Årsrapport: Økt bruk av tre, og lønnsomhet i hele verdikjeden.

Transkript

1 Årsrapport: 2012 Økt bruk av tre, og lønnsomhet i hele verdikjeden. Fotosyntesen Et prosjekt finansiert av: Innovasjon Norge Fylkeskommunen i Buskerud, Telemark og Vestfold Fylkesmannen i Buskerud, Telemark og Vestfold Skog- og Trelastnæringen

2 Innholdsfortegnelse: 1. MÅL OG RAMMER BAKGRUNN MILJØEFFEKT VED BRUK AV TRE VISJON 3 2. AKTIVITET, FØRSTE PROSJEKTÅR: 4 3. MÅL SAMFUNNSMÅL EFFEKTMÅL Bygg- og stedsutviklingsprosjekter Produkt-, bedriftsutvikling og design Kompetanseutveksling 8 4. ORGANISERING 10 2

3 1. MÅL OG RAMMER 1.1 Bakgrunn Landbruks- og Matdepartementets (LMD) strategi for næringsutvikling Ta landet i bruk har som mål Økt bruk av tre, og økt lønnsomhet i hele verdikjeden. I st.meld. 39 Klimautfordringene landbruket en del av løsningen, vil regjeringen legge til rette for økt trebruk med sikte på varig binding av karbon og miljøgevinster ved at tre erstatter andre mer klimabelastede materialer. Departementet har som mål å øke trebruken fra ca 0,7m 3 pr. innbygger pr. år i 2010 til 1,0 m 3 pr. innbygger pr. år i Dette er bl.a. bakgrunn for nasjonalt Trebasert Innovasjonsprogram Innovasjon Norge (IN) har det operasjonelle ansvaret for programmet. I 2008 gikk Buskerud, Telemark og Vestfold sammen og etablerte et prosjekt for økt bruk av tre senere kalt Bygg i Tre eller BIT-prosjektet. Dette prosjektet var så vellykket at et nytt prosjekt ble vedtatt gjennomført for perioden Gjennom Innovasjon Norge (Trebasert Innovasjonsprogram) har tre- og byggebransjene en mulighet til å styrke hele verdikjeden fra skog til marked. Flere fylker har opprettet prosjekter for å ansette pådrivere som kan delta i plan- og byggeprosessen, formidle kompetanse mellom fagmiljøer og bidra til leverandørutvikling og produktutvikling. Innovasjon Norge har organisert de regionale tredriverne i et eget nettverk som utveksler ideer, erfaringer og utfordringer på tvers av fylker. Det nye prosjektet skal samarbeide med TreFokus AS, forsknings- og kompetansemiljøene på tre og trebruk, og tilsvarende satsinger i andre fylker. 1.2 Miljøeffekt ved bruk av tre Landbruks- og matdepartementet har som mål at landbruket skal bidra til å redusere utslipp av klimagasser, og skogbruket er tillagt stor betydning både fordi trær opptar og binder CO 2, og fordi det er et stort uutnyttet potensial i å øke bruken av trevirke i byggebransjen. Med dagens bruk av tre i bygg, og i samferdelsektoren bindes årlig 50 % av det samlede CO 2 -utslippet fra transport og industri. Reduksjon av CO 2 -utslipp henger sammen med trærnes opptak av CO 2, binding av karbon i trevirke og gevinsten ved å erstatte andre byggematerialer med tre. I en tradisjonell enebolig blir det for eksempel brukt ca 20m 3 tre til reisverk, kledning og interiør, og dette binder ca.15 tonn CO 2. For å oppnå det politiske miljømål om at Norge skal være karbonnøytralt innen 2030, har LMD satt økt trebruk som et av de viktigste virkemidlene. Det bør derfor også legges vekt på at vi får konkretisert økt trebruk som en del av de kommunale klima- og energiplaner. 1.3 Visjon Visjonen i prosjektet er å øke samfunnets fokus på tre. Et allment hevet kunnskapsnivå om tre og trebruk skal føre til økt trygghet og tillitt til tre som byggemateriale. Trygghet og tillit til tre vil føre til økt forbruk. Visjonen kan nås ved å skape mer åpenhet, og et bedre samarbeidsklima mellom enkeltaktørene i verdikjeden på treets veg fra skog til marked. En fellesskapstenkning vil gagne sluttforbruker, og samtidig medføre økt fortjeneste både hos enkeltaktør og samlet i verdikjeden. 3

4 DET ER MULIG Å BYGGE HØYHUS I TRE BOB-blokka i Bergen (Oppstart våren 2013) 2. Aktivitet, andre prosjektår: I andre prosjektår har vi forsøkt å følge opp noen av de prosjektene som ble startet opp i første prosjektår samtidig som vi har hatt stor fokus på å informere og motivere til økt bruk av tre i regionen. Dette er gjort gjennom workshops, mulighetsstudier og informasjonsmøter rundt i kommunene, hvor blant annet politikere, akministrasjon, utbyggere, arkitekter, rådgivende ingeniører og skog- og landbruksansvarlige har deltatt. I tillegg har vi bidratt til at 6 trevarebedrifter har gjennomgått et design-program. Av disse har 1 gjennomført en design- og merkevarebyggingsprosess etter avsluttet program. For 2013 har vår region fått tilført kr fra Trebasert Innovasjonsprogram. Midlene fordeler seg fylkesvis slik: MIDLER FRA TREBASERT INNOVASJONSPROGRAM 2011/2012 Buskerud Vestfold Telemark Sum Region Bevilget Antall Bevilget Antall Bevilget Antall Bevilget Antall I tillegg til ovennevnte er det fra Trebasert Innovasjonsprogram i 2012 bevilget kr til Bygg i Tre-prosjektet. 4

5 3. Mål 3.4 Samfunnsmål Økt kunnskap om bruken av tre og økt bruk av tre i bygg og samferdselskonstruksjoner for å bedre klima og miljø. 3.5 Effektmål Bidra til økt kompetanse og bevissthet om effekten og miljøgevinster ved økt trebruk i offentlig og privat sektor. Bidra til industriutvikling og bedret konkurransekraft i hele verdikjeden. Målsettingen over knyttes til 3 tiltaksområder med underliggende prosjekter. Disse underprosjektene skal i størst mulig grad, i likhet med tidsbruken for øvrig, være geografisk fordelt mellom Buskerud, Telemark og Vestfold. Tiltaksområder: bygg- og stedsutviklingsprosjekter produkt-, bedriftsutvikling og design kompetanseutveksling Bygg- og stedsutviklingsprosjekter Mål Bidra inn i gjennomføringen av minimum 6 større bygg- og stedsutviklingsprosjekter, utviklet i tråd med prosjektets visjon for bruk av tre. Av disse skal minimum 3 prosjekter være ferdigstilt innen prosjektets utgang. Måloppnåelse, første prosjektår Vi har fra 2008 opplevd en mer forsiktig byggenæring. Vi ser eksempler på at prosjekter i planfasen settes på vent, og at salgsprosesser utsettes i påvente av bedre tider. Dette, sammen med at gjennomføring av større byggeprosjekt tar mye lenger tid å få ferdigstilt en forutsatt, skaper utfordringer i forhold til måloppnåelsen i prosjektet. Det bør derfor nok en gang oppfordres til økt virksomhet i det offentlige med tanke på bygging av nye skoler, sykehjem, omsorgsboliger, idrettshaller osv., for å opprettholde kapasitet og kompetanse i bransjen. Innen dette tiltaksområdet har vi etablert kontakt med en del arkitekter samt en del kommuner og fylkenes eiendomsavdelinger. I andre prosjektår har vi blant annet gjennomført en mulighetsstudie knyttet til ny ungdomsskole i Stokke kommune. Vi ble her presentert for en del problemstillinger som vi måtte ta stilling til, og dokumentere. En ferdig rapport ble presentert for Stokke kommune i juni 2012, og vil forhåpentligvis kunne bidra til at det senere legges føringer for bruk av tre ved bygging av skolen. Arbeidet med å følge opp mulighetsstudiet/rapporten vil bli videreført i I Vestfold har vi også gjennomført en workshop hvor hovedmålet var å se på mulighetene for en standardisert og derigjennom en industriell produksjon av mindre trebruer. Med på denne workshopen var representanter for hele verdikjeden og det meste av norsk brukompetanse. Resultatet av workshopen ble at det gjennomføres en mulighetsstudie med tanke på ny trebru i Kjærra Fossepark. Denne forventes å foreligge våren 2013, og vil danne grunnlag for kontrahering av ny trebru i område. I Buskerud er det gjennomført en workshop med tanke på å utvikle standardiserte løsninger for rehabilitering av gamle boligblokker. Denne workshopen ble gjennomført i samarbeid med NorgesEiendom AS. Nedenfor vises prosjektet i Nordahl Brunsgt. 2 i Drammen som workshopen relaterte seg til. 5

6 Foto: NorgesEiendom Skisse: DivA Arkitekter Vi har også hatt flere informasjonsmøter med Modum kommune vedrørende utvidelse av sykehjemmet, og holder fortsatt kontakt med Gol og Hemsedal kommune med tanke på flere bruprosjekt. Videre planlegges en større utbygging i Kongsberg hvor vi er inne å diskuterer økt trebruk. Dette prosjektet vil materialiseres først i I Telemark planlegges det studentboliger både i Bø og i Porsgrunn. BIT-prosjektet har her bidratt med å søke midler til utarbeidelse av mulighetsstudier og til kompetanseheving på tre hos arkitekt og byggherre. Planen er her at det skal utvikles et konsept for studentboliger som kan repeteres i andre deler av landet. Også i Drangedal kommune arbeides det nå med et større utbyggingsprosjekt hvor vi er inne og ser på mulighetene for økt trebruk. Eksempler: Studentboliger Porsgrunn Studentboliger Bø Ny u.skole Stokke kommune Bruprosjekt Kjærra Drangedal kommune Toke Brygge Strategi Påvirkning av premissgivere og beslutningstakere skjer mest effektivt i en tidlig fase av plan- og byggeprosesser. Strategien er derfor å få tidlig kjennskap til prosjekter og å ta tidlig kontakt med beslutningstakerne. Informere om hva BIT-prosjektet kan tilby; både faglig rådgivning og finansiell støtte. Sammen med lokale aktører skal vi være en aktiv pådriver gjennom prosessen helt frem til materialvalg er bestemt. Byggeskikk, estetikk og miljø vektlegges i prosessen. I forhold til skolebygg i vår region bør vi være med på finansieringen av mulighetsstudier knyttet opp mot trebruk. 6

7 3.5.2 Produkt-, bedriftsutvikling og design Mål Minimum 10 industribedrifter skal komme i gang med egne prosjekter for produkt-/ bedriftsutvikling og design under Trebasert innovasjonsprogram, og hvorav 4 skal være ferdigstilt i prosjektperioden.. CUBE Pilotprosjekt planlagt i Melsomvik i Stokke kommune. Måloppnåelse, første prosjektår Under dette tiltaksområde har vi i andre prosjektår jobbet tett mot 5 ulike prosjekter, samtidig med at vi har hatt innledende og avklarende møter med en rekke næringsdrivende i alle fylkene. Av aktuelle prosjekter kan igjen nevnes Complete Green Housing AS, som planlegger en industriell produksjon av miljøhus med passivhusstandard, lokalisert til Lunde i Telemark. Investorpresentasjon var ferdig og sendt ut til potensielle samarbeidspartnere i 2011, men ingen har foreløpig vært villige til å gå inn med den nødvendige kapitalen. Selskapet selger imidlertid stadig flere hus basert på sin teknologi, men disse produseres inntil videre i Danmark. I Telemark har vi også bidratt til at Aktiv Lek AS i Fyresdal ser på mulighetene for en industriell produksjon av treningsapparater i tre til bruk for eldre og funksjonshemmede. Videre har vi vært behjelpelig med å søke Trebasert Innovasjonsprogram om midler til Øko- Bygg Telemark. Disse er i ferd med å utvikle en løsfyllisolert trekonstruksjon med tanke på hytter og bolighus. En mindre pilot vil bli satt opp for testing. En trevarebedrift deltok i det gjennomførte design-programmet. I Buskerud har vi bidratt til at TreKo AS på Hønefoss ser på mulighetene for å få til en mer industriell produksjon av støyskjermer og evt. snøfangere, mens det er 2 trevarebedrifter som har deltatt i design-programmet. Morten Sjemmedal AS har i tillegg gjennomført en egen design- og merkevareprosess hvor vi har bidratt i oppstartfasen. 7

8 I Vestfold har Cube Simple & Noble, som har utviklet et modulbasert systemhus basert på stolpe, drager og elementprinsippet, inngått en avtale med Complete Green Housing om produksjon av et pilotbygg i Melsomvik (se over). BIT-prosjektet har vært pådriver for å få til en industriell produksjon av CUBE-konseptet. Dette prosjektet er også støttet med midler fra Trebasert Innovasjonsprogram. Fra Vestfold deltok 3 trevarebedrifter i design-programmet. Eksempler: Complete Green Housing/Cube industrialisering av konsept Aktiv Lek AS trenings-/lekeapparater i tre Øko-Bygg Telemark løsfyllisolerte trekonstruksjoner Borg Utvikling Trebasert bygningsisolasjon Morten Sjemmedal AS hytteprodusent Splitkon AS videreforedling massivtre/limtre Strategi Medvirke til å skape møteplasser for aktørene i trenæringen i regionen. Opptre som samtalepartner og brobygger mellom adskilte miljøer. Bidra til dannelsen av nye kontaktnett, og virke for konstruktivt samarbeid mellom industri, rådgivere og beslutningstakere. Være en pådriver i leverandørutvikling for å oppnå bedrede konkurransevilkår for tre. Implementere modeller for leverandørutvikling på ulike nivåer, alt fra lokale byggeprosjekter og opp til storskala bygg. Komme i kontakt med bedriftene for å få kjennskap til områder der behovet for produkt-, bedriftsutvikling og design er stort. Utforming av nye produkter og hensiktsmessig bruk av råstoff oppnås ofte ved utveksling av kompetanse mellom yrkesgruppene. For å oppnå økt bruk av tre er det først og fremst viktig at vi i dette prosjektet har fokus på industrialisert produksjon og økt bruk av tre i offentlig sektor. Dette tiltaksområdet har i denne prosjektperioden lidd under at 2 av de meste sentrale aktørene hos Innovasjon Norge, som var knyttet til Treprogrammet, har gått av med pensjon og kun blitt erstattet med en ny medarbeider i Telemark Kompetanseutveksling Mål Avholde 3 fagseminarer, ett i hvert fylke hvor temaene skal være hvordan og hvorfor bruk av tre. Bred deltagelse er en målsetting. Videre skal det avholdes 10 dialogmøter med sentrale beslutningstagere i kommunene eller i fellesmøter med flere kommuner. Det skal i tillegg avholdes mindre, situasjonsbetingede møter, når dette er påkrevd. Medienes interesse for økt bruk av tre skal vekkes. Media er en god informasjonskanal ut til en stor målgruppe. Det sentrale er å oppnå forståelse for valg av tre, og å skape en positiv grunnholdning i befolkningen. Vi skal oppnå begeistring for trebruk. 8

9 Måloppnåelse, første prosjektår Under dette tiltaksområde har det ikke vært avholdt fagseminar i Derimot har prosjektleder holdt informasjonsmøter i 12 kommuner/fylkeskommuner i løpet av året. Disse informasjonsmøtene har bidratt til at økt trebruk har blitt satt på dagsorden i flere av regionenes kommuner. I tillegg har styringsgruppens deltakere orientert og mobilisert om BIT-prosjektet og bruk av tre, internt og eksternt i ulike sammenhenger og møteplasser hvor det har vært riktig i forhold til målsettingene. Se tabellen under: Telemark Vestfold Buskerud Totalt Mobilisering Dialogmøter * Kommunemøter/Infomøter Mediesaker 2 2 * Se forklaring under strategipunktet nedenfor. Det er holdt en del foredrag utenom offentlig sektor, hvor hovedfokuset har vært fordelene ved økt trebruk. Blant annet har BIT-prosjektet blitt presentert for skogeierområdene i Buskerud og Vestfold og for skogeierne i HallingSkog. BIT-prosjektet har også i løpet av året tatt initiativ til at en dansk informasjonsfilm knyttet til fordelen ved økt bruk av tre, blir oversatt til norsk. Dette arbeidet er i gang, og en norsk versjon vil forhåpentligvis foreligge i løpet av første halvår Strategi Etter flere samtaler i styringsgruppen har man besluttet å konsentrere seg om orienteringsmøter i mindre grupper istedenfor å bruke ressurser på å arrangere større fagseminar.. De mindre møtene avholdes ved behov. Færre deltagere og mer faglig spissing inn mot enkelte problemstillinger. Bidra til å finne løsninger på problemstillinger. Når det gjelder kontakten mot media vil vi så langt som mulig spille på ressursene hos TreFokus, men vil ved ferdigstillelse av prosjekter innen vårt område kontakte lokale medier. 9

10 4. Organisering Prosjekteier: Vestfold Fylkeskommune Styringsgruppe, medlemmer pr : Vestfold Fylkeskommune: Karl-Otto Mauland prosjektansvarlig Fylkesmannen i Vestfold: Ellen Finne - fagansvarlig Skogeiersamvirke: Stig O. Sorthe, Viken Skog BA, Buskerud/Vestfold + Siljan Innovasjon Norge: Stine Lunde-Aaltveit, Telemark - observatør Fylkesmannen i Buskerud: Helge Nordby Telemark Fylkeskommune: Heidi Jønholt Treindustrien: Reidar Bergene Holm, Bergene Holm AS Atle Nilsen, Moelven Soknabruket Prosjektleder: VestCap AS v/per A. Aasheim Referansegruppe: Styringsgruppas medlemmer deltar også i referansegruppa, som i tillegg består av følgende: Buskerud Fylkeskommune: Bård Strige Øyen Fylkesmannen i Telemark: Ole Jørgen Wefald Innovasjon Norge BU/VE: Einar Alme Moelven Numedal: Rune Frogner Moelven Bøbruket: Hans-Petter Linnås AT Skog: Simon Thorsdal Sandefjord, Per A. Aasheim Prosjektleder 10