NATURFREDNING I NORGE

Transkript

1 NATURFREDNING I NORGE ÅRSBERETNING FOR 1928 Vellisfossen. IVils Fredet ved Kgl. res

2 møre, under Trøndelags krets med lærer med sete i Stavanger har i forløpne år ning innen fylket. Likeledes vil der bli optatt arbeide med Nord-Norges. sluttet ; kretsforeninger, nemlig: østland fungert oberstløitnant K. G. Gleditsch, dannet en egen gruppe i Surnadal, Nord overmaskinist 0. Isaksen, professor R. vært meget virksom og fatt stor tilslut Nordhagen, konservator C. Dons, lærer Den nye kretsforening for Rogaland 0. Sylte som formann. Som formenn for kretsforeningene har P. Benum. Foruten disse er der høsten 1928 møre, som utgjør en særpreget del av det Møre krets. sak i kommende år. naturskjønne og interessante Møre fylke. Forhåpentlig vil der så senere bli dannet ske, Rogalands, Vestlandske, Trøndelags, Til Landsforeningen har i 1928 vært til tat. Der vil bli arbeidet videre med denne Arbeidet med å få utskilt de a Agderfylker det Sunnmøre, så hele fylket kan danne en egne grupper for distriktene Romsdal og Det er å håpe at den nye fredningsgruppe kommer til å omfatte hele distriktet Nord egentlige Sørland landske kretsforening har vært fortsatt uten at dette ennu har ført til noget resul fra Øst ÅRsBERETNINc; FOR NATURFREDNING i NORC;E LANDSFORENINGEN FOR F,cdp,i,,çs,p,e,Åe lar f,edni,,e- i h,nhg;/d iii jr t tnts. i Jdi;liigxiiteiÅr i henhald til leitnes F fl l I) NI N G S MERK ER i Surnadal vil utvikle sig videre så den lov NjNING I No

3 3. få delt Nord-Norges krets i i) en krets for Tronis Finnmark med sete som nu i Tromsø og 2) en Nordiands krets med sete i Bodø. I det hele vil arbeidet med å få oprettet flere kretser omfattende passende store, topografisk og befolkningsmessig samhørige distrikter bli fortsatt i håp om derved å få opelsket interessen for å verne hver om sitt distrikts sin hjembygds egen artede natur og dyreliv. STØTT VÅR SAK! Vær med og vern om norsk natur og livet som rører sig der. Støtt oss i vårt arbeide med å verne om våre store og små dyr: Bjørnen, renen, trekkfuglene, bloms terne, trærne o.s.v. Vi har plikter mot de kommende slekter og vi har plikter mot de henfarne. Drep ikke dyr til unyttes! Rykk ikke unødig planter op med rot! Bryt ikke trærnes grener av! Vern særlig om de dyr, blomster og trær som hører dig og ditt hjemsted til og sørg for at andre respekterer det som der søkes vernet om. Landsforeningen for naturfredning og dens kretser er behjelpe lig med å sikre fredlysning ved kongelig resolusjon eller tinglesning. Meld slekt og venner inn som livsvarige eller årlig betalende medlemmer av en kretsforening. østiandske kretsforening, adresse Norges geografiske Opmåling, Oslo (kr en gang for alle; kr årlig). Rogalands kretsforening, adresse Stav anger (henholdsvis kr og kr. 2.00). Vestlandske kretsforening, adresse Museet, Bergen (kr. o.oo og kr. 2.00). Trøndelag kretsforening, adresse Museet, Trondhjem (kr og kr. 2,00). Nord- Norges kretsforening, adresse Museet, Tromsø (kr og kr. 2.00). Surnadal naturvern, adresse Vinddøla, Surnadal (kr og kr. 2.00). Januar K. G. Gleditsch. NASJONALPARK NATURPARK Disse benevnelser har tildels vært brukt om hinannen uten at der har vært formu lert nogen klar definisjon av hvad man forstår ved nasjonalpark og hvad man forstår ved naturpark. Efterhvert har dog sprogbruken festnet sig mer og mer, og i den finske naturvernlov er forskjellen klart uttrykt således: Naturparker er alment naturvernede, helt fredede o,nrider. Nasjonalparker er delvis naturvernede, delvis fredede områder. I naturparker må der ikke dyrkes, ikke avvirkes, ikke beites, ikke drives bergverks drift, ikke utbygges vannfall o.s.v., kort sagt der må absolutt intet inngrep gjøres i naturen og de ville dyrs og planters liv. I nasjonalparkene er fredningen ikke så ut strakt. Her gjelder det ofte å bevare enkelt forekomster eller enkelte partier av land skapelig skjønnhet. Efter foranstående er det strengt tatt kun de forholdsvis små øer: To/leholmen i Oslofjorden og Bekkenesholmen i Tys fjorden som kan karakteriseres som naturparker i Norge, mens de øvrige delvis fre dede områder må benevnes nasjonalparker. * * * Landsforeningen har iår under sansarbeide med Landbruks- og Kirkedeparte G (3,

4 Oprettelsen av nasjonalparker i disse BYKLEHEIENE HARDANGERVIDDA n asjonalpark fastsatte regler. ensstemmelse med de for den sveitsiske Reglene holmen s. 21 er opsatt i vesentlig over se SULDALS Efter en nøiaktig statistikk ført i årene oket slik: Hjort fra iz til rådyr fra Samtidig meddeles at rev og ørn, som var 6o til 190, gemse fra i 100 til 1230 o.s.v har dyrebestanden innen området Graubunden, syd for St. Moritz, Sveits. sveitsiske na5jonalpark ved Engadin i kartskissen over Røsvass ikke fredede områder og forsvinne. Det sjonen ennu ikke avsluttet sitt arbeide i trakter, og Rogalands kretsforening for sin løsning. Stavanger Turistforening har 1928 befaret Suldalsheiene, så en løsning Høifjellskommisjonen har sommeren dog sterkt voksende. slag om fredning av villreinen i disse noget effektivt for vilireinens bevarelse er av spørsmålet om grensene for statens høifjell her er kommet et skritt nærmere til Landbruksdepartementet innsendt for naturfredning har tatt op det av landsforeningens formann i sin tid fremsatte forslag til nasjonalpark i disse trakter. ieserveres for villrein og andre for tam man har kunnet bringe i erfaring, tatt op reinen har det flere ganger vært fremført, Under pressediskusjonen angående vill rein. Det offentlige har ennu ikke, såvidt synes å samle sig om at visse distrikter bør Spørsmålet om tamrein kontra vilirein der viktige spørsmål. lig nærmere. Interessen for å få gjort områder er ikke rykket sin løsning synder På Hardangervidda har høifjellskommi Telemark og Buskerud. har i pressen og mann og mann imellem at fredning av visse områder intet vilde vært oppe til diskusjon, og meningene til alvorlig overveielse dette i flere henseen nytte, da stammen vilde spre sig utover mentét utferdiget bestemte regler (plaka ter) for Bekkenesholmen og Røsvassholmen. 3 eningen utarbeidet nedenstående Dessuten er der opsatt en navnlig for skoger og fondsskoger fordelt utover lan På grunnlag av årsberetningene og apgaver fra statens skogvesen og under med det fra Setesdal til Sør-Varanger. mnenninger, statens skoger, prestegårds relse for fredningens art, områdets stør vesen 1700 ha. skog (skogstykker) i statens al relse, fredningsåret m. ni. PR. i. JANUAR 1929 OVERSIKTSKARTER OVER NATUR virkning av Vestlandske, Trøndelags og østlandske kretsforening har Landsfor FREDEDE OMRÅDER I NORGE Kartene ledsages av en kort redegjø januar 1929 fredet 83 enkelte trær og ca. Ialt er der ved statens skogvesen pr. i. om norsk skognatur. hatt og har den fremdeles sin beste støtte I statens sko gvesen har Naturfredningen og medhjelp i arbeidet for å verne spesielt tegnelse over enkeittrær som er naturfredet gjenem kretsforeningene eller statens skog ningen blev iverksatt i årene rever og 40 ørner innen området. Fred omtrent utryddet, nu er tiltatt, så der er seende har høstet ved den xi km. 2 store anføre hvilke erfaringer man i den hen kan i denne forbindelse ha sin interesse å

5 4 v/ig/ehvet F/,Æernet de (ljrs7 rukpujæren 0r/vet?eo & (P/6nteedn,n + N DAL /?ör - (/J,-/Stfl Ç 5 \\ 4. 9 (Ursko / 8valn, ),) c Ursk ( /ontefredninq - RôtJsko oå over 800 ku/tetvunsjse STAV N ER frstoreær, ROGALAET L\ 4 tensegre koqe SV? + ;I j ssko? Uro8 L OSTLA sk (irkoq) OS ùqen (1 : VESTL 4 s 4. stats/menn Uis ossen Koloen umkulvveen k + 4. myrrnd/fnovn Foksiumyre erh ::Gamme/ 4. 8,, Ater4. P/cziu efrednrng P/crnte(reaq) Nea a/en (S lene) Aure (FuruskoR0 N /s6o stai.koq.i. oytun Qi, rsfki.ila,i o; e, nafyrdcd,niråd., i So-l orçf.!q2q. /. G. G. 0 (Sko oeh im% nturprk Dreyerstubôen 9sykke (meo /n7ålskqq)

6 r,v, i,ai,,;f, a de o,,,,åde, i Nord-jVo, e. / A G. (;.

7 A. FREDLYSTE (NATURFREDEDE) OMRÅDER I SØR-NORGE (kfr. oversiktskartet). I. Østlandske kretsforening. Tojieholmen naturpark, o.ii km. stor holme i Oslofjorden, Hurum herred, skjen ket som gave av kammerherre Håken Mathiesen og A. B. Nielsen og naturfredet ved kgl. res. av 20. juni Holmen er særlig i geologisk henseende meget inter essant. Karishaugen, ca. 15 ha. stor urskog strekning i Hakadal (Hakedals verk), skjenket som gave av godseier H. Løven skiold og naturfredet ved kgl. res. av i6. mars Skultervannsåsen, ca. 7 ha. stor skogstrekning ved Tokevatnet i Drangedal, skjenket som gave av forstkandidat Lund og fredet ved kg!. res. 17. november Versvik plantepark, ca. jo mål i Eid anger syd for Porsgrund, spesielt av hen syn til de sjeldne planter Flueblomst og Fruesko (Cypripedium Calceolus og Ophrys Myodes), skjenket som gave av Norsk Hydro Larvik Bøkeskog, ca. z8 ha., fredet av Statens skogvesen. Flere grupper store trær (furu, gran, ek) i Lensegravmarka, Drangedal, skjenket som gave av Drangedal kommune og eieren av gården Lensegrav Rørtveit fondsskog, ca. 7 ha. urskog av gran og furu i Evje, Setesdal, skjenket av statens skogvesen og fredlyst ved kgl. res. zi. juli 917. Fluetjernet i Oddernes ved Kristiansand, fredet ved kgl. res. 24. juni 1915, vesentlig av hensyn til Cladium Mariscus, en plante som her i landet kun vokser på dette sted. Almedalen, ca. 7 mål, skogpark (alm, ask, lind o.s.v.) på eiendommen Østensjø, 0. Aker, av eieren H. Tveter fredet for all fremtid. I Moen statsskog, Tinn, Telemark, er en gruppe trær av svære dimensjoner fredet av statens skogvesen. I Stange almenninger ca. 3 dekar urskog fredet ved kgl. res. i6. desember Dreyerstubben med omliggende i mål skog fredet av Åsnes kommune Maries Minde, ca. 24 ar stor skogteig, skjenket av eieren karttegner Øgård og fredlyst ved privat tinglesning Fokstumyra nasjonalpark, ca. 900 ha. av statens fjeilstuemark fredet ved kgl. res. 9. november Dessuten er en rekke navn lig opregnede planter på statens fjellstue eiendommer på Hjerkinn, Kongsvoll og Drivstua fredet ved kgl. res. Gammel myrmalmovn i Rendal stats almenning ved Galtseteren, inngjerdet og fredet av statens skogvesen. Blessumkalvkveen, ca. 5 ha. stor urskog strekning i Stordalen og Langmarken stats almenning, Vågå, fredet av statens skog vesen, kgl. res. i8. april I Koloen statsabnenning er av skogvese net fredet en gruppe store trær i Blomseter dalen, Nord-Fron. II. Rogalands krets!orening. En ruggestein, en 5 m. lang, 3 m. bred og 3 m. høi stein, som kan «rugges» av en mann med hånden, i gården Aamodts ut mark, Sokndal i Dalane. Fredet ved kgl. res. 20. april Fredning av fuglelivet på Jæren. Fri villig fredning i 1924 av fuglelivet (egg lov og jakt) på 809 bruk (ii gårder) på Jæren. 6

8 III. Vestlandske kretsforening. Aanuglo statsskog, ca. 64 ha. frodig skog bi. a. med, vakre eksemplarer av efo, lind og bergflette på øen av samme navn, Tysnes, Hordaland. Fredet av statens skogvesen. bar Aksnesholmene. Fredning av fuglelivet på z holmer tilhørende Aksnesgårdene i Vikøy, Hardanger, kgl. res. i. juni Luster statsskog, ca. ha. granforekomst i Luster statsalmenning fredet ved kgl. res. 6. november I dh.f,.wn. J,e,f,1, d J gl.,es 8/ IVilse 7

9 8 vest. sjok). Do. Vettisfossen. Ved kretsforeningen innsamlet kr. i ooo i bidrag fra Bergen og fra Den norske turistforening. Efterat av samarbeide mellem kretsforeningen, Trond sen mot beskadigelse eller ødeleggelse av sum gikk med på å legge servitutt på fos tale var truffet med eieren som mot denne telser, kgl. res. 6. juli hjems turistforening og de Angellske stif res. 30. desember 19I5. Fredning av Aster subintergerimus, kgl. kgl. res. 8. februar r924. ethvert slags blev den naturfredet ved sjøen og Sylene i Tydalen, istandbragt ved fredet av statens skogvesen. av et ca. km. stort felt mellem Essand dalseid, 3. ha. urskogstrekning, fredet av statens skogvesen. IV. Trøndelag kretsforening. Ved Sakrisvoll og Tamnes (Aursunden). Aure prestegårdsskog, 64 ha. furuskog, Nedalen ved Sylene, botanisk fredning Av Rør- og Langvatn statsskog, Nam Fra Nedale, R. No,dhar,, Goskama i Eibydalen, Alta, ca. 25 ha. furuskog. Do. plante- og dyrelivet, geologiske og mine Bergsås i syd og Måsvatn Fosterlågen i urskog, fredet av statens skogvesen. vollfjorden mellem Katthammeren i nord, ralske dannelser, kgl. res. 2. september trær. Fredet ved statens skogvesen. 1927, innen et felt på vestsiden av Ting Varanger). Do. furuskog. Do. Av Kjerbu statsskog, Ogndal, o.86 knt Rødsand grubefelt, delvis fredning av B. FREDLYSTE (NATUFREDEDE) Vaggetem i Sørvaranger, ca. 550 ha. Tommamoen i Sørvaranger, ca. 8o gran (kfr. ovcrsiktskartet). OMRÅDER I NORD-NORGE Granforekomst ved Anarjokka (Kara Granforekomst i Pasvikdalen (Sør

10 9 Junkerdalsura plantefredning, en rekke Nord-Norges Bergverksselskap, delvis Rauvatn Lille Røsvassholrnen naturpark, ca. 25 ha. sjeldne planter (6 arter) fredet innen et Akersvatn res. 22. mars ura Båtfjell i Saltdal, Nordland, kgl. ca. 6o km. 2 stort område ved Junkerdal Nordland. Fredet av statens skogvesen, mai 24. februar Dalselva Gran ved Matrand, Eidskog(nedblåst 1921). R anfjorden Rauelva. fredning, kgl. res. 7. september 1928, av et område i Nord-Rana mellem Tverelva Tidsel (Onopondum acandium), Hvaler Bregneart på Barland, Sannidal. stor holme i Tysfjord, Nordland, kgl. res. Slangegran på Opaker i Grue. Slangegran på Riis i V. Aker. Hjerkinn, Kongsvoll og Drivstua. Den gamle Mester (Jørgen Moes ek), En del navnlig opregnede planter ved Krødsherad. prestegård). hovedgård. Grantrær med Krüppelzappen, Jarlsberg østlandske kretsforening. Bekkenesholmen natsrpark, ca. 40 ha. urskog på Røsvassholmen i Hattfjelldal, gen er utført. De er opført i den rekkefølge frednin DELS VED KGL. RES. OG DELS VED TING- aspeskog. Do. PLANTER ER FREDET Jotka ved Jotkaelven, Alta, ca. 25 ha. B. NEDENSTÅENDE TRÆR OG LEST DOKUMENT Jt h,,diola,o.sea. I r,r JUdalc,,

11 Sørensbirken ved Tinn prestegård. Kjoseiken på Kroken, Brunlanes. Søilegran på Kolstad, Østre Slidre. Storbjørka på Skjerbekk, Elverum. 2 slangegraner på Kleiven og Holten, Mo i Telemark. Hengegran på Bjørgan, Nord-Aurdal. 2 kjempegraner på Åsi, Fyresdal. Pyramideformig furu på Ullershaug, Nes på Romerike. Slangegran i Frognerseterskogen. Bøhlereiken, Skedsmo. Gannestadeiken, Borre i Vestfold. Stor gran i Setskog. Floggran ved Hvalstad. Kyrkjegrana på Grans prestegård. Kalstøvikfurua på Kalstuvik, Fyresdal. Liestølsfurua på Askerud, Fyresdal. Tokstadfurua på Tokstad, Ringsaker. Bordgran på Gruesletten, Akershus. Høklingfurua på Ruslien, Åsnes. Søilegran på Kongsdelene, Hurum. Søilegran på Slettemås, Kviteseid. Trisetlønnen, Lårdal, Telemark (ødelagt av storm 1923). Sandstulgranen ved Reisland, Tinn. Slangegran på Haga, Jevnaker. Skjærgårdsfuru på Burøy, Tjøme. TuPcbjørka på TuPc, Ytre Sandsvær. Fossbjørka på Foss, Ytre Sandsvær. Stor einer (7.25 m. høi) på Saltkop, Slagen. Bordgran på Finnstad, Eidsbcrg. Lønn med misteltein, Holmestrands lærer skole. Tordenskjoldseika på Falkenstein, Borre. Rogn med misteltein på Keisermarka, Horten. Slangegran ved Bjonevatn, Tingelstad. Skaugerudbjørka på Skaugerud, V. Toten. 2 store eker på Bakken, Horten. Stor lind på Tivoli, Horten. Storbjørka på Smørgrav, Øvre Eiker. 2 store furuer på Foss, Modum. Haraldstadeirieren på Haraldstad, Rakke stad. Svendsbyfuruen på Svendsby, Snarum. Sorbus spinata ved Gunnekleivfjorden, Porsgrund. Alm og ask på Svindal i Vest-Agder. Pyramideformig furu, Nes, Romerike. Pulsatilla pratensis på Hovedøya, Oslo. Ener i Røsst og Langvatn almenning. Furu på Asprøstbakken, Utgård, Tynset. Himlieineren, Eidsvoll. Ek i Solumsrnarka, Drangedal. Potentilla rupestris ved Tåsen, V. Aker. Hoffsbjørka, ved Hoff gård, Ulleren, V. Aker. Piletre, Incognitogaten, Oslo. Gullhaugfurua, Hol, Hallingdal. Gloslieineren, Nittedal. Glestadeineren, Åsgårdstrand. Sogstieiken, Drøbak. Riisbjørka, Riis, V. Aker. Alm i Madserud Allé, Oslo. Krulitall ved Aasen, Romedal. Furu i veikryss på Nordstrand. Vestlandske kretsforening. Brureika på Lote, Kinsarvik, Hardanger. Vilureika på Vilure, Ullensvang, Hard anger. Nygjerdeineren på Ambla, Sogn. Ådlandseiken, på Ådland, Samnanger. Liafurua på Lid, Voss. Øyraoren, Loen, Nordfjord. Vettismorkgrana, Vettismork, Sogn. Erdalseineren på Erdal, Eidfjord, Hard anger. Kartabjørki på Grøte, Lærdal. Storabjørki på Fagernes, Kyrkjebø, Sogn. Vassbråteiken på Indreøya, Os, Horda land. 10

12 II 3 barlindtrær på Skatland, Vikedal, Sunn 2 eiker, Stadsbygd prestegård. Palnabjørka på Henjum, Leikanger, Sogn. Kalnesfurua på Indreøya, Os, Hordaland. Hasseitre på Lien, Os, Hordaland. Hasseitre på Skavhella, Os, Hordaland. hordiand. Hardanger. Hardanger. hordiand. Villapall på Setnes, Inderøy. Gravrokbjørka, Gauldal. Lundseineen, Meldal. stasjon. Trnde1ag kretsforening. Iglevannseiken på Indreøya, Os, Horda land. Vieeineren på Vie, Førde, Sunnfjord. Einer på Ellingstreet, Skjeldås, Ullensvang, Einer på Erreflåten, Skjeldås, Ullensvang, Gamleasken på Halsnøy, Fjelberg, Sunn Sammenvokset bjørk og rogn ved Støren prestegård, Troms. Polemonium humile, Bugøynes, Finnmark. Crepis multicaulis, Nesseby, Finnmark. statens skogvesen ytterligere fredet 4 enkelte trær og grupper av trær i statens Foruten de ovenfor nevnte trær har Ringsaker prestegårdsskog. Finnmark. 12 høie furuer «De 12 apostler» i disse skal særlig nevnes: skoger rundt omkring i landet. Blandt Eikeallé ved Eidanger prestegård. En stor furu En xi m. høi einer i Verran, Nord- En stor furu ved Graddis fjellstue, Saltdal, Nordland. gen» i Kvenangen, Troms. i Borgs prestegårdsskog, Østfold. 2 store furutrær «Helligtrekongersfuruen» «Kongen og Dronnin En stor furu ved Gargia fjellstue, Alta, Nord-Norges kretsforening. Trøndelag. Grantre med Krüppelzappen, Lenvik De 12 ajost1e,

13 (SPITSBERGEN OG BJØRNØYA). har kunnet få er der dog god utsikt til at bard samt forslag til regler for fangst, ningsforeningen en motivert forestilling Administrasjonen arbeider fremdeles H. Resvoll-Holmsen gjennem Naturf red jakt og fiske (se årsberetningen for 1926). En stor furu på Diviasen, «Divimodam men» i Målselv, Troms. i hvert fall den foreslåtte plantefredning ved Adventfjorden, Saksefjorden og Bille SV ALBARD I 1926 innsendte dosentene A. Hoel og om fredning av visse områder på Sval med disse saker. de oplysninger man res. av 24. mars 1928 er fastsatt følgende «S i. EPLernevnte viltsorter må ikke jages, fanges, drepes eller skades innenfor føl gende fredningstider: det hele år. Spitsbergengås (Melanonyx brachyrhyn vc RJ)JCAPP. G,e,,sen Jer det o,nrådr ro», er foreslått,,atu,jredel. 12 Svalbard (Spitsbergen og B)ørnøya): Ryper (Lagopus byperborea) fra i. mai almindelige fredningsbestemmelser for Videre kan meddeles at der ved kgl. til i. august. På Bjornøya er rype fredet fjorden i nær fremtid vil gå i orden.

14 hvitrev Videre cus), gaul eller ringgås (Branta bernicla) og fjeligås (Branta leucopsis) fra i6. juni til x. august. Efugl (Somateria mollissima boeralis) og ekonge (Somateria spectabilis) fra i6. juni til august. I fredningstiden med-. regnes begge de her nevnte dager Innsamling av egg og dun av efugl og ekonge er forbudt fra og med i6. juni til og med I5. august. Polarrev og blårev (canis lagopus) må ikke jages, drepes eller skades i tidsrummet i6. april til okto ber, begge dager medregnet Det skal være forbudt å benytte følgende fangstmåter eller fangstredskaper Gift og fotsaks for alt vilt. Garn og limpinner for fugl. Gift og sprengstoff for fisk. Fangstfolk som legger ut selvskudd for bjørn må avmerke stedet så det er tydelig for folk. Innen fangstfeltet forlates må seivskudd fjernes. 5 Overtredelse av foran nevnte be stemmelser er belagt med straff I spesielt videnskapelig øiemed kan vedkommende rcgjeringsdepai-tement gi tillatelse til også i fredningstiden å jage eller fange dyr; for videnskapelige ekspe d isjoner kan fastsettes særlige bestemmelser Denne resolusjofi trer i kraft r6... i. april 1928.» NORDKAPP r. Under i. oktober sendte formannen i Nord-Norges kretsforening inn til Lands foreningen en artikkel i bladet «Tromsø» for 26. september, hvor der klages over at turistene tar med sig blomster fra Horn vika <ci slike mengder at dersom der ikke settes en stopper for dette vil blomstene der snart være utryddet». Naturfredningsforeningen har fått an ledning til å ta en utskrift av den kjente botaniker Ove Dahis manuskript over Finnmarks fiora. Det viser sig at floraen i Hornvika og opefter skråningen mot selve Nordkapp er meget rik. Der finnes adskil lig over i on blomsterplanter, gress og halvgress, som hver op i den forøvrig grå og karrige natur. Naturfredningsforeningen er bekjent med at foreningen «Nordkaps Vel» med Landbruksdepartementets approbasjon av Finnmarks jordsalgskornmisjon (staten er grunneier) hadde fått rett til å anlegge kai i Hornvika, oparbeide vei til Nord kapp-platået og opføre hus og andre innretninger der «på betingelse av at alle arbeider blir utført i nøie overensstem melse med planer som er godkjent av det offentlige». På grunnlag av det således innsamlede materiale sendte Landsforeningen 19. no vember 1928 en forestilling til Landbruks departementet (skogdirektoren) bilagt plantefortegnelse, kart m. v., hvor man på det varmeste sluttet sig til henvendelsen fra Nord-Norges kretsforening om å få fredet de viltvoksende blomster og planter i Hornvika og på Nordkapp. På grad avdelingskartet Nordkapp inntegnedes grensen for det område, som man anså det ønskelig å få naturfredet se kartskissen idet man foreslog fredningen utvidet til foruten plantelivet «også å gjelde dyrelivet, spesielt fuglelivet, således at området blev totalfredet og utlagt til naturpark». henstillet foreningen at der ved de videre forhandlinger med selskapet «Nordkaps vel» blir tat forbehold om at «de tekniske arbeider og bygninger ikke gis en form, farve eller utstyr som kan virke skjemmende på stedets natur og at 3

15 der spesielt ikke tillates opsatt skjemmende reklamer eller plakater». I skrivelse av 26. november 1928 har skogdirektøren underrettet Landsforenin gen for Naturfredning om at forestillingen er «sendt Kirkedepartementet med anbe faling». ÆNESDALEN I HARDANGER Efter forhåndskonferanse med Universi tetets rektor, som var meget interessert i spørsmålets løsning og under samarbeide med Vestlandske krets, innsendte Natur fredningsforeningen i mai 1928 en fore stilling til Universitetet om at der måtte bli utlagt et eller flere områder av baro niet Rosendals eiendommer i Hardanger som fredlyste områder. Særlig pekte man på Ænesdalen som et område der av flere grunner ansåes særlig egnet. Det er et meget vel avgrenset vakkert skogdalføre som fra Ænes på Hardangerfjordens sydside skjærer inn mot Folgefonno. I dalføret finnes foruten forskjellige fuglearter også hjort. Der er en rik tre- og plantevegeta sjon. Professor R. Nordhagen, formann i Vestlandske kretsforening, uttalte angående dalens botaniske forhold bi. a.: «Fo tografiene *) tyder på at man i dalen må kunne gjøre interessante plantesamfunds studier (f. eks. over vegetasjonens for andringer på elveørene). Også dalsidene med tydelige skogregioner ser innbydende ut» Dessverre førte dog dette forslag ikke som man hadde håpet til noget resultat. I skrivelse av 17. oktober 1928 har nemlig Universitets rektor meddelt Landsforenin *) Ansokningen var bilagt fotografier og kart over Ænesdalen. gen følgende: «Angående fredlysning av Ænesdalen under Rosendal i Hardanger som naturpark tillater man sig å underrette om at saken har vært forelagt Rosendal komiteen som efter å ha undersøkt forhol dene har meddelt kollegiet at den ikke kan anbefale sådan fredlysning av Ænesdalen som foreslått. Hertil har så kollegiet slut tet sig.» Naturfredningsforeningen tillater sig å uttale håp om at Universitetet i Oslo som har fått Rosendal gods med dens mange vakre eiendommer i Hardanger og andre steder på Vestlandet som gave med tiden må finne anledning til å fredlyse dertil skikkede partier. FREDNING AV KRISTTORN Rogaland kretsforening har med skri velse av xx. desember 1928 sendt Lands foreningen et avisutklipp «La kristtornen få vokse i fred» i «Stavangeren» i. de sember Kretsforeningen har bedt Landsforeningen om å legge denne artik kel til grunn for en inntrengende anmod ning om totalfredning av treet for en tid av minst xo år. Artiklen blev sendt professor Jens Holmboe ved Universitetets botaniske museum, som har studert og skrevet en avhandling om kristtornen i Bergens Museums årbok for 1913 og på en kart plansje inntegnet dens voksesteder og ut bredelse langs vår kyst. I svarskrivelse av 21. desember 1928 har professoren anført: «Alt som kan foretas for å verne om denne interessante og vakre treart, som er en så stor pryd for våre kyststrøk på Sør- og Vestlandet, har min varme sympati. Men jeg tror ikke man gavner 4

16 Et almindelig fredningspåbud for en krevet. Derimot vilde jeg anse det meget ønskelig om der ved cirkulære fra skogdirektørens kontor kunde innskjerpes et kårsfolk, og vi planlegger en brosjyre eller artikkel vil ves her et oplysningsarbeide blandt små ha nogen utsikt til å bli respektert og kan ta endelig standpunkt til saken. Der kre efter mitt beste skjønn ikke rekke av år heller ikke skjønnes for tiden å være på som foreslått i den nevnte utbredelsesfelt. Vi samler nu oplysninger priser o.s.v., og akter i løpet av 1929 å Bergen, stammer, om eventuelle opkjøpere, om hvorfra den kristtorn, som selges i trikter, som ligger i periferien av dets 5 Samtidig blev saken sendt til professor gå hverken er nødvendig eller ønskelig å ovenfor nevnte mener jeg det for tiden gå i gang med å dyrke kristtorn for å fra en mann på Sørlandet, som tenkte å salg. på annen måte, søker å oparbeide en opi nion for mest mulig å skåne dette vakre av vill norsk kristtorn som frembys til Lenger enn til foranstaltninger som de at naturvenner, ved å skrive i aviser og Jeg anser det også meget fortjenstfullt tre. Jeg vil også gjerne være med på å produsere grener til salg. Sådanne tiltak medfart som man nu dessverre ofte ser. Nylig kom der til Botanisk museum brev statsskog, forhåpentlig vilde bli så ille og fremst at denne treart ikke, iallfall i Med hensyn til kristtorn, så har som for tiden er formann for Vestlandske tillate skjæring av kvister til salg. Allerede opfordre publikum til ikke å kjøpe grener fortjener utvilsomt opmuntring fra natur Rolf Nordhagen ved Bergens museum, i statens skoger og et forbud mot her å påbud om mest mulig å skåne kristtornen derved vilde ikke lite være vunnet: først fredningshold. kretsforening. Professoren har i skrivelse av 31. desember 1928 uttalt: holdt. ser som det vil være ugjørlig å påse over saken ved å få istand fredningsbestemmel i arbeide med saken og vil fortsette dette at der iår «Landsforeningen har bragt i erfaring til jul Saken blev derefter sendt Landbruks les etc. nu følgeskrivelse: kristtornen og hvorledes den bør behand iallfall avisartikler i den lokale presse om departementet (skogdirektøren) med sådan J. Holmboe og R. Nordhagen foran citerte Nordhagen fremgår er Vestlandske krets Oslo. Der synes således å være en meget Som det av uttalelsen fra professor kristtornen. Den har som det vil fremgå fordelt over Sør- og Vestlandet. uttalelser og til vedlagte artikkel tillater Landsforeningen sig å anholde om bistand av Statens skogvesen for å få vernet om Under henvisning til de av professorene kere enn tilveksten. dal er sendt ca. 500 sekker kristtorn til gårdsskoger, fondsskoger) så vidt mulig gende partier av statens skoger (preste Man tillater sig å foreslå at der som en så vidt vites ved Mandals-kanten og på langs Norges sør- og vestkyst fra Arendal av foranstående en ganske stor utbredelse til Kristiansund. Størst utbredelse har den bare fra Man sterk beskatning, som formentlig er ster Stord i Sunnhordland. første foranstaltning fredes heldig belig å forhindre treets utryddelse i visse dis opmerksom på at der bør gjøres noget for Vestlandske kretsforening i flere år vært

17 arbeide, i hvert fall for sitt distrikts ved kommende (Hordaland, Sogn og Fjor dane). Naturfredningsforeningen tillater sig videre i henhold til foranstående å be Skogdirektoriatet om å tilveiebringe en oversikt over kristtornens voksesteder på offentlig eiendom. Særlig gjelder det å få vernet om kristtornen på Møre og i Roga land fylker, hvor bestanden så vidt vites er sparsom.» NORD-NORGE BERGVERKS SELSKAP Handelsdepartementet har ved skrivelse av 27. september 1928 underrettet Lands foreningen om at der ved kgl. resolusjon av 7. september 1928 er bestemt: «At der i medhold av lov av 14. desem ber i 917 meddeles Bergverksaktieselskapet Nord-Norge A/S tillatelse til: i. For et tidsrum av 50 år fra nær værende resolusjons datum å erhvervc o..;-, (%ffl Na veitws(pk.j..ç,.,. :r;3 I n - lfm ilq 4n 1. P?i Ek h wi 1J,,. I, q : «h : --, -, \-? - 6ta t.: --. 8fl. J -- i f - ; 4, J_ - Målestokk I: i eoni1

18 Nasjonalpark Goskama!eirfjord og Vefsen Ierreder i Nordland fylke og videre for samme tidsrum å Nord-Rana herred. skjerpe, anmelde og mute eller på annen ioo m. o. h. Skogstue i departementets foredrag av 7. september igangsette bergverksdrift på de i Handels spesifisertc anvisninger i Nord-Rana, 00 SO O Alta innen et i foredraget beskrevet område i måte erhverve mutbare anvisninger og gruber samt igangsette drir på samme

19 Konsesjonsområde. Fra Tveteråens os i Ranenelven langs Tveråen til Rauvatn. Herfra langs vestbredden av Rauvatn til dettes sydligste punkt. Herfra en rett linje til Lille Akers vatns utløp i Dalselven som følges til dens os i Ranenfjorden. Herfra nordover langs kysten til Langneset. Videre en rett linje til Mo kirke og herfra en rett linje til Tveråens os i Ranenfjorden. Konsesjonsvilkår. I. 7. I den utstrekning hvori dette kan skje uten særlige vanskeligheter og utgifter, er selskapet forpliktet til å undgå ødeleg gelse av plante- og dyrearter, geologiske og mineralske dannelser, samt i det hele naturjorekoinster og steder som kan antas å ha videnskapelig eller historisk betyd ning. Såfremt sådan ødeleggelse som følge av arbeidets fremme i henhold til foran stående ikke kan undgåes, skal departe mentet i betimelig tid på forhånd underrettes om saken. Om nærværende bestem melse gis vedkommende ingeniører eller arbeidsiedere fornøden meddelelse. GOSKAMA SKOG (NASJONALPARK) I ALTA, FINNMARK Med skrivelse av 12. september 1928 har skogdirektøren underrettet Landsfor eningen om at der av statens skog i Alta er fredet et ca. 25 hektar stort skogstykke på østsiden av Eibyelva av Goskama skog, ca. 25 km. syd for Bossekop, se kartskissen. Skogforvalteren har beskrevet grensen således: «Mot nord grenser fredningsfeltet til skogvesenets innkjøpte eiendom Eiby forsmoen og til utløpet av Langvass bekken. Mot øst mot fjellfoten. Mot syd og vest til Eibyelva. Det bemerkes at gren sen mot øst er sterkt markert i terrenget. Feltet er beliggende ca. ico m. o. h.» Videre anføres: «Skogbestanden er føl gende: som hovedbestand optrer furu og Fra Gcska,na zvasjt,,at6a,h i8

20 vært kunngjort for befolkningen, som der for også kaller den «nasjonalparken». I i lengere tid og fredningen har 1910 nogen særlig store dimensjoner. Heller Skogen har forøvrig allerede vært spart tas tydelig avgrensning av fredningsfeltet med passende avstand. lige trær. Skogen må nærmest betegnes ikke har jeg påtruffet nogen særlig merke asp, hegg og or. Der forekommer ikke som en gjenncmsnittsskog.» og ved opslag, som bør inneholde kartriss og i ytterkantene opsettes fredningsskilter Skogdirektøren har pålagt skogforval teren å bekjentgjøre fredningen i aviser over strekningen. I marken skal der fore ytterst besværlig når elven er stor.» 9 Fra (;nsza,,,,.zvasjpnala,k oksen. Gjenveksten er ytterst sparsom. efter gamle elveløp. Jordsmonnet består nevnes rype, hare, rev samt til dels bjørn. ganske ubetydelig har vært berørt av og furu, vesentlig gammel skog, der kun gress. Av forekommende viltsorter kan bestanden består av en blanding av bjerk av sand og grus med et tynt mulddekke. Bunnvegetasjonen utgjøres av lyng og skogforvalteren angående det nu formelt Terrenget er flatt med endel fordypninger fredede skogstykke innberettet: «Skog Iårsberetningen for 1927 er det nevnt at Landsforeningen hadde søkt Landbruks land. Denne sak er nu bragt i orden. Der Fredningen er fastslått ved kgl. res. av ligger nu i sin helhet på statens grunn. JUNKERDALSURA privat grunn ikke er medtatt. Området regnede planter måtte bli fredet i trakten av området, idet et stykke som omfattet er gjort en mindre endring i begrensningen departementet om at en rekke navnlig op Junkerdalsura Båtfjell i Saltdal, Nord en skrivelse av 25. desember 1910 har sig. Dessuten fins spredte forekomster av om sommeren når elven er liten, men bjerk enten i blanding eller hver for Adkomsten er lett om vinteren og

21 8. mars 1928, som bestemmer at de i en vedlagt av professor Wille og overlærer Dyring forfattet fortegnelse anførte planter, som vokser på en nærmere «betegnet strekning i Saltdal statsskoger i Saltdal herred skal være fredet mot inn samling og ødeleggelse. Grensen er be skrevet i overensstemmelse med den på kartskissen avlagte. Fredningsvedtaket er tinglest og bekjentgjort på vanlig måte. Skogforvalreren, som bor på gården Skogjord ved feltets sydvestre hjørne (se kartskissen) er gjennem skogdirektøren tilstillet en del avskrif cer av de fredede planter og en del trykk av kartskissen. Han er av skogdirektøren på lagt å opsette fornødne plakater og ha tilsyn med fredningen. Det tilføies at Landsforeningen i som mer fikk anledning til i en Bodø-avis å redegjøre for så vel Røsvassholmen som Bekkenesholmen og Junkerdalsura i en ganske rikt illustret artikkel. Om Junkerdalsura har dosent Hanna Resvoll-Holmsen skrevet en avhandling som trykkes i Norsk geografisk tidsskrift. Denne avhandling følger som særtrykk Naturfredningsforeningens årsberetning. ê 20

22 Røsvassholmen Nasjonalpark. NORDLAND Det skraferte. område på omstaende oversiktskart en 246 dekar stor fjellsko er av Land bruksdepartementet fredet som nasjonalpark: Innen det fredede område er der fastsatt følgende fredningsbcstemmelser: i) Planter må ikke rykkes op med rot og trer ikke feldes eller beskadiges. 2) Dt r må i7kc drepes, skades, fanges eller forstyrres. 3) Reder, fl!, og unger må ikke rives eller edelegges. 4) Skudd må ikke løsnes. 1/arme må?kke gi res op. Fredningen skal ikke være til hinder for at hevdvunnen kreaturbeitning finner sted. Skogvokteren som bor like ved vil føre innseende med at fredningsbestemmelse ikke krenkes. ) eg 4 LANDSFORENINGEN FOR NATURFREDNING Juni 1928 I NORGE 21

23 R0SVASSHOLMEN NASJONALPARK I forrige årsberetning er det naturfre dede område på Røsvassholrnen omhand let. Her skal kun tilføies at skogdirektøren har samtykket i at fredningen utstrekkes til ikke alene å gjelde skogen men alt dyreliv og all plantevekst. I henhold hertil er der fastsatt fredningsregler som anført nedenfor under kartskissen. Avtrykk av kartskissen med fredningsbestemmelsene er sendt skogvokteren som bor på stedet og som av skogdirektøren er pålagt å føre innseende med fredningsreglenes overhol delse og sørge for fornøden kunngjørelse. BEKKENESHOLMEN NATURPARK På foranledning av Statens skogvesen og efter anbefaling av Naturfredningsfor eningen blev ovennevnte holme, som ligger i Tysfjorden, Tysfjord herred, Nordiands fylke, i henhold til lov om naturfredning av 25. juli 1910 og 14. juli 1916 fredet ved kgl. res. av 24. februar 1928 forsåvidt angår både plante- og dyrelivet. Fred ningsvedtaket blev tinglest av Kirkedepar tementet og fredningen kunngjort på van lig vis. Videre blev Landsforeningen be myndiget til å foreta sig det videre for nødne for å gjøre fredningen bekjent. Bekkenesholmen har et fiatemål på ca. 400 dekar. Det er en småknauset fjeliholme med høider på vel 50 meter. Innimellem fjeilknattene er flatere, til dels myrlendte partier. Der vokser blandingsskog av furu og bjerk og der hekker rype, årfugl og de vanlige sjøfuglearter. Landsforeningen lot trykke plakater med fredningsbestemmelser som ovenfor under Røsvassholmen anført og fikk gjen nem lensmannen i Tysfjord disse plakater opsatt i skoler og på handels-, post- og dampskibsanløpssteder i distriktet. På holmen blev der opsatt fredningsskilter, og poståpneren i Skarberget påtok sig vel villig sammen med lensmannen tilsynet med fredningens overholdelse. I løpet av sommeren og høsten 1928 er der imidlertid fra en del gårdbrukere i Tysfjord gjort innsigelse mot fredningen, idet vedkommende hevder at holmen ikke er statseiendom, men tilhører gårdene Under-Eidet på Tysfjordens østside. Saken er under behandling i Landbruksdeparte mentet. DE FREDEDE PLANTEFELTER VED HJERKINN OG KONGSVOLL (DOVRE) Gjennem legasjonen i London har fel low of the Linnean Society Mr. A. R. Proctor sommeren 1928 vært gitt tillatelse til å ta nogen «få arter» av de på statens fjellstueområder på Dovre fredede plan ter til bruk for hans arbeide med en ark tisk flora for Skandinavia og Skottland. Efter anmodning fra den amerikanske legasjon i Oslo har man sendt legasjonen en kort utredning om naturfrednings sakens stilling i Norge, spesielt om våre nasjonalparker. Landsforeningen har efter anmodning fra Mr. G. Brächner sendt ham en rede gjørelse for naturfredningsarbeidets stil ling i Norge til bruk ved publikasjoner om naturfredningssakens stilling i Europa i engelske og amerikanske aviser og tids skrifter. Foreningen har senere fra ham mottatt eksemplarer av vedkommende aviser, hvor han har skrevet om disse ting. 22

24 godt norsk, Landsforeningens siste års han: «Jeg stoler på at den norske regjering velse uttaler han at han med den største de der gitte oplysninger. Tilslutt uttaler ger. glede har studert årsberetningene og håper beretninger ( ). I sin takkeskri og naturvenn, der leser og også skriver å ville få anledning til å benytte sig av beidets gang innen de forskjellige forenin slutning har som hovedhensikt å formidle samarbeidet og skaffe oplysninger om ar har sitt kontor i Bryssel. Denne sammen sammenslutning for naturbeskyttelse, som trådt i forbindelse med den internasjonale Frankrike, som er en gammel norgesvenn 23 hvor der i 1927 blev bestemt at ii større nen satt sig i forbindelse med Finnland, publikasjoner, har man gjennem legasjo tyske naturfredning, som Landsforeningen ved utveksling av årsberetninger og andre i Norge i flere år har stått i forbindelse med Foruten med den svenske, danske og 1910 og. 14. juli skogvesen er helt eller delvis fredet i hen kgl. res. eller ved bestemmelse av statens nelse over områder som ved gavebrev, skattelovens inntektsskatt, har Landsforeningen innsendt til Finansdepartementet en forteg 26 Jritas for formues- og at nasjonalparker i medhold av lands hold til naturfredningsloven av 25. juli På foranledning av Landbruksdeparte mentet (skogdirektøren), som har anbefalt som var en personlig venn av avdøde pro Vi får håpe at den gamle norgesvenn, større og rikere land.» Og alt for smigrende føier han til: «Deres fessor R. Collett og dr. Reusch, vil få rett bevare det verdifulle i vårt vakre land.» forening gir et godt eksempel for andre fredningsforeningen, som arbeider med å større bidrag til vern om norsk natur. -vil gi større og større bidrag til natur i sin tro på at den norske stat vil gi oss sendt mr. J. Beveridge, Chateau de Chazal, Efter anmodning har Landsforeningen var megen interesse for å få denne sak har også tatt spørsmålet op om å få istand- Gjennem dr. Hj. Broch, som er «chair trekkfuglene under deres vandringer. Un dr. Hj. Broch var tilstede, blev det be skulde søke å få utvirket at de delegerte viste de delegerte fra Danmark, Tyskland, denne sak. Rom, som har tilslutning fra 74 nasjoner, Det internasjonale jordbruksinstitutt i sluttet at hvert enkelt lands representant man i intim rapport med denne verdensbevegelse, som bi. a. tar sikte på å verne der et møte i Genf, mai 1928, hvor også Spørsmålet blev imidlertid ikke tatt op arbeide med de øvrige kulturstater om essert. Man fant dog å burde utsette spørs de norske statsmyndigheter om å sam om trekkfuglene. også de norske utsendinger få pålegg fra målet til neste møte. Forhåpentlig vil da innbragt for Nasjonenes forbund, særlig Holland, Sveits og Kanada sig sterkt inter ved internasjonal lovgivning å få vernet ved siste møte i oktober 1929, men der hovedkontor for Europa i Bryssel, står Committee for bird preservation» med til Nasjonenes forbund optar forslag om man» for Norge i «The international VERN OM TREKKFUGLENE eller nasjonalparker. Likeledes er man fjelistrøk skulde utlegges til naturparker og mindre områder av statens skogs- og

25 bragt internasjonal overenskomst for vern av fugler og spesielt av de arter som cr nyttige for jordbruket. FRA DOSENT DR. HJ. BROCH Til Landsforeningen for Naturfredning i Norge. Hermed tillater jeg mig å oversende en avskrift av den på Den internasjonale mité til fuglenes bevarings møte i Genf lo. 21. mai 1928 fattede resolusjon om «official action», skrivelse fra presidenten i The International Committee for Bird Preservation 21. desember 1928 og en kort utredning av trekkfuglenes betydning spesielt for jordbruket. Dessverre fant den norske regjering «ikke tilstrekkelig grunn til å foranledige utferdiget instruks for Norges delegasjon til Folkeforbundets forsamling til å opta forslag om internasjonal fuglebeskyttelse». Jeg finner å burde henlede Landsforenin gens opmerksomhet på saken, da jeg er på det rene mcd at vi står overfor en inter nasjonal aksjon hvor det vilde være mere enn beklagelig om Norge holder sig uten for, da vårt landbruks vitale interesser er intimt knyttet til trekkfuglespørsmålene. Ærbodigst Dr. Hjalmcr Broch. ko Recominendations for official action. The Conference believes that, owing to the diversity of legislation and of custom in the different countries, the best chanse of promoting international agreement which would be acceptable to a large number of States and also effective for the protection of birds, is to confine its commendations to two very definite posals which it suggests might be con sidered by an International Conference. The first proposal is intended to protect re pro migratory birds during what is for thern the most important season of the year, namely while on their way to and whilc in their breeding haunts; but the Confe rence recognizes that there must be some exceptions to complete protection and this must be lefl for future settlement. The second proposal is intended to vent the destruction of birds by oil pollu tion in navigable waters. The Conference accordingly recom itiends: i. That a Conference of Government delegates should be summoned either under the auspices of the League of Nation or in any other way considered appropriate, withfullpowers to sign an international con vention embodying thefollowingprovisions: That to protect migratory birds during the period of their spring migration and while engaged in rearing their young, all shooting, trapping or other destruction of birds, together with their sale or exposurc for sale, shall cease not later than March i in Europe, Asia and North America, and not later than September i in coun tries in the southern hernisphere, and that such prohibition shall continue until the opening of the shooting season in thc autumn. In countries north of latitude North, moderate spring shooting may be allowed through government licence for about twenty days on account of the ferent clirnatic conditions. 2. As an aid towards the attainrnent of such an international agreement the Confe rence respectfully invites the International Agricultural Institute at Rome to publish y pre dif a short report containing a summary of the information in its possession on thc value of birds to agriculture. 3. That, as recommended by the preli 24

26 minary conference of experts frorn thir teen countries held at Washington in 1926, a conference of government delegates be summoned for the purpose of drawing up an international convention on oil pollu tion of navigable waters, because of the great loss of birds through oil pollution. The Conference asks its chairman to request the Secrctary-General of the League of Nations to call the attention of thc Council of the League to the recommen dations for official actions Nos. i and 3. Furthermore, be it resolved that the chairman of each national section of the Comittee shall be asked at once to com municate with his government and urge that favourable action be taken on the subject of these official recommendations. (Vedtatt i The International Committec for Bird Preservation 21. mai 1928.) Det internasjonale fuglearbeide. 20. og zt. mai 1928 var The Internatio nal Committee for Bird Preservation sam menkalt til mote i Genf. Samtlige tilsiut tede land hadde sendt sine representanter. Den fulitallige komit under ledelse av presidenten professor T. Gilbert Pearson (New York) tok op til drøftelse det spørs mål som først og fremst står på dagsorde nen, den internasjonale behandling av trekkfuglene. Det er en alment kjent og anerkjent sak at særlig trekkfuglene spiller en umåtelig rolle for landenes aker- og skogbruk. De anstillede undersøkelser i andre land viser trekkfuglenes enorme betydning og klar-- legger at deres rolle som matvilt er gan ske underordnet i forhold til deres betyd ning som landmannens utrettelige hjelpere i kampen mot skadedyr (insekter, snegler, smågnagere). I Norge synes dog dette forhold beklageligvis ikke å være nok kjent og påaktet. Trekfuglesporsmålene er internasjonale i langt høiere grad enn de fleste andre. Fugler som f. eks. våre lerker ødelegges i tusener og atter tusener i Spania og Italia; hos oss forfolges de heldigvis ikke, men likevel tenker de færreste over, at et lerkepar i sommerens iøp takker for gjeste vennligheten hos oss ved å fri landmannen for tusener av skadeinsekter og at en ster kere desimering av lerker og andre av våre nyttige trekkfugler rett og slett vil bety ulykke, uår for landbrukeren. I den inter nasjonale komité i Genf var det enstemmig het om at trekkfuglespørsmålet må tas op og behandles internasjonalt, og man ved tok å søke saken bragt inn for Nasjonene forbund. Henvendelse blev gjort herom; men den norske regjering fant dessverre ikke å kunne gi sine utsendinger nogen in struks i sakens anledning. Dette er så meget mer beklagelig som trekkfuglenes inter nasjonale behandling er av større, mere ital betydning for landbrukerne i Norge enn i mange andre land. Vår bondebefolk ning arbeider under særlig tunge kår, ikke minst på grunn av de spredte befolknings forhold; man har av denne grunn ikke den lettere adgang til å nytte ut tekniske (kjemiske og andre) hjelpemidler mot skadeinsekter som tettere bebyggelse gir. Hos oss er småfuglene det eneste fullt effektive middel, og det er ikke for meget sagt at deres beskyttelse er et livsspørsmål for det norske landbruk. Det var derfor med glede, både Norges og Sveriges repre sentanter hilste komitéens enstemmige be slutning om å søke saken bragt frem i Nasjonenes forbund og det er derfor en stor skuffelse at saken hittil er avvist av våre statsmyndigheter. 24

27 F,ed.t f,ru (K-ul1iall) Romda Hed,n,,/.r Man var i komitéen opmerksom på at det har hersket en misforståelse med hen syn til det internasjonale fuglearbeides natur. Mange kanskje især blandt jegere og motehandlere har feilaktig opfattet arbeidet derhen, at det går ut på en tikkløs fredning av alle fugler mot enhver efterstrebelse. Ordet «Frotection» i den internasjonale sammenslutnings navn har vel gjort sitt til denne misforståelse og sluttedes derfor forandret til «Preserva tion». Arbeidet går ganske visst ut på å hindre at ennu eksisterende ville fuglearter ryddes helt ut; men det tar på den annen side sikte på å regulere jakten på en sådan måte, at den blir rimelig og gir sikkert utbytte. Gjennem oprettelsen av ningsområder (reservasjoner, «sanctuaries») har flere land nu skaffet sitt fuglevilt ste kri be fred der hvor det er skjermet mot enhver efter strebelse, og dette har gitt full valuta i form av sterkt øket tilgang på fuglevilt i alle tilgrensende områder. Man ser derfor også i U. S. A., England, Sveits, Tyskland og andre land at jegerne mannjevnt slutter sig til bevegelsen og at den eneste stand skriver sig fra uvitende og forståel sesløse tyvskyttere og rovjegere som jager for motehandlernes regning. Bi. a. i U. 5. A. har man derfor også funnet det lønn somt å møte disse lovbrytere med et sterkt jaktpoliti. Uten tvil vilde også vårt land være vel tjent med lignende foranstalt ninger, så våre jaktlover blev respektert. Selv om disse ikke er fri for store og bare mangler, vilde landets viltstamme utvilsomt stått bedre, om byene blev hevdet og respektert helt ut. Mange jaktbare fugler er trekkfugler, og også for dem gjelder det at lovbestem melsene i de forskjellige interesserte land fastsettes under gjensidig hensyntagen. Ar beidet herfor er tatt op med styrke i andre land. Det er håpe at møtet i Genf med alle dets grundige, saklige drøftelser må ha dratt til å øke og utdype samarbeidet internasjonalt i fuglespørsmålene, og at Norge må våkne op og komme med, så det kan gjøre våre landbrukeres og jegeres mot føl bi interesser gjeldende. Ellers vil denne spa ring av skillingene komme til å koste oss mangen stor daler. Hjalmar Broch. JAKTLOVEN Heller ikke 1928 blev jaktboven gjort i Stortinget. Den er fremdeles til overveielse i Stortingets skog- og vassdrags komité. I løpet av 1928 er der til Land- av 26

28 bruksdepartementet innkommet en rekke forestillinger fra fylker, foreninger og enkeltpersoner angående bl. a. fredning av villrein. Saken har også vært behandlet i en rekke avis- og tidsskriftartikler. Samt lige henvendelser, som Naturfrcdnigsfor eningen har vært gitt anledning til å gjøre sig bekjent med, er av Landbruksdeparte mentet sendt vedkommende stortings komité. På henvendelse er foreningen gitt anledning til påny å gjøre våre synsmåter gjeldende ved muntlig redegjørelse for den samlede skog- og vassdragskornité, når den har tatt spørsmålet op til endelig be handling. Interessen for å få vernet om den siste rest av Norges bjørriestamme er voksende. Et interessert medlem av vår forening har således lovet å ville yde kr. ioo.oo pr. år i år til erstatning for mulig skade forvoldt ved bjørn. Den norske jeger- og fiskerforening har også som bekjent innsendt forslag om fredning av bjørnen og erklært sig villig til å erstatte skade forvoldt ved bjørn. Naturfredningsforeningen har gitt dette forslag sin støtte, uten dog å kunne stille nogen pengegaranti. Forøvrig henvises til årsberetningene for 1926 og MOSKUSOKSEN PÅ ØST- GRØNLAND I desember 1926 (se årsberetningen for 1927) sendte Naturfredningsforeningen en forestilling til Utenriksdepartementet med henstillen om så snart som gjørlig å foranledige utferdiget bestemmelser sik tende til å verne om moskusoksen på Øst- Grønland. Foreningen har iår rettet en fornyet henvendelse til Utenriksdeparte mentet om denne sak og har begrunnet håp om at saken nu blir optatt til løsning. SIo,g-,a,t vgd Ffti,ieveje,,. ÅRSBERETNING _lfl:,jes Âfj,,de, Sola,. FOR FRA ØSTLANDSKE KREDSFORENING 1928 Pr. i. januar 1928 har Østlandske Kretsforening 72 livsvarige og 138 års betalende medlemmer, tilsammen altså 210 medlemmer. På generalforsamlingen gjenvalgtes de uttredende medlemmer dosent Hanna Resvoll-Holmsen og oberstløitnant K. G. Gleditsch. Suppleantene for styret og for kasserer, revisor og sekretær, d hrr. advo kat A. Heyerdal, sekretær J. Printz og premierløitnant A. Printz gjenvalgtes. Sekretærens adresse er: Fritznersgate 17, Oslo, formannens: Vettakollen i Aker. Der fremlagdes årsberetning og revi 27