MØTEINNKALLING. Formannskapet. Tid: Kl NB! Merk dag og tid

Transkript

1 HÅ KOMMUNE MØTEINNKALLING Formannskapet Møtestad: Hå rådhus Møtedato: Tid: Kl NB! Merk dag og tid Eventuelt forfall må meldast til telefon / / Vararepresentantar får eiga innkalling (pr.telefon, sms eller e-post) dersom dei skal møte. SAKLISTE Utvalsak Arkivsaksnr. Tittel 10/08 06/4 VAL AV MEDLEMMER TIL PROSJEKTET: UTSTILLINGSVINDU FOR KVINNER I LOKALPOLITIKKEN 11/08 07/1729 GRUNNERVERV KVIAMARKA NÆRINGSMIDDELPARK GODKJENNING AV AVTALE 12/08 07/3860 GRUNN TIL KRYSS VED FV 158, VIGREKROSSEN FORSKUDD PÅ OPPGJØR 13/08 07/4911 LEGEVAKT - BEKKEHEIEN 14/08 07/5046 HOVEDPLAN FOR NÆRBØ STASJON - UTTALE FRA HÅ KOMMUNE Varhaug, Terje Mjåtveit ordførar Møteprotokollen etter møtet i utvalet blir lagt ut på heimesida til Hå kommune under Politisk, samt sendt på e-post til medlemmer og varamedlemmer som får sakspapira og har oppgitt e-postadressen sin. Ved utsending av sakspapir til neste møte i utvalet, blir møteprotokollen frå forrige møte lagt ved.

2 HÅ KOMMUNE Sak 10/08 VAL AV MEDLEMMER TIL PROSJEKTET: UTSTILLINGSVINDU FOR KVINNER I LOKALPOLITIKKEN Saksbehandlar: Tove Høyland Lende Arkivkode: 000 Arkivsaksnr.: 06/4 Utvalsak Utval Møtedato 10/08 Formannskapet Rådmannen si innstilling:. blir valt til å representera Hå kommune i prosjektet: Utstillingsvindu for kvinner i lokalpolitikken: Vedlegg: Brev av frå Strand kommune Bakgrunn for saka: Hå kommune blei i 2007 valt til å vera i eit kommunenettverk med Karmøy og Strand kommunar. Tone Ravnås i Strand er prosjektleder for kommunenettverket. Prosjektgruppa bestemte i møte at det skulle vera to medlemmer frå kvar kommune i gruppa, ingen varamedlemmer. I dag representerer Magnar Mattingsdal Hå i prosjektgruppa. Vurdering: Saka blir lagt fram for formannskapet for oppnemning av ein representant til frå Hå. Side 2 av 12

3 HÅ KOMMUNE Sak 11/08 GRUNNERVERV KVIAMARKA NÆRINGSMIDDELPARK GODKJENNING AV AVTALE Saksbehandlar: Trygve Reinertsen Arkivkode: 611 Arkivsaksnr.: 07/1729 Utvalsak Utval Møtedato 11/08 Formannskapet / Kommunestyret Rådmannen si innstilling: 1. Avtale om innløsing av areal til næringsområde på Kviamarka, Nærbø - signert grunneierne godkjennes. 2. Grunnkjøp inkl. omkostninger ca. kr dekkes av investeringsfondet ( ). Vedlegg: Avtale signert grunneierne Bakgrunn for saka: Formannskapet har i møte , sak 19 gitt forhandlingsutvalget fullmakt til å forhandle om innløsing av resterende næringsarealer på industriområde Kviamarka. Forhandlingsutvalget har etter møter med grunneier kommet til enighet om avtale i samsvar med tidligere avtale, k-sak 19/07. Vurdering: Det er nå ca.19 dekar ledig næringsareal igjen i Kviamarka. Avtalen innebærer at kommunen igjen har sikret seg mulighet for større tomter i næringsmiddelsparken. Prisen er tilsvarende som i forrige avtale, men tilpasset jordbrukspris på uregulert del (ca.4 dekar). I forhold til innløsing av uregulert areal tas det i avtalen forbehold om overordnede myndigheters godkjenning av konsesjon. Avtalen forutsetter bygningsmyndighetenes godkjenning av fradelingen. Avtale om innløsing legges frem for kommunestyret med anmodning om godkjenning. Finansiering av avtalen foreslås dekket over investeringsfondet. Side 3 av 12

4 HÅ KOMMUNE Sak 12/08 GRUNN TIL KRYSS VED FV 158, VIGREKROSSEN FORSKUDD PÅ OPPGJØR Saksbehandlar: Trygve Reinertsen Arkivkode: 611 Q10 Arkivsaksnr.: 07/3860 Utvalsak Utval Møtedato 12/08 Formannskapet Rådmannen si innstilling: 1. Eier av Gnr 15 Bnr 22 utbetales forskudd kr ,- på oppgjør av grunn til kryss ved FV158, Vigrekrossen. jfr. avtale om grunninnløsing datert Før utbetaling av forskudd må kommunen få tinglyst pantobligasjon og erklæring på Gnr 15 Bnr Forskuddsutbetaling dekkes av kto (kjøp av ubebygd areal) jfr. vedtak datert , sak 33 Vedlegg: Erklæring Pantobligasjon Bakgrunn for saka: Hå kommune har inngått avtale om grunninnløsing med Steinar Vigre om grunn til kryss ved FV158, Vigrekrossen. Steinar Vigre har i samtaler med Hå kommune drøftet muligheten for forskuddsutbetaling på grunninnløsingen. Vurdering: Det som taler mot forskuddsutbetaling er at kommunen så langt ikke har foretatt de nødvendige fradelinger og oppmålinger, og dermed ikke kan få tinglyst skjøte. Det som taler for forskuddsutbetaling er at kommunen har tatt grunnen i bruk, og at endelig oppmåling trolig vil strekke ut i tid. Videre bør det legges vekt på å vise imøtekommenhet overfor en grunneier som har vært positiv og samarbeidsvillig i forhandlingene om grunninnløsing med kommunen. Rådmannen tilrår at formannskapet innvilger forskuddsutbetaling med kr ,-. Oppgjøret sikres ved tinglysing av pantobligasjon og erklæring vedlagt saken. Side 4 av 12

5 HÅ KOMMUNE Sak 13/08 LEGEVAKT - BEKKEHEIEN Saksbehandlar: Inger Skretting Opstad Arkivkode: H06 Arkivsaksnr.: 07/4911 Utvalsak Utval Møtedato 1/08 Utval for helse- og sosialsaker /08 Formannskapet / Kommunestyret Vedtak i Utval for helse- og sosialsaker den : Det vert oppretta legevakt på Bekkeheien: 1. Legevakt på Bekkeheien frå kl samt helger. 2. Innkjøp møbler, medisinsk utstyr med meir ca kr Sjukepleiar til stades kvardagar kl , lørdagar 10-18, sundagar og heilagdagar Årlege kostnader ca kr Årlege driftsutgifter bygg, telefon, linjeleie og forbruksmateriell pr år stipulert til ca kr Behandling i Utval for helse- og sosialsaker: Det blei delt ut brev frå Hå lokallag av Den norske Lægeforening av desember 2007 og brev frå Gerd Signy Solberg Omland datert 21. januar Rådmannen si innstilling blei samrøystes vedtatt. Rådmannen si innstilling: Det vert oppretta legevakt på Bekkeheien: 1. Legevakt på Bekkeheien frå kl Innkjøp møbler, medisinsk utstyr med meir ca kr Sjukepleiar til stades kvardagar kl , lørdagar 10-18, sundagar og heilagdagar Årlege kostnader ca kr Årlege driftsutgifter bygg, telefon, linjeleie og forbruksmateriell pr år stipulert til ca kr Bakgrunn for saka: Formannskapet har i sak 49/ gjort fylgjande vedtak under punkt 2: Formannskapet ber rådmannen legge frem ei sak om nattlegevakt i tilknytning til ambulansesentralen på Bekkeheien og at natt legevakta kan vere open for alle. Ambulansesentral er under oppføring på Bekkeheien, og i bygget er det også lagt til rette for legevakt med venterom, ekspedisjon og laboratorium samt legekontor og skadestove. Vurdering: Organisering av legevakta i dag: Alle telefonar til legevakta etter kontortid går til sjukepleiar ved Hå sjukeheim, denne gir råd og formidlar kontakt med legen. Talet på henvendelser til legevakta i 2007 var 8173, av desse Side 5 av 12

6 HÅ KOMMUNE Sak 13/08 var 670 om natta, 1946 vart svart på av sjukepleiar. Legen får i gjennomsnitt 1-2 henvendelser om natta. Alle fastlegane som arbeider i kommunen, har plikt å delta i legevakt fram til dei er 60 år, dei over 55 år går ikkje nattevakter. Vakt kjem utanom vanleg stilling, og legen er privatpraktiserande under vakta. Han/ho har ei fast beredskapsgodtgjering frå kommunen samt inntekter etter stykkprissystem ved telefonar, konsultasjonar og sjukebesøk. Stykkpristakstar vert avgjort ved årlege sentrale forhandlingar, og legane får dette i form av eigenbetaling samt refusjonar frå NAV. Legen har i prinsippet heimevakt etter vanleg kontortid og vel kva legekontor han/ho vil arbeida ved. Legane vel då kontoret der dei arbeider til vanleg eller det som er nærmast bustaden. Om natta er det mogeleg å overnatta i leilighet på Nærbø for dei som har behov for det. Ved behov for øyeblikkeleg legehjelp på dagtid, vert dette gitt ved dei ulike legekontora og då først og fremst hos fastlegen. Økonomi i dag: Sjukepleiar ved 2. etasje ved Hå sjukeheim svarer på legevakttelefonen. Avdelinga har ikkje auka bemanning, men det er fleire med sjukepleieutdanning. Det er såleis noko auka lønnskostnader ved avdelinga. Kommunen betaler legane for beredskap (kveld/natt kvardag kr 71/142 og helg kr 99/199) Privatpraktiserande lege får kompensasjon på kr 1300 dersom han/ho tar fri frå kontoret dag etter vakt. Beredskap for nattlegevakta frå kl 23 til 7.45 kostar i dag ca kr Organisering framover: I vedtaket er det bedt om sak som gjeld nattlegevakt, men i og med at nye lokale på Bekkeheien gir mulighet til å betra legevakta for folk også kvelder og heilagdagar, ynskjer Rådmannen å ta med utvida løysingar i framlegget. Når det gjeld at legevakta skal vera open for alle, gjeld plikta for legene til å delta dersom det er interkommunal legevakt. (Sentral forbundsvis særavtale mellom KS og Den norske lægeforening om vilkår for leger og turnusleger i kommunehelsetjenesten med arbeidsavtale, herunder leger i fastlegeordningen. SFS 2305 for perioden : Fastlønnet lege og allmennlege med individuell avtale plikter å delta i legevakt utenom ordinær åpningstid, herunder interkommunal legevaktsentral etter punkt 8. Med legevakt forstås ordinær allmennlegevakt (beredskap, konsultasjoner og sykebesøk.) Hå kommune har ingen avtale med andre kommunar om felles legevakt, slik at vi i saka har som utgangspunkt at det er ei legevakt for Hå. Når ein no byggjer ambulansesentral med plass til legevakt, kan ein sjå for seg ulike løysingar. Vi kan ha ei legevakt som no der legen arbeider ved det kontoret han eller ho vel og har tilbod om å overnatta på Bekkenheien. Ein kan også velja å utrusta lokala slik at vakta etter kontortid kan vera på Bekkeheien. Ein kan også tenkja seg at ein har legevakt heile døgeret på Bekkeheien med lege til stades. Side 6 av 12

7 HÅ KOMMUNE Sak 13/08 1. Nattlegevakt: Legen overnattar heime eller på Bekkeheien og reiser ut her frå eller tar pasientar til undersøking her ved henvendelser. Resten av vakta arbeider legen ved eitt av legekontora slik som no. Dette gir lite endring frå i dag og er det som gir minst auke av kostnader. Nærleik til ambulanse vil gi auka kvalitet og tryggleik om natta. 2. Legevakt på Bekkeheien frå kl samt helger: Med denne løysing vil det vera klart for folk kor legevakta er. Fellesskap med ambulansepersonalet gir auka kvalitet og tryggleik. Ulempe er at vakta er noko lenger vekke frå der folk bur. 3. Legevakt på Bekkeheien kl alle dagar: Her har ein lege til stades heile døgeret og tar mot øyeblikkeleg hjelp frå heile kommunen. Det vil då alltid vera lege til å ta øyeblikkeleg hjelp, og det er bra når fastlege ikkje er på kontoret eller legen har fulle timelister. Ulempe er at fastlegen kjenner pasienten og kan yta betre hjelp. Erfaring er at folk primært ynskjer å å gå til fastlegen. Korleis vakta vert, har betydning for tilbodet til folk og for korleis ein skal rekruttera og halda på legar. Folk opplever det trygt at det er legevakt i eigen kommune, men det er også viktig at folk får behalda fastlegen sin utan for mykje skifte. Då er det viktig at legevakta har god kvalitet for folk og ikkje vert opplevd verre enn i nabokommunane av legane. Skal legen påleggjast å vera ved ein legevaktsentral, er det eit krav etter sentral avtale at legevakta er bemanna med hjelpepersonell. (Sentral forbundsvis særavtale mellom KS og Den norske lægeforening om vilkår for leger og turnusleger i kommunehelsetjenesten med arbeidsavtale, herunder leger i fastlegeordningen. SFS 2305 for perioden : 7.7 Kommunen kan bestemme at legen skal være til stede i legevaktsentral e.l. i hele eller deler av vaktdøgnet. Det forutsettes at dette bare vil være aktuelt i vaktdistrikter med relativt stor pågang (vaktklasse 3 eller 4), og hvor minst 10 leger deltar. Sentralen skal være bemannet med hjelpepersonell.) Alle nabokommunane har sjukepleiar til stades i legevaktsentralane. Med dei arbeidsoppgåver/ansvar som ein vil nytta hjelpepersonell til, er det sjukepleiar som er aktuelt å tilsetja. Sjukepleiar til stades i legevaktsentralen vil gi auka kvalitet på tilbodet til folk då det då er betre høve til å ta blodprøvar, EKG (hjarteundersøking) og anna. Det er også fordel at det er personale på kontoret dersom legen må rykka ut, pasientane kjem då ikkje til låst dør og slepp å forlata kontoret når legen må ut. Legane opplever det tungvint og negativt å måtta klara seg åleine utan praktisk og fagleg hjelp, og alle nabokommunane har sjukepleiar til stades ettermiddag, kveld og helger. Samlokalisasjon med ambulansepersonell er positivt ut frå mellom anna tryggleik, samhandling og sosialt miljø. I helgene er legen på vakt i 24 timar, og for dei som bur i vaktbustad vil det vera positivt å vera saman med ambulansepersonalet. I og med at desse har eigne oppdrag, kan ein ikkje planleggja med dei som hjelparar i legevaktsentralen. Ved samanslåing av dei andre legevaktene på Jæren, har legane i andre kommunar betydeleg færre nattlegevakter. Legane har gitt uttrykk for at hyppigheit av vakter er svært viktig for kor ein vel å arbeida, og spesielt gjeld dette nattevakter. Her kan ein vurdera om til dømes fast timeløn om natta kan gjera at andre legar ynskjer å ta vakter i Hå, og at det dermed vert færre vakter for dei faste legane. Dette vil rådmannen gjere i samband med lønsoppgjeret. Side 7 av 12

8 HÅ KOMMUNE Sak 13/08 Økonomi ved ulike alternativ framover: Ein kan velja å fortsetja som no når det gjeld betaling til legane og dermed uendra utgifter på dette området. Ved eventuell fast timeløn om natta, kan ein velja same timebetaling som lege i interkommunal legevakt. Den er etter avtale mellom KS og legeforeninga ulik alt etter kor stor befolkning legevakta dekker. For under er timebetaling kr 318 for ikkje spesialist og kr 381 for spesialist i almenmedisin. Natt til lørdag/sundag, helge- og høgtidsdag vert det gitt kr 50 pr time i tillegg. Ved fastløn tilfell vanlegvis eigenandelar og trygderefusjon kommunen. Utgifter ved denne betaling vil vera ca 1,3 mill pr år. Eigenandelar og trygderefusjon for konsultasjonar/sjukebesøk natt kan ein anslå til ca , dette vil då verta inntekt for kommunen. Denne løysing vil gi ca kr i auka utgifter pr år. Til samanlikning er timebetaling om natta ved Sandnes legevakt med legevaktdistrikt på over personar kr 538/631. Privatpraktiserande lege får også kr 2400 dersom han/ho tar fri dag etter vakt. I legevakta for Dalane med tilhaldsstad i Eigersund får legane betaling etter satsar som gjeld legevaktdistrikt på under , det vi seia kr 318/381. Dersom ein tilset sjukepleiar, kan denne vera til stades heile ettermiddag og kveld, eventuelt den mest travle tida. Utgifter til sjukepleiar ved ulike alternativ vert pr år: Alternativ A Kl kvardagar, 8-23 lørdagar, søndagar og heilagdagar Alternativ B Kl kvardagar, lørdagar, sundagar og heilagdagar Alternativ C Kl kvardagar, lørdagar, sundagar og heilagdagar Ca kr Ca kr Ca kr Sjukepleiar har då legevakttelefonen medan denne er på arbeid. Utanom dette kan ein la sjukepleiar ved Hå sjukeheim ha ansvar for telefonen. Ein kan også vurdera samarbeid med 2. etasje der sjukepleiar deler arbeidet mellom legevaktsentralen og sjukeheimen. Kostnader møbler og utstyr: Ein har innhenta overslag over møbler og utstyr Ved fylgjande oppsett har ein vald å ikkje innreia legekontor 2. Møbler samt benker skadestove og behandlingsrom Ca kr Medisinsk utstyr Ca kr Datamaskinar og skrivarar til 3 stasjonar Ca kr Side 8 av 12

9 HÅ KOMMUNE Sak 13/08 Drifttsutgifter: Driftsutgifter omfattar reinhald, straum, kommunale avgifter, telefon, linjeleie data og forbruksmateriell. Dette er stipulert til ca kr pr år. Drøfting i samarbeidsutval mellom kommunen og legane: Ulike alternativ for legevakt er drøfta med legane i samarbeidsutval med fylgjande tilråding frå dei: Legevakt på Bekkeheien frå Legane arbeider på Bekkeheien, men er ikkje pålagt å vera der når det ikkje er bemanning. Sjukepleiar arbeider ved sentralen deler av vakta når det er mest å gjera. Legen kan velja om han/ho vil overnatta heime eller på ambulansesentralen. Fastlønn på natta bør vurderast for å rekruttera andre legar då vaktbelastning har mykje å seia for å rekruttera og halda på legar. Konklusjon: Råmannen føreslår at det vert legevakt på Bekkeheien ikkje berre netter, men også ettermiddag, kveld og helger som i alternativ 2 då dette vil gi det beste tilbodet til folk. Når det gjeld vanleg kontortid har ein i dag eit system ved legekontora for å ta imot øyeblikkeleg hjelp og akuttilfelle vert dekt av det legekontoret som ligg nærmast. Etter rådmannen si vurdering er det ikkje grunn til å endra noko som fungerer greitt i dag. Sjukepleiar til stades på legevakta vil gi auka kvalitet, og rådmannen føreslår sjukepleiar som i alternativ C. Den føreslåtte løsying får fylgjande økonomiske konsekvensar: Innkjøp møbler, medisinsk utstyr med meir Ca kr Kostnader løn sjukepleiar Ca kr Driftsutgifter bygg, tlf, linjeleie og Ca kr forbruksmateriell Side 9 av 12

10 HÅ KOMMUNE Sak 14/08 HOVEDPLAN FOR NÆRBØ STASJON - UTTALE FRA HÅ KOMMUNE Saksbehandlar: Geir Lorens Jørgensen Arkivkode: N20 Arkivsaksnr.: 07/5046 Utvalsak Utval Møtedato 1/08 Utval for tekniske saker og næring /08 Formannskapet Vedtak i Utval for tekniske saker og næring den : Hå kommune stiller seg svært positiv til det arbeidet som nå er gjort med hovedplan for Nærbø stasjon. Med tanke på den videre utviklingen av Nærbø tettsted, er det svært ønskelig for kommunen å nå få en avklaring på arealbruken ved stasjonsområdet. Alternativet med nye sideplattformer skiller seg, etter kommunen sin vurdering, ut som den klart beste løsningen for Nærbø sentrum. Sideplattformer gir vesentlig større parkeringskapasitet langs Jernbanegata, øker tilgjengeligheten til stasjonsområdet og vil oppleves som tryggere og mindre støyende. At mest mulig av arealbehovet i tilknytning til Jernbanen kan dekkes av arealet langs Jernbanegata, vil være viktig både for å øke attraktiviteten til stasjonen og for i størst mulig grad å unngå omdisponering/kjøp av andre stasjonsnære areal i sentrum. Når det gjelder fotgjengerundergangen, ønsker kommunen at denne får en utforming og bredde som gjør at den binder sammen nye og gamle sentrum på bedre måte enn i dag. En kan ikke se at hovedplanen legger hindringer for dette. Hå kommune ber om at alternativ 2 med nye sideplattformer blir lagt til grunn for opprustingen av Nærbø stasjon. Da tettstedet Nærbø er i sterk vekst, og stasjonsområdet i dag av mange blir oppfattet som svært utrygt, ber kommunen om at opprustinga av stasjonen får høg prioritet. Behandling i Utval for tekniske saker og næring: Rådmannen si innstilling blei samrøystes vedtatt. Rådmannen si innstilling: Hå kommune stiller seg svært positiv til det arbeidet som nå er gjort med hovedplan for Nærbø stasjon. Med tanke på den videre utviklingen av Nærbø tettsted, er det svært ønskelig for kommunen å nå få en avklaring på arealbruken ved stasjonsområdet. Alternativet med nye sideplattformer skiller seg, etter kommunen sin vurdering, ut som den klart beste løsningen for Nærbø sentrum. Sideplattformer gir vesentlig større parkeringskapasitet langs Jernbanegata, øker tilgjengeligheten til stasjonsområdet og vil oppleves som tryggere og mindre støyende. At mest mulig av arealbehovet i tilknytning til Jernbanen kan dekkes av arealet langs Jernbanegata, vil være viktig både for å øke attraktiviteten til stasjonen og for i størst mulig grad å unngå omdisponering/kjøp av andre stasjonsnære areal i sentrum. Side 10 av 12

11 HÅ KOMMUNE Sak 14/08 Når det gjelder fotgjengerundergangen, ønsker kommunen at denne får en utforming og bredde som gjør at den binder sammen nye og gamle sentrum på bedre måte enn i dag. En kan ikke se at hovedplanen legger hindringer for dette. Hå kommune ber om at alternativ 2 med nye sideplattformer blir lagt til grunn for opprustingen av Nærbø stasjon. Da tettstedet Nærbø er i sterk vekst, og stasjonsområdet i dag av mange blir oppfattet som svært utrygt, ber kommunen om at opprustinga av stasjonen får høg prioritet. Vedlegg: 1. Jernbaneverket: Høringsutkast for hovedplan Nærbø stasjon Bakgrunn for saken: Nærbø stasjon har en svært smal plattform og mørk/uoversiktlig undergang og stasjonsmiljø. Det er et ønske om generell opprustning av stasjonen. Ny hovedplan for Nærbø stasjon på Sørlandsbanen, er lagt ut for intern høring i Jernbaneverket. Tema i planen er arealdisponering i stasjonsområdet, publikumsfasiliteter og plattformlokalisering og framtidig undergang, i tillegg til at sporplanen og forlengelse av krysningsspor drøftes. I hovedplanen blir det skissert to ulike løsninger: Alt. 1: Utvidet mellomplattform Alt: 2: Nye sideplattformer Fordeler og ulemper med de to ulike alternativene er drøftet nærmere i vedlagt hovedplan. Oppbygging av planen: Hovedplanen er bygd opp under følgende kapittel: 1. Sammendrag 2. Bakgrunn 3. Funksjonskrav og tekniske forutsetninger 4. Planleggingsprosess 5. Mål for tiltaket 6. Forhold til andre planer 7. Beskrivelse av tiltaket 8. Kostnadsoverslag 9. Sikkerhetsvurderinger 10. Konsekvenser 11. Anbefaling 12. Videre planlegging og gjennomføring 13. Referanser Side 11 av 12

12 HÅ KOMMUNE Sak 14/08 Mål med hovedplanarbeidet: 1. Mål for tiltaket er i følge Jernbaneverket: Modernisering av plattformen Forbedre forbindelsen mellom øst- og vestsiden av sporene Øke tilgjengeligheten til og fra togene Rasjonalisere arealbruken og øke kapasiteten Gjøre stasjonen mer robust mot hærverk 2. Mål for hovedplanen er i følge Jernbaneverket: Skape enighet om hvordan stasjonen skal utvikles Definere utviklingsfaser/byggetrinn Dokumentere behov for ressurser og midler til tiltaket Produsere underlag for nødvendige arealplanvedtak og detaljplanlegging Vurdering: I hovedplanen er de to ulike alternativene med utvidet mellomplattform og nye sideplattformer vurdert nærmere etter ulike tema/problemstillinger. Det er også kort gjort rede for løsninger som har vært vurdert og er blitt forkastet. I forslaget som Jernbaneverket nå har sendt ut på intern høring, anbefales alt. 2 med nye sideplattformer for opprusting av Nærbø stasjon. Tegninger/kart for de to ulike plattformløsningene går frem av hovedplanen som følger vedlagt. Rådmannen mener det i sentrumsområdet er viktig å få til et stasjonsområde som er funksjonelt, attraktivt, sikkert, samt har en effektiv arealbruk. Samtidig mener rådmannen det er viktig at en ny fotgjengerundergang får en utforming og bredde som gjør at den binder sammen nye og gamle sentrum på en god måte. Med sideplattformer vil færre reisende ha behov for å bruke undergangen og det vil dermed være mindre konflikt mellom passerende og reisende i undergangen, slik det er i dag. Sideplattformer gjør at tilkomsten til plattformene kan fordeles bedre og at flere reelt sett får kortere avstand til toget løsningen er således vurdert å gi flere togreiser. I forhold til universell utforming er sideplattformalternativet formålstjenlig med hensyn til rampeadkomst fra hver side. Ved sideplattformer kan en også unngå inngjerding av stasjonsområdet i randsonene. Bredere plattformer vil oppleves som sikrere for de reisende. Når man i tillegg har en 3- sporstasjon, hvor gjennomgående hovedspor ikke går til plattform, oppleves også dette som tryggere. Alt. 2 med sideplattformer er av Jernbaneverket vurdert å gi noe mindre støy enn alt. 1 da plattformene skjermer for støyflukt. For Hå kommune er det vesentlig at Nærbø stasjon medfører en effektiv arealbruk. Det vil for eksempel være viktig å ha et visst omfang av p-plasser i nærheten av stasjonen av hovedplanen går det fram at antallet p-plasser for bil bør utvides til Da alt. 2 med sideplattformer medfører bruk av vesentlig mindre areal, gir det flere p-plasser enn alt. 1 med utvidet mellomplattform (henholdsvis inntil 150 og inntil 100 p-plasser langs Jernbanevegen). Side 12 av 12