I 5 q,g ',r s 4 r. a:.r. q.g g 6 +g P a is 1 b'

Transkript

1 I 5 q,g ',r s 4 r. a:.r. q.g g 6 +g P a is 1 b' a.6 q -)id 8 g r~..if:a. a 6:.c ir: 6 r;; 1 - I.,, > - M *i. -

2

3 Innhold DokumentMndteringssystemet Odin ved Byggesaksavdelingen i Bergen Kommune. Øystein Reigem 5... Multimedielaboratorium ved Humanistisk datasenter. Øystein Wgem ICAME Coilection of English Language Corpora on CD-ROM Prosjektet Interaktiv video for norsk som andresprak (IVANA). Kjell Morland Kalkmalenprosjektet og andre multimedieprosjekt. Øystein Reigem INVEI. Statoils interaktive system for sikkerhetsopplæring. Øystein Reigem The Cetedoc Library of Christian Latin Texts (CLCLT) on CD-ROM Øystein Reigem The Louvre. Volumes I-III fra Voyager Company Medlemmene informerer Product Channel a.s Holberg Multimedia Leserbrev Multimedia. plattformer. utstyr og programvare Brikker for multimedia. kompresjon og dekompresjon av levende video Gode produkter Digital levende video Bruk av farger pd dataskjermen Windows og farger. Øystein Reigem DVA-4000 tar steget inn i den digitale Reigem Asymetrix ToolBook 1.5. Vidar Helgds Multimedieplattformer for Windows. Dysfein Reigem MPC og Reigem QuickTime og Movie.filer. Øystein Reigem Sony viser utviklings verkt;^ for CD-ROM XA. Øysfein Reigem Multimedieprodukter for UND(.maskiner. Pdl Espen Reinerfsen Litt om standard grafisk brukergrensesnitt under X-windows Skannere Skannere for dias. negativer og transparenter... 54

4 Videoplate LaserDisc preveplater Micro Vitec PLC Video Time Limited ToolBook multimedieapplikasjoner Nec videoarkiv for TV-reklame Pioneer overskrivbar videoplatespiller CD JVC med halv-heyde write once CD-ROM-stasjon CD-R - innspillbar CD TDK med skrivbar CD-plate Personal RomMaker. et CD-ROM premasteringsystem fra JVC Magnavox/Philips med hyggelig CD-ROM-spiller Portable CD-ROM-spillere God sakeprogramvare for CD-ROM Artikler pi3 CD-ROM Oversikt over CD-ROM-databaser CD-autochanger fra Pioneer. Øystein Reigem PhotoCD Disk Hitachi harddisker med h0y kapasitet GB 5 1/4" overskrivbar? Rask 5 1/4" magnetooptisk Bokanmeldelse The European Multimedia Yearbook Øystein Reigem Konferanser - seminar Innmeldings/Endnngsskjema... 79

5 Kjære OLUFF-medlem! Vi er seint ute med medlemsbladet denne gangen. Det ble mars 92 far vi fikk laget ferdig dette siste nummeret for 91. Men det måtte bare bli slik for at det skulle gå i hop med andre arbeidsoppgaver. Til gjengjeld har vi fått med mye interessant stoff. Siden forrige nummer er NAVFs edb-senter for humanistisk forskning blitt til Humanistisk datasenter. Senteret er ikke lenger underlagt NAVF og mdef for Humanistisk Forskning (RHF), men er blitt en del av UNIFOB, som er Universitetet i Bergen sin stiftelse for eksternt finansiert forskning. RHF vil fortsatt bidra med midler for nasjonale oppgaver, men ellers vil senteret i stor grad utfare prosjekter for Universitetet i Bergen, og da særlig de humanistiske fagene. Med omleggingen er det blitt en del endringer i Humanistisk datasenters virksomhet. B1.a er det bestemt at senterets hovedtidsskrift - Humanistiske Data - skal nedlegges i sin nåværende form og gå over til d bli et meldingsblad for senteret. OLUFF skal imidlertid fortsette i samme form. Dette nummeret av OLUFFs medlemsblad inneholder b1.a en god del stoff om plattformer for multimedia - særlig på maskiner med Intel-prosessor, men også på UNIX-maskiner. Den som er i markedet etter multimedieutstyr, kan også ha interesse av en oversikt over diasskannere som selges i Norge. Vi har derimot ikke fulgt opp temaet dokumenthdndteringssystemer slik vi har sagt tidligere. Redaktaren må tilstå at han tratnet grundig på emnet etter svak respons hos de fleste distributarer han kontaktet. Det var derfor forfriskende med et besak ved Byggesaksavdelingen i Bergen Kommune, som kunne vise fram en meget vellykket installasjon av et dokumenthåndteringssystem. Solskinnshistorien deles med dere lesere. En riktig sensasjon i dette OLUFF-nummeret er foravrig et leserbrev. Noe slikt har vi visst aldri fått far. (Les: Vi ansker mer respons fra og kontakt med medlemmene.) Ut fra tidligere erfaring er det dumt å annonsere hva som kommer av stoff i neste nummer. Vi tar sjansen likevel. Vi har nesten ferdig to kortfattede oversikter over hvem som selger CD-ROM-spillere og digitale optiske disker i Norge. De

6 som ikke finner glede i a lese om Statoils sikkerhetsoppkeringssystem i dette nummeret, kan prme Saga Petroleum ditto i neste nummer. Redaktaren vil og& rapportere fra en konferanse med et spennende tema, nemlig Virtual Reality International 2, som holdes i London i begynnelsen av april. Forhilpentligvis kan han fortsatt skjelne mellom fantasi og virkelighet etterpil. Vennlig hilsen aistein Reigem / /. OLUFF Iiitcressegmppe for optisk lagringsteknologi i undervisning, forskning og formidling Nr. 3, 1991, 4. drgang. ISSN Utgitt av: Humanistisk datasenter. Adresse: Harald Hdrfagresgt. 31. N-5007 Bergen. Tlf: +47 ( /55/56. Fax: +47 ( Nettadresse: Oystein@pchd.uib.no (bmker: Oystein Reigem). Portacom (UiO): Espen C. Orc Abonnement: kr for personer med tilknytning ti1 offentlig institusjon. Kr for person ansatt i bedrift. Redaksjon: Oystein Reigem (redaktar), Anne Lindebjerg. Redaksjonen avsluttet 10. mars Ansvarlig for elektronisk distribusjon: Anne Lindebjerg Forsidebilde: Oystein Reigem Sats: Xerox Ventura Publisher Mangfoldiggjering: Dupliseringsseksjonen, HF-bygget, Universitetet i Bergen.

7 OLUFF 3:91 5 Dokumenthåndteringssystemet Odin ved Byggesaksavdelingen i Bergen Kommune Øystein Reigem OLUFF har vært på besak ved Byggesaksavdelingen i Bergen Kommune og sett på deres nye byggesaksarkiv, som er implementert i dokumenthåndteringssystemet Odin. Systemplanlegger Haldor Haldorsen, tekniker Vivian Skaflestad og byggesakssjef August Vold var vertskap ved besaket. Bakgrunn S3 lenge en byggesak er under behandling i kommunen, vandrer den mellom ulike instanser, og nye dokumenter kommer til underveis. Etter at avgjørelsen er falt, blir saken arkivert, men svært ofte dukker det opp behov for 3 ta fram igjen sakspapirene, f.eks i forbindelse med klagesaker, bygging p3 nabotomt, rettsaker, kjøp og salg av eiendom, tilbygg, endringer, osv. Byggesaksavdelingen i Bergen Kommune (en avdeling som som sorterer under Kommunalavdeling Byutvikling) har et arkiv over byggesaker som tilsvarer fem mill A4-sider - lagret i Bergen Radhus' kjeller. En regner med at ca 75% av sakene fortsatt er aktuelle, dvs at det vil bli nødvendig 3 hente fram opplysninger om disse minst &n gang. Arkivet er altcd i høyeste grad et bruksarkiv, og en ville ha stor nytte av et system som kunne bedre tilgangen til dokumenhnassen og gi en mer kompakt lagring. I tillegg ti1 det som har med volum og tilgang 3 gjøre, har Byggesaksavdeiingen et annet, meget viktig problem med det gamle arkivet. Som ved c3 mange andre bruksarkiv er dokumentene utsatt for slitasje. Gamle kart og andre dokumenter i store format taer simpelthen ikke all bretting og handtering de blir utsatt for gjennom Arene. Noe av materialet i arkivet er mikrofilmet. Det mikrofilniete materialet kan lagres kompakt og er p3 mange mater greit 3 handtere og hente fram. Imidlertid er det et par grunnleggende problemer med denne teknologien. Mikrofilm er ikke malfast, dvs at en ikke kan ta utgangspunkt i mikrofilmet materiale dersom en snsker 3 beregne lengder og areal direkte fra tegninger. Mikrofilm gir heller ikke sd god gjengivelseskvalitet en kunne mke. Bergen Kommune hadde ogsd et annet problem i forbindeise med mikrofilming. Et stort plankamera, som var nodvendig for mikrofilming av store format, hadde lenge skrantet, og gikk etter flere reparasjoner omsider i stykker. Et nytt kamera ville kostet nesten 1/2 mill. Disse pengene kunne kanskje brukes bedre i en investering i ny digital teknologi. Løsningen - et dokumenthåndteringssystem I løpet av 1990 ble det bestemt at Byggesaksavdelingen skulle satse p3 et dokumenth3ndteringssystem, dvs et integrert nettverksbasert flerbrukersystem med digital skanning og lagring av dokumentene. Bak denne besiutningen l3 en lang prosess. Systemplanlegger Haldor Haldorsen, som er den mest sentrale personen i forbindelse med anskaffelsen av systemet, sporer inspirasjonen tilbake til deltakelsen p3 et edb-seminar om tekst-arkiver som Den Norske Dataforening arrangerte p3 Lillehammer i 1990.

8 6 OLUFF 3:91 Rundt hsskiftet 90/91 hadde avdeiingen kontakt med en rekke distributmer av dokumenthilndteringssystemer, bade PC-baserte systemer og tyngre utgaver (Unix). En oppdaget imidlertid at de PC-baserte systemene ikke var kraftige nok. PC-systemenes driftssikkerhet var heller ikke helt god. (Red anm: Kan vennligst distributører av PC-baserte systemer ta opp hansken? Er PC-systemer for svake, eiler har det evt skjedd en utvikling de siste 15 milnedene?) En hadde imidlertid ingen tilsvarende institusjoner i3 henvende seg til for i3 fd erfaringer. Sd vidt de ansatte ved Byggesaksavdelingen vet, har ingen andre kommuner i Norge ennd satset pa dokumenthilndteringssystemer basert pd optisk teknologi. Valget falt pd Odin-systemet, som produseres av GN FileTech as i Danmark. Salget gikk gjennom den norske distributøren av systemet - Norsys AS, som er et firma i DataKunnskap-gruppen. Den mdvendige tilpasning av systemet ble ogsd gjort av Norsys, etter spesifikasjoner utarbeidet ved Byggesaksavsdelingen. Avdelingen har selv vært med i utviklingsarbeidet, slik at det var et nøkkelferdig produkt som ble tatt i bruk ved oppstart i august -91. Ndr en legger et manuelt system over pa data, apnes gjerne utallige muligheter for kobling og integrering mot andre systemer og funksjoner, nye brukergrupper og bruksmdter, osv. Byggesaksavdelingen valgte d føre en nøktern linje. I første omgang skulle ikke systemet ha annen bruk enn det gamle, manuelle arkivsystemet. Systemkonfigurasjonen i dag Kommunalavdelingens Odin-system bestar i dag av to HP 9000 Apollo arbeidsstasjoner med Unix. Dette er den maskintypen som GN i utgangspunktet baser sine systemer pa. Maskinene er knyttet sammen med et Ethernet og kommuniserer vha TCPIIP-protokollen. Den ene maskinen stq som en skanningstasjon. I tiilegg er denne maskinen hovedm,askinen i systemet, b1.a med ulike tjeneroppgaver. Den andre maskinen brukes ved kontroll av det innskannede materialet, innlegging av søkekriterier og saking. Apollo-maskinene i systemet har MB RAM. Hver sak er ofte pd flere titails sider, og med de krav til aksesstid brukerne stiller, er det nødvendig med sdpass mye minne pd hver arbeidsstasjon. Skanningen gjøres pd en Fujitsu 3095 M-skanner, som har en oppløsning pd 400 dpi. En bruker den høyeste oppløsningen pd kart med mye koter, men ellers skanner en oftest pd 200 dpi. Skanneren har ogsd en arkmater. Selv om materialet er svært inhomogent, forekommer serier av likt utseende materiale, og da kommer arkmateren til nytte. Da systemet ble bestilt, ble det satt som betingelse at responstiden ved framhenting av et dokument skulle være maksimum 20 sekunder. (Ett dokument kan som sagt bestd av mange sider.) Responstiden har i praksis vist seg d ligge rundt 4-10 sek. De skannete dokumentene blir komprimert ved kilden, dvs pa hovedmaskinen. Det er dermed komprimerte bildefiler som lagres og sendes over nettet. Selv ndr systemet blir utvidet, regner en ikke med d fd problemer med nettkapasiteten, sd lenge det er komprimerte dokumentsider som sendes over nettet. En del dokumenter som skal skannes, er større enn A3. Disse md skannes inn i deler. Systemet har ikke noen funksjoner for sammenliming av delene, men ellers kan skannete dokumentsider manipuleres pd en rekke mdter - rotering 90" (slik at en f.eks kan rette opp liggende sider som er skannet staende), zoom,

9 OLUFF 3:91 7 Dump av skjermbilde i ODIN. Grunnplan av enebolig.

10 8 OLUFF 3:91 panorering, endring av svart-hvitt terskelverdi (gir seg utslag i at streker blir litt slankere eller fetere), m.m. All slik bildehandtering g& svært raskt pd Apollostasjonene, si% systemet er meget behagelig d bruke. I Odin er et dokument et objekt (objekt i tradisjonell forstand, ikke som i «objektorientert system») med flere Sper filer/informasjon. Odin-systemet kan ogsd importere og eksportere mange filtyper, bdde raster, vektor og tekst. Systemet kan ta de fleste kjente grafiiormater, tekstformater, AutoCAD, etc. Odins programmeringssprdk er et script-spr&, dvs at programmeringen gjøres ved smdprogrammer (scripts) spredt utover i systemet. Prinsippet ligner objektorientert programmering. Den nye versjon 4.1 av Odin har forøvrig et nytt, ((ordentlig» objektorientert programmeringsspr&. Nært forestående oppgraderinger av konfigurasjonen Systemet blir nd koblet til kommunens hovednett, slik at det kan n& via PC'er plassert omkring pd avdelingen (og evt andre avdelinger). Vha programvareproduktet PC Odin, kan Odin-systemet kjøres fra PC'er under Windows eller med PC'er som X-teminaler (dvs under X-Windows). En vil da følge OSFII Motif-standarden. Dette er i t~dd med kommunens filosofi og satsing pd standarder. Heiier ikke i kommunikasjonen med PC'ene regner en med noen overbelastning av nettet. En har kjøpt 12 PC-Odin-lisenser, slik at 12 saksbehandlere vil kunne nd systemet fra sine PC'er. Nært forestdende er ogsd en oppgradering av Odin fra versjon 3.5 til 4.1. Innenfor prosjektets ndværende budsjett tar en sikte pd d utvide til fire write-once diskstasjoner. Odin-systemet, slik det er levert Byggesaksavdelingen, har ikke OCR. En vil imidlertid benytte et frittstdende OCR-system, som f.eks Omnipage for Windows. En vil dermed kunne kjare OCR fra PC og mot Odin-data. OCR-installasjonen vil snart bli satt i drift. Framtidige utvidelser au systemet I dag handterer Byggesaksavdelingens system ikke store formater helt tilfredsstillende. Store kart md skannes i biter med maksimal størrelse A3. Ogsd andre avdelinger under Kommunalavdeling Byutvikling har bruk for skanning av store formater. Oppmdlingsavdelingcn (Kommunalavdeling Teknisk utbygging) holder i dag pd d digitalisere kart for hele Bergen og ønsker d styrke AO-delen. For d mote dette feiiesbehovet, satser en pd d utvide systemet med en innskanningsstasjon nr 2, og denne skal ha en AO-skanner. En vil ogsd anskaffe en AO-plotter. Dette vil vaere en fargeplotter, slik at en skal kunne skrive ut igjen bearbeidete kart. Ved d satse pd fellesbruk for flere avdelinger, vil deler av finansieringen kunne tas over andre budsjetter. En tar ogsd sikte pa d etablere enda en skanningsstasjon, slik at en totalt kommer opp i to A3-stasjoner og en AO. Det kan ogsd være aktuelt d utvide antaii PC-lisenser, slik at flere saksbehandlere får tilgang til systemet. En publikumstjeneste med eget utstyr kar. ogsd komme pd tale (se lengre nede).

11 Dump av skjermbilde i ODIN. Utsnitt m reguleringsplan.

12 10 OLUFF 3:91 D~mp av skjermbilde i ODIN. Innzoomet detalj fra forrige bilde.

13 Organisering av dafa i sysfemef Alle de aktuelle dokumentene i en sak blir skannet - ogsil tekstdokumenter produsert ved kommunen, selv om disse i prinsippet kunne vært tatt fra tekstbehandlingsfilene. En ser imidlertid ikke noen gevinst i il gjøre dette i dag. En byggesak best& av fem typer dokumenter (i hvert fall i Bergen Kommune): 1) søknader, 2) uttalelser, 3) avgjørelser (byggetillatelse eller avslag), 4) papirer i forbindelse med bygningskontroll (gjort av bygningsrad eller fylkesmann) og 5) tegninger, kart. Disse fem gruppene med informasjon ligger organisert som fem dokumenter i Odin. Et dokument i Odin kan altsa stamme fra en rekke papirdokumenter, som hvert bestar av opptil flere enkeltsider. En type dokumenter som ikke legges inn i systemet, er protester (selv om disse, som alt det andre materialet, er offentlig tilgjengelig). Om noen msker tilgang til disse, ma de fortsatt hentes fra det manuelle arkivet. Publikum er mest interessert i den siste gruppen opplysninger i systemet - tegninger og kart. I kommunen er en mest interessert i uttalelsene (f.eks i forbindelse med naboer som klager og byggetillatelser og -avslag). Celve databasen som holder rede pa dokumentene, har en meget enkel oppbygning, med bare fire felt: - gards- og bruksnummer (numre) - saksnummer - adresse(r) - andre opplysninger I opplysningsfeltet skriver en b1.a hvilke(n1 type bygning(er) saken gjelder. Det er rikelig plass til data i hvert felt. Dette er nødvendig, da en og samme byggesak kan anga en hel rekke adresser eiier bygninger. Registreringspersonalet passer pa a registrere hver enkeltadresse, slik at det er lett A søke fram aiie byggesaker pa en bestemt adresse, selv om en av sakene gjaldt hele strøket eller byggefel tet. Det kan for en utenforstaende synes som om det er i knappeste laget med opplysninger (felt) i databasen, men brukerne av systemet har tilgang til andre databaser med ytterligere opplysninger (selv om disse ikke er integrert med Odin-systemet). Det er meget enkelt a søke i systemet. Systemet gir parallell søk i aiie feltene, og aiie ord er søkbare. Selv sett alene er denne forbedringen av tilgangen til materialet et stort framskritt for brukerne av arkivet. Innleggingsprosessen Siden september 1991 har en skannet materiale pa skanningstasjonen, og gjort kontroll og klassifisering (dvs databaseregistrering) pa den andre stasjonen. Arbeidet gjøres av sysselsatte. Da artikkelforfatteren besøkte Byggesaksavdelingen, var skannerstasjonen betjent av to operatører. (Umiddelbart virket dette litt rslott, men det kan være vanskelig a fa til en ergonomisk god arbeidssituasjon hvis en person skai betjene bade arbeidstasjonen og skznneren.) Operatøren som kontrollerte og la inn søkebegrep, hadde ikke problemer med 3 holde tritt med innskanningen. Av og til - nar resultatet var for darlig - sendte hun dokumenter tilbake til operatørene ved skanningstasjonen. Byggesaksavdelingen legger parallelt inn nytt og gammelt materiale. Av det

14 gamle materialet har en hittil lagt inn hele Arna, bortsett fra det som er mikrofilmet og det som er i AO-format. Det er i alt lagt inn saker. I papirform fyiler disse dokumentene ti arkivskap av gjennomsnittlig stmelse. Med de planlagte utvidelser av skanningskapasiteten vil det trolig ta minst fem Ar a legge inn alt materialet. En del materiale er vanskelig a lese inn med god kvalitet.!kerlig gammelt materiale (f.eks gulnede kart med bleket tegning og skriit) kan være problematisk. Ogsa nyere materiale kan være vanskelig, som f-eks skjema med svakt gjennomslag og tynne ark med skrift pa baksiden. Siden det skannes uten farger, kommer heiier ikke farger pa byggetegninger med (den aktuelle bygning er gjeme markert med rødt). Alt i alt er en likevel meget fornøyd, og mye av materialet - som falmete, gamle originaler - blir faktisk klart bedre i digital form. En tenker ikke i3 skanne det mikrofilmete materialet, selv om dette er teknisk mulig (med annen type skanner, riktignok). Skanning fra papir gir ogsa bedre resultat enn skanning fra mikrofilm. Annen bruk Siden systemet ogsa med rimelig brukbar kvalitet kan skanne foto og skrive resultatet ut pa papir, har en ogsa brukt systemet (eiler rettere sagt skanner- og printerfunksjonene) nar en har hatt bruk for sakspapirer med bilder. Dette har skjedd i forbindelse med saker i bygningsradet, f.eks klagesaker. Framtidig publikumssystem Ndr systemet er mer etablert, ser en for seg at publikum kan fd svar pd henvendelser raskere enn i dag. Materiale som ligger lagret i Odin, vil kunne gis ut i kopi til publikum i bpet av minutter. Med det manuelle arkivet vil kunden vanligvis mdtte vente til neste dag. 1 neste omgang kan det bli snakk om et selvbetjent publikumssystem. En ser for seg et menybasert system med enkelt tastatur - som i en minibank. Publikum vil da kunne søke fram og ta ut kopier av det de mker - xnot betaling, selvsagt. 1 tilfelle noen av leserne ser betenkeligheter ved at publikum blir gitt direkte tilgang til alt materialet: Praktisk talt alt materiale som ligger i Byggesaksavdelingens arkiv er offentlig tilgjengelig. Bare noen fp bygninger er unndratt offentlighet. Ved avdelingen ser en videre for seg at den digitale bsningen med tiden vil kunne betjene en rekke nye brukergrupper. Aktueiie brukere er brannvesen (tilgang til bygningstegninger), banker (omsetning av eiendommer), poiiti, osv. Driftssikkert system Odin-systemet har vært meget driftssikkert, og det gjelder bade maskinvare og programvare. I den tiden systemet har vært i bruk, har det fungert praktisk talt u ten problemer. Den eneste gangen det har vært nadvendig med personlig kontakt med Norsys, var da systemet ble oppgradert fra versjon 3.4 til 3.5. Eiiers har det vært tilstrekkelig med telefonkontakt. Økonomi Byggesaksavdelingen har brukt ca 1,4 mill kr pa systemet hittil. (Dette inkluderer ikke egen arbeidskraft ved planlegging, etc.) En hadde i alt 1,85 mill pa budsjettet

15 OLUFF 3:91 13 for prosjektet. Differansen vil bli brukt til to nye write-once-stasjoner, men ikke flere arbeidsstasjoner - det vil kreve nye midler. Kontakter: ByggesaksaadPlJngen, Kommunalavdeling Byutvikling, Bergen Kommune, Bergen Rddhus, 5017 Bergen. Tlf.: Norsys AS, Postboks 1230, N-5001 Bergen, Norge. Tif.: Fax GN FileTech as, Tempovej 35, DK-2750 Bailerup, Danmark. Tlf.: Fax: Multimedielaboratorium ved Humanistisk datasenter Øystein Reigem, HDs rnult irnedielab Det er i vinden i3 etablere multimedielaboratorier - lokaler med fint utstyr og programvare, som kan fungere som tverrfaglige smeltedigler for interaktiwideopedagogiske metoder og audiovisuelle teknikker, prøverm for 24 bits bildeprosjekter og rugekasser for digitalt animerte hovedlagsstudenter og doktorander med titler som cand MPC, dr JPEG og mag DVI. Enkelte starter til og med multimedielaboratorier uten prosjekter og personer, og dermed med lite praktiske resultater. Mulfimedielaboratorium og kurslokale Nb vi nil lager multimedielaboratorium ogsil ved Humanistisk datasenter (HD) (for det gjør vi nemlig), kan vi i hvert fall si at vi 'har bilde prosjekter og personer. Signe Marie Sannes L'ltaliano Interattivo er en videreføring av hennes og Espen Ores IV undervisningsopplegg for italiensk. IVANA-prosjektet er omtalt i en egen artikkel i dette bladet. ECUT-prosjektet er et tredje sprakundervisningsprosjekt (i spansk) som vil være lokalisert ved HD. Prosjektet er et samarbeid mellom MIT (Massachusetts Institute of Technology), Universitetet i Bergen og Romansk institutt ved universitetet. Prosjektleder er Ana Beatriz Chiquito ved Romansk institutt. I tillegg til Chiquito vil hovedfagsstudent Sigmund Tveit ved Stord Lærerhøgskole arbeide pa prosjektet. Et rent lokalt prosjekt skal utvikle en hypermedia prototyp rundt Ibsens Peer Gynt. I et prosjekt som HD utfører for NKKM (Norske Kunst- og Kulturhistoriske Museer), skal det utvikles databaseløsninger med digitale bilder, evt andre typer «multimediedata». Blant aktiviteter ellers vil det ogsil være et digitalt kartprosjekt. Ikke alle disse prosjektene vil bli lokalisert fysisk til laboratoriet, men vil i det minste være en del av et samlet miljø. Et nytt kurslokale vegg i vegg med lab'en gjør oss bedre i stand til i3 arrangere kurs og seminar, bilde innen multimedia og andre felt. Humanistisk datasenter holder fra før til i etg i Harald Hilrfagresgt 31 pil Nygilrdshøyden i Bergen sentrum. Laboratoriet og kurslokalet har fatt plass i en

16 14 OLUFF 3:91 nyoppusset 2. etg, som er nyervervet tilleggsareal. Espen Ore og Øystein Reigem har fatt kontorer pa samme plan i strategisk nærhet av laboratoriet. Disse to vil fil hovedansvar for henholdsvis PC- og Macdelen av laboratoriet. Utstyr Utstyret i lab'en er basert rundt to datamaskiner - en Macintosh og en IBM-kompatibel 486maskin. Muligens blir maskinstallen utvidet med en ytterligere IBMkompatibel maskin, og da blir denne gjeme en skannings- og OCR-stasjon (Omni- Page). Macintosh HD har fra fm en del utstyr, b1.a anskaffet i forbindelse med etableringen av senteret som Apple multimediesenter. I laboratoriet vil det likevel i stor grad bli plassert nytt utstyr. Utstyret i lab'en kan f.eks bli: - Mac Quadra - 20 MB RAM MB harddisk - Ekstern harddisk 600 MB - Kort for video overlay, geniock og framegrabbing (ColorSpace IIclFx, DVA-4000 eller kanskje nytt RasterOps) - Ekstern CD-ROM-spiller - MacRecorder - Hayttalere og/eller hodetelefoner - Videoplatespiller - Sony 3600 PAL og NEC - Fargescanner 600 dpi - Mikrotek ScanMaker 6002s - Apple laserskriver Ilg (grdtoneskriver) Windows For den DOSbaserte (dvs Windows) multimediestasjonen har vi valgt a satse pd Microsofts Multimedia PC (MPC) (uten at vi dermed vil si noe om hvilken multimedieplattform som er best pd PC-siden i dag): maskin - Confident MB RAM MB harddisk - Kort for video overlay, geniock og hamegrabbing - DVA Skjermkort med akselerator og 256 farger - trolig VRAM I1 (skal anskaffes) - Intern CD-ROM-spiller - %ny CDU Lydkort (d/a fra CD og filer, a/d ha b1.a mik, MIDI inn/ut og FM-synth) - Pro AudioSpectrum - Mikrofon - Hayttalere og/eller hodeteiefoner - Videoplatespiller - Pioneer :100 PAL og NTSC - Fargescanner 400 dpi - HP canlet Ilc - A3 fargeskriver - HP PaintJet XL (erstattes kanskje av en DeskJet 500C) - Nettverkskort (mot HDs lokalnett, samt nasjonale og internasjonale nettverk) (MPC'en har forresten vært litt problematisk. Da vi skulle teste styring av videoplatespiller, viste det seg at MPC bare har driver for Pioneer-spillere, og vi har bare spillere av merkene Sony og Philips. Sony kan ikke skaffe driver forelapig, og for Philips ser det meget tynt ut. (Se egen artikkel MMPC og videoplatespilleren.) Heldigvis er firmaene Pioneer Electronics Norge AIS og Product Channel kommet

17 oss til redning. Pioneer Mer oss en Pioneer 4300 multistandardspiiler gjennom det nye bergensfirmaet Product Channel a.s. (og litt pa deling med dette firmaet). Product Channel er et firma i DataKunnskapsgruppen som satser pa multimedia, og som ogsa viderefmer CD-ROM Norway's virksomhet. Se egen annonse i dette nummer av OLUFF.) Fellesutstyr Multimedielabora tonet disponerer og& et videokamera som kan brukes til frarnegrabbing via videokortene pa de to stasjonene. Kameraet er et Sony Handycam video Hi8 med en forsats slik at det kan ta 35mm dias. ICAME Collection of English Language Corpora on CD-ROM Humanistisk datasenter (HD) har utgitt sin farste CD-ROM. Platen inneholder ICAME-materialet - engelskspråklige tekster som HD i mange dr har distribuert pd magnetbånd og diskett. Tekstene er dels i ((rå. form, dels indeksert for tre ulike snkeprogram, som fnlger med u tgivelsen. OLUFF's host institution - the Nomegian Computing Centre for the Humanities (NCCH) in Bergen, Norway - has issued a CD-ROM containing the ICAME English language material. Knut Hofland, NCCH, and Stig ]ohansson, University of Oslo, were coordinators for the project. ICAME The International Computer Archive of Modern English (ICAME) is an organization of iinguists and information scientists working with English machine-readable texts. The airn of the organization is to distribute information about English language material available for computer processing and about research - whether completed or in progress - on such iinguistic material. The organization also manages an archive of English text corpora in machine-readable form, and makes this material available to research institutions. NCCH functions as seaetariat and clearing-house for the ICAME archive, and

18 16 OLUFF 3:91 distributes computerized Engiish-language corpora and corpus-related software. Once a year ICAME publishes the ICAME journal with artides and information on English computer corpora. There is also an electronic information service: Send a message with HELP in the Subject line to FILESERV@NORA.HD.UIB.NO and you wili receive information on how to access the file server. The server contains information on the ICAME material and «demo» fiies of text material. Confents The CPROM contains five Engiish language corpora: The Brown Corpus The Brown Corpus is made up of 500 text samples of some 2,000 words each and representing 15 categories of American English text printed in The Brown Corpus is available in a number of versions, with and without wordclass tagging, but only the untagged versions are available through ICAME. On the CD-ROM is found the untagged Bergen text versions I and 11, for MSDOC, Macintosh and Unix. Aiso included is a modified Bergen version I1 indexed by WordCruncher 4.4 and TACT for MSDOC and Free Text Browser for Macintosh. The LOB Corpus The LOB Corpus is a British English counterpart of the Brown Corpus and contains 500 samples of text material printed in Great Britain in The LOB Corpus exists in a number of versions, with and without word-dass tagging. The disc contains both tagged and untagged original text versions, for MSDOC, Macintosh and Unix. Included is aiso a tagged horizontal version indexed by WordCruncher 4.4 and TACT for MSDOC and by Free Text Browser for Macintosh. The Kolhapur Corpus The Kolhapur Corpus is an Indian English counterpart to the Brown and LOB corpora. It contains 500 text samples selected from English text printed in India in The Kolhapur Corpus contains the same text categories as the British and American counterparts, but the weighting and the internal structure of some of the text categories are somewhat different. The disc contains text versions for MSDOC, Macintosh and Unix, and a version indexed by WordCruncher 4.4 for MSDOS. The London-Lund Corpus The London-Lund Corpus contains 100 spoken English texts of some 5,000 words. The material is transcribed orthographically but with detailed prosodic markings. It represents a wide range of language categories, such as spontaneous conversation and commentary, spontaneous and prepared oration, etc. All the versions of the corpus on the disc contain the 13 new texts which have been added since the corpus was first made available. The disc contains an original text version for MSDOC, Macintosh and Unix. Also included is an edited version indexed by WordCruncher 4.4 and TACT for MSDOS and Free Text Browser for Macintosh.

19 The Helsinki Corpus of English Texts: Diachronic Part The Helsinki Corpus 4 English Texts, Diachronic Part, consists of a seledion of texts covering the Old, Middle, and Early Modem English periods, totalhg 1.5 million words. The disc contains a text version for MSDOS, Macintosh and Unix. It also containc I-file, 3-file and Il-file versions indexed by WordCruncher 4.4 and TACT for MS-DOS. Software Several software packages for text search and analysis are included. For MSDOS systems there are the WordCruncher search program Vim, and the freeware TACT program for searching, indexing and coding. For Mac users there is the the public domain index and search program Free Text Browser, and there is a C source code version for Unix (command line, no windows) of Browcer (QNDRX Browcer), the predecessor of Free Text Browser. Unix users may also use the HUM concordance and word list programs. Ail software mentioned here is included on the CD-ROM itself, except for Free Text Browser, which is supplied on a floppy disc. (Two of these programs are described in (Norwegian language) articles in Humanistiske Data - Word Cruncher in 3-89 and TACT in 1-91.) Disc material structure Due to differences in file format between the three operating systems involved (i.e. end of line characters), ail texts are stored in three versions on the disc. The disc volurne is divided in three main subdirectories, one for the MS-DOS fiies, one for the Macintosh fiies and one for the Unix files. Each directory contains a subdirectory for general information, and several for texts and programs. The reason for not including Free Text Browser on the disc, was that the company producing the disc was unable to format a disc with a mixture of Macintosh and non-macintosh file formats. (Some other CD-ROM production companies can.) The text fiies for the Macintosh version caused no problem, since they are stored in a Unix-like format handled by the Macintosh CD-ROM system extension. Executable program files (which have a non-empty resource fork) were problematic, however. Executable program files for Macintosh had to be supplied separa tely. Data volume The volume of the raw data on the disc is somewhat less than 100 megabytes. Due to the need for different text versions for the various operating systems and the additional indexed versions, the total amount of data on the disc is 690 megabytes. Preparing the material for the CD-ROM The coiiection of text copora was edited by Knut Hofland, NCCH. The WordCruncher versions of the corpora were prepared by Randall lones, Brigham Young University (Brown Corpus), Knut Hofland (LOB and London-Lund Corpora), Gerhard Leitner, Free University of Berlin and Knut Hofland (Kolhapur Corpus) and Merja Kyto, University of Helsinki (Helsinki Corpus). The files for the CD-ROM were converted to the Unix tar format and written to Exabyte tape.

20 18 OLUFF 3:91 Producf ion Production, i.e. premastering, mastering and replication, was done at PDO (Philips 6 Du Pont Optical). As of July 1991 PDO offered production with a turn-around time of 10 days for GBP 1150 (mastering), plus GBP 70 per working hour for premastering and GBP 2 a copy for orders in excess of 50 discs. The NCCH took advantage of a speciai offer later in the year (through Philips in Stockholm), and had 100 copies pressed at a total of GBP The deai was made through the PDO offices in London, and production carried out at the PDO plant in Germany. Price and condifions for use The ICAME CD-ROM costs NOK There are severai conditions that regulate the use of corpus material distributed through ICAME. Those who wish to buy the CD-ROM or any other version of the tex& must accept that the material is to be used solely for bona fide research of a non-profit nature. There are also restrictions on distribution outside of the researcher's institution and on the reproduction of texts. Commercial publishers and other non-acadernic organizations wishing to make use of the material must obtain permission from each individual copyright holder involved. Furfher plans If the CD-ROM proves saleable, the NCCH will publish an updated CD-ROM when new versions of the software are available. WordCruncher will be issued in a Windows version later this year, and may als0 appear in a Macintosh version. There are plans for a more robust version of TACT. Other programs (LEXA) may also be included in a second issue of the disc. A second issue will probably contain the same data, however. Con facf addresses: (Publisher/distributor:) Norwegian Computing Centre for the Humanities, Harald Hdrfagresgt. 31, N-5007 Bergen, Norway. Tel: Fax: icame@hd.uib.no. Philips 6 Du Pont Optical Company, Queen Anne House, 11 The Green, Richmond upon Thames, Suney TW9 IPX, UK. Tel: Fax: PDO DEUTSCHLAND GmbH, Klusriede 26, D-3012 Langenhagen 1, Germany. Tel: Fax: Philips Forsaljning AB, Interactive Media Systems, Stockholm, Sweden. Tel: Fax Also: P0 Box 441, Goteborg (fax: ) and 'P0 Box 50506, Malm6 (fax ).

21 OLUFF 3:91 19 Prosjektet Interaktiv video for norsk som andrespråk (WANA) Kjeli Morland, Humanistisk datasenter IVANA er et samarbeidsprosjekt mellom tre institutter /avdelinger ved Universitetet i Bergen. Prosjektet tar sikte pd d utvikle et ovingsopplegg for ungdom og voksne som vil tilegne seg norsk som andrespr& ut over det mest grunnleggende nivd. Prosjektdeltakerne Samarbeidspartmerne i prosjektet er: - Avdeling for norsk som andresprdk, Nordisk Institutt (heretter kalt ANA) - Humanistisk datasenter (HD) (tidligere NAVFs edb-senter for humanistisk forskning) - Universitetets Mediesenter (UMS). De tre institusjonene har høy kompetanse og erfaring innenfor de feltene som i prosjektet skal integreres i et undervisningsopplegg: - ANA ligger langt fremme i produksjon av læremidler for norsk for utenlandske studenter. - HD har gjennom flere iir opparbeidet spesialkompetanse innenfor interaktiv video, og denne kompetansen er ytterligere styrket gjennom samarbeid med førsteamanuensis Signe Marie Sanne, Romansk institutt, som i løpet av (med forskerstipend fra NAVF) har utarbeidet et undervisningsopplegg for italiensk pa interaktiv video. - UMS har bred erfaring fra medieproduksjon knyttet til undervisning, forskning og formidling, med TV og videoproduksjon som sitt viktigste arbeidsfelt. UMS er blant annet engasjert i to store fjernundervisningsserier pa NRK-TV: Tilfellet Tellus og Norsk Historie. Daglig leder og ansvarlig for systemering av pedagogisk programvare er Signe Marie Sanne. Ansvarlig for norsk og pedagogikk ler forsker Reidun Oanæs Andersen og førstekonsulent Gerd Manne, ANA. Edb-ansvarlig er førstekonsulent Espen S. Ore, HD. Video-ansvarlig er fmstekonsulent Arnt Brandseth, LTMS. Bakgrunn for prosjektet - behov og brukere Et stadig stigende antall fremmedspraklige har idag behov for a tilegne seg norsk sprak pa en slik mate at de kan finne seg til rette og fungere i det norske samfunnet: innvandrerbarn i grunnskolen og i den videregaende skolen, utenlanske studenter som fullfører sine studier ved norske læresteder, asylsøkere og flyktninger, voksne innvandrere, utenlandske forskere og fagarbeidere som skal delta i norsk arbeidsliv og forskning. Malgruppen for IVANA-prosjektet er primært utenlandske studenter som tar norsk som andresprak ved universitetet. Det læreprogrammet som skal utarbeides, vil bli benyttet for siste del av niva 1 og niva 2 (av 3) i norsk som andrespr&. Opplegget vil imidlertid være velegnet ogsd for andre grupper av fremmedsprilklige som har behov for intensiv undervisning i norsk sprak og en innføring i norske samfunnsforhold. Interaktiv video kan ogsd benyttes som et helt desentralisert alternativ og supplement til fjernundervisning. Opplegget vil derfor bli markedsført overfor andre brukergrupper, gjennom Sentralorganet for fjernundervisning for universitet og hagskoler, Utlendingsdirektoratet, UD, og Rddet for videregdende opplæring.

22 20 OLUFF 3:91 Ved læresteder i utlandet, der det undervises i norsk som fremmedsprak er det stor etterspmsel etter læremidler som kan gi innsikt i samfunnsliv og kultur. Norge har f.eks. over 20 sendelektorer ved universiteter i Europa. Ved University of Minnesota, University of Washington og St. Olav College, USA, begynner mellom 50 og 100 nye studenter i norsk som fremmedsprak hvert semester. Hvorfor og hvordan W skal brukes i prosjektet Det er naer sammenheng mellom et levende spr&.og det samfunn og den kultur dette spraket er en del av. Det spraklige utsagn, enten det er muntlig elier skriftlig, stk i en sosial og kultureli kontekst og preges av denne. I en muntlig kommunikasjonssituasjon der et budskap skal formidles, vil den spraklige uttrykksmaten (sprakfunksjonen) ta farge av selve situasjonen, samtalepartenes kjonn og alder, status og graden av fortrolighet mellom dem. Man oppforer seg og uttrykker seg ikke pa samme mate nar man snakker til sin sjef som nar man snakker til sin beste venn. Ekstralingvistiske elementer som mimikk og kroppssprak er ogsa viktige faktorer i muntlig kommunikasjon, og vil variere fra land til land. Sprakeleven/studenten rna ha innsikt i disse elementene for a kunne fungere hensiktsmessig i vanlige kommunikcjonssituasjoner. Mange fremmedspraklige i Norge lever pa siden av var kultur, fordi de har vansker med d forsta norsk sprakbruk og væremate, og fordi de ikke kjenner vare tradisjoner og holdninger. Det er derfor viktig at det utvikles læremidler som omfatter bade de kommunikative og de sosio-kulturelle aspekter ved sprakbruken, og som gir eleven/studenten mulighet til a forsta og beherske helheten i kommunikasjonssituasjonen. Interaktiv video gir mulighet for a skape en mer komplett læresituasjon for studentene, ved at de far bade se og hore de spraklig/sosiale situasjonene. 1 lprosje ros jekt et vil det bli laget en LaserDisc med inntil 36 minutter videofilm pr side. Videosekvensene vil bli bygd opp omkring ulike typer sosiale/spraklige situasjoner og med et ordforrad som dekker ulike omrader av norsk virkelighet. Videre vil platen gi rom for a presentere institusjoner og tradisjoner som det vil være nyttig for en fremmedspraklig student a fd innblikk i. Til dette grunnlagsmaterialet kan studenten fd ulike former for hjelp ved tilegnelsen av spraklig ferdighet og informasjon om sosiale forhold og institusjoner ut fra eget behov. Han/hun kan velge d fil gjentatt kortere elier lengre sekvenser av videofilmen, fd frem en norsk tekst til videosekvensen, elier fil frem en oversettelse. Studenten vil ogsa kunne gjenta replikkene fra videosekvensen og hore sin egen stemme i sammenlikning med originalen. 1 tillegg er det mulig d legge inn ulike typer svingsoppgaver slik at studenten kan arbeide videre med det nye ordtilfanget elier med grammatikalske strukturer. Studenten kan spiile av nøyaktig den sekvensen han elier hun onsker a arbeide med. Innholdet p3 platen vil bli oversiktlig presentert, med menyer for ulike typer valg. Malet for prosjektet er ikke d utvikle et komplett læreprogram, men et hjelpemiddel for selvstudium som vil bli integrert i den mer tradisjonelle undervisningen. Mediet vil gi studenten mulighet for 3 arbeide med stoffet i sitt eget tempo og pa sitt eget nivd, og dermed gi ham eller henne en optimalt effektiv læresituasjon. Videoplaten kan ogsa benyttes som en ressursplate - uavhengig av det spesielle læreprogrammet som utvikles i IVANA-prosjektet.

23 Videoplatens innhold Videoplaten vil fa fnrlgende innhold: a) Videofilm (nyinnspilling) som skal inneholde dialoger som illustrerer norsk dagligtale. Nordmenn av forskjellig kjaim, alder og status snakker sammen om ulike emner i naturlige kontekster. Samtalene vil gi eksempler pd ulike sprakfunksjoner: interaksjon, spairrende og personlige samtaler, refererende og regulerende sprakbruk, og forskjellige sprdkregister. Sekvensene skal vise sprakbruk, oppfairsel og kroppssprdk knyttet til det budskap som formidles. Failgende tema vil bli tatt opp: * For eiier imot kabel-tv * Gifte seg, eller bo sammen? * Ferie - hvor og hvordan? * A være alene * Hvem fb jobben? b) Arkivmateriale som skal belyse sider ved dagligliv, institusjoner, geografi og livsmainster, tradisjoner og begivenheter som er viktige deler av norsk virkelighet. Læreprogrammet Et styringsprogram vil gi brukeren mulighet for A velge hvilke sekvenser han/hun vil arbeide med og hvilke oppgaver han/hun vil laise. Studenten kan hente frem en bestemt sekvens eller bilde fra videomaterialet, fil gjentatt hele sekvensen, setninger eller ord, eller hente inn hjelpefunksjonene. Hovedprinsippene ved utforming av styringsprogrammet vil være: - a utnytte kombinasjonen bilde, lyd og tekst i den hensikt 3 motivere for læring og ny innsikt. - a utnytte bildet for a lette forstaelsen av cprak i autentiske situasjoner og gi innsikt i sosio-kultureile aspekter. - 3 tilrettelegge innholdet slik at det kan anvendes av forskjellige brukere p3 ulike nivaer, bade i norsk som andresprak og fremmedsprak. - il tilrettelegge for interaktivitet slik at brukeren kan gj~r egne valg i bildeog lydbanken og blant arbeidsoppgavene. Studenten skal ikke være bundet av en p3 forhdnd fastlagt fremdriftsplan. - 3 gi adgang til hjelpefunksjoner ved de fleste sekvensene i programmet. Styringsprogrammet skal være mest mulig selvforklarende, slik at brukeren har fullt utbytte av opplegget allerede etter kort tids veiledning og bruk. Ikonene som angir de ulike valgene skal være enkelt forstilelige, og studenten skal alltid ha mulighet for il gi3 ut av programmet eller tilbake til hovedmenyen bare ved hjelp av ett tastetrykk. I styringsprogrammet legges ogsil inn de kombinasjonene og de anvendelsesmiltene («vandringene») som en vil at brukeren skal benytte: Eksempel: En student arbeider med sprilkfunksjonen «A hilse pil noen» illustrert gjennom et selskap. Han kan i tillegg fil se samme funksjon illustrert gjennom andre sekvenser pa platen. Han kan f.eks. hente inn: - il hilse pil noen pil et arbeidskontor - il hilse pil noen pil sykehuset

24 22 OLUFF 3:91 - a hilse pa en eldre person - a hilse pa en god venn. Det vil ogsi3 være mulig A gi brukeren i oppdrag A finne fram til et bestemt vokabular gjennom A vise forskjellige stillbilder og filmsekvenser pa platen, som illustrerer de samme ord og uttrykk. En annen læresituasjon kan innebære at brukeren skal lære seg hvordan funksjonen 4 avsla noe», kan uttrykkes i forskjellige sammenhenger. Styringsprogrammet er da slik at studenten fq se og bre dette sagt f.eks. pa en høflig mate til en ukjent, pa en avslappet mate til et famuiemedlem, og pa en awisende mate. Tekniske løsninger Læreprogrammet vil bli utviklet pi3 maskinutstyr som pr idag finnes ved HD, dvs. MS/DOC-baserte maskiner (dvs. under Windows) og Macintosh. Det vil bli benyttet flere programmerings/forfatterverktøy, som Hypercard (Macintosh) og Toolbook (Windows). Plassering og tilgjengelighet I gjennomføringsfasen vil det interaktive video-opplegget være utplassert i ANAs undervisningslokaler, og det vil bli tatt kontakt med de tilsvarende avdelingene ved de øvrige universitetene om en parallell utprøving der. I tiliegg til utstyret ved ANA, vil det ved HD være utstyr som vil bli demonstrert pa introduksjonskurs og seminar. Utprøving utover dette vil være avhengig av tilgjengelig maskinvare. I første omgang vil selvstudietilbudet være tilgjengelig ved ANA ved UiB (evt. ogsd ved tilsvarende avdelinger ved andre universiteter) for evaluering av læresystemet. Gjennomføring Prosjektet er planlagt gjennomført i perioden september august 1993, og vil bli avsluttet med en ekstern evaluering pr ca 15. desember De første mhedene har vært en prosjekteringsperiode, der arbeidet er blitt planlagt i detalj, inkludert innholdet pa videoplaten og spesifikasjonene for styringsprogrammet. En har startet videoopptak, og alle scenene til ett emne er blitt filmet. Ut fra opptakene er det produsert en prøveplate (hos firmaet Video Time, England). Prøveplaten skal b1.a være grunnlagsmateriale for prototyping av brukergrensesnitt. Videoplate og læreprogram vil bli produsert i løpet av perioden september august Styringsprogrammet vil bli utviklet i løpet av 1992, slik at deler av ovingsmaterialet kan prøves ut allerede fra varen Dermed vil det bli mulig i3 fil tilbakemelding fra en del brukere. Deretter vil opplegget bli testet og det vil bli skrevet en rapport. Sluttdato er satt til 1. september Kontakt: Signe Marie Sanne, Humanistisk datasenter, Harald Harfagresgt. 31, N-5007 Bergen. Tlf.: +47 ( Fax: +47 (0)

25 OLUFF 3:91 23 Kalkmaleriprosje ktet og andre multimedieprosje kt Øystein Reigem ble det holdt et multimedieseminar i Rogaland Mediesenter pd Sola nær Stavanger. Tittelen pd seminaret var «Museenes formidlingsansvar og den teknologiske utviklingenu, og primus motor - som ved så mange multimediearrangement i Rogaland - var Dan Dyrli Daatland. Referenten var til stede andre dag, og holdt selv foredrag om optiske lagringsrnedier. Peter O. Looms fra DRNE ved Danmarks Radio figurerte pd programmet flere ganger. Dag 2 hadde han et foredrag med tittelen «Utstyr for utvikler og utstyr for sluttbruker - valgets store kval for det enkelte museum», men dette var bare ett av de mange tema Looms var innom. Som han selv innledet med d si, så ville han gi noen forslag til hvordan man griper an et multimedieprosjekt, f.eks ved et museum. I foredraget brukte han som case et bestemt, pdgdende prosjekt ved DRIVE. Han mente prosjektet hadde en del fellestrekk med andre prosjekter og var et godt eksempel pd hvordan et multimedieprosjekt forlep. Underveis i beskrivelsen av pros 'ektarbeidet kom han med mange gode råd for hvordan slike prosjekter s i ulle gjennomferes, og foredraget kulminerte i en ren orgie av råd. Bakgrunn for kalkmaleriprosjektet 1 Danmark finnes det 550 kirker med kaikmalerier. Til sammen er det ca 4000 malerier, og maleriene er ha perioden 1050 til Disse kalkmaleriene er Danmarks kanskje viktigste bidrag til europeisk kulturarv fra middelalderen. 1 juni 1990 fikk DRIVE en henvendelse ha Aksel Bolvig og Niels Saxtorph ved Historisk Institut, Kebenhavns Universitet. De to onsket a lage en bildedatabase over kaikmalerier. Utgangspunktet var en samling dias og en kortkatalog med opplysninger om bildene. En snsket a bruke materialet til forskning og undervisning. Testplate med alle bildene 1 oktober 1990 tok DRIVE et oppdrag for Universitetet i Cambridge, hvor dias skulle overfmes til skrivbar videoplate. Overfmingen, som ble gjort pil DRIVES innspillbare videoplateutstyr fra Sony (CRV), tok 5 dager. 1 stedet for i3 rigge ned igjen opptaksutstyret besluttet en a lese inn kalkmaleriene direkte etterpa (men pa en annen plate). Diassamlingen var pil i alt dias. Noen dias var gamle, og noen var dilrlige. Før innlesing miltte diasene renses kr ble brukt for a rense og klargjøre materialet. Som vanlig i en fotosamling var noen av bildene i staende format, noen i liggende. Ved overfming til videoplate, hvor bildeformatet i utgangspunktet er liggende, betyr dette en manuell omstilling hver gang en skifter fra staende til liggende. For a omga problemet ble det besluttet a lese alle dias inn to ganger - en gang som om d e var staende, og en gang som om alle var liggende. Problemet med a spesifisere hvilken av de to versjonene som var den korrekte for hvert dias, ble utsatt til senere. For a gjøre alt enklere ble de to seriene plassert pa platen i en avstand av nøyaktig 5000 stillbilder.