Kompetansesamling Tema: Næringsutvikling

Transkript

1 Kompetansesamling Tema: Næringsutvikling Å bygge med tre: Egenskaper Miljø/klima Ressurs 1

2 Nasjonal klima-ambisjon: Visjon: Norge skal bli et forbilde i verdiskapende foredling og ny anvendelse av trevirke. Hovedmål: Regjeringens hovedmål er at Norge skal bli karbonnøytralt innen år Delmål: Økt bruk av tre og økt lønnsomhet i hele verdikjeden. Øke den innenlandske bruk av tre fra 0,55 i 2001 til 0,75m3/person/år innen 2010 og 1,0m3/person/år innen

3 Norges CO2-regnskap: Ca 54 mill.tonn CO2-ekv. slippes ut årlig. 80% eller ca 43 mill.tonn er menneskeskapt. Årlig tilvekst i skogen inkl. dødt trevirke og skogsjord binder opp ca 30 mill.tonn CO2-ekv. Total CO2-binding i stående kubikkmasse er ca 1,2 mrd. tonn CO2- ekv. Denne bør kunne økes til 1,5 mrd.tonn i løpet av år ved satsning på økt skogproduksjon. Oppbygging av skogressursene vil gi grunnlag for økte uttak, og bruk av norsk trevirke som erstatning for mer klimabelastende materialer. 3

4 CO2-binding / klimaeffekt Ved å erstatte 1m³ betong/stål med 1 m³ trelast sparer man miljøet for ca 1 tonn CO2-ekv. i mindre utslipp. I tillegg binder 1m³ trelast ca 0,7 1,0 tonn CO2-ekv. Eksempler: Skole på m² - trelastforbruk: ca 2500m³ CO2- binding: ca 2500 tonn. Substisusjonseffekt: ca 2500 tonn. Ny Mjøsbru i tre trelastforbruk: 12000m³ CO2- binding: tonn. Substitusjonseffekten: ca tonn. Bindingen tilsvarer utslipp fra 41 mill turer med bensinbil over brua. En vanlig enebolig inneholder 15 25m³ trelast. Det innebærer at det i hele husets levetid er bundet opp tonn CO³-ekv., og tilsvarende i engangs substitusjonseffekt. 4

5 5

6 Argumenter for bruk av tre: CO2 binding / klimaeffekt. Treprodukter fremstilles ressurseffektivt med lavt forbruk av fossil energi. Råvaren er en fornybar ressurs Lettere en stål og betong gjør at grunnarbeider blir enklere og billigere. (1/5) Kort byggetid Behov for mindre ventilasjonsanlegg, tre som varmeveksler. God holdbarhet - robust Positivt innemiljø Ingen emisjoner (gran) Lite/ingen byggefeil ved industrielt byggeri mindre avfall på byggeplass. Enkle omgjøringer/elastisitet. 6

7 Egenskaper: VEKT: Egenvekt massivtre: kg/m3 Egenvekt betong: kg/m3 Egenvekt stål: kg/m³ Vekt ferdig bygg (over bakken) ca. ¼ av tilsvarende betongbygg (for eksempel Stadthaus London) Mindre vekt kan forenkle fundamentering (Nedre Langgt. Tønsberg) Utfordring: vindlast som gir svingninger - forankring og dempning - kan løses med integrert, oppspendt wire i konstruksjon kobe100-3-dexp.mpg 7

8 Bergen BOB-blokka Artec 8

9 Nordahl Bruunsgt. Drammen Oppgradering av boligblokker. Div A Arkitekter Div A Arkitekter 9

10 Kortere byggetid: Stor innvirkning på totalkostnader: reduserte riggkostnader lavere kapitalkostnader bedre likviditet for utbygger ved f.eks. utleie mindre byggestøy og ubehag for naboer Prefabrikkerte råbygg raskere enn plassbygging I massivtre-råbygg kan øvrige byggearbeider starte umiddelbart Sammenlignet med stål og hulldekker i betong: ingen påstøp, ingen tørketider, etc. Dagens bygg inneholder stadig mer tekniske installasjoner lettere å skru i tre enn betong 10

11 Egenskaper forts. Kortere byggetid: Ungdomsboligene i Hokksund 16 leiligheter, 2 etg. 8 uker, ekskl. kledning og vinduer Snekkeriet i Verdal næringsbygg, 1500 m2, komplett ferdig 12 uker Fjell barnehage i Drammen 800 m2, 1 etg. 6 uker råbygget, ekskl. kledning og vinduer Stadthaus, London, 9 etg. komplett ferdig 49 uker, montasje råbygg: 1 uke/etasje (bildet) 11

12 Avfall byggeplass Prefabrikkerte massivtreelementer gir: - begrenset mengde avfall på byggeplass, ferdig bearbeidet og klare til montasje når de ankommer byggeplass - besparelse i kostnader og miljø Ved elementbygging oppfordres det til prefabrikasjon av flere bygningsdeler som innervegger og baderomsmoduler Stort potensial for å redusere avfall ved mer prefabrikasjon 12

13 Egenskaper forts. Tre og termisk masse. Påstand: Betong har betydelig større varmelagringsevne enn tre: FEIL Svar: Tre har dobbel så stor varmelagringsevne som stål, og bruker lenger tid på å kvitte seg med varmen. Tar opp varme leverer fukt Kjøles ned opptar fukt. (Varmeveksler) 13

14 Egenskaper forts. Ressurseffektiv fremstilling. Lave CO2 utslipp i forhold til andre materialer. Primær stål 12 ganger, resirkulert stål 3 ganger og betong 7 ganger høyere utslipp enn massiv/limtre. Snitt: 1m³ trelast er 1 tonn CO2-ekv spart i forhold til stål/betong. Positivt innemiljø, påvirker alle våre sanser og gir god atmosfære. Ingen emisjoner (gran), dvs lite eller ingen formaldehyd, ammoniakk eller andre kreftfremkallende stoffer. Enkle omgjøringer / elastisitet 14

15 Det er forskjellen! 15

16 Tiltaksområder: Produkt-, bedriftsutvikling og design. Industrialisering Produktutvikling Dokumentasjon Design markedsføring Nettverk Bygg- og stedsutviklingsprosjekter. Offentlige og private byggherrer Politikere Arkitekter og rådgivende ingeniører Entreprenører Kompetanseutvikling Fagseminar Medieomtale Fagpresse 16

17 Landbruksbygg i Tre Nasjonal satsning Hva er gjort: Ca. 30 pilotprosjekt Industriell konseptutvikling Web-basert informasjonskilde ( Hvorfor trefjøs: Bondens eget råstoff Økonomisk konkurransedyktig Robuste konstruksjoner Økt produktivitet og bedre helse på dyra Lokale råvarer og håndverkere CO 2 - nøytralt byggeri Trivelig arbeidsplass, stille og lyst. 17

18 Nasjonal satsning Tre og Samferdsel Et samarbeidsprosjekt mellom TIP (60%) og NHO (40%) Prosjektleder: Harald Thoresen Målet er å få økt bruk av tre i : Bruer Terminalbygg Støyskjermer Servicebygg Bensinstasjoner osv. Utbygging Molde Lufthavn 18

19 Nasjonal satsning Tre i By Mål om økt trebruk i byområder. Innovativ leverandørutvikling. Klimavennlige og energieffektive bygg Prosjektperiode (+1) Kostnadsramme på 2,8 mill.kr. (2 år) Tjuvholmen, Oslo 19

20 Mulighetsstudie Stokke nye ungdomsskole Føringer fra kommunen: Det var utarbeidet en prinsipp og utformingsplan Samlokalisering med eksisterende U-skole med 3 alt. Rive eksisterende og bygger ny der. Bygge nytt på ny tomt alt. A Bygge nytt på ny tomt alt. B 600 elever og 7 paralleller Budsjett 350 mill.kr. inkl alt (også tomt) Mulighetsstudien skulle belyse: - Funksjonskrav - Kvalitetskrav - Målprisvurdering - Gjennomføringsmodell 20

21 Funksjonskrav: Rom/volumer Kombinasjoner Fleksibilitet/elastisitet TEK Energikilde og fordeling av varme Ventilasjon Materialer og overflater Lyd/akustikk Brann Lys 21

22 Kvalitetskrav: CO2 / LCC vurdering og sammenligning Drifts- og vedlikeholdskostnader - Overflater og trevinduer - Omgjøringer / elastisitet - Drift av tilpasset ventilasjon Emisjoner lave emisjoner Helse iflg forskrifter Byggetid / industrialiseringsgrad (pre-fabrikasjon) Design/arkitektur Byggefeil tørt bygg og 0 feil Radon - sikring Målprisvurdering med referanser Gjennomføringsmodeller 22

23 Hva kan BIT bidra med? Kompetanse for å oppnå ny og spennende bruk av tre. Gjennomføre mulighetsstudier. Leverandørutvikling gjennom nettverksbygging, konsulentbistand og finansiering. Skaffe kontakt inn mot virkemiddelapparatet og finansieringskilder både nasjonalt og lokalt. Skaffe kontakt mot forskningsmiljøer knyttet til trebruk. Informere om de muligheter som finnes, og motivere til innovative treprosjekt. Aktiv bruk av design i innovasjon og profilering. Være behjelpelig med utforming av søknader. Fagsamlinger og mediekontakt. 23

24 Tidlig krøkes osv.. 24

25 25

26 Takk for oppmerksomheten Per A. Aasheim Mobil: e.post: 26