100 års Jubileumsberetning. OSLO AVDELING av NOFU Norges Funksjonærforbund

Transkript

1 100 års Jubileumsberetning OSLO AVDELING av NOFU Norges Funksjonærforbund

2 Oslo avdelings formenn/ledere Ingvald O. Jacobsen Eugen Larsen J. Gjertsen Eyvind Svenssen Magnus J. Strandmyr H.C. Rynning 1911 S. Willie 1912 Magnus J. Strandmyr 1913 Johs. Brunæs Eyvind Svenssen 1916 Chr. Sandsdalen O. Wilh. Westmørk Halfdan Røed 1920 L. Nørholm 1921 Johs. Gahr P.M. Jensen 1924 A. E. Gluppe 1924 R. Klemetsen P.M. Jensen (Formann også i Norges Merkantile Funksjonærforbund ved stiftelsen i 1933) 1949 Erling Christensen Ole J. Jensen Oddvar Sundberg Per Jalm 1955 ut året Rolf Ø. Hammer 1956 til mars s.å. Per Jalm Leif Melsom Oddvar Elgvin Oddvar Sundberg Knut Torgersen Per Einar Uldalen Roy Schelander Knut Torgersen Otto Snilldal Anbjørg Jensen Lorang Henning Jensen Turid Hegre 2004 Turid Stjernstrøm 2

3 Jubileumsberetning Oslo avdeling 90 år Iapril 1905 ble det etter initiativ fra funksjonærer på Christiania Smørfabrik ved Herman Hegge, sendt ut en offentlig innbydelse til kontorfunksjonærer i Kristiania om å møte på Hotel Continental den 28. april Hensikten med møtet var å danne en forening for kontorfunksjonærer. Tanken om en organisasjon for funksjonærer var likevel ikke, som man kanskje ville tro, av helt ny dato. Så tidlig som i 1840-årene dukket ideen opp om en forening for «handelsbetjenter» - det gamle navnet på standen. I 1841 ble «Selskabet Handelens venner» (senere Oslo Handelstands forening) stiftet. Her hadde funksjonærer adgang, men uten stemmerett. I 1854 ble det besluttet å danne en egen forening for handelsbetjenter, og «Christiania Handelsforening» så dagens lys. Denne foreningen døde imidlertid stille ut i 1870-årene. Først rundt århundreskiftet ser det ut til at funksjonærene igjen tok opp tanken om egne organisasjoner bl.a. ble Bankfunktionærenes Samfund stiftet i Stiftelsen 1905 Men tilbake til Christiania Smørfabrik, Herman Hegge og «Pelleringutta» - som de ansatte på smørfabrikken ble kalt! Disse tok altså initiativet til møtet , og disponent Carl Rognerud ved smørfabrikken bidro med kr. 100, som økonomisk hjelp til starten. På det første møtet på Hotel Continental møtte det 11 menn. Enige om å stifte forening var man saktens, men foreningens lover var det, i følge protokollen fra møtet, ikke så lett å bli enige om. Det led så langt ut i de små timer at man ble enige om å møtes igjen 5. mai på samme sted. Ingvald O. Jacobsen, formann Denne gang lyktes man. Fremmøtet var bedre, ca 30 personer og stiftelsen av «Handelskontorfunktionærenes Forening, Kristiania» var et faktum. Ingvald O. Jacobsen ble valgt til formann. I styret fikk han med seg Eugen Larsen, Herman Hegge, J. Gjertsen og Finn Mastrup. Kontingenten ble fastsatt til kr. 3,- pr halvår og de første lover ble vedtatt. Selv om den første formålsparagrafen virker noe fjernt fra dagens vedtekter, ligger selve kimen til senere vedtekter likevel i denne: 3

4 1. Foreningens formål er: a) Ved avholdelse av foredrag og diskusjoner om spørsmål av faglig eller alment innhold, samt ved selskapelig samvær å bevirke en sammenslutning av funksjonærer ved handels- og fabrikkontorer i Kristiania. b) Å søke tilveiebrakt midler til fond til mulig støtte for foreningens medlemmer. På det første styremøtet 11. mai ble det bestemt å trykke opp lovene og medlemskort og dermed var det organisasjonsmessige apparat i orden. Foreningens første 10 år Allerede i foreningens første år ble spørsmålet om lønnsforhold og 8 timers arbeidsdag reist. Likeledes ble tanken om folkeforsikringssak og arbeidsledighetskasse tatt opp. Fra 1907 kom man skikkelig i gang med foreningen, og den første store saken som ble gjennomført var nettopp opprettelsen av en arbeidsledighetskasse. Lovene for denne ble approbert av departementet 19. februar Denne opprettelsen satte også fart i medlemsvervingen. I referatet fra et åpent møte på denne tiden nevnes det at det på dette ene møtet ble tegnet hele 45 nye medlemskap. Samme året ble navnet forenklet til «Kontorfunktionærenes Forening». Foreningen vokste stadig fra 1908 og fremover og var «særdeles aktiv i hovedstaden» som det står i en tidligere beretning. Også kvinner var aktivt med - allerede så tidlig som i 1909 ble Rebekka Bull valgt inn i styret. Minstelønnslov og samarbeid Kvinner var også med da man i juni 1912 nedsatte en komite som skulle utarbeide et minstelønnsregulativ for kontoransatte. Dette var ikke en sak som bare vedrørte K.F. s medlemmer; men alle underordnede funksjonærer. Men det var først etter den 1. verdenskrig da forholdene ble ekstra vanskelige med dyrtid, inflasjon, synkende reallønn og stor sosial uro, noe som også satte preg på K.F., at det ble fart i dette arbeidet. Datidens mest moderne kontorutstyr ble vist på K.F s kontorutstilling på jubileumsutstillingen på Frogner i

5 I 1917 ble det innledet et samarbeide med Kristiania Kvinnelige Handelstands Forening og med Kristianias underordnede Handelstands Forbund. De tre foreninger inviterte til et massemøte i Calmeyergatens Misjonshus - her møtte det 6000 mennesker! På møtet, hvor bl.a. Betzy Kjeldsberg talte, ble det vedtatt en «dyrtidsresolusjon» som ble oversendt myndighetene. En samarbeidskomite ble nedsatt. Med grunnlag i det forberedende arbeid som K.F. s tidligere komite hadde utført, kom man raskt frem til et resultat - og i august 1918 ble minstelønnsloven vedtatt av Stortinget. Denne ble gjort gjeldende i første hånd i Oslo. Feriehjemmet Bjørk med plass til 22 gjester ble tatt i bruk 4. mai Fremgang - og velstand Årene var foreningen preget av fremgang. Like før utbruddet av 1. verdenskrig hadde K.F medlemmer, og var en av de aller største lokale organisasjoner i Norge. Man hadde egne kontorer, sekretariat og representantskap. Foreningen utga sitt eget fagblad «Kontorfunktionæren». Foreningen hadde egen arbeidsledighetskasse og man arrangerte egne kurs i tysk, fransk og engelsk samt i maskinskrivning. Foreningen hadde blant annet egen stand på jubileumsutstillingen på Frogner i 1914 og her arrangerte de bl.a. konkurranse i maskinskrivning. Som en investering - til man kunne få etablert et alderdomshjem - hadde K.F. kjøpt den 22 mål store eiendommen Bjørk på Valler like utenfor Sandvika for kr ,-. Denne var en tidligere prestegård og egnet seg utmerket som hvile-, rekreasjons- og feriehjem for medlemmene. Videre ivaretok foreningen både formålsparagrafen og medlemmenes sosiale behov på en utmerket måte, i det man raskt etablerte eget orkester, dramatisk klubb, sangkor, herreklubb og dameklubb. Ikke småtterier for en forening som på det tidspunkt bare var 9 år! Samarbeid på godt og vondt I 1914 tok K.F. initiativ til dannelsen av Norges Kontorfunksjonærers Landsforéning, og K.F. s formann M. J. Strandmyr ble formann i denne. Det ser imidlertid ut som om denne ble av kort varighet. Kort av varighet ble også sammenslutningen med Kristiania Handelsfunktionærers Forening av 1. april 1919 som fikk navnet Kristiania Kontor og Butikkfunktionærers Forening. Allerede i 1921 gjenoppsto Kontorfunktionærenes Forening som en uavhengig og upolitisk forening. Samarbeidstanken var likevel ikke lagt helt på is. For i 1925 ble Kristiania Kontor og Handelsfunktionærers Fælles-organisasjon opprettet. Denne vedtok i 1926 å melde seg inn i Den faglige Landsorganisasjon (LO). Kontorfunktionærenes Forening som hele tiden hadde fremholdt sin partipolitiske nøytralitet, trakk seg da definitivt ut - selv om dette medførte tap av mange medlemmer og hele arbeidsledighetskassen. Men foreningens tillitsvalgte arbeidet ufortrødent videre for å bygge foreningen opp igjen. 17. februar 1930 ble det avholdt ekstraordinær generalforsamling. 200 medlemmer av en medlemsmasse på ca 1000 var tilstede. Enstemmig og uten debatt ble det vedtatt å kjøpe eiendommene Eugeniesgt 9. og Wilhelmsgt 8. Kontorfunktionærenes Forening hadde med dette vedtaket fått oppfylt den gamle drømmen om et alderdomshjem! Bl.a. bidro fabrikkeier Joh. H. Andresen med kr ,- til kjøpet. 5

6 6

7 25 år - og på offensiven og foreningen hadde bestått i de første 25 år. På denne tiden ble det avholdt medlemsmøter hver 14. dag med faglige eller opplysende foredrag og underholdning av diverse kunstnere. «Kontorfunktionæren» utkom på dette tidspunkt med 25 nummer i året. Man avviklet egne kurs både i maskinskrivning, stenografi og språk, bl.a. tysk handelskorrespondanse. Syke- og hjelpekassen hadde en inntekt på kr. 2166,84 dette året, men hadde utbetalt hele kr. 2880,-. Dessuten kostet et opphold på feriehjemmet Bjørk kr. 0,50. pr natt for medlemmer. Ønsket man aftens og frokost ble det kr.1,25 i tillegg, mens man måtte ut med kr. 2,- for en treretters middag med kaffe. Beretningen forteller at det hadde vært 847 besøk det siste året. 25-årsjubileet ble en storslagen feiring - 3 hele dager til ende. Festmøte ble avholdt 3. mai i Oslo Handelstands forening, 4. mai var det middag på Bjørk, og mandag 5. mai var det stor jubileumsmiddag i Handelstandens festlokaler. Prologen var skrevet av Frimann Clasen, og begynte slik: «Det var gutta op' hos «Pellerin», som var av den formening, at vi kontorfolk trængte til at faa en fast forening, det diskutertes nat og dag, og inden fire vægge, indtil det aller første forslag kom fra Hermann Hegge! Man indbød til en sammenkomst, hvor 11 stykker mødtes, det første møtes sødme førte til at K.F. fødtes!» Selv om forsøket på å danne en landsomfattende forening for funksjonærer tidligere hadde strandet, så var ikke tanken lagt helt vekk. Man hadde nedsatt en Funksjonærkomite, og dennes mandat var å forberede dannelsen av et forbund av partipolitisk nøytrale funksjonærforeninger. Parallelt med K.F. i Oslo var det etterhvert stiftet andre upolitiske funksjonærforeninger rundt om i landet i årene etter Formann og formann i Norges Merkantile Funksjonærforbund ved stiftelsen i 1933, P.M. Jensen. Norges Merkantile Funksjonærforbund I påsken 1933 ble det etter initiativ fra K.F. i Oslo avholdt et møte på Bjørk, og13. april var «Norges Merkantile Funksjonærforbund» en realitet. Følgende 6 lokale foreninger var med på møtet: Bergen, Høyanger; Lillehammer; Stavanger; Trondheim og Tønsberg. Dessuten møtte det en representant fra Hønefoss. I løpet av det første året sluttet ytterligere 9 foreninger seg til forbundet. Formannen i K.F. Oslo - PM. Jensen - ble forbundets første formann. Forbundet fikk også egen spalteplass i «Kontorfunktionæren». K.F. s «indre liv» i årene frem mot 1940 var stadig preget av en livlig sosial virksomhet. Men også utad engasjerte man seg sterkt. I «Kontorfunktionæren» nr 3, 1933, reises på lederplass spørsmålet: «Hvor lenge er man vikar?» Aktuelt igjen i våre dager! 7

8 Sosiallovgivningen slik den tidligere var, reiste en rekke problemstillinger for funksjonærene, og K.F. kastet seg med glød inn i debatten omkring spørsmål om arbeidstid, ferie og oppsigelse og andre problemer som knyttet seg til lønns-, arbeids- og pensjonsforhold. Det var stor interesse omkring disse spørsmålene, noe som også gjenspeilet seg i den stigende medlemsmassen. Med dannelsen av Norges Merkantile Funksjonærforbund sto man langt sterkere overfor myndigheter og arbeidsgivere i mange saker. Arbeidsiedigheten i mellomkrigstiden var stor, og i perioder i 30-årene drev K.F. regelrett arbeidsformidling. I en periode var hele 30% av medlemmene arbeidsledige og nøt godt av foreningens arbeidsledighetskasse. I 1938 ble det for første gang satt i gang studieringer i organisasjonsarbeide i foreningen. Krig og oppløsning Krigen satte en midlertidig stopper for mye av det faglige arbeidet. Feiringen av foreningens 35-års dag 5. mai 1940 ble avlyst, generalforsamlingen 15. april måtte utsettes. Likevel ervervet K.F. kontorer i Chr. Augustsgt. 5 og flyttet dit i september Men 27. juni 1942 var det slutt! Det gikk ut «budstikke» fra forbundet om å oppløse foreningene for ikke å bli misbrukt av okkupasjonsmakten i propaganda øyemed. Ny start - ny tid Noe virksomhet har det likevel vært i det skjulte i krigsårene, for allerede i mai 1945 gjenopptok K.F. virksomheten. Følgende pressemelding ble sendt ut: «Kontorfunktionærenes Forening har gjenopptatt sitt arbeid etter oppløsningen 27. juni Alle medlemmer - som ikke har vært medlemmer av N.S. eller under okkupasjonstiden på annen måte ved sin opptreden har satt seg selv utenfor - anmodes om å søke kontakt med foreningen snarest mulig og være med i gjenoppbyggingen.vi disponerer igjen vårt Glade etterkrigsbarn på K.F.s juletrefest i Oslo Handelstands lokaler. Noen nåværende NOFU medlemmer her tro? 8

9 Kontorfunksjonærenes julenummer

10 kontor i Chr. Augustsgt 5 III, telefon Kontortid inntil videre mandag, onsdag og fredag kl » Fremdeles er det formannen siden P.M. Jensen - som går i bresjen. Medlemstallet er riktignok sterkt redusert, men med kontorene i Chr. Augustgt. og vel en kvart million i sine sosiale kasser i behold, begynte det møysommelige arbeidet med å bygge opp igjen foreningen. 24. januar 1946 ble det første medlemsmøte etter frigjøringen avholdt, og man feiret 40- årsjubileet noe forsinket med en enkel sammenkomst. På generalforsamlingen 21. mai vedtok man nye lover og etterhvert kom man i gang igjen også med vervearbeid og normal drift. Også vedtektene - eller «Kontorfunktionærenes Forenings lov» som det fremdeles het - viste at man nå var inne i en ny tid hvor fagforeningsarbeidet ble sterkere markert enn tidligere. Bl.a. lyder nå formålsparagrafen slik: Foreningens formål er å organisere kontorfunksjonærene i Oslo (og omegn) for å verne og fremme deres faglige, økonomiske og sociale interesser; blandt annet ved: a) forbedrede lønnsvilkår og arbeidsforhold, f.eks. ved tariffoverenskomster; b) en rimelig og bestemt arbeidstid, e) å understøtte medlemmer ved arbeidsledighet og under konflikter, d) å yde medlemmene fri rettshjelp i arbeidstvister, e) avvergelse av angrep på organisasjonsretten, f) en tilfredsstillende ordning av engagementsforholdene, Annonse fra 1920-årene. 10 Også i 1919 var annonser en god inntekstkilde og med på å finaniere bladet. g) offentlige bidrag til forbedret fagmessig utdannelse, h) hensiktsmessige reformer i lovgivningen, i) en forholdsmessig representasjon i stat og kommune. Og da lovene igjen i 1951 ble endret, ønsket man nå å dele medlemmene inn i 4 «avdelinger», alle ansatte i 1) Handel og skipsfart, 2) Håndverksbedrifter, 3) Industribedrifter og 4) Immaterielle yrker, og styret hadde anledning til å opprette faglige grupper av og blant medlemmene. Reorganisering Norges Funksjonærforbund I 1948 ble det besluttet å sette Forbundet i gang igjen, og det ble søkt etter en organisasjonsleder. Oddvar de Lange ble ansatt og tiltrådte som generalsekretær 1. januar 1950.

11 Som ved stiftelsen av Norges Merkantile Funksjonærforbund i 1933 kom K.F. i Oslo også i i høy grad til å spille en rolle ved reorganiseringen i Forbundets navn ble endret til Norges Funksjonærforbund (NF). Før krigen hadde NMF hatt tre lokale medlemsblad, «Kontorfunktionæren» i Oslo, «Funksjonæren» i Trondheim og «Den Merkantile Herold» i Bergen. Etter reorganiseringen ble det besluttet å gi ut eget medlemsblad i Forbundets regi, og allerede i desember 1950 utkom «Funksjonæren» med det første nummer. Oslo avdeling av Norges Funksjonærforbund fortsatte å gi ut sitt medlemsblad «Kontorfunktionæren» i enda 7 år; siste årgang denne utkom, var Etter en avtale med Norges Funksjonærforbund ble da redaktøren i «Kontorfunktionæren» ansatt i Forbundet og bladene ble slått sammen til ett blad. Oslo avdeling av Norges Funksjonærforbund 50 år Da Oslo avdeling feiret sitt 50-årsjubileum i 1955, var den igjen en stor og aktiv avdeling. Lokalene i Chr. Augustsgt var flittig benyttet som klubb- og møtelokaler, og foreningen var igjen blitt en viktig sosial og kulturell institusjon for medlemmene. Avdelingens formann i 1955, Per Jalm, avsluttet sin tale under jubileumsmiddagen med følgende ord. «Måtte foreningen alltid vise et ansikt og føre en linje i sitt arbeid i pakt med tidens krav; i samarbeidets ånd og i forståelse med Norges Funksjonærforbunds øvrige avdelinger.» Samarbeid og kontorfellesskap Samarbeidet med Forbundet var tett, og Forbundet overtok rimelig nok mye av den lokale avdelingens oppgaver vis a vis arbeidsgivere og myndigheter. B1.a. ble det inngått hovedavtaler med Norsk Arbeidsgiverforening og Papirindustriens Arbeidsgiverforening fra Da Forbundet først leide lokaler i, og senere Fra K.F. s 50-årsjubileum 5. mai kjøpte Skovveien 20, dannet Osloavdelingen kontorfellesskap med Forbundet og satte inn, på den tid, den ikke ubetydelige summen kr ,- i en pantobligasjon i Skovvn. 20. Med en kontrakt av 1. juli 1964, fraskrev Osloavdelingen seg retten til returkontingent, mot at Forbundet overtok lønnsforpliktelsene overfor avdelingens ansatte sekretær Jorun Ovesen. Avtalen innebar også at Forbundet skulle stå for Osloavdelingens kontordrift. Lokalene i Chr. Augustsgt ble leiet ut. Ordningen som opprinnelig skulle styrke og rasjonalisere Osloavdelingens drift viste seg med tiden å skape forvirring blant avdelingens medlemmer. Spesielt fikk nye medlemmer og bedriftsklubber problemer med å skille mellom Forbundets sekretariat og Osloavdelingen, i det en rekke oppgaver som avdelingen tidligere hadde tatt seg av, nå ble utført sentralt. Sett i lys av at flere personer besatte stillinger og verv, både i Norges Funksjonærforbund og i Osloavdelingen samtidig, var dette ikke så rart. Men da Norges Funksjonærforbund flyttet fra Skovveien i 1983 og videre til Lakkegata i 1985, fulgte Osloavdelingen med. 11

12 Dessverre er en god del av avdelingens protokoller og andre papirer fra disse årene forsvunnet i forbindelse med disse flyttingene. Men det virker som det, etter en god start etter krigen, ble en almen stagnasjon både i medlemsutviklingen og i engasjementet i 60- og 70-årene. Avdelingen hadde ikke lenger eget blad, det ble avholdt få medlemsmøter og på årsmøtene var det tynt fremmøte. Man levde et stille indre liv med de medlemmer man hadde, og var ikke så opptatt av å vokse som man tidligere hadde vært. Nedgangstid i foreningslivet Osloavdelingen fikk nok også sin del av den stagnasjon som mange organisasjoner opplevde utover i 70-årene. TV-alderens inntog fikk mye av skylden for manglende oppslutning på medlems- og årsmøter. Men man skal ikke se bort fra at mange av de merkesaker man tidligere hadde kjempet for var brakt vel i havn. Det var ikke så mye å sloss for lenger. Den velstandsøkningen som fant sted med varierte sosiale tilbud utenfor foreningslivet økte, kortere arbeidstid førte til mere fritid sammen med familien, i det hele førte den alminnelige velstandsøkningen til at man opplevde en stor endring i samfunnsformen på slutten av 60- tallet og utover på 70-tallet. avdelingen ikke var seg selv særlig bevisst, kan nevnes at da Oslo avdeling fylte 75 år i mai i 1980, ble dagen overhodet ikke markert, selv ikke i «Funksjonæren» ble det nevnt med ett ord at Forbundets eldste og største avdeling jubilerte. I 1981 mottok avdelingen oppsigelse fra «Jegerkorpsets soldatforening» som hadde leid Osloavdelingens kontorer i Chr. Augustsgt 5 siden Den gamle kontrakten fra 1964 med Forbundet ble tatt frem, og styret nedsatte en komite som skulle vurdere hvorvidt avdelingen skulle avslutte kontorfellesskapet med Forbundet og igjen benytte de gamle kontorene i Chr. Augustsgt. I 1984 endte denne saken med at kontorene ble leid ut på nytt, og Osloavdelingen reforhandlet avtalen med Forbundet. Man skulle fremdeles kjøpe tjenester av Forbundet, men Osloavdelingen skulle også motta en del av returkontingenten. Pantobligasjonen ble innløst, avdelingens Hjelpekasse som det ikke lenger var bruk for pga endrede trygdeformer, ble nedlagt, og midlene ble overført til et grunnfond. En del av pengene ble øremerket som midler til å ruste opp avdelingen igjen. Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund Men stiftelsen av Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund i 1977 medførte også en ny tid for Norges Funksjonærforbund, og førte etterhvert til et naturlig generasjonsskifte både i ledelsen av Forbundet og ute i avdelingene. Det går ned og det går opp «Lønnsstoppen» i 1979 åpnet øynene for mange uorganiserte, og Osloavdelingen fikk sin del av medlemsøkningen. Men det er likevel først utover i 80-årene avdelingen igjen begynte å røre på seg. Som eksempel på at 12

13 - Informasjon og kommunikasjon - Opplæring/kursvirksomhet - Medlemsverving - Tillitsmannsstrukturering Formann i 1985, Per-Einar Uldalen under jubileumsmiddagen på Hamar. Vendepunkt Avdelingen hadde på dette tidspunkt i underkant av 1200 medlemmer og man nærmet seg 80-årsdagen 5. mai Styret besluttet at dette jubileet skulle feires og inviterte bedriftsklubbene til formannskonferanse på Hamar i september med innlagt jubileumsfeiring. På konferansen ble følgende temaer belyst: - Målsetting for avdelingen og klubbene - Strukturering av egen virksomhet Ti1 selve jubileumsfeiringen 14. september ble Forbundets «grand old man» O. de Lange invitert sammen med Norges Funksjonærforbunds formann, Trond S. Olsen, nestformann Henry Langli og ansatte i sekretariatet. Avdelingen hadde våknet opp av «Tornerosesøvnen» ble et meget aktivt år for avdelingen. I tillegg til jubileumsfeiringen avholdt man et weekendseminar for styret hvor man på oppdrag fra NOFU's organisasjonspolitiske utvalg, utredet et utdanningsfond. Man opprettet en fadderordning for bedriftsklubbene og satte igang arbeidet med å lage et lite informasjonshefte til bedriftsklubbene. Utover i 80-årene var Norges Funksjonærforbund i vekst, og mange av sakene som ble behandlet i Forbundet, ble tatt opp til diskusjon i Osloavdelingen. Avdelingen satte i gang vervekampanjer med jevne mellomrom. Man avholdt flere medlemsmøter i året med tema som berørte medlemmene, både som fagorganiserte og som arbeidstakere, og styret lagde årlig en handlingsplan for avdelingen. Det ble i disse årene lagt stor vekt på tillitsmannsopplæringen, og avdelingen var flittig bruker av YSFWS kurstilbud i tillegg til Norges Funksjonærforbunds egne kurs. Avdelingen holdt forøvrig sitt første organisasjonskurs i 1952 med 22 deltakere. Også i de senere årene har avdelingen igjen avviklet egne kurs for bedriftsklubbene. I juni 1986 døde avdelingens mangeårige formann ( ), Oddvar Sundberg. Siden 1978 hadde han vært ansatt som kontorleder i Forbundets sekretariat. I tillegg tok han seg av en del praktiske gjøremål for Osloavdelingen. Avdelingen fikk, etter en ny avtale med NOFU sentralt, ansatt sekretær på deltid fra juni På begynnelsen av 90-tallet viste medlemstallet jevn stigning. I januar 1990 var medlemstallet Dette var steget til 2400 pr. 13

14 oktober 1993 og avdelingen hadde ved begynnelsen av 1994, 79 bedriftsklubber. Dagens Osloavdeling Avdelingen ser nå ut til å ha funnet en arbeidsform som fungerer i forhold til bedriftsklubbene. Avdelingen arrangerer flere temamøter årlig, har en juleavslutning for medlemmene, og man avholder en årlig samling/kurs for lederne i bedriftsklubbene med forskjellige tema. Etter vedtektsendring på kongressen 1991 er det nå avdelingene som forestår de årlige tariffkonferansene i NOFU. Oslo avdeling avholder disse i samarbeid med sekretariatet. I tillegg til Osloavdelingens bedriftsklubber har Årdal, Svalbard og Lillestrøm avdelinger deltatt på Osloavdelingens tariffkonferanser. Epilog Vi er nå kommet midtveis i århundredes siste ti-år og frem til avdelingens 90-års-dag. Avdelingens styre arbeider stadig med nye områder og prøver nye veier. Nøyaktig 90 år etter stiftelsen innbyr de til dannelse av en egen «klubb i klubben» for enkeltmedlemmene i avdelingen. Det skal bli spennende å se hva denne knoppskytingen kan bringe med seg. Mye vann er rent ut i havet siden «Pelleringutta» startet det hele: - fra 11 mennesker på det første møtet til avdelingens 2658 medlemmer og 88 bedriftsklubber ved inngangen til Fra å spille en stor sosial og kulturell rolle i medlemmenes fritid i 20- og 30-årene til de mer faglige opp gaver i dagens samfunn. Utfordringene ligger foran oss - 90 års historie bak oss! Under utarbeidelsen av denne beretningen er det i alt vesentlig gamle protokoller og årganger av «Kontorfunktionæren» og «Funksjonæren» som er brukt som kilder. Følgende ord er fremkommet ved flere anledninger: FLUCTUAT, NEC MERGITUR! «Det går opp og det går ned, men aldri under!» Kanskje kan dette stå som en erkjennelse for avdelingen, også for fremtiden, disse ordene som egentlig er byen Paris sitt motto. Formannskonferanse og 80-årsjubileum. Utsnitt av deltakere fra bedriftsklubbene. 14

15 Jubileumsberetning Oslo avdeling 100 år Regionsmøte på Sanner Hotell FLUCTUAT, NEC MERGITUR! Med disse ordene ble 90-års beretningen om Oslo avdeling avsluttet for 10 år siden, og for avdelingen har veien videre stort sett bestått av at det har gått fremover. I årsberetningen for 1995 kan man lese: Oslo avdeling fylte 90 år i 1995 og dette ble feiret med stil 5. mai. 75 medlemmer og ansatte i sekretariatet deltok i selskapet på Hotel Continental. Før middagen var det foredrag av Jon Ivar Johansen med tema: Medarbeideren som kapital. Under middagen var Kjell Halvorsen toastmaster og Karin Hermansen fortalte om Oslo avdelingens historie. Festtalen ble holdt av avdelingens leder Lorang Jensen. NOFUs Såmannspris ble tildelt Karin Hermansen og Knut Torgersen. Av aktiviteter ellers i jubileumsåret ble det avviklet Tariffkonferanse, Egen klubb for enkeltmedlemmer i Oslo avdeling kom på bena med et interimsstyre allerede i mai 95. I oktober ble det avholdt seminar på Klækken Hotell med deltakelse av 26 medlemmer og med tema Arbeidsmiljøloven i utvikling muligheter og konsekvenser. I tillegg deltok 86 av avdelingens medlemmer på diverse NOFU/YS-kurs. Året ble avsluttet med julebordtur med båt til Fredrikshavn, 44 medlemmer deltok og tema var: Hva er god personalpolitikk. Avdelingen var representert med 3 medlemmer på NOFUs landsstyremøte. I februar 1996 var medlemstallet steget til 2817 medlemmer og 90 bedriftsklubber. En stigning, som gjenspeiler seg i aktivitetene i avdelingen. Avdelingen er representert i mange verv i NOFU sentralt, bl.a. med representanter i hovedstyret, organisasjons- og strukturutvalget, vedtektsutvalget, valgkomite, kontrollkomite og stipendieutvalget. I 1996 deltok 184 medlemmer på NOFU/YS-kurs og avdelingen fortsatte med temakvelder for medlemmene. 15

16 Også i 1996 ble det avholdt julebordtur med Stena Line, tema for foredrag og diskusjoner var Hvordan er NOFU som organisasjon bygget opp. På årsmøtet i 1997 ble det lederskifte, Turid Hegre fra Nera AS ble valgt til ny leder etter Lorang Jensen. Hun ble den andre kvinnelige leder i avdelingens historie, etter Anbjørg Jensen som satt som leder fra1989 til På NOFUs kongress i april 1997 ble ny ordning med avvikende årsdrift for avdelinger og bedriftsklubber vedtatt. Etter de nye vedtektene ble landet delt i 7 regioner som skal avholde årlige regionsmøter i november. Oslo ble egen region. Kongressen skal heretter bestå av 120 deltakere som skal velges av regionsmøtene. Fra september igansettes Oslo avdeling nyhetsbrevet NOFU-nytt, og dette sendes til alle medlemmer i avdelingen. Avdelingen vokser fortsatt utover 90-tallet og teller ca 3200 medlemmer da Funksjonæren i nr 1/98 har overskriften, Oslo er i støtet, over et 2-siders oppslag. Her antydes at Oslo avdeling har funnet sin nisje i NOFUsystemet, nemlig med målrettede temakvelder som samler medlemmene. Da avdelingen inviterte til tema Avtalefestet pensjon AFP var oppslutningen så stor at den ene kvelden ble til 3 samlinger. Avtalefestet pensjon, forhandlet fram mellom partene i arbeidslivet, var et høyst aktuelt tema da som nå. I perioden september 98 til september 99 avholdes 4 medlemskvelder med så varierte tema som: Personlig kvalitet, YS framtidige struktur, Kompetansereformen og Lønnsoppgjøret så langt. I november 1998 er NOFU igjen på flyttefot, YS sentralt har lenge ønsket et YS-hus og flere organisasjoner flytter med til Brugata, også nå følger Oslo avdeling med på flyttelasset til NOFU sentralt. Avdelingen har fremdeles avtale med NOFU om kontoradministrative oppgaver. I 1998 opprettes NOFU Ungforum, og Oslo avdeling får sin representant i dette. Da forbundsleder Knut-Ove Kjelkenes trakk seg som forbundsleder i NOFU på landsstyremøtet i mars 1999 overtok 1. nestleder, Oslo avdelings medlem Inger-Lise Rasmussen, ledervervet. En milepel i NOFUs historie, hun ble første kvinne ved roret i NOFU-skuta. Inn i det nye tusenåret fortsetter avdelingen sin ekspansive utvikling og årsberetningen for forteller om stor aktivitet med 12 ordinære styremøter, to to-dagers arbeidsmøter og to møter med forberedelser til Landsstyremøtet med de valgte representantene til dette. I tillegg avholdes faste arrangementer som tariffkonferanse og regionsmøte. 120 medlemmer deltar på diverse kurs. I denne Temakveld for Oslo avd

17 perioden blir det vedtatt å utvide aktivitetene og i mai 2000 ble det arrangert dagstur for avdelingens pensjonister til Vakre Värmland, noe som ble positivt mottatt. I tillegg til pensjonistturen arrangeres medlemskvelder/ temamøter og to to-dagers seminarer med tema Arbeidslivet er det farlig? og Personalpolitikk samarbeide mellom ledelsen og tillitsvalgte dette året. Tanken kan nok slå en er Oslo avdeling igjen i nærheten av glansdagene før siste verdenskrig? Fagbevegelsen er i stadig endring, så også NOFU. På kongressen i april 2001, hvor Oslo avdeling møter med 16 representanter, vedtas ny organisasjonsmodell, årlige landsmøter skal erstatte kongress og landsstyremøter. Igjen endres avdelingens regnskapsår, nå tilbake til å følge kalenderåret med årsmøter i februar. Det første landsmøtet ble avholdt i november samme år med 11 representanter fra Oslo avdeling. Time-out for Oslobenken på NOFU s Landsmøte i Stavanger I 2003 har Oslo avdeling 134 bedriftsklubber, men av svært varierende størrelse, fra 3 medlemmer og oppover. Det opplyses at 89 bedriftsklubber har tillitsvalgt, 24 har kontaktperson og 21 bedriftsklubber er uten tillitsvalgt eller kontaktperson. I 230 bedrifter har avdelingen 1 eller 2 medlemmer og hele 521 medlemmer, av en total medlemsmasse på 3500 pr , er direkte medlemmer uten oppgitt bedrift. Kanskje synd for disse at forsøket med en klubb for direkte medlemmer i avdelingen strandet etter kort tid. I 2003 skriver revisor i sin beretning at styret ser ut til å ha god oversikt, regnskapet viser overskudd på ca kr ,- som foreslås avsatt til jubileumsfond. Regnskapet viser ellers at avdelingens driftskostnader beløper seg til kr ,- hvorav kr ,- gikk til direkte medlemsrettede tiltak som medlemsmøter, temakvelder, klubbstøtte, kurs og NOFU-nytt. Det medgikk ca kr ,- til vedtektsfestede møter. Avdelingen ser framover og har avsatt kr ,- til feiring i forbindelse med 100-årsjubileet i I 2003 ble det brudd i forhandlingene om fornyelse av Funksjonæravtalen og Salgsfunksjonæravtalen mellom NOFU og NHO. Det er første gang i Funksjonæravtalens 52-årige historie at man ikke kommer til enighet i forhandlinger eller under meklingen og at medlemmer tas ut i streik. Striden gjaldt kravet fra NOFU om innføring av Pendelvoldgift som tvisteløsningsmekanisme der lokale forhandlinger ikke fører fram i meklingsrunden. Streiken som bryter ut 16. oktober, berører ca NOFU-medlemmer og ca 1000 Prifoog YTF-medlemmer. Første pulje som tas ut i streik er ca 350 NOFU-medlemmer og 100 Prifo og YTF- medlemmer i øl- og mineralvannsbransjen. Senere tas ytterligere samme antall ut i kjøttvarebransjen, og ultimo oktober varsles ytterligere nye plassfratredelser. Etter dette opprettes kontakt mellom partene og søndag 3. november oppnås enighet. NOFU får ikke sin Pendelvoldgift, i stedet tariffestes det opprettet en rådgivende nemnd som skal gi anbefalinger i lønnsoppgjør som ikke blir løst lokalt eller gjennom organisasjonsmessige forhandlinger. Av NOFU vurderes dette som et fullverdig alternativ til Pendelvoldgift, man 17

18 Oslo avd. pensjonister på tur til Koster. er godt fornøyd med den nye avtalen, som i tillegg også har fått styrket lønnsbestemmelsene. Oslo avdelings medlemmer på Ringnes Oslo, Kristin Kvikstad og Arvid Strand, sto i front fra første stund under streiken og var i mange sammenhenger konfliktens stemmer og ansikter utad. På årsmøtet i 2004 ble det lederskifte i Oslo avdeling. Mangeårige nestleder Turid Stjernstrøm fra Norges Bondelag overtok som leder etter Turid Hegre. Den høye aktiviteten opprettholdes, og fra årsberetningen for 2004 kan nevnes at NOFUnytt utkom med 2 nummer, regionsmøte ble avholdt i mars med tilsammen 27 deltakere. Tema for regionsmøtet 2004 var Trygge arbeidsplasser, Sammenslåingen NOFU/ Kommunikasjons-forbundet, Kontrollkomiteens tanker rundt utforming av vedtektene og en Åpen post. På lønnskonferansen i april deltok 66 medlemmer, 52 fra Oslo avdeling og 14 fra Romerike avdeling. Årets pensjonisttur med 45 deltakere gikk av stabelen 25. mai, og turen denne gang gikk til Søndre Koster på Svenska Västkusten. Det ble avholdt 4 temakvelder, hvorav 3 i en serie med rådgiver Are Tomasgard fra 18 NOFU som foreleser. 174 medlemmer deltok tilsammen. I tillegg deltok 53 medlemmer på andre kurs i NOFU-regi. På NOFUs landsmøte i november møtte Oslo avdeling med 11 valgte representanter. Pr bestod Oslo avdeling av 112 bedriftsklubber med 3 eller flere medlemmer og 81 bedrifter hvor det er 1 eller 2 medlemmer.avdelingen har hatt en liten nedgang i medlemstallet og har tilsammen 3409 medlemmer. Mange av de rettigheter som våre forgjengere arbeidet for å oppnå for 100 år siden, er i dag selvfølgeligheter. Tidene har forandret seg, arbeidslivet likeså, men fagforeningens rolle i dagens arbeidsliv har på ingen måte blitt overflødiggjort, det er bare å lese aviser eller å bla i Funksjonæren for å få det stadfestet! 2005 er et viktig år i Norge, vår selvstendighet som nasjon skal feires utover hele året er et viktig år, ikke bare for 100-åringen Oslo avdeling som feirer seg selv, men også for NOFU som forbund, et forbund som slo seg sammen med Kommunikasjonsforbundet på Landsmøtet Oslo avdeling er NOFUs arnested og forløper det er et viktig moment å ta med når forbundets historie skal skrives!

19 Oslo avdelings styre i jubileumsåret 2005 Leder Turid Stjernstrøm Norges Bondelag Nestleder Svein Ivar Johansen AS Norsk Dental Depot Kasserer Stein Sele Leithe & Christiansen a.s Sekretær Odd Enger Byggmakker Lillestrøm Styremedlemmer Anne Koht-Norbye Senterpartiet Terje Karlsen Ringnes AS Varamedlemmer Sidsel Kjeldaas Salte Lilleborg AS Inge Bjerknes Kreftforeningen Foran fra venstre: Odd Enger, Turid Stjernstrøm, Stein Sele og Terje Karlsen. Bak fra venstre: Inge Bjerknes og Anne Koht-Norbye. Ikke tilstede: Sidsel Kjeldaas Salte og Svein Ivar Johansen. 19

20 veien videre...