Risiko- og sårbarhetsanalyse; brann og redning for kommunene Rissa og Leksvik. Hovedrapport

Transkript

1 Risiko- og sårbarhetsanalyse; brann og redning for kommunene Rissa og Leksvik Hovedrapport Revidert 6. september 2011

2

3 Tittel Risiko- og sårbarhetsanalysen for kommunene Rissa og Leksvik Forfattere Forfattere var Trøndelag brann- og redningstjeneste ved Einar Nyberg og Hilde Sivertsen. Arbeidet har kontinuerlig vært diskutert i prosjektgruppa som i tillegg til de personene nevnt ovenfor, har bestått av Torbjørn Mæhlumsveen, Ole Ludvigsen, Anna-Karin Hermansen, Wictor Wahlberg, Jan Helge Grydeland, Sverre Anders Hafeld, Leif Gunnar Smistad og Kjetil Monkvik. Flere andre ansatte i brann- og redningstjenesten har også vært viktige bidragsytere. Oppsummering: Formålet med risiko- og sårbarhetsanalysen er at den skal danne grunnlag for kommunens planleggingsarbeid og brukes som et grunnlag for beslutninger og prioriteringer på dette området. I analysen er det gjort en kartlegging av dagens situasjon og videre beskrives risikoen knyttet til de uønskede hendelser brann- og redningstjenesten kan stå ovenfor. Tilgjengelighet: Hovedrapport: Tilleggsrapport: o Begrenset o Begrenset o Intern o Intern o Fri distribusjon o Fri distribusjon o Referanse tillatt o Referanse tillatt Revisjon nr. Dato Utarbeidet av Kontrollert av Godkjent av Grunnlag for revisjon E Nyberg H Sivertsen O Ludvigsen A K Hermansen S A Hafeld Første utkast av analysen

4

5 Sammendrag Kommunene Rissa og Leksvik ble en del av i (TBRT) fra TBRT omfatter i dag 5 kommuner. Det er tidligere utarbeidet en risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) for de andre kommunene i TBRT, det vil si for kommunene Trondheim, Malvik og Klæbu. Denne rapporten omhandler kun risiko- og sårbarhet i Rissa og Leksvik. På grunn av den geografiske beliggenheten av kommunene, er dette er en naturlig oppdeling i beredskapssammenheng og for forebyggende brannvernarbeid. ROS-analysen for kommunene Rissa og Leksvik gir en beskrivelse av kommunenes brannvesen og dagens risikosituasjon innenfor områdene brann og akutte ulykker. ROSanalysen vil være en del av kommunenes dokumentasjon av forpliktelsene etter brann- og eksplosjonsvernlovens krav i kapittel 3. Kommunens plikter og fullmakter. Rapporten bygger på ROS-analysen som er utført for kommunene Trondheim, Klæbu og Malvik. Avgrensing ROS-analysen for Rissa og Leksvik beskriver dagens situasjon for kommunenes brannvesen både når det gjelder dimensjonering, organisering og risikosituasjoner. Dette for å kunne vurdere ny brannordning i kommunene. Hendelser er avgrenset til de hendelser som berører brann- og redningstjenesten, og må ses i sammenheng med trøndelagsfylkenes og kommunenes øvrige risiko- og sårbarhetsanalyser. Flere andre offentlige og private aktører er også berørt, og har et ansvar knyttet til uønskede hendelser. Formålet med beskrivelsen er at den skal brukes som et grunnlag for beslutninger som må tas på alle nivåer, samt danne et viktig grunnlag for kommunenes planleggingsarbeid. Det må nevnes at forskriftene angir minimumsløsninger. Analysen følger oppsettet i Norsk Standard og tar derved kun for seg de første skrittene i en fullstendig risikovurdering. Resultatet av analysen er en beskrivelse av risikoen i kommunene, herunder en gradering av type bygninger og områder og hvilke potensielle uønskede hendelser som har høyest risiko. Aksept av risiko for uønskede hendelser Det vil ikke være samfunnsøkonomisk forsvarlig å prøve å eliminere all sannsynlighet for uønskede hendelser i et samfunn. Analysen tar ikke for seg hvor stor risiko som anses som akseptabel. Dette er et tema som en brannordning må ta stilling til. Akseptkriteriene må være i samsvar både med nasjonale mål og lokale mål eller kriterier utarbeidet av kommunenes ledelse. Behov for tiltak En brannordning skal ta for seg hvilke tiltak som må gjøres for at brann- og redningstjenesten skal være best mulig rustet til arbeidsoppgavene. I dette ligger også en vurdering av hvilke tiltak som er egnet for enten minimere sannsynligheten for at en uønsket hendelse oppstår eller/og begrense konsekvensen dersom hendelsen opptrer. Det er ikke omtalt i risiko- og sårbarhetsanalysen hvilke konkrete tiltak som bør iverksettes for å redusere risikoen. Det er heller ikke tatt stilling til om tiltakene bør være av forebyggende og/eller beredskapsmessig karakter. I arbeidet med å finne egnede tiltak for å redusere risikoen, vil det blant annet være behov for å se nærmere på årsaker innenfor de ulike hendelsene ved å utføre årsaksanalyser av 62

6 I veiledning til forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen, er det angitt at kommunen skal på grunnlag av kartlagt risiko i kommunen gjøre en helhetsvurdering og avveining av: Hvilke økonomiske og praktiske muligheter det er for forebyggende tiltak i risikoobjektene som er kartlagt Hvilken dimensjonering brannvesenet skal ha ut over minstekravene Hvilke risiko kommunen må leve med For Trondheim ble det med bakgrunn i ROS-analysen utarbeidet en Strategiplan for forebyggende brannvern , der det blir foreslått tiltak for kommunens forebyggende arbeid og prioriteringer i planperioden. Denne planen er i ferd med å bli revidert til også å gjelde Malvik- og Klæbu kommune. Det foreslås at det også utarbeides strategiplaner for Leksvik og Rissa kommuner. Det vil være naturlig å følge det som allerede er bestemt i TBRT, slik at regionen har like akseptkriterier og en felles forståelse i det videre arbeidet med brannordning og planverk. Fremgangsmåten Innledningsvis i denne hovedrapporten er fremgangsmåten for arbeidet presentert. Deretter omtales lov- og forskriftsverk og andre føringer som er gjeldende, samt grunnlaget for ROSarbeidet. Videre følger en presentasjon av, hovedsakelig av kommunene Rissa og Leksvik, og en analyse av hvilke potensielle uønskede hendelser som kan inntreffe, og hvilken risiko vi står ovenfor. Til slutt i rapporten er det foreslått hvordan veien videre kan tenkes gjennomført. To-delt rapport Hovedrapporten bygger blant annet på beskrivelser i tilleggsdel. Beskrivelsene viser en status vedrørende risiko for brann og eksplosjon og for andre akutte ulykker ut fra den kjennskap brann- og redningstjenesten har per dags dato. Tilleggsrapporten omfatter en betydelig mengde innsamlet informasjon, som er unntatt fra offentligheten, og den inneholder de fleste vedleggene som det vises til i denne hovedrapporten. Hvor finner jeg konklusjonene? Konklusjonene fra risikoanalysene er presentert i en risikomatrise, hvor sannsynligheten for og konsekvensen ved hver uønsket hendelse er plottet inn. Konsekvensene av en hendelse vurderes ut fra virkning på liv og helse, materielle verdier og miljø. I matrisene fremkommer det at risikoen som er forbundet med enkelte hendelser, er høyere enn andre. Risiko for brann og ulykkestilfeller som kan inntreffe, er vanskelig å angi, spesielt fordi statistikkgrunnlaget er mangelfullt. Hendelser med hensyn på branner og akutte ulykker er vurdert ut i fra såkalte normalt forekommende hendelser som kan skje innen 50 år, og de hendelser som er vurdert til å kunne inntreffe sjeldnere enn 50 år, er angitt som Worst Case -hendelser. Følgende hendelser, innenfor ulike områder, antas å kunne opptre innenfor en 50 års periode: Bygg med kulturhistorisk verdi kan bli totalskadet av 62

7 Stor brann i bygning kan føre til tap av inntil 4 menneskeliv eller tap av inntil 100 millioner kroner. Lagring og transport av farlig gods og eksplosiver antas gi tap av ett menneskeliv og/eller tap av inntil 10 millioner kroner. Landbruk kan det forekomme at mer enn 50 dyr omkommer og/eller skader der verditap er inntil 10 millioner kroner. Det kan forekomme tap av inntil 4 personer i en trafikkulykke. Et menneskeliv kan gå tapt i ulykke i elv, vann og sjø, arbeidsulykke og/eller skader inntil 10 millioner kroner kan forekomme ved utrasning etter nedbør/mindre leirskred. For å bidra til å redusere sannsynlighet for at noe skal skje og konsekvensen dersom det skulle skje, er forebyggende arbeid viktig. Nasjonale krav angir et minimumsnivå for akseptabel risiko. Word Case -hendelser innenfor kategorien bygninger, anses å være tap av mer enn 4 menneskeliv, tap av mer enn 100 dyr, tap av inntil 100 millioner i verdier eller totalskade i fredet bygg. Innenfor kategorien ulykker vil et større leirskred være en Worst Case - hendelse. I følge statistikken opptrer større leirskred svært sjeldent, og det ser ut til å skje sjeldnere enn 100 år. Klimaet er i forandringer, noe som fra forskerhold sies å kunne ha innvirkninger på hyppigere og mer ekstreme naturfenomener enn tilfellet er i dag. Det er flere eksempler på dette. Ulykker med farlig gods som gir miljømessige store konsekvenser antas å skje innenfor en 100-års periode. Det kan samtidig gå et menneskeliv og/eller føre til tap av inntil 10 millioner kroner. Selv om Worst Case -hendelser opptrer svært sjelden, bør en aktivt vurdere forebyggende tiltak for slike hendelser. Uansett skal de ulike hendelsene minimum tilfredsstille nasjonale krav. I analysen er det ikke vurdert sammentreff av flere hendelser/ulykker samtidig, kun enkeltstående ulykker. Det er også viktig å merke seg at det er store usikkerhetsfaktorer rundt sannsynlighetsvurderingene. Hendelser med betydelige konsekvenser Det bemerkes at risiko- og sårbarhetsanalysen har et slikt perspektiv at den kun fokuserer på hendelser som vurderes å kunne føre til betydelige konsekvenser. Da hendelser med mindre konsekvens også kan anses som uakseptable av samfunnet, kan det være behov for å utvide analysen senere til i større grad omfatte Normalt forekommende hendelser som skjer oftere enn det som omtales i denne rapporten. Avgrensningene som er foretatt, betyr at hendelser som epidemier og terrorangrep ikke er analysert. Analysen er imidlertid lagt opp på en slik måte at den senere kan kompletteres med analyse av flere uønskede hendelser av 62

8 1. Innledning Generelt Risiko- og sårbarhetsanalyse Definisjon av viktige begreper Grunnlag for ROS-arbeidet Praktisk gjennomføring Deltagere Fremgangsmåte brukt for selve analysen Data Forutsetninger og antakelser Avgrensninger Lov- og forskriftsverk Delegering av myndighet Brann- og eksplosjonsvernloven Brann- og redningstjenestens oppgaver Dimensjoneringsforskriften Forebyggende oppgaver Innsatsstyrken Nødalarmeringssentral Overordnet vakt Forebyggendeforskriften Tilsyn fra DSB Stortingsmeldinger Beskrivelse av regionen/selskapet Rissa kommune Leksvik kommune Trøndelag brann- og redningstjeneste Brannordning Oversikt over lovpålagte oppgaver og innsats Generelle betraktninger Dagens brannforebyggende arbeid Særskilte brannobjekt og feiing/tilsyn Informasjons- og motivasjonstiltak Kompetanse Samarbeid med andre Dagens beredskapssituasjon Bemanning og materiell/utrykningsenheter Kompetanse Innsatstid Vannforsyning Høyderedskap Status vedrørende planverk Samarbeid med andre Bemanning i Trondheim, Rissa og Klæbu Sør-Trøndelag 110-sentral Administrasjon Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning, IUA av 62

9 3. Analyse av brann- og eksplosjonsrisikoen i Rissa og Leksvik Normalt forekommende hendelser Kartlegging av tilstanden i bygninger/områder med mer i Rissa og Leksvik sammendrag Bygninger/områder Transport av farlig gods Lagring av farlig stoff Lagring av eksplosiver Skog Spesielle samfunnsviktige områder brann og sårbarhet Analyse av risiko i Rissa og Leksvik Identifikasjon av potensielle uønskede hendelser Vurdering av konsekvens av de uønskede hendelsene Vurdering av sannsynlighet for de uønskede hendelsene Risikoanalyse Rissa og Leksvik kommune Analyse av akutte ulykker i regionen Akutte ulykker i Rissa og Leksvik beskrivelse Ulykker med farlig gods/varer - akutt forurensning Ulykker relatert til elv, vann og sjø Ulykker i personbefordring offentlig transport privat trafikk Flom i elv og sjø, jordskred, vind og liknende Arbeidsulykker, fritidsulykker, hjemmeulykker Analyse akutte ulykker i regionen Rissa og Leksvik kommuner Drøfting og evaluering av analysen Arbeidet med analysen Gyldigheten til resultatene Datamateriale Metode Nøyaktighet Kvalitetssikring Tendenser i samfunnet Tilstanden i byggebransjen Endret bomønster Universell utforming Klimarelaterte utfordringer Veien videre Vedlegg Fotnoter/litteratur av 62

10 1. Innledning 1.1 Generelt Kommunene skal ovenfor sentral tilsynsmyndighet dokumentere at dimensjoneringsforskriftens 1 krav til organisering, utrustning og bemanning oppfylles alene eller i samarbeid med annen kommune. Organisering og dimensjonering skal baseres på kartlagt risiko og sårbarhet i kommunen. Med virkning fra er det etablert et interkommunalt selskap, Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS, som omfatter kommunene Trondheim, Malvik, Klæbu, Rissa og Leksvik. Tanken bak etablering av en interkommunal brann- og redningstjeneste er styrking av både det forebyggende brannvernarbeidet og bedre evnen til å håndtere store og komplekse hendelser, med større slagkraft. Slike selskap medfører også større personell- og materiellressurser under samme ledelse og vil også kunne ha en bredere kompetanse og et større fagmiljø i sin stab enn det den enkelte kommune har mulighet til. Brann- og redningssjefen rapporterer til selskapets styre som består av utvalgte personer. Styret må forholde seg til representantskapet for selskapet. I representantskapet sitter blant annet ordførerne i eierkommunene sammen med varaordførerne. Kommunene er bestiller av tjenester i selskapet. Brann- og redningssjefen har fått i oppdrag å utarbeide en risiko- og sårbarhetsanalyse innenfor Trøndelag brann- og redningstjeneste sitt myndighetsområde. Dette kravet er også hjemlet i brann- og eksplosjonsvernloven 2 og dimensjoneringsforskriften. I de senere år er det satt mer og mer fokus på risiko- og sårbarhetsanalyser og krav til omfang og detaljer i analysene har økt. Arbeidet krever mye tid og bred deltagelse fra alle i selskapet for å oppnå tilfredsstillende kvalitet. Dokumentet skal være et levende dokument i organisasjonen. Brann- og redningstjenestens krav til innsatsstyrke innenfor begrepet redning ble inntatt i brann- og eksplosjonsvernloven som et eget punkt, i revisjon av loven i Her er det angitt at brannvesenets skal være innsatsstyrke ved andre akutte ulykker der det er bestemt med grunnlag i kommunens risiko- og sårbarhetsanalyse. Innenfor begrepet akutte ulykker finnes det statistikk for en del områder, som for eksempel trafikkulykker, mens det for andre områder er grunnlagsmaterialet svært begrenset. Risiko- og sårbarhetsanalysen vil kunne gi et grunnlag for å fatte politisk vedtak om hvilke ulykkessituasjoner, avdeling Rissa og Leksvik, skal ha beredskap for å håndtere, det vil si være innsatsstyrke for. Risiko- og sårbarhetsanalysen skal legges fram for kommunenes politikere. Arbeidet vil danne grunnlaget for dimensjonering av brannvesenet og en strategi for det forebyggende- og beredskapsmessige arbeidet i hver kommune og IKS et som helhet. Det som vedtas, vil også 1 Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen (dimensjoneringsforskriften) 2 Lov om vern mot brann, eksplosjon m.v. av 14. juni 2002 nr av 62

11 kunne få konsekvenser for andre berørte enheter i kommunene som for eksempel vann- og avløpssektoren og plan- og bygningsmyndigheter. Denne rapporten er delt i to deler; en hovedrapport og en tilleggsrapport. Tilleggsrapporten er unntatt offentlighet. 1.2 Risiko- og sårbarhetsanalyse En risiko- og sårbarhetsanalyse skal gi en oversikt over situasjonen i kommunene og danne grunnlag for beslutninger som må tas på alle nivåer, samt danne grunnlag for kommunenes planleggingsarbeid. Analysen skal gi et grunnlag for å dimensjonere brann- og redningstjenesten (herunder antall ansatte, vaktberedskap osv.), budsjett og prioritering av arbeidsoppgaver. For å kunne prioritere arbeidsoppgaver må det kartlegges hvilke hendelser det kan være aktuelt å forebygge og/eller planlegge overfor. Hensikten med en risiko- og sårbarhetsanalyse er videre å utarbeide et grunnlag for at beredskapsmessige hensyn kan integreres i den ordinære planleggingen i kommunene. Samtidig vil dette arbeidet gi grunnlag for en bedre beredskapsog kriseplanlegging i kommunen. Et viktig hjelpemiddel for å kunne redusere kommunens sårbarhet ligger i kommunens beredskapsplan. I kommunens beredskapsplan skal det være utarbeidet planer for å kunne møte mulige uønskede hendelser og det forutsettes at det gjennomføres øvelser (både enkeltøvelser og samarbeidsøvelser). En forutsetning er samtidig at det gjennomføres forebyggende tiltak for å redusere sannsynligheten for slike hendelser som for eksempel tiltak for å unngå store branner, sikring av vann- og elektrisitetsforsyningen og lignende. Med uønskede hendelser forstår vi hendelser som kan representere en fare for: Mennesker, dyr, miljø, økonomiske verdier Samfunnsviktige funksjoner Viktige kulturhistoriske bygninger og anlegg. Sårbarhet i det norske samfunn er beskrevet i Stortingsmelding nr I Stortingsmeldingen er det foreslått tiltak som må implementeres på lokalt nivå Definisjon av viktige begreper Risiko uttrykker den fare som uønskede hendelser representerer for mennesker, dyr, miljø, økonomiske verdier og samfunnsviktige funksjoner. Risiko er et resultat av sannsynligheten (frekvensen) for og konsekvensene av uønskede hendelser. Sannsynligheten baseres på erfaringer og statistikk. I mange tilfeller kan både erfaringsgrunnlaget og/eller tilgjengelige statistikker være mangelfull. Konsekvens baseres på erfaringer og faglige vurderinger rundt potensielle uønskede hendelser som kan oppstå. 3 St.meld. nr. 17 ( ), Samfunnssikkerhet, Veien til et mindre sårbart samfunn av 62

12 Vurdering av risiko kan eksemplifiseres på denne måten: Først må det foretas en vurdering av hvilke uønskede hendelser som kan oppstå, og hvilke konsekvenser dette innebærer. Deretter må man vurdere hvor stor sannsynligheten er for at denne hendelsen skal inntreffe. Sammenholdes sannsynlighet og konsekvens, vil man kunne få et bilde av risikoen forbundet med den aktuelle hendelsen. På bakgrunn av den kartlagte risikoen må det gjøres en helhetsvurdering og avveining av: Hvilke økonomiske og praktiske muligheter det er for forebyggende tiltak i risikoobjektene Hvilke risiki kommunen må leve med Hvilken organisering og dimensjonering brannvesenet skal ha utover minstekravene Risikoreduserende tiltak kan enten være forebyggende eller skadebegrensende. Med forebyggende tiltak menes her tiltak for å minske sannsynligheten for en uønsket hendelse, det vil si å sette inn tiltak mot årsakene til hendelser. Med skadebegrensende tiltak forstår man tiltak for å minske konsekvensene av en uønsket hendelse. Arbeidsområdet forebyggende brannvern tar imidlertid for seg både å minske sannsynligheten for og konsekvensen av en uønsket hendelse. Risikoanalyse er en systematisk fremgangsmåte for å beskrive og/eller beregne risiko. Risikoanalysen utføres ved kartlegging av uønskede hendelser, årsaken til og konsekvenser av disse. Sårbarhet er et uttrykk for et systems evne til å fungere og oppnå sine mål når det utsettes for påkjenninger. Begrepet ulykker kan dekke et vidt spekter av hendelser. I vår beskrivelse har vi tatt med de hendelsene (ulykker) der det kan tenkes at, vil kunne spille en rolle. Redningsbegrepet er knyttet til redning av mennesker fra død eller skade. Redningstjenesten i Norge utøves som et samvirke mellom offentlige etater, frivillige organisasjoner og private selskaper med egnede ressurser til redningsinnsats. Politiet har som oppgave og ansvar å koordinere innsatsen i konkrete ulykkestilfeller. Tjenesten er integrert og omfatter alle typer redningsaksjoner (Sjø-, land- og flyredning). Øvrige definisjoner som har betydning for forståelsen av rapporten finnes i vedlegg Grunnlag for ROS-arbeidet Grunnlaget for ROS-arbeidet er hjemlet på flere steder i brann- og eksplosjonsvernloven og dimensjoneringsforskriften: Brann- og eksplosjonsvernloven 9. Etablering og drift av brannvesen, andre ledd: Kommunen skal gjennomføre en risiko- og sårbarhetsanalyse slik at brannvesenet blir best mulig tilpasset de oppgaver det kan bli stilt overfor av 62

13 Brann- og eksplosjonsvernloven 10. Dokumentasjon, første og andre ledd: Kommunen skal dokumentere at plikten etter 9 første, annet og tredje ledd er oppfylt. Dokumentasjonen inkludert risiko- og sårbarhetsanalysen og eventuelle avtaler inngått etter 9 fjerde ledd, skal sendes sentral tilsynsmyndighet. Brann- og eksplosjonsvernloven 11. Brannvesenets oppgaver: Under punkt f) går det fram at brann- og redningstjenesten skal være innsatsstyrke ved andre akutte ulykker der det er bestemt med grunnlag i kommunens risiko- og sårbarhetsanalyse. Dimensjoneringsforskriften 2-4 Dokumentasjon, andre og fjerde ledd: Dokumentasjonen skal omfatte og baseres på en risiko- og sårbarhetsanalyse, som skal være koordinert med kommunens analyser på andre områder. (andre ledd) Dersom kommunen etter kartlegging av risiko og sårbarhet, avdekker forhold som ikke kan ivaretas gjennom forskriftens minstekrav, særskilte forebyggende tiltak og samarbeidsavtaler m.v., skal brannvesenet tilføres ytterligere ressurser. (fjerde ledd) 1.3 Praktisk gjennomføring Deltagere Det er nedsatt en prosjektgruppe som har utført arbeidet på vegne av brann- og redningssjefen. Prosjektgruppen har knyttet til seg personer etter behov, for å få gjennomført denne analysen. Prosjektgruppen er representert med personer som har god kunnskap om fagområdet brann, herunder både brannforebygging og beredskap. Gruppen har knyttet til seg personer som har gode kunnskaper om kommunene Rissa og Leksvik, samt om kommunenes og brannvesenets historie. Prosjektgruppen har gode kunnskaper om generelle risikoanalyser, og noen av medlemmene har erfaring med tidligere ROS-arbeid Fremgangsmåte brukt for selve analysen Arbeidet har foregått på følgende måte: Kartlegging av bebyggelsen/byggverk i Rissa- og Leksvik kommuner med identifisering av uønskede hendelser som kan inntreffe. Beskrivelsen/kartleggingen har blitt gjennomført ved å beskrive spesielle områder/bygningstyper og enkeltbygninger. Kartlegging av lagring av farlig stoff og eksplosiv vare og transport av farlig stoff. Kartlegging/vurdering av sårbarhet. Kartlegging av akutte ulykker. Vurdering av konsekvenser av 62

14 Vurdering av sannsynligheter. Analyse av risiko (brann, eksplosjon og akutte ulykker). Drøfting og evaluering av analysen. I tillegg er det nødvendig å kartlegge/vurdere brannvannskapasiteten i kommunene Rissa og Leksvik. Nedenfor vises framgangsmåten skjematisk: Beskrivelse av analyseobjektet Trøndelag brann- og redningstjeneste, Rissa og Leksvik, ROS - analyse IIdentifikasjon av potensielle uønskede hendelser Vurdering av konsekvens av de uønskede hendelsene Vurdering av sannsynlighet for de uønskede hendelsene Beskrivelse av risiko Drøfting R I S I K O V U R D E R I N G Risikoevaluering - Oppfølging/iverksetting Figur 1 Skjematisk fremstilling av fremgangsmåten i ROS-arbeidet Hovedutkastet til den vedtatte risiko- og sårbarhetsanalyse for Trondheim kommune, som denne rapporten bygger på, ble gjennomgått av konsulent spesialisert på risikoanalysefaget. Det ble tatt hensyn til konsulentens kommentarer i den endelige rapporten, samt i denne. Vurderingen viser at fremgangsmåten er godt egnet for å gi et bilde av risiko- og sårbarheten i de enkelte kommuner/regioner Data De datakilder som er brukt i arbeidet med analysen er først og fremst statistisk materiale hentet fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, blant annet brannfrekvens. I hovedrapporten er det vist til statistikk av 62

15 Det er innhentet informasjon fra risiko- og sårbarhetsanalysen for trøndelagsfylkene Forutsetninger og antakelser I ROS-analysen er brannstatistikk, erfaringer og tidligere vurderinger internt i kommunene vektlagt. Det er vanskelig å trekke ut gode konklusjoner ut av foreliggende statistikk. Brannfrekvensstatistikken fra DSB er av eldre dato og vil derfor kun gi en pekepinn. Det er foretatt antakelser og forutsetninger underveis som kan få betydning for påliteligheten til resultatet. Store deler av arbeidet med å finne sannsynligheter og konsekvenser for uønskede hendelser baserer seg på faglige vurderinger og skjønn fra fagpersoner i brann- og redningstjenesten. En viss usikkerhet må derfor påregnes Avgrensninger I rapporten er det i hovedsak foretatt en vurdering av risiko- og sårbarhet i kommunene med hensyn på brann og eksplosjoner i bygninger, opplag, områder og virksomheter. Ut fra endringer i brann- og eksplosjonsvernloven i 2002, er det i tillegg foretatt tilsvarende vurderinger av akutte ulykker, herunder: ulykker med farlig gods, ulykker relatert til elv, vann og sjø, ulykker i persontrafikk, arbeidsulykker, fritidsulykker og liknende, samt mulighet for naturulykker på grunn av flom, jordskred og liknende. Avgrensningene til de angitte områdene er vurdert ut fra de krav som er gitt i brann- og eksplosjonsvernlovens 11. Brannvesenets oppgaver. Det gjøres imidlertid oppmerksom på at det kan være hendelser hvor en kunne tenke seg at Trøndelag brann- og redningstjeneste kunne spille en rolle, som ikke inngår i analysen. Et eksempel kan være flyhavari eller ulykker utenfor regionen. Vurdering og identifisering av slike hendelser anses ikke å være en oppgave for Trøndelag brann- og redningstjeneste, men vil inngå i politiets, fylkeskommunens og statens vurderinger av risiko og sårbarhet. Likeledes er det heller ikke vurdert hendelser som forgiftninger og epidemier, svikt i vannforsyning, svikt i avløpsnettet, svikt i el- og telesystemene og liknende. Skader som følge av brann i infrastrukturanlegg, vil imidlertid kunne ha store konsekvenser. Analysearbeidet tar kun utgangspunkt i hendelser som skjer i fredstid. I den videre arbeidet etter ROS-analysen kan det være behov for en avgrensning mot kommunenes, fylkets og statens overordnede ROS-analyse. Risikoen er vurdert ut i fra den beredskapsmessige situasjonen i hver kommune. 1.4 Lov- og forskriftsverk Kommunenes oppgaver innenfor brann og akutte ulykker er regulert i brann- og eksplosjonsvernloven 5. Dette gjelder følgende forskrifter: Dimensjoneringsforskriften, av 26. juni Forebyggendeforskriften, av 26. juni Risiko- og sårbarhetsanalyse for trøndelagsfylkene ROS Trøndelag 5 Lov om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver 6 Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen 7 Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn av 62

16 Forskrift om farlig stoff, av 8. juni Forskrift om håndtering av eksplosjonsfarlig stoff, av 26. juni 2002 Det åpnes også for lokale forskrifter. I tillegg til overnevnte lov- og forskriftsverk gir internkontrollforskriften 9 bestemmelser om at den som er ansvarlig for en virksomhet plikter å sørge for systematisk oppfølging av gjeldende krav fastsatt i blant annet brann- og eksplosjonslovgivningen Delegering av myndighet Myndighet etter brann- og eksplosjonsvernloven er tillagt by- og kommunestyret i en kommune. Brannfaglig myndighet forutsettes delegert etter kommunelovens prinsipper. 1.5 Brann- og eksplosjonsvernloven Brann- og redningstjenestens oppgaver Brann- og redningstjenestens oppgaver er hjemlet i brann- og eksplosjonsvernloven 11 Brannvesenets oppgaver: Brannvesenet skal: a) gjennomføre informasjons- og motivasjonstiltak i kommunen om fare for brann, farer ved brann, brannverntiltak og opptreden i tilfelle av brann og andre akutte ulykker b) gjennomføre brannforebyggende tilsyn c) gjennomføre ulykkesforebyggende oppgaver i forbindelse med håndtering av farlig stoff og ved transport av farlig gods på veg og jernbane d) utføre nærmere bestemte forebyggende og beredskapsmessige oppgaver i krigs- og krisesituasjoner e) være innsatsstyrke ved brann f) være innsatsstyrke ved andre akutte ulykker der det er bestemt med grunnlag i kommunens risiko- og sårbarhetsanalyse g) etter anmodning yte innsats ved brann- og ulykker i sjøområder innenfor eller utenfor den norske territorialgrensen h) sørge for feiing og tilsyn med fyringsanlegg Kommunen kan legge andre oppgaver til brannvesenet så langt dette ikke svekker brannvesenets gjennomføring av oppgavene i første ledd. Departementet kan gi forskrifter om brannvesenets oppgaver. Nødalarmeringssentral For å motta melding om brann og ulykker kan sentral myndighet pålegge kommunen å etablere en nødalarmeringssentral for mottak av meldinger om branner og andre ulykker innen en fastsatt region som kan omfatte flere kommuner i henhold til brann- og eksplosjonsvernloven 16. Nødalarmeringssentralen må oppfylle krav til bemanning og drift. Sentralen bidrar ved brann/ulykker i koordinering av innsatsstyrker. 8 Forskrift om håndtering av brannfarlig, reaksjonsfarlig og trykksatt stoff samt utstyr og anlegg som benyttes ved håndteringen 9 Forskrift om systematisk helse-, miljø og sikkerhetsarbeid av 62

17 1.6 Dimensjoneringsforskriften Den kommunale risiko- og sårbarhetskartleggingen må beskrive dimensjoneringsbehovet utover minstekravet til gjennomføring av oppgavene. I henhold til dimensjoneringsforskriften 7-1 Kommunens plikter, skal kommunen sørge for at personell i brannvesenet tilfredsstiller de kvalifikasjoner som forskriften stiller Forebyggende oppgaver I henhold til 3-2 skal det utføres minst ett årsverk brannforebyggende arbeid etter forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn per innbyggere i kommunen eller brannvernregionen. Arbeidet omfatter i hovedsak tilsyn med særskilte brannobjekt. Andre forebyggende oppgaver brann- og redningstjenesten påtar seg, krever ytterligere ressurser. Det skal føres tilsyn med særskilte brannobjekter klasse A og B en gang per år og for klasse C minst en gang per 4. år. Det er et forskriftskrav 10 at feiing og tilsyn med fyringsanlegg skal gjennomføres minst en gang hvert 4. år. Hyppigheten på feiingen skal være behovsprøv Innsatsstyrken I henhold til 5-1 skal samlet innsatsstyrke være minst 16 personer, hvorav minst 4 skal være kvalifisert som utrykningsledere. Beredskapen skal legges til tettsted der slikt finnes. Et tettsted kan dekkes av beredskap fra annet tettsted innenfor krav til innsatstider fastsatt i forskriften. Et tettsted er definert som et område med minst 200 bosatte, der avstanden mellom husene normalt ikke overstiger 50 meter. Tettsted avgrenses uavhengig av administrative grenser. Statistisk sentralbyrå (SSB) utgir oversikt over tettsteders størrelse. Dette vil være utgangspunket i ROS-arbeidet. I 5-2 Vaktlag og støttestyrke er det gitt følgende definisjoner: Et vaktlag skal minst bestå av 1 utrykningsleder og 3 brannkonstabler/røykdykkere. En støttestyrke er fører for tankbil og fører for snorkel-/stigebil. Vaktberedskapen skal i henhold til 5-3 dimensjoneres på følgende måte: I spredt bebyggelse og i tettsteder med inntil innbyggere (Rissa- og Leksvik kommune) kan beredskapen organiseres av deltidspersonell uten fast vaktordning. Til tider hvor det ikke kan forventes tilstrekkelig oppmøte ved alarmering skal det opprettes lag med dreiende vakt. I kommuner der brannvesenets snorkel- eller stigebil er forutsatt å fungere som påbudt rømningsvei etter bygningslovgivningen, skal vognfører ha samme beredskap som vaktlag for øvrig. Dette i henhold til 5-5. Videre skal det i boligstrøk og lignende hvor kommunen har vedtatt at tankbil kan erstatte annen tilrettelagt slokkevannsforsyning, jf. 5-4 i 10 Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn, kapittel av 62

18 forebyggendeforskriften, skal tankbilen kjøres samtidig med førsteutrykningen, dersom det er nødvendig for å sikre brannvesenets tilstrekkelig slokkevann. I henhold til 4-9 Røyk- og kjemikaliedykking skal før slik dykking iverksettes, utrykningsleder eller røykdykkerleder og et nødvendig antall kvalifisert røyk- og kjemikaliedykkere og tilstrekkelig utrustning være ankommet skadestedet Nødalarmeringssentral Kommunene skal være tilsluttet en nødalarmeringssentral. Rissa kommune er tilsluttet 110- sentralen for Sør-Trøndelag, som ligger i Trondheim. Leksvik kommune er per dato tilknyttet nødalarmeringssentralen for Nord-Trøndelag, men arbeid pågår for å overføre alarmene til 110-sentralen som er lokalisert i Trondheim Overordnet vakt I kommuner og brannvernregioner med tettsteder med mer enn innbyggere skal det være dreiende overordnet vakt jf Det kreves at brannsjef og hans stedfortreder skal inngå i vaktordningen. Overordnet vakt skal kunne lede samtidig innsats fra flere skadesteder. Flere kommuner kan ha felles overordnet vakt. 1.7 Forebyggendeforskriften Forskriften skal verne om liv, helse, miljø og materielle verdier gjennom krav til forebyggende tiltak mot brann og eksplosjon. Den regulerer blant annet de alminnelige plikter til å forebygge brann og eksplosjon, herunder gjennomføring av de brannforebyggende tiltak i ethvert brannobjekt i bruk, og kommunens brannforebyggende oppgaver. I sistnevnte ligger krav om gjennomføring av tilsyn og saksbehandling. 1.8 Tilsyn fra DSB Det foreligger ikke pålegg fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap for Rissa og Leksvik kommuner. 1.9 Stortingsmeldinger Det er utarbeidet flere stortingsmeldinger som omhandler brann- og sikkerhetsarbeidet. Det kan nevnes: St. melding nr. 15 ( ) Brann- og eksplosjonsvern, med dreining av strategi over på forebyggende arbeid. St. melding nr. 41 ( ). Brann- og eksplosjonsvern, med evaluering av tiltak og virkemidler, samt nye konkrete nasjonale mål for brann- og eksplosjonsvernarbeidet St. melding nr.17 ( ) Samfunnssikkerhet. Veien til et mindre sårbart samfunn, med vekt på sårbarhet i samfunnet. St. melding nr. 39 ( ) Samfunnssikkerhet og sivilt-militært samarbeid Stortingsmelding nr. 22 ( ) Samfunnssikkerhet, samvirke og samarbeid, med fokus på effektiv bruk av samfunnets ressurser og samordning. St. melding nr. 35 ( ) Brannsikkerhet. Forebygging og brannvesenets redningsoppgaver. Meldingen omtaler blant annet mål for brannvernarbeidet i årene fremover. Videre gis det en omtale av tiltak som er iverksatt med sikte på å nå disse av 62

19 målene, samt tiltak som vurderes iverksatt. Regjeringen fastsetter i stortingsmeldingen følgende nasjonale mål for brannvernarbeidet i årene fremover: o Færre omkomne i brann o Unngå tap av uerstattelige kulturhistoriske verdier o Unngå branner som lammer kritiske samfunnsfunksjoner o Styrket beredskap og håndteringsevne o Mindre tap av materielle verdier av 62

20 2. Beskrivelse av regionen/selskapet Kommunene som inngår i Trøndelag brann- og redningstjeneste, er Trondheim, Malvik, Klæbu, Rissa og Leksvik. Kommunene er ulike blant annet med hensyn på folkemengde, folketetthet og areal. Trondheim kommune er en typisk bykommune i norsk målestokk, mens de andre kommunene i IKS et har mindre tettsteder og spredt bebyggelse med en del landbruk. Pr hadde kommunene i IKS et til sammen ca innbyggere. Dette tallet er uten de uregistrerte studentene som hovedsakelig bor i Trondheim kommune. Fordelingen for kommunene er som følger: Kommune Folkemengde pr Trondheim Malvik Klæbu Rissa Leksvik TBRT IKS Tabell 1 Folkemengde i IKS-regionen pr Beskrivelse av Trondheim, Klæbu og Malvik kommune er angitt i ROS-analysen for disse kommunene og tas ikke med her. 2.1 Rissa kommune Rissa er Fosenregionens mest folkerike kommune og har et innbyggerantall pr. 1. januar 2011 på Det er registrert 3 tettsteder i Rissa kommune: Råkvåg (Stjørna), Årnset i Rissa sentrum og Askjem i Stadsbygd. Kommuneadministrasjonen ligger ved Strømmen og benevnes som Rissa sentrum. Kommunen ligger mot Trondheimsfjorden og Stjørnfjorden, og grenser mot kommunene Leksvik, Åfjord og Bjugn. Gjennom kommunen går RV 715, RV 717, RV 720 og RV 718. Det er forholdsvis stor trafikk over fergesambandet Rørvik Flakk. Arealet i kommunen er på ca 621 km². Det oppgis at det produktive skogareal er på ca dekar. Kommunen har flere områder/bygninger som er fredet og bevaringsverdige. Kommunen har ikke reservestyrker. Ved branntilløp i Rissa kommune kanaliseres nødanrop til Sør-Trøndelag 110-sentral. 11 Tall hentet fra Statistisk sentralbyrå (SSB) av 62

21 Bildet nedenfor er et kartutsnitt av Rissa kommune sitt geografiske område. Bilde 1 Kartutsnittet viser Rissa kommune sitt geografiske område Tettsteder: I følge statistikken er det pr tre tettsteder i Rissa kommune. Tettsted Antall innbyggere pr Råkvåg (Stjørna) 243 Årnset (Rissa 988 sentrum) Askjem (Statsbygd) 254 Tabell 2 Oversikt over folkemengde i Rissa kommune s tettsteder pr Dette betyr at ca personer bor i spredt bebyggelse. SSB angir at i 2009 arbeidet ca 10 % av de sysselsatte i primæringene, ca 30 % i sekundærnæringene og ca 60 % i tertiærnæringene av 62

22 Pendling 12 : I ble det registrert ca. 286 netto pendlere fra Rissa. Det er mange som pendler over Trondheimsfjorden med ferje og hurtigbåt. Prognoser: Prognosen på befolkningstilveksten i årene framover fra SSB, angir lav/moderat vekst. Nettotilveksten i 2008 og 2009 var positiv med henholdsvis 23 og 53 personer. 2.2 Leksvik kommune Leksvik ligger i Nord-Trøndelag fylke. Kommunen er langstrakt, og ligger nord for og langs Trondheimsfjorden. Kommunen grenser mot kommunene Rissa i vest, Verran i nord-øst og Mosvik i øst. Administrasjonssentret i kommunen ligger i Leksvik tettsted. Pr hadde Leksvik kommune innbyggere. Befolkningstallet i kommunen har ikke økt nevneverdig de siste årene. Arealet i kommunen er på ca 430 km². Det oppgis at skogareal er på ca. 240 km² (2004) og det produktive skogarealet er på dekar. I kommunen er det fredet bebyggelse. Følgende hovedveger går gjennom kommunen: RV 755 og RV 715. Kommunen har ikke reservestyrker. Ved branntilløp i Leksvik kommune kanaliseres nødanrop til 110-sentralen i Namsos. Bildet nedenfor er et kartutsnitt av Leksvik kommune sitt geografiske område. Bilde 2 Kartutsnittet viser Leksvik kommune sitt geografiske område 12 Av sysselsatte personer 13 SSB s siste telling av 62

23 Tettsteder: I følge statistikken er det pr to tettsteder i Leksvik kommune. Tettsted Antall innbyggere pr Leksvik tettsted Vanvikan 749 Tabell 3 Oversikt over folkemengde i Leksvik kommune s tettsteder pr I tillegg bor det ca innbyggere spredt rundt om i kommunen. I følge tallene fra SSB så tyder det på at antall personer i tettstedene øker. SSB angir at i 2009 arbeidet ca 10% av de sysselsatte i primæringene, ca 30% i sekundærnæringene og ca 60% i tertiærnæringene. Pendling 14 : I 2010 ble det registrert ca. 232 netto pendlere fra Leksvik kommune. Det er mange som pendler over Trondheimsfjorden med hurtigbåt og ferje. Prognose: Prognosen for Leksvik viser at befolkningstallet vil holde seg stabilt. I 2008 og 2009 var befolkningsveksten henholdsvis på 33 og 11 personer. 2.3 Trøndelag brann- og redningstjeneste er organisert på denne måten: Representantskapet (Eierkommunene) Styret Brann- og redningssjef IUA* Beredskap Forebyggende Sør- Trøndleag 110- sentral Administrasjonsavdeling * IUA: Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning Figur 2 Organisering av Som figur 2 viser, er Trøndelag brann- og redningstjeneste inndelt i følgende avdelinger: Forebyggende avdeling Beredskapsavdelingen 14 Av sysselsatte personer av 62

24 Sør-Trøndelag 110-sentral Administrasjonsavdelingen Brann- og redningssjefen er den daglige lederen for det interkommunale selskapet. I dag har TBRT 11 brannstasjoner, hvorav tre av disse har heltidsmannskap og til de 6 andre er det tilknyttet deltidsmannskap med eller uten vaktordning. Ny brannstasjonsstruktur og 4 nye brannstasjoner i Trondheimsregionen ble vedtatt av bystyret i Trondheim kommune i De nye brannstasjonene planlegges ferdigstilt i år Eventuell samlokalisering med flere enheter/funksjoner skal utredes. I tillegg til brannberedskap med høydemateriell, har Trøndelag brann- og redningstjeneste, Trondheim, Malvik og Klæbu, i dag blant annet en sjøsprøyteberedskap, dykkerberedskap, ei tau redningsgruppe (urban redning) og beredskap mot akutt forurensing/farlig gods og beredskap ved trafikkulykker Brannordning Risiko- og sårbarhetsanalysene skal legge grunnlaget for Trøndelag brann- og redningstjeneste sin brannordning. Det vil derfor etter sluttføring av analysearbeidet i kommunene Rissa og Leksvik og deretter vurdering av resultatene, bli aktuelt å revidere dagens brannordning. 2.4 Oversikt over lovpålagte oppgaver og innsats På tilsvarende måte som for kommunene Trondheim, Malvik og Klæbu har Rissa og Leksvik kommunestyrer gjennom selskapsavtalen delegert sin myndighet etter brann- og eksplosjonsvernloven til Trøndelag brann- og redningstjeneste. Tabell 4 Dagens oppgaver for Trøndelag brann- og redningstjeneste viser lovpålagte oppgaver 15 for brann- og redningstjenesten, samt hvilke oppgaver som per i dag utøves utover de lovpålagte (kolonne Ikke definert innsatsplikt per i dag). 15 Brann- og eksplosjonsvernloven av 62

25 Informasjonsog motivasjonsplikt* Brann-/ulykkes forebyggende oppgaver Innsats plikt Tilleggstjenester Ikke definert innsatsplikt pr. dag Brann i særskilte X X X brannobjekt Brann i andre bygninger (annet enn særskilte X X X brannobjekt) Brann i tunnel, på jernbane og i kraftverk X X** X Bilbrann X X Skogbrann X X X Gress-/Krattbrann X X X Camp./teltbrann X X X Båtbrann X X X Pipebrann X X X Annen brann X X X Brann i skip X X Farlig stoff/gods X X X Akutt forurensning X X*** Redning av dyr X Vannskade/oversvøm. X Restverdiredning (RVR) X Ulykker på vei X X Elveredning X X Dykkingsoppdrag X X (Tr. heim) X Redning til sjøs/i X X (Tr. heim) X havneområder Ulykker i tunnel, på jernbane og i kraftverk X X Arbeidsulykker X X Flyulykker X X Sammenrasninger (bygninger, anlegg) X X Naturkatastrofer X Terror/skarpe oppdrag X Generelle samfunnsulykker X X Annen assistanse **** X * Informasjons- og motivasjonsplikten omfatter fare for brann, farer ved brann, brannverntiltak og opptreden i tilfelle av brann og andre akutte ulykker ** Tunneler over 500 meter er særskilte brannobjekt ***I henhold til IUA-samarbeidet **** Løfte/ bærehjelp for AMK/ hjemmetjenesten, opplåsing/ åpning av hus/ biler for politiet etc. Tabell 4 Dagens oppgaver for Trøndelag brann- og redningstjeneste Tabellen viser hvilke lovpålagte oppgaver brann- og redningstjenesten må utføre og utfører, hva som er tilleggstjenester vedtatt av bystyret for Trondheim og hvilke innsatser som gjøres, men som verken er bestemt i brann- og eksplosjonsvernloven eller vedtatt politisk i de ulike kommunene. Tilleggstjenestene dykkeroppdrag og redning til sjøs/i havneområder er kun vedtatt for Trondheim kommune. Restverdiredning er en tjeneste som dekkes av forsikringsselskapene av 62

26 2.4.1 Generelle betraktninger Gjennom tidene har det tradisjonelt vært brannvesenet som har hatt innsatsplikt ved branner her til lands. I den senere tid har også det brannforebyggende ansvaret kommet tungt inn i lovverket. Feier- og tilsynstjenesten (feietjenesten) inngår i forebyggende oppgaver. I dag er det forebyggende arbeidet sett på som den viktigste oppgaven i arbeidet med å minimere sannsynligheten for at branner/ulykker oppstår, og redusere konsekvensen dersom de skulle oppstå. El-tilsynet utfører også et brannforebyggende arbeid for å minimere sannsynligheten for at feil på elektriske anlegg skal føre til brann. I tillegg et det strenge krav til elektrisk utstyr som kan benyttes i Norge. Etter loven 16 og i henhold til Interkommunalt Utvalg mot Akutt forurensning, IUA,- samarbeidet, har brann- og redningstjenesten et ansvar med hensyn på å gjennomføre ulykkesforebyggende oppgaver i forbindelse med håndtering av farlig stoff og ved transport av farlig gods på veg og jernbane, samt innsatsplikt ved ulykker. Ulykker kan være brann, eksplosjoner eller (fare for) akutt forurensning i forbindelse med farlig stoff/gods. I henhold til loven skal brannvesenet være innsatsstyrke ved andre akutte ulykker enn det som er bestemt i brann- og eksplosjonsvernloven, der dette er bestemt med grunnlag i kommunens risiko- og sårbarhetsanalyse. Dersom det blir bestemt at brannvesenet skal være innsatsstyrke ved andre akutte ulykker, stilles det også krav til at personellet har kompetanse og at det blir øvd på de bestemte typehendelsene. I tillegg må brann- og redningstjenesten ha nødvendig utstyr for å kunne utføre de aktuelle oppgavene. Etter anmodning skal det ytes bistand ved brann- og ulykker i sjøområder innenfor eller utenfor den norske territorialgrensen, samt i andre kommuner ved kapasitet. Større ulykker som naturkatastrofer og liknende, kan ikke dekkes direkte av brannvesenets innsats alene. For å kunne møte slike utfordringer er kravet at kommunen skal kunne samordne de ressurser som finnes, eksempelvis innenfor vann- og avløpsseksjon, skog, tekniske avdelinger, rådhuset/formannskap etc. I tillegg kan/må det planlegges for å kunne nyttiggjøre seg andre ressurser enn kommunens egne som for eksempel sivilforsvar, nabobrannvesen, industribrannvesen, DSB (skogbrannhelikopter) og entreprenører/ressursbedrifter. Politiet har skadestedsledelse ved brann og ulykker, og de vil ta hensyn til de ressurser som finnes i kommunen(e) under en aksjon. Ved større aksjoner kan det settes ned en gruppe LRS Lokal redningssentral som leder aksjonen. De kommunale myndigheter har i dag et alminnelig beredskapsansvar etter ansvarsprinsippet i offentlig forvaltning. 2.5 Dagens brannforebyggende arbeid Stortingsmeldinger fastslår at det forebyggende arbeidet er sett på som den viktigste oppgaven i arbeidet med å minimere sannsynligheten for at branner/ulykker oppstår, og redusere 16 Brann- og eksplosjonsvernloven av 62

27 konsekvensen dersom de skulle oppstå. Ansvar for brannforebyggende arbeid er sortert under forebyggende avdeling i TBRT. Hovedoppgaven til forebyggende avdeling er å utføre tilsyn i særskilte brannobjekt. Andre brannforebyggende oppgaver er feiing og tilsyn med piper og ildsteder. I tillegg er informasjons- og motivasjonstiltak en viktig del av det forebyggende arbeidet. Ved TBRTs forebyggende avdeling i Trondheim, Malvik og Klæbu, er det i dag 17 årsverk som utfører tilsyn (brannmestere) med særskilte brannobjekt, 3 årsverk feiing, 3 ingeniører, 1 informasjonsrådgiver og 1 avdelingsleder. Det er planlagt å ansette et årsverk for å gjennomføre tilsyn i Rissa og Leksvik fra , med kontorarbeidsplass i Rissa. Øvrig forebyggende arbeid i Rissa/Leksvik (50 % årsverk) er planlagt ivaretatt fra hovedbrannstasjonen i Trondheim. Kommunene Rissa og Leksvik har inntil de inngikk i Trøndelag brann- og redningstjeneste hatt et interkommunalt samarbeid om forebyggende brannvernarbeid Fosen Forebyggende Brannvern (FFB). Rissa kommune har trukket seg ut fra samarbeidet fra og Leksvik kommune har avtale om samarbeid ut De samarbeidet/samarbeider både om tilsyn i særskilte brannobjekter og feiervirksomheten. TBRT har per i dag ansvar for feiertjenesten i Malvik, Klæbu og Rissa kommuner. Feietjenesten i Trondheim kommune er skilt ut fra Trøndelag brann- og redningstjeneste som en egen enhet, Trondheim kommunale feievesen. Trondheim kommunale feiervesen er innleid for feiing og tilsyn i Malvik kommune. I arbeidet med brannordningen må organiseringen av feietjenesten vurderes. Antallet årsverk som kommunene er pliktige til å sette av til forebyggende arbeid er regulert i dimensjoneringsforskriften. Det er flere ulike kriterier som må vurderes, blant annet: befolkningsmengde antallet store risikoobjekter (i kommunen/regionen) objektenes kompleksitet objekteiernes vilje til å investere i sikkerhet brannteknisk tilstand da objektet var nytt kompetanse hos personell i brannvesenets forebyggende avdeling det tidligere er gjennomført utilfredsstillende brannforebyggende arbeid i kommunen kommunens ønsker om informasjons- og motivasjonstiltak hvorvidt forebyggende avdeling pålegges andre ikke-lovpålagte oppgaver, herunder tilsyn med andre brannobjekter Befolkningsmengden i regionen var til sammen ca personer per I tillegg til dette kommer ca studenter som er bosatte i Trondheim, men er registrert i sin hjemkommune. Studentene er en risikogruppe fordi de relativt hyppig er utsatt for branntilløp og fordi konsekvensen kan bli stor ved brann i studentmiljøene. Den økte sannsynligheten for brann kan knyttes til studentenes livsstil, som innebærer mye festing og stor grad bruk av alkohol. Tørrkoking, levende lys, sigaretter, grilling m.m. er vanlig forekommende brannårsaker. I tillegg har brann- og redningstjenesten avdekket mange studentboliger hvor av 62