Brannsikring av ventilasjonsanlegg. Stefan Andersson - Norconsult AS Fagkoordinator brannsikkerhet

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Brannsikring av ventilasjonsanlegg. Stefan Andersson - Norconsult AS Fagkoordinator brannsikkerhet"

Transkript

1 Brannsikring av ventilasjonsanlegg Stefan Andersson - Norconsult AS Fagkoordinator brannsikkerhet

2 Målsetning Kort gjennomgå de branntekniske utfordringene med ventilasjonsanlegg ved brann. Få en oversiktlig både teoretisk og praktisk innsikt i brannsikring av ventilasjonsanlegg.

3

4 Generelt om sikring mot spredning TEK 10 ekskluderer ingen metoder for å utforme ventilasjonsanlegg for brannsikkerhet. Funksjonskravene tilfredsstilles med utførelser som ikke svekker brannskiller mhp røyk og varme. For å unngå spredning av røyk til andre brannceller må løsninger enten hindre inntrengning av røyk i kanalsystemet eller sikre at røyk som er kommet inn i det føres ut.

5 Tekniske installasjoner Funksjonskrav: (1) Tekniske installasjoner skal prosjekteres og utføres slik at installasjonen ikke øker faren vesentlig for at brann oppstår eller at brann og røyk sprer seg. (2) Installasjoner som er forutsatt å ha en funksjon under brann, skal være slik prosjektert og utført at deres funksjon opprettholdes i nødvendig tid. Dette omfatter også nødvendig tilførsel av vann, strøm eller signaler som er nødvendig for å opprettholde installasjonens funksjon.

6 Veiledning - Til første ledd Tilfredsstillende sikkerhet i et byggverk er betinget av at sentrale tekniske installasjoner opprettholder sin funksjon og brannmotstandsevne under hele eller deler av brannforløpet og minst den tiden som skal være tilgjengelig for rømning. Samtidig må disse ikke direkte eller indirekte bidra til uakseptabel brann- eller røykspredning. Ventilasjonsanlegg må utføres slik at de ikke bidrar til brannog røykspredning i kanalnettet eller på grunn av utettheter mellom kanal og den bygningsdelen som kanalen går gjennom, eller brannspredning på grunn av varmeledning i kanalgodset.

7 Preaksepterte ytelser til 1.ledd Kanaler og ventilasjonsutstyr mv. må være festet slik at de ikke faller ned og bidrar til økt fare for brann- og røykspredning. Kjøkkenavtrekk må ha fettfilter, og avtrekkskanalene må kunne rengjøres i hele sin lengde for å redusere faren for antennelse og brann.

8 Følgende ytelser må dessuten minst være oppfylt: 1. Ventilasjonsanlegg må utføres i materialer som tilfredsstiller klasse A2-s1,d0 [ubrennbare materialer]. For kanaler gjelder dette hele tverrsnittet. Unntak kan gjøres for små komponenter som ikke bidrar til spredning av brann. Unntak for småhus er angitt i nr. 4 og 5. For isolasjon av kanaler vises til Preaksepterte ytelser - rør- og kanalisolasjon. 2. Avtrekkskanaler fra storkjøkken, frityranlegg m.m. må utføres med brannmotstand EI 30 A2-s1,d0 helt til utblåsningsrist, eventuelt føres i egen sjakt med samme brannmotstand.

9 3. Avtrekkskanaler fra kjøkken i boenheter o.l. må utføres med brannmotstand EI 15 A2-s1,d0 hvis de ikke ligger i sjakt. I tilslutning mellom komfyrhette og avtrekkskanal kan det benyttes fleksible kanaler. 4. Fra kjøkken i småhus må det benyttes avtrekkskanal av materiale som tilfredsstiller klasse A2-s1,d0 [ubrennbart materiale], f.eks. stål eller aluminium. I tilslutning mellom komfyrhette og avtrekkskanal kan det benyttes fleksible kanaler. 5. For småhus kan det også benyttes kanal av materialer som tilfredsstiller klasse E samt fleksibel kanal av spiralfalset aluminium.

10 6. Kanal som føres gjennom seksjoneringsvegg kan oppnå nødvendig brannmotstand ved at kanal utstyres med lukkeanordning (f.eks. brannspjeld) som har tilsvarende brannmotstand som seksjoneringsveggen.

11 Veiledning til andre ledd Installasjoner som skal ha en funksjon under brann, må ha tilfredsstillende og sikker strømtilførsel i den tiden installasjonen skal fungere. Dette omfatter blant annet strømforsyningen fra tavlerom til heissjakt, motordrevne røykluker, alarmgivere, nødlysanlegg, dørautomatikk mv. Installasjoner som skal fungere under slokking må sikres strømtilførsel i nødvendig tid.

12 Preaksepterte ytelser 2.ledd Følgende ytelser må minst være oppfylt: Strømforsyning til installasjoner som skal ha en funksjon under brann og slokking må sikres ved beskyttelse med et automatisk slokkeanlegg, eller ved at kabler legges i innstøpte rør med overdekning minimum 30 mm, eller ved at det brukes kabler som beholder sin funksjon og driftsspenning minst 30 minutter for byggverk i brannklasse 1 og minst 60 minutter for byggverk i brannklasse 2 og 3.

13 Hvor lenge må da ting virke? Dersom ventilasjonsanlegget skal gå ved brann så skal det iht preaksepterte ytelser gjøre jobben sin i 30 minutter for bygninger i brannklasse 1 og 60 minutter for bygninger i brannklasse 2 eller 3. Andre krav kan være aktuelle dersom det brukes analyse. Det betyr at man i grunn må bruke sikker strømforsyning, sikring av brann- og røyk ikke sprer seg som følge av varmeledning, at det tetter seg i filtere, osv. som sikrer drift i den tid som er angitt i brannkonseptet. Det fremkommer som regel som angivelse av krav til branncellebegrensende konstruksjoner (siden det angis at anleggene ikke skal svekke disse).

14 Ved bruk av preaksepterte ytelser så refererer tider til den såkalte Standardbrannen (ISO 834). t er tiden i minutter.

15 30 minutter standardbrann gir ca 842 o C. 60 minutter standardbrann gir ca 945 o C. 120 minutter standardbrann gir ca o C. Det danner da utgangspunktet for hva man må påregne av eksponering ved sin detaljprosjektering. Brukes også av RIB. De fleste branner er selvsagt ikke standardbranner, men ved preakseptert prosjektering så tar man utgangspunktet i et slikt brannforløp.

16 Sammenheng mellom temperaturer og standard brannmotstand

17 Hvordan fordeles ansvaret?

18 Hvem er ansvarlig for hva? RIBr (brannsikkerhet): Arbeider på nivå A (konseptnivå). Lager brannkonsept og branntegninger som angir krav til brannmotstand (tider) og grunnkrav som at ventilasjonsanlegget ikke må bidra til brann- og røykspredning.

19 Hvem er ansvarlig for hva? RIV (ventilasjon) arbeider på nivå B (detaljprosjektering): Prosjekterer ventilasjonsanlegget. Dersom ikke annet er angitt i brannkonseptet så kan RIV fritt velge brannsikringsstrategi. Det må utarbeides en oversiktlig og lett tilgjengelig dokumentasjon som viser at de ytelsene/ ytelsesnivåene som er forutsatt og angitt i brannkonseptet (nivå A), er oppfylt. Dokumentasjonen skal bestå av tegninger og beskrivelser i tillegg til underliggende beregninger, sertifikater og godkjenningsdokumenter for bygnings- og installasjonsdeler. Detaljprosjekteringen med tegninger og beskrivelser må gi et tilstrekkelig underlag for utførelse på byggeplassen.

20 Men husk kontrollen

21 Er faren for brann- og røykspredning via kanaler noe som vi trenger å bekymre oss over? Ut i fra de erfaringer som er gjort gjennom årene så har nok røykspredning via ventilasjonsanlegg i Norge relativt sjeldent vært en primær årsak til at folk omkommet. En grunn er nok at man i stor grad har benyttet rene avtrekksanlegg med tilluft via ventiler i fasaden. Med relativt utette bygg, ventiler i fasaden for tilluft (og i viss grad trykkavlastning av brannrom) og avtrekksanlegg som alltid går med enten separate kanaler eller delte kanaler hvor man får blandet ned temperaturen i branngassene og at man ikke har brukt så masse filter eller varmegjenvinnere så har man hatt en ganske så god løsning brannmessig. Dog så finnes det en rekke eksempler på at ventilasjonsanlegg har bidratt til brann- og røykspredning.

22 Det finnes mange eksempler hvor man har fått mye røykspredning men når det har blitt problemer så har de typisk oppstått etter noe tid (vanligvis etter at folk har rømmet). Sammenliknet med gårsdagens forhold så er dagens forhold noe annerledes. Med balanserte anlegg og tettere bygg så blir den naturlige trykkavlastningen gjennom konstruksjoner dårligere samtidig som at innføringen av energibesparende anlegg med lavere luftstrømmer og styringer hvor anleggene til tider nesten står stille gjør at kanalnettene får et mindre undertrykk / sug enn hva de har hatt.

23 Til det kommer varmegjenvinnere og filter, osv. som kan redusere undertrykket i kanalnettet. Googler man "brann ventilasjonsanlegg" så får man ganske så mange treff og da på relativt hyppige eksempler på branner i ventilasjonsanlegg med tilhørende røykspredning (interessant) med mye røykutvikling. Man får også opp en del branner hvor man har fått røykspredning via kanalnettet men uten andre konsekvenser enn røykskader rundt omkring i bygningen (dvs uten omkomne). Dvs at man ikke har tilfredsstilt dagens krav, men at det ikke har ført til omkomne.

24 Jeg har ikke gått igjennom en masse caser i detalj, men jeg har funnet en del eksempler hvor spredning via kanalnettet synes å ha kunne vært et større eller mindre problem / bidragende faktor. Jeg lister noen her. Alstadhaug sykehjem, Sandnessjøen, 16. mars omkomne. Kraftig røykutvikling og røykspredning fra brannrommet ut i korridoren og inn i ventilasjonsanlegget. Overtenning i pasientrom før brannvesenet ankom. MGM Grand Hotel, omkomne hvorav 61 omkomne ble funnet i høydelen. En av årsakene til at det omkom folk i høydelen var spredning av røyk via ventilasjonsanlegget står det i en utredningsrapport fra NFPA. Det er vel et av de tilfeller hvor ventilasjonsanlegget synes å ha hatt en stor betydning. Et stort problem var brannspjeld som ikke lukket (termisk utløsning).

25 Larvik sykehjem 9. juni omkomne. Sterk røykutviking i 1. etasje ved brannvesenets ankomst, røykspredning til 2. etasje, og via ventilasjonssystem og utettheter til 3. og 4. etasje. Åpne dører ga stor røykspredning. Scandinavian Star 7.april Brannen fortsetter opp i skipet og inn i restaurantseksjonen på dekk 6. Kahyttene er røykfri så lenge dørene holdes lukket og ventilasjonsanlegget fungerer, men da ventilasjonen stoppes siver røyken inn i kahyttene og konsentrasjonen av toksiske gasser når er kritisk nivå ca. 15 minutter senere og fører til at flere omkommer. De fleste av de omkomne, 99 personer, blir funnet på lugarene. Det gis som følge av det en del anbefalinger om tiltak for ventilasjonsanlegg i den offentlige utredningen (13).

26 One Meridian Plaza, omkomne brannmenn and the absence of fire dampers in ventilation shafts permitted fire and smoke to spread vertically and horizontally. Ventilation openings in the stairway enclosures permitted smoke to migrate into the stairways, complicating firefighting. Noe uklart om dette anlegget delvis var basert på overstrømning. Düsseldorf Airport Terminal, omkomne, 62 skadde. The 1996 fire showed that poisonous smoke gases spread uncontrollably across ventilation systems and pose an even greater danger to people than high temperatures. Hørtes ut som at anlegget av én eller annet grunn (tetting av filter, at anlegget sviktet eller var skudd av eller liknende) var trykkløst eller ble trykkløst ila brannen. Jeg mener at brannen var i et område hvor de huset illegale innvandrere eller liknende. Brannen i blant annet Nordre gate 11 i Trondheim 7.desember På side 6/7 i Sintef NBL AS sin rapport angis brannspredning via ventilasjonskanalen som en av de mulige spredningveierne fra kjøkkenet til ventilasjonsrommet.

27 Brann i Sveio omsorgssenter, To omkomne. Ventilasjonen kan ha vært en bidragende faktor. Rommet var lite og tett (ingen vinduer og lukket dør). Da de åpna døra så brant det bak et kjøleskap og de lukka døra. Ventilasjonsanlegget var avstengt, så kanalnettet stod trykkløst. Det antydes at hadde ingen åpna døra så ville brannen med stor sannsynlighet ha selvslokket pga mangel på oksygen, men fordi de åpna døra så slapp de inn nok oksygen til at det etter en kort tid eksploderte så døra ble blåst ut i gangen og gangen var overtent så godt som umiddelbart (et særdeles kort tidsforløp).

28 Krav om sikring mot brann i selve anlegget, spredning av brann og spredning av branngasser. Noenlunde detaljerte føringer i Rett og Slett (veiledning til Byggeforskrit 1987).

29

30

31

32

33 Den løsning som var beskrevet i Rett og slett, veiledning til BF 1987 er egentlig ganske så bra og stemmer i stor grad med det som er nødvendig i dag. Ett problem er at det ikke var krav om at det måtte tåle høye temperaturer. Det holdt at det virket i rømningsfasen, hvilket ikke er det samme som de 30 eller 60 minutter som kreves i dag. Tester som visst nok skal ha blitt utført på Sintef NBL AS på midten av 1980-tallet skal ha indikert at det holdt type 10 minutter ved en brann (trolig ikke en standardbrann).

34 1997 nå? Ventilasjonsanlegg skal ikke øke faren vesentlig for at brann oppstår eller at brann og røyk sprer seg. Mindre tekster i VTEK enn i Rett og slett, men de beskriver samme prinsipper som i dag og ikke veldig annerledes enn det som kom Anleggene skal imidlertid sikres mot brann og røykspredning i 30 minutter i brannklasse 1 og 60 minutter i brannklasse 2 / 3. Løsninger med bypass og vifter i drift eller med brannspjeld var nødvendige det fremgår i Sigurd Hoelsbrekkens bøker om Dokumentasjon av brannsikkerhet.

35 Praksis ift brannsikring av ventilasjonsanlegg? Den praksis som har vært benyttet har vært å la ventilasjonsanlegget gå som vanlig (trekk-ut strategi), isolere gjennomføringer 1 m på hver side (evt 2 m på én side), men ellers ikke gjøre noen tiltak. Løsningen tar ikke hensyn til at man kan få så store temperaturer i selve anlegget (fordi man suger inn varme gasser), at ventiler, vifter og kanalnett ikke tåler det hvilket kan gi brann- og røykspredning. Det tar heller ikke hensyn til faren for tetting av filter, osv. Dersom denne løsningen skal virke så kreves det bruk av spjeld. 1+1 m isolasjon gjelder ikke for anlegg med strømmende branngasser men kan benyttes når man ikke skal det (f.eks. ved bruk av spjeld eller kanaler som bare passerer en branncelle).

36 Sikring mot brann- og røykgasspredning via kanalnettet Foruten tetting og isolering rundt kanalgjennomføringer i brannskiller, må man unngå brann- og røykspredning via ventilasjonsanlegget ved hjelp av: separate kanaler i hver branncelle brannspjeld sikker drift av ventilasjonsanlegget på tillufts- og avtrekkssiden ved brann Det må også sikres mot at brann ikke spres gjennom brannskillet ved varmeledning eller varmestråling via kanalgodset.

37 Separate kanaler i hver branncelle

38 Separate ventilasjonsanlegg Hver branncelle forsynes av en separat og avskilt vifte. Ved brann stenges viften av.

39 Separate ventilasjonsanlegg Dersom hele anlegget ligger innenfor en branncelle så trenger man ikke å gjøre noen brannprosjektering av anlegget. Systemet er brukbart i store lokaler hvor man kun har noen få skilte virksomheter. Bruksområdet er derfor relativt begrenset. Løsningen er ikke så veldig vanskelig teknisk sett. Det stilles ikke stort av branntekniske krav til anlegget. Det er ikke nødvendig med beregninger og liknende.

40 Brannspjeld (Steng inne)

41 Brannspjeld Brukes der hvor ventilasjonsanlegget forsyner flere brannceller. Spjeld plasseres i eller ved branncellekonstruksjonen. Ved brann så løser en røykdetektor ut og spjeldet lukker. Røykdetektoren sitter enten på kanalen eller så er den en del av det vanlige brannalarmanlegget. Ventilasjonsanlegget stenges normalt for å beskytte utstyret. Evt kan man benytte et eget avtrekk direkte til det fri.

42 Brannspjeld Ved bruk av EI-spjeld trengs ikke noen isolasjon. Ved bruk av E-spjeld så trengs det isolasjon. Spjeldene trenger å kobles til overvåkingssystemer som muliggjør automatisk funksjonstest og styringer.

43 Brannspjeld (E og EI)

44 Balanserte anlegg

45 Røykspredning via kanalnett (FT) I fra- og tilluftsystemer (FT-systemer) skjer røykspredning normalt lettest via tilluftkanalene. Trykket i brannrommet må da overstige det normale trykket i samlingskanalen ved avgreningen til de rom som forsynes av systemet. Det trykket er som regel i størrelsesorden Pa. Spredning skjer da umiddelbart nedstrøms i systemet. Er branncellen lengst ut i systemet så skjer det til den branncelle som ligger nærmest oppstrøms. Det er meget viktig av avtrekket virker som det skal og at filter, etc. ikke går tett under brannen.

46 Balanserte anlegg Balanserte anlegg har ofte utfordringer med at de til tider går på sparebluss med veldig lave luftstrømmer og trykkdifferanser og/eller skrues av når de ikke trengs eller etter et gitt klokkeslett selv om de egentlig trengs. Det medfører at man til tider har nesten helt trykkløse anlegg hvor man veldig enkelt kan få (brann- og) røykspredning via kanalnettet med mindre man prosjekterer inn styringer med oppgiring ved detektert brann, osv. Bruk av gjenvinnere og filter, samt liten luftutveksling (og derved også lite trykk og strøm i kanalene) utgjør faktorer som kan gjøre at man kan få røyk (og/eller brann-) spredning mellom brannceller via kanalnettet ved en brann.

47 Selv når balanserte anlegg går ved en brann så kan det oppstå problemer. Varmegjenvinnere kan som nevnt gi røyksmitte fra fratrekk til tilluft. Filter kan tettes av sot som igjen kan føre til at anlegget stopper / blir tilnærmet trykkløst, osv. Det er derfor behov for by-pass forbi filter og gjenvinnere og liknende samt å kontrollere at man får korrekte trykkdifferanser i anlegget slik at man unngår spredning via kanalnettet. Som regel så må man benytte en temperaturtålig branngassvifte med nødvendig kapasitet. Et alternativ til det kan være å benytte brannspjeld.

48 Trykktap over filter eksempel Sot ca 1,6 g/cm 3, melis ca 0,8 g/cm 3. Dvs 1 kg melis omtrent lik 2 kg sot. Men det var mye svinn i testene og man kommer fort opp i mange kg sot.

49 Vifter i drift generelle krav Ventilasjonsrommet trenger å være en egen branncelle. Vifter må tåle den dimensjonerende temperaturen (vanlige vifter tåler ca 70 o C men har ofte termiske sikringer som stenger av aggregatet ved enda lavere temperaturer). Strømforsyningen trenger å være sikret. Man trenger å ha et deteksjonssystem og bypass forbi filter og varmegjenvinnere. Brannisolering av fraluftskanaler (for strømmende varme branngasser) og tilluftskanaler (ikke strømmende varme branngasser).

50 Vifter i drift by-pass Man må dimensjonere vifter, kanaler, etc. for drift ved beregnet temperatur. Man må sikre strømforsyning i 30/60 min. Systemet må enten alltid være i drift eller automatisk starte ved brannalarm. VAV spjeld kan måtte overstyres.

51 Avtrekksvifte som skal være i drift (trekk ut) under brann krever forbikobling av luftfilter, gjenvinningssystem o.l. som kan antenne eller svikte/tette seg ved brann. På grunn av energisparing eller tilfeldige årsaker er ventilasjonsanlegg periodevis ikke i drift. Det må inngå løsninger for å aktivere systemet ved brann. Komponenter og system i automatikk skal ha feilsikker funksjon. Dvs svikt skal medføre aktivering som ved brann. Uansett må alle spjeld, vifter og kritiske komponenter som forutsettes aktivert ved brann, funksjonstestes og logges minst hver 6. måned.

52 Trekk ut strategi i bygget vil ikke lett kombineres med spjeld i inntak, men det forutsettes at røyk som tas inn uten spjeld da blir transportert ut via systemet. Plassering iht EN for ventilasjonsanlegg skal sikre mot omluft og anses å sikre mot omluft med røyk. MERK: EN gjelder inntak og avkast. Luftinntak og luftavkast Luftinntak og avkast må plasseres slik at røyk ved brann ikke går ut i luftavkast og trekkes inn i luftinntak, dvs omluft. Inntak plasseres slik at sannsynlighet for å ta inn røyk fra andre bygg eller andre brannseksjoner blir minimal. Røykdetektorstyrt røykspjeld skal benyttes i luftinntak kanal etter vifte hvis horisontalavstand til avkast <1 m på tak eller på yttervegg eller vertikal avstand i yttervegg er <2,5 m. Ved felles inntak må hvert system ha røykspjeld.

53 Varm røyk og branngasser dras gjennom avtrekket Hva er temperatur på avtrekkskanal fra rom til aggregat? Hva skjer med filter?

54 Temperaturtålighet røykvifte Røykvifte skal kunne motstå den temperatur den kan bli utsatt for i minst 60 min etter brannstart og gjelder for driftsvarm vifte med minimum 1 time drift ved omgivelsestemperatur på 20 o C uten avkjøling fra vind eller regn. Ytelsen/funksjonskravet skal dokumenteres av produsent. Temperaturen ved røykvifte fastlegges utfra en blandingstemperatur hvor det benyttes 945 o C (EI60, 842 o C bør kunne brukes for EI30) for brannrom og 20 o C for øvrige rom, men minimum 100 o C som blandingstemperatur (utelukker vanlig vifte).

55 Brannrommet bestemmes normalt som branncellen med størst volumstrøm ved anlegg med variabel volumstrøm anvendes den maksimale volumstrøm. Varmetap i kanalsystemet, trykkstigning i brannrommet og tetthetsvariasjoner for varm røyk innregnes ikke i denne forenklede beregningsmetoden. For beregning av maksimal røyktemperatur brukes maksimal volumstrøm i brannrom og for andre rom samtidighetsfaktor 0,2 for volumstrømforskjellen mellom minimum og maksimal volumstrøm uten innregning av øvrige samtidighetsfaktorer.

56 Eksempel på temperaturberegning: 6 leiligheter hver med 126/354 m 3 /h innluft og 54 m 3 /h avtrekk i baderom og 72/300 m 3 /h i kjøkkenavtrekk (grunn/forsert). Temperaturen som røykvifte må motstå i 60 min: Brannrom 354 m 3 /h med røyk 945 o C. Øvrige: (126 m 3 /h + ( m 3 /h) x 0, m 3 /h + 72 m 3 /h + ( m 3 /h) x 0,2 = 343,2 m 3 /h med luft 20 o C. x 5 leiligheter = m 3 /h med luft 20 o C. Samlet temperatur: (354 m 3 /h x 945 o C m 3 /h x 20 o C) / (354 m 3 /h m 3 /h) = 178 o C. Samme prinsipper kan brukes for beregning av behovet for brannisolering.

57 Temperturtålighet røykvifte Største branncelles andel av den totale avtrekksmengden Inntil 30 % Temperaturtålighet til røykvifte 300 o C 30 % - 40 % 400 o C 40 % - 60 % 600 o C Mer enn 60 % Må velge spjeld

58 Man kan beregne blandingstemperaturer for så å oversette resultatene til brannisoleringsbehov

59 Vifter i drift konverterte anlegg Ved brann by-passes den normale viften og en spesiell brannvifte aktiveres. Dette kalles iblant et konvertert anlegg da FT blir til FF. Man må imidlertid vurdere undertrykk og tilluft. Alle kanaler må normalt brannisoleres. METODEN ANBEFALES IKKE!

60 Vifter i drift - konvertert

61 Hybridventilasjon

62 Hybridanlegg Hybridanlegg har som regel den problemstillingen at de i stor grad baserer seg på å i stor grad tillate fri luftspredning (og brann- og røykspredning) i bygninger hvor en vifte bidrar ved behov. Dersom man velger å etablere slike anlegg uten spesielle branntekniske vurderinger så må det påregnes omfattende røyk (og brann-) spredning ved en brann som følge av de "åpne" løsninger som en slik løsning baserer seg på. Slike anlegg krever derfor som regel bruk av røykdetektorstyrte brannspjeld siden man i liten grad benytter kanalnett.

63 Sprinkling Sprinkling kan påvirke branncelleoppdeling og brannmotstandskrav til skiller. Sprinkling fører til at noen brannsikkerhets strategier kan nedgradere designbrann som påkjenner ventilasjonsanlegg. F eks kan ventilasjonsanlegg dimensjoneres til å ventilere ut røyk ved relativt lav temperatur, dvs utføres enklere samordnet av RIBr og RIV.

64 64 «Fra skal brannisolering av kanaler dokumenteres i henhold til NS-EN ; Duct.»

65 NS EN , Duct En er en test for å verifisere at kanaler klarer brannmotstanden til brannskiller de skal stå i, ved å motstå standard testbrann utenifra og innenifra. Kanalene skal håndtere brannrøyk som kommer inn i kanalnett i ventilasjonsanlegg med trykkdifferanser som i normal drift.

66 Konsekvens Med mindre man gjør beregninger må hele avtrekk normalt isoleres der det kreves brannisolasjon, samt at kravet til nødvendig isolasjonstykkelse øker i forhold til dagens praksis. Vi snakker eksempelvis for sirkulære kanaler om mm for EI30 konstruksjoner og mm for EI60, avhengig av type mineralull. Selve gjennomføringen vil også bli mer kompleks, med egne løsninger for innfesting i vegg/dekke. Tilluft trenger ikke like lange lengder (5-6 x D med tynnere isolasjon). 66

67 Oppheng Kanaler og ventilasjonsutstyr mv. må være festet slik at de ikke faller ned og bidrar til økt fare for brann- og røykspredning.

68 Tradisjonell løsning 2.0 m 1.0 m 1.0 m

69 NT FIRE 034

70 70

71 71

72 72

73 Man kan også beregne blandingstemperaturer for så å oversette resultatene til brannisoleringsbehov (ellers så bruker man bare tabellene direkte)

74 Husk også utførelsen

75 Takk for meg Stefan Andersson Følg meg gjerne på Linkedin og følg HSH (Facebook og Linkedin) og HSH branningeniørutdanning (Facebook).

Brannsikring av ventilasjon. Av Håkon Winterseth, Faglig leder, Firesafe

Brannsikring av ventilasjon. Av Håkon Winterseth, Faglig leder, Firesafe Brannsikring av ventilasjon Av Håkon Winterseth, Faglig leder, Firesafe Hva skal vi snakke om? BV Nett historien hva gjelder? Hvor viktig er dette - hvorfor dette nå har blitt en utfordring? Noen eksempler

Detaljer

Brannsikker ventilasjon Endringer fra 2014

Brannsikker ventilasjon Endringer fra 2014 Brannsikker ventilasjon Endringer fra 2014 1 Detaljprosjektering: Kanalgjennomføring og brannisolasjon Innhold - Hvorfor skjer det egentlig endringer nå - Overgangsordning - Trekk ut strategi, Avtrekkskanal

Detaljer

TEK10 med veiledning Røykkontroll og røykventilasjon -ventilasjonsanlegg. TROND S. ANDERSEN Brannvernkonferansen 2014

TEK10 med veiledning Røykkontroll og røykventilasjon -ventilasjonsanlegg. TROND S. ANDERSEN Brannvernkonferansen 2014 TEK med veiledning Røykkontroll og røykventilasjon -ventilasjonsanlegg TROND S ANDERSEN Brannvernkonferansen 4 Mye å tenke på Temaer > Prosjektering og ansvar > TEK med veiledning røykkontroll og røykventilasjon

Detaljer

TEK17 FORSLAG TIL ENDRINGER Tekniske installasjoner

TEK17 FORSLAG TIL ENDRINGER Tekniske installasjoner TEK17 FORSLAG TIL ENDRINGER Tekniske installasjoner 25. MARS 2015 Roar Fogstad TEK 10 11-10. Tekniske installasjoner (1) Tekniske installasjoner skal prosjekteres og utføres slik at installasjonen ikke

Detaljer

Sturla Ingebrigtsen. En partner å regne med!

Sturla Ingebrigtsen. En partner å regne med! En partner å regne med! Fabrikk i Brandbu på Hadeland Sturla Ingebrigtsen Våre produkter Jethetter, takhatter Fortrengningsventiler Brannspjeld Spjeld, VAV Avtrekksventiler Ytterveggsrister, overstrømningsrister

Detaljer

Røyk- og brannspredning i ventilasjonsanlegg

Røyk- og brannspredning i ventilasjonsanlegg - et sikkert valg! Brannsikring av ventilasjonsanlegg - gamle vaner holder ikke dagens krav - Sturla Ingebrigtsen Røyk- og brannspredning i ventilasjonsanlegg Hvordan sikrer vi ventilasjonskanaler i dag

Detaljer

Brann og røykspredning på grunn av utettheter mellom kanal og bygningsdel

Brann og røykspredning på grunn av utettheter mellom kanal og bygningsdel 4 Tekniske installasjoner Tilfredsstillende sikkerhet i en bygning er betinget av at sentrale tekniske installasjoner opprettholder sin funksjon og brannmotstandsevne under hele eller deler av brannforløpet.

Detaljer

NYE KRAV TIL BRANNISOLERING AV VENTILASJONSSYSTEMER

NYE KRAV TIL BRANNISOLERING AV VENTILASJONSSYSTEMER NYE KRAV TIL BRANNISOLERING AV VENTILASJONSSYSTEMER 1 Innhold - HVORFOR? - GAMMELT OG NYTT - OVERGANGEN - NY PROSJEKTERING - VENTILASJON I DRIFT UNDER BRANN - PRAKTISK LØSNING FRA GLAVA 2 Hvorfor skjer

Detaljer

Geir Jensen COWI. Midt-Norsk Forum for Brannsikkerhet 6 Juni 2012 BVN Veileder for brannsikker ventilering. Trondheim 7991 km

Geir Jensen COWI. Midt-Norsk Forum for Brannsikkerhet 6 Juni 2012 BVN Veileder for brannsikker ventilering. Trondheim 7991 km BVN Veileder for brannsikker ventilering Trondheim 7991 km Geir Jensen COWI 1 BV Nett (BVN) Veileder for brannsikker ventilering Utarbeidet av brann og ventilasjonsmiljøene i et bredt nettverk. Finansielt

Detaljer

BRANNTEKNISK VURDERING AV ISO-DUCT KANALER FOR 2010-03-26 nr 489: Forskrift om tekniske krav til byggverk TEK 2010

BRANNTEKNISK VURDERING AV ISO-DUCT KANALER FOR 2010-03-26 nr 489: Forskrift om tekniske krav til byggverk TEK 2010 BRANNTEKNISK VURDERING AV ISO-DUCT KANALER FOR 2010-03-26 nr 489: Forskrift om tekniske krav til byggverk TEK 2010 1. INNLEDNING Det eksisterer en egen standard for denne type kanaler. Denne ble implementert

Detaljer

på brannseksjoner presentasjonen

på brannseksjoner presentasjonen Skriv TEK 10 inn tittel Brannceller og på brannseksjoner presentasjonen Morten Jonas Davidsson, Ameln 5. september 10.10.12 2012 Skriv inn tittel på presentasjonen FORSKRIFT Gir overordnet funksjonskrav

Detaljer

Våtromsplater. Isolitt Spydeberg og Stjørdal GLAVA A/S

Våtromsplater. Isolitt Spydeberg og Stjørdal GLAVA A/S Glassull Askim Glassull Stjørdal Våtromsplater Isolitt Spydeberg og Stjørdal GLAVA A/S Glavas samarbeidspartner på cellegummiisolasjon er Armacell Gmbh som produserer isolasjon over hele verden. De har

Detaljer

TROX Auranor. Vi har fokus på Brannsikring. Valg av brannsikringsstrategi og konsekvens for ventilasjonsanlegget.

TROX Auranor. Vi har fokus på Brannsikring. Valg av brannsikringsstrategi og konsekvens for ventilasjonsanlegget. TROX Auranor Valg av brannsikringsstrategi og konsekvens for ventilasjonsanlegget. De fleste brannskiller prosjekteres og utføres ulovlig! Vi har fokus på Brannsikring Brannsikringsstrategi Når man velger

Detaljer

En praktikers jordnære tilnærming.

En praktikers jordnære tilnærming. Gjennomføring av ventilasjonskanaler i branncellebegrensende konstruksjoner. En praktikers jordnære tilnærming. Håkon Winterseth Lover & Regler - oppbygging Lover og Forskrifter Er juridisk bindende MÅ

Detaljer

11-7. Brannseksjoner

11-7. Brannseksjoner 11-7. Brannseksjoner Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.02.2016 11-7. Brannseksjoner (1) Byggverk skal deles opp i brannseksjoner slik at brann innen en brannseksjon ikke gir urimelig store

Detaljer

N o t a t. (anbud) Endring fra risikoklasse 6 til 5. Trafikkterminal. Ingen endring 3. etasje (fortsatt risikoklasse 4)

N o t a t. (anbud) Endring fra risikoklasse 6 til 5. Trafikkterminal. Ingen endring 3. etasje (fortsatt risikoklasse 4) PROSJEKT: G 32 KRISTIANSAND STASJON SAK : BRANNTEKNISK PROJEKTERING NOTAT NR. RIBR 01 DATO :2010-08-25 DATUM REV: 2010-08-30 Objekt: Kristiansand Stasjon Tiltakshaver: Rom Eiendom AS Oppdragsgiver: Rom

Detaljer

11-9. Materialer og produkters egenskaper ved brann

11-9. Materialer og produkters egenskaper ved brann 11-9. Materialer og produkters egenskaper ved brann Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 26.10.2015 11-9. Materialer og produkters egenskaper ved brann (1) Byggverk skal prosjekteres og utføres

Detaljer

BUKSNES SKOLE, LEKNES GID 16/1/150 VESTVÅGØY KOMMUNE

BUKSNES SKOLE, LEKNES GID 16/1/150 VESTVÅGØY KOMMUNE BUKSNES SKOLE, LEKNES GID 16/1/150 VESTVÅGØY KOMMUNE Tiltakshaver: Vestvågøy Eiendomsdrift KF Brannteknisk redegjørelse Utført av arkitekt: Espen Aursand Arkitektkontor AS Sentral godkjenning Ansvarlig

Detaljer

Veileder for brannsikker ventilering Versjon 2

Veileder for brannsikker ventilering Versjon 2 BV Nett Veileder for brannsikker ventilering Versjon 2 VERSJON 2 30 oktober 2012 1 INNLEDNING Definisjoner 2 OMFANG 3 KRAV Andre veiledere Akseptkriterier 4 FORUTSETNINGER FOR PROSJEKTERING OG UTFØRELSE

Detaljer

Bygget skal tilfredsstille de kravene som stilles til Kap 11 Sikkerhet ved brann i Forskrift om tekniske krav til byggverk 2010 (TEK10).

Bygget skal tilfredsstille de kravene som stilles til Kap 11 Sikkerhet ved brann i Forskrift om tekniske krav til byggverk 2010 (TEK10). Til: Larvik kommune, Eiendom Fra: Norconsult v Ole Petter Aasrum Dato: 2014-06-19 Branntekniske krav til kravspesifikasjon. Valmueveien Larvik kommune, Eiendom (L.k.E) Branntekniske momenter som bør med

Detaljer

Veiledning om tekniske krav til byggverk 11-14. Rømningsvei

Veiledning om tekniske krav til byggverk 11-14. Rømningsvei 11-14. Rømningsvei Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 03.11.2015 11-14. Rømningsvei (1) Rømningsvei skal på oversiktlig og lettfattelig måte føre til sikkert sted. Den skal ha tilstrekkelig bredde

Detaljer

Notat 01 - Overordnet Brannsikkerhetsstrategi

Notat 01 - Overordnet Brannsikkerhetsstrategi Notat 01 - Overordnet Brannsikkerhetsstrategi Oppdragsnavn: Frognerhagen Dato: 19.11.2013 Oppdragsnr.: 13004 Rev. dato: 30.03.2014 Oppdragsgiver: Reiulf Ramstad Arkitekter AS Rev.nr.: 03 Utarbeidet av:

Detaljer

Vifter Ventilasjonsaggregater Luftfordelingsutstyr Røyk- og brannventilasjon Punktavsug Boligventilasjon. Brannsikring. av ventilasjonssystemer

Vifter Ventilasjonsaggregater Luftfordelingsutstyr Røyk- og brannventilasjon Punktavsug Boligventilasjon. Brannsikring. av ventilasjonssystemer Vifter Ventilasjonsaggregater Luftfordelingsutstyr Røyk- og brannventilasjon Punktavsug Boligventilasjon Brannsikring av ventilasjonssystemer 2 Plan- og Bygningsloven Plan- og bygningsloven Gjennom Plan-

Detaljer

Glassrådgiver 2012-13

Glassrådgiver 2012-13 Glassrådgiver 2012-13 Brann Regelverk og klasser Martin Borg 13/2-13 Agenda Byggereglene Risikoklasser Brannklasser krav til bygg Brannklasser klassifisering av konstruksjoner Sertifisering/dokumentasjon

Detaljer

Utførelsen plankekjøringen og fallgrubene. Olav Pettersen Skanska Norge AS

Utførelsen plankekjøringen og fallgrubene. Olav Pettersen Skanska Norge AS Utførelsen plankekjøringen og fallgrubene Olav Pettersen Skanska Norge AS Entreprenørens utfordringer TEK10 11-10Tekniske installasjoner (1) Tekniske installasjoner skal prosjekteres og utføres slik at

Detaljer

Vurdering Brannkonsept

Vurdering Brannkonsept Vurdering Brannkonsept Prosjekt: Tinnheiveien 17, Kirke Prosjektnr.: 2013012 Oppdragsgiver: Hellige Demetrios av Thessaloniki Dato Dokument Beskrivelse Utført Kontroll 18.09.13 Brannkonsept Harry Valdal

Detaljer

:1 Luftkvalitet og ventilasjonsanlegg. :10 Innledning

:1 Luftkvalitet og ventilasjonsanlegg. :10 Innledning :1 Luftkvalitet og ventilasjonsanlegg :10 Innledning Kravene til luftkvalitet og ventilasjonsanlegg har til hensikt å skape et godt inneklima og bidra til god energiøkonomi. :11 Definisjoner Avtrekksluft

Detaljer

Utførelsen plankekjøringen og fallgrubene

Utførelsen plankekjøringen og fallgrubene Utførelsen plankekjøringen og fallgrubene Olav Pettersen Skanska Norge AS Entreprenørens utfordringer TEK10 11-10Tekniske installasjoner (1) Tekniske installasjoner skal prosjekteres og utføres slik at

Detaljer

1 RISIKOKLASSE OG BRANNKLASSE 2 OPPSUMMERING AV BRANNKRAV

1 RISIKOKLASSE OG BRANNKLASSE 2 OPPSUMMERING AV BRANNKRAV SIDE 2/7 1 RISIKOKLASSE OG BRANNKLASSE Risikoklasse 3 for skole. Risikoklasse 2 for kontor, lager og tekniske rom. Skolen defineres i brannklasse 1 som følge av 1 tellende etasje. 2 OPPSUMMERING AV BRANNKRAV

Detaljer

Bare problemer. En innledning om. Trykksetting trapperom. Geir Jensen COWI AS

Bare problemer. En innledning om. Trykksetting trapperom. Geir Jensen COWI AS Bare problemer En innledning om Geir Jensen COWI AS 1 Slik er trykksetting ment å fungere Ved røykutvikling i en branncelle skal trappen forbli røykfri for alle som evakuerer. Systemet fungerer med trykksettingsvifte

Detaljer

røykventilasjon Siviling. Geir Drangsholt TekØk AS C:\My documents\pro\2006-0050\forskrifter.ppt Side 1 Trondheim bydrift juni 2006

røykventilasjon Siviling. Geir Drangsholt TekØk AS C:\My documents\pro\2006-0050\forskrifter.ppt Side 1 Trondheim bydrift juni 2006 Detaljprosjektering av røykventilasjon Siviling. Geir Drangsholt C:\My documents\pro\2006-0050\forskrifter.ppt Side 1 Røykventilasjon Røykventilasjon er et tiltak for å øke tilgjengelig rømningstid i bygninger

Detaljer

LYNGEN OMSORGSSENTER LYNGEN KOMMUNE. Tiltakshaver: Lyngen kommune. Brannteknisk redegjørelse i forbindelse med søknad om rammetillatelse

LYNGEN OMSORGSSENTER LYNGEN KOMMUNE. Tiltakshaver: Lyngen kommune. Brannteknisk redegjørelse i forbindelse med søknad om rammetillatelse Michael Blümlein Edvard Griegsvei 8, 1410 Kolbotn Rådgiver i byggesaker - spesielt brannteknikk Telefon: 66 80 03 60, Fax: 66 80 24 84 Mobil: 909 23 814 micblum@online.no Organisasjonsnr. 976.942.361MVA

Detaljer

Vifter Ventilasjonsaggregater Luftfordelingsutstyr Røyk- og brannventilasjon Punktavsug Boligventilasjon. Brannsikring. av ventilasjonssystemer

Vifter Ventilasjonsaggregater Luftfordelingsutstyr Røyk- og brannventilasjon Punktavsug Boligventilasjon. Brannsikring. av ventilasjonssystemer Vifter Ventilasjonsaggregater Luftfordelingsutstyr Røyk- og brannventilasjon Punktavsug Boligventilasjon Brannsikring av ventilasjonssystemer 2 Plan- og Bygningsloven Plan- og Bygningsloven Gjennom Plan-

Detaljer

Brannteknisk prosjektering og rådgivning

Brannteknisk prosjektering og rådgivning Brannteknisk prosjektering og rådgivning Harald Landrø Hvorfor brannteknisk prosjektering? Verne LIV Verne MILJØ Verne VERDIER 1 Ønsket prosess Brannrådgiver i en aktiv rolle Tidlig inn i prosjektet Løpende

Detaljer

Prisliste ISOLASJON STÅLPROFIL. En god samarbeidspartner innen BLIKK OG VENTILASJON. Januar 2015

Prisliste ISOLASJON STÅLPROFIL. En god samarbeidspartner innen BLIKK OG VENTILASJON. Januar 2015 Januar 2015 STÅLPROFIL En god samarbeidspartner innen BLIKK OG VENTILASJON STÅLPROFIL AS - Industriveien 9-3174 Revetal - Postboks 48, 3164 REVETAL Telefon: 33 06 53 00, Telefax 33 06 53 09 www.staalprofil.no

Detaljer

OSLO LUFTHAVN AS. Utvidelse non-schengen pir øst Brannkonsept

OSLO LUFTHAVN AS. Utvidelse non-schengen pir øst Brannkonsept Prosjekttittel: Tittel: OSLO LUFTHAVN AS Utvidelse non-schengen pir øst Brannkonsept B03 17.11.14 For anbud HSA LHO HSA B02 05.11.14 FOR TFK HSA LHO HSA B01 25.04.14 For informasjon/kommentering OSL og

Detaljer

11-6. Tiltak mot brannspredning mellom byggverk

11-6. Tiltak mot brannspredning mellom byggverk 11-6. Tiltak mot brannspredning mellom byggverk Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.07.2015 11-6. Tiltak mot brannspredning mellom byggverk (1) Brannspredning mellom byggverk skal forebygges

Detaljer

Brannteknisk rådgivning og prosjektering. Harald Landrø

Brannteknisk rådgivning og prosjektering. Harald Landrø Brannteknisk rådgivning og prosjektering Harald Landrø Hvorfor brannteknisk prosjektering? Verne LIV Verne MILJØ Verne VERDIER Ønsket prosess Brannrådgiver i en aktiv rolle Tidlig inn i prosjektet

Detaljer

4 Rømningsvei. Utforming av rømningsvei

4 Rømningsvei. Utforming av rømningsvei 4 Rømningsvei Rømning kan deles i følgende tre faser : Forflytning innen branncellen det rømmes fra. Denne forflytningen er ikke en del av rømningsveien Forflytning i korridor Forflytning i trapperom til

Detaljer

Maridalsveien 205. Brannteknisk kontroll

Maridalsveien 205. Brannteknisk kontroll Maridalsveien 205 Brannteknisk kontroll 1 BAKGRUNN FOR KONTROLL SWECO Norge as, avdeling Brann & Sikkerhet, er engasjert for å bistå med brannteknisk rådgivning i forbindelse med hovedombygging i Maridalsveien

Detaljer

Brannteknisk rådgivning og prosjektering. Harald Landrø

Brannteknisk rådgivning og prosjektering. Harald Landrø Brannteknisk rådgivning og prosjektering Harald Landrø Hvorfor brannteknisk prosjektering? Verne LIV Verne MILJØ Verne VERDIER Ønsket prosess Brannrådgiver i en aktiv rolle Tidlig inn i prosjektet

Detaljer

HVORDAN FØLGE OPP TILSYN FRA BRANNVESENET FRA TILSYNSRAPPORT TIL RIKTIG ARBEIDSVERKTØY

HVORDAN FØLGE OPP TILSYN FRA BRANNVESENET FRA TILSYNSRAPPORT TIL RIKTIG ARBEIDSVERKTØY HVORDAN FØLGE OPP TILSYN FRA BRANNVESENET FRA TILSYNSRAPPORT TIL RIKTIG ARBEIDSVERKTØY VI SER NÆRMERE PÅ Brannvesenets rolle tilsynsmyndighet Krav til bestående byggverk. Brannobjekt eller særskilt brannobjekt?

Detaljer

Beskrivelse av hvilke Funksjonskrav med tilhørende ytelsesnivå som Veiledningen til Teknisk forskrift beskriver for Festningsåsen barnehage rev a

Beskrivelse av hvilke Funksjonskrav med tilhørende ytelsesnivå som Veiledningen til Teknisk forskrift beskriver for Festningsåsen barnehage rev a Notat Prosjekt: Festningsåsen barnehag Utarbeidet av: Sak: Brannteknisk notat Geir Drangsholt Gradering: Internt Oppdragsnr.: 20130088 Dato: 12.12.2013 Åsvangveien 38 N7048 TRONDHEIM Tlf.: +47 73 94 48

Detaljer

Byggeforskriftene. Byggesaksforskrift SAK10 Byggteknisk forskrift TEK10. Vidar Stenstad STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT

Byggeforskriftene. Byggesaksforskrift SAK10 Byggteknisk forskrift TEK10. Vidar Stenstad STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Byggeforskriftene Byggesaksforskrift SAK10 Byggteknisk forskrift TEK10 Vidar Stenstad STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Kursdagene Trondheim 2011 Temaer Arbeidsoppgaver og ansvar Fra strategi (konsept) til

Detaljer

Brannteknisk rådgivning og prosjektering. Harald Landrø

Brannteknisk rådgivning og prosjektering. Harald Landrø Brannteknisk rådgivning og prosjektering Harald Landrø Hvorfor brannteknisk prosjektering? Verne LIV Verne MILJØ Verne VERDIER Riktig prosess Brannrådgiver i en aktiv rolle Tidlig inn i prosjektet

Detaljer

CONLIT brannsikring av ventilasjonskanaler

CONLIT brannsikring av ventilasjonskanaler CONLIT brannsikring av ventilasjonskanaler Kanaler skal i sin helhet ha brannmotstand som de brannskiller de føres gjennom, hvis det ikke er spjeld med lik motstand i skillet. Kanaler med brannmotstand

Detaljer

STENSBERGGATA STUDENTHUS

STENSBERGGATA STUDENTHUS Side 1 av 7 SIO EIENDOM AS STENSBERGGATA STUDENTHUS FORTETNING Stensberggaten 13 0131 OSLO VVS ARBEIDER DEL 2 - VENTILASJON Juni 2012 Side 2 av 7 INNHOLD Ytelsesbeskrivelse VVS tekniske arbeider Del 1

Detaljer

BRANNKONSEPT 2015 Brann og Ventilasjon

BRANNKONSEPT 2015 Brann og Ventilasjon BRANNKONSEPT 2015 Brann og Ventilasjon Kort om Ventistål Eid av Brødrene Dahl, et selskap i Saint Gobain gruppen. Søster-selskap av Bevegoi Sverige og Ølandi Danmark Raskest voksende ventilasjonsgrossist

Detaljer

Erfaringer fra tilsyn i Oslo Tilsyn erfaringer, tiltak ved avvik. Erfaringer fra tilsyn i Oslo

Erfaringer fra tilsyn i Oslo Tilsyn erfaringer, tiltak ved avvik. Erfaringer fra tilsyn i Oslo Erfaringer fra tilsyn i Oslo Tilsyn erfaringer, tiltak ved avvik. Erfaringer fra tilsyn i Oslo Kurs Brannsikring av bygg 05.05.2010 Merete Ann Thune, PBE 1 En tilsynsarbeider 2 Hva møter oss av kvalitet?

Detaljer

7-28 Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskap

7-28 Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskap 7-28 Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskap Når en brann oppstår, er det viktig at forholdene i og rundt bygningen er lagt til rette for at brannvesenet skal kunne utføre effektiv rednings- og

Detaljer

26.03.06. Oppsummering fra BFO, kommentarer til TEK/REN

26.03.06. Oppsummering fra BFO, kommentarer til TEK/REN Oppsummering fra BFO, kommentarer til TEK/REN 2 Vanens makt Det siste en fisk er tilbøyelig til å oppdage, er vannet den svømmer i Vannet er så fundamentalt for fiskens livsmåte at det ikke blir satt spørsmålstegn

Detaljer

4.2 Brannbeskyttelse

4.2 Brannbeskyttelse Brannbeskyttelse .1 Begreper Følgende avsnitt viser bl.a. vanlige begreper iht. Byggeforskriften, nye Euroklasser samt gipsplatens brannbeskyttende egenskaper. Utover dette se respektive konstruksjoners

Detaljer

Systemvalg. Elektrisk baserte. Systemer, produkter,overvåking. Foredragsholder: Daglig leder Nortek security & Technology AS, Øyvin Sylte

Systemvalg. Elektrisk baserte. Systemer, produkter,overvåking. Foredragsholder: Daglig leder Nortek security & Technology AS, Øyvin Sylte Systemvalg Elektrisk baserte Systemer, produkter,overvåking Foredragsholder: Daglig leder Nortek security & Technology AS, Øyvin Sylte Security & Technology VALG AV ARMATURER OG SYSTEMER DESENTRALISERTE

Detaljer

LYTT TIL GLAVA BRANNISOLERING AV VENTILASJONSKANALER VIKTIG MELDING BRUK APPEN!

LYTT TIL GLAVA BRANNISOLERING AV VENTILASJONSKANALER VIKTIG MELDING BRUK APPEN! BRANNISOLERING AV VENTILASJONSKANALER Montasjeanvisning for ULTIMATE U Protect testet etter NS-EN 1366-1 for passiv brannbeskyttelse av kanaler. VIKTIG MELDING LYTT TIL GLAVA FRA 01.01.2014 ER DET NYE

Detaljer

OSL Utvidelse sentrallager, adm.-bygget. Brannteknisk notat

OSL Utvidelse sentrallager, adm.-bygget. Brannteknisk notat Prosjekttittel: OSL Utvidelse sentrallager, adm.-bygget Tittel: Brannteknisk notat B02 13.02.13 Forberedt for 2. etasje. Rømning via vindu JUT OYBR JUT B01 25.01.13 Til forprosjekt JUT OYBR JUT Revisjon

Detaljer

1/3. Det ble utført en befaring den 24.03.2011 av OPAK AS v/ Anthony S. Johansen

1/3. Det ble utført en befaring den 24.03.2011 av OPAK AS v/ Anthony S. Johansen Prosjekt Oslo/400053.1 13 1/3 120348-1 VIBES GATE 16 DATO: 03.05.2011 NOTAT: BRANNTEKNISK VURDERING MED TILTAKSPLAN OPAK AS er engasjert av borettslaget Vibes gate 16 for å utarbeide en brannteknisk vurdering

Detaljer

11-17. Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskap

11-17. Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskap 11-17. Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskap Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 22.11.2015 11-17. Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskap (1) Byggverk skal plasseres og utformes

Detaljer

Beskrivelse av oppdraget:

Beskrivelse av oppdraget: Beskrivelse av oppdraget: BrannSafe AS har fått i oppdrag å forestå brannteknisk prosjektering utført under ansvarsrett iht. pbl/sak10. Det er krav om uavhengig kontroll av prosjektering (KPR). Tiltaket

Detaljer

Veiledning om tekniske krav til byggverk. 11-8. Brannceller

Veiledning om tekniske krav til byggverk. 11-8. Brannceller 11-8. Brannceller Lastet ned fra Statens bygningstekniske etat 21.09.2011 11-8. Brannceller (1) Byggverk skal deles opp i brannceller på en hensiktsmessig måte. Områder med ulik risiko for liv og helse

Detaljer

Nettstasjon I bygg branntekniske krav

Nettstasjon I bygg branntekniske krav NR 6038 VER 4 / 2012 Nettstasjon I bygg branntekniske krav Innhold Referanser: 1 1. Innledning 2 2. Brannkrav for nettstasjon i bygg 2 3. Forskriftskrav 6 3.1. Forskrift om elektriske forsyningsanlegg

Detaljer

Nye forskrifter, strengere krav?

Nye forskrifter, strengere krav? Grønt eller rødt lys for grønne bygg? Nye forskrifter, strengere krav? TROND S. ANDERSEN 28.04.2015, Brannvernkonferansen, Gardermoen Funksjonsbaserte regler > Muliggjør innovativ utforming av byggverk

Detaljer

Brannsikkerhet i bygninger 15 Prosjektpresentasjon Arena Thor Heyerdahl Videregående Skole. Oslo 6. mai 2010 Audun Borg

Brannsikkerhet i bygninger 15 Prosjektpresentasjon Arena Thor Heyerdahl Videregående Skole. Oslo 6. mai 2010 Audun Borg Brannsikkerhet i bygninger 15 Prosjektpresentasjon Arena Thor Heyerdahl Videregående Skole Oslo 6. mai 2010 Audun Borg 1 Sammendrag Informasjon om bygget Risikoklasse, brannklasse etc. Brannstrategi Risikoanalyse

Detaljer

11-13. Utgang fra branncelle

11-13. Utgang fra branncelle 11-13. Utgang fra branncelle Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 11.10.2015 11-13. Utgang fra branncelle (1) Fra branncelle skal det minst være én utgang til sikkert sted, eller utganger til to

Detaljer

BMB Prosjekteringsanvisning: Mur og betong i bygningsmessig brannvern Siv.ing. Bjørn Vik BA8 Rådgivende Ingeniører AS / BMB

BMB Prosjekteringsanvisning: Mur og betong i bygningsmessig brannvern Siv.ing. Bjørn Vik BA8 Rådgivende Ingeniører AS / BMB BMB Prosjekteringsanvisning: Mur og betong i bygningsmessig brannvern Siv.ing. Bjørn Vik BA8 Rådgivende Ingeniører AS / BMB BRANNEN Bybrannen utganspunkt for plan- og bygningslovgivningen Hvorfor blir

Detaljer

MASTEROPPGAVE. Telefon: 22 45 20 00

MASTEROPPGAVE. Telefon: 22 45 20 00 OPPGAVE NR. TILGJENGELIGHET ÅPEN Telefon: 22 45 20 00 Institutt for Bygg- og energiteknikk Postadresse: Postboks 4 St. Olavs plass, 0130 Oslo Besøksadresse: Pilestredet 35, Oslo MASTEROPPGAVE MASTEROPPGAVENS

Detaljer

TRIMVEIEN 6 OSLO. Brannteknisk hovedutforming. B 22.2.2012 Krav til overflater/kledning kjøkken/avstillingsbryter JG ØM ØM

TRIMVEIEN 6 OSLO. Brannteknisk hovedutforming. B 22.2.2012 Krav til overflater/kledning kjøkken/avstillingsbryter JG ØM ØM TRIMVEIEN 6 OSLO Brannteknisk hovedutforming C 9.3.2012 TILBUDSUNDERLAG JG ØM ØM B 22.2.2012 Krav til overflater/kledning kjøkken/avstillingsbryter JG ØM ØM A 15.2.2012 Brannteknisk hovedutforming - prosjektutviklingsfase

Detaljer

Veiledning om tekniske krav til byggverk 11-8. Brannceller

Veiledning om tekniske krav til byggverk 11-8. Brannceller 11-8. Brannceller Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 02.10.2015 11-8. Brannceller (1) Byggverk skal deles opp i brannceller på en hensiktsmessig måte. Områder med ulik risiko for liv og helse

Detaljer

Ansvar for brannteknisk detaljprosjektering

Ansvar for brannteknisk detaljprosjektering Ansvar for brannteknisk detaljprosjektering Hvem gjør hva? De viktige grensesnittene RIFs veileder Ari Soilammi Utviklingssjef RIF Ari s mini-cv: 20 år i byggebransjen: Siv ing, utdannet ved UMIST, UK

Detaljer

Ventilasjon i avløpsrenseanlegg

Ventilasjon i avløpsrenseanlegg Ventilasjon i avløpsrenseanlegg Prosjekteringskrav og dimensjoneringsprinsipper Systeminndeling Eksempler på løsninger og prosjekterfaring Vidar Olsen Asplan Viak Prosjekteringskrav og dimensjoneringsprinsipper

Detaljer

Mur og betong i bygningsmessig brannvern Siv.ing. Bjørn Vik BA8 Rådgivende Ingeniører AS / BMB

Mur og betong i bygningsmessig brannvern Siv.ing. Bjørn Vik BA8 Rådgivende Ingeniører AS / BMB Mur og betong i bygningsmessig brannvern Siv.ing. Bjørn Vik BA8 Rådgivende Ingeniører AS / BMB BRANNEN Bybrannen utganspunkt for plan- og bygningslovgivningen Hva brenner og hvorfor brenner det? KRAVENE

Detaljer

4. Rømningsvei. Utforming av rømningsvei

4. Rømningsvei. Utforming av rømningsvei 4. Rømningsvei Rømning kan deles i følgende tre faser: Forflytning innen branncellen det rømmes fra. Denne forflytningen er ikke en del av rømningsveien. Forflytning i korridor. Forflytning i trapperom

Detaljer

Status for materialbruk i bygninger med hensyn på branntekniske egenskaper

Status for materialbruk i bygninger med hensyn på branntekniske egenskaper Status for materialbruk i bygninger med hensyn på branntekniske egenskaper Bjarne Kristoffersen 1 Gjennomgang av 3 ulike temaer Bruk av brennbar isolasjon Svalgang som rømningsvei Brennbare innredninger

Detaljer

Avlsgården. Brannkonsept

Avlsgården. Brannkonsept Avlsgården Brannkonsept Brannkonsept Avlsgården Rapport nr.: Oppdragsnr.: Dato: RIBr004 97861002 27.11.2014 Rev.01: Kunde : Baroniet Rosendal Avlsgården Oppdragsinformasjon : Sweco Norge AS er engasjert

Detaljer

Brannsikkerhet i bygninger

Brannsikkerhet i bygninger Brannsikkerhet i bygninger Hva må vi tenke på, og når? Hva er arkitektens ansvar? Elin Tørlen Lønvik Senioringeniør NEAS Brannconsult AS Mars 2009 Elin Tørlen Lønvik 1 Først litt brannteori Branntrekanten

Detaljer

(10) Detaljprosjektering Skillende bygningsdeler

(10) Detaljprosjektering Skillende bygningsdeler Scandic Lerkendal Trondheim 7. januar 2015 Brannsikre bygg - riktig prosjektering (10) Detaljprosjektering Skillende bygningsdeler Grensesnitt faser og fag Tre, mur og betong Brann Fenomen Respons Scenarier

Detaljer

Branner i byggverk - hva har vi lært? Brannsikkerhet i byggverk

Branner i byggverk - hva har vi lært? Brannsikkerhet i byggverk 1 Branner i byggverk - hva har vi lært? Brannsikkerhet i byggverk Hvordan ivaretar vi som profesjon erfaringer fra prosjektering, kontroll og erfaringer fra inntrufne branner? Feil som kan oppstå når brannkonsept

Detaljer

TÅRNET BARNEHAGE. BRANNTEKNISK KONSEPT

TÅRNET BARNEHAGE. BRANNTEKNISK KONSEPT Beregnet til Byggherre, arkitekt, rådgivere, bygningsmyndighet Dokument type Rapport Konsept for sikring mot brann Revisjon 00 Dato 2012-06-14 Oppdragsnummer 1120421 TÅRNET BARNEHAGE. BRANNTEKNISK KONSEPT

Detaljer

Brannstrategi for etablering av asylmottak i andre etasje. Kuben

Brannstrategi for etablering av asylmottak i andre etasje. Kuben Brannstrategi for etablering av asylmottak i andre etasje Kuben Tromsø 15.02.2016 INNHOLDSFORTEGNELSE Innledning 4 Status 4 Grunnlag og forutsetninger 4 3.1 Ansvarsbegrensning 4 3.2 Styrende dokumenter

Detaljer

Den lille VVS. En guide for isolering av VVSinstallasjoner. Mai 2014

Den lille VVS. En guide for isolering av VVSinstallasjoner. Mai 2014 Den lille VVS En guide for isolering av VVSinstallasjoner 3 Mai 2014 Den første utgaven av «Den lille tekniske» kom ut i januar 2010. Siden den gang har brukerne av håndboken dratt nytte av både dimensjoneringstabeller

Detaljer

8-34 Ventilasjon 1 Generelle krav

8-34 Ventilasjon 1 Generelle krav 8-34 Ventilasjon 1 Generelle krav En bygning må tilføres tilstrekkelig, ren uteluft for å tynne ut de forurensningene som tilføres inneluften. Ventilasjonsanlegg må dimensjoneres og utføres slik at god

Detaljer

Produkt- byggeprosjekter. Siv.ing Geir Drangsholt

Produkt- byggeprosjekter. Siv.ing Geir Drangsholt Produkt- dokumentasjon i byggeprosjekter Hvordan skal produktdokumentasjon brukes i praksis (mhp FDV, installasjoner, passiv brannsikring) i Hvordan dokumentere fravik i byggesaken Kursdagene Brannsikre

Detaljer

Veggkonstruksjonen bar den påførte lasten i 30 minutters branneksponering uten brudd på isolasjons- og integritetskriteriene.

Veggkonstruksjonen bar den påførte lasten i 30 minutters branneksponering uten brudd på isolasjons- og integritetskriteriene. Side 2 av 6 UNDERLAGSMATERIALE Dette kapitlet beskriver en gjennomgang av prøvningsrapportene som ligger til grunn for vurderingen. De viktigste resultatene som er relevante for vurderingen gjengis her.

Detaljer

8-34 Ventilasjon. 1. Generelle krav. 2. Ventilasjon i boliger

8-34 Ventilasjon. 1. Generelle krav. 2. Ventilasjon i boliger 8-34 Ventilasjon 1. Generelle krav En bygning må tilføres tilstrekkelig mengde ren uteluft for å tynne ut de forurens-ningene som finnes i inneluften. Ventilasjonsanlegg må dimensjoneres og utføres slik

Detaljer

Trepelletsfyrte kjeler og varmluftsaggregat < 60kW

Trepelletsfyrte kjeler og varmluftsaggregat < 60kW Trepelletsfyrte kjeler og varmluftsaggregat < 60kW Generelt Kjel og brenner skal tilfredstille gjeldende krav i lavspenningsdirektivet og maskindirektivet. Oppstillingsvilkår Det må legges til rette for

Detaljer

TEK10. Utdrag fra Forskrift om tekniske krav til byggverk

TEK10. Utdrag fra Forskrift om tekniske krav til byggverk TEK10 Utdrag fra Forskrift om tekniske krav til byggverk TEK10 1-1. Formål Forskriften skal sikre at tiltak planlegges, prosjekteres og utføres ut fra hensyn til god visuell kvalitet, universell utforming

Detaljer

Brannsikkerhet i bygninger Hvilke scenario må analyseres? Hvordan velge analysemetode?

Brannsikkerhet i bygninger Hvilke scenario må analyseres? Hvordan velge analysemetode? Brannsikkerhet i bygninger Hvilke scenario må analyseres? Hvordan velge analysemetode? Oslo 10. juni 2009 Audun Borg 1 Sammendrag Brannscenario Valg av brannscenario Analyser vs. Preaksepterte metoder

Detaljer

VENTILASJON VENTILASJON

VENTILASJON VENTILASJON 32 VENTILASJON VENTILASJON Stikkordregister Blås opp en plastpose og legg den i fryseren. Etter en kort stund er posen full av dugg og vanndråper. Vannet kommer ikke ut fordi det ikke finnes ventilasjon.

Detaljer

Isolering av stålplatetak og nye EU-brannklasser

Isolering av stålplatetak og nye EU-brannklasser Isolering av stålplatetak og nye EU-brannklasser Nye EU-brannklasser og ny standard for isolasjon... Gjeldende byggeforskrift stiller krav til at all bygningsisolasjon skal kunne fremvise brannteknisk

Detaljer

OPPDRAGSLEDER. Bjarne Vangsnes OPPRETTET AV. Trygve Conradi KS: Bjarne Vangsnes

OPPDRAGSLEDER. Bjarne Vangsnes OPPRETTET AV. Trygve Conradi KS: Bjarne Vangsnes 14 OPPDRAG P-anlegg Haraldsplass OPPDRAGSNUMMER TB 2013-454 OPPDRAGSLEDER Bjarne Vangsnes OPPRETTET AV Trygve Conradi KS: Bjarne Vangsnes DATO Notat ang branntekniske løsninger som benyttes ved prosjekteringen

Detaljer

Brannsikker bygård. Problemstillinger og løsninger. Andreas Coll, Brann- og redningsetaten

Brannsikker bygård. Problemstillinger og løsninger. Andreas Coll, Brann- og redningsetaten Brannsikker bygård Problemstillinger og løsninger Andreas Coll, Brann- og redningsetaten Temaer for presentasjonen Generelt om brannårsaker, og konsekvenser av brann Brannsikkerhet i eldre murgårder Branntekniske

Detaljer

Branntekniske erfaringer fra entreprenør og grensesnitt mot rådgivere. Januar 2014 Knut-Ola Haug og Thomas Ekrem

Branntekniske erfaringer fra entreprenør og grensesnitt mot rådgivere. Januar 2014 Knut-Ola Haug og Thomas Ekrem Branntekniske erfaringer fra entreprenør og grensesnitt mot rådgivere Januar 2014 Knut-Ola Haug og Thomas Ekrem Reinertsens hovedområder Reinertsen Olje & Gas Engineering Fabrikasjon Installasjon Modifikasjon

Detaljer

Trapperom og rømningssikkerhet i boligblokker

Trapperom og rømningssikkerhet i boligblokker Trapperom og rømningssikkerhet i boligblokker Forumsmøte 5. desember 2006 Ulf Danielsen SINTEF NBL 1 2 1 Rapporter fra SINTEF NBL: Vålerenga Terrasse - Felt O3: Vurdering av sikkerhet ved brann. Rømning

Detaljer

FG-Sprinklerkonferansen 2015 TROND S. ANDERSEN

FG-Sprinklerkonferansen 2015 TROND S. ANDERSEN FG-Sprinklerkonferansen 2015 TROND S. ANDERSEN TEMA Ny godkjenningsordning, sentral godkjenning Evaluering av brann i omsorgsbolig Utredninger: - innstøping av sprinklerør - reduksjon av ytelser (ny TEK)

Detaljer

2. Tiltak for å påvirke rømningstider. Røykvarsler. Brannalarmanlegg

2. Tiltak for å påvirke rømningstider. Røykvarsler. Brannalarmanlegg 2. Tiltak for å påvirke rømningstider Tiltak som reduserer nødvendig rømningstid vil f.eks. være utstyr for deteksjon av røyk og varme, varsling av brann, informasjon før og under rømning, merking og belysning

Detaljer

Monteringsanvisning. Brannhemmende akryl. Generell produktbeskrivelse. Installasjon. Brannklassifisering - tabell. Test standarder

Monteringsanvisning. Brannhemmende akryl. Generell produktbeskrivelse. Installasjon. Brannklassifisering - tabell. Test standarder Side 1 av 5 Generell produktbeskrivelse er utviklet for å forhindre spredning av brann, gass og røyk gjennom åpninger og tekniske gjennomføringer i brannklassifiserte vegger og dekker. ekspanderer når

Detaljer

Branner i byggverk hva kan vi lære? l

Branner i byggverk hva kan vi lære? l Branner i byggverk hva kan vi lære? l Kl 1015 Sjefingeniør Anders Arnhus, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Hvorfor DSB undersøker branner:

Detaljer

Brannkonsept. AMK-sentral, Sandnessjøen Helgelandssykehuset HF UNN. 2014-06-11 / J01/ Oppdragsnr.: 5141434

Brannkonsept. AMK-sentral, Sandnessjøen Helgelandssykehuset HF UNN. 2014-06-11 / J01/ Oppdragsnr.: 5141434 Brannkonsept AMK-sentral, Sandnessjøen Helgelandssykehuset HF UNN 2014-06- / J01/ Brannkonsept Flykoordinering, UNN Tromsø Oppdragsnr.: 5103056 Dokument nr.: F001 Innhold 1 Innledning 4 2 Brannteknisk

Detaljer

VEGTRAFIKKSENTRALEN I OSLO

VEGTRAFIKKSENTRALEN I OSLO STATENS VEGVESEN VEGTRAFIKKSENTRALEN I OSLO Offentlig kontorbygg OMBYGGING/RENOVERING Totalentreprise Oslo 21-05-12 Side 1 av 15 R a p p o r t T e r m o g r a f e r i n g o g t e t t h e t s p r ø v i

Detaljer

Prosjektering av brannvarslingsog nødlysanlegg

Prosjektering av brannvarslingsog nødlysanlegg Prosjektering av brannvarslingsog nødlysanlegg TEK10 - nye krav TEK10 - nye regelverkskrav 11-12 1. juli 2010 kom det krav om installasjon av automatiske brannalarmanlegg i de fleste typer bygg beregnet

Detaljer