SAMMENDRAG AV FOREDRAG EN E

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "SAMMENDRAG AV FOREDRAG EN E"

Transkript

1 9 SAMMENDRAG AV FOREDRAG EN E Da noen av de inviter-te utstyrsprodusentene/foredragsholderne fikk svært kort tidsfrist, vil det for noen presentasjoner ikke foreligge noen sammendrag.

2 gleden av à arrangere for FUDT. I likhet med de tidligere arrangementene samler oppgave for NUTEC idet den kan være med på også å legge grunnlaget for en del partnerne i FUDT. NUTEC har i 1990 blitt tildelt et mer sentralt Velkommen til det tredje populærvitenskapelige seminaret NUTEC har hatt også dette seminaret den nasjonale kompetansen innen operasjonell dykking og dykke- medisinsk/fysiologisk og teknologisk forskning. Norsk Undervannsteknologisk Senter a.s Thorvald Mellingen ÅPNING AV POPULÆRVITENSKAPELIG FUDT-SEMINAR NUTECs eiere, Statoil, Norsk Hydro og Saga, utgjør sammen med Oljedirektoratet dermed er økonomisk lønnsomt å satse på et høyt sikkerhetsnivå. Denne konferansen har som formål å holde industrien oppdatert med hva som skjer på sine kongressdeltagelser god anledning til å fange opp ideer som det arbeides med i andre deler av verden. Dette anser vi som viktig å fortsette med slik at senter. Vi arbeider derfor mot å bli et bindeledd mellom basal forskning på sikkerhet og miljø settes høyt på dagsordenen. Det er nå alment akseptert at et forskningssiden i FUDT. Det kan likevel ikke understrekes nok at skal man få en medisinsk/fysiologisk forskning har vært og er å være et nasjonalt kompetanse forskningsmiljøene kornmuniserer og utveksler ideer. I år er det spesielt gledelig I likhet med i andre deler av samfunnet har kostnadsbevisstheten økt betraktelig I likhet med andre nasjonale forskningsmiljø er det derfor naturlig at NUTEC universitetene eller forskningsinstituttene og den operasjonelle dykkeindustrien. koordineringsansvar i FUDT enn tidligere. Denne oppgaven har vært en prioritert innen den oljebaserte industrien. Samtidig er det svært gledelig å se at kravene til av vår målsetting og strategi. NUTECs målsetting innen hyperbar positiv dykketeknologisk utvikling er det viktig at dykkeindustrien og hovedsakelig befatter seg med anvendte problemstillinger. at også utstyrsprodusenter deltar på FUDT-seminaret. Seminaret vil innen høyt sikkerhets nivå gir et bedre arbeidsmiljø, trivsel og effektivitet slik at det faglig isolering unngås. Andre norske selskap har i det siste vært mer aktiv i så konferansens hovedemne - gå for å få assistanse når behovene oppstår. Lykke til alle sammen. Vi håper at dette seminaret vil kunne gi impulser og være av nytte for dere alle. En viktig del av seminaret er også å knytte kontakter slik at man vet hvor man kan premissleverandører og produsenter av personlig dykkeutstyr. Forskerne ved NUTEC og andre forskningsmiljø og universiteter i Norge har ved arbeid på britisk sektor. Vi vil anse det som uheldig om Stolt-Nielsen Seaway National Hyperbaric Centre i Aberdeen. Vi vil ønske dem lykke til med deres henseende. Stolt-Nielsen Seaway har som dere antagelig er kjent med overtatt gjennom kjøpet av National Hyperbaric Centre svekker det fagmiljø vi har bygget opp i Norge og som vi trenger i fremtiden. sin FoU aktivitet i Norge og at Stolt-Nielsen Seaway trekker på den norske kompetansen i sin internasjonaliseringsprosess. En positiv utvikling vil det derimot være om Stolt-Nielsen Seaway opprettholder Personlig dykkeutstyr- ha presentasjoner fra brukere,

3 dykkerbaserte operasjoner tenderer til å bli en støttefunksjon for de ubemannede uoverskuelig framtid vil være tilstede. Utviklingen har gått i retning av at det vist seg av behovet for dykkeassisterte arbeidsoperasjoner fremdeles er og undervannsoperasjoner blitt diskutert industrien. Gjennom denne perioden har intervensjonsmetoder for å kunne bruke den til enhver tid mest kostnads etterhvert blitt klart at en må kontinuerlig vurdere de aktuelle operasjonsmetodene, mens det for 15 år siden var motsatt tendens. Det er kunne bli møtt. aktiviteter. prosjekt - BAKGRUNN FUDT S MÅLSETTING, INNHOLD OG STRATEGI Rune Bråthen, Prosjektieder FUDT Dykkeavdeling, Statoil Siden midten av 1970-tallet har forholdet mellom bemannede og ubemannede Operatørselskapene vil kunne ha en kontinuerlig tilgang til den nødvendig kompetanse uten unødvendig dublering i fagmiljøene og vil derfor kunne ha tilgang til en kostnadseffektiv og troverdig kompetanse som støtte til sine utviklingsprosjektene vil ha etablert relevante miljøer med kompetanse. innsatsområdene. Dette vil være mulig fordi de eksisterende forsknings- og tid koste mindre, fordi man far en bedre kontroll med ressursbruken. kontinuitet med økt ressursbruk. aktivitet som er nødvendig for å løse problemene. Slike kortvarige prosjekter vil langtidsvirkning av dykking, dekompresjonsprofiler, dykkerens personlige utstyr, Statpipe, Troll (DSIS) og Oseberg Transport Prosjektet, gjenstår det fremdeles å finne tilfredsstillende løsninger på sentrale og viktige områder så som nødgassforråd, toksikologi, ergonomisk tilpassing av utstyr og system, i tillegg til at kompetansen i industrien og hos oppdragsgiverne må videreutvikles. Petroleum kom med i effektive kombinasjon i forbindelse med utbyggings-, inspeksjons-, vedlikeholds 11 og reparasjonsoppgaver. Statoil samlet i 1988 all dykkerelatert forskning, finansiert av selskapet, i et FUDT prosjektet (Forsknings- og Utviklingsprosjekt i Dykketeknologi). Hensikten med dette var å få en bedre intern styring med prosjektporteføljen og en bedre ressursutnyttelse sluttet også Norsk Hydro og Oljedirektoratet (CD) seg til prosjektet. Saga På tross av stor innsats innen dykketeknologi i tidligere enkeltprosjekt som En hovedgrunn til manglende resultater er at de tidligere enkeltprosjektene har En langsiktig og kontinuerli 9 aktivitet innen prioriterte innsatsområder vil over vært kortvarige og dermed ikke bygget opp den langsiktige og kontinuerlige også bli forholdsvis kostbare, fordi man prøver å kompensere manglende innenfor en slik kontinuerlig aktivitet, ved å øke intensiteten innenfor de enkelte Utbyggingsprosjekter og driftsorganisasjoner kan også få løst sine problemer Myndighetenes krav til grundig dokumentasjon og verifikasjon vil også lettere

4 dybde. tidsskrifter. operasjoner. kortsiktige behov. F0U-oppgaver. Norge, hvor strategisk kompetanse kan akkumuleres for ä løse framtidige stabilitet og oppbygging av relevante, kompetente FoU-miljøer i - definere - gjennomføre - sikre de enkelte problemrettede prosjektene i prioritert rekkefølge innenfor rammene av det langsiktige prosjektet. For å oppnå dette vil prosjektet: C Målsettingen til FUDT-prosjektet er å utvikle nødvendig kompetanse I MÅLSETTING Tidligere FoU-aktiviteter i dykketeknologi har i for liten grad prioritert at - sikre Det antas at dette kan utføres innen en tidsramme på 5-7 år. operasjoner vil foregå på en sikker og kostnadseffektiv måte ned til 400 meters dykketeknologi som skal være med å sikre at framtidige bemannede undervanns Selv om dette er et langsiktig prosjekt med uttrykt vilje til kompetanseoppbygging, er det forventninger til at det kontinuerlig presenteres forslag til resultatene skal settes ut i livet i dykkeoperasjoner. I dette prosjektet vil det bli IMPLEMENTERING AV RESULTATER lagt stor vekt på å få omsatt forskningsresultatene til operasjonell anvendelse. dykkeselskap etc.). Samtidig oppfordres F0U-miljøene til å inkorporere dykke vitenskapelige tidsskrifter og mer populærvitenskapelige og bransjeorienterte implementering av FoU-resultatene. å redusere utgiftene i forbindelse med våre undervannsaktiviteter. FoU-miljøene presenterer resultatene sine for industrien (oljeselskaper, For å hjelpe til i en slik prosess vil prosjektet arrangeres en årlig konferanse hvor resultatene publiseres på en hensiktsmessig måte, både gjennom anerkjente personell i prosjektgruppene der dette er naturlig og mulig. FUDT ønsker ogsa at til å følge med i og påvirke prosjektene. Prosjektet har derfor etablert en De enkelte utbyggingsprosjekter vil kreve at aktiviteter som de støtter, medfører innsatsområder vil kunne gjøre det mulig å akselerere aktiviteter for å løse implementerbare resultater på kort sikt. Den langsiktige satsingen pä viktige foreslå og delta i prioriteringen av prosjektforslag og vil derfor kunne sikre at forskningsmiljø). Gruppen som blir administrert av NUTEC har til oppgave a referansegruppe som er sammensatt av interesserte parter i industrien. (Dykkeselskaper, dykkernes fagorganiasjon, utdanningsinstitusjoner o9 Et viktig element for å få implementert resultatene, er at industrien har mulighet relevante aktiviteter pågår, samt delta i implementering av resultatene. På sikt vil derfor resultatene fra dette FoU-programmet i stor grad kunne bidra til problemomräder relatert til framtidige bemannede undervanns en effektiv kommunikasjon mellom relevante fagmiljøer innen definert for FoU-miljøene og FoU-resultatene blir brukt av industrien. operasjonell dykking og FoU-virksomhet, slik at industriens problemer blir

5 I 13 SATSNINGSOM RÅDER innstillingen fra arbeidsgruppen for vurdering av dykkevirksomhet på større dyp, nedsatt av Kommunal- og Arbeidsdepartementet og Oljedirektoratet, blir det pekt på de områdene hvor myndighetene anser at det mä satses. Innstillingen fra denne arbeidsgruppen sammenfaller i det alt vesentlige med de innsatsområdene vi har definert i vårt prosjekt. Vi vil derfor kunne møte myndighetenes krav ved hjelp av dette prosjektet. FUDT-prosjektet har tre hovedsatsningsområder: a) Teknisk - operasjonelt b) Arbeidsmiljø - helse c) Organisering - opplæring - implementering Innenfor hvert enkelt innsatsomràde er det definert spesifikke prosjekter rettet mot aktuelle problemområder. FUDT S ORGANISASJON Bidragsyterne til FUDT (Statoil, Norsk Hydro, Saga og Oljedirektoratet) deltar i en styringskomité som skal trekke opp hovedretningslinjene for gjennom-føringen av prosjektet, utnevne prosjektleder etc. Prosjektledelsen (undertegnede, samt assisterende prosjektleder Cato Hordnes, Norsk Hydro) har kontraktsmessig, økonomisk og faglig ansvar. Deler av dette ansvaret delegeres til delprosjektledere og kontaktperoner hos bidragsyterne som vil følge opp delprosjekt som er satt ut til NUTEC, SINTEF, OBS A/S etc. De rådgivende funksjoner i FUDT-prosjektet ivaretas av den tidligere omtalte Referansegruppe som administreres av NUTEC. Prosjektiedelsen møter i referansegruppen ved behov. ORGANISERING AV FoU-MIU0ENE En viktig gevinst av et slikt langsiktig FoU-program vil være å få stabilisert de FoU miljøene som arbeider med bemannede undervannsoperasjoner (NUTEC, Universitetet i Bergen, SINTEF etc.). Det vil bli lagt vekt på å få en effektiv kommunikasjon mellom operasjonell industri og FoU-miljøene. Gjennom føringen av prosjektene må ske4 nært samarbeid med de relevante FoU-miljøene. NUTEC er definert som hovedsamarbeidspartner, men også andre miljøer vil få selvstendige arbeidsoppgaver innenfor FUDT. Gjennom et NAVF (Norges allmennvitenskapelig forskningsråd) organisert FoU program ved Universitetet i Bergen og Haukeland Sykehus er det etablert en betydelig basalmedisinsk og fysiologisk forskningsaktivitet. Pro 9rammet finansieres blant annet av Norsk Hydro og Statoil. NUTEC forutsettes til a være et miljø som kan knytte sammen basalforskning og operativ virksomhet. Gjennom et langsiktig FoU-prosjekt, der en av deloppgavene er å utvikle NUTEC, vil vi kunne sikre at også resultatene fra NAVF-programmet blir benyttet i operasjoner på sokkelen. Samtidig vil NUTEC gjennom sine kontakter mot industrien kunne formidle operasjonelle problemstillinger til FoU-miljøene. NAVF-programmet vil

6 effektive. økt kunnskap innen dykketeknologi vil være en forutsetning for at frambrakt via FUDT vil gjøre dykkeoperasjonene sikrere og mer kostnads Det forventes at forbedringer av dykkeutstyr, verktøysystemer, prosedyrer etc. FUDT-prosjektets nytteverdi gjenspeiles i prosjektets målsetting: Sikker og NYTTEVERDI prosjektet på NUTEC. kostnadseffektiv dykking ned til 400 meters dybde. kvensene av utsettelse eller forsinkelser ved framtidige feltutbygginger, som kostnadsoptimalisering for slike arbeidsoppgaver. De økonomiske konse midlene som investeres i FUDT-prosjektet. stadig beveges mot større vanndyp, er betydelig større enn de økonomiske dykking på store dyp skal kunne gjennomføres i henhold til krav til sikkerhet og C derfor sannsynligvis i framtiden kunne knyttes nærmere til det langsiktige FoU

7 SESJON i PERSONLIG DYKKEUTSTYR Ordstyrere: Arvid Påsche, SNTEF UNIMED og Kåre Segadal, NUTEC

8 aktivitetene. profesjonen. FARTØYER OG UTSTYR Dykkeavdeling, Statoil FRAM MOT ÀR 2000 I 1966 startet Esso Exploration den operasjonelle aktiviteten i den norske del av 16 Leif Tore Skjerven forsyningsfartøy. Sett på bakgrunn av dagens kjennskap til dykking var det hele svært primitivt. dykkeseksjonen ble først etablert i Vi kjenner alle til de Midlertidige forskrifter for dykking på den norske kontinentalsokkel fastsatt av Arbeidstilsynet representerte myndighetene ved tilsynet av dykkingen i 23 årene som bør nevnes. forhold etablert i samarbeid med arbeidsgiverne og myndigheter. denne forsamling er det naturlig å ta utgangspunkt i de dykkerelaterte Når framtiden skal vurderes er det god skole å ta et tilbakeblikk pâ historien. I øvrige korrespondanse fra Oljedirektoratet. Denne forskriften har dannet Oljedirektoratet den , med senere endringer, sikkerhetsmeldinger og Nordsjøen ved å søke etter petroleusmforekomster med boreriggen Ocean Traveler. Det var liten lokal ekspertise, så vi var helt avhengige av å importere uholdbar situasjon og Sjømannsforbundet og andre organisasjoner forsøkte å rette på problemet. Men det var først når NOPEF inngikk en avtale med dykkerne Nordsjøen fram til 1. april Oljedirektoratet ble etablert i 1975, men REGELVERK var nødvendig for å assistere denne type aktiviteter ble utført fra boreriggene, amerikansk, eller annen utenlandsk, teknologi og know how. Dykkingen som Det er enkelte milepæler i den utviklingen som dykkeindustrien har hatt i de siste eller i enkelte tilfeller ved å montere dykkeutstyr på dekket av en lekter eller et grunnlaget for all dykking i norsk sektor siden. den grad av framsynthet. Da rederiet Odd Berg tok initiativet til utvikling av et spesialbygget dykkefartøy ikke helt så rekkevidden av. Dykkingen ble med ett både sikrere og mer effektiv. ARBEIDSFORHOLD benyttet først i 1976, men det er den norske rederstanden til stor ære at de vist 1974 (Artic Surveyor), medførte dette en nyutvinning som vi den gang kanskje misunnelse. Men samtidig var både lønns- og arbeidsforholdene svært tilfeldige, I den første tiden var dykkelønningene høye, og ofte gjenstand for allmen og ansettelsesforhold kunne raskt opphøre uten saklig grunn. Dette var en Siden er det utviklet en felles forståelse dykkerne i mellom, og mer akseptable på Seaway Falcon i 1977 at det begynte å bli mer ordnede forhold innen dykke Fartøyene og utstyret er selvfølgelig videreutviklet siden den gang, ROV ble bl.a. BEHOV FOR DYKKEAKTIVITETER PÅ NORSKE KONTINENTALSOKKEL

9 Dykkerne var tradisjonelt opplært for å møte Sjøforsvaret behov. Dette var ogsa OPPLÆRING Nordsjøen. Som et ledd i denne aktiviteten arrangeres bl.a. dette seminaret. FORSKNING 17 som tidlig utmerket seg med et treningsopplegg som en del av rekrutteringen, dispensering fra de etablerte krav fra de ulike kontraktsansvarlige enheter. bakgrunn i forhold som: KONKLUSJON PÅ HISTORIEN og bred erfaring, og er godt kvalifisert på flere områder. Nordsjøen økt betraktelig. Stolt-Nielsen Seaway ble etablert i 1973 ble den norske kontigenten av dykkere D Y K K E SELSKAP Statens finansierte klokkedykkerkurs på NUI i 1979, og stortingen besluttet av Statens Dykkerskole skulle etableres i Samtidig innførte Oljedirektoratet sertifisering av klokkedykkerne. Dette har ført til en mer strukturert opplæring i flere fag relatert til dykkeaktiviteten. av staten arrangerte klokkedykkerkurs for egne ansatte, og en kopi av dette kurset ble arrangert av Stavanger Maskinist Skole som det første klokkedykkerkurs bekostet men alle dykkeselskapene engasjerte seg etterhvert i opplæringsaktiviteter. DnV Opplæringen kunne være bra, men også tilfeldig. Comex var vel det dykkeselskap i tillegg en on the job training i bruk av dykkeklokke og relevant utstyr. som regel grunnlaget for de første generasjoner av dykkerne i Nordsjøen. De fikk at erfaringen skal resultere i praktiske forbedringer av den daglige operasjonen i En rekke viktige prosjekter utføres av NUTEC. Arbeidet blir nå særlig fokusert pa gjennomfører og koordinerer nødvendige forsknings- og utviklingsaktiviteter. oljeselskapene anser det som pakrevet å opprettholde en institusjon som Dagens NUTEC ble omformet til et A/S i 1985, med Saga Petroleum, Norsk Hydro og gjøre den bedre istand til a løse de medisinske og tekniske problemene. og Statoil som aksjonærer. Dette må anses som en erkjennelse av at DnV og staten etablerte NUI i 976 for a søke a tilføre industrien flere kunnskaper Ocean System mc. hadde den første dykkekontrakten i norsk sektor i 1966, ombord i Ocean Traveler. Dette selskapet ble senere en del av Oceaneering. som senere ble overtatt av Fred Olsen, og skiftet navn til Sub Sea Dolphin. Da Viking. Nordive fikk den første avtalen om å benytte norske dykkere i Comex etablerte seg i Norge i 1968, med dykkekontrakten ombord i Ocean Nordsjøen i Noen av disse dykkerne startet Threex Diving Company i 1968, etablere et akseptabel og enhetlig standard på tjenestene. Dette har sin Dette viser at de selskapene som fremdeles er engasjert i norsk sektor har en lang Dykking er et aktivitetsområde hvor det gjennom årene har vært vanskelig å ny bransje preget av dårlig økonomi, hard konkurranse og et ustabilt Oljeselskapene har hatt en ukoordinerte administrasjon av tjenestene, med forskjellige nivå av krav til aktivitens standard, og med en stadig Det har vært varierende standard på tilgjengelige dykkeentreprenører i en

10 meters vanndyp. - FoU - I og testdykk etc, har vært lite anvendbare. ukoordinerte prosjekter i regi av utbyggingsprosjekter. De praktiske resultatene av de ca. NOK 500 millioner som har vært brukt til ulike typer forbedring av sikkerheten og effektiviteten. Dykkingen i norsk sektor i Nordsjøen er en del av en internasjonal aktivitet. Men til sine tider uansvarlig, aktivitet. Det er blitt tatt til orde for forbud mot den offentlige debatt er det blitt skapt et bilde av dykking som er farlig, og aktiviteter for å kvalifisere tjenestene på store dyp er gjennomført som marked. Dette har vanskeliggjort oppbyggingen av et seriøst leverandør marked og resultert i et høyt risikonivå med mye skader og flere dødsfall. dypdykking på norsk kontinentalsokkel. 18 Dette har sammenheng med at den største andel av dykkeaktiviteten vil foregå innen det som kan betegnes som konvensjonelt dybdeområde, mindre enn 180 TEKNOLOGIUTVIKLING INNEN DYKKING MOT ÅR 2000 som en del av innledningen. Selv om vi sammen er kommet et stykke på vei må vi fortsette samarbeidet for å gar sent. En må anta at dykkingen vil med stort sett samme teknologi som i dag. utvikle bedre løsninger innen alle interesse - Dykkeindustrien er en konservativ bransje hvor utviklingen av en rekke elementer prosedyrer og utstyr som tillater f.eks. 4 dykkere i vannet. Kammerkompleks som har en kapasitet på ca. 30 dykkere som kan oppholde seg pä flere forskjellige standard på kommunikasjons- og overvåkningsutstyr vil også bli forbedret. opprettholde våre spesielle forsknings- og utviklingsprosjekter for å oppnå en når lov- og regelverk, og behov for aktiviteter på dypt vann, gjør at vi fortsatt må Det vil sannsynligvis skje en utvikling av dykkerens personlige utstyr. Nytt pusteutstyr vil tas i bruk, og bedre dykkehjelm vil utvikles. Den generelle Det kan synes som om det er et overskudd av tilgjengelige dykkefartøyer i deltar i dykkeindustrien for å oppnå de ønskede forbedringer. markedet. Derfor er det vanskelig å identifisere et behov for a bygge nye fartøy. Utstyret vil få en bedre ergonomisk design. automatisert, og informasjon kan gjøres letter tilgjengelig. Men det er behov for at moderne teknologi kan tas i bruk i f.eks. dykke- og vannet samtidig, kan få vanskeligheter med å konkurrere om det utvikles kammerkontrollen. Da kan flere av aktivitetene som i dag utføres manuelt bli og personell. Dagens fartøy som ofte benytter kun en, kanskje to dykkere i dybder kan det også bli behov for. Samtidig kan dykkepersonellets miljø både Framtiden vil sette større krav til effektivitet og prioritere fler-bruk både av fartøy utenfor og inne i trykkenhetene forbedres med redusering av støy og klarere inndeling av anleggene i arbeids- og hvilesoner. sannsynligvis at en vil foreta hyperbar dykking på større dybder enn 400 meter på for å evakuere dykkere under trykk. Her, som på de andre områdene som er norske kontinentalsokkel i dette tiår. Bruk av dykkere i kombinasjon med ROV og monobart dykkeutstyr vil bli bedre utviklet. Spesielt i forbindelse med aktiviteter på større dyp. Det er ikke Det svakeste leddet i en dykkeaktivitet kan ofte synes å være metoden og utstyret beskrevet, er det behov for kreativitet og initiativ fra de forskjellige miljøene som problemområder som er nevnt

11 Med dagens teknologi, og nødvendige forberedelser, er det sikkerhetsmessig 2000 støtteapparatet rundt dykkingen. å utføre dykkeoppdrag, enten som dykkepersonell eller som deltakere i hensyn til feiltilstander. Analysemetoder kan være nyttige hjelpemidler til ä Oljedirektoratets nye dykkeforskrifter introduserer krav til analyse av anlegg med annet enn helt enkle og begrensede dykkeoperasjoner. SI K K ER H ET 19 grovt kan skyldes optimistiske ingeniører, men også f.eks. at venting på været, tid for mobilisering og dekompresjon er utelatt, eller at totalt antall fartøysdager sikkerhetsarbeidet ligger i tiden framover. Sikkerhet er et sammensatt begrep som innen dykking, i grove trekk, kan sies å bestå av tekniske og operasjonelle faktorer. enkeltes opplæring til å utføre sine oppgaver vil bli mer aktuell etter som anlegg forsvarlig å foreta dykkeoperasjoner ned mot dybder rundt 360 meter. Det lederfunksjoner, vil det trolig bli fokusert på i langt større grad enn i dag. Den volumet av aktivitetene er som regel underestimert. Det at estimatet er svært sa VURDERING AV NØVAKTIGHET I BEHOVSANALYSER FOR DYKKING gjenstår endel utviklingsarbeid før en kan si at denne dybden er tilgjengelig for og operasjoner blir mer komplekse. Det er her den største utfordringen i Utvelgelsen av personell som skal utføre dykkeoppdrag, eller inneha aktiviteter, eller ikke planlagt tilleggsaktiviteter blir identifisert etter at arbeidet hvor det er begrenset tilgang til arbeidsstedet grunnet prioritering av andre avdekke effekter av enkeltfeil og feilrekker. En kan likevel ikke analysere seg til sikkerhet. Man vil være avhengig av at det er kvalifisert personell som blir satt til er påbegynt. Selv større prosjekter kan ha en økning på ca. 50% fra det med transittid ikke er presisert og medregnet. Dessuten kan det være perioder Vedlegg: liste over felt i produksjon. entreprenører på de fleste av aktivitetene. omprioritering. reduseres i et direkte forhold til de økende antall år inn i framtiden. er det heller ikke angitt behov for dykkedager i langt de fleste tilfellene. behov for bruk av dykkere i driftsfasen. opprinnelige estimat. Estimat og behovsanalyser for planlagte dykkeoperasjoner er ofte grove, 09 eksempler på at dykking blir nødvendig når det oppstår teknisk svikt i vitale deler gjennomføres dykkeløst som planlagt, men det oppstår ofte et ikke planlagt Når det gjelder aktiviteter som er planlagt gjennomført dykkeløst er det en rekke på installasjonen, eller andre uforutsette situasjoner. lnstallasjonsfasen kan De eksisterende planer har alle det til felles at kvaliteten på planleggingen BEHOV FOR DYKKEAKTIVITETER PÅ NORSK KONTINENTALSOKKEL FRAM MOT ÅR Dette kan være et skalkeskjul for meg i framtiden, når det viser seg at behovsanalysen har en meget liten grad av nøyaktighet - det har den. Derfor for godkjenning innen selskapene, og av myndighetene. Det forutsettes også at det er akseptable oljepriser eller at funn av nye drivverdige feltet ikke skaper en Flere av utbyggingene som beskrives er også avhengige av en endelig Det er heller ikke i skrivende stund avgjort hvem som skal være dykke

12 Gvda Heimdal Frigg Dykking Hod Dykking Varindyp: Ca. 70 meter Valh all Ekof isk om råd et FELT I PRODUKSJON: FELTOVERSIKT VEDR. DYKKEAKTIVITETER s:de i 2U Arbeidsoppgaver: Hovedsakelig inspeksjon. Arbeidsmengde: ROV Arbeidsmengde: ROV - Arbeidsoppg aver: Hovedsakelig vedlikehold og inspeksjon. Arbeidsoppgaver: Hovedsakelig lett konstruksjon, vedlikehold og inspeksjon. Arbeidsmengde: Dykking ca. 10 dager årlig - Planlagt produksjonsstans , mulig fjærning Operator: Amoco Vanndyp: Ca. 70 meter Operatør: Phillips petroleum Operatør: Elf Aquitaine Norge A/S Arbeidsoppgaver: Hovedsakelig lett konstruksjon, vedlikehold og inspeksjon Arbeids mengde: ROV - Arbeidsmengde: Ca. 175 døgn med dykking årlig Arbeidsoppg aver: Hovedsakelig vedlikehold og inspeksjon. Arbeidsoppgaver: Hovedsakelig lett konstruksjon, vedlikehold og inspeksjon. Vanndyp: Ca. 70 meter Operator: Amoco Norway A S Arbeidsoppgaver: Hovedsakelig inspeksjon. Arbeidsmengde: ROV - mulig dykking hvert 4. år Arbeidsoppgaver: Hovedsakelig vedlikehold og inspeksjon. Arbeidsmengde: ROV - Mulig dykking hvert 4. år Arbeidsmengde: Dykking ca. 30 dager årlig Vanndyp: Ca. 100 meter Operatør: EIf Aquitaine Norge A S Vanndyp: Ca. 120 meter Arbeidsoppgaver: Hovedsakelig lett konstruksjon, vedlikehold 09 inspeksjon. øst- Frigg Arbeidsmengde: Dykking ca. 5 dager årlig Operatør: EIf Aquitaine Norge A/S Vanndyp: Ca. 100 meter Operatør: Eff Aquitaine Norge NS Vanndyp: Ca.iøøineter Nord-øst Frigg Operatør: SP Petroleum Development (Norway) Limited Operatør: BP Petroleum Development (Norway) Limited Van ndyp: Ca. 70 meter Vanndyp: Ca. 70 meter ca. hvert 4. år, ca. 20 dager ca. hvert 2. år, ca. 3 dager

13 Tom mel iten Veslefrikk meter Arbeidsmengde: ROV - Dykking 220 Gullfaks ca. hvert 4. år, ca. 10 dager - dager årlig St atf jord Oseberg produksjonssians 1997 Planlagt Vanndyp: Ca. 100 meter Vanndyp: Ca. 105 meter Operator: Esso Norge AJS Arbeidsoppgaver: Hovedsakelig vedlikehold og inspeksjon. 21 Arbeidsmengde: Dykking ca. 0-5 dager årlig Arbeidsmengde: Dykking ca. 7 dager årlig (J Side 2 Operatør: Statoil Operatør: Statoll Arbeidsoppgaver: Hovedsakelig vedlikehold og inspeksjon. Vanndyp: Ca. 70 meter Arbeidsoppg aver: Hovedsakelig lett konstruksjon, vedlikehold og inspeksjon. Arbeidsoppgaver: Hovedsakelig vedlikehold og inspeksjon. Vanndyp: Ca. 170 meter Arbeidsmengde: Dykking ca. 14 dager årlig Operator: Statoil Arbeidsmengde: Dykking ca. 14 dager årlig Operator: Norsk Hydro Arbeidsoppgaver: Hovedsakelig lett konstruksjon, vedlikehold og inspeksjon. Operatør: Statoil Van ndyp: Ca Vanndyp: Ca. 145 meter Arbeidsmengde: Dykking ca Arbeidsoppgaver: Hovedsakelig lett konstruksjon, vedlikehold og inspeksjon. 150

14 Tvrihans Snorre-Statliord Transoort Snø hvit Sleloner vest Sleiner øst Installasjonsperiode: Ca FELT UNDER UTBYGGING: Side 3 22 Operatør: Statoil Operatør: Statoil Arbeidsoppgaver: Ikke avgjort (rorlegging) Operatør: Statoil Statfjord satelitter (33/9 Alfa, 33/9 Brage) Vanndyp: Ca. 145 meter Arbeidsoppgaver: Ikke avgjort (rorlegging, tie-in) Arbeidsoppgaver: Hovedsakelig installering av stigerer, tie in. Driftsfase: Planlagt dykkelost Operator: Statoll Arbeidsmengde: Ca. 120 dager dykking Installasjonsperiode: Van ndyp: Ca. 80 meter Driftsfase: Planlagt dykkelost Vanndyp: Ca. 130 meter Gulfaks ser Operatør: Statoil Driftsfase: Planlagt dykkelost Vanndyp: Alfa: 170 meter, Beta: 250 meter Arbeidsoppgaver: Ikke avgjort (rorlegging, mulig installering av stigeror) Driftsfase: Planlagt dykkelost Arbeidsoppgaver: Ikke avgjort (rorlegging) Installasjonsperiode: Ca Installasjonsperiode: Ca Operator: Statoil Smorbukk og Smorbukk-sor Driftsfase: Planlagt dykkelost Vanndyp: Ca meter Arbeidsoppgaver: Ikke avgjort, (rorlegging Vanndyp: Smørbukk: 250 meter, Smorbukk-sor: 300 meter Installasjonsperiode: Ca Driftsfase: Planlagt dykkelos Operatør: Statoil / Norsk-Hydfo Installasjonsperiode: Ca Driftsfase: Planlagt dykkelos Van ndyp: Ca meter Arbeidsoppgaver: Ikke avgjort, (ro rlegging) Operatør: Statoil Driftsfase: Planlagt dykkelos Installasjonsperiode: Ca Vanndyp: Ca. 325 meter Arbeidsoppgaver: Ikke avgjort, (rorlegging) Installasjonsperiode: Ca. 1998

15 .lkkê-avjott Snorre Balder meter 350 Draugen Midoprd Albatrpss Van ndyp: Ca meter Van ndyp: Ca meter c s:de 4 Operator: Saga Petroleum Askeladden Operator: StatoH Arbeidsoppgaver: Undervannsbrønn, rørlegging Arbeidsoppgaver: Ikke avgjort, (rorlegging) Operatør: Saga Petroleum Arbeidsoppgaver: Ikke avgjort, (roriegging) Van ndyp: Ca. 270 meter Driftsfase: Planlagt dykkelost InstaHasjonsperiode: Ikke avgjort, sannsynligvis etter 2000 Driftsfase: Planlagt dykkelost Installasjonsperiode: Driftsfase: Planlagt dykkelost Operator: Statoil / Norsk Hydro Arbeidsoppgaver: Ikke avgjort ( rorlegging) Operator: AJS Norske Shell Installasjonsperiode: Ikke avgjort, sannsynligvis etter 2000 Arbeidsoppg aver: Ikke avgjort, (ro riegging) Vanndyp: Ca meter Vanndyp: Ca. 270 meter Driftsfase: Planlagt dykkelast Driftsfase: Planlagt dykkelost Installasjonsperiode: Ca Driftsfase: Planlagt dykkelost Arbeidsoppgaver: Ikke avgjort (Undervannsbronn, rorlegging) Oporator: Norske Shell i installasjons-fasen, Statoil i drifts-fasen Installasjonsperiode: Ca Arb&dsoppgavar: - Operatør: Esso Norge a.s Van ndyp: Ca Operator: Norsk Hydro Vanndyp: Ca. 125 meter Driitsfase: Planlagt dykkelost Driftsfase: Planlagt dykkelost Installasjonsperiode: Ca Arbeidsoppgaver: Ikke avgjort ( rorlegging) Vanndyp: Ca. 120 meter Installasjonsperiode: Ca Installasjonsperiode: Ikke avgjort, sent i 90 årene -rørieggig, 1e-4n)

16 6 race Heidrun Lille Frip Niord Siae 5 24 Arbeidsoppgaver: Ikke avgjort ( rorlegging, tie in) Operator: Norske Conoco i installasjons-fasen, Statoll i drifts-tasen Vanndyp: Ca. 120 meter Operator: EIf Aquitaine Norge A S Operator: Norsk Hydro Installasjonsperiode: Ca Instaflasjonsperiode: Ca Driftstase: Planlagt dykkelost Arbeidsoppgaver: Ikke avgjort ( rorlegging) Van ndyp: Ca. 330 meter Driftsfase: Planlagt dykkeløst Arbeidsoppgaver: Ikke avgjort ( rorlegging) Operatør: Amoco Vanndyp: Ca. 120 meter Operalor: EIf Aquitaine Norge NS Van ndyp: Ca. 350 meter Driftsfase: Planlagt dykkeløst Driftsfase: Planlagt dykkelost, Ca. 14 dager ved installasjon Arbeidsoppgaver: Ikke avgjort ( rorlegging, tie in) Installasjorisperiode: Ca Syd-øst Tor Driftsfase: Planlagt dykkelost Arbeidsoppgaver: Ikke avgjort ( rørlegging) Installasjonsperiode: Ca Van ndyp: Ca. 70 meter Driftsfase: Planlagt dykkelost Operatør: Amoco Vanndyp: Ca. 150 meter Arbeidsoppgaver: Ikke avgjort ( rorlegging) Installasjonsperiode: Ca Instatlasjonsperiode: Ca

17 Europioe Ca. Zeeoioe Ula rorsystem Stateipe Noroioe AS, TRANSPORTANLEGG: Side 6 Arbeidsoppgaver: Hovedsakelig inspeksjon. Driftsfase: Planlagt dykkelost Arbeidsoppgaver: Hovedsakelig inspeksjon. Operater: Statoil Operatør: Statoll Operator: Phlllips Petroleum Vanndyp: Ca. 296 meter Osebero transport system (OTS Drittstase: Planlagt dykketost Arbeidsoppgaver: Hovedsakelig inspeksjon. Van ndyp: Ca. 70 meter Arbeidsoppgaver: Hovedsakelig inspeksjon. Fri Transoort Operator: Norsk Hydro Operator: Ett Aquitaine Norge A/S Driftsfase: Planlagt dykkelost Van ndyp: Ca. 70 meter Arbeidsoppgaver: Hovedsakelig inspeksjon. Vanndyp: Ca. 105 meter Vanndyp: Ca. 360 meter Drittsfase: Planlagt dykkeløst Driftsfase: Ca. 30 dager årlog ved landiall, Ca. 5 dager årlig ved 16/11 S, ellers ROV Operatør: Statoil Van ndyp: Ca. 220 meter Arbeidsoppgaver: Rørlegging - Ca. 400 dager, Tie in - Ca. 100 dager, Landfall - Operatør: Statoil Driftsfase: Planlagt dykkelost Installasjonsperiode: Ca Drittsfase: Planlagt dykkelost Installasjonsperiode: Ca Arbeidsoppgaver: Ikke avgjort (rorlegging,tie in) Van ndyp: Ca meter Operatør: Statoil Driftsfase: Planlagt dykkeløst Installasjonsperiode: Ca Arbeidsoppgaver: Ikke avgjort ( rorlegging,tie in på ca. 80 meter) Vanndyp: Ca. 380 meter Fase 2- Zeepioe Operatør: Statoil Arbeidsoppgaver: Ikke avgjort ( rorleggingtie in på grunt vann) Hatten oioe Van ndyp: Ca. 350 meter Installasjonsperiode: Ca Driftstase: Planlagt dykkelost 30 dager

18 26 MYNDIGHETENES KRAV TIL PERSONLIG DYKKEUTSTYR Morten Magnussen Seksjon for dykkeoperasjoner og mekanisk utstyr Oljedirektoratet INTRODU KSJON Foredraget vil som en introduksjon beskrive hva som ligger i begrepet personlig dykkeutstyr. Det vil bli understreket viktigheten av at dette utstyret fungerer tilfredsstillende alene og sett i sammenheng med det øvrige utstyret som benyttes i en dykkeoperasjon. METODE Belyse emnet fra krav stilt i det mest overordnete regelverk som petroleumslov og sikkerhetsforskrift til mer detaljert regelverk med tilhørende veiledninger. Hva angår detalj-regelverk vil foredraget ta utgangspunkt i forskrifter for bemannede undervannsoperasjoner som trer i kraft En vesentlig del vil bli rettet mot det som er omhandlet i veiledning om vurdering av pusteutstyr til bruk ved bemannede undervannsoperasjoner i petroleumsvirksomheten OD startet i 1987 med å revidere ovenfor nevnte veiledning, en revisjon som har foregått tildels med bistand fra eksternekonsulenter, i samarbeid med Department of Energy (DoE) og med OD s egne folk. OD og DoE, har etter flere kommentarrunder fra aktuelle brukere av veiledningen, klart å komme frem til en veiledning, som etter vår mening er vesentlig bedre hva angår både teknisk innhold og brukervennlighet. KONKLUSJON Vil inneholde en kort oppsummering på hvilke krav som settestil personlig utstyr og hvilke forventninger som Oljedirektoratet setter til industrien hva angår testing, bruk og vedlikehold av dette utstyret i tiden som kommer.

19 versjon en. finnes det fortsatt ikke komplett personlig dykkeutstyr som er verifisert innenfor hoved- gassforsyning og termisk beskyttelse. For kommunikasjon, støybeskyttelse tilfredsstillende ytelse og ergonomi. Isolert sett finnes det gode systemer både for Det har vært gjort fremskritt utviklingen av dykkerens personlige utstyr. Likevel Det mest presserende behov er å fremskaffe et nødpustesystem med STATUS PERSONLIG DYKKEUTSTYR 27 hovedproblem er å få tilpasset alle de forskjellige delene til en ergonomisk akseptabel helhet. modifisert av GSOL med bl.a nye forsyningsventiler og påsatt utåndingsventiler. Ventilene er av forskjellige utgaver med forskjellige spesifikasjoner. Ved og monitorering trengs fortsatt utvikling på komponentnivå. Men et forsatt uløst spesifikasjoner og standarder. og ventilene for primær-systemet medfører dette en dårlig ergonomisk løsning. Det er derfor på det rene at det er behov for forbedret pusteutstyr. Det er også fortsatt behov for riktigere og mer harmoniserte kriterier, (GSOL). Dette er gass- gjenvinning systemer med rensesystemer på fartøyet PUSTEUTSTYR HJELM dykkerutstyr er på forskjellige nivåer i utviklingen. De fleste komponentene gjeldende krav til 400 m. De forskjellige delene i en pakke av personlig utstyret introduseres operasjonelt. eksisterer som industrialiserte versjoner eller prototyper. grunnere metningsdykking brukes vanlige flaskesett med førstetrinn (tilsvarende Det mest brukte utstyret i Nordsjøen er levert av Gas Services Offshore Limited sportsdykking) som nødsystem. For dypere dykking hvor varigheten på slike åpne Enhver utvikling må følges opp med en omfattende testing og utprøving før systemer er for liten er det laget et halviukket system med pustesekker og CO2- (overflatebasert), Gasmizer. Selve hjelmen er en Superlite, fra Diving Systems Int., absorbent, kalt SLS. Den første SLS utgaven ble karakterisert som ergonomisk ergonomisk. Jeg har ikke sett rapporter fra ubemannet test av den siste Dykkerbaserte system: Rexnord, LAMA, OBS PABS systemet krever store slanger for ikke å bli for tungpustet. Sammen med slangene uakseptabel. SLS er senere kommet i en modifisert utgave som er bedre Av mulige alternativer kan nevnes: Det finnes også andre prinsipielt helt tilsvarende systemer, f.eks Dråger CCBS og Hydralite Comex Pro. Felles for alle er at det passive halvlukkete nødpuste Overfiatebasert system: OBS UBA Klokkebasert system: Arawak Kåre Segadal Norsk Undervannsteknologisk Senter a.s

20 MON ITORE RING STØY KOMMUNIKASJON TERMISK BESKYTTELSE 28 av det personlige utstyret og gjøres mer robust. Til fremtidige pustesystemer kan det bli behov for måling av andre parametre. presentasjon. Monitoreringutstyret på dykkeren ma ergonomisk tilpasses resten operasjon el t. trenger små forbedringer for bli helt akseptabel. Det synes som om den tradisjonelle tilførsel av varmtvann fra overflaten til bade en åpen våtdrakt og pustegassforvarmer er en tilfredsstillende løsning som kun kommunikasjon. Det har også vært opplegg for måling av temperaturer i bruk Normalt er monitorering av dykkeren selv, begrenset til dybde og I alle tilfeller er det behov for en bedre strate år siden er nå implementert i Stocktronic s anlegg. Det svakeste leddet er Arbeidet med en ny forbedret taleomformer, som startet ved NUTEC for mange mikrofonen hvor det fortsatt er behov for utvikling. 9 for data-innsamling og - dempes så de verken gir hørselsskader eller hindrer kommunikasjonen. personlige utstyret. Det genereres pustestøy fra ventilene i pusteutstyret. Både den direkte pustestøy og via hodetelefonen, samt støy og vibrasjoner utenfra må Det er problemer med støy som på flere måter har sammenheng med det

21 NØDGASS dypdykking i Nordsjøen. Det finnes andre modeller tilgjengelige, men disse er lite Dykkernes utstyr er sammensatt av fig.; Det er KM(Kirby/Morgan) superlite 17 og KMb maske som anvendes ved HJELM/MASKE - Hjeim/maske - Nødgass - Drakt - Umbilical Askil Moe, metningsdykker C BRUKERNES EVALUERING AV DAGENS UTSTYR SAMT ØNSKER FOR FREMTIDEN 29 mangel på andre hjelmer har KM hjelmen/masken imidlertidig vært offer for utviklingen og er blitt belastet med masse ekstrautstyr som gjør den ubalansert svømming, da den er vesentlig lettere. Den blir også brukt, når man går inn og ut av et habitat fordi man kan ta den av og på selv. bedre komunikasjon(p.g.a tørt hode). Masken blir ofte fortrukket nr det er mye brukt. Hjeim har den fordelen, at man reduserer faren for øreinfeksjoner og har og hemmer dykkerens bevegelighet av hodet. Den har også en tendens til å I utgangspunktet er KM superlite 17 en brukbar godt balansert hjelm, men den har sine begrensninger som dårlig synsfelt og kritikkverdig lukkemekanisme. I også. Dette betyr at ved større dyp må andre system taes i bruk. VANLIG FLASKESETT Idag er det vanlig flaskesett som er i bruk ved dypdykking, men andre system freefiowe nar man bøyer seg framover. vannet og er derfor uhensiktsmessig å jobbe med i flere timer samt at det basert på gjenvinning er under utprøving. Det flaskesettet med størst kapasitet som er praktisk å bruke er et 2x7 1/300 bar. praktisk talt vil være umulig å svømme tilbake til klokka i en nødsituasjon. Eksempelvis vil et 2x bars fiaskesett være imellom kg negativt i Med et 2x7 1/300 bar flaskesett kan det dykkes til cal8om med dagens krav* til nødpustegass på ni/min pr. lom om man har 29m** umbilical tilgjengelig. Skal man gå dypere enn 180m med vanlig flaskesett må umbilicallengden ** Maks lengde uten dispensasjon fra UD * OD sikkerhetsmeiding nr. 6/87 reduseres (20m ved 250m) og muligheten til å utføre dykkeroppdrag reduseres

22 godt tilpasset seletøy NØDGASS HJELM DRAKT begrensningene denne hjelmen har (se ovenfor). Begge disse systemene benytter seg av KM superlite 17 og er derfor belastet med GJ ENN VIN N IN G SSYST E M ET fl as k esett. SLS har imidlertidig 3 hovedproblem; 30 kan stilles spørsmål om det i det hele tatt er mulig å komme seg tilbake til klokka om varmtvannstilførselen kuttes på store dyp. - ergonomisk - kan - dårlig UMB1LICAL - god - dykker Det er to system det her dreier seg om, Gas Services SLS (Secundary lifesupport system) og OBS (Ottestad breathing system). fungerer, men om umbilical skulle bli kuttet så vil dykkeren raskt bli nedkjølt. Det OBS er basert på et push pull system som gir lite pustemotstand.obs er ennå ikke men med ubetydelige forskjeller. Drakten er bra sa lenge varmtvannstilførselen Det brukes kun varmtvannsdrakt ved dypdykking 09 disse finnes i flere varianter, blitt benyttet i arbeidssituasjoner, så man har lite erfaringsgrunnlag kan puste min ved umbilicalkutt, hvilket er positivt i forhold til vanlig gassen pustes flere ganger etter filtrering i et kalkfilter., Dette gjør at dykkeren Dette systemet er basert på relativt små flasker med høyt O2partialtrykk hvor De 4 opprinnelige lederne gass,varmtvann,pneumo og coms er blitt supp[ert med bla. reclaim, lyskabel, tv-kabel,trackingpneumoslange og temperatursensor. At Umbilical -dykkerens navlesnor- har vokst fra å ha 4 ledere til å ha 8-10 ledere. begrensninger på større dyp og utifra dette framkommer følgende ønskeliste; man får en tykkere umbilical gjør den stivere og mere uhåndterlig i vannet. aktiviseringsmekanisme ikke funksjonstestes dårlig med stive slanger som hemmer hodebevegelse. oral/nasal (p.g.a. hygiene) - jevn - duggfri - lydisolert - integrert - glatt - personlig hjelm (uten slanger,kabler og kraner som stikker ut) kamera/lys pustemotstand uansett stilling i vannet selv kan ta av og på seg hjelmen(viktig for habitatdykking) sikt både oppover og nedover enkel utløsermekanisme må kunne funksjonstestes Som beskrevet har dagens utstyr sine

23 på et og samme sted for alle kabier og sianger Framtidens utstyr bør derfor legge mere vekt på det ergonomiske. med dette er at nødutstyret blir en belastning for det vanlige arbeidet. fokuseringen har vært på nødsituasjoner for å få lengst mulig pustetid. Faren og utstyret skal ikke bare fungere i en nødsituasjon. Det synes som om Som dykker er man i den situasjonen at det skal være mulig å komme til jobben U M B I Li CA L krav mht. varmetap isolasjon ved tap av varmtvannstiiførsel hardness(seietøy) - integrert - bedre - OD - innfesting DRAKT som holder lenger på varmen ved et varmtvannskutt. Jeg vil se det som ønskelig med en ny hjelm og innpakking av utstyret hvor ekstrautstyr, som lys, kamera, pneumo og slanger er en integrert del og en drakt energi, det er derfor viktig at utstyret er så ergonomisk riktig som mulig.en blir også mer følsom for temperatursvingninger på større dybder. Man blir lettere sliten desto dypere man går, til og med pustearbeid krever mye

24 32 UBEMANNEDE OG BEMANNEDE TESTER AV OBS USA MED SIKTE PAA OPTIMALISERE ERGONOMI, FUNKSJONALITET OG DRIFTSIKKERHET NiIsT. Ottestad, O.B.S. A/S GENERELT i O.B.S. A/S har med finansiell støtte fra Statoti og med faglig støtte fra Statoil og dykkerindustrien, utviklet et pustesystem for dypdykking, OBS UBA Utprøving/ operasjonell tilpassing av dette pustesystemet er nà inkludert FUDT prosjektet, og det tas sikte pà a oppna godkjenning for operasjonelt bruk ned til 400 meters dyp tidlig pa vàrparten -91. Det vil deretter bli utarbeidet et særskilt utprøvingsprogram for a etablere vedlikeholds-rutiner som sikrer optimale driftsbeti ngelser. BESKRIVELSE AV OBS USA OSS UBA omfatter et LUKKET PRIMÆR-PUSTESYSTEM som er integrert med et HALV-LUKKET SEKUNDÆRSYSTEM (nødsystem). Systemet er konstruert slik at dykkeren til enhver tid, med et enkelt håndgrep, kan sjalte over fra primær- til sekundærmodus og vice versa. Hovedkomponentene i systemet er bygget inn i en SACK-PACK som er festet på dykkerens rygg.

25 PRIMÆRSYSTEMET er i hovedsak basert på samme prinsipp som OBS BIBS Det omfatter en balansert Demandventil som via en Gassfukter og et gassgjenvinnings-system i Back- Pack en forsyner dykkeren med fuktig, varm gass. Ekspirert gass returneres via flere sikkerhetsanordninger til dykkerens umbilical og videre til overflaten for gjenvinning/rensing. SEKUNDÆRSYSTEMET er også basert på gasstilførsel/utånding via Demand ventilen. Når dette systemet er i funksjon er gasstilførsel- og exhaust via umbilical koplet ut. Sekundær- systemet er konstruert for optimal utnyttelse av et Nødgass reservoar som dykkeren bærer på ryggen. Dette oppnås ved hjelp av en Pustebelg hvor utåndet gass renses for CO2 og deretter tilføres oksygenrik gass fra nevnte Nødgass-reservoar. Mengden av gass som tilføres er bare noen få prosent i forhold til det gassvolumet dykkeren ventilerer, men alikevel betydelig større enn den mengden oksygen som forbrukes. Systemet er således kontinuerlig avhengig av å kvitte seg med en gitt mengde gass for å opprettholde konstant mengde gass i kretsløpet (herav betegnelsen halv-lukket ). Oksygen konsentrasjonen i tilført gass er konstant, mens konsentrasjonen i den gassmengden som dumpes øker/avtar med oksygennivået i kretsløpet. Dette gir en selvregulerende effekt på oksygen-nivået.

26 18 RLSTC I.. P j \_=. sca. eier C).r( - 14 ij:::, E I V V IS å, Da. 15 LP ETJ4 < Umb.iGaI relel åis.e EY 1401 wier hr.. Helm,4 - Gs licw nr Den ble betegnet OSS UBA Forsøkene viste at prototypen hadde gode gass til Pustebelgen. var den første prototypen klar for bemannet testing til 220 meters dyp på NUTEC. Dette gir også en selvregulerende effekt på oksygennivået i pustegassen, Aktuatorens forbruk av gass er proporsjonal med dykkerens gassforbruk. ettersom det er eksosen fra Aktuatoren som utgjør tilførselen av oksygenrik å drive Pustebelgen. Dette oppnås ved hjelp av en pneumatisk Aktuator som STATUS I PROSJEKTET halv-lukkede pustesystemer er at overtrykket i Nødgass-reservoaret utnyttes til Pustesystemet har vært under kontinuerlig utvikling siden høsten -87. Våren -89 Det som i særlig grad skiller dette Sekundærsystemet fra andre lukkede eller 34 Mecfran.c4I4y operad - c egenskaper, og den fikk meget god mottakelse av dykkerne mht. puste Aktuatoren mindre komplisert og mer service-vennlig. pustearbeidet reduseres betydelig. En annen fordel med denne løsningen er at pustemodus. Derved kan gassen resirkuleres uten bruk av lungekraft, og sørger for at Pustebelgen sammentrekkes/ekspanderes i samsvar med dykkerens forbedre detaljer i systemet. Det er f.eks. gjennomført en simulatortest der karakteristikk og ergonomi. Vi så imidlertid et klart behov for å forbedre en rekke praktiske detaljer. Spesielt var det behov for å gjøre den pneumatiske Sekundærsystemet ble testet i kontinuerlig drift over 320 timer ved en ventilasjon I løpet av de siste 12 måneder er det nedlagt et betydelig arbeid å teste ut og på ca. 100 liter pr. minutt. Dette arbeidet har medført en del modifikasjoner som åpenbart har gjort gjennomført en simulatortest (PBL-test) ned til 400 meters dyp som også ga klare utstyret bedre egnet for operasjonelt bruk. I mai inneværende år ble det indikasjoner på at pustesystemet i hovedsak harde forventede egenskaper. 0 fls4 21 il.o BOLE ARGE I.. 20 SEcONDARY L400E ACTUATOB VALVE I_ IS SEcONDARY MOO GAS SUPPLY REGLILATOR 17 counte LUNG INTEPIOA WATER DRN VALVE 18 RETURN LINE ISOLATION VALVE V le RETURN LINE BAD(PRESSURE REGULATOR DRAINPIJUP 1.0> 10 LP EXHAUST DEMAND REGULATOR 13 GAS OVERFLOW DUI.IP VALVE 12 PULSATION DAMPEPJRESERVOIR II SECONDARY SYSTEM REL:EF VALVE 9 LP SIJPPLY DEMAND REGULATOR 0 mars 3 COUNTER LI.JNG RELIEF VALVE 4 HUMIDIFIER FRESH WATER RESERVOIR FILL 5 PRIMARY SYSTEM RELIE VALVE 6 COUNTER LUNG COMPENSATIGN VALVE 7 COUNTEQ LUNG ACTUATOR 6 DIVERrER VALVE OPEN ICLOSED 14 WATERTRAP ) 2 PRIMARY MODE GAS SLJPPLY EGULATOR ITEI,4 DESCIPTION <,%. - -:z_ - 1SENS1I. L I IS 5flC* p.#51m Un.t bodc fle d,*,n P,lotli.qnal N maik Medias,,c& F I I i, L I (man_o) MAIN LIM8IUCAL GAS SUPPLY ISOLATION VALVE ShuIcll vane Prms...re lei..? aive (N_R ),ait back piesi.eg Sp.wiç Icaded E1e.ri.fl 1 pdoted C L å,? liaå, dieci 9(E%S ied regiioc O # N.ieIu,n E1ernaI4 1 p.ioi.d Cao Pressr.r,e leie? C),. I.,.. cv S1? onjs,ak., F( FLOW LEGEND DESCIPTIDN L QEDDESCAIPTON

27 operasjonell bruk ned til 400 meters dyp. Programmet legges opp slik at man profesjonelle dykkeindustrien (AODC). program med sikte på å få etablert vedlikeholdsrutiner som sikrer optimal -91. Når OBS UBA er klar for operasjonell bruk, vil det bli satset på en driftsikkerhet og funksjonalitet. Dette programmet planlegges gjennomført i løpet av Etter at kvalifiseringstestene er ferdige, skal det gjennomføres et oppfelgings bemannede og ubemannede dykk.disse skal lede opp til kvalifisering for I løpet av høsten-90 skal det gjennomføres en omfattende testserie med C JIDERE PLANER 35 betydelige operasjonelle og økonomiske fordeler sammenliknet med eksisterende alternativer. Dette fordi gassforsyningen utnyttes nær det optimale samtidig som kostnadskrevende installasjoner ombord i dykkerfartøyene blir (PneumaticallyAssisted Breathing system). Det forventes at dette systemet vil gi videreutvikling av UBA-konseptet med sikte på å gjøre det pneumatiske halvlukkede pustesystemet til et PRIMÆRSYSTEM. Det nye konseptet betegnes PABS Gjennomføringen vil skje i et nært samarbeid med Oljedirektoratet og den de foreløpige planer vil en prototyp av PABS en være klar for uttesting sommeren redusert. Dessuten vil tykkelsen på umbilical en kunne reduseres betydelig. Etter underveis kan inkorporere og teste ut eventuelle forslag til forbedringer.

28 system: these activities move toward greater depths, the problems increase steadily. I NTRODUCTION Stocktronics, Stockholm Lars Liljeryd c DIVER COMMUNICATION, STATE-QF-THE-ART. 36 hyperbaric centres: NUTEC, Comex Marseille, Murmansk USSR and Naval Diving Centre Stockholm. During a period between approx to 1986 NUTEC and other institutions was involved with various diver communication projects. One ofthe most famous was the NUTEC unscramb[er. This project was shut-down in the mid 80 s due to lack diver communication, not to be confused with the old Diver-radio concept. system was firstput on the market in 1987 and represents a great step forward in development in 1982 of a new type of Deep Diver Communication system. The Pelican, Amethyst, Thor 2, L-376 USSR. Our system can also be found in following many important installations, diving vessels such as Karinia, Regalia, Norskald, constraints on the safety, efficiency and hence cost of underwater actvities. As Modern diving operations offshore involves the co-operation of numerous individuals onboard. The lack of effective means to communicate put major Our communication system has gained world-wide attention and can be found in of results and lack of founding.stocktronics was in 1989 offered to take over, FUDT PROJECT In order to overcome the above well-known problems Stocktronics initiated the further develop and finalise this project. A FUDT grant was provided by Statoil, soon available as a commercial product. The microphone is developed and a diver microphone.the unscrambler project is now successfully finalised and There are some basic requirements for a useful efficient diver communication 5. A noise-insensitive quality unscrambler. prototypes wiil soon be tested and evaluated. Norsk Hydro and B.P. A further grant was also provided to cover development of REQUIREMENTS FOR A DIVER COMMUNICATION SYSTEM 4. A robusttechnique of signal transmission. 2. A robust diver microphone with a wide frequency response. 3. An effective breathing noise reducer. 1. Multiple private communication channels.

C Arbeidet utført av:

C Arbeidet utført av: NORSK UNDERVANNSTEKNOLOGISK SENTER A.S Poitbob 6, 5034 Ytre Lakev1g. Telefon (05) 34 16 00. Telex: 42892 nutec n. Telefax: (05) 34 47 20 Rapport nr: 25-94 Revisjon nr: i Dato: Prosjekt nr: 28.03-95 21045-1

Detaljer

Nutec. Dykkeseminaret 28. - 29. oktober 1997 STATO IL OLJEDI REKTORATET

Nutec. Dykkeseminaret 28. - 29. oktober 1997 STATO IL OLJEDI REKTORATET I OLJEDI REKTORATET LI STATO IL 28. - 29. oktober 1997 1997 Dykkeseminaret Anne Gurd Lindrup, 9.00 - Helge F. Schjøtt,, Nutcc Cato Hordnes, Norsk Hydro 10.10-10.25 Åpning av seminaret Ordstyrere: Otto

Detaljer

Klientikontaktperson referanse: 8. A. Lassen, StatoH 0. Pedersen, Norsk Hydro i. A. Ask, CD Arbeidet utført av:

Klientikontaktperson referanse: 8. A. Lassen, StatoH 0. Pedersen, Norsk Hydro i. A. Ask, CD Arbeidet utført av: Nutec NORSK UNDERVANNSTEKNOLOGISK SENTER A.S Postboks 6, 5034 Ytre Laksevåg. Telefon (05) 341600. Telex: 42892 nutec n Rapportnr.: 35-90 Rapportenstittel: Dato: Prosjekt nr.: 1712.90 11610.02 Godkjentav:

Detaljer

ÅRSRAPPORT 2-PROGRAMMET 1994 INNHOLDSFORTEGNELSE

ÅRSRAPPORT 2-PROGRAMMET 1994 INNHOLDSFORTEGNELSE ÅRSRAPPORT 2-PROGRAMMET 1994 INNHOLDSFORTEGNELSE ARBEIDSMILJØ NUTEC RAPPORTER NUTEC Rapport 17-94 NUTEC Rapport 23-94 Djurhuus, R., I. Roseth og H.A. Sundland: Rensemidler for pustegass-rør. Foreløpig

Detaljer

DYKKESEMINARET 2000 III, - et møtested for. innaskjærs og utaskjærs dykkebransj e

DYKKESEMINARET 2000 III, - et møtested for. innaskjærs og utaskjærs dykkebransj e 0 III, DYKKESEMINARET 2000 - et møtested for innaskjærs og utaskjærs dykkebransj e Bergen Kongressenter, Bergen 28. og 29. november 2000 09.10 09.25 10.10 10.20 10.35 10.45 11.30 11.45 12.00 PROGRAM FOR

Detaljer

Norskprodusert dykkerutstyr i Brasil - Et markedsframstøt

Norskprodusert dykkerutstyr i Brasil - Et markedsframstøt STF78 A97108 Gradering: Åpen Norskprodusert dykkerutstyr i Brasil - Et markedsframstøt Avd. for ekstreme arbeidsmiljo februar 1997 Unimed Foretaksnr: NO 948 007 029 MVA FORFA1TER(E) OPPDRAGSGIVER(E) Påsche,

Detaljer

rwa ÅRsRAPP0wr 1999 DYKKERELATERT FoU INNHOLDSFORTEGNELSE IMPLEMENTERING NUI as Dykkeseminaret 1999

rwa ÅRsRAPP0wr 1999 DYKKERELATERT FoU INNHOLDSFORTEGNELSE IMPLEMENTERING NUI as Dykkeseminaret 1999 rwa ÅRsRAPP0wr 1999 INNHOLDSFORTEGNELSE IMPLEMENTERING NUI as Dykkeseminaret 1999 NUI as NORSOK U-100 Manned underwater operations Presentert i Dykkenytt nr.2 1999. NUI as NORSOK U-1O1 Diving Respiratory

Detaljer

UBA 90-400 Pilotstudie - Kontroll av fuktighet/ mikrobiologisk kontaminasj on

UBA 90-400 Pilotstudie - Kontroll av fuktighet/ mikrobiologisk kontaminasj on STF23 F9515 Gradering: Fortrolig UBA 9-4 Pilotstudie - Kontroll av fuktighet/ mikrobiologisk kontaminasj on 1995-3-15 ..y. 11UEL UBA 9-4 - Pilotstudie - Kontroll kontaminasjon av fuktighet/mikrobiologisk

Detaljer

RAPPORT FRA PTIL S DYKKEDATABASE DSYS - 2014

RAPPORT FRA PTIL S DYKKEDATABASE DSYS - 2014 RAPPORT FRA PTIL S DYKKEDATABASE DSYS - 2014 1 SAMMENDRAG I 2014 ble det innrapportert 134.433 manntimer i metning ved dykking på norsk sokkel. Dette er ca. 40% økning i aktivitet sammenlignet med 2013

Detaljer

NUTEC - FUDT SEMINAR INNEN DYKKETEKNOLOGI OG DYKKEMEDISIN/FYSIOLOGI. BERGEN 21. og 22. NOVEMBER 1995

NUTEC - FUDT SEMINAR INNEN DYKKETEKNOLOGI OG DYKKEMEDISIN/FYSIOLOGI. BERGEN 21. og 22. NOVEMBER 1995 I- NUTEC - FUDT SEMINAR INNEN DYKKETEKNOLOGI OG DYKKEMEDISIN/FYSIOLOGI BERGEN 21. og 22. NOVEMBER 1995 Organisasjons kom ité A.Brakstad, NUTEC Finansiering Redaktører Sekretariat 0. Lie, Oljedirektoratet,

Detaljer

STF23 F91012. En ny dykkeklokke: Presentasjon av en. fuliskala. modell. Draft 1991-02-15. OE1Lui SINTEF UNIMED PPORT

STF23 F91012. En ny dykkeklokke: Presentasjon av en. fuliskala. modell. Draft 1991-02-15. OE1Lui SINTEF UNIMED PPORT RT *7 SINTEF UNIMED 1991-02-15 Draft modell fuliskala En ny dykkeklokke: STF23 F91012 OE1Lui Presentasjon av en PPORT stikkord Egenvalgte N - 7034 Gruppe I Gruppe 2 Ekstrakt. 7 vid P he I Draft Antall

Detaljer

RAPPORT FRA DYKKEDATABASEN DSYS 2008

RAPPORT FRA DYKKEDATABASEN DSYS 2008 RAPPORT FRA DYKKEDATABASEN DSYS 2008 1 SAMMENDRAG I 2008 var aktivitetsnivået for metningsdykking på 55.234 manntimer i metning. Dette er ca en halvering av aktivitetsnivået sammenlignet med 2007 (fig.

Detaljer

Statoil. Norsk Hydro. Saga Stolt Comex Seaway. Oceaneering. SubSea Dolphin. Rockwater. Stena Offshore SINTEF. Senter for yperbarmedisinsk

Statoil. Norsk Hydro. Saga Stolt Comex Seaway. Oceaneering. SubSea Dolphin. Rockwater. Stena Offshore SINTEF. Senter for yperbarmedisinsk Einar Svendsen Tom Smith Einar Lura Arvid Påsche Tjøstolv Lund Leif Aanderud Biblioteket Svein Eidsvik S. Shepard I. Haugland Norsk Hydro Haukeland Sykehus NUTEC Rockwater NUTEC Statoil Saga Stolt Comex

Detaljer

NSG seminar om forskningsfinansiering og fordelingsmekanismer innen medisinsk og helsefaglig forskning

NSG seminar om forskningsfinansiering og fordelingsmekanismer innen medisinsk og helsefaglig forskning NSG seminar om forskningsfinansiering og fordelingsmekanismer innen medisinsk og helsefaglig forskning Clarion Hotel Oslo Airport, Gardermoen, 3. november 2010 Magnus Gulbrandsen, professor, Senter for

Detaljer

Licence interests on the Norwegian continental shelf

Licence interests on the Norwegian continental shelf Licence interests on the Norwegian continental shelf Relinquishment of production licences: Production licences 009, 11, 030, 31, 032, 069, 070, 101, 115, 117, 157, 1, 8, 198, 214. Transfers in 1999 Licence

Detaljer

Forum for Human Factors in Control (HFC)

Forum for Human Factors in Control (HFC) Forum for Human Factors in Control (HFC) Stig Ole Johnsen SINTEF 16/2-2006 1 HFC-forum - visjon og hovedoppgave Human Factors in Control : Kompetanseforum for bruk av Human Factors (HF) innen samhandling,

Detaljer

Jst f LqkkL Godkjent av : Kåreegadl

Jst f LqkkL Godkjent av : Kåreegadl ftw NORSK UNDERVANNSINTERVENSJON AS Postboks 23, 5034 Ytre Laksevåg. Telefon: 55 94 28 00 Telefaks: 55 94 28 04 Rapport nr: 15/98 Revisjon nr: i Dato: 14.09.98 Prosjekt nr: 8633 Rapportens tittel: Vurdering

Detaljer

Oversikt over felt og viktige nullutslippstiltak per 13.09.02 Vedlegg

Oversikt over felt og viktige nullutslippstiltak per 13.09.02 Vedlegg Oversikt over felt og viktige nullutslippstiltak per 13.09.02 Vedlegg Felt Operatør Type PUD Prod.start Nullutslippstiltak Kommentar Albuskjell Olje/gass 25.04.75 26.05.79 Nedstengt 26.08.98 Balder og

Detaljer

Dialogmøte. Tromsø 18 oktober 2007. Letedirektør Yngve Vassmyr

Dialogmøte. Tromsø 18 oktober 2007. Letedirektør Yngve Vassmyr Dialogmøte Tromsø 18 oktober 2007 Letedirektør Yngve Vassmyr Innhold Forretningsstrategi Ledelse og organisasjon Portefølje FoU/Teknologi Utviklings scenarier Leverandørindustri Oppsummering Vår forretningsstrategi

Detaljer

Licence interests on the Norwegian continental shelf

Licence interests on the Norwegian continental shelf Licence interests on the Norwegian continental shelf Relinquishment of full production licences in 2001: Production licences 114, 114B and 114C. Transfers in 2001 Licence From: To: Share: 006 Amerada Hess

Detaljer

Kongsberg Maritime. Opplæring / kursvirksomhet Ekstern og intern

Kongsberg Maritime. Opplæring / kursvirksomhet Ekstern og intern Kongsberg Maritime Opplæring / kursvirksomhet Ekstern og intern Kongsberg have close to 1000 employees in Horten ~400 employees at Bekkajordet 320 related to Kongsberg Maritime - 250 related to Merchant

Detaljer

Har vi langsiktighet nok i beslutningene. Jan Rosnes, direktør Prosjekt og strategi Presentasjon på IOR seminar 12. november 2008

Har vi langsiktighet nok i beslutningene. Jan Rosnes, direktør Prosjekt og strategi Presentasjon på IOR seminar 12. november 2008 Jan Rosnes, direktør Prosjekt og strategi Presentasjon på IOR seminar 12. november 2008 Innhold Kort om Petoro og vår strategi Partnerrollen og virksomhetsstyring i lisenser IOR status og muligheter IOR

Detaljer

Rammeplan for. Tørrdraktkurs. Norges Dykkeforbund

Rammeplan for. Tørrdraktkurs. Norges Dykkeforbund Rammeplan for Tørrdraktkurs Norges Dykkeforbund Gyldig fra 04.08.2014 Innhold INNHOLD... 1 DEFINISJONER... 2 VEILEDNING TIL KURSET... 5 OPPTAKSKRAV... 5 SERTIFISERINGSKRAV... 5 KRAV TIL INSTRUKTØR... 5

Detaljer

Av Line Grønhaug. TOTALs forvandling: Fra Frigg til fremtiden. Friggfeltet da det var i produksjon.

Av Line Grønhaug. TOTALs forvandling: Fra Frigg til fremtiden. Friggfeltet da det var i produksjon. NORSK OLJEMUSEUM ÅRBOK 2007 TOTALs forvandling: Fra Frigg til fremtiden Av Line Grønhaug TOTAL E&P NORGE AS er det eneste selskapet på norsk sokkel som har gått gjennom hele livssyklusen til et stort felt.

Detaljer

West Epsilon Løfteklave hendelse Erfaringsoverføring og læring

West Epsilon Løfteklave hendelse Erfaringsoverføring og læring West Epsilon Løfteklave hendelse Erfaringsoverføring og læring Stavanger 16.oktober 2008 Petroleumtilsynet Entreprenørseminar Frank S.Schieldrop Weatherford Norge AS 0 West Epsilon - Løfteklave hendelse

Detaljer

Veiledning om tilsynets praksis vedrørende virksomhetenes målstyring (veiledning om målstyring)

Veiledning om tilsynets praksis vedrørende virksomhetenes målstyring (veiledning om målstyring) Veiledning om tilsynets praksis vedrørende virksomhetenes målstyring (veiledning om målstyring) Utgivelsesdato: 07.06.2010 1 Bakgrunn...2 2 Hensikt...2 3 Omfang...2 4 Sentrale krav...2 5 Generelt om målstyring...4

Detaljer

Rettighetshavere på norsk kontinentalsokkel

Rettighetshavere på norsk kontinentalsokkel Rettighetshavere på norsk kontinentalsokkel Tilbakelevering av hele utvinningstillatelser 2001: Utvinningstillatelse 114, 114B og 114C. Andelsoverdragelser 2001 Utv. till. Fra: Til: Andel (%): 006 Amerada

Detaljer

Integrerte operasjoner Noen utfordringer i et myndighetsperspektiv

Integrerte operasjoner Noen utfordringer i et myndighetsperspektiv Integrerte operasjoner Noen utfordringer i et myndighetsperspektiv Innhold Integrerte operasjoner Perspektivet IKT sikkerhet Hvordan ta høyde for det usannsynlige HMS i et IO perspektiv Hvordan kan IO

Detaljer

Fisket, fremdeles næringsvei nummer 1?

Fisket, fremdeles næringsvei nummer 1? Finnmarks situasjon i 2004 Fisket, fremdeles næringsvei nummer 1? Det tradisjonelle fisket er av nasjonal betydning både som ressurs og symbol Selv om mye fisk blir fanget har antall helårsfiskere falt

Detaljer

Hva har skjedd siden forrige krankonfranse

Hva har skjedd siden forrige krankonfranse Hva har skjedd siden forrige krankonfranse Erik Wiig Prosjektleder SfS SfS Samarbeid for Sikkerhet UTGANGSPUNKTET i 2000 Uro i det offentlige rom Tvil om sikkerhetsnivået Ulik virkelighetsoppfatning Lav

Detaljer

Norsk sokkel ved et tidsskille klarere behov for en utfordrer. Kjell Pedersen, administrerende direktør i Petoro AS

Norsk sokkel ved et tidsskille klarere behov for en utfordrer. Kjell Pedersen, administrerende direktør i Petoro AS Norsk sokkel ved et tidsskille klarere behov for en utfordrer Tidsskille for aktører på norsk sokkel 1960 s 1970 s 1980 s 1990 s 2000 s Mer marked Mer myndigheter Utlendingene ruler sokkelen Mange internasjonale

Detaljer

OLF Livbåtprosjekt Status og teknologisk utvikling

OLF Livbåtprosjekt Status og teknologisk utvikling OLF Livbåtprosjekt Status og teknologisk utvikling Teknas Beredskapsseminar 2008 Molde, 24. september 2008 Dennis L. Dickhausen, prosjektleder OLF LBP2 OLF Livbåtprosjekt Agenda Bakgrunn LBP1 LBP2 Teknologisk

Detaljer

Anskaffelsesprosess. Planlegge Avklare behov, organisere. Leveranse Kontraktsoppfølging. Konkurransegjennomføring

Anskaffelsesprosess. Planlegge Avklare behov, organisere. Leveranse Kontraktsoppfølging. Konkurransegjennomføring Anskaffelsesprosess Planlegge Avklare behov, organisere Konkurransegjennomføring Leveranse Kontraktsoppfølging 1 I en smart, innovativ anskaffelse fokuserer vi på mulighetsrommet i forkant av konkurransen

Detaljer

Agenda: Dykking offshore Hyperbar evakuering Dykking på landanlegg Opplæring Helsemessige forhold AOB/spørsmål

Agenda: Dykking offshore Hyperbar evakuering Dykking på landanlegg Opplæring Helsemessige forhold AOB/spørsmål Agenda: Dykking offshore Hyperbar evakuering Dykking på landanlegg Opplæring Helsemessige forhold AOB/spørsmål Dykking offshore Forventet aktivitet (ca 50.000 manntimer i metning/år) Tre sentrale aktører

Detaljer

Fremtidige utbygginger

Fremtidige utbygginger Fremtidige utbygginger Freja Dagny og Glitne Volve Sigyn Grane Vale Skirne Byggve Tune Kvitebjørn 34/7 25S (STUJ) Gjøa Fram Mikkel Kristin Lavrans Trestakk Tyrihans Heidrun Nord Snøhvit Ringhorne Tambar

Detaljer

Aldring av passiv brannbeskyttelse

Aldring av passiv brannbeskyttelse Aldring av passiv brannbeskyttelse Ulf Danielsen, SINTEF NBL 1 Aldring... I begrepet ALDRING legger vi her brannbeskyttelsens evne til å fungere over tid, dvs. motstå vær, vind, slitasje, tøff bruk etc.

Detaljer

Innholdsfortegnelse SIKKERHETSHÅNDBOK-UNIDYKK. Side 3. Organisasjon. Side 4. Dykkerfartøy. Side 5. Formål

Innholdsfortegnelse SIKKERHETSHÅNDBOK-UNIDYKK. Side 3. Organisasjon. Side 4. Dykkerfartøy. Side 5. Formål SIKKERHETSHÅNDBOK Innholdsfortegnelse Side 3. Organisasjon Side 4. Dykkerfartøy Side 5. Formål Side 6. Ansvarsfordeling og plikter Daglig Leder Arbeidsleder Side 7. Dykkerleder Dykker Dykkerassistent Side

Detaljer

NFOGM Temadag Oslo 15.3.2013

NFOGM Temadag Oslo 15.3.2013 NFOGM Temadag Oslo 15.3.2013 Informasjon fra prosjekter i Oljedirektoratets regi Sjefingeniør Steinar Vervik & Sjefingeniør Steinar Fosse 1 NFOGM temadag 15.3.2013 Oljedirektoratets teknologi prosjekter.

Detaljer

MudCube Teknologiutvikling for bedring av arbeidsmiljøet Vegard Peikli Fagleder Yrkeshygiene, StatoilHydro

MudCube Teknologiutvikling for bedring av arbeidsmiljøet Vegard Peikli Fagleder Yrkeshygiene, StatoilHydro MudCube Teknologiutvikling for bedring av arbeidsmiljøet Vegard Peikli Fagleder Yrkeshygiene, StatoilHydro 2 Introduksjon Boreoperasjoner som gjennomføres i forbindelse med produksjon av olje og gass er

Detaljer

Sikker og kostnadseffektiv livbåtløsning Draupner

Sikker og kostnadseffektiv livbåtløsning Draupner www.gassco.no Sikker og kostnadseffektiv livbåtløsning Draupner v/ Kristin Kinn Kaste, Direktør Transportnett, Gassco AS HMS konferansen 2015 Det integrerte transportsystemet for norsk gass Tilknyttet

Detaljer

Begrenset Fortrolig. T-1 BSA Deltakere i revisjonslaget IBD, JAA, BSA, OH 2.12.2010

Begrenset Fortrolig. T-1 BSA Deltakere i revisjonslaget IBD, JAA, BSA, OH 2.12.2010 Tilsynsrapport Rapport Rapporttittel Tilsyn med Statoil og Technip vedrørende dykkere som potensiell risikoutsatt gruppe Aktivitetsnummer Gradering Offentlig Unntatt offentlighet Begrenset Fortrolig Strengt

Detaljer

RAPPORT FRA PTILS DYKKEDATABASE DSYS - 2013

RAPPORT FRA PTILS DYKKEDATABASE DSYS - 2013 RAPPORT FRA PTILS DYKKEDATABASE DSYS - 2013 1 SAMMENDRAG I 2013 var innrapportert aktivitet for metningsdykking på norsk sokkel 96.005 manntimer i metning. Dette er mer enn en fordobling av aktivitet sammenlignet

Detaljer

Sikkerhet- og beredskapsopplæring Knut Thorvaldsen - Sikkerhetsforum 4. februar 2014

Sikkerhet- og beredskapsopplæring Knut Thorvaldsen - Sikkerhetsforum 4. februar 2014 Sikkerhet- og beredskapsopplæring Knut Thorvaldsen - Sikkerhetsforum 4. februar 2014 2 Innhold 1. Bakgrunn Regelverk Norsk olje og gass anbefalte retningslinje 002 2. Norsk olje og gass beslutningsprosess

Detaljer

Hvordan håndtere risikoen, regelverket og regningen i nedgangstider? Geir Pettersen, sikkerhetsdirektør

Hvordan håndtere risikoen, regelverket og regningen i nedgangstider? Geir Pettersen, sikkerhetsdirektør Hvordan håndtere risikoen, regelverket og regningen i nedgangstider? Geir Pettersen, sikkerhetsdirektør Statoil opererte felt på norsk sokkel Gullfaks Heidrun Norne Statfjord Åsgard Harstad Veslefrikk

Detaljer

Konstruksjons seminar 2008

Konstruksjons seminar 2008 Status: Draft Konstruksjons seminar 2008 Ny NORSOK N-001 og veien videre med NORSOK- og standardene. Narve Oma, Statoil Hydro 27. august 2008 2 NORSOK N- 001 Formål og bruksområde Standarden er et overordnet

Detaljer

Trygt Boredekk - Sammarbeidprosjekt, Hydro, boreetreprenører og service selskap

Trygt Boredekk - Sammarbeidprosjekt, Hydro, boreetreprenører og service selskap Trygt Boredekk - Sammarbeidprosjekt, Hydro, boreetreprenører og service selskap NFLB-konferanse 09.02.2006 Terje W. Meldahl 2007-02-09 Prosjektet startet etter vellykket samarbeid med boreentreprenørene

Detaljer

ORGANISERING AV NORSK PETROLEUMSVERKSEMD

ORGANISERING AV NORSK PETROLEUMSVERKSEMD 2 ORGANISERING AV NORSK PETROLEUMSVERKSEMD FAKTA 2010 17 Interessa for oljeleiting på den norske kontinentalsokkelen oppstod tidleg i 1960-åra. På den tida fanst det ingen norske oljeselskap, og svært

Detaljer

Stillas, isolering, overflatebehandling & industrivedlikehold. Der menneskene utgjør forskjellen. ThyssenKrupp Xervon Powering Plant Performance

Stillas, isolering, overflatebehandling & industrivedlikehold. Der menneskene utgjør forskjellen. ThyssenKrupp Xervon Powering Plant Performance Stillas, isolering, overflatebehandling & industrivedlikehold Der menneskene utgjør forskjellen ThyssenKrupp Xervon Powering Plant Performance En Leverandør ThyssenKrupp Xervon er en tjenesteleverandør

Detaljer

Vedlikeholds- og Modifikasjonskontrakter i Nordsjøen

Vedlikeholds- og Modifikasjonskontrakter i Nordsjøen Vedlikeholds- og Modifikasjonskontrakter i Nordsjøen Leverandørens muligheter og utfordringer i en V&M-kontrakt Daglig leder REINERTSEN AS avd. Bergen Arve Tjønn Rinde ERR as / TRR as (50/50%) ENGINEERING

Detaljer

Rigg tilpassing polare strøk. Norsk olje og gass 4 november 2014, Stavanger

Rigg tilpassing polare strøk. Norsk olje og gass 4 november 2014, Stavanger Rigg tilpassing polare strøk Norsk olje og gass 4 november 2014, Stavanger Jørgen Jorde VP MODU, SURF & Renewables jjo@inocean.no Innhold Bakgrunn Utfordringer Operasjoner i is Vinterisering Ill: Panda.org

Detaljer

Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender?

Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender? Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender? Norges rolle i en klimavennlig energiframtid 22. september 2009 Adm. direktør Stein Lier-Hansen, Norsk

Detaljer

Bølge-energi i Norge - ren kraft og nye næringsmuligheter

Bølge-energi i Norge - ren kraft og nye næringsmuligheter Bølge-energi i Norge - ren kraft og nye næringsmuligheter EnergiRike Haugesund, 10. August 2005 Fred. Olsen Tore Gulli En mulighet for Norge til å bli en global drivkraft innen bølgeenergi Nye løsninger

Detaljer

Arve Johnsen NORGES EVIGE RIKDOM. Oljen, gassen og petrokronene ^ASCHEHOU^

Arve Johnsen NORGES EVIGE RIKDOM. Oljen, gassen og petrokronene ^ASCHEHOU^ Arve Johnsen NORGES EVIGE RIKDOM Oljen, gassen og petrokronene ^ASCHEHOU^ Innhold FORORD 11 INNLEDNING 13 PIONERTIDEN Invitasjon til første konsesjonsrunde 18 Generaldirektørskifte i Hydro 20 Hydro og

Detaljer

Aktørbildet i et ressurs- og HMS-perspektiv

Aktørbildet i et ressurs- og HMS-perspektiv 29 24 33 6 6 5 25 7 6202 345 1 6203 31 35 26 8 2 6204 36 32 27 15 16 17 18 9 3 19 10 4 Aktørbildet i et ressurs- og HMS-perspektiv 16 18 20 22 24 26 28 30 32 74 72 7120 7122 Aktør- og aktivitetsutvikling

Detaljer

Erobringen av havrommet

Erobringen av havrommet Erobringen av havrommet Kristiansund, 22. januar 2015 Jo Stein Moen Kommunikasjonssjef, MARINTEK Bergen, 2006 Trondheim, 2005 Marinteknisk senter, Tyholt Velkommen til Marinteknisk senter Norsk Marinteknisk

Detaljer

E-navigasjon 12-13 Juni 2014

E-navigasjon 12-13 Juni 2014 E-navigasjon 12-13 Juni 2014 SIKKER NAVIGERING Classification: Internal 2014-06-11 E-NAVIGASJON Introduksjon, Tor Arne Tønnessen Statoil hvem er vi E-navigasjon, hvorfor er det viktig for Statoil ECDIS,

Detaljer

Pilotprosjekt Nord-Norge

Pilotprosjekt Nord-Norge 2016 Pilotprosjekt Nord-Norge "Utviklingsplattform for testing og validering av nye løsninger for drift av kraftsystemet i Nord-Norge" Statnett FoU Innhold OPPSUMMERING... 3 1.1 NASJONAL DEMO - SMARTGRIDSENTERET...

Detaljer

Offshore Strategikonferansen 2010

Offshore Strategikonferansen 2010 Offshore Strategikonferansen 2010 En sokkel i omstilling fra få store til mange små prosjekter. Hvordan møter Bjørge utfordringen på gjennomføring, pris og kvalitet? Bjørge ASA Omsetning 2008: 1.7 mrd

Detaljer

Å Forskningsrådet MARS 2011

Å Forskningsrådet MARS 2011 Å Forskningsrådet RHFenes strategigruppe for forskning Helse Nord RHF Sjøgata 10 8038 BODØ cs^ X- 11, MARS 2011 Vår saksbehandler/tlf. Vår ref. Oslo, Line Hallenstvedt Bjørvik, 22 03 71 75 201003647 8.3.2011

Detaljer

A NEW REALITY. DNV GL Industry Outlook for 2016. Kjell Eriksson, Regional Manager Oil & Gas, Norway 02 Februar - Offshore Strategi Konferansen 2016,

A NEW REALITY. DNV GL Industry Outlook for 2016. Kjell Eriksson, Regional Manager Oil & Gas, Norway 02 Februar - Offshore Strategi Konferansen 2016, OIL & GAS A NEW REALITY DNV GL Industry Outlook for 2016 Kjell Eriksson, Regional Manager Oil & Gas, Norway 02 Februar - Offshore Strategi Konferansen 2016, 1 2013 SAFER, SMARTER, GREENER 3 februar 2016

Detaljer

Erfaringer fra konstruksjonsutfordringer. Yme MOPU konstruksjon Ptil Konstruksjonsdagen 27.08.2014 Petter Vabø TA Struktur

Erfaringer fra konstruksjonsutfordringer. Yme MOPU konstruksjon Ptil Konstruksjonsdagen 27.08.2014 Petter Vabø TA Struktur Erfaringer fra konstruksjonsutfordringer Yme MOPU konstruksjon Ptil Konstruksjonsdagen 27.08.2014 Petter Vabø TA Struktur Beskrivelse av Yme MOPUStor Produksjonsinnretning konstruert som flyttbar og oppjekkbar

Detaljer

Redningsdrakter for ekstreme forhold General manager PP Knut Åsle Hansen Protection AS SARINOR, mai 2015

Redningsdrakter for ekstreme forhold General manager PP Knut Åsle Hansen Protection AS SARINOR, mai 2015 1 Redningsdrakter for ekstreme forhold General manager PP Knut Åsle Hansen Protection AS SARINOR, mai 2015 2 2 3 Hvem er Hansen Protection AS Fra SeaAir til SeaAir Barents Prosess endring funksjonalitet

Detaljer

RAPPORT FRA PTIL S DYKKEDATABASE DSYS - 2015

RAPPORT FRA PTIL S DYKKEDATABASE DSYS - 2015 RAPPORT FRA PTIL S DYKKEDATABASE DSYS - 2015 1 SAMMENDRAG I 2015 ble det innrapportert 57.764 manntimer i metning ved dykking på norsk sokkel. Dette er litt over en halvering av aktivitet sammenlignet

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR NFOGM NORSK FORENING FOR OLJE - OG GASSMÅLING 2012-2017

HANDLINGSPLAN FOR NFOGM NORSK FORENING FOR OLJE - OG GASSMÅLING 2012-2017 HANDLINGSPLAN FOR NFOGM NORSK FORENING FOR OLJE - OG GASSMÅLING 2012-2017 (Rev. av 27. feb. 2012) Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING... 2 2. MÅL FOR PERIODEN 2012-2017... 2 2.1 Medlemmene... 2 2.2 Økonomi...

Detaljer

Medarbeiderundersøkelse

Medarbeiderundersøkelse Medarbeiderundersøkelse Innledning Undersøkelsen skal gi den enkelte medarbeider mulighet til å gi tilbakemelding på hvordan han eller hun opplever sin arbeidssituasjon. Resultatene fra undersøkelsen vil

Detaljer

014 NORSK OLJE OG GASS ANBEFALTE RETNINGSLINJER FOR MEDISINSKFAGLIG BEREDSKAP VED AKTIVITETER PÅ NORSK KONTINENTALSOKKEL

014 NORSK OLJE OG GASS ANBEFALTE RETNINGSLINJER FOR MEDISINSKFAGLIG BEREDSKAP VED AKTIVITETER PÅ NORSK KONTINENTALSOKKEL 014 NORSK OLJE OG GASS ANBEFALTE RETNINGSLINJER FOR MEDISINSKFAGLIG BEREDSKAP VED AKTIVITETER PÅ NORSK KONTINENTALSOKKEL Original versjon Nr.: 014 Etablert: 07.10.93 Revisjon nr: 4 Rev. dato: 05.03.2012

Detaljer

Prosjekt STØY i Petroleumsindustrien

Prosjekt STØY i Petroleumsindustrien Prosjekt STØY i Petroleumsindustrien Sikkerhetsforum 16. november 2011 Viktor K. Berg Oljeindustriens Landsforening (OLF) Innhold A. Kort om dagens status B. Petroleumstilsynet utfordret næringen C. Prosjekt

Detaljer

Løfteoperasjoner og materialhåndtering i boreområdet

Løfteoperasjoner og materialhåndtering i boreområdet KranTeknisk Forening Stavanger 30 31. mai 2011 Trygg Rigg - Løfteoperasjoner og materialhåndtering i boreområdet Spesialkonstruerte løfteredskap brukt i B&B områdene 1- Classification: Statoil Internal

Detaljer

Regjeringens samråd den 26. januar 2007 om CO2-håndtering på Kårstø Innspill fra Aker Kværner

Regjeringens samråd den 26. januar 2007 om CO2-håndtering på Kårstø Innspill fra Aker Kværner Regjeringens samråd den 26. januar 2007 om CO2-håndtering på Kårstø Innspill fra Aker Kværner Takk for at vi fikk anledning til å gi Aker Kværners synspunkter i paneldebatten den 26. januar. Vårt innlegg

Detaljer

1. Konklusjon i Petroleumstilsynets rapporter er ofte at det ikke er gjennomført kvalifisert kartlegging og risikovurdering.

1. Konklusjon i Petroleumstilsynets rapporter er ofte at det ikke er gjennomført kvalifisert kartlegging og risikovurdering. Bruk av arbeidsmiljøkompetanse Wenche Svingen, Yrkeshygieniker This presentation includes forward-looking statements. Actual future conditions (including economic conditions, energy demand, and energy

Detaljer

Møte med Bergens Næringsråd. Øystein Michelsen Konserndirektør, Utvikling & Produksjon Norge

Møte med Bergens Næringsråd. Øystein Michelsen Konserndirektør, Utvikling & Produksjon Norge Møte med Bergens Næringsråd Øystein Michelsen Konserndirektør, Utvikling & Produksjon Norge 2011 Et uforglemmelig år Fantastiske leteresultater Johan Sverdrup og Skrugard Statoil med 16 av 22 funn på norsk

Detaljer

Human Factors knyttet til bore- og brønnoperasjoner i Statoil

Human Factors knyttet til bore- og brønnoperasjoner i Statoil Human Factors knyttet til bore- og brønnoperasjoner i Statoil Hvordan vi arbeider med Human Factors Dordi Høivik rådgiver ergonomi og human factors T&P ANT HMS teknologi Thor Inge Throndsen sjefingeniør

Detaljer

Rammebetingelsenes betydning for sikkerhet og arbeidsmiljø. Status leverandørindustrien

Rammebetingelsenes betydning for sikkerhet og arbeidsmiljø. Status leverandørindustrien Rammebetingelsenes betydning for sikkerhet og arbeidsmiljø Status leverandørindustrien Oversikten over "oljeinvesteringer" underkommuniserer «Offisielt»: 10-20 prosent ned i 2015, tilbake til 2012-nivå?

Detaljer

olje- og gassfelt i norge kulturminneplan

olje- og gassfelt i norge kulturminneplan olje- og gassfelt i norge kulturminneplan 114 Balderområdet Balderområdet omfatter feltene Balder, Ringhorne, Ringhorne Øst og Jotun. Det ligger omtrent 190 km vest av Stavanger der havdypet er mellom

Detaljer

Etter Macondo hva nå?

Etter Macondo hva nå? Etter Macondo hva nå? May Britt Myhr, Administrerende Direktør og Inge Manfred Carlsen, Spesialrådgiver 1 Agenda Deepwater Horizon og Macondo Granskninger og status Norsk kompetanse og SINTEF s involvering

Detaljer

Rammevilkår for en ny næring

Rammevilkår for en ny næring Rammevilkår for en ny næring Mette Kristine Kanestrøm Avdelingsleder Offshore Vind Lyse Produksjon AS Styremedlem ARENA NOW Vindseminar Bergen 8.mars 2010 Innhold Lyse Produksjons satsning på offshore

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR NFOGM NORSK FORENING FOR OLJE - OG GASSMÅLING 2012-2017

HANDLINGSPLAN FOR NFOGM NORSK FORENING FOR OLJE - OG GASSMÅLING 2012-2017 HANDLINGSPLAN FOR NFOGM NORSK FORENING FOR OLJE - OG GASSMÅLING 2012-2017 (Rev. 2015-02-05) Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING... 2 2. MÅL FOR PERIODEN 2012-2017... 2 2.1 Medlemmene... 2 2.2 Økonomi...

Detaljer

STAVANGER Aak AS Verksgata 54 4013 Stavanger Tlf.: +47 71 22 71 00

STAVANGER Aak AS Verksgata 54 4013 Stavanger Tlf.: +47 71 22 71 00 Arbeid i høyden Bakgrunn og regelverk for arbeid i høyden Bakgrunn, Fall er hyppigste årsak til uhell Fall til lavere nivå står for de fleste dødsulykker i arbeidslivet, både i Norge og internasjonalt

Detaljer

Hastverk koster. av Petter Osmundsen. Institutt for industriell økonomi og risikostyring Universitetet i Stavanger

Hastverk koster. av Petter Osmundsen. Institutt for industriell økonomi og risikostyring Universitetet i Stavanger Hastverk koster av Petter Osmundsen Institutt for industriell økonomi og risikostyring Universitetet i Stavanger Sikkerhetsforums årskonferanse 2013 WWW.UiS.no/Osmundsen Bedriftsøkonomi: Optimalt tempo

Detaljer

OLJE- OG GASSNETTVERK HELGELAND. Presentasjon VRI-styringsgruppemøte 10. sept. 2014 - DPL Monica Paulsen

OLJE- OG GASSNETTVERK HELGELAND. Presentasjon VRI-styringsgruppemøte 10. sept. 2014 - DPL Monica Paulsen OLJE- OG GASSNETTVERK HELGELAND Presentasjon VRI-styringsgruppemøte 10. sept. 2014 - DPL Monica Paulsen Mål: Utvikle og kvalifisere leverandørbedriftene gjennom samarbeid, kompetansebygging, innovasjon,

Detaljer

Sokkelåret 2010. Oljedirektør Bente Nyland Pressekonferanse 13. januar 2011

Sokkelåret 2010. Oljedirektør Bente Nyland Pressekonferanse 13. januar 2011 Sokkelåret 2010 Oljedirektør Bente Nyland Pressekonferanse 13. januar 2011 Innhold Leting Utbygging Produksjon Ressursregnskap Investeringer CO 2 -lagring på norsk sokkel Framtidsutsikter 2 Oljeprisutviklingen

Detaljer

Risikoutsatte grupper, - et samlet perspektiv på arbeidsmiljørisiko. Sigve Knudsen Fagleder Arbeidsmiljø, Petroleumstilsynet

Risikoutsatte grupper, - et samlet perspektiv på arbeidsmiljørisiko. Sigve Knudsen Fagleder Arbeidsmiljø, Petroleumstilsynet Risikoutsatte grupper, - et samlet perspektiv på arbeidsmiljørisiko Sigve Knudsen Fagleder Arbeidsmiljø, Petroleumstilsynet Fagseminar Ergonomi: Kunnskap Vurdering Tiltak Forbedring Stavanger 19.3.2014

Detaljer

EN LEDENDE KOMPETANSEPARTNER PÅ ROTERENDE ELEKRISK UTSYR

EN LEDENDE KOMPETANSEPARTNER PÅ ROTERENDE ELEKRISK UTSYR KARSTEN MOHOLT AS EN LEDENDE KOMPETANSEPARTNER PÅ ROTERENDE ELEKRISK UTSYR Energi Industri Offshore Maritim Subsea Småkraftverk Stor skala vannkraft Tradisjonell industri Papir, kjemikalie, transport Faste

Detaljer

Offshore vind i Statoil

Offshore vind i Statoil Offshore vind i Statoil Energidager på UMB Vår fornybar energi strategi Lønnsomhet Vekstmuligheter Kjernekompetanse 2 Utvikling av offshore vindkraft i Statoil Sheringham Shoal Dogger Bank Hywind 3 Hvordan

Detaljer

OLJE OG GASS I DET 21. ÅRHUNDRE OPPGAVEBESKRIVELSE: PILOTERING OG BRUK AV NY TEKNOLOGI PÅ NORSK SOKKEL

OLJE OG GASS I DET 21. ÅRHUNDRE OPPGAVEBESKRIVELSE: PILOTERING OG BRUK AV NY TEKNOLOGI PÅ NORSK SOKKEL OLJE OG GASS I DET 21. ÅRHUNDRE OPPGAVEBESKRIVELSE: PILOTERING OG BRUK AV NY TEKNOLOGI PÅ NORSK SOKKEL 29.april 2014 Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 3 1.1 Formål... 3 1.2 Om OG21... 3 2 Analysens omfang...

Detaljer

Sikkerhetstyringssystem i forenklet og forbedret utgave. Terje Sagebakken, HSEQ Vice President, Eidesvik AS

Sikkerhetstyringssystem i forenklet og forbedret utgave. Terje Sagebakken, HSEQ Vice President, Eidesvik AS Sikkerhetstyringssystem i forenklet og forbedret utgave Terje Sagebakken, HSEQ Vice President, Eidesvik AS PROSJEKT FOR Å FORENKLE OG FORBEDRE SIKKERHETS STYRINGS SYSTEMET I EIDESVIK 3 I 2014 samarbeidet

Detaljer

Kjøreplan møte 14 Sikker jobb analyse / valg av design

Kjøreplan møte 14 Sikker jobb analyse / valg av design Kjøreplan møte 14 Sikker jobb analyse / valg av design Bakgrunnen for møte 14 I forrige episode av Tertitten Contractors (episode 5) så vi nærmere på hvordan vi kan lære mest mulig av feilhandlinger begått

Detaljer

Moss Maritime presentation

Moss Maritime presentation Hvilke tilbakemeldinger trenger ingeniørkontorer om erfaring fra fabrikasjon, installasjon og drift for å bli kontinuerlig bedre? Prosjektering generelt: Lay-out, materialhåntering om bord. Viktig med

Detaljer

Platevarmevekslere Type AM/AH. Installasjon. Montering SCHLØSSER MØLLER KULDE AS SMK05.01.02

Platevarmevekslere Type AM/AH. Installasjon. Montering SCHLØSSER MØLLER KULDE AS SMK05.01.02 Oppdatert: 15. mars 2002 Platevarmevekslere Type AM/AH Installasjon Platevarmeveksleren monteres slik at mediumet flyter motstrøms. Primærsiden er markert med et grønt punkt. Primærsidens kanaler er omgitt

Detaljer

BEDRE GJENNOM KUNNSKAPSDELING

BEDRE GJENNOM KUNNSKAPSDELING BEDRE GJENNOM KUNNSKAPSDELING BEDRE GJENNOM KUNNSKAPSDELING Under OLF, har det blitt formet en bransjearbeidsgruppe bestående av representanter fra operatører og borekontraktører som skal anbefale måter

Detaljer

Sikkerhetsrapport 2013

Sikkerhetsrapport 2013 Sikkerhetsrapport 2013 Introduksjon Denne rapporten har fokus på tilløp hendelser - ulykker som har oppstått i en gitt periode. Målsetting for sikkerhetsrapportene er at de skal være offentlig tilgjengelige

Detaljer

Begrenset Fortrolig. T-1 Asbjørn Ueland. Deltakere i revisjonslaget Bård Johnsen, Espen Landro og Asbjørn Ueland 9.10.2012

Begrenset Fortrolig. T-1 Asbjørn Ueland. Deltakere i revisjonslaget Bård Johnsen, Espen Landro og Asbjørn Ueland 9.10.2012 Revisjonsrapport Rapport Rapporttittel Rapport etter tilsyn med instrumenterte sikkerhetssystemer Gullfaks A Aktivitetsnummer 001050024 Gradering Offentlig Unntatt offentlighet Begrenset Fortrolig Strengt

Detaljer

Tilsyn fra Petroleumstilsynet Risikoutsatte grupper 2009

Tilsyn fra Petroleumstilsynet Risikoutsatte grupper 2009 Tilsyn fra Petroleumstilsynet Risikoutsatte grupper 2009 Wenche Svingen, Yrkeshygieniker This presentation includes forward-looking statements. Actual future conditions (including economic conditions,

Detaljer

Min Maskin! TIP 120 minutter

Min Maskin! TIP 120 minutter Lærerveiledning Passer for: Varighet: Min Maskin! TIP 120 minutter Min Maskin! er et program hvor elevene lærer om grunnleggende bruk av hydrauliske prinsipper. Elevene skal bruke noe av det de kan om

Detaljer

Revisjonsrapport. Tilsynet med selskapets oppfølging av planer for plugging og forlating av brønner på Ekofisk 2/4-Alpha

Revisjonsrapport. Tilsynet med selskapets oppfølging av planer for plugging og forlating av brønner på Ekofisk 2/4-Alpha Revisjonsrapport Rapport Rapporttittel Tilsynet med selskapets oppfølging av planer for plugging og forlating av brønner på Ekofisk 2/4-Alpha Aktivitetsnummer 009018104 Gradering Offentlig Unntatt offentlighet

Detaljer

IEC 61508. Hovedprinsipper og veiledning

IEC 61508. Hovedprinsipper og veiledning IEC 61508 Hovedprinsipper og veiledning Stein Hauge SINTEF Tlf: 75 17 33 70 / 930 18 395 haustein@online.no / stein.hauge@sintef.no 1 Bare måtte bruke IEC 61508 1 2 3 4 5 6 7 8 9 1010 1 1212 1313 1414

Detaljer

HMS Petroleum - NFR Kompetanseprosjekt 4 Fysisk arbeidsmiljø og helse

HMS Petroleum - NFR Kompetanseprosjekt 4 Fysisk arbeidsmiljø og helse HMS Petroleum - NFR Kompetanseprosjekt 4 Fysisk arbeidsmiljø og helse Innlegg i Trondheim mars 2004 Status og planer for prosjektet ved Seksjon for arbeidsmedisin, Institutt for samfunnsmedisinske fag,

Detaljer

Arbeidsmiljøet til profesjonelle skismørere fra helseskadelig til best i klassen.

Arbeidsmiljøet til profesjonelle skismørere fra helseskadelig til best i klassen. Arbeidsmiljøet til profesjonelle skismørere fra helseskadelig til best i klassen. Samtidig som løperne har lykkes i skisporet, har Norges Skiforbund kjempet en kamp mot smørernes eksponering av helseskadelige

Detaljer

Shells generelle forretningsprinsipper

Shells generelle forretningsprinsipper Shell International Limited 2010 Forespørsel om tillatelse til å gjengi deler av denne publikasjonen skal rettes til Shell International Limited. Slik tillatelse vil normalt bli gitt underforutsetning

Detaljer