Tema: Lokalhistorie og Internett

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Tema: Lokalhistorie og Internett"

Transkript

1 Tema: Lokalhistorie og Internett

2 2 Nett, nettverk og nytteverdi Forord I dette nummeret ser vi nærmere på Internett og lokalhistorie. På nettet kan man søke etter steder, navn og temaer og slik få informasjon om både nære og litt mer fjerne ting. Fremdeles er det nok en del som foretrekker å gå på biblioteket for å finne informasjon. Om vi ikke finner det vi leter etter i deres databaserte katalog, kan vi alltids spørre bibliotekaren. Men de fleste bibliotekkatalogene og også en rekke historiske kilder er nå tilgjengelige i ulike former via din egen datamaskin. På Internett finner du både kirkebøker og folketellinger, hele eller deler av bygdebøker, fotosamlinger og kart. Og også på nett er det alltids noen du kan spørre om råd og veiledning. Du kan delta i diskusjonsfora og nettsamfunn, og der treffe andre med samme interesser og få utvidet dine kunnskaper om et tema. Internett knytter sammen folk som kanskje ellers ikke ville ha truffet hverandre. Hvor har en mann fra Lista mulighet til å diskutere sjøfart og fiske med en dame fra Melbu? Det er jo ikke slik at de treffes over frysedisken på nærbutikken akkurat. Men gjennom Internett kan de treffes og utveksle erfaringer og historikk. Bilder kan oversendes og spørsmål kan stilles til et mye bredere publikum. Norsk lokalhistorisk institutt (NLI) lanserer i disse dager en lokalhistorisk wiki det vil si et oppslagsverk på Internett, hvor alle kan være med og skrive og redigere artikler og laste opp bilder og andre typer filer. I stedet for et papirbasert oppslagsverk som raskt blir utdatert og må trykkes i nye utgaver, får vi her et elektronisk oppslagsverk som oppdateres mange ganger om dagen av deg og meg. Wikien har et system for kvalitetssikring av stoffet som legges inn, men her, som ellers på nett, er man selv ansvarlig for å holde seg innenfor lovverket for opphavsrett og personvern. Vi gir dere derfor en innføring i dette lovverket og tolkningen av det i vår sammenheng. Vi håper at dette nummeret skal inspirere dere til ikke bare å finne innhold, men også skape innhold på Internett. For eksempel gjennom å skrive innlegg i diskusjonsfora, ved å legge inn emneord, fortellinger, bilder osv. på sosiale nettsteder av typen som er beskrevet i artikkelen på side eller ved å produsere innhold på lokalhistoriewiki.no. Du kan jo for eksempel starte med å finne ut om det står noe der om ditt hjemsted og ditt nærmiljø. Hvis ikke, kan du jo bare skrive det selv En riktig god sommer ønskes alle våre lesere! Audhild Brødreskift Nr. 2, 2008, Årgang 19 Lokalhistorisk magasin Meldingsblad for Landslaget for lokalhistorie og Norsk lokalhistorisk institutt ISSN Redaksjon Audhild Brødreskift (redaktør) Jostein Molde (red.ass.) Ola Alsvik Marianne Wiig Adresse Lokalhistorisk magasin Institutt for historie og klassiske fag, NTNU, 7491 Trondheim. Tlf: E-post: redaktorlm@historielag.org Internett: lokalhistoriskmagasin.html Abonnement LLHs medlemslag får Lokalhistorisk magasin fritt tilsendt, med fem eksemplarer til hvert lag. Andre kan tegne abonnement. Prisen for 2008 er kr 190,- for enkeltpersoner og kr 220,- for lag og institusjoner. Enkeltnummer koster kr 60,-. Adresseendringer sendes til Jostein Molde, på e-post: jostein.molde@historielag.org eller tlf.: (Husk å ta med hvilken adresse det skal endres fra!) Annonser og manus Materialfrister i 2008/2009 for hefte 1: 15. jan., hefte 2: 15. april, hefte 3: 15. juli, hefte 4: 15. okt. For priser, ta kontakt med Jostein Molde, på tlf.: eller e-post: jostein.molde@historielag.org. Utgivelsestidspunkter April, juni, september og desember. Redaksjonen avsluttet: 16. juni Layout: Marianne Wiig Design/Trykk: Lobo Media Opplag: 3000 Forsidebildet: Fruktbar bruk av dataverktøy! Foto: wetwebwork ( photos/wetwebwork/ /in/ set /). Lisens: CC-BY-SA ( deed.no).

3 4 Om lokalhistoriewiki.no 8 Personvern noen retningslinjer for lokalhistoriewiki.no 10 Nettpublisering og ansvar 12 Historisk engasjement med digitale medier 18 Lokalhistoriske sjangre på Internett 24 IKT-strategi for historielagene 28 Afrikanere i Norge 32 Problemet «den nyaste tids busetnadshistorie» 35 Gamle boplasser i Lunner 37 Ogndal historielag 30 år Gjer gamle stier framkommelege. 3 Innhold 38 Kongsberg og Sandsvær historielag 25 år Bygda, berget og byen 40 Stor støtte til lokalt historielag 41 Bok og skrift Om magasinet og utgiverne Lokalhistorisk magasin er medlemsbladet til Landslaget for lokalhistorie. Det er også meldingsblad for Landslaget og for Norsk lokal historisk institutt, som gir økonomisk og redaksjonell støtte til magasinet. Landslaget for lokalhistorie er hovedorganisasjonen for historielagsbevegelsen i Norge. Organisasjonens formål er å vekke interessen for og øke kunnskapene om lokalhistorie og kulturvern og slik arbeide for å gagne lokal og nasjonal kulturarv og kulturvekst i det hele. Norsk lokalhistorisk institutt er en institusjon under Kultur departementet. Instituttet skal gi råd og rettledning til aktører innenfor lokal og regional historie. Det skal drive egen forskning og stimulere til forskning, og skal fungere som nasjonalt dokumentasjonssentrum for lokalhistorie. Landslaget for lokalhistorie (LLH) Sekretariatet, Institutt for historie og klassiske fag, NTNU, 7491 Trondheim, Tlf.: Faks: E-post: jostein.molde@historielag.org Internett: Bankgiro (DnB): Bankgiro (Sparebank1): Generalsekretær: Jostein Molde Medlemskap i LLH koster 600 kr. for lag med medlemmer; 900 kr. for lag med medl.; 1200 kr. for lag med medl.; 1500 kr. for lag med 1000 og flere medlemmer. For lag og fylkesledd uten personlige medlemmer og lag med bare livsvarige medlem mer og æres medlemmer: kr Norsk lokalhistorisk institutt (NLI) Observatoriegata 1b, 0254 Oslo Postboks 8045 Dep., 0031 Oslo Tlf.: Faks: E-post: nli@lokalhistorie.no Internett:

4 Portal Diskusjon Rediger Historikk Hovedside Tilfeldig side SEKSJONER Allmenning Leksikon Kjeldearkiv Metode I FOKUS NÅ Gamle Fredrikstad LANDSDELER Østlandet Sørlandet Vestlandet Midt-Norge Nord-Norge EMNER Fiske og sjøfart Religion og livssyn Landbruk Krig og forsvar Slektshistorie Flere emner... NYTTIGE SIDER Last opp fil Siste endringer Relaterte endringer Lenker hit Permanent lenke Utskriftsversjon Spesialsider Lokalhistoriewiki: Hovedside Fra Lokalhistoriewiki Om lokalhistoriewiki.no Denne siden ble sist redigert tid/dato av Ola Alsvik og Marianne Wiig. Basert på skaar, Siri Iversen, Siri Johannessen, Chris Nyborg, Anette Friis Pedersen, Trond Wikiteknologi er som skapt for lokalhistorie! Ikke bare fordi uttrykket wikiwiki (hawaiisk) betyr kjapp, men fordi en wiki åpner for en type samarbeid som passer lokalhistorien som hånd i hanske. Begrepet blir gjerne brukt for å beskrive både teknologien som ligger i bunnen og samarbeidsformen som teknologien muliggjør. Det internasjonale nettleksikonet Wikipedia er det mest kjente nettstedet som er basert på wikiteknologi, men det er på langt nær det eneste. Wikier inneholder, i likhet med andre nettsteder, en samling av dokumenter (sider) knyttet sammen ved hjelp av (hypertekst)lenker. Men det som først og fremst skiller wikier fra andre nettsteder, er at hvem som helst, når som helst, kan opprette og redigere sider i wikien. De enkelte artiklene og wikien som helhet blir til på dugnad. Åpen hele tiden åpen for alle Lokalhistorie og Wikipedia. Det er ikke mange ord i hverdagsspråket som står i sterkere kontrast til hverandre. Det ene assosieres med det trege, det trygge, det solide og det litt innesluttede. Det andre med det raske, det sjansepregede, det lettvinte og det maksimalt utadvendte. Men slike assosiasjoner er fordomsfulle. Lokalhistorien er ikke så treg som mange tror, og Wikipedia er definitivt ikke så sjansepreget og lettvint. Og dessuten er det en viktig fellesnevner: Både lokalhistorie og Wikipedia er sosiale aktiviteter. Begge er basert på et ideal om at alle kan delta. Innenfor norsk lokalhistorie er «alle skal med» et grunnfestet og hederskronet prinsipp. Når vi sier at alle skal med, er det helst innholdet i lokalhistorien vi tenker på. Samtlige personer som har bodd et sted, eller vært underveis på stedet enten de har vandret til stedet eller vandret ut av stedet, uansett har de krav på en plass i lokalhistorien. Lokalhistorie er historie på sitt mest demokratiske. Men det demokratiske prinsippet har også gyldighet for deltakelse i lokalhistorien: Alle kan bidra til lokalhistorie. For alle har vi et forhold til et sted eller kanskje til flere steder. Og alle er vi dermed kilder til et eller flere aspekter ved stedets historie om ikke annet, så er vi primærkilder til vårt eget liv og våre egne opplevelser. Mange av oss har i tillegg store kunnskaper om stedet og om stedets historie, vi kan noe om stedet som peker utover oss selv. Hvorfor egen lokalhistoriewiki? Vi har nevnt Wikipedia som eksempel på en godt kjent og svært vellykket wiki (se også s. 13). Og lokalhistoriewiki.no er blitt til og blir fremdeles utviklet i samarbeid mellom NLI og noen av de mest aktive på Wikipedia (se faktaboks). Wikien er likevel ikke, og skal heller ikke bli, noen underavdeling av eller kloning av Wikipedia, men er et selvstendig prosjekt med sine egne forutsetninger. Siktemålet er ikke encyklopedisk. Vi har plukket ut en bit av kunnskapsuniverset, lokalhistorien, og artiklene har et lokalt ståsted. Det betyr ikke at rikshistoriske, eller for den saks skyld verdenshistoriske, temaer ikke skal ha noen plass i wikien, men at perspektivet i slike artikler vil være betydningen ulike hendelser har hatt for lokalsamfunnene. Hos oss kan brukerne gå langt dypere i den lokale materien enn på Wikipedia, der perspektivet er globalt. Lokalhistoriewikien vil dessuten være åpen ikke bare for leksikonartikler, men også for artikler i andre sjangre. Her kan bidragsyterne for eksempel skrive forskningsorienterte artikler og legge inn muntlig kildemateriale. Alt som kan bidra til å belyse lokalhistorien er i utgangspunktet interessant materiale for wikien, også opphavsrettsbelagt materiale, dersom bruken av dette er klarert (se faktaboks). Både se og røre Lokalhistoriewiki.no er laget for både å konsumeres og produseres av brukerne. I motsetning til mer tradisjonelle nettsteder, som for eksempel lokalhistorie.no, fungerer nemlig ikke wikien slik at dere konsumerer det vi produserer. Her er det ikke snakk om «bare se», men også røre. Ikke at det er forbudt å bare se og lese, men ofte vil de samme personene både ønske å konsumere og produsere i en wiki. Om du for eksempel, idet du leser en interessant artikkel om Helleristningane på Austre Åmøy, skulle komme over en skjemmende skrivefeil eller en manglende lenke, er det bare å rette opp feilen eller legge til lenken direkte i nettleseren din og klikke «lagre». Og vips så ligger din lille forbedring ute på nettet! Det eneste som skal til for at du skal kunne gjøre slike redigeringer, er at du registrerer deg som bruker. Og det er ikke farlig! Du forplikter deg ikke til noe, men får

5 Logg inn eller registrer deg Hva er en wiki? Nybegynner? Alle hjelpesider Å bruke kilder Brukerinteresser Diskusjonsforum Vis Søk Ukas bilde arbeid av John Erling Blad, Pål Giørtz, Kristian Hun- Svandal, Nina Aldin Thune og Olve Utne. derimot flere muligheter enn om du forblir uregistrert. Blant annet får du egne brukersider og noe utvidede søkemuligheter. Er du først registrert som bruker, vil du dessuten bli godt tatt vare på av andre brukere i wikien. Ja, du vil faktisk kunne få hjelp underveis om du plundrer litt idet du skal begynne å produsere stoff. Kanskje vil en annen bruker kunne vise deg hvordan du lager en tabell i artikkelen din. Du kan også øve deg i wikiens «sandkasse» og bli veiledet gjennom ulike hjelpesider. Wikien fungerer dessuten som et nettsamfunn, der man kan «snakke sammen» i ulike fora, både i generelle diskusjonsfora og på diskusjonssider knyttet til enkeltartikler og enkeltbrukere. Hvordan kan jeg bidra? Det vil være åpning for ulike grader av og ulike typer bidrag i wikien. Her vil alle monner dra fra mindre språklige, formmessige eller tekniske redigeringer, til mer eller mindre omfattende innholdsmessige bidrag. Noen vil ønske å dele selvopplevde erfaringer om stedet, mens andre vil formidle kunnskaper om stedet, informasjoner om stedet, enten de bygger på muntlige eller skriftlige kilder eller skriver seg fra litteratur. Noen vil være interessert i å legge inn fotografier, video- eller lydopptak, som andre igjen kan få nytte av i sine artikler. Om du for eksempel skriver om takkebakst, vil et videoopptak som viser veien fra emne til ferdig stekt rømmebrød, kunne gi utfyllende informasjon. Noen vil kanskje ha bibliografi som sin spesialitet eller være spesielt opptatt av å legge til og redigere kategorier (emneord). Da vil de kunne hjelpe brukere som ikke er like dyktige på eller interessert i akkurat denne biten. ETT HUS MANGE ROM Kollektiv historieskrivning Wikien er delt i flere såkalte navnerom eller seksjoner med ulike egenskaper. Hoveddelen, allmenningen, er åpen for alle som har lyst til å skrive om et bestemt lokalhistorisk emne. Det kan være et lite eller stort emne et avgrenset eller omfattende emne det kan uansett finne sin plass. Hvis du tidligere har publisert artikler i årbøker eller skrevet by- eller bygdebøker, vil du oppdage at wikien er annerledes på minst to måter: Wikien er, som nevnt, et sosialt medium. Her er det snakk om kollektiv historieskrivning (se også s. 16). I praksis fungerer dette slik at andre også kan synes de vet noe om det emnet du skriver om, og at de derfor vil være med på å skape innholdet. Om du ønsker det, kan du under selve skriveprosessen merke artikkelen med «under arbeid», slik at du kan fullføre arbeidet uforstyrret. Men når du er ferdig, kan det være at en person med spisskompetanse har lyst til å bidra med små eller store endringer eller tilføyelser. For folk som ikke er garvede «wikipedianere», kan slikt fjernsamarbeid virke som en uvant arbeidsmetodikk, men den har utvilsomt fordeler på lang sikt Samarbeidspartnere Nidarosdomen i Trondheim i sol og vintervær. Fotograf: Morten Dreier. Fotografen skal krediteres ved gjenbruk av bilde. Bilde teke gjennom frontruta på Timeekspressen frå Ålesund til Kristiansund. Vi ser kommunegrensa mellom Ørskog kommune på Sunnmøre og Vestnes kommune i Romsdal slik ho er markert ved vegen over Ørskogfjellet. Denne kommunegrensa var futedømegrense i eldre tid, og inntil 1983 var ho grensa mellom Bjørgvin bispedøme og Nidaros bispedøme. I tida frå 1658 til 1660 låg riksgrensa mellom Danmark-Noreg og Sverige her. Foto: Olve Utne. (Fotografen lasta faktisk også opp fleire bilder i wikien gjennom bussens breiband på vegen til Kristiansund. Red. anm.) Wikien er utviklet i samarbeid mellom Norsk lokalhistorisk institutt og John Erling Blad, Chris Nyborg og Olve Utne, som alle har bakgrunn fra Wikipedia. Blad har stått for grunnleggende programmering, oppsett og interaksjonsdesign. Nyborg og Utne har bidratt med utvikling av grunnstrukturer og produksjon av innhold, blant annet i form av mønsterartikler. De involverte i underprosjektet Gamlebyen i Fredrikstad har også spilt en viktig rolle i utviklingsarbeidet. Wikiens omfang pr 16. juni Idet Lokalhistorisk magasin går i trykken inneholder wikiens database til sammen sider. Dette inkluderer diskusjonssider, sider om wikien, små stubbsider, omdirigeringer, og annet som antagelig ikke gjelder som ordentlig innhold. Om man ikke regner med disse, er det sider som sannsynligvis er ordentlige inn holdssider. 989 filer har blitt lastet opp. Det har totalt vært sidevisninger og redigeringer siden wikien ble satt opp. Det blir i snitt 2,57 redigeringer per side og 9,66 visninger per redigering. Det er 73 registrerte brukere, hvorav 10 (eller 17,00 %) er administratorer.

6 Portal Diskusjon Rediger Historikk Hovedside Tilfeldig side SEKSJONER Allmenning Leksikon Kjeldearkiv Metode I FOKUS NÅ Gamle Fredrikstad LANDSDELER Østlandet Sørlandet Vestlandet Midt-Norge Nord-Norge EMNER Fiske og sjøfart Religion og livssyn Landbruk Krig og forsvar Slektshistorie Flere emner... NYTTIGE SIDER Last opp fil Siste endringer Relaterte endringer Lenker hit Permanent lenke Utskriftsversjon Spesialsider Lokalhistoriewiki: Hovedside Fra Lokalhistoriewiki Om lokalhistoriewiki.no forts. skaper den et stadig bedre innhold. Det viser all erfaring. I lokalhistorien har samarbeid mellom fagfolk og forskere på den ene siden og amatører med lokal spisskompetanse på den andre lenge vært praktisert og gitt fruktbare resultater. Et slikt samarbeid egner wikien seg utmerket til å videreføre. Dessuten vil brukere med kompetanse på helt andre fagområder enn historie også kunne gi positive bidrag til lokalhis torien. Wikien har en oversikt der brukerne selv kan legge inn interesseområder og kompetansefelt. Gjennom denne vil du både kunne finne «likesinnede» og folk som utfyller din kompetanse og som du kan ta kontakt med om du trenger råd eller informasjon. I et fjernsamarbeid er den fysiske avstanden mellom dem som bidrar ingen hindring. Allerede i betaversjonen (den foreløpige versjonen) hadde denne wikien en stor geografisk spredning på bidragsyterne. Den brakte sammen folk som var bosatt på så ulike steder som Bergen, Delft (Nederland), Oslo, Tustna, Sør-Aurdal og Son. Folk som kanskje ellers aldri ville ha samarbeidet om Gamlebyen i Fredrikstad, Anthony Coucheron, Storsetra på Tustna eller andre artikler. Kanskje vil du innvende at slikt fjernsamarbeid vil gjøre at «din» artikkel blir liggende åpen for sabotasje eller for dilettanter som tror de kan noe om et emne, men egentlig ikke når opp til ditt kunnskapsnivå. Dette er det selvsagt en viss risiko for. Derfor har wikien en administrasjon (se faktaramme) som både skal kontrollere det faglige innholdet og stoppe eventuelle sabotører. Dessuten kan NLI alltid kontaktes direkte. Det at wikien ikke tillater at uregistrerte brukere redigerer, er en ekstra forsikring mot såkalt «trolling». Kildemateriale Lokalhistoriewikien tilbyr også plass for ulike typer kildemateriale. Hovedhensikten med materialet er at det skal kunne brukes som kilder til artikler i wikien, men det er også åpent for materiale med særlig stor nytteverdi for lokalhistorisk forskning. Vi ønsker ikke å konkurrere med digitaliseringsprosjekter i regi av nasjonale eller regionale institusjoner (se artikkel s ). Derimot er vi opptatt av å fange opp kildemateriale som faller utenfor disse prosjektenes rammer. Og særlig er vi interessert i brukernes egenproduserte kilder. Det kan for eksempel dreie seg om minner knyttet til egen barndom og oppvekst, minner om spesielle hendelser i lokalsamfunnet eller minner om personer man har møtt: Hvordan var det å vokse opp på et gårdsbruk etter krigen? Hva slags leker drev barna med i bakgården til en bygård på 1950-tallet? Hvordan opplevde vi å få bil første gang? Hvordan var det å gå i barnehage i 1960-årene? Hvordan var det å gå på skole i 1970-årene? Når så jeg første gang en afrikaner? Hvordan var det å være innvandrer i Norge for 20 og 30 år siden? Slike minner er typiske muntlige kilder til norsk lokalhistorie. Det samme er intervjuer, enten de skrives inn i wikien eller lastes opp som video- eller lydfiler. Også materielle kilder som fotografier, tegninger og andre typer av illustrasjoner, kan belyse lokalhistoriske emner på ulike måter. Vi har allerede flere eksempler i wikien på at fotografier tatt idag, gjerne i kombinasjon med eldre fotografier, er brukt for å dokumentere arbeidsprosesser og håndverksteknikker, se for eksempel artikkelen om klippfisk og bildene i kategorien lafte verk. Når det gjelder skriftlige kilder som tidligere har vært publisert eller som befinner seg i Arkivverket, bør en tenke seg om to ganger før en setter igang å skanne eller transkribere. Kanskje har en offentlig institusjon planer om å digitalisere akkurat dette materialet i nærmeste fremtid. Når en legger ut kilder må en være spesielt oppmerksom på hensynet til personvern og opphavsrett (se egne faktabokser). Kilder trenger uansett spesiell beskyttelse. Derfor er de dels lagt i egne navnerom, der ikke hvem som helst har tilgang til å redigere, og dels gitt egne lisenser (se faktaboks). Har man kommentarerer til en kildetekst eller ekstra opplysninger om for eksempel personene på et fotografi, er det imidlertid anledning til å legge inn dette på tilknyttede diskusjonssider. For folk som søker etter kildemateriale på Internett, er det en fordel at slikt materiale er samlet på forholdsvis få nettsteder og at det er en viss forutsigbarhet omkring hvor en kan finne hva. Om du er usikker på om «ditt materiale» hører hjemme i wikien eller på et annet nettsted, kan du ta kontakt med NLI. Metodiske artikler Som et ledd i kvalitetssikringen av wikien, har vi opprettet et eget metodenavnerom som foreløpig inneholder noen få grunnleggende artikler om historisk metode, kildekritikk, lokalhistoriske sjangre osv. Her ønsker vi imidlertid at spesialister på fagområder som er relevante for lokalhistorie, slik som

7 Logg inn eller registrer deg Hva er en wiki? Nybegynner? Alle hjelpesider Å bruke kilder Brukerinteresser Diskusjonsforum Vis Søk Kvalitetssikring kulturvern, fotografi, kart osv., også skal bidra med metodiske artikler. Dette vil være viktig stoff for brukere som for eksempel ønsker å samle inn, registrere og digitalisere kilder til bruk både i wikien og utenfor wikien. Wikien gir oss en mulighet til å samle denne typen stoff og til å hjelpe hverandre med å holde det oppdatert. Norsk historisk leksikon I skrivende stund blir artikler fra Norsk historisk leksikon lagt inn i wikien i rasende fart. Leksikonet har vært trykt i flere utgaver og ble sist utgitt på Cappelen akademisk forlag i NLI og redaktørene har hatt ansvaret for det faglige innholdet i alle utgavene, og NLI har lenge ønsket å legge leksikonet ut på nett. Nå er ønsket blitt oppfylt gjennom en avtale med forlaget. Leksikonartiklene vil bli liggende i et eget navnerom og være opphavsrettslig beskyttet. Eventuell gjenbruk forutsetter avtale med forlaget. Også her er det imidlertid mulig å legge inn kommentarer til enkeltartikler. Utvidelser og oppdateringer av artiklene vil bli lagt ut i den åpne allmenningen, slik at wikiens fortrinn kan utnyttes også i denne typen artikler. Allerede har vi eksempler på søsterartikler i den åpne delen som utfyller eller kanskje til og med overflødiggjør artikler i den lukkede delen. Du kan for eksempel sammenligne artiklene om geitbåt i allmenningen og leksikondelen. Wikier i wikien I 2007 fikk prosjektet WikiFredrikstad støtte av ABM-utvikling for å utvikle en wiki for Gamle- byen i Fredrikstad. Da prosjekt - leder Anette Friis Pedersen, Fredrikstad museum, ble oppmerksom på at en nasjonal wiki var under utvikling, bestemte hun seg for å satse på å innlemme den lokale wikien i den nasjonale. Da ville prosjektet kunne konsentrere seg om innholdsproduksjon og slippe å bruke tid og penger på teknisk utvikling. 17. april 2008 ble underprosjektet Gamlebyen i Fredrikstad presentert i Fredrikstad bibliotek for historielagsmedlemmer, bibliotekarer, museumsfolk og presse. På møtet foreslo noen å opprette en lokal gruppe som skulle kvalitetssikre og videreutvikle Fredrikstad-innholdet i wikien. Flere kommuner, blant annet Skedsmo og Gjøvik, vurderer nå å opprette underprosjekter i wikien på lignende vis som pioneren Fredrikstad museum. Aldri ferdig! Som nevnt i innledningen til denne artikkelen, blir både delene og helheten av wikien skapt av brukerne i fellesskap. Når dere etter å ha lest dette går inn på wikien og registrerer dere som brukere, vil dere sikkert finne et og annet som virker uferdig og lite gjennomtenkt. Det er som det skal være! Og det sier vi ikke for å unnskylde oss, men fordi poenget med en wiki nettopp er at den kan skapes, utvides og forbedres hele tiden. Når dere oppdager noe som ikke fungerer, oppfordrer vi dere derfor til å gjøre noe med det, enten direkte eller gjennom å ta det opp til diskusjon med andre brukere. «Spør ikke hva wikien kan gjøre for deg, men hva du kan gjøre for wikien», er et omskrevet sitat man gjerne bruker i wiki miljøer. Det at lokalhistoriewiki.no blir til på dugnad, betyr ikke at den går på selvstyr. NLI er ansvarlig for wikien, men alle som bidrar i den, må forholde seg til wikiens retningslinjer og til gjeldende lovverk. Wikien har en administrasjon som sørger for ro og orden i wikien. Dessuten har den ulike kategorier av bidragsytere. For å opprette og redigere artikler, samt laste opp filer, må du ha registrert deg som bruker og være innlogget. Brukere som bare leser i wikien, trenger ikke å registrere seg. Innhold lagt inn av en registrert bruker vil bli kontrollert av administratorer og historiefaglige veiledere. Etter noe fartstid vil registrerte brukere som viser at de behersker arbeidet i wikien, få rettigheter som skribent. Bidrag fra en skribent krever ikke godkjenning av andre. De historiefaglige veilederne utnevnes av NLI på grunnlag av faglig bakgrunn og/eller bidrag i wikien og har som oppgave å sikre at artiklene i wikien holder mål etter faglige kriterier. Administratorene sørger både for at innlagte bidrag følger wikiteknisk standard og for at bidragsyterne følger de sosiale spillereglene. Administratorene har blant annet myndighet til, om nødvendig, å slette upassende bidrag og stenge brukere ute. Noen av dem har ekstra rettigheter som byråkrater og kan da tildele andre brukere spesielle roller og tilgang til noen overordnede databaseverktøy. Opphavsrett og lisensiering Alle som bidrar i lokalhistoriewiki.no, er selv ansvarlige for at det de skriver og laster opp, er i tråd med gjeldende lovgivning på opphavsrett, se artikkel side 10. Vi ønsker at mest mulig av innholdet i lokalhistoriewikien skal være fritt tilgjengelig. Hvis ikke annet er oppgitt, er artiklene dobbeltlisensiert under Creative Commons-lisensen CC-BY-SA 3.0 og GNU fri dokumentasjonslisens. Begge lisenser tillater at materialet gjenbrukes og endres, under forutsetning av at opphavsperson(ene) og lisensen oppgis. Vi oppfordrer alle bidragsytere til å legge ut nyprodusert materiale under fri lisens. Noe av materialet i wikien er beskyttet av opphavsrett. Slikt materiale vil være merket med avvikende lisens som overstyrer wikiens hovedlisensiering. Vær derfor alltid oppmerksom på at enkeltartikler eller deler av disse kan være merket med avvikende lisens.

8 8 Tema: Lokalhistorie og Internett Personvern noen retninglinjer for lokalhistoriewiki.no Av Ola Alsvik, med bistand fra Maria Jongers Personvern er den interesse vi har som enkeltpersoner i å ha kontroll og oversikt over behandlingen av opplysninger om oss selv. Retten til personvern er i utgangspunktet tuftet på et ulovfestet prinsipp, men personvernet er også regulert gjennom en rekke lovbestemmelser. Den mest sentrale er Lov om behandling av personopplysninger (personopplysningsloven), som ble vedtatt av Stortinget 14. april 2000 og trådte i kraft 1. januar Nålevende personer Personopplysningsloven (pol) gjelder selvsagt for publisering av personopplysninger i Lokalhistoriewiki.no. En personopplysning er enhver opplysning eller vurdering som er knyttet til en person. Utgangspunktet og hovedregelen er at personopplysninger bare kan behandles elektronisk eller på en annen gjenfinnbar måte dersom personen det gjelder, har gitt sitt samtykke (se pol 8). Dette er egentlig god folkeskikk. NLI vil derfor ha som grunnleggende norm at alle som publiserer opplysninger om eller vurderinger av en person i Lokalhistoriewiki. no, på forhånd skal innhente samtykke fra den det gjelder. Mer konkret uttrykt: Hvis du for eksempel har intervjuet en person og ønsker å legge ut intervjuet i wikiens Kjeldearkiv, skal du klarere dette med intervjuobjektet først og lojalt fjerne opplysninger som vedkommende ber deg ta bort. Avdøde personer Slik er den generelle normen. Men hva så med personer som er døde? Hvordan tar vi vare på deres interesser? Svaret på dette er både svært enkelt og ganske komplisert. For det første gjelder ikke personopplysningsloven for opplysninger om avdøde eller historiske personer. Loven gir heller ikke beskyttelse av avdødes ettermæle eller av følelsene til vedkommendes etterkommere, noe Gisle Hannemyr også nevner i sin artikkel i dette nummeret. Et viktig unntak gjelder imidlertid der opplysninger om en død person direkte kan knyttes til den avdødes etterkommere, for eksempel opplysninger om arvelige sykdommer eller spesielle familiemessige forhold. Sensitive opplysninger Men betyr dette at det så å si er fritt fram med opplysninger og vurderinger av historiske personer? Slett ikke. Vi som administrerer wikien, krever at faktaopplysninger om avdøde personer skal være korrekte. Dette er selvinnlysende. Når det gjelder såkalte sensitive opplysninger i personopplysningslovens forstand, kommer vi dessuten til å vise spesiell forsiktighet. Sensitive personopplysninger defineres i lovens 9 som opplysninger om: etniske eller såkalte «rasemessige forhold» politiske, filosofiske eller religiøse oppfatninger straffemessige forhold, som at vedkommende har vært mistenkt, siktet, tiltalt eller dømt for en straffbar handling helsemessige forhold seksuelle forhold medlemskap i fagforeninger Opplysninger av denne typen anbefaler vi alle bidragsytere om å være generelt tilbakeholdne med å formidle. Hvis denne typen opplysninger er framkommet gjennom muntlige kilder eller åpne skriftlige kilder, vil vi anbefale at de blir slettet så fremt opplysningene ikke er allment kjent eller det er sterke og gode argumenter for å offentliggjøre dem. Med sterke og gode argumenter mener vi i denne sammenheng hensynet til for eksempel forskningsmessig interesse, hensynet til ytringsfrihet eller hensynet til det offentlige ordskifte i et demokratisk samfunn. Disse forbeholdene kan virke vage, men er ikke desto mindre viktige. Også personopplysningsloven gir på enkelte punkter slike hensyn klar forkjørsrett framfor personverninteressene: Lovgiver slår fast (jf pol 7) at loven bare har begrenset gyldighet når det gjelder behandling av opplysninger om levende personer «utelukkende for kunstneriske, litterære eller journalistiske, herunder opinionsdannende, formål». Denne typen tiltak faller utenfor loven, så fremt tiltaket oppfyller en del krav til oppbevaring og sikkerhet, utlevering til tredjemann eller bruk til andre formål enn dem opplysningene er innsamlet for. Vi oppfordrer alle som står overfor denne typen vurderinger, om å søke råd fra de som administrerer Lokalhistoriewikien før slike opplysninger blir offentliggjort. Og uansett forbeholder administrasjonen seg retten til å foreta selvstendige vurderinger og gjøre slettinger i den grad vi mener det er berettiget. Sperrefrister for arkivsaker Hvis opplysningene er framkommet i skriftlige kilder som det er begrenset adgang til for eksempel Landssvikarkivet eller andre arkiver med straffesaker, en rekke arkivsaker fra helsesektoren eller sosialsektoren, kirkebøker og klokkerbøker eller folketellinger vil administrasjonen basere sin vurdering på de sperrefrister som arkivinstitusjonene med depotansvar for disse arkivene har lagt til grunn. Store deler av dette materialet vil være underlagt Arkivverkets bestemmelser, i praksis også i de tilfeller der det er arkivinstitusjoner utenfor Arkivverket som har ansvaret, for eksempel kommunearkiver, interkommunale arkiver eller fylkesarkiver. Dette innebærer at opplysninger fra de fleste arkiver, vil være åpne for bruk når de er eldre enn 60 år. Unntak gjelder særlig taushetsbelagte opplysninger i straffesaker, fengselsarkiver og helsearkiver, som har en sperrefrist på 80 år og statistisk grunn - lags materiale med personopplysninger og adopsjonssaker, som har 100 års sperrefrist. I samråd med Arkivverket vil administrasjonen sørge for at opplysninger i wikien hentet fra denne type arkivmateriale, oppfyller arkivinstitusjonenes sperrefrister.

9 9 Bilder Personvern dreier seg ikke bare om tekstuttrykk. Det handler også om bilder. Når det gjelder publisering av bilder i Lokalhistoriewikien, kommer vi til å basere våre vurderinger på åndsverkslovens bestemmelser, Datatilsynets anbefalinger, og alminnelig folkeskikk. Åndsverksloven er i denne sammenheng det viktigste utgangspunktet for alle kvalifiserte meninger om saksforholdet. Lovens 45c slår generelt fast at et fotografi som avbilder en person, ikke kan gjengis eller vises offentlig uten vedkommendes samtykke men gjør blant annet unntak for: avbildninger som har aktuell og allmenn interesse avbildninger der personen ikke er hovedinnholdet avbildninger som gjengir «forsamlinger, folketog i friluft eller forhold eller hendelser som har allmenn interesse» Situasjonsbilder Datatilsynet har på bakgrunn av disse bestemmelsene trukket et skille mellom situasjonsbilder og portrettbilder. Tilsynet definerer «situasjonsbilder» som bilder der selve situasjonen eller aktiviteten som avbildes, er det egentlige formålet. I slike tilfeller er de enkelte personene som befinner seg på bildet, mindre viktige enn hovedinnholdet. Gode eksempler i denne sammenheng er bilder av et 17. maitog, et idrettsarrangement eller en konsert. Datatilsynet vurderer det slik at vi som en hovedregel kan offentliggjøre denne typen bilder uten samtykke fra de avbildede. Men vi må bruke hovedregelen med skjønn. To overveielser er viktige å foreta: For det første må bildene være harmløse for dem som er avbildet. Hvis bildene kan virke krenkende for noen av de avbildede, skal de ikke publiseres. For det andre plikter vi å gjøre en helhetsvurdering av bildet. Dette innebærer at vi plikter å veie formålet med offentliggjøringen opp mot hensynet til de avbildede og ikke minst den sammenhengen eller konteksten vi velger å bruke bildet innenfor. Portretter Når det gjelder såkalte portrettbilder, er forholdet enklere ifølge Datatilsynets vurderinger, i alle fall når det gjelder levende personer: I motsetning til situasjonsbilder er hovedformålet med et «portrettbilde» å avbilde en eller flere bestemte personer. Og i slike tilfeller er hovedregelen at man skal ha samtykke fra de avbildede før man offentliggjør bildet. Avdøde personer Men nok en gang: Hva med historiske personer? Her må vi gjøre mer komplekse vurderinger. Som vi har sett ovenfor, gir åndsverksloven enkelte retningslinjer. Lovens 45c slår fast at vernet for en avbildet person gjelder i «den avbildedes levetid og 15 år etter hans dødsår.» Vi vil oppfordre alle som publiserer på Lokalhistoriewikien, om å holde seg til denne regelen. Administrasjonen forbeholder seg retten til å nekte publisering av bilder der det foreligger berettiget tvil om dette forholdet. Når det gjelder portretter av «historiske personer», i betydningen personer som beviselig er døde for mer enn 15 år siden, må vi igjen oppfordre alle bidragsytere til å vise god folkeskikk, det vil si at vi unngår portretter som kan krenke en persons ettermæle eller støte vedkommendes etterkommere så fremt Vi kan som hovedregel offentliggjøre «situasjonsbilder», slik som bilder av et 17. maitog, uten samtykke fra de avbildede. Foto: Odd Letnes. ikke sterke hensyn til for eksempel forskningsmessig interesse, ytringsfrihet eller annen allmenn interesse taler for offentliggjøring. Viktige lover: Lov om behandling av personopplysninger: all/ hl html Lov om opphavsrett til åndsverk m.v.: all/nl html Personvern generelt på internett: Apenes, Georg: «Personvern, juss og folkeskikk», se: lokalhistorie.no/seminarer/bpn/bpn_ ape.pdf Personvern på nettet, Avdeling for forvaltningsinformatikk, UiO: Personvern og bilder på internett: Jongers, Maria: Retten til eget bilde. En redegjørelse, vurdering og sammenligning av den avbildedes rettsvern etter åndsverkloven 45c, straffeloven 390 og personopplysningsloven, spesialoppgave Institutt for rettsinformatikk, våren 2006, se: no/as/webobjects/theses.woa/wa/ these?workid=41728 Datatilsynets nettsider, særlig: article 881.aspx Ola Alsvik er forsker ved NLI, og Maria Jongers er jurist ved Nasjonalbiblioteket. Tema: Lokalhistorie og Internett

10 10 Tema: Lokalhistorie og Internett Nettpublisering og ansvar Av Gisle Hannemyr Norsk presseforbunds etiske retningslinjer, den såkalte Vær varsom-plakaten, slutter med følgende oppfordring: «Ord og bilder er mektige våpen, misbruk dem ikke!». Denne er en oppfordring man bør lytte til, enten man setter ord og bilder på trykk, eller man ytrer seg på nettet. I utgangspunktet kan man gå ut fra at de samme regler og det samme ansvar gjelder enten man publiserer på nett eller på papir. Nettet er ingen lovløs sone. Publiserer man på nett, må man altså ta like mye hensyn til personvern og privatlivets fred, til lovens bestemmelser om pornografi og rasisme, til opphavsrettigheter, osv. som når man publiserer på papir. Jeg vil endog hevde at man må være enda mer varsom på nettet. Krenker man fotografens rettigheter ved å legge et opphavsrettslig vernet bilde ut på Internett uten lov, kan dette ved et tastetrykk kopieres i tusenvis av ulovlige eksemplarer. Dermed kan den økonomiske skaden ved nettpublisering bli stor. På nettet finnes det videre kraftige søkemotorer som Google og Sesam. Å søke på nettet etter naboers, venners og slektningers egennavn er en populær syssel. Krenker man personvernet på nettet og navngir den det gjelder, er sannsynligheten for at de krenkende opplysningene blir spredt i en langt videre krets enn dersom de samme opplysningene trykkes i et lite hefte som kun spres i et begrenset opplag. Fordi skadevirkningene og ringvirkningene ved uheldig nettpublisering gjerne blir større og mer permanente enn ved publisering på papir, bør man være særlig varsom når man publiserer på nettet. Personvern Når det gjelder lovbestemmelser, bør man merke seg at EU-domstolen har slått fast at bestemmelsene i personopplysningsloven gjelder for publisering på Verdensveven. Det framgår imidlertid av forarbeidene til personopplyningsloven at opplysninger om avdøde personer, bare faller innenfor personopplyningsloven såfremt opplysningen også kan knyttes til en levende person. Det generelle hensynet til avdødes ettermæle eller hensynet til gjenlevende slektningers følelser er ikke vernet i personopplysningsloven. Dette innebærer at de sterke begrensningene som finnes i personopplysningsloven mht. behandling av sensitive personopplysninger med unntak av arvelige sykdommer som også kan knyttes til en avdøds levende etterkommere ikke gjelder for historiske personer. Bildet Copyrighted rock er hentet fra det kollektive fotonettstedet Flickr. Foto: James Glover (se: Bildet er lisensiert under Creative Commons-lisensen CC-NC-SA ( creativecommons.org/licenses/by-nc-sa/2.0/ deed.no), en lisens som tillater ikke-kommersiell gjenbruk og modifisering under forutsetning av at opphavsperson(er) og URL som viser til lisensen oppgis. Opphavsrett Et av de områdene det er lettest å trå feil på Verdensveven, er når det gjelder opphavsrett. Mange tror at når et bilde eller en tekst er lagt ut på nettet, så er det fritt fram for å bruke dette til egne formål. Dette stemmer ikke. Med mindre bildet eller teksten er eksplisitt merket med en opphavsrettsnotis fra Creative Commons eller lignende, som eksplisitt frigir bestemte rettigheter til videre bruk, trenger du tillatelse fra opphavsmannen før du kan bruke et slikt bilde på nettet eller andre steder. Fravær av en opphavsrettsnotis, selv om ikke noen opphavsperson er angitt, betyr ikke at det er lov å bruke materialet. Bruker du materiale du «finner» på nettet eller andre steder uten lov, risikerer du å måtte betale erstatning til de som har rettighetene til materialet. Vernetiden til tekster og fotografiske verk er 70 år etter utløpet av opphavspersonens dødsår. Vernetiden for fotografiske bilder er 15 år etter utløpet av fotografens dødsår, dog minst 50 år fra det tidspunkt bildet er laget. «Herreløse verk» Av og til oppstår det et problem i forbindelse med at vi ønsker å bruke et verk vi ikke vet hvem som har rettighetene til. Slike verk kalles gjerne for «herreløse verk». Det kan for eksempel være en boks med snapshots fra 1960-tallet. Siden dette er fotografiske bilder som er yngre enn 50 år, har de opphavsrettslig vern, men navnet på fotografen er det ikke lenger noen som vet. Ser vi oss rundt på museer, lokalhistoriske websteder og historiebøker, så er det ingen tvil om at herreløse verk blir benyttet. Jeg mener denne bruken er hjemlet i sedvane, og at slik bruk ikke uten videre er et opphavsrettsinngrep som skal føre til straff eller erstatning, så lenge man kan bevise at man har forsøkt å finne rettighetshaver, og man utstyrer verket med en

11 opphavsrettsnotis som gjør rede for verkets status, og også hvordan eventuelle rettighetshavere som melder seg, skal gå fram for å få trukket verket tilbake dersom de ikke er inneforstått med publiseringen. I utgangspunktet kan man gå ut fra at de samme regler og det samme ansvar gjelder enten man publiserer på nett eller på papir. Nettet er ingen lovløs sone. Brukergenerert innhold Flere og flere nettsteder åpner opp for brukergenerert innhold. Det innebærer at de rent teknisk tilrettelegger for at brukere kan legge inn tekst og laste opp fotografier og annet multi-media-materiale som så publiseres umiddelbart uten at redaksjonen eller utgiveren først godkjenner materialet. Særlig er wiki-formatet, der brukerne også kan gå inn og redigere hverandres artikler, populært for denne typen nettsteder. Det er en særlig bestemmelse i e-handelsloven, som regulerer ansvaret for brukergenerert innhold, som slår fast at teknisk tilrettelegger ikke har en generell plikt til å undersøke brukergenerert innhold på et nettsted. Han har imidlertid en særlig plikt til å undersøke brukergenerert innhold dersom det foreligger en konkret klage. Videre har teknisk tilrettelegger plikt til å fjerne eller sperre tilgangen til ulovlig innhold så snart han blir kjent med at slikt innhold finnes på nettstedet han utgir. I praksis innebærer dette at en som er teknisk tilrettelegger for en wiki eller et annet nettsted som tillater brukergenerert innhold, kan gjøre dette uten å bli rettslig forfulgt for overtramp som begås av brukerne, så fremt vedkommende har på plass systemer og rutiner som gjør at ulovlig innhold kan påklages, og så fremt det reageres raskt dersom klagen viser seg å være berettiget. I denne korte artikkelen har det selvsagt ikke vært mulig å dekke alle mulige forhold som angår nettpublisering og ansvar. For en mer utfyllende tekst, se for eksempel artikkelen Lommejuss omkring digitale medier på mitt eget nettsted: Gisle Hannemyr er knyttet til institutt for informatikk ved Universitet i Oslo. Han sitter i regjeringens Personvernkommisjonen og leder Creative Commons Norge. 11 Tema: Lokalhistorie og Internett Integrering eller mangfold? Momsfritakssaken Nordøsterdalsmuseet åpnet nylig utstillingen «Integrering eller mangfold?» på sitt museumssenter på Ramsmoen på Tynset. Det har blitt en svært spennende utstilling, som gjennom lyd, bilde og tekst gir innblikk i møter mellom kulturer, etablering av nye hjem, savn og håp for framtida. Museet uttrykker håp om at deres utstilling kan øke bevisstheten om det kulturelle mangfoldet i Nord- Østerdalen, og at den kan stimulere til en diskusjon om integrering. Innvandrere er med på å opprettholde folketallet i norske utkantstrøk. Her kan man bokstavelig talt høre deres egne stemmer gjennom lydinstallasjoner, og få et innblikk i hvordan deres liv i vertskommunene arter seg. Dette er virkelig en utstilling å få med seg i sommer! Frivillighet Norge fronter saken om permanent momsfritak for frivillige organisasjoner, og signalene fra regjeringen er positive, men Frivillighet Norge synes behandlingen tar for lang tid. Kulturmomsutvalgets innstilling er nå ute til høring, med frist 30. juni. Frivilligheten forutsetter at saken behandles før statsbudsjettet for 2009 legges fram. Samtidig har Kultur- og kirkedepartementet satt i gang en kartlegging av økonomien i frivillige organisasjoner for å få en best mulig løsning på saken. Dessuten foregår det en brukerundersøkelse blant organisasjonene iverksatt av analysebyrået Synovate MMI på vegne av Brønnøysundregistrene i anledning opprettelsen av et Frivillighetsregister, som vil bli et sentralt verktøy i momsfritakssaken. Frivillighet Norge anbefaler bl.a. at sentralleddet i store organisasjoner foretar en samlet registrering i Frivillighetsregisteret, for å minske den byråkratiske belastningen for lokallagene. Det forutsetter at lokallagene rapporterer nødvendige opplysninger til sentralleddet.

12 12 Tema: Lokalhistorie og Internett Historisk engasjement med digitale medier Av Dagny Stuedahl Foto: Toffelginkgo ( Bildet er tilgjengelig under lisensen CC-BY-SA 1.0 ( Historieformidling og historieforståelse er i stadig endring. Endringene vi ser nå, kan allikevel oppfattes som større enn noensinne, fordi de nye mediene ikke bare bringer nye måter å dokumentere, formidle og håndtere historiske tekster, dokumenter og gjenstander på. Digitale medier gir også nye muligheter til å samle, kategorisere, forstå og tenke rundt historie. I tillegg til at digital teknologi endrer mulighetene for tilgang og bevaring av samlinger og arkiver, forandres også mulighetene for å formidle gjenstander og kunnskaper som er knyttet til dem. På europeisk nivå har begrepene «digital heritage» og «cultural content» vært sentrale i arbeidet for å utvikle teknologi, standarder, praksis og reglement for digital bevaring av den kulturelle arven som biblioteker, museer og arkiver forvalter (Smith 2002). Også i Norge er det lenge blitt hevdet at: «Ny teknologi skaper nye betingelser for tradisjonsbevaring, og for produsenter og formidlere som ønsker å nå et publikum» (NFRs kulturutredning 2003). På mange måter gir digitale medier en mulighet for å realisere det historikeren Peter Burke (1992) omtaler som den nye historien. Argumentet for en annen type historieskriving er blitt fremmet tidligere av den historiske Annalesskolen og fulgt opp av mentalitetshistorikere. Dette har blant annet inspirert kulturhistorisk forskning innenfor etnologi og folkloristikk i Norden til særlig å rette blikket mot enkeltmenneskene og deres historier. Historie er blitt et flertallsbegrep, der man er klar over at ulike mennesker kan ha opplevd den samme hendelsen forskjellig så forskjellig at man kan snakke om historier. I dag ser vi at digitale medier gir nye muligheter for at individenes røster blir hørbare og synlige dette forandrer historieskrivingen og ikke minst forandrer det forventningene til historiefortelling. Dette stiller ikke minst krav til kulturinstitusjonene, ved at de må innta nye roller og bygge opp nye relasjoner til sitt publikum. Til digitale medier som internett og mobiltelefoner er det for eksempel knyttet sterke forventinger til deltakelse, nærhet og tilgang for nye brukergrupper. Digit det som ligger «for hånden» Forventningene om nærhet og deltakelse i forbindelse med digitalt innhold ligger også i det latinske ordet digit, som betegner det som har med fingre å gjøre. Det er noen ganger en morsom øvelse å gå tilbake til etymologiske betydninger når man opererer med nye begreper som benyttes som betegnelse for mange ting. Digital er et begrep som benyttes om det meste og det er på tide å tenke litt mer konkret på hva som egentlig er nytt med det digitale. En god øvelse er å tenke på hva som gjør det digitale annerledes enn det analoge. Digit blir ofte forstått som å være knyttet til peking og telling. Peking med fingeren er relatert til kommunikasjon og til artikulering og tydeliggjøring. Tydeliggjøring kan være knyttet til bevisstgjøring og tolkning både hos den som peker og den som følger pekefingeren. Pekingen med digit kan også knyttes til nærhet, til det som er for hånden. Det digitale er så for hånden i dag at det forventes at innholdet også skal være for hånden og at man skal kunne endre det eller annektere det til eget bruk. Digitale medier er altså forbundet med en forventning om nærhet mellom bruker og medium. Samtidig har mediene endret karakter ved at de i større grad er blitt integrert og konvergert. De er i dag blitt «allestedsnærværende» ved at man har tilgang

13 til dem overalt og gjerne mens man selv er i bevegelse. Dette gjelder etter hvert også individenes nære tilgang til å skape innhold. Mediebruk handler i dag ikke bare om å høre, se eller lese innhold som andre har produsert heller ikke bare om å annektere multimedialt innhold som blir tilbudt online eller on-site. Det handler også om at individer har fått anledning til å kommunisere og skape mening selv og i samarbeid med andre. Historie er blitt et flertallsbegrep, der man er klar over at ulike mennesker kan ha opplevd den samme hendelsen forskjellig så forskjellig at man kan snakke om historier. Men det er ikke kun de digitale mediene som er drivkraften bak de nye forventningene om deltakelse som stilles til kulturinstitusjoner i dag. Utviklingen på det internasjonale politiske plan går også mot et fokus på åpenhet mellom institusjoner, individer og kollektive fellesskap. Denne utviklingen går parallelt med den teknologiske. På Verdenstoppmøtet om informasjonssamfunnet i Geneve i 2003 la man vekt på at kulturelt mangfold kan forstås som at ulike uttrykk, kunnskaper og tradisjoner både på nasjonalt og lokalt nivå skal bli synlige i samfunnet. Kulturelt mangfold og lokalt innhold ble definert som en av elleve aksjonslinjer for en bærekraftig utvikling av informasjonssamfunnet under toppmøtet i Tunis. Mangfoldighet og flerkulturelle omgivelser krever, ifølge møtet, at man kan forhandle mellom motsatte forståelser, mellom separerte og delte ståsteder. Dette vil igjen kreve at kulturinstitusjoner er proaktive og interaktive i stedet for at de benytter seg av de velkjente måtene å uttrykke kollektive minner og identitet på (Raj Isar 2006). Sosiale medier gir online deltakelse De nye sosiale mediene som er knyttet til begrepet Web 2.0, er alle karakterisert av at innholdet skapes av likestilte enkeltmennesker i stedet for av en utvalgt gruppe eksperter. De sosiale mediene representerer derfor kollektive prosjekter i nettsamfunnet, som skiller seg fra andre kollektive prosjekter ved at omfang både i antall og geografi er mye større. Det finnes flere eksempler på kollektive aktiviteter på Web 2.0-kanaler som har fått historisk betydning. Et eksempel er skrivingen av den andre versjonen av den nå så omtalte boken Code and other Laws of Cyberspace, der forfatteren Lawrence Lessig har fungert mer som en redaktør for innlegg som er skrevet av forfattere over hele verden, enn som en forfatter i tradisjonell forstand. Lessig skrev selv den første versjonen og publiserte den på en wiki, noe som førte til at han mottok mange forslag til omskrivinger av teksten. Dette førte til at han satte i gang eksperimentet med kollektiv skriving, der han kun beholdt strukturen fra sin første bok og lot deltakere over hele verden skrive boken en gang til. Så redigerte han alle tekstene til andre utgave (Lessig 2006). Lessigs bok viser noe av den kollektive kraften de nye sosiale mediene har. De mer kjente kanalene for deltakelse, som Wikipedia, YouTube og fotonettstedet Flickr, er også kollektive prosjekter uten at de er samlet om et felles produkt slik som Lessigs bok. Det store antallet skrivende deltakere til disse nettstedene er en viktig grunn til de i det hele tatt finnes og fortsetter å trekke til seg nye deltakere. Sosiale medier der det ikke har vært aktivitet på en stund, finnes men er uinteressante i og med at de har mistet sin umiddelbarhet og karakter som møtesteder for sosiale nettverk. Men kanskje også fordi de har mistet sine viktige aktive individer. Wikipedia, som er et online kollektivt leksikon, hadde i mars 2008 over 10 millioner artikler på 253 språk (Wikipedians 2008). I likhet med andre leksika er også Wikipedia avhengig av tre faktorer: at det presenteres informasjon, at denne er godt strukturert og at informasjonen er korrekt. Den velkjente strukturen gjør at Wikipedia kan baseres på sosiale strukturer i stedet for tradisjonelle skribenter og redaktører. Det er deltakerne som gjør jobben ved å redigere tidligere innlegg, samt skrive inn nye elementer knyttet til et tema. Den store skaren av skribenter og redaktører gjør at informasjonen blir oppdatert hele tiden. Men i tillegg er dette sosiale prosjektet avhengig av dedikerte deltakere gjerne også samarbeid mellom eksperter og amatører (Fahle 2008). Den norske utgaven av Wikipedia har rundt 3000 deltakere som har mer enn 10 redigeringer pr måned, og en gruppe på rundt 130 personer som har over 100 redigeringer per måned. Administratorene og byråkratene sørger i bunn og grunn for å skape nok aktivitet på Wikipedia til at andre finner det interessant som sted for kunnskapsutveksling og kunnskapsbygging. Flickr er et liknende kollektivt nettsted, der brukere kan oppbevare og dele fotografiene sine med andre. Deltakere kan tagge, gi titler til og beskrive fotografiene sine, samt tagge bilder fra andre fotografer som ligger i de offentlige rommene. Flickr er blitt et sted der fotointeresserte sammenlikner bilder og utveksler erfaringer samt et sted der fotografer kan oppnå kjendisstatus når bilder blir sett og vurdert av mange. YouTube er siden etableringen i 2005 blitt et nettsted som gjør det mulig for hvem som helst å publisere videosnutter. Det er blitt verdens største video-on-demand samling (Cha, Kwak et al. 2007) med over 100 millioner brukere daglig og nye publiserte videoer daglig (Li, Chang et al. 2007). De nye sosiale mediene som er knyttet til begrepet Web 2.0, er alle karakterisert av at innholdet skapes av likestilte enkeltmennesker i stedet for av en utvalgt gruppe eksperter. Blogg er en forkortelse for web-log, det vil si en dagbok som er skrevet på web. Blogger inneholder små, kronologisk arrangerte informasjonsstykker, er enkle å bruke og publiseringen skjer, slik som med de andre Web 2.0-kanalene, umiddelbart. I motsetning til kanalene som er nevnt ovenfor, er blogg et medium for enkeltmennesket. Bloggenes personlige og tildels private karakter, bæres av at de oppdateres hyppig av skribenten og knytter til seg en gruppe lesere og venner som besøker bloggen hyppig og kommenterer innlegg. Også institusjoner benytter bloggmediet for å publisere seg selv. Bloggmediet karakteriseres av at skribenter ikke lenger må gjennom en vurderingsprosess der redaktører eller forlag bestemmer hva som kan 13 Tema: Lokalhistorie og Internett

Tema: Lokalhistorie og Internett

Tema: Lokalhistorie og Internett 02 2008 Tema: Lokalhistorie og Internett 2 Nett, nettverk og nytteverdi Lokalhistorisk magasin 2/08 Forord I dette nummeret ser vi nærmere på Internett og lokalhistorie. På nettet kan man søke etter steder,

Detaljer

Foto og åndsverkloven

Foto og åndsverkloven Foto og åndsverkloven Nettverksmøte for privatarkiver Statsarkivet Kongsberg 15.4.2010 Per Olav Torgnesskar seniorrådgiver, ABM-utvikling abm-institusjoners samfunnsoppdrag/-rolle Hvem er vi primært til

Detaljer

Lokalhistoriewiki.no et interaktivt nettsted for: Alle som leser lokalhistorie Alle som skriver lokalhistorie Alle som bruker lokalhistorie

Lokalhistoriewiki.no et interaktivt nettsted for: Alle som leser lokalhistorie Alle som skriver lokalhistorie Alle som bruker lokalhistorie Lokalhistoriewiki.no et interaktivt nettsted for: Alle som leser lokalhistorie Alle som skriver lokalhistorie Alle som bruker lokalhistorie Lokalhistoriewiki åpen for alle åpen hele tiden! Kjapp og uformell

Detaljer

En digital hovedvei fra sted til sted

En digital hovedvei fra sted til sted En digital hovedvei fra sted til sted Lokalhistoriewiki.no et interaktivt nettsted for: Alle som leser lokalhistorie Alle som skriver lokalhistorie Alle som bruker lokalhistorie Lokalhistoriewiki åpen

Detaljer

Jo, Boka som snakker har så mange muligheter innebygget at den kan brukes fra barnehagen og helt opp til 10. klasse.

Jo, Boka som snakker har så mange muligheter innebygget at den kan brukes fra barnehagen og helt opp til 10. klasse. Kom godt i gang med Boka som snakker Forord Denne utgaven av Boka som snakker er en videreutvikling av den snart 20 år gamle utgaven av et program som bare fortsetter å være en hit på skolene. Og hvorfor

Detaljer

Etterarbeid til forestillingen «stor og LITEN»

Etterarbeid til forestillingen «stor og LITEN» Etterarbeid til forestillingen «stor og LITEN» Beate Børresen har laget dette opplegget til filosofisk samtale og aktivitet i klasserommet i samarbeid med utøverne. Det er en fordel at klassen arbeider

Detaljer

Prinsipp og regler for bruk av bilder. Nina Aldin Thune Kunsthistorie.com

Prinsipp og regler for bruk av bilder. Nina Aldin Thune Kunsthistorie.com Prinsipp og regler for bruk av bilder Nina Aldin Thune Kunsthistorie.com Opphavsrett Opphavsretten gir skaperen av et åndsverk en tids- begrenset enerett til å utnytte verket. Med å utnytte verket menes

Detaljer

Presentasjon Landsmøtet Svolvær

Presentasjon Landsmøtet Svolvær Presentasjon Landsmøtet Svolvær Red kvalitet Hva er det Petersplassen Tilnærming Folk kjenne seg igjen Dette landsmøtet har på mange og ulike måter konkludert med det samme: I fremtiden skal vi leve av

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste

Detaljer

Etikk og bruk av dokumentasjon og vurdering i barnehager

Etikk og bruk av dokumentasjon og vurdering i barnehager Etikk og bruk av dokumentasjon og vurdering i barnehager Fokus på barnet Dagens situasjon? Vi har hatt noen år med stort fokus på dokumentasjonsarbeider Vi har fått mange nye måter å dokumentere på Teknologi

Detaljer

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008.

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Hvorfor skal barn filosofere? Filosofiske samtaler er måte å lære på som tar utgangspunkt i barnets egne tanker, erfaring

Detaljer

www.mentalhelse.no Vårt nettsted En håndbok for lokale nettredaktører i fylkes- og lokallag

www.mentalhelse.no Vårt nettsted En håndbok for lokale nettredaktører i fylkes- og lokallag www.mentalhelse.no Vårt nettsted En håndbok for lokale nettredaktører i fylkes- og lokallag Introduksjon Gratulerer Mental Helse! Våre nettsider har fått en oppfriskning og fremstår i ny drakt. Design

Detaljer

Kort innføring i personopplysningsloven

Kort innføring i personopplysningsloven Kort innføring i personopplysningsloven Professor Dag Wiese Schartum, Avdeling for forvaltningsinformatikk, UiO 1 Når gjelder personopplysningsloven? Dersom et informasjonssystem inneholder personopplysninger,

Detaljer

Veileder Del og bli rikere! Legg historien din inn i den store fortellingsbasen Digitalt fortalt!

Veileder Del og bli rikere! Legg historien din inn i den store fortellingsbasen Digitalt fortalt! Veileder Del og bli rikere! Legg historien din inn i den store fortellingsbasen Digitalt fortalt! Side 1 av 6 Registrer deg som bruker 1) Du trenger brukernavn og passord for å registrere en fortelling

Detaljer

H a rd u b arn på. dette trenger du å vite

H a rd u b arn på. dette trenger du å vite H a rd u b arn på sosiale medier? dette trenger du å vite Hva er sosiale medier? Barn og unge lærer, leker og utforsker verden gjennom internett, mobiltelefon og nettbrett. De deler bilder, video, musikk,

Detaljer

Skjema Samarbeids- og utviklingstiltak for arkiv og museum 2012 (nynorsk) Referanse 490118 Innsendt 10.10.2011 21:20:41

Skjema Samarbeids- og utviklingstiltak for arkiv og museum 2012 (nynorsk) Referanse 490118 Innsendt 10.10.2011 21:20:41 Skjemainformasjon Skjema Samarbeids- og utviklingstiltak for arkiv og museum 2012 (nynorsk) Referanse 490118 Innsendt 10.10.2011 21:20:41 Opplysningar om søkjar Søkjar på organisasjonen Østfoldmuseene

Detaljer

Hvordan skrive gode artikler for wikipedia. Nina Aldin Thune Kunsthistorie.com

Hvordan skrive gode artikler for wikipedia. Nina Aldin Thune Kunsthistorie.com Hvordan skrive gode artikler for wikipedia Nina Aldin Thune Kunsthistorie.com Wikipediaartikkel Sjanger Relevans Format Kilder Sjanger = leksikon Beskrivende, ikke fortellende Distansert, ikke personlig

Detaljer

Gruppearbeid. Digitalt verktøy på utdanning.no samarbeidsavtaler

Gruppearbeid. Digitalt verktøy på utdanning.no samarbeidsavtaler Gruppearbeid Digitalt verktøy på utdanning.no samarbeidsavtaler I dette gruppearbeidet skal vi jobbe med den lukkede delen av det digitale verktøyet: registrering av samarbeidsavtaler innen prosjekt til

Detaljer

Brukerundersøkelse om medievaktordningen. Januar 2011

Brukerundersøkelse om medievaktordningen. Januar 2011 Brukerundersøkelse om medievaktordningen Januar 2011 Om undersøkelsen Undersøkelsen er en evaluering av medievaktordningen ILKO. Medievaktordningen er en døgnkontinuerlig telefonvakttjeneste som har vært

Detaljer

ELI RYGG. Jeg vet at man kan bli helt glad igjen. Min historie

ELI RYGG. Jeg vet at man kan bli helt glad igjen. Min historie ELI RYGG Jeg vet at man kan bli helt glad igjen Min historie Eli Rygg har blant annet skrevet disse bøkene: Hvor gammel blir en bølge? Gyldendal Tiden, 2001 Jeg sa ikke kom inn. Gyldendal, 2005 Koppen

Detaljer

Kulturminneåret er i gang, og prosjektleder Sidsel Hindal er travel med å bistå, organisere og tjene høy og lav for å få markeringsåret på skinner.

Kulturminneåret er i gang, og prosjektleder Sidsel Hindal er travel med å bistå, organisere og tjene høy og lav for å få markeringsåret på skinner. Trekker i trådene Av Inger Anne Hovland 03.03.2009 01:02 Kulturminneåret er i gang, og prosjektleder Sidsel Hindal er travel med å bistå, organisere og tjene høy og lav for å få markeringsåret på skinner.

Detaljer

DRI1010 Emnekode. Oppgave Kandidatnummer Dato

DRI1010 Emnekode. Oppgave Kandidatnummer Dato Oppgave 1 361 2015-05-05 For å kunne vite hvilken betydningen det har for anvendelsen av personopplysningsloven når det skal behandles sensitive personopplysninger så må man vite hva «sensitive personopplysninger»

Detaljer

Etiske retningslinjer i Høyre. Vedtatt av Høyres Sentralstyre 21.01.2013 [Type text] [Type text] [Type text]

Etiske retningslinjer i Høyre. Vedtatt av Høyres Sentralstyre 21.01.2013 [Type text] [Type text] [Type text] Etiske retningslinjer i Høyre Vedtatt av Høyres Sentralstyre 21.01.2013 0 [Type text] [Type text] [Type text] Innhold Generelt... 2 Omfang og ansvar... 2 Grunnleggende forventninger... 2 Personlig adferd...

Detaljer

Velferdsteknologi og personvern. Camilla Nervik, Datatilsynet

Velferdsteknologi og personvern. Camilla Nervik, Datatilsynet Velferdsteknologi og personvern Camilla Nervik, Datatilsynet Datatilsynet http://itpro.no/artikkel/20499/vipps-deler-din-kundeinformasjon-medfacebook/ http://e24.no/digital/undlien-vil-skape-medisiner-tilpasset-dine-gener-uioprofessor-vil-digitalisere-genene-dine/23608168

Detaljer

kulturinstitusjoner. For begge institusjonene har formidling og

kulturinstitusjoner. For begge institusjonene har formidling og Seminar om jødisk immateriell kulturarv Forfatter: Vidar Alne Paulsen, september 2014 Det siste året har Jødisk Museum i Oslo hatt et prosjekt gående sammen med Lise Paltiel fra Jødisk museum Trondheim.

Detaljer

Opplysninger om søker

Opplysninger om søker Skjemainformasjon Skjema Søknadsskjema for museumsprogrammer 2015 Referanse 1005704 Innsendt 05.05.2015 16:55:16 Opplysninger om søker Søker Navn på organisasjonen Institusjonens leder Norsk Bergverksmuseum

Detaljer

Hjemmesider og blogger

Hjemmesider og blogger Publiseringsarenaer Publiseringsarenaer Ulike publiserings- og delingsarenaer er ypperlig for å dele ulike filer med andre. Ofte kan man bruke embedkode for å vise fram filer (bilder, videoer, presentasjoner)

Detaljer

DONORBARN PÅ SKOLEN. Inspirasjon til foreldre. Storkklinik og European Sperm Bank

DONORBARN PÅ SKOLEN. Inspirasjon til foreldre. Storkklinik og European Sperm Bank DONORBARN PÅ SKOLEN Inspirasjon til foreldre KJÆRE FORELDER Vi ønsker med dette materialet å gi inspirasjon til deg som har et donorbarn som skal starte på skolen. Mangfoldet i familier med donorbarn er

Detaljer

vet vi hvilke fartsgrenser som gjelder der vi er???

vet vi hvilke fartsgrenser som gjelder der vi er??? 1 2 vet vi hvilke fartsgrenser som gjelder der vi er??? 3 Kan vel egentlig svare Hvorfor ikke? Begrunnelsen er hentet fra den sentrale fartsforskiften som gjelde rhele landet. Denne forskriften hjemler

Detaljer

KRISTIN OUDMAYER. Du er viktigere enn du tror

KRISTIN OUDMAYER. Du er viktigere enn du tror KRISTIN OUDMAYER Du er viktigere enn du tror HUMANIST FORLAG 2014 HUMANIST FORLAG 2014 Omslag: Lilo design Tilrettelagt for ebok av eboknorden as ISBN: 978-82-828-2091-2 (epub) ISBN: 978-82-82820-8-51

Detaljer

Memoz brukerveiledning

Memoz brukerveiledning Memoz brukerveiledning http://memoz.hib.no Pålogging...1 Oversikt...2 Profilside...2 Inne i en memoz...3 Legg til ting...3 Tekstboks...3 Rediger og flytte på en boks...4 Bildeboks...5 Videoboks...7 HTML-boks...7

Detaljer

Brukerveiledning gjovard.com

Brukerveiledning gjovard.com Gjø-Vard orienteringslag Brukerveiledning gjovard.com http://gjovard.com/kartarkiv/ Torbjørn Kravdal 31.05.2016 0 INNHOLD 0 Innhold... 1 1 Samtykke for bruk av bilder/film... 2 2 Brukerveiledning for gjovard.com

Detaljer

Modernisering av tradisjonell kildeutgivelse. Innledning, XX nordiske arkivdager, 8.8.2003. Knut Johannessen

Modernisering av tradisjonell kildeutgivelse. Innledning, XX nordiske arkivdager, 8.8.2003. Knut Johannessen Innledning, XX nordiske arkivdager, 8.8.2003. Knut Johannessen Temaet for seminaret er modernisering av tradisjonell kildeutgivelse. Med uttrykket tradisjonell kildeutgivelse forstår vi nokså løselig sagt

Detaljer

Stein er seksjonssjef ved Seksjon for kultur- og vitenskapshistorie, og dermed både for Gunnerusbiblioteket på Kalvskinnet, og Dorabiblioteket.

Stein er seksjonssjef ved Seksjon for kultur- og vitenskapshistorie, og dermed både for Gunnerusbiblioteket på Kalvskinnet, og Dorabiblioteket. Stein Olle Johansen Fortalt til: Eva Sauvage Stein er seksjonssjef ved Seksjon for kultur- og vitenskapshistorie, og dermed både for Gunnerusbiblioteket på Kalvskinnet, og Dorabiblioteket. Jeg begynte

Detaljer

4 MARS 2010 Deres ref Vår ref Dato 2009/15245 201000121-/TSV 02.03.2010

4 MARS 2010 Deres ref Vår ref Dato 2009/15245 201000121-/TSV 02.03.2010 DET KONGELIGE BARNE-, LIKESTILLINGS- OG INKLUDERINGSDEPARTEMENT Fylkesmannen i Hordaland justis- og forvaltningsavdelinga Postboks 7310 5020 BERGEN 4 MARS 2010 Deres ref Vår ref Dato 2009/15245 201000121-/TSV

Detaljer

PERSONVERNERKLÆRING FOR STIFTELSEN SIKT

PERSONVERNERKLÆRING FOR STIFTELSEN SIKT PERSONVERNERKLÆRING FOR STIFTELSEN SIKT 1 Behandling av personopplysninger ved Stiftelsen SIKT Når du er i kontakt med SIKT kan det forekomme at vi innhenter og behandler personopplysninger om deg. Vi

Detaljer

Lærebok. Opplæring i CuraGuard. CuraGuard Opplæringsbok, - utviklet av SeniorSaken -

Lærebok. Opplæring i CuraGuard. CuraGuard Opplæringsbok, - utviklet av SeniorSaken - Lærebok Opplæring i CuraGuard 1 Med dette heftet gis en innføring i hvordan bruke CuraGuard og andre sosiale medieplattformer med fokus på Facebook. Heftet er utviklet til fri bruk for alle som ønsker

Detaljer

PFU-SAK NR. 342/15 KLAGER: Odd Kalsnes ADRESSE:

PFU-SAK NR. 342/15 KLAGER: Odd Kalsnes ADRESSE: PFU-SAK NR. 342/15 KLAGER: Odd Kalsnes ADRESSE: odd.kalsnes@privatmegleren.no PUBLIKASJON: Nettavisen PUBLISERINGSDATO: 11.11.2015 STOFFOMRÅDE: Næringsliv SJANGER: Nyhet SØKERSTIKKORD: Samtidig imøtegåelse

Detaljer

PBL Barnehageweb. Brukerveiledning

PBL Barnehageweb. Brukerveiledning PBL Barnehageweb Brukerveiledning 1 1. Innledning Gratulerer med valget av nye PBL Barnehageweb! Med PBL Barnehageweb skal det være enkelt å lage en brukervennlig, moderne og profesjonell nettside for

Detaljer

Hvordan bruke Helsegris for produsenter Innhold:

Hvordan bruke Helsegris for produsenter Innhold: Hvordan bruke Helsegris for produsenter Innhold: 1. Logge seg inn i Helsegris som produsent 2. Godta vilkårene for å bruke Helsegris 3. Oppdatere kontaktinformasjonen 4. Kommer alltid til meny/forsiden

Detaljer

Personvernerklæring. Innledning. Om personopplysninger og regelverket

Personvernerklæring. Innledning. Om personopplysninger og regelverket Personvernerklæring Innledning Denne personvernerklæringen gjelder for Norsk Fysioterapeutforbund og forklarer hvorfor vi samler inn informasjon om deg, hvordan vi bruker denne informasjonen og hvordan

Detaljer

FAQ community. Ofte stilte spørsmål. Hvordan lager jeg fotoalbum? Gå inn på bilder i menyen øverst på siden. Klikk på nytt bildegalleri knappen.

FAQ community. Ofte stilte spørsmål. Hvordan lager jeg fotoalbum? Gå inn på bilder i menyen øverst på siden. Klikk på nytt bildegalleri knappen. FAQ community Ofte stilte spørsmål Hvordan lager jeg fotoalbum? Gå inn på bilder i menyen øverst på siden. Klikk på nytt bildegalleri knappen. Du vil nå få opp en boks hvor du kan legge inn navn på albumet

Detaljer

LÆRERPROFESJONENS ETISKE RÅD

LÆRERPROFESJONENS ETISKE RÅD 1 2 LM-SAK 5/15 LÆRERPROFESJONENS ETISKE RÅD 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 Saksutredning Vi som arbeider med barn, unge og voksne under

Detaljer

Datasikkerhetserklæring Kelly Services AS

Datasikkerhetserklæring Kelly Services AS SPESIALISTER REKRUTTERER SPESIALISTER Datasikkerhetserklæring Kelly Services AS Innhold Vårt engasjement ovenfor personvern Hvilke personlige opplysninger samler vi inn? Hvem deler vi personopplysninger

Detaljer

God tekst i stillingsannonser

God tekst i stillingsannonser God tekst i stillingsannonser I dag skal vi studere stillingsannonsen nærmere la oss inspirere av gode eksempler utfordre klisjeene og se på alternative formuleringer gå gjennom en sjekkliste for kvalitetssikring

Detaljer

Espen Grimmert. Slik bruker du SOSIALE MEDIER PÅ JOBBEN

Espen Grimmert. Slik bruker du SOSIALE MEDIER PÅ JOBBEN Espen Grimmert Slik bruker du SOSIALE MEDIER PÅ JOBBEN Copyright 2015 by Fagbokforlaget Vigmostad & Bjørke AS All Rights Reserved ISBN: 978-82-450-1942-1 ISBN: 978-82-450-1744-1 (trykt) Tilrettelagt for

Detaljer

IDÉER FOR ELEV ARBEIDER PÅ UNGDOMS SKOLEN

IDÉER FOR ELEV ARBEIDER PÅ UNGDOMS SKOLEN DIGITAL STORYTELLING I ENGELSKFAGET. DEL 1: IDÉER FOR ELEV ARBEIDER PÅ UNGDOMS SKOLEN Av: Anita Normann, lærer ved Charlottenlund ungdomsskole, Trondheim. Alle skoler har i dag teknologien som trengs for

Detaljer

Brukerveiledning http://www.hovikif.no/ Bruk av siden. Når du går inn på siden får du opp følgende bilde:

Brukerveiledning http://www.hovikif.no/ Bruk av siden. Når du går inn på siden får du opp følgende bilde: Brukerveiledning http://www.hovikif.no/ Bruk av siden Når du går inn på siden får du opp følgende bilde: Øverst i høyre hjørne kan du endre størrelsen på teksten og søke etter lagrede artikler. De enkelte

Detaljer

Saksbehandler: Rigmor J. Leknes Tlf: 75 10 10 12 Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 11/2292-25

Saksbehandler: Rigmor J. Leknes Tlf: 75 10 10 12 Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 11/2292-25 VEFSN KOMMUNE Saksbehandler: Rigmor J. Leknes Tlf: 75 10 10 12 Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 11/2292-25 NETTVETT Nettvettregler for e-post Slett mistenkelig e-post Ikke svar på eller følg oppfordringer i spam

Detaljer

Nyheter i Office 2016 NYHETER, FUNKSJONER, FORKLARING

Nyheter i Office 2016 NYHETER, FUNKSJONER, FORKLARING Nyheter i Office 2016 NYHETER, FUNKSJONER, FORKLARING 1 Word 1.1 Gjør ting raskt med Fortell meg det Du vil legge merke til en tekstboks på båndet i Word 2016 med teksten Fortell meg hva du vil gjøre.

Detaljer

PERSONVERNERKLÆRING BARNEVAKTNETT

PERSONVERNERKLÆRING BARNEVAKTNETT PERSONVERNERKLÆRING BARNEVAKTNETT Barnevaktnett tar ditt personvern veldig på alvor, og vil behandle og bruke informasjonen om deg på en sikker måte. For å sikre personvernet ditt vil Barnevaktnett alltid

Detaljer

Christensen Etikk, lykke og arkitektur 2010-03-03

Christensen Etikk, lykke og arkitektur 2010-03-03 1 2 Plansmia i Evje 3 Lykke Hva gjør vi når ikke alle kan få det som de vil? Bør arkitekten ha siste ordet? Den som arkitekten bygger for? Samfunnet for øvrig? Og hvordan kan en diskusjon om lykke hjelpe

Detaljer

Anitool åpner opp for en hel verden av kreative muligheter på nett. Uten koding eller tunge programmer. Dette er enkelt, webbasert og rimelig!

Anitool åpner opp for en hel verden av kreative muligheter på nett. Uten koding eller tunge programmer. Dette er enkelt, webbasert og rimelig! 1 av 7 05.01.2016 21:50 medier24.com Gard L. Michalsen Anitool åpner opp for en hel verden av kreative muligheter på nett. Uten koding eller tunge programmer. Dette er enkelt, webbasert og rimelig! Tom

Detaljer

Soloball. Steg 1: En roterende katt. Sjekkliste. Test prosjektet. Introduksjon. Vi begynner med å se på hvordan vi kan få kattefiguren til å rotere.

Soloball. Steg 1: En roterende katt. Sjekkliste. Test prosjektet. Introduksjon. Vi begynner med å se på hvordan vi kan få kattefiguren til å rotere. Soloball Introduksjon Scratch Introduksjon Vi skal nå lære hvordan vi kan lage et enkelt ballspill med Scratch. I soloball skal du styre katten som kontrollerer ballen, slik at ballen ikke går i nettet.

Detaljer

Kildekritikk & Kildevern

Kildekritikk & Kildevern Kildekritikk & Kildevern Mesna videregående skole 5. sept 2007 Ulike typer fusk/plagiering Hele teksten er kopiert Teksten består av mer eller mindre avsnitt hentet fra forskjellige verk - mer eller mindre

Detaljer

Personvern bare for voksne?

Personvern bare for voksne? Personvern bare for voksne? Stian Lindbøl Prosjektleder, trygg mediebruk for barn og unge Personvernkommisjonen 6. mars 2008 Kort om trygg bruk-prosjektet Skal fremme trygg bruk av interaktive digitale

Detaljer

HØRINGSUTTALELSE - ENDRINGER I FORVALTNINGSLOVEN

HØRINGSUTTALELSE - ENDRINGER I FORVALTNINGSLOVEN VEFSN KOMMUNE Saksbehandler: Asle H Tveiti Tlf: 75 10 11 25 Arkiv: 000 &13 Arkivsaksnr.: 12/5183-2 HØRINGSUTTALELSE - ENDRINGER I FORVALTNINGSLOVEN Rådmannens forslag til vedtak: Vefsn kommune er positiv

Detaljer

Det er frivillig å delta i spørreundersøkelsen, ingen skal vite hvem som svarer hva, og derfor skal du ikke skrive navnet ditt på skjemaet.

Det er frivillig å delta i spørreundersøkelsen, ingen skal vite hvem som svarer hva, og derfor skal du ikke skrive navnet ditt på skjemaet. 7 Vedlegg 4 Spørreskjema for elever - norskfaget Spørsmålene handler om forhold som er viktig for din læring. Det er ingen rette eller gale svar. Vi vil bare vite hvordan du opplever situasjonen på din

Detaljer

To forslag til Kreativ meditasjon

To forslag til Kreativ meditasjon Tema kveld 2: Min kropp, mine følelser og meditasjon Øvelser og skriftlig oppgave Her får du to forslag til meditasjonsprogram og et skriftlig oppgavesett. Oppgaven besvares og sendes Trond innen tirsdag

Detaljer

Kjære Stavanger borger!!

Kjære Stavanger borger!! Kjære Stavanger borger Nok en gang ønsker vi DEG velkommen til din nye og etter hvert meget spennende by-portal på Facebook. Vi anbefaler deg nå til også å ta litt tid ut av din travle dag for å lese dette

Detaljer

Personvernnemndas praksis om forholdet mellom samtykke og andre rettslige grunnlag

Personvernnemndas praksis om forholdet mellom samtykke og andre rettslige grunnlag Personvernnemndas praksis om forholdet mellom samtykke og andre rettslige grunnlag Arve Føyen Nestleder i Personvernnemnda Partner - Advokatfirmaet Føyen Torkildsen 2 Personvernnemnda Opprettet i 2001

Detaljer

Barn og unges personopplysninger: Retningslinjer for innhenting og bruk

Barn og unges personopplysninger: Retningslinjer for innhenting og bruk Barn og unges personopplysninger: Retningslinjer for innhenting og bruk Barn og unge vil i mange tilfeller ikke evne å se rekkevidden og konsekvensen av å gi fra seg sine personopplysninger. Deres samtykke

Detaljer

Høringsuttalelse: NOU 2013:4 Kulturutredningen 2014

Høringsuttalelse: NOU 2013:4 Kulturutredningen 2014 Kulturdepartementet 28. juni 2013 Oslo Høringsuttalelse: NOU 2013:4 Kulturutredningen 2014 Kulturutredningen 2014 tar et vesentlig skritt videre i utviklingen av kultursektoren i Norge generelt og Norges

Detaljer

Veiviser til vilbli.no for rådgivere

Veiviser til vilbli.no for rådgivere Veiviser til vilbli.no for rådgivere Hva inneholder vilbli.no? en innholdsfortegnelse til denne veiviseren Hva er vilbli.no? vilbli.no er søkernes hovedkilde til informasjon om videregående opplæring.

Detaljer

Før jeg begynner med råd, synes jeg det er greit å snakke litt om motivasjonen. Hvorfor skal dere egentlig bruke tid på populærvitenskaplig

Før jeg begynner med råd, synes jeg det er greit å snakke litt om motivasjonen. Hvorfor skal dere egentlig bruke tid på populærvitenskaplig 1 Før jeg begynner med råd, synes jeg det er greit å snakke litt om motivasjonen. Hvorfor skal dere egentlig bruke tid på populærvitenskaplig formidling? 2 Samfunnsansvar folk har rett til å vite hva forskerne

Detaljer

Uansett hvilken håndbok du benytter vil fremgangsmåten være den samme. I denne veiledningen benytter vi personalhåndboken som eksempel.

Uansett hvilken håndbok du benytter vil fremgangsmåten være den samme. I denne veiledningen benytter vi personalhåndboken som eksempel. Velkommen som bruker av nettbaserte håndbøker fra Hovedorganisasjonen Virke. Våre nettbaserte håndbøker kan tilpasses din virksomhet. De er redigerbare, samtidig blir de automatisk oppdatert med nye lover

Detaljer

Tallinjen FRA A TIL Å

Tallinjen FRA A TIL Å Tallinjen FRA A TIL Å VEILEDER FOR FORELDRE MED BARN I 5. 7. KLASSE EMNER Side 1 Innledning til tallinjen T - 2 2 Grunnleggende om tallinjen T - 2 3 Hvordan vi kan bruke en tallinje T - 4 3.1 Tallinjen

Detaljer

Om 8 minutter kommer du til å smile som disse gjør! De neste 8 minuttene vil forandre ditt liv!

Om 8 minutter kommer du til å smile som disse gjør! De neste 8 minuttene vil forandre ditt liv! Om 8 minutter kommer du til å smile som disse gjør! De neste 8 minuttene vil forandre ditt liv! Er du klar? Bruk de neste 8 minuttene til å lese denne presentasjonen nøye! 1 Vi vet alle at store tall alltid

Detaljer

Fra bibliotek 1.0 til web 2.0

Fra bibliotek 1.0 til web 2.0 Fra bibliotek 1.0 til web 2.0 Presentasjon av noen utvalgte web 2.0 tjenester Jannicke Røgler, IKT-rådgiver Buskerud fylkesbibliotek Ung 3.0 konferansen i Sandefjord Agenda Definisjon av web 2.0 Presentasjon

Detaljer

Del II Noen viktige rettslige utgangspunkt Hentet fra

Del II Noen viktige rettslige utgangspunkt Hentet fra Del II Noen viktige rettslige utgangspunkt Hentet fra https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/apenhetsutvalget-har-levert-sinutredning/id2643314/ Det overordnet regelverket gjelder for hele offentlig sektor.

Detaljer

Sivilombudsmannen Stortingets ombudsmann for forvaltningen. en kort orientering om oppgaver og virksomhet S OM

Sivilombudsmannen Stortingets ombudsmann for forvaltningen. en kort orientering om oppgaver og virksomhet S OM Bokmål Sivilombudsmannen Stortingets ombudsmann for forvaltningen en kort orientering om oppgaver og virksomhet S OM Forord Det skjer av og til at offentlige myndigheter forsømmer pliktene sine, begår

Detaljer

Slektsforskeres muligheter Arkiv i Nordland og arkivportalen

Slektsforskeres muligheter Arkiv i Nordland og arkivportalen Slektsforskeres muligheter Arkiv i Nordland og arkivportalen Arkiv i Nordland 5.9.2013 06.09.2013 1 Arkiv i Nordland (AiN) Fylkeskommunal arkivinstitusjon i Nordland: Ansvar for fylkeskommunens arkiver.

Detaljer

Teknisk veiledning for internettløsningen av «Tempolex bedre læring».

Teknisk veiledning for internettløsningen av «Tempolex bedre læring». Teknisk veiledning for internettløsningen av «Tempolex bedre læring». Nettløsningen består nå av: «Tempolex bedre lesing», «Tempolex betre lesing», «Tempolex better reading», «Tempolex matematikk, bokmål»,

Detaljer

QuestBack eksport - Redaktørundersøkelsen 2008

QuestBack eksport - Redaktørundersøkelsen 2008 Redaktør 8 Publisert fra.8.8 til 4..8 64 respondenter (64 unike) Sammenligning: : Kjønn. Utviklingen innen medier og journalistikk. Hvor enig eller uenig er du i utsagnene nedenfor? Den kritiske journalistikken

Detaljer

Fotojuss - opphavsrett og retten til eget bilde

Fotojuss - opphavsrett og retten til eget bilde Fotojuss - opphavsrett og retten til eget bilde Kirkenes 3. desember 2013 Kristine Farstadvoll, juridisk rådgiver BONO Hva skal vi snakke om? Opphavsrett og fotografier Motivbeskyttelse - Retten til eget

Detaljer

Artsdatabanken og åpen datadeling

Artsdatabanken og åpen datadeling Artsdatabanken og åpen datadeling Artsdatabanken vil dele data under åpne lisenser, med mindre sterke motargumenter kan dokumenteres for å gjøre unntak. En fremtidsrettet strategi for åpenhet og åpen lisensiering

Detaljer

Einar Gerhardsen i russiske arkiv en metoderapport for SKUP 2014

Einar Gerhardsen i russiske arkiv en metoderapport for SKUP 2014 Einar Gerhardsen i russiske arkiv en metoderapport for SKUP 2014 Av Morten Jentoft, journalist i utenriksredaksjonen, NRK, tel 23048210/99267524 Redaksjonens adresse: NRK - utenriks 0342 Oslo Følgende

Detaljer

Sosiale medier. Et verktøy for oppfølgning av frivillige?

Sosiale medier. Et verktøy for oppfølgning av frivillige? Sosiale medier. Et verktøy for oppfølgning av frivillige? Sosiale medier er en voksende kommunikasjonsform på internett hvor grunnlaget for kommunikasjon hviler på brukerne av de ulike nettsamfunnene.

Detaljer

Om søk, sikkerhet og nettvett. All tekst hentet fra HIB, "Digitale ferdigheter"

Om søk, sikkerhet og nettvett. All tekst hentet fra HIB, Digitale ferdigheter Om søk, sikkerhet og nettvett All tekst hentet fra HIB, "Digitale ferdigheter" Søketips Søk på andre språk Norsk er en lite språk på nettet. Det betyr at dersom du kun søker på norsk, så vil du vanligvis

Detaljer

Publiseringsløsning for internettsider

Publiseringsløsning for internettsider Publiseringsløsning for internettsider Hva er Edit? Edit er et verktøy for publisering og vedlikehold av nettsider. Tidligere har det å vedlikeholde en nettside vært en tungvinn prosess, men nå kan alle

Detaljer

Utlysning Norges kulturvernforbund for Kulturminneåret 2009

Utlysning Norges kulturvernforbund for Kulturminneåret 2009 Utlysning Norges kulturvernforbund for Kulturminneåret 2009 I statsbudsjettet 2009 har Miljøverndepartementet og Kultur- og kirkedepartementet bevilget midler til Kulturminneåret 2009, disse skal mellom

Detaljer

Regler og informasjon til foresatte om bruk av datautstyr for 1.-3. trinn

Regler og informasjon til foresatte om bruk av datautstyr for 1.-3. trinn Regler og informasjon til foresatte om bruk av datautstyr for 1.-3. trinn Med hjemmel i IKT-reglement for grunnskolene i Notodden kommune. I følge Kunnskapsløftet er det et mål at elevene etter 2. trinn

Detaljer

Steg for steg. Sånn tar du backup av Macen din

Steg for steg. Sånn tar du backup av Macen din Steg for steg Sånn tar du backup av Macen din «Being too busy to worry about backup is like being too busy driving a car to put on a seatbelt.» For de fleste fungerer Macen som et arkiv, fullt av bilder,

Detaljer

TILSETTING AV RÅDMANN - MANGLENDE UTLYSING

TILSETTING AV RÅDMANN - MANGLENDE UTLYSING Sivilombudsmann Arne Fliflet Stortingets ombudsmann for forvaltningen S OM Sak: 2007/2195 TILSETTING AV RÅDMANN - MANGLENDE UTLYSING Saken gjelder spørsmålet om stillingen som rådmann skulle ha vært offentlig

Detaljer

Undring provoserer ikke til vold

Undring provoserer ikke til vold Undring provoserer ikke til vold - Det er lett å provosere til vold. Men undring provoserer ikke, og det er med undring vi møter ungdommene som kommer til Hiimsmoen, forteller Ine Gangdal. Side 18 Ine

Detaljer

Åpne data og juridiske problemstillinger

Åpne data og juridiske problemstillinger Åpne data og juridiske problemstillinger Seminar DIFI 12. desember 2012 advokat Eva I.E. Jarbekk Hva er data? Alt fra stillingsannonser, hendelser og nyhetsmeldinger, til kart, regnskap, statistikk og

Detaljer

Bruksanvisning/Veileder For Mysoft Regional medlemsservice (RMS) i Norsk Folkehjelp

Bruksanvisning/Veileder For Mysoft Regional medlemsservice (RMS) i Norsk Folkehjelp Bruksanvisning/Veileder For Mysoft Regional medlemsservice (RMS) i Norsk Folkehjelp Oppdatert av Per Øivind Eriksen Jan 2016 1 Innhold Om RMS Regional Medlem service er utviklet for at du som lagsleder

Detaljer

Gisle Hannemyr Institutt for informatikk

Gisle Hannemyr Institutt for informatikk Norsk Arkivråds Jubileumsseminar: Dokumenter og andre spor etter 22. juli Gisle Hannemyr Institutt for informatikk 27. oktober, 2011 22. Juli 2011. En historisk hendelse Etter avtale med Statsarkivaren

Detaljer

Testrapport. Studentevalueringssystem

Testrapport. Studentevalueringssystem Testrapport Studentevalueringssystem 1 Forord 1.2 Forord Dette prosjektet er et hovedprosjekt i data ved Høgskolen i Oslo, avdeling for ingeniørutdanning, og gjennomføres i samarbeid med Ingeniøravdeling

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel: Preken 3 s i treenighet 14. juni 2015 Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel: Dagen etter sto Johannes der igjen sammen med to av disiplene sine. Da Jesus

Detaljer

Dans i Drammen. Av Øivind Storm Bjerke 14.05.2009 09:28

Dans i Drammen. Av Øivind Storm Bjerke 14.05.2009 09:28 Dans i Drammen Av Øivind Storm Bjerke 14.05.2009 09:28 Kunsthistorieprofessor Øivind Storm Bjerke anmelder utstillingen Trisha Brown Company i Nøstetangenrommet, Drammens Museum. Utstillingen står til

Detaljer

PERSONVERNPOLICY. Sist oppdatert den 15. januar 2010

PERSONVERNPOLICY. Sist oppdatert den 15. januar 2010 PERSONVERNPOLICY Sist oppdatert den 15. januar 2010 Hva denne policyen omfatter Denne personvernpolicyen for gjester ("Policyen") beskriver hvordan vi i Rezidor Hotel Group, via vårt danske selskap Rezidor

Detaljer

Manusnett - brukerveiledning for forfatter

Manusnett - brukerveiledning for forfatter Manusnett - brukerveiledning for forfatter Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...1 Innledning...2 Innlogging...3 Sende inn et nytt manus...5 Behandle vurderte manus...11 Rettelser i Word...15 Endring

Detaljer

Historie tre tekster til ettertanke

Historie tre tekster til ettertanke Bokanmeldelse Øivind Larsen Historie tre tekster til ettertanke Michael 2013; 10: 453 7. Andresen A, Rosland S, Ryymin T, Skålevåg SA. Å gripe fortida Innføring i historisk forståing og metode. Oslo: Det

Detaljer

Retningslinjer for publisering av bilder av barn

Retningslinjer for publisering av bilder av barn Retningslinjer for publisering av bilder av barn 1. Ingen barn under 15 på skoler og i barnehager kan fotograferes eller filmes for offentlig bruk, uten at foreldre/foresatte har gitt tillatelse. 2. Rektor/styrer

Detaljer

Etiske regler for Norske KvanteMedisinere (NKM)

Etiske regler for Norske KvanteMedisinere (NKM) Innhold: Etiske regler for Norske KvanteMedisinere (NKM) 1 Allment aksepterte faglige og etiske normer... 1 2 Respekt for klientens livssyn og integritet... 1 3 Misbruk av yrkesmessig relasjon... 1 4 Informasjon

Detaljer

Dette heftet er produsert av Fronter as www.fronter.com Heftet kan kun kopieres eller distribueres elektronisk ifølge kontrakt eller avtale med

Dette heftet er produsert av Fronter as www.fronter.com Heftet kan kun kopieres eller distribueres elektronisk ifølge kontrakt eller avtale med Tema: FronterBro Fronter 91 Dette heftet er produsert av Fronter as www.fronter.com Heftet kan kun kopieres eller distribueres elektronisk ifølge kontrakt eller avtale med Nytt i dette heftet: Det er ingen

Detaljer

Tildeling av forskningsmidler med søknadsfrist juni 2004. Veiledning for forskningsinstitusjoner og bedrifter

Tildeling av forskningsmidler med søknadsfrist juni 2004. Veiledning for forskningsinstitusjoner og bedrifter Tildeling av forskningsmidler med søknadsfrist juni 2004 Veiledning for forskningsinstitusjoner og bedrifter Norges forskningsråd 2004 Grafisk design: Fete typer Trykk: Gamlebyen Grafiske AS Opplag: 8000

Detaljer

ZA5439. Flash Eurobarometer 283 (Entrepreneurship in the EU and Beyond) Country Specific Questionnaire Norway

ZA5439. Flash Eurobarometer 283 (Entrepreneurship in the EU and Beyond) Country Specific Questionnaire Norway ZA5439 Flash Eurobarometer 283 (Entrepreneurship in the EU and Beyond) Country Specific Questionnaire Norway FLASH 283 ENTREPRENEURSHIP D1. Kjønn [IKKE SPØR MARKER RIKTIG ALTERNATIV] Mann... 1 Kvinne...

Detaljer