SLUTTRAPPORT BIT -PROSJEKTET /14

Transkript

1 SLUTTRAPPORT BIT -PROSJEKTET /14 Økt bruk av tre, og lønnsomheti heleverdikjeden. Et prosjekt finansiert av: Innovasjon Norge Fylkeskommunene i Buskerud, Telemark og Vestfold Fylkesmennene i Buskerud, Telemark og Vestfold Skog- og trelastnæringen 1

2 Innholdsfortegnelse: 1. SAMMENDRAG 3 2. BAKGRUNN FORANKRING VISJON 4 3. MÅL HOVEDMÅL DELMÅL Bygg- og stedsutviklingsprosjekter: Produkt-, bedriftsutviklingog design: Kompetanseutveksling ORGANISERING ØKONOMI FINANSIERING BUDSJETT/REGNSKAP: 12 2

3 1. Sammendrag TrebasertInnovasjonsprogramble etablertav LMD i 2006medtankepåå bidratil en nasjonalsatsningpåøkt bruk av tre. Midlenesomble avsatti statsbudsjettetskulle administreresav InnovasjonNorge. For at manskullekunnefangeopp, og mulig initiere innovativeprosjekterogsåutei distriktene,valgtemansammenmedulike samarbeidspartnere å etablere10 regionaledriverprosjekter,deriblantbygg i Tre-prosjekteti Buskerud,Vestfold og Telemark. Prosjektet skullesørgefor at størstmulig del av dennasjonalebevilgningen kom innovativeprosjekteri regionentil gode. Det ble tidlig erfartat man, for å få til økt trebruk, måttesetteinn ressurseri leverandørutviklingog designprogrami tillegg til å bidramednettverksbyggingi hele verdikjeden, og ikke minstkompetansehevinghosbyggherrer,entreprenørerog rådgivende ingeniører. Prosjektethargjennomsitt arbeidfra 2011til 2013bidratttil at betydeligemidler hartilfalt vårt lokalenæringsliv,(se tabellennedenfor)og derigjennombidratt til å heve kompetansenivåog bedrekunnskapenom økt trebruk. Gjennomdetarbeidetsomer gjort er detsattstort fokuspåbetydningenav standardisert produksjonknyttetoppmot modernearkitektur.det er derfor etablertflere fora derbåde industri,arkitekt,entreprenørog utbyggersamarbeiderom enkeltprosjekterog hvor midler fra detnasjonaleprogrammetharbidratttil innovasjonog utvikling. Spesielter detinnenfor massivtreproduksjonsattfokuspåutvikling avstandardiserteproduktertilpassetdagenskrav til miljø, energiog arkitekturistedenforå fokuserepåulçnnsomme fyrtårnprosjekter. Det er ogsågjennomførtflere mulighetsstudierderdetharblitt sattfokuspåbruk av massivtrei størrebygg,somskolerog studentboliger. MIDLERFRATREBASERT INNOVASJONSPROGRAM /14 Buskerud Vestfold Telemark SumRegion Bevilget Ant. Bevilget Ant. Bevilget Ant. Bevilget Ant / Sum Somtabellenviserhar47 ulike prosjekter i vår regionfått tilført ca.17.1mill.kr. fra Trebasert Innovasjonsprogramdesiste3 årene.noenav prosjektenesomharfått tilført midler er kortfattetbeskrevetlengerbaki rapporten. I tillegg er deti prosjektperiodenlagt engoddel vekt påinformasjonsarbeidknyttettil økt trebruki heleregionen.vi harblantannethattmøter medmangeav regionens kommuner.i Larvik kommuneharmanfått inn enformuleringi sin klima- og energiplanat bruk av tre skal vurderesi alle kommunensfremtidigebyggeprosjekt.detteer formuleringersomalle «våre» kommunerbørta inn i sineplaner. 3

4 2. Bakgrunn 2.1 Forankring Internasjonaltanses menneskeskaptco 2 åværeenavvår tids stçrsteutfordringer.dette er nylig slåttfastetterenomfattendegjennomgangav internasjonaltforskningsmateriale. Økt utnyttelseog bruk av fornybareressurserer et av flere sentralevirkemidlerfor å bidra til å senkeklimagassutslippene. Skogsomressurs/grunnlagfor energi,byggematerialerog andreprodukterstårsentralti dennesammenheng. Det er et genereltfokuspåmilj ø og bærekraft(inkludertmaterialbrukog energi)nasjonalt sett.detteer forankreti enrekkeoffentligedokumentersomer vedtatti Stortingetdesiste 2-3 årene.detteomfatterblantannet: Arkitekturpolitikken Bygningspolitikken Klimapolitikken Landbrukspolitikken. Landbruks- og matdepartementets strategifor næringsutvikling Ta landeti bruk harsom mål Økt bruk av tre, og lønnsomheti heleverdikjeden.i st. meld.39 Klimautfordringene landbruketendel av lçsningen,vil regjeringen leggetil rettefor økttrebrukmedsikte på varig bindig av karbonog miljøgevinstervedat tre erstatterandremerklimabelastende materialer. Myndighetenehardermedsattsommål at trebrukenskaløkesfra 0,72m 3 pr. innbygger/åri 2010til 1m 3 pr. innbygger/åri 2020slik at manvia økt trebrukkanbidra aktivt til at Norgeskalforbli klimanøytraltinnen2030. InnovasjonNorgehardetoperasjonelleansvaretfor TrebasertInnovasjonsprogram. I 2008 gikk Buskerud,Telemarkog Vestfoldsammenog etablerteet prosjektfor çkt bruk av tre senerekalt Bygg i Tre. Rapportenog resultatenefra prosjektet Bygg i tre var såvellykket at styringsgruppagaenklar anbefalingom å videreføreprosjekteti ytterligere3 år fra 2011til 2013.Dettevar ogsåenklar anbefalingfra InnovasjonNorge. 2.2 Visjon Visjoneni prosjekteter å økesamfunnetsfokuspåtre. Norgeskalbli et forbilde i verdiskapendeforedlingog ny anvendelseav trevirke.et allmenthevetkunnskapsnivåom tre og trebrukskalføretil økt trygghetog tillitt til tre sombyggemateriale.trygghetog tillit til tre vil føretil økt forbruk. Visjonenkannåsvedå skapemeråpenhet,og et bedresamarbeidsklimamellom enkeltaktørenei verdikjedenpåtreetsvegfra skogtil marked.en fellesskapstenkningvil gagnesluttforbruker,og samtidigmedføreøkt fortjenestebådehosenkeltaktørog samleti verdikjeden. 4

5 3. Mål 3.1 Hovedmål I Buskerud,Telemarkog Vestfoldharmansommål å bidratil at denasjonalemåleneom kardonnøytralitetoppnås. Detteskalblantannetskjevedå bidratil økt kunnskapog bevissthetrundteffektenog miljøgevinstenevedøkt trebrukbådei offentlig og privat sektor.økt kunnskapom tre somet trygt, estetiskog miljøvennligbyggematerialeskal øke markedetsetterspørsel. 3.2 Delmål Delmåleneknyttestil 3 tiltaksområdermedunderliggendeprosjekter.disse underprosjekteneskali størstmulig grad,i likhet medtidsbrukenfor øvrig, være geografiskfordelt mellombuskerud,telemarkog Vestfold. Tiltaksområder: Bygg- og stedsutviklingsprosjekter. Produkt-, bedriftsutviklingog design. Kompetanseutveksling Bygg- og stedsutviklingsprosjekter: Mål: Bidra inn i gjennomføringenav minimum6 størrebygg- og stedsutviklingsprosjekter, utviklet i trådmedprosjektetsvisjon for bruk av tre. Av disseskalminimum 3 prosjekterværeferdigstilt innenprosjektetsutgang. Strategi: Påvirkningav beslutningstakereskjermesteffektiv i entidlig faseav plan- og byggeprosesser. Strategiener derforå få tidlig kjennskaptil prosjekter, og å ta tidlig kontaktmedbeslutningstakerne. Informereom hvaprosjektetkantilby; bådefaglig rådgivningog finansiellstøtte. Sammenmedlokaleaktørerværeenaktiv pådrivergjennomprosessen.byggeskikk, estetikkog miljø vektleggesi prosessen. M åloppnåelse: Prosjektetharinitiert og bidrattinn i 11 byggog stedsutviklingsprosjekter, hvorav1 er ferdigstilt. Vi hari heleprosjektperiodenopplevdenmerforsiktig byggenæringsomfølgeav finanskrisen. Vi harsetteksemplerpåprosjekteri planfasensettespåvent,og at salgsprosesser utsettesi påventeav bedretider. Detteharværtenutfordringfor måloppnåelseni prosjektet.blant annetkannevnesat Studentboligenei Porsgrunnog Bø harblitt utsattsomfølgeav manglendeoffentligetilskudd.tilskudder imidlertid någitt Studentsamskibnaden i Telemark,og byggearbeidenevil bli igangsatti løpetav året. I Notoddenvar detprosjektertny flyterminal i stålog betong.etterinitiativ fra BITprosjektetble detgjennomførtenmulighetsstudiesomkonkludertemedat detvar fullt mulig bådetekniskog økonomiskå byggeterminaleni tre. Arkitekt hartegnetom hallen, og anbudspapirerpåny terminali tre ble sendtut våren/sommeren2014. Endeligavgjørelseer ennåikke tatt med hensyntil byggingp.g.akommunesøkonomi. 5

6 Ferdige prosjekter: Rollaghallenbenytterenkonstruksjonsløsningmedmassivtreog limtre. Massivtreelementeneer bearbeidetlokalt og montertpåbyggeplass.hallen er på25x49metermedmønehøydepå12 meterog sattoppav enlokal entreprenør.hallenharfått myemedieomtaleog harblitt kopiertflere stederi landet.byggetinneholder300kbm trelast,og binder tonn CO 2 -ekvivalenter. Rollaghallen. Foto:GreenAdvisersAS Initierte og påbegynteprosjekter: Studentboligeri Porsgrunnog Bø i massivtre Skisseprosjekt:Arkitek Helen& Hard. Studentboligeri Drammen,3/4 etasjeri massivtre. 8 trebrueri Hemsedal,Konseptutvikling 6

7 Mulighetsstudie, Nye StokkeU.skole, Ny trebrukjærrafossepark,lardalkommune Mulighetsstudievedr.trebrui Veggli, Rollagkommune MulighetsstudieTokeBrygge,Drangedalkommune Omsorgsboligeri Sandefjordkommune,konseptutvikling,Ola RoaldAS Mulighetsstudie,byutvikling Kongsberg FesteEiendom,mulighetsstudievedr.leilighetskompleksi Drangedal. FlyterminalpåNotodden,bruk av massivtre. Flereav ovennevnteprosjektervil bli gjennomførtsomtreprosjekti løpetav Blant anneter detalleredeavholdtførsteprosjekteringsmøtevedrørendenye studentboligeri Porsgrunn.Dissevil bidratil et forbruk av massivtrepå m 3, og skalferdigstillestil skolestarti august Produkt -, bedriftsutvikling og design: Mål Minimum 10 industribedrifterskalkommei gangmedegneprosjekterfor produkt-, bedriftsutviklingog designunder Trebasertinnovasjonsprogram,mens4 av prosjekteneskalværeferdigstilt. Strategi Medvirketil å skapemøteplasser for aktørenei trenæringeni regionen.opptresom samtalepartnerog brobyggermellomadskiltemiljøer. Bidra til dannelsenav nye kontaktnett,og virke for konstruktivtsamarbeidmellomindustri,rådgivereog beslutningstakere.væreenpådriveri leverandørutviklingfor å oppnåbedrede konkurransevilkårfor tre.implementeremodellerfor leverandørutviklingpåulike nivåer,alt fra lokalebyggeprosjekterog opptil storskalabygg. Kommei kontaktmedbedriftenefor å få kjennskaptil områderderbehovetfor produkt-, bedriftsutviklingog designer stort. 7

8 Utforming av nyeprodukterog hensiktsmessigbruk av råstoffoppnåsofte ved utvekslingav kompetansemellomyrkesgruppene. M åloppnåelse: Totalt harprosjektetinitiert og værtdelaktigi 16 produkt-, bedriftsutviklingog designprosjekter,hvorav5 prosjekterer ferdigstilt. Ferdigeprosjekter: TinnosetSagAS, Gransheradi Telemark.Bedriftenharfått støttetil å utvikle et egetfjøskonseptbasertpålafteelementer.produktetharfått god mottakelsei markedetog er et viktig bidragtil bedriftenesvidereutvikling. Fotoog leverandør:tinnosetsagas CubeSimple& NobleAS, Sandefjordi Vestfold.Har ferdigutvikletet modulbasertsystemhusbasertpåstolpe,dragerog elementprinsippet. Konsepteter tilpassetindustriellproduksjon.en førstepilot er under planlegging. Aktiv Lek AS, Vråliåseni Telemark.Bedriftenharfått støttetil å utvikle og produseretreningsapparater i tre til utvendigbruk for eldreog funksjonshemmede. MortenSjemmedalAS, Ål i Buskerud.Hytteprodusentsomharfått støttetil å utvikle et nytt designkonseptmedhovedvektpåny logo og nytt firmanavn. Tron O. Meyer.Utvikling og produksjonav spiraltrappi massivtre. 8

9 Produsenter MassivLustAS i Lusteri Sogn, og er dermedet helnorskprodukt. Markedsføringog salgvil ta til i 2014/15gjennomTron Meyersegetselskap. TrekoAS, Hønefossi Buskerud.Industriellproduksjonav støyskjermerog snøfangere. Foto:TrekoAS Initierte og påbegynteprosjekter: CompleteGreenHousingAS. Industriellproduksjonav miljøhusmed passivhusstandard. Konsepteter ferdigutviklet.noefinansieringgjenstår medtankepåigangsettingav produksjon. NorskeFjellhusAS. Utvikling av rimelig landbruksbygg.pilot er sattopp påegentomt. BondalSnikkarverkstadAS. Designkonsept. SplitkonAS. Utvikling av konsepterknyttettil bruk av massivtre/limtre. TormodSkarra.Utvikling og testingav ny laftemetodesommuliggjørbruk av isolasjonutenå endrevesentligpådentradisjonellelaftemetode. Borg Utvikling AS. Utvikle et reeltco 2 -bindendeisoleringsprodukt, fremskaffetmedminimalt energiforbruk,somerstatningfor dagens mineralullsprodukter. Design& 3interiørAS. Videreutvikle,produsereog markedsfør et kombinasjonsprodukt (seng/skrivebord). HaukeliHytter og Hus.Designkonsept. Eilo Tre AS. Vedlikeholdsfritreshingel tak/kledning TreboKjøkkenAS. Tilpasseproduksjontil bruk av norsktre i helesin produksjon. 9

10 3.2.3 K ompetanseutveksling/informasjon Mål Prosjektethaddesommål å økekunnskapenom bruk av tre og økt bruk av tre i byggog samferdselskonstruksjoner for å bidratil bedreklima og miljø. Strategi For å nåovennevntemål skulledetavholdesdialogmøtermedbeslutningstagerei fylkeskommunenei prosjektområdet. I tillegg skullemanavholde10 dialogmøteri enkelkommunereller i fellesmøtermedflere kommuner. I løpetav prosjektperiodenskulledetgjennomførestre seminarer(ett i hvertfylke) om hvordanog hvorfor Bygg i Tre. Man skullesørgefor omtaleog annonseringi mediaog fagpresse. Måloppnåelse: Hovedansvaret for gjennomføringav kompetansedelenav prosjektetble lagt til FK og FM. I løpetav prosjektperiodenble detimidlertid bestemtat menistedenforå avholde størrekonferanserskulleøkeinnsatsenmot mindredialogmøterutei kommunene,og at prosjektlederskullebrukeendel av sin tid påreninformasjonsvirksomhet. Prosjektlederharderforholdt informasjonsmøterog fordragi overhalvpartenav kommunenei prosjektområdetsamti diversefora hosfylkeskommuneneog fylkesmennene.det harogsåblitt holdt endel foredragutenomoffentlig sektor,hvor hovedfokusetharværtfordelenevedøkt trebruk.blant annetharbit-prosjektetblitt presentertfor flere skogeierorganisasjoner i BTV. BIT-prosjektetharogsåtatt initiativ til å få oversattendanskinformasjonsfilmtil norsk.filmen Tre er miljç kanforçvrig sespånettsidentil Trefokus; Somendel av informasjonsarbeidet ble detogsåtatt initiativ til å få utarbeideten informasjonsbrosjyrerettetmot detpolitiskeog administrativemiljø i kommunerog fylker. Vårt initiativ ble positivt mottatt av LMD, somfikk utarbeidetbrosjyren Hvorfor egenpolitikk for å byggei tre. Trefokusog BIT-prosjektetvar medvirkende i utarbeidelsenav brosjyren. 10

11 4. Organisering Prosjekteier: VestfoldFylkeskommune Styrin gsgruppe,medlemmerpr : VestfoldFylkeskommune: Karl-Otto Mauland prosjektansvarlig Fylkesmanneni Vestfold: Ellen Finne fagansvar lig Knut Ivar Løkenfra Skogeiersamvirke: Stig O. Sorthe,Viken Skog BA, Buskerud/Vestfold+ Siljan MagneG. Vegelfra InnovasjonNorge: StineLunde-Aaltveit, Telemark observatør Ole HermanOppen, Buskerud/Vestfold fra Fylkesmanneni Buskerud: HelgeNordby TelemarkFylkeskommune: Heidi Jønholt Treindustrien: ReidarBergeneHolm, BergeneHolm AS fra Atle Nilsen,MoelvenSoknabruketfra Prosjektleder: VestCapAS v/pera. Aasheim Referansegruppe: Styringsgruppasmedlemmerdeltarogsåi referansegruppa, somi tillegg bestårav følgende: BuskerudFylkeskommune: BårdStrigeØyen Fylkesmanneni Telemark: Ole JørgenWefald MoelvenNumedal: RuneFrogner AT Skog: SimonThorsdal Faglig støtte: NAL, Treteknisk,TreFokusAS, høyskolerog forskningsinst itusjonermedflere har bidrattmedfaglig støtteinn mot ulike prosjekter. Det er ogsåopprettetet eget drivernettverki regi av InnovasjonNorge,hvor prosjektlederefra tilsvarende regionaleprosjekti helenorgesamlesfor å utveksleerfaringer,trekkepåhverandres kompetanseog skaperelasjoner. Nedsettingav arbeidsgrupperfor faglig støtteharskjeddetterbehov.fagfolkenei slike arbeidsgrupperhari tillegg til prosjektmedarbeidernefungertsomlagspillerefor prosjektleder.spesieltharbit-prosjektethattnærkontakt medsilvinovav/ola Øyen, TrebrukAS v/bjørn Lier og GreenAdvisersAS v/joakimdørum. 11

12 5. Økonomi 5.1 Finansiering Prosjektetsvarighetharvært3 år.det er søktfinansieringfor ett år av gangen. Nedenforvisesentabelloverdeforskjelligebidragsyternei heleprosjektperioden. Ett år Totalt 3 år Utgift Egeninnsats Utgift Egeninnsats Innovasjon Norge Buskerudog Vestfold Telemark SentraltTIP Fylkesmann Buskerud Telemark Vestfold ** Fylkeskommu ne Buskerud Telemark ** Vestfold* Skog- og trenæring SUM Tabell1: Prosjektfinansiering(alle beløpi NOK). 5.2 Budsjett/regnskap: Budsjett Sluttregnskap Avvik Pr Pr Prosjektledelse , ,8 Styringog referansearbeid , ,6 Formidling , ,4 Kunngjøring , ,0 Egeninnsats , ,0 Sum , Tabell2: Prosjektbudsjett,(allebeløpi NOK) Tall oppdatertpr etterrevisjon Sandefjord, PerA. Aasheim Prosjektleder 12

13 13