MØTEINNKALLING FORMANNSKAPET

Transkript

1 Klæbu kommune MØTEINNKALLING FORMANNSKAPET Møtested: Klæbu rådhus - formannskapssalen Møtedato: Tid: 09:00 Eventuelt forfall eller endret kontaktinformasjon (adresse, telefon, e-post) meldes til tlf eller på e-post til: sentralbord@klabu.kommune.no Medlemmer som kan være inhabile i en sak blir bedt om å melde fra om dette slik at varamedlem kan kalles inn. Vararepresentanter/-medlemmer møter etter nærmere avtale. Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel TILLAGGSSAKSLISTE 47/12 11/392 Ny brannordning - Klæbu kommune Klæbu, Jarle Martin Gundersen ordfører

2 Sak 47/12 Ny brannordning - Klæbu kommune Formannskapet Møtedato: Saksbehandler: Tore Flatmo Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato / Kommunestyret 47/12 Formannskapet Rådmannens innstilling 1. Kommunestyret vedtar TBRT (Trøndelag brann og redningstjeneste IKS) sin bemanning (minimumsbemanning) i tråd med eierkommunenes forslag. 2. Kommunestyret er inneforstått med at ny brannordning innebærer nedleggelse av Klæbu Brannstasjon, så snart kravene til tilferdstillende beredskap tilsier det. 3. Kommunestyret tar til etterretning at ny brannordning ikke utløser behov for nye tiltak eller investeringer ved Klæbu sykehjem (særskilt brannobjekt) SAKSUTREDNING Vedlegg 1. Selskapets forslag til brannordning med bemanningstabell 2. Notat av eierkommunenes kommentarer til brannordningen og selskapets svar 3. Klæbu sykehjem klargjøring av problemstillinger om innsatstid knyttet til ny brannordning og brannteknisk rapport av Ny brannordning avklaring mot forebyggende avdeling ved TBRT IKS behov for avbøtende tiltak ved Klæbu sykehjem Saksopplysninger Risiko og sårbarhetsanalysen for regionen, datert , danner grunnlaget for den etterfølgende prosess med utarbeidelse av ny brannordning for Trondheim, Malvik og Klæbu kommuner. Rådmennene nedsatte i 2010, en interkommunal arbeidsgruppe for å vurdere, samt utarbeide dokumentasjon til brannordningen i hver enkelt eierkommune. Mandatet ble utarbeidet til å omfatte beskrivelse av organisering, dimensjonering og utrustning av brannvesenet, samt endringer i fokus og strategisk tenkning. Arbeidsgruppen oversendte sitt arbeid og sitt forslag til brannordning (bemanning) til de 3 eierkommunene Forslaget konkluderer med å avvikle Klæbu og Byneset deltidsbrannstasjon, for så å dekke beredskapen fra nye Sandmoen heltidsbrannstasjon fra Side 2 av 4

3 Sak 47/12 høsten Videre konkluderes det med at beredskapsstyrken bør øke sin minimumsbemanning fra 21 til 26 beredskapspersonell på vakt, og øke overdekningen tilsvarende. Forslaget konkluderer videre med at forebyggende innsatspersonell beholder dagens minimumsbemanning. I konklusjonen begrunnes det med at økningen er et minimum for å bekle den nye brannstasjonsstrukturen med blant annet tomannsbetjente høyderedskap og andre områder brannvesenet har innsatsplikt på. Eierkommunene har behandlet rapporten og gitt sitt omforente svar til TBRT. Svaret hadde dessuten noen oppfølgende spørsmål samt en nedjustert bemanning/dimesjonstabell (vedlegg 2) Videre ber eierkommunene selskapet redegjøre nærmere for følgende: innsatstid Klæbu sykehjem bemanningsgrunnlag for forebyggende avdeling brannordning i andre kommuner forholdet mellom overdekning og minimumsbemanning. Selskapet besvarte eierkommunene sine spørsmål i notat av ( vedlegg 2) Svaret er i hovedsak en presisering av konkrete områder presentert i brannordningen og innsatstid til Klæbu sykehjem, sammenligning med andre brann og redningstjenesters brannordning, bemanningsgrunnlag og overdekning minimumsbemanning. Selskapet i Trøndelag brann og redningstjeneste behandlet arbeidsgruppens forslag i styremøte og gjorde følgende vedtak: Styret godkjenner forlag til brannordning for regionen Trondheim, Malvik og Klæbu kommuner med følgende merknader som fremkom i møte: Styret slutter seg til brannsjefens vurdering av behovet for dobbeltbetjent høyderedskap Utenbys studenter må tas med i vurderingen når det gjelder dimensjonering av forebyggende virksomhet Forslaget til brannordning for regionen Trondheim, Malvik og Klæbu kommune oversendes representantskapet i TBRT til orientering og deretter til eierkommunene for politisk behandling. Eierkommunene og selskapet er i grove trekk enige i den kvalitative delen av brannsikkerheten og framtidig strategi og utfordringer. Det som skiller selskapet og eierkommunene sitt syn på dimensjonering i forhold til ROS-analysen, er antall personer som skal betjene brann og ulykkesberedskapen i regionen. Denne differansen betyr selvsagt en kostnadsforskjell. Rådmennene og TBRT har laget hver sine bemanningstabeller som de mener vil dekke opp for risikobildet som vises i analysen. Selskapet mener at risiko ikke blir godt nok ivaretatt ved å bemanne etter forskriften (minimumsbemanning) Eierkommunene mener på sin side at forskriftens minimumskrav er dekkende for å ivareta risikobildet. Spørsmålet om bemanning vil være gjenstand for fortløpende vurdering i samarbeid mellom eierne og i tett dialog med selskapet. Vurdering Ny brannordning innebærer nedleggelse av brannstasjonen i Klæbu når ny brannstasjon på Sandmoen står ferdig. Dette innebærer en økning i innsatstiden fra dagens 10 min (12 min på natt) til 11, 5 minutter. Dette er 1,5 minutt mer enn det dimensjoneringsforskriften setter som krav til risikobygg. Som det framgår av notat av , vedlegg 2, har spørsmålet om avbøtende/kompenserende tiltak vært inngående vurdert og drøftet. For Klæbu kommune har Side 3 av 4

4 Sak 47/12 det vært helt avgjørende å få eventuelle kostnadsmessige konsekvenser av ny brannordning avklart før denne vedtas. På bakgrunn av tilsyn utført av TBRT IKS, rapport datert , ble det avdekket at den branntekniske tilstanden ved Klæbu sykehjem var mangelfull. Klæbu kommune engasjerte derfor Rambøll Norge as til å utarbeide en brannteknisk tilstandsrapport med tilhørende forslag til kompenserende og avbøtende tiltak. Rapporten er datert Pr. dato er samtlige av de anbefalte tiltak gjennomført og alle branntekniske avvik er dokumentert lukket. Klæbu sykehjem framstår derfor som tilstrekkelig brannsikret, også dersom man tar hensyn til en innsatstid på 11,5 minutter. Dette er bekreftet at Rambøll Norge as, jfr. vedlegg 3. Videre er det avholdt møte og befaring med TBRT IKS, forebyggende avdeling, , samt at Rambøll Norge as sin vurdering er oversendt selskapet. Som det framgår av vedlegg 4 vil innføring av ny brannordning ikke medføre behov for nye avbøtende eller kompenserende tiltak ved Klæbu sykehjem. På denne bakgrunn vil rådmannen anbefale kommunestyret å godkjenne forslaget til nye brannordning for Klæbu Økonomiske og administrative konsekvenser Ny brannordning har ingen økonomiske eller administrative konsekvenser utover de som allerede er innarbeidet i vedtatt handlingsprogram for perioden Side 4 av 4

5 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tore Flatmo Arkiv: X20 Arkivsaksnr-dok.nr: 11/ Ny brannordning - Klæbu kommune Rådmannens innstilling 1. Kommunestyret vedtar TBRT (Trøndelag brann og redningstjeneste IKS) sin bemanning (minimumsbemanning) i tråd med eierkommunenes forslag. 2. Kommunestyret er inneforstått med at ny brannordning innebærer nedleggelse av Klæbu Brannstasjon, så snart kravene til tilferdstillende beredskap tilsier det. 3. Kommunestyret tar til etterretning at ny brannordning ikke utløser behov for nye tiltak eller investeringer ved Klæbu sykehjem (særskilt brannobjekt) SAKSUTREDNING Vedlegg 1. Selskapets forslag til brannordning med bemanningstabell 2. Notat av eierkommunenes kommentarer til brannordningen og selskapets svar 3. Klæbu sykehjem klargjøring av problemstillinger om innsatstid knyttet til ny brannordning og brannteknisk rapport av Ny brannordning avklaring mot forebyggende avdeling ved TBRT IKS behov for avbøtende tiltak ved Klæbu sykehjem Saksopplysninger Risiko og sårbarhetsanalysen for regionen, datert , danner grunnlaget for den etterfølgende prosess med utarbeidelse av ny brannordning for Trondheim, Malvik og Klæbu kommuner. Rådmennene nedsatte i 2010, en interkommunal arbeidsgruppe for å vurdere, samt utarbeide dokumentasjon til brannordningen i hver enkelt eierkommune. Mandatet ble utarbeidet til å omfatte beskrivelse av organisering, dimensjonering og utrustning av brannvesenet, samt endringer i fokus og strategisk tenkning. Arbeidsgruppen oversendte sitt arbeid og sitt forslag til brannordning (bemanning) til de 3 eierkommunene Forslaget konkluderer med å avvikle Klæbu og Byneset deltidsbrannstasjon, for så å dekke beredskapen fra nye Sandmoen heltidsbrannstasjon fra høsten Videre konkluderes det med at beredskapsstyrken bør øke sin minimumsbemanning fra 21 til 26 beredskapspersonell på vakt, og øke overdekningen tilsvarende. Forslaget konkluderer videre med at forebyggende innsatspersonell beholder dagens minimumsbemanning. I konklusjonen begrunnes det med at økningen er et minimum for å bekle den nye brannstasjonsstrukturen med blant annet tomannsbetjente høyderedskap og andre områder brannvesenet har innsatsplikt på. Eierkommunene har behandlet rapporten og gitt sitt omforente svar til TBRT. Svaret hadde dessuten noen oppfølgende spørsmål samt en nedjustert bemanning/dimesjonstabell (vedlegg 2) Videre ber eierkommunene selskapet redegjøre nærmere for følgende:

6 innsatstid Klæbu sykehjem bemanningsgrunnlag for forebyggende avdeling brannordning i andre kommuner forholdet mellom overdekning og minimumsbemanning. Selskapet besvarte eierkommunene sine spørsmål i notat av ( vedlegg 2) Svaret er i hovedsak en presisering av konkrete områder presentert i brannordningen og innsatstid til Klæbu sykehjem, sammenligning med andre brann og redningstjenesters brannordning, bemanningsgrunnlag og overdekning minimumsbemanning. Selskapet i Trøndelag brann og redningstjeneste behandlet arbeidsgruppens forslag i styremøte og gjorde følgende vedtak: Styret godkjenner forlag til brannordning for regionen Trondheim, Malvik og Klæbu kommuner med følgende merknader som fremkom i møte: Styret slutter seg til brannsjefens vurdering av behovet for dobbeltbetjent høyderedskap Utenbys studenter må tas med i vurderingen når det gjelder dimensjonering av forebyggende virksomhet Forslaget til brannordning for regionen Trondheim, Malvik og Klæbu kommune oversendes representantskapet i TBRT til orientering og deretter til eierkommunene for politisk behandling. Eierkommunene og selskapet er i grove trekk enige i den kvalitative delen av brannsikkerheten og framtidig strategi og utfordringer. Det som skiller selskapet og eierkommunene sitt syn på dimensjonering i forhold til ROS-analysen, er antall personer som skal betjene brann og ulykkesberedskapen i regionen. Denne differansen betyr selvsagt en kostnadsforskjell. Rådmennene og TBRT har laget hver sine bemanningstabeller som de mener vil dekke opp for risikobildet som vises i analysen. Selskapet mener at risiko ikke blir godt nok ivaretatt ved å bemanne etter forskriften (minimumsbemanning) Eierkommunene mener på sin side at forskriftens minimumskrav er dekkende for å ivareta risikobildet. Spørsmålet om bemanning vil være gjenstand for fortløpende vurdering i samarbeid mellom eierne og i tett dialog med selskapet. Vurdering Ny brannordning innebærer nedleggelse av brannstasjonen i Klæbu når ny brannstasjon på Sandmoen står ferdig. Dette innebærer en økning i innsatstiden fra dagens 10 min (12 min på natt) til 11, 5 minutter. Dette er 1,5 minutt mer enn det dimensjoneringsforskriften setter som krav til risikobygg. Som det framgår av notat av , vedlegg 2, har spørsmålet om avbøtende/kompenserende tiltak vært inngående vurdert og drøftet. For Klæbu kommune har det vært helt avgjørende å få eventuelle kostnadsmessige konsekvenser av ny brannordning avklart før denne vedtas. På bakgrunn av tilsyn utført av TBRT IKS, rapport datert , ble det avdekket at den branntekniske tilstanden ved Klæbu sykehjem var mangelfull. Klæbu kommune engasjerte derfor Rambøll Norge as til å utarbeide en brannteknisk tilstandsrapport med tilhørende forslag til kompenserende og avbøtende tiltak. Rapporten er datert Pr. dato er samtlige av de anbefalte tiltak gjennomført og alle branntekniske avvik er dokumentert lukket. Klæbu sykehjem framstår derfor som tilstrekkelig brannsikret, også dersom man tar hensyn til en innsatstid på 11,5 minutter. Dette er bekreftet at Rambøll Norge as, jfr.

7 vedlegg 3. Videre er det avholdt møte og befaring med TBRT IKS, forebyggende avdeling, , samt at Rambøll Norge as sin vurdering er oversendt selskapet. Som det framgår av vedlegg 4 vil innføring av ny brannordning ikke medføre behov for nye avbøtende eller kompenserende tiltak ved Klæbu sykehjem. På denne bakgrunn vil rådmannen anbefale kommunestyret å godkjenne forslaget til nye brannordning for Klæbu Økonomiske og administrative konsekvenser Ny brannordning har ingen økonomiske eller administrative konsekvenser utover de som allerede er innarbeidet i vedtatt handlingsprogram for perioden

8 ORGANISERING OG UTRUSTNING FOR REGIONEN TRONDHEIM, MALVIK OG KLÆBU KOMMUNE / i BRANNVESENETS DIMENSJONERING, DOKUMENTASJON AV

9 III. SAMMENDRAG 4 II. 3 IrJf%JI IflNIMt I. INNHOLDSFORTGNELSE. 2 2 IX. VEDLEGG OPERATIVE OG STRATEGISKE KONSEKVENSER ØKONOMISKE KONSEKVENSER 36 VIII. KONSEKVENSER 7.2 BEREDSKAP FOREBYGGENDEVIRKSOMHET 23 VII. FORSLAG TIL FREMTIDIG DIMENSJONERING OG ORGANISERING 23 DAGENS BRANNSTASJONSSTRUKTUR (BEREDSKAP) 18 DAGENS ORGANISERING 19 BERED5KAPsARBEID 20 VURDERING AV SELSKAPETS KOMPETANSE 21 FOREBYGGENDE ARBEID IL DAGENS ORGANISERING OG DIMENSJONERING ROS-ANALYSE GRuNNLAG FOR DIMENSJONERING LOVER OG FORSKRIFTER AvGRENSMNG BRANNvE5ENET5 OPPGAVER OG TJENESTENS INNHOLD NASJONALE MÅL HENSIKT METODE EKSISTERENDE BRANNORDNINGER OG TIDLIGERE VEDTAK GRuNNiw FOR OPPRETTELSE AV TRØNDELAG BRANN- OG REDNINGSTJENESTE IKS (TBRT) VISJON STRATEGIPLAN FOREBYGGENDE BRANNVERN TRONDHEIM V. METODE, GRUNNLAG OG FØRINGER FOR BRANNORDNINGEN 7 IV. BEGREP OG DEFINISJONER 6 I. nnhoidsfortegne1se

10 3 behandling. Kravet om dokumentasjon av brannvesenet ligger hos eierkommunenes besluttende organer. Arbeidsgruppen foreslår en modell til brannordning som legges frem for politisk Arbeidsgruppens mandat er: Kommunen skal kunne dokumentere at dimensjoneringsforskriftens krav til organisering, utrustning og bemanning oppfylles alene eller i samarbeid med andre kommuner. oppfyller myndighetenes krav til dokumentasjon av brannvesenet. Dokumentasjonen skal omfattes og baseres på en risiko- og sårbarhetsanalyse. Brannordning Brannordningen for regionen TBRT IKS, ivaretar lovens krav jf. brann- og ekspiosjonsverniovens 9, 10, og 11 II. INNLEDNING

11 Brannordningen er utarbeidet med utgangspunkt i regionens risiko- og sårbarhetsanalyse. Brannordningen beskriver organisering, dimensjonering og utrustning av brannvesenet samt, dimensjoneringer som har funnet sted i eierkommunene. Her beskrives også forhistorien til selskapsdannelsen samt hvilke mål og visjoner som selskapet skal bygges på. I tillegg finnes endring i fokus og strategisk tenkning. Kapittel 1V og V beskriver hvilke tidligere og eksisterende forordninger, analyser og 4 fremtidig befolkningsvekst. *Merk at befolkningstall fra januar 2010 er lagt til grunn, tabellen er ikke justert i forhold til tillegg etter krav fra DSB ** Ressurser til forebyggende arbeid med tett trehusbebyggelse og 1890-gårder kommer i Sum Brannmestere Tilsyn i særskilte brannobjekter 21* (1 pr innbyggere) Ingeniører Brannforebyggende saksbehandling innenfor 3 farlig stoff, fyrverkeri, arrangementer, (i hht forebyggendeforskriften) Stilling Arbeidsoppgaver Antall årsverk bålbrenning, byggesaker mv. (oppfølging ihht brann- og eksplosjonsvernloven, avdelingsleder i hel stilling vare mm) Ingeniører! Forebyggende arbeid overfor tett Ikke beskrevet da krav til forskrift om farlig stoff, forskrift om ekspiosiv brannmestere trehusbebyggelse og 1890-gårder (oppfølging i antall årsverk ikke er Avdelingsleder Dimensjoneringsforskriften krever 1 årsverk 1 Forventninger fra kommunene hht lokal forskrift og Stortingsmelding nr. 35) beskrevet fra DSB. må også avstemmes. 1. Forebyggende: Arbeidsgruppen foreslår: hvilke Økonomiske og brannfaglige utfall dette vil gi. I kapittel VII foreslås den nye utviklingen av brannvesenet, dimensjonering i slagkraft samt Vurdering av hvor tilstrekkelig de eksisterende ressursene er til å møte dagens krav og risikobilde beskrives i Kapittel VI. Dette kapittelet er i dokumentet ment å være et forklarende bindeledd mellom de tidligere forordningene og den nye brannordningen. dimensjonering av brannvesenet. Dette er både nasjonale, lokale og regionale dokumenter. det også en rekke styrende dokumenter som viser til blant annet minstekrav for III. SAMMENDRAG

12 Brann og Høyderedskap Tankvogn Sjøsprøyta Brigade Kjøretøy Pers Kjøretøy Pers Kj 0 Pers Kjø Pers Kjø Pers redningsvon leder 5 Minimum beredskap forutsetter at brannvannsdekning i Sluppenområdet oppgraderes innen brannordningen er sanksjonert (2014). Sum personell Normal 37 Sum personell minimum 26 (20) Sandmoen i 4 i 2 i 0 Sluppen i i i Sum 4(5) i i 2 i i Nyhavna i 4 i 2 0 i 2 Ranheim i 4 i 2 i i Malvik i (deltid) Beredskap:

13 til å motstå påkjenning/stressbelastning. konsekvensene av en brann eller annen uønsket hendelse. Sårbarhet: Sårbarhet brukes for å beskrive den evnen et system har Risiko: Uttrykk for kombinasjonen av sannsynhigheten for og 6 Brannvernregion: To eller flere kommuner som samarbeider om oppgaver. Lov og forskriftens krav til kommunen gjøres da gjeldende for regionen. på skadestedet. Overordnet vakt: Særskilt kvalifisert personell i egen vaktordning som Beredskap: Den ordning som sikrer at personell er disponibelt for innsats på kort varsel. lnnsatsstyrke: Den styrke som kalles ut til innsats ved brann eller Kasernert vakt: Personell i vakt på brannstasjon. Særskilt brannobfekt: Alle typer brannobjekter som er omfattet av brann- og eksplosjonsvernlovens 13 delt inn i følgende mange liv. tunneler og lignende som ved brannfare eller fare for stor antas å medføre særlig ulykke. annen tilknytning til brannvesenet med definert omfang Deltidspersonell: Personell tilsatt i brannvesenet i stilling med definert omfang mindre enn heltidsstilling, eller personell med Heltidspersonell: Personell som har hehtidsstilling i brannvesenet. Innsatstid: Tiden fra innsatsstyrken er alarmert til den er i arbeid brann kan medføre tap av a. bygninger og områder hvor har brannsjefens myndighet. gjennomføring av noen eller alle brannvesenets mindre enn heltidsstilling. kategorier: virksomhet som foregår i dem, sin beskaffenhet eller den b. bygninger, anlegg, opplag, akseptabel risiko. Akseptkriterie Kriterium som legges til grunn for beslutning om disse. beregne risiko. Risikoanalysen utføres ved kartlegging av uønskede hendelser, samt årsaker til og konsekvenser av ROS: Systematisk fremgangsmåte for å beskrive og/eller IV. BEGREP OG DEFINISJONER

14 T tt d e s e bygninger og anlegg. c. viktige kulturhistoriske konsekvenser. samfunnsmessige avstanden mellom husene normalt ikke overstiger 50 Tettbebygget område med minst 200 bosatte, der 7 Brannordningen er utarbeidet med representasjon fra eierkommunene og Trøndelag brann og redningstjeneste IKS. Disse har inngått i en sentral arbeidsgruppe som har utarbeidet og vurdert løsningene i felleskap. I tillegg har det også vært individuelle arbeidsprosesser. Det dokumentet. Den sentrale arbeidsgruppen har etablert egne referansegrupper som har løsningene. I tillegg har det vært brukt empirisk dokumentasjon som underlag til dokumentet. Siden brannordningen skal se på store linjer i utviklingen av brannvernet, har det betinget at har vært innhentet kompetanse for å utdype kompetansekrevende skisser og deler av gjennomarbeidet forslag og løsninger innenfor den operative og forebyggende virksomheten arbeidsgruppen har jobbet med fremskrivning av risikoutviklingen, basert på delvis vag til TBRT IKS. Av kildemateriale er det både brukt sentral og lokal teori for de aktuelle 52 Metode Hensikten med brannordningen, er med utgangspunkt i Risiko- og sårbarhetsanalyse for kommunene Trondheim, Malvik og Klæbu datert , å beskrive organisering, dimensjonering og utrustning av brann- og redningstjenesten i brannvernregionen. 51 Hensikt METODE, GRUNNLAG OG FØRINGER FOR BRANNORDNINGEN organisering og utrustning. Brannordning Dokumentasjon av brannvesenets dimensjonering, Med tilgjengelige ressurser. Bistandsplikt: Plikt til, etter anmodning, å yte bistand i akuttsituasjoner bemannet, inneha kompetanse, være øvd og ha egnet hendelser hvor beredskapen skal ha innsatsplaner, være lov eller vedtak. Videre yte innsats ved definerle lnnsatsplikt: Organisasjonens plikt til å yte innsats der det er bestemt i utstyr for å løse oppdraget innenfor akseptkriterier. tettsteders størrelse. grenser. Statistisk sentralbyrå utgir oversikt over meter. Tettsted avgrenses uavhengig av administrative medføre store brann, eller hvor brann kan

15 5.3 Avgrensning fremskrivningsdelen. Brannordningen består av tre hoveddeler. Den første viser til førende lovverk og forordninger som har gitt grunnlag for dimensjoneringen frem til nå. Midtdelen binder sammen det som har vært, og det som skal bli. Mens den siste delen beskriver den fremtidige dimensjoneringen. 8 A. Gjennomføre informasjons- og motivasjonstiltak i kommunen om fare for brann, farer E. Være innsatsstyrke ved brann. krisesituasj oner. D. UtfØre nærmere bestemte forebyggende og beredskapsmessige oppgaver i krigs- og stoff og ved transport av farlig gods på veg og jernbane. B. Gjennomføre brannforebyggende tilsyn. C. Gjennomføre ulykkesforebyggende oppgaver i forbindelse med håndtering av farlig ved brann, brannverntiltak og opptreden i tilfelle av brann og andre akutte ulykker. Brannvesenet skal iht. brann og ekspiosjonsvernioven 11: beredskapsmessige oppgaver etter loven på en effektiv og sikker måte. sørge for etablering og drift av et brannvesen som kan ivareta forebyggende og Brann og ekspiosjonsvernioven fastsetter kommunens plikter og fullmakter. Kommunen skal Lovpålagte oppgaver 5.5 Brannvesenets oppgaver og tjenestens innhold Forskriften har til formål å sikre at kommunene er organisert, utrustet og bemannet slik at oppgavene i loven blir utført tilfredsstillende. tilhørende veiledning) Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen av 26.juni 2002 (med erangitti 11. at brannvesenet kan ivareta oppgavene etter loven på en effektiv og sikker måte. Oppgavene angitt at kommunen skal sørge for drift av brannvesenet ut fra ROS-analyse i kommunen, slik I lovens kapittel 3 er det angitt hva som er kommunes plikter og fullmakter. Her er det bl.a. Lov om vern mot brann, eksplosjon m.v. av 14. Juni 2000: 5.4 Lover og forskrifter akutt forurensning, Sør-Trøndelag 110-sentral, feiertjenesten og administrative Brannordningen omfatter brann- og redningstjenestens ivaretakelse av forbyggende og beredskapsmessige oppgaver. Brannordningen beskriver ikke Interkommunalt utvalg mot støttefunksjoner. i begrenset grad har vært dokumentert. Dette gir rom for noe usikkerhet, spesielt i dokumentasjon. Det har også vært utført retrospektive undersøkelser, da historikken også bare

16 Avtaler om tjenesteleveranser for andre Ressurser Se avtaler vedlagt i kapittel 10 H. Sørge for feiing og tilsyn med fyringsanlegg. den norske territorialgrensen. G. Etter anmodning yte innsats ved brann og ulykker i sjøområdet innenfor eller utenfor 9 Økonomi selskapet vil det bli nødvendig å revidere og endre eksisterende organisering med en 4. heltidsbemannet brannstasjon og en større beredskapsorganisasjon. Ved etablering av ny brannstasjonsstruktur i Trondheimsregionen samt en utvidelse av Beredskap krav som stilles til brannvesenets gjennomføring av forebyggende og kontrollerende oppgaver oppfylles, jf. dimensjoneringsforskriftens 3-2. Brannvesenets forebyggende avdeling skal være slik bemannet og ha slik kompetanse at de Forebyggende konstabel til brannsjef i både forebyggende avdeling, alarmsentral og beredskap. I tillegg er det i detalj beskrevet krav til kompetanse for den enkelte funksjon eller stilling fra brannvesenet kan løse de oppgaver det kan forventes å bli stilt overfor, jf. dimensjoneringsforskriftens 7-1. at personellets kompetanse blir vedlikeholdt og utviklet slik at den er tilstrekkelig til at Det skal gjennomføres praktiske og teoretiske Øvelser med slik hyppighet, omfang og innhold Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen (dimensjoneringsforskriften) beskriver krav til kompetanse både innen forebyggende- og beredskapsoppgaver. Kompetanse beredskapsavdeling og Sør-Trøndelag 110 sentral, samt UJA. TBRT IKS er organisert med administrasjonsavdeling, forebyggende avdeling, Organisering Denne er behandlet politisk i Trondheim, Malvik og Klæbu kommune i 2010 Dokumentet gir en beskrivelse av selskapets totale ressurser pr , hva angår både Selskapets totale ressurser er beskrevet i gjeldende ROS-analyse, pkt , brannordning. materiell og bemanning. kommunens risiko- og sårbarhetsanalyse. F. Være innsatsstyrke ved andre akutte ulykker der det er bestemt med grunnlag i

17 Regjeringen har i Stortingsmelding nr 35 ( ) Brannsikkerhet - nasjonale mål: fastsatt følgende 5.5 Nasjonale mål 10 sentrumsnære områder, hvor avfyring av fyrverkeri ikke er tillatt. Vedtaket innebærer forventninger om oppfølging fra Trøndelag brann- og redningstjeneste. I 2004 vedtok Formannskapet (sak 04/245 80) en forbudssone i Trondheim sentrum og Formannskapet vedtok i sak 03/07369 at brann- og redningstjenesten skal pålegge eiere av serveringssteder å installere egnet slokkeutstyr for frityrolje. ny brannordning når den helhetlige Risiko- og Sårbarhetsanalysen (ROS) foreligger. driftsmidlerlbemanning frem til I vedtaket ber Bystyret Rådmannen vurdere forslag til Vedtaket innebar ekstraordinær økning av driftsbudsjettet i 2003, og en videre opptrapping av kommune: Trondheim nye brann- og redningstjeneste. økonomisk- og bemanningsmessig opptrapping : Bystyret vedtok , i sak 0117/03, som gjeldende brannordning for Trondheim Trondheim kommunale feiervesen ble opprettet i 1997 for å ivareta oppgavene etter brannlovens 11 h) om feiing og tilsyn med fyringsanlegg, med unntak av brannsjefens feiervesenet i myndighet. Brannsjefens myndighet i forhold til piper og ildsteder ble overført til leder av brigade innen For å kunne holde et minimumstall på vakt på 17 mann er det 2. Ambisjonen er at vi skal ha landets mest moderne brann og redningstjeneste. 3. I henhold til gjeldene brannordning vedtatt av bystyret i 2000 skal tallet økes til 24 pr kreves i et moderne bysamfunn som bl.a. beredskap innenfor dykking. viktig at økningen gjennomføres. 1. Brannvesenet bør kunne ta ansvar for flere av de sikkerhetsmessige oppgavene som Brannordning for Trondheim kommune er forankret i bystyrevedtak fra mai 2003: Trondheim kommune: 5.6 Eksisterende brannordninger og tidligere vedtak Færre - Unngå - Unngå - Styrket - Mindre - tap av uerstattelige kulturhistoriske verdier branner som lammer kritiske samfunnsfunksjoner omkomne i brann beredskap og håndteringsevne tap av materielle verdier Selskapet finansieres ved årlige bidrag fra eierkommuner etter en prosentvis fordeling beskrevet i selskapsavtalen. Virksomheten er forankret i strategisk plan, økonomiplan, bemanningspian, investeringspian og årlige virksomhetsplaner.

18 Brannstasjonsstrukturen i Trondheim er behandlet i bystyresak 07/ Konklusjonen er at hovedbrannstasjon skal plasseres på Sluppen eller Sandmoen. Deltidsstasjonen på Byneset legges ned når ny heltidsstasjon på Sandmoen er på plass. nye brannstasjoner skal lokaliseres på Sandmoen, Sluppen, Nyhavna og Ranheim. Ny 11 Brannvesenet tilfredsstiller kravene til innsatstider i forhold til disse tettstedene. Hundhamaren 2457 (Saksvik, Hundhamaren, Sjølyst, Stibakken) Muruvik 307 Vikhamar 1582 (Vikhamar, Vikhov, Vkhammeråsen) Malvik 1305 (Malvik, Torp) Midtsandan 799 Hommelvik 3091 (Solbakken, Lia, Hommelvik m/selbuveien, Grønberg) Innbyggere fordelt på følgende tettsteder pr. 1/1-96: Innsatstider: Konsekvenser for Malvik kommune i forhold til krav i ovenfor nevnte forskrifter Brannordningen er utredet med grunnlag i forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen av 3. mai Generelt Endelig vedtatt i kommunestyret , jf K-sak 98/27 av Brannordning for Malvik kommune ble vedtatt i kommunestyret i K-sak 97/54 av BRANNORDNING I MALVIK KOMMUNE Trondheim bystyre vedtok i 2009 en ny lokal forskrift om tilsyn i tett trehusbebyggelse, gårder og omsorgsboliger (FOR nr 1421) hvor Trøndelag brann- og redningstjeneste er tilsynsmyndighet. redningstjeneste. Bystyret vedtok i 2007 Strategiplanforforebyggende brannvern (sak 06/17113). Dokumentet legger føringer for prioriteringer og arbeidsmetoder i Trøndelag brann- og

19 i årsverk Leder forebyggende Brannsjef 12 ved de branner og ulykker som kan forventes, herunder transportmidler, pumper, slanger og annet slokkeutstyr. Brannvesenet skal disponere egnet og tilstrekkelig utstyr med høy driftsikkerhet til innsats Krav til brannvesenets utforming: Når det gjelder frist for de forskjellige kompetansekravene skal de være gjennomført før Pr. dato er det kun en mann som tilfredsstiller kravet som kreves for brannsynspersonell. Kvalifikasjonskrav: Samarbeidspartnere: Slokkeavtale med Stjørdal Brannvesen (Helitunellen) Slokkeavtale med Trondheim Brannvesen (Væretunellen) kan kombineres. brannvesenet. Stillingen som brannsjef og og utøvelse av forebyggende arbeid! leder beredskapsavdelingen Brannvesenet skal ledes av en brannsjef som minimum bruker et ½ årsverk til ledelse av Forebyggende avdeling skal utføre minimum ett årsverk forebyggende arbeid (brannsyn). Brannvesenet er organisert med en forebyggende og en beredskapsavdeling. Beredskapsavdelingen skal ledes av en avdelingsleder tilsvarende ½- årsverk. Vaktiagene består av deltidspersonell i årsverk 4 x 4 mann Brannsyn Vaktlag* årsverk 2 mann Ansvarlig feier ½- Feiervesenet Beredskap Organisering av Malvik brannvesen:

20 Brannordning for Klæbu kommune ble vedtatt i kommunestyret BRANNORDNING FOR KLÆBU KOMMUNE ikke har spesielt god brannvannsdekning. til anskaffelse av tankbil med liters tank, som skal dekke de deler av kommunen som 13 Hallset sykehjem med innsatstid 7 minutter Tanem tettbebyggelse med spredningsfare med innsatstid 7 minutter Tulluan næringsområde med innsatstid 12 minutter Klæbu tettbebyggelse med spredningsfare med innsatstid 7 minutter Lengst fra brannstasjonen ligger: Vurdering av innsatstid: 2. Tanem med ca. 613 innbyggere 1. Klæbu med ca innbyggere Tettsteder i kommunen: Samlet innbyggertall i kommunen 4750 innbyggere. Skogareal 87 km2 Antall piper 1340 stk. Areal 187 km2 Grunnlag for organisering og dimensjonering etter standardkravene: overordnet beredskapsvakt for kommunaltekniske anlegg brannteknisk byggesaksbehandling for bygningsvesenet I tillegg til disse oppgaver er brann- og feiervesenet i Klæbu tillagt: Brann- og feiervesenets primæroppgaver fremgår av brannverniovens 8 og 9. Oppgaver GRUNNLAG FOR BRANNORDNINGEN utføres tilfredsstillende. Ved dimensjoneringen er det tatt hensyn til både regelverkets Denne brannordningen beskriver kommunens brann- og feiervesen og dokumenterer at brannog feiervesenet er organisert og dimensjonert slik at både lovpålagte og andre oppgaver kan standardkrav og den reelle risiko som foreligger i kommunen. FORMÅL brannvesenet medbringe dette. Brannvesenet bringer i dag med seg liter vann fordelt på to biler. Det vurderes også å gå I områder hvor tilstrekkelig slokkevann ikke umiddelbart kan skaffes til veie, skal