Brannsikring av ventilasjonsanlegg. Stefan Andersson - Norconsult AS Fagkoordinator brannsikkerhet

Transkript

1 Brannsikring av ventilasjonsanlegg Stefan Andersson - Norconsult AS Fagkoordinator brannsikkerhet

2 Målsetning Kort gjennomgå de branntekniske utfordringene med ventilasjonsanlegg ved brann. Få en oversiktlig både teoretisk og praktisk innsikt i brannsikring av ventilasjonsanlegg.

3

4 Generelt om sikring mot spredning TEK 10 ekskluderer ingen metoder for å utforme ventilasjonsanlegg for brannsikkerhet. Funksjonskravene tilfredsstilles med utførelser som ikke svekker brannskiller mhp røyk og varme. For å unngå spredning av røyk til andre brannceller må løsninger enten hindre inntrengning av røyk i kanalsystemet eller sikre at røyk som er kommet inn i det føres ut.

5 Tekniske installasjoner Funksjonskrav: (1) Tekniske installasjoner skal prosjekteres og utføres slik at installasjonen ikke øker faren vesentlig for at brann oppstår eller at brann og røyk sprer seg. (2) Installasjoner som er forutsatt å ha en funksjon under brann, skal være slik prosjektert og utført at deres funksjon opprettholdes i nødvendig tid. Dette omfatter også nødvendig tilførsel av vann, strøm eller signaler som er nødvendig for å opprettholde installasjonens funksjon.

6 Veiledning - Til første ledd Tilfredsstillende sikkerhet i et byggverk er betinget av at sentrale tekniske installasjoner opprettholder sin funksjon og brannmotstandsevne under hele eller deler av brannforløpet og minst den tiden som skal være tilgjengelig for rømning. Samtidig må disse ikke direkte eller indirekte bidra til uakseptabel brann- eller røykspredning. Ventilasjonsanlegg må utføres slik at de ikke bidrar til brannog røykspredning i kanalnettet eller på grunn av utettheter mellom kanal og den bygningsdelen som kanalen går gjennom, eller brannspredning på grunn av varmeledning i kanalgodset.

7 Preaksepterte ytelser til 1.ledd Kanaler og ventilasjonsutstyr mv. må være festet slik at de ikke faller ned og bidrar til økt fare for brann- og røykspredning. Kjøkkenavtrekk må ha fettfilter, og avtrekkskanalene må kunne rengjøres i hele sin lengde for å redusere faren for antennelse og brann.

8 Følgende ytelser må dessuten minst være oppfylt: 1. Ventilasjonsanlegg må utføres i materialer som tilfredsstiller klasse A2-s1,d0 [ubrennbare materialer]. For kanaler gjelder dette hele tverrsnittet. Unntak kan gjøres for små komponenter som ikke bidrar til spredning av brann. Unntak for småhus er angitt i nr. 4 og 5. For isolasjon av kanaler vises til Preaksepterte ytelser - rør- og kanalisolasjon. 2. Avtrekkskanaler fra storkjøkken, frityranlegg m.m. må utføres med brannmotstand EI 30 A2-s1,d0 helt til utblåsningsrist, eventuelt føres i egen sjakt med samme brannmotstand.

9 3. Avtrekkskanaler fra kjøkken i boenheter o.l. må utføres med brannmotstand EI 15 A2-s1,d0 hvis de ikke ligger i sjakt. I tilslutning mellom komfyrhette og avtrekkskanal kan det benyttes fleksible kanaler. 4. Fra kjøkken i småhus må det benyttes avtrekkskanal av materiale som tilfredsstiller klasse A2-s1,d0 [ubrennbart materiale], f.eks. stål eller aluminium. I tilslutning mellom komfyrhette og avtrekkskanal kan det benyttes fleksible kanaler. 5. For småhus kan det også benyttes kanal av materialer som tilfredsstiller klasse E samt fleksibel kanal av spiralfalset aluminium.

10 6. Kanal som føres gjennom seksjoneringsvegg kan oppnå nødvendig brannmotstand ved at kanal utstyres med lukkeanordning (f.eks. brannspjeld) som har tilsvarende brannmotstand som seksjoneringsveggen.

11 Veiledning til andre ledd Installasjoner som skal ha en funksjon under brann, må ha tilfredsstillende og sikker strømtilførsel i den tiden installasjonen skal fungere. Dette omfatter blant annet strømforsyningen fra tavlerom til heissjakt, motordrevne røykluker, alarmgivere, nødlysanlegg, dørautomatikk mv. Installasjoner som skal fungere under slokking må sikres strømtilførsel i nødvendig tid.

12 Preaksepterte ytelser 2.ledd Følgende ytelser må minst være oppfylt: Strømforsyning til installasjoner som skal ha en funksjon under brann og slokking må sikres ved beskyttelse med et automatisk slokkeanlegg, eller ved at kabler legges i innstøpte rør med overdekning minimum 30 mm, eller ved at det brukes kabler som beholder sin funksjon og driftsspenning minst 30 minutter for byggverk i brannklasse 1 og minst 60 minutter for byggverk i brannklasse 2 og 3.

13 Hvor lenge må da ting virke? Dersom ventilasjonsanlegget skal gå ved brann så skal det iht preaksepterte ytelser gjøre jobben sin i 30 minutter for bygninger i brannklasse 1 og 60 minutter for bygninger i brannklasse 2 eller 3. Andre krav kan være aktuelle dersom det brukes analyse. Det betyr at man i grunn må bruke sikker strømforsyning, sikring av brann- og røyk ikke sprer seg som følge av varmeledning, at det tetter seg i filtere, osv. som sikrer drift i den tid som er angitt i brannkonseptet. Det fremkommer som regel som angivelse av krav til branncellebegrensende konstruksjoner (siden det angis at anleggene ikke skal svekke disse).

14 Ved bruk av preaksepterte ytelser så refererer tider til den såkalte Standardbrannen (ISO 834). t er tiden i minutter.

15 30 minutter standardbrann gir ca 842 o C. 60 minutter standardbrann gir ca 945 o C. 120 minutter standardbrann gir ca o C. Det danner da utgangspunktet for hva man må påregne av eksponering ved sin detaljprosjektering. Brukes også av RIB. De fleste branner er selvsagt ikke standardbranner, men ved preakseptert prosjektering så tar man utgangspunktet i et slikt brannforløp.

16 Sammenheng mellom temperaturer og standard brannmotstand

17 Hvordan fordeles ansvaret?

18 Hvem er ansvarlig for hva? RIBr (brannsikkerhet): Arbeider på nivå A (konseptnivå). Lager brannkonsept og branntegninger som angir krav til brannmotstand (tider) og grunnkrav som at ventilasjonsanlegget ikke må bidra til brann- og røykspredning.

19 Hvem er ansvarlig for hva? RIV (ventilasjon) arbeider på nivå B (detaljprosjektering): Prosjekterer ventilasjonsanlegget. Dersom ikke annet er angitt i brannkonseptet så kan RIV fritt velge brannsikringsstrategi. Det må utarbeides en oversiktlig og lett tilgjengelig dokumentasjon som viser at de ytelsene/ ytelsesnivåene som er forutsatt og angitt i brannkonseptet (nivå A), er oppfylt. Dokumentasjonen skal bestå av tegninger og beskrivelser i tillegg til underliggende beregninger, sertifikater og godkjenningsdokumenter for bygnings- og installasjonsdeler. Detaljprosjekteringen med tegninger og beskrivelser må gi et tilstrekkelig underlag for utførelse på byggeplassen.

20 Men husk kontrollen

21 Er faren for brann- og røykspredning via kanaler noe som vi trenger å bekymre oss over? Ut i fra de erfaringer som er gjort gjennom årene så har nok røykspredning via ventilasjonsanlegg i Norge relativt sjeldent vært en primær årsak til at folk omkommet. En grunn er nok at man i stor grad har benyttet rene avtrekksanlegg med tilluft via ventiler i fasaden. Med relativt utette bygg, ventiler i fasaden for tilluft (og i viss grad trykkavlastning av brannrom) og avtrekksanlegg som alltid går med enten separate kanaler eller delte kanaler hvor man får blandet ned temperaturen i branngassene og at man ikke har brukt så masse filter eller varmegjenvinnere så har man hatt en ganske så god løsning brannmessig. Dog så finnes det en rekke eksempler på at ventilasjonsanlegg har bidratt til brann- og røykspredning.

22 Det finnes mange eksempler hvor man har fått mye røykspredning men når det har blitt problemer så har de typisk oppstått etter noe tid (vanligvis etter at folk har rømmet). Sammenliknet med gårsdagens forhold så er dagens forhold noe annerledes. Med balanserte anlegg og tettere bygg så blir den naturlige trykkavlastningen gjennom konstruksjoner dårligere samtidig som at innføringen av energibesparende anlegg med lavere luftstrømmer og styringer hvor anleggene til tider nesten står stille gjør at kanalnettene får et mindre undertrykk / sug enn hva de har hatt.

23 Til det kommer varmegjenvinnere og filter, osv. som kan redusere undertrykket i kanalnettet. Googler man "brann ventilasjonsanlegg" så får man ganske så mange treff og da på relativt hyppige eksempler på branner i ventilasjonsanlegg med tilhørende røykspredning (interessant) med mye røykutvikling. Man får også opp en del branner hvor man har fått røykspredning via kanalnettet men uten andre konsekvenser enn røykskader rundt omkring i bygningen (dvs uten omkomne). Dvs at man ikke har tilfredsstilt dagens krav, men at det ikke har ført til omkomne.

24 Jeg har ikke gått igjennom en masse caser i detalj, men jeg har funnet en del eksempler hvor spredning via kanalnettet synes å ha kunne vært et større eller mindre problem / bidragende faktor. Jeg lister noen her. Alstadhaug sykehjem, Sandnessjøen, 16. mars omkomne. Kraftig røykutvikling og røykspredning fra brannrommet ut i korridoren og inn i ventilasjonsanlegget. Overtenning i pasientrom før brannvesenet ankom. MGM Grand Hotel, omkomne hvorav 61 omkomne ble funnet i høydelen. En av årsakene til at det omkom folk i høydelen var spredning av røyk via ventilasjonsanlegget står det i en utredningsrapport fra NFPA. Det er vel et av de tilfeller hvor ventilasjonsanlegget synes å ha hatt en stor betydning. Et stort problem var brannspjeld som ikke lukket (termisk utløsning).

25 Larvik sykehjem 9. juni omkomne. Sterk røykutviking i 1. etasje ved brannvesenets ankomst, røykspredning til 2. etasje, og via ventilasjonssystem og utettheter til 3. og 4. etasje. Åpne dører ga stor røykspredning. Scandinavian Star 7.april Brannen fortsetter opp i skipet og inn i restaurantseksjonen på dekk 6. Kahyttene er røykfri så lenge dørene holdes lukket og ventilasjonsanlegget fungerer, men da ventilasjonen stoppes siver røyken inn i kahyttene og konsentrasjonen av toksiske gasser når er kritisk nivå ca. 15 minutter senere og fører til at flere omkommer. De fleste av de omkomne, 99 personer, blir funnet på lugarene. Det gis som følge av det en del anbefalinger om tiltak for ventilasjonsanlegg i den offentlige utredningen (13).

26 One Meridian Plaza, omkomne brannmenn and the absence of fire dampers in ventilation shafts permitted fire and smoke to spread vertically and horizontally. Ventilation openings in the stairway enclosures permitted smoke to migrate into the stairways, complicating firefighting. Noe uklart om dette anlegget delvis var basert på overstrømning. Düsseldorf Airport Terminal, omkomne, 62 skadde. The 1996 fire showed that poisonous smoke gases spread uncontrollably across ventilation systems and pose an even greater danger to people than high temperatures. Hørtes ut som at anlegget av én eller annet grunn (tetting av filter, at anlegget sviktet eller var skudd av eller liknende) var trykkløst eller ble trykkløst ila brannen. Jeg mener at brannen var i et område hvor de huset illegale innvandrere eller liknende. Brannen i blant annet Nordre gate 11 i Trondheim 7.desember På side 6/7 i Sintef NBL AS sin rapport angis brannspredning via ventilasjonskanalen som en av de mulige spredningveierne fra kjøkkenet til ventilasjonsrommet.

27 Brann i Sveio omsorgssenter, To omkomne. Ventilasjonen kan ha vært en bidragende faktor. Rommet var lite og tett (ingen vinduer og lukket dør). Da de åpna døra så brant det bak et kjøleskap og de lukka døra. Ventilasjonsanlegget var avstengt, så kanalnettet stod trykkløst. Det antydes at hadde ingen åpna døra så ville brannen med stor sannsynlighet ha selvslokket pga mangel på oksygen, men fordi de åpna døra så slapp de inn nok oksygen til at det etter en kort tid eksploderte så døra ble blåst ut i gangen og gangen var overtent så godt som umiddelbart (et særdeles kort tidsforløp).

28 Krav om sikring mot brann i selve anlegget, spredning av brann og spredning av branngasser. Noenlunde detaljerte føringer i Rett og Slett (veiledning til Byggeforskrit 1987).

29

30

31

32

33 Den løsning som var beskrevet i Rett og slett, veiledning til BF 1987 er egentlig ganske så bra og stemmer i stor grad med det som er nødvendig i dag. Ett problem er at det ikke var krav om at det måtte tåle høye temperaturer. Det holdt at det virket i rømningsfasen, hvilket ikke er det samme som de 30 eller 60 minutter som kreves i dag. Tester som visst nok skal ha blitt utført på Sintef NBL AS på midten av 1980-tallet skal ha indikert at det holdt type 10 minutter ved en brann (trolig ikke en standardbrann).

34 1997 nå? Ventilasjonsanlegg skal ikke øke faren vesentlig for at brann oppstår eller at brann og røyk sprer seg. Mindre tekster i VTEK enn i Rett og slett, men de beskriver samme prinsipper som i dag og ikke veldig annerledes enn det som kom Anleggene skal imidlertid sikres mot brann og røykspredning i 30 minutter i brannklasse 1 og 60 minutter i brannklasse 2 / 3. Løsninger med bypass og vifter i drift eller med brannspjeld var nødvendige det fremgår i Sigurd Hoelsbrekkens bøker om Dokumentasjon av brannsikkerhet.

35 Praksis ift brannsikring av ventilasjonsanlegg? Den praksis som har vært benyttet har vært å la ventilasjonsanlegget gå som vanlig (trekk-ut strategi), isolere gjennomføringer 1 m på hver side (evt 2 m på én side), men ellers ikke gjøre noen tiltak. Løsningen tar ikke hensyn til at man kan få så store temperaturer i selve anlegget (fordi man suger inn varme gasser), at ventiler, vifter og kanalnett ikke tåler det hvilket kan gi brann- og røykspredning. Det tar heller ikke hensyn til faren for tetting av filter, osv. Dersom denne løsningen skal virke så kreves det bruk av spjeld. 1+1 m isolasjon gjelder ikke for anlegg med strømmende branngasser men kan benyttes når man ikke skal det (f.eks. ved bruk av spjeld eller kanaler som bare passerer en branncelle).

36 Sikring mot brann- og røykgasspredning via kanalnettet Foruten tetting og isolering rundt kanalgjennomføringer i brannskiller, må man unngå brann- og røykspredning via ventilasjonsanlegget ved hjelp av: separate kanaler i hver branncelle brannspjeld sikker drift av ventilasjonsanlegget på tillufts- og avtrekkssiden ved brann Det må også sikres mot at brann ikke spres gjennom brannskillet ved varmeledning eller varmestråling via kanalgodset.

37 Separate kanaler i hver branncelle

38 Separate ventilasjonsanlegg Hver branncelle forsynes av en separat og avskilt vifte. Ved brann stenges viften av.

39 Separate ventilasjonsanlegg Dersom hele anlegget ligger innenfor en branncelle så trenger man ikke å gjøre noen brannprosjektering av anlegget. Systemet er brukbart i store lokaler hvor man kun har noen få skilte virksomheter. Bruksområdet er derfor relativt begrenset. Løsningen er ikke så veldig vanskelig teknisk sett. Det stilles ikke stort av branntekniske krav til anlegget. Det er ikke nødvendig med beregninger og liknende.

40 Brannspjeld (Steng inne)

41 Brannspjeld Brukes der hvor ventilasjonsanlegget forsyner flere brannceller. Spjeld plasseres i eller ved branncellekonstruksjonen. Ved brann så løser en røykdetektor ut og spjeldet lukker. Røykdetektoren sitter enten på kanalen eller så er den en del av det vanlige brannalarmanlegget. Ventilasjonsanlegget stenges normalt for å beskytte utstyret. Evt kan man benytte et eget avtrekk direkte til det fri.

42 Brannspjeld Ved bruk av EI-spjeld trengs ikke noen isolasjon. Ved bruk av E-spjeld så trengs det isolasjon. Spjeldene trenger å kobles til overvåkingssystemer som muliggjør automatisk funksjonstest og styringer.

43 Brannspjeld (E og EI)

44 Balanserte anlegg

45 Røykspredning via kanalnett (FT) I fra- og tilluftsystemer (FT-systemer) skjer røykspredning normalt lettest via tilluftkanalene. Trykket i brannrommet må da overstige det normale trykket i samlingskanalen ved avgreningen til de rom som forsynes av systemet. Det trykket er som regel i størrelsesorden Pa. Spredning skjer da umiddelbart nedstrøms i systemet. Er branncellen lengst ut i systemet så skjer det til den branncelle som ligger nærmest oppstrøms. Det er meget viktig av avtrekket virker som det skal og at filter, etc. ikke går tett under brannen.

46 Balanserte anlegg Balanserte anlegg har ofte utfordringer med at de til tider går på sparebluss med veldig lave luftstrømmer og trykkdifferanser og/eller skrues av når de ikke trengs eller etter et gitt klokkeslett selv om de egentlig trengs. Det medfører at man til tider har nesten helt trykkløse anlegg hvor man veldig enkelt kan få (brann- og) røykspredning via kanalnettet med mindre man prosjekterer inn styringer med oppgiring ved detektert brann, osv. Bruk av gjenvinnere og filter, samt liten luftutveksling (og derved også lite trykk og strøm i kanalene) utgjør faktorer som kan gjøre at man kan få røyk (og/eller brann-) spredning mellom brannceller via kanalnettet ved en brann.

47 Selv når balanserte anlegg går ved en brann så kan det oppstå problemer. Varmegjenvinnere kan som nevnt gi røyksmitte fra fratrekk til tilluft. Filter kan tettes av sot som igjen kan føre til at anlegget stopper / blir tilnærmet trykkløst, osv. Det er derfor behov for by-pass forbi filter og gjenvinnere og liknende samt å kontrollere at man får korrekte trykkdifferanser i anlegget slik at man unngår spredning via kanalnettet. Som regel så må man benytte en temperaturtålig branngassvifte med nødvendig kapasitet. Et alternativ til det kan være å benytte brannspjeld.

48 Trykktap over filter eksempel Sot ca 1,6 g/cm 3, melis ca 0,8 g/cm 3. Dvs 1 kg melis omtrent lik 2 kg sot. Men det var mye svinn i testene og man kommer fort opp i mange kg sot.

49 Vifter i drift generelle krav Ventilasjonsrommet trenger å være en egen branncelle. Vifter må tåle den dimensjonerende temperaturen (vanlige vifter tåler ca 70 o C men har ofte termiske sikringer som stenger av aggregatet ved enda lavere temperaturer). Strømforsyningen trenger å være sikret. Man trenger å ha et deteksjonssystem og bypass forbi filter og varmegjenvinnere. Brannisolering av fraluftskanaler (for strømmende varme branngasser) og tilluftskanaler (ikke strømmende varme branngasser).

50 Vifter i drift by-pass Man må dimensjonere vifter, kanaler, etc. for drift ved beregnet temperatur. Man må sikre strømforsyning i 30/60 min. Systemet må enten alltid være i drift eller automatisk starte ved brannalarm. VAV spjeld kan måtte overstyres.

51 Avtrekksvifte som skal være i drift (trekk ut) under brann krever forbikobling av luftfilter, gjenvinningssystem o.l. som kan antenne eller svikte/tette seg ved brann. På grunn av energisparing eller tilfeldige årsaker er ventilasjonsanlegg periodevis ikke i drift. Det må inngå løsninger for å aktivere systemet ved brann. Komponenter og system i automatikk skal ha feilsikker funksjon. Dvs svikt skal medføre aktivering som ved brann. Uansett må alle spjeld, vifter og kritiske komponenter som forutsettes aktivert ved brann, funksjonstestes og logges minst hver 6. måned.

52 Trekk ut strategi i bygget vil ikke lett kombineres med spjeld i inntak, men det forutsettes at røyk som tas inn uten spjeld da blir transportert ut via systemet. Plassering iht EN for ventilasjonsanlegg skal sikre mot omluft og anses å sikre mot omluft med røyk. MERK: EN gjelder inntak og avkast. Luftinntak og luftavkast Luftinntak og avkast må plasseres slik at røyk ved brann ikke går ut i luftavkast og trekkes inn i luftinntak, dvs omluft. Inntak plasseres slik at sannsynlighet for å ta inn røyk fra andre bygg eller andre brannseksjoner blir minimal. Røykdetektorstyrt røykspjeld skal benyttes i luftinntak kanal etter vifte hvis horisontalavstand til avkast <1 m på tak eller på yttervegg eller vertikal avstand i yttervegg er <2,5 m. Ved felles inntak må hvert system ha røykspjeld.

53 Varm røyk og branngasser dras gjennom avtrekket Hva er temperatur på avtrekkskanal fra rom til aggregat? Hva skjer med filter?

54 Temperaturtålighet røykvifte Røykvifte skal kunne motstå den temperatur den kan bli utsatt for i minst 60 min etter brannstart og gjelder for driftsvarm vifte med minimum 1 time drift ved omgivelsestemperatur på 20 o C uten avkjøling fra vind eller regn. Ytelsen/funksjonskravet skal dokumenteres av produsent. Temperaturen ved røykvifte fastlegges utfra en blandingstemperatur hvor det benyttes 945 o C (EI60, 842 o C bør kunne brukes for EI30) for brannrom og 20 o C for øvrige rom, men minimum 100 o C som blandingstemperatur (utelukker vanlig vifte).

55 Brannrommet bestemmes normalt som branncellen med størst volumstrøm ved anlegg med variabel volumstrøm anvendes den maksimale volumstrøm. Varmetap i kanalsystemet, trykkstigning i brannrommet og tetthetsvariasjoner for varm røyk innregnes ikke i denne forenklede beregningsmetoden. For beregning av maksimal røyktemperatur brukes maksimal volumstrøm i brannrom og for andre rom samtidighetsfaktor 0,2 for volumstrømforskjellen mellom minimum og maksimal volumstrøm uten innregning av øvrige samtidighetsfaktorer.

56 Eksempel på temperaturberegning: 6 leiligheter hver med 126/354 m 3 /h innluft og 54 m 3 /h avtrekk i baderom og 72/300 m 3 /h i kjøkkenavtrekk (grunn/forsert). Temperaturen som røykvifte må motstå i 60 min: Brannrom 354 m 3 /h med røyk 945 o C. Øvrige: (126 m 3 /h + ( m 3 /h) x 0, m 3 /h + 72 m 3 /h + ( m 3 /h) x 0,2 = 343,2 m 3 /h med luft 20 o C. x 5 leiligheter = m 3 /h med luft 20 o C. Samlet temperatur: (354 m 3 /h x 945 o C m 3 /h x 20 o C) / (354 m 3 /h m 3 /h) = 178 o C. Samme prinsipper kan brukes for beregning av behovet for brannisolering.

57 Temperturtålighet røykvifte Største branncelles andel av den totale avtrekksmengden Inntil 30 % Temperaturtålighet til røykvifte 300 o C 30 % - 40 % 400 o C 40 % - 60 % 600 o C Mer enn 60 % Må velge spjeld

58 Man kan beregne blandingstemperaturer for så å oversette resultatene til brannisoleringsbehov

59 Vifter i drift konverterte anlegg Ved brann by-passes den normale viften og en spesiell brannvifte aktiveres. Dette kalles iblant et konvertert anlegg da FT blir til FF. Man må imidlertid vurdere undertrykk og tilluft. Alle kanaler må normalt brannisoleres. METODEN ANBEFALES IKKE!

60 Vifter i drift - konvertert

61 Hybridventilasjon

62 Hybridanlegg Hybridanlegg har som regel den problemstillingen at de i stor grad baserer seg på å i stor grad tillate fri luftspredning (og brann- og røykspredning) i bygninger hvor en vifte bidrar ved behov. Dersom man velger å etablere slike anlegg uten spesielle branntekniske vurderinger så må det påregnes omfattende røyk (og brann-) spredning ved en brann som følge av de "åpne" løsninger som en slik løsning baserer seg på. Slike anlegg krever derfor som regel bruk av røykdetektorstyrte brannspjeld siden man i liten grad benytter kanalnett.

63 Sprinkling Sprinkling kan påvirke branncelleoppdeling og brannmotstandskrav til skiller. Sprinkling fører til at noen brannsikkerhets strategier kan nedgradere designbrann som påkjenner ventilasjonsanlegg. F eks kan ventilasjonsanlegg dimensjoneres til å ventilere ut røyk ved relativt lav temperatur, dvs utføres enklere samordnet av RIBr og RIV.

64 64 «Fra skal brannisolering av kanaler dokumenteres i henhold til NS-EN ; Duct.»

65 NS EN , Duct En er en test for å verifisere at kanaler klarer brannmotstanden til brannskiller de skal stå i, ved å motstå standard testbrann utenifra og innenifra. Kanalene skal håndtere brannrøyk som kommer inn i kanalnett i ventilasjonsanlegg med trykkdifferanser som i normal drift.

66 Konsekvens Med mindre man gjør beregninger må hele avtrekk normalt isoleres der det kreves brannisolasjon, samt at kravet til nødvendig isolasjonstykkelse øker i forhold til dagens praksis. Vi snakker eksempelvis for sirkulære kanaler om mm for EI30 konstruksjoner og mm for EI60, avhengig av type mineralull. Selve gjennomføringen vil også bli mer kompleks, med egne løsninger for innfesting i vegg/dekke. Tilluft trenger ikke like lange lengder (5-6 x D med tynnere isolasjon). 66

67 Oppheng Kanaler og ventilasjonsutstyr mv. må være festet slik at de ikke faller ned og bidrar til økt fare for brann- og røykspredning.

68 Tradisjonell løsning 2.0 m 1.0 m 1.0 m

69 NT FIRE 034

70 70

71 71

72 72

73 Man kan også beregne blandingstemperaturer for så å oversette resultatene til brannisoleringsbehov (ellers så bruker man bare tabellene direkte)

74 Husk også utførelsen

75 Takk for meg Stefan Andersson Følg meg gjerne på Linkedin og følg HSH (Facebook og Linkedin) og HSH branningeniørutdanning (Facebook).