Tema: Lokalhistorie og Internett

Transkript

1 Tema: Lokalhistorie og Internett

2 2 Nett, nettverk og nytteverdi Lokalhistorisk magasin 2/08 Forord I dette nummeret ser vi nærmere på Internett og lokalhistorie. På nettet kan man søke etter steder, navn og temaer og slik få informasjon om både nære og litt mer fjerne ting. Fremdeles er det nok en del som foretrekker å gå på biblioteket for å finne informasjon. Om vi ikke finner det vi leter etter i deres databaserte katalog, kan vi alltids spørre bibliotekaren. Men de fleste bibliotekkatalogene og også en rekke historiske kilder er nå tilgjengelige i ulike former via din egen datamaskin. På Internett finner du både kirkebøker og folketellinger, hele eller deler av bygdebøker, fotosamlinger og kart. Og også på nett er det alltids noen du kan spørre om råd og veiledning. Du kan delta i diskusjonsfora og nettsamfunn, og der treffe andre med samme interesser og få utvidet dine kunnskaper om et tema. Internett knytter sammen folk som kanskje ellers ikke ville ha truffet hverandre. Hvor har en mann fra Lista mulighet til å diskutere sjøfart og fiske med en dame fra Melbu? Det er jo ikke slik at de treffes over frysedisken på nærbutikken akkurat. Men gjennom Internett kan de treffes og utveksle erfaringer og historikk. Bilder kan oversendes og spørsmål kan stilles til et mye bredere publikum. Norsk lokalhistorisk institutt (NLI) lanserer i disse dager en lokalhistorisk wiki det vil si et oppslagsverk på Internett, hvor alle kan være med og skrive og redigere artikler og laste opp bilder og andre typer filer. I stedet for et papirbasert oppslagsverk som raskt blir utdatert og må trykkes i nye utgaver, får vi her et elektronisk oppslagsverk som oppdateres mange ganger om dagen av deg og meg. Wikien har et system for kvalitetssikring av stoffet som legges inn, men her, som ellers på nett, er man selv ansvarlig for å holde seg innenfor lovverket for opphavsrett og personvern. Vi gir dere derfor en innføring i dette lovverket og tolkningen av det i vår sammenheng. Vi håper at dette nummeret skal inspirere dere til ikke bare å finne innhold, men også skape innhold på Internett. For eksempel gjennom å skrive innlegg i diskusjonsfora, ved å legge inn emneord, fortellinger, bilder osv. på sosiale nettsteder av typen som er beskrevet i artikkelen på side eller ved å produsere innhold på lokalhistoriewiki.no. Du kan jo for eksempel starte med å finne ut om det står noe der om ditt hjemsted og ditt nærmiljø. Hvis ikke, kan du jo bare skrive det selv En riktig god sommer ønskes alle våre lesere! Audhild Brødreskift Nr. 2, 2008, Årgang 19 Lokalhistorisk magasin Meldingsblad for Landslaget for lokalhistorie og Norsk lokalhistorisk institutt ISSN Redaksjon Audhild Brødreskift (redaktør) Jostein Molde (red.ass.) Ola Alsvik Marianne Wiig Adresse Lokalhistorisk magasin Institutt for historie og klassiske fag, NTNU, 7491 Trondheim. Tlf: E-post: redaktorlm@historielag.org Internett: lokalhistoriskmagasin.html Abonnement LLHs medlemslag får Lokalhistorisk magasin fritt tilsendt, med fem eksemplarer til hvert lag. Andre kan tegne abonnement. Prisen for 2008 er kr 190,- for enkeltpersoner og kr 220,- for lag og institusjoner. Enkeltnummer koster kr 60,-. Adresseendringer sendes til Jostein Molde, på e-post: jostein.molde@historielag.org eller tlf.: (Husk å ta med hvilken adresse det skal endres fra!) Annonser og manus Materialfrister i 2008/2009 for hefte 1: 15. jan., hefte 2: 15. april, hefte 3: 15. juli, hefte 4: 15. okt. For priser, ta kontakt med Jostein Molde, på tlf.: eller e-post: jostein.molde@historielag.org. Utgivelsestidspunkter April, juni, september og desember. Redaksjonen avsluttet: 16. juni Layout: Marianne Wiig Design/Trykk: Lobo Media Opplag: 3000 Forsidebildet: Fruktbar bruk av dataverktøy! Foto: wetwebwork ( photos/wetwebwork/ /in/ set /). Lisens: CC-BY-SA ( deed.no).

3 4 Om lokalhistoriewiki.no 8 Personvern noen retningslinjer for lokalhistoriewiki.no 10 Nettpublisering og ansvar 12 Historisk engasjement med digitale medier 18 Lokalhistoriske sjangre på Internett 24 IKT-strategi for historielagene 28 Afrikanere i Norge 32 Problemet «den nyaste tids busetnadshistorie» 35 Gamle boplasser i Lunner 37 Ogndal historielag 30 år Gjer gamle stier framkommelege. 3 Innhold Lokalhistorisk magasin 2/08 38 Kongsberg og Sandsvær historielag 25 år Bygda, berget og byen 40 Stor støtte til lokalt historielag 41 Bok og skrift Om magasinet og utgiverne Lokalhistorisk magasin er medlemsbladet til Landslaget for lokalhistorie. Det er også meldingsblad for Landslaget og for Norsk lokal historisk institutt, som gir økonomisk og redaksjonell støtte til magasinet. Landslaget for lokalhistorie er hovedorganisasjonen for historielagsbevegelsen i Norge. Organisasjonens formål er å vekke interessen for og øke kunnskapene om lokalhistorie og kulturvern og slik arbeide for å gagne lokal og nasjonal kulturarv og kulturvekst i det hele. Norsk lokalhistorisk institutt er en institusjon under Kultur departementet. Instituttet skal gi råd og rettledning til aktører innenfor lokal og regional historie. Det skal drive egen forskning og stimulere til forskning, og skal fungere som nasjonalt dokumentasjonssentrum for lokalhistorie. Landslaget for lokalhistorie (LLH) Sekretariatet, Institutt for historie og klassiske fag, NTNU, 7491 Trondheim, Tlf.: Faks: E-post: jostein.molde@historielag.org Internett: Bankgiro (DnB): Bankgiro (Sparebank1): Generalsekretær: Jostein Molde Medlemskap i LLH koster 600 kr. for lag med medlemmer; 900 kr. for lag med medl.; 1200 kr. for lag med medl.; 1500 kr. for lag med 1000 og flere medlemmer. For lag og fylkesledd uten personlige medlemmer og lag med bare livsvarige medlem mer og æres medlemmer: kr Norsk lokalhistorisk institutt (NLI) Observatoriegata 1b, 0254 Oslo Postboks 8045 Dep., 0031 Oslo Tlf.: Faks: E-post: nli@lokalhistorie.no Internett:

4 Portal Diskusjon Rediger Historikk Hovedside Tilfeldig side SEKSJONER Allmenning Leksikon Kjeldearkiv Metode I FOKUS NÅ Gamle Fredrikstad LANDSDELER Østlandet Sørlandet Vestlandet Midt-Norge Nord-Norge EMNER Fiske og sjøfart Religion og livssyn Landbruk Krig og forsvar Slektshistorie Flere emner... NYTTIGE SIDER Last opp fil Siste endringer Relaterte endringer Lenker hit Permanent lenke Utskriftsversjon Spesialsider Lokalhistoriewiki: Hovedside Fra Lokalhistoriewiki Om lokalhistoriewiki.no Denne siden ble sist redigert tid/dato av Ola Alsvik og Marianne Wiig. Basert på skaar, Siri Iversen, Siri Johannessen, Chris Nyborg, Anette Friis Pedersen, Trond Wikiteknologi er som skapt for lokalhistorie! Ikke bare fordi uttrykket wikiwiki (hawaiisk) betyr kjapp, men fordi en wiki åpner for en type samarbeid som passer lokalhistorien som hånd i hanske. Begrepet blir gjerne brukt for å beskrive både teknologien som ligger i bunnen og samarbeidsformen som teknologien muliggjør. Det internasjonale nettleksikonet Wikipedia er det mest kjente nettstedet som er basert på wikiteknologi, men det er på langt nær det eneste. Wikier inneholder, i likhet med andre nettsteder, en samling av dokumenter (sider) knyttet sammen ved hjelp av (hypertekst)lenker. Men det som først og fremst skiller wikier fra andre nettsteder, er at hvem som helst, når som helst, kan opprette og redigere sider i wikien. De enkelte artiklene og wikien som helhet blir til på dugnad. Åpen hele tiden åpen for alle Lokalhistorie og Wikipedia. Det er ikke mange ord i hverdagsspråket som står i sterkere kontrast til hverandre. Det ene assosieres med det trege, det trygge, det solide og det litt innesluttede. Det andre med det raske, det sjansepregede, det lettvinte og det maksimalt utadvendte. Men slike assosiasjoner er fordomsfulle. Lokalhistorien er ikke så treg som mange tror, og Wikipedia er definitivt ikke så sjansepreget og lettvint. Og dessuten er det en viktig fellesnevner: Både lokalhistorie og Wikipedia er sosiale aktiviteter. Begge er basert på et ideal om at alle kan delta. Innenfor norsk lokalhistorie er «alle skal med» et grunnfestet og hederskronet prinsipp. Når vi sier at alle skal med, er det helst innholdet i lokalhistorien vi tenker på. Samtlige personer som har bodd et sted, eller vært underveis på stedet enten de har vandret til stedet eller vandret ut av stedet, uansett har de krav på en plass i lokalhistorien. Lokalhistorie er historie på sitt mest demokratiske. Men det demokratiske prinsippet har også gyldighet for deltakelse i lokalhistorien: Alle kan bidra til lokalhistorie. For alle har vi et forhold til et sted eller kanskje til flere steder. Og alle er vi dermed kilder til et eller flere aspekter ved stedets historie om ikke annet, så er vi primærkilder til vårt eget liv og våre egne opplevelser. Mange av oss har i tillegg store kunnskaper om stedet og om stedets historie, vi kan noe om stedet som peker utover oss selv. Hvorfor egen lokalhistoriewiki? Vi har nevnt Wikipedia som eksempel på en godt kjent og svært vellykket wiki (se også s. 13). Og lokalhistoriewiki.no er blitt til og blir fremdeles utviklet i samarbeid mellom NLI og noen av de mest aktive på Wikipedia (se faktaboks). Wikien er likevel ikke, og skal heller ikke bli, noen underavdeling av eller kloning av Wikipedia, men er et selvstendig prosjekt med sine egne forutsetninger. Siktemålet er ikke encyklopedisk. Vi har plukket ut en bit av kunnskapsuniverset, lokalhistorien, og artiklene har et lokalt ståsted. Det betyr ikke at rikshistoriske, eller for den saks skyld verdenshistoriske, temaer ikke skal ha noen plass i wikien, men at perspektivet i slike artikler vil være betydningen ulike hendelser har hatt for lokalsamfunnene. Hos oss kan brukerne gå langt dypere i den lokale materien enn på Wikipedia, der perspektivet er globalt. Lokalhistoriewikien vil dessuten være åpen ikke bare for leksikonartikler, men også for artikler i andre sjangre. Her kan bidragsyterne for eksempel skrive forskningsorienterte artikler og legge inn muntlig kildemateriale. Alt som kan bidra til å belyse lokalhistorien er i utgangspunktet interessant materiale for wikien, også opphavsrettsbelagt materiale, dersom bruken av dette er klarert (se faktaboks). Både se og røre Lokalhistoriewiki.no er laget for både å konsumeres og produseres av brukerne. I motsetning til mer tradisjonelle nettsteder, som for eksempel lokalhistorie.no, fungerer nemlig ikke wikien slik at dere konsumerer det vi produserer. Her er det ikke snakk om «bare se», men også røre. Ikke at det er forbudt å bare se og lese, men ofte vil de samme personene både ønske å konsumere og produsere i en wiki. Om du for eksempel, idet du leser en interessant artikkel om Helleristningane på Austre Åmøy, skulle komme over en skjemmende skrivefeil eller en manglende lenke, er det bare å rette opp feilen eller legge til lenken direkte i nettleseren din og klikke «lagre». Og vips så ligger din lille forbedring ute på nettet! Det eneste som skal til for at du skal kunne gjøre slike redigeringer, er at du registrerer deg som bruker. Og det er ikke farlig! Du forplikter deg ikke til noe, men får

5 Logg inn eller registrer deg Hva er en wiki? Nybegynner? Alle hjelpesider Å bruke kilder Brukerinteresser Diskusjonsforum Vis Søk Ukas bilde arbeid av John Erling Blad, Pål Giørtz, Kristian Hun- Svandal, Nina Aldin Thune og Olve Utne. derimot flere muligheter enn om du forblir uregistrert. Blant annet får du egne brukersider og noe utvidede søkemuligheter. Er du først registrert som bruker, vil du dessuten bli godt tatt vare på av andre brukere i wikien. Ja, du vil faktisk kunne få hjelp underveis om du plundrer litt idet du skal begynne å produsere stoff. Kanskje vil en annen bruker kunne vise deg hvordan du lager en tabell i artikkelen din. Du kan også øve deg i wikiens «sandkasse» og bli veiledet gjennom ulike hjelpesider. Wikien fungerer dessuten som et nettsamfunn, der man kan «snakke sammen» i ulike fora, både i generelle diskusjonsfora og på diskusjonssider knyttet til enkeltartikler og enkeltbrukere. Hvordan kan jeg bidra? Det vil være åpning for ulike grader av og ulike typer bidrag i wikien. Her vil alle monner dra fra mindre språklige, formmessige eller tekniske redigeringer, til mer eller mindre omfattende innholdsmessige bidrag. Noen vil ønske å dele selvopplevde erfaringer om stedet, mens andre vil formidle kunnskaper om stedet, informasjoner om stedet, enten de bygger på muntlige eller skriftlige kilder eller skriver seg fra litteratur. Noen vil være interessert i å legge inn fotografier, video- eller lydopptak, som andre igjen kan få nytte av i sine artikler. Om du for eksempel skriver om takkebakst, vil et videoopptak som viser veien fra emne til ferdig stekt rømmebrød, kunne gi utfyllende informasjon. Noen vil kanskje ha bibliografi som sin spesialitet eller være spesielt opptatt av å legge til og redigere kategorier (emneord). Da vil de kunne hjelpe brukere som ikke er like dyktige på eller interessert i akkurat denne biten. ETT HUS MANGE ROM Kollektiv historieskrivning Wikien er delt i flere såkalte navnerom eller seksjoner med ulike egenskaper. Hoveddelen, allmenningen, er åpen for alle som har lyst til å skrive om et bestemt lokalhistorisk emne. Det kan være et lite eller stort emne et avgrenset eller omfattende emne det kan uansett finne sin plass. Hvis du tidligere har publisert artikler i årbøker eller skrevet by- eller bygdebøker, vil du oppdage at wikien er annerledes på minst to måter: Wikien er, som nevnt, et sosialt medium. Her er det snakk om kollektiv historieskrivning (se også s. 16). I praksis fungerer dette slik at andre også kan synes de vet noe om det emnet du skriver om, og at de derfor vil være med på å skape innholdet. Om du ønsker det, kan du under selve skriveprosessen merke artikkelen med «under arbeid», slik at du kan fullføre arbeidet uforstyrret. Men når du er ferdig, kan det være at en person med spisskompetanse har lyst til å bidra med små eller store endringer eller tilføyelser. For folk som ikke er garvede «wikipedianere», kan slikt fjernsamarbeid virke som en uvant arbeidsmetodikk, men den har utvilsomt fordeler på lang sikt Samarbeidspartnere Nidarosdomen i Trondheim i sol og vintervær. Fotograf: Morten Dreier. Fotografen skal krediteres ved gjenbruk av bilde. Bilde teke gjennom frontruta på Timeekspressen frå Ålesund til Kristiansund. Vi ser kommunegrensa mellom Ørskog kommune på Sunnmøre og Vestnes kommune i Romsdal slik ho er markert ved vegen over Ørskogfjellet. Denne kommunegrensa var futedømegrense i eldre tid, og inntil 1983 var ho grensa mellom Bjørgvin bispedøme og Nidaros bispedøme. I tida frå 1658 til 1660 låg riksgrensa mellom Danmark-Noreg og Sverige her. Foto: Olve Utne. (Fotografen lasta faktisk også opp fleire bilder i wikien gjennom bussens breiband på vegen til Kristiansund. Red. anm.) Wikien er utviklet i samarbeid mellom Norsk lokalhistorisk institutt og John Erling Blad, Chris Nyborg og Olve Utne, som alle har bakgrunn fra Wikipedia. Blad har stått for grunnleggende programmering, oppsett og interaksjonsdesign. Nyborg og Utne har bidratt med utvikling av grunnstrukturer og produksjon av innhold, blant annet i form av mønsterartikler. De involverte i underprosjektet Gamlebyen i Fredrikstad har også spilt en viktig rolle i utviklingsarbeidet. Wikiens omfang pr 16. juni Idet Lokalhistorisk magasin går i trykken inneholder wikiens database til sammen sider. Dette inkluderer diskusjonssider, sider om wikien, små stubbsider, omdirigeringer, og annet som antagelig ikke gjelder som ordentlig innhold. Om man ikke regner med disse, er det sider som sannsynligvis er ordentlige inn holdssider. 989 filer har blitt lastet opp. Det har totalt vært sidevisninger og redigeringer siden wikien ble satt opp. Det blir i snitt 2,57 redigeringer per side og 9,66 visninger per redigering. Det er 73 registrerte brukere, hvorav 10 (eller 17,00 %) er administratorer.

6 Portal Diskusjon Rediger Historikk Hovedside Tilfeldig side SEKSJONER Allmenning Leksikon Kjeldearkiv Metode I FOKUS NÅ Gamle Fredrikstad LANDSDELER Østlandet Sørlandet Vestlandet Midt-Norge Nord-Norge EMNER Fiske og sjøfart Religion og livssyn Landbruk Krig og forsvar Slektshistorie Flere emner... NYTTIGE SIDER Last opp fil Siste endringer Relaterte endringer Lenker hit Permanent lenke Utskriftsversjon Spesialsider Lokalhistoriewiki: Hovedside Fra Lokalhistoriewiki Om lokalhistoriewiki.no forts. skaper den et stadig bedre innhold. Det viser all erfaring. I lokalhistorien har samarbeid mellom fagfolk og forskere på den ene siden og amatører med lokal spisskompetanse på den andre lenge vært praktisert og gitt fruktbare resultater. Et slikt samarbeid egner wikien seg utmerket til å videreføre. Dessuten vil brukere med kompetanse på helt andre fagområder enn historie også kunne gi positive bidrag til lokalhis torien. Wikien har en oversikt der brukerne selv kan legge inn interesseområder og kompetansefelt. Gjennom denne vil du både kunne finne «likesinnede» og folk som utfyller din kompetanse og som du kan ta kontakt med om du trenger råd eller informasjon. I et fjernsamarbeid er den fysiske avstanden mellom dem som bidrar ingen hindring. Allerede i betaversjonen (den foreløpige versjonen) hadde denne wikien en stor geografisk spredning på bidragsyterne. Den brakte sammen folk som var bosatt på så ulike steder som Bergen, Delft (Nederland), Oslo, Tustna, Sør-Aurdal og Son. Folk som kanskje ellers aldri ville ha samarbeidet om Gamlebyen i Fredrikstad, Anthony Coucheron, Storsetra på Tustna eller andre artikler. Kanskje vil du innvende at slikt fjernsamarbeid vil gjøre at «din» artikkel blir liggende åpen for sabotasje eller for dilettanter som tror de kan noe om et emne, men egentlig ikke når opp til ditt kunnskapsnivå. Dette er det selvsagt en viss risiko for. Derfor har wikien en administrasjon (se faktaramme) som både skal kontrollere det faglige innholdet og stoppe eventuelle sabotører. Dessuten kan NLI alltid kontaktes direkte. Det at wikien ikke tillater at uregistrerte brukere redigerer, er en ekstra forsikring mot såkalt «trolling». Kildemateriale Lokalhistoriewikien tilbyr også plass for ulike typer kildemateriale. Hovedhensikten med materialet er at det skal kunne brukes som kilder til artikler i wikien, men det er også åpent for materiale med særlig stor nytteverdi for lokalhistorisk forskning. Vi ønsker ikke å konkurrere med digitaliseringsprosjekter i regi av nasjonale eller regionale institusjoner (se artikkel s ). Derimot er vi opptatt av å fange opp kildemateriale som faller utenfor disse prosjektenes rammer. Og særlig er vi interessert i brukernes egenproduserte kilder. Det kan for eksempel dreie seg om minner knyttet til egen barndom og oppvekst, minner om spesielle hendelser i lokalsamfunnet eller minner om personer man har møtt: Hvordan var det å vokse opp på et gårdsbruk etter krigen? Hva slags leker drev barna med i bakgården til en bygård på 1950-tallet? Hvordan opplevde vi å få bil første gang? Hvordan var det å gå i barnehage i 1960-årene? Hvordan var det å gå på skole i 1970-årene? Når så jeg første gang en afrikaner? Hvordan var det å være innvandrer i Norge for 20 og 30 år siden? Slike minner er typiske muntlige kilder til norsk lokalhistorie. Det samme er intervjuer, enten de skrives inn i wikien eller lastes opp som video- eller lydfiler. Også materielle kilder som fotografier, tegninger og andre typer av illustrasjoner, kan belyse lokalhistoriske emner på ulike måter. Vi har allerede flere eksempler i wikien på at fotografier tatt idag, gjerne i kombinasjon med eldre fotografier, er brukt for å dokumentere arbeidsprosesser og håndverksteknikker, se for eksempel artikkelen om klippfisk og bildene i kategorien lafte verk. Når det gjelder skriftlige kilder som tidligere har vært publisert eller som befinner seg i Arkivverket, bør en tenke seg om to ganger før en setter igang å skanne eller transkribere. Kanskje har en offentlig institusjon planer om å digitalisere akkurat dette materialet i nærmeste fremtid. Når en legger ut kilder må en være spesielt oppmerksom på hensynet til personvern og opphavsrett (se egne faktabokser). Kilder trenger uansett spesiell beskyttelse. Derfor er de dels lagt i egne navnerom, der ikke hvem som helst har tilgang til å redigere, og dels gitt egne lisenser (se faktaboks). Har man kommentarerer til en kildetekst eller ekstra opplysninger om for eksempel personene på et fotografi, er det imidlertid anledning til å legge inn dette på tilknyttede diskusjonssider. For folk som søker etter kildemateriale på Internett, er det en fordel at slikt materiale er samlet på forholdsvis få nettsteder og at det er en viss forutsigbarhet omkring hvor en kan finne hva. Om du er usikker på om «ditt materiale» hører hjemme i wikien eller på et annet nettsted, kan du ta kontakt med NLI. Metodiske artikler Som et ledd i kvalitetssikringen av wikien, har vi opprettet et eget metodenavnerom som foreløpig inneholder noen få grunnleggende artikler om historisk metode, kildekritikk, lokalhistoriske sjangre osv. Her ønsker vi imidlertid at spesialister på fagområder som er relevante for lokalhistorie, slik som

7 Logg inn eller registrer deg Hva er en wiki? Nybegynner? Alle hjelpesider Å bruke kilder Brukerinteresser Diskusjonsforum Vis Søk Kvalitetssikring kulturvern, fotografi, kart osv., også skal bidra med metodiske artikler. Dette vil være viktig stoff for brukere som for eksempel ønsker å samle inn, registrere og digitalisere kilder til bruk både i wikien og utenfor wikien. Wikien gir oss en mulighet til å samle denne typen stoff og til å hjelpe hverandre med å holde det oppdatert. Norsk historisk leksikon I skrivende stund blir artikler fra Norsk historisk leksikon lagt inn i wikien i rasende fart. Leksikonet har vært trykt i flere utgaver og ble sist utgitt på Cappelen akademisk forlag i NLI og redaktørene har hatt ansvaret for det faglige innholdet i alle utgavene, og NLI har lenge ønsket å legge leksikonet ut på nett. Nå er ønsket blitt oppfylt gjennom en avtale med forlaget. Leksikonartiklene vil bli liggende i et eget navnerom og være opphavsrettslig beskyttet. Eventuell gjenbruk forutsetter avtale med forlaget. Også her er det imidlertid mulig å legge inn kommentarer til enkeltartikler. Utvidelser og oppdateringer av artiklene vil bli lagt ut i den åpne allmenningen, slik at wikiens fortrinn kan utnyttes også i denne typen artikler. Allerede har vi eksempler på søsterartikler i den åpne delen som utfyller eller kanskje til og med overflødiggjør artikler i den lukkede delen. Du kan for eksempel sammenligne artiklene om geitbåt i allmenningen og leksikondelen. Wikier i wikien I 2007 fikk prosjektet WikiFredrikstad støtte av ABM-utvikling for å utvikle en wiki for Gamle- byen i Fredrikstad. Da prosjekt - leder Anette Friis Pedersen, Fredrikstad museum, ble oppmerksom på at en nasjonal wiki var under utvikling, bestemte hun seg for å satse på å innlemme den lokale wikien i den nasjonale. Da ville prosjektet kunne konsentrere seg om innholdsproduksjon og slippe å bruke tid og penger på teknisk utvikling. 17. april 2008 ble underprosjektet Gamlebyen i Fredrikstad presentert i Fredrikstad bibliotek for historielagsmedlemmer, bibliotekarer, museumsfolk og presse. På møtet foreslo noen å opprette en lokal gruppe som skulle kvalitetssikre og videreutvikle Fredrikstad-innholdet i wikien. Flere kommuner, blant annet Skedsmo og Gjøvik, vurderer nå å opprette underprosjekter i wikien på lignende vis som pioneren Fredrikstad museum. Aldri ferdig! Som nevnt i innledningen til denne artikkelen, blir både delene og helheten av wikien skapt av brukerne i fellesskap. Når dere etter å ha lest dette går inn på wikien og registrerer dere som brukere, vil dere sikkert finne et og annet som virker uferdig og lite gjennomtenkt. Det er som det skal være! Og det sier vi ikke for å unnskylde oss, men fordi poenget med en wiki nettopp er at den kan skapes, utvides og forbedres hele tiden. Når dere oppdager noe som ikke fungerer, oppfordrer vi dere derfor til å gjøre noe med det, enten direkte eller gjennom å ta det opp til diskusjon med andre brukere. «Spør ikke hva wikien kan gjøre for deg, men hva du kan gjøre for wikien», er et omskrevet sitat man gjerne bruker i wiki miljøer. Det at lokalhistoriewiki.no blir til på dugnad, betyr ikke at den går på selvstyr. NLI er ansvarlig for wikien, men alle som bidrar i den, må forholde seg til wikiens retningslinjer og til gjeldende lovverk. Wikien har en administrasjon som sørger for ro og orden i wikien. Dessuten har den ulike kategorier av bidragsytere. For å opprette og redigere artikler, samt laste opp filer, må du ha registrert deg som bruker og være innlogget. Brukere som bare leser i wikien, trenger ikke å registrere seg. Innhold lagt inn av en registrert bruker vil bli kontrollert av administratorer og historiefaglige veiledere. Etter noe fartstid vil registrerte brukere som viser at de behersker arbeidet i wikien, få rettigheter som skribent. Bidrag fra en skribent krever ikke godkjenning av andre. De historiefaglige veilederne utnevnes av NLI på grunnlag av faglig bakgrunn og/eller bidrag i wikien og har som oppgave å sikre at artiklene i wikien holder mål etter faglige kriterier. Administratorene sørger både for at innlagte bidrag følger wikiteknisk standard og for at bidragsyterne følger de sosiale spillereglene. Administratorene har blant annet myndighet til, om nødvendig, å slette upassende bidrag og stenge brukere ute. Noen av dem har ekstra rettigheter som byråkrater og kan da tildele andre brukere spesielle roller og tilgang til noen overordnede databaseverktøy. Opphavsrett og lisensiering Alle som bidrar i lokalhistoriewiki.no, er selv ansvarlige for at det de skriver og laster opp, er i tråd med gjeldende lovgivning på opphavsrett, se artikkel side 10. Vi ønsker at mest mulig av innholdet i lokalhistoriewikien skal være fritt tilgjengelig. Hvis ikke annet er oppgitt, er artiklene dobbeltlisensiert under Creative Commons-lisensen CC-BY-SA 3.0 og GNU fri dokumentasjonslisens. Begge lisenser tillater at materialet gjenbrukes og endres, under forutsetning av at opphavsperson(ene) og lisensen oppgis. Vi oppfordrer alle bidragsytere til å legge ut nyprodusert materiale under fri lisens. Noe av materialet i wikien er beskyttet av opphavsrett. Slikt materiale vil være merket med avvikende lisens som overstyrer wikiens hovedlisensiering. Vær derfor alltid oppmerksom på at enkeltartikler eller deler av disse kan være merket med avvikende lisens.

8 8 Lokalhistorisk magasin 2/08 Tema: Lokalhistorie og Internett Personvern noen retninglinjer for lokalhistoriewiki.no Av Ola Alsvik, med bistand fra Maria Jongers Personvern er den interesse vi har som enkeltpersoner i å ha kontroll og oversikt over behandlingen av opplysninger om oss selv. Retten til personvern er i utgangspunktet tuftet på et ulovfestet prinsipp, men personvernet er også regulert gjennom en rekke lovbestemmelser. Den mest sentrale er Lov om behandling av personopplysninger (personopplysningsloven), som ble vedtatt av Stortinget 14. april 2000 og trådte i kraft 1. januar Nålevende personer Personopplysningsloven (pol) gjelder selvsagt for publisering av personopplysninger i Lokalhistoriewiki.no. En personopplysning er enhver opplysning eller vurdering som er knyttet til en person. Utgangspunktet og hovedregelen er at personopplysninger bare kan behandles elektronisk eller på en annen gjenfinnbar måte dersom personen det gjelder, har gitt sitt samtykke (se pol 8). Dette er egentlig god folkeskikk. NLI vil derfor ha som grunnleggende norm at alle som publiserer opplysninger om eller vurderinger av en person i Lokalhistoriewiki. no, på forhånd skal innhente samtykke fra den det gjelder. Mer konkret uttrykt: Hvis du for eksempel har intervjuet en person og ønsker å legge ut intervjuet i wikiens Kjeldearkiv, skal du klarere dette med intervjuobjektet først og lojalt fjerne opplysninger som vedkommende ber deg ta bort. Avdøde personer Slik er den generelle normen. Men hva så med personer som er døde? Hvordan tar vi vare på deres interesser? Svaret på dette er både svært enkelt og ganske komplisert. For det første gjelder ikke personopplysningsloven for opplysninger om avdøde eller historiske personer. Loven gir heller ikke beskyttelse av avdødes ettermæle eller av følelsene til vedkommendes etterkommere, noe Gisle Hannemyr også nevner i sin artikkel i dette nummeret. Et viktig unntak gjelder imidlertid der opplysninger om en død person direkte kan knyttes til den avdødes etterkommere, for eksempel opplysninger om arvelige sykdommer eller spesielle familiemessige forhold. Sensitive opplysninger Men betyr dette at det så å si er fritt fram med opplysninger og vurderinger av historiske personer? Slett ikke. Vi som administrerer wikien, krever at faktaopplysninger om avdøde personer skal være korrekte. Dette er selvinnlysende. Når det gjelder såkalte sensitive opplysninger i personopplysningslovens forstand, kommer vi dessuten til å vise spesiell forsiktighet. Sensitive personopplysninger defineres i lovens 9 som opplysninger om: etniske eller såkalte «rasemessige forhold» politiske, filosofiske eller religiøse oppfatninger straffemessige forhold, som at vedkommende har vært mistenkt, siktet, tiltalt eller dømt for en straffbar handling helsemessige forhold seksuelle forhold medlemskap i fagforeninger Opplysninger av denne typen anbefaler vi alle bidragsytere om å være generelt tilbakeholdne med å formidle. Hvis denne typen opplysninger er framkommet gjennom muntlige kilder eller åpne skriftlige kilder, vil vi anbefale at de blir slettet så fremt opplysningene ikke er allment kjent eller det er sterke og gode argumenter for å offentliggjøre dem. Med sterke og gode argumenter mener vi i denne sammenheng hensynet til for eksempel forskningsmessig interesse, hensynet til ytringsfrihet eller hensynet til det offentlige ordskifte i et demokratisk samfunn. Disse forbeholdene kan virke vage, men er ikke desto mindre viktige. Også personopplysningsloven gir på enkelte punkter slike hensyn klar forkjørsrett framfor personverninteressene: Lovgiver slår fast (jf pol 7) at loven bare har begrenset gyldighet når det gjelder behandling av opplysninger om levende personer «utelukkende for kunstneriske, litterære eller journalistiske, herunder opinionsdannende, formål». Denne typen tiltak faller utenfor loven, så fremt tiltaket oppfyller en del krav til oppbevaring og sikkerhet, utlevering til tredjemann eller bruk til andre formål enn dem opplysningene er innsamlet for. Vi oppfordrer alle som står overfor denne typen vurderinger, om å søke råd fra de som administrerer Lokalhistoriewikien før slike opplysninger blir offentliggjort. Og uansett forbeholder administrasjonen seg retten til å foreta selvstendige vurderinger og gjøre slettinger i den grad vi mener det er berettiget. Sperrefrister for arkivsaker Hvis opplysningene er framkommet i skriftlige kilder som det er begrenset adgang til for eksempel Landssvikarkivet eller andre arkiver med straffesaker, en rekke arkivsaker fra helsesektoren eller sosialsektoren, kirkebøker og klokkerbøker eller folketellinger vil administrasjonen basere sin vurdering på de sperrefrister som arkivinstitusjonene med depotansvar for disse arkivene har lagt til grunn. Store deler av dette materialet vil være underlagt Arkivverkets bestemmelser, i praksis også i de tilfeller der det er arkivinstitusjoner utenfor Arkivverket som har ansvaret, for eksempel kommunearkiver, interkommunale arkiver eller fylkesarkiver. Dette innebærer at opplysninger fra de fleste arkiver, vil være åpne for bruk når de er eldre enn 60 år. Unntak gjelder særlig taushetsbelagte opplysninger i straffesaker, fengselsarkiver og helsearkiver, som har en sperrefrist på 80 år og statistisk grunn - lags materiale med personopplysninger og adopsjonssaker, som har 100 års sperrefrist. I samråd med Arkivverket vil administrasjonen sørge for at opplysninger i wikien hentet fra denne type arkivmateriale, oppfyller arkivinstitusjonenes sperrefrister.

9 9 Bilder Personvern dreier seg ikke bare om tekstuttrykk. Det handler også om bilder. Når det gjelder publisering av bilder i Lokalhistoriewikien, kommer vi til å basere våre vurderinger på åndsverkslovens bestemmelser, Datatilsynets anbefalinger, og alminnelig folkeskikk. Åndsverksloven er i denne sammenheng det viktigste utgangspunktet for alle kvalifiserte meninger om saksforholdet. Lovens 45c slår generelt fast at et fotografi som avbilder en person, ikke kan gjengis eller vises offentlig uten vedkommendes samtykke men gjør blant annet unntak for: avbildninger som har aktuell og allmenn interesse avbildninger der personen ikke er hovedinnholdet avbildninger som gjengir «forsamlinger, folketog i friluft eller forhold eller hendelser som har allmenn interesse» Situasjonsbilder Datatilsynet har på bakgrunn av disse bestemmelsene trukket et skille mellom situasjonsbilder og portrettbilder. Tilsynet definerer «situasjonsbilder» som bilder der selve situasjonen eller aktiviteten som avbildes, er det egentlige formålet. I slike tilfeller er de enkelte personene som befinner seg på bildet, mindre viktige enn hovedinnholdet. Gode eksempler i denne sammenheng er bilder av et 17. maitog, et idrettsarrangement eller en konsert. Datatilsynet vurderer det slik at vi som en hovedregel kan offentliggjøre denne typen bilder uten samtykke fra de avbildede. Men vi må bruke hovedregelen med skjønn. To overveielser er viktige å foreta: For det første må bildene være harmløse for dem som er avbildet. Hvis bildene kan virke krenkende for noen av de avbildede, skal de ikke publiseres. For det andre plikter vi å gjøre en helhetsvurdering av bildet. Dette innebærer at vi plikter å veie formålet med offentliggjøringen opp mot hensynet til de avbildede og ikke minst den sammenhengen eller konteksten vi velger å bruke bildet innenfor. Portretter Når det gjelder såkalte portrettbilder, er forholdet enklere ifølge Datatilsynets vurderinger, i alle fall når det gjelder levende personer: I motsetning til situasjonsbilder er hovedformålet med et «portrettbilde» å avbilde en eller flere bestemte personer. Og i slike tilfeller er hovedregelen at man skal ha samtykke fra de avbildede før man offentliggjør bildet. Avdøde personer Men nok en gang: Hva med historiske personer? Her må vi gjøre mer komplekse vurderinger. Som vi har sett ovenfor, gir åndsverksloven enkelte retningslinjer. Lovens 45c slår fast at vernet for en avbildet person gjelder i «den avbildedes levetid og 15 år etter hans dødsår.» Vi vil oppfordre alle som publiserer på Lokalhistoriewikien, om å holde seg til denne regelen. Administrasjonen forbeholder seg retten til å nekte publisering av bilder der det foreligger berettiget tvil om dette forholdet. Når det gjelder portretter av «historiske personer», i betydningen personer som beviselig er døde for mer enn 15 år siden, må vi igjen oppfordre alle bidragsytere til å vise god folkeskikk, det vil si at vi unngår portretter som kan krenke en persons ettermæle eller støte vedkommendes etterkommere så fremt Vi kan som hovedregel offentliggjøre «situasjonsbilder», slik som bilder av et 17. maitog, uten samtykke fra de avbildede. Foto: Odd Letnes. ikke sterke hensyn til for eksempel forskningsmessig interesse, ytringsfrihet eller annen allmenn interesse taler for offentliggjøring. Viktige lover: Lov om behandling av personopplysninger: all/ hl html Lov om opphavsrett til åndsverk m.v.: all/nl html Personvern generelt på internett: Apenes, Georg: «Personvern, juss og folkeskikk», se: lokalhistorie.no/seminarer/bpn/bpn_ ape.pdf Personvern på nettet, Avdeling for forvaltningsinformatikk, UiO: Personvern og bilder på internett: Jongers, Maria: Retten til eget bilde. En redegjørelse, vurdering og sammenligning av den avbildedes rettsvern etter åndsverkloven 45c, straffeloven 390 og personopplysningsloven, spesialoppgave Institutt for rettsinformatikk, våren 2006, se: no/as/webobjects/theses.woa/wa/ these?workid=41728 Datatilsynets nettsider, særlig: article 881.aspx Ola Alsvik er forsker ved NLI, og Maria Jongers er jurist ved Nasjonalbiblioteket. Tema: Lokalhistorie og Internett Lokalhistorisk magasin 2/08