cledcl EøE aeocl[ L & O s riuis STFE\ Sn1Rø\I /s MAGASIN 50 spesiala vdelinger. Alltid det nyeste, 1)este og 1)i11igste stf N & ocdgea ci &

Transkript

1 I (fj H z :1 z ci G ci L.J

2 EøE aeocl[ L cledcl & O ocdgea ci & STFE\ & s riuis MAGASIN (il[nnlag 1 I 7H7 50 spesiala vdelinger. Alltid det nyeste, 1)este og 1)i11igste stf N & Sn1Rø\I /s

3 I No Pred;::77çs,nerkeforfredning i henhold til lo, e,,cs 5 i..ffredninçsine,hc i henhold til lovenes.5 5. F R E D N I N G S M E R K E R LANDSFORENINGEN FOR NATURFREDNING I NORGE ÅRSBERETNING FOR 1935 LANDSFORENINGENS ORGANISASJON OG KONTOR Formann i Landsforeningen: Inntil 20. juni oberstiøitnant K. G. Gleditsch, Vetta kollen pr. Oslo, derefter dosent Adolf Hoel, Observatoriet, Oslo. Nestformann: Inntil 20. juni professor Rolf Nordhagen, Bergen, derefter over maskinist Ole isaksen, Stavanger. Til Landsforeningen har i i93 vært tilsluttet 6 kretsforeninger: Østlandske Kretsforening, formann inn til io. mai oberstløitnant K. G. Gleditsch, derefter dosent Adolf Hoel, Observatoriet, Oslo. (Oslo, Hamar og Agder bispedøm mer.) Kontingent kr engang for alle, kr årlig. Vestlandske Kretsforening, formann inntil 20. mai professor Rolf Nordlagen, der efter professor Aug. Brinkrnann, Bergens Museum, Bergen. (Bjørgvin bispedømme.) Kontingent kr og kr Rogaland Kretsforening, formann over maskinist Ole isaksen, Stavanger. (Stav anger bispedømme.) Kontingent kr og kr Surnadal Kretsforening, formann J. L. Chaworth Musters; sekretær lærer 0. Sylte, Vindøla. Kontingent kr og kr Trøndelag Kretsforening, formann kon servator C. Dons, Trondheim. (Nidaros bispedømme.) Kontingent kr. 25.oo og kr. z.oo. Nord-Norges Kretsforening, formann lærer P. Benum, Tromsø. (Hålogaland bispedømme.) Kontingent kr. zo.oo og kr. z.oo. Fra de to nordlige kretsforeninger har I

4 9 Forsøkene på å få blåst nytt liv i disse foreslo han formannen i østlandske Krcts forening, dosent Adolf Hoel, Oslo, valgt. til ny formann for Landsforeningen. Dette delte Landsforeningens formann, oberstløitnant K. G. Gieditsch, landsst. y ti noe resultat. to foreninger har dessverre ikke ført til ning og kontingent. forslag til nye lover for Landsforeningen. østlandske Kretsforenings styre er imidler man heller ikke 1935 mottatt årsberet nye lover når saken skal behandles på skal avholdes den li. april iår. kommende landsmøte i Stavanger, som og vil fremkomme med et eget forslag til tid uenig i flere punkter i dette forslaget, Rogaland Kretsforening har innsendt et I skrivelse av den 53. mai 5935 med- Oberstloitnant K. G. Gleditsch. viceformann valgtes formannen for Roga land Kretsforening, overmaskinist Ole forslaget blev vedtatt av landsstyret. Som landsmøtet Isaksen, Stavanger. Valget gjelder inntil I95 vært formann i Landsforeningen for medlemmer at han av helbredshciisyii ønsket å fratre som formann. Samtidi; Oberstløitnant K. G. Gleditsch har siden

5 3 med levende interesse og med de ypperlig Det var et arbeide som han gikk til 935. spillet en rolle for naturfredning som ikke kjennskap til Norge og sin glimrende arbeide sammen med ham, har da også oversikt og som en stor naturvenn har han nok kan vurderes. Det styre som har hatt anledning til å ste betingelser for. Med sitt inngående live i en tid, da civilisasjonen i en uanet boere av lig opmerksomrne på faren ved å gjøre for skenes åndelige og materielle kultur. Man gens mangesidige betydning for menne hjelpemidler. De store kulturland var tid mange inngrep i naturen ikke bare av hensyn til videnskap og kunst, men også henseender og dessuten for den sundhet og enkle livsglede den byr menneskene i sin store ofre, fordi de forstår naturfrednin almindelighet. Disse kulturland har gjort for de impulser den kan gi åndslivet i alle grad har tatt i sin tjeneste de tekniske ofrende og krevende hverv helt til våren for naturfredning i vårt land å ha en forstått hvilken betydning det har hatt Naturfredning i Norge og formann i dens østlandske Krets, og han hadde dette op mann i spissen med vidt utsyn og så dyp og allsidig forståelse av opgavene. Foreningens medlemmer vil av årsberetningene gjennem det nevnte tidsrum se hvorledes ning er der som man ser en oversiktlig som nasjonal- og naturparker, og av den løst eller sin løsning nær. I denne årsberet opgavene er vokset og hvor mange alt er Gleditsch s formannstid. Til dette kom hvor meget er opnådd i oberstløitnant tilføiede datum for fredningen vil man se fortegnelse over alt det hittil fredede, både av enkeitforekomster og av større områder vår tid kan stille til rådighet, hvis man mer det ofte langt fremskredne arbeide har pengemidler. Til tross for inntektenes knapphet er og dessuten gi avkall på de lettelser som herved hatt mange vanskeligheter å overvinne og har mittet gjøre personlige ofre sin rådighet, har han som formann også for nye fredninger. formannstid. dog foreningens lille formue vokset i hans sees som et bevarende instinkt, vakt til Da foreningen har hatt lite penger til Trangen til å verne om fri natur må kan menneskesamfundene således hente de samfundenes selvopholdelsesdrift. I naturen nyttigste lærdommer for sin kultivering kan gjerne si at den er en høiere form som av jorden. «Naturen er fornuftig». gjort oberstløitnant Gleditsch til en så store betydning i allsidig retning som har omegn har vi fått de dystre nåleskoger ivrig forkjemper for saken, og vi skylder ham alle stor takk. Bare her i hovedstadens menneskene her innen visse trakter mer passe sig for de tobente skapninger, men av pattedyr som fareinstinktet tvang til å oplivet av mange av deres tidligere be kelig nok ikke er farlige. Og slik er det som alt nu har gjort den erfaring, at mange steder bli tryggere tilholdssteder per ved havkysten som så godt trenger sin blitt mange andre steder i landet, på fjell fjellandet Norge, vil foreningens medlem reinens bevarelse, dette høie symbol for ningstiltak. Hans iherdige arbeide for vill og myr, i dal og skog. Selv de nakne klip for bare å nevne etpar av de mange fred mer alltid minnes om, når de tar årsberet ningene i sin hånd. Oberstløitnant Gle sommerprakt av de vakre sjøfugler vil Det er den dypere forståelse av naturens et fugleliv som stadig øker,

6 av efugl. ) kontorlokale ved Norges Svalbard- og Fra ishavsskipper Ingvald Svendsen, ditsch gjorde villreinen til naturfrednings symbolet, og det pryder alltid årsberet ningenes omslag. Man disponerer fremdeles det samme kon tor, hvor man får hjelp til rnaskinskrivning og annen assistanse. Formannen personlig bevilget 500 kr. bardkontorets kasscrer er forretningsfører for foreningen og revisor Karl Brende, Giæver, treffes i telefon nr Sval kom til at det nytter lite med frednings bestemmelser uten opsyn og kontroll. Under de nuværende forhold vil det være meget skrivelse av z8. oktober Her uttaler denne kjente ishavsveteran frykt for at den tiltagende fiskeralmue på Spitsbergen vil komme til å drive innsamling av egg og dun på øyene deroppe i sommermåne dene, og derved ødelegge spesielt stammen s. ) meddeler Handelsdepartementet at saken blev overtatt av den nye sysselmann eninger. østlandske Kretsforening behand let saken i styremøte den. november. Ishavsundersokelser, Observatoriet, Oslo. Tromsø, har Svalbardkontoret mottatt en for Svalbard i september 1935 til videre Om den foreslåtte nasjonalpark på Sval bearbeidelse. bard (årsberetningen 1933 S. 20 og 1934 SVALBARD Landsforeningen fikk 1934 overlatt Hanna Resvoll-Holmsen. vanskelig å få i stand et tilnærmelsesvis Man drøftet forskjellige botemidler, men formann sendt til de forskjellige kretsfor Denne skrivelsen er av Landsforeningens BEHANDLEDE SAKER 4 effektivt politiopsyn. Formannen fikk i opdrag å utrede saken. vilget 300 kr. til sitt virke i budgetterminen Kretsforening. Reingardsligrotte blev der foretatt fort- KALKSTEINGROTTENE I RANA På ansøkning fikk Landsforeningen be Oslo. Man har siden io. mai pr. 3x. de sember mottatt i6 skrivelser og avsendt 254 for Landsforeningen og østlandske 1934/35. For neste termin har Stortinget rneren 1935 har jeg fortsatt, og delvis av I forrige årsberetning omtaltes de under søkelser som blev foretatt sommeren 1934 m. Både i Larshullet og Lapphullet samt i den nær vestenden av vannet liggende Rana august og bodde nesten hele sluttet, disse arbeider. Jeg opholdt mig i tiden i en hytte ved Reingardslivatnet, velvilligst stillet til disposisjon av hr. lærer av de naturfredede grotter i Rana. Som kalksten, og største dyp blev funnet å være forskjellige karstfenomener som de arter gardslivatnet, som for størstedelen ligger i sig i dette strøk. Mitt arbeide omfattet denne gang også en oplodning av Rein og der er også god anledning til å studere ter Larshullet, Lapphullet og Olavsgrotten, Nyrud. Man er her like ved de store grot har telefon nr Sekretæren, John

7 ØRNEN ).;_,,; -;,_.-- r-! er på grunn av sin lave høide (ned til 30 trykk, og et bekkeiøpsprofri innskåret i under hel vannfylling og da stående under frankiske jura nordøst for Nürnberg i Tyskland, hvor den derværende juradolo mitt er sterkt forkarstet. hold, som også gjenfinnes i de andre grot også kunde transportere rullesten, grus og en bekk langs grottens bunn, og herunder stadium av grottedannelsen da vannet ikke snitt) dannet ved opløsning av kalken bunnen av trykkledningsprofilet under det ningsprofri (mere eller mindre rundt tverr blev erkjent 2 profiltyper: et trykkied lengere fylte hulrurnmet, men rant som ter, var det av stor betydning at jeg tid studiereise til det store grotteområde i den sand. For erkjennelsen bi. a. av disse for- ligere p3. året hadde kunnet foreta en satte detaljundersøkelser. I Lapphullet har en samlet lengde av ca. 425 ni., men grotte på nordsiden av Reingardslivatnet, i Grønligrotten og Hamarnesgrotten. Mine cm.) ubekvem å ferdes i. For øvrig blev arbeider i Larshullet og nærliggende huler detaljundersøkelser foretatt i den aktive er i hovedsaken avsluttet, men da dette Olavsgrottcn blev ferdigrnålt Den 5 være et meget interesant og givendes ar nordiandske karstområde har vist sig å også å skulle omfatte andre kalkområder, beidsfelt, vil arbeidet bli fortsatt og tenkes f. eks. nord for Glåmvatnet, som efter dr. byrå har oberstløitnant K. G. Gleditsch levert en illustrert artikkel om grottene, Charles Rabot skal være meget interessant. Det gjelder dog først og fremst å bringe ørnen. Herr Schøyen og Landsforeningen det, forfatteren Cari Schøyen, har fortsatt kommer imidlertid til å ta op spørsmålet S. 13, lyktes det ikke å få havørn og fiskeørn fredet i Norge. scm vil bli tatt inn i en rekke aviser. Men noe nytt foreligger der ikke om folk forståelse av saken. sitt arbeide for saken både i skrift og tale. om å få ørnen fredet i enkelte distrikter. Efter anmodning fra Norsk Telegram ørnens utrettelige forkjemper her i lan Som meddelt i årsberetningen for 1934, Gunnar Horn. Fra Oiav5grattn

8 I dette forslaget heter det bi. a. at nu 6 Felteao som foreslstt frdct i Dovre og Jotunheimen. Oberstløitnant K. G. Gleditsch har si nanten gjennem Landsforeningen et forslag den arbeidet med denne viktige saken, og den 25. november 1935 sendte oberstløit som bør reserveres for vilireinen. karter antyde visse fjell- og heiområder årsberetningen for 1934 (s. 14) blev der meddelt at Landsforeningen vilde fremsette et nærmere utarbeidet forslag og på centrale Norges høifjell ferdigbehandlet bør kunne etableres flere helt eller delvis fredede naturparker til vern om villreinen. Visstnok er efter finger dømt å være Statens høifjell, at der for denne sak betydningsfulle fjelistrek av Høifjellskommisjonen og så store og er «så store og vesentlige områder i det de oplysninger som Under omtalen av vilirein-sporsmålet i bruksdepartementet. VILLREINEN med titel «Vern om vilireinen» til Land-

9 7. bestanden i de senere år efter bestemmel har vært mig tilgjengelige brer sig over større og større fjellstreknin Tamreinholdet tiltar sterkt og tamreinen partier gode vilireintrakter og bør bli det ennu ikke fått i Norge. tydelig, særlig i Bykle Suldalsheiene og område, noen virkelig heim, har vilireinen på Hardangervidda. Men noe helt fredet det centrale Norges høifjell, hvor tamrein Høifjellskommisjonen behandlede høifjells hold ikke tillates. ses visse, tilstrekkelig store områder av vilirein sene i den nye jaktiov tiltatt ganske be samme fjell. Der bør derfor i tide avgren vilireinbestand sig vanskelig forene i Fra gammelt av er samtlige de nu av ger, og som bekjent lar tamreinhold og Feltene som foreslått fredet ps Hardangervidda.

10 nødvendig igjen. For at vilireinen også i fremtiden skal kunne trives og holde sig i fjellet er det foruten at den der kan finne sin føde sommer som vinter at den ikke forstyrres av jernbane- og bilstoi og -lukt. Vilireinheimen må ikke gjennem krysses av automobilveier eller jernbane skinner, og der bør ikke være anledning til bygning av hus utover hvad der er absolutt nødvendig for opsynsfolk og fotturister.» Oberstinitnant Gleditsch foreslår opret tet helt fredlyste områder i nedennevnte fjellstrok innen statens høifjell: I. Område i Suldals Bykleheiene på ca. 240 km2. II.» ved Ugleflått i Rauland på ca. 70 km2. III.» på Hardangervidda på ca. 630 km2. IV.» i Jotunheimen på ca. 8oo km2. V.» i Lesja SunidaL Dovre fjellene på ca. 770 km2. Angående område I og III henvises til en artikkel i årsberetningen for 1927 s , med de forandringer som føl ger av at grensen for statens høifjell i Buskerud og Telemark nu er avgjort. Det nye område II i fjellpartiet vest for Møsvatn i Ugleflåttpartiet, Rauland herred, er ca. 70 km2 stort. Dette område, som hører til velkjente villreintrakter, bør i sin helhet reserveres for villreinen. Av Vest-Jotunheimen (IV) bør området mellem Gjende i syd, Galdhøpiggen Kvit tingskjølen i nord, Nautgardstind i øst og Leirdalen Høgvagletind Sjoghulstind i vest reserveres for vilireinen. Naturfred ningsforeningen har gjennem lengere tid og ved flere anledninger arbeidet for å få Gjende sikret mot utbygning eller andre forandringer. Der har herom vært ført forhandlinger med Vågå kommune, som har vist megen interesse for å få oprettet en villreinpark i forbindelse med en fred ning av Gjende. Det stiller sig som et frem tidsmål når Høifjellskommisjonen har behandlet Vest-Jotunheirnen å få et sam menhengende fjellbelte fra Gjende i øst til Vettisfossen i vest (begge inklusive). Det vilde gi Norge en naturpark, som vilde søke sin like i verden. Partiet nord for Lesjadalføret (V) nord over til Sunndalsfjellene, østover til Dovre og vestover til Eikesdal Romsdalen hører også til de gamle, gode vilireintrakter. Oberstloitnant Gleditsch foreslår at ca. 770 km2 av dette område, partiet nord for Aursjoen blir utlagt som den te dyreheim. Spesielt innen Hardangerviddeområdet vil man også kunne få naturlige heimer for fjelireven (mjølrakken). I samtlige foran nevnte områder burde også alt dyreliv vernes om. Partiet Lesja Skjåk Vågå, som ikke er ferdigbehandlet av Høifjellskommisjo nen, er ved denne anledning ikke be handlet. JUNKERDALEN BALVATNET FREDNINGSFELT Som meddelt i årsberetningen for 1934 hadde professor R. Nordhagen foreslått at det ved kgl. resolusjon av 8. mars 1928 fredede plantefelt i Junkerdalen skulde utvides nordover til Balvatnet og østover til svenskegrensen. Den 17. mai 1934 sendte Landsforeningen en forestilling til Land bruksdepartementet, idet man, under hen visning til professorens motiverte forslag, c 8

11 anmodet om at grensen for det plante fredede område utvides så det også omfat ter «partiet mellem Gradiselva i syd, riks grensen mot Sverige i øst og en linje langs Dorrovatnet Risvannselva Beritelva Fiskeløsvatn i nord». Det tidligere fredede område utgjør 6o krn. med 64 plantearter. Det utvidede utgjør ca. 441 km. vokser 90 arter. I tilslutning til denne forestillingen innsendtes der den 2!. de sember 1934 endel supplerende oplysninger bilagt en ny, revidert fortegnelse av pro 2 hvor der 9

12 I0 mål. tøren. 0 fredningsfeltet utvidet efter det oven Ved kgl. resolusjon av i6. mai 1935 blev Resolusjonen av 24. mai 1935 omfatter ønskes fredet. fessor Nordhagen over de plantearter som Kart med beskrivelse vil bli sendt til av 8. mars 1928 ophevet. opsiag og til kunngjørelse for turistforenin ger og lokale myndigheter i Nordland og Sverige. havn. Efter Landsforeningens søknad av dighet.». ved opslag på fredningsstedene.» kelte steder som egg- og dunvær. befattet borttaking av fugleegg. bestemt: april 1932 (Årsberetning 1933 S. xx) blev der ved kgl. resolusjon av 24. mai 193v fyrstasjoner er nu bragt i en foreløbig Fred ningen av fuglelivet ved statens SJØFUGLENE nevnte forslag. Samtidig blev resolusjonen resolusjonen uttaler departementet bi. a.: instruks til fyrbetjeningen som også på går man ut fra vil kunne ordnes ved fyrdirektørens foranstaltning ved fornøden nærmere vilkår vil kunne gis politimyn I det foredrag som ligger til grunn for III. Fredningsvedtaket blir å kunngjøre II. Fredningen er ikke til hinder for «I. I henhold til lov om naturfredning «Tilsynet med frcdningens overholdelse av kråke, ravn (korp) og stormåse, på de på en fremlagt liste nevnte av 25. juli 1910, jfr. lov av 14. juli 1916 skal fuglelivet med undtagelse eller skade av ethvert slags, hen inn fyrstasjoner med tilliggende statsgrunn være fredet mot ødeleggelse fyrbetjeningen til utnyttelse av en opmerksom på fredningen. Overtredelse mede som kommer til stasjonen skal gjøres fredningsbestemmelsene overholdes. Frem av bestemmelsene skal anmeldes til stedets som kunngjør fredningsvedtaket alltid er lensmann. Det skal sørges for at opslagene sene innskrenket til de femti fyrstasjoner Som man vil se, er fredningsbestemmel i orden og synlig. hvor der for tiden er noe fugleliv. Lands styret mener imidlertid at samtlige fyrstasjoner langs kysten bør fredes. Selv om virke til at fugl i fremtiden søker hen til sjoner, mener man at en fredning kan der nu intet fugleliv er ved en rekke sta at også de øvrige fyrstasjoner fredes». er «villig til å anbefale for departementet januar 1936 uttaler fyrdirektøren at han disse for å hekke. I skrivelse av den 2. påhviler betjeningen å føre tilsyn med at fuglefredede stasjoner heter det at det I instruksen til fyrbetjeningen ved de 50 fyr langs kysten fra Færder til Vardø. ikke er eier, men bare leier av slike steder. Man arbeider videre også med dette spørs at fyrenes betjening skal ha rett til å ta ersingen sendt en forestilling til fyrdirek egg og dun. Angående dette har Landsfor vesenets holmer og landtanger som benyt sterkt inn for at også fyrlyktene og fyr ell skal fredes. Forslaget om dette blev tes som oplagssted for fyrvesenets materi avslått med den begrunnelse at staten spørsmålet om en utvendig belysning av Rogaland Kretsforening går dessuten Landsstyret finner det også betenkelig Man har også tatt op igjen arbeidet med

13 II fylke Årsberetningen at I. om en uttalelse angående forsøksvis ut også Rogalands Kretsforenings årsberet om å samarbeide i dette spørsmålet. Se Turistforening og Rogaland Kretsforening av den 23. januar 1936 bedt fyrdirektoren gen rettet så en henvendelse til Stavanger tiden. Efter forslag fra Vestlandske Kretsforening har Landsforeningen i skrivelse Norge på grunn av de lyse netter i trekk- oplysninger om plantens voksesteder innen tor Johs. Lid samle inn alle nødvendige Landsforeningen lot da gjennem konserva fugl. Fyrdirektøren oplyser at en slik be de fyr som har størst fuglefall av trekk beror i Landbruksdepartementet, som med- ning av fuglelivet på Andotten i Finnmark vår søknad av juli 1933 angående fred fyr enn de som allerede har elektrisk lys. lysning vanskelig kan etableres på andre fylksmannen i Finnmark uten resultat. Lister, Lista som har et påtagelig fuglefall. Blandt disse fyr er det bare Songvår og Forøvrig er fuglefallet relativt ringe i deler at gjentatte henvendelser er sendt bladet» for i. februar 1936) har konser kjøpt fugleværet Sør-Fugløy i Troms vator Soot-Ryen ved Tromsø Museum fylke, som nu derved er fredet mot jakt skapelige undersøkelser og eksperimenter, og fangst. Konservatoren driver viden september 1935 rettet Gabr. Bakka, lærer I en artikkel i «Aftenposten» for 25. SAXIFRAGA AIZOON årsberetning for i Rogaland se Rogaland Kretsforenings Angående fredning av fugleværet Rott bi. a. med utkiekningsanstalt for efugi-egg. ved Riis middelskole i Aker, en henven Ifølge meddelelse i pressen (bi. a. «Dag Saken Der foreligger fremdeles intet nytt om vendig belysning av Songvår og Lister fyr. delse til rette vedkommende om å sørge fl ing. mig i møte den 20. november 1935 å søke jord- og skogeiendommer i Kristiansand kommune og Eg sinnssykeasyl tilhørende om «at dyrelivet innen de av Kristiansand inntil videre skal være fredet mot ødeleg gelse av ethvert slags. b) å ødelegge eller røve reder, hi eller egg, a) å drepe, skade eller forstyrre dyr, områder skal være forbudt c) å gå med skytevåben. Undtatt herfra Løse hunder, som jager eller forstyrrer politikammer eller avlives på stedet av skal hunder føres i bånd innen området. jaktopsynet, såfremt de ikke kan inn dyrelivet innbringes til Kristiansands fanges. OMFATTENDE FREDNING VED Kristiansand bystyre besluttet enstein fraga Aizoon i Ryfylke, på grunn av at for fredning av den sjeldne plante Saxi hytte innen plantens vekstområde der. Stavanger Turistforening skulde bygge en er jaktopsynet og jaktberettigede i mot fremvisning av legitimasjonskort. nabofetter på vei til eller fra sine felter det innenfor de i post i nevnte tiden fra i. mars til. august KRISTIANSAND fredning av forekomstene. Landsforenin Resvoll-Holrnsen utarbeidet et forslag om området, hvorefter dosent, fru Hanna

14 12 visstnok direktøren for Eg asyl har hatt anledning rådet. 0 tet.» til å uttale sig. Disse regler må for å opnå av Kristiansands formannskap efter at De nærmere regler om fredningen Samtidig har fiskerikonsulent Oscar gyldighet godkjennes av Kirkedepartemen km. mot nordvest og vest for byen. og om eventuell adgang til sportsfiske samt til felling eller fangst av rovdyr fastsettes kesmannen i Vest-Agder, som videresendte mottok så dokumentene til uttalelse den mentet den i i. januar. Landsforeningen den med sin anbefaling til Kirkedeparte 26. mars, og returnerte dem med sin beste NASJONALPARK VED SVARTISEN av forvillet tamrein. anbefaling den 28. man nylig mottatt forslag om å arbeide Svartisens vestkant inn til svenskegrensen. rein. Der foreslås fredet et område fra for oprettelse av en nasjonalpark ved Svartisen vesentlig til vern om bjørn, ørn og straks blir skutt, slik som det hendte for strøk i Sverige, er det trolig at dyrene bjørnen er totalfredet i de tilgredsende bør vi da verne om dem, slik at de ikke kan reke over grensen inn i Norge. Her det område som foreslås fredet. De her noen år siden. Såvidt vites eier staten hele Nordlandsbanen komme til å krysse om og Saltdal. Om noen år vil riksveien og reder som berøres er Mo, Meløy, Beiarn en liten reinstamme Det areal som søkes fredet er på ca. j6.6 Saken blev den 2. januar sendt til fyl Fra oberstloitnant K. G. Gleditsch har Dette er en gammel bjørnetkt,pg da I traktene om Flatisen skal der finnes ste og vakreste trakter og fortjener utvil råde hører til Nord-Norges eiendommelig største del av denne trakten av private. somt å vernes om. Formentlig eies den ønskes slås sammen ved å frede det skil Sunds og Gleditsch projekter kan om imidlertid ta den op i sin fulle bredde i beredende stadium. Landsforeningen vil lende parti øst for Glomfjord. Saken befinner sig ennu på et helt for en rekke foredrag om naturfredningen. I desember holdt oberstløitnant Gleditsch nær fremtid. telse av en nasjonalpark i Arstaddalen i for 2. januar 1936 slått til lyd for opret Sund i en artikkel i «Nordlandsposten» nakk for 1936 s. 78 skrevet en artikkel ditsch, dosent Hoel og dr. Løvenskiold. De fleste av Oslos største aviser og «Tek om naturfredning. Beiarn, like nord for Svartisen. Dette om Norge og andre land. nisk Ukeblad» bragte omfattende og velvillige referater fra møtet. i Oslo et godt besøkt møte med foredrag januar 1936 avholdt Polyteknisk Forening og meget interessert publikum. Den 14. efter anmodning foredrag om naturfred I årets iøp har endel av styremedlemmene i østlandske Kretsforening holdt Professor W. Werenskiold har i Alma FREDNING PROPAGANDA FOR NATUR- ning i Rotaryklubben i Oslo for et talirikt om naturfredning av oberstløitnant Gle miet i Moss om naturfredningssaken i I februar holdt oberstløitnant Gleditsch efter anmodning foredrag i Folkeakade

15 Foredrag er dessuten blitt holdt i for skjellige foreninger av dosent, fru Resvoll Holrnsen, dr. Løvenskiold og dosent Hoel. Rogaland Kretsforening har arbeidet utrettelig med propaganda for vår sak innen sitt distrikt. EPccr anmodning fra Norsk Telegram byrå har oberstloitnant Gleditsch nylig sendt ut en illustrert artikkel om natur fredning. Artikkelen har vært inntatt i en rekke av landets aviser. å verne om dyrelivet og planter og trær, om geologiske forekomster o. lign. Vi vil arbeide for å få naturfredningsloven ut videt til også å omfatte karakteristiske og vakre landskaper. Skaff oss nye medlemmer. Meld slekt og venner inn som livsvarige eller årlig beta lende medlemmer av en kretsforening. Hold Deres eget medlemsskap vedlike. Velvilligst henytt postanvisningen som føl ger årsberetningen. VÆR MED Å VERNE OM NORSK NATUR! Ved enhver anledning drar De tilskogs eller tilfjells eller ut til sjøen. De finner ny styrke og glede og sundhet i naturen. Men har De tenkt på at denne naturen kan trenge Dem? Naturen trenger Deres omsorg: Drep ikke dyr til unyttes! Rykk ikke unødig planter op med rot! Bryr ikke greiner av trærne! Vern særlig om de dyr, planter og trær somhører Dem og Deres hjemsted til, og sørg for at andre respekterer det som der søkes vernet om. Landsforeningen for na turfredning og de foran nevnte kretsfor cninger vil alltid være behjelpelig med å sikre fredlysning ved kongelig resolusjon eller ved tinglesning. Men De har også andre plikter mot den norske natur, og disse plikter kan De op fylle ved å støtte oss i arbeidet vårt med INTERNASJONALT SAMARBEIDE Efter anmodning har man sendt Landsforenin gens årsbcrctninger for årene til Cana das Trade Commissioner i Oslo. Landsforeningen har bytteforbindelse mcd neden stående selskaper og videnskapelige institusjoner: Univcrsjtetsbiblioteket i Oslo. Kungl. vetenskapsakademiens bibliotek, Stock holm. Universitctsbibliotekct, Upsala. Universitetsbiblioteket i Kiel. Museum fur Lånderkundc, Lcipzig. Arctic Institute of U. S. 5. R., Leningrad. Det tyske gesandtskap, Oslo. Staatliche Stelle für Narurdenkrnalpflege in Preussen, Berlin. Vercin Naturschutzpark, Stuttgart. Uplands Fornminnesförening, Upsala. Svenska Naturskydsföreningcn, Stockholm. Dansk Naturfredningsforening, Kjobenhavn. Svenska Turistföreningen, Stockholm. Norsk Skolernuseum, Oslo. Office internationale pour la Protcction de la Nacure, Bruxcllcs. Förcningen för Skidlöpningcns Främjande i Sve rige, Stockholm. 3

16 4 Revidert. Inntekter: Utgifter: Landsforeningen for Naturfredning i Norge i Vestlandske» fortegnelse og regnskap kr. i Rogalands» østlandske Krets» Scheel & Co.: klisjcr til årsberetning» Rogaland» Porto (formannens korrespondanse)..» 7.30 østlandske Krets kr. i8z.oo i/i 35 Beholdning i bank kr Fabritius & Sønner A/S, særtrykk av KARL BRENDE. K. G. GLEDITSCH. Fabritius & Sønner: Annonser: Porto av årsberetningen 8.so Oslo, 21. juni Skylder Fabritius & Sønner kr Beholdning i bank kr kr. i kr. I Balanse (beholdning) «703.45» kr kr hvorpå avbetalt» » Trykning av beretninger samt medlems Medlemskontingent for 1934: kr Regnskap for 0.33 dr. Horns artikkel kr 25.00

17 Is» Porto kr kr Medlemskontingent for 1935: Fabritius & Sønner, trykningsarbeider kr Trykningsutgifter: Rest I fl n t e k ter Utgifter: (fra 15. juli til 31. desember 193Ç). Landsforeningen for Naturfredning i Norge Regnskap for Innestående i bank 31/12 35 kr Utgifter 1Ii_31I Tilgode kontingent: KARL BRENDE. Vestlandske Krets 5935, 8o medlemmer Revidert. 15/7 35 Statsbidrag kr /7 35 Beholdning (i banken) Aktiva: Surnadal»» Vestlandske»,> o Rogalands» « østlandske Krets kr ADOLF HOEL. Oslo, 31. mars kr kr à kr. 2. 1/3» Balanse (overskudd) ter fi 36 kr Skylder: Fabritius & Sønner ioo plaka Passiva Status pr. 3i/ ADOLF HOEL. Oslo den o. mars kr Beholclning kr I kasse» I bank kr kr. i kr. I Balanse (be}soldning) kr. I tidsskriftet «Norge»» østlandske Kretsforening, 20 serier av Kontorrekvisita» Renter 1935» Telefon og telegrammer..» io.x trykk av kart Ing. Dahis Opm., 1800 Do. kartong og trykning..» 11.00

18 i6 ca. holme ca. et øy 0 i. OMRÅDER i et 2.75 km2 et en land fylke. Fredet av statens skogvesen Vi har her ajourfnrt og supplert forteg vassholmen i Hattfjelldal herred, Nord fortegnelse er ordnet kronologisk fortløpende (ikke kretsvis) for hele landet i FREDEDE OMRÅDER OG FOREKOMSTER I NORGE siktskarter): nelsen i årsberetningen for 1928 over følgende grupper (se også hosstående over II. Enkelte forekomster. riaturfredede områder m. v. Nedenstående handlet. Denne indeks vil bli trykt i nær tegnelse med henvisning til de årsberetnin fremtid og sendt til kretsforeningene. ger og andre skrifter hvor vedk. sak er be Mathiesen og A. B. Nielsen. Naturfredet ket som gave av kammerherre Håken mål i Oslofjorden, Hurum herred, skjen særlig i geologisk henseende meget interes ved kgl. res. av 20. juni Holmen er herred, Opland fylke. Fredet ved kgl. res Fokstumyra, fjelistuemark ved Fokstua stasjon, Dovre sant. Årsb I, s. 15. B. Geologiske forekomster. A. Trær og planter. B. Delvis fredede områder. A. Naturparker. 1. Områder. av 9. november Årsb (5924 I) mål urskog av gran isprengt bjørk på Røs Der er også utarbeidet en alfabetisk for Tofieholmen naturpark, Røsvassholmen naturpark, G. Historiske forekomster. A. Naturparker. 9 km2 av statens på i zo haug i Bærum herred, Akershus fylke, er av den daværende eier, nu avdøde oberst Rundeholmen i Opsangervatnet, Kvm herad, Hordaland fylke. Fredet ved kgl. Egeberg-Ottesen skjenket Naturfrednings av 7. jufll Arsb og 5935 avgrenset område av gården i Spydeberg herred, Østfold fylke. Fredet ved kgl. res. t Galtebo gård, ca. 20 mål stort, vel og 1935 S. 31. interessant i botanisk henseende. Årsb det ved kgl. res. av i. mars Meget Oslofjorden, Hurum, Buskerud fylke. Fre Mølen, på ca. 570 mål i ytre Arsb kjent fra Jonas Lies ophold i Kvinherad. res. av i. juni Holmen er særlig mot beskadigelse av enhver art. Årsb. foreningen. Fredet ved kgl. res. av 7. juni res. av 31. mai 5929, forsåvidt plante- og dyrelivet angår. Årsb S. 3. Stubberud skogpark, ca. ioo mål herreder, Finnrnark fylke. Fredet ved kgl. stort, inngjerdet område av gården Nord kapp og Hornvika i Måsøy og Kjelvik Nordkapp-platået og kysten rundt Nord (2 750 mål) stort område omfattende selve Nordkapp og Hornvika, Arsb S. 22. Fredet ved kgl. res. av 24. februar holme i Tysfjord herred, Nordland fylke. Bekkenesholmen, ca. 40 mål stor ved Landbruksdepartementets beslutning zo. januar Årsb

19 57 ca. v Vaggetem, ca. ca.. Jotka, ca. ca. II. 640 mål fro ca. y. km2 furuskog i sterdalen ved Landbruksdepartemcntets Larvik bøkeskog, ca. 280 mål, Vestfold Skultervannsåsen, Fluetjerriet, Oddernes ca. ca. ca. et B. Delvis fredede områder. subintegerrimus fredet ved kgl. res. av 30. herred, Vest- herred, Telemark fylke. Skjenket av forst 70 mål stor stedet og på øen Stord her i landet. Ärsb riscus, en plante som bare vokser på dette 1915, vesentlig av hensyn til Ciadium ma desember 191. Arsb mentets skrivelse 24. september ved statens skogvesen. i. oktober To,nmamoen, 1914, Luster statsskog, statens skogvesen tens skogvesen. fylke. Fredet av statens skogvesen 1910 dig skog (bi. a. barlind og bergflette) på øen Aanuglo, Tysnes herred, Hordaland Aanuglo statsskog, Fredet ved statens skogvesen I i. Jotkaelva i Alta herred, Finnmark fylke. 250 mål aspeskog ved det ved statens skogvesen I i.. beslutning 2. februar herred, Opland fylke, er av statens skogvesen fredet en gruppe store trær i Hem I Koloens stat5almenmng, Nord-Fron skjøte i 1884 vederlagsfritt til staten. fylke. Fredet av statens skogvesen ved forekomst i Luster statsalmenning, Luster ger herred, Finnmark fylke. Fredet ved Granforekomst i Pasvikdalen, Sørvaran herred, Finnmark fylke. Fredet ved sta ved kgl. res. av 6. november Årsb. herred, Sogn og Fjordane fylke. Fredet Av Rør- og Langvatn statsskog, en ca. varanger herred, Finnmark fylke. Fredet herred, Nord-Trøndelag fylke. Fredet av Ved Sakrisvoll og Tamnes i Røros her- statens skogvesen ved Landbruksdeparte red, Sør-Trøndelag fylke er planten Aster Granforekomst ved Anarjokka, Karasjok mål stor urskogstrekning i Namdalseid Sørvaranger herred, Finnmark fylke. Fre 80 grantrær i Sør 50 mål stor gran ren H. Tveter. Årsb s. 6. Almedalen, 27. mars I Moen statsskog, Tinn herred, Tele res. av i8. april Årsb I fylke. Fredet av statens skogvesen ved kgl. ken statsalmenning, Vågå herred, Opland urskogstrekning i Stordalen og Langmar Blessumkalvkveen, o mål stor Årsb S. 14. Agder fylke. Skjenket av statens skogvesen og fredet ved kgl. res. av 21. juli 70 mål urskog av gran og furu i Evje herred, Aust- Rørtveit fondsskog, og 1918 I kgl. res. av 6. juli Arsb I S. 22 lag Kretsforening, Trondhjem turistfor ening og de Angelske stiptelser. Fredet ved fredning ved samarbeide mellem Trønde Nedalen ved Sylene, stort område meliem Essandsjøen og Sylene ca. km2 Årsb fredet ved kgl. res. av 17. november kandidat Lund. Skog og annen vegetasjon i Sydal herred, Sør-Trøndelag fylke. Plante- Aker herred, Akershus fylke. Fredet for dimensjoner fredet av statens skogvesen ask, lind o.s.v.) på eiendommen østensjo, mark fylke, er en gruppe furuer av svære all fremtid ved tinglysning 1921 av eie Agder fylke. Fredet ved kgl. res. 24. juni 7 mål skogpark (alm, skogstrekning ved Tokevatnet i Drangedal

20 mark ca. tre ca. ca. skogvesen 6. mai kgl. res. av i. juni Årsb ca. Av Kjerbu statsskog, 86o mål en Rødsand grubefelt på vestsiden av Ting,. Lensegravsleogen i Drangedal. Flere store godseier Løvenskiold. Fredet ved kgl. res. dal herred, Akershus fylke. Skjenket av Aksnesgårdene i Vikøy, Kvam herred, av i6. mars Årsb i s. 9. Nord-Trøndelag fylke. Fredet av statens Hordaland fylke. Fuglelivet fredet ved Karishaugen, ca. 150 mål stor urskog strekning i Hakadal (Hakedals verk), Nite ved kgl. res. av i6. februar Årsb. fylke, lig fredning i 1924 av fuglelivet (eggrov og jakt) på 809 bruk (117 gårder) på Jæ t924 S. 6. Fredning av Juglelivet på Jæren. Frivil ren. Årsb. 1925, S. TO. ening innsamlet kr fra Bergen og Fjordane fylke. Ved Vestlandske Kretsfor fra Den norske turistforening. Mot denne på fossen mot beskadigelse eller ødeleggelse sum gikk eieren med på å legge servitutt av enhver art. Fredet ved kgl. res. av 8. februar Årsb. 1925, S. I;. Hedmark fylke. Fredet av Åsnes kommune i Lensegravmarka, Drangedal herred, grupper av store trær (furu, gran og eik) i Arsb S. 4. Aksnesholm ene, Drangedal kommune og Ingeborg Lense Telemark fylke. Skjenket som gave av sorenskriveri «Norge. Tidsskrift om grav. Fredet ved tinglysning ved Kragerø vårt land», nr. 23, februar 1927, S I Stange almenning, Stange herred, Hed Vettisfossen i Årdal herred, Sogn og Dreyerstubben med et mål skog i Åsnes, 3 mål urskog. Fredet holmer tilhørende stor urskogstrekning i Ogndal herred, Fredet ved statens skogvesen, ved Land bruksdepartementets skrivelse 12. septem av 2. september Årsb s. 8. iske og mineralske dannelser, ved kgl. res. Bergverksselskaps konsesjonsområde mel ber Eibydalen, Alta herred, Finnmark fylke. D alselva Ranfjorden og Ranelva i lem Tverelva Ranvatn Lille Akersvatn Nord-Rana herred, Nordland fylke er ber Dels høifjell, dels fjeilskog av fredet (betinget) ved kgl. res. av 7. septem bjørk med spredt gran i de lavere strøk. lern Katthammeren i nord, Bergsås i syd vollfjorden i Møre og Romsdal fylke, mel fredning av plante- og dyrelivet, geolog og Måsvatn Fosterlågen i vest. Delvis Maries Mmdc, ca. 2.5 mål stor skogteig - ved Øgårdsvollen, Våler herred, Hedmark av statens skogvesen.. mars furuskog i Aure herred, Møre fylke, fredet Aure prestegårdsskog, 640 mål Årsb S. x6. det ved privat tinglesning Årsb. fylke, gave fra karttegner A. øgård. Fre Skjenket Naturfredningsforeningen som og Ophrys myodes). og fangst for et tidsrum av io år av eierne fredet mot eggrov, jakt gave av Norsk Hydro Selskapet blomst og Fruesko (Cypripedium calceolus øy, Kvitingsøy herred, Rogaland fylke blev holder området inngjerdet. Fredet spesielt En rekke øyer og holmer ved Kvitings av hensyn til de sjeldne planter Flue område i Eidanger herred, Telemark fylke. Versvik plantepark, so mål stort 1928 S. 33. Fredning i Nord-Rana. Nord-Norges Goskama, 250 mål furuskog i

21 (hvor bi. a. den sjeldne fjellvalmue Papa ver radicatum vokser). Fredet som botanisk 9 Kalksteingrotter i Mo hei-red, Rana i Hovedøya en mot beskadigelse av enhver art. Arsb. Àrsb. 1930, s. 45. naturpark ved kgl. res. av 4. april Helin nasjonalpark, et et s. 8. fredet ved Stortingets vedtak i april Junkerdalsura Balvatrz, på et ca. 6o km stort område ved Junkerdalsura, Båtfjell i Saltdal herred, Nordland fylke var Årsb og Telemark fylke, fredet av statens skogvesen ved Kirkedepartementets skrivelse av i. november 193;. Årsb S. 44. To eiendomnielige furubestander, i alt 48 trær på Fyresdal prestegårds grunn, og sydøstlige del av øya blev midlertidig år, ved kgl. res. av 14. desember ved Oslo. Den nordvestlige Årsb av Gudbrandsdalen i Opland fylke er bjørnen totalfredet for et tidsrum av fem - plantet av dikterpresten Glaus Frimann område på km i sydvestlige delen, Bjørnefredning i Gudbrandsdalen. I et Fredet ved kg!. res. av Årsb Frimannsslund, gruppe på i i furu Årsb og av 2. september 1932 og 22. februar hus fylke er dyrelivet fredet ved kgl. res. Maridalsvatnet i øst i Aker herred, Akers- trær i Davik, Sogn og Fjordane fylke, Holmenkollen, Voksenkollen i vest og / Innen et ca. 28 km stort område mellem februar Årsb S. 31. Dyrelivet i søndre del av Nordmarka. mer, Dicksonfjorden, Billefjorden og Sas grunn. Fredet ved kgl. resolusjon av 18. november 1932 mot beskadigelse av en Botanisk fredning på Svalbard, et hver art. Årsb større område rundt Isfjordens indre ar senfjorden er fredet ved kgl. res. av z6. Nordland fylke, beliggende på privat. grunn. Fredet ved kgl. res. av 23. oktober Nordland fylke, beliggende på statens Kalksteingrotter i Mo herred, Rana i stort område, Vang herred, Opland fylke ca. 35 km Ärsb Sør-Trøndelag fylke, kg!. res. av 9. juni En rekke plantearter ved Hjerkin, Kongsvoll og Drivstua i Opdal herred, A. Trær og planter. 2. ENKELTE FOREKOMS TER res. 3. mai Årsb og 1935 av 7. jum Arsb og 1935 sund og Svanefossen i Eidsvoll og Nes \ Fuglelivet langs Vorma, mellem Minne- _ S. li og plantelivet og dyrelivet fredet ved kgl. res. fredet ved kgl. res. av 24. mai Arsb. Sleaugumsåsen, ca. zzo km stort 441 km med 90 plantearter. Àrsb Ved kg!. res. av i6. mai 1935 blev fred ningsområdet utvidet til å omfatte ca. Asker herred, Akershus fylke. Grunnen, / Fuglelivet ved statens fyr. Ved ;o fyrstasjoner langs Norges kyst er fuglelivet område langs skrenten av Skaugumsåsen, herreder, Akershus fylke. Fredet ved kgl. res. av 22. mars Årsb en rekke planter (64 arter) fredet ved kgl.

22 . desember 20 Telemark fylke, kg!. res. av 5. mars i Telemark fylke, kgl. res, av. mars V Hovedøya, Oslo, privat fredning november Arsb S. 7. Eseltistel (Onopordon Acanthium), Hvaler 1918 I s. 19. I, s. 14. fylke, kgl. res. 19. januar Arsb mark fylke, kg!. res. av 4. februar i916. Arsb I s. 14. Årsb V Opland fylke, kgl. res. av 13. juli Vestfold fylke, kgl. res. av 23. mars Hengegran på Bjørgan, Nord-Aurdal, Årsb I, s. 14. Mo i Telemark fylke, kgl. res. av 13. juli Tinn i Telemark fylke, kg!. res. av i. To slangegraner på Kleiven og Holten, 1918 I s. 14. januar Årsb I s. 14. Storbjørka på Skjerbekk, Elverum, Hed mark fylke, kgl. res, av 6. juli Årsb. Öpland fylke, kgl. res. av 23. mars «Sørensbirken» ved Tinn prestegård, Søilegran på Kolstad, Øystre Slidre, rsb I s. 14. hus fylke, privat fredning Arsb. 191$ Flogrogn ved Hvalstad, Asker, Akers 13. april Årsb Grantre med «Krüppelzapfen» på Len Årsb I s. i. vik prestegård, Troms fylke, kgl. res. av «Kjoseiken» på Kroken, Brunlanes i I Ärsb I s. r. Hedmark fylke, kgl. res. 2V 4. februar Slangegran på Opaker, Grue herred, land fylke, kgl. res, av io. september 191$. støen på Hadeland, Lunner herred, Op Arsb Grantre med «KrUppelzapfen», ved El prestegård, Østfold fylke, kgl. res. av Bregneart på Barland, Sannidal, Tele Krødsherad, Buskerud fylke, kgl. res, av Årsb. 1914, S. 7. «Den gamle Mester» (Jørgen Moes eik) i Gran på Eidskog prestegård, Hedmark Nes i Akershus fylke, tinglest fredning To kjempegraner på Asi, Fyresdal i Telemark fylke, tinglest fredning Arsb. Arsb I. s. 14. Arsb I. s. 15. Pulsatilla protensis og andre planter på _P. februar Årsb I Telemark fylke, kgl. res. av 12. april Høklingfurua på Ruslien, Arnes i Hedmark fylke, kgl. res, av y. juli Årsb. mark fylke, kgl. res. av 27. juni Arsb I. S. 14. Kalstøvikfurua på Kalstuvik, Fyresdal Kyrkjegrana på Grans prestegård, Grans Arsb * ringlest fredning Årsb I S. 20. Stor gran i Setskog, Akershus fylke, Søilegran på Kongsdelene i Hurum, Søilegran på Slettemås, Kviteseid, Tele Arsb I. s ç. Arsb I. s I. S. 14. Bordgran på9iuesletta, Ø>4ker, Akershus fylke, kyres. av I9.4ril Tokstadfurua på Tokstad, Ringsaker i Gannestadeika i Borre, Vestfold fylke, -{ herad i Telemark fylke, kg!. res. av i. Liestølsfurua på Askerud, Fyresdal i tinglest fredning Årsb I S. 20. tinglest fredning Årsb I S. 20. Buskerud fylke, kg!. res. av 20. juni Bøhlereika i Skedsmo, Akershus fylke, Årsb I s. 19. Pyramideformet furu på Ullershaug, -

23 stasjon i Sør-Trøndelag, kgl. res. av is. juli Årsb I Sammenvokset bjork og rogn ved Støren Crepis multicaulis på Nygård i Nesseby, men 1918.) Årsb I (Tatt av flom «Gravrok-bjørka» ved Søberg i Gauldal, Sør-Trøndelag fylke, kgl. res. av mars. Stor einer (7.25 m. høi) på Saltkop, S!a fylke, kgl. res. av i. april Årsb Lia-furua på Lid i Voss, Hordaland Årsb I. s. 10. gen i Sem, Vestfold fylke, ting!. fredn S8 Fossbjørka på Fbss, Ytre Sandsvær i Buskerud fyl/ingl. fred Årsb I. s. 8. 2! I. s r Skjærgårdsfuru på Burøy, Tjøme i Vest o Slangegran på Haga, Jevnaker i Opland Hordaland fylke, kg!. res. av 27. august 1921 II. s. 8. kg!. res. av 21. mai Arsb I _,- Saurstulgrana 1920 II I. s. 15. øynes kirkegård, Sør-Varanger, Finnmark Arsb II. s. 8. Sogn og Fjordane fylke, kg!. res. av 21. mai Årsb II. s. 8. Polemonium bareale (P. humile) på Bug mark fylke, tingi. fredn. i 9. Arsb land fylke, kg!. res. av zr. mai Arsb. fylke, kgl. res. av 4. oktober Årsb. «Lundseineren» i Meldal, Sør-Trøndelag, «Brureika» på Lote, Kinsarvik i Horda Årsb II Arsb II. s. 8. Finnmark fylke, kgl. res. av 4. oktober ved Røisland, Tinn i Tele Vilur-eika på Vilure, Ullensvang i Hor daland fylke, kgl. res. av 21. mai Ådlands-eika på Ådland i Samnanger, fylke, tingi. fredn Årsb I. s. 8. Nygjerd-eineren på Ambla, Sogndal, fold fylke, tingl. fredn Arsb i. (Ødelagt av storm 1923.) kgl. res. av i8. juli Årsb r. Trisetlønna i Lårdal, Telemark fylke, desember Årsb I Årsb I. s. 19. Årsb I. 5. Årsb I. S. 5. Erdals-eineren på Erdal i Eidfjord, Hor i Sogn og Fjordane fylke, kgl. res. av i Årsb I. s. is. Sogn og Fjordane fylke, kgl. res. av 3. juni Øyra-oren på Loen, Stryn i Nordfjord, daland fylke, kgl. res. av 2. desember Bordgran på Finstad, Eidsberg i Østfold fylke, kgl. res. av 20. mai Årsb Årsb I. s. 19. og Fjordane fylke, kgl. res. av 2. desember Karta-bjørka på Grøte i Lærdal, Sogn Vettismark-grana i Vettismarka, Årdal Horten, ting!. fredn Årsb I. Toten i Opland fylke, ting!. fredn Årsb I. s. i Vestfold fylke, kgl. res. av 9. desember Tordenskjoldseika på Falkenstein, Borre rerskole, Vestfold fylke, kg!. res. av. august Årsb I. 5.. Lønn med misteltein, Holmestrand Læ Skaugerudbjørka på Skaugerud, Vestre s. Rogn med misteltein på Keisermarka, Slangegran ved Bjonevatn, Tingelstad i Brandbu, Opland fylke, tingi. fredn I. s. i8. I. s. Buskerud fylke, ting!. fredn Årsb. Tuftbjørka på TuPt, Ytre Sandsvær i

24 I. s. 6. I. s. 6. I. s.8. Palna-bjørka på Henjum, Leikanger i Ärsb s. 6. To store eiker p3. Bakken i Horten, fre Trøndelag, kgl. res. av i. februar eiker på Stadsbygd prestegård, Sør 1926 S. 6. Vill-apall på Setnes, Inderøy, Sør-Trøn Årsb I. s. 8., Modum, Buskerud fylke, tingi. fredn Svensbyfurua på Svensby, Snarum i tingl. fredn Årsb S. 8. Alm og ask i Svindal i Vest-Agder, fredn Årsb S. 8. den, Porsgrunn i Telemark fylke, tingl. Sorbus subpinnata ved Gunnekleivfjor Arsb I. s. 17. land fylke, kgl. res. av 9. november land fylke, kgl. res. av 9. november Vassbråt-eika på Indreøya i Os, Horda Årsb I. s. 17. Årsb I. s. 17. Arsb I. s. 57. Hordaland fylke, kgl. res. av 12. mai Stor barlind på Støen, Kvinherad i land fylke, kgl. res. av 9. november Iglevanns-eika på Indreøya, Os Horda Arsb I. S. 50. kestad i Østfold fylke, tingl. fredn Haraldstadeineren på Haraldstad, Rak 1923 I. s. 10. Buskerud fylke, tingi. fredn Årsb. rud fylke, ting!. fredn Arsb mars Årsb I Sogn og Fjordane fylke, kg!. res. av 2. I. S. 10. Stora-bjorka på Fagernes, Kyrkjebø i Storbjørka på Smørgrav, Øvre Eiker i Forsvarsdepartementet i 921. Årsb To store furuer på Foss, Modum i Buske Stor lind på Tivoli, Horten. Fredet av det av Forsvarsdepartementet Årsb. delag, kgl. res. av i. februar Arsb. Kalnes-furua på Indreøya, Os i Horda Vie-eineren på Vie, Førde, Sogn og Fjor dane fylke, kg!. res. av i. februar Gamle-asken på Halsnøy, Fjelberg i Aker, Akershus fylke, tingl. fredn rud fylke, tingi. fredn Årsb mark fylke, ting!. fredn Årsb. 1925,- Hoffsbjørka ved Hoff gård, Ullern i V. fredn Àrsb S Gullhaugfurua, Hol i Hallingdal, Buske Piletre i Incognitogaten, Oslo, ting! «Norge» nr. 23, februar 1927, S i Hordaland fylke, kgl. res. av 22. januar Aker, Akershus fylke, ting!. fredn Potentilla rupestris ved Tåsen gård i V. 23, februar 1927, S «Norge» nr. 23, februar 1927, S kg!. res. av i6. januar «Norge» nr. Eik i Solumsmarka, Drangedal, Tele Hasseltre på Lien, Os i Hordaland fylke, i Hedmark fylke, tingl. fredn Ârsb S. 8. Furu på Asprøstbakken, Utgård, Tynset Himli-eineren, Eidsvoll, Akershus fylke, Hasseitre på Eide i Hegglandsdalen, Os Hordaland fylke, kg!. res. av 4. juli Hordaland fylke, kgl. res. av i6. januar 3 barlindtrær på Skatland, Vikebygd i Årsb I. 5. i8. Årsb I. s. i8. ting!. fredn Arsb S. 8. Årsb S. 4. Årsb S. 5. februar Årsb I. S. 18. Sogn og Fjordane fylke, kg!. res, av i.

25 hus fylke, kgl. res. av 22. juni Årsb. Einer på Erreflåten, Skjeldås i Ullens februar «Norge» nr. 34, januar 1928, Glestad-eineren ved Åsgårdstrand, Vest Einer på Ellingtreet, Skjeldås i Ullens Glosli-eineren, Nittedal, Akershus fylke, tingl. fredn «Norge» nr. 23, februar 1927, S y çe, ting. re fl «Norge» nr. 23, februar 1927, vang, Hordaland fylke, kgl. res. av 25. s land fylke, kgl. res Årsb. 1929, S. 48. Einer på Nesthus, Kvam i Hordaland Barlind på Tveit, Varaldsøy i Hordaland daland fylke, kgl. res Årsb daland fylke, kgl. res Årsb fylke, kgl. res Årsb S. 48. fylke, kgl. res Årsb fylke, kgl. res Arsb s barlinder på Tveit, Varaldsøy i Hor S. 47. D hasseltrær på Åkra, Varaldsoy i Hor Haktorn på Hekland, Bruvik i Horda Madserud-almen i Madserud Allé, Oslo, Hordaland fylke, kgl. res Årsb. 1929, Lind på Liåsen, Hegglandsdalen i Os, land fylke, kgl. res Årsb S. 48. Eik på Tuften i Tørvikbygda, Horda Eik i prestegårdsskogen i Vikør i Hard \ Furu ved veikryss på Nordstr and, Aker, «Krulitall» i Åsen, Romedal, Hedmark fylke, kgl. res. av 22. juni Årsb. 1928, Riis-bjørka på Riis gård, V. Aker, Akers februar «Norge» nr. 34, januar 1928, vang, Hordaland fylke, kgl. res. av 25. s «Norge» nr. 34, januar 1928, S. 32. S. 32. tingl. fredn Årsb S. 32. Akershus fylke, tingl. fredn Årsb. anger, Hordaland fylke, fredet av statens skogvesen Årsb. 1929, Eik på Berge, Jondal i Hordaland fylke, kgl. res Årsb. 1929, S. 48. Furu på Måren, Kyrkjebø i Sogn og Fjordane fylke, kgl. res Årsb. 1929, Sogsti-eika ved Drøbak, Frogn herred, Akershus fylke, kgl. res. av in. februar 23 «Storagrånæ >, svær og merkelig gran på Sleen i Vossestrand, Hordaland fylke, kgl. res Årsb. 1930, S. 6. Einer på «Småfossane», Hefte i Voss, fylke, tingl. fredn Arsb s. 7. Gran på Vetlestølen, Hefte i Voss, Hor daland fylke, kgl. res Årsb Grå-older på Nygård i Etne, Hordaland Vill-apal på Mølster i Voss, Hordaland Hordaland fylke, kgl. res Årsb. Hordaland fylke, kgl. res Årsb. xo Hordaland fylke, kgl. res Årsb. kgl. res Årsb store barlinder i Bandhaugslia, Os i s aspetrær på Storehjellcn, Flettre i Voss, 1930 s. 6. s Hordaland fylke, kgl. res Årsb. tingi. fredn Årsb S. 33. Abbedi-eika, Uflern i Aker, Akershus fylke, tingl. fredn Årsb Bjørk på Kåta i ølen, Hordaland fylké, Post-eika, Ullern i Aker, Akershus fylke, «Kjellar-lindi» på Utne, Kinsarvik i Einer på Råen, Kinsarvik i Hordaland fylke, kgl. res Arsb s.