Vurdering av informasjon fra Nesset kommune og Kvinesdal kommune om etablering av behandlingskapasitet for farlig avfall

Transkript

1 Klima- og miljødepartementet Postboks 8013 Dep 0030 OSLO Oslo, Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2015/3637 Saksbehandler: Jon Fonnlid Larsen Vurdering av informasjon fra Nesset kommune og Kvinesdal kommune om etablering av behandlingskapasitet for farlig avfall Svarene fra Kvinesdal kommune og Nesset kommune gir noen svar på problemstillinger som er reist, og på visse områder er usikkerheten mindre enn i mai Vi ser imidlertid behov for flere opplysninger fra begge tiltakshavere om aktuelle behandlingsløsninger for avfallet. Den viktigste forutsetningen som er endret etter at Miljødirektoratet sendte vår anbefaling 2. mai 2016 er at Kronos Titan overfor direktoratet har indikert at det av økonomiske hensyn ikke er aktuelt å transportere svovelsyre så langt som til Kvinesdal eller Nesset. Virksomheten opplyser at de som alternativ vil måtte vurderer egen behandling av syra, ved å bruke den til å produsere gips. Kronos Titan understreker at kostnadene ved en slik gipsproduksjon ikke er vurdert og at det er usikkert om det er et reelt alternativ. Dersom svovelsyren fra Kronos Titan ikke er aktuell for en deponiløsning i Kvinesdal eller Nesset, innebærer det at tiltakshaverne i Nesset og Kvinesdal må etablere en behandlingsløsning for det farlige avfallet uten tilgang på store mengder svovelsyre for å nøytralisere flygeaske. Lervik Miljø i Kvinesdal omtaler her en metode for alternativ behandling av flygeaske. Potensielt har de tilgang på slaggmengder som gjør at de kan de behandle omtrent halvparten av mengden flygeaske som genereres i Norge, men metoden er ikke testet i fullskala. Alternative behandlingsløsninger må være på plass før konsekvensutredning og søknad utarbeides. En av de største usikkerhetsmomentene i Raudsand har vært geologien og forekomsten av sulfidmineraler. Det har i høst vært gjennomført feltundersøkelser, som trolig om kort tid kan gi sikrere informasjon om grunnvannets kjemiske egenskaper og fravær av sulfider i området hvor hallene er tenkt etablert. Postadresse: Postboks 5672, Sluppen, 7485 Trondheim Telefon: 03400/ Faks: E-post: post@miljodir.no Internett: Organisasjonsnummer: Besøksadresser: Brattørkaia 15, 7010 Trondheim Grensesvingen 7, 0661 Oslo Besøksadresser Statens naturoppsyns lokalkontorer: Se 1

2 Kompetanse er en viktig faktor for å sikre forsvarlig behandling og deponering av farlig avfall. Hverken Bergmesteren Raudsand eller Lervik Miljø synes å ha relevant kompetanse på dette feltet i dag. Vi forutsetter likevel at de vil kunne klare å knytte til seg tilstrekkelig kompetanse før utformingen av konsekvensutredning og søknad. Vi har ikke hatt forutsetninger for å vurdere økonomien i de ulike prosjektene. Vi ser likevel at med ny informasjon om tilgangen på svovelsyre er det grunn til å tro at forretningsmodellene må justeres. Vi viser til oppdrag fra Klima- og miljødepartementet av 5. oktober Miljødirektoratet er bedt om å vurdere den innkomne informasjonen fra Kvinesdal kommune og Nesset kommune. Vi skulle også vurdere om usikkerhetsmomentene omkring lokalitetene i Kvinesdal og Nesset er mindre nå enn de var da vi ga vår anbefaling til departementet 2. mai Klima- og miljødepartementet sendte oppfølgingsspørsmål til de to kommunene 2. september 2016, og kommunene har svart på spørsmålene i samarbeid med tiltakshaverne som ønsker å etablere deponier på de to lokalitetene. Tiltakshaver i Kvinesdal er Lervik Miljø, mens Bergmesteren Raudsand AS er tiltakshaver i Nesset. Ny informasjon fra Kronos Titan og NOAH Ny informasjon fra Kronos Titan Vi har innhentet informasjon fra Kronos Titan for å kunne vurdere svarene fra kommunene. Vi understreker at denne informasjonen er basert på muntlig kontakt, fordi prosessen måtte gå raskt. Kronos Titan har i kontakt med oss vært tydelige på at det ikke er aktuelt for virksomheten å regenerere svovelsyre. Regenerering krever et eget anlegg i tillegg til dagens. En slik investering vil kunne være i størrelsesorden ca. 700 millioner kroner, med tilhørende høye energi- og vedlikeholdskostnader. Ifølge virksomheten kan ikke disse kostnadene forsvares. Kronos Titan vurderer også at det ikke vil være mulig å sende syre til Kvinesdal eller Nesset, på grunn av kostnadene. Kostnadene er først og fremst knyttet til investering i og drift av tankbåt, samt behov for økt lagring i Fredrikstad. Dagens syrelekter som går til Langøya må modifiseres, dersom den skal frakte syre til Brevik, men avstanden og tidsbruken blir vesentlig mindre til Brevik enn til de andre lokalitetene (85 km til Brevik, 240 km til Kvinesdal). I tillegg vil transporten gå i smulere farvann, selv om transporten til Brevik også vil være mer utfordrende enn til Langøya. Dersom det ikke blir etablert deponi i Dalen gruver i Brevik, vurderer Kronos Titan selv å fremstille gips av avfallssyren, ved hjelp av kalk. Virksomheten er tydelig på at dette alternativet er mer aktuelt enn å frakte fortynnet syre til Kvinesdal eller Nesset, men understreker at det er svært usikkert om virksomheten vil kunne bære kostnadene ved en slik investering. De hevder også at en slik prosess vil kreve stor råvareinnsats og generere betydelige deponimengder med gips, som gir logistiske utfordringer. Prosessen med å lage gips skal være kjent og brukes i dag på en søsterbedrift i Canada. Resultatet fra prosessen er en hvit gips uten jern, som potensielt kan brukes 2

3 ved gipsplateproduksjon hvis markedet etterspør det og hvis innholdet av tungmetaller er lavt nok, og en "rødgips" med jern som sannsynligvis må deponeres. "Rødgipsen" vil trolig ikke være farlig avfall, men Kronos Titan har ikke gjort grundige analyser. Det er blant annet små mengder krom i syren, i tillegg til jernet. Sonderinger Miljødirektoratet har gjort hos danske og svenske myndigheter, samt en avfallsmegler i Danmark, tyder på at det ikke finnes anlegg i Europa som kan ta imot så store mengder fortynnet svovelsyre som Kronos Titan produserer årlig ( tonn). Det vil trolig uansett bli kostbart for Kronos Titan å få syren fraktet så langt, jamfør avsnittet over. Vi vurderer derfor at eksport av syren trolig ikke er en realistisk mulighet i dag. Ny informasjon fra NOAH om alternativ behandling av flygeaske NOAH har signalisert at de vil gjenvinne 25 % av det farlige avfallet de mottar innen Dette kan bidra til å redusere avfallsmengden som deponeres, og muligens forlenge levetiden til deponiet på Langøya noe. NOAH vil forsøke å ta ut kloridsalter til bruk i veisalt og ekstrahere sink fra flygeasken. Flygeaske inneholder opp mot 30 % kloridsalter og de største fraksjonene er KCl, CaCl 2, og NaCl. Det er de to siste som benyttes som veisalt i dag og testene ved NOAH viser at saltene kan møte spesifikasjonene for veisalt. KCl kan ifølge NOAH gå inn som innsatsstoff i produksjonen av kunstgjødsel. Flygeasken inneholder også 1,5 % sink og det er potensial for å utvinne tonn sink pr. år fra asken. I følge NOAH produseres det ca tonn sink ved annen produksjon i Norge i dag. Foreløpig er det høye kostnader forbundet med sinkgjenvinning, men to prosjekter pågår nå, hvor det gjøres småskalaforsøk. Det er gjort forsøk med CO -fangst i Brevik, hvor CO er brukt til å nøytralisere flygeaske. Ett tonn flygeaske kan ifølge NOAH ta opp rundt 75 kg CO. NOAH arbeider nå med patentering av metoden og planen er å oppskalere til et forsøksanlegg som kan håndtere tonn flygeaske i løpet av NOAH har søkt om tillatelse til midlertidig drift (7 måneder i 2017) av dette anlegget i steinbruddet ved Dalen gruver i Brevik tonn tilsvarer omtrent den årlige produksjonen av flygeaske i Norge. Teknikken kan være aktuell som en stabiliseringsmetode for flygeaske ved bortfall av tilgjengelig svovelsyre. Vi vet ikke om teknologien vil kunne bli tilgjengelig for bruk for andre aktører og om metoden eventuelt er aktuell å anvende i Nesset eller Kvinesdal. Vurdering av informasjon fra Nesset kommune Hva er estimert levetid for deponiet basert på planlagt mengde mottatt avfall, og planlagt årlig behandlingskapasitet? 3

4 Estimat i utredningen var år. Bergmesteren Raudsand (BMR) skriver nå at de har kapasitet til å lage fjellhaller med kapasitet på års drift innenfor dagens planareal men at det er faktisk kapasitet til å lage fjellhaller til ca. 200 års drift med dagens volum, innenfor Veidekkes eiendom. Vurdering: Tilsynelatende "uendelig" kapasitet. Vi vurderer at tilgjengelig volum er mer enn tilstrekkelig, selv om driftstiden trolig vil begrenses av lønnsomheten når transportavstandene innover i fjellet blir for store på et tidspunkt. Vi må anta at det er oppnåelig for BMR å få tilgang til arealene som veidekke besitter (Veidekke er deleier i BMR). Hva er den konkrete planen for håndtering av utsprengte steinmasser? BMR viser til Veidekke som en stor produsent av pukk- og grusprodukter til det norske markedet. De har også erfaring fra eksport av pukk og har oversikt over markedet i Skandinavia og Europa. Mengden som vil frigjøres pr. år, 1 million tonn, anses som omsettelig innenfor norsk og Europeisk marked. Vurdering: BMR sier ikke noe om kvaliteten på pukken men basert på Veidekkes erfaring må vi anta at den er salgbar. Vi har ikke vurdert økonomien i prosjektet nærmere, men ser at opplysningene underbygger inntektssiden i prosjektet. Hvordan vurderes kostnadene for etablering av deponi sett opp mot potensiell inntjening ved drift? Hvor mange år anslår dere anlegget må være i drift før oppstartinvesteringene er tjent inn? BMR argumenterer med at de allerede har en del infrastruktur på plass og at de vil kompensere for den lange avstanden til kjernemarkedet med utstrakt bruk av returtransport. Behandlingsanlegget er planlagt nedskrevet på syv år. Fjellhallene bygges og avskrives i takt med innfylling. Vurdering: Vi har ikke grunnlag for å gjøre nærmere vurderinger av økonomien i prosjektet, men trolig må det tas høyde for at fortynnet svovelsyre ikke vil bli transportert til Raudsand. Hvor er det tenkt at hovedandelen av avfallet til et deponi vil komme fra? BMR oppgir av avfallet vil ha den samme opprinnelsen som det avfallet som i dag mottas på Langøya, dvs. hovedsakelig flygeaske fra forbrenningsanlegg og syre fra Kronos Titan, men også annet produksjonsavfall, forurensete masser, offshoreavfall og annet farlig avfall. Vurdering: De største mengdene uorganisk farlig avfall som går til deponi oppstår på Østlandet og Sør-Vestlandet, dvs. lenger unna Raudsand enn de andre lokalitetene. Det er mulig at virksomheten kan kompensere noe ved å ta imot offshore-avfall, men vi har ikke vurdert dette nærmere. Vi legger til grunn at offshoreavfallet kan deponeres og at det ikke inneholder organiske forbindelser over grenseverdien i deponiregelverket. BMR oppgir at de skal ta imot syre fra Kronos Titan. Dette harmonerer ikke med de signalene Miljødirektoratet har fått fra Kronos Titan, se over. Det er mye som tyder på at syre fra Kronos Titan ikke vil bli transportert så langt som til Raudsand. Dette er et potensielt problem hvis BMR forutsetter samme stabiliseringsmetode for flygeasken som NOAH bruker i dag. Hvis BMR kan finne en annen syrekilde, eller bruker en annen stabiliseringsmetode, behøver ikke fravær av svovelsyren 4

5 å være et problem. Vi ser umiddelbart ikke en alternativ kilde for avfallssyre i Norge. Det anbefales at BMR redegjør for alternative stabiliseringsmåter. Miljødirektoratet peker på at Nesset ligger vesentlig lenger unna tyngdepunktet for avfallsproduksjon enn andre lokaliteter som har blitt vurdert. På hvilken måte påvirker dette sikkerhet og økonomi i prosjektet? Er det tatt kontakt med de bedrifter som genererer det farlig avfallet som f.eks. Kronos Titan og norske avfallsforbrenningsanlegg, om en deponiløsning i Nesset? BMR mener at geografisk avstand ikke er til hinder for god sikkerhet og økonomi i prosjektet, blant annet fordi transport av avfall skal skje med båt og returfrakt. De har hatt møte med Kronos Titan og i begrenset grad med avfallsforbrenningsanlegg. Vurdering: Svaret fra BMR vedrørende syren fra Kronos Titan er uklart. Det er ifølge de opplysninger vi har fått fra Kronos Titan helt usannsynlig at fortynnet svovelsyre kan sendes til Raudsand. Fraværet av syre vil gi andre forutsetninger for økonomien enn det BMR tilsynelatende har lagt til grunn. Gitt at syren fra Kronos Titan likevel kunne fraktes til Raudsand, må det også kunne sannsynliggjøres at fraktebåter med syretanker er egnet for returlast. Vi mener derfor at det fremdeles er usikkerhet rundt lønnsomheten, men dette bør kunne utdypes av BMR. Hvordan skal den nødvendige industri- og miljøkompetanse sikres? BMR oppgir å ha intern anleggs- og industrikompetanse gjennom Veidekke, som driver innen industri, bygg- og anlegg, eiendom, asfalt, pukk og grus. De har også erfaring fra opprydning av industriområder og håndtering av farlig avfall som har oppstått som følge av opprydningen. Bergmesterens andre aksjeeier, Envoilution International AS har etter sigende spisskompetanse innen ytre miljø offshore og innen behandling og gjenbruk av offshore-avfall. Vurdering: Veidekke er medeier og har god erfaring fra teknisk sektor innen bygg og anlegg. Selve konstruksjonen av fjellhallene burde de ha god kompetanse på. Envoilution International AS er etter opplysninger fra Brønnøysundregistrene et norskeid investeringsselskap. De har ikke tillatelse til å behandle farlig avfall i Norge og har etter det vi kan se, ikke direkte erfaring fra bransjen. Det opplyses imidlertid i svarbrevet fra Nesset at selskapets aksjeeiere har lang erfaring fra håndtering av avfallsstrømmer fra oljebransjen. Å håndtere avfallsstrømmer er noe annet enn å behandle avfall. Det gis inntrykk av at BMR har god tilgang til teknisk ekspertise. For å drive et behandlingsanlegg for uorganisk farlig avfall er man imidlertid nødt til å ha betydelig kompetanse innen kjemi og industrielle prosesser. Ut fra det som er fremlagt, ser det ikke ut til at BMR besitter en slik kunnskap i dag. Vi vurderer kompetanse som en svært vesentlig del av driften av et behandlingsanlegg for farlig avfall og ser ikke at dette punktet er mer belyst nå enn det var i utredningen. Likevel må det legges til grunn at BMR vil kunne knytte til seg nødvendig kompetanse. Hvilke vurderinger er gjort rundt mulig forekomst av sulfidmineraler i fjellet der gruven tenkes etablert, som Miljødirektoratet vurderer som en mulig utfordring i Nesset? Er det gjort supplerende undersøkelser av sulfidforekomster siden mai 2016? Hvordan vil eventuell forekomst av sulfidmineral håndteres? BMR har gjennomført befaringer og undersøkelser av kjerneborprøver hos NGU. Hovedkonklusjonen på arbeidet som er gjennomført tyder ifølge BMR på at geologien i Raudsand-området er velegnet 5

6 for etablering fjellhaller for deponering av farlig avfall. De har, etter at brevet ble sendt til Klimaog miljødepartementet, startet trinn II av undersøkelsene, som blant annet innebærer magnetometriundersøkelser med helikopter og grunnboringer. NGU er involvert i disse undersøkelsene. Vurdering: Vi kjenner ikke til resultatene av undersøkelsene i trinn II, men regner med at de vil publiseres så snart de foreligger. NGU har i en pressemelding varslet om helikopteraktivitet ved Raudsand uke 41. Etter alt å dømme vil det meget snart foreligge data som kan gi mer sikker informasjon om grunnvannsforhold og forekomsten av sulfidmineraler. Hvilke avfallstyper skal et fremtidig deponi kunne ta imot? Spørsmålet er besvart ovenfor. Avfall er tenkt deponert på en måte som gjør fremtidig utnyttelse av avfallet mulig ved at haller kan åpnes. Vurdering: Det er i utgangspunktet positivt at det legges opp til ressursutnyttelse for deler av avfallet (se siste punkt). Det er lagt til grunn at anlegget skal motta tonn 25 % svovelsyre årlig. Dette er neppe realistisk, jf. informasjon fra Kronos Titan. Hvordan vil relevante prosesser som avgassing, avvanning og komprimering av det farlig avfallet utføres? BMR framhever at de vil tilstrebe en "tørrere" prosess enn den som foregår på Langøya i dag. De beskriver også strategier for å unngå hydrogendannelse i fjellhallene. Vurdering: Vi har ikke vurdert grundig de foreslåtte prosessene, men stabiliseringen av flygeaske er basert på bruken av svovelsyre. Det må beskrives en alternativ stabiliseringsmetode for denne asken og andre basiske avfallstyper. I dag utgjør syre en omfattende del av det farlige avfallet som genereres i Norge og som deponeres på Langøya. Hvilke planer foreligger for å motta slik syre, og hvordan er denne fraksjonen tenkt stabilisert? Problemstillingen er trolig ikke relevant, se over. Flygeaske er også en omfattende del av det farlige avfallet som deponeres på Langøya i dag. Hvilke planer er gjort for mottak av flygeaske og hvordan er denne fraksjonen tenkt stabilisert? Se over. Er det gjort testforsøk med prosessene som er tenkt tatt i bruk? Det skal være gjort pilotforsøk med nøytralisering av svovelsyre som inneholder jernsulfat. Vurdering: Det står ikke noe om erfaringene som er gjort i pilotprosjektet. Forsøket er ikke relevant dersom BMR ikke mottar store mengder svovelsyre. Hvordan er det farlig avfallet tenkt transportert til anlegget? Det legges opp til en effektiv transport på sjøen der de benytter returfrakt på båter som i dag benyttes til tilsatsstoffer til asfalt- og betongproduksjonen. BMR vil benytte seg av en nasjonal infrastruktur som de og Veidekke er i ferd med å bygge opp for å få et effektivt transportsystem. 6

7 Vurdering: Miljødirektoratet la i sin anbefaling til grunn at det meste av transporten til Raudsand må foregå sjøveien. Denne forutsetningen har ikke endret seg, men det er positivt at BMR legger opp til mest mulig miljøvennlig transport ved å utnytte tomme returskip. Avhengig av om de vil komme til å motta syre fra Kronos Titan, bør de kommentere om også denne frakten eventuelt kan kombineres med returlast, gitt at det er snakk om spesiell båttyper og knappe tidsfrister pga. manglende lagringsfasiliteter hos Kronos Titan. Vurderer tiltakshaver mulige tiltak for å redusere mengden avfall som til slutt går inn i deponiet, som f.eks. muligheten til å trekke ut og gjenvinne metaller? Bergmesteren Raudsand mener at følgende avfallstyper kan vurderes til gjenvinning: Katodeavfall og aluminiumslagg, forurenset blåsesand, forurensede masser og bunnaske (uttak av metaller). Vurdering: De beskrevne avfallstypene vil trolig kunne gjenvinnes hvis økonomien tillater det. Vi har ikke selvstendig grunnlag for å vurdere økonomien i et slikt prosjekt. Det er ikke beskrevet gjenvinningsløsninger for flygeaske, slik det er gjort i Kvinesdal. Vurdering av informasjon fra Kvinesdal kommune Om planprosessen Vedtatte reguleringsplan åpner for deponering av slam fra nærliggende industri. I brevet fremkommer det at utredninger og planarbeid for en annen bruk av innregulerte fjellhaller vil vurderes igangsatt. Når skal det tas en avgjørelse om hvorvidt et større planarbeid skal settes i gang? Når vil et slik planarbeid i så fall være ferdig? Lervik Miljø, har så vidt vi forstår, ikke satt i gang prosessen med endret reguleringsplan, men jobber med planer om fjellhaller etter foreliggende reguleringsplan. Kommunen antyder en behandlingsprosess på seks til tolv måneder fra forslaget til ny plan foreligger. Vurdering: Prosjektet er såpass omfattende at det er grunn til å tro at behandlingstiden vil ta vesentlig lenger tid enn et halvt år. Selv om politisk ledelse i Kvinesdal i dag er positive til konsekvensutredning av et deponi for uorganisk farlig avfall, er det fremdeles en viss usikkerhet knyttet til endelig vedtak av en ny reguleringsplan. Det foreligger en klage på utfylling i sjø, knyttet til foreliggende forslag til reguleringsplan. Planlegging av deponi I Miljødirektoratets anbefaling anslås deponeringskapasitet til å være på 10 millioner kubikkmeter. Hvor sikkert anses dette estimatet å være? Svarbrevet oppgir ikke nye estimater for volumet, og viser til figuren som viser en skisse av haller som utgjør ti millioner kubikkmeter. De peker på at det er "god plass i det planlagte fjellmassivet" og tilføyer at ved behov "vil det være plass i fjellmassivet til ytterligere økning i deponivolumet". 7

8 Vurdering: Vi har ikke sett nye beregninger av potensialet for innfyllingsvolum, men legger til grunn at tidligere beregnet volum på omtrent ti millioner kubikkmeter er realistisk (27 haller på hver kubikkmeter), og at antall haller kan økes noe ved behov. Hva er estimert levetid for deponiet basert på planlagt mengde mottatt avfall, og planlagt årlig behandlingskapasitet? Basert på dagens mengde avfall som går til Langøya, vil deponiet ifølge Lervik Miljø kunne vare i minimum 20 år. Det er basert på at det blir plass til 27 fjellhaller under havnivå. Årlig behandlingskapasitet vil være tonn. Det vil være muligheter for å øke deponikapasiteten. Vurdering: Det har ikke fremkommet nye opplysninger. Deponering i fjellhaller krever en annen komprimeringsteknikk enn i et åpent deponi, og man kan også anta at utfyllingen av tilgjengelig hulrom er noe lavere enn i et åpent deponi. Likevel antar vi at anslaget på 20 års levetid er realistisk. Hva er den konkrete planen for håndtering av utsprengte steinmasser? Utsprengte steinmasser vil gå til utfylling av industrihavn i nærområdet. Hovedtyngden av sprengte steinmasser skal etter planen eksporteres til utlandet og tonn vil bli benyttet i lokal asfaltproduksjon. Vurdering: Det er ikke sagt noe om kvaliteten på steinen, mengden og om det faktisk er marked i utlandet for produktet. Det virker sannsynlig at det vil være avsetning til asfaltproduksjon siden det vises til et konkret selskap, Asfalt Sør. Det foreligger en godkjent reguleringsplan for industrihavna og her er det planlagt å benytte m 3 stein til utfylling. Utfyllingssaken må behandles etter forurensningsloven og ligger til behandling hos Fylkesmannen i Aust- og Vest -Agder. Det planlegges ifølge Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder også å bruke slagg fra smelteverket i fyllinga. Hvordan vurderes kostnadene for etablering av deponiet sett opp mot potensiell inntjening ved drift? Hvor mange år anslår dere anlegget må være i drift før oppstartsinvestering er tjent inn? Det antydes en investering på kr 518,4 mill. kroner og at det vil ta 8-10 år før investeringene er tjent inn. Inntjeningen er basert på mottak av 70 % av det som i dag leveres til Langøya som farlig avfall. Vurdering: Lervik Miljø har tilsynelatende ikke tatt med etablering av behandlingsanlegg og innovasjonskostnader som de helt sikkert vil få for å utvikle en metode for å behandle avfallet. Vi har ellers ikke hatt grunnlag for å vurdere kostnader og inntjening inngående. Hvor er det tenkt at hovedandelen av avfallet til det deponi vil komme fra? Er det tatt kontakt med de bedrifter som genererer det farlig avfallet som f.eks. Kronos Titan og norske avfallsforbrenningsanlegg, om en deponiløsning i Kvinesdal? Lervik Miljø regner med å motta omtrent de samme typene avfall som NOAH tar imot i dag, samt røykslam og filterstøv fra Eramet. Lervik Miljø har vært i kontakt med Kronos Titan og to forbrenningsanlegg som har gitt generell informasjon om håndtering av sitt avfall. Lervik Miljø viser til at Kronos Titan har signalisert at det vil bli kostnadskrevende å sende avfall til Kvinesdal, men har ikke trukket konklusjonen at denne syra ikke vil bli levert til deres potensielle anlegg. 8

9 Vurdering: Som i Raudsand baserer Lervik Miljø sin forretningsmodell på at de skal håndtere syra fra Kronos Titan. Det er imidlertid svært sannsynlig at Lervik Miljø må utarbeide en ny modell hvor syra fra Kronos Titan ikke inngår. Hvordan skal den nødvendige industri- og miljøkompetanse sikres? Lervik Miljø har tilgang til teknisk kompetanse i dag gjennom Hellik Teigen, som har drevet deponi for ordinært avfall i fjellhaller i Bergen. De viser også til teknisk kompetanse på smelteverket Eramet. Ellers ser de for seg å rekruttere annen kompetanse gjennom 2-3 år. Vurdering: Det er ikke nærmere beskrevet hva slags kompetanse de trenger. Ut fra det som er fremlagt ser det ikke ut til at Lervik Miljø besitter kompetanse på behandling av farlig avfall. Vi vurderer kompetanse som en svært vesentlig del av driften av et behandlingsanlegg og ser ikke at dette punktet er mer belyst nå enn det var i utredningen. Likevel må det legges til grunn at Lervik Miljø vil kunne knytte til seg nødvendig kompetanse. Hvilke avfallstyper skal et fremtidig deponi kunne ta imot? Som før nevnt regner Lervik Miljø med å kunne ta imot omtrent de samme avfallstypene som i dag mottas på Langøya. De vil også ta imot NORM-avfall fra olje- og gassindustrien, samt alunskifer. Lervik Miljø presenterer en liste med aktuelle avfallstyper. Vurdering: Det synes som en del av avfallstypene som presenteres enten ikke er farlig avfall, eller er av en slik karakter at det bør legges på et deponi for ordinært avfall: ikke gjenvinnbart glass, asbest, annet ikke-reaktivt uorganisk ordinært avfall og bunnaske. Per i dag anser vi det også som mer ønskelig å deponere alunskifer i ordinære deponier med særlig tillatelse, i stedet for å bruke kapasiteten til deponi for farlig avfall. Deponering av NORM-avfall fra olje- og gassindustrien kan måtte kreve særlig forbehandling av avfallet og tiltak for å sikre arbeidsmiljø i fjellhallene. Situasjonen blir en annen hvis tiltakshaver definerer deponiet som deponi for ordinært avfall med tillatelse til å deponere stabilisert farlig avfall. Hvordan vil relevante prosesser som avgassing, avvanning og komprimering av det farlig avfallet utføres? Det planlegges et behandlingsanlegg inne i fjellhallene, med mekanisk utlufting, samt et bufferlager for deponimasser som trenger "prosessering, utluftning og behandling". Vurdering: Det er ikke beskrevet hvordan behandling, avgassing, avvanning og komprimering skal foregå. Innendørs behandlingsanlegg krever nøye kontroll med dannelse av hydrogengass. Det må forutsettes at Lervik Miljø i rimelig tid lanserer en konkret behandlingsmetode som er tilpasset avfallet de i realiteten vil motta. I dag utgjør syre en omfattende del av det farlige avfallet som genereres i Norge og som deponeres på Langøya. Hvilke planer foreligger for å motta slik syre, og hvordan er denne fraksjonen tenkt stabilisert? Stabilisering av syre oppgis å gjøre som i dag. Lervik Miljø mener Kronos Titan må jobbe med å konsentrere syra. 9

10 Vurdering: På Langøya i dag lages en slurry av syra. Dette er ikke en egnet metode når avfallet skal deponeres i en fjellhall, jf. NOAHs forsøk i Dalen gruver. Det er for øvrig svært usikkert om et anlegg i Lervika vil motta avfallssyre fra Kronos Titan. Flygeaske er også en omfattende del av det farlige avfallet som deponeres på Langøya i dag. Hvilke planer er gjort for mottak av flygeaske og hvordan er denne fraksjonen tenkt stabilisert? Tiltakshaver vil bruke en metode som er utviklet av ScanWatt for å stabilisere flygeaske. Vasket flygeaske blandes med slagg fra smelteverket i Kvinesdal, slik at det dannes et miljøvennlig glass. Dette vil ifølge Lervik Miljø være et inert produkt som kan brukes som erstatning for grus og pukk og som tilfredsstiller krav til deponering på deponi for inert avfall. Vurdering: Det er positivt at det gjøres forsøk på alternativ stabilisering og nyttig bruk av flygeaske. Om dette produktet kan brukes som erstatning for grus og pukk må vurderes nærmere og vi tar ikke her stilling til om dette er en akseptabel disponering. Det sies ikke noe om potensielt omfang ved bruk av denne prosessen, men utvikleren i ScanWatt peker på at det kan blandes inn omtrent 27 % flygeaske i slagget og at det produseres ca tonn slagg i året ved Eramet. Det er i så tilfelle potensial for å behandle halvparten av innenlands flygeaske med bruk av denne metoden i Lervika. Dersom Lervik Miljø skal motta flygeaske fra hele landet (ca tonn), og eventuelt fra andre nordiske land, må de i tillegg bruke en annen stabiliseringsmetode. Det er uklart om tiltakshaver har tenkt å deponere det inerte slagget i fjellhallene, men vi forutsetter at fjellhallene vil bli definert som deponi for farlig avfall og at det derfor ikke kan deponeres ordinært avfall i deponiet (i henhold til avfallsforskriften 9-6). Er det gjort testforsøk med prosessene som er tenkt tatt i bruk? Det vises til forsøk utført av ScanWatt. Analysene viser ifølge Lervik Miljø at sluttproduktet tilfredsstiller krav til inert deponi. Vurdering: Kontakt med ScanWatt bekrefter at forsøk er gjennomført i Elkems testlaboratorium med slagg fra Eramet. Dette er foreløpig ikke gjennomført i stor skala. Hvordan er det farlige avfallet tenkt transportert til anlegget? Avfallet vil transporteres med bil og båt. Det er stor kapasitet i havna. Seilingstiden er mindre enn ett døgn fra det sentrale Østlandsområdet og Stavanger. Med bil er det 2-3 km fra E39. Vurdering: Adkomsten til Lervika er svært god sjøveien. Transporten på vei er ikke vurdert nærmere. Vurderer tiltakshaver mulige tiltak for å redusere mengden avfall som til slutt går inn i deponiet, som f.eks. muligheten til å trekke ut og gjenvinne metaller? Lervika Miljø planlegger å utnytte deler av flygeasken til å produsere inert konstruksjonsmateriale ved hjelp av flytende slagg fra Eramet. De viser også til at det mulig å ta ut jern og metaller fra enkelte forurensede masser og konstruksjoner. Vurdering: Markedsgrunnlaget for glassmateriale er ikke beskrevet, men dersom de lykkes med bruk av teknologien vil det uansett medføre at i størrelsesorden tonn flygeaske kan styres vekk fra 10

11 fjellhallene årlig. Vi kjenner ikke potensialet for uttak av metaller. Her snakkes det om uttak av metallobjekter og ikke ekstraksjon av metall fra salter. Hilsen Miljødirektoratet Dette dokumentet er elektronisk godkjent Pål Spillum seksjonsleder Jon Fonnlid Larsen seniorrådgiver Tenk miljø - velg digital postkasse fra e-boks eller Digipost på 11