Aremark og Halden kommuner - Kjølen Vindpark - melding med forslag til utredningsprogram - Uttalelse

Transkript

1 Norges vassdrags- og energidirektorat Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO Miljøvernavdelingen Deres ref.: Vår ref.: 2010/ CHJ Vår dato: Aremark og Halden kommuner - Kjølen Vindpark - melding med forslag til utredningsprogram - Uttalelse Det vises til deres oversendelse datert vedrørende melding med forslag til utredningsprogram om planlegging av vindkraftverk i Halden og Aremark kommuner. Tiltakshaver er Kjølen Vindpark AS, som planlegger et vindkraftverk med inntil 65 vindturbiner. Vindkreftverket er planlagt lokalisert i tre separate planområder i de to kommunene. I tillegg er det planlagt luftlinjer mellom områdene og til Halden transformatorstasjon. Vår primære oppgave i denne sammenheng er å se til at den nasjonale miljø- og arealpolitikken blir ivaretatt. Bakgrunn og historikk Østfold er et arealmessig lite fylke med høy innbyggertetthet. Det er sterkt preget av infrastruktur og menneskelig virksomhet. Det er for tiden stor innflytting til fylket og prognosene for befolkningsutviklingen viser en fortsatt sterk vekst, jfr. fylkesplanen. Mye av arealplanleggingen etter plan- og bygningsloven fremover (kommuneplaner, fylkesplanen) vil ha fokus på å klargjøre/tilrettelegge arealer for næringsutvikling og boligbygging. En hovedutfordring for arealplanleggingen er å kombinere arealbehov for utbygging med ønsket om å bevare områder for friluftsliv og naturopplevelse, leveområder for planter og dyr, kulturlandskap og kulturminner. For å sikre arealtilknyttede miljøverdier i rimelig grad må disse hensyn integreres i et helhetlig plangrep i tidlig fase der ulike hensyn og behov avveies i prosessen. Strandsonen og kystlandskapet har hatt stort fokus med tanke på allmenne interesser, herunder tilgjenglighet og biologisk mangfold. Fylkesmannen og fylkeskommunen har lenge hatt denne tilnærmingen, jfr. også Kystsoneplan for Østfold. Et annet hovedfokus i planarbeidet på fylkesnivået er å sikre de større, høyereliggende utmarksområdene i indre deler av fylket. Særlig fokus har vært rettet mot en sone øst i fylket, fra Kornsjø i sør og videre nordover gjennom Ankerfjella, Vestfjella, Trømborgfjella og Rødenesfjella. I Østfold kalles disse utmarkene ofte for fjellaområdene. Dette er fylkets relative villmarksnatur. På fylkesnivået har det fra lang tid tilbake vært en gjennomgående målsetting å unngå Statens hus Postboks Moss Telefon: Telefaks: Besøksadresse: Vogtsgate 17 e-post: postmottak@fmos.no

2 2 oppsplitting og tyngre tekniske inngrep i disse områdene, se nedenfor. Dette er gjentatte ganger klart kommet til uttrykk ved fylkesmannens uttalelser til kommuneplanene i de aktuelle kommunene (Halden, Aremark, Rakkestad, Marker, Eidsberg, Trøgstad og Rømskog). Fylkesfokuset på å bevare naturkvalitetene og mulighetene for friluftsliv er videreført frem til i dag, jfr. Fylkesplan for Østfold Østfold mot Som nevnt er Østfold tungt preget av utbygging og infrastruktur og mye tyder på at arealpresset vil øke i årene fremover. Omfanget av naturinngrep bekreftes også av forekomstene av inngrepsfrie naturområder (se vedlegg 1). Østfold har svært få og små inngrepsfrie naturområder og nærmest alle tilhører gruppen 1-3 km fra inngrep. Det inngrepsfrie naturområdet tilknyttet Vestfjella naturreservat er blant de få som er av en viss størrelse i Østfold og dette området berøres direkte av planene (Kjølen II og III). Dette vil antakelig bli nærmest utradert ved ev. utbygging. Det har vært en prioritert oppgave hos Fylkesmannen å hindre at de inngrepsfrie naturområdene reduseres eller splittes ytterligere. Vi vil her kort presentere enkelte dokumenter/planer som viser hvordan det på fylkesnivå er arbeidet for å bevare naturkvalitetene i fjellaområdene i fylket. I tillegg til det som fremheves her finnes en lang liste over rapporter/kilder som omhandler biologisk mangfold og andre miljøfaglige egenskaper i disse områdene. Også mange av kommuneplanene vektlegger disse forholdene og gir arealene beskyttelse mot tekniske inngrep utover stedbunden næring. Samlet er dette en bred dokumentasjon på områdenes betydning for friluftsliv og biologisk mangfold. Friluftsplan for Østfold (1973) Fylkestinget gjorde i 1967 følgende vedtak: Utbyggingsavdelingen anmodes om å utarbeide forslag til plan over friluftsområder som reserveres. En samlet plan for Østfold fylke ble behandlet av fylkesfriluftsnemnda i møte 09. april Det ble fattet følgende vedtak: Fylkesfriluftsnemnda sier seg enig i de prinsipper som er lagt til grunn ved utarbeidelsen av planforslaget. Det forutsettes at de nødvendige detaljplaner og forslag til konkrete planløsninger blir utarbeidet i samråd med de berørte kommuner. Friluftsplanen for Østfold gir en oversikt over de naturressurser i fylket som har interesse for friluftsliv, naturvern og turisme. En kategori i planen er Primærområder for friluftsliv lokalisert til skog, se vedlagte kart fra friluftsplanen der disse områdene fremgår (vedlegg 2). Det heter i planen at disse områdene er med på å danne hovedstrukturen for friluftsplanen for Østfold og bør være frie for store tekniske anlegg, hyttebygging og andre større inngrep. Dette omfatter bl.a. skog og fjellstrekningene i Halden Aremark Rakkestad Marker Eidsberg og Trøgstad kommuner og at det er det eneste større sammenhengende naturområde med preg av villmark i Østfold. Videre at Området egner seg godt til lengre flerdagsturer sommer og vinter. Planene om Kjølen Vindpark er i direkte konflikt med prioriteringene i friluftsplanen, jfr. kartet som viser Primærområder for friluftsliv lokalisert til skog. Naturvernregistrering i Østfold (1976) I 1973 ba Miljøverndepartementet landets Fylkesmenn om å forestå utarbeidelse av oversikter over områder av verdi for naturvernformål, friluftsliv og fornminner. I Østfold ble registreringen innskrenket til å omfatte områder av interesse for naturvernformål fordi det allerede forelå et forslag til friluftsplan for fylket, jfr. over, og fordi Universitetets Oldsaksamling hadde gjennomført en egen registrering av fornminner i fylkets kommuner. I forbindelse med naturvernregistreringen initierte Fylkesmannen opprettelse av egne utvalg i alle kommunene til å forestå registreringsarbeidet. Fylkesmannen fulgte opp de kommunale utvalgene som samlet inn et omfattende materiale. Fylkesmannen gikk også igjennom

3 3 tilgjengelige opplysninger fra naturvernregistreringer utført i Miljøverndepartementets regi, fra vitenskaplige institusjoner og samlinger og fra foreliggende litteratur. Hensikten med registreringen var å fremskaffe en lett tilgjengelig oversikt over viktige naturområder/forekomster i fylket og være en sjekkliste for alle som planlegger inngrep som vil påvirke eller vesentlig endre bestående naturforhold. Naturvernregistreringen utpeker et stort, sammenhengende og verneverdig skogområde ( Vestfjella-området ) i kommunene Halden, Aremark og Rakkestad. Verneinteressene er knyttet til temaene botanikk og zoologi. Området karakteriseres som villmarksområde. I 1985 ble et større naturreservat, Vestfjella naturreservat (ca daa), opprettet ved kgl. res. i dette området. Fylkesmannen har tidligere tatt initiativ med målsetting om å utvide naturreservatet gjennom ordningen frivillig vern av skog. Planområdet for Kjølen Vindpark (Kjølen II og III) omfatter en stor del av det verneinteressante området presentert i Naturvernregistreringen Vestfjella naturreservat omkranses av planene om vindpark og de verneinteressante tilliggende skogarealene inngår for en stor del i planområdet. Siden 1976 er det gjennomført en rekke registreringer/undersøkelser i Vestfjellaområdet som bekrefter dets betydning for biologisk mangfold og naturopplevelse. Østfoldlandskap av regional betydning (rapport , Fylkesmannen i Østfold) Rapporten gir en bred, samlet oversikt over de mest verdifulle og sårbare landskapsområder i fylket. Områdenes status som regionale landskap bygger på vurderinger hos Fylkesmannen der et bredt spekter av kriterier er lagt til grunn. Utkast til rapporten var til høring i kommunene, fylkeskommunen og statlige fagetater. Målsettingen med rapporten er å gi en samlet oversikt over viktige kulturhistoriske, landskapsestetiske, rekreative og naturfaglige verneinteresser innenfor definerte landskapsenheter. Rapporten er et bidrag til avklaring av hvilke landskapsområder i fylket som har regional interesse og er et hjelpemiddel til å avklare arealkonflikter på et tidlig stadium i planprosesser. Områdene er fordelt på 6 ulike landskapstyper: Kulturlandskap Kystlandskap Sjøområder og vassdrag Bymarker og tettstedsnære turområder Fjellaområder Motorveilandskap. Vedrørende Fjellaområdene heter det bl.a. at landskapstypen omfatter høyereliggende, lavproduktive barskogområder med en mosaikk av sjøer, tjern og myrer. Mange av fjellaområdene er viktige tur- og utfartsområder. De utgjør fylkets relative villmarkspotensiale, og har naturkvaliteter av regional betydning. Stikkord er stillhet, uberørthet, gammel barskog og sårbart fugleliv. Det heter videre at I fjellaområdene vil miljøvernavdelingen generelt motsette seg alle inngrep som kan utradere naturkvalitetene og ødelegge mulighetene for uforstyrret naturopplevelse. Dette gjelder i første rekke ekskluderende anlegg/virksomheter som flyplasser, skyte- og motorbaner, pukkverk, fyllplasser, trafikkårer og andre utbyggingsformål. Det bør heller ikke tillates en gradvis utarming i form av nye kraftlinjer og ytterligere hyttebygging. Det meste av landskapstypen Fjellaområder ligger i et belte fra Ankerfjella i sør via Vestfjella og Trømborgfjella til Bådstadfjella i nord. Kjølen II og Kjølen III ligger i sin helhet innenfor det landskapsområdet som i rapporten er kaldt Vestfjella i Halden, Aremark og Rakkestad kommuner. Kjølen I ligger innenfor det landskapet som i rapporten er kaldt Skjebergmarka Rokkefjella i Halden, Rakkestad og Sarpsborg kommuner. Østfold mot 2050 fylkesplan for Østfold, planperioden Fylkesplanen, Østfold mot 2050, er et strategisk dokument med en langsiktig horisont. Følgende temakarter inngår i fylkesplanen: regionalt verdifulle kulturlandskap, regionalt verdifulle kulturmiljøer, verdifulle jordressurser og viktige natur- og friluftsområder (se

4 4 vedlegg 3). Dertil er presentert et integrert fylkesplankart (arealstrategi mot 2050) som bl.a. viser overordnet grønnstruktur (se vedlegg 4). Kjølen I III er plassert i direkte konflikt med viktige natur- og friluftsområder og overordnet grønnstruktur i Østfold, slik disse fremgår av fylkesplanen. Spesielt om Vestfjella naturreservat Planområdet for Kjølen II og III omslutter Vestfjella naturreservat. Reservatet ble, som tidligere nevnt, etablert i 1985 og utgjør ca dekar. Begrunnelsen for opprettelsen av reservatet er å bevare et urskogspreget barskogområde som på grunn av lite påvirket skogmiljø har et særpreget dyreliv. Reservatet innehar kvaliteter som ikke utvikles i områder der det drives økonomisk rasjonelt skogbruk. Naturfaglige verneverdier i et større område, som bl.a. omfatter Kjølen II og III, er presentert i en fagrapport fra Norges landbrukshøgskole (Utredning av naturhistoriske verneverdier i Vestfjella i Aremark, Rakkestad og Halden kommuner. Rapp. 1/79-Institutt for naturforvaltning, Norges landbrukshøgskole). I forbindelse med gjennomføringen av en landsplan for vern av barskog i Norge ble Vestfjella naturreservat også inventert i 1987/88. Undersøkelsen ble utført av Norsk institutt for naturforskning (NINA 1993: Inventering av verneverdig barskog i Østfold. Oppdragsmelding 217:1-100). Instituttets konklusjon vedr. verneverdier i Vestfjella er: Vestfjella naturreservat er et svært interessant urskognært område med stor overvekt av næringsfattige skogsamfunn. Forekomsten av klokkesøte er plantegeografisk meget interessant. Typisk for lokaliteten er det forholdsvis flate myr- og skogplatå som skiller seg fra alle andre lokaliteter i Østfold. Området er nasjonalt svært verneverdig. Det finnes dertil en rekke referanser som er relevante i forbindelse med vurdering av arealtilknytta miljøfaglige verdier i disse skogområdene (se vedlegg 5). Nærliggende skogområder utenfor reservatet i både Aremark og Halden kommuner innehar sannsynligvis kvaliteter som gjør disse arealene miljøfaglig interessante. Fylkesmannen har i denne forbindelse tatt opp spørsmålet om mulig utvidelse av Vestfjella naturreservat innen rammen av ordningen frivillig vern av skog. Disse arealene, som ligger innenfor Kjølen II og III må imidlertid inventeres for nærmere å dokumentere verneverdiene. På grunn av den urørte skognaturen med tilhørende plante- og dyreliv er området spesielt, og det skiller seg ut fra de områdene der det drives et ordinært økonomisk skogbruk. Vestfjella naturreservat har således ekstraordinære kvaliteter med tanke på naturopplevelse og friluftsliv. Opplevelsen av urørthet, avstand til naturinngrep og stillhet utgjør det ekstraordinære. Dette er kvaliteter som er sterkt presset i Østfold og som må ha et særlig fokus dersom fylket i fremtiden skal ha et slikt tilbud til befolkningen. Dersom Kjølen Vindpark blir realisert vil omfanget av naturinngrep og virksomhet være ødeleggende for denne opplevelsen og villmarksfølelsen - det vil sterkt forringe kvaliteten for friluftsliv i området og i fylket. Vurdering av meldingen Vi vil først bemerke at også innsigelsesinstituttet, jf energiloven 2-1, burde vært beskrevet i meldingen på lik linje med klageadgangen på NVEs vedtak. Miljøverndepartementet og Olje- og energidepartementet har utarbeidet retningslinjer for planlegging og lokalisering av vindkraftanlegg. Vindkraftanlegg er arealkrevende og kommer ofte i konflikt med andre viktige hensyn. Regionale planer er i følge retningslinjene godt egnet til overordnede og helhetlige vurderinger av aktuelle områder, og bidrar til forutsigbarhet for utbyggere og samfunnet for øvrig. I St.meld. nr. 26 Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand ( ) fremgår det blant annet at regjeringen vil legge til rette for utbygging av miljøvennlig vindkraft, og at denne skjer etter helhetlige og langsiktige vurderinger slik at konfliktene med andre hensyn er akseptable.

5 5 Østfold har ingen fylkesdelplan for vindkraftanlegg. Det er nylig gjort en enkel analyse med vurdering av vindkraftmuligheter i Østfold fylke. Denne viser at vindforholdene i Østfold er forholdsvis jevne, noe som tilsier at ev. vindkraftanlegg i fylket kan legges der det er minst interessekonflikter. Analysen viser dessuten at det finnes områder i fylket som er mindre konfliktfylte å etablere vindkraftanlegg i. Det er prinsipielt betenkelig dersom enkeltsakene behandles uten en helhetlig og overordnet plan, hvor man gjennom demokratiske prosesser kan komme frem til arealer med minst konfliktpotensial. Med bakgrunn i de dokumenterte miljøverdiene i området og manglende overordnet plan for vindkraftutbygging mener vi planene om Kjølen Vindpark bør avvises. Dersom det likevel arbeides videre med Kjølen Vindpark på dette tidspunkt må vi kunne forvente at det gjøres en objektiv vurdering av relevante og realistiske alternative områder for vindkraftutbygging, jfr. 6 i forskrift om konsekvensutredninger. Dette blir avgjørende for å få et tilstrekkelig og godt beslutningsgrunnlag. Vi vil i den sammenheng også vise til anbefalinger av fra siste partsmøte i Bernkonvensjonen, med utgangspunkt i partslandenes drøfting av vindkraftanlegget på Smøla. Stortinget har vedtatt naturmangfoldloven, som trådte i kraft Denne loven legger vesentlig vekt på bærekraftig bruk av naturen. Loven omfatter all natur, og alle sektorer som forvalter natur eller fatter beslutninger som har konsekvenser for natur. Naturmangfoldloven skal blant annet benyttes i skjønnsutøvelse av annet lovverk. Bestemmelsene i kapittel II skal samordne forvaltningen etter flere lover ved å gi felles mål og prinsipper. 8 til 12 skal legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet. Dette innebærer blant annet at offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Kravet til kunnskap avhenger av tiltakets omfang. I dette tilfellet er det snakk om et omfattende inngrep og behovet for kunnskap er derfor høyt. Det er viktig at eksisterende miljøkunnskap om området innhentes og nye data fremskaffes. Naturmangfoldloven innebærer også et lovfestet føre-var -prinsipp, jfr. 9. Videre vil vi fremheve 10 om samlet belastning. Denne bestemmelsen omhandler ikke bare allerede utførte tiltak, men også det forhold at flere kan tenkes å søke om det samme i fremtiden. Utredningsprogrammet Det må gis en redegjørelse av forholdet til kommunale, fylkeskommunale og andre regionale og nasjonale planer og mål som er relevante i forhold til tiltaket. Dette gjelder også rikspolitiske retningslinjer, nasjonale miljømål og stortingsmeldinger. Det må gis en redegjørelse for hvilke alternativer som er vurdert. Konsekvensene de ulike alternativene vil ha for miljø og samfunn må beskrives. Kommentarer til noen av punktene i foreslått utredningsprogram: Landskap: Det må utføres grundige og etterprøvbare analyser av landskapet. Dette bør omfatte alle områder innenfor en radius på 10 km fra planområdet. I tillegg bør KU ta med viktige områder og landskap utover 10 km (større sjøer, bygder, kulturlandskap). Det må lages gode visuelle modeller som gir realistiske inntrykk.

6 Biologisk mangfold: Naturmangfoldlovens kunnskapsgrunnlag innebærer at eksisterende informasjon om naturtyper og arter må innhentes, og det må gjennomføres supplerende kartlegging i området. Dette innebærer ikke bare en kartlegging av pattedyr og fugler som er spesielt omtalt i punkt 7.2.3, men også av annet biologisk mangfold. Kunnskapsgrunnlaget for det biologiske mangfoldet må være mest mulig komplett. Det må også gjennomføres supplerende kartlegging av lav, sopp, moser, planter, insekter, amfibier, fisk osv. Det bør legges spesiell vekt på arter og naturtyper som avviker, eller står i fare for å avvike, fra målene i naturmangfoldlovens 4 og 5. I kartleggingen av vilt bør man bruke metodikk fra siste versjon av DN-håndbok 11 Viltkartlegging. Området har regional betydning som kildeområde for skoglevende arter. Dette er kun påvist for storfugl i samme region nord for planområdet, men må vurderes nærmere for andre arter. Videre må kollisjonsfare med vindturbiner og ledningsnett utredes for alle store fuglearter. Det må også innhentes kunnskap utover planområdet for å kunne vurdere områdets betydning i regional sammenheng, og ev. konsekvenser for regionale bestander og forekomster (for eksempel trelerke og trane). Planområdet har interessante naturgeografiske trekk (for eksempel dvergbjørk, finnmarkspors, klokkesøte, grønnstilk, tretåspett, bjørkefink). Slike forekomster må dokumenteres og konsekvenser for forekomstene i fylket vurderes. Områdene Kjølen I, II og III har spesielle egneskaper og verdier når det gjelder biologisk mangfold. Det er forekomster av sjeldne og truede arter i området, jfr. Norsk Rødliste 2006 (for eksempel nattravn, dvergspett, hønsehauk, vandrefalk, tretåspett, storlom, storspove, ulv, klokkesøte, solblom). Forekomst og konsekvenser for slike arter må dokumenteres. Østfold har et særlig ansvar med par av den norske bestanden av fiskeørn, som er på noe under 200 par. Det foreligger resultater fra Smøla mht. vindkraftanleggs betydning for havørnbestanden. Kunnskap om tilsvarende forhold til fiskeørn må innhentes. Planområdet ligger innenfor grensene for et helnorsk ulverevir i ulvesonen fastsatt av Stortinget. Reviret er blant de minste i utstrekning (ca 350km 2 ) i Skandinavia. Kunnskap om radiomerkede ulvers adferd ved vindkraftanlegg bør innhentes. Det bør dessuten allerede her gjøres en vurdering av tiltaket mot naturmangfoldlovens kapittel 2. Dette kapittel skal benyttes i skjønnsutøvelsen av blant annet energiloven. Gjennom Vannforskriften og Vanndirektivet har man forpliktelser til å sikre ivaretakelse av god økologisk og kjemisk tilstand i nasjonens vannforekomster. Dette gjelder både overflatevann og grunnvann. Etablering av nødvendig infrastruktur (veier, fundamenter etc.) kan forventes å ha innvirkning på blant annet vandringsveier i bekkesystemene, grunnvannstand, vannhusholdning, vannmengde og -intensitet i bekkesystemene (erosjonsproblematikk). Vi vil også påpeke at området omfattes av rikspolitiske retningslinjer for vernede vassdrag (Haldenvassdraget). Det er der gitt retningslinjer for forvaltning av slike vassdrag i punkt 4. For klasse 3 heter det blant annet at det er svært viktig å bevare naturens preg av å være lite berørt av moderne menneskelig aktivitet Verneinteresser og inngrepsfrie naturområder (INON): Det beskrives at utbyggingsplanene ikke berører områder som er vernet. Dette er diskuterbart, da det ligger naturreservater tett ved planområdet. Vi vil i den sammenheng spesielt vise til naturmangfoldlovens 49 som omhandler utenforliggende virksomhet som kan medføre skade inn i et verneområde. Det må dokumenteres om vindkraftutbygging vil kunne påvirke reservatets verdi for blant annet fuglelivet.

7 7 Som påpekt mener Fylkesmannen at det er ønskelig å utvide Vestfjella naturreservat innefor rammen av ordningen frivillig vern av skog. Det er i denne sammenheng interessante arealer på alle sider av reservatet, arealer som ligger i Kjølen II og III. For å klarlegge verneverdier knyttet til disse skogarealene må områdene inventeres. Det vil da også klarlegges om verneverdige skogområder går tapt dersom planene blir realisert. En slik inventering/vurdering bør utføres av et kompetent fagmiljø som bl.a. har kompetanse vedrørende regionale variasjoner i norske skoger Støy og skyggekast: Det skal utarbeides et støysonekart. Det vil ikke være tilfredsstillende dersom det kun fokuseres på rød og gul støysone i denne sammenheng. Naturens stillhet og fravær av støy er viktig for manges helse og livskvalitet. Når det gjelder støyens påvirkning på friluftsområder må det her vies spesiell oppmerksomhet mot stille områder. Aremark og Halden kommuner har så langt vi kjenner til ikke kartlagt stille områder, men inngrepsfrie områder er ofte et godt utgangspunkt for å lete etter stillheten. Støysonekartet må derfor også vise soner med verdier under rød og gul støysone, for å vise hva slags konsekvenser tiltaket vil få for støy i friluftsområdene Naturressurser, herunder jord-/skogbruk, geo- og vannressurser: Det foreligger helt nye skogbruksplaner i Berg (Halden nord). Disse bør benyttes i utredningen av planområdets betydning/verdi. For å få minst mulig inngrep og mest mulig vinn/vinn må vurderingen av nødvendige veier gjøres med hensyn til behov og tekniske krav både til vindkraft og skogbruk. Dette gjelder både eksisterende veier og nye veier (bil- og traktorveier). For skogbrukets vedkommende er de tekniske kravene beskrevet i Normaler for landbruksveier (LD 1997). Det er for eksempel viktig at skogbrukets transporter også kan gjennomføres i bæresvake perioder uten at kabelgrøft-innholdet (se figur s. 17) tar skade. Til orientering ble det i forbindelse med skogbruksplanleggingen i Berg gjennomført laserscanning med høy punkttetthet (ca 10 punkt/m 2 ). Dette datasettet inneholder særdeles gode data om terrenghøyder og skoghøyder. Supplerende punkter til utredningsprogrammet: Friluftsliv: Friluftsliv må utredes som eget tema, etter metodikk fra DN-håndbok 25 Kartlegging og verdsetting av friluftsområder. Det må utredes hvordan tiltaket vil påvirke de store sammenhengende skog- og fjellaområdene som i lang tid har vært prioritert med tanke på friluftsliv og naturopplevelse i Østfold. Det bør også utredes hvordan tiltaket påvirker fylkets kapital av villmarkspreget natur. Fremtidens Østfold: Østfold er et gammelt industrifylke. Et nytt allment inntrykk er at fylke er under utvikling. Nye, tunge naturinngrep i ett av de siste større urørte naturområdene vil kunne påvirke denne utviklingen og det samfunn Østfold ønsker å være i fremtiden. Klima: Anleggsarbeidene og arealbrukendringens virkninger på avrenning og grunnvannstand må vurderes. Grøfting langs veier og eventuelt rundt vindmøllene kan føre til senket grunnvannsspeil med tilhørende økte utslipp av næringssalter og økte klimagassutslipp. Bioforsk har beregnet det årlige CO2-utslippet fra dyrket myr til mellom 2 og 3 tonn per dekar. Tiltak som øker avrenningsintensiteten medfører fare for erosjon i vannveiene samt at det bidrar til økte flomtopper og lavere minstevannføring i vassdraget.

8 8 Tiltaket begrunnes blant annet med at vindkraft gir utslippsfri el-produksjon. Med dette utgangspunktet, bør derfor tiltakets kilmagassregnskap og kostnadseffektivitet utredes. Tiltaket bør utredes både ift nasjonalt utslippsregnskap og med LCA-metodikk ( økologisk fotavtrykk ). Beredskap og ulykkesrisiko: I forbindelse med den videre utredning av Kjølen vindpark legger vi til grunn at forhold som har betydning for samfunnssikkerhet og beredskap blir utredet. Det er et krav at samfunnssikkerhet er tema i KU etter plan og bygningsloven. En eventuell etablering og drift av vindmølleparken innebærer at risiko- og sårbarhetsbildet i dette området endres og vil ha ulike konsekvenser som må utredes. Aktuelle problemstillinger er for eksempel hvilken betydning et slikt anlegg kan få for kraftforsyningen i forhold til øvrig produksjon og hvilken betydning dette har under knapphetssituasjoner på elektrisk kraft. Kraftforsyningen utgjør en viktig del av samfunnets infrastruktur og i et samfunnssikkerhetsperspektiv er det vesentlig å opprettholde en stabil og tilstrekkelig kraftforsyning. Fylkesmannen viser i denne forbindelse til utredninger fra Forsvarets forskningsinstitutt, BAS (Beskyttelse av samfunnet). Kraftforsyningen inngikk også i utredningen Et sårbart samfunn, NOU 2000/24. Disse utredningene bør inngå i den videre behandling. Vi vil komme nærmere tilbake til saken dersom søknaden sendes til offentlig ettersyn. Med hilsen Dette dokumentet er elektronisk godkjent av Anne Enger fylkesmann Kjersti Gram Andersen fylkesmiljøvernsjef Saksbehandlere: Ottar Krohn, Carl Henrik Jensen Vedlegg: 1. Oversikt over inngrepsfrie naturområder i Østfold 2. Kart; friluftsplan for Østfold (1973) 3. Temakart; viktige natur- og friluftsområder Østfold mot Kart; Arealstrategi mot 2050, fra Fylkesplanen Østfold mot Litteraturliste som dokumenterer miljøfaglige verdier i Vestfjella. Kopi til: Aremark kommune Rådhuset 1798 Aremark Østfold Fylkeskommune Postboks Sarpsborg Halden kommune Postboks Halden Statens vegvesen Region Øst Postboks 1010 Skurva 2605 Lillehammer