Innspill til Regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Innspill til Regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning"

Transkript

1 Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep OSLO Att: Deres ref. Vår ref. Dato: 13/ / /ANKA Oslo, Innspill til Regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning Landsorganisasjonen i Norge (LO) har tidligere uttalt seg positive til regjeringens arbeid med å utvikle en langtidsplan for forskning og høyere utdanning og ambisjonene for å bygge gode forsknings- og utdanningsmiljøer. Innfasingen av langtidsplaner etter mønster av det som skjer innen samferdsel og forsvar er et fornuftig trekk. Dette vil bidra til å sikre større grad av langsiktighet og forutsigbarhet i forskning og høyere utdanning. Det forutsetter imidlertid at langtidsplanen må være økonomisk bindende for Storting og regjering slik at forskningsaktørene kan basere sine langsiktige strategier på den. Langtidplanen må også virke som et krafttak for kunnskap og bør derfor inneholde mer enn det som er nevnt i forskningsmeldingen, herunder en konkret plan for hvordan 3 % målet kan nås innen 15 år. En kunnskapsorientert betraktning Utdanning og forskning er grunnleggende for utviklingen av alle politikkområder og for et kunnskapsbasert nærings- og arbeidsliv. Den har betydning for enkeltmenneskets livsvilkår og de store nasjonale og internasjonale utfordringer som preger oss og vår samfunnsutvikling. Forsknings- og utdanningsområdet må svare på de fleste behov arbeidslivet og samfunnet har for kunnskap og kompetanse. Et kunnskapsintensivt arbeidsliv stiller stadig høyere krav til høyere utdanning, speielt realfagene, men også for økt etter- og videreutdanning. Norge trenger også økt fokus på fagopplæring, voksenopplæring og utdanningstilbud til ikke etniske norske for raskere å kunne gi de like arbeids- og samfunnsmessige muligheter. LO legger til grunn at uansett utfordringer og tidsperpektiv så vil tre hovedområder stå helt sentralt for forsknings- og utdanningssektoren, for å støtte opp under behovene og de overordnede målene som er skissert i forskningsmeldingen: - Finansiering av sektoren - Rekruttering til sektoren - Kvalitet og kompetanseheving De etterfølgende kommentarene til de to spørsmålene vi blir stilt er knyttet til realiseringen av forskingsmeldingens tverrgående mål om et velfungerende forskningssystem, høy kvalitet

2 i forskningen, høy grad av internasjonalisering i forskningen og effektiv utnyttelse av forskningsressursene og resultatene. Finansieringssystemet Finansieringssystemet for universiteter, høyskoler og forskningsinstitutter må ses i sammenheng med de oppgavene disse institusjonene skal løse i arbeidslivet og samfunnet. Institusjonene må sikres gode utviklingsmuligheter på grunnlag av tilstrekkelige statlige basisbevilgninger. Forskning og undervisning må holde høy kvalitet. Derfor må institusjonene gis gode rammebetingelser som bidrar til det og som sikrer en rekrutrtering av de best kvalifiserte til sektoren. Grunnforskning er en særdeles viktig aktivitet ved universiteter og høgskoler og den kan bare ivaretas dersom det finnes en utstrakt forskningsfrihet, individuell forskningsrett, sikret gjennom uavhengig finansiering og ved at den enkelte forsker selv får bestemme problemstillingen. For universiteter og høyskoler er det viktig at en størst mulig andel av forskningsmidlene kommer som basisbevilgninger til institusjonene. Dette har særlig betydning for uavhengigheten, omfanget av diversitet og mangfoldet i grunnforskningen. Det er viktig at finansieringen av sektoren skjer som basistilskudd. Dette gjelder både for institusjonene som helhet og for undervisnings- og forskningsvirksomheten. I den grad det i det hele tatt skal være resultatbaserte tildelinger må disse begrenses til å være en del av en faglig basert strategi og ikke ha et slikt omfang at de blir styrende for valget av strategi. Rekruttering Universitetene er storforbrukere av midlertidige tilsettinger, utover lovhjemlede stipendiat og post.doc-stillinger. Dette gjelder både administrative, tekniske og vitenskapelige stillinger. Det er alt for mange som blir gående i årevis på kortvarige kontrakter, ofte knyttet til eksternt finansierte prosjekt. Arbeidsgiveransvaret blir derfor utydelig. Derfor er det viktig at regjeringen innskjerpe at hovedregelen skal være faste ansettelser, også ved eksternt finansierte prosjekter. Regjeringen foreslår at innsatsen bør rettes inn og spisses mot noen få, utvalgte områder. Spørsmålet man sitter igjen med er hva som skal gjøres med de områdene som ikke blir en del av denne innsatsen. Dette gjelder på den ene siden en rekke universitets- og høgskolefag. På den andre siden gjelder det også instituttsektorens plass i den framtidige forsknings- og undervisningsinnsatsen i Norge. Uten en stor bredde og et mangfold i sektoren å rekruttere fra vil det også bli vanskelig å realisere ønsket om å spisse innsatsen. Flere fagområder sliter med rekrutteringen. Selv om antall stipendiater har økt, så har antallet undervisnings- og forskningsstillinger økt mer. Rekrutteringen kan sikres gjennom økning i antall Ph.D-kandidater, men det viktigste tiltaket må være å revurdere kvaliteten i Ph.D.- utdanningen. Gjennom kvalitetsreformen er lengden redusert og innholdet endret. En degradering av kvalitet i utdanningen, etterfulgt av satsing på elitemiljøene vil undergrave det brede tilfanget av kvalitet og de langsiktige forskningsressurser. Likeledes gir den økte satsningen på tverrfaglighet noen utfordringer og særlig i form av manglende basisfinansiering av fagdisiplinene. Det medfører at de tradisjonelle fagdisiplinene får dårligere vilkår mens tverrfaglige, ofte kortvarige, sentre får økte ressurser. Uten fag, ingen tverrfaglighet. Side 2 av 7

3 LO har forståelse for at regjeringen til en viss grad satser på miljøer som har vist seg særlig kompetente, og at det er viktig å konsentrere forskningsinnsatsen. Samtidig er eliteforskningen avhengig av en bredde som både skal sikre fri forskning, forskningsbasert undervisning og tilfang til elitemiljøene. Kvalitet og kompetanseheving LO mener det et er behov for å gjennomgå konsekvensene av Kvalitetsreformen. I den sammenhengen er det avgjørende at man ser på rammebetingelsene for å kunne gi et kvalitativt godt undervisningstilbud, herunder prioriteringer av ressurser til undervisning og veiledning, og muligheten vitenskapelig ansatte har til å utvikle det pedagogiske tilbudet. Forskningsbasert undervisning er et viktig prinsipp for å ivareta kvaliteten. Det krever at ansatte får muligheten til å forbedre undervisningen, oppdatere seg og forske innen sine felt, faglig så vel som pedagogisk. Fusjoner og omorganiseringer preger hele sektoren i dag. LO er i tvil om det nasjonale perspektivet på forskning og utdanning ivaretas godt nok i SAK-prosessene. Norge har en lang og stolt tradisjon for et desentralisert utdanningstilbud. Det er svært viktig at den desentraliserte strukturen opprettholdes også i dag for at studenter kan ta utdanning og jobbe samtidig, og for at kompetansen skal benyttes i regionene også etter endt utdanning. Høgskolene har også en uvurderlig betydning for lokalsamfunnene som kunnskaps- og kulturinstitusjoner. Det er grunn til å uttrykke bekymring dersom regjeringens ønske om spissing og profilering krever prioriteringer som kan føre til at det blir vanskeligere for institusjonene å opprettholde studietilbud i distriktene. Det er viktig at SAK-midler ikke kun brukes som økonomisk smøring av fusjoner, men også til å styrke enkelte fagmiljøer og institusjoner som oppfyller intensjonene i SAK. LO er positive til at regjeringen legger så stor vekt på at utdanning, kompetansetiltak, forskning og utvikling skal være et hovedvirkemiddel i regjeringens politikk for utviklingen av framtidas offentlige sektorer. Det er behov for nasjonale prosesser for å få til en styrket forskningsinnsats i de kortere profesjonsutdanningene. Samtidig er vi opptatt av at dette må gjøres i samarbeid med praksisfeltet og arbeidsmarkedet, og at offentlige virksomheter må tilføres tilstrekkelig med ressurser slik at de kan prioritere dette. En næringsorietert betraktning Den internasjonale finanskrisen viste med all tydelighet hvor vanskelig det er å drive industriell virksomhet i et høykostland når etterspørselen avtar. Likevel så utgjør industrien fortsatt en betydelig del av verdiskapningen i Norge og er en nøkkelnæring med særlig betydning for vekst, utenriksøkonomi, konkurranseevne og utvikling. Industrien etterspør underleveranser og tjenester som også har store ringvirkninger både lokalt og nasjonalt, også for bosettingen og velferdsutviklingen. Industriens kompetanse og konkurranseevne utvikles gjennom langsiktig satsing i industrielle miljøer som opererer i globale markeder. Industriell aktivitet og sterke industrielle fagmiljø gir også gode forutsetninger for næringsrettet FoU og industriell innovasjon som grunnlag for å kunne opprettholde dagens, - og utvikle morgendagens næringsliv. Virksomhetenes verdiskaping består av å produsere kunnskap. Det er koblingen mellom den forskningsbaserte kunnskapen og den erfaringsbaserte kompetansen, som styrker konkurransekraften. Samspillet med nasjonale og internasjonale forsknings- og Side 3 av 7

4 utdanningsmiljøer er derfor blitt en nødvendighet for innovasjon, næringsmessig vekst og for å kunne skape gode og fremtidsrettede arbeidsplasser i Norge. Arbeidsintensiv produksjon har måttet vike for kunnskapsintensiv. Nye kapasiteter har blitt konsentrert i næringer som vi lykkes i og har naturgitte fortrinn for å drive med. Dette kom klart til kjenne i forskningsprosjektet "Et kunnskapsbasert Norge", som også LO deltok i. Norge har verdensledende kunnskap og næringsklynger innenfor tre områder; Energi olje og gass, Marint og Maritimt. Disse sektorene som er våre meste globale og omstillingsorienterte næringsklynger representerer også våre eldste næringer. Det viser at nytt næringsliv vokser frem fra gammelt næringsliv, tilsatt ny kunnskap i møte med nye utfordringer og markedsmuligheter. LO mener at det er mye som kan tyde på at disse tre næringssektorene også vil måtte være retningsgivende for hvordan Norge innretter og prioriterer sin innsats på forskning og utdanning frem mot Den norske arbeidslivsmodellen som grunnleggende konkurransefortrinn i forsknings- og næringspolitikken Den norske arbeidslivsmodellen er en viktig premiss for å lykkes i utviklingen av et kunnskapsbasert og konkurransedyktig næringsliv. Det er en klar sammenheng mellom produksjon, arbeid, samfunnsorganisering og velferd. Høy levestandard og gode velferdsordninger forutsetter at den samlede produksjon er godt og effektivt organisert og har høy produktivitet. Ansvarskompetansen og det partsbaserte samarbeidet, som kjennetegner norsk arbeidsliv med høy andel organiserte både på arbeidstaker- og arbeidsgiversiden, representerer et viktig konkurransefortrinn for næringslivet. Slike samarbeidsrelasjoner internt i bedrifter og langs verdikjeder er svært viktig for produkt- og prosessutvikling. De ansattes aktive medvirkning og involvering har vist seg svært gunstig for utviklings- og innovasjonsevnen. LO har selv tatt initiativ til å fremme økt oppmerksomhet om praktisk arbeidsplassinnovasjon - MDI MedarbeiderDrevet Innovasjon. Det er i dag et stort behov for mer kunnskap om den norske arbeidslivsmodellen og om hvordan den bidrar til verdiskaping og innovasjon. Skal vi kunne øke innovasjonevnen og fremme innovasjon på arbeidsplassene, må vi ha mer kunnskap gjennom forskning for å lykkes. Koblingen mellom den erfaringsbaserte kompetansen i arbeidslivet med den forskningsbaserte kunnskapen vil også her bli avgjørende. En langtidsplan for forskning og høyere utdanning må derfor inneholde strategier for hvordan vi kan ivareta og utvikle de partsbaserte fortrinnene våre for verdiskaping og økt innovasjonskraft. Planen må også ta innover seg at i et høykostland som Norge vil det være et (vedvarende) sterkt press på den grunnleggende erfaringsbaserte kompetansen i produksjonsleddet. Det er spesielt produksjonsleddet som er mest konkurranseutsatt i forhold til land med et lavere kostnadsnivå. Svekkes dette leddet i Norge vil det kunne undergrave det innovasjonsfremmende samspillet mellom den erfaringsbaserte kompetansen og akademia, som dessuten vil måtte legge ned viktige næringsrettede fagområder. Side 4 av 7

5 Prioriteringer knyttet til langtidsplanen: Gjennom å utnytte de grunnleggende konkurransefortrinn som ligger i vår forståelse av den norske arbeidslivsmodellen eller arbeidslivkulturen, ønsker LO å fremme følgende innspill til arbeidet med en langtidsplan for forskning og høyere utdanning: Arbeidslivet er under press og i konstant forandring. Forskning er et viktig redskap for å øke forståelsen for hva som skjer, hvilke sammenhenger som gjelder og hvilke tiltak som bør settes inn. Arbeidslivsforskningen må derfor styrkes. Det er stor arbeidsinnvandring til Norge. Samtidig ser vi at produktivitetsveksten har stoppet opp i enkelte bransjer. Det er viktig å skaffe innsikt i hvordan arbeidsinnvandringen påvirker innovasjon, produktivitet og lønns- og arbeidsvilkår, og hvordan integrasjon av utenlandske arbeidstakere skal gjøres for å ivareta konkurransekraften i den norske modellen. Fag- og yrkesopplæring har over tid vært et "underforsket" område. Det trengs mer forskningsbasert kunnskap om bedriften som læringsarena både for voksne og lærlinger. Det trengs videre mer kunnskap om hvordan samspillet mellom skolen og arbeidslivet fungerer i en opplæringssammenheng og hvordan kvaliteten i dette samspillet kan forbedres ytterligere. Mulighetene som åpner seg med Y-veien på stadig flere høyskoler og universitet må utvikles videre. Y-veien kan gi en unik mulighet til å kombinere det beste fra erfaringsbasert kompetanse og akademia. En høyere vekting av næringsrettet forskning må til. Prioritere og spisse innsatsen på utvalgte strategiske næringer for å styrke kunnskap og kompetanse innenfor områder hvor vi har ledende posisjoner på i dag. LO ønsker å prioritere forskning og fag- og høyere utdanning knyttet til næringene marin, maritim. I tillegg vil vi løfte frem den skogbaserte næringsklyngen som et strategisk satsingsområde (Skog 22 må videreføres). Vi ønsker sterkere koplinger mellom næringslivet og forskningsinstituttene og vi vil styrke koplingen mellom erfaringsbasert kompetanse og akademia. Havrommet har alltid vært og vil være kilden til en betydelig del av vår verdiskaping også i framtiden. Havromsteknologisk forskning og kompetanse er sentralt for innovasjon og framtidig verdiskaping i f.eks. maritime næringer, olje- og gassvirksomhet og marin oppdrettsvirksomhet. LO vil innenfor disse næringene fremheve økt satsing på krevende maritime operasjoner, øke forskningsinnsatsen innenfor olje og gass i det 21. århundre (OG21) til minst 600 millioner kroner årlig og at handlingsplanen for et marint kunnskapsløft videreføres. Tjenesteytende næringer vokser sterkt i Norge, uten at de kan sies å være kunnskapskrevende. LO mener derfor at det må tas initiativ til forskning på hvordan verdiskaping innenfor hotell, restaurant og reiseliv kan økes og hvordan tjenestesektoren kan jobbe tettere med andre sektorer og bli en del av framtidens næringsklynger. IKT og digitaliseringskompetanse vil tilta i viktighet fremover. Det bør legges til rette for høyere utdanning innenfor dette. Når det gjelder forskning er vi av den oppfatning at IKT og digitaliseringskompetanse vil ha størst sjanse for å lykkes dersom den relateres til de strategiske næringene hvor vi allerede har sterke klynger og kompetanse. Side 5 av 7

6 Vår tids største utfordring er klima og miljøutfordringene. Dette vil få stadig økende oppmerksomhet. Hovedvekten av nye innovasjoner fremover vil etter vårt syn være relatert til reduksjon av klimagassutslipp eller andre miljøforbedringer i produksjonsprosesser eller produkter i allerede eksisterende næringer. LO mener derfor at miljøteknologiskforskning også må prioriteres på områder der vi har naturgitte og industrielle fortrinn. Utvikling av miljøteknologiske produksjonsmåter og produkter bidrar ikke bare til å møte miljøpolitiske utfordringer, men også til å bygge nye og framtidsrettede markeder og derigjennom styrke norske bedrifters konkurranseevne og trygge arbeidsplassene. Utvikling og produksjon av miljøteknologiske løsninger må derfor stå sentralt i forsknings- og næringspolitikken i årene som kommer. Satsingene må her særlig gjøres i fasene fram mot markedsintroduksjon, dvs. en sterkere satsing på infrastruktur i form av pilot-, demo- og fullskalaproduksjonsanlegg. Det bør etableres et eget program for at store satsinger kunne utløst større investeringer i Norge og ville kunne gjøre det attraktivt for internasjonale konsern å legge sin forsknings- og utviklingsvirksomhet til Norge. Generelt er det særdeles viktig med et samspill mellom satsingsområdene i forskningssektoren, i virkemiddelapparatet og næringslivspolitikken. I tillegg vil dette bidra med helt nødvendig infrastruktur for i større grad kunne kommersialisere forskningsresultater og etablere verdiskapende arbeidsplasser i Norge. En av de store samfunnsutfordringer vil uten tvil være helse og omsorg og beslektede områder, som følge av en vesentlig større andel eldre i befolkning. Antall eldre over 67 år vil fordobles fram til Det vil kreve økt kapasitet og stille nye krav til innretningen av helse,- omsorgs- og velferdstjestene. Dette vil forutsette en storstilt rekruttering og utdanningssatsing for å kunne fremskaffe tilstrekkelig kvalifisert personell. LO vil imidlertid gi klart uttrykk for at dette vil avhenge av gode og tilrettelagte arbeidsforhold som bidrar til at personellet kan greie å gi brukerne tilstekkelig tjenester av høy kvalitet uten at de selv blir fysisk og psykisk utbrukt av arbeidsforholdene før de er 55 år. Økt satsing på forskning og innovasjon vil aktivt bidra til utvikling av velferdsteknologier og stimulere til økt brukerrettet omstillingsog innovasjonsevne i sektoren. En av de viktigste årsaker til sykefravær i arbeidsstyrken og uførepensjonering skyldes muskel- og skjelettsykdommer. Vel 75 % av alle voksne i Norge opplever smerter eller symptomer fra muskel- og skjelettsystemet i en eller annen form i løpet av en måned. En betydelig del av befolkningen har kroniske smerter. Dette representerer en stor helseutfordring og må gis høy prioritet også innen forskning og utdanning. Her støtter LO Manuellterapautenes innspill. Norske interesser og verdier skal ivaretas i en verden med store forskjeller og i rask forandring. Regjeringen har påpekt at Norge skal være en pådriver i kampen mot fattigdom og for menneskerettigheter. Det samme gjelder i internasjonalt miljøarbeid og bidra til å bygge en bedre og mer rettferdig organisert verden, samt til å forebygge og løse konflikter. Dette er viktig utfordringer som også må gjelde næringslivets internasjonale engasjement og norges arbeid med næringsfremme. Her vil profileringen av den norske arbeidslivsmodellen virke gjensidig positivt. ILOs «agenda for anstendig arbeid» er av særlig relevans for Norge og prioriteres i økende grad også i utviklingssamarbeidet. Regjeringens egen strategi for anstendig arbeidsliv vektlegger styrking av arbeidstakeres rettigheter globalt. Side 6 av 7

7 Norges omfattende internasjonale engasjement og forpliktelser, bidrar til at forskningen må bli et mer sentralt virkemiddel, i bistandspolitikken, ved å fremme gjensidig forskningssamarbeid mellom giver- og mottaker- land og i utviklingen av kunnskapsgrunnlaget for utenrikspolitikken. Med vennlig hilsen LANDSORGANISASJONEN I NORGE Trude Tinnlund (sign.) Anthony Kallevig (sign.) Saksbehandler: Anthony Kallevig Dette brevet er godkjent elektronisk i Landsorganisasjonen i Norge og har derfor ingen signatur. Side 7 av 7

MELD.ST. 18 (2012-2013) - HØRINGSSVAR FRA NTL

MELD.ST. 18 (2012-2013) - HØRINGSSVAR FRA NTL Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen Stortinget 0026 Oslo Vår sak: TS-2013-AR-00223 Arkivnr.: 011 Deres ref: Dato:03.04.2013 MELD.ST. 18 (2012-2013) - HØRINGSSVAR FRA NTL NTL vil kommentere Lange

Detaljer

Ti forventninger til regjeringen Solberg

Ti forventninger til regjeringen Solberg kunnskap gir vekst Ti forventninger til regjeringen Solberg Kontaktperson: leder Petter Aaslestad mobil: 915 20 535 Forskerforbundet gratulerer de borgerlige partiene med valget og vi ser frem til å samarbeide

Detaljer

Regjeringens forskningsmelding Lange linjer kunnskap gir muligheter

Regjeringens forskningsmelding Lange linjer kunnskap gir muligheter U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Regjeringens forskningsmelding Lange linjer kunnskap gir muligheter Fung. avdelingsdirektør Heidi A. Espedal Forskningsutvalget 4. September 2013 Forskningsadministrativ

Detaljer

Teknas politikkdokument om høyere utdanning og forskning

Teknas politikkdokument om høyere utdanning og forskning Teknas politikkdokument om høyere utdanning og forskning Vedtatt av Teknas hovedstyre 08.08.2014 _ Teknas politikkdokument om høyere utdanning og forskning Tekna mener: Universiteter og høyskoler må ha

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Rektor Sigmund Grønmo Fylkesordførerens nyttårsmøte Bergen 6. januar 2009 Forskningsuniversitetets rolle og betydning Utvikler

Detaljer

NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB

NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB NOTAT 14.11.2012 PS/JOA NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB Innledning Kunnskapsdepartementet (KD) har utarbeidet ny målstruktur for UH institusjonene. Den nye målstrukturen er forenklet ved at KD fastsetter 4 sektormål

Detaljer

MULIGHETER OG PROGNOSER. Muligheter og prognoser Krister Hoaas 22.10.13

MULIGHETER OG PROGNOSER. Muligheter og prognoser Krister Hoaas 22.10.13 MULIGHETER OG PROGNOSER Hva er Bergen Næringsråd 3000 medlemmer Representerer over 125.000 ansatte Over 200 deltar i ressursgrupper og styrer / utvalg Chamber of Commerce Næringsalliansen 2500 berifter

Detaljer

Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI?

Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI? Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI? 2015 Kvalitet, kunnskap og evne til fornyelse har i mer enn 100 år kjennetegnet industrien i Norge, og gjør det fremdeles. Disse ordene skal kjennetegne

Detaljer

Hvorfor søke eksterne midler?

Hvorfor søke eksterne midler? Hvorfor søke eksterne midler? Randi Søgnen Dir., Adm. dir. stab Hva er eksterne midler? alt som ikke er finansiert over institusjonenes grunnbevilgning. Og kildene? Forskningsråd Fond/stiftelser Internasjonale

Detaljer

Et kunnskapsbasert næringsliv Akademikernes policydokument om næringspolitikk, verdiskapning og arbeidsmarked

Et kunnskapsbasert næringsliv Akademikernes policydokument om næringspolitikk, verdiskapning og arbeidsmarked Et kunnskapsbasert næringsliv Akademikernes policydokument om næringspolitikk, verdiskapning og arbeidsmarked Vedtatt av Akademikernes styre 8. desember 2009. Hovedpunkter i Akademikernes næringspolitikk

Detaljer

Mal for årsplan ved HiST

Mal for årsplan ved HiST Mal for årsplan ved HiST 1. Årsplan/årsbudsjett: (årstall) For: (avdeling) 2. Sammendrag: Sammendraget skal gi en profilert kortversjon av målsettinger og de viktigste tiltakene innenfor strategiområdene:

Detaljer

Bestillingsbrev til fondsstyret for Oslofjordfondet - 2010-2012

Bestillingsbrev til fondsstyret for Oslofjordfondet - 2010-2012 Bestillingsbrev til fondsstyret for Oslofjordfondet - 2010-2012 Stortinget har besluttet å opprette regionale forskningsfond med førstegangsutlysning av forskningsmidler i 2010. Buskerud, Telemark, Vestfold

Detaljer

Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo. Forslaget til statsbudsjett 2015 - forskning. Stortingets Finanskomite

Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo. Forslaget til statsbudsjett 2015 - forskning. Stortingets Finanskomite Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo Stortingets Finanskomite Forslaget til statsbudsjett 2015 - forskning Oslo, 15.oktober 2015 Vi viser til vår anmodning om å møte

Detaljer

Høringsuttalelse Høring - Regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning

Høringsuttalelse Høring - Regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Høringsuttalelse Høring - Regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning NSO ønsker en konkret og

Detaljer

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015)

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015) Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015) 1 Visjon Handelshøyskolen i Trondheim skal være en selvstendig, anerkjent handelshøyskole med internasjonal

Detaljer

Akademikernes policydokument om høyere utdanning Vedtatt i styremøte den 16.10.2007. Gyldig til 31.12.2010

Akademikernes policydokument om høyere utdanning Vedtatt i styremøte den 16.10.2007. Gyldig til 31.12.2010 Akademikernes policydokument om høyere utdanning Vedtatt i styremøte den 16.10.2007. Gyldig til 31.12.2010 I. Hovedpunkter Kvalitet og mangfold i høyere utdanning må være en politisk prioritet, uavhengig

Detaljer

Vår ref: es Oslo 4. mai 2009

Vår ref: es Oslo 4. mai 2009 KUF-komiteen, Stortinget Vår ref: es Oslo 4. mai 2009 Høring Stortingsmelding 30 (2008-2009), Klima for forskning Tekna viser til Stortingets høring av St meld 30 (2008-2009), Klima for forskning. Vi organiserer

Detaljer

Forskningsrådet og helse biomedisin biotek Hvor gjør offentlige kroner best nytte? Anne Kjersti Fahlvik, dr. philos Divisjonsdirektør

Forskningsrådet og helse biomedisin biotek Hvor gjør offentlige kroner best nytte? Anne Kjersti Fahlvik, dr. philos Divisjonsdirektør Forskningsrådet og helse biomedisin biotek Hvor gjør offentlige kroner best nytte? Anne Kjersti Fahlvik, dr. philos Divisjonsdirektør Forskningen skjer i bedrifter, universiteter og høgskoler og institutter

Detaljer

Velferdssamfunnets utfordringer høgskolenes rolle. Høgskolen i Telemark, 22. mars 2012 Mari K. Nes

Velferdssamfunnets utfordringer høgskolenes rolle. Høgskolen i Telemark, 22. mars 2012 Mari K. Nes Velferdssamfunnets utfordringer høgskolenes rolle Høgskolen i Telemark, 22. mars 2012 Mari K. Nes Forskningsrådets omorganisering 1.1.2011 Gammel organisering Vitenskap Ansvar for fag og forskningssystem,

Detaljer

Tekna, LO og NHO inviterer til nasjonal dugnad om verdiskapingsstrategi. Marianne Harg, president i Tekna Ås, 25. september 2007

Tekna, LO og NHO inviterer til nasjonal dugnad om verdiskapingsstrategi. Marianne Harg, president i Tekna Ås, 25. september 2007 Tekna, LO og NHO inviterer til nasjonal dugnad om verdiskapingsstrategi Marianne Harg, president i Tekna Ås, 25. september 2007 Utgangspunktet Kunnskapsplattformen Arbeid med strategi Etter- og videreutdanning

Detaljer

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. Strategi 2014 2018

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. Strategi 2014 2018 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Strategi 2014 2018 Mulighetenes tid en ambisiøs strategi for NMBU Dette er en tid for store muligheter og store forventninger. Fusjonen og den forestående

Detaljer

Kunnskapssatsing med nye byggesteiner. Foto: Colourbox

Kunnskapssatsing med nye byggesteiner. Foto: Colourbox Kunnskapssatsing med nye byggesteiner Foto: Colourbox Forsknings- og innovasjonspolitikk i 2009 Stortingsmelding om innovasjon Stortingsmelding om forskning Nedgangstider og økt søkning til høyere utdanning

Detaljer

Overordnet strategi 2013-2016 «I og for nord» Norut

Overordnet strategi 2013-2016 «I og for nord» Norut Overordnet strategi 2013-2016 «I og for nord» Norut 06.03.13 1. Bærekraftig vekst i nord Norut er Nord-Norges eldste og største anvendte forskningsog innovasjonskonsern med selskaper i Alta, Narvik og

Detaljer

Norge mot 2064 - drivkrefter i endring Fra industripolitikk til kunnskapspolitikk

Norge mot 2064 - drivkrefter i endring Fra industripolitikk til kunnskapspolitikk Norge mot 2064 - drivkrefter i endring Fra industripolitikk til kunnskapspolitikk På vei mot kunnskapsnasjon Hvordan kan Norge bli en ledende kunnskapsnasjon? Slik ingen for 50 år siden spådde fiskeoppdrett

Detaljer

Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge

Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge Ragnar Tveterås Delprosjekt i et Kunnskapsbasert Norge ledet av prof. Torger Reve, BI Fiskeri og kystdepartementet, 22. mars 2011 Næringsliv som kunnskapsnav Fiskeri

Detaljer

STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12

STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12 STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12 HiHs rolle Høgskolen i Harstad skal være en lokal og regional vekstkraft. Høgskolen i Harstad skal, med forankring i nasjonal og

Detaljer

FARMASØYTISK INSTITUTT STRATEGI. Gyldig fra januar, 2016 Erstatter dokument fra januar, 2013

FARMASØYTISK INSTITUTT STRATEGI. Gyldig fra januar, 2016 Erstatter dokument fra januar, 2013 FARMASØYTISK INSTITUTT STRATEGI Gyldig fra januar, 2016 Erstatter dokument fra januar, 2013 Revidert etter styremøtet 09.12.2015 STRATEGI FARMASØYTISK INSTITUTT Gyldig fra januar 2016 Dette dokumentet

Detaljer

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Side 1 av 6 Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Attraktive regioner gjennom økt samspill mellom forskning og næringsliv Takk for invitasjonen til Kommunal-

Detaljer

Strategisk plan 2011-2015

Strategisk plan 2011-2015 Strategisk plan 2011-2015 Strategisk Plan 2011-2015 Hvorfor NIH? Idrett og fysisk aktivitet har stort omfang i norsk samfunns- og kulturliv. Alle barn møter kroppsøvingsfaget i skolen. Tre av fire barn

Detaljer

Strategisk plan for Norges idrettshøgskole 2006-2010

Strategisk plan for Norges idrettshøgskole 2006-2010 Strategisk plan for Norges idrettshøgskole 2006-2010 Bakgrunn Idrettsaktiviteter har et stort omfang i det norske samfunnet og spiller en viktig rolle i mange menneskers liv. Så å si alle barn og unge

Detaljer

Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013

Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013 Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013 En langtidsplan -et nytt instrument i forskningspolitikken

Detaljer

Samarbeidsavtale mellom. Høgskolen i Harstad, Høgskolen i Tromsø og Troms fylkeskommune

Samarbeidsavtale mellom. Høgskolen i Harstad, Høgskolen i Tromsø og Troms fylkeskommune Samarbeidsavtale mellom Høgskolen i Harstad, Høgskolen i Tromsø og Troms fylkeskommune Tromsø, 28. juni 2004 Samarbeidsavtale mellom Høgskolen i Harstad, Høgskolen i Tromsø og Troms fylkeskommune 1. Bakgrunn

Detaljer

Strategi Uni Research 2016-2020

Strategi Uni Research 2016-2020 Strategi Uni Research 2016-2020 Vårt samfunnsoppdrag :: Vi skal levere forskning av høy internasjonal kvalitet som skaper verdier for samfunnet. :: Vi skal følge samfunnsutviklingen og identifisere områder

Detaljer

Vedtatt i kommunestyret 10.12.2014

Vedtatt i kommunestyret 10.12.2014 Vedtatt i kommunestyret 10.12.2014 Visjon Strategisk Næringsplan Rana kommune skal være en motor for regional vekst og utvikling med 30 000 innbyggere innen 2030. Visjonen inkluderer dessuten at Mo i Rana

Detaljer

Hvilken betydning har den regionale innovasjonsevnen?

Hvilken betydning har den regionale innovasjonsevnen? Hvilken betydning har den regionale innovasjonsevnen? Ragnar Tveterås Senter for innovasjonsforskning Et felles senter for UiS og IRIS 6. Oktober 2010 Spørsmål jeg skal svare på Hvilken betydning har den

Detaljer

HelseOmsorg21. Hva nå? Kan vi skape industri i kjølvannet av Nobel-prisen i medisin? Helseindustrikonferansen 2015 28. mai 2015

HelseOmsorg21. Hva nå? Kan vi skape industri i kjølvannet av Nobel-prisen i medisin? Helseindustrikonferansen 2015 28. mai 2015 HelseOmsorg21 Hva nå? Kan vi skape industri i kjølvannet av Nobel-prisen i medisin? Helseindustrikonferansen 2015 28. mai 2015 John-Arne Røttingen Leder for HO21-rådet Et kunnskapssystem for bedre folkehelse

Detaljer

Akademikernes forskningspolitiske dokument Vedtatt i styret den 16. mai 2006, Revidert 10. mars 2008 FORSKNING GIR KUNNSKAP, KUNNSKAP GIR VELFERD

Akademikernes forskningspolitiske dokument Vedtatt i styret den 16. mai 2006, Revidert 10. mars 2008 FORSKNING GIR KUNNSKAP, KUNNSKAP GIR VELFERD Akademikernes forskningspolitiske dokument Vedtatt i styret den 16. mai 2006, Revidert 10. mars 2008 FORSKNING GIR KUNNSKAP, KUNNSKAP GIR VELFERD Hovedpunkter i Akademikernes forskningspolitikk Forskning

Detaljer

SAMARBEID FORSKNING NÆRINGSLIV EN FELLES UTFORDRING

SAMARBEID FORSKNING NÆRINGSLIV EN FELLES UTFORDRING SAMARBEID FORSKNING NÆRINGSLIV EN FELLES UTFORDRING Bergen 8. desember 2009 Asbjørn Algrøy adm. direktør Eiere Bergen kommune Hordaland fylkeskommune Askøy kommune Austevoll kommune Fjell kommune Fusa

Detaljer

..viljen frigjør eller feller. Rektor Jarle Aarbakke 2. mars 2011, Drammen

..viljen frigjør eller feller. Rektor Jarle Aarbakke 2. mars 2011, Drammen ..viljen frigjør eller feller Rektor Jarle Aarbakke 2. mars 2011, Drammen Utfordringsbildet Økt konkurranse og en insentivstruktur som stimulerer til opprettelse av stadig flere små tilbud/ emner Demografiske

Detaljer

Forskning for innovasjon og bærekraft hvordan kan vi lykkes sammen? Kongsberg, 21. august 2015 Anne Kjersti Fahlvik

Forskning for innovasjon og bærekraft hvordan kan vi lykkes sammen? Kongsberg, 21. august 2015 Anne Kjersti Fahlvik Forskning for innovasjon og bærekraft hvordan kan vi lykkes sammen? Kongsberg, 21. august 2015 Anne Kjersti Fahlvik Buskerud topp i næringsrettet forskning! Millioner Millioner Fra Forskningsrådet til

Detaljer

Bioingeniører inn i fremtiden

Bioingeniører inn i fremtiden Bioingeniører inn i fremtiden Nye krav nye roller nye forventninger Patricia Ann Melsom Seniorrådgiver NITO BFI Kort presentasjon av NITO BFI NITO organiserer 78000 ingeniører, bioingeniører og teknologer

Detaljer

UiBs rolle og regionale betydning sett i lys av UH-nett Vest

UiBs rolle og regionale betydning sett i lys av UH-nett Vest UiBs rolle og regionale betydning sett i lys av UH-nett Vest Rektor Sigmund Grønmo Regional næringsutvikling korleis gjer vi det i Hordaland i 2008 Bergen 27. mars 2008 Universitets- og høgskolenettet

Detaljer

Forskerkompetanse med lokal forankring: hva kan det bety? Roger Sørheim

Forskerkompetanse med lokal forankring: hva kan det bety? Roger Sørheim Forskerkompetanse med lokal forankring: hva kan det bety? Roger Sørheim Dagens innlegg - Koblingen mellom forskning og industri - Hvorfor? Hvor ligger utfordringene? - Raufoss som eksempel - Etablering

Detaljer

Hvordan kan forskningsinstituttene bidra til at Norge blir en ledende kunnskapsnasjon?

Hvordan kan forskningsinstituttene bidra til at Norge blir en ledende kunnskapsnasjon? Hvordan kan forskningsinstituttene bidra til at Norge blir en ledende kunnskapsnasjon? L a r s H o l d e n S t y r e l e d e r F o r s k n i n g s i n s t i t u t t e n e s f e l l e s a r e n a, FFA,

Detaljer

Satsings- og tiltaksområder fra Strategisk plan og virksomhetsmål fra Departementets Tildelingsbrev

Satsings- og tiltaksområder fra Strategisk plan og virksomhetsmål fra Departementets Tildelingsbrev Satsings- og tiltaksområder fra Strategisk plan og virksomhetsmål fra Departementets Tildelingsbrev Forkortelser Strategisk plan ST Strategisk tiltak TD Tildelingsbrev Kilde Ansvar 2008 2009 2010 2011

Detaljer

Praksis, utdanning og forskning

Praksis, utdanning og forskning Praksis, utdanning og forskning i helse- og sosialfagene i Forskningsrådets programmer Seminar UHR-Forskningsrådet Gardermoen 11.1.2013 Jesper W. Simonsen, divisjonsdirektør for samfunn og helse Disposisjon

Detaljer

Retningsvalget. Valget i 2013 blir et historisk retningsvalg for Norge. For Arbeiderpartiet og LO er arbeid til alle vår viktigste sak.

Retningsvalget. Valget i 2013 blir et historisk retningsvalg for Norge. For Arbeiderpartiet og LO er arbeid til alle vår viktigste sak. Retningsvalget Statsminister Jens Stoltenberg og LO-leder Gerd Kristiansen. FOTO: Bjørn A. Grimstad, LO-Aktuelt Valget i 2013 blir et historisk retningsvalg for Norge. For Arbeiderpartiet og LO er arbeid

Detaljer

Hans-Christian Gabrielsen Produktivitet og kontinuerlig forbedring

Hans-Christian Gabrielsen Produktivitet og kontinuerlig forbedring Hans-Christian Gabrielsen Produktivitet og kontinuerlig forbedring LO og forbedringsarbeid TWI tiltakene i Marshallhjelpen etter 2.VK. Produksjonsutvalgene i HA, LO-NHO Teknologiseringen av arbeidslivet

Detaljer

FORBEREDELSE TIL ETATSSTYRINGSMØTET

FORBEREDELSE TIL ETATSSTYRINGSMØTET US 46/2016 FORBEREDELSE TIL ETATSSTYRINGSMØTET Universitetsledelsen Saksansvarlig: Rektor Saksbehandler(e): Jan Olav Aasbø Arkiv nr: 16/00948 Vedlegg: 1. Kunnskapsdepartementets brev av 19.04.2016 om Dagsorden

Detaljer

Politisk samarbeid i Innlandet

Politisk samarbeid i Innlandet Saknr. 12/717-23 Saksbehandler: Bjarne H. Christiansen Politisk samarbeid i Innlandet Innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja 1. Fylkesordfører (Oppland) og fylkesrådsleder

Detaljer

Sentre for forskningsdrevet innovasjon

Sentre for forskningsdrevet innovasjon Sentre for forskningsdrevet innovasjon En ny ordning i regi av Norges forskningsråd 1 Oslo, desember 2004 1 Godkjent av Hovedstyret i Norges forskningsråd på møtet 16. desember 2004 Ambisjoner og mål Forskningsrådets

Detaljer

Statsbudsjettet 2016 - Tildelingsbrev til Norges forskningsråd

Statsbudsjettet 2016 - Tildelingsbrev til Norges forskningsråd Norges forskningsråd Postboks 564 1327 LYSAKER Deres ref Vår ref Dato 16/586-4 08.02.2016 Statsbudsjettet 2016 - Tildelingsbrev til Norges forskningsråd 1. INNLEDNING Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Detaljer

Høgskolen i Lillehammer. Strategisk plan 2012-2015. hil.no

Høgskolen i Lillehammer. Strategisk plan 2012-2015. hil.no Høgskolen i Lillehammer Strategisk plan 0-05 hil.no Strategisk plan for høgskolen i lillehammer 0-05 De fire sektormålene er fastsatt av Kunnskapsdepartementet (KD). Virksomhetsmålene er basert på vedtak

Detaljer

Maritime muligheter Anne-Kristine Øen

Maritime muligheter Anne-Kristine Øen Foto: Solstad - Haakon Nordvik Maritimt Forum Bergensregionen Maritime muligheter Anne-Kristine Øen Agenda: Maritimt Forum Konjunkturrapport 2014 Norges Rederiforbund Maritim verdiskapingsbok Maritimt

Detaljer

Regional plan for innovasjon og bærekraftig verdiskaping Agder 2015-2030

Regional plan for innovasjon og bærekraftig verdiskaping Agder 2015-2030 Flumill Innovasjon Norge UiA Regional plan for innovasjon og bærekraftig verdiskaping Agder 2015-2030 VINN Agder oppstartskonferanse 25. september2014, Rica Dyreparken Hotel V VERDISKAPING VINN Agder INNOVASJON

Detaljer

Akademikernes policydokument om høyere utdanning Revidert i styret 20.08.2013.

Akademikernes policydokument om høyere utdanning Revidert i styret 20.08.2013. Akademikernes policydokument om høyere utdanning Revidert i styret 20.08.2013. I. Hovedpunkter Kvalitet og mangfold i høyere utdanning må være en politisk prioritet, uavhengig av stortingsflertall og regjeringskonstellasjoner.

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027 Kommuneplanens samfunnsdel for Eidskog 2014-2027 Innholdsfortegnelse Hilsen fra ordføreren...5 Innledning...6 Levekår...9 Barn og ungdom...13 Folkehelse... 17 Samfunnssikkerhet og beredskap...21 Arbeidsliv

Detaljer

Nye ideer blir nytt næringsliv. Solveig Holm Bergen Næringsråd 21. oktober 2011

Nye ideer blir nytt næringsliv. Solveig Holm Bergen Næringsråd 21. oktober 2011 Nye ideer blir nytt næringsliv Solveig Holm Bergen Næringsråd 21. oktober 2011 Bergen Næringsråd og regionens næringsliv Hva etterspørres av næringslivet i regionen Innovasjon og entreprenørskap En idé

Detaljer

Forskningsinstitusjonenes rolle i forskningslandskapet. Hvilke funksjoner skal de ivareta?

Forskningsinstitusjonenes rolle i forskningslandskapet. Hvilke funksjoner skal de ivareta? Forskningsinstitusjonenes rolle i forskningslandskapet. Hvilke funksjoner skal de ivareta? Arvid Hallén, Norges forskningsråd UHR-konferanse 17. november 2014 Hva er holdepunkter for en strukturpolitikk?

Detaljer

SAMMEN SKAPER VI VESTFOLDS FRAMTID

SAMMEN SKAPER VI VESTFOLDS FRAMTID SAMMEN SKAPER VI VESTFOLDS FRAMTID Om Regional plan for verdiskaping og innovasjon 20. august 2014 Fylkesrådmann Egil Johansen Innhold Situasjonen Utfordringer Muligheter Strategiske grep Vestfold Verdiskapingen

Detaljer

Nærings-ph.d. mars, 2011

Nærings-ph.d. mars, 2011 Nærings-ph.d. mars, 2011 Hva er nærings-ph.d? En ordning der NFR gir støtte til en bedrift som har en ansatt som ønsker å ta en doktorgrad Startet i 2008 som en pilotordning - finansieres av NHD og KD

Detaljer

MARIN STRATEGIPLAN TRØNDELAG

MARIN STRATEGIPLAN TRØNDELAG Trøndelag skal bli verdens viktigste og mest innovative havbruksregion og Norges viktigste på deler av den øvrige marine sektor. er Trøndelags styringsdokument for økt verdiskaping innenfor marin sektor.

Detaljer

Etatsstyring 2015 Tilbakemeldinger til Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA)

Etatsstyring 2015 Tilbakemeldinger til Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) Etatsstyring 2015 Tilbakemeldinger til Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) Tilbakemelding på profil og ambisjoner, resultater, strategiske prioriteringer og utfordringer Sektormål 1 Høy kvalitet i utdanning

Detaljer

Innovasjonsstrategi for Nordland

Innovasjonsstrategi for Nordland Innovasjonsstrategi for Nordland Una Sjørbotten 27.05.2014 Foto: Peter Hamlin Bakgrunn Problemstillinger? Hva er økonomien i Nordland sterke sider og hvor er innovasjonspotensialet? Hvordan utvikler vi

Detaljer

Tiltak for å redusere antall midlertidige tilsettinger - høring

Tiltak for å redusere antall midlertidige tilsettinger - høring Kunnskapsdepartementet Postboks 811 Dep 0032 Oslo Deres ref: 201005790-/AT Vår ref: 207.19/NSS 20. februar 2011 Tiltak for å redusere antall midlertidige tilsettinger - høring Innledning Vi viser til brev

Detaljer

Regional plan for verdiskaping og innovasjon - forslag til planprogram - høring. Utvalg Møtedato Saksnummer Kommunestyret 23.09.

Regional plan for verdiskaping og innovasjon - forslag til planprogram - høring. Utvalg Møtedato Saksnummer Kommunestyret 23.09. Horten kommune Vår ref. 13/37970 13/4230-2 / FA-U00 Saksbehandler: Karl Jørgen Tofte Regional plan for verdiskaping og innovasjon - forslag til planprogram - høring Utvalg Møtedato Saksnummer Kommunestyret

Detaljer

Universitetet i Bergens strategi 2016-2022, "Hav, Liv, Samfunn".

Universitetet i Bergens strategi 2016-2022, Hav, Liv, Samfunn. Styre: Styresak: Møtedato: Universitetsstyret 30/16 28.04.2016 Dato: 14.04.2016 Arkivsaksnr: 2014/1649 Universitetet i Bergens strategi 2016-2022, "Hav, Liv, Samfunn". Plan for arbeid med oppfølging. Henvisning

Detaljer

Handlingsplan - DA Bodø Utviklingsprogram 2015-2017

Handlingsplan - DA Bodø Utviklingsprogram 2015-2017 Journalpost:15/5202 Saksnummer Utvalg/komite Dato 135/2015 Fylkesrådet 12.05.2015 079/2015 Fylkestinget 08.06.2015 Handlingsplan - DA Bodø Utviklingsprogram 2015-2017 Sammendrag Fylkestinget vedtar Handlingsplan

Detaljer

Om EiT og samarbeidsformer for å fremme MDI- Medarbeiderdrevet innovasjon på arbeidsplassene.

Om EiT og samarbeidsformer for å fremme MDI- Medarbeiderdrevet innovasjon på arbeidsplassene. 1 Møte: RSA - NTNU, 13.02.2014 Innleder: Tor-Arne Solbakken 1. Nestleder, LO Tema: Om EiT og samarbeidsformer for å fremme MDI- Medarbeiderdrevet innovasjon på arbeidsplassene. Norsk næringsliv har aldri

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Formannskapet har derfor følgende merknader og presiseringer til foreslåtte strategi;

SAKSFREMLEGG. Formannskapet har derfor følgende merknader og presiseringer til foreslåtte strategi; SAKSFREMLEGG Saksnr.: 14/697-2 Arkiv: A62 &13 Sakbeh.: Andreas Foss Westgaard Sakstittel: HØRING - UIT 2020 - NY STRATEGI FOR UIT NORGES ARKTISKE UNIVERSITET Planlagt behandling: Formannskapet Administrasjonens

Detaljer

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2013-2015

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2013-2015 Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2013-2015 Vedtatt i avdelingsstyret den dato, år. 1 Visjon Handelshøyskolen i Trondheim skal være en anerkjent handelshøyskole med internasjonal akkreditering.

Detaljer

Strategisk plan 2012 2016. kunnskap for et tryggere samfunn

Strategisk plan 2012 2016. kunnskap for et tryggere samfunn Strategisk plan 2012 2016 kunnskap for et tryggere samfunn FOTO: Scanpix FORORD side 3 Forord Strategisk plan 2012-2016 er Politihøgskolens overordnede, styrende dokument som gir retning og angir ambisjonsnivået

Detaljer

Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Oslo 15. oktober 2013

Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Oslo 15. oktober 2013 Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Oslo 15. oktober 2013 Langtidsplan for forsking og høyer utdanning Det vises

Detaljer

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013 Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013 OPPDRAG ENERGI NHOs ÅRSKONFERANSE 2013 For hundre år siden la vannkraften grunnlag for industrialiseringen av Norge. Fremsynte industriledere grunnla fabrikker, og

Detaljer

Forskningsrådets regionale oppdrag. På vei mot en regional policy

Forskningsrådets regionale oppdrag. På vei mot en regional policy Forskningsrådets regionale oppdrag På vei mot en regional policy Regional policy Forskningsrådets første regionale policy skal gi innspill til Forskningsrådets nye strategi som skal ferdigstilles i 2014.

Detaljer

Velkommen til bords kompetanse og rådgivning

Velkommen til bords kompetanse og rådgivning Velkommen til bords kompetanse og rådgivning Frøydis Vold Ekspedisjonssjef Norsk landbruksrådgivning 27.3.2012 2 Behov for å videreutvikle sektorens kunnskapssystem Produsenter av kunnskap Formidlere av

Detaljer

NY HOVEDSTRATEGI FOR NORGES FORSKNINGSRÅD. UTKAST TIL INNSPILL FRA UNIVERSITET I BERGEN

NY HOVEDSTRATEGI FOR NORGES FORSKNINGSRÅD. UTKAST TIL INNSPILL FRA UNIVERSITET I BERGEN Vedlegg : NY HOVEDSTRATEGI FOR NORGES FORSKNINGSRÅD. UTKAST TIL INNSPILL FRA UNIVERSITET I BERGEN Innledning Det vises til Forskningsrådets oversendelse av utkast til ny hovedstrategi, der institusjonene

Detaljer

Hvordan møter universitetene rekrutteringsutfordringen?

Hvordan møter universitetene rekrutteringsutfordringen? 1 Hvordan møter universitetene rekrutteringsutfordringen? Torbjørn Digernes rektor NTNU Presentert på Forskerforbundets forskningspolitiske seminar 6. november 2007 2 Universitetene møter utfordringen

Detaljer

Rett kompetanse og rett kvalitet hva er utdanningssystemets insentiver til å tilby ulike studieløp på tilbudssiden?

Rett kompetanse og rett kvalitet hva er utdanningssystemets insentiver til å tilby ulike studieløp på tilbudssiden? Rett kompetanse og rett kvalitet hva er utdanningssystemets insentiver til å tilby ulike studieløp på tilbudssiden? Torbjørn Hægeland Innledning for Produktivitetskommisjonen 24. april 2014 Styringsvirkemidlene

Detaljer

S T Y R E S A K # 33/13 STYREMØTET DEN 26.09.13

S T Y R E S A K # 33/13 STYREMØTET DEN 26.09.13 S T Y R E S A K # 33/13 Vedrørende: STYREMØTET DEN 26.09.13 Forslag til vedtak: ETATSTYRING 2013 TILBAKEMELDINGER TIL KUNST- OG DESIGNHØGSKOLEN I BERGEN Styret tar redegjørelsen fra Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Visjon kommentarer til utkastet og/eller evt. forslag til alternativ formulering

Visjon kommentarer til utkastet og/eller evt. forslag til alternativ formulering Høringssvar fra Fellesadministrasjonen: 06.04.16 Visjon kommentarer til utkastet og/eller evt. forslag til alternativ formulering Et ungt og innovativt universitet med et regionalt og globalt engasjement.

Detaljer

Forskning og innovasjonsarbeid i kommunenes helse- og velferdstjenester

Forskning og innovasjonsarbeid i kommunenes helse- og velferdstjenester Forskning og innovasjonsarbeid i kommunenes helse- og velferdstjenester Interkommunalt nettverksmøte for «innovasjon og velferdsteknologi» Sola, 21. januar 2016 Agnes Lea Tvedt, rådgiver KS Fem hovedprioriteringer

Detaljer

Langtidsplan for forskning og høyere utdanning. Torunn Lauvdal, Universitetet i Agder

Langtidsplan for forskning og høyere utdanning. Torunn Lauvdal, Universitetet i Agder Langtidsplan for forskning og høyere utdanning Torunn Lauvdal, Universitetet i Agder Forskerforbundets forskningspolitisk seminar Hotell Bristol 5. november 2013 Langtidsplaner ingen prisbelønt sjanger

Detaljer

Hvordan bidrar internasjonalt samarbeid i næringslivet til innovasjon? Direktør Astrid Langeland, Gardermoen 03.11.2009

Hvordan bidrar internasjonalt samarbeid i næringslivet til innovasjon? Direktør Astrid Langeland, Gardermoen 03.11.2009 Hvordan bidrar internasjonalt samarbeid i næringslivet til innovasjon? Direktør Astrid Langeland, Gardermoen 03.11.2009 Innhold Litt om innovasjon Litt om Innovasjon Norge Litt om samarbeid Noen eksempler

Detaljer

Hvorfor bør Universitetet i Agder fusjonere med Høgskolen i Telemark?

Hvorfor bør Universitetet i Agder fusjonere med Høgskolen i Telemark? Hvorfor bør Universitetet i Agder fusjonere med Høgskolen i Telemark? Innlegg på temamøte i Vest-Agder Høyre 28.04.2014 Torunn Lauvdal, rektor Universitetet i Agder Utgangspunktet: Hva slags universitet

Detaljer

Fremtidens teknologiutdanninger sett fra IVT-fakultetet ved NTNU

Fremtidens teknologiutdanninger sett fra IVT-fakultetet ved NTNU 1 Fremtidens teknologiutdanninger sett fra IVT-fakultetet ved NTNU Møte NRT 7.juni 2012 Svein Remseth Fakultet for Ingeniørvitenskap og teknologi NTNU 2 Internasjonal evaluering av sivilingeniør-studiet

Detaljer

Kommersialisering, næringslivssamarbeid og entreprenørskap

Kommersialisering, næringslivssamarbeid og entreprenørskap 1302 1901 FON-SAK NR: 59/2010 SAKSANSVARLIG: RAGNHILD SOLHEIM SAKSBEHANDLER: ELIN KUBBERØD ARKIVSAK NR: UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP FORSKNINGSNEMNDA Sak 59/2010 Kommersialisering, næringslivssamarbeid

Detaljer

Arena-programmets hovedmål

Arena-programmets hovedmål Arena-programmets hovedmål Styrket evne til innovasjon og verdiskaping i regionale næringsmiljøer gjennom økt samspill mellom næringsaktører, kunnskapsaktører og det offentlige Foto: Scandwind group Vi

Detaljer

Agenda. Litt om NTNU og NTNUs strategi «Arbeidsmetodikk» Stab Nyskaping Innovasjonsøkosystemet Eksempel prosjekter Refleksjon, videre diskusjon

Agenda. Litt om NTNU og NTNUs strategi «Arbeidsmetodikk» Stab Nyskaping Innovasjonsøkosystemet Eksempel prosjekter Refleksjon, videre diskusjon 1 Agenda Litt om NTNU og NTNUs strategi «Arbeidsmetodikk» Stab Nyskaping Innovasjonsøkosystemet Eksempel prosjekter Refleksjon, videre diskusjon www.ntnu.no April 2011 2 NTNU: 50/50 harde og myke vitenskaper

Detaljer

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning Programbeskrivelse 1 MÅL OG MÅLGRUPPER 1.1 Formålet med programmet Formål med programmet er å utvikle verdensledende fagmiljøer

Detaljer

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013 Oppdrag Energi NHOs Årskonferanse 2013 For hundre år siden la vannkraften grunnlag for industrialiseringen av Norge. Fremsynte industriledere grunnla fabrikker, og det ble skapt produkter for verdensmarkedet,

Detaljer

OVERORDNET STRATEGI. Kunnskap framtid verdiskapning

OVERORDNET STRATEGI. Kunnskap framtid verdiskapning OVERORDNET STRATEGI Kunnskap framtid verdiskapning Visjon Førstevalget for forskning og kunnskapsbasert næringsliv. Formål Kunnskapsbyen Lillestrøm (KL) skal være en pådriver og utvikler for bedring av

Detaljer

Verktøy for vekst om Innovasjon Norge og Siva SF

Verktøy for vekst om Innovasjon Norge og Siva SF om Innovasjon Norge og Siva SF Bakgrunn: Aktiv næringspolitikk Mål for næringspolitikken: Arbeid til alle og størst mulig verdiskaping Næringsutvikling i hele landet Gode generelle rammebetingelser Aktiv

Detaljer

Foreløpig programplan Transport2025

Foreløpig programplan Transport2025 Innhold Foreløpig programplan Transport2025... 2 1. Sammendrag... 2 2. Bakgrunn... 2 3. Faglige prioriteringer og arbeidsformer... 3 3.1 Tematiske prioriteringer... 3 3.2 Strukturelle prioriteringer...

Detaljer

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT Kunnskapsministeren /1/ Ifølge liste Deresref Vår ref Dato 14/2719-08.10.14 Stortingsmelding om struktur i høyere utdanning - avklaringer og presiseringer i oppfølgingen

Detaljer

Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN 1. MAI 2014. Fra hovedsammenslutningene LO Stat og Unio. Mandag 7. april 2014 kl. 10.00

Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN 1. MAI 2014. Fra hovedsammenslutningene LO Stat og Unio. Mandag 7. april 2014 kl. 10.00 Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN 1. MAI 2014 Fra hovedsammenslutningene LO Stat og Unio Mandag 7. april 2014 kl. 10.00 Hovedtariffoppgjøret 2014 1 Veksten i verdensøkonomien tok seg noe opp i siste halvdel

Detaljer

Sakspapirer. Utvalg: Formannskapet Møtedato: 25.09.2014 Møtested: Telefonmøte Møtetid: 09:00. Saksliste

Sakspapirer. Utvalg: Formannskapet Møtedato: 25.09.2014 Møtested: Telefonmøte Møtetid: 09:00. Saksliste Sakspapirer Utvalg: Formannskapet Møtedato: 25.09.2014 Møtested: Telefonmøte Møtetid: 09:00 Saksliste Utvalgssakstype/nr. Arkivsaksnr. Tittel PS 66/14 14/506 HØRINGSUTTALELSE FREMTIDENS FINNMARK RUP 2014-2023

Detaljer

Elektronisk innhold - for modernisering og nyskaping

Elektronisk innhold - for modernisering og nyskaping Elektronisk innhold - for modernisering og nyskaping Statssekretær Oluf Ulseth (H) Nærings- og handelsdepartementet enorge-konferanse om elektronisk innhold Sentrum Scene, Oslo, 28.10.2003 Norsk IT-politikk

Detaljer

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT. Kunnskapsministeren. Deres ref Vår ref Dato 14/27 19-26.05.14

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT. Kunnskapsministeren. Deres ref Vår ref Dato 14/27 19-26.05.14 DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT Kunnskapsministeren MOTTATT 0 3 JUN 2014 KHiO Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 14/27 19-26.05.14 OPPDRAG TIL STATLIGE HØYERE UTDANNINGSINSTITUSJONER: INNSPILL TIL

Detaljer