Klima og fornybar energi et overblikk

Transkript

1 Klima og fornybar energi et overblikk Av Anders Bjartnes

2 Fornybar energi er et marked i stor utvikling, og med potensiale for enorm vekst. En vekst som også er helt nødvendig for å bekjempe klimaendringene. KLP, WWF og Norsif arrangerer et seminar som vil belyse hvordan investeringer i fornybar energi og infrastruktur gjennomføres av ulike markedsaktører i dag. Som bakgrunn for deltagelse og diskusjoner under seminaret har Anders Bjartnes, daglig leder i Norsk Klimastiftelse, laget en sammenstilling som belyser utviklingstrekk innen fornybar energi sektoren. Om dokumentet Dette dokumentet går gjennom ulike rapporter og analyser som forteller om utviklingen innen fornybar energi de siste årene. Det viser også til ulike fremtidsscenarier (outlooks) som gir innblikk i hvordan ulike aktører forventer at fornybar energi vil utvikle seg fremover. Dokumentet viser også hvordan akselerert utbygging av fornybar energi er en forutsetning for å oppnå reduksjon i klimautslippene i tråd med kravene togradersmålet setter. Dokumentet har tre avsnitt. Det første tar for seg karbonbudsjettet som konsept og viser hvor store endringer som må skje de kommende tiårene for å oppnå utslippsbaner i tråd med togradersmålet. Det andre viser trender i utbyggingen i fornybar energi de siste årene. Det tredje presenterer ulike «outlooks» for utbyggingen av fornybar energi i årene fremover. Dokumentet er avgrenset til i all hovedsak å handle om kraftproduksjon, altså elektrisitetssektoren. Kildene som brukes er internasjonalt anerkjente aktører som UNEP, IEA, Ceres, REN 21, IRENA og Bloomberg New Energy Finance. Grafer og visuelle fremstillinger er hentet fra rapporter disse aktørene har gitt ut de siste par årene. Kilder er vist til i fotnoter. Om forfatteren Anders Bjartnes (51) er daglig leder i Norsk Klimastiftelse og ansvarlig redaktør for nettmagasinet Energi og Klima. Han er aktivt skribent på klima- og energifeltet. Bjartnes har vært daglig leder i Norsk Klimastiftelse siden Han har bakgrunn som journalist og redaktør, blant annet fra VG, DN og Recharge. Klima og fornybar energi et overblikk Side 2 av 24

3 Innhold Side Karbonbudsjettet hvor mye mer CO2 kan vi slippe ut?... 4 Fornybar energi status i Fremtidsutsikter for fornybar energi Oppsummering Klima og fornybar energi et overblikk Side 3 av 24

4 Karbonbudsjettet hvor mye mer CO2 kan vi slippe ut? FNs klimapanel (IPCC) kom i 2014 med sin femte hovedrapport. Budskapet er klart. Uten store kutt i utslippene, vil konsekvensene innebære store klimaendringer med dramatiske virkninger for livsgrunnlaget på jorden. Klimavitenskapen etablerer en sammenheng mellom de totale utslippene og den globale temperaturøkningen. Det omforente politiske målet er at den globale oppvarmingen skal begrenses til 2 C. FNs klimapanel (IPCC) har estimert hvor mye klimagasser atmosfæren tåler uten at temperaturøkningen, med en viss sannsynlighet, overstiger 2 C. Dermed gir klimavitenskapen oss beskjed om hvor stort det totale karbonbudsjettet er. Hvor mange tonn CO2 er det plass til? Hvor mye har vi sluppet ut til nå? Hvordan kan de resterende utslippene fordeles best mulig over tid og mellom ulike utslippskilder? Karbonbudsjettet er et nyttig verktøy for å forstå og analysere hvordan togradersmålet kan nås, og hva slags risiko det representerer å planlegge og investere i forventning om at klimapolitikken mislykkes. FNs klimapanel (IPCC) har beregnet at atmosfæren kan tåle omkring gigatonn CO2- ekvivalenter innen rammene for togradersmålet. Omkring 800 gigatonn av dette budsjettet beslaglegges av andre klimagasser enn CO2, slik at gigatonn utgjør det samlede CO2-budsjettet. Siden den industrielle revolusjonens begynnelse er det sluppet ut gigatonn, slik at vi nå har igjen en «rest» på omkring gigatonn CO2 som kan «brukes» i fremtiden. UNEP United Nations Environment Programme har de siste årene gitt ut en «emission gap report» 1 som på forskjellige måter illustrerer rammene karbonbudsjettet setter. I 2014-utgaven viser UNEP at utslippene CO2-utslippene må være helt borte en gang i perioden fra for å unngå sterkere oppvarming enn 2 C. Alle klimautslipp, også de som kommer fra andre kilder enn CO2, må være borte eller nøytralisert gjennom opptak, en gang mellom Grafen under er hentet fra den samme rapporten og viser hvor mye mer krevende det vil være å holde seg innenfor det totale karbonbudsjettet om dagens utslippstrender fortsetter de kommende par tiårene enn om utslippskurven når toppen raskt for så å vende nedover. 1 Klima og fornybar energi et overblikk Side 4 av 24

5 Figur 1: Karbonnøytralitet Kilde: UNEP The Emissions Gap Report 2014 Tallene fra UNEP, basert på FNs klimapanel, viser oss følgende: Det må skje meget store endringer i det globale energisystemet. Utslippene må til null. Forandringene må skje over et kort tidsrom. Jo lengre man venter, jo mer krevende blir det. Også IEA illustrer i sine mange rapporter hvor omfattende endringer som er nødvendige for å kutte klimautslippene i tråd med togradersmålets krav. De følgende to grafene fra 2014-utgaven av IEAs «World Energy Outlook» 2 viser hvordan utslippene i et tograders-scenario (450 ppm) må kuttes relativt til IEAs «new policy scenario». IEA regner «new policy scenario» som sitt hovedscenario. Oversatt til temperaturøkning, vil en utvikling langs denne banen gi 3,6 graders oppvarming. Den første grafen viser den geografiske fordelingen. USA og EU må gjøre sin del av jobben, men den virkelig store forskjellen utgjøres av Kina, India og landene i Asia, Latin-Amerika og Afrika som havner i sekkeposten «rest of the world». 2 Klima og fornybar energi et overblikk Side 5 av 24

6 Figur 2: Reduksjon i CO2-utslippene i tograder-scenariet geografisk fordelt Kilde: IEA World Energy Outlook IEA viser også hvilke sektorer hvor potensialet for utslippsreduksjoner er størst, og i hvilke deler av verden det er størst forskjell på tograders-scenariet og «new policy-scenariet». Kraftsektoren er den viktigste. Det er i elektrisitetsproduksjon den største forskjellen i CO2-utslipp vil være, og det er utenfor OECD at det monner mest om utviklingen går i klimariktig retning. Figur 3: Reduksjon i CO2-utslippene i tograder-scenariet fordelt på sektor Kilde: IEA World Energy Outlook 2014 Begge disse grafene viser utviklingen frem til I tograders-scenariet flater utslippene rundt 2020 og bikker kraftig nedover mot 2030 og videre mot midten av århundret. Som i fremstillingen fra UNEP er hovedpoenget at det må skje store endringer over et veldig kort tidsrom. Karbonbudsjett-logikken har betydelige implikasjoner for hele energisektoren. Gapet mellom IEAs ulike scenarier kan gjerne betraktes som risiko (og muligheter) knyttet til spørsmålet om klimapolitikken lykkes eller ikke. En transformasjon av de globale energisystemene i tråd med togradersmålets krav vil uvegerlig lede til et vesentlig lavere forbruk av kull, olje og gass enn om klimapolitikken mislykkes. Tilsvarende vil ikke-fossil energiproduksjon ha bedre utsikter i en verden der energiomstillingen skyter fart. Klima og fornybar energi et overblikk Side 6 av 24

7 Behovet for endring i kraftsystemet i tråd med karbonbudsjettet kan også uttrykkes ved å vise det gjennomsnittlige CO2-utslippet pr produserte kwh. Figur 4: CO2-utslipp pr kwh i ulike scenarier Kilde: International Energy Agency (2010) and IRENA (2014) Denne illustrasjonen fra Irenas rapport «Rethinking Energy» 3 viser hvordan det gjennomsnittlige CO2- utslippet per produsert kwh har utviklet seg over tid. CO2-intensiteten har ligget omtrent flatt på omkring 550 gram CO2/kWh siden Voldsom vekst i kraftproduksjonen har bidratt til at de samlede utslippene har vært økende. Irena-rapporten sammenlikner to scenarier der en business as usual-utvikling frem mot 2030 bare vil redusere de gjennomsnittlige utslippene med noen få gram pr enhet. En dobling av den fornybare energiens andel vil redusere gjennomsnittsutslippet ganske kraftig frem mot 2030, ned til under 350 gram CO2/kWh. CO2-rensing ved kull- og gasskraftverk (karbonfangst og lagring) vil bidra til å redusere det gjennomsnittlige utslippet av CO2 pr kwh. Urenset kullkraft slipper ifølge Irenas tall ut 960 gram CO2/kWh, mens gass slipper ut 450 gram CO2/kWh. 3 Klima og fornybar energi et overblikk Side 7 av 24

8 Fornybar energi status i 2014 Det siste tiåret har utbyggingen av fornybar energi i verden økt kraftig. Bloomberg New Energy Finance 4 har i over ti år kvartalsvis publisert data som viser utviklingen når det gjelder investeringer i ren energi (clean energy). I begynnelsen av januar 2015 offentliggjorde BNEF tall for De viste en økning på 16 prosent til 310 milliarder dollar, etter at investeringene falt både i 2012 og 2013 målt mot det foreløpige toppåret 2011 da det ble investert 317,5 milliarder dollar. Grafen under viser hvordan utviklingen har vært siden BNEF begynte å telle i Figur 5: Investeringene i «clean energy» de siste ti årene Kilde: Bloomberg New Energy Finance Det er særlig solenergi og offshore vindkraft som hadde markant vekst i Syv store offshore vind-prosjekter i Europa nådde stadiet der endelig investeringsbeslutning ble tatt, med nederlandske Gemini på 600 MW og 3,8 milliarder dollar som det største. Også Statkraft/Statoils Dudgeon på 402 MW/2,6 milliarder dollar kommer høyt på listen over offshore vind-investeringene som til sammen var på 19,4 milliarder dollar. Men Europa var bortsett fra Australia den dårligste verdensdelen når det kommer til vekst. I Australia falt investeringene med 35 prosent til 3,7 milliarder dollar det laveste nivået siden 2009, ifølge BNEF fordi utbyggere utsatte prosjekter på grunn av usikkerhet omkring fornybarpolitikken. I Europa økte investeringene med bare 1 prosent til tross for den store veksten i offshore vind og endte på 66 milliarder dollar. Storbritannia og Tyskland var de to største markedene med investeringer for omkring 15 milliarder dollar hver. Også Frankrike og Nederland hadde pen økning, mens investeringene i Italia falt med 60 prosent til 2 milliarder dollar i Italia slo retroaktive endringer i støtteordningene for solkraft hardt mot investeringsviljen. Det er i Kina investeringene var størst en vekst på 32 prosent ga samlede investeringer for 89,5 milliarder dollar. I USA var veksten på 8 prosent til 51,8 milliarder dollar, mens Japan økte med 4 Klima og fornybar energi et overblikk Side 8 av 24

9 12 prosent til 41,3 milliarder dollar, Brasil med 88 prosent til 7,9 milliarder dollar og India 14 prosent til 7,9 milliarder. Sør Afrika økte med 5 prosent til 5,5 milliarder dollar. Ved siden av offshore vindprosjektene i Europa, ble det også tatt investeringsbeslutninger på en rekke store sol- og onshore vind-prosjekter rundt om i verden. BNEF nevner 310 MW Lake Turkana vindprosjektet i Kenya og 250 MW Solar Thermal-prosjektet Xina Solar One i Sør Afrika som eksempler. Solenergi utgjorde den største sektoren, med investeringer for 149 milliarder dollar, opp 25 prosent fra Vind økte med 11 prosent til 99,5 milliarder, mens det BNEF kategoriserer som «energy smart technologies» økte med 10 prosent til 37,1 milliarder dollar. Veksten i småskala distribuert kraftproduksjon (under 1 MW) er vesentlig høyere enn gjennomsnittstallene. Småskala økte med 34 prosent til 73,5 milliarder dollar. Dette er et kraftig tegn på omstillingen energisektoren står oppe i fra sentraliserte store enheter til mer småskala prosjekter. Dataene fra BNEF vil i månedene som kommer bli videreutviklet og analysert i en rekke rapporter og studier. BNEF sine tall er den viktigste «råvaren» for informasjon om utviklingen innen fornybar energi når andre aktører produserer med detaljerte analyser enn hovedtallene fra BNEF som er gjengitt over. Den videre fremstillingen i dette avsnittet bygger på flere av disse rapportenes analyse av BNEFs 2013-tall, som er sammenstilt med data fra andre kilder. Den fornybare energiens markedsandel mot fossilenergi når det gjelder nybygging har de siste årene økt markant, og i 2013 ble det målt i GW bygget ut mer fornybar enn fossil kraftproduksjon, slik denne grafen fra IRENA viser. Figur 6: Fornybar og fossilt som andel av nye investeringer i kraftproduksjon ( ) Kilde: IRENA database Klima og fornybar energi et overblikk Side 9 av 24

10 Utbyggingen av fornybar kraft skjøt for alvor fart rundt Både vind- og solenergi er relativt nye teknologier som først har nådd modning de siste par tiårene. Målt i installert kapasitet var sol, vind og vann omtrent jevnstore i Det ble bygd ut omtrent 38 GW solenergi, omkring 35,5 GW og omkring 40 GW ny vannkraft. Den følgende illustrasjonen viser hvordan ulike fornybare energikilder har vokst det siste tiåret. Særlig solenergiens vekst de siste tre-fire årene er markant. Kilden for illustrasjonen er Irenas database, gjengitt i rapporten «Rethinking Energy». Figur 7: Ulike fornybarteknologiers andel av investeringer i ny kapasitet ( ) Kilde: IRENA database Fossil dominans: Verdens kraftforsyning er dominert av fossil energi. Bare i overkant av hver femte kwh kommer fra fornybare kilder, slik illustrasjonen fra REN21-nettverkets statusrapport fra 2014 viser. 5 Blant de fornybare kildene, utgjør vannkraft fortsatt den absolutt dominerende andelen. Dette reflekterer at vannkraft er en energikilde som har vært tilgjengelig i mer enn 100 år, mens vind- og solenergi er nye teknologier. 5 Klima og fornybar energi et overblikk Side 10 av 24

11 Figur 8: Fornybar og fossil andel av kraftproduksjonen globalt Kilde: REN 21 Renewables 2014 Global Status Report Vann: Vannkraften «forsvinner» ofte litt i fremstillinger av utbygging av fornybar energi. I mange oversikter og statistiske kilder er kategorien «stor vannkraft» også gjerne utelatt. Ren 21-nettverkets 2014-rapport viser hvordan store vannkraftnasjoner med Kina som den absolutt dominerende fortsatt bygger ut mye vannkraft. Kineserne dominerer, med 29 GW ny vannkraft satt i produksjon i Dimensjonen på Kinas nybygging av vannkraft vises ved at kineserne i 2013 bygde ut ny vannkraft tilsvarende omkring den samlede kapasiteten i Norges vannkraftsystem. Andre store vannkraftutbyggere i 2013 var Tyrkia (2,9 GW), Brasil (1,5 GW), Vietnam (1,3 GW), India (0,8 GW) og Russland (0,7 GW) Figur 9: Vannkraft stor og viktig fornybar ressurs Kilde: REN 21 Renewables 2014 Global Status Report Klima og fornybar energi et overblikk Side 11 av 24

12 Figur 10: Kina bygger mer vannkraft enn alle andre til sammen Kilde: REN 21 Renewables 2014 Global Status Report Vind: Utbyggingen av vindkraft skjøt for alvor fart rundt årtusenskiftet med Danmark og Tyskland som viktige pionerland. Men også her har kineserne for lengst overtatt som den største aktøren, med en installerte kapasitet på nær 100 GW. Illustrasjonen under viser utviklingen frem til De største vindkraftutbyggerne i 2013 var Kina (16,1 GW), Tyskland (3 GW), Storbritannia (1,9 GW), India (1,7 GW) og USA (1,1 GW). Veksten var størst utenfor OECD og slik tror den globale vindindustrien at det vil fortsette fremover. Både i Asia, Latin-Amerika og Afrika bygges det vindkraft i mange land. Danmark har sammen med Spania det største innslaget av vindkraft i den samlede energimiksen. Over 20 prosent av Spanias kraftforbruk kom i 2013 fra vindkraft, mens det tilsvarende tallet for Danmark var 33 prosent. Vindkraft bygges ut i svært mange land over hele verden. Ved utgangen av 2013 var det 24 land som hadde over MW vindkraft installert: 16 i Europa, Kina, India, Japan og Australia, Canada, Mexico, USA og Brasil. Figur 11: Vindkraft øker jevnt og trutt over hele verden Kilde: REN 21 Renewables 2014 Global Status Report Klima og fornybar energi et overblikk Side 12 av 24

13 Figur 12: Kina er den største utbyggeren av vindkraft Kilde: REN 21 Renewables 2014 Global Status Report Sol: Solenergi (PV) er yngst av de store fornybarteknologiene. Veksten har vært meget sterk de siste årene, sterke kostnadsreduksjoner har gjort solenergien stadig mer konkurransedyktig. Solenergi (PV) har også den fordelen at den er langt mer fleksibel enn andre energiteknologier. Den kan bygges i alla skalaer fra det helt små på hustak til store kraftverk. Solenergi kan også bygges ut raskere enn både fossile kraftverk og vind- og vannkraftverk. Som illustrasjonen fra REN21-rapporten viser, er Tyskland fortsatt det største solenergilandet i verden, men Kina tar innpå. Det var først i 2013 at Kina for alvor satte i gang med utbygging av solenergi. USA hadde også pen vekst, men henger fortsatt langt etter. Generelt går trenden i retning av at land utenfor OECD nå kommer for fullt, med Sør Afrika og Chile som eksempler. Når 2014-statistikken kommer, vil dreiningen i retningen av at solenergimarkedet først og fremst vokser i utviklingsland og fremvoksende økonomier trolig fremstå som veldig tydelig. I 2013 var Kina det største markedet (12,9 GW), fulgt av Japan (6,9 GW), USA (4,8 GW) og Tyskland (3,3 GW). Figur 13: Solenergi har tatt av de siste tre-fire årene Kilde: REN 21 Renewables 2014 Global Status Report Klima og fornybar energi et overblikk Side 13 av 24

14 Figur 14: Tyskland er fortsatt størst på solenergi Kilde: REN 21 Renewables 2014 Global Status Report Investeringsvolumene: Investeringene i fornybar energi økte jevnt og trutt fra årtusenskiftet og frem til 2011 (målt i dollar), men falt i 2012 og Som nevnt tidligere i dette notatet pekte investeringene igjen oppover i 2014, med en vekst på 16 prosent til 310 milliarder dollar. Denne figuren hentet fra Irenas rapport «Rethinking Energy», viser utviklingen i investeringsvolumer sett i sammenheng med veksten i sol og vind. Figur 15: Flere MW for pengene når kostnadene synker Kilde: IRENA basert på (UNEP, BNEF og FS, 2014) og (REN21, 2014) Det er imidlertid et viktig poeng at kostnadsreduksjonene særlig i sol gjør at utbyggere og investorer nå får langt mer for pengene enn for noen år siden. Klima og fornybar energi et overblikk Side 14 av 24

15 Illustrasjonen under viser hvordan investeringene i solenergi har gitt markant flere MW pr investerte dollar de siste årene. Målt i dollar falt investeringene i solenergi i 2013 med 22 prosent, målt i GW økte volumene med 32 prosent. Figur 16: Solenergi målt i dollar og MW Kilde: REN 21 Renewables 2014 Global Status Report Kostnadsbildet: Kostnadsreduksjonene i sol- og vind de siste årene har merkbart økt den fornybare energiens konkurransekraft mot fossil energi. Kostnadene varierer imidlertid mye fra land til land. Det gjør også de politiske og regulatoriske regimene som har stor innflytelse på prosjekters lønnsomhet. CO2-prising og subsidier hjelper den fornybare energien, mens etablerte aktører gjerne oppfatter de nye teknologiene som en trussel. Fornybar kraftproduksjon som har svært lave marginale kostnader når kraftverkene først er bygd, forstyrrer prisdannelsen i markedene på en måte som slår ut i de etablerte aktørenes disfavør. Illustrasjonen under viser prisfallet på solenergi de siste årene, hentet fra New Climate Economyrapporten som kom høsten Klima og fornybar energi et overblikk Side 15 av 24

16 Figur 17: Fallende kostnadskurve i solenergi Kilde: The New Climate Economy Å vurdere ulike kraftproduksjonsteknologier opp mot hverandre, gjøres gjerne gjennom såkalte LCOE-analyser (levelised cost of energy) der kwh-prisen over tid kan sammenliknes. Den følgende illustrasjonen fra Irena viser hvordan ulike teknologier kostnadsmessig kan sammenliknes med hverandre. Kildene her er Irenas database for fornybare teknologier, mens anslagene for fossil kraftproduksjon er hentet fra PWCs tall. Figur 18: Kostnader ved fornybare og fossile kraftkilder Kilde: Irena, PWC Klima og fornybar energi et overblikk Side 16 av 24

17 Kostnadsspennet for hver teknologi vises gjennom høyden på søylen, mens den svarte streken utgjør gjennomsnittet. Også for fossil kraftproduksjon vil variasjonene være store. For eksempel blir det svært stor forskjell på prisen på gasskraft om gassprisen er lav ($3 MMBtu) eller om det er LNG ($16 MMBtu) som er sammelikningsgrunnlaget. Citibank lagde i 2014 en kostnadskurve som viser kostnadsspennet for ulike teknologier. Som denne grafen viser, kan gasskraft både være veldig billig og ganske dyrt. Vind konkurrerer godt med kull, mens sol i mange tilfeller er billigere enn gasskraft der gassen er dyr. Figur 19: Kostnadskurve for ny kraftproduksjon Kilde: Citi Research Det er dessuten slik at selve teknologikostnaden for vind og solenergi utgjør bare en del av totalbildet. Kostnadene knyttet til installasjon, reguleringer og finansiering er også viktige komponenter. Klima og fornybar energi et overblikk Side 17 av 24

18 Fremtidsutsikter for fornybar energi Det er utarbeidet en rekke scenarier og outlooks som viser mulige utviklingsbaner for utbygging av fornybar energi i de kommende tiårene. Det mest slående er spriket mellom konservative scenarier som for eksempel fra Exxon Mobile og IEA, og scenarier som peker mot radikale endringer mer i tråd med kravene klimamålene representerer. IEAs «hovedscenario» - new policy scenario ligger veldig lavt når det gjelder den forventede utviklingen innen fornybar energi, særlig sol (PV). I rapporten «IEA and solar PV two worlds apart» 7, har Terje Osmundsen beskrevet hvordan IEA har bommet i sine spådommer. Han viser også hvordan IEA i sitt «new policy scenario» ligger veldig lavt for årene fremover. Mens IEA forventer at de gjennomsnittlige nyinstallasjonene av solenergi skal være under 30 GW i året i perioden , estimerer Bloomberg at snittet vil være i overkant av 80 GW. Grafen under er hentet fra Osmundsens rapport som Norsk Klimastiftelse har gitt ut. Figur 20: IEA tror det blir bygd vesentlig mindre solenergi enn Bloomberg Kilde: IHS, IEA, Bloomberg I rapporten REN 21 Renewables Global Futures Report 8 har REN21 sammenliknet scenarier fra forskjellige kilder, noe som har resultert i dette grafiske uttrykket Klima og fornybar energi et overblikk Side 18 av 24

19 Figur 21: Store forskjeller mellom energiscenariene Kilde: REN21 Renewables Global Futures Report Her betraktes fornybar energi som andel av den totale energimiksen og man ser at Exxon Mobil og IEAs new policy scenario knapt registrerer noen endring frem til 2035/2040. Tilsvarende viser denne tabellen (kilde Ren21) som sammenlikner fornybarandelen i ulike energisektorer meget store sprik. Mens Exxon Mobile regner med en fornybarandel i kraftsektoren i 2040 på bare 16 prosent i 2040, viser IEAs tograders-scenario at fornybarandelen i kraftproduksjon vil være 48 prosent i Figur 22: Fornybarandelen varierer veldig i ulike scenarier Kilde: REN21 Renewables Global Futures Report Hvordan dette vil utvikle seg vil bare fremtiden vise, men det er helt klart at klimamålene forutsetter et ganske annet forløp enn for eksempel Exxon Mobile og de mest konservative IEA-scenariene legger til grunn. Også Bloomberg New Energy Finance (BNEF) har sammenliknet sine egne scenarier med IEAs outlook (new policy scenariet) og viser at IEA ligger lavt. Denne BNEF-grafen er fra 2013 og sammenlikner deres tre fremtidsbilder (Traditional Territory, New Normal, Barrier Busting) med IEAs new policy scenario. Klima og fornybar energi et overblikk Side 19 av 24

20 Figur 23: IEA new policy scenariet har lavere fornybarandel enn Bloomberg Kilde: Bloomberg New Energy Finance Det vil selvsagt være svært viktig hvordan investeringene fordeler seg over de nærmeste årene. Økende investeringer i fornybar kraftproduksjon vil bidra til å tette gapet mot klimamålene. Uansett ser det ut til å være en rimelig sikker antakelse at det er utenfor OECD at investeringene i ny kraftkapasitet vil være størst, selv om mye gammelt og fossilt skal byttes ut med nytt og fornybart også i USA og Europa. Befolkningsvekst og økende etterspørsel vil gjøre at den kraftigste veksten kommer utenfor OECD, slik den følgende illlustrasjonen fra Irena viser. Her legges det til grunn at etterspørselen etter elektrisitet vil øke med 67 prosent frem til 2030 og nå TWH mot drøye TWH i Figur 24: Veksten kommer utenfor OECD Kilde: World Bank (2014), IEA (2014), IRENA (2014) Klima og fornybar energi et overblikk Side 20 av 24

21 Frem mot 2030 regner BNEF i sitt «new normal» scenario med at 73 prosent av investeringene i ny kraftproduksjon vil kanaliseres til fornybar energi, stor vannkraft inkludert. Sammenliknet med IEAs new policy scenario regner BNEF med en vesentlig høyere fornybarandel. Figur 25: Forbybar tar brorparten av nyinvesteringene i kraftproduksjon Kilde: Bloomberg New Energy Finance Den økte utbyggingen vil i sin tur kreve vesentlig vekst i tilgangen på kapital, og BNEF regner med de årlige investeringene i 2030 vil ligge i spennet mellom 470 og 880 milliarder dollar. Figur 26: Store kapitalbehov Kilde: Bloomberg New Energy Finance Klima og fornybar energi et overblikk Side 21 av 24

22 Investeringsgapet: Så godt som all klimariktig energiomstilling innebærer at det gjøres investeringer up front som i sin tur innebærer reduserte kostnader til drivstoff i fremtiden. Dette gjelder investeringer i vind, vann og solenergi. Det gjelder også investeringer i alle slags energieffektiviseringstiltak. Bedre isolasjon gir lavere fyringskostnader. Investeringer i fornybar kraftproduksjon reduserer behovet for kull og gass. Dette forholdet gjør at finansieringsordninger og finansieringskostnader blir veldig viktig når fornybar energi bygges ut. Billig finansiering og trygghet for fremtidige kontantstrømmer øker den fornybare energiens konkurransekraft mot fossile alternativer. Samtidig er det sånn at en utvikling i klimariktig retning, langs IEAs togradersbane, vil kreve høyere investeringer enn i en business as usual-verden. Mens investeringene i ren energi målt ifølge tallene fra Bloomberg New Energy Finance var 310 milliarder i 2014, må dette nivået økes vesentlig i årene fremover for å holde farten i energiomstillingen som er nødvendig for å nå togradersmålet. IEA har beregnet volumet på det nødvendige investeringsvolumet i flere av sine scenarier. Tallene gjengitt her er hentet fra World Energy Investment Outlook 2014 Special Report 9 og viser at det frem til 2035 må investeres milliarder dollar i 450 ppm (tograderscenariet) i fornybar kraftproduksjon, mens det i new policy-scenariet (3,6 grader) holder med milliarder dollar. Fordelt på gjennomsnittlig investeringsvolum pr år, gir togradersscenariet et gjennomsnittlig investeringsbehov på omkring 400 milliarder dollar, mens new policy-scenariet gir et årlig gjennomsnitt på 266 milliarder dollar. Dette er tall som handler om fornybar energi til kraftproduksjon alene; vann, vind, sol og biomassebasert strømproduksjon. Det historiske gjennomsnittet i perioden var 153 milliarder dollar. Bloombergs definisjon på «clean energy» - ren energi er noe videre enn disse IEA-tallene som altså er isolert til fornybar kraftproduksjon alene. Fordelt på vind, vann, sol og biomasse, ser tallene slik ut i IEAs to scenarier. Tallene viser til samlede investeringer frem til 2035 i 2012-dollar. New Policy-scenariet 450 ppm-scenariet Biomasse $ 639 milliarder $892 milliarder Vannkraft $ 1507 milliarder $2097 milliarder Vind $ 1989 milliarder $ 3027 milliarder Sol PV $ 1276 milliarder $ 1724 milliarder Samlet $ 5857 milliarder $ 8809 milliarder Den fornybare energisektoren må altså tiltrekke seg vesentlig mer kapital i årene fremover enn man har sett historisk, og kapitalbehovet er betydelig større i en verden der klimapolitikken lykkes (togradersscenariet) enn der klimapolitikken mislykkes (new policy scenariet). Dette gir finanssektoren en svært viktig rolle. Kapitalen må gå i klimariktig retning hvis klimatrusselen skal møtes. Det er mange tegn på at dette er i ferd med å skje. Et viktig eksempel er veksten i grønne obligasjoner. Bloomberg New Energy Finance viser i sin 2014-oppsummering at det i fjor ble utstedt grønne obligasjoner for 38 milliarder dollar, en vekst fra 15 milliarder dollar i Selskaper har økt utstedelsen av grønne obligasjoner med fem-gangeren, mens institusjoner som Verdensbanken doblet fra 2013 til Det kan skje ting fort fremover også. Nyhetsmeldinger fra hele verden viser at det er betydelig bevegelse i klimariktig retning. Bare et lite knippe meldinger fra de første par ukene i januar 2015 viser at det er mye bevegelse. 9 Klima og fornybar energi et overblikk Side 22 av 24

23 I California har guvernør Jerry Brown varslet at han vil skjerpe målsetningene om utbygging av fornybar energi, slik at fornybare kilder utgjør 50 prosent av kraftmiksen i Kinas kullforbruk falt med 2,1 prosent i 2014, ifølge offisielle data. Veksten i fornybar energi er raskere enn veksten i energiforbruket. 11 Indias statsminister Rajendra Modi vil at det skal investeres 100 milliarder dollar i solenergi de nærmeste årene for å bygge 100 GW sol innen Storbritannia og Tyskland setter nye rekorder for vindkraftens andel i den totale energimiksen. 13 Oljeprisfallet er en x-faktor, men Bloomberg New Energy Finance peker på at konkurranseflaten mellom fornybar og fossilt i kraftsektoren er mot kull og gass, ikke mot olje Klima og fornybar energi et overblikk Side 23 av 24

24 Oppsummering Klimamålene og karbonbudsjettet: En videre utvikling i tråd med dagens utslippstrender betyr at karbonbudsjettene «brukes opp» i løpet av noen tiår. Omlegging av energisystemene er en forutsetning for at utslippene ikke overstiger togradersmålets krav. Fornybar energi i vekst: Det har de siste tiårene vært kraftig vekst i utbyggingen av fornybar energi. Lavere kostnader har økt den fornybare energiens relative konkurransekraft mot fossile alternativer. Scenariene spriker: Fremtidsbildene som tegnes opp i scenarier fra ulike kilder gir veldig varierende svar. De mest konservative (Exxon) peker mot et fremtidig energisystem som knapt skiller seg fra dagens, mens andre fremtidsbilder (Bloomberg New Energy Finance) legger til grunn at det vil skje ganske markante endringer over de nærmeste tiårene. Investeringsbehov: Kapitalbehovet i energisektoren vil øke i takt med omleggingen i fornybar retning. Fornybar kraftproduksjon er kjennetegnet ved store «up front» kapitalinvesteringer mens kostnadene til «fuel» bortfaller når vind og sol erstatter kull og gass. Klima og fornybar energi et overblikk Side 24 av 24