmfabrikantenes oppbevaringsanvisninger skal f0lges bade av datasentralen og bankene. Bankene plikter a skaffe oppbevaringsanvisningene tilveie gjennom datasentralen. 4. Bankene skal f0re de filmkort som inneholder de manedli ge transaksjoner og saldi kronologisk inn i innbundet kontrollbok. Kontrollboken skal vise hvilke nurnmerserier de enkelte kontogrupper som f0rer pa filmkort er tildelt.

24 For hvert kart skal det minst registreres : 1. Dato nar det er mottatt i banken. 2. Dato nar det er fremstilt av datasentrnlen. 3. Dato for bokfering eller ajourf0ring. 4. Kortets 10penummer. 5. Kortets f0rste kontonummer eller na'm. 6. Kortets siste kontonummer eller navn. 7. Dato og signatur for eventuell reklamasjon. 8. Dato for mottatte erstatningskort. 9. Dato nar kortet er sendt til arkiverinp,. 5. Banken akal omgaende kontrollere filmkortets lesbarhet. DArlig eller feilaktig fotografering skal ej0res om igjen. Hvis resultatet ikke er tilfredsstillende skal papirlister kreves og oppbevares pa regulrer mate i minst 10 Ar. 6. Original en av filmkortet skal oppbevares i banken velordnet og pa en trygg mate og for 0vrig behandles like omhyggelig som innbundne regnskapsb~ker og 10sblad.Bankene b0r i st0rst mulig utstrekning anvende kopier som arbeidsgrunnlae og originalene som arkiveksemplar. En kopi av de fiimkort som sendes bankene for ~ nyttes som regnskapsmateriale, skal oppbevares av vedkommende datasentral pa en sa trygg mate at ekstrakopiene vii vere arkivbestandige i minst 10 ar etter utl~pet av det regnskapsar da filmkortene ble produsert. Oppbevaringstiden for filmkort er minst 10 Ar etter ut10pet av det regnskapsar filmkortet omfatter.. 7. I bankene skal det foreligge skriftlig instruks for bruk, oppbevaring og kontroll av filmkortene. 8. F0r bankene lar noe av sitt regnskapsmateriale produsere pa filmkort, skal revisor gis anledning til a uttale seg om han finner opplegget for produksjonen, bruken, arkiveringen og kontrollen med filmkortene tilfredsstillende. Blir hans merknader til opplegget eller gjennomf0ringen ikke etterkommet pa en mate som han kan godta, skal han vende seg til kontrollkomiteen og gj0re datert innf0ring om dette i revisjonsprotokollen. Blir forholdet ikke ordnet etter at slik henvendelse er gjordt, plikter revisor A gj0re greie for saken i revisjonsberetningen. 9. Revisor plikter a pase at reglene overholdes. Han akal skriftlig underrette bankens ledelse om eventuelle mangler.

25 10. Bankinspeksjonen kan dispensere fra disse regler etter s0knad fra bankens styre bilagt uttalelse fra bankens revisor. 11. Disse forskrifter trer i kraft 3. januar 1977.

26 Rundskriv ~E~ _~1L~21 fra Bankinspeksjonen. Til sparebankene. ARSREGNSKAPET FOR 1976 'fed lov av 21.mai 1976 nr. 25 om endring i skatteloven av 18. august 1911 nr. 8 er sparebankene fritatt for ~ betale skatt pa formue og inntekt fra og med regnskapsaret Bestemmelsen i sparebanklovens 31, fjerde ledd om avsetning til skatter faller etter dette bart. N~r det ejelder f0ringen i regnskapet for 1976 av for lite og for meget avsatt 80m paregnede skatter for 1975 viser en til bestemmelsene under post 37 i den nye utgave av "Forskrifter for utfylling av oppgaver til Bankinspeksjonen, Norges Bank og Statistisk SentralbyrA." Ved lov av 21.rnai 1976 nr. 27 er sparebanklovens 32, f0rste ledd endret slik at gaveutdelingsretten begrenses til 10 % av overskuddet og at endringen far virkning f0rste gang ved dis~onerin g en av overskuddet for 1976, jfr. "Forskriftene" under post Etter ovennevnte end ring i skatteloven vii Riksskattestyrets veiledende regler om en bloc- avskrivninger pa utlan bare fa betydning for forretningsbankene. NAr det gjelder sparebankene m~ likevel den en bloc-avskrivningskontoen som er fremkommet ved tidligere avsetninger etter Riksskattestyrets regier, fremdeles f0res som egen konto og bare reduseres ved debitering av tap pa utlan. En viser til "Forskriftene" under post Bankinspeksjonen vii samtidig tiirade at ogsa sparebankene hvert Ar fore tar en bioc-avskrivning pa utlan inntil en bioc- avskrivningskontoen utgj0r minst 3,5% av u tumsmassen. Sparebankene rna fortsatt foreta norrnale avskrivninger pa faste eiendommer, maskiner, inventar m.v. NAr det gjelder anvendelser av de investeringsfond som sparebankene har avsatt tidligere har Sikringsfondet for spare banker gjordt henvendelse til Skattedirekt0ren. Sparebankene vii sen ere bli underrettet om Skattedirekt0rens avgj0relse.

27 ~l11_f~~_~1l~~1~ Vart svarbrev er datert 27/1-77. Det Kongelige Finans- og Tolldepartement Postboks 8008 DEP OSLO 1 DEMOKRATISERING AV FORRETNINGSBANKENE Vi viser til deres brev av 30.november f. A. Borek Bankrevisorforening har behandlet utredninf, om demokratisering av forretningsbankene av 30.november Det er enighet om at de endringer denne lovendring vii medf~re, i det alt vesentlige er av politisk karakter. Norsk Bankrevisorforening er en ren faglig forening, - og kan saledes vanskelig uttale seg om annet enn de rent bedrifts~konomiske konsekvenser av lovendringer, samt en del som omfatter revisjon. Forretningsbanker har etter var oppfatning, blitt drevet etter sunne bedrifts0konomiske prinsipper, - mot malsettinger av bedrifts0konomiske karakter. I den grad vare bankrevisorer kan og skal drive kritisk revisjon av forretningsbankenes virksomhet, sa vii dette vrere en relativt veldefinert arbeidsoppgave. NAr man sa finner at den malsetting forretningsbankene har hatt for sin virksomhet, ikke lenger er tilfredsstillende, sa rna dette bety at de mal man na 0nsker A sette for forretningsbankenes virksomhet, ikke lenger er av ren bedrifts0konomisk karakter. Man 0nsker a endre forretningsbankenes malsetting, slik at ogsa politisk mal oppnas. For A sikre en slik utvikling, tar man sikte pa at representantskapets flertall skal oppnevnes av det offentlige. A revidere en forretningsbanks virksomhet mot en politisk maisetning, vii etter var mening kunne bli en svrert vanskelig arbeidsoppgave, bade relatert til de normer som gjelder for god revisjonsskikk, og til revisors egne politiske oppfatninger. Som bankrevisorer er det ellers lovtekstens femte kapittel som det er mest relevant for oss a kommentere. Saledes heter det i 5-3 f0rste Iedd at "Representantskapet skal Y :1g~ en eller flere revisorer" oev. Vi synes dette er en goa formulering. Det er etter vart skj0nn den av de benyttede formuleringer som er mest betegnende for det uavhengigheteforhold som skal herske mellom revisor og hans oppdragsgiver. Det er ogsa denne formuleringen som er benyttet i den nye aksjelovens 10-1.

28 NORSK BANKREVISORFORENING Stiftet 2B.oktober 1921 Sparebanklovens 34, fjerde ledd har formuleringen "Forstanderskapet ansetter eller velger revisor. 11 Dette er ogsa en akseptabel formulering. Imidlertid rna det vere hensiktsmessig at bestemmelser i beslektede lover som forutsettes A skulle he identisk betydning, - ogsa gis likelydende formulering. I samme ledd i lovutkastet omtales ". eller at revisjonsfirma som arbeider under ansvar av en statsautorisert revisor til A utf0re... osv. Slik lovteksten er formulert, rna dette bety at et revisjonsfirma sam ledes av en registrert revisor, ikke ken velges. Dette synes A vare et strengere krav enn tilsvarende formuleringer i aksjelov og sparebanklov, som begge henviser til revisorlovens 4 Cav 14.mars 1964). Etter var mening ~oreligger det ingen saklig begrunnelse ~or at det skulle vmre n0dvendig med bedre kvali~isert revisjon i forretningsbanker enn i andre foretak. Dette er ogsa til~elle hvis et revisjonsfirma skal utf0re revisjonen. Til de 0vrige bestemmelser i lovtekstens ~emte kaplttel har vi ingen kommentarer. Levens 0vrige kapitler angar andre instanser i st0rre grad enn det angar revisorene. Vi antar derfor at vart mandat for A komme med kommentarer, knytter seg til ~emte kapittel. Med hilsen NORSK BANKREVISORFORENING

29 -- 2' - Vedlagt f01ger ett referat fra: ~~!!~~_!_~2~~~_~r~Y!~2E±2r!~!~8_!y~_g2g~~~~~ Arsm0te avholdt 22/ pa Victoria Hotell, Stavanger. Formann Nils Nummedal, Bergen Bank, Sandnes 0Dsket velkommen. SideD lokalforenlngen ble stiftet er der i slt avholdt 6 medlemsmeter. Formannen understreker betydningen av disse medlemsmetene, og hapet at antallet kunne utvides. Oppsluttningen om foreningen er god, og fagomradet er tatt opp atter foralag fra medlemmene. Foredragsholdere er start sett benyttet av lokale krefter, med unntak av en del eksperter pa on-11ne omradet. Styret vii speslelt takke stats. aut. revisor Heiland Rogalandsbanken, som flere ganger er benyttet pa fagmeter. Valget flkk felgende sammensettning: Formann:.. Nils Nummedal, Bergen Bank, Sandnes. Nestformann.. B1rger Lunde, Rogalandsbanken A/S. Ka8serer ~ Hartv1g E1ke, Stavanger Sparekasse. Sekretmr Torbjern Jonassen, Bendernes Bank. Styremedlem Egil R. Rage, Den Norske Creditbank. Varamann til Styret Richard Smland, Den Norske Creditbank. Ruth Haukland, Sandnes Sparebank. Revisor Tor Jan N1lsson, Rogalandsbanken A/S. Varamann StAle Thomsen, Stavanger Sparekasse. Valgkomite Lars Helge Lindland, Stavanger Spareka e. Jan Kleiberg, Hetland Sparebank. Raidun StrandvAg, Bergen Bank.

30 OVERSIKT OVER RUNDSKRIV FRA BANKINSPEKSJONEN: Innsendt av revlsjonssjef Torle!! Mostue Forskrlfter om forretningsbanker og spare bankers advendelse BV datamasklner ved fering av regnskap og ved annen databehandllng. Regnskapsferlng og annen registrering pa datamasklner. Arsregnskapet regnskapsanalyse. Qppgave over bankmellomvmrender. Arsregnskapet. 1 Rislkoregister engasjementkort. 2 Sparebankenes Sikringsfond tilsynsmyndighet. 3 Utstedelse BV garantier. 4 Kj0p og bygning av fast eiendom. 5 xrsregnskapet regnskapsanalyse. 6 Utfylling av manedsoppgaven. 7 Til forretningsbankene - Arsregnskapet. 8 Arsregnskapet. 1 Til Forretnlngsbankene. 2 Til Sparebankene - Llkvlditetsoppgave - Arsregnskap - Oppgave over f111alts11. 3 Opplysninger og Bankenes EDB-bearbeiding. 4 Banklnspeksjonens fl11alregister. 5 Til Forretnlngsbankene. 6 Forskrifter om forretnlngsbankers og sparebankers anvendelse av datamaskiner ved f~ring av regnskap. Arsregnskapet Regnskapsanalyse. Ny bankstatistikk fra Til styrene for forretningsbankene -Vinning & Tapskto MAnedsoppgaven for desember 1974-Regnskapet for Til Forretningsbankene - Arsregnskapet 1974 m.v. krsregnskapet for 1974 m.v. Nye regnskapsskjemaer i forbindelse med gjennomf~ring av den nye bankstatistikken fra 1/1-75. Periodisering renter. Nye regnskaps- & statistikkoppsbver ny bankstatistikk. Arsregnskapet Gaver og I eller avsetning til gavereguleringsfond i Blmennyttlge eyemed Ny kunngjeringsformular for 4rsregnskapet m.v Til forretningsbankene, revisjonspersonalet, lenn-ansettelse Nye regnskaps- og statistikkoppgaver fra 1/ Arsregnskapet 1974-regnskapsanalyse. 7 5 Opprettelse BV bankfilialer Forretningsbankene - egenkapitaloppgave. 7 Likvid1tetsoppgave og manedsoppgave. 8 Til Forretnlngsbankene-Vurderlngsregler vedr. Ihendehaver obligasjoner ved Arsoppgj0ret. Endring av forskrifter om revisjon 0 spare banker 10/6-70. Forskrlfter for legltlmasjon av innskuddskontl. Styrets Arsberetning. Til Forretningsbankene - Resultatregnskap Resultatregnskap for krsregnskepet Kunngjering av Arsregnskapet for