Innspill til Regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning

Transkript

1 Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep OSLO Att: Deres ref. Vår ref. Dato: 13/ / /ANKA Oslo, Innspill til Regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning Landsorganisasjonen i Norge (LO) har tidligere uttalt seg positive til regjeringens arbeid med å utvikle en langtidsplan for forskning og høyere utdanning og ambisjonene for å bygge gode forsknings- og utdanningsmiljøer. Innfasingen av langtidsplaner etter mønster av det som skjer innen samferdsel og forsvar er et fornuftig trekk. Dette vil bidra til å sikre større grad av langsiktighet og forutsigbarhet i forskning og høyere utdanning. Det forutsetter imidlertid at langtidsplanen må være økonomisk bindende for Storting og regjering slik at forskningsaktørene kan basere sine langsiktige strategier på den. Langtidplanen må også virke som et krafttak for kunnskap og bør derfor inneholde mer enn det som er nevnt i forskningsmeldingen, herunder en konkret plan for hvordan 3 % målet kan nås innen 15 år. En kunnskapsorientert betraktning Utdanning og forskning er grunnleggende for utviklingen av alle politikkområder og for et kunnskapsbasert nærings- og arbeidsliv. Den har betydning for enkeltmenneskets livsvilkår og de store nasjonale og internasjonale utfordringer som preger oss og vår samfunnsutvikling. Forsknings- og utdanningsområdet må svare på de fleste behov arbeidslivet og samfunnet har for kunnskap og kompetanse. Et kunnskapsintensivt arbeidsliv stiller stadig høyere krav til høyere utdanning, speielt realfagene, men også for økt etter- og videreutdanning. Norge trenger også økt fokus på fagopplæring, voksenopplæring og utdanningstilbud til ikke etniske norske for raskere å kunne gi de like arbeids- og samfunnsmessige muligheter. LO legger til grunn at uansett utfordringer og tidsperpektiv så vil tre hovedområder stå helt sentralt for forsknings- og utdanningssektoren, for å støtte opp under behovene og de overordnede målene som er skissert i forskningsmeldingen: - Finansiering av sektoren - Rekruttering til sektoren - Kvalitet og kompetanseheving De etterfølgende kommentarene til de to spørsmålene vi blir stilt er knyttet til realiseringen av forskingsmeldingens tverrgående mål om et velfungerende forskningssystem, høy kvalitet

2 i forskningen, høy grad av internasjonalisering i forskningen og effektiv utnyttelse av forskningsressursene og resultatene. Finansieringssystemet Finansieringssystemet for universiteter, høyskoler og forskningsinstitutter må ses i sammenheng med de oppgavene disse institusjonene skal løse i arbeidslivet og samfunnet. Institusjonene må sikres gode utviklingsmuligheter på grunnlag av tilstrekkelige statlige basisbevilgninger. Forskning og undervisning må holde høy kvalitet. Derfor må institusjonene gis gode rammebetingelser som bidrar til det og som sikrer en rekrutrtering av de best kvalifiserte til sektoren. Grunnforskning er en særdeles viktig aktivitet ved universiteter og høgskoler og den kan bare ivaretas dersom det finnes en utstrakt forskningsfrihet, individuell forskningsrett, sikret gjennom uavhengig finansiering og ved at den enkelte forsker selv får bestemme problemstillingen. For universiteter og høyskoler er det viktig at en størst mulig andel av forskningsmidlene kommer som basisbevilgninger til institusjonene. Dette har særlig betydning for uavhengigheten, omfanget av diversitet og mangfoldet i grunnforskningen. Det er viktig at finansieringen av sektoren skjer som basistilskudd. Dette gjelder både for institusjonene som helhet og for undervisnings- og forskningsvirksomheten. I den grad det i det hele tatt skal være resultatbaserte tildelinger må disse begrenses til å være en del av en faglig basert strategi og ikke ha et slikt omfang at de blir styrende for valget av strategi. Rekruttering Universitetene er storforbrukere av midlertidige tilsettinger, utover lovhjemlede stipendiat og post.doc-stillinger. Dette gjelder både administrative, tekniske og vitenskapelige stillinger. Det er alt for mange som blir gående i årevis på kortvarige kontrakter, ofte knyttet til eksternt finansierte prosjekt. Arbeidsgiveransvaret blir derfor utydelig. Derfor er det viktig at regjeringen innskjerpe at hovedregelen skal være faste ansettelser, også ved eksternt finansierte prosjekter. Regjeringen foreslår at innsatsen bør rettes inn og spisses mot noen få, utvalgte områder. Spørsmålet man sitter igjen med er hva som skal gjøres med de områdene som ikke blir en del av denne innsatsen. Dette gjelder på den ene siden en rekke universitets- og høgskolefag. På den andre siden gjelder det også instituttsektorens plass i den framtidige forsknings- og undervisningsinnsatsen i Norge. Uten en stor bredde og et mangfold i sektoren å rekruttere fra vil det også bli vanskelig å realisere ønsket om å spisse innsatsen. Flere fagområder sliter med rekrutteringen. Selv om antall stipendiater har økt, så har antallet undervisnings- og forskningsstillinger økt mer. Rekrutteringen kan sikres gjennom økning i antall Ph.D-kandidater, men det viktigste tiltaket må være å revurdere kvaliteten i Ph.D.- utdanningen. Gjennom kvalitetsreformen er lengden redusert og innholdet endret. En degradering av kvalitet i utdanningen, etterfulgt av satsing på elitemiljøene vil undergrave det brede tilfanget av kvalitet og de langsiktige forskningsressurser. Likeledes gir den økte satsningen på tverrfaglighet noen utfordringer og særlig i form av manglende basisfinansiering av fagdisiplinene. Det medfører at de tradisjonelle fagdisiplinene får dårligere vilkår mens tverrfaglige, ofte kortvarige, sentre får økte ressurser. Uten fag, ingen tverrfaglighet. Side 2 av 7

3 LO har forståelse for at regjeringen til en viss grad satser på miljøer som har vist seg særlig kompetente, og at det er viktig å konsentrere forskningsinnsatsen. Samtidig er eliteforskningen avhengig av en bredde som både skal sikre fri forskning, forskningsbasert undervisning og tilfang til elitemiljøene. Kvalitet og kompetanseheving LO mener det et er behov for å gjennomgå konsekvensene av Kvalitetsreformen. I den sammenhengen er det avgjørende at man ser på rammebetingelsene for å kunne gi et kvalitativt godt undervisningstilbud, herunder prioriteringer av ressurser til undervisning og veiledning, og muligheten vitenskapelig ansatte har til å utvikle det pedagogiske tilbudet. Forskningsbasert undervisning er et viktig prinsipp for å ivareta kvaliteten. Det krever at ansatte får muligheten til å forbedre undervisningen, oppdatere seg og forske innen sine felt, faglig så vel som pedagogisk. Fusjoner og omorganiseringer preger hele sektoren i dag. LO er i tvil om det nasjonale perspektivet på forskning og utdanning ivaretas godt nok i SAK-prosessene. Norge har en lang og stolt tradisjon for et desentralisert utdanningstilbud. Det er svært viktig at den desentraliserte strukturen opprettholdes også i dag for at studenter kan ta utdanning og jobbe samtidig, og for at kompetansen skal benyttes i regionene også etter endt utdanning. Høgskolene har også en uvurderlig betydning for lokalsamfunnene som kunnskaps- og kulturinstitusjoner. Det er grunn til å uttrykke bekymring dersom regjeringens ønske om spissing og profilering krever prioriteringer som kan føre til at det blir vanskeligere for institusjonene å opprettholde studietilbud i distriktene. Det er viktig at SAK-midler ikke kun brukes som økonomisk smøring av fusjoner, men også til å styrke enkelte fagmiljøer og institusjoner som oppfyller intensjonene i SAK. LO er positive til at regjeringen legger så stor vekt på at utdanning, kompetansetiltak, forskning og utvikling skal være et hovedvirkemiddel i regjeringens politikk for utviklingen av framtidas offentlige sektorer. Det er behov for nasjonale prosesser for å få til en styrket forskningsinnsats i de kortere profesjonsutdanningene. Samtidig er vi opptatt av at dette må gjøres i samarbeid med praksisfeltet og arbeidsmarkedet, og at offentlige virksomheter må tilføres tilstrekkelig med ressurser slik at de kan prioritere dette. En næringsorietert betraktning Den internasjonale finanskrisen viste med all tydelighet hvor vanskelig det er å drive industriell virksomhet i et høykostland når etterspørselen avtar. Likevel så utgjør industrien fortsatt en betydelig del av verdiskapningen i Norge og er en nøkkelnæring med særlig betydning for vekst, utenriksøkonomi, konkurranseevne og utvikling. Industrien etterspør underleveranser og tjenester som også har store ringvirkninger både lokalt og nasjonalt, også for bosettingen og velferdsutviklingen. Industriens kompetanse og konkurranseevne utvikles gjennom langsiktig satsing i industrielle miljøer som opererer i globale markeder. Industriell aktivitet og sterke industrielle fagmiljø gir også gode forutsetninger for næringsrettet FoU og industriell innovasjon som grunnlag for å kunne opprettholde dagens, - og utvikle morgendagens næringsliv. Virksomhetenes verdiskaping består av å produsere kunnskap. Det er koblingen mellom den forskningsbaserte kunnskapen og den erfaringsbaserte kompetansen, som styrker konkurransekraften. Samspillet med nasjonale og internasjonale forsknings- og Side 3 av 7

4 utdanningsmiljøer er derfor blitt en nødvendighet for innovasjon, næringsmessig vekst og for å kunne skape gode og fremtidsrettede arbeidsplasser i Norge. Arbeidsintensiv produksjon har måttet vike for kunnskapsintensiv. Nye kapasiteter har blitt konsentrert i næringer som vi lykkes i og har naturgitte fortrinn for å drive med. Dette kom klart til kjenne i forskningsprosjektet "Et kunnskapsbasert Norge", som også LO deltok i. Norge har verdensledende kunnskap og næringsklynger innenfor tre områder; Energi olje og gass, Marint og Maritimt. Disse sektorene som er våre meste globale og omstillingsorienterte næringsklynger representerer også våre eldste næringer. Det viser at nytt næringsliv vokser frem fra gammelt næringsliv, tilsatt ny kunnskap i møte med nye utfordringer og markedsmuligheter. LO mener at det er mye som kan tyde på at disse tre næringssektorene også vil måtte være retningsgivende for hvordan Norge innretter og prioriterer sin innsats på forskning og utdanning frem mot Den norske arbeidslivsmodellen som grunnleggende konkurransefortrinn i forsknings- og næringspolitikken Den norske arbeidslivsmodellen er en viktig premiss for å lykkes i utviklingen av et kunnskapsbasert og konkurransedyktig næringsliv. Det er en klar sammenheng mellom produksjon, arbeid, samfunnsorganisering og velferd. Høy levestandard og gode velferdsordninger forutsetter at den samlede produksjon er godt og effektivt organisert og har høy produktivitet. Ansvarskompetansen og det partsbaserte samarbeidet, som kjennetegner norsk arbeidsliv med høy andel organiserte både på arbeidstaker- og arbeidsgiversiden, representerer et viktig konkurransefortrinn for næringslivet. Slike samarbeidsrelasjoner internt i bedrifter og langs verdikjeder er svært viktig for produkt- og prosessutvikling. De ansattes aktive medvirkning og involvering har vist seg svært gunstig for utviklings- og innovasjonsevnen. LO har selv tatt initiativ til å fremme økt oppmerksomhet om praktisk arbeidsplassinnovasjon - MDI MedarbeiderDrevet Innovasjon. Det er i dag et stort behov for mer kunnskap om den norske arbeidslivsmodellen og om hvordan den bidrar til verdiskaping og innovasjon. Skal vi kunne øke innovasjonevnen og fremme innovasjon på arbeidsplassene, må vi ha mer kunnskap gjennom forskning for å lykkes. Koblingen mellom den erfaringsbaserte kompetansen i arbeidslivet med den forskningsbaserte kunnskapen vil også her bli avgjørende. En langtidsplan for forskning og høyere utdanning må derfor inneholde strategier for hvordan vi kan ivareta og utvikle de partsbaserte fortrinnene våre for verdiskaping og økt innovasjonskraft. Planen må også ta innover seg at i et høykostland som Norge vil det være et (vedvarende) sterkt press på den grunnleggende erfaringsbaserte kompetansen i produksjonsleddet. Det er spesielt produksjonsleddet som er mest konkurranseutsatt i forhold til land med et lavere kostnadsnivå. Svekkes dette leddet i Norge vil det kunne undergrave det innovasjonsfremmende samspillet mellom den erfaringsbaserte kompetansen og akademia, som dessuten vil måtte legge ned viktige næringsrettede fagområder. Side 4 av 7

5 Prioriteringer knyttet til langtidsplanen: Gjennom å utnytte de grunnleggende konkurransefortrinn som ligger i vår forståelse av den norske arbeidslivsmodellen eller arbeidslivkulturen, ønsker LO å fremme følgende innspill til arbeidet med en langtidsplan for forskning og høyere utdanning: Arbeidslivet er under press og i konstant forandring. Forskning er et viktig redskap for å øke forståelsen for hva som skjer, hvilke sammenhenger som gjelder og hvilke tiltak som bør settes inn. Arbeidslivsforskningen må derfor styrkes. Det er stor arbeidsinnvandring til Norge. Samtidig ser vi at produktivitetsveksten har stoppet opp i enkelte bransjer. Det er viktig å skaffe innsikt i hvordan arbeidsinnvandringen påvirker innovasjon, produktivitet og lønns- og arbeidsvilkår, og hvordan integrasjon av utenlandske arbeidstakere skal gjøres for å ivareta konkurransekraften i den norske modellen. Fag- og yrkesopplæring har over tid vært et "underforsket" område. Det trengs mer forskningsbasert kunnskap om bedriften som læringsarena både for voksne og lærlinger. Det trengs videre mer kunnskap om hvordan samspillet mellom skolen og arbeidslivet fungerer i en opplæringssammenheng og hvordan kvaliteten i dette samspillet kan forbedres ytterligere. Mulighetene som åpner seg med Y-veien på stadig flere høyskoler og universitet må utvikles videre. Y-veien kan gi en unik mulighet til å kombinere det beste fra erfaringsbasert kompetanse og akademia. En høyere vekting av næringsrettet forskning må til. Prioritere og spisse innsatsen på utvalgte strategiske næringer for å styrke kunnskap og kompetanse innenfor områder hvor vi har ledende posisjoner på i dag. LO ønsker å prioritere forskning og fag- og høyere utdanning knyttet til næringene marin, maritim. I tillegg vil vi løfte frem den skogbaserte næringsklyngen som et strategisk satsingsområde (Skog 22 må videreføres). Vi ønsker sterkere koplinger mellom næringslivet og forskningsinstituttene og vi vil styrke koplingen mellom erfaringsbasert kompetanse og akademia. Havrommet har alltid vært og vil være kilden til en betydelig del av vår verdiskaping også i framtiden. Havromsteknologisk forskning og kompetanse er sentralt for innovasjon og framtidig verdiskaping i f.eks. maritime næringer, olje- og gassvirksomhet og marin oppdrettsvirksomhet. LO vil innenfor disse næringene fremheve økt satsing på krevende maritime operasjoner, øke forskningsinnsatsen innenfor olje og gass i det 21. århundre (OG21) til minst 600 millioner kroner årlig og at handlingsplanen for et marint kunnskapsløft videreføres. Tjenesteytende næringer vokser sterkt i Norge, uten at de kan sies å være kunnskapskrevende. LO mener derfor at det må tas initiativ til forskning på hvordan verdiskaping innenfor hotell, restaurant og reiseliv kan økes og hvordan tjenestesektoren kan jobbe tettere med andre sektorer og bli en del av framtidens næringsklynger. IKT og digitaliseringskompetanse vil tilta i viktighet fremover. Det bør legges til rette for høyere utdanning innenfor dette. Når det gjelder forskning er vi av den oppfatning at IKT og digitaliseringskompetanse vil ha størst sjanse for å lykkes dersom den relateres til de strategiske næringene hvor vi allerede har sterke klynger og kompetanse. Side 5 av 7

6 Vår tids største utfordring er klima og miljøutfordringene. Dette vil få stadig økende oppmerksomhet. Hovedvekten av nye innovasjoner fremover vil etter vårt syn være relatert til reduksjon av klimagassutslipp eller andre miljøforbedringer i produksjonsprosesser eller produkter i allerede eksisterende næringer. LO mener derfor at miljøteknologiskforskning også må prioriteres på områder der vi har naturgitte og industrielle fortrinn. Utvikling av miljøteknologiske produksjonsmåter og produkter bidrar ikke bare til å møte miljøpolitiske utfordringer, men også til å bygge nye og framtidsrettede markeder og derigjennom styrke norske bedrifters konkurranseevne og trygge arbeidsplassene. Utvikling og produksjon av miljøteknologiske løsninger må derfor stå sentralt i forsknings- og næringspolitikken i årene som kommer. Satsingene må her særlig gjøres i fasene fram mot markedsintroduksjon, dvs. en sterkere satsing på infrastruktur i form av pilot-, demo- og fullskalaproduksjonsanlegg. Det bør etableres et eget program for at store satsinger kunne utløst større investeringer i Norge og ville kunne gjøre det attraktivt for internasjonale konsern å legge sin forsknings- og utviklingsvirksomhet til Norge. Generelt er det særdeles viktig med et samspill mellom satsingsområdene i forskningssektoren, i virkemiddelapparatet og næringslivspolitikken. I tillegg vil dette bidra med helt nødvendig infrastruktur for i større grad kunne kommersialisere forskningsresultater og etablere verdiskapende arbeidsplasser i Norge. En av de store samfunnsutfordringer vil uten tvil være helse og omsorg og beslektede områder, som følge av en vesentlig større andel eldre i befolkning. Antall eldre over 67 år vil fordobles fram til Det vil kreve økt kapasitet og stille nye krav til innretningen av helse,- omsorgs- og velferdstjestene. Dette vil forutsette en storstilt rekruttering og utdanningssatsing for å kunne fremskaffe tilstrekkelig kvalifisert personell. LO vil imidlertid gi klart uttrykk for at dette vil avhenge av gode og tilrettelagte arbeidsforhold som bidrar til at personellet kan greie å gi brukerne tilstekkelig tjenester av høy kvalitet uten at de selv blir fysisk og psykisk utbrukt av arbeidsforholdene før de er 55 år. Økt satsing på forskning og innovasjon vil aktivt bidra til utvikling av velferdsteknologier og stimulere til økt brukerrettet omstillingsog innovasjonsevne i sektoren. En av de viktigste årsaker til sykefravær i arbeidsstyrken og uførepensjonering skyldes muskel- og skjelettsykdommer. Vel 75 % av alle voksne i Norge opplever smerter eller symptomer fra muskel- og skjelettsystemet i en eller annen form i løpet av en måned. En betydelig del av befolkningen har kroniske smerter. Dette representerer en stor helseutfordring og må gis høy prioritet også innen forskning og utdanning. Her støtter LO Manuellterapautenes innspill. Norske interesser og verdier skal ivaretas i en verden med store forskjeller og i rask forandring. Regjeringen har påpekt at Norge skal være en pådriver i kampen mot fattigdom og for menneskerettigheter. Det samme gjelder i internasjonalt miljøarbeid og bidra til å bygge en bedre og mer rettferdig organisert verden, samt til å forebygge og løse konflikter. Dette er viktig utfordringer som også må gjelde næringslivets internasjonale engasjement og norges arbeid med næringsfremme. Her vil profileringen av den norske arbeidslivsmodellen virke gjensidig positivt. ILOs «agenda for anstendig arbeid» er av særlig relevans for Norge og prioriteres i økende grad også i utviklingssamarbeidet. Regjeringens egen strategi for anstendig arbeidsliv vektlegger styrking av arbeidstakeres rettigheter globalt. Side 6 av 7

7 Norges omfattende internasjonale engasjement og forpliktelser, bidrar til at forskningen må bli et mer sentralt virkemiddel, i bistandspolitikken, ved å fremme gjensidig forskningssamarbeid mellom giver- og mottaker- land og i utviklingen av kunnskapsgrunnlaget for utenrikspolitikken. Med vennlig hilsen LANDSORGANISASJONEN I NORGE Trude Tinnlund (sign.) Anthony Kallevig (sign.) Saksbehandler: Anthony Kallevig Dette brevet er godkjent elektronisk i Landsorganisasjonen i Norge og har derfor ingen signatur. Side 7 av 7